diff --git a/nor2tei.py b/nor2tei.py
index 5c67bdc..2a28da5 100644
--- a/nor2tei.py
+++ b/nor2tei.py
@@ -48,7 +48,7 @@
     uris = root.find(".//*{http://www.tei-c.org/ns/1.0}bibl/{http://www.tei-c.org/ns/1.0}pubPlace")
     authors = root.find(".//*{http://www.tei-c.org/ns/1.0}bibl/{http://www.tei-c.org/ns/1.0}author")
     dates = root.find(".//*{http://www.tei-c.org/ns/1.0}bibl/{http://www.tei-c.org/ns/1.0}date")
-    texts = root.findall(".//*{http://www.tei-c.org/ns/1.0}body/{http://www.tei-c.org/ns/1.0}div") 
+    texts = root.findall(".//*{http://www.tei-c.org/ns/1.0}body/{http://www.tei-c.org/ns/1.0}div")
     domains = root.find(".//*[@type]")
 
     # Count text elements 
@@ -58,6 +58,7 @@
             for div in body:
                 number_of_texts+=1
 
+    number_of_texts = len(texts)
     # Remove all elements from root
     for elem in root.findall("*"):
         root.remove(elem)
diff --git a/output/corpus.p5.xml b/output/corpus.p5.xml
index b7aa568..7e214a6 100644
--- a/output/corpus.p5.xml
+++ b/output/corpus.p5.xml
@@ -5368,7 +5368,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/010.00000</textSigle>
             <title>Motor (nr. 3, 2005)</title>
-            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -5401,7 +5401,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/010.00001</textSigle>
             <title>Motor (nr. 3, 2005)</title>
-            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -5437,7 +5437,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/010.00002</textSigle>
             <title>Motor (nr. 3, 2005)</title>
-            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -5473,7 +5473,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/010.00003</textSigle>
             <title>Motor (nr. 3, 2005)</title>
-            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -5508,7 +5508,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/010.00004</textSigle>
             <title>Motor (nr. 3, 2005)</title>
-            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -5543,7 +5543,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/010.00005</textSigle>
             <title>Motor (nr. 3, 2005)</title>
-            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -5576,7 +5576,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/010.00006</textSigle>
             <title>Motor (nr. 3, 2005)</title>
-            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -5611,7 +5611,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/010.00007</textSigle>
             <title>Motor (nr. 3, 2005)</title>
-            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -5646,7 +5646,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/010.00008</textSigle>
             <title>Motor (nr. 3, 2005)</title>
-            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -5679,7 +5679,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/010.00009</textSigle>
             <title>Motor (nr. 3, 2005)</title>
-            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -5714,7 +5714,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/010.00010</textSigle>
             <title>Motor (nr. 3, 2005)</title>
-            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -5746,7 +5746,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/010.00011</textSigle>
             <title>Motor (nr. 3, 2005)</title>
-            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -5777,7 +5777,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/010.00012</textSigle>
             <title>Motor (nr. 3, 2005)</title>
-            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -5820,7 +5820,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/010.00013</textSigle>
             <title>Motor (nr. 3, 2005)</title>
-            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -5866,7 +5866,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/010.00014</textSigle>
             <title>Motor (nr. 3, 2005)</title>
-            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -5901,7 +5901,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/010.00015</textSigle>
             <title>Motor (nr. 3, 2005)</title>
-            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -5953,7 +5953,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/010.00016</textSigle>
             <title>Motor (nr. 3, 2005)</title>
-            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -5990,7 +5990,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/010.00017</textSigle>
             <title>Motor (nr. 3, 2005)</title>
-            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -6027,7 +6027,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/010.00018</textSigle>
             <title>Motor (nr. 3, 2005)</title>
-            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -6060,7 +6060,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/010.00019</textSigle>
             <title>Motor (nr. 3, 2005)</title>
-            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -6097,7 +6097,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/010.00020</textSigle>
             <title>Motor (nr. 3, 2005)</title>
-            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -6133,7 +6133,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/010.00021</textSigle>
             <title>Motor (nr. 3, 2005)</title>
-            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -6174,7 +6174,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/010.00022</textSigle>
             <title>Motor (nr. 3, 2005)</title>
-            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -6209,7 +6209,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/010.00023</textSigle>
             <title>Motor (nr. 3, 2005)</title>
-            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -6243,7 +6243,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/010.00024</textSigle>
             <title>Motor (nr. 3, 2005)</title>
-            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -6282,7 +6282,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/011.00000</textSigle>
             <title>Frisk med lavkarbo</title>
-            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -6410,7 +6410,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/011.00001</textSigle>
             <title>Frisk med lavkarbo</title>
-            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -6502,9 +6502,812 @@
       <teiHeader>
         <fileDesc>
           <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/012.00000</textSigle>
+            <title>Instruksjon: Trening innendørs TID FOR HUSARBEID</title>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Elgborn, Johan</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Instruksjon: Trening innendørs
+                            TID FOR HUSARBEID</head>
+          <p>Når solen sliter med å komme over horisonten og temperaturen har lagt seg i vinterdvale, er det på tide å skrape rusten av høstsvingen. Sesongen er langt unna, men det er mye jobb som kan gjøres innendørs. PGA-pro Johan Elgborn gir deg noen nyttige tips, slik at du stiller best mulig forberedt når gresset grønnes på nytt.</p>
+          <note>Av Johan Elgborn og Henning Jensen (tekst og foto)</note>
+          <p>Det eneste du trenger for vintertrening er en kraftig matte, et nett eller presenning og et rom med litt høyde under taket. Vinteren kan brukes til å finslipe den grunnleggende teknikken. Det er ikke så viktig hvordan ballen flyr eller om ballen går i hullet. Teknikk, tempo og rytme bør være hovedfokus. Men terp aldri teknikk mer enn 30 minutter per økt. Det er lett å falle tilbake til gamle uvaner.</p>
+          <p>Innendørstrening er en fin måte å holde muskulaturen i trim på. Da blir ikke sjokket så stort for vinterstøle muskler når du kommer utendørs igjen.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/012.00001</textSigle>
+            <title>Instruksjon: Trening innendørs TID FOR HUSARBEID</title>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Elgborn, Johan</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>1: Oppvarming</head>
+          <p>Det er ekstra viktig å varme og strekke litt på musklene før du begynner å svinge. I kulda er vi spesielt utsatt for strekk- og belastningsskader.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/012.00002</textSigle>
+            <title>Instruksjon: Trening innendørs TID FOR HUSARBEID</title>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Elgborn, Johan</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>2: Grepet</head>
+          <p>Sjekk at grepet er korrekt. Hold kølla foran deg med bladet i linje langs siktekølla på gulvet (2A).</p>
+          <p>Adresser ballen med køllehodet i vinkel mot målet. Nå skal grepet være korrekt i venstre hånd (2B og 2C).</p>
+          <p>Legg grepet i høyre hånds fingertupper og la livslinjen i høyre hånd dekke venstre hånds tommel (2D).</p>
+          <p>Nå er grepet på plass (2E).</p>
+          <p>Denne sjekken kan ikke gjøres for ofte. Til slutt sitter grepet automatisk.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/012.00003</textSigle>
+            <title>Instruksjon: Trening innendørs TID FOR HUSARBEID</title>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Elgborn, Johan</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>3: Oppstilling og ballplassering</head>
+          <p>Legg ned to køller i kryss. Du skal stå med føttene i linje med den ene kølla. Den andre markerer hvor i oppstillingen du plasserer ballen. Dette hjelper deg også å sjekke om køllehodet er i riktig vinkel mot målet.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/012.00004</textSigle>
+            <title>Instruksjon: Trening innendørs TID FOR HUSARBEID</title>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Elgborn, Johan</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>4: Bredde mellom føttene</head>
+          <p>Gi deg selv en referanse. En dag du kjenner at svingen fungerer skal du ta en av køllene i bagen og merke bredden mellom føttene. Noter resultatet. Husk å bruke den samme kølla hver gang du måler. Finn en optimal oppstilling for deg.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/012.00005</textSigle>
+            <title>Instruksjon: Trening innendørs TID FOR HUSARBEID</title>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Elgborn, Johan</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>5: Nyttige hjelpemidler</head>
+          <p>Lille speil på veggen der - kan du filme denne mannen her? Et speil kan være til stor hjelp for å sjekke posisjoner. Video er et godt hjelpemiddel for å sjekke bevegelser.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/012.00006</textSigle>
+            <title>Instruksjon: Trening innendørs TID FOR HUSARBEID</title>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Elgborn, Johan</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>6: Putting</head>
+          <p>Et jevnt underlag, to køller, en putter og en ball er alt du behøver for å trene putting. Legg ned to køller på gulvet med et mellomrom som er litt større enn bredden til putterhodet. Køllene fungerer som en referanse på siktet for føtter og køllehodet. I tillegg får du en rask tilbakemelding på om pendelen er på sporet.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/012.00007</textSigle>
+            <title>Instruksjon: Trening innendørs TID FOR HUSARBEID</title>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Elgborn, Johan</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>7: Bruk alle våpen</head>
+          <p>Til slutt vil jeg si at det er viktig å svinge litt med alle køllene i bagen. Det er viktig at du får det grunnleggende på plass og tenker rytme og tempo. Tren mest med de mellomlange jernene, men bruk også litt tid med driver og wedge.</p>
+          <p>Lykke til og god vinter!</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/012.00008</textSigle>
+            <title>Instruksjon: Trening innendørs TID FOR HUSARBEID</title>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Elgborn, Johan</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Instruksjon: Tenk riktig
+                            BRUK HODET, SPAR SLAG</head>
+          <note>Av Johan Elgborn og Henning Jensen (tekst og foto). Produsert i samarbeid med Bonalba Golf (Alicante), flyselskapet Sterling og turoperatøren spanskan.com</note>
+          <p>Det er svært enkelt å spare fem slag på en golfrunde. Du behøver ikke bruke mange, svette timer på en drivingrange eller lese på deg hodepine på en puttinggreen. PGA-pro Johan Elgborn viser deg fem enkle måter å spare slag på - bare ved å tenke riktig.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/012.00009</textSigle>
+            <title>Instruksjon: Trening innendørs TID FOR HUSARBEID</title>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Elgborn, Johan</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Slag 1: Skaff deg en rutine</head>
+          <p>En ting har alle dyktige spillere felles: De har en rutine. Den varierer i tid og utforming, men alle har sitt ritual før de utfører et slag. Rutiner behøver ikke å være lange og kompliserte. Det viktigste er at du har en. Rutiner rensker hodet for unødvendige tanker og gjør det enklere å utføre oppgaven. Det blir enklere å få ballen dit du ønsker, når forberedelsene er gode.</p>
+          <p>Jeg gjør følgende før jeg svinger; jeg tar en prøvesving med fokus på tempo og mål. Deretter går jeg bak ballen og sikter, finner et punkt mellom ballen og der jeg ønsker at ballen skal lande og retter inn køllehodet etter dette. Deretter stiller jeg inn føttene etter køllehodet, ser på målet en siste gang og slår ballen. Enkelt og ukomplisert. Jeg har også tilsvarende rutiner for bunkerslag, chipping og putting.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/012.00010</textSigle>
+            <title>Instruksjon: Trening innendørs TID FOR HUSARBEID</title>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Elgborn, Johan</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Slag 2: Hvis i tvil, ta en kølle ekstra</head>
+          <p>Det er veldig sjelden jeg ser amatører slå ballen for langt. Dette har en enkel forklaring. Vi står over ballen og tror hver gang at vi skal slå det perfekte slaget. Selv de beste spillerne i verden er fornøyd med ett 100 prosent vellykket slag i løpet av en runde. Jeg anbefaler alle å ta en ekstra kølle hvis de er i tvil og svinge litt roligere. Både retning og lengde blir bedre på denne måten.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/012.00011</textSigle>
+            <title>Instruksjon: Trening innendørs TID FOR HUSARBEID</title>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Elgborn, Johan</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Slag 3: Velg riktig putter</head>
+          <p>Jeg har flere ganger påpekt viktigheten av å ha en god putter. Det er rart å se spillere som bruker mange tusenlapper på en driver, mens putteren er av enkleste type og helt tilfeldig valgt. Merkelig med tanke på at det er den kølla du bruker oftest i løpet av en runde. Det kan være smart å få hjelp av en pro til valget. Proen vil se hvordan du står og hjelpe deg å finne en putter med riktig lengde og lie (liggevinkel).</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/012.00012</textSigle>
+            <title>Instruksjon: Trening innendørs TID FOR HUSARBEID</title>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Elgborn, Johan</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Slag 4: Velg riktig våpen</head>
+          <p>Det er viktig å velge riktig kølle til utslaget. De aller fleste spillere vil spare mange slag på å ligge i fairway etter utslaget. Det er dessverre en regel, snarere enn et unntak, at jeg ser amatører velge driver på alle par-4- og par-5-hull.</p>
+          <p>Her er et godt eksempel: Dette hullet på Bonalba er 498 meter fra min tee. Det går oppover hele veien og det er trøbbel både på høyre og venstre side. Med det perfekte slaget kan jeg kanskje nå greenen på to, men risikoen er altfor høy. Jeg velger en spoon eller et langt jern avhengig av vær og vind, slår meg opp til en wedgeavstand på andreslaget og satser på en birdie. I verste fall går jeg av hullet med et par og det har aldri ødelagt et scorekort.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/012.00013</textSigle>
+            <title>Instruksjon: Trening innendørs TID FOR HUSARBEID</title>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Elgborn, Johan</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Slag 5: Vær realistisk</head>
+          <p>Denne greenen blinker rødt på høyre side og har en innbydende grønn farge på venstre side. Sikt aldri på flagget på et par-3-hull hvis det er trøbbel i nærheten. På dette hullet skal det ikke mye til før ballen ligger plugget i bunker eller er ute i den tykke roughen. Sikt litt til venstre for bunkeren og bruk to putter for et enkelt par.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/012.00014</textSigle>
+            <title>Instruksjon: Trening innendørs TID FOR HUSARBEID</title>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Elgborn, Johan</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Instruksjon: Spillestrategi
+                            SPILL TRE HULL MED MEG</head>
+          <p>De fleste golfere har stor nytte av en spillestrategi. En spilleplan eller en visuell idé om hvordan man ønsker å spille banen. Det er mange slag å spare på å spille litt smart. Planlegg hullet fra greenen og bakover, bruk driver med måte og få større glede av spillet.</p>
+          <p>Vi tok turen til Club de Golf Bonalba i Alicante, hvor vår førstedame på Europa-touren, Vibeke Stensrud, viste hvordan hun tenker og planlegger sitt spill.</p>
+          <note>Av Vibeke Stensrud og Henning Jensen (tekst og foto)</note>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/012.00015</textSigle>
+            <title>Instruksjon: Trening innendørs TID FOR HUSARBEID</title>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Elgborn, Johan</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>HULL 3; 325 METER PAR-4.
+                            Utslaget:</head>
+          <p>- Det er ikke så mye hokus pokus med dette hullet. Det er relativt kort og bunkerne på høyre side av fairwayen er egentlig ikke i spill. Det jeg tenker på når jeg står på tee er hvilken kølle jeg vil slå mitt neste slag med avhengig av hvor flagget er plassert på greenen, og velger våpen ut fra det.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/012.00016</textSigle>
+            <title>Instruksjon: Trening innendørs TID FOR HUSARBEID</title>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Elgborn, Johan</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>NOEN ORD TIL SLUTT:</head>
+          <p>- Generelt vil jeg si at spillere på alle nivåer har mye igjen for å tenke spillestrategi. Tenk fra greenen og bakover. Jeg ser altfor ofte amatører som drar driveren ut av bagen på alle par-4 og par-5-hull - uten å tenke på sitt neste slag. Prøv å planlegge slagene neste gang du spiller. Tenk litt mer konservativt og jeg er sikker på at scoren vil bli bedre.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/012.00017</textSigle>
+            <title>Instruksjon: Trening innendørs TID FOR HUSARBEID</title>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Elgborn, Johan</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Instruksjon: Morsommere trening
+                            DRILLMESTEREN</head>
+          <p>- Jeg hører ofte at golfere synes det er kjedelig å trene. De vil helst ut på banen så fort som mulig. Det er klart det er mest "kul" på banen, men det er ingen grunn til at range-trening skal være kjedelig. På de neste sidene viser jeg noen nyttige øvelser som er både morsomme og lærerike.</p>
+          <note>Av Johan Elgborn og Henning Jensen (tekst og foto)</note>
+          <p>Alle gode spillere jobber kontinuerlig med svingen. Til tider kan dette være svært tidkrevende og veldig frustrerende. Verdens beste golfspiller, Tiger Woods, har på en levende måte fortalt om sitt "helvetesår" med treneren Butch Harmon. Tiger var for ustabil og måtte jobbe på vendingen og starten av nedsvingen. Tiger jobbet med dette i time etter time et helt år. Det kokte under topplokket og armer og skuldre verket som hos en gammel tømmerhogger. Tiger var mektig irritert på Butch, men resultatene taler for seg.</p>
+          <p>- Øvelsene, eller driller som vi gjerne kaller det på golfspråket, er noe alle kan ha nytte av, men det er viktig at øvelsen har riktig adresse. Drillene er for behandling av de vanligste sykdomstegn jeg ser i svingen hos amatører. Og husk at du aldri skal jobbe med ren teknikk mer enn 30 minutter om gangen.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/012.00018</textSigle>
+            <title>Instruksjon: Trening innendørs TID FOR HUSARBEID</title>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Elgborn, Johan</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Drill 1: Sikte og ballplassering. </head>
+          <p>Legg ned en kølle mot målet. Parallelt med denne legger du en kølle som du kan stille føttene etter. Den siste køllen legger du slik som vist på bildene. Denne viser deg ballens plassering i oppstillingen. Ballen er plassert på innsiden av venstre fot med driveren og midt mellom føttene med wedgene. Det er vanskelig å slå ballen bra uten at det fundamentale er på plass.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/012.00019</textSigle>
+            <title>Instruksjon: Trening innendørs TID FOR HUSARBEID</title>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Elgborn, Johan</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Drill 2: Greptrykk.</head>
+          <p>Plasser en pegg slik som vist på bildet. Peggen skal sitte fast gjennom hele svingen, men ikke tvinges. Grepet skal være avslappet og bestemt. Tenk deg at du holder en fuktig klut som er rullet sammen. Det skal ikke dryppe av kluten når du tar grepet. Den viktigste grunnen til at golfere slår kort, er at de holder for hardt i køllen og spenningen forplanter seg til skuldrene.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/012.00020</textSigle>
+            <title>Instruksjon: Trening innendørs TID FOR HUSARBEID</title>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Elgborn, Johan</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Drill 3: Rolig og riktig start.</head>
+          <p>Plasser en ballkurv litt utenfor høyre fot som på bildet. Start svingen rolig og pass på at køllen går klar av ballkurven. En av de vanligste feil jeg ser hos golfere er at starten på svingen går for mye på innsiden. Dette fører ofte til en slice fordi du kommer over toppen på veien ned.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/012.00021</textSigle>
+            <title>Instruksjon: Trening innendørs TID FOR HUSARBEID</title>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Elgborn, Johan</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Drill 4: Køllehodet utenfor hendene. </head>
+          <p>Sett en paraply, et skaft eller en pinne omtrent en meter til høyre for høyre fot som vist på bildet. Dette er en videreføring av øvelse 3. Her får du en rask tilbakemelding på om køllen er for mye på innsiden. Dette er den beste medisinen mot slice.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/012.00022</textSigle>
+            <title>Instruksjon: Trening innendørs TID FOR HUSARBEID</title>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Elgborn, Johan</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Drill 5: Kompakt baksving. </head>
+          <p>Plasser et headcover under venstre arm. Kjenn at coveret sitter fast under hele baksvingen. Dette sikrer at armer og skuldre jobber sammen. Når du har fullført svingen vil headcoveret falle. Denne øvelsen vil hjelpe de som bruker armene for mye, som ofte fører til ustabilitet.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/012.00023</textSigle>
+            <title>Instruksjon: Trening innendørs TID FOR HUSARBEID</title>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Elgborn, Johan</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Drill 6: Stabil base. </head>
+          <p>Plasser en ballkurv eller en badeball mellom knærne. Ballkurven hindrer benene i å bli for aktive eller kollapse i baksvingen. Det meste av kraften i svingen blir borte hvis benene jobber for mye. Tenk deg et propellfly med en strikkmotor. Du spenner opp og slipper løs. Øvelsen øker både køllehastighet og stabilitet. Kurven skal falle i gjennomsvingen.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/012.00024</textSigle>
+            <title>Instruksjon: Trening innendørs TID FOR HUSARBEID</title>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Elgborn, Johan</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Drill 7: Lengdekontroll.</head>
+          <p>Et headcover under høyre arm sikrer at de store musklene i kroppen jobber riktig og at armene ikke lever sitt eget liv. Dette er en øvelse jeg bruker mye for lengdekontroll med wedgene. Når venstre arm er parallell med bakken skal køllen peke rett opp. En fin øvelse for å få med venstre skulder i starten av svingen.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/012.00025</textSigle>
+            <title>Instruksjon: Trening innendørs TID FOR HUSARBEID</title>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Elgborn, Johan</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Drill 8: Vektoverføring. </head>
+          <p>Plasser en paraply, et skaft eller en pinne inntil utsiden av høyre fot. Veldig mange amatører sklir sidelengs med hoftene både i baksving og gjennomsving. Dette gir en dårlig vektoverføring og ofte korte og ustabile slag. Målet er at hoften ikke skal røre paraplyen i baksvingen. Du kan også sette paraplyen på samme sted utenfor venstre fot. Målet er også her at du ikke skal skli inn i paraplyen med venstre hofte, men rotere på innsiden. </p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
             <textSigle>NOR/013.00000</textSigle>
             <title>Skikk og bruk</title>
-            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -6538,7 +7341,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/013.00001</textSigle>
             <title>Skikk og bruk</title>
-            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -6574,7 +7377,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/013.00002</textSigle>
             <title>Skikk og bruk</title>
-            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -6604,7 +7407,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/013.00003</textSigle>
             <title>Skikk og bruk</title>
-            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -6636,7 +7439,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/013.00004</textSigle>
             <title>Skikk og bruk</title>
-            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -6666,7 +7469,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/013.00005</textSigle>
             <title>Skikk og bruk</title>
-            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -6697,7 +7500,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/013.00006</textSigle>
             <title>Skikk og bruk</title>
-            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -6727,7 +7530,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/013.00007</textSigle>
             <title>Skikk og bruk</title>
-            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -6757,9 +7560,910 @@
       <teiHeader>
         <fileDesc>
           <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/014.00000</textSigle>
+            <title>Hagen for alle (nr. 2, 2004)</title>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Så vakre klatreplanter</head>
+          <p>3 I februar, når dagene blir lengere, kan du så vingethunbergia, Thunbergia alata,</p>
+          <p>blodbeger, Rhodochiton atrosanguineum, klatrelilje, Gloriosa superba, asarina, Maurandia barclaiana, og den søte ipomoea, Ipomoea tricolor 'Pearly Gates' og 'Heavenly Blue'. De er alle sammen klatreplanter som tåler værelsestemperatur godt og kan stå i vinduet mens vi venter på forsommervarmen. Da kan de plantes ut på friland eller settes i potter. Så i såjord og sett pottene varmt og lyst. Sett en 2/3-dels plastflaske over såpotten, som et fuktighetsbevarende minidrivhus.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/014.00001</textSigle>
+            <title>Hagen for alle (nr. 2, 2004)</title>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Poding på en godværsdag</head>
+          <p>3 Dersom ikke været er for kaldt, kan man begynne å pode allerede i slutten av februar. Pass på at det foregår på en godværsdag. Ved vinter- og tidlig vårpoding bruker man f.eks. kopulasjon- eller flispodingsmetoden. Barkpoding gjøres først i april-mai, når sevjen stiger i trærne og barken lett lar seg løsne. Du kan lese mer om vinter- og tidlig vårpoding i Håndboken</p>
+          <gap extent="list" />
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/014.00002</textSigle>
+            <title>Hagen for alle (nr. 2, 2004)</title>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Beskjær store trær mens tælen ligger</head>
+          <p>Har du store trær på tomten, f.eks. furu, lønn, bjørk og eik, som skal felles eller det er noen tunge greiner som trenger å sages ned, så er februar-mars en passe tid å gjøre dette. Jorden er fosset og hard, hagestier, gressplen og blomsterbed tar ikke så lett skade. Store løvtrær, som skal felles, har ikke noe tungt bladverk, noe som gjør at greinene er lettere å handskes med. I og med at hagens planter er i dvale passer vinteren perfekt for tunge, tøffe oppgaver som f.eks. trefelling.</p>
+          <p>Tenk deg likevel godt om før du feller et tre. Trær gir både støy- og innsynsvern. Store trær gir også karakter og frodighet i et villaområde. Det finnes fullt av små insekter i trærne som blir mat for fuglene. Fugler og ekorn bygger sine reder i trærne. Gjennom vinteren gir spesielt bartrær, som furu og gran, beskyttelse og mat til våre stamfugler.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/014.00003</textSigle>
+            <title>Hagen for alle (nr. 2, 2004)</title>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Sag av greinen riktig</head>
+          <p>I overgangen mellom stamme og grein sitter greinkragen, et oppsvulmet område rundt greinen. Greinkragen er mer eller mindre fremtredende avhengig av treets art.</p>
+          <p>Greinkragen inneholder garvestoffer og terpentiner som beskytter mot mikroorganismer som bakterier og råtesopper. Disse kan lett trenge inn i treet dersom greinkragen fjernes med greinen.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/014.00004</textSigle>
+            <title>Hagen for alle (nr. 2, 2004)</title>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Frittvoksende eller beskåret tre.</head>
+          <p>Istedenfor å fjerne et stort, vakkert tre, kan det kanskje holde å beskjære treet gjennom å tynne ut greinene, formklippe eller å løfte trekronen. Trær reagerer forskjellig på beskjæring - spør alltid en spesialist til råds når det gjelder akkurat det treet du vil beskjære.</p>
+          <p>Her følger en skjematisk bildeserie som viser noen måter å beskjære er stort tre.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/014.00005</textSigle>
+            <title>Hagen for alle (nr. 2, 2004)</title>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Lett og spennende å pode</head>
+          <p>Å pode høres ut som noe som bør gjøres av profesjonelle, utdannede gartnere, men faktum er at dersom man bare begynner, blir man lett bitt. Det er faktisk ikke vanskelig å lykkes i det hele tatt - bare man bruker god tid, bruker riktig og ren redskap og, fremfor alt, er riktig nøye. Begynn helst å eksperimentere med poding i liten skala, vent og se hvordan resultatet blir.</p>
+          <p>Det er best å starte med eple og pære. Eple podes på eple, og pære podes på pære. Vitsen med poding er at du for eksempel kan pode inn flere ulike sorter eple på et og samme tre. På denne måten kan du, på samme tre, ha sommer- og vinterfrukt, samt bord- og husholdningsfrukt. Etter min erfaring er det like lett å pode eple som pære. Kirsebær og plommer kan være vanskeligere å lykkes med, men flis- eller barkpoding pleier å gi et godt resultat på disse trærne.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/014.00006</textSigle>
+            <title>Hagen for alle (nr. 2, 2004)</title>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Planlegg for tidlig poding</head>
+          <p>Man kan flispode eller kopulere allerede på seinvinteren, fra slutten av februar og utover. Utfør alltid podingen på en godværsdag. For hobbypoderen er barkpoding det som er lettest å få til og lettest å lykkes med. Barkpodingen gjør man først når sevjen stiger i trærne, fra april og gjennom mai måned. Vi kommer tilbake til barkpodingen i håndboken i april. For den som er interessert i å lære seg flere måter å pode på, beskriver vi her flispoding og kopulasjon.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/014.00007</textSigle>
+            <title>Hagen for alle (nr. 2, 2004)</title>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Forberedelser og såing</head>
+          <p>Kjøp et minidrivhus i plast (koster en femtilapp), eventuelt også tilhørende potter, med det er ikke nødvendig. Kjøp samtidig sandblandet så- eller kaktusjord til såingen, ikke kompostjord. Det er bedre å ofre noen kroner på en god start og kjøpe jord.</p>
+          <p>Skal du dyrke ulike sorter, merker du såkassen med en bokstav og så med nummer på siden som motsvarer såradene. Dette hjelper til å holde orden på sortene.</p>
+          <p>Fukt jorden i god tid før du sår, slik at den er fuktig, men ikke våt. Fyll såkassen eller plastpottene og jevn til jordoverflaten.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/014.00008</textSigle>
+            <title>Hagen for alle (nr. 2, 2004)</title>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Gi småplantene ekstra lys</head>
+          <p>Småplanter krever masse lys, f.eks. lysstoffrør, for å ikke vokse for fort og bli lange ranglete. Passelig avstand mellom lysrør og såkassen er 3-5 cm. Dette bør være klart tre dager etter såingen. Koble lyset til en timer som gir 13-15 timers belysning i døgnet. Det er viktig at belysningen følger samme tidsmønster hver dag.</p>
+          <p>Når plantene når taket på såkassen, tas lokket av. Behold avstanden mellom lyskilden og planter. Nå er det en fordel om temperaturen kan reduseres til omtrent 16-18 grader om natter og ca 20 på dagen.</p>
+          <p>Selv har jeg 10 korte plantelysrør på 18 W som sitter i en treramme på 65x130 cm. Den henger i justerbare lenker over et bord.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/014.00009</textSigle>
+            <title>Hagen for alle (nr. 2, 2004)</title>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Omplanting og utplanting</head>
+          <p>Når plantene er 5-8 cm høye, plantes de om i egne potter, f.eks. firkantede på 8x8 cm. Nå bruker du ikke såjord, men en mer næringsrik jord. Apropos jord - kjøp ikke billig jord, dvs 5-6 sekker for en hundrelapp, det kan bli helt feil. Sats heller på kvalitet, de kjente produsentene. De koster litt mer, ca 100 kr for 2-3 sekker.</p>
+          <p>Øk gjerne temperaturforskjellen mellom dag og natt. 12-14 grader om natten og 18-20 grader om dagen.</p>
+          <p>Gi absolutt ikke gjødsel før plantene har kommet ut på sin egentlige vokseplass, næringen som er i jorden holder mer enn godt nok, og vann ikke så de står våte.</p>
+          <p>Har du et rom hvor dagslyset er godt er det en fordel. Det kan være i et oppvarmet veksthus, i et uterom, eller på en glassveranda. Sett gjerne plantene i grunne kasser som er lette å håndtere, men ikke så tett at plantene stjeler lyset fra hverandre.</p>
+          <p>For å få fine, lubne planter skal du unngå for lite lys, for mye varme og for mye næring.</p>
+          <p>Ved utplanting, der planten skal vokse resten av sesongen, er det viktig at den plantes dypere enn den vokste i potten. Jeg setter halve planten under jord. Dette gir den første blomsterklasen på et lavere nivå og et større rotsystem.</p>
+          <p>Ved planting i potte skal du helst bruke kjøpt jord. Tilfør gjerne litt kalkstensmel, litt vedaske og utover i sesongen, en eller annen kaliumrik næringsoppløsning.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/014.00010</textSigle>
+            <title>Hagen for alle (nr. 2, 2004)</title>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Stell</head>
+          <p>Planter i veksthus har best av å vannes hver dag. Litt når det er skyet og mye når solen skinner og det er varmt. En plante bruker 2 liter på en fin dag.</p>
+          <p>En Hygromat - automatisk dryppvanning - hvor du også kan tilføre plantene næring, er bra.</p>
+          <p>Ved planting i potte er det viktig å vanne ofte slik at planten ikke mangler vann.</p>
+          <p>Fra midtsommer bør alle veksthus være litt åpne døgnet rundt for å redusere kondensen som ellers danner seg om natten, og for å minske risikoen for soppangrep.</p>
+          <p>Utsettes plantene for overoppheting (over 35 grader) vil bladene rulle seg sammen og dessuten kan soppangrepene lettere sette fart hos svekkede planter.</p>
+          <p>Blir vanningen ujevn, sprekker tynnskallete tomater, og ved mangel på kalsium (kalk) sammen med dårlig tilførsel av vann, blir det svarte flekker i enden av tomatene.</p>
+          <p>Glem ikke helle å ta "tyver" på alle planter unntatt busktomater. "ta tyver", noe du bør gjøre en gang i uken, betyr at du fjerner skudd i bladhjørnene.</p>
+          <p>Høyvokste tomater, som vokser i veksthus, skal bindes opp etter hvert. Bind hyssing rundt dem eller før planten rundt hyssingen.</p>
+          <p>Mange spør om man kan dyrke agurk sammen med tomater. Ja, det kan man. Men tomatene vil gjerne ha det litt kjøligere og tørrere, så for å ikke få spinnmiddangrep på agurkplantene, samt å gi dem litt mer fuktighet, er det bra å dusje agurkplantenes bladers underside med en liten trykksprøyte.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/014.00011</textSigle>
+            <title>Hagen for alle (nr. 2, 2004)</title>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Delt bambus</head>
+          <p>Det er lett å kløyve bambusen på lengden. En gammel, men skarp kniv hamres forsiktig ned langs midten av bambusen. En eventuell ujevn deling ser bare naturlig ut.</p>
+          <p>Delt, grov bambus, 8-10 cm, blir stolper, og delte eller hele, smaler kjepper, 1-2 cm, blir selve skjermens "fletting".</p>
+          <p>Halvert bambus gir smekrere skjermer, mens hel bambus er mer solid. Men det er lettere å få selve sammenbindingen fast med delt bambus. To runde staver i kryss ruller lett mot hverandre. Med delt bambus får skjermene en bakside som ikke er like fin som forsiden, så det er bare å velge.</p>
+          <p>En sprukket eller altfor skjevdelt bambusstav kan brukes som "bambusremser". Bløtlegg spillbambusen et par døgn så blir flisene bøyelige, og kan snurres og skrus fast som "flattjern" eller "spikerbånd", der det trengs, f.eks. for å feste skjermene i endepålene.</p>
+          <p>Knyt skikkelig</p>
+          <p>Legg bambusen på bakken og start med å knytte de ytre pinnene, "rammen", av skjermen eller porten, for å få det støtt før du knyter resten. Fyll så på med å knytte pinner inn mot midten.</p>
+          <p>Man kan også knytte provisoriske knuter først, og fjerne dem når de permanente knutene er ferdige.</p>
+          <p>En metode for å få det støtt under knyttingen er å stikke fast de loddrette pinnene i bakken mens man knytter fast de tverrgående.</p>
+          <p>Bruk linhyssing, tjæret tau, bast eller kokosgarn. Knyt skikklig hardt, og fukt gjerne hyssingen før du binder. Når tauet tørker krymper det, og trekker til enda hardere. Båtutstyrsforretninger selger tjæret tau.</p>
+          <p>Elegant er det hvis man lar ca en desimeter svarte dusker av taustumpene stå tilbake når man klipper av etter knyttingen.</p>
+          <p>Flyttbare skjermer</p>
+          <p>For å få stødighet i avskjermingene bør de festes mellom solide endestolper av furu, 33x33 mm, eller rundstaver, som seksjonene kan knyttes eller skrues fast i, eller kiles fast i stolpens spor (se neste side).</p>
+          <p>Stolpene bør impregneres. De kan også, for syns og for holdbarhetens skyld, brennes av under åpen ild, eller med en blåselampe, slik at overflaten forkulles. Brenn skikklig, slik at treet virkelig forkulles på overflaten. Børst bort den verste soten. </p>
+          <p>Lag skjermene i seksjoner, eksakt så brede at de kan festes mellom endepålene.</p>
+          <p>Er du riktig smart, plasserer du ut støttepåler parvis med "spor" (se skisse) med korrekt "skjermavstand" imellom, litt her og der i hagen, så kan du flytte skjermene etter behov og lyst. Som innsynsvern eller vindbeskyttelse, eller bare for gøy.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/014.00012</textSigle>
+            <title>Hagen for alle (nr. 2, 2004)</title>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Å sette i gang komposten</head>
+          <p>Komposteringen settes i gang ved at man legger et minst 5 cm tykt lag finklipte kvister i bunnen av kompostbeholderen. Luft kommer da til innunder avfallet når nedbrytingen kommer i gang.</p>
+          <p>På dette legges et lag fersk gressklipp, saftige urteaktige plantedeler, som er klippet i mindre biter, finklipte gulrot-, rabarbra- og/eller rødbeteblader eller annet passelig, saftspent og nitrogenrik plantemateriale.</p>
+          <p>Det tredje laget bør være stamkompost (se under) eller et lag helt vanlig moldrik hagejord som blandes opp med en halvdel husdyrgjødsel, helst hestegjødsel.</p>
+          <p>Dette er "startplaten". Deretter fylles komposten som vanlig. Vanlig husholdningsavfall og strø av finfordelt karbonrikt hageavfall eller kjøpt kompoststrø legges lagvis.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/014.00013</textSigle>
+            <title>Hagen for alle (nr. 2, 2004)</title>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Stell</head>
+          <p>- Det skal være riktig balanse mellom karbon- og nitrogenrikt avfall. Nitrogenrikt ferskt gressklipp og ferskt løv og grønne urteaktige, saftige blader blandes med karbonrikt materiale som gressklipp, flis eller vissent tørt løv som finfordeles med gressklipperen.</p>
+          <p>- Komposten skal være fuktig, men ikke våt. Våt nedfallsfrukt, vått nyfalt løv og vått gressklipp blandes opp med tørt flisestrø eller, med av gressklipperen, nedklippet vissent tørt løv. Det beste er om hagekomposten er åpen slik at regn og snø kan holde komposten fuktig.</p>
+          <p>- Finfordel kompostmaterialet slik at overflaten som mikroorganismene kan angripe blir større. Det gir mer effektiv nedbrytning. Store mengder vått materiale kan danne flak som gjør at luft ikke kommer ned i komposten. I stedet for å brytes ned til moldduftende jord råtner eller gjærer kompostmaterialet. Komposten vil komme til å av ammoniakk- eller svovelliknende gasser.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/015.00000</textSigle>
+            <title>Hus &amp; Bolig: Mal med musa</title>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Sodeland, Bjørn Runar</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Mal med musa </head>
+          <p>Et par lette trykk på musa er alt som skal til, og før du vet ordet av det skjer det. Fargen skifter til rød, og plutselig får alt en helt ny fremtoning. </p>
+          <p>Nå kan du pusse opp huset ditt uten å åpne så mye som et malingspann.</p>
+          <p>De store produsentene har satset alt på å gi deg mulighet til å slippe kreativiteten løs uten for mye søl. Rødt, blått, gult, eller grønt. Det spiller ingen rolle hvilken farge du liker eller drister deg til å prøve ut. Synes du resultatet blir litt grelt, har du full angrerett, og på få sekunder kan du finne dine opprinnelige farger tilbake.</p>
+          <p>Fra å være et enkelt medium for presentasjon av varer og tjenester, har internett nå blitt et verktøy til å innhente informasjon, og til å få både råd, hjelp og veiledning. Det har flere av malingprodusentene skjønt, og lagt inn en rekke nyttige og morsomme funksjoner på hjemmesidene sine.</p>
+          <p>Både Nordsjø, Jotun, Flügger og Dyrup tilbyr programmer der du kan prøve forskjellige fargesammensetninger på huset før du kommer til kjøpsstadiet. Hos Nordsjø velger du enkelt ut motiver fra et bildearkiv, og klikker på det som ligner mest på ditt eget hjem. Jotun har et program som fungerer etter samme prinsippet. Flügger har valgt å basere seg på tegninger av hus i ulike stilarter, mens Dyrup har tatt den helt ut, og gir deg mulighet til å laste opp et bilde av ditt eget hus, for så å fargelegge det etter eget ønske.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/015.00001</textSigle>
+            <title>Hus &amp; Bolig: Mal med musa</title>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Sodeland, Bjørn Runar</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Selve jobben</head>
+          <p>Etter å ha lekt en stund med farger og gått inn i psykologien bak de ulike produktene, er det på tide å sette i gang med selve jobben. Først må riktig maling velges, og de fleste produsentene har egne sider som hjelper deg å gjøre valget enklere.</p>
+          <p>Hos Nordsjø kan du beskrive hva du skal male i en egen produktvelger, som finner fram til riktig maling uten at du må lete gjennom en rekke produktnavn. Lurer du på hvor mye du trenger, har siden også en egen forbrukskalkulator, og har du behov for et malerkurs, finnes det både bilder og instruksjonsfilmer som går igjennom teknikker trinn for trinn. Skulle du fortsatt være i tvil, kan spørsmål stilles til en egen malingdoktor. Jotun tilbyr også en egen produktvelger, der du klikker deg inn på den seksjonen av huset du ønsker å male, og får tips om hva slags maling og grunning du bør bruke. På siden vil du også finne en liten beskrivelse av hvordan du skal male, og en egen seksjon der spesielle problemområder pekes ut. Liknende former for råd- og tipsseksjoner finnes også hos de andre produsentene.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/015.00002</textSigle>
+            <title>Hus &amp; Bolig: Mal med musa</title>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Sodeland, Bjørn Runar</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Pass på huset – mal i tide </head>
+          <p>Sol, regn, vind og luftforurensning. Malingen på huset ditt får hard medfart hvert eneste år, og skal du unngå store skader på veggen må du være påpasselig med vedlikeholdet.  Nå er våren her, og har du ikke gjort det allerede, er det på tide å ta seg en tur rundt huset og lage din egen private tilstandsrapport.</p>
+          <p>Huset bør inspiseres minst en gang i året, helst på våren eller sommeren. Det finnes nemlig ingen fasitsvar når det gjelder vedlikeholdsintervaller. Slitasjen på malingen kan være avhengig av hvor i landet du bor, og hvordan huset ligger i terrenget. Det er også slik at sør- og vestveggen av bygget vanligvis slites mer enn nord- og østveggen.</p>
+          <p>Grunnregelen er at veggen må utbedres når det er behov for det, og den eneste måten du kan finne ut om behovet er der er å ta en grundig sjekk. Er malingen matt eller falmet, kan det være på tide med et nytt strøk. Det er også viktig å sjekke veggen for synlige skader, som flassing, råte og deformerte bord. Finner du kvister som har falt ut, og sprekker i bordene, bør du også vurdere å gjøre noe. Endene på panelet, hjørner og skjøter bør tas nøye i ettersyn, og viser det seg at treverket suger vann, er det på høy tid med en inngående behandling. Sjekk også lekkasjer fra takrenner og andre nedløp, som kan forårsake store skader på veggen i fremtiden. </p>
+          <p>Er alt i orden er det bare å gå inn igjen, eller sette seg i hagen med en avis og beundre utsikten. Har fasaden behov for et malingstrøk, anbefales vanligvis en vask med et alge- og soppdrepende middel. Deretter må veggen klargjøres for ett nytt strøk ved å fjerne gammel og løs maling. Finn fram skrape og stålbørste og sett i gang. Har du skiftet ut deler av veggen, og har et ubehandlet panel som utgangspunkt, bør du ikke vente for lenge med å få på et grunningsstrøk. Både sol og fukt kan påvirke treverket, og gjøre det uegnet for maling. Har treverket fått en grå overflate, må det slipes, stålbørstet eller høytrykksspyles slik at det friske treet under kommer fram. Også her anbefales en soppvask før behandling. </p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/015.00003</textSigle>
+            <title>Hus &amp; Bolig: Mal med musa</title>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Sodeland, Bjørn Runar</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Valg av maling</head>
+          <p>I Norge i dag er 90 prosent av produktene som brukes ute oljebaserte, og Byggforsk har også tradisjonelt anbefalt denne typen maling. Olje- og alkydoljeprodukter skal ifølge forskningsinstituttet ha bedre inntrengningsevne enn vanntynnede produkter, og skal være sikrere på værslitt underlag og steder med mye slagregn.</p>
+          <p>De fleste vanntynnbare malinger er ifølge Byggforsk noe mykere enn oljeløslige, og sprekker derfor ikke opp ved aldring. De trenger heller ikke like godt inn i treverket, men er samtidig dampåpne, og skal ha bedre motstand mot klimapåkjenninger. Kvaliteten på de vannbaserte produktene er under stadig utvikling, og vanntynnbare alkydmalinger har allerede i dag like god inntrengningsevne som oljeløslige. Det er også, på grunn av endringer i lovverket, sannsynlig at vannløslige produkter vil ta over markedet i fremtiden.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/015.00004</textSigle>
+            <title>Hus &amp; Bolig: Mal med musa</title>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Sodeland, Bjørn Runar</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Unngå fuktige problemer: 10 gode råd når du bygger nytt bad </head>
+          <p>Når vi skal pusse opp badet er de fleste av oss mest opptatt av flisene vi skal ha på veggene, hvordan vaskeservanten skal se ut og hva slags armatur som tar seg best ut. Men vil vi unngå kostbare fuktskader med derpå følgende sopp- og råteproblemer, bør vi fokusere på andre ting. Hus &amp; Bolig har laget en 10-punkts liste for deg som vil bygge trygt. </p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/015.00005</textSigle>
+            <title>Hus &amp; Bolig: Mal med musa</title>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Sodeland, Bjørn Runar</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>1 Selvgjort kan bli dyrt</head>
+          <p>Gjør-det-selv løsninger kan være vel og bra på mindre vedlikeholds arbeid i boligen, men vurderer du å gyve løs på badet, risikerer du at både forsikringer og garantier ryker. Bor du i blokk, kan for eksempel manglende eller dårlig membran i badegulvet føre til alvorlige vannskader i leiligheten under eller ved siden av deg, og du kan bli erstatningspliktig. Det nytter ikke å si at du gjorde ditt beste. Amatører bør heller ikke tukle med det elektriske anlegget. I tillegg til at det kan være farlig, er det også ulovlig. I verste fall kan boligen ta fyr. Går det riktig galt, kan du ende opp med straffeansvar.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/015.00006</textSigle>
+            <title>Hus &amp; Bolig: Mal med musa</title>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Sodeland, Bjørn Runar</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>2 Velg Byggebransjens våtromsnorm </head>
+          <p>Mulighetene for å gjøre feil er mye større i våtrom enn i andre rom. Byggebransjen har tatt konsekvensen av dette og utarbeidet Byggebransjens våtromsnorm. Den skal bidra til at de løsningene og materialene som brukes, og det arbeidet som utføres, har en så god standard at feil og skader unngås. Normen er tilpasset lover og forskrifter som til enhver tid er gjeldende. Ordningen er frivillig, men det er nå mer enn 17 000 fagfolk som har våtromssertifikat.</p>
+          <p>Siden Byggebransjens våtromsnorm ikke er en forskrift, bør man i kontraktssammenheng spesifikt henvise til normen hvis man ønsker at den skal gjøres gjeldende.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/015.00007</textSigle>
+            <title>Hus &amp; Bolig: Mal med musa</title>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Sodeland, Bjørn Runar</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>3 Bruk dyktige fagfolk</head>
+          <p>Velg kvalifiserte og dyktige håndverkere. Sjekk gjerne referanser.</p>
+          <p>For å sikre rettighetene dine, bør du inngå en skriftlig avtale med den eller de som skal utføre jobben. Kontrakten bør inneholde informasjon om hva jobben går ut på, når den skal ferdigstilles, og prisen som skal betales. Det finnes egne standardkontrakter for dette som Huseiernes Landsforbund har vært med på å utarbeide.</p>
+          <p>Unngå svart arbeid. Svart arbeid er ulovlig, og problemene kan bli store hvis noe går galt. Da har du sjelden den nødvendige dokumentasjonen som viser hvem som faktisk gjorde jobben, og hva som er utført.</p>
+          <p>Skal du selge boligen er det også verdifullt å kunne dokumentere at jobben er utført av fagfolk. Ifølge avhendingsloven kan du gjøres ansvarlig for skader, feil og mangler som oppstår inntil fem år etter at du har solgt boligen. Har du ikke kvittering eller papir på at arbeidet er fagmessig utført, kan du få problemer. </p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/015.00008</textSigle>
+            <title>Hus &amp; Bolig: Mal med musa</title>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Sodeland, Bjørn Runar</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>4 Konstruksjonen må holde</head>
+          <p>Det er ikke lurt å fuske med den grunnleggende konstruksjonen. Gulvet må eksempelvis ha tilstrekkelig stivhet og bæreevne for fliser og utstyr. Hvis ikke risikerer du fliser som sprekker opp og svikt i rørgjennomføringer. Lekkasjer kan bli konsekvensen. Feil i overgangen mellom gulv og vegg øker også faren for vann på avveie.</p>
+          <p>Unngå tekniske løsninger som kan gi problemer. Litt vann på gulvet får ikke samme katastrofale konsekvenser i et sydeuropeisk hus bygget i mur eller betong som i norske trekonstruksjoner. Vær derfor skeptisk til motetrenden med integrert bad og oppholdsrom. På grunn av vanndamp, sprut og søl stiller våtrom helt andre krav til ventilasjon og motstand i gulv og tak enn et soverom.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/015.00009</textSigle>
+            <title>Hus &amp; Bolig: Mal med musa</title>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Sodeland, Bjørn Runar</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>5 Vær nøye med grunnarbeidet</head>
+          <p>Det er svært vanlig å bruke gips plater i baderomsvegger. Gips tåler dessverre fuktighet dårlig, og mugg soppene trives på materialet. De siste årene har det kommet bedre alternativer på markedet. Det er membranen som skal hindre fuktighet i å nå veggen. En god membran er det viktigste du kan investere i. Det er også viktig at membranen påføres i henhold til bruks anvisningen. Enkelte påstrykningsmembraner fordrer mellom ti og tolv strøk for å oppfylle kravene til tykkelse. For tynn membran kan gi lekkasjer. Vær særlig oppmerksom på overgangen mellom gulv og vegg. Unngå hull i membranen når badet er ferdig. Litt ubetenksomhet, som for eksempel å skru opp en såpeholder i dusjen, kan fort få alvorlige konsekvenser. Skal man henge opp knagger eller annet, er det viktig å fylle hullene med våtromssilikon. </p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/015.00010</textSigle>
+            <title>Hus &amp; Bolig: Mal med musa</title>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Sodeland, Bjørn Runar</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>6 Kvalitet lønner seg</head>
+          <p>La deg forføre. Velg materialer og utstyr som du liker, men det er ofte en sammenheng mellom pris og kvalitet. Billige fliser er sjelden prima vare, og prima vare er viktig på et bad, spesielt i en dusjnisje. Førsteklasses fliser som er produsert i Europa er delt inn i klasser etter europeiske standarder. På emballasjen skal du finne opplysninger blant annet om vannopptak, sklisikkerhet og slitasjestyrke. Annensortering, eller fliser som er produsert utenfor Europa, vil ikke ha slik merking.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/015.00011</textSigle>
+            <title>Hus &amp; Bolig: Mal med musa</title>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Sodeland, Bjørn Runar</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>7 Vurder dusjkabinett</head>
+          <p>Det er ikke alltid samsvar mellom teori og praksis. Dessverre er ikke alt håndverk førsteklasses arbeid. Dusjrommet blir sterkt fuktbelastet. Når fuktighet trenger inn bak membranen, oppstår det sopp- og råteskader. Risikoen for slike skader reduseres ved bruk av dusjkabinett. Det kan oppfattes som mindre eksklusivt med dusjkabinett enn en flislagt dusjnisje, men løsningen er tryggere.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/015.00012</textSigle>
+            <title>Hus &amp; Bolig: Mal med musa</title>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Sodeland, Bjørn Runar</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>8 Vær obs på sluket</head>
+          <p>Sluket er badets svakeste punkt. Årsakene er flere, men i hovedsak skyldes problemet samvirket mellom selve sluket og materialene rundt. Membranen som skal sørge for at vannet ledes ut og bort skal enten klemmes ned eller skrus fast til selve sluket. Denne overgangen er konstruksjonens svake punkt. Dessverre er det ofte rørleggeren som monterer sluket og flisleggeren som legger membranen, og ansvarsforholdet for at materialene og løsningene harmonerer, er uavklart. Sluk og gjennomføringer må gjøres meget nøyaktig for at det skal bli tett. Det er også viktig å velge sluk og membran som hører sammen, og at man etterspør samhørighetsdokumentasjon.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/015.00013</textSigle>
+            <title>Hus &amp; Bolig: Mal med musa</title>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Sodeland, Bjørn Runar</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>9 Sørg for nok luft</head>
+          <p>Naturlig ventilasjon er luft som tilføres boligen gjennom ventiler i sove- og oppholdsrom, utettheter i boligen og åpne vinduer. Den trekkes ut gjennom ventiler på kjøkken, bad og WC. Mekanisk avtrekk er avtrekksvifter om suger luften ut av boligen. Dette skaper et undertrykk, og frisk luft suges inn gjennom tilluftsventiler og utettheter i boligen. Balansert ventilasjon er når både avtrekk og tilluftstilførsel skjer ved hjelp av elektriske vifter, og luftmengden i det enkelte rom kan bestemmes. I nye boliger må ventilasjonen planlegges grundig hvis man vil unngå dårlig inneklima og fuktskader. Dersom baderommet konstrueres uten luftespalte ved døren eller gjennom veggen, tilføres ikke nok frisk luft. Dårlig ventilasjon blir resultatet. Faren for muggvekst og svellingsskader på innredning og bygningsdeler øker når kapasiteten på ventilasjonsanlegget er for liten.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
             <textSigle>NOR/016.00000</textSigle>
             <title>Guide: Bygge ny PC eller oppgradere?</title>
-            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -6789,7 +8493,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/016.00001</textSigle>
             <title>Guide: Bygge ny PC eller oppgradere?</title>
-            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -6823,7 +8527,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/016.00002</textSigle>
             <title>Guide: Bygge ny PC eller oppgradere?</title>
-            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -6857,7 +8561,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/016.00003</textSigle>
             <title>Guide: Bygge ny PC eller oppgradere?</title>
-            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -6893,7 +8597,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/016.00004</textSigle>
             <title>Guide: Bygge ny PC eller oppgradere?</title>
-            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -6925,7 +8629,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/016.00005</textSigle>
             <title>Guide: Bygge ny PC eller oppgradere?</title>
-            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -6955,7 +8659,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/016.00006</textSigle>
             <title>Guide: Bygge ny PC eller oppgradere?</title>
-            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -6989,7 +8693,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/017.00000</textSigle>
             <title>Hagen for alle (nr. 4, 2004)</title>
-            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -7021,7 +8725,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/017.00001</textSigle>
             <title>Hagen for alle (nr. 4, 2004)</title>
-            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -7065,7 +8769,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/017.00002</textSigle>
             <title>Hagen for alle (nr. 4, 2004)</title>
-            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -7106,7 +8810,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/017.00003</textSigle>
             <title>Hagen for alle (nr. 4, 2004)</title>
-            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -7158,7 +8862,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/017.00004</textSigle>
             <title>Hagen for alle (nr. 4, 2004)</title>
-            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -7215,7 +8919,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/017.00005</textSigle>
             <title>Hagen for alle (nr. 4, 2004)</title>
-            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -7263,7 +8967,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/017.00006</textSigle>
             <title>Hagen for alle (nr. 4, 2004)</title>
-            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -7312,7 +9016,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/017.00007</textSigle>
             <title>Hagen for alle (nr. 4, 2004)</title>
-            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -7360,7 +9064,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/017.00008</textSigle>
             <title>Hagen for alle (nr. 4, 2004)</title>
-            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -7405,7 +9109,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/017.00009</textSigle>
             <title>Hagen for alle (nr. 4, 2004)</title>
-            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -7439,9 +9143,508 @@
       <teiHeader>
         <fileDesc>
           <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/018.00000</textSigle>
+            <title>IT-avisa: Å publisere i UiOs web</title>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Jenssen, Astrid</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2001</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <p>USIT har tilrettelagt en del verktøy for å forenkle arbeidet med å publisere i UiOs web. Fra nettsiden http://www.usit.uio.no/it/forfatterstotte finner du pekere til beskrivelser av hvordan du går fram når du skal publisere dokumenter skrevet i bl.a. Word, Powerpoint, HoTMetaL og tilrettelagte tilbud som bl.a. UiOs elektroniske oppslagstavle. Du finner tips om hva du skal tenke på når du skriver dokumenter, trinn-for-trinn beskrivelser av hvordan du gjør om dokumenter til nettdokumenter (html-dokumenter), generell informasjon om UiOs profil med mer.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/018.00001</textSigle>
+            <title>IT-avisa: Å publisere i UiOs web</title>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Jenssen, Astrid</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2001</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Trinn for trinn</head>
+          <p>For å publisere i UiOs web er det flere trinn du må gjennom fra du skriver et dokument til du er ferdig. Hvilke trinn er avhengig av hvilken programvare eller spesielt tilrettelagt tjeneste du bruker. </p>
+          <p>Veiledningene er skrevet for å besvare disse spørsmålene:</p>
+          <p>Hva skal du publisere? Er det et dokument skrevet i Word finner du en egen beskrivelse om dette. Er det et dokument som skal ut på UiOs elektroniske oppslagtavle finner du en beskrivelse av hvordan du bruker tavla og så videre. Det finnes et spekter med tjenester tilrettelagt for USIT som du kan benytte for å publisere ulike typer dokumenter. </p>
+          <p>Hvilke forberedelser må du gjøre før du publiserer? Skriver du for eksempel i Word bør du bruke stiler. </p>
+          <p>Hvordan lager du et nettdokument? Dersom du skriver i en html-editor, for eksempel HoTMetaL vil dokumentet allerede være et nettdokument. Er det et dokument skrevet i Word kan du benytte tjenesten rtf2html. Tjenesten benyttes via et web-grensesnitt. </p>
+          <p>Hvordan gjør du dokumentet tilgjengelig i web? For å kunne vise fram dokumentet i Web må det lagres i riktig katalog på riktig maskin (avhengig av hvilken enhet du publiserer på vegne av). Du må også ta stilling til om dokumentet skal linkes til fra andre sider og sørge for riktig aksess til dokumentet. </p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/018.00002</textSigle>
+            <title>IT-avisa: Å publisere i UiOs web</title>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Jenssen, Astrid</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2001</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Fra Word til Web</head>
+          <p>Det har i lengre tid vært tilgjengelig en tjeneste for å konvertere fra Word til nettdokument (rtf2html). USIT har nylig tilrettelagt en ny versjon av denne tjenesten. Den nye versjonen gir deg flere muligheter for selv å bestemme hvordan sluttresultatet skal bli. Tidligere ble dokumentet konvertert til ett nettdokument med en innholdsfortegnelse på toppen. Nå kan du selv velge om dokumentet skal splittes opp i flere (innholdsfortegnelse genereres automatisk) og om UiOs web-profil skal påføres. Bilder håndteres foreløpig ikke automatisk. De blir lagret som separate dokumenter og du må selv redigere i nett-dokumentet for å plassere de på rett sted. Dette er en av forbedringene som vil komme i neste versjon.</p>
+          <p>En forutsetning for bruk av tjenesten er at du strukturerer Word-dokumentet ved bruk av stiler og lagrer i rtf-format. På basis av disse stilene konverteres Word-dokumentet automatisk til et nettdokument. Du blir geleidet gjennom prosessen trinn-for-trinn via ulike skjermbilder i Web. </p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/018.00003</textSigle>
+            <title>IT-avisa: Å publisere i UiOs web</title>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Jenssen, Astrid</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2001</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>UiOs Web-profil</head>
+          <p>Via hovedsiden finner du også en tjeneste for enkelt å legge på UiOs Web-profil. Du oppnår mange fordeler ved å bruke denne. En av fordelene er at du slipper å manuelt "kode" UiOs web-profil i dokumentet. En annen av fordelene er at du kan legge til opplysninger om dokumentet (metadata). Disse gir bl.a. grunnlag for effektive søk.</p>
+          <p>Det du trenger å gjøre er å knytte opplysninger til dokumentet om tittel, enhet, språk med mer. Ut fra disse opplysningene sørger web-serveren for at riktig mal blir lagt på når dokumentet vises frem for sluttbrukere. </p>
+          <p>I tillegg kan du registrere opplysninger om hvem som er forfatter/redaksjon, dato dokumentet er oppdatert, verifisert og forfatter, emneord. Disse "nøkkelordene" benytter søketjenesten ved UiO for å tilby mer presise søk i tillegg til søk i fritekst. Søketjenesten ved UiO benytter disse "nøkkelordene" for å lage automatiske rutiner som gjør det enklere å vedlikeholde informasjonen. </p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/018.00004</textSigle>
+            <title>IT-avisa: Å publisere i UiOs web</title>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Jenssen, Astrid</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2001</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Kvalitet på informasjon</head>
+          <p>Selv om det er enorme mengder med informasjon som er tilgjengelig via web, er det drøssevis av eksempler på informasjon som ikke er oppdatert og vedlikeholdt. Mye av informasjonen er også skrevet på en slik måte at det er tungvint å lese seg fram til hva som er budskapet og det er vanskelig å få oversikt over sammenhengen mellom ulike dokumenter. </p>
+          <p>UiOs web-sider er et felles ansikt utad. Vi er mange som er med på å publisere, og hver og en har derfor et ansvar for å gjøre kvaliteten på informasjonen så god som mulig. </p>
+          <p>Det er mange måter å øke kvaliteten på. Noe kan gjøres med enkle grep, ved at den som skriver informasjonen er bevisst på hvordan skrive for web. Fra hovedsiden finner du nyttige tips fra personer som har gjort undersøkelser på hvordan sluttbrukere leser og forholder seg til informasjon i web. Du bør ikke skrive for mye prosa på en side, men sørge for at budskapet kommer tydelig fram og gjerne øverst i dokumentet. Du bør også tenke på at brukeren ikke skal behøve å foreta veldig mange klikk for å finne tak i informasjonen. La gjerne andre personer teste ut om de finner fram i informasjonen. </p>
+          <p>Skal du publisere et dokument på vegne av UiO er det viktig å følge retningslinjene. Disse finner du også en peker til fra hovedsiden. </p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/018.00005</textSigle>
+            <title>IT-avisa: Å publisere i UiOs web</title>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Jenssen, Astrid</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2001</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Oppdatering</head>
+          <p>Det å sørge for at informasjonen er oppdatert til enhver tid og fjerne utdatert materiale har mye med selve organiseringen av arbeidet å gjøre. Bruk av automatiske løsninger kan støtte noe av dette arbeidet. Eksempelvis kan forfatter få melding via e-post når et dokument ikke er oppdatert på lang tid eller pekere ikke fungerer lenger. </p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/018.00006</textSigle>
+            <title>IT-avisa: Å publisere i UiOs web</title>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Jenssen, Astrid</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2001</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Skrivbar web</head>
+          <p>Tjenestene som er beskrevet over er slik de fungerer per i dag. USIT jobber med en ny infrastruktur for UiOs web basert på WebDAV (Web Distributed Authoring and Versioning).</p>
+          <p>Noe av hensikten er å oppdatere dokumenter direkte via URL-ene. Dermed slipper man å måtte vite hvor dokumenter ligger lagret i filstrukturen. I tillegg vil fleksibel tilgangskontroll og bruk av metadata spille en viktig rolle for å kontrollere hvem som kan gjøre noe med de ulike dokumentene og også hva de gjør. Eksempelvis kan man kreve at holdbarhetsdatoen oppdateres når et dokument oppdatere og sjekke/validere selve innholdet i dokumentet. I tillegg vil muligheten for versjonering innebære at endringshistorien til dokumentene blir tatt vare på. </p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/018.00007</textSigle>
+            <title>IT-avisa: Å publisere i UiOs web</title>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Jenssen, Astrid</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2001</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Kommentarer</head>
+          <p>Vi er åpne for kommentarer som kan forbedre løsningene. Kontaktpunkter er å finne på nettsidene for de ulike tjenestene. Kom gjerne med innspill. </p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/018.00008</textSigle>
+            <title>IT-avisa: Å publisere i UiOs web</title>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Jenssen, Astrid</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2001</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <p>DreamWeaver er et program for å lage og redigere nettsider. Ved hjelp av DreamWeaver blir det å produsere dokumenter for nett (HTML-dokumenter) nesten like enkelt som å bruke en vanlig tekstbehandler. Du kan skrive inn tekst, lage avsnitt, bruke bilder, lage lenker, og justere alt underveis i prosessen.</p>
+          <p>Nå skal vi lage en enkel hjemmeside. Åpne først et nytt dokument fra filmenyen. Det er lurt å begynne med å lagre dokumentet, og for å gjøre dette går du til hovedmenyen og finner File &gt; Save as. Da dukker et dialogvindu opp. Her kan du spesifisere hva dokumentet skal hete og hvor det skal lagres. Siden det er en personlig hjemmeside du lager, husk å lagre alle dokumenter som tilhører hjemmesiden din på hjemmeområdet ditt (M:), under en mappe som du kaller www_docs. </p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/018.00009</textSigle>
+            <title>IT-avisa: Å publisere i UiOs web</title>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Jenssen, Astrid</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2001</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Overskrift</head>
+          <p>Det første vi gjør videre er å lage en overskrift. Skriv en passende overskrift, for eksempel "Velkommen til Kari Nordmanns hjemmeside!"</p>
+          <p>I DreamWeaver har du 6 forskjellige størrelser på overskrifter å velge mellom. Disse finner du under nedtrekksmenyen Format på Egenskapsmenyen. Sett markøren foran teksten og velg en av dem. (Heading 1 er størst, Heading 6 minst.) </p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/018.00010</textSigle>
+            <title>IT-avisa: Å publisere i UiOs web</title>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Jenssen, Astrid</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2001</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Avsnitt</head>
+          <p>Nå lager vi noen tekstavsnitt. Du kan gå tilbake til nedtrekksmenyen Format, og fra rullgardinmenyen velger du Paragraph - som gir deg vanlig tekststørrelse. Nå kan du skrive inn litt tekst, f.eks. bakgrunnsopplysninger om deg selv og hva du driver med. Du kan også kopiere inn tekst direkte fra for eksempel Word, markere den og velge Paragraph som format. For å lage et nytt avsnitt kan du trykke Enter på tastaturet. </p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/018.00011</textSigle>
+            <title>IT-avisa: Å publisere i UiOs web</title>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Jenssen, Astrid</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2001</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Bilde</head>
+          <p>Hvis du vil ha et bilde på siden plasserer du markøren der du vil ha bildet, setter tekstformatet til vanlig tekst (Paragraph), og går opp til Insert-nedtrekksmenyen i hovedmenylinjen. Det første valget under Insert er Image - bilde - og når du velger dette får du opp et vindu der du kan bla deg til riktig mappe og bilde. Når du så dobbeltklikker på bildet du vil ha, eller velger å trykke på Select-knappen til høyre i billedvinduet legger bildet ditt seg inn på siden. </p>
+          <p>Husk at alle bilder du vil bruke på nettsiden også må lagres i www_docs-mappen din! </p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/018.00012</textSigle>
+            <title>IT-avisa: Å publisere i UiOs web</title>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Jenssen, Astrid</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2001</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <p>Hent fram en artikkel du har skrevet. Legg den ut på nettet. Sett inn et par lenker. Bør du være fornøyd da?</p>
+          <p>Grunnreglene for skribenter er de samme uansett forum: Du skal skrive enkelt, forståelig og interessevekkende. Du skal besvare grunnspørsmålene hva, hvem, hvorfor, hvordan og når, og du skal så langt det er mulig holde deg innenfor rammen årsak - virkning. </p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/018.00013</textSigle>
+            <title>IT-avisa: Å publisere i UiOs web</title>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Jenssen, Astrid</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2001</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Nett vs. papir</head>
+          <p>Å skrive for nettet skiller seg fra det på skrive for papirpublisering på mange måter. Den viktigste er det Kirsti Thorgersen ved Institutt for Journalistikk kaller "Plassens Paradoks". Én skjerm er bitteliten - men etter å ha fylt den har du fremdeles uendelig med plass. Du kan fortsette å skrive nedover siden, du kan sette inn linker til andre sider, og du kan fylle på med bilder til du ikke orker mer. Men er dette udelt positivt?</p>
+          <p>Internett gir deg muligheten til å dele teksten opp i flere deler, og la leseren selv sette dem sammen i en egenprioritert rekkefølge. For å lette denne jobben for leseren er det din plikt som forfatter å skape en tydelig struktur. Del opp teksten din i logiske avsnitt, hvert omtrent passende i ett skjermbilde, og organiser lenker ut fra hovedteksten slik leseren lettest mulig finner tekstbitene som omhandler det han vil vite mer om. Det er i organiseringen av disse andre tekstene du må tenke annerledes for nettet enn hva du gjør for papir. På papiret skal hele teksten ha en logisk sammenheng, og du som skribent skal "ta leseren i hånden" og lede henne via en rød tråd gjennom artikkelen. </p>
+          <p>På nettet har du sammenheng i flere plan å tenke på. Det skal være sammenheng innen hver enkelt tekstbit. Det skal også være sammenheng mellom de forskjellige tekstbitene - og du skal unngå å lede leseren til en tekst der hun faller av lasset. Til sist må du skape sammenheng på et strukturelt nivå - den totale helheten. Leseren skal hele tiden kunne vite hvor i saken hun er, derfor må helheten til enhver tid være tilgjengelig. </p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/018.00014</textSigle>
+            <title>IT-avisa: Å publisere i UiOs web</title>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Jenssen, Astrid</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2001</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Lenker</head>
+          <p>Plassering av lenker i en tekst er en sak for seg innen nettjournalistikken. Noen foretrekker å legge lenkene i teksten, andre vil ha dem helt øverst på siden, nederst på siden, eller kanskje mellom ingress og hovedtekst. Ellers kan man jo dele inn lenkene i grupper, lenker innenfor samme sak i en boks, "eksterne" lenker i en annen. Dette blir en avgjørelse man må ta etter smak og behag - men husk å være konsekvent. Er leseren vant til at du legger lenkene ett spesielt sted leter hun ikke etter dem over hele siden. </p>
+          <p>Lenkene er "gulrøttene" i nettet. Du kan ikke tvinge en leser til å gå dit du vil, du må lokke ham videre med lenker som virker spennende, morsomme, opplysende og interessante. Samtidig må du passe på at du holder det du lover - en pirrende lenke som ikke har noen egentlig sammenheng med saken den leder til fører bare til frustrasjon og irritasjon. </p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/018.00015</textSigle>
+            <title>IT-avisa: Å publisere i UiOs web</title>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Jenssen, Astrid</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2001</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Muligheter</head>
+          <p>Nettet er en multimediekanal. Det vil si at du ikke trenger å begrense deg til tekst og fotografier - du kan også legge opp hele intervjuet som lydfil, eller en video fra den siste firmafesten. Andre former for dokumenterbare kilder er også langt mer tilgjengelige over nettet enn på papir: Du kan legge lenker til tidligere saker, til faktasider omkring stoffet, til lignende tilfeller og steder. En mulighet, om du virkelig har mye stoff, er å legge opp en søkbar database - men det krever ofte litt mer enn bare grunnleggende kunnskap om nettredigering. </p>
+          <p>Uansett hva du velger må du alltid tenke på troverdigheten i det du gjør. Hvem som helst kan legge opp en nettside med tilsynelatende gyldig informasjon. Du må selv vurdere de kilder du velger å bruke, de lenker du setter inn i din egen sak. Gjør gjerne leseren oppmerksom på bakgrunnen for din utvelgelse, og vær kritisk til nettsider der reklame og reportasje går over i hverandre. Alt du legger ut kan kobles direkte til deg, og de verdier du dermed formidler kan bli koblet til deg som person.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
             <textSigle>NOR/019.00000</textSigle>
             <title>Jakt, fiske og friluftsliv i Norge, Bind 1 Lavland</title>
-            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -7512,7 +9715,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/019.00001</textSigle>
             <title>Jakt, fiske og friluftsliv i Norge, Bind 1 Lavland</title>
-            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -7561,7 +9764,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/019.00002</textSigle>
             <title>Jakt, fiske og friluftsliv i Norge, Bind 1 Lavland</title>
-            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -7616,7 +9819,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/019.00003</textSigle>
             <title>Jakt, fiske og friluftsliv i Norge, Bind 1 Lavland</title>
-            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -7661,7 +9864,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/019.00004</textSigle>
             <title>Jakt, fiske og friluftsliv i Norge, Bind 1 Lavland</title>
-            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -7717,7 +9920,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/019.00005</textSigle>
             <title>Jakt, fiske og friluftsliv i Norge, Bind 1 Lavland</title>
-            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -7767,7 +9970,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/019.00006</textSigle>
             <title>Jakt, fiske og friluftsliv i Norge, Bind 1 Lavland</title>
-            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -7821,7 +10024,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/019.00007</textSigle>
             <title>Jakt, fiske og friluftsliv i Norge, Bind 1 Lavland</title>
-            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+            <domain>Instructional:Skills_Hobbies</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -11001,9 +13204,8535 @@
       <teiHeader>
         <fileDesc>
           <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/040.00000</textSigle>
+            <title>Regjerings-kokker</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Stemland, Jens Henrik</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>REGJERINGS-KOKKER</head>
+          <note>JENS HENRIK STEMLAND</note>
+          <p>Kokkene har fått en fot innenfor døren hos regjeringen. Det er en påstand etter gårsdagens matseanse i R-5, Regjeringskvartalets nybygg vegg i vegg med VG-huset i Akersgata.</p>
+          <p>Den institusjonelle lunsjen Regjeringen har etter fredagens statsråd på Slottet, var i går flyttet fra kantinen i høyblokken. Anledningen var at Harald Osa med kremen av norske kokker inviterte til lunsj. Rundstykker med gul ost eller servelat var byttet ut med oppdrettskveite som forrett, kalvefilet som hovedrett og en nydelig dessert til slutt. Det var etter dette at statsminister Thorbjørn Jagland ymtet frempå om at han ikke ville si nei til å være grasrotsmaker for kokkelandslaget. Han roste også kokkene for den innsats de gjør og på en glimrende måte er med på å få Norge frem i det internasjonale samfunn. Det er i den norske stilen at til mesterkokkenes kveite og kalv ble det servert vann, Farris eller lettøl, det som miljøvernminister Thorbjørn Berntsen beskrev som skumma pils. Hvor i verden ville man servert slik mat uten vin? Ikke i Sverige engang.</p>
+          <p>
+            <del unit="bildetekst" />
+          </p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/040.00001</textSigle>
+            <title>Regjerings-kokker</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Stemland, Jens Henrik</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>DANSK HELOMVENDING</head>
+          <note>LENA STORVAND</note>
+          <p>Etter massiv internasjonal kritikk gjorde den danske regjeringen helomvending. Salman Rushdie får likevel komme inn i landet.</p>
+          <p>Men han får likevel ikke motta EUs litteraturpris på den planlagte dagen, 14. november. Det skal skje en gang oppunder jul.</p>
+          <p>Rushdie ble i første omgang nektet adgang fordi regjeringen frykter attentat, og ikke ville garantere for hans sikkerhet.</p>
+          <p>Avgjørelsen vakte enorm oppmerksomhet og massiv motstand.</p>
+          <p>- Jeg vil ikke være forfatter, vil ikke være menneske under et slikt regime, sa den store, danske forfatteren Ib Michael til VG i går. Han kom da til Norge i forbindelse med Bok 96 på Sjølyst. Michael var dypt rystet over regjeringens holdning.</p>
+          <p>- Vi kan ikke la oss tyrannisere av fatwaen. Hvis man stryker udyret med hårene, vokser det jo! På vegne av alle danske forfattere vil jeg uttrykke solidaritet med Rushdie.</p>
+          <p>William Nygaard er svært glad for Danmarks helomvending: - Det er veldig positivt at de har vurdert dette grundigere politisk. Utestengelsen ville blitt en internasjonal skandale, som ville blitt kritisert kolossalt i veldig mange kretser.</p>
+          <p>- Det ville ført til mye ubehag og uheldig internasjonal eksponering av Danmark som land, og det de står for. Både kulturpolitisk og som et demokrati, sier Nygaard.</p>
+          <p>
+            <del unit="bildetekst" />
+          </p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/040.00002</textSigle>
+            <title>Regjerings-kokker</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Stemland, Jens Henrik</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>- JENTENE MÅ TA NOEN KAMPER FOR HVERANDRE
+                            SE: [Kvinne - sterk og sårbar]
+                            Kristin Halvorsen arresterer gjerne sine mannlige kolleger på Stortinget for
+                            deres hersketeknikker.
+                            Men også SVs uredde finanspolitiske talskvinne møter situasjoner der hun kan
+                            gå ned for telling eller føle nervene ubehagelig sterkt. Møt henne i VG-serien
+                            "Kvinne - sterk og sårbar"
+                            MED GELE I KNÆRNE PÅ STORTINGETS TALERSTOL
+                            Kristin Halvorsen - sterk og sårbar</head>
+          <note>Kirsti Hovland
+                            NY VG-SERIE</note>
+          <p>Alle ser hennes mot eller makt. Den andre siden er det få som får øye på under panserskallet. Derfor har vi tatt røntgenbrillene på i møtet med en serie fremtredende kvinner som fronter og tør. Du møter dem på lørdager i VG-serien "Sterk og sårbar".</p>
+          <p>Kristin Halvorsen synes at sånne selvsikre jenter som hun selv ikke bare skal vise frem forsiden, men også vrangsiden.</p>
+          <p>- Det er viktigere for andre jenters selvtillit, enn at vi fremstår som superkvinner, mener hun.</p>
+          <p>SVs stortingsrepresentant Kristin Halvorsen (36) arresterer gjerne mannlige kolleger på Stortinget for deres hersketeknikker, slik at de står igjen som noen udetonerte testosteronbomber.</p>
+          <p>Men når barna ikke vil i barnehagen, raser verden sammen for henne.</p>
+          <p>- Da setter jeg meg ned på sandkassa og griner. Det er noe jeg absolutt ikke takler. Da går jeg ned for full telling, med en ekkel følelse av at alt er planlagt, vi henger i stroppen og det er ikke plass til små, spontane individer. Og blir hjemme - eller tar ungen med på jobb. Så innrømmer også den hardtslående barrikadestormeren at hun er katastrofeorientert:</p>
+          <p>- Jeg er en skikkelig hønemor. Er noen 10 minutter for sent hjemme, er jeg helt ferdig. Og ja, det gjelder også Charlo, bekjenner Kristin Halvorsen. Ektemannen og NRK-humoristen Charlo Halvorsen er ikke noe unntak fra frykten om at et familien skal ha vært utsatt for fare på hjemveien. Men de klarer seg fint. Selv om mor rett som det er frykter det verste. Hun må leve med at de også har et liv utenfor OBOS-leiligheten på Grünerløkka.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/040.00003</textSigle>
+            <title>Regjerings-kokker</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Stemland, Jens Henrik</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Taktiske knep</head>
+          <p>Nå er Håvard blitt åtte og et halvt, og er opptatt med skole. Og Hilde på fire og et halvt har lært seg et og annet taktisk morsknep for å få en forandring i hverdagen fra tid til annen:</p>
+          <p>- Når jeg da har gitt etter og tatt Hilde med på jobb, så gir det raskt mersmak. Da må jeg bare glemme hele greia med "dårlig mor" og stramme til igjen for å hindre streikebølge. Unger er lure og finner raskt ditt svake punkt, sier Kristin Halvorsen.</p>
+          <p>For selv om hun for to år siden følte at hun fikk daværende Høyre-leder Kaci Kullmann Fives familiebegrunnede avgang midt i fleisen, og sa at hun følte seg som Norges dårligste mor i Aftenposten, så understreker hun at det skyldtes den signaleffekten det utsagnet skapte.</p>
+          <p>- Jeg mener det går fint an å være heltidspolitiker og småbarnsmamma. Det er snakk om å innrette seg, og om å være mottagelig for andre impulser, ha en tilværelse utenfor politikken. Dessuten trenger politikken korrektiver som oss. Men selvfølgelig er det en forskjell på å være stortingsrepresentant og partileder eller statsråd, presiserer Kristin Halvorsen.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/040.00004</textSigle>
+            <title>Regjerings-kokker</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Stemland, Jens Henrik</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Adrenalinet pumper</head>
+          <p>SVs uredde finanspolitiske talskvinne på syvende året har de siste to ukene vært opptatt med finansdebatt i Stortinget. Det vil si at adrenalinet har pumpet kraftig i blodårene hennes, hun har lest og gruet seg, men også kjent hva syv års erfaring betyr for høyning av smerte- og stressterskelen. Det betyr at hun nå også gleder seg.</p>
+          <p>- Før var jeg helt håpløs. Da lærte jeg meg sånne ting som brutto nasjonalprodukt pr. innbygger i Nepal. Masse fakta som jeg hverken kunne eller burde slå i bordet med.</p>
+          <p>Men som ung kvinne uten økonomisk bakgrunn i den mannsdominerte finanskomiteen, var det nødvendig å ha gjort leksa si og vel så det:</p>
+          <p>- 29 år var jeg da jeg ble valgt inn. Til en komite og til debattfora der gutta har mye gratis autoritet bare i egenskap av alder og blådress. Og hvor det snakkes om "proveny-virkning" i stedet for rett og slett det betydelig mer enkle "hvor mye det koster"</p>
+          <p>Jeg har hørt den der "så, så jenta mi" og latterliggjøringen av SVs økonomiske politikk om at regnestykkene ikke henger sammen og så videre. Selv har de kanskje ikke gjort andre forberedelser enn å lese igjennom en pressemelding fra NHO. Men jeg kan hersketeknikkene, vet hvordan de funker når de systematiseres; du blir latterliggjort og ikke tatt på alvor.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/040.00005</textSigle>
+            <title>Regjerings-kokker</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Stemland, Jens Henrik</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Kvinnekultur</head>
+          <p>Hvis du ikke gjenkjenner dem når du er kastet ut i en maktkamp, er det veldig fort gjort å tro at du er dum og teit. Da er det flott at vi har en annen kvinnekultur på Stortinget. Sånn at for eksempel Ragnhild Queseth Haarstad (Sp) sier: "Nå føler dem seg trua, Kristin. Bare stå på." Det har jeg lært av. Hvis jeg eksempelvis hører Per-Kristian Foss (H) prøve seg med noen spydigheter, på andre, sier jeg: "Nå får'u gi deg'a!" På den måten ufarliggjøres situasjonen både for den som slenger med leppa og den andre. Jeg sier også til yngre jenter i politikken i dag: "Ta noen kamper på vegne av hverandre."</p>
+          <p>Noe Kristin Halvorsen imøteser sterkt er en bok fra Gro. Vår nylig avgåtte statsminister.</p>
+          <p>- Jeg skulle ønske hun skrev en bok om at også hun har grudd seg. Hun har vært så sensasjonelt uoppnåelig. Selv har jeg følt meg helt sliten og grå av all energien hennes. Viser vrangsiden  At vi lett selvsikre jenter ikke bare viser frem forsiden, men også vrangsiden, er viktigere for andre jenters selvtillit enn at vi fremstår som superkvinner. Der har min generasjon politikere en jobb å gjøre, som jeg tror blir lettere nå som Gro har gått av. Jeg tror rett og slett det blir plass til flere roller.</p>
+          <p>Vi hjelper ingen med å dumme oss ut, eller bryte sammen i gråt, men det gjør andre mennesker tryggere på deg når de vet at de har med ordentlige mennesker å gjøre. Jeg synes synd på mannfolka; mange av dem innrømmer vel ikke overfor seg selv engang at de er sårbare.</p>
+          <p>Selv har jeg grudd meg så mye at folk vil ikke tro det. Men jeg har lagt hva jeg kaller for 100 "Sauda"-er bak meg. Da jeg som ungdomspolitiker dro til Sauda for å forsvare boikott av mangan fra Sør-Afrika ved smelteverket der, ønsket jeg bare at flyet skulle dette ned.</p>
+          <p>Det kostet lite i Oslo å være for Sør-Afrika-boikott, men her var det snakk om folk som var redd for arbeidsplassene sine. Jeg hadde bare ett mål da jeg kom frem: å overleve. Siden har det vært 100 større eller mindre "Sauda"-er. Og jeg har skjønt at selv de mest garvede politikerne gruer seg.</p>
+          <p>Selv har jeg slutta å tro at jeg dør av det. Men jeg har stått med noen geleklumper av noen ben på Stortingets talerstol, uten at hodet har visst hva munnen har sagt.</p>
+          <p>Men det er ikke verre enn at hun likevel oppfattes som et funn for SV, og er historiens første og eneste kvinnelige finanspolitiske hovedtalsperson i finanskomiteen.</p>
+          <p>Og det til tross for at hun trosset rådet fra Hanna Kvanmo om ikke å gå i korte skjørt, dersom mannfolka skulle ta henne på alvor. Hun har til og med stilt opp på motereportasje i Henne!</p>
+          <p>- Ja, jeg stilte opp i en sånn overtrang syntetisk kukjole. Ble sparkla og styla etter alle kunstens regler. Det forsvarer jeg. Blant annet fordi når de samme jentene ser meg på trikken, trøtt, grå og sur, så ser de at alt er mulig med en proff sminkør</p>
+          <p>Debuten i det elegante selskap var derimot ikke så heldig for Kristin Halvorsen. Med nyinnkjøpt gullfarget fløyelsdrakt og to digre messing-klips i ørene inntok hun Kongens bord.</p>
+          <p>- Midt under Kongesangen ramlet den ene klipsen av meg og ned på et arsenal med krystall og knuste stetten på champagneglasset.</p>
+          <p>Neste gang noe slikt skjer, har Kristin Halvorsen bestemt seg for hvordan hun skal takle situasjonen:</p>
+          <p>- Jeg skal bare stirre hardt på bordkavaleren og gjøre ham til syndebukken. Noe har man da lært rundt maktens bord.</p>
+          <p>
+            <del unit="bildetekst" />
+          </p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/040.00006</textSigle>
+            <title>Regjerings-kokker</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Stemland, Jens Henrik</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>LOTTOMILLIONÆR UNDERSLO</head>
+          <note>STÅLE FRAFJORD
+                        STAVANGER (VG)</note>
+          <p>Lotto-millionæren var ikke som de fleste andre millionærer. Han fortsatte å jobbe, og brukte arbeidstiden til å underslå nok en million fra kassen på stormarkedet Obs.</p>
+          <p>Den 24 år gamle Lotto-millionæren og ekspeditøren fra Sandnes er siktet for å ha underslått et sted mellom 1,1 og 1,2 millioner kroner fra kassen på arbeidsplassen.</p>
+          <p>Ifølge politiadjutant Vegard Bråstein ved Rogaland politikammer har 24-åringen innrømmet at han over to år hentet ut tusenlapp etter tusenlapp fra kassen på Obs stormarked ved Kvadrat og puttet pengene i egen lomme.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/040.00007</textSigle>
+            <title>Regjerings-kokker</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Stemland, Jens Henrik</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>I sus og dus</head>
+          <p>Den siktede Sandnes-mannen levde et liv i sus og dus, men ingen fikk mistanke til 24-åringens store pengeforbruk. Kassen stemte alltid og forbruket kunne forstås ut ifra at han i januar i år fikk utbetalt 1,3 millioner kroner i</p>
+          <p>
+            <del unit="bildetekst" />
+          </p>
+          <p>Først for kort tid siden fikk arbeidsgiveren mistanke, og ved hjelp av revisor gikk ledelsen ved Obs inn og sjekket alle transaksjonene den ansatte hadde gjort i forbindelse med oppgjør av kassen.</p>
+          <p>Forholdet ble umiddelbart anmeldt til politiet, og 24-åringen tilsto underslag etter å ha tilbrakt natten på politihuset i Sandnes.</p>
+          <p>24-åringens advokat, Tor Inge Borgersen, bekrefter overfor VG at hans klient har underslått penger fra arbeidsgiveren, men at 24-åringen ikke selv vet hvor stor sum det er snakk om.</p>
+          <p>- Slik jeg har oppfattet saken har Obs kommet frem til beløpet ved å legge sammen beløpene som er slått ut av kassen. Det skjer jo også at slike transaksjoner har en naturlig forklaring, sier Borgersen.</p>
+          <p>
+            <del unit="bildetekst" />
+          </p>
+          <p>Advokaten sier også at 24-åringen brukte Lotto-pengene til å kjøpe hus, bil og møbler. Obs har nå sikret seg pant i både boligen og en Ford Cabriolet. Pengene som er underslått, skal i hovedsak ha gått til forbruk i form av utenlandsreiser til London og Syden og innkjøp av elektriske artikler.</p>
+          <p>- Det som er skjedd, er en ren tragedie. Min klient er innforstått med det han har gjort og er mer eller mindre i sjokktilstand. Jeg tror også at han er lettet over å være blitt tatt, sier Borgersen.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/041.00000</textSigle>
+            <title>La politiet passe huset ditt</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Tønder, Finn Bjørn</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1995</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Store styrker til Golfen</head>
+          <note>KUWAIT:</note>
+          <p>Store amerikanske og britiske styrker satte i helgen kursen mot Kuwait av frykt for en ny irakisk invasjon. Flere tusen irakiske soldater står nå i alarmberedskap en time unna Kuwait. </p>
+          <p>- USA er i gang med å sende "en formidabel styrke" til Golfen, sa den amerikanske forsvarsministeren William Perry søndag. - Det dreier seg om en stor og variert flystyrke, med støtte fra overvåkningsflyet AWACS, sa Perry.</p>
+          <p>6000 soldater, et hangarskip og minst fire andre krigsskip var søndag underveis fra USA, i tillegg til 20 amerikanske skip som er fast stasjonert i Golfen. Også en britisk fregatt med raketter, torpedoer og et helikopter om bord ankom kuwaitisk farvann søndag.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/041.00001</textSigle>
+            <title>La politiet passe huset ditt</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Tønder, Finn Bjørn</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1995</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Amerikanske anslag</head>
+          <p>Ifølge amerikanske anslag er 64.000 irakiske soldater og 700 stridsvogner utgruppert ved grensa til Kuwait eller på vei sørover. Kuwait har på sin side sendt mellom 15.000 og 20.000 soldater til sin side av grensa.</p>
+          <p>Lederen for FNs våpeninspektører i Irak, Rolf Ekeus, skal mandag legge fram en rapport for FN- hovedkvarteret i New York om overvåkningen av Iraks våpenprogram. Irakiske myndigheter mener at rapporten bør slå fast at landet har fulgt FNs betingelser for å få opphevet blokaden av den irakiske oljeeksporten.</p>
+          <p>Ekeus bør dermed kunne legge fram et forslag om at Irak skal få gjenoppta sin oljeeksport i løpet av seks måneder, mener myndighetene i Bagdad.  Fra irakiske ambassader i utlandet kom det søndag signaler om at dersom det skjer, kan det bety et vendepunkt i den opptrappingen som nå foregår i forhold til Kuwait.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/041.00002</textSigle>
+            <title>La politiet passe huset ditt</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Tønder, Finn Bjørn</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1995</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Frivillige</head>
+          <p>Tusenvis av irakiske frivillige, både kvinner og menn, strømmet søndag til sentre som ble satt opp i hovedstaden Bagdad og flere andre byer ut over i landet.</p>
+          <p>- Hvis vi ikke får mat, vil vi sulte. Det er bedre å kjempe og dø som modige menn enn å dø av sult som feiginger, sa en mann til nyhetsbyrået AFP i Bagdad.</p>
+          <p>I tillegg til den militære irakiske styrken, som søndag ifølge enkelte kilder befant seg under 20 kilometer fra grensa, mobiliserte Irak i helgen en stor tilsynelatende sivil demonstrasjon ved grensa. Statsløse beduiner Statsløse beduiner (bidoun) slo opp tusenvis av telt i området rundt den omstridte havnebyen Umm Qasr, under en kilometer fra den demilitariserte sonen ved grensa. Over 6000 beduin-telt var satt opp tidlig søndag, og det var ventet at "teltleiren" ville vokse til minst 20.000 telt.</p>
+          <p>De statsløse beduinene ble deportert i titusentall fra Kuwait etter krigen i 1991, og krever nå rett til å vende tilbake.</p>
+          <p>- Det er likevel ikke klart hva de egentlig vil. Det kommer stadig flere. Det bekymrer oss, sa en talsmann for FNs observatør styrke Unikom, som holder til i Umm Qasr.</p>
+          <p>Ifølge de første meldingene var det bare menn i vernepliktig alder som deltok i demonstrasjonen, men etterhvert kom meldinger om at også kvinner og barn var i ferd med å komme til området, mange av dem i busser og drosjer.</p>
+          <note>NTB-Reuter-AFP</note>
+          <p>
+            <del unit="bildetekst" />
+          </p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/041.00003</textSigle>
+            <title>La politiet passe huset ditt</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Tønder, Finn Bjørn</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1995</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Kult-leder identifisert</head>
+          <note>GENEVE:</note>
+          <p>Joseph di Mambro, som antas å ha vært hjernen og "paven" i sekten Soltempelets Orden, var blant de 48 sekt-medlemmene som ble funnet døde forrige uke.</p>
+          <p>Et sveitsisk TV-selskap har rapportert at flere familie-medlemmer hadde sett og gjenkjent di Mambros lik blant 25 andre i et likhus i byen Sion. Politiet har fått tannlege-journalen for di Mambros karismatiske makker, belgiske Luc Jouret, og det vil snart være mulig å stadfeste om han er blant de døde. Identiteten til Josph di Mambro er ennå ikke stadfestet formelt ved hjelp av rettsmedisinske eksperter. </p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/041.00004</textSigle>
+            <title>La politiet passe huset ditt</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Tønder, Finn Bjørn</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1995</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Mange myrdet</head>
+          <p>Undersøkelsene av 23 andre lik, som ble oppdaget i et gårdshus i landsbyen Chiery i Sveits, ble avsluttet lørdag. Patologene venter på de endelige resultatene av testene som kan fortelle om det finnes rester av sterke medisinske stoffer. Etterforskningsleder Andre Piller bekreftet lørdag at enkelte at de 23 døde utvilsomt var myrdet.</p>
+          <p>Fransk politi har mottatt en pakke i posten som inneholder passene til Joseph og Jocelyn de Mambra, ble det opplyst fra det franske Innenriksdepartement søndag. Talsmannen ville ikke opplyse hvem som var avsender, eller om avsenderen i det hele tatt var kjent.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/041.00005</textSigle>
+            <title>La politiet passe huset ditt</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Tønder, Finn Bjørn</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1995</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Våpensalg</head>
+          <p>Stadig mer tyder på at det var penger som var drivkraften bak "dommedags-sekten", som er knyttet til de 53 dødstilfellene i Sveits og Canada. Etterforskningsleder Andre Piller sa lørdag at han hadde gjort "overraskende" funn omkring Soltempel- sektens finanser. Sekten har angivelig operert i flere land. Piller ville ikke avsløre detaljer fra etterforskningen, men sa at opplysninger fra en bank hadde særlig interesse. Sveitsiske medier opplyste at en rekke bankkonti er blitt frosset, men myndighetene vil ikke kommentere disse opplysningene.</p>
+          <note>NTB-Reuter</note>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/041.00006</textSigle>
+            <title>La politiet passe huset ditt</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Tønder, Finn Bjørn</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1995</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Ytterste høyre fram i valget i Østerrike</head>
+          <note>WIEN: </note>
+          <p>Østerrikes sosialistiske statsminister Franz Vranitzky sier at han ønsker å regjere videre i koalisjon med det konservative partiet til tross for søndagens dårlige valgresultat.</p>
+          <p>- Hvis president Thomas Klestil ber meg om det, vil jeg innlede forhandlinger med de konservative, sa Vranitzky på østerriksk fjernsyn.</p>
+          <p>Allerede før de siste valglokalene hadde stengt i Østerrike søndag, var det klart at de to regjeringspartiene, det sosialdemokratiske SPØ og det konservative ØVP, hadde gått betydelig tilbake. Samtidig viste resultatene sterk framgang for Østerrikes Frihetsparti, et ytterliggående høyreparti under ledelse av Jorg Haider.</p>
+          <p>De første tallene som ble offentliggjort var partienes egne prognoser, som var basert på såkalte valgdagsmålinger, hvor et utvalg velgere blir spurt ved valglokalene om hva de har stemt. </p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/041.00007</textSigle>
+            <title>La politiet passe huset ditt</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Tønder, Finn Bjørn</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1995</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Gått tilbake</head>
+          <p>Sosialdemokratene, som ved valget i 1990 fikk 42,8 prosent av stemmene, har gått tilbake med mellom 5,5 og 5,9 prosentpoeng, ifølge valgdagsmålingene.</p>
+          <p>De konservative, som i 1990 fikk 32,1 prosent, har gått tilbake mellom 5,6 og 6,5 prosent poeng.</p>
+          <p>For begge regjeringspartiene er dette det dårligste resultatet siden den andre verdenskrig.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/041.00008</textSigle>
+            <title>La politiet passe huset ditt</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Tønder, Finn Bjørn</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1995</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Ytre høyre fram</head>
+          <p>Det høyreradikale Frihetspartiet, som i 1990 fikk 16,6 prosent, har gått fram med mellom 6,6 og 6,8 prosentpoeng, ifølge de uoffisielle tallene.</p>
+          <p>De grønne kan regne med en framgang på 2 prosent i forhold til forrige valg, da de fikk 4,8 prosent av stemmene.</p>
+          <p>Partiet Liberalt Forum, som splittet ut av Haiders parti tidligere i år, lå an til å få 5,6 prosent av stemmene, og vil dermed bli representert i nasjonalforsamlingen.  </p>
+          <p>Valgdeltakelsen blant Østerrikes knapt 5,8 millioner velgere var noe lavere enn ved valget for fire år siden, da den lå på vel 86 prosent.  </p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/041.00009</textSigle>
+            <title>La politiet passe huset ditt</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Tønder, Finn Bjørn</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1995</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>EU-motstander</head>
+          <p>Valgkampen har vært et sensasjonelt come-back for EU-motstanderen Jorg Haider, som led nederlag ved Østerrikes EU-folkeavstemning i vår. Med sine forenklede formuleringer og vellykte avsløringer av politiske motstandere har han vært den eneste politikeren som har vært i stand til å skape litt blest om seg i den noe tamme østerrikske valgkampen.</p>
+          <p>Men Jorg Haider har også bidratt sterkt til en alminnelig høyreradikalisering av den politiske debatten, med sine ustanselige utfall mot asylsøkere og utlendinger. Hans paroler om at utlendinger tar jobbene fra østerrikere har trolig sikret ham en del tidligere sosialdemokratiske arbeiderstemmer, mens hans politikk for en friere markedsøkonomi har sikret ham en del stemmer fra den konservative leir.  </p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/041.00010</textSigle>
+            <title>La politiet passe huset ditt</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Tønder, Finn Bjørn</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1995</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Ny regjeringssammensetning?</head>
+          <p>Valget fører til at de to nåværende regjeringspartiene mister sitt to tredelers flertall i nasjonalforsamlingen. Selv om de fortsatt beholder sitt alminnelige flertall, har den forventede tilbakegangen ført til spekulasjoner om hvordan den nye regjeringssammensetningen vil bli.</p>
+          <p>Flere observatører mente før valget at en koalisjon mellom de konservative og Haiders parti kunne bli en mulighet. Men siden Liberalt Forum greide å komme inn i nasjonalforsamlingen, og dermed tok minst et mandat fra Haiders parti, er den muligheten mindre aktuell, ble det fremholdt søndag.</p>
+          <p>Den brede koalisjonen har regjert Østerrike siden 1986, og lederne for de to partiene, den sosialdemokratiske statsministeren Franz Vranitzky og den konservative visestatsministeren Erhard Busek, sa begge før valget at de ønsker å fortsette samarbeidet. Statsministeren i Østerrike har de siste 24 år vært sosialdemokrat.  </p>
+          <p>- Vi håper å fortsette, sa sosialdemokratenes talsmann, Josef Cap, søndag. - Valget var et klart nederlag, men vi er fortsatt det største partiet. </p>
+          <note>NTB-Peter Schaffer</note>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/041.00011</textSigle>
+            <title>La politiet passe huset ditt</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Tønder, Finn Bjørn</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1995</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Norsk satanist-musikk inspirerte til hærverk</head>
+          <note>LONDON:</note>
+          <p>Satanistisk musikk fra Norge inspirerte fire engelske ungdommer til å begå hærverk på kirker og gravplasser i det sørengelske fylket Kent. Nå krever foreldre, politikere og kirkeledere at det blir innført forbud mot musikken. De vurderer også å utvide sin aksjon til Norge.</p>
+          <p>- Import, utgivelse og salg av denne musikken må stoppes, sier Veronica Timms til NTB. Sammen med andre foreldre, prester og religiøse organisasjoner i Sør-England har hun tatt initiativet til en aksjonsgruppe i håp om å få vedtatt et forbud mot musikken.</p>
+          <p>Veronica Timms' 18 år gamle sønn Paul og tre andre i 20-års-alderen ble i september dømt til to og et halvt års fengsel for hærverk på kirker og gravplasser i Kent. Hærverket var inspirert av "black metal"-musikk de hadde importert fra Norge, musikk som er populær i satanistiske miljøer i utlandet.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/041.00012</textSigle>
+            <title>La politiet passe huset ditt</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Tønder, Finn Bjørn</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1995</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Destruktiv musikk</head>
+          <p>Arrestasjonen av de fire kom som et sjokk på guttenes familier og på lokalmiljøet i Kent. Rettssaken var etter det NTB kjenner til den første og hittil eneste i sitt slag i Storbritannia. Satanistisk musikk - og den virkningen musikken ser ut til å ha - har vært et lite omtalt tema på De britiske øyer.</p>
+          <p>- Denne musikken er rett og slett farlig. Den blir fort en besettelse, og den hindrer de som hører på musikken i å være opptatt av andre ting. Musikken er destruktiv, og fører bare til elendighet for dem som blir involvert - og for deres familier, sier Veronica Timms. Hun uteleukker ikke at aksjonsgruppen vil ta kontakt med norske myndigheter.</p>
+          <p>- Vi konsentrerer oss i første omgang om Storbritannia, men det er mulig vi vil utvide vår aksjon både til Norge, Sverige og Tyskland - hvor mye av denne musikken kommer fra, sier hun.  </p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/041.00013</textSigle>
+            <title>La politiet passe huset ditt</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Tønder, Finn Bjørn</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1995</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Satanistiske ritualer</head>
+          <p>Da over 60 gravsteiner ble funnet veltet på tre forskjellige kirkegårder i april, trodde kirkeledere først at det dreide seg om meningsløs vandalisme utført av guttegjenger. Men da det ble funnet spor etter satanistiske ritualer - inkludert "666" malt på gravsteinene - ble oppmerksomheten rettet mot et satanistisk miljø. Totalt ble det gjort hærverk på 14 kirker og gravplasser før de fire mennene ble pågrepet.</p>
+          <p>- Vi ødela alt vi kom over. Ødeleggelsene var nøye planlagt en uke i forveien, og målet var å støte de kristne, sa Paul Timms under rettssaken i Maidstone.  </p>
+          <p>Viste anger i retten Paul Timms betrakter seg somlederen av gruppa, som i tillegg besto av 22-åringene David Wharton og Mark Reeve og 21-åringen Kevin Mooney.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/042.00000</textSigle>
+            <title>Uhjelp neste for ISU</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1993</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>U-hjelp neste for ISU
+                            Skøytesporten har to dominerende nasjoner, Norge og Nederland.
+                            Slik kan det ikke fortsette lenger.
+                            METTE BUGGE</head>
+          <note>Hamar.</note>
+          <p>Det nederlandske skøyteforbundet har et forslag inne i ISU (det internasjonale skøyteforbundet) der de oppfordrer de to nasjonene til å sende trenere til andre nasjoner, for å hjelpe til med å få sporten på fote igjen.</p>
+          <p>-Jeg kjenner til denne planen, sier Tron Espeli, medlem av teknisk komite i ISU.</p>
+          <p>-Et utviklingsprogram for skøytesporten er på gang. Det er for risikabelt ikke å gjøre noe. Vi er avhengige av at det kommer til løpere fra nye nasjoner, sier Espeli, som ønsker tradisjonelle nasjoner som Finland og Sverige tilbake på banen igjen. Men også flere andre land i Europa må få frem utøvere på isen.</p>
+          <p>-Vi har funnet ut at det er bedre å bidra med kunnskap enn penger. Derfor har vi diskutert en slags formidlingsordning, der trenere tar på seg oppdrag i andre land eller holder trenerseminarer. Norske trenere har vært i utlandet allerede, i Tsjekkoslovakia.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/042.00001</textSigle>
+            <title>Uhjelp neste for ISU</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1993</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Ni løpere</head>
+          <p>Nederlandske Piet Schipper, som i dag er landslagstrener i Sveits, tok initiativet. I Sveits er det bare ni (!) aktive løpere. Schipper, som har vært i Sveits siden mai, har opplevd at det er mange som ønsker å bli trener der. Faktisk har han får henvendelse fra 13, flere enn antall aktive.</p>
+          <p>-Vi må få inn flere trenere som kan bygge opp miljøer rundt omkring i landet, sier Schipper. Han tror det er nok av talenter, både i Sveits og andre land.</p>
+          <p>ISU-styret har merket at noen få nasjoner preger hurtigløpssporten. Også Olaf Poulsen og hans styremedlemmer ønsker å utbre den idretten de er glad i, og jobber derfor videre med planen om utviklingsarbeide.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/042.00002</textSigle>
+            <title>Uhjelp neste for ISU</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1993</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Gammel Dansk for sterkt for ordførerprest</head>
+          <p>Sogneprest Flemming Christensen har satt sinnene voldsomt i kok etter å ha tiltrådt som ordfører i Velje kommune i Danmark. Hans første beslutning var å sette punktum for skjenkingen av Gammel Dansk på byrådets møter.</p>
+          <p>Hittil har byrådet hygget seg med "en lille en" som innledning på politiske møter, men nå er det slutt på den populære tradisjonen. Den nye ordførerens ønske om en mer restriktiv alkoholpolitikk innebærer også at de kommuneansatte som har direkte kundekontakt, ikke lenger får ha ølpust.</p>
+          <p>De ansatte i Velje kommune er rasende over den nye linjen. I et felles brev fra forskjellige faglige grupper kritiseres Christensen for å forfølge sine politiske kolleger.</p>
+          <note>(NTB)</note>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/042.00003</textSigle>
+            <title>Uhjelp neste for ISU</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1993</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Strid om import av blodprodukter</head>
+          <p>To statlige råd for kontroll av legemidler støtter Statens helsetilsyns avvisning av NoReFarm som mener EØSavtalen gir anledning til å importere blodprodukter fra land utenfor Norden. NoReFarm som representerer utenlandske farmasøytiske fabrikker i Norge, varsler at de vil gå til rettssak dersom norske myndigheter holder fast på at bare norsk eller nordisk blod i blodprodukter kan brukes i medisinsk behandling i Norge.</p>
+          <p>- Et særkrav om bare norsk eller nordisk blod innebærer en diskriminerende handelshindring som er stikk i strid med EØS-avtalen, sier direktør Thor Krey Jacobsen i NoReFarm til Klassekampen. Norske myndigheter har en annen oppfatning.</p>
+          <p>- Vi holder fast på kravet om norsk eller nordisk blod i blodprodukter. Vi mener at EØS-avtalen tillater et slikt unntak S av hensyn til folkehelsen, sier avdelingsdirektør Anne Marie Horn i Statens helsetilsyn. - Artikkel 13 i avtalen sier at bestemmelsene om fri flyt av varer ikke er til hinder for at eksempelvis blodprodukter ikke importeres dersom det er av hensyn til miljø, liv og helse for mennesker og dyr.</p>
+          <p>Både helseminister Werner Christie og Statens helsetilsyn har tidligere markert at de mener det er nødvendig å holde på kravet for å sikre en god kvalitet på blodproduktene og unngå smitte via blodprodukter som ikke er like godt kontrollert i resten av EØS-området.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/042.00004</textSigle>
+            <title>Uhjelp neste for ISU</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1993</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Tysk smitte</head>
+          <p>Rådet for forebygge infusjonsmedisin og Transfusjonsrådet har overfor Statens helsetilsyn gått inn for at det ikke skal importeres blodprodukter til Norge fra ikke-nordiske land.</p>
+          <p>- Norske forhold er så spesielle at bare norsk plasma kan brukes. Blod fra mennesker med en annen etnisk opprinnelse enn vi har, inneholder andre infeksjoner enn norsk blod. Nordmenn har sjelden godt forsvar mot slike infeksjoner, sier sekretær i Transfusjonsområdet Bjørn Magne Eggen, lege ved Regionsykehuset i Trondheim.</p>
+          <p>Faren for smitte gjennom blodprodukter sto sterkt i fokus mot slutten av fjoråret, da det ble kjent at Regionsykehuset i Trondheim hadde brukt et preparat fra det tyske firmaet UBPlasma. Dette firmaet har tidligere levert HIV-smittede blodprodukter.</p>
+          <note>NTB</note>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/042.00005</textSigle>
+            <title>Uhjelp neste for ISU</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1993</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Utreder høyhastighetstog over Dovre
+                            NSB har startet utredningen av hvor høyhastighetsbanen Oslo-Trondheim bør legges, i Østerdalen eller Gudbrandsdalen.</head>
+          <note>CATO GUHNFELDT</note>
+          <p>Det er kortest gjennom Østerdalen. Men Gudbrandsdalen har best trafikkgrunnlag med størst befolkning. Ingen av de to alternativer påstås å være bedre enn det annet når NSB nå utreder hvor den fremtidige høyhastighetsbanen bør komme. Til syvende og sist kan saken ende i Stortinget.</p>
+          <p>En konsekvensutredningen for alternativene gjennomføres i løpet av året. Fase en av utredningen sendes ut til uttalelse ettervinteren 1995. Et valg skjer neppe før mot slutten av året eller i 1996. Deretter begynner arbeidet for å få bevilgende myndigheter til å prioritere penger til prosjektet.</p>
+          <p>Høyhastighetsbanen blir neppe en realitet før flere år etter år 2000. Men en del av banen kan stå klar ved tusenårsskiftet.</p>
+          <p>-Jernbanelinjen gjennom Østerdalen er kortest, mest rettlinjet og har også den minste høydeforskjellen på strekningen Oslo-Trondheim, opplyser sjefinspektør Gunnar Markussen i NSB.</p>
+          <p>-Likevel mener vi Østerdalen ikke ligger bedre an når det gjelder det endelige valg i forhold til Gudbrandsdalen. Sistnevnte dalføre har jo størst trafikkgrunnlag. Vi blir nødt til å utrede både regionale og miljømessige konsekvenser av en høyhastighetsbane før vi treffer vårt valg. Også jernbaneøkonomiske og tekniske aspekter kommer til å bli Grundig gjennomgått, sier Markussen.</p>
+          <p>NSB sendte allerede i fjor høst ut en melding til berørte fylker og kommuner om den planlagte utredning. Fristen for uttalelser var satt til nyttår.</p>
+          <p>-Det blir ikke en nyanlagt bane uansett hvilket alternativ som velges, men en kombinasjon av utretting av linjen og bruk av krengevogner, opplyser Markussen.</p>
+          <p>-Allerede i 1998 får vi høyhastighetsbane mellom Oslo og Eidsvoll. I neste omgang blir banen trolig ført frem til Hamar og Lillehammer, og muligens ferdig rundt år 2000. Blir Østerdalen foretrukket som trase kommer høyhastighetsbanen trolig til å gå innom Hamar før den svinger østover.</p>
+          <p>En høyhastighetsbane gjennom Østerdalen medfører trolig ny banestrekning fra Tynset over Kvikne til Berkåk. Blir Gudbrandsdalen valgt må NSBs planleggere trolig nedlegge mye arbeid i å få traseen over Dovre så rask og driftssikker som mulig.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/042.00006</textSigle>
+            <title>Uhjelp neste for ISU</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1993</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Boliden og Elkem med best anbud
+                            Elkem Technology og Boliden har levert det beste tilbudet om en omfattende ombygging av det russiske nikkelverket på Kola.</head>
+          <note>BRIT MYHRVOLD</note>
+          <p>Elkem og Boliden vil samarbeide med Kværner Engineering om oppdraget hvis de til slutt får kontrakten med Pechenganikel på to milliarder kroner. Men ifølge adm. direktør Marius Steen i Elkem Technology er det ennå mange løse tråder, og uvisst når og om det store prosjektet blir igangsatt. Finansieringen er heller ikke klar.</p>
+          <p>Elkem Technology og Boliden leverte sitt tilbud i den internasjonale anbudskonkurransen 15. november i år, og fikk nylig beskjed om at dette tilbudet var det beste. Elkem Technology og Boliden vil sammen med Kværner Engineering gå sammen i et konsortium, hvis de til slutt får oppdraget.</p>
+          <p>Planene om en omfattende ombygging av nikkelverket på Kolahalvøya har versert i flere år. Med jevne mellomrom kommer det meldinger om at nordisk industri kan få oppdrag til en verdi av et par milliarder kroner. Men Marius Steen vet ennå ikke hvor nær man er en eventuell beslutning om å sette i gang.</p>
+          <p>Nikkelverket i Nikel slipper ut 280000 tonn svoveldioksyd i året, eller fem ganger de samlede norske utslippene. Svovelrøyken har ødelagt områdene rundt byen og skadet naturen i Sør-Varanger på den norske siden av grensen. Ombyggingen tar sikte på å fjerne 97 prosent av utslippene.</p>
+          <p>I en pressemelding fra Kværner heter det at deler av finansieringen skal skje gjennom en såkalt barterhandel. Det betyr at konsortiet finansier deler av prosjektet ved salg av russiske varer, som nikkel og svovel. Det har tidligere kommet løfter fra norske og finske myndigheter om å bidra til prosjektet.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/042.00007</textSigle>
+            <title>Uhjelp neste for ISU</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1993</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Høyretvil om retningen</head>
+          <note>GEIR SALVESEN</note>
+          <p>Ikke bare ledervalget skaper usikkerhet i Høyre. Det spriker i spørsmålet om hvilken politikk og strategi som skal følges.</p>
+          <p>-Mer og klarere konservatisme, sier noen. -Sats på skjerpet verdiprofil, sier Marvin Wiseth - leder av Høyres strategiutvalg.</p>
+          <p>-Vi må komme mer på banen i EUsaken, sier Kristin Krohn Devold.</p>
+          <p>-Politikken vår er bra, vi må bare markedsføre den bedre, sier et annet medlem av Strategiutvalget. -Alt dette er riktig på samme tid, sier atter et annet Høyremedlem.</p>
+          <p>Hvilken vei kommer Høyre nå til å gå? I det politiske miljøet er det flere som lukter identitetskrise blant de konservative, i tillegg til politisk krise og lederkrise etter at partileder Kaci Kullmann Five sist helg varslet sin avgang. Men hva er nå konservatisme i 1994? Hva er eventuelt forskjellen på det og verdikonservatisme? Begrepsforvirringen er til stede. I følge en Høyrekilde Aftenposten har snakket med, er det politiske landskapet nå så forandret at Høyre er havnet helt på siden av det og må lete seg frem til en ny måte å møte velgerne og virkeligheten på.</p>
+          <p>I forbindelse med Høyres sentralstyremøte torsdag og fredag skal utvalget presentere en foreløpig vurdering av kursen fremover for partiet. Meningen er å legge frem et dokument på landsmøtet i april. Men nå er problemet at flere innser at det kan skjære seg i forhold til en ny Høyreleder.</p>
+          <p>-Det er klart at en fremtidig Høyreleder, uansett hvem det måtte bli, må få en avgjørende innflytelse på dette arbeidet, sier Kristin Krohn Devold, av mange både i og utenfor partiet vurdert som en av de virkelig store talentene i Høyre.</p>
+          <p>-Hva mener du om strategien fremover?</p>
+          <p>-Jeg tror vi står overfor både langsiktige og kortsiktige strategier. En kortsiktig strategi er å komme mer på banen i EU-saken. Vi går nå inn i en mellomperiode på grunn av denne saken, der vi ikke kan forvente store hopp oppover på meningsmålingene. Av langsiktige saker er regjeringsspørsmålet det viktigste.</p>
+          <p>-Utover det er en av de største utfordringene å knytte kontakter utenfor partiet, lage nettverk i forhold til andre miljøer. Vi får heller bruke mindre tid til å surre i korridorene her og mer tid til dialog utad, mener hun.</p>
+          <p>Begrepet "verdi" er forøvrig blitt det nye moteordet i Høyre. Kaci Kullmann Five kalte det et "verdivalg" da hun lot familien komme foran lederposisjonen. Verdivalg, er også det Marvin Wiseth, Trondheimsordfører, vil ha mer av. Moral, etikk, genteknologi, partnerskapslov - Høyre kan ikke vri seg unna standpunkter, mener han.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/042.00008</textSigle>
+            <title>Uhjelp neste for ISU</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1993</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Politimester får kritikk
+                            Fem ansettelser kan bli kjent ugyldige fordi politimester Svein Urdal i Tønsberg "hoppet over" medlemmer i ansettelsesrådet.</head>
+          <note>ØIVIND LORAAS
+                            Tønsberg.</note>
+          <p>Både Tønsberg Politiforening og Norsk Politiforbund er harde i sin kritikk av politimester Urdals håndtering av flere ansettelsessaker på kammeret. Også Justisdepartementet kritiserer politimesteren og kan komme til å kjenne fem ansettelser ugyldige.</p>
+          <p>Ansettelser ved et politikammer avgjøres av et ansettelsesråd som består av politimesteren, en representant for de ansatte på kammeret og en representant for kommunen. I Tønsberg er kommunen representert av en Høyrepolitiker, med en V-politiker som vararepresentant.</p>
+          <p>Ved flere anledninger hadde de kommunale representantene problemer med å stille på møter på dagtid. Da tok politimester Urdal kontakt med Tønsbergs daværende ordfører Erik Carlsen (h). Ordføreren møtte i ansettelsesrådet i stedet for de representantene kommunestyret hadde oppnevnt. Carlsen deltok ved ansettelse av i alt fem tjenestemenn ved Tønsberg politikammer i løpet av 1992 og 1993.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/042.00009</textSigle>
+            <title>Uhjelp neste for ISU</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1993</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Klaget</head>
+          <p>Tønsberg Politiforening klaget, gjennom Norsk Politiforbund, på det som skjedde i disse ansettelsessakene. Norsk Politiforbund tok i juni i fjor saken opp med Justisdepartementet.</p>
+          <p>I november i fjor kom reaksjonen fra politiavdelingen i Justisdepartementet i form av et brev med en hard kritikk av politimesteren i Tønsberg. Departementet sier at ordføreren ikke kan regnes som kommunens representant, og at ansettelsesrådet derfor ikke var beslutningsdyktig. Departementet sier også at dette er en så alvorlig saksbehandlingsfeil at den medfører at de vedtak som er truffet, er ugyldige. Det betyr at sakene må behandles på nytt.</p>
+          <p>Urdal mener Justisdepartementet har tolket reglene feil, og at det er i orden at ordføreren møter på vegne av kommunen. Justisdepartementet kommer med en endelig avgjørelse i saken i løpet av de nærmeste dagene.</p>
+          <p>Tønsbergs politimester har forøvrig et anstrengt forhold til SV-politikeren som er vararepresentant til ansettelsesrådet. I september i fjor skrev Urdal i et brev til Tønsbergs ordfører bl. a.: "Jeg anser hennes forhold så graverende at jeg tillater meg å be ordføreren foranledige at hun blir entlediget fra vervet som varamann til ansettelsesrådet". Urdal sier i det samme brevet at SV-representanten ikke har den fornødne tillit til å sitte i ansettelsesrådet.</p>
+          <p>Ordfører Carlsen førte forøvrig ikke brevet inn i de kommunale postjournalene og tok det ikke opp i formannskap eller kommunestyre.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/043.00000</textSigle>
+            <title>P-piller til tyske hannkatter: Pus kan også ha psykiske problemer</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hauge, Kristin M.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>P-PILLER TIL SLEMME HANNKATTER
+                            Pus kan også ha psykiske problemer</head>
+          <note>Kristin M. Hauge</note>
+          <p>Er hannkatten din konstant aggressiv? En p-pille i uka kan dempe effekten av alt testosteronet i dyret.</p>
+          <p>ÅS (VG) Noen kaller dem kattejævler. Forskerne gir dem betegnelsen despotkatter. Kort fortalt dreier det seg om psykopatiske hannkatter . . .</p>
+          <p>- Det er ikke normalt om en katt er aggressiv mot alle andre katter - også utenom paringstiden. Noen av de verste kan angripe hunder også. De ønsker å være despot i flokken, forklarer førsteamanuensis i etologi, Bjarne Braastad ved Norges landbrukshøgskole.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/043.00001</textSigle>
+            <title>P-piller til tyske hannkatter: Pus kan også ha psykiske problemer</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hauge, Kristin M.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Steril</head>
+          <p>Han understreker at det kan være opp til 50 prosent risiko for at hannkatten blir steril hvis den får p-piller.</p>
+          <p>Katteforskerens egen katt, Marthepus, er snill og føyelig som en filledukke. Men den middelaldrende kattepusen sliter like fullt med psykiske problemer. På labbene og i skrittet har hun slikket av all pels.</p>
+          <p>- Kreftsvulster i eggstokkene, forklarte noen.</p>
+          <p>- Allergi, sa andre.</p>
+          <p>- Parasitter, mente en tredje.</p>
+          <p>Bjarne Braastad fant forklaringen etter lang tid med dietter, diverse utbetalinger og undersøkelser hos veterinær:</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/043.00002</textSigle>
+            <title>P-piller til tyske hannkatter: Pus kan også ha psykiske problemer</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hauge, Kristin M.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Manisk slikking</head>
+          <p>- Katten er sosialt frustrert, konstaterte han.</p>
+          <p>Den maniske slikkingen startet nemlig da hannkatten i huset ble påkjørt og drept - og ekteparet Braastad fikk sin første baby.</p>
+          <p>- Hver eneste kveld hadde Marthepus ligget flere timer i fanget til kona mi. Plutselig fikk den mye mindre oppmerksomhet, sier Braastad.</p>
+          <p>- Hva ble løsningen?</p>
+          <p>- Problemet er ikke løst ennå, men det er blitt bedre etter at vi ga katten en krage en måneds tid for å venne den av med vanen. Vi er også blitt mer bevisste på å kose mer med den.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/043.00003</textSigle>
+            <title>P-piller til tyske hannkatter: Pus kan også ha psykiske problemer</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hauge, Kristin M.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Klorer på møblene</head>
+          <p>Marthepus har ikke sluttet med å klore på møbler og tepper. Men hun gjør det ikke for å hvesse klørne.</p>
+          <p>- Det er en markering av revir, forklarer førsteamanuensis Braastad.</p>
+          <p>- I kattens poter sitter det nemlig duftkjertler som gjør at kattens visittkort sitter igjen i veggen eller teppet.</p>
+          <p>- Katter liker duften av seg selv. Når de kjenner sine egne dufter, føler de seg trygge - og andre katter vil holde seg unna. Når voksne katter plutselig gjør fra seg inne i huset, har det med markeringsatferd å gjøre. Enten vil de øke sin egen trygghetsfølelse. Eller de vil lokke eieren til seg for å få kontakt.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/043.00004</textSigle>
+            <title>P-piller til tyske hannkatter: Pus kan også ha psykiske problemer</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hauge, Kristin M.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Atferdsforskning</head>
+          <p>- Er det ikke fare for å gjøre kattene litt for intelligente og menneskelige med disse forklaringene og denne atferdsforskningen?</p>
+          <p>- Nei, jeg vil heller si at mennesker har dyriske egenskaper. Det er ikke tvil om at katter har vurderingsevne. De kobler instinkter med erfaring og læring - og har også emosjonelle sider, påpeker Bjarne Braastad.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/043.00005</textSigle>
+            <title>P-piller til tyske hannkatter: Pus kan også ha psykiske problemer</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hauge, Kristin M.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>KAN FÅ SPISEVEGRING AV SORG</head>
+          <p>Katter som mister eieren sin eller en kattevenn, kan få spisevegring av bare sorg. Men spisevegring kan også skyldes sykdom, plager, kresenhet og frykt. Forsker Bjarne Braastad har aldri hørt om noen katt som har dødd av anoreksi. Likevel er det ikke uvanlig at katter kan nekte å spise mat i lang tid. Fare på ferde er det først hvis det går mer enn to uker, og katten ikke får i seg vann.</p>
+          <p>- Vil ikke katten din spise, kan det være lurt å skifte til annet for. Det er ingen vits i å presse den til å spise kattematen du har satt ut. Lar du den bare stå, kan den bli bedervet - og da spiser katten i hvert fall ikke maten, sier Braastad.</p>
+          <p>- Hvis katter er i stand til å sørge, da er de ikke de utspekulerte, uavhengige egoistene mange tror de er?</p>
+          <p>- Båndet mellom katt og eier er betinget. En katt - som ikke er et flokkdyr, men må klare seg selv - vil alltid prioritere seg selv først, og sosiale forhold er viktigere enn eierforhold. Derfor vil katter av og til gå tilbake til det gamle huset når familien flytter. Men det kan altså se ut som om de er i stand til å vise sorg - på samme måte som hunder, sier Braastad.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/043.00006</textSigle>
+            <title>P-piller til tyske hannkatter: Pus kan også ha psykiske problemer</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hauge, Kristin M.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>HVORFOR?</head>
+          <p>Hvorfor angriper katten meg når jeg prøver å børste den?</p>
+          <p>Problemet begynner ofte med et aggresjonsutbrudd fordi greingen gjør vondt i begynnelsen. Etter hvert fremkalles atferden også fordi katten har vennet seg til å protestere mot børsting og stell.</p>
+          <p>Hvorfor dreper og spiser katten sine egne unger?</p>
+          <p>Bevisst kannibalisme er meget sjelden blant katter. Kan skje hvis moren er underernært og selvoppholdelsesdriften er sterkere enn ønsket om å oppfostre et kattekull. En annen forklaring er feil ved kattens hormonsystem der moren oppfatter ungene som byttedyr. Eller at aggresjon rettes mot ungene hvis moren er blitt skremt, uroet eller forstyrret.</p>
+          <p>Hvorfor gauler og skriker katten uten opphold under soveværelsesvinduet mitt?</p>
+          <p>For å få oppmerksomhet og kos.</p>
+          <p>Hvorfor lander katten alltid på bena når den faller?</p>
+          <p>Fordi den har en spesiell refleks bl. a. i øyet, det indre øret og hjernen. Når katten begynner å falle, vrir kroppen seg automatisk. Først roterer fremste del av kroppen og får hodet i oppreist stilling. Deretter bøyer den opp bakbena og lar bakparten vri seg så den kommer på linje med forparten.</p>
+          <p>Hvorfor ser katten på babyens vugge som det ideelle sted å sove?</p>
+          <p>Rett og slett fordi det er en varm, myk og trygg plass.</p>
+          <p>Hvorfor spiser katten husets potteplanter?</p>
+          <p>Spising av planter og gress er langt mer alminnelig for katter enn vi tror. Det er mulig at de vegetabilske stoffene blir spist som en kilde til fiber i kosten eller gir visse mineraler og vitaminer som ikke finnes i annen mat. Kan også virke som brekkmiddel og får katten til å kaste opp hårballer.)</p>
+          <p>Hvorfor sprayer katten på min manns undertøy?</p>
+          <p>En kombinasjon av forstyrrelser i hjemmemiljøet og lavt kompetansenivå for å takle forandringer. Spraying kommer av trang til å omgi seg med velkjent duft og å motvirke duften av inntrengere.)</p>
+          <note>Kilde: "Hvorfor oppfører katten min seg slik" av Sarah Heath, Aventura forlag.</note>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/043.00007</textSigle>
+            <title>P-piller til tyske hannkatter: Pus kan også ha psykiske problemer</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hauge, Kristin M.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>KATT SOM FILLEDUKKE</head>
+          <p>I USA er det avlet frem både en dvergkatt og en katt som kalles ragdoll - filledukke.</p>
+          <p>Ragdoll-katten ser ut som en vanlig katt, men har fått gener som gir den evnen til å slappe av i alle musklene når den blir løftet opp. Derfor vil den ligge som en våt klut i hånden din.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/043.00008</textSigle>
+            <title>P-piller til tyske hannkatter: Pus kan også ha psykiske problemer</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hauge, Kristin M.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <p>6 BUD FOR KATTEEIERE</p>
+          <p>1 -- Ikke skill kattungen fra moren før den er 12 uker gammel.</p>
+          <p>2 Oppdrettere av rasekatter bør ikke selge katter før de er 12 uker. Da har man heller ikke rukket å vaksinere dem.</p>
+          <p>3 Gå gradvis frem når du skal håndtere en ukjent katt. Lokk den til deg i stedet for å gå mot den.</p>
+          <p>4 Skal du straffe katten når den har gjort noe galt, må du gjøre det umiddelbart - innen 7-8 sekunder. Bruk helst en vannpistol mot katten. Straffer du katten senere, vil du få store problemer med at katten da kobler straffen til det den gjorde akkurat da du straffet den - noe som var noe helt annet enn det gale.</p>
+          <p>5 "Ikke vask bort kattetiss med salmiakk eller vaskemidler med ammoniakk. Da tisser den der igjen, fordi det minner om kattens egen urin."</p>
+          <p>6 La spesielt førstefødende katter få være i fred med kattungene på et mørkt, skjult sted. Da føler de seg trygge.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/043.00009</textSigle>
+            <title>P-piller til tyske hannkatter: Pus kan også ha psykiske problemer</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hauge, Kristin M.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>KRITIKK MOT APOTEKERNE
+                            Har gunstige lån og pensjon</head>
+          <note>ESPEN OLSEN</note>
+          <p>Gjennom et eget pensjonsfond er Norges ukjente lønnsadel - apotekerne - sikret gunstige boliglån og pensjonsbetingelser.</p>
+          <p>Men Riksrevisjonen har en rekke kritiske innvendinger mot ordningen som omfatter rundt 5400 apotekere og apotekansatte.</p>
+          <p>I VG i går kom det fram at netto gjennomsnittslønn for apotekerne er 800 000 kroner. Den lukrative pensjonsordningen forsterker inntrykket av apotekere som en beskyttet lønnsadel.</p>
+          <p>Gjennom Pensjonsordningen for apoteketaten får man utbetalt en pensjon på opptil 254 000 kroner i året - maksimal pensjon i Statens pensjonskasse er 241 000 kroner.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/043.00010</textSigle>
+            <title>P-piller til tyske hannkatter: Pus kan også ha psykiske problemer</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hauge, Kristin M.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Kontroll</head>
+          <p>Gjennom ordningen kan medlemmene av pensjonsordningen også få låne inntil 600 000 kroner til 5,5 prosent rente av fondet til boligformål.</p>
+          <p>Riksrevisjonen har gjennomført en kontroll ved enkelte sider ved administreringen av Pensjonsordningen for apoteketaten. Ifølge det såkalte Dokument nr. 1 - som ble overlevert Stortinget i går - har Riksrevisjonen avdekket svakheter på alle de kontrollerte områdene.</p>
+          <p>Det var ikke etablert kontroller som sikret at alle apotek innbetalte premie til fondet. Ifølge fondets opplysninger skal arbeidsgiver - apotekeren - innbetale 8,4 prosent av pensjonsgrunnlaget. Arbeidstageren skal betale 2 prosent.</p>
+          <p>Opplysningene i medlemsdatabasen inneholdt så mange feil at det ifølge Riksrevisjonen kan reises spørsmål ved om databasen kan legges til grunn for pensjonsberegninger.</p>
+          <p>Dersom apotekerne og ansatte skifter stilling, skal lånebetingelsene i fondet endres. Rutinene for oppfølging av dette var ikke tilfredsstillende. Da Riksrevisjonen meldte fra om dette, fant fondet ut at 50 låntagere hadde for lav rente på lånet sitt.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/043.00011</textSigle>
+            <title>P-piller til tyske hannkatter: Pus kan også ha psykiske problemer</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hauge, Kristin M.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Alvorlig</head>
+          <p>Pensjonsordningen for apoteketaten administreres gjennom Statens pensjonskasse.</p>
+          <p>- Vi ser alvorlig på kritikken. Våre databaserte systemer har vært for dårlige, konstaterer informasjonssjef Ove Skåra i Statens pensjonskasse. Derfor har de allerede iverksatt tiltak for å rette opp feilene.</p>
+          <p>- Et nytt medlemssystem skal stå klart allerede 1. februar 1997. Samtidig vil vi gjennomgå samtlige opplysninger i medlemshistorikken i fondet for å rette opp eventuelle feil. Arbeidet med denne pensjonsordningen vil bli prioritert høyt hos oss, lover informasjonssjef Skåra.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/043.00012</textSigle>
+            <title>P-piller til tyske hannkatter: Pus kan også ha psykiske problemer</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hauge, Kristin M.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>RIKSHOSPITALET FÅR REFS</head>
+          <note>STELLA BUGGE</note>
+          <p>Riksrevisjonen gir Rikshospitalet et kraftig rapp over fingrene og nekter å godkjenne sykehusets 1995-budsjett.</p>
+          <p>- Det knytter seg usikkerhet til påliteligheten av Rikshospitalets regnskap, skriver Riksrevisjonen i rapporten.</p>
+          <p>- Når det gjelder regnskapet for 1995 har Riksrevisjonen vesentlige bemerkninger til gjestepasientoppgjør, andre inntektsarter, midlertidige konti og kjøp av konsulenttjenester, står det å lese i det såkalte Dokument nummer 1. Riksen har blant annet ikke vært flink nok til å drive inn penger fra fylkeskommunene for pasienter som har fått behandling ved det statlige sykehuset.</p>
+          <p>- Det har ikke vært enkelt å få inn kravene fra fylkeskommunene, sier Rikshospitalets assisterende direktør Jomar Kuvås. Ett døgn på Riksen koster i gjennomsnitt 3500 kroner.</p>
+          <p>Rikshospitalets restanser overfor fylkeskommunene var på nærmere 17,5 millioner kroner ved utgangen av 1995. Nå gjenstår det 7,3 millioner i restanser.</p>
+          <p>Kuvås sier at Rikshospitalet i løpet av 1996 har fått installert et nytt økonomisk system, et nytt pasientadministrativt system samt nytt lønnssystem.</p>
+          <p>- Vi hadde et forbedringspotensial. Det var ikke helt enkelt å få oversikten, sier Kuvås og viser til at de gamle systemene var både stive og dårlige.</p>
+          <p>- Vi har jobbet veldig bevisst med de uavklarte forholdene og regner med at vi skal få godkjent 1996-regnskapet, sier Kuvås. Han legger til at 1994-regnskapet ble godkjent uten problemer. Rikshospitalet har også signalisert at de vil ta i bruk morarenter for fylkeskommuner som ikke betaler og dette har hjulpet på inndrivning av ubetalte regninger.</p>
+          <p>Når det gjelder selvbetalende pasienter, MR-undersøkelser og polikliniske inntekter bemerker Riksrevisjonen at rutinene for utfakturering, oppfølging og eventuell avskrivning av utestående fordringer ikke har vært tilfredsstillende. Riksrevisor Bjarne Mørk-Eidem vil ha orden i påpekte feil og mangler før han godkjenner Rikshospitalets 1995-regnskap.</p>
+          <p>
+            <del unit="bildetekst" />
+          </p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/043.00013</textSigle>
+            <title>P-piller til tyske hannkatter: Pus kan også ha psykiske problemer</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hauge, Kristin M.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>MÅ JOBBE 60 TIMER FOR 16 KRIMINELLE FORHOLD
+                            Dømt - slapp fengsel</head>
+          <note>ARILD MYHRE</note>
+          <p>Den 35 år gamle mannen ble dømt for 16 forhold, men slapp fengsel. Rettens begrunnelse: I fengsel vil han bare "opprette kontakt med andre kriminelle".</p>
+          <p>"Dessuten vil han kunne miste de fordeler han nå har opparbeidet seg ved egen bolig og venner," skriver Oslo byrett i den oppsiktsvekkende dommen. 35-åringen er idømt 60 timer samfunnstjeneste som skal avtjenes i løpet av tre måneder. Det er straffen for to biltyverier, to tilfeller av delaktighet i tyverier, ett tilfelle av ulovlig besittelse av hittegods, to forsøk på bedragerier, fem narkotikaforbrytelser, to brudd på legemiddelloven og ved fem anledninger å ha oppgitt falskt navn - blant annet i forbindelse med to tilfeller av kjøring uten førerkort. Lovbruddene er begått i perioden februar-oktober i år.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/043.00014</textSigle>
+            <title>P-piller til tyske hannkatter: Pus kan også ha psykiske problemer</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hauge, Kristin M.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <p>Brøt med miljøet</p>
+          <p>"Tiltalte er så vidt retten kan forstå inne i en rehabiliteringsperiode. Han tok selv initiativ til å flytte fra Oslo og bryte med det kriminelle miljøet han her var en del av. Han bor nå i Larvik, der han har en onkel som støtter ham. Tiltalte har hatt en sprekk når det gjelder narkotika etter at han flyttet til Larvik. Retten finner imidlertid ikke at dette har noen betydning for vurderingen av tiltaltes motivasjon for å bryte med sitt rusmisbruk. Et fengselsopphold vil kunne virke meget negativt for tiltalte . . ," heter det i domspremissene.</p>
+          <p>Aktor hadde nedlagt påstand om 90 dagers ubetinget fengsel. 35-åringen var ikke til stede under domsavsigelsen.</p>
+          <p>Et fengselsopphold vil kunne virke meget negativt for tiltalte . .</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/044.00000</textSigle>
+            <title>Comeback for alle penga</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hansen, Espen A.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>COMEBACK FOR ALLE PENGA</head>
+          <note>ESPEN A. HANSEN</note>
+          <p>Norgesaktuelle Kiss er langt fra det eneste bandet som nå gjenoppstår fra de døde. Nå gjør gamle rockguder comeback - og det blir det penger av.</p>
+          <p>Sex Pistols utnyttet punkens nye popularitet i sommer og tynet nostalgien for det den er verd.</p>
+          <p>Også Styx rører på seg. Det samme gjør band som Kansas, REO Speedwagon og Boston, samt Foreigner og Journey.</p>
+          <p>Selvfølgelig handler det om business.</p>
+          <p>Kiss la ut på veien tidlig i høst i USA.</p>
+          <p>Når verdensturneen avsluttes i desember neste år, vil Paul Stanley, Gene Simmons og resten av gruppa ha solgt billetter for 650 millioner kroner, merchandise (fan-effekter) for 195 millioner og CD'er, bøker og videokassetter for ytterligere 195 millioner.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/044.00001</textSigle>
+            <title>Comeback for alle penga</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hansen, Espen A.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>1,3 milliarder</head>
+          <p>Mye tyder derfor på at Rune Lem i konsertbyrået Gunnar Eide A / S får det som han vil, nemlig at Kiss spiller på Valle Hovin neste sommer.</p>
+          <p>I fjor tjente Eagles hele 845 millioner kroner bare på å turnere i USA. I resten av verden regner gruppa med å håve inn nesten 1,3 milliarder over en periode på 18 måneder.</p>
+          <p>Led Zeppelin kunne også tjent grovt på en gjenforening. United Artists Records ville i 1988 betale 650 millioner for et album, en video og en turne.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/044.00002</textSigle>
+            <title>Comeback for alle penga</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hansen, Espen A.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>HEMMELIG DAGBOK KAN FELLE MICHAEL JACKSON
+                            For noen år siden ble Michael Jackson anklaget for å ha utnyttet barn seksuelt. Politiet kom ikke lenger da vitner plutselig trakk historiene tilbake. Men nå har boken som kan felle ham kommet ut i USA. Den bygger på lille Jordie Chandlers egen dagbok fra årene med superstjernen.
+                            DAGBOKEN FORTELLER DETALJERT OM OVERGREP
+                            "Først kysset vi, så tok han av meg buksene"</head>
+          <note>Magnus Sundholm</note>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/044.00003</textSigle>
+            <title>Comeback for alle penga</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hansen, Espen A.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>JACKSONS GUTTER</head>
+          <p>Her er de ti guttene som Michael Jackson skal ha hatt seksuelle forhold til:</p>
+          <p>Brett Barnes. Han var Jacksons store interesse før Jordie Chandler.</p>
+          <p>Wade Robson. En australsk gutt som sammen med sin mor ble invitert til USA av Jackson. Men popstjernen gikk lei og kastet dem ut. En stund levde de på gaten. Da Robson truet med å vitne, fikk han plutselig en mangemillionkontrakt med Jacksons plateselskap.</p>
+          <p>Macaulay Culkin. Stjernen fra filmserien "Alene hjemme" var Jacksons store idol.</p>
+          <p>Emmanuel Lewis. TV-stjernen fra komiserien "Webster" var tolv år da Jackson begynte å interessere seg for ham.</p>
+          <p>Jason Francia. Sønnen til Jacksons tidligere husholderske, Blanca. Hun forteller at hun var smigret da Jackson ville leke med sønnen hennes.</p>
+          <p>Jonathan Spence. Han ble kjent med Michael da han bare var fem år gammel. Men det var først fem år senere at de begynte å omgås.</p>
+          <p>Jimmy Safechuck. Den blonde og blåøyde gutten var ti år da han ble kjent med Michael. De traff hverandre ofte, og foreldrene hans fikk en Rolls-Royce verd 1,1 millioner og en Mercedes av popstjernen.</p>
+          <p>Jordie Chandler. Skrev dagbok som nå kan innebære slutten på Jacksons artistkarriere.</p>
+          <p>Edward og Frank Cascio. Brødrene fra New Jersey var henholdsvis ni og 13 år gamle. Jordie så dem nakne på Jacksons soverom.</p>
+          <p>I utbytte mot at Jordie Chandler aldri pratet om hva han var blitt utsatt for som 13-åring, fikk han 132 millioner av popstjernen. Men Michael Jacksons toppadvokater overså Jordies dagbok.</p>
+          <p>Gjestene blir vist rundt på hans Neverland ranch i California.</p>
+          <p> Verten er sjarmerende og gjestfri, og nøler ikke med å gi gjestene alt de peker på.</p>
+          <p>For barna er det rene drømmen. Her er en dyrepark, en fornøyelsespark, en spillehall og alle leker de kan ønske seg. Det er bare en hake. Michael Jackson forventer seg noe.</p>
+          <p>Han forventer seg sex.</p>
+          <p>Med sønnen deres.</p>
+          <p>Det er innholdet av den nakne skildringen som Victor Gutierrez dokumenterer i boken "Michael Jackson was my lover: The secret diary of Jordie Chandler".</p>
+          <p>I fire år har den undersøkende journalisten Gutierrez gransket Jackson. Men det var ikke før han kom over Jordie Chandlers dagbok at alle puslebitene falt på plass.</p>
+          <p>Plutselig hadde han en detaljert fortelling fra et av ofrene.</p>
+          <p>- Da Gutierrez fikk tak i Jordies dagbok, forandret han kursen på vår etterforskning, sier Jack Gonterman, en av politifolkene som la grunnlaget for straffesaken mot popstjernen.</p>
+          <p>Chandlers historie skulle egentlig aldri ha blitt kjent. Det hadde Jackson og guttens foreldre sørget for.</p>
+          <p>Etter at Jordie Chandler anklaget popstjernen for seksuelle overgrep, gjorde Jackson og guttens foreldre opp i et minnelig oppgjør.</p>
+          <p>I utbytte mot at Chandler ikke vitnet i en eventuell straffesak og aldri pratet om hva han hadde blitt utsatt for som 13-åring, fikk han 132 millioner kroner av popstjernen. Hans mor og far ble kjøpt med 6,6 millioner kroner hver. Men i kontrakten som ble skrevet, overså Jacksons toppadvokater dagbokens eksistens. Og det er den som nå har slått ned som en bombe i USA.</p>
+          <p>Ti gutter navngis i boken - deriblant barneskuespillerne Emmanuel Lewis og stjernen i "Alene hjemme", Macaulay Culkin.</p>
+          <p>Men det er Chandlers historie som står i sentrum.</p>
+          <p>Gutten møtte Michael første gang i 1984, da han bare var fire år gammel, på en restaurant. Det andre møtet skjedde samme år - da Jordie Chandler prøvde å få en rolle i en reklamefilm som Jackson lagde for Pepsi Cola.</p>
+          <p>Men Jordie fikk ikke oppdraget, og skrev senere et brev til popstjernen og la ved et bilde av seg selv.</p>
+          <p>Åtte år senere steg Michael Jackson inn i leiebilfirmaet i Los Angeles som Jordies stefar eide. Det ble innledningen til et langt forhold mellom en voksen mann og en gutt som ennå ikke hadde fylt 13 år.</p>
+          <p>I begynnelsen virket det hele uskyldig. Jackson nøyde seg med lange telefonsamtaler til Jordie Chandler.</p>
+          <p>Men snart ble gutten, hans søster Lily, hans femårige halvbror Nikki og hans mor June invitert til popstjernens Neverland ranch i California.</p>
+          <p>12. februar 1993 kjørte de for første gang gjennom den kjempestore porten til Jacksons avsidesliggende eiendom i Santa Ynez Valley, drøyt to timers bilkjøring fra Los Angeles.</p>
+          <p>- Vi lekte hele dagen, minnes Jordies mor. - Vi så en film i hans private kinosal. Vi besøkte hans zoo. Vi kjørte jetski og golfbiler, og spilte videospill. Jackson inviterte dem også med til en leketøysforretning der barna fikk peke ut alt de ville ha.</p>
+          <p>- Det var den lykkeligste dagen i Jordies liv, sier June.</p>
+          <p>En uke senere ble det et nytt møte. Men da hentet Michael Jordie og familien hans i Los Angeles. Da Jordie steg inn i limousinen satt det allerede en annen gutt der: Brett Barnes. På telefonen hadde Jackson sagt at Barnes var fetteren hans.</p>
+          <p>- De så ut til å stå hverandre nær, skriver Jordie i dagboken.</p>
+          <p>Brett satt mellom Michaels ben på vei til ranchen. De klemte og kysset hverandre på kinnet.</p>
+          <p>Vel fremme ble Jordies familie vist til gjesterommene. Bretts veske ble båret rett inn på Jacksons soverom.</p>
+          <p>- Vi hadde allerede fått ordrene våre av Michael. Gjestene til gjesterommene.</p>
+          <p>Brett skulle sove hos ham, sier Kassim Abdul, som var vaktsjef på Neverland frem til 1994.</p>
+          <p>Den helgen egnet popstjernen nesten all tid til Jordie og Brett. Nikki og Jordies mor måtte klare seg selv.</p>
+          <p>Lørdag morgen tok popstjernen med Jordie, Nikki, Lily og Brett for å se på Jacksons zoo.</p>
+          <p>- Jackson viste oss sjimpansene, skriver Jordie i dagboken. - Han tok seg mellom bena og ropte til apene at de skulle gjøre det samme.</p>
+          <p>Sjimpansene tok tak i penisen sin og begynte å leke med den. Lillesøsteren min forsto ikke hva som pågikk, og jeg tok henne med ut derfra. Men Michael syntes det var morsomt og ba oss om å se på.</p>
+          <p>Til tross for hendelsen i dyreparken ble møtene mellom Jordie og Jackson stadig flere. Paret begynte å vise seg ute sammen, og Jordie ble Jackos selskap i diverse PR-oppdrag.</p>
+          <p>Samtidig oppdaget gutten med jevne mellomrom nye skjulte sider hos Jackson. 11. mars 1993 ankom Jordie Neverland ranch for nok et besøk. Men da han kom dit, hadde Jackson allerede besøk. Edward og Frank Cascio, to brødre fra New Jersey på henholdsvis ni og 13 år, befant seg der.</p>
+          <p>Alle de tre guttene ble vist inn på Jacksons soverom, der en spilleautomat med 100-dollarsedler sto på gulvet. Popstjernen forklarte dem at automaten bare var for vennene hans. Betingelsene for å spille var at man var naken og ikke fortalte det til noen.</p>
+          <p>I Las Vegas 28. mars 1993 sov Jordie og Jackson for første gang i samme seng. Som vanlig hadde popstjernen bedt med seg gutten, moren hans og guttens søsken. Om kvelden var Jackson og Jordie alene. Popstjernen hadde leid en video - skrekkfilmen "Exorcisten". 13-åringen ble naturligvis redd, og Jackson sa at han kunne sove hos ham.</p>
+          <p>Da Jordies mor neste dag oppdaget hva som hadde skjedd, ble hun rasende og forbød dem å gjøre det igjen. Jackson tok irettesettelsen hardt, og sa samme dag surt til Jordie:</p>
+          <p>- Din mor har skapt en mur mellom oss. Hvis du ikke støtter dette vennskapsforholdet, kan jeg finne noen andre som stiller opp.</p>
+          <p>Deretter gikk popstjernen til June og forklarte at hans og Jordies forhold ikke var noe annet enn "et vennskapelig, ærlig og kjærlighetsfylt forhold". June trodde ham og sa at det vel egentlig ikke var så rart at de hadde delt rom, og at de kunne fortsette med det.</p>
+          <p>Dagen etter fikk hun et Cartier-armbånd verdt 80 000 kroner.</p>
+          <p>2. april 1993 overnattet Jackson for første gang hjemme hos Jordie. Men mens Jackson hadde lykkes i å vinne over June, hadde hennes eks-mann Evan fattet mistanke.</p>
+          <p>Han hadde delt foreldrerett for gutten, men traff stort sett aldri Jordie lenger fordi sønnen tilbrakte all sin tid med Jackson. Urolig tok han kontakt med en privatdetektiv og spurte om Jacko var homoseksuell.</p>
+          <p>Etter noen dager fikk han et bekreftende, brutalt svar:</p>
+          <p>- Han slipper unna med det fordi han er Michael Jackson. Hvis han ikke hadde vært kjent, ville han bare vært en sprø 35-åring. Tror du da at Jordies mor ville ha latt ham overnatte?</p>
+          <p>Jackson ble etter hvert lei av bare å klemme og kysse Jordie.</p>
+          <p>18. april inviterte han gutten til et femdagers besøk på ranchen.</p>
+          <p>- Michael begynte å kysse meg på leppene, skriver Jordie i dagboken.</p>
+          <p>- Først var det korte kyss. Men så ble de lengre, på munnen. Det skjedde 12-15 ganger.</p>
+          <p>Da de senere gikk til sengs, begynte Jackson å fortelle hva han hadde gjort med en av sine venner, Brett Barnes.</p>
+          <p>- Michael avslørte ting som jeg ikke trodde var sant, skriver Jordie i dagboken. - Han sa: "Jeg har hatt flere seksuelle møter med Brett. Jeg har det fortsatt. Vi har det veldig bra sammen."</p>
+          <p>Kort tid senere bar det til Monaco og en musikkgalla. Vel fremme ville Jackson ha Jordie for seg selv. Derfor ga han guttens mor kredittkortet sitt og sendte henne til San Remo på shoppingtur.</p>
+          <p>Så fort hun hadde reist, kastet Jackson seg over Jordie.</p>
+          <p>- Han ville at vi skulle bade sammen. Da jeg tok av meg genseren, klemte og kysset han meg.</p>
+          <p>Han hjalp meg av med genseren, så tok han av meg buksene, forteller Jordie i dagboken, og beskriver så den sexakten som fulgte.</p>
+          <p>Andre gutter som Jackson fortalte at han hadde hatt "lignende opplevelser" med, var blant annet Wade Robson, Macaulay Culkin og Emmanuel Lewis.</p>
+          <p>At Jackson og Macaulay sto hverandre nær, bekreftes av Blanca Francia, popstjernens tidligere husholderske.</p>
+          <p>- Jeg så dem kysse og massere hverandre, sier hun.</p>
+          <p>Kokken Phillip Lemarque ble ufrivillig vitne til Jacksons "lek" med Culkin.</p>
+          <p>- Da jeg kom inn med pommes frites til dem, satt Jackson med hånden innenfor Macs bukser.</p>
+          <p>Jacksons interesse for syke og handikappede barn er, ifølge Gutierrez, bare et spill for galleriet. De får ingen leker for titusener av kroner, de får ikke tilbringe hele helger på ranchen hans. Bare friske og søte gutter får popstjernens hele og fulle oppmerksomhet.</p>
+          <p>19. mai 1993 fikk Evan Chandler nok av sønnens og popstjernens bekjentskap.</p>
+          <p>Han konfronterte Jackson i hans leilighet i Los Angeles:</p>
+          <p>- Michael, knuller du Jordie?</p>
+          <p>- Jeg bruker aldri det ordet, svarte Jackson fnisende.</p>
+          <p>- Unnskyld meg, men nøyaktig hva slags forhold har dere?</p>
+          <p>- Det er kosmisk. Jeg forstår det ikke selv, svarte Jackson. - Jeg vet bare at vi hører sammen.</p>
+          <p>Faren nøyde seg med det svaret, ifølge forfatteren, fordi han så Jackson som en potensiell forretningspartner.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/045.00000</textSigle>
+            <title>Stoltenbergs voksende pengebinge</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Dahl, Flemming</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1993</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Stoltenbergs voksende pengebinge
+                            Regjeringen øker sin pengestøtte til forsknings- og utviklingssamarbeid mellom offentlige etater og private bedrifter.</head>
+          <note>FLEMMING DAHL</note>
+          <p>For 1994 har Nærings- og energidepartementet en hittil rekordstor pengebinge til disposisjon for å delta i slikt samarbeide gjennom såkalte OFU-kontrakter (offentlige forsknings- og utviklingskontrakter).</p>
+          <p>Bingen inneholder 137 millioner kroner og disponeres av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) på vegne av departementet.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/045.00001</textSigle>
+            <title>Stoltenbergs voksende pengebinge</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Dahl, Flemming</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1993</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>En stimulans</head>
+          <p>OFU-kontrakter skal på den ene side stimulere offentlige etater til å benytte nye og mer effektive produkter og tjenester, mens de på den annen side skal styrke norske bedrifters konkurransedyktighet. Mens bedrifter, etater og enkeltpersoner hyppig løper til staten og ber om støtte til det ene og det andre, mener statssekretær Anne Breiby i Nærings- og energidepartementet at OFUordningen ikke er godt nok kjent blant de potensielle brukere.</p>
+          <p>Etter at ordningen er blitt evaulert ved NTH i Trondheim, på oppdrag fra myndighetene, sier Breiby at den synes både velkjent og populær i bedrifter og i statlige etater på Østlandet, men hun tilføyer:</p>
+          <p>- Vi skulle gjerne ha med flere etater og bedrifter i kommuner og fylkeskommuner utenfor østlandsområdet.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/045.00002</textSigle>
+            <title>Stoltenbergs voksende pengebinge</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Dahl, Flemming</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1993</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Rask behandling</head>
+          <p>For å lykkes i dette, ser Breiby at kommuner og fylkeskommuner må legge økt vekt på å samordne sine innkjøp, slik at de oppnår nok tyngde til å fungere sammen med bedrifter i utviklingsprosjekter.</p>
+          <p>Mange opplever at det går måneder og år før de får endelige svar på ulike typer henvendelser til det offentlige, men Breiby sier at behandlingen av søknader til OFU-ordningen de siste årene har krevet bare 50 dager i gjennomsnitt.</p>
+          <p>At årets OFU-binge er på 137 millioner kroner, betyr at den er ment å dra i gang prosjekter med en samlet kostnadsramme på over 400 millioner kroner: I hvert enkelt prosjekt skal etaten, bedriften og OFU-bingen normalt komme opp med en tredjedel hver av kostnadene.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/045.00003</textSigle>
+            <title>Stoltenbergs voksende pengebinge</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Dahl, Flemming</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1993</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>EØS-konkurranse</head>
+          <p>For en bedrift er det en ting å utvikle noe sammen med en etat, mens en annen ting er å oppnå en faktisk bestilling på den vare eller tjeneste som blir utviklet. Etter at EØS-avtalen trådte i kraft ved årsskiftet, skal etaten invitere til anbudskonkurranse i inn- og utland om det den skal kjøpe inn utover små leveranser.</p>
+          <p>- Jeg tror dette er en fordel, for det gir både etaten og bedriften et trykk som skjerper dem til å få frem gode løsninger, sier Breiby.</p>
+          <p>
+            <del unit="bildetekst" />
+          </p>
+          <note>Foto: KARINA JENSEN</note>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/045.00004</textSigle>
+            <title>Stoltenbergs voksende pengebinge</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Dahl, Flemming</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1993</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Lik husleie for flyktninger
+                            Det skal koste like mye for en flyktningefamilie å leie bolig på Ammerud som i Holmenkollen.</head>
+          <note>PERNILLE LØNNE MØRKHAGEN</note>
+          <p>Byråd Vivi Lassen vil styrke boligprosjektet i etat for eiendom og utbygging for å få skaffet nok boliger, og få spredd nye flyktninger til de bydelene som hittil ikke har mottatt særlig mange. Husleiene på kommunale boliger skal utjevnes mellom bydelene og de enkelte boligene, fremgår det av en byrådsmelding.</p>
+          <p>Men Lassen kan ikke si hvor mange flyktningeboliger man tar sikte på å kjøpe, leie eller bygge for at nye bydeler skal ta sin del av flyktningestrømmen til Oslo i år. Byråden mener nå at hun har planlagt nedleggingen av innvandreretaten og fordelingen av ressursene derfra godt nok til at bydelene kan ta ansvar for 25 nye flyktninger hver dette året.</p>
+          <p>Seks bydeler skal ikke motta nye flyktninger i år - nemlig Grunerløkka/Sofienberg, Gamle Oslo, Søndre Nordstrand, Furuset, Stovner og Romsås. Der er allerede mer enn 10 prosent av befolkningen innvandrere. Og disse bydelene får ytterligere trykk gjennom anslagsvis 250 familiegjenforeninger og rundt 1200 flyktninger som årlig søker seg fra andre steder i Norge for å bosette seg i Oslo.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/045.00005</textSigle>
+            <title>Stoltenbergs voksende pengebinge</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Dahl, Flemming</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1993</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>1500 flyktninger</head>
+          <p>Med denne byrådsmeldingen har ikke Lassen avklart det viktigste spørsmålet - nemlig hvor bosnierne skal bosettes. Staten vil at Oslo tilsammen skal ta i mot 1500 nye flyktninger, ikke de planlagte 450. Fordelingen av de drøyt ett tusen bosnierne som kommer til Oslo i tillegg, blir lagt frem senere.</p>
+          <p>- Men vi ønsker fortsatt å styre bosettingen og skjerme de seks bydelene som har så stort innslag innvandrere allerede, sier Lassen.</p>
+          <p>Hun sier at det viktigste for bydelene nå, ved siden av å skaffe boliger, er at de organiserer seg slik at flyktningene ikke forblir sosialklienter. -Innvandreretaten bidro ikke til å integrere flyktningene der de faktisk bodde. Når bydelene nå får ansvaret fra første dag, sløyfer vi et mellomledd, sier Lassen.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/045.00006</textSigle>
+            <title>Stoltenbergs voksende pengebinge</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Dahl, Flemming</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1993</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Kvinner må lære om hersketeknikk</head>
+          <p>-Jeg vil vekke leseren med spørsmål til ettertanke, men jeg har også beskrevet mange kvinners hverdag i arbeidslivet.</p>
+          <note>JENNY LIPPESTAD</note>
+          <p>Dette sier amanuensis Sølvi Dahl ved distriktshøyskolen i Molde. Hun har skrevet om arbeidsmiljø, menns makt, likestillingstiltak i personalarbeidet, diskutert virkninger av kjønnskvotering, øketlikestilling gjennom ansettelser, forfremmelser m.m.</p>
+          <p>I går fikk hun Likestillingsprisen -93 for sin lærebok i organisasjonslære for handels- og kontorfag i den videregående skole, utgitt på Aschehougs forlag. Prisen på 20000 kroner er gitt av Den norske forleggerforening og Faglitterær forfatter- og oversetterforening.</p>
+          <p>- Både gutter og jenter må forberedes på hverdagen i arbeidslivet; det er viktig. Men i handels- og kontorfag er det flest kvinner. Derfor må kvinner få lære om hersketeknikker og maktutøvelse. Og om støtteordninger gjennom fagforeninger, likestillingsombud og -lov, osv, poengterer prisvinneren.</p>
+          <p>Sølvi Dahl, opprinnelig fra Gausdal, er siviløkonom fra NHH, med høyere avdelings eksamen i administrasjon. Hun mottok årets pris fra statsråd Gudmund Hernes. Det skjedde ved en høytidelighet som også markerte at Nasjonalt læremiddelsenter (NLS), på Bankplassen 3 i Oslo, endelig er både etablert og i drift. Dette som ledd i omorganiseringen innen utdannelsessektoren.</p>
+          <p>Nasjonalt læremiddelsenter skal blant annet godkjenne nye lærebøker - og har følgelig også fått ansvar for utdelingen av en likestillingspris til den lærebokforfatter som best ivaretar prinsippet om likestilling mellom kjønnene.</p>
+          <p>Senteret, som er tilknyttet departementet, skal sørge for læremidler i sin almindelighet, men spesielt betenke yrkesfag, spesialpedagogikk, språklige minoriteter, voksenopplæring. Dessuten data i skolen.</p>
+          <p>Likestillingsprisen til en lærebokforfatter deles ut annethvert år - og hver annen gang for en bok til henholdsvis grunnskole og videregående skole. Denne gang altså til sistnevnte.</p>
+          <p>Nye læremidler i forbindelse med Reform -94 er samtidig aktuelttema. Men da er spørsmålet også, paradoksalt nok, hvor lang levetid Søvi Dahls lærebok får. Hvorvidt handels- og kontorfagene skal inn i almenfagene, er ennå ikke avklart.</p>
+          <p>- Men organisasjonslære er et fag først på tredje årstrinn, så ennå er det jo tid med hensyn til reformen... Likevel, det er viktig å få dette faget inn! understreker hun.</p>
+          <p>Aschehougs forlag ba Sølvi Dahl om å skrive boken. Forlaget kom til en som var aktiv i miljøet ved Norges Handelshøyskole, hvor hun tok siviløkonomeksamen i 1979 og høyere avdelingseksamen fem år senere, ved siden av arbeidet.</p>
+          <p>Ved distriktshøyskolen i Molde har vår lærebokforfatter tatt sin tørn som leder av likestillingsutvalget. Hun har også ledet byens kvinnesaksforening, og samarbeider på fjerde året med Kvinneuniversitetet i Løten: Underviser der i organisasjonsteori for studenter på området ledelse.</p>
+          <p>- Hvordan er så holdningene og situasjonen med hensyn til likestilling på ditt eget lærested?</p>
+          <p>- Også her er det nok mye ubevissthet. Menn generelt er lite opptatt av likestilling; derfor må vi ha et utvalg som vaktbikkje, sier en amanuensis, lærebokforfatter og prisvinner som har beflittet seg på et klart perspektiv i sin organisasjonslære.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/045.00007</textSigle>
+            <title>Stoltenbergs voksende pengebinge</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Dahl, Flemming</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1993</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>-Ingen lederkrise</head>
+          <note>EIRIK RAMBERG</note>
+          <p>Høyres generalsekretær maner til ro i partiet. - Nå må vi fokusere på mulighetene et lederskifte innebærer, sier han.</p>
+          <p>Etter at Kaci Kullmann Fives avgang som Høyres leder ble kjent, har det strømmet inn med brev og telefoner fra grunnplanet i partiet til Høyres Hus.</p>
+          <p>- Det har vært råd om hvem som bør ta over som leder og hvilke enkeltsaker partiet bør fokusere på i fremtiden, sier generalsekretær Svein Grønnern.</p>
+          <p>I går var partiets arbeidsutvalg samlet for første gang etter at Kullmann Five meldte fra om sin beslutning, og møtet ble preget av denne saken. Hennes avgang kom overraskende på de fleste, og blir beklaget. Men hennes begrunnelse blir akseptert.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/045.00008</textSigle>
+            <title>Stoltenbergs voksende pengebinge</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Dahl, Flemming</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1993</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Media</head>
+          <p>Svein Grønnern misliker sterkt de siste dagers omtale i media av situasjonen i Høyre.</p>
+          <p>- Det er ikke snakk om noen lederkrise i partiet, slik flere aviser synes å mene. Det er flere velkvalifiserte kandidater som ikke er kommet til noen konklusjon. Andre igjen har kanskje vært for tidlig ute med sine konklusjoner. De kan jo heller ikke vite hvilke oppgaver som til syvende og sist kan være aktuelle, sier Grønnern. Og han tilføyer:</p>
+          <p>- Dette skyldes at meldingen om Kacis avgang har kommet på medias premisser. Flere personer er blitt avkrevet raske svar på vanskelige spørsmål. Nå må prosessen få gå sin gang, slik at spørsmålene kan få modnes hos den enkelte. Det skal jo også fylles et nestlederverv, sier Grønnern til Aftenposten.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/045.00009</textSigle>
+            <title>Stoltenbergs voksende pengebinge</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Dahl, Flemming</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1993</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Nye muligheter</head>
+          <p>Han vil orientere valgkomiteen om de reaksjoner og råd han har mottatt i løpet av de siste dagene. Men vil ikke si noe om hvilken person han kunne tenke seg i ledervervet. Heller ikke vil han utelukke at det finnes flere kvalifiserte personer enn de som så langt har vært nevnt. Han understreker også at bare de første reaksjoner med beklagelse og sjokk har lagt seg, vil partiet snart se de muligheter denne situasjonen tross alt gir.</p>
+          <p>- Ute i partiapparatet er man villig til å stå på. Nå må vi få ro om prosessen og la valgkomiteen få gjøre sitt arbeid i fred, sier Grønnern.</p>
+          <p>Det har også vært nevnt at Grønnern vurderer å trekke seg som generalsekretær.</p>
+          <p>- Jeg har aldri gitt beskjed til noe partiorgan om at jeg ikke vil mer. På den annen side har jeg sittet i jobben i åtte år og vil ikke bli sittende i det uendelige. Men jeg har ingen umiddelbare planer om å gå av og stiller meg fleksibel i forhold til de behov som partiet har. Spesielt i den situasjonen som foreligger nå, hvor både leder og nestleder går av. Det er et åpenbart poeng at det er en viss kontinuitet i partiets ledelse og at ikke alle skiftes ut på en gang, sier Grønnern.</p>
+          <p>- Er kritikken som blir rettet mot sekretariatet som du leder, berettiget?</p>
+          <p>- Sekretariatet må, som andre personer og ledd i partiet, tåle et kritisk søkelys. Det kan muligens være gunstig med et sekretariat som engasjerer seg sterkere politisk, slik enkelte etterlyser. Men tillitsvalgte kan samtidig reagere dersom sekretariatet i større grad skal være med på å bestemme den politiske kurs. Dette er noe partiets valget organer, arbeidsutvalget og sentralstyret, bestemmer.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/045.00010</textSigle>
+            <title>Stoltenbergs voksende pengebinge</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Dahl, Flemming</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1993</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Vil vite alt om FN-soldats død</head>
+          <p>Norge har stilt tre konkrete spørsmål til Israel etter at en norsk FN-soldat på patrulje ble drept av israelske granater.</p>
+          <note>KÅRE M. HANSEN</note>
+          <p>I en henvendelse som er overlevert den israelske ambassadøren i Oslo, forlanger norske myndigheter mer informasjon om episoden der Gorm Bjørnar Hagen (21) fra Oppegård mistet livet. Den unge FN-soldaten ble drept under et granatangrep da han var på nattpatrulje i Sør-Libanon.</p>
+          <p>Forsvarsdepartementet har via Utenriksdepartementet fremmet disse tre spørsmålene til den israelske hær (IDF): Hva skjedde før, under og etter at de dødelige skuddene ble løsnet? Hvilke straffereaksjoner er brukt overfor de israelske soldatene som var involvert i episoden? Hva har den israelske hær gjort for å hindre ytterligere overgrep mot norsk FN-personell?</p>
+          <p>Statssekretær Sigve Brekke i Forsvarsdepartementet sier til Aftenposten at man i tillegg til henvendelsen til israelske myndigheter, har bedt den norske FN-delegasjonen i New York om å fremskaffe FNs egen granskningsrapport om episoden. Brekke sier at man på norsk side krever fullt innsyn i saken, og vil legge både diplomatisk og politisk press på israelske myndigheter for at de ansvarlige skal få en straff som står i forhold til den alvorlige handling de har begått. Reaksjonene har vært sterke etter at det ble kjent at IDF-soldatene som avfyrte de drepende granatene kun er straffet med vaktarrest.</p>
+          <p>- Hva om Israel ikke godtar en norsk innblanding i dette spørsmålet?</p>
+          <p>- Vi registrerer at saken har fått topp politisk prioritet i Israel, og avventer i første omgang svar på de spørsmål vi har fremmet. På bakgrunn av disse vil vi vurdere hvordan Norge bør reagere, sier statssekretær Sigve Brekke.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/045.00011</textSigle>
+            <title>Stoltenbergs voksende pengebinge</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Dahl, Flemming</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1993</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Fortsatt strid i Fremskrittspartiet
+                            Ingen forsoning i Fremskrittspartiet. Ellen Wibe kaller Carl I. Hagens kompromissforslag et ultimatum.</head>
+          <note>HILDE HARBO</note>
+          <p>Frontene er fortsatt steile i Fremskrittspartiet etter at partiformann Hagen i går ettermiddag presenterte et dokument som han selv kaller et kompromissforslag. Hans motfløy i partiet, ledet av nestformann Ellen Wibe, er imidlertid ikke tatt med på råd. Hagen er ikke villig til å endre noe på sitt forslag, og hevder at han allerede har strukket seg langt.</p>
+          <p>- Jeg er svært overrasket over Hagens fremgangsmåte. Han kan ikke sende ut noe og kalle det et kompromissforslag når de som han skal kompromisse med, ikke er konsultert. Jeg fikk først vite om forslaget via pressen, sier Wibe.</p>
+          <p>Hun sier at hennes håp var at de to gruppene i partiet kunne komme frem til et kompromissforslag de kunne stå samlet bak under behandlingen på de forestående fylkesårsmøtene.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/045.00012</textSigle>
+            <title>Stoltenbergs voksende pengebinge</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Dahl, Flemming</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1993</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>-Graverende</head>
+          <p>-Hagens arbeidsform er graverende. Jeg føler dette svært pinlig både overfor våre tillitsvalgte og det norske folk, sier Wibe.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/046.00000</textSigle>
+            <title>- Bryter alkoholloven</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Habbestad, Sveinung</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>- BRYTER ALKOHOLLOVEN</head>
+          <note>SVEINUNG HABBESTAD</note>
+          <p>LILLEHAMMER (VG) TvNorge og "Mandagsklubben" blåser ikke bare i røykeloven. Nå mener Statens medieforvaltning at TV-kanalen også bryter alkoholloven!</p>
+          <p>- Vi er alltid opptatt av å følge norsk lov. Men dette vil vi vurdere nøye før vi svarer. Grans Bryggeri er en breddeleverandør av både mineralvann og øl, sier informasjonsdirektør Lasse Gimnes i TvNorge.   </p>
+          <p>Det var i går TV-kanalen fikk et krast brev fra Statens medieforvaltning med sterk oppfordring om å fjerne TV-reklamen fra Grans Bryggeri.</p>
+          <p>Ved inn- og utannonsering av satireprogrammet "Mandagsklubben" med Bjarte Hjelmeland, Thomas Giertsen og Kari Giæver Pedersen blir det opplyst at programmet er sponset av nevnte produsent av øl og mineralvann. Under sending lesker både programledere og gjester seg med brun drikke fra glass med logoen til Grans Bryggeri!</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/046.00001</textSigle>
+            <title>- Bryter alkoholloven</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Habbestad, Sveinung</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Alvorlig</head>
+          <p>I kringkastingsloven heter det at kringkastingsprogrammer ikke kan sponses av firmaer hvis hovedaktivitet - mer enn 50 prosent - er å produsere og selge produkter det er forbudt å reklamere for etter norsk lov.</p>
+          <p>- Vi vil anta at de fleste bryggeriers hovedaktivitet er å produsere og selge drikke som inneholder over 2,5 % alkohol, og at allmennheten forbinder bryggeri med ølproduksjon, sier avdelingsdirektør Liv Daae Gabrielsen i Statens medieforvaltning til VG.</p>
+          <p>- Vi tar alle klager alvorlig, og skal selvsagt se nærmere på denne også. Det er likevel for tidlig å si om vi er enig eller uenig med Statens medieforvaltning. Lovverket er ofte mangetydig, sier Lasse Gimnes.</p>
+          <p>"Mandagsklubben" bryter alkoholloven og har mottatt et krast brev fra Statens medieforvaltning.</p>
+          <p>
+            <del unit="bildetekst" />
+          </p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/046.00002</textSigle>
+            <title>- Bryter alkoholloven</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Habbestad, Sveinung</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>MARERITT I MILLIONBYEN
+                        Fly styrtet i boligområde</head>
+          <note>JON MAGNUS</note>
+          <p>Flyulykken i São Paulo ble et totalt mareritt for redningsmannskapene: Biler og bolighus ble knust av det fallende flyet, brennende bensin fosset gjennom gatene, folk løp for livet i frykt, og morgenrushet i millionbyen skapte fullstendig trafikkaos.</p>
+          <p>Sent i går kveld hadde man funnet 100 døde, men redningsledelsen fryktet at tallet ville stige utover natten.</p>
+          <p>Minst ni bygninger og et ukjent antall biler ble knust og utbrent da Fokker-100-flyet styrtet rett etter avgang. Og det vil fortsatt ta tid før vrakrestene er fjernet, og søkene etter flere døde er avsluttet. 13 mennesker ble brakt til sykehus med sjokk, brannsår og bruddskader, mens hundrevis virret fortvilet og gråtende rundt i den brennede bydelen ved enden av rullebanen.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/046.00003</textSigle>
+            <title>- Bryter alkoholloven</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Habbestad, Sveinung</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Drept momentant</head>
+          <p>Det var 89 passasjerer og et mannskap på seks om bord i flyet, som tilhørte innenriksselskapet TAM. Alle ble drept momentant.</p>
+          <p>Men det er ting som tyder på at noen har hatt englevakt midt i tragedien: Åtte av de ni husene som ble knust og utbrent da flyet styrtet, ble nemlig delvis fraflyttet for bare en uke siden.</p>
+          <p>- Vi har funnet flere døde enn det antallet mennesker som var om bord i flyet, sier Leopoldo Carreira fra São Paulos brannvesen.</p>
+          <p>- Og vi leter fortsatt desperat i vrakrestene. Hvem vet, kanskje vi finner folk i live under ruinene.</p>
+          <p>- Da vi kom til ulykkesstedet, så vi brennende biler, knuste hjem og likrester overalt. Det var som en scene fra Dantes "Inferno".</p>
+          <p>Mens hjelpemannskapene halte livløse og delvis forkullede kropper ut av flyvraket i ettermiddag og kveld, gjorde politiets etterforskere et helt annet funn:</p>
+          <p>I en haug med døde, personlige eiendeler og utbrent metall, fant politiet flere plastpakker med til sammen fire kilo kokain.</p>
+          <p>Om narkotikaen var plassert om bord av en passasjer eller av mannskapet, hadde etterforskerne intet svar på. For de prioriterte helt andre ting der og da.</p>
+          <p>
+            <del unit="bildetekst" />
+          </p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/046.00004</textSigle>
+            <title>- Bryter alkoholloven</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Habbestad, Sveinung</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>HATER KRIMINELLE
+                        Sheriff Joe - valgets sikreste vinner</head>
+          <note>Frode Holst</note>
+          <p>PHOENIX, Arizona (VG) Sheriff Joe Arpaio har tatt opp arven fra sine forgjengere i Det ville vesten. USAs tøffeste sheriff styrer sin by med jernhånd.</p>
+          <p>Han hater kriminelle, og gjør alt for at de skal føle straffen. Sheriffens siste påfunn er kvinnelige lenkegjenger i Phoenix gater. Joe Arpaio (64) fnyser av kritikerne som hevder at hans metoder hører hjemme i forrige århundre.</p>
+          <p>- Byens lovlydige skattebetalere elsker meg. Et opphold i mitt fengsel skal aldri bli en luksusferie, sier han stolt til VG.</p>
+          <p>Og sheriffen har god grunn til å være selvsikker: Han er det amerikanske valgets aller sikreste vinner. Ingen motkandidater har funnet det bryet verdt å stille opp mot Joe Arpaio i tirsdagens lokale valg, som går samtidig med presidentvalget.</p>
+          <p>Sheriffen ser derfor fram til fire nye år som lovens nådeløse håndhever i Maricopa County.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/046.00005</textSigle>
+            <title>- Bryter alkoholloven</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Habbestad, Sveinung</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Frivillige</head>
+          <p>Charles Dobressu er en av sheriff Arpaios hengivne støttespillere. Etter 37 år som kaptein i det store flyselskapet TWA, tilbringer han pensjonisttiden i Joe Arpaios hær av frivillige.</p>
+          <p>3200 menn og kvinner jobber gratis for sheriffen, og ifølge Arpaios regnskap sparer de årlig skattebetalerne for 70 millioner kroner.</p>
+          <p>Den tidligere flykapteinen møter på den ubetalte jobben klokken seks om morgenen for å passe på den kvinnelige lenkegjengen. Dobressu er bevæpnet med en pumpehagle og en grovkalibret pistol. Han er villig til å skyte om en av kvinnene forsøker å rømme.</p>
+          <p>- Dette er den eneste riktige måten å behandle forbrytere på. De skal straffes så det svir. Hvis ikke USA skal gå til grunne i kriminalitet, må borgerne ta ansvar, sier pensjonisten.</p>
+          <p>Sheriff Arpaio forteller at det alltid er ledig plass i hans teltfengsler i ørkenen utenfor Phoenix.</p>
+          <p>- Jeg vil bygge teltfengsler herfra til Mexico om nødvendig. Ingen som blir dømt i mitt distrikt, får slippe straff fordi det er fullt i fengslene. Fangene ligger tett i tett i gamle militærtelt. Om sommeren er varmen ulidelig. Temperaturen stiger ofte til over 40 grader. Om vinteren hakker fangene tenner i de iskalde nettene. En stråleovn og et tynt teppe er alt de har for å beskytte seg mot kulden.</p>
+          <p>USAs tøffeste sheriff sier rett ut at han gjør tilværelsen så utrivelig som mulig for de innsatte. Hans håp er at de ikke vil komme tilbake. Kaffe, røyk og alle blader med bilder av nakne mennesker er forbudt i Arpaios teltfengsler. Det samme er treningsutstyr.</p>
+          <p>- Det er meningsløst at forbrytere skal få trene seg sterkere mens de sitter inne, sier Arpaio.  I kvinnenes leir er et gammelt TV-apparat den eneste underholdningen. Men det virker aldri.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/046.00006</textSigle>
+            <title>- Bryter alkoholloven</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Habbestad, Sveinung</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>- Umenneskelig</head>
+          <p>- Dette stedet er umenneskelig. Maten er elendig, og mange er syke. Flere av de innsatte har HIV og hepatitt, men de får ingen behandling, sier Alice Watkins.</p>
+          <p>21-åringen har gått seks ganger inn og ut av fengsel de siste tre årene, på grunn av narkotika og prostitusjon. Men hun har ingen tro på at Arpaios skrekkregime får lovbrytere på bedre tanker.</p>
+          <p>- Det er fryktelig nedverdigende å bli slept gjennom sin egen by i fengselsdrakt og lenker. Ingen får bygd opp sitt selvbilde av å bli behandlet på den barbariske måten, sier hun.</p>
+          <p>April Borck (18), som sitter inne for overtredelse av narkotika- og våpenloven, forsvarer derimot Arpaios jernneve.  Selv om hun nylig fikk en ekstrastraff for å ha latt seg tatovere med kjærestens navn på halsen, er</p>
+          <p>
+            <del unit="bildetekst" />
+          </p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/046.00007</textSigle>
+            <title>- Bryter alkoholloven</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Habbestad, Sveinung</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>TO KILO HEROIN BESLAGLAGT</head>
+          <note>STÅLE FRAFJORD</note>
+          <p>STAVANGER (VG) I bilen til den 34 år gamle tyskeren fant tollvesenet 2 kg heroin. Men da politiet skulle pågripe mottagerne av stoffet på et hotell i Stavanger, stakk mennene av.</p>
+          <p>En av dem - en 28 år gammel kosovoalbaner - ble pågrepet 12 timer senere. Den andre er fortsatt på frifot. Heroinbeslaget er det største i sitt slag på Sørvestlandet, og politiet vil i dag innkalle til en pressekonferanse for å orientere om saken.</p>
+          <p>Stoffet har en gateverdi på 6-8 millioner kroner i Stavanger, og politiet vil trolig i dag gå til flere pågripelser.</p>
+          <p>Den 34 år gamle tyskeren ble transportert videre til Stavanger etter pågripelsen i Krinstiansand mandag, og valgte å samarbeide med politiet.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/046.00008</textSigle>
+            <title>- Bryter alkoholloven</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Habbestad, Sveinung</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Stakk av</head>
+          <p>Kureren - som er narkoman - hadde fått opplyst at han skulle overlevere stoffet til to menn på et hotell i Stavanger. Fotfulgt av ti politispanere ankom han til hotellet mandag kveld. Både de to mennene som skulle ta imot stoffet og den tyske kureren klarte å stikke av fra stedet. Kureren ble innhentet, og en av de to mennene som ankom til hotellet i bil, ble pågrepet tirsdag.</p>
+          <p>34-åringen er varetektsfengslet i åtte uker. Den 28 år gamle kosovoalbaneren er fengslet i fire uker.</p>
+          <p>Politiet i Stavanger er relativt ukjent med heroin i byen. Politifullmektig Anne Kroken tror imidlertid at organiseringen og distribusjonen av stoffet kan finne sted i byen.</p>
+          <p>
+            <del unit="bildetekst" />
+          </p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/046.00009</textSigle>
+            <title>- Bryter alkoholloven</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Habbestad, Sveinung</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>SPRES PÅ FIRE SKOLER
+                        . . . selv om de bor på samme sted</head>
+          <note>PER LILLELIEN
+                            KIRKERUD / HAUG (VG)</note>
+          <p>Barna bor på samme sted, leker på samme lekeplass, men er fordelt på fire forskjellige skoler!</p>
+          <p>Dette er situasjonen på Haug / Kirkerud i Bærum, der om lag 800 boenheter er plassert innenfor en radius på 350 meter.</p>
+          <p>- Enkelte familier har fått splittet søskenflokken, ved at barna deres er plassert på tre forskjellige skoler, sier Thor Egil Stangenes i aksjonsgruppa for Emma Hjorth skole, som foreldrene nå har ventet forgjeves på i mange år - og som er ytterligere forsinket.</p>
+          <p>Barna på bildet er representative for situasjonen. Ni gode venner, som normalt ville ha gått på samme skole, må nå dele seg på skolene Tanum, Levre, Jong og Skui: Seks av dem er søsken som er splittet - eller vil bli det. Et par av dem vet ikke engang hvilken skole de skal begynne på.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/046.00010</textSigle>
+            <title>- Bryter alkoholloven</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Habbestad, Sveinung</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>- Håpløst</head>
+          <p>- Tenk dere situasjonen for enkelte foreldre, som først skal levere barn i barnehage tidligst klokken 7.30 - og som etterpå skal levere barn på to skoler før klokken 8.00 - og som må igjennom samme runden på ettermiddagen. Det går skolebuss til Skui, men til Levre, Jong og Tanum må alle de yngste kjøres. Skoleveien er altfor farlig, sier Stangenes.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/046.00011</textSigle>
+            <title>- Bryter alkoholloven</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Habbestad, Sveinung</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Smuldres opp</head>
+          <p>For øvrig protesterer foreldrene fordi nærmiljøet smuldres opp. Hvor skal de gå i 17. mai-tog, de som har barn på forskjellige skoler? Det samme med juleavslutninger og andre fellesarrangement som kolliderer.</p>
+          <p>- Hva gjør for eksempel en eneforsørger i slike tilfeller? spør Stangenes.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/046.00012</textSigle>
+            <title>- Bryter alkoholloven</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Habbestad, Sveinung</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Faller utenfor</head>
+          <p>Det er også et problem hvilke idrettslag barna skal tilhøre. Fordi de bor utenfor nærmiljøet der idrettslaget holder til, kommer de bakerst i køen både i Jutul, Jardar og Hauger.</p>
+          <p>Hele situasjonen skyldes en enorm befolkningstilvekst i Bærum. Eksempelvis begynte dobbelt så mange på skole i høst, som for 10 år siden, sier skolesjef Anders Seim i Bærum kommune.</p>
+          <p>
+            <del unit="bildetekst" />
+          </p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/046.00013</textSigle>
+            <title>- Bryter alkoholloven</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Habbestad, Sveinung</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>TAKKET AMERIKA</head>
+          <note>Alf Bjarne Johnsen
+                            LITTLE ROCK (VG)</note>
+          <p>Bill Clinton bød hjembyen Little Rock opp til seiersdans i natt. Jubelen fra titusener av mennesker nådde helt opp til Bill Clintons suite.</p>
+          <p>Klokken 06.00 i dag gikk president Bill Clinton, Hillary og datteren Chelsea sammen med visepresident Al Gore og hans familie på podiet i Little Rock. Først ute var visepresident Gore som sa at Clinton med denne seieren er blitt historisk. Han er den syvende demokratiske president gjennom tidene som er blitt gjenvalgt. Deretter takket presidenten Amerika for seieren til øredøvende jubel fra mange tusen fremmøtte.</p>
+          <p>Sammen med Hillary, datteren Chelsea og en stor flokk av nære venner fulgte Bill Clinton stemmeopptellingen fra sin hotell-suite.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/046.00014</textSigle>
+            <title>- Bryter alkoholloven</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Habbestad, Sveinung</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Klokken tre</head>
+          <p>Klokken tre norsk tid var han utropt til valgets vinner ut fra foreløpige resultater. Halvannen time senere ringte Bob Dole fra sitt hovedkvarter i Washington - erkjennelsen av utfordrerens nederlag, med gratulasjoner til den gjenvalgte presidenten. Da var valget avgjort - selv om valglokalene ennå ikke var stengt i California.</p>
+          <p>Men presidentens brede seiersglis var på plass fra tidlig på dagen. Mange timer før Bill Clinton hadde vunnet amerikanernes tillit for andre gang, kom tommelen i været.</p>
+          <p>- Solen skinner! Dette er en stor dag for Amerika! proklamerte Clinton før han forlot valglokalet tidlig på ettermiddagen, lokal tid, i går.</p>
+          <p>Og etter hvert som Clinton rykket stadig nærmere målet i natt, strømmet titusener av mennesker til festplassen her i Clintons hjemby, Arkansas hovedstad, Little Rock.</p>
+          <p>I 15 behagelige varmegrader jublet folk etter hvert som resultater i Clintons og demokratenes favør rullet over de store TV-skjermene. Det ble en het natt i Little Rock.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/046.00015</textSigle>
+            <title>- Bryter alkoholloven</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Habbestad, Sveinung</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Overrasket</head>
+          <p>Clinton var nok spesielt overrasket og fornøyd med valgseieren i Florida, en av USAs mest folkerike, hvor han har brukt mye tid gjennom kampanjen. For fire år siden vant George Bush i Florida, men tapte presidentvalget til Bill Clinton.</p>
+          <p>Rykter ville ha det til at Bill og Hillary Clinton åpnet den første champagneflasken allerede natt til i går, ombord i presidentflyet, Air Force One.</p>
+          <p>Pressetalsmann Mike McCurry måtte i alle fall finne fram en kassettspiller, og i 33 000 fots høyde gikk presidenten i gang med å trene på Maccarena, seiersdansen som herjet USA i sommer.</p>
+          <p>Hans aller siste dag i hans aller siste valgkamp var over.</p>
+          <p>- Kanskje jeg en gang stiller opp som skolestyre-kandidat, spøkte Clinton i sin siste valgtale i South Dakota natt til i går.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/047.00000</textSigle>
+            <title>Skal samarbeide om problemungdom</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hartvigsen, Charlotte F.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1995</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Skal samarbeide om problemungdom</head>
+          <p>Miljøet blant ungdom er blitt tøffere.</p>
+          <p>Atferdsproblemene i skolen har de siste årene blitt alvorligere, tyngre og flere. Alene klarer verken politi, skole eller barnevern å løse problemene, og fremover skal det satses enda sterkere på samarbeid mellom etatene.</p>
+          <p>Dette var konklusjonen på et tverrfaglig seminar om problemungdom i Bergen i går.</p>
+          <p>Mobbing, vold, konsentrasjonsproblemer, skulking og rusmiddelbruker de vanligste formene for uønsket atferd. Foreløpig har ingen klart å tallfeste problemene, men alle som arbeider med ungdom har en klar følelse av at miljøet er blitt hardere.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/047.00001</textSigle>
+            <title>Skal samarbeide om problemungdom</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hartvigsen, Charlotte F.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1995</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Ingen tar ansvar</head>
+          <p>Skolefolk, kulturarbeidere og sosionomer var samlet sammen med politimester Rolf B. Wegner og kommunaldirektørene Finn Strand, Arne Mikal Landro og Audun Øiestad. Alle de fire etatslederne var opptatt av at problemene med uønsket atferd må tas på alvor.</p>
+          <p>Men atferdsproblemene ligger ofte i grenseland mellom det som skolen, politi og sosiale etater ser på som sitt ansvarsområde. Derfor er det fare for at ingen tar ansvar, og ingenting blir gjort. Målet er derfor forskjellige prosjektsamarbeid der alle de fire etatene må samarbeide for å komme problemene til livs.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/047.00002</textSigle>
+            <title>Skal samarbeide om problemungdom</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hartvigsen, Charlotte F.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1995</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Gode erfaringer</head>
+          <p>I dag pågår det tverretatlige prosjekt i Arna, på Li/Flaktveit i Åsane, på Rothaugen og på Laksevåg. Førstebetjent ved Laksevåg lensmannskontor, Arvid Samsonsen, var svært positiv da han oppsummerte erfaringene fra lensmann/skole--prosjektet på Laksevåg.</p>
+          <p>- Men tverrfaglig samarbeid er ikke alltid lett. Vi kommuniserer på forskjellige måter, og vår yrkesstolthet kan lett bli til en profesjonsstrid der vi ikke vil slippe andre faggrupper inn på vårt område. Dermed sitter vi på hver vår tue og arbeider med de samme tingene, uten at vi får gjort så mye, sa han.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/047.00003</textSigle>
+            <title>Skal samarbeide om problemungdom</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hartvigsen, Charlotte F.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1995</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Mangler folkeskikk</head>
+          <p>Atferdsproblemer oppstår helt uavhengig av sosiale grenser. De finnes på alle skolene, og problemene er de samme i de forskjellige bydelene.</p>
+          <p>Ikke alle ungdommer med atferdsproblemer er like synlige.</p>
+          <p>- Tidligere var det gruppen "de voldelige" som var problemet. Nå har vi fått en ny gruppe som vi kaller "sløverne". De kan være mindre synlige, men de er en større gruppe, og skaper uro rundt seg som ofte sprer seg, sier lærer ved Lynghaug skole, Terje Frostad, til Bergens Tidende.</p>
+          <p>Frostad har vært lærer i ungdomsskolen i mange år, og har også jobbet med spesialsskoleelever. Han har også en helt klar formening om at miljøet blant ungdom har blitt tøffere.</p>
+          <p>- Mange mangler det som vi kaller folkeskikk. De har en tøffere tone, og tar mindre hensyn til hverandre, sier Frostad.</p>
+          <note>CHARLOTTE F. HARTVIGSEN</note>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/047.00004</textSigle>
+            <title>Skal samarbeide om problemungdom</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hartvigsen, Charlotte F.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1995</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Frykter mobbing på større skole</head>
+          <p>Skoleadministrasjonen i Bergen vil legge ned Ulriken skole. Det går fram av et ferskt notat som skal sendes ut på høring. Med knivdramaet i en gymsal i Skedsmo kommune frisk i minnet, er elevene på Ulriken redd for at sammenslåingen med Gimle skole vil føre til et hardere miljø med mer mobbing.</p>
+          <p>Elevene i 7., 8. og 9. klasse på Ulriken skole har fått med seg hva som skjedde på Skedsmovollen skole i Skedsmo kommune: En 15 år gammel gutt stakk en annen 15-åring med kniv flere steder på kroppen. Det har vist seg at knivstikkeren har vært et mobbeoffer i årevis som til slutt ikke holdt ut lenger.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/047.00005</textSigle>
+            <title>Skal samarbeide om problemungdom</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hartvigsen, Charlotte F.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1995</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Kunne skjedd her</head>
+          <p>- Dette kunne også skjedd her. Jeg tror det er tilfeldig at det skjedde på Østlandet, sier Borghild Espelid (14) til Bergens Tidende.</p>
+          <p>I går samlet noen elever fra hvert klassetrinn seg i et rom for å fortelle hva de mener om mobbing og skolesammenslåing. Elevene mente det var en klar sammenheng mellom mobbing og store skoler.</p>
+          <p>- Når vi må flytte over til Gimle skole, blir gjengene større og får mer makt. Det fører til mer ungdomskriminalitet. Det blir lettere å skjule mobbing og trakassering. Forholdene blir så mye større. Det blir flere elever samlet. Lærerne ser ikke alt som skjer på en stor skole, sier Knut Algaard (15) og Reidar J. Boldevin (14) til Bergens Tidende.</p>
+          <p>De 21 elevene som samlet seg i går var uenige om hvor godt miljøet egentlig er på Ulriken skole. De fleste som tok ordet mente at mobbing er et minimalt problem på Ulriken.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/047.00006</textSigle>
+            <title>Skal samarbeide om problemungdom</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hartvigsen, Charlotte F.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1995</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>"Ganske uskyldig"</head>
+          <p>- Det som skjer er egentlig ganske uskyldig. Alle må finne seg i å bli døpt i snøen, for eksempel, sier Knut Algaard. Han er mer redd for hva som skjer med elevene på veg hjem fra skolen. Hvis elever blir utsatt for grov mobbing og trakassering, er det gjerne på skolevegen det foregår. Da er det også vanskelig å oppdage.</p>
+          <p>- Det er mer mobbing her på skolen enn de andre sier. En liten kommentar kan såre mye, sier Borghild Espelid.</p>
+          <p>- En ekkel kommentar kan noen ganger nesten være verre enn å bli slått ned. Du tenker på det som ble sagt hele tiden, sier Cecilie Mortensen (14).</p>
+          <p>- Jeg kom fra Arna for et år siden. Jeg ble mobbet for klærne, frisyren og for at jeg stammet. Det var vanskelig på den tiden. Men nå er det bra, sier Steinar Holsen (14).</p>
+          <p>- Du ble mobbet fordi ingen kjente deg. Slik er det jo som oftest. Men når vi ble bedre kjent ble det slutt på mobbingen, sier Paz Avalos (14).</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/047.00007</textSigle>
+            <title>Skal samarbeide om problemungdom</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hartvigsen, Charlotte F.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1995</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Vær vanlig!</head>
+          <p>Gjennomsnittseleven - ungdommer som er helt vanlige - unngår å bli mobbet, mener Ulriken-elevene. Har du mange venner, normal væremåte og klessmak, og for eksempel spiller fotball, slipper du gjerne unna.</p>
+          <p>Det er ifølge Ulriken-elevene ikke så viktig lenger å bruke merkeklær. Man må likevel ikke skille seg for mye ut. Hvis du er deg selv blir du ikke mobbet, mente en gutt. En jente var uenig.</p>
+          <p>- Det er tvert imot. Jeg ble mobbet fordi jeg var meg selv og brukte litt spesielle klær.</p>
+          <p>- Men du er jo så sterk i sjelen, sa en annen gutt.</p>
+          <p>Og her ligger mye av problemet. Det er ikke lett for Ulriken-elevene å gjette hva som foregår inni hodet på en person som blir utsatt for mobbing eller erting. Uten at mobberne aner noe, kan mobbingen sette varige spor både i sarte og sterke sjeler.</p>
+          <p>De svake tas Ulriken-elevene mener det er lettest å mobbe dem som viser at de er redde, som ikke har mange venner, ser rare ut eller ikke tar igjen. Det hjelper ikke stort å si fra til noen. De færreste tør det. De som sladrer risikerer juling.</p>
+          <p>Elevene er når alt kommer til alt fornøyd med miljøet på skolen i dag - og får støtte av lærerne. Med sporene fra Skedsmo skremmer. Hvor brutalt det enn måtte virke, mener de at 15-åringen som ble stukket ned, og som skal ha vært en mobber i mange år, fikk seg en lærepenge.</p>
+          <note>TEKST: ÅSMUND EGELAND
+                            FOTO: ØRJAN
+                            DEISZ</note>
+          <p>
+            <del unit="bildetekst" />
+          </p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/047.00008</textSigle>
+            <title>Skal samarbeide om problemungdom</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hartvigsen, Charlotte F.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1995</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Vil fange selunger</head>
+          <note>TROMSØ:</note>
+          <p>Fiskebåtrederne ber myndighetene åpne for fangst av selunger. De ber også om økte sildekvoter og mer makrell. Dette er noen av hovedpunktene i vedtaket som ble fattet på representantskapsmøte i Fiskebåtredernes Forbund i Tromsø i går.</p>
+          <p>Rederne aksepterer ikke at sildekvotene skal ligge på rundt 600.000 tonn når havforskerne for kort tid siden forespeilte kvoter på 1.500.000 tonn. Problemet er imidlertid at bestanden av norsk vårgytende sild (NVG-sild) nå har vokst seg så stor at den er iferd med å gjenoppta sitt gamle vandringsmønster ut i internasjonalt farvann, og over til Island. Derfor har enkelte redere i fullt alvor foreslått å fiske ned bestanden så kraftig at silda holder seg i norske farvann.</p>
+          <p>- NVG-silda er ikke lenger en eksklusiv norsk bestand. Vi må dele med andre, forklarte Gunnar Kjønnøy i Fiskeridepartementet.</p>
+          <p>- Vi er rede til å starte drøftinger med andre nasjoner om forvaltningen av sildebestanden. Et av de landene vi må drøfte dette med er Island, som vi er i konflikt med. Vi må gå inn i forhandlinger om et internasjonalt forvaltningsregime, og det vil måtte ende opp med en betydelig sildeandel til Island. Dette blir et av de viktigste temaene som skal diskuteres i møte mellom den norske og russiske fiskeriministeren nå i januar, opplyste Kjønnøy på møtet i går. Knut Sævik fra Aalesunds Rederiforening opplyste at fiskerne nå ser mye storhval i Barentshavet og mente vi nå må begynne å beskatte også andre hvalarter enn vågehvalen.</p>
+          <p>  Senterleder Åsmund Bjordal ved Havforskningsinstituttet, bekreftet at de fleste hvalbestander er i vekst.</p>
+          <p>- Men vi mener det er vågehvalen som er den store fiskespiseren. De andre artene beiter mer på mindre krepsdyr, beroliget havforskeren. Representantskapet vedtok å be myndighetene åpne for ungefangst av klappmyss og grønlandssel. Klappmyssbestanden er beregnet til 300.000 dyr, som har et energibehov som tilsvarer like mange tonn lodde. Forskerne antar at bestanden av grønlandssel er på 700.000 dyr. Dersom grønlandsselen bare spiser lodde, tilsvarer dette 950.000 tonn pr. år.</p>
+          <p>  I slutten av januar starter de bilaterale fiskeriforhandlingene mellom Norge og EU. Da må norske forhandlere benytte anledningen til å kreve en kraftig øking i Norges andel av makrellkvoten, mener rederne. I dag har Norge rundt 30 prosent av totalkvoten, mens rederne mener andelen bør ligge nærmere 50 prosent. Det ville bety økte inntekter på flere hundre millioner kroner for makrellflåten på Vestlandet. Den vestlige makrellen befinner seg fra 6 til 9 måneder i året i norske farvann. Rederne mener derfor det er en fellesbestand og ikke en ekslusiv EU-bestand.</p>
+          <note>ANNE REIGSTAD</note>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/047.00009</textSigle>
+            <title>Skal samarbeide om problemungdom</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hartvigsen, Charlotte F.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1995</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Anklager Berge for kopiering</head>
+          <p>I midten av februar anmeldte Grethe Berge Reidar Osen for kopiering av hennes maleri "Meditasjon i regn". Nå svarer Osen med trussel om millionsøksmål mot Berge, som han hevder har kopiert andre malere.</p>
+          <p>Etter at BT skrev om saken i februar i år, har innehaveren av maleriutsalget Torget Handelslag A/S, Reidar Osen, brukt mye tid og mange penger på bevise at Grethe Berge selv driver med kopiering. I mars fant han det han var ute etter i New York: Et bilde av den amerikanske maleren Dennis Evans, malt i 1985.</p>
+          <p>Maleriet, som Osen nå har kjøpt et trykk av, heter "Jenten med paraplyen". Han mener det likner mistenkelig mye på Grethe Berges "Meditasjon i regn", malt i 1987.</p>
+          <p>- Jeg kjøpte et postkort med dette motivet 1991, og ga både det og et bilde av Grete Berges maleri til han som laget det regnmotivet jeg har hatt utstilt i butikken, forteller Osen.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/047.00010</textSigle>
+            <title>Skal samarbeide om problemungdom</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hartvigsen, Charlotte F.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1995</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Krever 1 million</head>
+          <p>- Når Grethe Berge går ut i pressen og sverter mitt navn og firma på denne måten, synes jeg først hun skal ha sitt eget på det tørre. Jeg la ikke skjul på at jeg har fått kopiert hennes maleri. Det var stilt ut i full offentlighet, og ble ikke solgt som et maleri av Grethe Berge, slik hun selv tror.</p>
+          <p>Hennes utspill har gått ut over min bedrift, og jeg har nå brukt masse penger på å bevise at hun selv driver og kopierer. Hvis jeg saksøker henne er det for å få erstatning for tort og svie. Jeg vil i så fall kreve en million kroner, sier Reidar Osen til Bergens Tidende.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/047.00011</textSigle>
+            <title>Skal samarbeide om problemungdom</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hartvigsen, Charlotte F.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1995</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>"Herfra og derfra"</head>
+          <p>Han har ved flere anledninger henvendt seg til Grethe Berge for å høre om hun vil opprettholde sin anmeldelse, og om hun ikke har kopiert andre malere.</p>
+          <p>- Først sa hun at hun hadde sugd alt av eget bryst. Så, noen dager etter at hun hadde anmeldt meg, oppsøkte hun meg på nytt. Da sa hun noe helt annet, og innrømmet at hun hadde plukket både herfra og derfra når hun skulle male dette bildet. Til slutt endte hun opp med å si at fargene var hennes. Selv om hun ikke nødvendigvis har kopiert den amerikanske maleren, har hun i hvert fall innrømmet å ha kopiert andre. Det har jeg bevis for på fra et lydbånd jeg tok opp da hun var hos meg, påstår Osen.</p>
+          <p>Etter at Reidar Osen kom tilbake fra USA ringte han Grethe Berge nok en gang.</p>
+          <p>- Men da ville hun overhodet ikke innrømme å ha kopiert andre. Da var "Meditasjon i regn" 100 prosent hennes eget, forteller Osen.</p>
+          <p>Hans advokat, Per Magne Kristiansen, mener Osens reaksjon er berettiget.</p>
+          <p>- At Grethe Berge har latt seg inspirere av andre er ikke ulovlig. Men at hun anmelder Osen for å kopiere et motiv hun ikke har enerett på, er uhørt. Det er en alvorlig sak å bli anmeldt, særlig når det handler om ens egen gesjeft, sier Kristiansen.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/048.00000</textSigle>
+            <title>Politikerne har utspillet: Nye menighetsgrenser i Oslo</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1993</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Politikerne har utspillet:
+                            Nye menighetsgrenser i Oslo
+                            Så snart Oslos folkevalgte har gitt sin tilslutning til nye menighetsgrenser i Oslo, er departementet klar til å sette vedtaket ut i livet.</head>
+          <note>ANNA BJØRG KOLBERG</note>
+          <p>Vedtas forslaget, fører det blant annet til at Oslo kommune må bygge kirke i Klemetsrudområdet. Å opprette nye prestegjeld og sogn og å nedlegge andre, er ikke gjort over natten. I 1990 ble det nedsatt et kirkeplanutvalg som fikk til oppgave å se på strukturen i de forskjellige Oslomenighetene. Det skulle også foreslå hvordan man skulle overføre ressurser fra menigheter i indre by med synkende befolkning til nye drabantbymenigheter. Etter intens jobbing i de kirkelige instanser kunne biskopen i Oslo, Andreas Aarflot, i mai i fjor sende forslaget om endringer i den kirkelige inndeling og bemanning til Oslo kommune.</p>
+          <p>Like før jul var Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets innstilling klar, og i brev til Oslo kommune ber departementet om et svar innen 15. januar i år om kommunen anser saken som ferdigbehandlet.</p>
+          <p>I rådhuset får Aftenposten opplyst at saken skal opp i byråd og bystyre før endelig svar kan gis til departementet. Når dette skjer, er ennå uvisst.</p>
+          <p>-Vi har vært litt i tvil om Oslo kommune har behandlet saken på formell måte, sier ekspedisjonssjef Ole H. Fisknes i Kirkedepartementet, og tilføyer at han vet saken har vært drøftet i kommunale instanser etter den ble oversendt kommunen i fjor. De kirkelige instanser hadde håpet å kunne sette de nye forslagene ut i livet fra 1. januar i år.</p>
+          <p>-På den ene side er vi glad for at saken kommer opp i bystyret og at vi får den formelle saksgang, sier ekspedisjonssjefen.</p>
+          <p>-Men på den annen side fører det til forsinkelser som mange føler som en stor ulempe. Ikke minst de nye områdene i syd, som er i gang med å danne nye menigheter. Men vi håper på en rask avklaring fra Oslo kommune. Vi er klar til å treffe vårt vedtak umiddelbart etterpå, og jeg kan ikke tro annet enn at det skjer i en av de nærmeste månedene.</p>
+          <p>Det har ikke vært bare enkelt å komme frem til de menighetsgrenser som er trukket opp i forslaget. Det vil alltid føles tungt når selvstendige prestegjeld slås sammen med andre. Sterke tradisjoner brytes, og dype følelser kommer frem. På den annen side er det ikke tvil om behovet for kirkelige tjenester i nye boligstrøk. Spørsmålet blir da hvordan man skal få mest mulig ut av de tilgjengelige ressurser.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/048.00001</textSigle>
+            <title>Politikerne har utspillet: Nye menighetsgrenser i Oslo</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1993</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Politikernes miljøløfter sprakk:
+                            Sløser bort gass for 75 millioner</head>
+          <p>Gassflammen på Grønmo har svidd av energi for ca. 75 millioner kroner til ingen nytte. Den kunne ha varmet opp en by med 10-15000 mennesker.</p>
+          <note>PERNILLE LØNNE MØRKHAGEN</note>
+          <p>Alle var tilfredse da daværende statssekretær for Miljøverndepartementet, Jens Stoltenberg, for to og et halvt år siden satte fyr på søppelgassen på Grønmo. Dermed ble ozonlaget spart for betydelige mengder metangass, og området ble kvitt plagsom lukt. Politikerne lovet at gassen skulle utnyttes nærmest på rekordtid.</p>
+          <p>Men vyene var større enn som så: Verden skulle imponeres av miljølandet Norge som drev 200 OL-busser på Lillehammer med miljøvennlig drivstoff fra søppelfyllingen. Et produksjonsanlegg for å omdanne gassen til flytende drivstoff kunne stå ferdig et år etter at man hadde bestemt seg for å bruke søppelgassen på denne måten. Her var det nok gass til å drive 400 busser, og samtaler var allerede innledet med distriktets bussselskaper.</p>
+          <p>Siden den tid har gassflammen svidd av energi for omtrent 75 millioner kroner, regnet om til prisen på vanlig husholdningsstrøm. Gassflammen kunne ha varmet opp 4000 boliger, eller en by med 10-15000 mennesker. Men foreløpig har søppelgassen kun varmet opp garderoben og kontorbygget for de 21 ansatte ute på selve fyllingen.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/048.00002</textSigle>
+            <title>Politikerne har utspillet: Nye menighetsgrenser i Oslo</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1993</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Busser</head>
+          <p>Nå forsøker Fylkeskraft Østlandet å finne finansiering for å virkeliggjøre de luftige politiske vyene. Selskapet satt med ledig kapasitet etter at den planlagte gassledningen fra Nordsjøen via Østlandet til Sverige likevel ikke ble realisert. Kommunen vil ikke selv stå som operatør og investor for dette søppelgassprosjektet. Og staten har åpenbart andre ting å gjøre enn å virkeliggjøre sine miljøpolitiske visjoner.</p>
+          <p>Høsten 1992 fikk Oslo Sporveier samferdselsmidler for å utrede planene om å lage drivstoff til Oslobussene av søppelgassen. Sporveien har ivret for å innføre miljøvennlige gassbusser i byen S for å vise at selskapet faktisk mener noe med sin miljøprofil. Metangass forurenser minimalt i forhold til dagens dieselbusser.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/048.00003</textSigle>
+            <title>Politikerne har utspillet: Nye menighetsgrenser i Oslo</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1993</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Investorer</head>
+          <p>Man har funnet ut at det blir langt mer lønnsomt å rense og komprimere søppelgassen enn å omdanne den til flytende drivstoff. Raufoss A/S har teknikken klar for å produsere en lett tank til kjøretøyer for slik komprimert gass. Lette tanker vil gjøre det interessant å bruke gassen i Sporveiens busser, og å transportere den til bedrifter i Oslo som vil bytte oljefyr mot gassfyr.</p>
+          <p>Solide investorer har vist interesse. Men teknisk sjef Rolf Blindheim i Fylkeskraft Østlandet vil ikke navngi hvilke bedrifter som vil satse penger på å rense søppelgass. Han vil heller ikke navngi hvilke industribedrifter som kan bruke søppelgassen.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/048.00004</textSigle>
+            <title>Politikerne har utspillet: Nye menighetsgrenser i Oslo</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1993</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Rapport</head>
+          <p>Blindheim har laget rapporten for Sporveien om mulighetene for å utnytte gassflammen. Den ligger nå i byrådsavdelingen for miljø og samferdsel, der man er svært interessert i at prosjektet kommer i gang. Byrådet ønsker i første omgang at Sporveiens 40 nyanskaffede busser i tre år fremover skal utstyres slik at de kan kjøre på gass. Gassen fra Grønmo er tilstrekkelig til å drive alle Sporveiens 300 busser. Prosjektet er derfor avhengig av at andre bedrifter i området også vil bruke gassen.</p>
+          <p>Spesialutstyret til de 40 første gassbussene vil koste en halv million kroner mer enn vanlige dieselbusser. Kommunen har bedt Samferdselsdepartementet om tilskudd for å dekke denne merutgiften. Den tekniske utviklingen og produksjon av flere gassbusser i fremtiden vil trolig føre til at merutgiften etterhvert blir mindre.</p>
+          <p>Men gunstig finansiering er nødvendig også for å få investorer interessert i å satse aksjekapital til selskapet som skal eie og drive anlegget som renser søppelgassen. Rapporten fra Fylkeskraft Østlandet la opp til å benytte ENØK-midler til å dekke 20 prosent av tilsammen rundt 50 millioner kroner i investeringer. Men ENØK-ordningen opphørte ved nyttår. Og Blindheim har nå spurt Nærings- og energidepartementet om andre muligheter for tilskudd. Han venter også på svar fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond om 15 millioner i lånegaranti.</p>
+          <p>I mellomtiden svir gassflammen av 1000 kubikkmeter metangass hver eneste time av døgnet. Og frir søppelfyllingen for metangass og annen luftig forurensning. I løpet av 15-20 år regner man med at den organiske prosessen dabber av og at gassen gradvis vil synke. Skal man utnytte denne søppelenergien, bør det gjøres så raskt som mulig. Hvis en finansieringsordning omsider kommer i stand, vil det fortsatt gå nærmere to år før gassen kan utnyttes til mer enn å varme luften over Grønmo.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/048.00005</textSigle>
+            <title>Politikerne har utspillet: Nye menighetsgrenser i Oslo</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1993</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Politiet må gi folk en større sikkerhet!</head>
+          <p>-Hver person i dette land skal vite hvem som er hans eller hennes politimann. Jeg håper det gir trygghetsfølelse.</p>
+          <note>THORLEIF ANDREASSEN</note>
+          <p>Dette sier Ingelin Killengreen. Justisdepartementets nye departementsråd er ubetinget enig i at det er en falitterklæring - og et fundamentalt tillitsproblem - dersom folk flest føler at det ikke er noen vits i å anmelde kriminelle handlinger som f.eks. tyveri, innbrudd og ran, fordi sakene blir henlagt eller de opplever at selv en kjent gjerningsmann går fri.</p>
+          <p>-Vi arbeider med et opplegg hvor spesielt eldre i første omgang skal ha rett til å få besøk og veiledning av politiet umiddelbart efter et overgrep. Vi vil be landets politimestre innføre slike ordninger. Dette blir tatt på alvor ved politikamrene, ikke minst her i Oslo, fremholder Killengreen.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/048.00006</textSigle>
+            <title>Politikerne har utspillet: Nye menighetsgrenser i Oslo</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1993</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Arbeidsjern</head>
+          <p>Den øverste embedskvinnen i Justisdepartementet - landets fjerde kvinnelige departementsråd - er kjent som et arbeidsjern. Og det kan komme godt med i hennes nye stilling. Utfordringene står i kø. I de større byene er f.eks. oppklaringsprosenten mellom 10 - 20 prosent. Kriminaliteten florerer, men for en utenforstående kan det virke som om det er tenkt lite nytt i kriminalpolitikken de senere år. Mye synes å følge i vante spor når det f.eks. gjelder narkotikabekjempelsen, samarbeidet mellom politi og tollvesen og innsatsen mot økonomisk kriminalitet.</p>
+          <p>-Barnevernsvaktordningen, som i sin tid ble igangsatt i Oslo og Bergen, er riktignok blitt landsomfattende, men er vi kort og godt inne i en kriminalpolitisk reformpause, Killengreen?</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/048.00007</textSigle>
+            <title>Politikerne har utspillet: Nye menighetsgrenser i Oslo</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1993</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Revolusjon</head>
+          <p>-Nei, det skjer mye, men ikke store sensasjonelle ting. Det skjer mye gledelig på den forebyggende side, ikke minst for barn og ungdom. Strafferettsetater skal samarbeide med sosialetater, skole og barnehaver. På dette området skjer det faktisk en revolusjon. Det er ikke mange år siden det var umulig for en polititjenestemann og en sosionom å sette seg ned sammen og samarbeide til beste for f.eks. barnet. Videre har det skjedd mye innen arbeidet med økonomisk kriminalitet, sier juristen og fortsetter:</p>
+          <p>-Strafferettsetatene er i seg selv ganske konservative. Det blir gjerne litt revisjonstenkning hvor man i eftertid sitter og retter opp svakheter. Men at det nå tenkes forebyggende er et stort fremskritt.</p>
+          <p>Ingelin Killengreen vil arbeide for å få til en bedre samkjøring mellom politi, påtalemyndighet, domstol, fengsel, kriminalomsorg, kriminalomsorg i frihet og løslatelse. Alt henger i hop.</p>
+          <p>-Dersom det oppnås forbedringer på politisiden, øker presset på domstolene og i neste omgang blir det flere å ta hånd om ved løslatelse. Vi må tenke helhet. Justisdepartementets syv avdelinger skal i fellesskap se på totalbildet. Korkene skal vekk i systemet, men vi må tenke på hele kjeden når det gjelder endringer, sier departementsråden. Hun håper på å få forståelse i alle ledd for at effektivisering og rettssikkerhet ikke er motpoler.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/048.00008</textSigle>
+            <title>Politikerne har utspillet: Nye menighetsgrenser i Oslo</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1993</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Eneste høne</head>
+          <p>-Evner Ingelin Killengreen å tenke nytt?</p>
+          <p>-Jeg er ikke spesielt kreativ. Det skulle jeg ønske jeg var. Jeg kompenserer for denne mangel ved å omgi meg med kreative folk. Men jeg er åpen for å prøve nye ting.</p>
+          <p>Utnevnelsen av Killengreen til den viktige stillingen som departementsråd skjedde på hennes 46-årsdag. "Fødselsdagsgaven" avstedkom ingen negative reaksjoner. Det sier mye om hennes faglige dyktighet. Den er vel kjent i miljøet. Det vakte større oppsikt da den unge kvinnelige juristen i sin tid ble ekspedisjonssjef i Justisdepartementets politiavdeling. Når ekspedisjonssjefen hadde oppdrag i utlandet, ofte som eneste høne i kurven, ble hun høflig behandlet av mannlige kolleger, bevares vel, som en medfølgende kone...</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/048.00009</textSigle>
+            <title>Politikerne har utspillet: Nye menighetsgrenser i Oslo</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1993</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Tøft for kvinner</head>
+          <p>Efter studiene fikk hun jobb på dagen i Justisdepartementet uten en gang å bli intervjuet. Hennes meget gode juridikum var god nok attest. Killengreen hører til de kvinner som jobber mye, svært mye. Tobarnsmoren var engstelig for å få kritikk for ikke å gjøre en god nok innsats som følge av forpliktelser hjemme.</p>
+          <p>Hun ønsker seg flere kvinner i toppstillinger. Av landets 54 politimestere er det kun to kvinner, Ann Kristin Olsen i Halden og Hilde Heggelund i Vardø. Det er også få kvinnelige nestkommanderende ved kammerne, selv om det er en rekke kvinnelige jurister i Politiet. Får den nye "råden" det som hun vil, og det gjør hun nok, skal det bli mer attraktivt for kvinner å komme i posisjon i de etater Killengreen har ansvaret for - forpliktelser på hjemmebane eller ei.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/048.00010</textSigle>
+            <title>Politikerne har utspillet: Nye menighetsgrenser i Oslo</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1993</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Krutttønne</head>
+          <p>Intelligent, dyktig, korrekt, elegant... Mon tro om all denne vellykkethet noen gang tillater seg å slå ut håret?</p>
+          <p>-Joda, men aldri i jobbsammenheng.</p>
+          <p>Hun gjør ikke mye gale ting, kvinnen fra Bergen. Men vestlendingen har et forferdelig temperament. Med fare for å få Norges Lover i hodet ved neste møte med departementsråden, avslører vi at hun på den hjemlige arena tidvis kaster kopper og glass i vegger og gulv så glassbitene fyker. Dersom departementsråden anmelder oss for injurierende skriverier, tar vi familien hennes som sannhetsvitner.</p>
+          <p>På jobb er hun fredligere. Det er imidlertid en kraftanstrengelse for henne å la være å bli rasende der. Men også på kontoret kan hun kaste ting i gulvet. Når ingen ser det.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/048.00011</textSigle>
+            <title>Politikerne har utspillet: Nye menighetsgrenser i Oslo</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1993</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Korrekt</head>
+          <p>La det imidlertid være tindrende klart, Ingelin Killengreen er stort sett svært så korrekt, og legger vekt på å være det. Hun har valgt å ikke ha noen nære venner - politimestre inkludert – i "sine" etater. Byråkraten er dessuten så politisk nøytral at selv ikke barna hennes vet hvilket parti moderen stemmer på. Dersom man har relativ god samvittighet, er det lett å trives i samtale med "politisjefen". 46-åringen inngir tillit med sin faglige tyngde. Og hun har faktisk glimt i øyet. Nå håper Killengreen at det skal bli "mer vei i vellinga" når det gjelder kriminalitetsbekjempelse og i arbeidet for å skape mer trygghet. </p>
+          <p>
+            <del unit="bildetekst" />
+          </p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/049.00000</textSigle>
+            <title>Tysk valgthriller</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Viksveen, Stein</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1994</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>HELMUT KOHL, KRISTELIGDEMOKRATEN</head>
+          <p>64 år gamle Helmut Kohl tilhører den politikertypen som vanligvis blir skjelt ut som partipamp. Han er heltidspolitikeren uten rot i noe annet samfunnsmiljø: I 47 år har Kohl vært medlem av Den kristeligdemokratiske unionen (CDU), i over 30 år har han sittet i partiets sentralstyre, de siste 21 årene har han vært partiformann og de siste 12 år tysk kansler eller statsminister. Men ingen vil finne på å kalle ham en pamp.</p>
+          <p>Helmut Kohl har for lengst "tatt av". Han er landsfaderen som gjenforenet Tyskland og fikk sin plass i historiebøkene, statsmannen med internasjonal autoritet og kristeligdemokratenes velgermagnet og maktmaskin. Uten Helmut Kohl hadde det sett dramatisk værre ut for CDU.</p>
+          <p>Hvis han ikke vender tilbake som statsminister etter valget 16. oktober, skyldes det neppe ham selv, men koalisjonspartneren, det liberale FDP, som trues av utslettelse. Kohl satser på fire nye år som kansler. Hvis han overlever to av dem har han slått Konrad Adenauers regjeringsrekord på 14 år.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/049.00001</textSigle>
+            <title>Tysk valgthriller</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Viksveen, Stein</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1994</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>RUDOLF SCHARPING , SOSIALDEMOKRATEN</head>
+          <p>Helmut Kohls viktigste utfordrer ved valget er Rudolf Scharping, sosialdemokratenes 46 år gamle partiformann og skygge-kansler. Når Kohl en sjelden gang nevner Scharping under sine valgmøter, er det alltid som en litt hjelpeløs provinspolitiker uten internasjonal erfaring.</p>
+          <p>Inntil for få år siden var det ikke mange som kjente den sosialdemokratiske toppolitikeren. Han har gjort kometkarriere i SPD, etter at han i slutten av 1960-årene i en periode ble ekskludert fra partiet for sin protest mot innkjøp av Starfighter-fly til luftvåpnet. For tre år siden ble han regjeringssjef i delstaten Rheinland-Pfalz. Det gir Scharping ekstra prestisje at han brøt CDUs makt i en delstat som Helmut Kohl selv styrte i mange år før han ble statsminister. I fjor sommer overtok han som formann i det sosialdemokratiske partiet og dermed som kanslerkandidat. Juristen og statsviteren Scharping blir beskrevet som en meget kunnskapsrik arbeidsnarkoman. Og han er utvilsomt en dristig politiker, villig til å inngå den første rød-grønne koalisjonsregjeringen innenfor EU: Regjeringssamarbeid mellom sosialdemokrater og miljøvernere - hvis velgerne vil.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/049.00002</textSigle>
+            <title>Tysk valgthriller</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Viksveen, Stein</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1994</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>KLAUS KINKEL, DEN LIBERALE</head>
+          <p>Klaus Kinkel, utenriksminister i dagens Bonn-koalisjon og formmann for det liberale partiet FDP, er nok den som har størst grunn til å frykte resultatet av parlamentsvalget neste søndag. De liberale balanserer hårfint på kanten av utslettelse - får de under fem prosent av stemmene, er de ute av parlamentet.</p>
+          <p>Trassig holder Klaus Kinkel likevel fast på den politiske kursen som mange mener er årsaken til partiets elendige resultater ved de sju siste valgene og søndagens truende nederlag: Et tett samarbeid med Kohls kristeligdemokrater og en fortsettelse av dagens regjeringskoalisjon etter valget. Dermed er de liberale blitt en slags garantist for status quo i tysk politikk.</p>
+          <p>Ingen andre Bonn-politikere kan se tilbake på en så kjapp politisk karriere som Klaus Kinkel. 57-åringen ble utrolig nok først medlem av det liberale partiet for tre år siden. I samme år, 1991, ble han utnevnt til justisminister, i 1992 overtok han som utenriksminister og i fjor ble han valgt til partiformann. I det politiske miljøet i Bonn var han likevel kjent i lang tid før han ble politiker. Klaus Kinkel var i mange år en topp i statsadministrasjonen og har vært øverste sjef for den tyske overvåkningstjenesten.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/049.00003</textSigle>
+            <title>Tysk valgthriller</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Viksveen, Stein</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1994</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>JOSCHKA FISCHER , DE GRØNNE</head>
+          <p>En av Tysklands mest kjente opprørere og studentledere fra 1970- og de tidlige 1980-årene forbereder seg nå på en plass i den nye tyske regjeringen. Joschka Fischer, den uoffisielle og uomstridte lederen for Tysklands grønne, var i en årrekke "borgerskapets skrekk", og fortsatt grøsser nok mange av dem ved tanken på at han kanskje skal styre et av departmentetene i Bonn.</p>
+          <p>Til tross for sine mange universitetsår kan Joshka Fischer ikke briljere med tunge akademiske titler. Men han har et velutviklet maktinnstinkt, fenomenale talegaver og karisma. Nettopp derfor har 46-åringen bestått den store politiske svenneprøven: Han har klart å samle de mange fraksjonene i det grønne miljøvernpartiet om en felles kurs og et ja til et regjeringssamarbeid med sosialdemokratene. Fischer har selv samlet sine første erfaringer på dette området som miljøvernminister i delstaten Hessen.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/049.00004</textSigle>
+            <title>Tysk valgthriller</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Viksveen, Stein</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1994</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>GREGOR GYSI, REFORMKOMMUNIST</head>
+          <p>Gregor Gysi er politikeren som både skremmer og utfordrer det politiske establishment i Tyskland. Han leder Den demokratiske sosialismens parti (PDS), partiet som etterfulgte det gamle øst-tyske kommunistpartiet SED.</p>
+          <p>De fleste antok at PDS ble en døgnflue. I stedet er det blitt det tredje største partiet i det østlige Tyskland med 146.000 medlemmer. Oppskriften på suksessen er ingen stor hemmelighet: PDS rir på en bølge av nostalgi, skuffelse og såret stolthet hos mange øst-tyskere. For dem er PDS blitt den lille eks-DDR-borgers forsvarer. Med litt flaks kan Gysi og hans partifeller rykke inn i parlamentet og komme i en vippeposisjon.</p>
+          <p>Det er ikke et dårlig resultat for den 46 år gamle advokaten Gregor Gysi, for øvrig sønn av en kulturminister i DDR. Selv gjorde Gysi seg bemerket som forsvarsadvokat for opposisjonelle i DDR-tiden. Politiske motstandere har forsøkt å finne beviser for at han også jobbet som Stasi-agent. Det har ikke lykkes. Til gjengjeld ble det funnet en Stasi-rapport som konstaterte at Gregor Gysi var "uegnet til å bekjempe politisk undergrunnsaktivitet".</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/049.00005</textSigle>
+            <title>Tysk valgthriller</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Viksveen, Stein</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1994</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Tysk valgthriller</head>
+          <note>BONN: </note>
+          <p>Innspurten før det tyske parlamentsvalget søndag om en drøy uke er i ferd med å få thriller-kvaliteter.</p>
+          <p>Tyskland kan få en rød- grønn kolisjonsregjering. De liberale kan forsvinne fra tysk politikk for godt. Helmut Kohl kan klare gjenvalg. Eks-kommunistene fra det tidligere DDR kan bli tungen på vektskålen, når den nye regjeringen skal dannes. Alle muligheter er åpne i et oppgjør som kan bli avgjort av hårfine marginer.</p>
+          <p>Tyskernes såkalte supervalgår når sitt høydepunkt 16. oktober. 15 delstatsvalg, kommunevalg og Europa-valg har velgerne så langt vært gjennom i år. Kommende søndag gjenstår tre delstatsvalg og det siste, avgjørende parlamentsvalget - statsminister Helmut Kohls være eller ikke være.</p>
+          <p>I de siste 45 årene har de to store folkepartiene, kristeligdemokratene (CDU) og sosialdemokratene (SPD), styrt det tyske demokratiet med en stabilitet som har fått politikk i naboland til å virke som det reneste anarki.</p>
+          <p>Det vesle liberale partiet (FDP) er det eneste som meget selvbevisst har kunnet blande seg i koret til de store. Makten i Bonn og i delstatene har i mange år vært bestemt av hvem de liberale ville inngå et regjeringssamarbeid med.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/049.00006</textSigle>
+            <title>Tysk valgthriller</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Viksveen, Stein</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1994</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Kopi eller originalen?</head>
+          <p>Det har gitt de liberale styrke, men også ført til avhengighet. I 12 år har de liberale styrt Tyskland sammen med CDU/CSU, og politisk lagt seg så tett opptil kristeligdemokratene at de forsvinner i Helmut Kohls skygge. Velgerne spør seg til slutt hvorfor de skal stemme på kopien, når de kan velge originalen.  I dag slåss Tysklands liberale for å overleve. Siden september i fjor er partiet etter velgernes knusende dom kastet ut av seks delstatsforsamlinger og Europa-parlamentet. Hvis det gjentar seg ved parlamentsvalget 16. oktober, kan det bety slutten for de liberale i tysk politikk.</p>
+          <p>Erfaring viser likevel at de liberale gjør det bedre ved riksvalg enn regionale valg, og FDP holder seg i meningsmålingene ennå like over fem prosent-grensen. Den som faller under fem prosent, er dømt til isolert tilværelse utenfor den parlamentariske varmestue.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/049.00007</textSigle>
+            <title>Tysk valgthriller</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Viksveen, Stein</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1994</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Rød-grønn koalisjon</head>
+          <p>Sosialdemokratene har for lengst gjort det klart at de er innstilt på å inngå regjeringssamarbeid med de grønne, hvis velgernes dom gir dem et parlamentarisk flertall. En rød-grønn koalisjon vil unektelig bli et spennende eksperiment i Europas største stat på denne siden av Ural.</p>
+          <p>De siste meningsmålingene viser at ingen av de to store partiene med henholdsvis en liberal og en grønn partner kan være sikre på absolutt flertall.</p>
+          <p>CDU/CSU ligger an til å få 41 prosent og FDP seks prosent, altså 47 prosent for dagens koalisjon. Sosialdemokratene får 38 prosent og de grønne sju prosent: Til sammen 45 prosent.</p>
+          <p>Opp fra de døde Løpet ville vært kjørt, hvis ikke reformkommunistene i Den demokratiske sosialismens parti (PDS) hadde stått opp fra de døde. De ligger såpass godt an i den østlige delen av Tyskland at de er i ferd med å forkludre alle politiske regnestykker i Bonn.</p>
+          <p>På riksplan vil PDS ikke klare et minimum på fem prosent av stemmene, den tyske forfatningens krav til å slippe inn i forbundsdagen, men det finnes en bakdør: Det partiet som får valgt tre kandidater direkte, trenger ikke oppfylle fem prosent- kravet. I tre av valgkretsene i Øst-Berlin ligger reformkommunistene an til å slå ut alle utfordrere. Klarer de det, sitter de i parlamentet med en andel mandater som gjenspeiler deres prosentmessige styrke på fire prosent: Ca. 30 representanter. Og dermed er de tungen på vektskålen, partiet som kan hjelpe sosialdemokrater og grønne til makten.</p>
+          <p>Rudolf Scharping, SPDs kanslerkandidat, vil nok likevel betakke seg på å bli avhengig av PDS' velvilje de neste fire årene. Det frister heller neppe sosialdemokratene å komme til makten ved hjelp av PDS som er oppstått på ruinene av Erich Honeckers gamleSED, partiet med maktmonopol i DDR.  </p>
+          <p>Dermed kan teppet gå opp for den store koalisjonen, regjeringssamarbeidet mellom kristeligdemokrater og sosialdemokrater. Flere CDU/-CSU-politikere har plutselig fått sansen for en slik løsning.</p>
+          <note>STEIN VIKSVEEN   Stavange Aftenblad/Bergens Tidende</note>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/049.00008</textSigle>
+            <title>Tysk valgthriller</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Viksveen, Stein</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1994</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Mørkeblå kandidat til presidentvalg</head>
+          <note>BRUSSEL:</note>
+          <p>Frankrikes Maastricht-motstandere har fått en mørkeblå aristokrat som sin fanebærer ved presidentvalget i april.</p>
+          <p>51 år gamle Philippe de Villiers har meddelt at han tar sikte på å overta som Frankrikes president etter Francois Mitterrand og er i full gang med sin valgkamp. I et intervju med fransk fjernyn slo han fast at hans hovedmål er å forsvare fransk suverenitet og demontere Den europeiske unionen. Aristokraten fra Vendee forlanger en total revisjon av Maastricht-avtalen. Alle planer om en felles EU-valuta skal gravlegges og alle EU-land må i fremtiden ha full vetorett i alle spørsmål, sier han. Det vil i praksis bety at EU-samarbeidet vil gå fullstendig i stå.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/049.00009</textSigle>
+            <title>Tysk valgthriller</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Viksveen, Stein</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1994</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Dødsstrafftilhenger</head>
+          <p>Høyre-kandidatens program bygger for øvrig på en sterk fransk proteksjonisme som blant annet innebærer et nei til "diktat fra Gatt". Han er en kjent abortmotstander og tilhenger av en gjeninnføring av dødsstraffen.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/049.00010</textSigle>
+            <title>Tysk valgthriller</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Viksveen, Stein</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1994</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Store endringer for aleneforeldre</head>
+          <note>OSLO: </note>
+          <p>Regjeringen vil foreslå et kraftig kutt i støtteperioden for enslige forsørgere. Til gjengjeld skal støtten for den gjenværende perioden trappes kraftig opp, skriver Aftenposten.</p>
+          <p>I dag kan de enslige forsørgerne få støtte inntil barnet er 10 år. I velferdsmeldingen, som legges fram i løpet av våren, vil imidlertid regjeringen foreslå at støtteordningen bare skal gjelde i tre år, med mulighet for utvidelse i to år.</p>
+          <p>Selv om de fleste aleneforeldre ikke mottar støtte i mer enn tre til fem år, vil forslaget ramme en firedel av de støtteberettigede.</p>
+          <p>En enslig mor med minstebidrag får i løpet av ett år en samlet støtte på om lag 96.000 kroner, medregnet ulike tilskudd fra Folketrygden. Får regjeringen det som den vil, blir disse utbetalingene hevet til mellom 110.000 og 120.000 kroner i året.</p>
+          <p>I dag får enslige forsørgere vel 600 kroner i måneden til barnetilsyn. Dette beløpet foreslås nå økt til maksimum 1.500 kroner i måneden. Det skal variere etter de faktiske kostnadene for barneplass i den enkelte kommune.</p>
+          <p>Regjeringen mener det må kreves dokumentasjon for at pengene faktisk går til barnepass. Hvis ikke, blir støtten fjernet, ifølge Aftenposten.</p>
+          <p>Regjeringen vil prioritere aleneforsørgere som vil ta utdannelse ved å øremerke skoleplasser til denne gruppen. I velferdsmeldingen sier myndighetene at Reform-94 har plassert aleneforsørgere bakerst i skolekøen. Hensikten med omleggingen er å oppmuntre aleneforeldre til å jakte på jobb eller utdanning mens de får støtte. Regjeringen mener at det i dag er mye lettere enn tidligere å kombinere arbeid og omsorg for barn, skriver Aftenposten.</p>
+          <note>NTB</note>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/049.00011</textSigle>
+            <title>Tysk valgthriller</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Viksveen, Stein</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1994</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Valgfusk avslørt</head>
+          <p>Selv om Fujimori vinner valget kan seieren bli skjemmet av et forsøk på valgfusk, som ble oppdaget lørdag i den nordøstlige provinsbyen Huanuco. Til sammen 3000 stemmesedler, som skulle favorisere kandidater fra president Alberto Fujimoris parti og enkelte opposisjonspartier, ble funnet.</p>
+          <p>Seks av de 13 utfordrerne til presidentembedet, inklusive Javier Perez de Cuellar, har i en felles uttalelse til Organisasjonen for amerikanske stater (OAS) hevdet at avsløringen av forsøket på fusk viser at det "eksisterer et organisert bedrageri til fordel for gjenvalg av Fujimori".</p>
+          <p>Valgstyret sa at endringen av 370 stemmesedler skjedde i boligen til Enrique Espinoza, som ledet valgkampen til Fujimoris parti i 1990. Stemmesedlene som var blitt utfylt gav Fujimori tre ganger så stor støtte som de andre kandidatene.</p>
+          <p>Men også seks andre presidentkandidater hadde fordel av valgfusket, i tillegg til Fujimori, uttalte valgstyret.</p>
+          <note>NTB-AP</note>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/050.00000</textSigle>
+            <title>Riseth tapt for Brann</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hagen, Vegard Jansen</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1995</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Riseth tapt for Brann</head>
+          <p>Kongsvinger-spissen Vidar Riseth står for årets kjappeste Brann-eventyr. Bare fire dager etter at han sa ja til rødtrøyene er 23- åringen klar til å signere en treårskontrakt med Luton Town. Årslønnen er fire ganger så stor som på Stadion.</p>
+          <note>VEGARD JANSEN HAGEN</note>
+          <p>- Økonomisk kan vi ikke matche Lutons tilbud, men jeg stiller spørsmål om det er mer sportslig utviklende og attraktivt å spille for en engelsk 1. divisjonsklubb fremfor en ambisiøs norsk eliteserieklubb, sier Brann-trener Kjell Tennfjord.</p>
+          <note>Fotball</note>
+          <p>Han argumenterer imidlertid for døve ører.</p>
+          <p>Vidar Riseth avsluttet et tre dagers opphold på Kenilworth Road med kløyvd leppe og hat- trick i en internkamp. I går kveld var han hjemme igjen i Kongsvinger med en treårig avtale han neppe sier nei til. Forlokkende både sportslig og økonomisk, mener nord-trønderen.</p>
+          <p>- Årslønnen er, inkludert bonus for underskriften, fire ganger så høy som de ca. 350.000 kronene Brann kunne lokke med.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/050.00001</textSigle>
+            <title>Riseth tapt for Brann</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hagen, Vegard Jansen</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1995</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Et jumbolag</head>
+          <p>Tidligere i høst sa Vidar Riseth nei til Rosenborg, som slo de engelske seriemesterne Blackburn i Mesterligaen. Nå går han til Luton Town, nest sist i 1. divisjon og vasaller i liga- hierarkiet.</p>
+          <p>- Valget kan kanskje høres rart ut, men jeg ser på Luton som et glimrende springbrett til Premier League. Hver hjemmekamp er det sju-åtte toppserie-managere som ser Lutons kamper, og klubben nøler ikke med å selge om tilbudet er godt nok, hevder KIL-spissen.</p>
+          <p>Vidar Riseth var ikke den eneste på Kongsvinger som jublet i går. Det gjør også klubbkassereren i Gjemselund-klubben. KIL ville bare fått rundt 300.000 kroner fra Brann for angriperen. Lutons pressesjef Simon Oxley antyder på sin side en overgangssum på 1,8 millioner kroner.</p>
+          <p>- Det er i nærheten av vår pris på to millioner og et signal om at vi nok blir enige med Luton, sier KIL-formann Olav Nysæther.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/050.00002</textSigle>
+            <title>Riseth tapt for Brann</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hagen, Vegard Jansen</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1995</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Avgjør over helgen</head>
+          <p>- Jeg har hele tiden spilt med åpne kort overfor Brann. Jeg har like liten grunn til å ha dårlig samvittighet for å snu i døren som klubben har grunn til å være skuffet over meg, sier Riseth.</p>
+          <p>I helgen skal han diskutere de økonomiske betingelsene i "Hatters"-tilbudet med talkshow-vert Hallvard Flatland. Den proffkåte fra Frostad utelukker ikke at han i tolvte time kan komme til å vurdere et nytt og forbedret tilbud fra Brann.</p>
+          <p>- Jeg vil uansett snakke med Kjell (Tennfjord) og forklare hvordan det hele ligger an, men i øyeblikket virker det rimelig sikkert at det blir Luton, sier spissen med 14 serie- og cup-fulltreffere på samvittigheten i 1995.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/050.00003</textSigle>
+            <title>Riseth tapt for Brann</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hagen, Vegard Jansen</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1995</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Eftevaag kommer</head>
+          <p>I stedet for en 96-sesong med serie-, cup- og cupvinnercup-spill i Brann, kan Vidar Riseth komme til å debutere for Luton allerede førstkommende onsdag borte mot Genoa i den anglo-saksiske cupen.</p>
+          <p>Lørdag håper Luton at forsterkningen fra Norge ligadebuterer hjemme mot West Bromwich. Klubben har bare scoret åtte mål på ti kamper og er på desperat jakt etter en goalgetter siden lagets toppscorer John Taylor (30) må underkaste seg en ryggoperasjon.</p>
+          <p>På Stadion er det ikke alle som skjønner Riseth like godt.</p>
+          <p>- Jeg ville heller spilt for Brann enn Luton, selv om betalingen også blant de nest beste i England er god, sier Frank Strandli.</p>
+          <p>Luton og Riseth regner med å bli enige mandag. Det betyr at Start-strategen Claus Eftevaags bebudede ja til rødtrøyene kun blir et plaster på Brann-såret.</p>
+          <p>
+            <del unit="bildetekst" />
+          </p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/050.00004</textSigle>
+            <title>Riseth tapt for Brann</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hagen, Vegard Jansen</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1995</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Milan slo Juventus</head>
+          <note>ROMA:</note>
+          <p>Milans Marco Simone og George Weah ga forrige sesongs serievinner Juventus litt av et sjokk med to kjappe mål i løpet av det første kvarteret. Tittelforsvareren reiste seg aldri i løpet av visitten på San Siro.</p>
+          <p>Simone hadde ikke funnet veien til nettmaskene på fem kamper, men traff perfekt etter et frispark fra 20 meter etter bare seks minutter. En kjapp kortpasning fra hans kroatiske medspiller Zvonomir Boban åpnet det ellers så sikre Juventus-forsvaret.</p>
+          <p>Jubelen var enorm blant 83J000 tilskuere på AC Milans hjemmebane. Åtte minutter senere fikk de et nytt mål å glede seg over da George Weah ordnet 2-0.</p>
+          <p>Det hjalp lite at Juventus-spissen Alessandro Del Piero pyntet på resultatet ni minutter før full tid.</p>
+          <p>I Parma var det innbytter Alessandro Melli som reddet ettermiddagen med scoring etter 76 minutter. 1-0-seieren over Udinese brakte Parma forbi Juventus og Napoli. Laget holder 2. plassen i serie A, to poeng etter AC Milan.</p>
+          <p>Lazio klatret opp til tredjeplass på tabellen etter 2-0 over Padova. Roberto Rambaudi (73. minutt) og Diego Fuser (79. minutt) avgjorde med hver sin scoring etter at Lazio hadde hatt store problemer med bunnlaget I italiensk Serie A i søndagens kamp.</p>
+          <p>Inters nye engelske trener, Roy Hodgson, fikk se sitt lag klare 1-1 borte mot Atalanta. Selv om laget måtte avslutte med ti mann etter utvisningen av Marco Delvecchio, berget Inter poenget med en sen scoring.</p>
+          <note>NTB</note>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/050.00005</textSigle>
+            <title>Riseth tapt for Brann</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hagen, Vegard Jansen</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1995</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Fyllingen overbeviste</head>
+          <p>Med Ragni Hestad og Synnøve Didriksen med på laget for første gang i år, tok Fyllingens sesongens første seier. Tambarskjelvar hadde lite å stille opp med, og vestlandsoppgjøret endte 3-0 i Bergens-lagets favør.</p>
+          <note>ESPEN EFTEDAL SVENSEN</note>
+          <p>- Dette var kjekt, selv om vi ikke er helt samspilte og krangler om ballen iblant, sier sandvolleyballproff Ragni Hestad. Sammen med Synnøve Didriksen var hun den eneste fra forrige sesongs førsteoppstilling som spilte nå. Ragni Hestad skal som kjent spille når hun er hjemme fra sandvolleyball-sirkuset, og Synnøve Didriksen har bestemt seg for å hjelpe gamle lagvenninner i enkelte hjemmekamper.</p>
+          <p>
+            <del unit="tabelltekst" />
+          </p>
+          <p>- Jeg trener kun to ganger i uken. Mer er det ikke tid til i kombinasjon med hovedfag i historie, sier Synnøve Didriksen. Hun har bestemt seg for å spille mot de antatt dårligste lagene, i håp om å kunne bidra til å sikre livsviktige poeng for de blågule.</p>
+          <p>Fyllingen var aldri truet, og med god hjelp fra nettopp Ragni og Synnøve var det ingen tvil om hvor poengene ville ta veien. Til tider var det både blokk- og angrepsspill som brakte minnene fra forrige sesong tilbake.</p>
+          <p>Både Fyllingen og nyopprykkede Tambarskjelvar må finne seg i å kjempe på nedre tabellhalvdel, og derfor er poengene i innbyrdes oppgjør spesielt viktige. I tillegg har begge lag håp om å gjøre eliteseriedeltagelsen til en gjesteopptreden for Aukra, for dermed selv å berge plassen. Romsdølingene er i likhet med Tambarskjelvar helt ferske i eliteserien.</p>
+          <p>- Vi har ingen gamle stjerner å sette inn når det kniper, slik Fyllingen kan gjøre. Det er synd å kunne berge plassen på grunn av det, vi møter jo ikke det Fyllingen-laget som for eksempel Harstad møter, sier Tambar-trener John Walstad. Walstads unge mannskap er urutinert på toppnivå, noe som også var tydelig lørdag.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/050.00006</textSigle>
+            <title>Riseth tapt for Brann</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hagen, Vegard Jansen</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1995</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Eggen optimist</head>
+          <note>MOSKVA:</note>
+          <p>- Jeg tror dette går, men jeg er jo født sånn. Jeg er redd spillerne gruer seg litt, sier RBK-trener Nils Arne Eggen dagen før bortekampen mot mektige Spartak Moskva.</p>
+          <note>Fotball</note>
+          <p>- Min oppgave er å få spillerne til å tro det samme som meg. Man kan ikke være redd når man går på banen, fortsetter han.</p>
+          <p>Eggen vet at han står foran den kanskje vanskeligste kampen i mesterligaen, mot gruppens ubeseirede lederlag som rundspilte RBK og vant 4-2 på Lerkendal. </p>
+          <p>- Vi har lært av den kampen. Nå vet vi at veggspillet deres må stanses. Klarer vi det, har vi muligheten til å skape kontringssjanser. Men jeg er spent på om Spartak er enda bedre på hjemmebane, innrømmer Eggen.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/050.00007</textSigle>
+            <title>Riseth tapt for Brann</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hagen, Vegard Jansen</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1995</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Midtspiss Staurvik</head>
+          <p>RBK-treneren stiller med svekket mannskap i Moskva. Både Bjørn Tore Kvarme og Trond Egil Soltvedt sitter skadde og ser kampen på tv i Trondheim. Eggen har derfor valgt å sette inn Tom Kåre Staurvik som midtspiss mellom Mini Jakobsen og Steffen Iversen, mens Harald Brattbakk trekkes tilbake som venstre flankespiller.</p>
+          <p>- Poenget er at vi må sette sammen spissferdighetene best mulig. Det må gå fort når vi vinner ballen, og da blir Harald nyttig. Tom Kåre kan holde på ballen, distribuere pasninger og skyte, men er ikke løpssterk nok på midtbanen. Derfor bruker vi ham som spiss.</p>
+          <p> - Synes du han kvalifiserte seg til plassen da han kom inn i cupfinalen?</p>
+          <p>- Nei, slett ikke.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/050.00008</textSigle>
+            <title>Riseth tapt for Brann</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hagen, Vegard Jansen</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1995</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Glad og overrasket</head>
+          <p>Staurvik ble veldig glad og enda mer overrasket da han fikk beskjed om at han skal spille spiss.</p>
+          <p>- Det blir kjempeartig, og jeg har faktisk spilt spiss før. I Rosenborg har jeg gjort det i "en omgang i treningskamp mot Brann, og da gikk det bra. Men jeg er selvfølgelig en annen type enn Harald Brattbakk, sier han.</p>
+          <p>Mye tyder på at Staurvik uansett blir en bifigur i onsdagens drama. Ansvaret for Rosenborgs skjebne hviler med betraktelig større tyngde på stopperduoen Erik Hoftun og Bjørn Otto Bragstad, som ikke hadde noen heldig kveld mot russerne i Trondheim.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/050.00009</textSigle>
+            <title>Riseth tapt for Brann</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hagen, Vegard Jansen</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1995</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Gleder seg</head>
+          <p>Erik Hoftun forsikrer at han gleder seg til kampen.</p>
+          <p>- Jeg har tenkt mye på hva vi gjorde feil sist, og tror vi kan gjøre en mye bedre jobb. Nå vet vi om veggspillet deres, og vil være bevisste på å falle av når noen stikker, sier han.</p>
+          <p>Også kollega Bragstad ser fram til oppgjøret.</p>
+          <p>- Det blir selvfølgelig tøft, men etter innsatsen sist har jeg alt å vinne. Pressen klager på tempoproblemene mine, men man trenger ikke være verdens raskeste fotballspiller hvis man bruker hodet og konsentrerer seg. Det har jeg tenkt å gjøre.</p>
+          <p>Optimismen til tross, alt er ikke som det bør i Rosenborg. Spillerne innrømmer at de er slitne etter hardkjøret hele sesongen, og Eggen klager over at stallen er for tynn. Spartak kommer derimot proppfulle av selvtillit, og har fått hvile seks dager etter serieavslutningen. Det vil være en sensasjon hvis Rosenborg reiser fra Moskva med poeng.</p>
+          <note>NTB</note>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/050.00010</textSigle>
+            <title>Riseth tapt for Brann</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hagen, Vegard Jansen</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1995</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Dan Eggen senket Liverpool</head>
+          <note>LIVERPOOL: </note>
+          <p>Norske Dan Eggen spilte en superkamp og nikket selv inn vinnermålet da danske Brøndby slo ut Liverpool av Uefa-cupen med 1- 0-seier på Anfield Road.</p>
+          <p>Den første kampen i Danmark endte målløs, og Eggen bidro til at Brøndby holdt nullen også mot et kraftig Liverpool-press tirsdag. I det 78. minutt fikk gjestene hjørnespark, og som vanlig ved slike anledninger tok stopperne turen fram på banen.</p>
+          <p>Eggen gikk opp i duell med John Scales og Mark Wright, steg et drøyt hode høyere enn de to britene og plasserte ballen rett i mål ved siden av en hjelpeløs keeper David James. Dan Eggen scoret også da Brøndby slo ut Lillestrøm i 1. runde, og er virkelig blitt varm i trøyen i europacupsammenheng.</p>
+          <p>Ian Rush hadde to skudd på mål i kampen, Robbie Fowler ingen N og det til tross for et stort Liverpool-overtak. Bortsett fra hodemålet til Eggen hadde Brøndby bare en virkelig sjanse, men den var til gjengjeld stor.</p>
+          <p>Engelske tv-kommentatorer prøvde å overgå hverandre i ros til Eggen og Nielsen. Fantastiske spillere. Flere eliteserie-managere bør kikke nærmere på disse to, sa Englands tidligere landslagsmann Trevor Brooking henrykt.</p>
+          <p>Jimmy Hill og Alan Hansen kåret Eggen til banens bestemann. Da hadde nordmannen avsluttet kampen ved å vinne samtlige dueller med innbytter Stan Collymore som Liverpool kastet inn som tredje spiss. Jeg er veldig skuffet. Vi spilte bra, Og vi hadde mulighetene. Men vi kom ikke forbi midtstopperne, oppsummerte Liverpool-manager Roy Evans.</p>
+          <p>NTB</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/050.00011</textSigle>
+            <title>Riseth tapt for Brann</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hagen, Vegard Jansen</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1995</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Norge åpnet med seier</head>
+          <note>Norge - Tyskland 25-23:</note>
+          <p>Norges håndballjenter senket igjen en av sine tøffeste motstandere, Tyskland. Seieren gav laget en flott start på seksnasjonersturneringen på hjemmebane.</p>
+          <p>- Spillet var ujevnt, men det var viktig å vinne. Vi er i ferd med å få til et raskt og sjanseskapende angrepsspill. Det gav oss denne gangen muligheter som vi ofte ikke utnyttet, sa trener Marit Breivik.</p>
+          <p>Hun så at Sahra Hausmann var "verstingen" i antall misbrukte storsjanser. Bækkelaget-vingen feilet seks ganger. Det tåler ikke Norge i turneringens viktigste kamp søndag: Da venter OL-mester Danmark i Oslo.</p>
+          <p>1. omgangen var svært variabel for Norge, men det sto likevel 13-12 etter en halvtime. Spillet gled bedre i perioder av 2. omgang, men det var aldri i nærheten av å ta av.</p>
+          <p>I dag venter et meget ungt og urutinert kinesisk lag som bare scoret ti ganger mot Polen i sin første kamp.</p>
+          <note>NTB-Espen Hartvig</note>
+          <note>Gjøvik</note>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/050.00012</textSigle>
+            <title>Riseth tapt for Brann</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hagen, Vegard Jansen</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1995</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Sjokktap for United</head>
+          <p>Manchester United - Fenerbahce 0-1: I 56 europacupkamper gjennom 40 år var Manchester United ubeseiret på hjemmebane. Den statistikken tok slutt da Fenerbahce gjestet Old Trafford i mesterligaen i går. Et skudd fra kroaten Elvir Bolic i det 78. minutt endret retning på David May og endte i nettet. Dermed vant tyrkerne 1-0.</p>
+          <p>Manchester United har sluppet inn 11 mål i sine to siste seriekamper, og det er mye som ikke fungerer i klubben. Jordi Cruyff og Eric Cantona utgjorde spisspar fra start i går, mens Ole Gunnar Solskjær startet på benken. Det var ingen vellykket kombinasjon.</p>
+          <p>David Backham skapte et par sjanser før pause, men Peter Schmeichel i United-målet måtte også i aksjon for å stoppe nigerianeren Augustin Okocha. Ex-tyrkiaproff Ronny Johnsen &amp; co. i forsvaret hadde ingen rolig kveld.</p>
+          <p>I andre omgang kom Solskjær og Paul Scholes inn for Cruyff og Karel Poborsky. Da ble det mer fart. Men på en kontring avgjorde tyrkerne. Bolic prøvde skuddbeinet fra 25 meter, ballen traff ryggen til David May og gikk i en bue over Schmeichel. Minuttet etter nikket Emil Kostadinov i stolpen bak Schmeichel, og kvelden så ut til å bli helsvart for United. Fenerbahce ga ny spenning i gruppa der det er jevnt bak suverene Juventus.</p>
+          <p>Tre minutter før slutt hadde Nicky Butt en stor sjanse til å utligne, men han skjøt utenfor fra god posisjon. Schmeichel, som i fjor berget Uniteds hjemmestatistikk med en heading i sluttminuttene, prøvde å gjenta bedriften -  men uten hell. Han bommet totalt da han gikk opp i sluttsekundene, og Eric Cantona skjøt over på lagets aller siste forsøk.</p>
+          <note>NTB-AP</note>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/051.00000</textSigle>
+            <title>Full seier for krigsseilerne</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Breian, Åshild</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1993</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Full seier for krigsseilerne
+                            Krigsseilerne slipper å betale husleie. Byråd Terje Kalheim snur det negative vedtaket til seier for veteranene.</head>
+          <note>ÅSHILD BREIAN
+                            KNUT SNARE (foto)</note>
+          <p>De 300 medlemmene i Krigsseilernes Veteranforening for Oslo og Omegn søkte om fritak for husleie som en siste gest av Oslo kommune. Like før jul kom det negative svaret fra kultur- og byutviklingsbyråd Terje Kalheim (sv). Han ville ikke frita foreningen for 29000 kroner årlig i husleie for de gamle lokalene i Rådhusgata 32. Krigsseilerne måtte pent betale som alle andre foreninger, selv om tilsvarende foreninger, bl. a. i Bergen og i Larvik, har gratis lokaler.</p>
+          <p>Men etter oppslag i Aftenposten, sterkt påtrykk fra tidligere ordfører Peter N. Myhre (frp), Albert Nordengen (h) og en lang rekke enkeltpersoner har byråden innsett uretten. Kalheim lover nå at foreningen skal slippe å betale husleie i 1994 og i 1995.</p>
+          <p>-Jeg burde sett at krigsseilerne er en spesiell gruppe. De har gjort en heroisk innsats under krigen. De kan ikke sammenlignes med andre grupper, sier Kalheim.</p>
+          <p>Han legger til at folk har fått inntrykk av at krigsseilerne nå skulle få det siste dolkestøtet.</p>
+          <p>-Det var ikke min hensikt å gi det. Jeg trodde de hadde en rimelig husleie. Jeg hadde heller ikke fått opplysninger om at foreningen skal legges ned om to år. Da jeg fikk vite det, var det naturlig å frita foreningen for husleie, sier Kalheim.</p>
+          <p>-Jeg er overbevist om at denne saken har fått en løsning som borgerne av Oslo ønsker. Jeg er glad for denne vendingen og vil gjerne få takke på vegne av krigsseilerne. Vi ser på det første negative svaret som en glipp av kommunen. Kalheim hadde ikke tenkt skikkelig igjennom saken, sier krigsseiler og forfatter Leif Vetlesen.</p>
+          <p>Foreningen slipper nå å betale husleie for de to siste årene de regner med at de klarer å drive for fullt. Etter den tid må foreningen opp til ny vurdering.</p>
+          <p>-Men ved at denne saken kom opp, fikk vi også anledning til å oppleve solidariteten som så mange føler for krigsseilerne fortsatt. Jeg må si jeg er forbauset, glad og rørt over alle telefonene. Vi har møtt stor sympati. Fire enkeltpersoner har tilbudt seg å betale husleien vår. Det bekrefter at bølgen mot krigsseilerne har snudd og at vi har en solid støtte I folkeopinionen, sier Vetlesen.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/051.00001</textSigle>
+            <title>Full seier for krigsseilerne</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Breian, Åshild</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1993</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Hun leder hjelpearbeide i Kroatia
+                            Kirsten Danielsen (47) er koordinator for Røde Kors' sosiale arbeid blant flyktninger i det tidligere Jugoslavia.</head>
+          <note>SVERRE DALLAND (tekst og foto)</note>
+          <p>Velferdsprogrammet tar sikte på å nå 150000 flyktninger og internt fordrevne som lever i leirer, hoteller, campingvogner og telt. Programmet drives av Kroatia Røde Kors i samarbeid med Det internasjonale Røde Kors. Norges Røde Kors støtter prosjektet økonomisk. Midler fra TV-aksjonen "Grenseløs omsorg" og Lillehammer Olympic Aid blir brukt til dette viktige psykososiale arbeidet.</p>
+          <p>- I alt 150 lokalt rekrutterte sosialarbeidere forsøker å gjøre situasjonen litt mindre vanskelig for flyktningene i 280 leirer og på samlingssteder, forklarer Kirsten Danielsen. - Flyktningene er deprimerte og redde. Samholdet i leirene er ofte ikke det beste.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/051.00002</textSigle>
+            <title>Full seier for krigsseilerne</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Breian, Åshild</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1993</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Sårbare</head>
+          <p>Å sette i gang aktiviteter fungerer som terapi. Sosialarbeiderne gjør alt fra å ordne med bussbilletter, så flyktningene kommer seg ut av leiren, til å organisere leker, gymnastikk og dramagrupper. Gjennom dette arbeidet kommer våre folk også i kontakt med mennesker med store psykiske problemer. De aller mest sårbare av disse er barn med sterke krigsopplevelser, eldre mennesker som ikke har noen til å ta vare på seg, torturerte menn og voldtatte kvinner. Mange av disse har aldri tidligere våget å be om kvalifisert hjelp.</p>
+          <p>Dette viktige arbeidet gjøres ikke bare i Kroatia. Lignende Røde Kors-programmet er i gang i Serbia/Montenegro, Slovenia og den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia. Krigen i området har til nå skapt 3,5 millioner flyktninger. Det er den største forflytning av mennesker i Europa siden siste verdenskrig, fastslår Danielsen.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/051.00003</textSigle>
+            <title>Full seier for krigsseilerne</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Breian, Åshild</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1993</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Ut av passivitet</head>
+          <p>Danielsen forklarer at det gjelder å få flyktningene ut av deres passivitet. De er redde for fremtiden - uten noe håp i sikte. Gjennom sosiale aktiviteter skapes kontakt og større åpenhet. Dette kan være en sygruppe, en sanggruppe, eller en lekeplass drevet av unge mødre. Hensikten er å oppnå kontakt med dem som har det så vanskelig at de trenger medisinsk og psykiatrisk hjelp, samtidig som de ikke er i stand til å be om det. Aldri har et hjelpeprogram av et slikt slag vært gjennomført i så stor skala.</p>
+          <p>- En flyktning, eller internt fordreven person, er en som har måttet etterlate alt og dra fra sitt hjem for å redde livet. De kommer til et sted hvor ingen trenger dem. Det er ikke rart de er bekymret. De vet ikke om de noen gang vil være i stand til å reise hjem. De føler at de er ute av stand til å influere på sin egen situasjon, sier Danielsen, og fortsetter: - Derfor er vårt mål å gi hjelp til selvhjelp. Våre folk gir dem mulighet til å gjøre noe for seg selv. Ta ansvar for sin egen skjebne enda en gang.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/051.00004</textSigle>
+            <title>Full seier for krigsseilerne</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Breian, Åshild</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1993</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Ny periode</head>
+          <p>Kirsten Danielsen har akkurat vært hjemme i Norge en periode for å være sammen med sin familie og få litt velfortjent ferie. Gleder hun seg til å reise tilbake til en så vanskelig oppgave?</p>
+          <p>- Jeg har valgt å forlenge min kontrakt, svarer Danielsen. - Det betyr at jeg ser på det jeg driver med som betydningsfullt - at jeg tror det nytter. Arbeidet vi gjør har en effekt. Det er lys i tunnelen. De små tingene vi kan gjøre i det daglige har så positiv virkning at jeg med glede forlenger min tjeneste.</p>
+          <p>- Noe ønske du tar med deg ned til Zagreb?</p>
+          <p>Svaret kommer spontant: - Å stoppe krigen. Folk må få komme i gang med å bygge opp igjen landet. I stedet er det stadig nye ødeleggelser og nye flyktninger. Det vi gjør blir som å sette plaster på et åpent sår. Det er en langsiktig oppgave. Programmet krever støtte fra giverne i uoverskuelig fremtid. Eller som en av de lokale sosialarbeiderne sa det: "Det er ikke nok å overleve. Vårt folk trenger struktur og stabilitet".</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/051.00005</textSigle>
+            <title>Full seier for krigsseilerne</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Breian, Åshild</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1993</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Enda en bokhandel gir opp
+                            -Det sørgelige er at det ikke blir noen bokhandel her i fremtiden, sier Gerda og Per Bay Lunde, som etter 27 og et halvt år stenger døren til bokhandelen i Kirkeveien 44 for godt.</head>
+          <note>ANNE CATHRINE STRAUME
+                            JAN THOMAS ESPEDAL (foto)</note>
+          <p>Selv blir de pensjonister, etter et langt liv med bøker. Neste gang det skal feires fødselsdag, blir han 75 og hun 70, og det skulle være pensjonistalder og vel så det. Men kundene i Kirkeveien klager: De har samlet underskrifter i et protestskriv mot at bokhandelen nå skal legges ned, og riktig mange navnetrekk er det blitt. Det tar ekteparet Lunde som en tillitserklæring. Men selv kjenner de nå alderen tynge, for det er ikke barebare å drive bokhandel, selv om man har hatt god hjelp av dyktige medarbeidere i flere år.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/051.00006</textSigle>
+            <title>Full seier for krigsseilerne</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Breian, Åshild</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1993</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Har prøvd å selge</head>
+          <p>-Vi har prøvd å få noen til å overta i et helt år, men det synes vanskelig. Dermed starter vi opphørssalg nå, og selger ut hele lageret til halv pris, sier Gerda Estrup Lunde, som siden 1966 har drevet bokhandelen "Ruth Tønnesens eftf." i Kirkeveien sammen med mannen Per Bay Lunde.</p>
+          <p>-Ruth Tønnesen hadde startet bokhandelen seks år tidligere, og vi syntes det var rimelig å beholde hennes navn da vi tok over, sier Gerda Lunde, som legger til at bokhandelen i dag er den eldste forretningen i strøket. Ikke rart beboerne synes det er trist å miste den!</p>
+          <p>Selv er Per Bay Lunde 3. generasjons bokhandler. I julestria har han som regel hjelp både av datter og datterdatter i butikken; da samles hele familien for å ta i et tak.</p>
+          <p>-Selv om vi har hatt god hjelp både av barn og svigerbarn, er det ingen av dem som kan overta bokhandelen. Vår datter er lærer, og sønnen vår er forsker på Ullevål, forteller ekteparet, som ikke har vært tilsluttet noen bokhandelkjede i løpet av de 27 årene de har drevet butikken.</p>
+          <p>-Vi liker å stå på egne ben. Men det er ikke lett for en bokhandel i dag å skulle konkurrere med bokklubbene. Så lenge det ikke er lik pris over alt, i bokklubber inkludert, er det ikke fast pris på bøker i Norge, sier Gerda Lunde med ettertrykk.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/051.00007</textSigle>
+            <title>Full seier for krigsseilerne</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Breian, Åshild</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1993</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Ved første blikk</head>
+          <p>Selv kom hun til Norge fra Danmark i 1947, og siden har hun blitt værende.</p>
+          <p>-Det hele var en tilfeldighet. Jeg var speider, og min patrulje brevvekslet med en norsk speiderpatrulje. Jeg skrev brev til min manns søster, og hennes foreldre inviterte meg på ferie til Norge. Den som tok i mot meg på flyplassen, var min mann - som du skjønner falt jeg pladask. Etter at de tre ferieukene var gått, skaffet han meg jobb i Dagny Bulls skjønnhetssalong på Egertorvet. Jeg er egentlig utdannet kosmetolog, og det var først da vi kjøpte bokhandelen i 1966 at også jeg begynte i dette faget, sier Gerda Lunde med et smil.</p>
+          <p>Ektemannen Per Bay Lunde hadde heller ikke planlagt å bli bokhandler. Han er utdannet maskiningeniør, men begynte midlertidig å jobbe i sin onkels bokhandel da det var mangel på ingeniørjobber etter krigen.</p>
+          <p>-Jeg hadde vært julehjelp i bokhandelen i en årrekke allerede, og trivdes så godt med det, at da det endelig ble andre jobber å få, valgte jeg bokhandelen i stedet, sier Per Bay Lunde, som til tross for gode minner fra et langt liv blant bøker nå ser frem til å bli pensjonist.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/051.00008</textSigle>
+            <title>Full seier for krigsseilerne</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Breian, Åshild</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1993</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Hjemmebibliotek</head>
+          <p>- Å drive bokhandel er jo ingen åtte til firejobb! Men vi har trivdes og jobbet godt sammen. Og vi har holdt følge med våre faste kunder som i dag kommer igjen med barn og barnebarn. Nå ser jeg frem til å få mer tid til å være på hytta vår i Asker, og til å drive med tredreiing, som er min store hobby. Men et liv uten bøker bøker blir det så visst ikke, sier Per Bay Lunde, som forteller at familien har samlet seg opp et pent hjemmebibliotek gjennom årenes løp. Selv har han for eksempel spart på alle de opprinnelige Tarzanbøkene, til stor glede for barn og barnebarn.</p>
+          <p>-Vi er vel bokormer hele familien. Selv gleder jeg meg over de flotte biografiene som er kommet i høst, ikke minst Tordis Ørjasæters biografi om Sigrid Undset. "Kristin Lavransdatter" var det første jeg leste da jeg kom til Norge, og jeg husker at jeg lå våken hele natten fordi jeg ikke klarte å legge boken fra meg, minnes Gerda Lunde. Som nå går i gang med "julerush" nummer to denne vinteren, nemlig opphørssalget.</p>
+          <p>
+            <del unit="bildetekst" />
+          </p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/051.00009</textSigle>
+            <title>Full seier for krigsseilerne</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Breian, Åshild</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1993</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Tja til skattefritak for gullbilen
+                            Finansministeren er skeptisk til skattefritak for Trine Hattestads omstridte VM-Mercedes, men sier ikke klart nei.</head>
+          <note>DDD INGE SKJÆVESLAND</note>
+          <p>-Idrettsutøvere nyter godt av særdeles gunstige skatteregler. Etter min vurdering er det ikke behov for ytterligere særregler for denne gruppen, sa Sigbjørn Johnsen i Stortingets spørretime i formiddag.</p>
+          <p>Han viste til at spørsmålet om skatteplikt for Hattestads bil ikke er endelig behandlet av ligningsmyndighetene i hennes egen hjemkommune, Oppegård.</p>
+          <p>-Det vil først skje i løpet av ligningsåret 1994, sa finansministeren. Derfor ville han ikke si mer om den konkrete saken.</p>
+          <p>-De som tjener penger på sin idrett må - i likhet med alle andre - betale skatt av sine inntekter. Motsvarende vil disse få fradrag for utgifter de pådrar seg i forbindelse med utøvelsen av sin idrett når utgiftene er fradragsberettiget etter gjeldende regler, sa han.</p>
+          <p>-Forskriftene om skattefritak for naturytelser har en regel om at visse gaver i ansettelsesforhold ikke regnes som skattepliktig inntekt når gaven består i annet enn penger og den ytes ved spesielle anledninger. Dette gjelder etter nærmere regler når den ansatte fyller runde år eller har lang tjenestetid. Den høyeste skattefrie sum etter disse reglene er for tiden 12000 kroner, sa Johnsen.</p>
+          <p>Finansministeren viste til at idrettsfolk har en ordning hvor de kan sette inntekter fra idretten i et fond som særforbundene styrer. Slike inntekter beskattes ikke før pengene tas ut eller etter at karrieren er avsluttet, og da over seks år.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/051.00010</textSigle>
+            <title>Full seier for krigsseilerne</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Breian, Åshild</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1993</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Moms truer tusenvis av jobber
+                            Ansatte i private servicebedrifter frykter at moms på tjenester kan føre til at arbeidsplasser i tusentall forsvinner.</head>
+          <note>OLE HENRIK NISSENLIE
+                            SVEIN ERIK FURULUND (foto)</note>
+          <p>Vekterne i Securitas A/S skjelver i overallen ved tanken på at det snart kan bli innført merverdiavgift på tjenester her i landet. En slik merverdiavgift vil gjøre tjenestene 22 prosent dyrere enn i dag.</p>
+          <p>Ennå er det ikke fattet noe vedtak i Stortinget om innføring av merverdiavgift på tjenester. Men slik Servicebedriftenes Landsforening tolker situasjonen, er den politiske viljen til stede. En utvidelse av merverdiavgiften innbringe anslagsvis 3,3 milliarder kroner mer til statskassen.</p>
+          <p>-Vedvarende lav oljepris gjør det aktuelt med tiltak for å øke statens inntekter. Vi har satt Statistisk Sentralbyrå til å utrede nøyaktige tall for hva merverdiavgift på tjenester kan bringe inn, sier informasjonssjef Janne Gro Rygg i Finansdepartementet.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/052.00000</textSigle>
+            <title>Eggen: Vanvittig</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Johannessen, Trond</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>HELTEN OVER ALLE HELTER</head>
+          <p>Birkir kom hjem til champagne i natt</p>
+          <note>TROND JOHANNESSEN</note>
+          <note>EINDHOVEN / BERGEN (VG) (PSV Eindhoven - Brann 2-2 (3-4 sammenlagt)</note>
+          <p>"Birkir! Birkir! Birkir!" Branns målvakt ble møtt av champagnesprøyt og elleville supportere i Bergen i natt.</p>
+          <p>Supporterne ropte taktfast navnet hans da laget landet i triumf klokken 01.25 på Flesland.</p>
+          <p>Her var Nord-Europas gladeste mann - denne torsdagsnatten. Med fantomspillet mot det nederlandske topplaget PSV Eindhoven i går tok Branns Birkir Kristinsson grundig revansj etter uhellene han hadde mellom stengene i siste seriekamp mot Tromsø.</p>
+          <p>I går var han helten over alle helter.</p>
+          <p>Med de utroligste redninger fant bergensernes islandske landslagsmålvakt "smutthullet" til kvartfinalen i cupvinnercupen, en av de største prestasjonene et norsk klubblag har stått for noen gang. Brann greide 2-2 borte mot den nederlandske serielederen PSV Eindhoven, et lag som har slått Feyenoord 7-2 og Roda 8-0 i de to siste seriekampene.</p>
+          <p>- Helt fantastisk! Jeg har aldri hatt mer å gjøre, og tror nesten ikke at dette er sant! utbrøt Birkir og smilte alt han kunne etter at underet i Eindhoven var et faktum. Sammen med Tore Andre Flo var han midtpunktet i den kokende garderoben.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/052.00001</textSigle>
+            <title>Eggen: Vanvittig</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Johannessen, Trond</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Skjelt ut</head>
+          <p>For halvannen uke siden strirant tårene. Brann-supportere skjelte ham ut med ord og uttrykk bare de kan finne fram etter at han slapp inn tre "møkkamål" mot Tromsø. Dermed røk bronsemedaljen i serien på overtid.</p>
+          <p>- Nå kan jeg endelig glemme den opplevelsen. Det har vært en vond tid, men i dag fikk jeg revansjen, sier rolige Birkir.</p>
+          <p>- Men uten støtten fra de andre spillerne hadde jeg aldri kunnet levert denne kampen, skryter målvakten.</p>
+          <p>- Vi taper sammen - og vi vinner sammen, Birkir. Jeg er meget imponert over deg, svarer tomålsscoreren fra hjemmekampen mot PSV, Mons Ivar Mjelde.</p>
+          <p>- Jeg er imponert over hvordan de andre guttene har tatt seg av Birkir, roser trener Kjell Tennfjord, som klaget på dommeren forrige gang, og ble henvist til tribunen i går.</p>
+          <p>- Det var vanvittig deilig å se at Birkir lyktes igjen. Det betyr mye for oss alle, forsikrer Tore Andre Flo, som meget elegant spilte vegg med Eirik Skjælaaen, vippet ballen over keeper Ronald Waterreus og la på til 2-0. Før pause gjorde han forarbeidet da Geir Hasund gjorde perfekte Philips Stadion stum ved å dytte inn 1-0. Da hadde PSV rukket å misbruke fire store sjanser, det siste et skudd fra Philip Cocu som Birkir Kristinsson stoppet med en super benparade.</p>
+          <p>I 2. omgang fortsatte kjøret mot Brann-keeperen. Blant annet stoppet han to ganger frisparkspesialisten Luc Nilis, siste gang etter å ha vippet ballen i tverrliggeren.</p>
+          <p>- Det var de to beste redningene mine. Den jeg måtte slå i tverrliggeren, trodde jeg ikke jeg skulle nå, sier Birkir selv.</p>
+          <p>- Uten tvil det største jeg har vært med på i min tid i Brann, strålte veterandirektør Knut N. Kristiansen. Kvartfinale i cupvinnercupen innebærer seks millioner kroner i klubbkassen.</p>
+          <p>- Dette er større enn å slå Panathinaikos og Besiktas, mener Geirmund Brendesæther - og tenker på det Rosenborg har gjort for å komme til Champions League to år på rad.</p>
+          <p>Birkir Kristinsson etter keeperheltens fenomenale kamp mot PSV. Islendingen var hoved-grunnen til at Brann nå er klar for kvarten i cupvinnercupen.</p>
+          <note>Foto: AP</note>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/052.00002</textSigle>
+            <title>Eggen: Vanvittig</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Johannessen, Trond</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>- VANSKELIG Å REISE NÅ</head>
+          <note>EINDHOVEN (VG)</note>
+          <p>I dag skal Brann-direktør Knut N. Kristiansen ha et nytt møte med proffagent Frank Mathisen. Tema: Tore Andre Flos mulige overgang til Southampton.</p>
+          <p>- Men nå må jeg virkelig tenke meg om. Dette er det største jeg har vært med på på fotballbanen. Det blir ikke lett å forlate et lag som skal spille kvartfinalen i Cupvinnercupen. Jeg trodde virkelig ikke at vi kunne ta PSV, sier Tore Andre selv etter gårsdagens bragd.</p>
+          <p>- Men nå vil jeg først og fremst feire denne seieren. Og jeg reiser uansett ingen plass før alt er i orden. Jeg er lei alt maset, legger han til.</p>
+          <p>Tore Andre leverte en ny praktkamp i den vanskelige spissrollen. Han la opp til 1-0, og scoret selv 2-0 på en måte som bare topp angripere gjør det.</p>
+          <p>Kanskje spilte han seg rett inn på landslaget til neste helgs VM-kvalifiseringskamp i Sveits.</p>
+          <note>Foto: JAN JOHANNESSEN</note>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/052.00003</textSigle>
+            <title>Eggen: Vanvittig</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Johannessen, Trond</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head> - SÅ BEDRE FRA TRIBUNEPLASS</head>
+          <note>EINDHOVEN (VG)</note>
+          <p>Fra tribuneplass så Brann-trener Kjell Tennfjord sitt lag greie det umulige.</p>
+          <p>- Vi var veldig, veldig disiplinerte kampen igjennom. Riktignok hadde PSV flest sjanser, men i Bergen var det omvendt. Da skulle vi vunnet mye mer enn 2-1. Derfor synes jeg det var fortjent, sier han.</p>
+          <p>Han sa sin mening til dommeren etter 2-1-kampen i Bergen, og Det internasjonale forbundet straffet ham med to kamper på tribunen.</p>
+          <p>- Det var ikke noe mer nervøst enn vanlig. Og jeg så bedre enn jeg pleier å gjøre, gliste han.</p>
+          <note>Foto: JAN JOHANNESSEN</note>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/052.00004</textSigle>
+            <title>Eggen: Vanvittig</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Johannessen, Trond</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>EGGEN: VANVITTIG!</head>
+          <p>- Kjempebra! Helt fantastisk, utbryter Rosenborg-trener Nils Arne Eggen etter Brann-bragden.</p>
+          <p>- En innsatsvilje som var helt vanvittig. Det å klare 2-2 mot PSV i Eindhoven er en prestasjon som garantert vil bli lagt merke til i hele Europa. Dette er helt klart noe av det største som er gjort i norsk fotball noensinne. Når det er sagt, må en kunne legge til at PSV hadde en del utur. De hadde jo minst 20 sjanser.</p>
+          <p>PSV-TRENER Dick Advocaat - som kranglet så heftig med Kjell Tennfjord etter den første kampen - slo fast at dette var en katastrofe for PSV.</p>
+          <p>- Men jeg kan ikke bli sint på spillerne. De skapte så mange sjanser, og var uheldige, sier den tidligere nederlandske landslagssjefen, som aldri har vært med på å slå et norsk lag.</p>
+          <note>FLAUT:</note>
+          <p>Storavisen De Telegraaf skriver på førstesiden: "Brann slokket lyset i</p>
+          <note>Philips-byen".</note>
+          <p>På sportskommentarplass mener avisens fotballekspert at PSV-tapet er en av de største fotballsensasjonene på nederlandsk jord i moderne tid. Stjernespilleren Rene Eijkelkamp hadde bare ett ord: Flaut! De Telegraaf skriver videre at Brann hadde flaks som vant.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/052.00005</textSigle>
+            <title>Eggen: Vanvittig</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Johannessen, Trond</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>- MER BOKSING ENN HÅNDBALL</head>
+          <note>Arvid Eriksen
+                            BUCURESTI (VG) (Romania - Norge 23-17)</note>
+          <p>- Av og til følte jeg at jeg befant meg i en boksering, ikke på en håndballbane.</p>
+          <p>Ordene glapp ut av Glenn Solberg (25) da han satt groggy i garderoben etter å ha fått juling i to ganger 30 minutter av et rumensk lag som ville vinne for enhver pris - og som fikk lov til det.</p>
+          <p>Playmaker Solberg fikk løsnet ett eneste skudd (bom) i hele kampen - for øvrig ble han tatt ned med alle midler.</p>
+          <p>- Vi var ikke bra nok, tilføyde han skuffet.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/052.00006</textSigle>
+            <title>Eggen: Vanvittig</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Johannessen, Trond</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Ligger bra an</head>
+          <p>Tross seksmålstapet er det Norge som fortsatt ligger best an til å kvalifisere seg til VM i japanske Kamamoto 17. mai til 2. juni neste år.</p>
+          <p>- Dette kan vi avgjøre sjøl. Romania kan bare få syv poeng hvis de slår Tyrkia i to matcher. Vi kan få ni dersom vi slår Belgia i begge de gjenstående matchene. Regn med at Belgia får det tøft i Drammenshallen. Taper de der, har de ikke mer å spille for, sa lagkaptein Frode Scheie (30), som storspilte mellom stengene med hele 15 redninger.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/052.00007</textSigle>
+            <title>Eggen: Vanvittig</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Johannessen, Trond</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>- Brutalt</head>
+          <p>- Jeg tror ikke det hadde spilt noen rolle hvordan vi hadde spilt denne matchen. Vi kunne ikke vinne her likevel, sa Scheie med tydelig adresse til de to polske dommerne Baum og Szepanski, som tillot det meste.</p>
+          <p>- Vi møtte et ultraoffensivt forsvar og ekstrem brutalitet, sa landslagssjef Harald Madsen, - men slik er håndballen, dessverre. Jeg beklager bare at våre gutter ikke fikk muligheter til å bruke sin teknikk.</p>
+          <p>- Man må ha full klaff for å slå et så godt rumensk lag, som hadde alle sine stjerner på plass, her nede. Vi åpnet bra, men fikk Sjur (Tollefsen (27)) skadet etter bare noen minutter og vi ble dessverre for ufarlige fra høyrekanten, sa Madsen.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/052.00008</textSigle>
+            <title>Eggen: Vanvittig</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Johannessen, Trond</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Skjebnekamper</head>
+          <p>Tollefsen har antagelig røket en sene i ankelen (ikke akillessenen).</p>
+          <p>- Selv om Glenn Solberg ikke fikk det til selv, hadde han en del gode frispillinger av både Frode Hagen og andre. Derfor lot jeg ham stå kampen ut, sa Madsen. Kampene mot Belgia går 27. november og 1. desember. De blir skjebnesvangre for Norge.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/052.00009</textSigle>
+            <title>Eggen: Vanvittig</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Johannessen, Trond</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>SVEITS-KAMPEN I FARE</head>
+          <note>BLACKBURN (VG)</note>
+          <p>Stig Inge Bjørnebye må trolig stå over landskampen mot Sveits om en uke. I går forlot han Blackburn på krykker.</p>
+          <p>- Jeg fikk et saftig spark midt på tykkleggen, i tillegg til at jeg har slitt fryktelig med stivhet og dårlig sirkulasjon i leggene den siste tiden på grunn av lite restitusjon. Det har vært like før jeg har måttet stå over kamper flere ganger tidligere, forteller Stig.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/052.00010</textSigle>
+            <title>Eggen: Vanvittig</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Johannessen, Trond</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Sjanseløs</head>
+          <p>Det var Billy McKinlay som sparket ham i leggen i en duell etter bare fem minutter. Stig ble båret av banen, men kom innpå igjen før han ble byttet ut etter en drøy halvtime.</p>
+          <p>- Jeg forsøkte å fortsette, men var sjanseløs, forklarer han.</p>
+          <p>- Det er helt sikkert ikke langvarig. Jeg er 100 prosent sikkert klar til Liverpools neste kamp om halvannen uke. Men jeg er usikker på landskampen, sier Bjørnebye.</p>
+          <p>Han skal til behandling i morgen. Kanskje melder han forfall allerede da.</p>
+          <p>Landslaget reiser til Sveits onsdag.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/052.00011</textSigle>
+            <title>Eggen: Vanvittig</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Johannessen, Trond</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Selvtillit</head>
+          <p>Bjørnebye er fortsatt i toppform. I Liverpools to siste kamper er han av flere blitt kåret til banens beste spiller.</p>
+          <p>Derfor vil han også være et stort tap for Drillo før VM-kvalifiseringskampen mot Sveits.</p>
+          <p>- Hva er årsaken til Bjørnebyes store fremgang denne sesongen?</p>
+          <p>- Selvtillit! fastslår Roy Evans.</p>
+          <p>- Bare selvtillit. For Stig har hatt egenskapene hele tiden, mener han.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/052.00012</textSigle>
+            <title>Eggen: Vanvittig</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Johannessen, Trond</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>BERGER BLACKBURN</head>
+          <note>FRODE NAKKIM
+                            BLACKBURN (VG) (Blackburn- Liverpool 3-0)</note>
+          <p>Henning Berg tok motet fra Robbie Fowler og sto bak som en admiral da Blackburn løp Liverpool i senk og snudde topp og bunn på hodet i engelsk fotball.</p>
+          <p>- Det er lett når alle gutta foran jobber så bra, sier Henning beskjedent.</p>
+          <p>Men Berg er betydelig når Blackburn skal berges. I går var han på sitt beste, som midtstopper sammen med Colin Hendry:</p>
+          <p>Henning var i kroppen på Fowler, med ett bein foran hver gang ballen ble spilt opp. Han avskar alle løp i bakrommet, stanget unna i lufta og taklet slik at Liverpools stjernespiss ble stående igjen tomhendt med armene utslått i oppgitt frustrasjon.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/052.00013</textSigle>
+            <title>Eggen: Vanvittig</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Johannessen, Trond</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Spilte som Norge</head>
+          <p>Og akkurat samme behandling fikk Patrik Berger, Stan Collymore, Steve McManaman . . . Er det flere?</p>
+          <p>- Vi spilte som Norge hjemme mot Aserbajdsjan. Og Liverpool er ikke vant til sånt press, forklarer Henning.</p>
+          <p>Blackburn presset høyt og aggressivt, drev opp tempoet og tvang Liverpool-forsvaret til å gjøre feil. Slik ledet bunnlaget 2-0 mot topplaget etter bare 23 minutter.</p>
+          <p>Phil Babb kunne ikke ha fått søvnen ut av øynene da han med en klønete felling ga Chris Sutton straffe etter bare to minutter: 1-0. Mark Wright og David James var også i tåka da Babb først ga bort ballen og Wright og James etterpå lot den passere urørt foran mål slik at Jason Wilcox kunne styre inn 2-0.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/052.00014</textSigle>
+            <title>Eggen: Vanvittig</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Johannessen, Trond</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Stoppet stjernespissene</head>
+          <p>- Vi tvang Liverpool til å spille en fotball de ikke er vant til. John Barnes fikk ikke tid med ballen, Robbie Fowler fikk ikke tid til å time løpene sine, og Steve McManaman kom ikke så ofte i posisjon til å plukke opp ballen, forklarer Henning Berg.</p>
+          <p>- Det var fantastisk hvordan midtbanen og spissene jobbet. Dermed ble det lettere for oss bak, legger han til. Henning spilte med autoritet og intelligens. Med enkle, effektive grep gjorde han noen av seriens beste angripere til smågutter i seniorfotball.</p>
+          <p>- Og heretter er du midtstopper i Blackburn også?</p>
+          <p>- Jeg tror ikke jeg blir byttet ut etter dette. Jeg har hatt utrolig stort utbytte av å spille høyreback, men min beste posisjon er midtstopper, også i England, selv om det er annerledes enn internasjonalt, mener Berg.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/052.00015</textSigle>
+            <title>Eggen: Vanvittig</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Johannessen, Trond</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>- Ikke moro</head>
+          <p>I går formiddag var Blackburn i krise: uten manager, desidert på bunnen av tabellen. Utklassingen av Liverpool gjorde veien ut av gjørma litt lettere.</p>
+          <p>- Det har ikke vært morsomt de siste ti kampene, erkjenner Henning.</p>
+          <p>- Hvem vil du ha som ny manager?</p>
+          <p>- Det er umulig for meg å spekulere i. Men Terry Venables ville vært perfekt - et navn som kan trekke toppspillere til klubben, mener han.</p>
+          <p>- Jeg regner med at det er ny manager her før neste kamp. Enten liker han meg, eller så liker han meg ikke. Jeg får ta konsekvensen, men uansett blir jeg her ut sesongen, sier Lars Bohinen. Han ble byttet inn de siste 12 minuttene i går, og presenterte seg med et langskudd som strøk stolpen.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/053.00000</textSigle>
+            <title>Krisemøte på mandag</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hansen, Espen A.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>ARRANGØRENE KREVER AVSLAG
+                            Di Derre-honorarene for høye</head>
+          <note>ESPEN A. HANSEN</note>
+          <p>- Nå er grensen for høye honorarer nådd, konstaterer daglig leder Roger Ulvestad ved Ørskogfjell Hotel i Vestnes, som nå krever å få Di Derre billigere etter publikumssvikten på turneen deres så langt.</p>
+          <p>Det faktum at gårsdagens konsert på Rockefeller i Oslo var utsolgt med 1200 fans innenfor dørene, er ikke nok til å berolige konsertarrangørene rundt omkring på mindre steder i Norge.</p>
+          <p>- Det er ikke fritt for at jeg kaldsvetter litt, medgir Roger Ulvestad. På 27 konserter utenfor hovedstaden har Di Derre bare klart å selge rundt 8000 billetter, hvorav 832 billetter fordelt på syv spillejobber i Nord-Norge.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/053.00001</textSigle>
+            <title>Krisemøte på mandag</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hansen, Espen A.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Tapte 300 000 kr.</head>
+          <p>Det resulterte i et samlet tap på 300 000 kroner for arrangørene.</p>
+          <p>Konserten med Di Derre på Ørskogfjell Hotel i Vestnes koster 55 000 kroner.</p>
+          <p>- Det betyr at jeg må ha godt over 400 folk innenfor dørene for at konserten skal stå seg. Uten ølsalg hadde det vært håpløst, mener Ulvestad. I forrige uke sendte Ulvestad en telefaks til Artistpartner, bookingbyrået og managementet til Di Derre, med en forespørsel om å diskutere en mulig nedsettelse av honoraret.</p>
+          <p>- Jeg har ennå ikke fått noe svar, opplyser han.</p>
+          <p>
+            <del unit="bildetekst" />
+          </p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/053.00002</textSigle>
+            <title>Krisemøte på mandag</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hansen, Espen A.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Krisemøte på mandag</head>
+          <p>Mandag skal medlemmene i Di Derre ta stilling til om de går med på kravet om lavere honorar.</p>
+          <p>- Bandet har ikke tatt noen beslutning ennå, sier daglig leder Svein Bye i Artistpartner, som fungerer som management og bookingbyrå for Di Derre. Men Di Derre er slett ikke alene om å forlange konserthonorarer i toppklassen. Prisene er avhengig av ukedag, kapasitet og innbyggertall på hvert enkelt sted.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/053.00003</textSigle>
+            <title>Krisemøte på mandag</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hansen, Espen A.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Forlanger 80 000</head>
+          <p>Roger Ulvestad ved Ørskogfjell Hotel, som ikke er et stort konsertsted, opplyser at D. D. E. forlanger hele 80 000 for å spille på en fredag.</p>
+          <p>Det samme gjør Trine Rein.</p>
+          <p>Og Anne Grete Preus, de Lillos og DumDum Boys, for eksempel.</p>
+          <p>Spørsmålet er så om publikum har fått for mange konserter å prioritere mellom, slik at grensen en vakker dag blir nådd og publikum holder seg hjemme - som i Di Derres tilfelle.</p>
+          <p>Han antyder imidlertid at mange arrangører nok har lagt listen litt for høyt.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/053.00004</textSigle>
+            <title>Krisemøte på mandag</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hansen, Espen A.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Gode penger</head>
+          <p>- Mange arrangører tjente gode penger på å hyre Di Derre billig før det store gjennombruddet kom. Den voldsomme oppslutningen under forrige turne har nok dannet grunnlaget for deres kalkyler denne gang, mener Bye, som forteller at arrangørene i Nord-Norge faktisk hadde en budrunde på gang.</p>
+          <p>- Det drev prisene ytterligere opp, fastslår han.</p>
+          <p>- Men jeg er enig i at Di Derre, og for den slags skyld andre norske band, må finne seg i å revurdere markedsverdien sin. Artistene må ta en større andel av risikoen. Hvis ikke, kommer det til å ramme dem selv på sikt, spår Bye.</p>
+          <p>
+            <del unit="bildetekst" />
+          </p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/053.00005</textSigle>
+            <title>Krisemøte på mandag</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hansen, Espen A.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>HEIDI UT I TÅRER
+                            Skadet seg før kampen</head>
+          <note>HARALD VIKØYR
+                        BERGEN (VG) (Norge - Sverige 24-24)</note>
+          <p>Mens tårene sprutet ble landslagets formsterke målvakt Heidi Tjugum støttet av banen en halvtime før kampstart i går. Der røk seieren over Sverige.</p>
+          <p>Tjugum trampet på en ball helt i starten på treningen, og tråkket grusomt over. Etter å ha fått støttebandasjer og ny tape, forsøkte hun å myke opp, men nei - hun hinket på sidelinjen gjennom hele kampen.</p>
+          <p>- Det er fryktelig vondt, men ingen farlig skade, sier landslagets og Bækkelagets lege Odd Arne Daljord.</p>
+          <p>- Jeg kunne ha greid å stå i mål mot Sverige også, hvis det hadde vært en veldig viktig kamp, sier Tjugum, som regner å være tilbake til dagens kamp mot Polen i Drammenshallen.</p>
+          <p>Dermed ble det Annette Skotvolls utakknemlige oppgave å hamle opp alene - med et norsk forsvar som lot kjappe og skuddsikre svensker slippe altfor lett gjennom.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/053.00006</textSigle>
+            <title>Krisemøte på mandag</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hansen, Espen A.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Haltvik i slag</head>
+          <p>Og Skotvoll har gjort bedre kamper enn i går. Når samtidig Kjersti Grini mesteparten av kampen hadde store problemer med å finne rytmen i samspillet, fant aldri Norge seierstonen.</p>
+          <p>Hadde det ikke vært for ustoppelige Trine Haltvik, som gang på gang var å se som et rasende nøste av rød nylon og svart hår gjennom det svenske forsvaret, hadde de norske jentene aldri holdt unna så lenge som de klarte. Men Trines krefter tok slutt, og dermed gikk gjestene opp i ledelsen 12 minutter før slutt. Bare med et krafttak fra Skotvoll, Grini og de øvrige jentene klarte Marit Breiviks disipler å berge det ene poenget - i siste sekund.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/053.00007</textSigle>
+            <title>Krisemøte på mandag</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hansen, Espen A.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Breivik skuffet</head>
+          <p>- Vi får ta med oss denne kampen hjem, og vurdere hva vi skal gjøre mot Polen, sa Marit Breivik - uten tegn til smil etter poengtapet.</p>
+          <p>- Norge kan fortsatt vinne EM, men i øyeblikket er Danmark for gode, sa Sveriges trener Claes Hellgren. Han var meget nær sin største seier som kvinnetrener.</p>
+          <p>
+            <del unit="bildetekst" />
+          </p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/053.00008</textSigle>
+            <title>Krisemøte på mandag</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hansen, Espen A.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>1000 TOK FARVEL</head>
+          <note>STEINULF HENRIKSEN
+                        FINNSNES (VG)</note>
+          <p>Her strømmer unge gutter og jenter til for å sørge over sine tre tapte venner. De gråt åpenlyst, holdt tett om hverandre og lot følelsene få fritt utløp.</p>
+          <p>Totalt deltok rundt 1000 ungdommer i går i en gripende minnestund for de tre Sørreisa-jentene som onsdag omkom i en voldsom kollisjon på innfartsveien til Finnsnes.</p>
+          <p>I tre timer ble veistrekningen sperret, for at pårørende, venner og skolekamerater skulle få legge ned blomster og tenne lys på ulykkesstedet.</p>
+          <p>Ungdommene kom til ulykkesstedet i busser fra de videregående skolene i Sørreisa, på Bardufoss og Finnsnes. Stille gikk de i små puljer bort til fjellskrenten der bilen endte sin ferd. De tente hvite lys, la ned blomster og små dikt de hadde skrevet selv.</p>
+          <p>- Jeg er imponert over ungdommenes måte å sørge på. De sørger så oppriktig - de søker sammen, holder omkring hverandre og gråter. Det er godt å se i en tung stund, sier sogneprest Ole Bekkelund i Sørreisa til VG.</p>
+          <p>I løpet av sine 20 år som sogneprest i Sørreisa har han aldri tidligere opplevd at en hel bygd sørger sammen på denne måten, og viser så gjensidig omsorg for hverandre. Men så er også bygda rammet av den største tragedien på årtier:</p>
+          <p>De tre jentene som satt i ulykkesbilen, Anita Bjørnslett (18), Kate-Janne Bjørndal (17) og Birgitte Meier (16), kom fra samme slekt i Sørreisa. I bygda var de kjent som svært aktive idrettsjenter, som markerte seg sterkt i turn og dans.</p>
+          <p>- Jeg har døpt alle tre, og konfirmert alle tre. De var flotte, glade jenter - gode representanter for bygda.</p>
+          <p>Det er vanskelig å finne ord når de blir revet bort i så ung alder, sier sogneprest Ole Bekkelund.</p>
+          <p>I neste uke arrangeres det fellesbegravelse for de tre jentene i Tømmervik kirke i Sørreisa.</p>
+          <p>
+            <del unit="bildetekst" />
+          </p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/053.00009</textSigle>
+            <title>Krisemøte på mandag</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hansen, Espen A.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>DRUKNER I BLYANTER</head>
+          <note>JØRN PETTERSEN</note>
+          <p>- Hjelp, vi dukner i post. Vera Michaelsen og Jan-Erik Larsen tar fatt i hver sin store postsekk. Det er dagens andre sending med blyanter. De to programlederne i NRQs "Go' elg" har kommet ut av tellingen på hvor mange pakker og brev de har fått etter at de i programmet forrige fredag oppfordret seeerene til å sende inn fantasifulle blyanter.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/053.00010</textSigle>
+            <title>Krisemøte på mandag</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hansen, Espen A.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Bærer seg skakk</head>
+          <p>- Responsen er rett og slett enorm. Postmannen bærer seg skakk, sier Vera og Jan-Erik.</p>
+          <p>Det er ikke første gangen redaksjonen i "Elgen", som programposten kalles internt i NRK, drukner i post fra seerne.</p>
+          <p>- Vi gjør det faktisk hver uke. Hvem vi får post fra, varierer litt. Akkurat nå har det vært mye jenter mellom 13 og 16 år. Men vi får også utrolig mye post fra voksne mennesker selv om målgruppen for programmet er barn i alderen 10-15 år, sier Vera og Jan-Erik.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/053.00011</textSigle>
+            <title>Krisemøte på mandag</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hansen, Espen A.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Pynter studioet</head>
+          <p>Og hva gjør de med alle de flotte tingene som kommer inn til redaksjonen hver uke?</p>
+          <p>- For det første, så dekorerer vi studio mest mulig. Noen ganger overtar rekvisitten i NRK en god del av tingene.</p>
+          <p>Da seerne ble bedt om å sende inn vikingting, hang en god del av det på utstilling i Oldsakssamlingen på Historisk museum, sier Vera og Jan-Erik.</p>
+          <p>I kveldens program oppfordrer de seerne til å lage sine egne blomster i alle varianter - og alle materialer - og sende dem inn til "Go 'elg"-redaksjonen.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/053.00012</textSigle>
+            <title>Krisemøte på mandag</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hansen, Espen A.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>GIR 1 MILL. TIL KONGSVINGER</head>
+          <note>HUGO ANTONSEN
+                            LILLEHAMMER (VG)</note>
+          <p>Pensjonisten og jordbrukeren Haakon Rognebakke er ikke som andre millionærer. Lotto-millionæren vil dele gevinsten med KIL Fotball.</p>
+          <p>- Jeg vil at klubben skal få varmekabler på Gjemselund. Banen er ikke blant dem som blir tidligst klar om våren, derfor er det behov for oppvarming, sier entusiasten som gir klubben en million kroner til prosjektet.</p>
+          <p>Men det er ikke Lotto som har gjort ham rik, det er gulrøtter, poteter og korn han har bygd sin formue på.</p>
+          <p>- Lotto og tipping er min store hobby. Jeg bruker mange timer hver uke til utfylling av kuponger, og jeg vinner som regel hver uke. Selv om jeg har gått med overskudd, er det få som spiller hardere enn meg på Lotto og tipping, sier han.</p>
+          <p>Sammen med familien har han drevet tre gårder, og hardt arbeid er også årsaken til at han ofret sin egen fotballkarriere på Hof i Åsnes.</p>
+          <p>- Jeg er stolt over aldri å ha hatt gjeld. Det er gulrøtter, poteter og korn jeg er blitt rik av, sier han.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/053.00013</textSigle>
+            <title>Krisemøte på mandag</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hansen, Espen A.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Gratis varmekabler</head>
+          <p>Men han synes det har tatt lang tid å planlegge varmekablene.</p>
+          <p>- Jeg signaliserte allerede i januar at jeg ville bidra med en million, og nå er det viktig å få satt i gang arbeidet - sesongen starter i april, sier Haakon Rognebakke til Østlendingen.</p>
+          <p>- Å få en slik gave er helt fantastisk. En kan bli målløs av mindre, sier lederen i KIL Toppfotball, Elisabeth Johnsrud Holm.</p>
+          <p>Det er planleggingsarbeidet som har ført til at Rognebakke er blitt sittende på sin KIL-million til nå. Men nå er prosjektet ferdig utredet, og kostnadsberegnet til om lag halvannen million kroner. Med en tredel av kostnadene i tippemidler, vil Rognebakkes milliongave skaffe klubben gratis varmekabler.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/053.00014</textSigle>
+            <title>Krisemøte på mandag</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hansen, Espen A.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Betalte Riseth</head>
+          <p>Pensjonisten er en ivrig spiller på Lotto og tipping, og vant for snart to år siden flere millioner i Lotto.</p>
+          <p>Like etter ga han en million kroner til Åsnes sykehjem, og i år betalte han halvparten av de 200 000 kronene Luton skulle ha for å leie ut Vidar Riseth til KIL.</p>
+          <p>Den gavmilde pensjonisten liker ikke for mye oppstuss, og ønsker ikke å la seg fotografere i forbindelse med overrekkelsen av milliongaven. I stedet har han med seg et pent og pyntelig portrett fra sine yngre dager.</p>
+          <p>- Det er så mange som maser og ønsker at jeg skal støtte dem med store summer, sier han.</p>
+          <p>
+            <del unit="bildetekst" />
+          </p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/053.00015</textSigle>
+            <title>Krisemøte på mandag</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hansen, Espen A.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>DRAPSTILTALT</head>
+          <note>STAVANGER (VG)</note>
+          <p>En påstått uoppgjort amfetamingjeld på 100 000 kroner skal være årsaken til at 28 år gamle Frank Farstadvoll ble skutt i hodet på kloss hold i desember i fjor.</p>
+          <p>Det mener statsadvokaten i Rogaland, som nå har tatt ut tiltale på forsettlig drap mot 28-åringen som skjøt.</p>
+          <p>28-åringen ble pågrepet på et hotell i Jørpeland under en væpnet politiaksjon to dager etter at drapet fant sted.</p>
+          <p>Farstadvoll ble skutt hjemme hos seg selv ved Tjelta utenfor Sola natt til 5. desember i fjor. 28-åringen trengte seg inn i boligen sammen med to andre personer og raserte blant annet et rom i første etasje.</p>
+          <p>28-åringen har selv forklart at skuddet gikk av ved et uhell. Den forklaringen tror ikke påtalemyndigheten på. Statsadvokaten mener at 28-åringen hadde til hensikt å skyte Farstadvoll, men at ugjerningen ikke var planlagt da 28-åringen kom til bopelen.</p>
+          <p>Tiltalen mot 28-åringen omfatter også trusler om legemsbeskadigelse, ulovlig ervervelse av amfetamin, hasj og narkotiske tabletter.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/053.00016</textSigle>
+            <title>Krisemøte på mandag</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hansen, Espen A.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>GULLÅR FOR BIL</head>
+          <p>For nybilselgerne vil 1996 bli et gullår. Hittil i år er det blitt solgt 107 641 personbiler, en økning på over 35 prosent i forhold til samme periode i fjor.</p>
+          <p>I oktober ble det solgt 11 845 nye personbiler. Det er en økning på over 40 prosent sammenlignet med oktober i fjor, viser tall fra Opplysningsrådet for veitrafikken.</p>
+          <p>Hittil i år har det trillet ut flest VW Golf-modeller fra forhandlerne. Totalt er det solgt 6947 biler av denne typen i årets ti første måneder.</p>
+          <note>(NTB)</note>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/053.00017</textSigle>
+            <title>Krisemøte på mandag</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hansen, Espen A.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>NHL-JAKT PÅ NY MYHRVOLD</head>
+          <note>GEIR OLSEN
+                            LILLEHAMMER (VG) (Lillehammer- Furuset 5-1)</note>
+          <p>- Vi ser etter en ny Myhrvold, sa talentspeiderne Dave Draper og Brian McDonald fra NHL-mesterne, Colorado Avalanche.</p>
+          <p>Kanadierne ankom Norge i går ettermiddag og satte kursen rett mot Lillehammer for å se Lillehammer-Furuset. Der hadde de Furusets Jarl Ygranes i kikkerten.</p>
+          <p>Om de så en ny Anders Myhrvold, sa de ikke noe om.</p>
+          <p>Talentspeiderne ser etter ishockeyspillere født i 1979, for eventuelt å sikre seg rettighetene til disse spillerne i NHL.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/054.00000</textSigle>
+            <title>Kvinne fikk to års ringeforbud</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Heggelund, Geir Åge</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1995</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Kvinne fikk to års ringeforbud</head>
+          <p>Bergen byrett har gitt en bergenskvinne to års forbud mot å ringe til mannen som hun terroriserte med nesten daglig telefonsjikane i over fire år. Hun må også i fengsel i en måned og betale 4000 kroner i bot.</p>
+          <p>Forretningsmannen avslo et kjærlighetsforhold i 1989. Kvinnen besvarte avslaget med drapstrusler, negle-lakk-maling av Porschen hans og telefonterror. Mannen ble lammet i arbeidet sitt. Personssøkeren flommet over av falske telefonbeskjeder og telefonsvareren på jobb ble fylt opp med prat, sang og musikk. Rettspsykiater Terje Andersen har konkludert med at kvinnen ikke er sinnslidende, men at hun trolig har et karakteravvik. Retten tviler ikke på at kvinnen har hatt psykiske problemer, men problemene har ikke innvirkning på straffeutmålingen.</p>
+          <p>30 dager av straffen på fire måneders fengsel gjøres betinget. Kvinnen er arbeidsledig, men betaler hun ikke boten må hun sone 15 dager ekstra i fengsel.</p>
+          <note>GEIR ÅGE HEGGELUND</note>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/054.00001</textSigle>
+            <title>Kvinne fikk to års ringeforbud</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Heggelund, Geir Åge</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1995</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Vil tøyle Statoil utenlands</head>
+          <note>OSLO: </note>
+          <p>Norge ingen politikk for de store oljeinvesteringene Statoil foretar i utlandet.</p>
+          <p>- Det er på høy tid at Stortinget tar en prinsippdebatt om et statsselskaps skal risikere milliarder på oljeventyr ute i verden.</p>
+          <p>Dette sier sier SVs energipolitiske talsmann Paul Chaffey, som spesielt tenker på Statoils store engasjement i det konfliktfylte Aserbajdsjan. En full utbygging av det store Azeri-feltet vil kreve investeringer fra Statoil alene på mellom 5 og 6 milliarder kroner. Statoil har allerede brukt rundt 300 millioner kroner i Aserbajdsjan, og er i gang med å forberede en såkalt tidligeproduksjon fra Azeri-feltet. Denne tidligproduksjonen vil alene kreve investeringer på 500 millioner kroner av Statoil og vil bli behandlet av selskapets styre nå i juni.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/054.00002</textSigle>
+            <title>Kvinne fikk to års ringeforbud</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Heggelund, Geir Åge</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1995</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Reagerer på Norvik</head>
+          <p>- Statoil ble etablert for å ivareta statens interesser i oljevirksomheten på norsk sokkel. Nå er statsoljeselskapet i ferd med å orientere en stor del av virksomheten ut av Norge. Dette skjer nærmest i det stille uten at Stortinget har diskutert om dette er natulig oppgaver for et norsk statsoljeselskap, fremholder Chaffey.</p>
+          <p>Han reagerer på statoilsjef Harald Norviks mål om at en tredjedel av statsoljeselskapets oljeressurer skal ligge utenfor norges grenser rundt år 2010.</p>
+          <p>Statssekretær Gunnar Myrvang i Nærings og energidepartementet sier til Bergens Tidende at regjeringen ikke har planer om å invitere til noen prinsipiell debatt om Statoils utenlandsvirksomhet.</p>
+          <p>- I den årlige oljemeldingen vil vi orientere Stortinget om investeringene i Aserbajdsjan og den øvrige utenlandsvirksomheten. Men Stortinget kan selvsagt fritt ta en prinsippiell debatt om statsoljeselskapets internasjonale virksomhet, sier Myrvang.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/054.00003</textSigle>
+            <title>Kvinne fikk to års ringeforbud</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Heggelund, Geir Åge</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1995</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Sammen med storebror</head>
+          <p>Statoils omfattende utenlandsengasjement skjer i en allianse med verdens tredje største oljeselskap BP.</p>
+          <p>- I dette området er både den økonomiske og politiske risikoen meget stor, sier Chaffey.</p>
+          <p>Dette legger heller ikke Statoil skjul på. Nettopp på grunn av den høye risikoen kalkulerer Statoil med en avkastning på hele 18 prosent etter skatt på sine investeringer i Azeri-feltet i Det Kaspiske Hav. Alliansen Statoil/BP er faktisk ansvarlig operatør av det gigantiske feltet som ligger i et militært og politisk mineområde.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/054.00004</textSigle>
+            <title>Kvinne fikk to års ringeforbud</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Heggelund, Geir Åge</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1995</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Midt i kurderkrigen</head>
+          <p>Mange eksperter mener tyrkernes aggressive krigføring mot kurderne i Nord- Irak har sitt opphav i de rike oljekildene rundt Det Kaspiske Hav. Tyrkerne ønsker at oljen fra dette området skal fraktes i oljerør til Middelhavet. Med sin krig har tyrkerne ønsket å vise oljeselskapene at de er herrer i eget hus, og at en rørtrasse gjennom Nord-Irak og Tyrkia er trygg.</p>
+          <p>Opprinnelig lovet aserbajdsjanske myndigheter at også det iranske statsoljeselskapet skulle få delta i utbyggingsprosjektet som Statoil og BP leder. I forrige uke ble imidlertid tommelen vendt ned for Iran. Istedet fikk det tyrkiske statsoljeselskapet økt sin eierandel i feltet sammen med oljegiganten Exxon. De øvrige selskapene som skal være med på Azeri-utbyggingen Amoco, McDermott International, Pennzoil, Unocal, Ramco Energy, det saudi-arabiske statsselskapet Delta Nimir og det russiske statsoljeselskapet Lukoil.</p>
+          <p>Reduserer risikoen Informasjonsansvarlig for Statoils internasjonale virksomhet, Lars Gunnar Dahle, understreker at utbyggingen av feltet vil skje flere faser.</p>
+          <p>- Dermed kan vi på flere tidspunkt stanse opp videre investeringer. Samtidig er alle fasene isolert sett svært lønnsomme prosjekter, fremholder Dahle.</p>
+          <p>Statoil har alene en eierandel på 8,563 prosent av det store feltet. Første fase etter tidligproduksjon vil kreve et utlegg fra Statoil på 1,8 milliarder kroner. Neste fase vil kreve rundt det dobbelte. Fullt utbygget vil feltet trolig produsere rundt 200.000 fat olje daglig. Tidligproduksjonen som vil være i gang allerede neste år vil sørge for å ta ut rundt 80 000 fat olje daglig. Det er nesten like mye som Veslefrikk-feltet i Nordsjøen produserer, eller rundt 40 prosent av det Norge samlet forbruker av oljeprodukter.</p>
+          <note>KJELL ØSTERBØ</note>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/054.00005</textSigle>
+            <title>Kvinne fikk to års ringeforbud</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Heggelund, Geir Åge</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1995</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Verdensbanken med gammel resept</head>
+          <note>WASHINGTON/OSLO: </note>
+          <p>Økonomisk vekst er det eneste som kan sikre arbeid og velstand til alle. Det konkluderer Verdensbankens økonomer i bankens årsrapport, som i år er viet arbeid og arbeidsmarkedstiltak. Resepten er gammel, og vekker kritikk fra norsk side.</p>
+          <p>Norge og Norden har under arbeidet med denne rapporten gitt uttrykk for skuffelse over at Verdensbankens økonomer ikke skiller mellom ulike former for vekst, opplyser Aud Kolberg, underdirektør i Utenriksdepartementets bankseksjon.</p>
+          <p>Verdensbank-økonomen Michal Rutkowski medga at rapporten har et snevert perspektiv da han i forrige uke presenterte innholdet for pressen i Oslo. Men han fastholdt at den som sådan ikke er ment som noen politisk programerklæring fra bankens side.</p>
+          <p>Den polskfødte økonomen ønsket ikke å gå inn i noen debatt om ulemper ved vekst. Han nektet for at det var uansvarlig av Verdensbanken å se bort fra de negative globale konsekvenser økt vekst i de rike landene vil få, blant annet når det gjelder miljø og klima.</p>
+          <p>- Vår hovedkonklusjon er at økonomisk vekst i verdens rike land er en forutsetning for at det skal bli vekst og dermed økt sysselsetting i utviklingslandene, fastholdt Rutkowski.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/054.00006</textSigle>
+            <title>Kvinne fikk to års ringeforbud</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Heggelund, Geir Åge</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1995</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Flere arbeidsplasser</head>
+          <p>Rapporten "Arbeidere i en integrert verden" er den 18. i rekken med Verdensbank-rapporter om utviklingsspørsmål. Dersom bankens økonomer får rett i sine spådommer, vil det skapes 1,2 milliarder nye arbeidsplasser i verden de neste 30 årene. Bare 1 prosent av disse vil imidlertid vil bli skapt i rike land som Norge, mens de øvrige 99 prosentene vil ble skapt i såkalte lavinntekts- og mellominntektsland.</p>
+          <p>Mye tyder på at ufaglærte arbeidere i de rike landene blir tapere på framtidas arbeidsmarked. Men dette kan de takke sine egne lands feilslåtte politikk for, konkluderer rapporten.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/054.00007</textSigle>
+            <title>Kvinne fikk to års ringeforbud</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Heggelund, Geir Åge</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1995</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Avlivet myter </head>
+          <p>For å bedre arbeidernes kår, må både fattige og rike land velge en markeds-rettet politikk som skaper stor etterspørsel etter arbeidskraft, øke kompetansen innen arbeidsstokken og øke produktiviteten, mener Verdensbank-økonomene.</p>
+          <p>Rutkowski avlivet under sitt møte med norske journalister myten om at investeringer innen utdanningssektoren på sikt fører til økonomisk vekst. Han slo fast at en slik sammenheng er svært vanskelig å påvise. Verdensbank-økonomen avlivet også to andre myter, nemlig at billig arbeidskraft i lavinntekts-land eller innførsel av gjestearbeidere truer arbeidsplasser i rike land.</p>
+          <p>Når noen søker arbeid i andre land, gir dette som oftest økt inntekt til den som flytter, mer penger til dem som blir igjen og økt produksjon av varer og tjenester i landet han flytter til, sa Rutkowski med henvisning til konklusjonene i rapporten.</p>
+          <p>Verdensbankens rapport slår videre fast at fagbevegelsen kan spille en viktig rolle i arbeidet med å skape og trygge arbeidsplasser.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/054.00008</textSigle>
+            <title>Kvinne fikk to års ringeforbud</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Heggelund, Geir Åge</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1995</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Ulike utslag</head>
+          <p>Michal Rutkowski viste også til hvordan et strammere arbeidsmarked gir seg ulike utslag i USA og Europa.</p>
+          <p>Mens tallet på arbeidsledige øker i Europa, ser vi i USA at lønningene til ufaglærte arbeidere synker, noe som viser hvordan det er det enkelte lands egen politikk som regulerer tallet på arbeidsledige, sa Rutkowski.</p>
+          <p>Verdensbank-økonomen viste videre til hvordan arbeidsmarkedstiltak sjelden eller aldri fungerer i utviklingsland.</p>
+          <p>Slike tiltak dekker nesten bare dem som er ansatt innen den formelle sektor. For Norges del vil det tilsi nesten 100 prosent, men i et land som Benin er det bare 10-15 prosent, sa Rutkowski.</p>
+          <p>For de millioner av østeuropeere som de siste årene har mistet arbeidet takket være de såkalte strukturtilpasningsprogrammene Verdensbanken har foreskrevet i Øst- Europa, er det liten trøst å hente i rapporten.</p>
+          <p>Det er sykdommen og ikke medisinen som svir, hevder økonomene som holder fast ved at arbeiderne vil tjene på de harde reformene på sikt.</p>
+          <note>NILS-INGE KRUHAUG, NTB</note>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/054.00009</textSigle>
+            <title>Kvinne fikk to års ringeforbud</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Heggelund, Geir Åge</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1995</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Spår renteoppgang</head>
+          <note>OSLO:</note>
+          <p>Amerikanske Citibank tror Norge vil være det første landet i Europa som hever renten som følge av sterk økonomisk vekst og økende inflasjonsrisiko. Storbanken mener det er sannsynlig at Norges Bank setter opp renten før utgangen av året.</p>
+          <p>I så fall betyr det slutten på en periode med fallende boliglånsrenter, skriver Aftenposten, og viser til at erfaringsvis er bankene raskt ute med renteheving når Norges Bank høyner sin utlånsrente.</p>
+          <p>I analysen viser Citibank til at vekstanslagene for i år og neste år er blitt justert opp både av Finansdepartementet og av Norges Bank i løpet av de siste månedene. Den norske tremåneders pengemarkedsrenten ventes å stige fra dagens nivå på rundt 5 prosent til 6 prosent i løpet av neste år. Sentralbanksjef Kjell Storvik har tidligere i år advart mot faren for en sterk økonomisk vekst i Norge. Sentralbanksjefen frykter tiltagende inflasjon dersom veksten blir for sterk.</p>
+          <p>Andre økonomiske "synsere" og eksperter synes også det er for tidlig å spå om Citibank får rett og Norge kan vente rentevekst.</p>
+          <p>- Det er kompetente folk med lang erfaring som har laget den amerikanske bankens analyse. Men de vet kanskje ikke så mye om Norge, mener direktør Alf Hageler i Den norske Bankforening. Hageler er enig i at det helt sikkert blir renteøkning  dersom inflasjonen tiltar. </p>
+          <p>- Men konsumprisindeksen har bare økt med rekordlave 1 prosent de siste 12 måneder, sier han. Han stiller seg derfor i rekken bak finansminister Johnsen og sentralbanksjef Kjell Storvik, som bekymret har advart om at flere år på rad med lønnstillegg som i år er en bra oppskrift på økt inflasjon og høyere rente.</p>
+          <p>I samme kø står NHOs Olav Magnussen. NHO-økonomen mener dessuten at uventet kraftig sysselsettingsvekst i juni kan peke mot presstendenser i økonomien. Han synes finansministeren bør stramme atskillig til i statsbudsjettet til høsten som en forsikring mot pris- og kostnadsvekst og renteøkning i Norge.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/054.00010</textSigle>
+            <title>Kvinne fikk to års ringeforbud</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Heggelund, Geir Åge</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1995</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Ikke penger til de aller svakeste</head>
+          <note>Økonomiplanen:</note>
+          <p>Til tross for mange vakre ord om at gamle og syke skal prioriteres, kom de aller svakeste i siste rekke da bystyret vedtok økonomiplanen for de neste fire årene i går kveld.</p>
+          <note>RAGNHILD HOV</note>
+          <p>Bergen kommune klarer i de første fire årene ikke å finne penger på budsjettene, verken til tilstrekkelig med boliger til psykisk utviklingshemmede eller tilfredsstillende botilbud til psykisk syke. Bystyret har foreløpig heller ikke vært villig til å sette av midler til drift av natthjem for husløse kvinner. Flertallet kunne heller ikke gi løfter om høyere sosialsatser i løpet av den neste fireårs perioden.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/054.00011</textSigle>
+            <title>Kvinne fikk to års ringeforbud</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Heggelund, Geir Åge</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1995</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Skuffet</head>
+          <p>I går kveld var aksjonsgruppen for pårørende for hjemmeboende psykisk utviklingshemmede svært skuffet over at bystyreflertallet ikke er villig til å øremerke midler til flere boliger for psykisk utviklingshemmede .</p>
+          <p>Før bystyremøtet demonstrerte 40 aksjonister utenfor bystyresalen. Partienes gruppeledere tok også imot en deputasjon av aksjonister, uten at de fikk noen sikre løfter. Et forslag fremsatt av SV om at det skal lages en plan for hvordan kommunen skal skaffe de hjemmeboende psykisk utviklingshemmede bolig, fikk ikke flertall.</p>
+          <p>- Jeg er rystet over politikernes handlingslammelse, sier aksjonsleder Linda Amundsen til BT.</p>
+          <p>- I årevis har byråkratene og politikerne visst at det er 255 psykisk utviklingshemmede som har behov for egen bolig. Likevel klarer de ikke å skaffe flere enn 42 boliger de neste fire årene. Det er skammelig og et bevis for at de som selv ikke kan rope høyt ikke blir hørt, sier Amundsen.</p>
+          <p>Nå vil aksjonsgruppen klage sin nød til sosialkomiteen i Stortinget.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/054.00012</textSigle>
+            <title>Kvinne fikk to års ringeforbud</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Heggelund, Geir Åge</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1995</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Springende debatt</head>
+          <p>Når kommunepolitikerne diskuterer penger og store perspektiver, har debatten lett for å bli både springende og lang. Alle ønsker å flagge sine hjertesaker. Slik var det også i den nærmere tre timer lange debatten i går kveld.</p>
+          <p>Flertallskoalisjonen (Ap, KrF, V, Sp) understreket behovet for å prioritere barn, unge funksjonshemmede og hjelpetrengende eldre. Samtidig ble behovet for større og mer forutsigbare rammer understreket.</p>
+          <p>Høyre ønsket å selge flere kommunale eiendommer og vurdere mulighetene for å selge kommunale bedrifter. Frp understreket at kommunale tjenester i større grad må konkurranseutsettes og privatiseres, og SV la blant annet vekt å få satt i gang tiltak slik at all utestående skatt blir betalt inn til kemneren.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/055.00000</textSigle>
+            <title>Hasjliga avslørt - fem Østfoldmenn arrestert</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hansen, Kåre M.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1994</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Hasjliga avslørt - fem Østfoldmenn arrestert
+                        Politiet har avslørt en liga som kan ha fløyet inn flere hundre kilo hasj til Norge med små jetfly.</head>
+          <note>KÅRE M. HANSEN
+                        ROLF M. AAGAARD (foto)
+                        Fredrikstad.</note>
+          <p>Ligaen er mistenkt for å ved flere anledninger ha leid jetfly for å transportere hasjpartier fra København til forskjellige flyplasser i Sør-Norge. Foreløpig er fem menn fra Østfold pågrepet, men politiet har navnene på 12 andre "småfisker" som vil bli siktet for mindre forhold i tilknytning til saken. I Danmark er to danske statsborgere arrestert.</p>
+          <p>Fredrikstad politikammer kom på sporet av ligaen i fjor sommer, og koblet etterhvert inn den såkalte Østfoldgruppen, som er et samarbeidsprosjekt mellom 14 narkotikaetterforskere ved de fire politikamrene i fylket. Systematisk har de spanet på og kartlagt ligaens bevegelser.</p>
+          <p>Ifølge politimester Sjur Nørve har mennene foretatt minst to flyvninger i den hensikt å smugle narkotika mellom Danmark og Norge. I oktober losset de opptil 100 kilo hasj på Fagernes lufthavn. Stoffet ble senere plassert i ett eller flere depoter og omsatt i Østfold. Politiet har beslaglagt ca. 10 kilo av dette partiet.</p>
+          <p>-Like før jul var ligaen på vei med en ny leveranse til Norge. De danske flyverne avbrøt imidlertid flyvningen, og landet i stedet i Danmark. Her ble de pågrepet med opptil 100 kilo hasj, opplyser Nørve.</p>
+          <p>Politiets teori er at ligaen har fløyet større hasjpartier til flere andre flyplasser, men vil ikke utdype hva de fem mennene har forklart i avhør. Fire av dem ble pågrepet før jul, mens sistemann ble tatt for noen dager siden.</p>
+          <p>Siktelsen mot de antatte hovedmennene vil bli skjerpet når de om kort tid fremstilles på nytt i Fredrikstad forhørsrett. De blir da siktet for innførsel eller medvirkning til ulovlig innførsel av inntil 100 kilo hasj. Tre av mennene er tidligere kjent av politiet i forbindelse med narkotikasaker.</p>
+          <p>Hasjen stammer opprinnelig fra Marokko, men er trolig anskaffet i Amsterdam før den ble bragt til København. I følge politiet har gjerningsmennene hatt mye penger mellom hendene. Blant annet har de leid mindre jetfly for å transportere stoffet til Norge. Under etterforskningen er det beslaglagt ca. 100000 kroner.</p>
+          <p>Politiet vil ikke opplyse hvorvidt det foreligger tilståelser. Hvis etterforskernes antagelser er riktige, er dette en av de største hasjbander som har operert i Norge. De siktede er i alderen 20 til 40 år og alle fra Fredrikstad- og Sparsborgområdet.</p>
+          <p>
+            <del unit="bildetekst" />
+          </p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/055.00001</textSigle>
+            <title>Hasjliga avslørt - fem Østfoldmenn arrestert</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hansen, Kåre M.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1994</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Clinton ber om stø reformkurs
+                        President Bill Clinton advarer russerne mot forsøk på å skru klokken tilbake.</head>
+          <note>Aftenpostens korrespondent HALVOR TJØNN
+                            Moskva.</note>
+          <p>- Dere kan ikke løse fremtidens problemer ved å ta i bruk fortidens metoder, fastslo president Bill Clinton da han i går ettermiddag snakket til det russiske folk i en mer en timelang direkte sending på fjernsynet. Han advarte sterkt mot å vende tilbake til den militariserte kommandoøkonomien, som var Sovjetsystemets fremste kjennemerke.</p>
+          <p>Den amerikanske lederen hadde et lydhørt publikum i studio. Å dømme etter applausen og de spørsmål som ble stilt til presidenten, var det neppe en eneste tilhenger av ultranasjonalisten Vladimir Sjirinovskij i salen.</p>
+          <p>Det var likevel tydelig at Clinton hadde Sjirinovskij i tankene mesteparten av tiden han samtalte med sine stort sett unge tilhørere. I en bisetning ga han et spark til nasjonalistlederen, som endog har slått frempå om at også den amerikanske delstaten Alaska tilhører Russland.</p>
+          <p>-Denne generasjon av russere står foran en del meget vanskelige valg. Dere må selv bestemme om dere ønsker å være et fritt, demokratisk land med fri markedsøkonomi, et land som nyter respekt hos naboene. Alternativt kan dere holde okkupasjonsarmeer i andre land og la økonomien bli styrt av en liten gruppe byråkrater. Jeg kan forsikre dere om at en slik løsning ikke vil fungere i det 21. århundre, slo han fast.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/055.00002</textSigle>
+            <title>Hasjliga avslørt - fem Østfoldmenn arrestert</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hansen, Kåre M.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1994</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>"Bli president"</head>
+          <p>Clinton turnerte de mange spørsmålene svært profesjonelt, også da en 13 år gammel gutt på nesten flytende engelsk spurte om det var den gang han trykket John F. Kennedys hånd at han bestemte seg for å bli USAs president. Clinton svarte med et smil at gutten måtte komme frem og trykke hans hånd. Kanskje ville 13åringen en dag også bli sitt lands president.</p>
+          <p>Opptredenen på fjernsynsskjermen var stort sett det eneste russere flest fikk se til Bill Clinton under hans første statsbesøk i landet. Store deler av programmet de siste to dagene har bestått av drøftelser bak lukkede dører. Fra russisk side kom det klare signaler om at man begynner å bli grundig lei av såkalte vestlige partnere som avgir storslåtte løfter om økonomisk hjelp, for siden å knytte så harde betingelser til hjelpen at det hele renner ut i sanden.</p>
+          <p>Den amerikanske presidenten gjorde det klart at han ikke har flere penger å gi russerne. Han lovet imidlertid at amerikanerne skal oppfylle de løfter som allerede er gitt, og at han skal puffe på partnerne i G7gruppen, slik at også de frigir pengene som blant annet ble lovet under det økonomiske toppmøtet i Tokyo sist sommer.</p>
+          <p>Imidlertid vil russerne kunne glede seg over en konstant og sikker strøm av penger de neste 20 årene fra salg av uran. USA forplikter seg til å ta imot uran som hentes ut fra opphugne atomraketter. Til sammen dreier det seg om noe slikt som 12 milliarder dollar. Også ukrainerne skal få kompensasjon for de 176 strategiske rakettene som etter hvert skal bringes til Russland og ødelegges, lovet Clinton.</p>
+          <p>I kommunikeet som ble sendt ut etter møtet, konstaterer USA og Russland at de to landene har nådd stadiet av "et utviklet strategisk partnerskap", som det heter. Ifølge kommunikeet har russerne akseptert den amerikanske innbydelsen til "partnerskap for fred", en påbygning på NATO-alliansen som inkluderer de østeuropeiske landene, men som ikke strekker NATOs sikkerhetsgarantier lenger enn i dag.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/055.00003</textSigle>
+            <title>Hasjliga avslørt - fem Østfoldmenn arrestert</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hansen, Kåre M.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1994</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Ingen entusiasme</head>
+          <p>Under pressekonferansen i går formiddag kom Boris Jeltsin med en del uttalelser som bekrefter at entusiasmen i Kreml for "partnerskap for fred" er begrenset. -Dette er ingen umiddelbar invitasjon til NATO-medlemskap, slo han fast.</p>
+          <p>SÅ erklære alle landene som partnere i arbeidet med å bevare freden, er en god formulering. Det er utillatelig å dele Europa inn i sorte og hvite. En annen sak vil det være om alle land, også Russland, samles på en plattform, sa Jeltsin.</p>
+          <p>Disse noe kryptiske formuleringene er et uttrykk for at Russland helst ser at alle europeiske land blir medlemmer av en felles sikkerhetsordning. At Russland, på linje med land som Polen og Litauen innbys til å være en slags annen rangs NATO-partner, strider rett og slett mot russernes bilde av seg selv som dominerende makt i den østlige del av Europa.</p>
+          <p>
+            <del unit="bildetekst" />
+          </p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/055.00004</textSigle>
+            <title>Hasjliga avslørt - fem Østfoldmenn arrestert</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hansen, Kåre M.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1994</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Trøbbel på hjemmebane for Netanyahu
+                            Det er ikke bare palestinernes president som kan gjøre livet surt for Israels statsminister. Også familien bidrar.</head>
+          <note>CORDELIA EDVARDSON
+                            Jerusalem</note>
+          <p>Det er synd på statsminister Benjamin (Bibi) Netanyahu.</p>
+          <p>Yasir Arafat har vist seg å være en tøff forhandlingspartner, som ikke nøyer seg med å trykke Bibis hånd, men som også krever at han holder avtalene som sier at de israelske styrkene skal ut av Hebron.</p>
+          <p>Nå blåser det også kjølige politiske vinder fra Europa, og til og med Israels beste venn på den internasjonale arena, USAs president Bill Clinton, er ikke helt fornøyd med Bibi.</p>
+          <p>En mann i hans situasjon kunne nok ha behov for et rolig og trygt privatliv, der han kan søke trøst i familiens skjød. Men dengang ei. I det siste har Bibi fått erfare den bitre sannhet i uttrykket "slekten er verst".</p>
+          <p>Først ute var hans kone Sara, som blamerte statsministeren med det den israelske pressen har døpt "Nanny-gate". Sara ga nådeløst familiens barnepike (nanny) sparken med den begrunnelsen at hun hadde svidd suppen.</p>
+          <p>Barnepiken hevnet seg med å avsløre bisarre detaljer fra familien Netanyahus hjemlige liv. En annen tidligere barnepike spedde på med sine bedrøvelige erfaringer, og flere andre tidligere tjenestefolk skal være underveis med sine historier.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/055.00005</textSigle>
+            <title>Hasjliga avslørt - fem Østfoldmenn arrestert</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hansen, Kåre M.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1994</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Fikk ikke lov</head>
+          <p>I sannhetens navn bør det nevnes at ingen skygger har falt på Bibi. Han ville gjerne være hyggelig mot barnepikene, men fikk ikke lov av Sara, blir det hevdet.</p>
+          <p>Til en viss grad må nok Bibi dele skylden for skandalene.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/055.00006</textSigle>
+            <title>Hasjliga avslørt - fem Østfoldmenn arrestert</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hansen, Kåre M.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1994</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Briter vil ha spanskrør inn igjen i skolen
+                            Et halvt år før Storbritannia går til valg, er spanskrøret blitt samlingsmerke for britiske EU-motstandere.</head>
+          <note>Aftenpostens korrespondent
+                            LIV BERIT TESSEM
+                            London</note>
+          <p>Høyrefløyen i regjeringen vil ha pryl tilbake i britisk skole. Problemet er bare at statsminister John Major, som selv fikk smake spanskrøret i sine skoledager, sier blankt nei.</p>
+          <p>Britene har kastet seg ut i en heftig diskusjon om hvordan man skal holde disiplin i skolen, og hva man skal gjøre med skoler der lærere og rektor ser ut til helt å miste grepet. Samtidig pågår det en debatt om å skape større moralsk bevissthet blant elever for å stoppe økende voldstendenser. Minnene om tragedien i Dunblane og drapet på en rektor i London har gjort skolebråket til politisk og moralsk krutt.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/055.00007</textSigle>
+            <title>Hasjliga avslørt - fem Østfoldmenn arrestert</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hansen, Kåre M.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1994</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Heftig debatt</head>
+          <p>Politikere, lærere, foreldre, skribenter, prester og selvoppnevnte eksperter krangler om hvorfor problemene har oppstått, om hvem som har skylden og hva man kan gjøre med elendigheten.</p>
+          <p>Opposisjonen i Arbeiderpartiet mener at den konservative regjeringen har ansvaret: Sammenlignende undersøkelser har vist at det står dårlig til med det britiske skolevesenet, målt mot andre vestlige land. Storbritannia har mange glimrende skoler, men også så mange begredelige, at gjennomsnittet blir trukket ned.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/055.00008</textSigle>
+            <title>Hasjliga avslørt - fem Østfoldmenn arrestert</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hansen, Kåre M.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1994</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Klassesamfunn</head>
+          <p>Skolevesenet er like klassedelt som det britiske samfunnet. Overklassen og den øvre middelklassen sender sine barn til et godt utbygd privatskolevesen. I perioden med konservative regjeringer har statsministrene Margaret Thatcher og John Major ønsket å gi valgfrihet også til dem som ikke kan betale 50-60 000 kroner i året for en privatskoleplass. Offentlige skoler har fått frihet til å forme sin egen profil - og selv velge sine elever. Resultatet er blitt en ny gruppe offentlige kvalitetsskoler, så gode at flere av Labour-lederne sender sine barn dit.</p>
+          <p>Problemet er at noen har vært nødt til å ta seg av barna som ikke har hatt evner eller støtte hjemmefra til å velge seg til en slik eliteskole. Offentlige skoler som Ridings og Marton er blitt sosiale dumpingplasser.</p>
+          <p>Regjeringen har naturlig nok et annet syn på saken:</p>
+          <p>- De fleste offentlige skoler fungerer bra, sier statsminister John Major.</p>
+          <p>Høyreorienterte kommentatorer, som tidsskriftet Economist, peker også på at rabalderet har mye å gjøre med kampen mellom konkurrerende fagforeninger blant lærerne. Å slåss for høyere lønn, skaffer lærerne få venner, men kampen mot bøllete elever er noe folk flest forstår.</p>
+          <p>Uenigheten om årsakene til problemene er stor, men forsøkene på å skrive ut en kur er enda vanskeligere. Labour vil ha mer moral, selv om partiet til nå ikke har klart å servere noen overbevisende oppskrift på hvordan denne moralske opprustningen skal finne sted.</p>
+          <p>Høyrefløyen i det konservative partiet tror på spanskrøret, og det er her EU kommer inn i bildet.</p>
+          <p>Menneskerettighetsdomstolen i Haag (som egentlig ikke har noe med EU å gjøre) har nemlig slått fast at ingen barn kan pryles - hvis foreldrene ikke er enige. Dermed er spanskrøret fortsatt i bruk i England, men bare i privatskoler, der foreldre har sendt sine barn frivillig.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/055.00009</textSigle>
+            <title>Hasjliga avslørt - fem Østfoldmenn arrestert</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hansen, Kåre M.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1994</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Politisk pryl</head>
+          <p>I de offentlige skolene, der den kanskje kunne trengs mest, er prylestraff forbudt. Undervisningsminister Gillian Shepard varslet tidligere i uken i radioens morgensending at hun vil støtte et forslag om å gjeninnføre pryl, hvis noe slikt blir foreslått.</p>
+          <p>Statsminister Major satte frokosten i halsen, kastet seg på telefonen, og senere på dagen måtte Shepard i Parlamentet forklare at dette slett ikke var regjeringens politikk. Major vet hva han snakker om. Da han gikk på skole i Wimbledon på 1950-tallet og hadde sluntret unna samfunnfagsleksen, fikk han selv "six of the best", seks slag med spanskrøret forrest i klasserommet. Han minnes dette som en ydmykende og urettferdig straff.</p>
+          <p>Men det er neppe dette som teller. Major, som henger håpløst etter Labour på meningsmålingene, vet at opposisjonen har adskillig større tillit enn regjeringspartiet i spørsmål om lov, orden og skolevesen.</p>
+          <p>Pryl som oppdragelsesmetode har briter flest sans for. Både Labours Tony Blair og Paddy Ashdown i det liberaldemokratiske partiet innrømmer uten blygsel at de har slått og dasket sine barn.</p>
+          <p>EU-skeptikerne på de bakerste benkene i Parlamentet ser kravet om prylestraff som samlende i kampen mot EU for det splittede tory-partiet. Justisminister Michael Howard går inn for å innføre spanskrøret i offentlige skoler. Dermed er det klart for en ny runde med politisk pryl, hvor politikere fra alle partier må sørge for å manøvrere slik at det ikke blir ris til egen bak.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/056.00000</textSigle>
+            <title>Få fristes av EØS-jobber</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Reigstad, Magne</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1995</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Få fristes av EØS-jobber
+                            Det store arbeidsmarkedet i EØS fristet bare 345 arbeidsledige nordmenn til å reise ut og prøve lykken i årets tre første kvartal. Det viser ferske tall fra Arbeidsdirektoratet.</head>
+          <note>MAGNE REIGSTAD</note>
+          <p>Det er avdelingsdirektør Rune Solberg som opplyser dette til Bergens Tidende. Solbergs statistikk forteller samtidig at bare 280 arbeidsledige utlendinger kom til Norge i samme periode. De fleste nordmennene som dro ut reiste til Spania, Storbritannia, Danmark og Sverige.</p>
+          <p>Det er med andre ord ingen bølge som skyller verken sørover eller nordover kontinentet innenfor denne kategorien arbeidssøkende. Regelverket sier at arbeidsledige nordmenn kan oppholde seg i tre måneder i et annet EØS-land med den norske ledighetstrygden intakt, basert på de rettigheter som er opparbeidet hjemme.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/056.00001</textSigle>
+            <title>Få fristes av EØS-jobber</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Reigstad, Magne</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1995</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Drar ut</head>
+          <p>Solberg sier det har vært en viss økning i antall nordmenn som ber om å få sine rettigheter overført til et annet EØS-land. Det betyr at de blir vanlige arbeidssøkende i f.eks. Spania på linje med spanjolene. Ved utgangen av tredje kvartal dro 1400 nordmenn ut med disse betingelsene på lomma. Når formalitetene er i orden, viser erfaringen at det går forholdsvis raskt å få det man har krav på i de ulike EØS-land.</p>
+          <p>Når de er registrert som ledige i et annet EØS-land må de oppholde seg i vertslandet på vertslandets satser. Det er imidlertid stor forskjell på den norske og den greske ledighetstrygden, påpeker Solberg.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/056.00002</textSigle>
+            <title>Få fristes av EØS-jobber</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Reigstad, Magne</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1995</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Hos kjente</head>
+          <p>Solberg tror det er en nær sammenheng mellom hvor de arbeidssøkende drar og mulighetene for å komme i kontakt med egen familie eller andre nordmenn. Det bor etterhvert mange nordmenn i Spania, og de som satser på bli værende i landet på ledighetstrygd er avhengig rimelig husvære.</p>
+          <p>Norske dagpenger vil kunne gi tre relativt sorgløse måneder i Portugal eller i Hellas. Solberg tror likevel ikke de som drar ut på tre-måneders-vilkårene ser på opplegget som en betalt ferietur. Det er mye som skal ordnes før reisen og under oppholdet, påpeker avdelingsdirektøren.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/056.00003</textSigle>
+            <title>Få fristes av EØS-jobber</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Reigstad, Magne</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1995</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Den store flokken</head>
+          <p>Nordmenn har ikke ord på seg for å være et vandrende folkeslag, men vi er likevel ikke så stedbundne som de første tallene kan tyde på. Arbeidsdirektoratets statistikker forteller at hittil i år har Europaformidlingen i direktoratet registrert over 8000 henvendelser om jobb i utlandet. Solberg påpeker at nordmenn som får jobb i norske selskapers utenlandske forgreininger ikke kommer med i deres jobbstatistikker.</p>
+          <p>De fleste forespørslene til Europaformidlingen kommer fra folk som er i arbeid her hjemme, men vil skaffe seg den ekstra erfaring det er å jobbe utenlands. Dagens regelverk gjør det lovlig å kombinere studier og arbeid. I utlandet spørres det mest etter folk i servicenæringene, og innen helse- og utdanningssektoren er det alltid mangel på kvalifisert arbeidskraft.</p>
+          <p>Folkene som står for Europaservicen i direktoratet har etterhvert samlet opp mye nyttig kunnskap om skatteforhold, bokostnader o.l. Solberg sier det i tillegg er bygget opp et omfattende nettverk basert på kontakt mellom mennesker i tilsvarende etater i andre land. Sammenlagt er dette med på å redusere utryggheten for dem som vil satse utenlands, mener han.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/056.00004</textSigle>
+            <title>Få fristes av EØS-jobber</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Reigstad, Magne</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1995</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>3,2 millioner mer til politikerlønn</head>
+          <p>Bergen kommune må i år bruke 3,2 millioner kroner mer for å lønne lokalpolitikerne. Det er den nye kommuneloven som er årsaken til at langt flere politikere skal ha betalt for innsatsen enn før.</p>
+          <p>Kommunen har i dag 337 styrer, råd og utvalg hvor politikere sitter som kommunalt tillitsvalgte. Av disse er det bare 105 utvalg som inntil nå har fått godtgjørsel for arbeidet. Den nye kommuneloven gjør at representantene i 232 av utvalgene nå skal ha honorar, og fører til at utgiftene øker.</p>
+          <p>Honorarsystemet vil koste Bergen kommune til sammen åtte millioner kroner hvert år.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/056.00005</textSigle>
+            <title>Få fristes av EØS-jobber</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Reigstad, Magne</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1995</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Effektivisering</head>
+          <p>- Det nye systemet blir enklere å administrere og innebærer effektivisering. Vurderingen av dette med tapt arbeidstid blir også noe annerledes. Det er ikke nødvendigvis de politikerne som sitter i utvalg som forvalter mest penger og kapital som får best betalt. De som har ansvar for mennesker blir nå vurdert opp, sier konstituert avdelingsdirektør Lars-Åge Kjærland ved administrasjonsavdelingen i Bergen kommune.</p>
+          <p>Blant de utvalgene som tidligere ikke har fått betalt, men hvor politikerne nå får godtgjørsler, er styrene i de kommunale barnehagene og samarbeidsutvalgene for skolene.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/056.00006</textSigle>
+            <title>Få fristes av EØS-jobber</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Reigstad, Magne</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1995</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Halv betaling</head>
+          <p>Nyordningen skulle ha trådt i kraft allerede fra årsskiftet 1993/94, men honorarsystemet ble først behandlet i formannskapet ifjor høst.</p>
+          <p>Rådmannen Ragnar Fagereng har vært bekymret over de økte utgiftene. Fordi det var vanskelig å finne økonomisk dekning for flere utgifter på 1994-budsjettet, anbefalte rådmannen at de 289 utvalgene som inntil da ikke hadde mottatt godtgjørsel, bare fikk etterbetalt halvparten av den betalingen de hadde krav på i 1994. Full betaling kommer først i år.</p>
+          <p>Den nye honorarsystemet er behandlet uavhengig av den såkalte frikjøpsordningen som gjelder for politikerne som er valgt inni bystyret og i formannskapet.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/056.00007</textSigle>
+            <title>Få fristes av EØS-jobber</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Reigstad, Magne</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1995</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>55.000 til formannskapsmedlem</head>
+          <p>Det innebærer at hvert av de 85 medlemmene i Bergen bystyre får 28.717 kroner i året til å drive politikk for.</p>
+          <p>Hvert av de 21 medlemmene i formannskapet får 55.307 kroner i året. Det er 20 prosent av lønnstrinn 43 på den kommunale lønnsstigen. Kostnadene med frikjøpsordningen kommer i tillegg til kommunens utgifter til møtehonorar.</p>
+          <p>Meningen med frikjøpssystemet er at politikerne selv skal kjøpe seg fri fra sitt arbeid for å drive politikk. RVs Torstein Dahles forslag om at folkevalgte bare skal godtgjøres dokumentert tapt arbeidsfortjeneste og andre utgifter, ble nedstemt.</p>
+          <note>EINAR AARRE</note>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/056.00008</textSigle>
+            <title>Få fristes av EØS-jobber</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Reigstad, Magne</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1995</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Lønnsavtale truer barnehage</head>
+          <p>- På grunn av stor gjennomtrekk av ansatte var Klosteret barnehage i en årrekke et eneste kaos. Nå er det blitt en veldrevet og god barnehage. Men etter at Bergen kommune har innført et nytt og urettferdig lønnsskille blant avdelingsledere i barnehager, frykter vi at vår barnehage skal raseres på nytt.</p>
+          <p>Det sier Greta Gramstad (39), hun har hatt barn i Klosteret barnehage siden starten for ni år siden.</p>
+          <p>Foreldrerådet ved Klosteret barnehage går nå til det dramatiske skritt å anbefale styret for barnehagen å legge ned driften dersom den nye lokale lønnsavtalen mellom kommunen og Bergen</p>
+          <p>Førskolelærerlag blir stående.</p>
+          <p>- Avdelingslederen som arbeider i barnehagen har overfor oss gjort det klart at hun vil slutte. Yrkesstoltheten hennes tåler ikke at hun ikke får samme lønn som andre førskolelærere i samme stilling og med samme ansvar, sier Greta Gramstad.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/056.00009</textSigle>
+            <title>Få fristes av EØS-jobber</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Reigstad, Magne</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1995</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Fire rammes</head>
+          <p>Både Gramstad og andre foreldre i Klosteret barnehage frykter at barnehagen ikke vil få den nødvendige rekruttering av førskolelærere, når lønnsbetingelsene her er dårligere enn i barnehager flest.</p>
+          <p>- Årsaken til problemet er at Bergen kommune har valgt å skille mellom barnehager som har en avdeling og barnehager som har flere avdelinger. Klosteret barnehage og tre andre barnehager i Bergen har bare en avdeling. Det er disse barnehagene som ofres, sier Gramstad.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/056.00010</textSigle>
+            <title>Få fristes av EØS-jobber</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Reigstad, Magne</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1995</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Urimelig</head>
+          <p>- Jeg skjønner reaksjonene hos de som rammes, det er urimelig at ikke alle avdelingsledere får samme lønnstillegg, sier Marianne Seim i Bergen Førskolelærerlag til Bergens Tidende. Hun opplyser at laget har krevd nye forhandlinger for førskolelærerne i de fire barnehagene det gjelder.</p>
+          <p>- Men hvorfor gikk dere ikke allerede i første omgang inn for at de fire skulle få samme lønnsplassering som andre avdelingsledere?</p>
+          <p>- Det var en totalvurdering som lå til grunn for at vi til slutt aksepterte resultatet. Dersom vi ikke hadde gjort det, ville vi mistet lønnsopprykk for 250 andre førskolelærere, sier Seim.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/056.00011</textSigle>
+            <title>Få fristes av EØS-jobber</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Reigstad, Magne</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1995</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Må prioritere</head>
+          <p>Personalsjef Berit Hovland i kommunalavdeling skole sier til Bergens Tidende at det etter hennes mening vil være synd dersom et godt lokalt oppgjør for førskolelærerne skal drukne i kritikk fra en mindre gruppe.</p>
+          <p>Vi har etter min mening fått til et godt oppgjør. Et kvinneoppgjør. Vi har fått løftet opp en stor gruppe. Men vi hadde ikke nok til alle. Derfor måtte vi prioritere. De som ikke får noe i denne omgang klarer vi forhåpentligvis i neste omgang. Årets lokale lønnsoppgjør med førskolelærerne har tross alt kostet kommunen 900.000 kroner, sier Berit Hovland. Hun synes absolutt ikke at Bergen kommune trenger skamme seg over det lokale lønnsoppgjøret med førskolelærerne.</p>
+          <p>- Men hvorfor må avdelingsledere i bare fire barnehager holdes utenfor lønnsopprykket?</p>
+          <p>- Det har sammenheng med den sideeffekt det ville fått for det kommunale driftstilskuddet til de private barnehagene dersom også førskolelærere i barnehager med bare en avdeling skulle fått lønnsopprykk. Da ville driftstilskuddet til private barnehager økt mer enn vi kunne klare i denne omgang, sier Hovland.</p>
+          <note>TEKST: TRULS SYNNESTVEDT
+                            FOTO:
+                            RUNE NIELSEN</note>
+          <p>
+            <del unit="bildetekst" />
+          </p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/056.00012</textSigle>
+            <title>Få fristes av EØS-jobber</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Reigstad, Magne</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1995</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Lønnskamp fra mars til mai?</head>
+          <p>Onsdag starter vårens lønnsoppgjør. Starten går smått og pent med overlevering av årets krav mellom LO og NHO. Forhandlingsinnspurten kan ventes i dagene 13.-15. mars. Men det er ingen grunn til å regne med at striden skal stå om mer enn en krone timen i de sentrale oppgjørene.</p>
+          <p>Blir det bulder og brak om krona, kommer dette litt senere. Forhandlingsinnspurt for de vel 300.000 organiserte i LO, YS og i olje-forbundene i private bedrifter er tenkt midt i måneden. Blir det brudd, kommer eventuell mekling dermed først i april, tett oppunder påske.</p>
+          <p>I stat og kommune starter forpostfektningene om 1995-lønnstilleggene 21. april. Den drøye halve millionen mennesker som berøres kan vente å få vite hva som kommer ekstra i lønningsposen rundt 1. mai, hvis partene blir enige. Det hele kan trekke ut til midt i mai hvis partene i offentlig sektor må søke hjelp hos meklingsmannen.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/056.00013</textSigle>
+            <title>Få fristes av EØS-jobber</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Reigstad, Magne</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1995</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Kroner</head>
+          <p>1995-lønnsforhandlingene er et såkalt mellomoppgjør. Da skal det handle så godt som utelukkende om lønnstillegg, mens man annethvert år også forhandler om andre tariffbestemmelser. Hovedorganisasjonene LO og YS står stadig på "solidaritetslinja" N moderate lønnstillegg mot at flere får jobb og prisvekst og rente holdes under kontroll. Akademikernes Fellesorganisasjon er mer skeptisk, og føler nå at denne linja hør ført til at deres mange langtidsutdannede har sakket akterut.</p>
+          <p>LO og YS har konkretisert årets lønnskrav til at lønnstakere med inntekt opp til rundt 220.000 kroner skal ha en halv prosents reallønnsvekst i år. Arbeidsgivermotpartens hovedsyn er at det i grunnen ikke er plass til generelle lønnstillegg til alle. Skal noen få mer, må det skje i hver enkelt bedrift, basert på den lokale lønnsevnen, er budskapet fra NHO.</p>
+          <p>I praksis betyr dette at årets tautrekking i alle fall ikke vil handle om mer enn en krone timen i lønnstillegg i de sentrale oppgjørene. Over 70 prosent av de ansatte i private bedrifter har nå ulike former for lokale forhandlinger i tillegg til de sentrale lønnsoppgjørene. Sterke bransjer har i flere år tatt ut vesentlig større lønnstillegg lokalt enn i de sentrale oppgjørene. Men det er et tankekors at lokal forhandlingsrett er vesentlig mindre utbredt i utpregede kvinne- og lavlønnsyrker enn ellers.</p>
+          <note>NTB</note>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/056.00014</textSigle>
+            <title>Få fristes av EØS-jobber</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Reigstad, Magne</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1995</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Provosert av lønnsnemnd</head>
+          <p>-Tenk at det skulle gå tre dager før kommunalminister Gunnar Berge oppfattet at det var flom i Norge, sukker Jan Gunnar Bøe, formann i Bergen politilag. Han er kraftig provosert over at regjerningen tok i bruk tvungen lønnsnemnd i politikonflikten.</p>
+          <p>Kommunalminister Gunnar Berge får så hatten passer av SPL, samarbeidsorganisasjonen for Norsk Politiforbund og Lensmannsetatens Landslag. Organisasjonen er skuffet over at staten aldri vurderte å gå tilbake til forhandlingsbordet.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/056.00015</textSigle>
+            <title>Få fristes av EØS-jobber</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Reigstad, Magne</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1995</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>-Ingen grunn</head>
+          <p>-Dette provoserer meg veldig. Det finnes ingen skikkelig grunn til at regjeringen skulle bruke tvungen lønnsnemnd, sier Bøe til Bergens Tidende. Regjeringen, med kommunalminister Gunnar Berge i spissen, bruker storflommen på Østlandet som det sterkeste argumentet for tvungen lønnsnemnd.</p>
+          <p>-Brukte kommunalministeren tre dager på å finne ut at det var flom? spør politilagsformannen. Bøe understreker at politikamrene i de berørte områdene fikk generell dispensasjon.</p>
+          <p>-Hadde man bedt om bistand fra andre politikamre, ville det selvfølgelig blitt gitt dispensasjoner, fortsetter Bøe.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/056.00016</textSigle>
+            <title>Få fristes av EØS-jobber</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Reigstad, Magne</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1995</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Rikslønnsnemnda</head>
+          <p>Nå er det opp til Rikslønnsnemnda å avgjøre kroner og prinsipper i konflikten. For konflikt er det fortsatt, selv om det ikke lenger er streik. Etter det Bergens Tidende forstår vil politi- og lensmannsorganisasjonene vurdere videre tiltak i dagene som kommer, blant annet en politisk demonstrasjon.</p>
+          <p>Ifølge Bøe var ikke stemningen særlig god på Bergen politikammer da avgjørelsen om lønnsnemnd ble kjent grytidlig lørdag morgen.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/056.00017</textSigle>
+            <title>Få fristes av EØS-jobber</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Reigstad, Magne</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1995</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>"Arbeidsgivers diktatur"</head>
+          <p>Politilagsformannen mener sitatet som høyesterettsjustitiarius Emil Stang kom med i 1959, er dekkende for situasjonen. Den gang sa Stang:</p>
+          <p>"En arbeidsgiver som samtidig er lovgiver, kan ved å misbruke sine roller skape arbeidsgivers diktatur."</p>
+          <p>-Det som nå har skjedd, er maktmisbruk og et spill for galleriet. Vår arbeidsgiver evner ikke å forhandle. Staten trodde ikke at vi ville kunne takle en streik fordi vi ikke har hatt denne retten siden på slutten av 50-tallet, sier Bøe.</p>
+          <note>HAAKON B. SCHRØDER</note>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/057.00000</textSigle>
+            <title>Nye bevis for liv på Mars</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>NYE BEVIS FOR LIV PÅ MARS</head>
+          <p>Britiske astronomer hevdet torsdag at de hadde funnet nye bevis for at det kan være, eller ha vært, liv på Mars.</p>
+          <p>De nye britiske funnene styrker amerikanske rapporter om at det er funnet mulige spor etter levende organismer i meteoritter som stammer fra planeten. Britene har gransket prøver fra to slike meteoritter, og astronomene sier at begge inneholder stoffer som kan være rester av primitive organismer. </p>
+          <p>Og disse meteorittprøvene er ferske nok til at man kan anta at slike organismer fortsatt eksisterer på Mars, sier astronomen Colin Pillinger.</p>
+          <p>- Vi mener dette støtter opp under antagelsen om at det virkelig er liv på Mars, sa Pillinger på en pressekonferanse i London torsdag. Han påpekte spesielt at den ene meteorittprøven inneholdt spor av et karbonstoff som ofte skilles ut av mikroskopiske organismer på jorda.</p>
+          <p>Meteorittrestene er forholdsvis ferske, i geologisk betydning av ordet – det vil si at de kan ha blitt slynget ut av Mars for "bare" 600 000 år siden. Det betyr at de forlot planeten på et tidspunkt da Jorden trolig allerede krydde av liv, sa Pillinger.</p>
+          <p>Men samtidig oppfordret han andre astronomer til ikke automatisk å godta hans teorier.</p>
+          <p>- Så mange som mulig bør henvende seg til den amerikanske romfartsadministrasjonen NASA og be om tilgang til meteorittrester, slik at de selv kan studere materialet og bekrefte eller avvise disse teoriene, sa han.</p>
+          <note>(NTB / Reuter)</note>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/057.00001</textSigle>
+            <title>Nye bevis for liv på Mars</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>LIKE SOM TRE DRÅPER VANN
+                            Lisa kjempet frem eneggede trillinger</head>
+          <note>BRYNJAR HAUKLI</note>
+          <p>Lisa og Robert Mitchell er sjeleglade for at de sa nei til tilbudet om abort. Legene mente de kunne miste alle tre, men supertrillingene Anne, Amy og Natalie gjorde alle spådommer til skamme.</p>
+          <p>Friske og velskapte kom de eneggede trillingene til slutt til verden ved Kings College Hospital i London. Lørdag kunne mamma Lisa, pappa Robert Mitchell og storesøster Sarah (7) dra hjem sammen med de månedsgamle nøstene.</p>
+          <p>Ikke nok med at familien skulle oppleve å få noe så ytterst sjelden som eneggede trillinger. Tre og en halv måned før fødselen kom sjokkmeldingen: En av trillingene hadde væske på hjernen og hadde store sjanser for å bli født med varig hjerneskade, ifølge legene.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/057.00002</textSigle>
+            <title>Nye bevis for liv på Mars</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Nektet abort</head>
+          <p>Lisa og Robert Mitchell fikk tilbud om abort, men ble også fortalt at hun i så fall risikerte å miste de to friske fostrene. Lisa nektet abort.</p>
+          <p>- Jeg fikk sjokk nok da det ble oppdaget på ultralyden at jeg hadde tre små fostre i magen. Jeg visste ikke hvordan vi skulle greie å ta oss av tre babyer - ikke minst økonomisk, forteller Lisa Mitchell til den engelske avisen Daily Express.</p>
+          <p>Hun ble henvist til Kypros Nicolaides - spesialisten ved Kings College Hospital - som hadde ansvaret for den åttebarnsgravide Mandy Allwood. Åtte uker senere ble det oppdaget at den ene av trillingene sto i fare for å utvikle hjerneskade.</p>
+          <p>- Jeg så det selv på skjermen. Det var forferdelig, sier Lisa Mitchell, som aborterte for et år siden.</p>
+          <p>Hun fikk vite at det var femti prosent sjanse for at babyen ville bli mentalt handikappet.</p>
+          <p>- Jeg tålte ikke tanken på å miste alle tre, så jeg nektet abort. Jeg tenkte som så: Er det slik at akkurat jeg er plukket ut for å føde tre eneggede trillinger? Derfor sa jeg nei til abort. Både jeg og Robert ville være stolt av dem - uansett om de var handikappede eller ikke, sier hun.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/057.00003</textSigle>
+            <title>Nye bevis for liv på Mars</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Gråt dag og natt</head>
+          <p>Familien gikk gjennom en tøff periode i ukene frem mot fødselen.</p>
+          <p>- Jeg gråt dag og natt og ba om at den lille jenta vår ikke skulle bli syk, sier hun.</p>
+          <p>Under en kontroll på lokalsykehuset i Essex fikk hun neste sjokkmelding: Væsken på hjernen hos det ene fosteret var borte!</p>
+          <p>- Jeg kunne ikke forstå det. Alt var i orden. Tenk om vi hadde abortert en jente som egentlig var helt frisk, sier Lisa Mitchell.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/057.00004</textSigle>
+            <title>Nye bevis for liv på Mars</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head> - SVÆRT SJELDEN</head>
+          <p>Fødsel av eneggede trillinger er ekstremt sjeldent. - Jeg har ikke hørt om slike tilfeller, sier professor Lorentz M. Irgens ved fødselsregisteret på Haukeland sykehus.</p>
+          <p>Ifølge Irgens er det ingen rutinemessig registrering av om trillinger er eneggede eller ikke.</p>
+          <p>- Eneggede trillinger utvikles først ved at ett egg deler seg fullstendig. Deretter deler det ene av disse seg igjen, sier professor Lorentz M. Irgens.</p>
+          <p>
+            <del unit="bildetekst" />
+          </p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/057.00005</textSigle>
+            <title>Nye bevis for liv på Mars</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>EN AV TRE ER HØRSELSSVEKKET
+                            SE: SØKELYS PÅ HELSE-NORGE</head>
+          <note>KIM RISETH</note>
+          <p>En av tre nordmenn over 20 år har svekket hørsel. Samtidig svarer 15 prosent at de lider av plagsom øresus.</p>
+          <p>Det viser de foreløpige resultatene fra hørselsundersøkelsen som Folkehelsa gjennomfører i Nord-Trøndelag.</p>
+          <note>TRONDHEIM (VG)</note>
+          <p>Totalt er det meningen å kartlegge hørselen til minst 50 000 nordtrøndere. Dette vil også gi et godt bilde av befolkningen totalt.</p>
+          <p>Undersøkelsen vil bli mellom syv og åtte ganger større en den hittil største som er gjort i verden, og blir i sin helhet finansiert med amerikanske forskningsmidler.</p>
+          <p>- Tallene så langt viser at en tredel av de undersøkte over 20 år har en eller annen form for svekkelse i hørselen, sier prosjektleder Kristian Tambs ved Folkehelsa i Oslo.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/057.00006</textSigle>
+            <title>Nye bevis for liv på Mars</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Frekvensbånd</head>
+          <p>Graden av hørselssvekkelse varierer. Forskerne har målt hørselen i åtte forskjellige tonehøyder.</p>
+          <p>- Hva som er hørselssvekkelse er også et definisjonsspørsmål. Folk kan ha en svekkelse i et toneområde uten at det er merkbart på hørselen. Når hørselen er betydelig redusert i flere frekvensbånd i det som normalt er taleområdet, vil det merkes som dårlig hørsel, sier Tambs.</p>
+          <p>Alder og støypåvirkning er de to faktorene som ser ut til å ha størst innvirkning på hørselen. Evnen til å høre høye toner og frekvenser går gradvis nedover med alderen.</p>
+          <p>For aldersgruppen mellom 20 og 25 år har 12 prosent en hørselssvekkelse, men de fleste bare i ett frekvensområde.</p>
+          <p>For de over 85 år er det bare 3,6 prosent som ikke har nedsatt hørsel. Over 70 prosent har alvorlig eller betydelig hørselsnedsettelse.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/057.00007</textSigle>
+            <title>Nye bevis for liv på Mars</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Larmskadeområdet</head>
+          <p>Tallmaterialet viser også en forskjell på kvinner og menn i larmskadeområdet.</p>
+          <p>- Det at flere middelaldrende menn har nedsatt hørsel enn kvinner, kan tyde på at de har vært mer utsatt for larm i sitt arbeid, men dette er noe vi ikke har analysert ennå, sier hørselslege Hans M. Borchgrevink ved Rikshospitalet, som er faglig ansvarlig for hørselsprøvene i undersøkelsen.</p>
+          <p>Gjennom Nord-Trøndelags-undersøkelsen vil forskerne nå prøve å finne ut om arvelige faktorer spiller inn for hørselssvekkelse.</p>
+          <p>- Det er bakgrunnen for at amerikanerne ønsker å finansiere forskningen. Nord-Trøndelag har en stabil folkemasse som gjør at det er et egnet område for å se på arvelige faktorer. Vi vet egentlig lite om hvorfor hørselen svekkes med alderen, om det skyldes slitasje på øret, eller rett og slett en biologisk innstilt klokke. Gjennom undersøkelsen håper vi å finne ut mer om nedsatt hørsel, eller evnen til å tåle høye lyder og støy, er arvelig, sier Kristian Tambs.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/057.00008</textSigle>
+            <title>Nye bevis for liv på Mars</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Gode bakgrunnstall</head>
+          <p>- Vi kan sammenligne generasjonene i Nord-Trøndelag fordi den omfattende helseundersøkelsen gir oss gode bakgrunnstall. Denne sammenligningen gjøres slik at ingen blir personidentifisert, understreker Tambs.</p>
+          <p>Gjennom undersøkelsen får deltagerne spørreskjema som forsøker å kartlegge hva de har vært utsatt for av støy og hørselspåvirkning.</p>
+          <p>- Jeg har inntrykk av at strengere krav i arbeidsmiljøloven til hørselsvern og støyskjerming har hjulpet. Men resultatene fra denne delen av undersøkelsen har vi ikke behandlet ennå, så det er for tidlig å si noe mer om årsakene til nedsatt hørsel, sier Tambs.</p>
+          <p>Et hovedmål for undersøkelsen er å finne ut hvordan nedsatt hørsel påvirker dagliglivet til folk.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/057.00009</textSigle>
+            <title>Nye bevis for liv på Mars</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Trivsel</head>
+          <p>- Målsettingen er å finne ut mer om effekten som nedsatt hørsel gir på folks helse og trivsel generelt. Vi spør også hvor mange som selv synes de har hørselsproblemer. Gjennom dette har vi også satt oss som mål å kartlegge omfanget av øresus. Dette er et problem som er blitt mer kjent i det siste, og som antagelig har en stor effekt på trivselen for dem som lider av det. Hittil har 15 prosent av de undersøkte svart at de har øresus, sier Kristian Tambs. Så langt er om lag 25 000 personer undersøkt, mens tallene referer til de første 17 000 som er databehandlet. Hørselsundersøkelsen er bare en del av den omfattende helsekartleggingen.</p>
+          <p>"Alder og støypåvirkning er de to faktorene som ser ut til å ha størst innvirkning på hørselen."</p>
+          <p>Oslo og faglig ansvarlig Hans M. Borchgrevink fra Rikshospitalet står bak verdens største hørselsundersøkelse, som gjennomføres i Nord-Trøndelag.</p>
+          <note>Foto: Jan Petter Lynau</note>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/057.00010</textSigle>
+            <title>Nye bevis for liv på Mars</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>DETTE ER HUNT</head>
+          <p>Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag - HUNT - er verdens mest omfattende helseundersøkelse.</p>
+          <p>Gjennom to år regner Samfunnsmedisinsk forskningssenter i Verdal med at om lag 80 000 av de totalt 105 000 inviterte nordtrønderne har fått sin fysiske og psykiske helsetilstand nøyaktig kartlagt.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/057.00011</textSigle>
+            <title>Nye bevis for liv på Mars</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Unikt materiale</head>
+          <p>Tallene og resultatene fra HUNT danner et unikt materiale, som vil gi forskerne livsviktig kunnskap - også over landegrensene. Resultatene av detaljerte spørreskjema og undersøkelser av blant annet blodtrykk, høyde, vekt og lungefunksjon danner grunnlaget for mer enn tyve forskjellige forskningsprosjekt.</p>
+          <p>For ungdommene mellom 13 og 19 år er tema som astma og allergi, hodepine, spiseforstyrrelser, tobakks- og rusmiddelbruk og pubertetsutvikling særlig vektlagt.</p>
+          <p>VG vil gi deg resultatene fra undersøkelsen etter hvert som de foreligger.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/057.00012</textSigle>
+            <title>Nye bevis for liv på Mars</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>UOPPRETTELIG SKADE</head>
+          <note>TRONDHEIM (VG)</note>
+          <p>Får du øresus etter rockekonserten, har du passert faregrensen for hørselsskade.</p>
+          <p>Høreapparat er til liten hjelp ved permanente larmskader.</p>
+          <p>- Når det piper og suser i ørene etter høy lyd, som for eksempel ved en konsert, er faregrensen passert. Da er allerede noen sanseceller døde, mens mange andre har fått en kraftig rystelse. En tilsvarende høy lyd igjen vil kunne føre til at de også dør. Opplever en øresus og piping, bør en unngå å utsette seg for så høy lyd igjen, konstaterer Hans Borchrevink ved Rikshospitalet.</p>
+          <p>Når sansecellene i øret først er døde, er de tapt for alltid. Med døde sanseceller er det også liten hjelp i høreapparat.</p>
+          <p>- Høreapparatet er et hjelpemiddel som forsterker lyden. Det er avhengig av at det finnes sanseceller som virker, forklarer Borchrevink.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/057.00013</textSigle>
+            <title>Nye bevis for liv på Mars</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>STØYSKADER GIR HØRSELSHULL</head>
+          <note>STJØRDAL (VG)</note>
+          <p>Baard Øyen (57) har jobbet på flyplass siden 1963. Nå merker han hørselsproblemene.</p>
+          <p>- I ungdommen tenker en ikke så mye på hva hørselsskader kan gjøre. Det fantes hørselsvern, men det ble for tungvint å bruke. Da jeg begynte i yrket var det ikke så mange ansatte, vi hadde alle forskjellige jobber, og sprang inn og ut av flyplassbygningen og tok imot fly uten å ta det med hørselsvern så nøye, konstaterer Baard Øyen.</p>
+          <p>Hørselsskader på grunn av støy innhentes før eller senere av den generelle alderssvekkelsen, og da blir hørselsnedsettelsen virkelig merkbar:</p>
+          <p>- Støyskader gir et "hull" i hørselen, i et spesielt frekvensbånd. Men så lenge hørselsevnen i toneområdet rundt skaden er noenlunde intakt vil det kompensere en del for skaden. Etter hvert som en blir eldre, svekkes hørselen gradvis, fra de høyeste tonene og nedover. Når denne gradvise hørselssvekkelsen treffer "hullet" som er der fra før, blir hørselen plutselig mye dårligere.</p>
+          <p>Effekten blir som om 10-20 års aldersvekkelse kommer på en gang, forklarer hørselsspesialist Hans M. Borchgrevink ved Rikshospitalet.</p>
+          <p>Dag. Det var så en skikkelig hørte at det durte inne i øregangene. Selve terminalbygningen var heller ikke like lydisolert. På sommerstid kunne vi sitte med vinduene åpne, med jet-støyen rett inn, sier Baard Øyen.</p>
+          <note>Foto: THOR NIELSEN</note>
+          <p>
+            <del unit="tabelltekst" />
+          </p>
+          <p>Tabellen viser prosentandelen av befolkningen som har svekket eller nedsatt hørsel.</p>
+          <p>Tap på en frekvens referer til et hørselstap på minst 35 desibel i ett frekvensområde.</p>
+          <p>Betydelig tap defineres som et tap på minst 30 desibel i tre frekvensområder ved siden av hverandre, mens den siste linjen viser et hørselstap på minst 40 desibel i frekvensene som er området for vanlig tale.</p>
+          <p>Tallene baserer seg på foreløpig resultat av 17 000 nordtrøndere.</p>
+          <p>DESIBEL-SKALAEN: Her er en del vanlige lyder målt i desibel - skalaen for lydstyrke. Skalaen er logaritmisk, det vil si at en økning på 10 desibel tilsvarer en dobling i lydstyrken. Ved støy på 100 desibel er ørets tålegrense om lag et kvarter, mens det ved 110 desibel er redusert til ett minutt. Ved 120 desibel oppstår hørselsskade momentant, mens 150 desibel er nok til at trommehinnen kan revne.</p>
+          <note>KILDE: NORSK FORENING MOT STØY</note>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/058.00000</textSigle>
+            <title>NHO utløser ordkrig</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Simenstad, Berit</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1993</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>NHO utløser ordkrig
+                           -Bull boikotter næringsmeldingen, sier Grete Horntvedt (h). -Jeg har gitt opp Høyre som næringsparti, svarer Ap.s Bernt Bull.</head>
+          <note>BERIT SIMENSTAD</note>
+          <p>NHOs kritikk av bystyret for handlingslammelse og ubesluttsomhet i behandlingen av byrådets næringsmelding, som Aftenposten skrev om i forrige uke, får ikke noe samlet svar fra bystyrets byutviklingskomite.</p>
+          <p>Tvert i mot; leder Bernt Bull (a) og nestleder Grete Horntvedt (h) i komiteen retter sterke beskyldninger mot hverandre.</p>
+          <p>Grete Horntvedt sier hun er "hjertens enig" i NHOs kritikk av næringsmeldingens skjebne i bystyret. Byrådets melding om næringsstrategi fra mars 1993 er ennå ikke ferdig behandlet i byutviklingskomiteen. Planen var at komiteen skulle ferdigbehandle saken innen i fjor sommer.</p>
+          <p>Horntvedt overtok som nestleder i komiteen etter Kristin Krohn Devold i oktober. Horntvedt sier hun er sjokkert over den mangel på fremdrift som komiteleder Bernt Bull har vist i denne saken.</p>
+          <p>-Den arbeidsgruppen som komiteen satte ned for arbeidet med næringsmeldingen, ledet av Bernt Bull, har vært meget sovende. Det minner rett og slett om boikott fra Bulls side. Ap.s næringsbyråd, Per Clausen, har mildt sagt ikke fått mye støtte fra sine egne i denne saken, sier Horntvedt. Bernt Bull sier til Aftenposten at han tar på seg ansvaret for at saken ikke ble behandlet før sommeren. Det skyldes familiære forhold. Men Bull tar ikke til seg Horntvedts kritikk når det gjelder arbeidet med næringsmeldingen i høst.</p>
+          <p>-Å snakke om boikott og lignende er både uriktig og et uttrykk for at Høyre for tiden driver ren prosedyrepolitikk. Realiteten er at Høyre ikke vil at kommunen skal ha noen næringspolitikk. Partiet har havnet i den liberalistiske kløften. Etter sommerferien kom Høyre med sine merknader, og fra da ble det klart at det ikke er mulig å komme frem til noen felles næringspolitikk for Oslo. Jeg trodde det var mulig å oppnå enighet, men nå har jeg gitt opp Høyre som næringsparti.</p>
+          <p>-Men hvorfor har ikke komiteen da ferdigbehandlet saken med en flertallsinnstilling fra Arbeiderpartiet og SV?</p>
+          <p>-I andre land ser vi at regioner får større og større betydning. I andre storbyer er det etablert faste samarbeidsorganer mellom kommunen og næringslivet. En by eller en region bør ha en felles næringspolitikk som ikke står og faller med hvem som til enhver tid har den politiske makten. Derfor har målsetningen i komiteen vært å utarbeide en felles politikk. Men det ser altså ikke ut til å være mulig. Høyre er jo så redd for at kommunen skal ha meninger om hva slags næringsliv det er riktig å satse på i Osloregionen, sier Bull.</p>
+          <p>Arbeiderpartiet og SV arbeider nå med sine merknader, og både Bull og Horntvedt regner med at næringsmeldingen blir behandlet i løpet av januar.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/058.00001</textSigle>
+            <title>NHO utløser ordkrig</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Simenstad, Berit</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1993</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Korrupsjonen:
+                            Statoilkrav på 10-20 mill.
+                            Statoil krever mellom ti og tyve millioner kroner i erstatning fra det tyske stålselskapet Mannesmann, erfarer Aftenposten.</head>
+          <note>RAGNHILD MOY</note>
+          <p>Kravet er reist etter korrupsjonsskandalen som førte til at Statoil utestengte Mannesmann fra all handel høsten 1992. Hvis Statoils krav blir innfridd, betyr det at det norske oljeselskapet opptar normale handelsforbindelser med Mannesmann. Saken kan være løst og ute av verden allerede i løpet av totre uker, etter det Aftenposten forstår.</p>
+          <p>Det var NRKdagsnytt som i morges meldte at Statoil krever millionbeløp i erstatning av Mannesmann. Statoil krever dessuten at Mannesmann offentlig beklager korrupsjonen. Årsaken til pengekravet er at Statoil vil ha tilbake det beløpet korrupsjonen har fordyret kontraktene. Dessuten krever Statoil at Mannesmann skal betale for den skaden Statoil mener de er påført ved korrupsjonen.</p>
+          <p>Oppgjøret mellom Mannesmann og Statoil har tatt tid. Statoil innledet sin boikott senhøstes 1992. Informasjonsdirektør Arild Steine i Statoil vil ikke kommentere detaljene i saken foreløpig. Men han bekrefter at Statoil er inne i sluttfasen i forhandlingene med Mannesmann. -Statoil har lagt stor vekt på å komme til bunns i denne saken og få klarlagt alle forhold, sier Steine.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/058.00002</textSigle>
+            <title>NHO utløser ordkrig</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Simenstad, Berit</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1993</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>NATO vurderer nye tiltak mot Serbia
+                            Er tiden inne for å bombe serbiske stillinger rundt beleirede
+                            Sarajevo? Utålmodigheten sprer seg i flere NATO-land.</head>
+          <note>PER NORDRUM
+                            Brussel.</note>
+          <p>Krigen i Bosnia så i formiddag ut til å seile opp som et viktig tema under NATO-toppmøtet som begynte i Brussel. Utålmodigheten og frustrasjonene griper om seg i flere av NATO-landene, ikke minst på grunn av de serbiske styrkenes stadige trakassering av FNs fredsbevarende enheter og hjelpekolonner.</p>
+          <p>USAs president Bill Clinton og Belgias statsminister JeanLuc Dehaene hadde tydeligvis snakket om Bosnia da de traff hverandre i Brussel i går. -Det er på høy tid at Vesten sender klare signaler om at man slår inn på en hardere linje overfor serberne, sa Dehaene etter møtet. Og den belgiske utenriksminister Willy Claes snakket om mulighetene for å stramme ytterligere til de økonomiske sanksjonene mot Serbia. Clinton nevnte knapt krigen i det tidligere Jugoslavia under sin tale i går kveld.</p>
+          <p>Før statsminister Gro Harlem Brundtland, president Clinton og de andre NATO-lederne går fra hverandre i morgen ettermiddag, kan det likevel være kommet et langt skritt nærmere bombing av serbiske stillinger rundt Sarajevo. USA er klar til å være med på flyangrep, hvis det gis grønt lys fra FNs side, sa utenriksminister Warren Christopher i Brussel.</p>
+          <p>Fredag fordømte FNs sikkerhetsråd igjen serbernes fortsatte bombardement av Sarajevo. Etter at ytterligere fem franske FN-soldater er blitt såret av serbisk artilleriild, har Frankrike gått ut med en ny appell om at det må gripes inn militært og at USA må støtte en slik aksjon.</p>
+          <p>Spørsmålet om hvorvidt NATO skal gi sitt klarsignal for luftangrep mot serbiske stillinger er ikke enkelt, men har flere sider. Krigen i Bosnia er ikke bare en rent sort/hvitt-situasjon. Serberne bombarderer blant annet muslimene i Sarajevo og trakasserer FN-styrker. Men det er også et faktum at muslimske styrker omkring i Bosnia kjemper innbitt for å vinne bedre posisjoner og mer land i påvente av en eventuell fredsløsning.</p>
+          <p>NATO er forlengst på plass i krigens Bosnia på sin måte. Et 80talls krigsfly er stadig på vingene for å overvåke flyforbudet. Det er også gjennomført en marineblokade i Adriaterhavet rettet mot Serbia og Montenegro, de to gjenværende delene av det som fremdeles kaller seg Jugoslavia.</p>
+          <p>NATO-landene har tidligere truet med å bombe de serbiske stillingene som holder muslimske Sarajevo i et nådeløst jerngrep. Hittil er det blitt med snakket, til tross for at det serbiske bombardementet mot den bosniske hovedstaden bare har fortsatt og til tross for at krigen i det tidligere Jugoslavia har krevet omkring 200000 liv i løpet av de 21 månedene den har pågått.</p>
+          <p>Ydmyket av de serbiske krigsherrenes stadig nålestikk mot FNs enheter, krever flere NATO-land nå at det virkelig må bli satt makt bak truslene mot serberne. Dersom krigen bare skal fortsette og fortsette uten reelle utsikter til at FN-megler Thorvald Stoltenberg og EU-megler Lord Owen kan finne en fredsløsning, antyder flere NATO-land at de vil trekke sine styrker tilbake fra FNs tjeneste. Både Storbritannia, Canada og Frankrike har vært inne på tanken. Deres tålmodighet går mot slutten.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/058.00003</textSigle>
+            <title>NHO utløser ordkrig</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Simenstad, Berit</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1993</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Krimkutt i Asker og Bærum
+                            Bedre politietterretning gjør livet surt for kriminelle i Asker og Bærum. Kriminaliteten krymper.</head>
+          <note>ARILD M. JONASSEN</note>
+          <p>Politimester Arnstein Øverkil kan fornøyd konstatere at kriminaliteten er redusert med 12,2 prosent i 1993 i forhold til året før mot en nedgang på rundt fire prosent på landsbasis.</p>
+          <p>Det skjedde samtidig som det i en to måneders periode på sensommeren kom 200 asylsøkere i døgnet. Totalt kom det 12800 asylsøkere til Norge i fjor. 9200 av sakene ble behandlet av politimester Øverkils stab, mot 1504 året før.</p>
+          <p>-Ialt 6325 var bosniere og 2489 var fra resten av det tidligere Jugoslavia, vesentlig kosovoalbanere. Resten er temmelig likt fordelt på en rekke nasjonaliteter. Vi bruker 25 prosent av vår kapasitet på slike riksoppgaver, men i den mest hektiske asylperioden måtte vi nedprioritere andre politioppgaver, sier Øverkil.</p>
+          <p>Likevel er altså nedgangen i kriminaliteten kraftig og størst på de områder som teller mest for folk flest, nemlig grov vold og vinningskriminalitet.</p>
+          <p>-Det eneste området hvor vi har registrert en liten økning, er i legemsfornærmelser og legemsbeskadigelser. Men ved å se på de konkrete sakene, kan vi konstatere at dette er saker knyttet til spesielle kafe- og restaurantmiljøer i sentrum i Asker og Sandvika. Det influerer ikke på sikkerheten til folk flest, sier Øverkil.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/058.00004</textSigle>
+            <title>NHO utløser ordkrig</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Simenstad, Berit</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1993</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Færre tyverier</head>
+          <p>Antallet grove tyverier fra boliger ble eksempelvis redusert fra 937 til 754, en nedgang på 19,5 prosent. Sykkeltyveriene gikk ned med 25 prosent. Aantallet saker med utpressing og ran er redusert fra 43 til 23, en nedgang på 46,5 prosent. Det er også en reduksjon i antallet utroskaps- og bedragerisaker med 27 prosent.</p>
+          <p>Selv tror politimester Øverkil på en fortsatt nedgang i kriminaliteten i 1994 fordi samarbeidet med Oslo politikammer og Kripos om felles etterretning er under stadig utvikling. Det er ikke lenger så lett for kriminelle å vandre over politigrensene ubemerket. Økt kriminell aktivitet innen ett område fører til økt politiinnsats nettopp der. Politikammeret benytter hyppigere varetektsfengsling av kriminelle og har ikke minst satset på overvåking av Kolsåsbanen, som mange kriminelle fra hovedstaden benytter på tyveritokt til villaer i Bærum.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/058.00005</textSigle>
+            <title>NHO utløser ordkrig</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Simenstad, Berit</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1993</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Likevel bekymret</head>
+          <p>Til tross for positive tall i kriminalstatistikken knytter det seg en viss usikkerhet til fremtiden. Politimester Øverkil synes stortingsdebatten om tilleggsbevilgninger til politiet i fjor høst gir grunn til bekymring.</p>
+          <p>-Oslo politikammer var diskusjonstema. Der skulle det settes inn ekstra midler, men Østlandet må sees i en sammenheng. Faren er at en ensidig satsning i hovedstaden kan forskyve problemene til omkringliggende distrikter, sier Øverkil.</p>
+          <p>Øverkil påpeker at hans politikammer på den ene side har Oslo og den andre Drammen.</p>
+          <p>-Når eksempelvis Drammen har en aksjon mot kriminelle, har vi merket at de søker til Asker, forteller han.</p>
+          <p>-Så det er kamp om midlene ?</p>
+          <p>-Helt klart, og spesielt i stramme tider. Det er viktig å dokumentere behovene, og vi har en dårlig politidekning pr. innbygger sammenliknet med landet forøvrig. sier Øverkil.</p>
+          <p>Han tror ikke flytting av hovedflyplassen fra Fornebu til Gardermoen vil bety noe for kriminaliteten i Asker og Bærum, bortsett fra at de får færre narkotikasaker og mindre menneskesmugling.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/058.00006</textSigle>
+            <title>NHO utløser ordkrig</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Simenstad, Berit</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1993</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Kristin Halvorsen etter at Høyrelederen gikk av:
+                        Føler meg som en dårlig mor
+                        -Jeg føler meg som Norges dårligste mor, sier Kristin Halvorsen (sv) etter Høyrelederens familiebegrunnede avgang.</head>
+          <note>HANNE GAMNES
+                        SIGNE DONS (foto)</note>
+          <p>-Det er sterkt når andre politikere sier at det ikke lar seg gjøre å kombinere familie og politikk, sier stortingsrepresentant og småbarnsmor Kristin Halvorsen. Hun er redd for at signaleffekten til folk flest og særlig jenter, kan være at det ikke lar seg gjøre å kombinere familie og politikk.</p>
+          <p>-Sånne beskjeder treffer deg rett i din egen dragkamp mellom unger og politikk, sier en alvorlig Kristin Halvorsen.</p>
+          <p>Sist fredag fikk hun som alle andre budskapet rett inn i stua. Da drev hun å hysjet på ungene for å få hørt Dagsrevyen. Som alltid satt hun med fjernkontrollen i den ene hånden for å kunne skifte kanal i tilfelle krigsscener. I den nedslitte Futurumsofaen med klisseflekker satt dette -Vmedlem av Stortingets finanskomite midt i maltraktert julepynt med toåringen på fanget i pysj med tåteflaske, seksåringen lekende med dinosaurer på gulvet og mannen ved vaskemaskinen.</p>
+          <p>-Så kommer lynnedslaget, rett inn i solar plexus. Først tenkte jeg: Det ble for tøft. Ikke all den tiden som går med som Høyreleder, men det rotteracet som hun har hatt i mediene. Førstesiden (i VG) valgdagen med et maltraktert portrett av henne, den sitter i meg. En tenker selv i forhold til unger og øvrig familie, at de er helt forsvarsløse mot mediepresset. Selv kan man jo etterhvert klare å stålsette seg, men barna???</p>
+          <p>-Jeg har et slags indre bilde av mine egne unger forbi kioskene på vei til skolen. Slikt kastes på dem helt uforberedt uten at du har mulighet til å forberede dem på avisopplag. -Jeg har gjort opp status for meg selv med hensyn til hvordan dette kan oppfattes; at det ikke er mulig å kombinere politikk og småbarn. Min status er at jeg kan kombinere barn og politikk, jeg er verken partileder eller statsråd. Det er bare 25 politiske jobber i Norge som står i en særklasse når det gjelder å kombinere, partiledernes og statsrådenes. De er medieeksponerte i særklasse. De må være tilgjengelige hele døgnet, i tillegg til arbeidspresset og all reisingen.</p>
+          <p>-Kaci Kullmann Five har gjort et verdivalg...</p>
+          <p>-Nettopp. Når hun bruker det ordet også, føler du at du selv har valgt det andre. Men, glem ikke at Kaci har kombinert barn og politikk i 16 år, glem ikke det!</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/059.00000</textSigle>
+            <title>Jenter mer misfornøyd med kroppen enn gutter</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Horn, Siri</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>DE ER 17 ÅR OG VIL HA FIN KROPP, MEN: SILIKON? NEI TAKK!</head>
+          <note>Siri Horn</note>
+          <p>De innrømmer det gjerne, de tre 17-årige jentene: De er opptatt av utseende og hekta på å trene. Ikke av helsemessige grunner, men for figurens skyld . . .</p>
+          <p>De vil gjerne ha en fin kropp, men ikke ved hjelp av silikon eller andre kunstige inngrep. Og hvis foreldre er villige til å betale slike operasjoner for sine tenåringsdøtre, synes de det er direkte avskyelig!</p>
+          <p>Kjersti Eidem Dyrhaug, Margret Helland og Linn Lersveen går alle i 2. klasse videregående på Manglerud skole i Oslo.</p>
+          <p>VG har tidligere skrevet om at foreldre betaler silikon-operasjoner for sine tenåringsdøtre.</p>
+          <p>Disse jentene synes dette er opprørende, selv om det bare skulle gjelde noen få.</p>
+          <p>Kjersti: Det er skremmende hvis det skjer her. Jeg trodde slikt foregikk mest i Hollywood.</p>
+          <p>Linn: Tenker de ikke på konsekvensene? Det har vært skrevet mye om hvor skadelig silikon kan være.</p>
+          <p>Margret: Jeg leste nettopp at det er funnet rester av silikon i hjernen og i livmoren til en kvinne som hadde foretatt en slik operasjon.</p>
+          <p>Kjersti: Og hva slags signaler er det foreldre som betaler en silikonoperasjon, gir til sine døtre? De burde heller lære dem til å bli fornøyd med den kroppen de har. Alle vil gjerne ha en fin kropp, men en kropp er ikke som en klatt leire som kan modelleres akkurat slik man vil ha den. Det er helt feil.</p>
+          <p>- Tror dere reklamen har noe av skylden for at jenter ikke synes de ser bra nok ut?</p>
+          <p>- Ja, reklamen - og TV-serier a la "Baywatch". Og noen gutter er veldig fokusert på pupper, sier de tre - som synes silikonoperasjoner kan forsvares i de tilfeller det er snakk om kvinner som har måttet fjerne et bryst på grunn av sykdom.</p>
+          <p>- Men å trene i helsestudio er OK?</p>
+          <p>- Ja, man er opptatt av å holde seg i form, men det er ikke kondisen som er drivkraften. Vi gjør det for å få en fin kropp. Man blir anerkjent hvis man trener og tar vare på seg selv. Og kropp er viktig allerede fra 6.-7. klasse, sier jentene.</p>
+          <p>- Men blir man noen gang fornøyd med seg selv, når man er 17?</p>
+          <p>Kjersti: Kanskje ikke, men det er viktig at venninner oppmuntrer hverandre og sier positive ting til hverandre, tror jeg.</p>
+          <p>- Hva med den som kanskje er litt for tykk eller litt for tynn i forhold til det man regner som idealet?</p>
+          <p>Kjersti: Da er det nok lett å falle litt utenfor . . .</p>
+          <p>Linn: Nei, ikke når man er gode venninner. Gode venninner snakker ikke dritt om hverandre. Gutter er nok verre til å slenge ubetenksomme bemerkninger. Og seg imellom bemerker de at jenter er sånn og sånn, men det gjør jo i grunnen jentene om gutter, også . . .</p>
+          <p>- Hvem er idealene deres?</p>
+          <p>- Ikke folk fra TV, i alle fall! Kanskje noen prøver å ligne Pamela, men det er ikke vårt ideal. Vi har visst ingen spesielle idealer . . . Og i alle fall er det viktigere med naturlig sjarm og utstråling, enn store bryster, mener jentene. Som synes Sharon Stone er bedre enn Pamela. Hvis de først skal nevne noen.</p>
+          <p>Margret: For mye sminke og bleket hår blir veldig uekte. Jeg tror ikke alle jenter ønsker å ligne supermodeller. Mange av dem er for tynne.</p>
+          <p>Kristin: Ja, og de som er for tynne, har jo også problemer. Det er ikke bare de tykke . . . Idealet er vel at man skal se sunn og frisk ut. Og ikke for mye muskler på jenter! For mye muskler på gutter er forresten også stygt . . . Vi er fiksert på gutter, vi også, da.</p>
+          <p>Margret Helland, 17 år, elev ved Manglerud videregående skole i Oslo.</p>
+          <p>Om utdannelse: Vet ikke hva hun vil bli ennå, men det må være en jobb å trives i. Lønnen er også viktig. Har lyst til å bo et år i England etter endt skolegang. Vil gjerne reise og se verden, før hun stifter familie.</p>
+          <p>Om ekteskapet: Selv om hennes foreldre er skilt, vil hun satse på ekteskapet - og på barn. Mannen må værs'god ta sin del av husarbeidet!</p>
+          <p>Om likestilling: Kvinner burde være mer likestilte med menn enn de er i dag.</p>
+          <p>Kjersti Eidem Dyrhaug, 17 år og elev ved Manglerud videregående skole i Oslo.</p>
+          <p>Om utdannelse: Vil jobbe som au-pair i Frankrike etter endt skolegang.</p>
+          <p>Deretter studere journalistikk i USA eller England. Etterpå vil Kjersti jobbe som utenrikskorrespondent i Sør-Amerika. Hun vil ha en turbulent livsstil, før hun slår seg til ro.</p>
+          <p>Om ekteskapet: Vil ha mann og et barn eller to. Er skilsmissebarn, men tror kanskje hun vil satse på ekteskap fremfor samboerskap.</p>
+          <p>Om likestilling: Mannen må ta pappapermisjon og gjøre sin del av jobben i hjemmet.</p>
+          <p>Linn Lersveen, 17 år og elev ved Manglerud videregående skole i Oslo.</p>
+          <p>Om utdannelse: Vil studere i utlandet. Tar sikte på å bli lege eller homøopat. Vil gjerne ha en trivelig jobb, men lønnen teller også en god del.</p>
+          <p>Om ekteskapet: Er selv skilsmissebarn, men har tro på ekteskapet og vil satse på det. Ønsker ikke at hennes barn skal bli skilsmissebarn. Hun vil gjerne ha to - og en mann med humor.</p>
+          <p>Om likestilling: Mannen må ta sin del av husarbeidet. De må dele. Kvinner må bli enda mer likestilt med menn i samfunnet enn de er nå.</p>
+          <p>"En kropp er ikke som en klatt leire som kan modelleres akkurat slik man</p>
+          <p>vil ha den . . ."</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/059.00001</textSigle>
+            <title>Jenter mer misfornøyd med kroppen enn gutter</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Horn, Siri</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>JENTER MER MISFORNØYD MED KROPPEN ENN GUTTER</head>
+          <p>Både for unge jenter og unge gutter er det viktig ikke å se for barnslig ut.</p>
+          <p>De minst modne føler seg mindre akseptert eller populære enn andre. De føler seg mer ensomme og er i mindre grad med i kjønnsblandede gjenger.</p>
+          <p>Dette fremgår av undersøkelser foretatt av Ungforsk og publisert i boken "Ung på 90-tallet". Undersøkelsen omfatter 12 000 ungdommer over hele landet. Ungdommene gikk på ungdomsskole eller videregående.</p>
+          <p>Ifølge undersøkelsen er jenter med tidlig pubertet mer misfornøyd med kroppen sin, enn gutter som er tidlig ute. Voksenstatusen for jenter er et tveegget sverd. Noen aspekter ved kvinnelige former er kulturelt verdsatt, f. eks. det å få bryster. Vektøkningen som følger med den naturlige pubertetsmodningen hos jenter, og andre kvinnelige former som f. eks. brede hofter, blir ikke verdsatt i vår kultur. I andre kulturer oppfattes det som meget sensuelt.</p>
+          <p>"Langt på vei blir derfor den bråmodne, litt lubne jenta plutselig brakt et godt stykke bort fra slik hun skulle ønske å se ut", heter det i undersøkelsen. Jenter er også mer deprimert i puberteten enn gutter. Dette mener man skyldes misnøye med vekt og utseende.</p>
+          <p>De unge i undersøkelsen ble også spurt hvem de helst ville ligne. Svært mange svarte "meg selv" eller "ingen spesiell". De som svarer bekreftende, 17,5 prosent, oppgir ofte personer som er kjent for sitt utseende. Høyest scorer Arnold Swarzenegger (14,9 pst.), Cindy Crawford (17,5 pst.) og Julia Roberts (9 pst.).</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/059.00002</textSigle>
+            <title>Jenter mer misfornøyd med kroppen enn gutter</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Horn, Siri</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>TELEFONLEGEVAKT GIR TRYGGE FORELDRE</head>
+          <note>BENGT NIELSEN
+                            TROMSØ (VG)</note>
+          <p>Fire minutters samtale på telefon var nok. Nok til at erfarne</p>
+          <p>sykepleiere klarte å gi gode råd, skape trygghet og gjøre mange pasienter meget fornøyde.</p>
+          <p>En undersøkelse ved Tromsø kommunale legevakt viser at telefonrådgivning er en ypperlig service for publikum.</p>
+          <p>Ved å følge de helseråd som ble gitt, slapp mange foreldre med syke småbarn å oppsøke legevakten personlig.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/059.00003</textSigle>
+            <title>Jenter mer misfornøyd med kroppen enn gutter</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Horn, Siri</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Tilleggsservice</head>
+          <p>- En åpen telefonlinje til erfarne sykepleiere på dagtid bør nå prøves ut i norsk helsevesen. Dette kan være en tilleggsservice som kan gi flere muligheten for å få kontakt med helsepersonell, og redusere køene på legekontorer, legevakter og helsesentra, sier forskeren bak undersøkelsen, stipendiat Venke Marhaug Sørlie ved Universitetet i Tromsø. For tiden forsker hun ved institutt for sykepleievitenskap ved Universitetet i Oslo.</p>
+          <p>- Det sitter mange mennesker på venterom rundt om som kanskje ikke hadde behøvd å sitte der, mener hun. Sørlie mener at en organisert telefonrådgivning kan være positiv, kostnadsbesparende og effektiviserende både for helsevesenet og den syke med familie.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/059.00004</textSigle>
+            <title>Jenter mer misfornøyd med kroppen enn gutter</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Horn, Siri</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Åpen telefon</head>
+          <p>Men hun understreker sterkt at en åpen telefon aldri kan erstatte muligheten for å kunne oppsøke lege eller legevakten.</p>
+          <p>Denne svært interessante undersøkelsen offentliggjøres i en tid da norsk helsevesen sliter med kapasiteten og lange pasientkøer. Forskningsrapporten har også vakt interesse internasjonalt.</p>
+          <p>I en ni måneders periode ble alle telefonhenvendelser til Tromsø kommunale legevakt registrert. Stipendiat Sørlie satte deretter spesiell fokus på telefonhenvendelser fra foreldre til syke barn. Alle foreldre som hadde fått råd om å avvente situasjonen ble senere intervjuet.</p>
+          <p>Her er noen av resultatene:</p>
+          <p>Telefonrådgivningen fra sykepleierne på legevakten var omfattende. De fleste telefonene kom inn fra kl. 16.00 til 18.00 og mellom 20.00 og 22.00.</p>
+          <p>Gjennomsnittstiden for rådgivningen var 4.1 minutter.</p>
+          <p>Feber var det dominerende problem foreldrene var bekymret for hos sine barn. Hoste ble hyppigst nevnt som tilleggssymptom.</p>
+          <p>49 prosent kom til legevakten samme dag som de ringte eller i påfølgende uke. 13 prosent fikk lege hjem på besøk.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/059.00005</textSigle>
+            <title>Jenter mer misfornøyd med kroppen enn gutter</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Horn, Siri</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>2 MILLIARDER TIL OSLO ØST</head>
+          <note>BJØRN HAUGAN</note>
+          <p>Kommunalminister Kjell Opseth får en het potet i hendene: Handlingsplanen for Oslo indre øst er klar. Den har en investeringsramme på to milliarder kroner.</p>
+          <p>VG fikk bekreftet i Oslo Rådhus i går kveld at rammen er på vel to milliarder. Det er Stortinget som har bedt om at det utarbeides en handlingsplan for hva som bør gjøres med Oslo indre øst.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/059.00006</textSigle>
+            <title>Jenter mer misfornøyd med kroppen enn gutter</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Horn, Siri</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Flere forhold</head>
+          <p>Planen som nå skal overleveres kommunalminister Kjell Opseth omfatter blant annet følgende forhold:</p>
+          <p>Oslo og staten skal dele regningen, fordi omfanget av problemene i Oslo indre øst er mye større enn noe annet sted.</p>
+          <p>Ved siden av to milliarder i investeringer, innebærer satsingen en årlig driftsutgift på 160-170 millioner kroner.</p>
+          <p>En helhetlig strategi for å redusere biltrafikken og kraftig opprustning av kollektive løsninger.</p>
+          <p>Integrering av innvandrere; det foreslås blant annet at en del av skolene med flest innvandrerbarn skal ha klasser med færre elever enn normalt.</p>
+          <p>Sysselsetting; innvandrerne står sist i ledighetskøen og det foreslås flere tiltak for å komme ungdomsledigheten til livs.</p>
+          <p>Utbygging av barnehager, utbedring av gårder og trygging av bomiljøet. Satsingen skal skje over flere år i samarbeid med staten, ved kommunalminister Kjell Opseth.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/059.00007</textSigle>
+            <title>Jenter mer misfornøyd med kroppen enn gutter</title>
+            <domain>Informational:Reportage</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Horn, Siri</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Kritikk mot Berge</head>
+          <p>Hans forgjenger, Gunnar Berge, har måttet tåle kraftig kritikk fra Stortinget fordi han etter stortingsflertallets mening ikke godt nok har fulgt opp problemene på Oslos østkant. Flere levekårsundersøkelser har dokumentert at de tre sentrumsnære bydelene uten sammenligning har de dårligste levekårene i Norge. Ghetto-tendensen en ser i andre hovedsteder skremmer.</p>
+          <p>Finansbyråd Gro Balas i Gerhardsen-byrådet sier at hun ikke vil kommentere investeringsrammen, men bekrefter at planen er klar.</p>
+          <p>- Den vil bli avlevert i løpet av meget kort tid.</p>
+          <p>- Har du forventninger til at det skjer omrokeringer i statsbudsjettet som nå er til behandling?</p>
+          <p>- Vi har allerede avtalt et møte med kommunalministeren for å diskutere vårt utkast. Bystyret vil bli orientert. Vi mener det haster så mye med å snu utviklingen i Oslo indre øst, at det bør gjøres en start allerede i statsbudsjettet for neste år, sier Balas.</p>
+          <p>- Men det er viktig å understreke at det vi har utarbeidet er en omfattende plan som skal strekke seg over mange år og flere budsjetter. Det er en plan Oslo ikke kan gjennomføre alene, men som vi må gå løs på sammen med staten. Da Oslo indre øst ble satt på den politiske dagsordenen i 1994, med opprettelsen av Blankenborg-utvalget, sa lederen, Håkon Blankenborg, til VG: "Om ti år skal folk som bor på Østkanten kunne føle seg trygge når de går ute."</p>
+          <p>- Er planen deres så omfattende at det er mulig å få til?</p>
+          <p>- Da må vi i hvert fall rappe oss. Noen garanti vil det være dristig å gi, men jeg mener vårt utkast vil bidra til å gjøre byen tryggere. Jeg tror vi vil unngå de omfattende sosiale konfliktene som vil komme hvis vi ikke gjør et nasjonalt løft.</p>
+          <p>Etter hva VG forstår er en rekke større prosjekter ikke lagt inn i investeringsrammen: Blant annet byfornyelse, store statlige vei- bygg-, og tunnelinvesteringer og opera.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
             <textSigle>NOR/061.00000</textSigle>
             <title>Stereotaktisk strålekirurgi av cerebrale arteriovenøse malformasjoner, TNL,122/13, 1277-1280, 2002</title>
-            <domain>Learned:NaturalSciences</domain>
+            <domain>Informational:Learned:NaturalSciences</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -11054,7 +21783,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/062.00000</textSigle>
             <title>Humant papillomavirus som årsak til kreftutvikling, TNL 2000, 120, 23, 2771-6</title>
-            <domain>Learned:NaturalSciences</domain>
+            <domain>Informational:Learned:NaturalSciences</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -11097,7 +21826,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/063.00000</textSigle>
             <title>Risperidon som hjelpemiddel ved vanskelig kontrollerbar aggresjon, TNL 2001, 121, 19, 2265-7</title>
-            <domain>Learned:NaturalSciences</domain>
+            <domain>Informational:Learned:NaturalSciences</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -11130,7 +21859,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/063.00001</textSigle>
             <title>Risperidon som hjelpemiddel ved vanskelig kontrollerbar aggresjon, TNL 2001, 121, 19, 2265-7</title>
-            <domain>Learned:NaturalSciences</domain>
+            <domain>Informational:Learned:NaturalSciences</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -11165,7 +21894,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/063.00002</textSigle>
             <title>Risperidon som hjelpemiddel ved vanskelig kontrollerbar aggresjon, TNL 2001, 121, 19, 2265-7</title>
-            <domain>Learned:NaturalSciences</domain>
+            <domain>Informational:Learned:NaturalSciences</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -11203,7 +21932,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/063.00003</textSigle>
             <title>Risperidon som hjelpemiddel ved vanskelig kontrollerbar aggresjon, TNL 2001, 121, 19, 2265-7</title>
-            <domain>Learned:NaturalSciences</domain>
+            <domain>Informational:Learned:NaturalSciences</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -11244,7 +21973,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/064.00000</textSigle>
             <title>Primær hyperparatyreoidisme - et 16-årsmateriale fra et sentralsykehus, TNL 2000, 120, 20, 2386-2389</title>
-            <domain>Learned:NaturalSciences</domain>
+            <domain>Informational:Learned:NaturalSciences</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -11307,7 +22036,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/065.00000</textSigle>
             <title>Botulinumtoksin A - effekt på spastisitet, TNL 2001, 121, 28, 3277-80</title>
-            <domain>Learned:NaturalSciences</domain>
+            <domain>Informational:Learned:NaturalSciences</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -11354,7 +22083,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/066.00000</textSigle>
             <title>Spredning av forurensning i grunnen: Vannets uransakelige vei i undergrunnen</title>
-            <domain>Learned:NaturalSciences</domain>
+            <domain>Informational:Learned:NaturalSciences</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -11410,7 +22139,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/067.00000</textSigle>
             <title>Bruk av B-Lynch-sutur ved blødning etter fødsel, TNL, 122/4, 370-372, 2002</title>
-            <domain>Learned:NaturalSciences</domain>
+            <domain>Informational:Learned:NaturalSciences</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -11447,7 +22176,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/068.00000</textSigle>
             <title>Blyttia 62(4): Rikenes slektskap - tre motstridende hypoteser, eller én samlende?</title>
-            <domain>Learned:NaturalSciences</domain>
+            <domain>Informational:Learned:NaturalSciences</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -11480,7 +22209,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/068.00001</textSigle>
             <title>Blyttia 62(4): Rikenes slektskap - tre motstridende hypoteser, eller én samlende?</title>
-            <domain>Learned:NaturalSciences</domain>
+            <domain>Informational:Learned:NaturalSciences</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -11512,7 +22241,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/068.00002</textSigle>
             <title>Blyttia 62(4): Rikenes slektskap - tre motstridende hypoteser, eller én samlende?</title>
-            <domain>Learned:NaturalSciences</domain>
+            <domain>Informational:Learned:NaturalSciences</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -11544,7 +22273,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/069.00000</textSigle>
             <title>Leverreseksjon - indikasjoner og resultater, TNL 2001, 121, 21, 2476-80</title>
-            <domain>Learned:NaturalSciences</domain>
+            <domain>Informational:Learned:NaturalSciences</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -11596,7 +22325,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/070.00000</textSigle>
             <title>Norges politikk i forbindelse med etableringen av IMF og IBRD*, Norsk Økonomisk Tidsskrift, 2000, 114, 21-42</title>
-            <domain>Learned:SocialSciences</domain>
+            <domain>Informational:Learned:SocialSciences</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -11681,7 +22410,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/071.00000</textSigle>
             <title>KAN FATTIGDOM AVSKAFFES?, Norsk Økonomisk Tidsskrift, 1996, 110, 115-135</title>
-            <domain>Learned:SocialSciences</domain>
+            <domain>Informational:Learned:SocialSciences</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -11723,7 +22452,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/072.00000</textSigle>
             <title>Nettsamtaler</title>
-            <domain>Learned:SocialSciences</domain>
+            <domain>Informational:Learned:SocialSciences</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -11752,7 +22481,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/072.00001</textSigle>
             <title>Nettsamtaler</title>
-            <domain>Learned:SocialSciences</domain>
+            <domain>Informational:Learned:SocialSciences</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -11784,7 +22513,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/072.00002</textSigle>
             <title>Nettsamtaler</title>
-            <domain>Learned:SocialSciences</domain>
+            <domain>Informational:Learned:SocialSciences</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -11816,7 +22545,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/072.00003</textSigle>
             <title>Nettsamtaler</title>
-            <domain>Learned:SocialSciences</domain>
+            <domain>Informational:Learned:SocialSciences</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -11847,7 +22576,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/072.00004</textSigle>
             <title>Nettsamtaler</title>
-            <domain>Learned:SocialSciences</domain>
+            <domain>Informational:Learned:SocialSciences</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -11881,7 +22610,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/072.00005</textSigle>
             <title>Nettsamtaler</title>
-            <domain>Learned:SocialSciences</domain>
+            <domain>Informational:Learned:SocialSciences</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -11911,7 +22640,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/072.00006</textSigle>
             <title>Nettsamtaler</title>
-            <domain>Learned:SocialSciences</domain>
+            <domain>Informational:Learned:SocialSciences</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -11944,7 +22673,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/073.00000</textSigle>
             <title> Bare gode venner? Politiet som kilde i kriminaljournalistikken. Forholdet mellom Sør- Trøndelag politidistrikt og journalistene i Adresseavisen</title>
-            <domain>Learned:SocialSciences</domain>
+            <domain>Informational:Learned:SocialSciences</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -11978,7 +22707,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/073.00001</textSigle>
             <title> Bare gode venner? Politiet som kilde i kriminaljournalistikken. Forholdet mellom Sør- Trøndelag politidistrikt og journalistene i Adresseavisen</title>
-            <domain>Learned:SocialSciences</domain>
+            <domain>Informational:Learned:SocialSciences</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -12009,7 +22738,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/073.00002</textSigle>
             <title> Bare gode venner? Politiet som kilde i kriminaljournalistikken. Forholdet mellom Sør- Trøndelag politidistrikt og journalistene i Adresseavisen</title>
-            <domain>Learned:SocialSciences</domain>
+            <domain>Informational:Learned:SocialSciences</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -12045,7 +22774,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/073.00003</textSigle>
             <title> Bare gode venner? Politiet som kilde i kriminaljournalistikken. Forholdet mellom Sør- Trøndelag politidistrikt og journalistene i Adresseavisen</title>
-            <domain>Learned:SocialSciences</domain>
+            <domain>Informational:Learned:SocialSciences</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -12078,7 +22807,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/073.00004</textSigle>
             <title> Bare gode venner? Politiet som kilde i kriminaljournalistikken. Forholdet mellom Sør- Trøndelag politidistrikt og journalistene i Adresseavisen</title>
-            <domain>Learned:SocialSciences</domain>
+            <domain>Informational:Learned:SocialSciences</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -12111,7 +22840,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/073.00005</textSigle>
             <title> Bare gode venner? Politiet som kilde i kriminaljournalistikken. Forholdet mellom Sør- Trøndelag politidistrikt og journalistene i Adresseavisen</title>
-            <domain>Learned:SocialSciences</domain>
+            <domain>Informational:Learned:SocialSciences</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -12142,7 +22871,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/073.00006</textSigle>
             <title> Bare gode venner? Politiet som kilde i kriminaljournalistikken. Forholdet mellom Sør- Trøndelag politidistrikt og journalistene i Adresseavisen</title>
-            <domain>Learned:SocialSciences</domain>
+            <domain>Informational:Learned:SocialSciences</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -12175,7 +22904,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/074.00000</textSigle>
             <title>Strategier for skattereform, Norsk Økonomisk Tidsskrift, 1999, 113,2, 115-136</title>
-            <domain>Learned:SocialSciences</domain>
+            <domain>Informational:Learned:SocialSciences</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -12205,7 +22934,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/074.00001</textSigle>
             <title>Strategier for skattereform, Norsk Økonomisk Tidsskrift, 1999, 113,2, 115-136</title>
-            <domain>Learned:SocialSciences</domain>
+            <domain>Informational:Learned:SocialSciences</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -12235,7 +22964,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/074.00002</textSigle>
             <title>Strategier for skattereform, Norsk Økonomisk Tidsskrift, 1999, 113,2, 115-136</title>
-            <domain>Learned:SocialSciences</domain>
+            <domain>Informational:Learned:SocialSciences</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -12267,7 +22996,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/074.00003</textSigle>
             <title>Strategier for skattereform, Norsk Økonomisk Tidsskrift, 1999, 113,2, 115-136</title>
-            <domain>Learned:SocialSciences</domain>
+            <domain>Informational:Learned:SocialSciences</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -12299,7 +23028,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/075.00000</textSigle>
             <title>ER ÅPEN KUNNSKAP NØDVENDIG FOR KOORDINERT HANDLING?, Norsk Økonomisk Tidsskrift, 1999, 113, 71-84</title>
-            <domain>Learned:SocialSciences</domain>
+            <domain>Informational:Learned:SocialSciences</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -12331,7 +23060,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/075.00001</textSigle>
             <title>ER ÅPEN KUNNSKAP NØDVENDIG FOR KOORDINERT HANDLING?, Norsk Økonomisk Tidsskrift, 1999, 113, 71-84</title>
-            <domain>Learned:SocialSciences</domain>
+            <domain>Informational:Learned:SocialSciences</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -12361,7 +23090,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/075.00002</textSigle>
             <title>ER ÅPEN KUNNSKAP NØDVENDIG FOR KOORDINERT HANDLING?, Norsk Økonomisk Tidsskrift, 1999, 113, 71-84</title>
-            <domain>Learned:SocialSciences</domain>
+            <domain>Informational:Learned:SocialSciences</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -12395,7 +23124,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/076.00000</textSigle>
             <title>Fellesskap og sammenhenger. Yrkeshjelpere i grupper, nettverk og organisasjoner: Tilnærminger til praksisfeltet</title>
-            <domain>Learned:SocialSciences</domain>
+            <domain>Informational:Learned:SocialSciences</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -12448,7 +23177,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/077.00000</textSigle>
             <title>Om fremtidsstudier : i spillerommet mellom vitenskap og politikk: Utopier og kvinners framtidsbilder</title>
-            <domain>Learned:SocialSciences</domain>
+            <domain>Informational:Learned:SocialSciences</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -12485,7 +23214,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/077.00001</textSigle>
             <title>Om fremtidsstudier : i spillerommet mellom vitenskap og politikk: Utopier og kvinners framtidsbilder</title>
-            <domain>Learned:SocialSciences</domain>
+            <domain>Informational:Learned:SocialSciences</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -12538,7 +23267,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/078.00000</textSigle>
             <title>Møter mellom mennesker Interkulturell kommunikasjon</title>
-            <domain>Learned:SocialSciences</domain>
+            <domain>Informational:Learned:SocialSciences</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -12599,7 +23328,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/079.00000</textSigle>
             <title>Strategier for skattereform, Norsk Økonomisk Tidsskrift, 1999, 113,2, 115-136</title>
-            <domain>Learned:SocialSciences</domain>
+            <domain>Informational:Learned:SocialSciences</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -12642,7 +23371,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/080.00000</textSigle>
             <title>Hydrogen Status og muligheter</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -12674,7 +23403,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/080.00001</textSigle>
             <title>Hydrogen Status og muligheter</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -12712,7 +23441,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/080.00002</textSigle>
             <title>Hydrogen Status og muligheter</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -12760,7 +23489,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/080.00003</textSigle>
             <title>Hydrogen Status og muligheter</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -12798,7 +23527,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/080.00004</textSigle>
             <title>Hydrogen Status og muligheter</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -12842,7 +23571,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/080.00005</textSigle>
             <title>Hydrogen Status og muligheter</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -12888,7 +23617,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/080.00006</textSigle>
             <title>Hydrogen Status og muligheter</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -12940,7 +23669,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/080.00007</textSigle>
             <title>Hydrogen Status og muligheter</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -12986,7 +23715,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/080.00008</textSigle>
             <title>Hydrogen Status og muligheter</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -13052,7 +23781,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/080.00009</textSigle>
             <title>Hydrogen Status og muligheter</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -13102,7 +23831,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/080.00010</textSigle>
             <title>Hydrogen Status og muligheter</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -13170,7 +23899,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/081.00000</textSigle>
             <title>Organisatoriske risikoindikatorer</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -13262,7 +23991,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/081.00001</textSigle>
             <title>Organisatoriske risikoindikatorer</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -13320,7 +24049,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/081.00002</textSigle>
             <title>Organisatoriske risikoindikatorer</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -13373,7 +24102,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/081.00003</textSigle>
             <title>Organisatoriske risikoindikatorer</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -13438,7 +24167,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/081.00004</textSigle>
             <title>Organisatoriske risikoindikatorer</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -13514,7 +24243,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/081.00005</textSigle>
             <title>Organisatoriske risikoindikatorer</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -13553,7 +24282,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/082.00000</textSigle>
             <title>Teknisk Ukeblad (nr. 45, 1996)</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -13602,7 +24331,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/082.00001</textSigle>
             <title>Teknisk Ukeblad (nr. 45, 1996)</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -13655,7 +24384,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/082.00002</textSigle>
             <title>Teknisk Ukeblad (nr. 45, 1996)</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -13692,7 +24421,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/082.00003</textSigle>
             <title>Teknisk Ukeblad (nr. 45, 1996)</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -13732,7 +24461,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/082.00004</textSigle>
             <title>Teknisk Ukeblad (nr. 45, 1996)</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -13772,7 +24501,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/082.00005</textSigle>
             <title>Teknisk Ukeblad (nr. 45, 1996)</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -13810,7 +24539,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/082.00006</textSigle>
             <title>Teknisk Ukeblad (nr. 45, 1996)</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -13850,7 +24579,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/082.00007</textSigle>
             <title>Teknisk Ukeblad (nr. 45, 1996)</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -13883,7 +24612,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/082.00008</textSigle>
             <title>Teknisk Ukeblad (nr. 45, 1996)</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -13930,7 +24659,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/082.00009</textSigle>
             <title>Teknisk Ukeblad (nr. 45, 1996)</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -13981,7 +24710,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/082.00010</textSigle>
             <title>Teknisk Ukeblad (nr. 45, 1996)</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -14019,7 +24748,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/082.00011</textSigle>
             <title>Teknisk Ukeblad (nr. 45, 1996)</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -14060,7 +24789,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/082.00012</textSigle>
             <title>Teknisk Ukeblad (nr. 45, 1996)</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -14107,7 +24836,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/082.00013</textSigle>
             <title>Teknisk Ukeblad (nr. 45, 1996)</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -14143,7 +24872,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/083.00000</textSigle>
             <title>Overvåke og vurdere teknologiutviklingen</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -14206,7 +24935,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/083.00001</textSigle>
             <title>Overvåke og vurdere teknologiutviklingen</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -14268,7 +24997,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/083.00002</textSigle>
             <title>Overvåke og vurdere teknologiutviklingen</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -14307,7 +25036,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/083.00003</textSigle>
             <title>Overvåke og vurdere teknologiutviklingen</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -14358,7 +25087,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/083.00004</textSigle>
             <title>Overvåke og vurdere teknologiutviklingen</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -14411,7 +25140,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/083.00005</textSigle>
             <title>Overvåke og vurdere teknologiutviklingen</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -14519,7 +25248,7 @@
             <textSigle>NOR/084.00000</textSigle>
             <title>Spredning av forurensning i grunnen: Felteksperimenter på Gardermoen -
                         hva har vi lært?</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -14559,7 +25288,7 @@
             <textSigle>NOR/084.00001</textSigle>
             <title>Spredning av forurensning i grunnen: Felteksperimenter på Gardermoen -
                         hva har vi lært?</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -14605,7 +25334,7 @@
             <textSigle>NOR/084.00002</textSigle>
             <title>Spredning av forurensning i grunnen: Felteksperimenter på Gardermoen -
                         hva har vi lært?</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -14645,7 +25374,7 @@
             <textSigle>NOR/084.00003</textSigle>
             <title>Spredning av forurensning i grunnen: Felteksperimenter på Gardermoen -
                         hva har vi lært?</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -14693,7 +25422,7 @@
             <textSigle>NOR/084.00004</textSigle>
             <title>Spredning av forurensning i grunnen: Felteksperimenter på Gardermoen -
                         hva har vi lært?</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -14745,7 +25474,7 @@
             <textSigle>NOR/084.00005</textSigle>
             <title>Spredning av forurensning i grunnen: Felteksperimenter på Gardermoen -
                         hva har vi lært?</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -14818,7 +25547,7 @@
             <textSigle>NOR/084.00006</textSigle>
             <title>Spredning av forurensning i grunnen: Felteksperimenter på Gardermoen -
                         hva har vi lært?</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -14861,7 +25590,7 @@
             <textSigle>NOR/084.00007</textSigle>
             <title>Spredning av forurensning i grunnen: Felteksperimenter på Gardermoen -
                         hva har vi lært?</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -14910,7 +25639,7 @@
             <textSigle>NOR/084.00008</textSigle>
             <title>Spredning av forurensning i grunnen: Felteksperimenter på Gardermoen -
                         hva har vi lært?</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -14972,7 +25701,7 @@
             <textSigle>NOR/084.00009</textSigle>
             <title>Spredning av forurensning i grunnen: Felteksperimenter på Gardermoen -
                         hva har vi lært?</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -15009,7 +25738,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/085.00000</textSigle>
             <title>Miljøstatus for norsk havbruk</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -15054,7 +25783,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/085.00001</textSigle>
             <title>Miljøstatus for norsk havbruk</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -15088,7 +25817,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/085.00002</textSigle>
             <title>Miljøstatus for norsk havbruk</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -15124,7 +25853,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/085.00003</textSigle>
             <title>Miljøstatus for norsk havbruk</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -15157,7 +25886,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/085.00004</textSigle>
             <title>Miljøstatus for norsk havbruk</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -15191,7 +25920,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/085.00005</textSigle>
             <title>Miljøstatus for norsk havbruk</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -15222,7 +25951,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/085.00006</textSigle>
             <title>Miljøstatus for norsk havbruk</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -15252,7 +25981,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/085.00007</textSigle>
             <title>Miljøstatus for norsk havbruk</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -15283,7 +26012,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/085.00008</textSigle>
             <title>Miljøstatus for norsk havbruk</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -15313,7 +26042,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/085.00009</textSigle>
             <title>Miljøstatus for norsk havbruk</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -15345,7 +26074,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/085.00010</textSigle>
             <title>Miljøstatus for norsk havbruk</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -15376,7 +26105,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/085.00011</textSigle>
             <title>Miljøstatus for norsk havbruk</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -15407,7 +26136,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/085.00012</textSigle>
             <title>Miljøstatus for norsk havbruk</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -15438,7 +26167,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/085.00013</textSigle>
             <title>Miljøstatus for norsk havbruk</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -15469,7 +26198,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/085.00014</textSigle>
             <title>Miljøstatus for norsk havbruk</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -15503,7 +26232,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/085.00015</textSigle>
             <title>Miljøstatus for norsk havbruk</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -15536,7 +26265,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/086.00000</textSigle>
             <title>Nasjonalt seminar om fuktskader 2009: Måling av fukt - fallgruver og muligheter</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -15587,7 +26316,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/086.00001</textSigle>
             <title>Nasjonalt seminar om fuktskader 2009: Måling av fukt - fallgruver og muligheter</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -15661,7 +26390,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/086.00002</textSigle>
             <title>Nasjonalt seminar om fuktskader 2009: Måling av fukt - fallgruver og muligheter</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -15722,7 +26451,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/086.00003</textSigle>
             <title>Nasjonalt seminar om fuktskader 2009: Måling av fukt - fallgruver og muligheter</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -15780,7 +26509,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/086.00004</textSigle>
             <title>Nasjonalt seminar om fuktskader 2009: Måling av fukt - fallgruver og muligheter</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -15872,7 +26601,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/086.00005</textSigle>
             <title>Nasjonalt seminar om fuktskader 2009: Måling av fukt - fallgruver og muligheter</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -15911,7 +26640,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/087.00000</textSigle>
             <title>Industrialisering og systematisering av boligbyggproduksjon</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -15963,7 +26692,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/087.00001</textSigle>
             <title>Industrialisering og systematisering av boligbyggproduksjon</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -16010,7 +26739,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/087.00002</textSigle>
             <title>Industrialisering og systematisering av boligbyggproduksjon</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -16073,7 +26802,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/087.00003</textSigle>
             <title>Industrialisering og systematisering av boligbyggproduksjon</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -16141,7 +26870,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/087.00004</textSigle>
             <title>Industrialisering og systematisering av boligbyggproduksjon</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -16210,7 +26939,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/087.00005</textSigle>
             <title>Industrialisering og systematisering av boligbyggproduksjon</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -16248,7 +26977,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/087.00006</textSigle>
             <title>Industrialisering og systematisering av boligbyggproduksjon</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -16308,7 +27037,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/087.00007</textSigle>
             <title>Industrialisering og systematisering av boligbyggproduksjon</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -16344,7 +27073,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/088.00000</textSigle>
             <title>Kuldebroer - Beregning, kuldebroverdier og innvirkning på energibruk</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -16387,7 +27116,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/088.00001</textSigle>
             <title>Kuldebroer - Beregning, kuldebroverdier og innvirkning på energibruk</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -16446,7 +27175,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/088.00002</textSigle>
             <title>Kuldebroer - Beregning, kuldebroverdier og innvirkning på energibruk</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -16507,7 +27236,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/088.00003</textSigle>
             <title>Kuldebroer - Beregning, kuldebroverdier og innvirkning på energibruk</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -16547,7 +27276,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/088.00004</textSigle>
             <title>Kuldebroer - Beregning, kuldebroverdier og innvirkning på energibruk</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -16599,7 +27328,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/088.00005</textSigle>
             <title>Kuldebroer - Beregning, kuldebroverdier og innvirkning på energibruk</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -16646,7 +27375,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/088.00006</textSigle>
             <title>Kuldebroer - Beregning, kuldebroverdier og innvirkning på energibruk</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -16693,7 +27422,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/088.00007</textSigle>
             <title>Kuldebroer - Beregning, kuldebroverdier og innvirkning på energibruk</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -16733,7 +27462,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/088.00008</textSigle>
             <title>Kuldebroer - Beregning, kuldebroverdier og innvirkning på energibruk</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -16769,7 +27498,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/088.00009</textSigle>
             <title>Kuldebroer - Beregning, kuldebroverdier og innvirkning på energibruk</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -16837,7 +27566,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/089.00000</textSigle>
             <title>Systemering og instrumentering av et kontrollsystem for et metallhydridlager av typen SW 1</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -16901,7 +27630,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/089.00001</textSigle>
             <title>Systemering og instrumentering av et kontrollsystem for et metallhydridlager av typen SW 1</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -16935,7 +27664,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/089.00002</textSigle>
             <title>Systemering og instrumentering av et kontrollsystem for et metallhydridlager av typen SW 1</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -16999,7 +27728,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/089.00003</textSigle>
             <title>Systemering og instrumentering av et kontrollsystem for et metallhydridlager av typen SW 1</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -17051,7 +27780,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/089.00004</textSigle>
             <title>Systemering og instrumentering av et kontrollsystem for et metallhydridlager av typen SW 1</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -17118,7 +27847,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/089.00005</textSigle>
             <title>Systemering og instrumentering av et kontrollsystem for et metallhydridlager av typen SW 1</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -17172,7 +27901,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/089.00006</textSigle>
             <title>Systemering og instrumentering av et kontrollsystem for et metallhydridlager av typen SW 1</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -17205,7 +27934,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/089.00007</textSigle>
             <title>Systemering og instrumentering av et kontrollsystem for et metallhydridlager av typen SW 1</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -17247,7 +27976,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/089.00008</textSigle>
             <title>Systemering og instrumentering av et kontrollsystem for et metallhydridlager av typen SW 1</title>
-            <domain>Learned:Technology</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Technology</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -17311,7 +28040,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/090.00000</textSigle>
             <title>Innledning: Samtaleforskning og språkvitenskap</title>
-            <domain>Learned:Humanities</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Humanities</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -17362,7 +28091,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/091.00000</textSigle>
             <title>Litteraturtolkning som revisjon</title>
-            <domain>Learned:Humanities</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Humanities</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -17405,7 +28134,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/092.00000</textSigle>
             <title>Innledning: Samtaleforskning og språkvitenskap, Norsk Lingvistisk Tidsskrift 17/1, 1999, 3-13</title>
-            <domain>Learned:Humanities</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Humanities</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -17440,7 +28169,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/093.00000</textSigle>
             <title>Kunst: en begrepsavvikling</title>
-            <domain>Learned:Humanities</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Humanities</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -17483,7 +28212,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/094.00000</textSigle>
             <title>Første, andre og tredje person. Festskrift til Audun Øfsti: Kroppslighet, handling og tid. Sammenhengen rom - tid - subjekt, med særlig henblikk på Kant og Heidegger</title>
-            <domain>Learned:Humanities</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Humanities</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -17530,7 +28259,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/095.00000</textSigle>
             <title>Innledning: Samtaleforskning og språkvitenskap</title>
-            <domain>Learned:Humanities</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Humanities</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -17582,7 +28311,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/096.00000</textSigle>
             <title>Fiksjonsvoldens etiske betydninger i Quentin Tarantinos Kill Bill, med særlig henblikk på kjønn</title>
-            <domain>Learned:Humanities</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Humanities</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -17629,7 +28358,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/097.00000</textSigle>
             <title>"Se-hva-som-skjer!" En studie av lyd som kommunikativt virkemiddel i TV</title>
-            <domain>Learned:Humanities</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Humanities</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -17682,7 +28411,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/098.00000</textSigle>
             <title>Introduksjon til film: Historie, teori og analyse (3. utgave (1. utgave 1994))</title>
-            <domain>Learned:Humanities</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Humanities</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -17743,7 +28472,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/099.00000</textSigle>
             <title>Orden og kaos. Virkelighet og uvirkelighet i fantastisk litteratur)</title>
-            <domain>Learned:Humanities</domain>
+            <domain>Informational:Learned:Humanities</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -17800,9 +28529,4663 @@
       <teiHeader>
         <fileDesc>
           <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/100.00000</textSigle>
+            <title>Kveita kommer!</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Jakobsen, Siw Ellen</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1999</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Kveita kommer!</head>
+          <p>I år er det 25 år siden det første gang ble satt ut kveiteyngel for
+                            oppdrett i Norge, og nå begynner man å se resultater av den omfattende
+                            forskningen som er gjort på kveita som oppdrettsart. Men dette er en
+                            krevende fisk, og det er fortsatt noen skjær i sjøen før kveiteoppdrett
+                            blir en lønnsom næring i Norge.</p>
+          <p>- Kveite i oppdrett er mye mer utfordrende enn for eksempel laks. Jeg er
+                            likevel ikke i tvil om at dette vil bli en lønnsom næring som kommer til
+                            å gi oss mange smakfulle måltider i fremtiden. Dette sier forsker Jens
+                            Christian Holm ved Havforskningsinstituttet, Austevoll
+                            havbruksstasjon.</p>
+          <p>Forskningsgruppen hans har ledet Forskningsrådets store satsingsprosjekt
+                            "Intensiv yngelproduksjon av kveite", som er et samarbeid mellom en
+                            rekke nasjonale forskningsinstitusjoner. Prosjektet har hatt som formål
+                            å se på utfordringer når det gjelder ernæring og oppdrettsmiljø,
+                            utfordringer som må løses for å legge et solid grunnlag for en
+                            årstidsuavhengig, kontrollert og effektiv produksjon av kveiteyngel av
+                            høy kvalitet.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/100.00001</textSigle>
+            <title>Kveita kommer!</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Jakobsen, Siw Ellen</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1999</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Første fase er utfordrende</head>
+          <p>Første ledd i kveiteproduksjonen på Austevoll starter når stamfiskene er
+                            gyteklare. Da står forskerne klar med en plastbøtte og en varsom hånd,
+                            for å "stryke" ut den dyrebare rognen fra den om lag 20 år gamle ruggen.
+                            Fordi kveita har individuelle gyterytmer, krever det mye erfaring å
+                            klare å kjenne på fisken når den er gyteferdig. Det er viktig å treffe
+                            riktig tidspunkt, når rognen er best. Og da er det ikke riktig uke, men
+                            riktig time det er snakk om.</p>
+          <p>Fisken, som har en gjennomsnittvekt på 40-45 kilo, blir lagt på en
+                            "båre", og er den samarbeidsvillig, kan strykingen resultere i flere
+                            liter, hver på rundt 40 000 rognkorn. Etter 12 dagers lagring, overføres
+                            eggene til en silo, og med dette er vi over i den mest kritiske fasen i
+                            kveiteoppdrettet, hvor kanskje to tredeler av larvene dør.</p>
+          <p>- Kveita skiller seg ut fra andre arter ved at den har en ekstremt lang
+                            plommesekkfase, det vil si tiden fra den klekkes, til den begynner å ta
+                            til seg mat. Larvene er svært lite utviklet når de klekkes og er derfor
+                            svært sårbare i denne fasen, som varer i halvannen måned, forteller
+                            Holm.</p>
+          <p>Forskerne har hatt liten kunnskap om hvordan kveitelarvene lever i
+                            naturen, og har derfor prøvd og feilet lenge før de nå endelig har klart
+                            å finne en metode for å få fisken til å overleve tiden før den tar til
+                            seg næring. Dette stiller store krav til temperatur, saltinnhold og
+                            vannkvalitet.</p>
+          <p>I perioden fra klekking til startfôring holdes larvene i store siloer med
+                            svake strømmer. Utfordringen har vært å finne et gunstig miljø for
+                            larvene i disse siloene. I et brukerstyrt prosjekt har forskere ved
+                            Havforskningsinstituttet undersøkt hvordan man kan få en god fordeling
+                            av kveitelarvene i siloen og unngå at de klumper seg sammen. De har nå
+                            funnet et system som regulerer vannstrømmen på en slik måte at larvene
+                            ikke blir skadet eller utvikler misdannelser.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/100.00002</textSigle>
+            <title>Kveita kommer!</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Jakobsen, Siw Ellen</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1999</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Kresen i matfatet</head>
+          <p>Startfôringen av kveitelarvene har vært en ny flaskehals i
+                            yngelproduksjonen. Men her er det gjort store fremskritt de siste årene.
+                            Kveita er kresen i matfatet, både når det gjelder hva den skal spise og
+                            hvordan den skal ha maten servert. De første ukene er kveitelarvene
+                            avhengig av levende dyreplankton. Da brukes det Artemia, som klekkes ut
+                            av såkalte "hvileegg". Men etter hvert blir energibehovet så stort at
+                            det ikke kan dekkes rasjonelt med levende plankton. Det blir både for
+                            vanskelig og for ressurskrevende. Derfor er det viktig å få yngelen til
+                            å gå over til tørrfôr så tidlig som mulig.</p>
+          <p>Etter omfattende forsøk ved Austevoll havbruksstasjon, i samarbeid med
+                            Fiskeridirektoratets Ernæringsinstitutt, har man klart å starte med
+                            tørrfôr på et mye tidligere tidspunkt enn det som gjøres i kommersiell
+                            kveiteoppdrett i dag. Overlevelsen i tilvenningsperioden er nå på rundt
+                            90 prosent, og yngelen vokser godt. De beste gruppene kan ha en tilvekst
+                            på åtte prosent i løpet av en dag. Dette karakteriserer forskerne som
+                            svært bra.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/100.00003</textSigle>
+            <title>Kveita kommer!</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Jakobsen, Siw Ellen</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1999</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Hygiene</head>
+          <p>Et annet problem forskerne har slitt med lenge, er hvordan man skal kunne
+                            holde karene tilstrekkelig rene uten å ha så stor vannutskiftning at det
+                            kostbare fôret forsvinner ut av siloen. Hygiene er svært viktig for
+                            larvenes overlevelsesevne. Forskerne forteller at mesteparten av
+                            røkternes arbeidstid har bestått i å rense kar. I tradisjonell oppdrett
+                            bruker man hevert for å få opp avføring fra larvene, men dette har vært
+                            både tidkrevende og vanskelig.</p>
+          <p>Et resultat fra prosjektet "Intensiv yngelproduksjon av kveite", er
+                            utviklingen av en automatisk rensearm som rengjør bunnen av
+                            oppdrettskaret. Oppfinnelsen har gitt så gode resultater med hensyn til
+                            vekst og overlevelse at den allerede er satt i kommersiell produksjon.
+                            Larvedødeligheten i kar der armen brukes er det halve sammenliknet med
+                            kar som blir røktet på tradisjonelt vis.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/100.00004</textSigle>
+            <title>Kveita kommer!</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Jakobsen, Siw Ellen</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1999</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Vanskelig å spre kunnskap</head>
+          <p>Nå vet forskerne en del om hvordan de skal få kveiteyngelen til å
+                            overleve. Men prosessen må bli mer forutsigbar for produsenten for at
+                            det skal bli økonomisk lønnsomt, mener Holm.</p>
+          <p>- Vi har mye arbeid igjen med å optimalisere prosessen i alle ledd,
+                            variasjonen må reduseres og kvaliteten økes før dette kan bli et
+                            kommersielt gjennombrudd. Men vi må være tålmodige, det tar alltid lang
+                            tid å utvikle nye oppdrettsarter, og det har tross alt skjedd mye i
+                            løpet av de årene vi har forsket på kveita. Han er nå opptatt av å
+                            formidle forskningsresultatene ut til produsentene:</p>
+          <p>- Nå vet vi mye om oppdrett av denne arten, og dette er kunnskap
+                            kveiteyngelprodusentene kan nyte godt av. Men det er dessverre for stor
+                            avstand mellom børs og katedral, og kunnskapsoverføringen går for sakte,
+                            mener Holm.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/100.00005</textSigle>
+            <title>Kveita kommer!</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Jakobsen, Siw Ellen</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1999</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Marin forskning kan skape nye kystsamfunn</head>
+          <p>Hvis vi satser på forskning og utnytter mulighetene i havet, kan vi skape
+                            et nytt norsk næringsliv og legge grunnlag for levedyktige samfunn langs
+                            kysten. Da vil virksomhet basert på havets ressurser og tilstøtende
+                            næringer kunne bidra med en femdobling i forhold til verdien av dagens
+                            norske produksjon av sjømat, som er ca. 35 milliarder.</p>
+          <p>- De marine næringene er en av Norges største muligheter til å erstatte
+                            nedgangen i inntektene fra olje- og gassvirksomheten. Nå er det viktig å
+                            skape bred enighet og oppslutning rundt en langsiktig nasjonal strategi
+                            for å utvikle de marine næringene, sier direktør Lars Aukrust i Norges
+                            forskningsråd.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/100.00006</textSigle>
+            <title>Kveita kommer!</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Jakobsen, Siw Ellen</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1999</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>"Det marine eventyret"</head>
+          <p>Forskningsrådet lanserte ved årsskiftet sin visjon for det marine Norge
+                            2020: "Det marine eventyret". Hensikten er å vise hvordan Norge kan se
+                            ut om 20 år, hvis vi utnytter mulighetene og satser riktig i dag, blant
+                            annet med en vesentlig sterkere prioritering av forskning og utvikling.
+                            Visjonen er basert på en rapport Econ Senter for økonomisk analyse har
+                            lagd for Forskningsrådet.</p>
+          <p>Den marine sektoren omfatter både tradisjonelt fiske og oppdrett med
+                            tilgrensende leveranse av utstyr, og utnyttelse av andre marine
+                            ressurser i bioteknologisk industri. Den største veksten vil komme innen
+                            havbruk, der produksjonen av laks og ørret i løpet av de siste 25 årene
+                            har økt fra ca. 1 000 tonn til over 500 000 tonn.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/100.00007</textSigle>
+            <title>Kveita kommer!</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Jakobsen, Siw Ellen</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1999</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Nye legemidler</head>
+          <p>Den fremtidige veksten vil blant annet komme fra nye oppdrettsarter som
+                            torsk, steinbit, kveite og skjell. I tillegg kan marine organismer gi
+                            opphav til enzymer og andre verdifulle stoffer som kan utnyttes i en ny
+                            bioteknologisk prosessindustri, eller til nye legemidler og
+                            farmasøytiske preparater.</p>
+          <p>Administrerende direktør Arne Nore i Pan Fish mener Forskningsrådets
+                            ambisjoner er realistiske.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/100.00008</textSigle>
+            <title>Kveita kommer!</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Jakobsen, Siw Ellen</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1999</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Betydelig vekstpotensial</head>
+          <p>- Pelagisk sektor, som i dag utgjør to tredeler av norsk fiskerinæring,
+                            har et betydelig vekstpotensial. Arter som sild, lodde og kolmule vil
+                            kunne oppnå langt høyere priser når de går direkte til konsum.
+                            Eksportinntektene vil flerdobles, i alle fall fem ganger slik
+                            Forskningsrådet antyder.</p>
+          <p>Innen oppdrett vil laks fortsatt vokse en del, mens nye oppdrettsarter
+                            vil vokse betydelig. Det tredje vekstområdet er bioteknologiske
+                            produkter basert på råstoffer fra havet. Her har vi bare så vidt skrapt
+                            overflaten, sier Nore.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/100.00009</textSigle>
+            <title>Kveita kommer!</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Jakobsen, Siw Ellen</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1999</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Mudder avslører klimaendringer</head>
+          <p>Mange undrer seg på om dagens ustabile klima er menneskeskapt, eller om
+                            det skyldes naturens egne luner. Noen av svarene finnes på havbunnen:
+                            Årlig legger det seg små lag av rester bestående av mudder fra
+                            uorganiske og organiske stoffer, og i stabile havområder kan lagene
+                            følges flere tusen år tilbake i tiden.</p>
+          <p>Bunnmudderet og sedimentene langs Golfstrømmen og i fjordene på den
+                            norske vestkysten inneholder detaljerte opplysninger om tidligere tiders
+                            klimaendringer. Sommeren 1999 hentet forskerne opp et stort antall
+                            prøver fra havbunnen, og i løpet av de neste to årene kommer granskingen
+                            av prøvene til å kaste nytt lys over våre dagers klimautvikling.</p>
+          <p>Ved hjelp av teknologien på det franske forskningsskipet Marion Dufresne
+                            kan sedimentene brukes som klimaarkiv og brukes til å rekonstruere
+                            klimautviklingen gjennom flere tusen år. Forskerne er i dag i stand til
+                            å fange opp temperaturvariasjoner på pluss/minus én grad gjennom flere
+                            istider (flere hundre tusen år).</p>
+          <p>- For å kunne si noe om klimaendringene i dag, må vi vite mest mulig om
+                            årsakene til tidligere tiders temperaturskiftninger. Vi vet nå at i
+                            tidligere stadier av jordens historie har det forekommet hurtige,
+                            naturlige endringer i gjennomsnittstemperaturen på 5-10 grader over så
+                            kort tid som ti år, forteller Eystein Jansen, professor i
+                            paleoklimatologi ved Universitetet i Bergen. Sammen med professor
+                            Laurent Labeyrie fra det franske universitetet Paris-Sud, Orsay, har
+                            Jansen vært toktleder på en del av Marion Dufresnes tokt langs
+                            Golfstrømmen, fra Karibia til kysten av Nord-Norge.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/100.00010</textSigle>
+            <title>Kveita kommer!</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Jakobsen, Siw Ellen</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1999</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Velsignet av Golfstrømmen</head>
+          <p>Norskekysten har et usedvanlig mildt klima tatt i betraktning nærheten
+                            til Arktis. Årsaken er Golfstrømmen, som frakter varmt vann fra
+                            Mexicogolfen og gir norskekysten badetemperaturer ved breddegrader hvor
+                            isfjellene ellers ville hatt gode vilkår. Men temperatur og klima over
+                            tid bestemmes gjerne av et mer komplisert globalt nettverk av variabler,
+                            og også Golfstrømmen blir påvirket av atmosfæren og plasseringen av
+                            lavtrykk og høytrykk.</p>
+          <p>- Vi vet ikke hva som skal til for å svekke Golfstrømmen, men den er en
+                            del av et svært følsomt system. Vi har registrert små
+                            temperaturendringer de siste årene. Men om dette skyldes naturlige
+                            klimavariasjoner, eller om det er starten til varige forandringer, er
+                            ennå for tidlig å si noe om, mener Jansen.</p>
+          <p>Norskekysten er i så måte et nøkkelområde for å forstå
+                            variasjonsmønsteret for klima og havstrømmer.</p>
+          <p>- Her er det mulig å studere Golfstrømmens transport av varme, og en har
+                            spesielt egnede sedimenter i fjordene og på kontinentalskråningen,
+                            forteller Jansen. Han regner med at forskningstoktene vil gi et nytt,
+                            detaljert bilde av hvordan havet påvirker klimaendringer.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/100.00011</textSigle>
+            <title>Kveita kommer!</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Jakobsen, Siw Ellen</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1999</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Vår egen tid er uvanlig</head>
+          <p>- På sikt håper vi å skaffe et så stort datamateriale at vi får en solid
+                            bakgrunn for å kunne si om dagens klimaendringer er naturlige,
+                            menneskeskapte, eller begge deler, sier professoren fra Bergen.</p>
+          <p>Debatten om årsakene til vår tids ustabile klima har kretset rundt
+                            drivhuseffekt, påvirkning fra solen gjennom solstormer, kosmisk
+                            stråling, større vulkanutbrudd osv. I den siste tiden har flere forskere
+                            satt spørsmålstegn ved om menneskelig forurensning skal ha hovedskylden
+                            eller ikke. Jansen mener det finnes tegn på at dagens klimasituasjon
+                            skiller seg ut fra tidligere tiders. Ved hjelp av klimadata kan vi lage
+                            en kurve over de siste 1000 årenes temperaturutvikling. I en slik
+                            historisk tidslinje er vår egen tid uvanlig, sier professoren.</p>
+          <p>Forskningsskipet Marion Dufresne er det eneste skipet i verden som kan ta
+                            sammenhengende kjerneprøver av sedimenter på opp mot 60 meter.</p>
+          <p>- Franskmennene har utviklet et svært avansert prøvetakingsutstyr.
+                            Forskningen innen området trenger store og stabile fartøyer for å få tak
+                            i detaljerte nok prøver, forteller Jansen.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/100.00012</textSigle>
+            <title>Kveita kommer!</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Jakobsen, Siw Ellen</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1999</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Offentlige resultater</head>
+          <p>- Nordmennene har spesielt god kompetanse innen sedimentasjon ved
+                            fjordene og kontinentalsokkelen. Derfor utfyller vi hverandre godt, og
+                            bidrar til å øke kunnskapen om klimatiske variasjoner, også
+                            internasjonalt, mener professor Labeyrie.</p>
+          <p>Jansens paleoklimatiske forskning har vakt internasjonal oppmerksomhet,
+                            og hans gruppe har de siste årene flere ganger publisert resultater i
+                            det prestisjetunge forskningsmagasinet Nature.</p>
+          <p>Til sammen har Jansen og Labeyrie fått om bord én kilometer med
+                            kjerneprøver. De vitenskapelige analysene vil bli utført på landjorden
+                            gjennom de neste to årene. Etter det vil alt prøvemateriale være
+                            offentlig tilgjengelig.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/101.00000</textSigle>
+            <title>Norsk klima mot normalt</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Jakobsen, Siw Ellen</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1999</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Norsk klima mot normalt</head>
+          <p>Forskere ved Meteorologisk institutt i Oslo har studert
+                            langtidsvariasjoner i temperaturen de siste 100 årene. Forskningen viser
+                            at temperaturen har økt både i Norge og globalt i denne perioden. Men jo
+                            lenger nord vi kommer i Norge, ikke minst i Svalbard-området, jo mer
+                            utpreget er det at middeltemperaturen på 30- og 50-tallet var høyere,
+                            eller om lag like høy som nå.</p>
+          <p>Det viser seg at det er forskjeller mellom den globale klimautviklingen
+                            og klimautviklingen i Norge de siste 100 årene: Mens sju av de varmeste
+                            årene globalt er på 1900-tallet, er bare tre av de varmeste årene i
+                            Norge i dette århundret. 1998 var globalt det varmeste året som er
+                            registrert i perioden med sikre temperaturmålinger. I Norge var det
+                            temperaturmessig et normalt år. - Studerer vi langstidsvariasjoner, ser
+                            vi faktisk at nesten halvparten av årene siden 1900 har hatt høyere
+                            eller like høy årsmiddeltemperatur som 1998 hadde her i landet. Dette
+                            forteller klimaforskerne Eirik Førland og Inger Hanssen-Bauer ved Det
+                            norske meteorologiske institutt (DNMI) i Oslo. De deltar i
+                            RegClim-prosjektet (Regional klimautvikling under global oppvarming) som
+                            ligger under Området for miljø og utvikling i Forskningsrådet.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/101.00001</textSigle>
+            <title>Norsk klima mot normalt</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Jakobsen, Siw Ellen</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1999</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Regionale klimamodeller</head>
+          <p>Norge er et spennende, men komplisert land når det gjelder
+                            klimaforskning. Vår varierte topografi gjør at de globale klimamodellene
+                            som utvikles internasjonalt, gir en dårlig beskrivelse av norsk
+                            klimautvikling. Disse modellene beregnes statistisk ut fra
+                            internasjonale meteorologiske data. I RegClim-prosjektet er de derfor i
+                            ferd med å utvikle regionale klimamodeller som kan si noe om hvilket
+                            klima vi nordmenn får i fremtiden, basert på regionale meteorologiske
+                            data.</p>
+          <p>Mens det regner kraftig på Vestlandet, kan det være opphold og pent vær i
+                            Oslo. Slike variasjoner fanges ikke opp av de store globale
+                            klimamodellene, som blant annet har en dårlig terrengoppløsning. Disse
+                            modellene gir brukbare resultater på større skala, men kan ikke benyttes
+                            direkte til å si hvordan klimaet vil utvikle seg i Norge. Ved å studere
+                            historiske klimadata, kan man imidlertid finne sammenhenger mellom
+                            storskala og lokalt klima.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/101.00002</textSigle>
+            <title>Norsk klima mot normalt</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Jakobsen, Siw Ellen</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1999</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Kobler internasjonale og regionale data</head>
+          <p>Prosjektdeltakerne i RegClim skal se på hva som er den mest sannsynlige
+                            regionale klimautviklingen i Norge når det globale klimaet forandrer
+                            seg. Problemet angripes på flere måter. En gruppe norske forskere er i
+                            ferd med å utvikle en regional klimamodell med mye større
+                            terrengoppløsning enn de globale modellene, for på den måten å kunne
+                            beskrive de store forskjellene vi har over relativt korte avstander. Med
+                            utgangspunkt i resultatene fra de beste internasjonale modellene, særlig
+                            fra Max-Planck-instituttet i Hamburg, skal den norske modellen
+                            tilpasses. En annen forskergruppe benytter statistiske metoder som
+                            knytter lokale forhold til de storstilte atmosfærebevegelsene som
+                            beskrives av klimamodellene.</p>
+          <p>Ved bruk av ulike statistiske metoder har klimaforskerne funnet ut at
+                            Norge må inndeles i seks "temperaturregioner". Analysene viser at i
+                            perioden 1876-1997 har temperaturene økt i Norge. De fleste steder har
+                            økningen vært på mellom 0,4 og 1,2 grader celsius. I hele landet økte
+                            temperaturen ito perioder, fra 1876 til 1930-årene, og fra 1970 og til
+                            nå. I perioden 1940-70 avtok temperaturene.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/101.00003</textSigle>
+            <title>Norsk klima mot normalt</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Jakobsen, Siw Ellen</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1999</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Langtidsvariasjoner av årsnedbør på Østlandet og Vestlandet</head>
+          <p>Ser man nærmere på de forskjellige regionene i Norge, har temperaturene i
+                            Nord-Norge økt både vår og sommer, mens det i Sør-Norge har vært en
+                            økning vår og høst. De høye årstemperaturene rundt 1935 ble forårsaket
+                            av høye temperaturer både vinter, sommer og høst. De siste årene er det
+                            hovedsakelig mild vinter og vår som har ført til høye
+                            årsmiddeltemperaturer.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/101.00004</textSigle>
+            <title>Norsk klima mot normalt</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Jakobsen, Siw Ellen</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1999</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Stor nedbørsøkning</head>
+          <p>Det har vært en markant nedbørsøkning de fleste steder i Norge de siste
+                            100 årene. Økningen varierer sterkt i de forskjellige delene av Norge.
+                            Variasjonene er så store at meteorologene har delt landet inn i 13
+                            forskjellige regioner. Analysene viser at det er de nordvestlige deler
+                            av landet som har hatt størst økning i nedbøren. Her er nedbørsmengdene
+                            blitt 15-20 prosent større det siste århundret. Det er også store
+                            regionale forskjeller i årstid for nedbørsøkningen: I Nord-Norge har det
+                            skjedd en økning i nedbøren både vår og sommer, mens i Sør-Norge har
+                            økningen vært størst om høsten. Vinternedbøren har også vist en
+                            signifikant økning de fleste steder i Nord-Norge.</p>
+          <p>Også globalt har det vært en økning av nedbør over store områder, særlig
+                            på den nordlige halvkule, hvor nedbøren har økt med 10 prosent de siste
+                            100 årene. Særlig stor har nedbørsøkningen vært i norsk del av Arktis,
+                            (Svalbard, Bjørnøya og Jan Mayen), hele 25-30 prosent siden begynnelsen
+                            av dette århundret.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/101.00005</textSigle>
+            <title>Norsk klima mot normalt</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Jakobsen, Siw Ellen</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1999</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Drivhuseffekt?</head>
+          <p>Klimaforskerne forklarer dette med hyppigere eller kraftigere vind fra
+                            sørvest. De har nemlig funnet at en stor del av den endringen vi ser i
+                            temperatur og nedbør, kan forklares med systematiske endringer i
+                            sirkulasjonsmønsteret i atmosfæren over Nord-Europa. Sammenhengene
+                            mellom det storstilte sirkulasjonsmønsteret, nedbør og temperatur er
+                            derfor viktige å studere. Sirkulasjonsmønstrene beskrives ved
+                            trykkbelter. Forskerne mener derfor at ved å gripe fatt i de storstilte
+                            trykkmønstrene, som de globale modellene beskriver ganske godt, kan de
+                            regne seg fram til hvilket klima vi får i fremtiden. Ikke bare globalt,
+                            men også regionalt.</p>
+          <p>Førland og Hanssen-Bauer mener at både endringene i sirkulasjonsmønstre
+                            og luftmasseegenskaper kan være påvirket av mulige endringer i
+                            drivhuseffekten. Men det er samtidig en rekke forskjellige faktorer som
+                            påvirker klimaet i våre områder, for eksempel atmosfærens innhold av
+                            partikler, skydekke og vekselvirkningene mellom hav og atmosfære. - Den
+                            temperaturøkningen vi har sett de siste 20 årene, er nok delvis
+                            forårsaket av økt drivhuseffekt, fordi det har vært en kraftig økning i
+                            utslipp av klimagasser i denne perioden, mener forskerne. - Men vi har
+                            altså hatt like høy temperatur i de nordligste deler av Norge på
+                            30-tallet og en like stor temperaturøkning fra 1900-30, som ikke kan
+                            forklares med denne teorien. De understreker viktigheten av å studere
+                            lange tidsperioder i klimaforskningen. - Ser vi bare på de siste 30
+                            årene, kan økningen i temperatur og nedbør i Norge i stor grad knyttes
+                            til endringene i sirkulasjonsforholdene, men ser vi det i et
+                            langtidsperspektiv, blir bildet mer komplisert.</p>
+          <p>Å øke forståelsen av prosessene som ligger bak klimautviklingen hos oss,
+                            er et av hovedmålene med RegClim-prosjektet. Når dette prosjektet etter
+                            planen avsluttes i år 2001, vil vi ha langt bedre kunnskaper, ikke bare
+                            om historisk, men også fremtidig klimautvikling, konkluderer
+                            forskerne.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/101.00006</textSigle>
+            <title>Norsk klima mot normalt</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Jakobsen, Siw Ellen</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1999</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Miljøgifter - en trussel mot de marine næringene</head>
+          <p>Norges storsatsing på marine næringer kan bli ødelagt hvis vi ikke rydder
+                            opp i havner og fjorder, mener forskere.</p>
+          <p>Både forskere og politikere er hjertens enige om at vi i fremtiden skal
+                            leve av det havet kan by på. Men i dag er miljøgifter et betydelig
+                            forurensingsproblem i norske fjordområder. - Politikerne bør være føre
+                            var og rydde opp i de områdene hvor man ønsker å utvikle en
+                            kjempenæring, sier forskerne Jens Skei og Morten Schaanning ved Norsk
+                            institutt for vannforskning (NIVA).- Internasjonale
+                            overvåkningsprogrammer (Oslo- og Paris-konvensjonene), som har samlet
+                            miljødata fra hvert traktatland og nasjonale overvåkningsprogrammer,
+                            viser at Norge kommer dårlig ut på miljøkvalitet i en rekke fjorder.
+                            Hvis det blir fokusert mye på dette internasjonalt, kan det bli en
+                            skikkelig bombe for norsk havbruksnæring, tror NIVA-forskerne.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/101.00007</textSigle>
+            <title>Norsk klima mot normalt</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Jakobsen, Siw Ellen</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1999</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Stort problem</head>
+          <p>Miljøgiftene er en stor belastning for organismer og økosystem, skriver
+                            Statens forurensingstilsyn (SFT) i en ny rapport utarbeidet for
+                            Miljøverndepartementet. SFT har nå fått i oppgave å utrede alternative
+                            måter å rydde opp i forurensningen på.</p>
+          <p>Det er vanlig å finne høye konsentrasjoner av en eller flere alvorlige
+                            miljøgifter i nærheten av tett befolkede områder og industrivirksomhet.
+                            I flere fjordområder inneholder fisk og skalldyr så høye konsentrasjoner
+                            av enkelte stoffer at myndighetene fraråder folk å spise denne sjømaten.
+                            Per i dag er det gitt kostholdsråd for 24 havner og fjordområder langs
+                            norskekysten, fra helt i sør til langt i nord. Statens
+                            næringsmiddeltilsyn (SNT) regner med at flere fjorder vil få
+                            advarselsstempel etter hvert som arbeidet med å kartlegge miljøgiftene
+                            fortsetter. Spesielt i området mellom Hordaland og Nordland gjenstår mye
+                            kartlegging.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/101.00008</textSigle>
+            <title>Norsk klima mot normalt</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Jakobsen, Siw Ellen</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1999</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Snikende trussel</head>
+          <p>- Nå må politikerne ta dette på alvor, sier Skei og Schaanning. Mangelen
+                            på synlige effekter har gjort at vi har tatt dette mindre seriøst enn vi
+                            burde her i Norge, mener de. - Miljøgiftene er en snikende trussel. Vi
+                            vet fra tidligere studier at langtidseffekter av for eksempel PCB kan få
+                            store konsekvenser høyt oppe i næringskjeden. Det er blant annet
+                            dokumentert at sel og isbjørn har fått svekket immunforsvar på grunn av
+                            PCB. Effekter på andre deler av økosystemet er lite kjent. I verste fall
+                            kan marine arter bli utryddet.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/101.00009</textSigle>
+            <title>Norsk klima mot normalt</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Jakobsen, Siw Ellen</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1999</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Kostbar opprydding</head>
+          <p>En kostnadsberegning SFT har gjort, viser at det vil koste et sted mellom
+                            10 og 50 milliarder kroner å gjøre alle norske fjorder så rene at det
+                            ikke lenger er noen fare for økosystemene. Bare å rense de 24 fjordene
+                            hvor det er gitt advarsler mot å spise sjømat, vil koste anslagsvis 8
+                            milliarder kroner. Det er ennå ikke besluttet hvilket ambisjonsnivå man
+                            skal legge seg på, og det er heller ikke klart hvem som skal betale
+                            regningen for opprydding.</p>
+          <p>- For å få politikerne til å investere 50 milliarder kroner til
+                            opprydding i norske fjorder, vil det kreve et godt beslutningsgrunnlag.
+                            Derfor trengs det betydelig forskningsinnsats for å dokumentere behovet
+                            for opprydding og hvilke strategier man bør velge, sier Skei.</p>
+          <p>Kunnskapen om betydningen av forurensede sedimenter og hvordan
+                            oppryddingen bør gjennomføres er i dag svært begrenset. En av de
+                            foreslåtte løsningene har vært å legge de forurensede massene i kunstige
+                            deponier på land. Dette tror ikke NIVA-forskene vil være miljømessig
+                            akseptabelt. - Risikoen er stor for at de giftstoffene ender opp i sjøen
+                            igjen, med mindre forholdene ligger spesielt godt til rette. Miljøgifter
+                            som frigjøres kan i neste omgang tas opp i marine organismer, frykter
+                            forskerne.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/101.00010</textSigle>
+            <title>Norsk klima mot normalt</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Jakobsen, Siw Ellen</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1999</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Flyutslipp verre enn antatt</head>
+          <p>Flytrafikken står for 2-3 prosent av utslippene av karbondioksid (CO2) i
+                            verden, og ny forskning viser at utslipp av nitrogenoksider (NOx) fra
+                            eksosen kan ha minst like stor effekt på jordens klima som CO2.</p>
+          <p>Norske forskere har nylig deltatt i en utredning som har resultert i
+                            rapporten "Aviation and the global atmosphere". Rapporten er bestilt av
+                            FNs klimapanel (IPCC) og skal gi økt vitenskapelig innsikt om
+                            miljøeffektene av flytrafikk, og dermed gi beslutningstakerne et bedre
+                            grunnlag for å sette i gang tiltak overfor flyindustrien.</p>
+          <p>Resultatet av denne utredningen, som går rett inn i klimaforhandlingene,
+                            kan bli restriksjoner på utslipp fra fly i løpet av få år, mener
+                            professor Ivar Isaksen ved Institutt for geofysikk ved Universitet i
+                            Oslo. Han har ledet arbeidet med et av kapitlene i rapporten.</p>
+          <p>Flytrafikken er en alvorlig trussel mot miljøet vårt, både ved at
+                            ozonlaget i stratosfæren endres og ved at jordens klima blir påvirket.
+                            Beregninger viser at utslipp fra fly tilsvarer de totale utslippene av
+                            klimagasser fra det 7. eller 8. største landet i verden. Problemet øker
+                            raskt, da flytrafikken er i sterk vekst.</p>
+          <p>Bare de siste ti årene er passasjertrafikken på rutefly fordoblet, og det
+                            forventes en årlig vekst i flytrafikken på fem prosent per år de neste
+                            tiårene. Utslippene fra fly kan komme til å vokse fire ganger raskere
+                            enn andre utslipp, viser anslag som forskerne har gjort.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/101.00011</textSigle>
+            <title>Norsk klima mot normalt</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Jakobsen, Siw Ellen</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1999</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Norske modellstudier</head>
+          <p>De norske forskerne har drevet modellstudier på effekten av klimautslipp
+                            i mer enn 25 år, og er internasjonalt langt fremme i denne forskningen.
+                            Ved siden av skadevirkninger fra CO2 og NOx har også utslipp av
+                            partikler og svovel en effekt på klimaet, mener de. Det at utslippene
+                            skjer så høyt oppe, kan påvirke sky- og partikkeldanningen, som igjen
+                            kan ha en oppvarmende effekt.</p>
+          <p>Utslipp av klimagasser fra fly er foreløpig ikke tatt med i
+                            Kyoto-protokollen, fordi det har vært usikkert hvor stor effekt dette
+                            har på klimaet. Det er dessuten svært vanskelig å knytte utslipp fra
+                            internasjonal flytrafikk til ett bestemt land. Isaksen tror likevel det
+                            kun er snakk om en femårsperiode før det kan blir satt restriksjoner på
+                            utslipp fra fly. Men i praksis kan det gå lang tid før strengere krav
+                            til utslipp kan få innvirkning på miljøet, sier han:</p>
+          <p>- Levetiden for fly er veldig lang. Når et fly først kommer i drift, kan
+                            det ta mellom 30 og 50 år før det blir satt på bakken for godt.
+                            Mulighetene for at ny teknologi skal redusere utslippene betydelig i
+                            fremtiden er store. Men vi har ingen tid å miste, en så langsiktig
+                            prosess må starte nå, mener professoren.</p>
+          <p>- Flyindustrien er svært interessert i denne forskningen, forteller
+                            Isaksen.</p>
+          <p>- De er utålmodige etter å få vite hvilke restriksjoner som kommer på
+                            utslipp, slik at de kan begynne å produsere mer miljøvennlige fly for
+                            fremtiden. Men selv om de rike landene produserer nye og mer
+                            miljøvennlige fly, vil ikke de gamle flyene bli satt på bakken, men
+                            solgt til de fattige landene, mener forskeren.</p>
+          <p>- Flyutslipp vil derfor være et problem i mange år fremover, sier
+                            Isaksen.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/102.00000</textSigle>
+            <title>Bergensgeolog på 3 500 meters dyp</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Amundsen, Bård</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1998</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Bergensgeolog på 3 500 meters dyp</head>
+          <p>Geologen Rolf Birger Pedersen ved Universitetet i Bergen er den første på
+                            bunnen i noen av Nord-Atlanterens største dyp. Pionérprosjektet er i
+                            ferd med å gi oss ny kunnskap om enorme gassforekomster, dannelsen av
+                            havbunnen og livet på flere tusen meters dyp.</p>
+          <p>Universitetet i Bergen fikk leie de samme russiske MIR-miniubåtene som
+                            ble brukt til å filme vraket av "Titanic". Sammen med en russisk pilot
+                            og en navigatør var Pedersen (42) nede på hele 3 500 meter langs
+                            Knipovich-ryggen vest av Svalbard. Pionérdykket varte i 11 timer, og med
+                            seg opp fra dypet hadde geologen prøver av lava, sedimenter, bakterier
+                            og sjøvann.</p>
+          <p>Temaet for sommerens dykk var først og fremst å studere utstrømninger fra
+                            havbunnen, og da i første rekke i form av metangass og vann.
+                            Undersøkelsene ble gjort langs den delen av Den midtatlantiske rygg som
+                            strekker seg fra Island og opp forbi Svalbard, og på Storegga sørvest
+                            for Lofoten og under dykk like sør for Bjørnøya. Prosjektet gjennomføres
+                            i samarbeid med forskingsinstitusjoner i Russland, Tyskland og USA, og
+                            er støttet av Forskningsrådet med vel 300 000 kroner. Foruten geologer,
+                            deltar geofysikere, geokjemikere og mikrobiologer.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/102.00001</textSigle>
+            <title>Bergensgeolog på 3 500 meters dyp</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Amundsen, Bård</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1998</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Knipovich-ryggen</head>
+          <p>Langs Knipovich-ryggen hadde Bergens-geologene håpet å finne en såkalt
+                            "black smoker": Et hull i havbunnen der det strømmer opp mineralrikt
+                            vann fra flere tusen meters dyp som holder en temperatur på hele 360
+                            grader.</p>
+          <p>- Både tidligere målinger og instrumentene våre denne gangen fortalte at
+                            vi kanskje kan ha vært i nærheten av en slik black smoker. Men allerede
+                            nede på hundre meters dyp oppholder du deg i et stummende mørke. Foran
+                            oss kunne vi se kanskje 10 meter inne i en smal lyskjegle. Derfor ble
+                            dette omtrent som å lete etter nåla i høystakken, og vi greide dessverre
+                            ikke å finne noen black smoker i løpet av de fem dykkene vi gjorde
+                            her.</p>
+          <p>Men Pedersen fant en vulkan som bar tydelige preg av å ha vært aktiv en
+                            rekke ganger, trolig så sent som for bare ti år siden. Lavaen fra
+                            vulkanen dannet fantastiske formasjoner nede i havdypet, forteller
+                            geologen, som kunne ta flere interessante prøver.</p>
+          <p>På programmet i sommer stod også et dykk ned til Nord-Atlanterens største
+                            dyp, Molloy-dypet på 5600 meter. Men dette forutsatte spesielt gunstige
+                            isforhold oppunder kanten av nordpolisen, hvor dette dypet befinner seg.
+                            Slike isforhold var det dessverre ikke i år. Geologene ved Universitetet
+                            i Bergen har imidlertid ikke gitt opp jakten på Molloy-dypet og black
+                            smokers. I samarbeid med en liten Bergens-bedrift og med midler fra
+                            Hasselblad-fondet har Universitetet i Bergen allerede bygd en fjernstyrt
+                            miniubåt som kan brukes ved fremtidige forskningstokt i Nord-Atlanteren.
+                            Den kan foreløpig "bare" brukes til 2000 meter, men ubåtbyggerne sikter
+                            dypere.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/102.00002</textSigle>
+            <title>Bergensgeolog på 3 500 meters dyp</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Amundsen, Bård</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1998</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Metangass</head>
+          <p>Dykkene nærmere kysten av Norge foregikk ned til ca. 1000 meter. Målet
+                            her var å få økt kunnskap om den frosne metangassen som finnes mange
+                            steder under havbunnen. Dette er rester av organisk materiale som stiger
+                            opp fra dyp lenger nede og på grunn av mindre trykk og lavere temperatur
+                            fryses bare meter eller centimeter før det lekker ut gjennom havbunnen.
+                            Det er antatt at like mye energi ligger bundet på denne måten i form av
+                            CH4 som jordens samlede forekomster av olje og annen gass.</p>
+          <p>Forskere ved blant annet Universitetet i Tromsø jobber med å få svar på
+                            spørsmål som: Hvor store er disse metanforekomstene? Hvordan dannes de?
+                            Hvor stabile er de? Og hvilken betydning har de for jordens klima? Et
+                            stykke utenfor kysten av Norge, der kontinentalsokkelen slutter og
+                            havbunnen skråner bratt nedover, skjer det noen ganger gigantiske
+                            utrasninger. Slike utrasninger kan frigjøre enorme forekomster av
+                            frossen metan, noe som igjen kan bringe store mengder metangass og CO2
+                            opp i atmosfæren. Forskernes teori er at dette igjen påvirker de
+                            kjemiske forholdene i atmosfæren.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/102.00003</textSigle>
+            <title>Bergensgeolog på 3 500 meters dyp</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Amundsen, Bård</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1998</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Spennende bakterier</head>
+          <p>Rundt vulkanene på flere tusen meters dyp vest av Svalbard, fant
+                            ekspedisjonen bakterier som livnærer seg av lava. ? Kjemiske og fysiske
+                            forhold knyttet til den undersjøiske vulkanske aktiviteten skaper
+                            tydeligvis grunnlag for enkle livsformer, forteller Pedersen. Kollegaen
+                            Ingunn Thorseth arbeider nå med elektronmikroskopstudier av de spesielle
+                            mikroorganismene, mens mikrobiolog Terje Torsvik forsøker å dyrke
+                            bakteriene og ekstrahere DNA.</p>
+          <p>Thorseth var for noen år siden den første i verden som påviste at
+                            bakterier faktisk kan livnære seg av vulkansk materiale. Men den
+                            biologiske aktiviteten er ikke bare begrenset til havet og havbunnen.
+                            Tidligere funn av DNA i borekjerneprøver fra dyphavene viser at det også
+                            er biologisk aktivitet dypt nede i havbunnsskorpen. Thorseth tror det
+                            kan være mulig å finne liv som dette flere hundre meter nede i
+                            havbunnen. Hennes nyeste resultater ble for noen uker siden publisert i
+                            tidsskriftet Science.</p>
+          <p>Både i Bergen og andre steder håper forskere at de spesielle livsformene
+                            rundt black smokers kanskje kan gi oss en nøkkel til å forstå livets
+                            opprinnelse på jorden.</p>
+          <p>Mens bakteriene ved dyphavsvulkanene har lava på menyen, livnærer andre
+                            bakterier på kontinentalsokkelen seg av metangassen. Disse
+                            mikroorganismene er det nederste trinnet i en helt spesiell næringskjede
+                            forskerne har funnet. Den starter med de metanspisende bakteriene,
+                            fortsetter oppover med blant annet svamper og skjell, går videre i form
+                            av snegler og sjøstjerner, og ender øverst med fisk. Da professor i
+                            geofysikk Eirik Sundvor ved Universitetet i Bergen var nede på om lag
+                            1000 meter på kontinentalsokkelen, oppdaget han forekomster av skater
+                            som lever rundt metanforekomstene nede i dypet. De majestetiske fiskene
+                            utgjør høyst sannsynlig det øverste leddet i den helt spesielle
+                            næringskjeden.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/102.00004</textSigle>
+            <title>Bergensgeolog på 3 500 meters dyp</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Amundsen, Bård</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1998</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>En biolog i verdensklasse</head>
+          <p>- Smågnagerne på de sentralasiatiske steppene overfører - via lopper og
+                            til mennesker - bakterier av en type som gav opphav til svartedauden,
+                            sier professor Nils Christian Stenseth, mot slutten av intervjuet. Vi
+                            har møtt ham i anledning Prisen for fremragende forskning.</p>
+          <p>Da har kaffen blitt kald i krusene, der vi sitter, på studentvis, i de
+                            lett nedslitte lokalene til Biologisk institutt. Veggtavlene er fulle av
+                            notater og beregninger. Det er aktivitet i laboratoriene. I instituttets
+                            kjeller går forsøksdyrene i bur. Ikke mye har forandret seg siden
+                            70-tallet, eller kanskje er det bare interiøret som bedrar. Et par
+                            hovedfags-studenter har oppsøkt professoren under samtalen. Stenseth
+                            avbryter seg selv for å meddele en kollega at han likevel kanskje ikke
+                            kan reise til Brugge som planlagt dagen etter. Et mageonde har meldt seg
+                            etter siste tur til maisåkrene i Tanzania.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/102.00005</textSigle>
+            <title>Bergensgeolog på 3 500 meters dyp</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Amundsen, Bård</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1998</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Biologisk krigføring</head>
+          <p>Med EU-godkjenning i form av 6-7 millioner kroner til prosjektet pakker
+                            Stenseth ved årsskiftet kofferten med kurs for steppene i Kasakhstan.
+                            Der skal han sammen med sitt 20 manns (og kvinners) sterke
+                            internasjonale topplag av biologer, statistikere, dataeksperter og
+                            matematikere kaste seg over studiet av smågnagere, lopper og
+                            svartedau-bakterien. Ekspertene på populasjonsøkologi erobrer med det en
+                            ny del av verden. Fra før har de gitt sitt bidrag til å endre den
+                            økologiske tenkningen på alle kontinenter, bortsett fra Australia. Snart
+                            skal de dit også.</p>
+          <p>I Kasakhstan er det fra 1950-årene til Sovjetunionens sammenbrudd samlet
+                            et unikt materiale, motivert av militær forskning og til bruk for
+                            biologisk krigføring. - Det åpner seg en helt ny verden. Vi får tilgang
+                            på et empirisk materiale som hittil har vært strengt graderte militære
+                            hemmeligheter, forteller Stenseth. - Vi kan stille - og besvare - helt
+                            nye grunnleggende økologiske spørsmål med disse dataene.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/102.00006</textSigle>
+            <title>Bergensgeolog på 3 500 meters dyp</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Amundsen, Bård</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1998</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Gnagere, gaupe og torsk</head>
+          <p>Professoren kjenner sin plass, både i det økologiske og det akademiske
+                            system, og bruker vendingen "akademisk snobbethet" som honnørord. - Jeg
+                            tror vi er blant de beste lag - og da mener jeg lag.</p>
+          <p>Forskningsmiljøet rundt Stenseth og hans kolleger ved Biologisk institutt
+                            er i Forskningsrådets store biofagevaluering vurdert som ett av de
+                            fremste i verden. Stenseth er populasjonsøkologen. Kollega Rolf Anker
+                            Ims er landskapsøkologen, mens Tore Slagsvold er atferdsøkologen.</p>
+          <p>Så, uavhengig av vurderingen til det internasjonale ekspertpanelet, har
+                            Stenseth fått Prisen for fremragende forskning, som deles ut av
+                            Forskningsrådet hvert år. Den fikk han for forskningsinnsatsen innenfor
+                            populasjonsøkologi - eller mer spesifikt: populasjonsdynamikk. Det
+                            innebærer studier av endringer i en bestand over tid og rom.</p>
+          <p>Med utgangspunkt i arbeid på mus og lemen har Stenseth også arbeidet med
+                            en rekke problemstillinger knyttet til gaupas store variasjoner fra et
+                            år til et annet. Nå bruker Stenseth og hans forskerteam de samme
+                            matematiske og statistiske modeller på torskebestanden. Ved
+                            Havforskningsinstituttets forskningsstasjon i Flødevigen utenfor Arendal
+                            studeres variasjoner i torskebestanden over tid, en problemstilling av
+                            stor viktighet for norske fiskerier. -Vi må, basert på det vi nå har
+                            fått kunnskap om, stille spørsmål ved om torskeoppdrett er interessant å
+                            satse på, fastslår Stenseth.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/102.00007</textSigle>
+            <title>Bergensgeolog på 3 500 meters dyp</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Amundsen, Bård</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1998</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Ville merke hivsmittede</head>
+          <p>Stenseth er en mann som ikke har som målsetting å være nyttig. - Det har
+                            aldri vært min hensikt å forske for at det skulle føre til praktiske
+                            resultater. Men jeg har intet imot å være direkte involvert i rent
+                            anvendte problemstillinger, og gjøre ting som er nyttige.</p>
+          <p>På instituttet er oppfatningen at han er en ener blant de gode. Kolleger
+                            karakteriserer ham som en arbeidskapasitet, men også den som tilbringer
+                            flest timer på Kristine Bonnevies hus på Blindern. Han omtales som en
+                            utpreget entusiast, en miljøskaper, aktivt inspirerende overfor sine
+                            studenter, og i lyttende samspill.</p>
+          <p>Stenseth har selv vært en aktiv formidler av sitt vitenskapelige arbeid -
+                            noe som også har brakt ham ut i hardt vær. Han har gjort
+                            populærvitenskapelige arbeider, skrevet i aviser, skrevet og redigert 11
+                            bøker, i tillegg til nærmere 200 arbeider i de mest anerkjente
+                            tidsskrifter, som "Nature" og "Science".</p>
+          <p>Men det ble tøft da han på slutten av 80-tallet plutselig ble hovedperson
+                            i en opprivende strid på avisenes førstesider. - Jeg antydet at
+                            hivsmittede av hensyn til seg selv og andre kanskje burde få kjennetegn
+                            som viste nettopp det. Jeg ble beskyldt for de verste ting i den
+                            forbindelse, men min argumentasjon var rasjonelt basert. Han stilte opp
+                            i de homofiles egne miljøer og fora for å diskutere, slik han før hadde
+                            stilt opp i kristne miljøer for å snakke om evolusjonsteorier. - Jeg ble
+                            fremstilt som en bisarr person med de mest fascistiske ideer - inntil de
+                            traff meg og fikk diskutere med meg.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/102.00008</textSigle>
+            <title>Bergensgeolog på 3 500 meters dyp</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Amundsen, Bård</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1998</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Lar naturen diktere</head>
+          <p>Slutten av 1980-årene ble en "ulykkelig tid" for grunnforskeren. Stenseth
+                            ble den første lederen for det nyopprettede Senter for utvikling og
+                            miljø (SUM), og stod midt oppe i en vedvarende diskusjon rundt
+                            tverrfaglig forskning, og hvordan denne kunne forankres i de mer
+                            klassiske akademiske fagene. -Det å være tverrfaglige, men med faglig
+                            forankring, ble en kjepphest for meg. Stenseth trakk seg tilbake - ja,
+                            måtte trekke seg - og fortsatte med grunnforskningen. Da trodde han ikke
+                            at det nettopp var tverrvitenskapelig arbeid som ti år senere skulle
+                            bringe ham det ry han nå har - også innen miljø- og
+                            utviklingsforskningen.</p>
+          <p>Det første bruddet med den tradisjonelle økologiske tenkningen kom på
+                            begynnelsen av 90-tallet. Stenseth hadde kontakt med japaneren Takashi
+                            Saitoh. Det skulle bli et vendepunkt da kontakten med ham henledet
+                            oppmerksomheten mot overvåkingen av gråsidemus (Clethrionomys
+                            rufocanus), som gikk løs på treplantasjene i Hokkaido. Saitoh satt med
+                            et unikt materiale, og trengte statistiske analyser og økologiske
+                            tolkinger av variasjonen i gnagerbestandene over drøyt 30 år. -
+                            Gjennombruddet består i at vi lyttet til det dataene "fortalte oss", og
+                            tolket det innen klassiske teoretiske modeller i økologien. Vi lot altså
+                            være, så å si, å tvinge våre ideer, hypoteser og teorier på naturen.</p>
+          <p>Tilsvarende kom Stenseth bort i et prosjekt på den afrikanske gnagerarten
+                            Mastomys natalenisis, som spiser opp store deler av bøndenes avlinger i
+                            hele Afrika. Det har resultert i bidrag til et større prosjekt i
+                            Tanzania, hvor smågnagere årlig ødelegger maisavlinger som kunne vært
+                            mat for over to millioner mennesker årlig.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/102.00009</textSigle>
+            <title>Bergensgeolog på 3 500 meters dyp</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Amundsen, Bård</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1998</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Fra ikke-mennesker</head>
+          <p>Da Stenseths forlag Gyldendal skulle utgi lærebok i biologi for 3. klasse
+                            i videregående skole, var Stenseth bidragsyter og rådgiver. Stenseth
+                            ville ha kapitlet om menneskets utvikling først i boken. Det mente
+                            forlaget var for kontroversielt. - Jeg kan ikke forstå at det kan være
+                            så galt å forankre biologiundervisningen i at vi har utviklet oss fra
+                            ikke-mennesker. Vi trenger ikke noen hypotese om Gud og hans inngripen
+                            for å forklare det vi ser i naturen og vår egen eksistens. Men det er
+                            misbruk av naturvitenskapen å bruke den for å forkaste Guds eksistens -
+                            slik noen naturvitenskapsfolk gjør.</p>
+          <p>Selv tror ikke Stenseth på noen Gud. - Jeg går en gang imellom i kirken,
+                            fordi det er et fantastisk konsertlokale. Da er det ateisten Stenseth,
+                            og ikke biologen, som snakker.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/103.00000</textSigle>
+            <title>Hva er lyn og torden?</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Andersen, Steinar Qvenild</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Hva er lyn og torden?</head>
+          <p>Bakgrunn:56 840 lynnedslag traff i juli bakken med høyeste konsentrasjon
+                            på Østlandet og Sørlandet, og 2002 later til å bli et nytt rekordår. Men
+                            hva er egentlig lyn og torden?</p>
+          <p>Hittil i år har 119 500 lyn rammet landet, mot 132 285 i hele fjor.
+                            Fjoråret var et rekordår i antall lynnedslag i Norge, både i samlet
+                            antall og det høyeste antall som er blitt målt på en dag.</p>
+          <p>- Det meste vi har registrert på en dag fant sted 16. august i fjor. Da
+                            rammet 44 216 lyn landet med hovedvekt over Østlandet og Sørlandet. Det
+                            ser ut til at vi får like mange lyn i år, men det er for tidlig å si om
+                            fjorårets rekord vil bli slått, sier forsker Frank Dahlsslett ved SINTEF
+                            Energiforskning.</p>
+          <p>I januar i år slo bare 160 lyn ned i Norge, mot 37 100 i juni og 56 840 i
+                            juli. Så langt i august (fram til midnatt tirsdag) har 21 136 lyn slått
+                            i bakken.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/103.00001</textSigle>
+            <title>Hva er lyn og torden?</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Andersen, Steinar Qvenild</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Hva er lyn?</head>
+          <p>Lyn er egentlig bare en gnist, dog ganske mye lengre enn det vi er vant
+                            med av gnister. Lyn oppstår når spenningen mellom et område med positiv
+                            elektrisitet og et område med negativ elektrisitet i atmosfæren blir så
+                            stor at det utløses en gnist mellom de to områdene. Lyn kan utløses
+                            innenfor én sky, mellom to forskjellige skyer, eller mellom en sky og
+                            bakken.</p>
+          <p>Positiv og negativ ladning skilles fra hverandre ved at det dannes
+                            nedbørspartikler, og disse vokser. Dermed blir det ulik
+                            ladningsfordeling - og lyn oppstår. Det vanlige er at den positive
+                            ladningen samles høyt oppe i skyen, mens den negative ladningen samles
+                            nede. Det er ikke småtterier med ladninger det er snakk om heller:
+                            strømstyrken i et lyn kan variere fra noen tusen til 300 000 ampere. Da
+                            er det kanskje ikke så vanskelig å forstå at sikringene i sikringsskapet
+                            vårt hjemme - som tåler strømstyrker fra 10 til 80 ampere - kan få litt
+                            for mye, og dermed går strømmen.</p>
+          <p>Lyn kan være fra noen hundre meter til flere titalls kilometer lange. Det
+                            er bare 25 - 35 prosent av alle lyn som treffer bakken.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/103.00002</textSigle>
+            <title>Hva er lyn og torden?</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Andersen, Steinar Qvenild</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Hva er torden?</head>
+          <p>Torden er en naturlig følge av lyn. Luften rundt et lyn varmes opp til
+                            flere millioner grader, og når luft varmes opp utvider den seg. Et lyn
+                            varer jo ikke spesielt lenge, og luften varmes opp veldig fort, for
+                            deretter å bli avkjølt raskt - og da trekker luften seg også raskt
+                            sammen igjen. Den raske utvidelsen og sammentrekningen forplanter seg ut
+                            i alle retninger fra luften der lynet kom. Det er disse bølgene vi
+                            oppfatter som torden.</p>
+          <p>Man skulle kanskje tro at et lyn ville høres ut som et eneste stort
+                            smell, men fordi bølgene fra forskjellige steder der lynet kom når øret
+                            på forskjellig tidspunkt, vil torden høres ut som en rullende
+                            rumling.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/103.00003</textSigle>
+            <title>Hva er lyn og torden?</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Andersen, Steinar Qvenild</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Hvor langt unna tordenværet er jeg?</head>
+          <p>Lyd og lys beveger seg med forskjellig hastighet, sistnevnte er klart
+                            raskest. Derfor vil lysglimtet fra lynet møte øyet vårt før lyden når
+                            øret. Lyd beveger seg med en fart av omlag 1 000 km/t eller 330 m/s. Ved
+                            å telle sekunder fra vi ser lynet til vi hører det, vil vi kunne finne
+                            ut hvor langt unna lynet slo ned.</p>
+          <p>Tar det tre sekunder fra lynet sees til lyden høres er man omlag én km
+                            unna.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/103.00004</textSigle>
+            <title>Hva er lyn og torden?</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Andersen, Steinar Qvenild</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Hvor og når lyner det mest?</head>
+          <p>Lyn og torden finner vi over hele landet, selv om det er enkelte
+                            variasjoner. Agderfylkene, Telemark og Østlandet har mest lyn og torden,
+                            mens det er noe mindre lenger nord.</p>
+          <p>Sommeren har mer lyn og torden enn resten av året, og dette skjer fordi
+                            bevegelsene og nedbørdannelsen i skyene er sterkere i denne årstiden. Du
+                            har kanskje en formening om at det gjerne er ettermiddagen og kvelden
+                            som har mest torden? Dette skyldes at bevegelsene inne i skyene er
+                            sterkest etter en lang dag med soloppvarming, slik at luften beveger seg
+                            raskt til værs.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/103.00005</textSigle>
+            <title>Hva er lyn og torden?</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Andersen, Steinar Qvenild</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Hva er en syklon?</head>
+          <p>Bakgrunn: Den tropiske syklonen "Zoe" herjer i det sørlige Stillehavet,
+                            med vindstyrke på over 300 kilometer i timen. Tropiske sykloner er
+                            ekstreme lavtrykksfenomener, hvor vinden svirrer rundt et sentralt
+                            øye.</p>
+          <p>"Zoe" er et eksepsjonelt kraftig tropisk lavtrykk. Når en slik syklon
+                            raser inn over lave øyer eller kystområder, kan det skje enorme skader
+                            og tap av menneskeliv.</p>
+          <p>Syklonen har nylig feiet over Salomon-øyene, og bilder viser at skadene
+                            er store.</p>
+          <p>De største orkankatastrofene i moderne tid har funnet sted i kystområdet
+                            i Bangladesh, der stormflod har druknet flere hundretusen mennesker.
+                            Både vinden, regnet og stormfloden fra sjøen forårsaker skadene.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/103.00006</textSigle>
+            <title>Hva er lyn og torden?</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Andersen, Steinar Qvenild</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Utvikles raskt</head>
+          <p>Karakteristisk for tropiske orkaner er det sylinderformede midtpartiet,
+                            øyet, med ekstremt lavtrykk og forbigående vindstille og skyfritt vær.
+                            Det laveste lavtrykket som noen gang er målt, har vært plassert inne i
+                            tropiske sykloner.</p>
+          <p>Et tilsynelatende svakt og uskyldig tropisk lavtrykk kan i løpet av få
+                            timer eller dager utvikle seg til en storm av orkans styrke, dersom
+                            forholdene ligger til rette. Dette skjer alltid over åpent hav der
+                            sjøtemperaturen er meget høy; over 26,5 grader celsius.</p>
+          <p>Tropiske sykloner utvikles derfor over havområder nær ekvator på sommeren
+                            og sensommeren. Rundt nyttår er det den sørlige halvkule som rammes,
+                            mens vår nordlige halvkule har sin sesong seks måneder seinere.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/103.00007</textSigle>
+            <title>Hva er lyn og torden?</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Andersen, Steinar Qvenild</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Kondensering, vind og trykkforskjell</head>
+          <p>Man har ikke helt forstått hvordan prosessen for dannelse av sykloner
+                            fungerer, men man vet at tre faktorer må være tilstede:</p>
+          <p>En vedvarende syklus av fordamping og kondensering av varm og fuktig
+                            sjøluft, vindmønster karakterisert av møtende vinder ved havoverflaten
+                            og sterke ensrettede vinder høyere oppe, i tillegg til en forskjell
+                            mellom lufttrykket ved havoverflaten og ved større høyder.</p>
+          <p>Varm, fuktig luft fra havoverflaten stiger raskt. Mens den varme lufta
+                            stiger, kondenserer vanndampen og danner stormskyer og små regndråper.
+                            Kondenseringen slipper ut varme som varmer opp den kjølige lufta høyt
+                            oppe, og forårsaker at den stiger.</p>
+          <p>Den stigende lufta blir erstattet av mer varm, fuktig luft fra havet,
+                            syklusen fortsetter, og mer og mer varm og fuktig luft blir trukket inn
+                            i den bryggende stormen.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/103.00008</textSigle>
+            <title>Hva er lyn og torden?</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Andersen, Steinar Qvenild</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Møtende vinder forsterker</head>
+          <p>Varmeutvekslingen danner et vindmønster der vinden sirkulerer rundt et
+                            senter. Sirkulasjonen minner om vann som renner ned i et sluk.</p>
+          <p>Møtende vinder er vinder som beveger seg i forskjellig retning og treffer
+                            hverandre. Ved havoverflaten kolliderer de, og presser mer varm og
+                            fuktig luft oppover. Dette forsterker stigningen som allerede er i gang,
+                            slik at sirkulasjonen og vindstyrken øker til storms styrke.</p>
+          <p>I mellomtiden blåser det vinder i ensrettet retning høyere oppe (opp til
+                            9 000 meter). De hjelper til med å ta unna den stigende varme lufta fra
+                            stormens senter, og holder stormen organisert.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/103.00009</textSigle>
+            <title>Hva er lyn og torden?</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Andersen, Steinar Qvenild</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Luftsyklusen vokser</head>
+          <p>Høytrykksluft i den øvre atmosfæren (over 9 000 meter) over stormens
+                            senter tar også unna varme fra den stigende lufta, og gjør at
+                            luftsyklusen og syklonen vokser seg større. I det høytrykksluft blir
+                            sugd inn i lavtrykkssenteret i stormen, øker vindstyrken.</p>
+          <p>Lavtrykkene svekkes over kjøligere hav eller land. Svekkede rester av
+                            tropiske lavtrykk når innimellom norskekysten.</p>
+          <p>I meteorologien bruker man begrepet syklon generelt om lavtrykk. Men
+                            dette er også en vanlig, men upresis betegnelse på ulike typer stormer,
+                            som for eksempel tropisk lavtrykk. Andre benevnelser på det samme
+                            fenomenet er orkan, syklon eller taifun.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/103.00010</textSigle>
+            <title>Hva er lyn og torden?</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Andersen, Steinar Qvenild</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Internasjonal definisjon</head>
+          <p>De offisielle internasjonale definisjonene er som følger: Et tropisk
+                            lavtrykk har vind opp til 17 meter i sekundet. Tropisk storm har
+                            vindstyrke mellom 17 og 33 meter i sekundet, mens tropisk orkan eller
+                            taifun har vindstyrke på over 33 meter i sekundet (119 kilometer i
+                            timen).</p>
+          <p>Begrepet tropisk lavtrykk brukes ofte om alle tre kategoriene.
+                            Betegnelsen orkan (hurricane) brukes særlig i amerikanske farvann,
+                            taifun i det vestlige Stillehavet, og syklon i Indiske hav.</p>
+          <p>Vindretningen er mot klokka (fra vest til øst) på den nordlige halvkule,
+                            og med klokka (fra øst til vest) på den sørlige halvkule.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/103.00011</textSigle>
+            <title>Hva er lyn og torden?</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Andersen, Steinar Qvenild</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Sterkest vind i øyeveggen</head>
+          <p>Den sterkeste vinden finer vi i veggen rundt syklonens øye. Utenfor der
+                            igjen finner vi bånd av tordenvær som er en del av fordampings- og
+                            kondensasjonssyklusen som fôrer stormen.</p>
+          <p>Syklonene varierer veldig i fysisk størrelse. Noen av dem er kompakte, og
+                            har bare noen få etterslep med vind og regn. Andre stormer er løsere,
+                            slik at båndene av regn og vind blir spredt ut over store områder.</p>
+          <p>Ut av sykloner fødes også ofte tornadoer, som er mindre, mer intense og
+                            lokale sykloniske stormer.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/103.00012</textSigle>
+            <title>Hva er lyn og torden?</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Andersen, Steinar Qvenild</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Syklonenes navn</head>
+          <p>For å kunne spore de tropiske syklonene bedre, har man bestemt seg for å
+                            gi dem navn. Navnene blir valgt ut av FNs World Meteorological
+                            Organisation.</p>
+          <p>Sesongens første tropiske syklon får et navn som begynner med A, den
+                            andre B, og så videre. Stormene i Stillehavet er tildelt et annet sett
+                            med navn enn de altantiske stormene.</p>
+          <p>Så fort en syklon får store konsekvenser, kan de landene som påvirkes be
+                            WMO om at syklonens navn "pensjoneres". Dette betyr at navnet ikke kan
+                            brukes igjen på minst 10 år.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/103.00013</textSigle>
+            <title>Hva er lyn og torden?</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Andersen, Steinar Qvenild</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Hurricane Hunters</head>
+          <p>For å overvåke og spore utviklingen og bevegelsene er vi avhengige av
+                            værsatellitter, i tillegg til data som samles inn av de såkalte
+                            Hurricane Hunters.</p>
+          <p>De tilhører det amerikanske forsvaret, og flyr inn i tropiske stormer og
+                            sykloner for å samle informasjon med C-130 Hercules, et kraftig
+                            propellfly.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/103.00014</textSigle>
+            <title>Hva er lyn og torden?</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Andersen, Steinar Qvenild</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>"Zoe" er eksepsjonelt kraftig</head>
+          <p>Syklonen "Zoe" er av den australske værtjenesten klassifisert som
+                            kategori fem, med kjennetegn "extremely dangerous with widespread
+                            destruction". Denne kategorien er reservert for de kraftigste tropiske
+                            syklonene og benyttes svært sjelden, i følge Meteorologisk
+                            Institutt.</p>
+          <p>Så fort en syklon dannes blir den rangert på den såkalte Saffir-Simpson
+                            Hurricane Scale. Denne skalaen har bare fem kategorier.</p>
+          <p>Syklonenes høyre side er mest destruktiv. Her er vindstyrken er størst,
+                            fordi syklonens bevegelsesretning er komplementær. På venstresiden må
+                            syklonens bevegelsesretning trekkes fra vindstyrken.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/103.00015</textSigle>
+            <title>Hva er lyn og torden?</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Andersen, Steinar Qvenild</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Mister kraften over landområder</head>
+          <p>Over land og kaldt hav mister tropiske sykloner raskt sin energi. I et
+                            belte mellom 5 S og 5 N kan de ikke dannes, fordi effekten av
+                            jordrotasjonen (Corioliskraften) er for svak til at den sirkulerende
+                            bevegelsen rundt senteret kan vedlikeholdes.</p>
+          <p>Områdene i Det karibiske hav, Mexicogulfen og det nordlige Atlanterhavet
+                            rammes av gjennomsnittlig ti tropiske stormer hvert år, mens områdene
+                            der "Zoe" opptrådte rammes fem ganger årlig i gjennomsnitt.</p>
+          <p>De fleste tropiske stormene er langt snillere enn "Zoe" når det gjelder
+                            vindstyrke. En storm av hennes styrke er heldigvis sjelden.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/103.00016</textSigle>
+            <title>Hva er lyn og torden?</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Andersen, Steinar Qvenild</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Urørt regnskog i lynrask forandring</head>
+          <p>Det er dramatikk langt inne i den uberørte jungelen i Amazonas. Hele
+                            skogen er i ferd med å forandre seg - i racerfart.</p>
+          <p>- Endringene i regnskogen er virkelig påfallende, sier William Laurance
+                            fra Smithsonian Tropical Research Institute i Panama. Det er litt
+                            skremmende å se at gammel, urørt skog kan forandre seg så dramatisk og
+                            så fort.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/103.00017</textSigle>
+            <title>Hva er lyn og torden?</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Andersen, Steinar Qvenild</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Vokser fortere</head>
+          <p>I løpet av de to siste tiårene har de fleste trærne begynt å vokse mye
+                            fortere, og skogen har blitt mer dynamisk, skriver forskerne.</p>
+          <p>Eldre trær dør fortere, og nye vokser opp. Dessuten er sammensetningen av
+                            tresorter også i forandring.</p>
+          <p>- Det er helt tydelig vinnere og tapere i kampen, sier Alexandre Oliviera
+                            fra University of São Paulo i Brasil.</p>
+          <p>Digre trær som vokser kjapt ser ut til å ta rotta på de mindre variantene
+                            som lever nede i skyggen.</p>
+          <p>Og dette kan være tegn på at økologien i regnskogen er i ferd med å
+                            forandre seg fundamentalt, mener forskerne. Når jungelen ommøblerer i
+                            trerekkene, skjer det også endringer med artene som lever av
+                            vekstene.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/103.00018</textSigle>
+            <title>Hva er lyn og torden?</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Andersen, Steinar Qvenild</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Mere mat!</head>
+          <p>Forskerteamet bak rapporten, som publiseres i Nature, har brukt de siste
+                            20 årene til å undersøke livet og skjebnen til nesten 14 000
+                            regnskogstrær, spredt over et område på størrelse med Norge.</p>
+          <p>Ingen er helt sikre på hvorfor skogen skifter ham, men forskerne har
+                            mistanker til at fenomenet har sammenheng med karbonet i atmosfæren. De
+                            siste 200 årene har mengden karbondioksid i lufta nemlig økt med 30
+                            prosent, og mesteparten har kommet til siden 1960.</p>
+          <p>Plantene trenger karbonet fra lufta for å vokse, og det høye
+                            karbondioksidnivået i atmosfæren kan ha fått dem til å skru opp tempoet.
+                            Dermed blir konkurransen om lys og næringsstoffer hardere, og under
+                            slike forhold ser det ut til at de høye, raske trærne stikker av med
+                            seieren.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/104.00000</textSigle>
+            <title>Amazonas' mystiske mørke jord</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Tunstad, Erik</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2006</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Amazonas' mystiske mørke jord</head>
+          <p>Klodens rikeste jordsmonn er menneskapt. Teknologien som indianerne
+                            brukte for tusener av år siden til å skape Amazonas' mørke jord, terra
+                            preta, skal nå forvandle skrinn jord til fruktbare marker også andre
+                            steder på jorda.</p>
+          <p>Vi har trodd at jordsmonnet i regnskogen på paradoksalt vis er skrint og
+                            uegnet for jordbruk. Og vi har trodd at Amazonas har vært urørt,
+                            jomfruelig mark for oss mennesker.</p>
+          <p>Begge deler er feil.</p>
+          <p>forskning.no har tidligere meldt om at forskere har funnet arkeologiske
+                            spor etter uventet stor førhistorisk menneskelig aktivitet i Amazonas
+                            (se i margen til høyre), i områder man trodde ikke ville være i stand
+                            til å brødfø såvidt store populasjoner.</p>
+          <p>Nå har geografer påvist at disse funnstedene sammenfaller med forekomsten
+                            av et merkverdig fenomen - det ekstremt fruktbare jordsmonnet terra
+                            preta.</p>
+          <p>Enorme områder, kanskje så mye som ti prosent av Amazonas er dekket av
+                            denne Amazonas' mørke jord.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/104.00001</textSigle>
+            <title>Amazonas' mystiske mørke jord</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Tunstad, Erik</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2006</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Menneskeskapt</head>
+          <p>Det er nå klart at dette jordsmonnet er menneskeskapt. Blandet i det,
+                            finner arkeologene mer enn 2000 år gamle potteskår, og de mener
+                            jordsmonnet ble skapt som et resultat av det de kaller cool burning -
+                            lavtemperatur forbrenning av fersk plantemateriale.</p>
+          <p>Og hva kan man slutte av det? Jo, at det før i tiden må ha levd horder av
+                            mennesker i det vi trodde var natur urørt fra tidenes morgen.</p>
+          <p>Terra pretas moderne historie startet i 1870, da en ekspedisjon med
+                            geologer fra Cornell university droppet innom amerikanske settlere i
+                            Amazonas.</p>
+          <p>Etter å ha spist middag, kom praten inn på dyrkningsforholdene, som viste
+                            seg å være adskillig bedre enn forskerne ville ha trodd. Og se på denne
+                            feite, sorte jorden, da!</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/104.00002</textSigle>
+            <title>Amazonas' mystiske mørke jord</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Tunstad, Erik</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2006</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Har fødd mange mennesker</head>
+          <p>Det tok likevel noen tiår før en tysk forsker kom på implikasjonene:
+                            Dette jordsmonnet muliggjør jo en langt større befolkning enn den som
+                            lever der i dag.</p>
+          <p>Og nærmere arkeologiske undersøkelser bekreftet mistanken. Ikke bare fant
+                            man rester etter mennesker, i form av potteskår, man begynte etter hvert
+                            å tro at jorda selv var skapt av mennesker.</p>
+          <p>- Vi snakker om et ekstremt fruktbart og robust jordsmonn som har
+                            oppstått som resultat av en kombinasjon av menneskelige og naturlige
+                            prosesser, sier Eduardo Gòes Neves, arkeolog ved Universidade de São
+                            Paulo i Brasil.</p>
+          <p>- Men jeg tror ikke menneskene skapte terra preta bevisst.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/104.00003</textSigle>
+            <title>Amazonas' mystiske mørke jord</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Tunstad, Erik</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2006</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Ikke skapt bevisst</head>
+          <p>- Vi finner terra preta særlig rundt hus og bosetninger, steder folk har
+                            bodd. Min magefølelse sier meg at folk har begynt å behandle
+                            husholdningssavfall på en ny måte, og at det forbedrete jordsmonnet kom
+                            som et resultat av denne typen kompostering.</p>
+          <p>- Det nye husholdet må i så fall ha oppstått for et par tusen år siden.
+                            Det har levd folk i dette området i mer enn 11 000 år, mens den mørke
+                            jorden er cirka 2 000 år gammel og yngre.</p>
+          <p>- Det må altså ha skjedd en eller annen kulturell endring på den tiden,
+                            det må ha oppstått en annen form for landbruk enn det primtive og
+                            energisløsende "slash and burn" vi ser i dag.</p>
+          <p>William Woods ved University of Kansas er uenig.</p>
+          <p>- Det er riktig at ekte terra preta assosieres tett med boområder, men
+                            det finnes en annen type mørk jord - vi kaller den terra mulata, sier
+                            han spøkefullt.</p>
+          <p>- Denne er noe magrere enn den sorte jorden - og finnes spredt utover
+                            store områder som må ha vært jorder eller plantefelt.</p>
+          <p>- Jeg tror derfor folk var bevisst på jordsmonnets egenskaper og
+                            produserte og spredte den med vilje.</p>
+          <p>Uansett, har terra preta så oppsiktsvekkende egenskaper at forskerne nå
+                            forsøker å lage den også andre steder.</p>
+          <p>- Terra preta er holdbar. Den utarmes ikke, selv etter hundrevis, kanskje
+                            tusenvis av år med intens dyrking, sier Johannes Lehmann ved Cornell
+                            University.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/104.00004</textSigle>
+            <title>Amazonas' mystiske mørke jord</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Tunstad, Erik</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2006</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>En landbruksrevolusjon?</head>
+          <p>- Verdens økende behov for mat kan ikke tilfredsstilles uten at det fører
+                            til alvorlig tæring på naturresssursene og tap av biologisk mangfold,
+                            fortsetter han.</p>
+          <p>- Her kan terra preta bety en løsning, i form av et nytt konsept for
+                            hvordan vi skal behandle jordsmonnet - vi kan få høyere produksjon i
+                            kombinasjon med redusert behov for gjødsling, og med mindre
+                            forurensning.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/104.00005</textSigle>
+            <title>Amazonas' mystiske mørke jord</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Tunstad, Erik</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2006</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Eldorado ...</head>
+          <p>Historien om Amazonas' mørke jord har vært kjent i noen år nå. Enkelte
+                            har ikke klart å motstå fristelsen til å trekke den spanske conquistador
+                            Francisco de Orellana frem fra skapet.</p>
+          <p>de Orellana reiste i Amazonas og kom hjem med fortellingene om Eldorado,
+                            de legendariske byene av gull.</p>
+          <p>Ingen var senere i stand til å finne gull. De var knapt i stand til å
+                            finne et menneske. Amazonas var øde!</p>
+          <p>Men hva betyr forekomstene av terra preta? Jo, det må ha vært temmelig
+                            mange mennesker der ute i jungelen, en gang i tiden. Var det denne
+                            kulturen conqiustadoren fant?</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/104.00006</textSigle>
+            <title>Amazonas' mystiske mørke jord</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Tunstad, Erik</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2006</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Verdens største blomst vokser</head>
+          <p>Norske forskere har nylig vært med på å avdekke at verdens største
+                            blomst, Rafflesia arnoldii, har fordoblet blomsterstørrelsen i løpet av
+                            "bare" de siste 1-2 millioner år.</p>
+          <p>Kjempeblomsten Rafflesia arnoldii vokser i den indonesiske regnskogen, og
+                            selve blomsten kan bli opptil 1 meter i diameter og veie hele 10
+                            kilo.</p>
+          <p>Denne gigantiske blomsten ble oppdaget av en indonesisk stifinner som
+                            jobbet for Dr. Joseph Arnold under en ekspedisjon på Sumatra i 1818, og
+                            den ble oppkalt etter Sir Thomas Stamford Raffles som var leder for
+                            ekspedisjonen.</p>
+          <p>Siden den gang har flere Rafflesia-arter blitt beskrevet, hvorav selv den
+                            minste er 10 cm i diameter. På grunn av avskoging av regnskogen er
+                            Rafflesia en truet planteslekt.</p>
+          <p>Et team bestående av norske, amerikanske og malaysiske forskere avdekket
+                            nylig at blomsterstørrelsen hos noen av artene faktisk er blitt
+                            fordoblet i løpet av 1-2 millioner år, noe som regnes som rekordrask
+                            vekst for den type evolusjon. Studiet ble omtalt i tidsskriftet
+                            Nature.</p>
+          <p>Pollineres av åtselfluer</p>
+          <p>Doktorgradsstipendiat Mika Bendiksby ved Naturhistorisk Museum har tatt
+                            hovedfag på Rafflesia, og utgjør sammen med professor Trond Schumacher
+                            den norske delen av forskningsteamet.</p>
+          <p>- Det kan se ut til at åtsel-flue pollinering (sapromyofili) fører til
+                            seleksjon for stor blomsterstørrelse, ettersom mange av slektene med
+                            store blomster eller blomsterstander er åtselflue-pollinerte.</p>
+          <p>- I Rafflesia ser vi at gigantiske blomster har utviklet seg flere
+                            uavhengige ganger, og at store blomster sameksisterer med små blomster
+                            som de er nært beslektet med, forteller Bendiksby.</p>
+          <p>Forskningsteamets studier tyder også på at blomsterstørrelsen fortsatt
+                            øker.</p>
+          <p>Lukter som lik</p>
+          <p>De fleste forbinder vel blomsterduft med noe velduftende. Men Rafflesia
+                            lukter faktisk svært ubehagelig, med en råtten, sterk stank som mest av
+                            alt minner om luften av lik.</p>
+          <p>Dette er fordi planten vil etterligne råttent kjøtt i lukt og utseende,
+                            for på den måten å tiltrekke seg spyfluer som frakter pollen fra hann-
+                            til hunnblomster.</p>
+          <p>Spyfluene blir for øvrig grundig lurt, for i Rafflesia-blomsten er intet
+                            godt å hente - et pollinerings-syndrom som kalles Sapromyofili.</p>
+          <p>Forskere ved Naturhistorisk Museum og Biologisk institutt studerer blant
+                            annet slektskap og biogeografisk historie hos disse spektakulære
+                            plantene og deres slektninger. For til tross for sin enorme størrelse og
+                            popularitet, er det fortsatt mye som er ukjent med Rafflesia.</p>
+          <p>Vokser på lianer</p>
+          <p>Alle Rafflesia-artene lever parasittisk på lianer i Tetrastigma-slekten i
+                            regnskogene i Sørøstasia.</p>
+          <p>Den er med andre ord en "snylter", og den er også spesiell på den måten
+                            at den mangler enhver grønn plantedel. Hele planten består av den enorme
+                            blomsten, samt noen tynne tråder (haustorier) inni vertsplanten.</p>
+          <p>Den er helt avhengig å kunne vokse på denne spesielle slekten av lianer.
+                            Blomsterknoppen er på størrelse med et kålhode, og det tar ni måneder
+                            for knoppen å utvikle seg til en blomst.</p>
+          <p>Og når blomsten endelig folder seg ut, står den bare noen få dager før
+                            den faller sammen i en mørk haug.</p>
+          <p>- På en Rafflesia-infisert liane er det nesten alltid knopper i ulike
+                            stadier, og det er lite som tyder på noen sesong-variasjon i
+                            blomstringen, forteller Mika Bendiksby.</p>
+          <p>Forskerne tror også at et Rafflesia-individ er svært lang-livet.</p>
+          <p>- Rafflesia er ikke så veldig vanlig, og de blomstene vi fant vokste på
+                            de samme lokalitetene som de første funnene ble gjort, sier
+                            forskeren.</p>
+          <p>Mirakelplante</p>
+          <p>- Hva var bakgrunnen for at du begynte å interessere deg for
+                            Rafflesia?</p>
+          <p>- Da jeg første gang så en Rafflesia blomst på en jungeltur i Indonesia,
+                            mistenkte jeg at blomsten var et pek fra guidens side. Da jeg skjønte
+                            alvoret kunne jeg nesten ikke tro mine egne øyne.</p>
+          <p>- Min undring over denne mirakelplanten bare vokste etter som jeg lærte
+                            mer. Det er så mye vi ennå ikke vet om denne verdens største blomst,
+                            sier Mika Bendiksby.</p>
+          <p>For tiden jobber forskerne med å studere slektskapet mellom de ulike
+                            Rafflesia-artene, hvor og når de oppstod og spredte seg. I den
+                            forbindelse er det nødvendig med grundige morfologiske studier av de
+                            ulike artene, noe som er problematisk da de er vanskelige å
+                            preservere.</p>
+          <p>Dessuten er Rafflesia nå fredet over størsteparten av sitt
+                            utbredelsesområde, og det kreves spesialtillatelser for å samle
+                            materiale til forskning.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/104.00007</textSigle>
+            <title>Amazonas' mystiske mørke jord</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Tunstad, Erik</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2006</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Kolibrier går på høyoktan sportsdrikk</head>
+          <p>Verdens minste fugler forbrenner sukker på unik måte.</p>
+          <p>Kolibrier er små fugler med fargesprakende fjærdrakt. De får all sin
+                            energi fra blomsternektar og ser ut som om de svever vektløst der de
+                            vandrer fra blomst til blomst.</p>
+          <p>Ekstremt raske vingebevegelsene gjør dem i stand til å stå helt stille i
+                            lufta. Dette krever enormt mye energi.</p>
+          <p>Se video der du kan se vingeslagene i sakte film nederst i
+                            artikkelen.</p>
+          <p>Nektaren som suges ut fra blomstene er egentlig sukkervann og kolibriene
+                            utnytter hvert eneste oktan av dette drivstoffet til å holde seg
+                            svevende.</p>
+          <p>Fuglene er ekstremt dyktige til å raskt nyttiggjøre seg energi fra
+                            sukker. De kan forbrenne karbohydrater de har drukket bare minutter
+                            tidligere.</p>
+          <p>Det er som om en femmilsløper skulle komme seg gjennom løypa bare basert
+                            på energi fra sportsdrikk som inntas midt under løpet.</p>
+          <p>Les også: Robotravn lurer andre fugler</p>
+          <p>En av hemmelighetene er at de små fuglene kan forbrenne ulike typer
+                            sukker direkte i musklene, viser ny studie fra kanadiske University of
+                            Toronto Scarborough.</p>
+          <p>Søt hemmelighet</p>
+          <p>Vanlig sukker som vi bruker i maten inneholder en blanding av de to
+                            sukkertypene glukose og fruktose. Vi mennesker kan forbrenne glukose i
+                            musklene, men fruktose kan ikke omsettes direkte til energi.</p>
+          <p>Slik er det også hos andre pattedyr.</p>
+          <p>En kolibri kan imidlertid uten problemer forbrenne både glukose og
+                            fruktose direkte, avdekker den nye studien, som er publisert i
+                            tidsskriftet Functional Ecology.</p>
+          <p>Evnen til å forbrenne fruktose direkte skal være sjelden i dyreriket og
+                            resultatene framheves som svært overraskende.</p>
+          <p>For kolibriene kan denne evnen gi store fordeler ved at de får raskt
+                            tilgang på mye energi.</p>
+          <p>Fedme</p>
+          <p>Hos mennesker skilles glukose og fruktose i tarmen. Fruktose må sendes
+                            til leveren, der den kan bli omdannet til fett.</p>
+          <p>Ikke minst i USA har det vært pekt på stort forbruk av fruktose som en
+                            viktig faktor bak overvekt og fedme.</p>
+          <p>Les også: Skadelig sukker</p>
+          <p>Det problemet har ikke kolibriene.</p>
+          <p>- Om vi kan få innsikt i hvordan kolibrier greier å takle en ekstremdiett
+                            kan vi kanskje også kaste lys over hva som går galt hos oss når vi får
+                            for mye fruktose i vår diett, sier biolog og kolibriekspert Kenneth
+                            Welch ved University of Toronto Scarborough i en pressemelding fra
+                            universitetet.</p>
+          <p>Welch har deltatt i den nye studien.</p>
+          <p>Han peker på at forskjellen på menneske og kolibri ikke er unaturlig når
+                            en tar hensyn til evolusjonen.</p>
+          <p>Denne videoen viser kolibriens ekstremt raske vingeslag i sakte film og
+                            forklarer de nye forskningsresultatene. (Video: University of Toronto
+                            Scarborough)</p>
+          <p>Sukker har bare vært en liten del av den naturlige dietten hos våre
+                            stammødre og -fedre. Kolibriene er derimot tilpasset et liv med full
+                            tilgang på sukker.</p>
+          <p>Sluker energi</p>
+          <p>Forskerne kom fram til resultatet gjennom kompliserte eksperimenter der
+                            de ga kolibriene ulike typer sukkervann og målte nivåer i CO2 kolibriene
+                            pustet ut.</p>
+          <p>Les også: Se blekkspruten danse!</p>
+          <p>De sukkerhungrige forsøksfuglene hørte til arten rubinstrupekolibri, som
+                            har et vingespenn på åtte til elleve centimeter og ikke veier mer enn om
+                            lag tre gram.</p>
+          <p>I forhold til kroppsvekt sluker musklene til disse fuglene ti ganger mer
+                            energi enn en det en OL-vinner på femmila eller andre idrettsutøvere må
+                            forbrenne. Pulsen kan gå opp til over tusen slag i minuttet.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/105.00000</textSigle>
+            <title>80 nyfødte stjerner</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Røsjø, Bjarne</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>80 nyfødte stjerner</head>
+          <p>Norske astronomer har oppdaget mer enn 80 nydannede stjerner. Jakten
+                            tyder på at verdensrommet har flere nyfødte stjerner enn tidligere
+                            antatt, og de nyoppdagede stjernene kan hjelpe forskere å finne ut om
+                            universet vil trekke seg sammen eller fortsette å utvide seg.</p>
+          <p>Astronomer over hele verden er svært opptatt av å finne ut hvor mye masse
+                            som finnes i universet: Hvis det finnes tilstrekkelig mye masse, vil
+                            gravitasjonen før eller siden føre til at universet begynner å trekke
+                            seg sammen igjen, og kanskje ende i det motsatte av "The Big Bang". Hvis
+                            det derimot ikke er fullt så mye masse i universet, kan det fortsette å
+                            utvide seg i det uendelige. Derfor er det interessant at den norske
+                            astronomen Anlaug Amanda Kaas og hennes kolleger har oppdaget at det
+                            finnes mange flere små stjerner i verdensrommet enn man tidligere har
+                            vært klar over.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/105.00001</textSigle>
+            <title>80 nyfødte stjerner</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Røsjø, Bjarne</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Nordisk teleskop på La Palma</head>
+          <p>Det nordiske fellesprosjektet Nordic Optical Telescope (NOT) var en svært
+                            avansert konstruksjon da det ble innviet i 1989. Det fikk en unik
+                            plassering på et av Europas og verdens beste landbaserte utkikkspunkter
+                            mot verdensrommet. Teleskopet ligger i naturskjønne omgivelser 2382
+                            meter over havet, like under La Palmas høyeste topp, i nært selskap med
+                            et titall andre teleskoper og observatorier. Anlaug Amanda Kaas kom til
+                            NOT første gang som student i 1992, og i mai 2000 var hun tilbake med en
+                            treårskontrakt i kofferten.</p>
+          <p>Kaas er supportastronom i en liten stab som for øvrig består av den
+                            finske direktøren Vilppu Piirola, to andre astronomer og en student, i
+                            tillegg til en høyt kvalifisert teknisk og administrativ stab.
+                            Supportastronomens oppgave er å bistå norske og utenlandske astronomer
+                            som er blitt tildelt observasjonstid ved NOT, men Kaas har ca. 50
+                            prosent av tiden sin til egen forskning.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/105.00002</textSigle>
+            <title>80 nyfødte stjerner</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Røsjø, Bjarne</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Astronomisk mysterium</head>
+          <p>- Forskningsprosjektet mitt går i korthet ut på å samle mer kunnskap om
+                            hvordan stjernene fødes. Vi vet nemlig fortsatt forholdsvis lite om
+                            hvordan de blir til, og hvordan de utvikler seg i den tidligste fasen,
+                            forteller Kaas.</p>
+          <p>Da hun tok doktorgraden i astrofysikk, jobbet hun med data fra Den
+                            europeiske romorganisasjonen ESAs ISO-satellitt (Infrared Space
+                            Observatory). Denne satellitten hadde et infrarødt kamera, som kunne
+                            registrere infrarøde bølgelengder som er usynlige fra bakken.</p>
+          <p>- Jeg jobbet ved Stockholms observatorium i et stort internasjonalt
+                            gruppeprosjekt, hvor vi oppdaget dobbelt så mange unge stjerner som vi
+                            visste om fra før. Disse fant vi i ulike relativt nære
+                            stjernedannelsesområder, typisk i avstander på 500 til 1000 lysår. Dette
+                            var et viktig resultat, fordi det kan bidra til å kaste lys over et av
+                            astronomiens store mysterier: Hvorfor er massefordelingen av stjerner
+                            omtrent lik i hele universet, selv om stjernehopenes alder, posisjonen i
+                            galaksen, og både fysiske og kjemiske faktorer i miljøet de dannes fra,
+                            kan variere voldsomt?</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/105.00003</textSigle>
+            <title>80 nyfødte stjerner</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Røsjø, Bjarne</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Mindre stjerner lever lengst</head>
+          <p>- Vi vet at stjernene dannes i hoper, mange på en gang, og at de dannes
+                            inne i molekylære skyer, hvor de gradvis trekker til seg økende mengder
+                            støv og gass fra rommet omkring.</p>
+          <p>De største stjernene lever kortest, og brenner opp materialet sitt hurtig
+                            og med en utrolig kraft. De mindre stjernene lever mye lenger. Det er
+                            umulig å se de unge stjernene ved hjelp av vanlig optisk lys, men med
+                            infrarøde detektorer kan man studere både støvet i seg selv - fordi det
+                            absorberer optisk lys og ultrafiolette stråler og sender det ut igjen i
+                            infrarødt - og man kan i stor grad også se gjennom støvet.</p>
+          <p>- På NOT har vi tidligere hatt diverse infrarøde instrumenter i bruk, og
+                            ved hjelp av ett av disse samt ISO-satellitten har jeg kunnet påvise
+                            over 80 nye unge stjerner i ett lite stjernedannelsesområde i Serpens.
+                            Nå ser jeg med spenning fram til det nye infrarøde kameraet NOTCam, som
+                            vi burde få til NOT i løpet av november, sier Kaas. Hun har brukt mye
+                            tid på å studere de mindre stjernene, gjerne på overgangen mellom ekte
+                            stjerner og de "mislykkede" stjernene som kalles brune dverger. De brune
+                            dvergene blir aldri store nok til at de kan begynne å brenne, og
+                            representerer en del av den mørke materien i verdensrommet.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/105.00004</textSigle>
+            <title>80 nyfødte stjerner</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Røsjø, Bjarne</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Vi må ha grunnforskning</head>
+          <p>- Dette er ren grunnforskning, som utelukkende har til hensikt å lære mer
+                            om hvordan stjerner fødes. Jeg vet at synet på grunnforskning er
+                            omstridt i Norge, men etter min mening er grunnforskning en pilar i vår
+                            kultur, som er nødvendig for å bringe menneskeheten fremover
+                            intellektuelt. På den annen side har grunnforskningen på mange områder
+                            bidratt med utrolig mange praktisk nyttige resultater, men slikt er det
+                            ofte vanskelig å vite på forhånd, svarer Kaas.</p>
+          <p>- Norge er et land med veldig god økonomi, og hvis vi sammenlikner med
+                            andre land, er det nesten pinlig å se hvor lite midler Norge bruker på
+                            grunnforskning. For øvrig er astronomi et veldig lite fag i Norge, og
+                            jeg tror ikke det finnes mer enn ca. 20 norske astronomer for tiden.
+                            Dessuten er det forholdsvis små bevilgninger som trengs for å drive med
+                            slik forskning, tilføyer Kaas.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/105.00005</textSigle>
+            <title>80 nyfødte stjerner</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Røsjø, Bjarne</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Hva er ozonlaget?</head>
+          <p>Ozonlaget er jordens solkrem, og beskytter oss mot den farlige
+                            ultrafiolette (UV) strålingen fra solen. Det er et lag av gass høyt i
+                            atmosfæren, som dannes og brytes ned i en fin balanse. Skulle vi miste
+                            ozonlaget, kan alt liv på jorden gå tapt.</p>
+          <p>Ozonlaget er livsviktig for oss på jorda, fordi det absorberer
+                            ultrafiolett stråling. I små doser er slik UV-stråling sunt, fordi det
+                            den har en positiv innvirkning på biologiske systemer.</p>
+          <p>I for store doser vil imidlertid strålingen føre til svekkelse av
+                            immunforsvaret, hudkreft, elding av huden og skader på øynene hos oss
+                            mennesker. Samtidig kan den forandre arvestoffet DNA, og påvirke veksten
+                            av planter, plankton og alger.</p>
+          <p>Ligger i stratosfæren</p>
+          <p>Jordens atmosfære er delt inn i flere lag. Den laveste regionen,
+                            troposfæren, går fra jordens overflate og 10 kilometer oppover.</p>
+          <p>Så og si all menneskelig aktivitet foregår her. Mount Everest, som er det
+                            høyeste fjellet på planeten, er bare rundt 9 kilometer høyt.</p>
+          <p>Det neste laget kalles stratosfæren, og går fra 10 til 50 kilometer over
+                            jordoverflaten. De fleste kommersielle flyselskap flyr i den nedre delen
+                            av stratosfæren. Det også her ozongassen befinner seg, i det vi kaller
+                            ozonlaget, som ligger 15-35 kilometer over jordoverflaten.</p>
+          <p>Sjelden vare</p>
+          <p>Ozon er et molekyl som er satt sammen av tre oksygenatomer (O3). Gassen
+                            er blå på farge, og har en skarp lukt. Det er en såkalt sporgass, det
+                            vil si at den kun finnes i meget små mengder. Omtrent 90 prosent av
+                            atmosfærens totale ozonmengde finnes i ozonlaget.</p>
+          <p>Dette er et molekyl vi ikke kan leve uten, men som vi helst ikke vil ha i
+                            nærheten av oss. Ozongassen fører nemlig selv til skader på planter, dyr
+                            og mennesker, og betraktes som gifit nede ved jordoverflaten.</p>
+          <p>Normal oksygengass, som vi er avhengige av å puste inn, består av to
+                            oksygenatomer (O2), og er uten lukt og farge. Blandt 10 millioner
+                            luftmolekyler, er rundt 2 millioner normal oksygen, mens bare 3
+                            molekyler er ozon.</p>
+          <p>Absorberer skadelig stråling</p>
+          <p>Men selv den forsvinnende mengden ozon spiller en nøkkelrolle i
+                            atmosfæren. Ozonlaget absorberer en del av strålingen fra sola, og
+                            hindrer den i å nå jordoverflaten.</p>
+          <p>Det viktigste er at ozongassen absorberer en del av det ultrafiolette
+                            lyset som kalles UVB og UVC. Denne delen av strålingen fra sola har
+                            blitt satt i sammenheng med skadevirkninger som hudkreft, øyesykdommer,
+                            skader på enkelte avlinger, enkelte materialer, og noen former for
+                            marint liv.</p>
+          <p>Synlig og usynlig lys</p>
+          <p>Når vi sender naturlig sollys gjennom en prisme, kan man se at lyset
+                            splittes i forskjellige farger. Dette er regnbuens farger, med rødt i
+                            den ene enden, og fiolett i den andre. Det er bare denne delen av
+                            sollyset vi kan se.</p>
+          <p>Men solspekteret stopper ikke her. Det fortsetter i begge endene av
+                            fargeskalaen. De forskjellige fargene på lyset skyldes forskjellig
+                            bølgelengde på strålingen. Ved bølgelengder lengre enn rødt lys har man
+                            først den infrarøde strålingen (varmestråling), og så følger enda mer
+                            langbølget stråling som mikro- og radiobølger.</p>
+          <p>UV-stråling</p>
+          <p>I den andre enden av spekteret, med bølgelengder kortere enn det fiolette
+                            lyset, har man den ultrafiolette strålingen. Denne strålingen er mer
+                            energirik enn synlig lys (røngten- og gammastråling har enda kortere
+                            bølgelengde).</p>
+          <p>UV-strålingen fra sola deles gjerne opp i UVA, UVB og UVC, der UVC er den
+                            mest energirike og har kortest bølgelengde. Ozonlaget hindrer at de
+                            farlige, mest energirike UVB- og UVC-strålene når jordoverflaten, men
+                            bare så lenge ozonlaget er intakt. UV-strålingen måles flere steder i
+                            Norge. Dagens verdier kan du se her.</p>
+          <p>Ozonreduserende gasser</p>
+          <p>Hele tiden blir ozonmolekyler dannet og brutt ned i stratosfæren.
+                            Prosessen fungerer slik at den totale mengden av ozongass holder seg
+                            realtivt stabilt. Dette er en naturlig prosess, men stabiliteten er
+                            skjør, og menneskene er i ferd med å ødelegge balansen. Siden 1969 er
+                            jordens ozonlag redusert med fem prosent.</p>
+          <p>(1) Ozon skapes</p>
+          <p>Atmosfæren består av 21 prosent oksygen (O2). Solens energirike
+                            UVC-stråler spalter oksygenmolekyler og de frigjorte oksygenatomer
+                            tiltrekkes av andre oksygenmolekyler. Slik oppstår det et nytt molekyl
+                            med tre oksygenatomer (O3), som vi kaller ozon.</p>
+          <p>Denne formen for oksygen er ustabil, og har en metallisk lukt som man
+                            kjener selv om konsentrasjonen av ozon er svært liten. Lukten er
+                            karakteristisk, og man kan kjenne den i sterkt tordenvær, eller som en
+                            "elektrisk" lukt fra t-banevogner.</p>
+          <p>(2) Ozon brytes ned</p>
+          <p>Samtidig brytes ozon ned av solens mindre energirike, men like farlige
+                            UVB-stråler. Båndene som holder de tre okygenatomene sammen i det
+                            livsviktige ozonmolekylet blir brutt. Men det frigjorte oksygenatomet
+                            binder seg umiddelbart til et nytt oksygenmolekyl og danner mer ozon
+                            (O3).</p>
+          <p>Slik blir ozon dannet like raskt som det brytes ned, i en naturlig,
+                            uavbrutt prosess, som er i balanse hele tiden. Prosesssen hindrer de
+                            farligste, energirike UV-strålene å nå jordens overflate, så lenge
+                            prosessen ikke blir forstyrret av fremmede gasser.</p>
+          <p>Menneskenes utslipp av klor- og bromholdige gasser som KFK, HKFK og
+                            haloner, har skylden for at ozonlaget blir tynnere.</p>
+          <p>(3) Ozon brytes ned av menneskeskapte gasser</p>
+          <p>Ozon mister lett et oksygenatom hvis de kommer i nærheten av andre
+                            reaktive gasser, eksempelvis klor- eller bromholdige forbindelser.</p>
+          <p>KFK-gasser ble for eksempel først masseprodusert på 1950-tallet, til bruk
+                            i kjøleskap, industrielle oppløsningsmiddel, rengjøringsmiddel og til å
+                            prosudere skum. Når disse gassene lekker ut av sine beholdere,
+                            transporteres de opp i atmosfæren helt til de møter den intense
+                            UV-strålingen, som spalter stoffene.</p>
+          <p>Et frigjort kloratom (Cl) trekker til seg et av ozonmolekylets tre
+                            atomer, og ødelegger derved ozonmolekylet.</p>
+          <p>Aggressive bromatomer</p>
+          <p>Bindingen mellom kloratomet og oksygenatomet er imidlertid ikke sterkene
+                            enn at et fritt oksygenatom løsriver oksygenatomet fra kloratomet, som
+                            raskt går løs på et nytt ozonmolekyl.</p>
+          <p>Bromatomene er mer agressive. Når disse gassene først har kommet opp i
+                            ozonlaget, fortsetter de å ødelegge ozon i flere år fremover, selv uten
+                            mer utslipp. Derfor tar det lang tid å få reparert ozonlaget.</p>
+          <p>Internasjonal avtale</p>
+          <p>I 1987 ble det inngått en internasjonal avtale, Montrealprotokollen, for
+                            å redusere verdens produksjon av ozonreduserende stoffer. Hvis alle land
+                            følger kravene i denne avtalen, forventes ozonlaget å bli normalt igjen
+                            i 2050.</p>
+          <p>Dersom man klarer å unngå utslipp av gassene som ødelegger ozonlaget,
+                            ville det automatisk lege seg selv.</p>
+          <p>Ozonlagets "historie"</p>
+          <p>Her følger en kort historisk gjennomgang av de viktigste hendelsene som
+                            har berørt menneskenes forhold til ozonlaget.</p>
+          <p>1928</p>
+          <p>En ny væske, som presenteres under bl.a. handelsnavnene freon, frigen,
+                            acron og kaltron, blir lansert i USA for å erstatte den giftige
+                            ammoniakkvæsken i kjølemaskiner.</p>
+          <p>Bruken øker dramatisk og blir omfattende, som arbeidsmedium i
+                            varmepumper, kjøle- og fryseanlegg, som løsemiddel og drivmiddel i
+                            spraybokser, tøyrens og som blåsemiddel i skumplast. Det er et
+                            fantastisk stoff, stabilt, ikke giftig, ikke brennbart og billig.</p>
+          <p>1974</p>
+          <p>To vitenskapelige publikasjoner antyder at dampen fra det nye
+                            vidundermiddelet stiger opp i atmosfæren og ødelegger ozonlaget.
+                            Publikasjonene virker alarmerende.</p>
+          <p>1975 - 1979</p>
+          <p>FN griper fatt i problemstillingen. 30 land blir enige om en global
+                            undersøkelse. USA påfører advarsel på sprayboksene og vedtar å erstattte
+                            gassen med noe annet.</p>
+          <p>Utviklingsland deltar, og USA foreslår å lede et globalt arbeid for å
+                            kontrollere produksjonen av de ozonfarlige stoffene som er i bruk.</p>
+          <p>1985 - 1988</p>
+          <p>Ozonhullet over sydpolen påvises. Det konkluderes med at ozonlaget
+                            ødelegges av menneskeskapte gasser. Produsentene av ozonfarlige gasser
+                            ber om fem år for å finne alternativer.</p>
+          <p>Montrealprotokollen i 1987 setter som mål å redusere de farlige
+                            utslippene.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/106.00000</textSigle>
+            <title>Havet kan gi atmosfæren et pusterom</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Røsjø, Bjarne</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1998</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Havet kan gi atmosfæren et pusterom</head>
+          <p>Norsk institutt for vannforskning (NIVA) deltar nå i et internasjonalt
+                            forskningsprosjekt om havlagring av drivhusgassen CO2. - Det vil
+                            antakelig ta 500 til 1000 år før CO2 som er injisert på stort dyp i
+                            havet, kommer ut i atmosfæren igjen, sier forskningsleder Lars Golmen
+                            ved NIVA.</p>
+          <p>Norske, amerikanske og japanske representanter undertegnet i desember en
+                            avtale om å starte et forskningsprosjekt som skal fremskaffe mer
+                            kunnskap om havlagring av flytende CO2 på store dyp. Avtalen ble
+                            undertegnet under klimaforhandlingene i Kyoto i Japan.</p>
+          <p>Norges forskningsråd har gitt NIVA oppgaven med å koordinere den norske
+                            innsatsen, og Lars Golmen er allerede i full gang med å forberede det
+                            praktiske eksperimentet som er planlagt sommeren 2000.</p>
+          <p>Skepsis til lagring av CO2 i havet</p>
+          <p>- Forsøksstedet er ikke utpekt ennå, men i praksis står det antakelig
+                            mellom Hawaii og Bermuda. Begge stedene har tilgang til store havdyp nær
+                            land, sier Golmen.</p>
+          <p>Flere miljøorganisasjoner har uttrykt skepsis til tanken om å lagre CO2 i
+                            havet for å redusere drivhuseffekten i atmosfæren. Den mest sannsynlige
+                            skadevirkningen ved injeksjon av flytende CO2, er at surhetsgraden i de
+                            omkringliggende vannmassene kan synke til en pH mellom 4 og 5. Lars
+                            Golmen forklarer at dette bare vil gjelde mindre områder like ved
+                            injeksjonspunktet, og at det er for tidlig å vende tommelen ned uten å
+                            utrede teknologien nærmere.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/106.00001</textSigle>
+            <title>Havet kan gi atmosfæren et pusterom</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Røsjø, Bjarne</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1998</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Ikke for evig tid</head>
+          <p>- Det er ikke snakk om at havlagring skal være en løsning for evig tid.
+                            Ifølge numeriske modeller vil gassen som blir injisert, bruke mellom 500
+                            og 1000 år på å komme ut i atmosfæren igjen. Om 500 år bør vi ha funnet
+                            løsninger som gjør at atmosfæren kan ta imot litt CO2 fra havet igjen,
+                            sier Golmen.</p>
+          <p>- Perspektivet er altså at havet kan hjelpe oss til å styre klar av en
+                            veldig alvorlig utvikling. Dessuten er et av elementene i prosjektet
+                            nettopp at vi skal vurdere om metoden er gangbar miljømessig sett. Det
+                            er allerede fastslått at det vil være visse effekter i nærheten av et
+                            CO2-utslipp, men dette må veies opp mot miljøeffektene av andre metoder,
+                            og opp mot effektene av ikke å gjøre noe som helst, sier Golmen.</p>
+          <p>Rammen for det internasjonale forskningsprosjektet er ca. fire millioner
+                            dollar, og Norges forskningsråd tar sikte på å delta med 350 000 dollar
+                            (ca. 2,6 millioner kroner) fordelt over fem år. NIVAs samarbeidspartner
+                            i USA er Massachusetts Institute of Technology (MIT), mens den japanske
+                            partneren er Research Institute of Innovative technologies for the Earth
+                            (RITE).</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/106.00002</textSigle>
+            <title>Havet kan gi atmosfæren et pusterom</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Røsjø, Bjarne</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1998</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Japanerne frykter jordskjelv</head>
+          <p>Planleggingen av prosjektet har foregått i flere år med Det
+                            internasjonale energibyrået (IEA) som pådriver. Både Universitetet i
+                            Bergen og Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling (NERSC) har arbeidet
+                            med norskfinansierte modellstudier og utredninger av havlagring, men det
+                            er foreløpig ikke klart hvilke norske samarbeidspartnere NIVA skal
+                            knytte til seg i det internasjonale prosjektet.</p>
+          <p>- En av grunnene til at japanerne er interessert i havlagring av CO2, er
+                            at den store faren for jordskjelv i regionen gjør det uaktuelt å satse
+                            på lagring i geologiske strukturer, forteller Golmen.</p>
+          <p>Det årlige antropogene utslippet av CO2 fra forbrenning av fossilt
+                            brensel er ca. seks gigatonn, og det kan bli aktuelt å fjerne ett til to
+                            gigatonn for å få drivhuseffekten under kontroll.</p>
+          <p>- Beregninger viser at havet kan ta unna to gigatonn i året i århundrer,
+                            eller til og med årtusener. Begrensningen ligger snarere på hvor store
+                            gassmengder vi teknisk sett er i stand til å håndtere, sier Golmen.</p>
+          <p>- Jeg tror det er veldig viktig at vi fortsetter arbeidet med å lete
+                            etter tekniske løsninger som kan bidra til å løse CO2-problematikken.
+                            Etter Kyoto-avtalen er det blitt litt for lett å klappe i hendene og tro
+                            at alt er i orden. Men i virkeligheten var jo det som skjedde i Kyoto,
+                            bare en sped oppstart. De reduksjonene man klarte å bli enige om, vil
+                            knapt nok være synlige på kurven over CO2-innholdet i atmosfæren, hvis
+                            man ekstrapolerer framover. Men på den annen side var Kyoto-avtalen et
+                            fremskritt i den forstand at man har fått konsensus om visse prinsipper,
+                            sier Golmen.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/106.00003</textSigle>
+            <title>Havet kan gi atmosfæren et pusterom</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Røsjø, Bjarne</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1998</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Kamskjelloppdrett er snart på skinnene</head>
+          <p>Stortingsmeldingen om havbruk fra 1994-95 fastslo at kamskjelloppdrett
+                            skal bli et lokomotiv som skal trekke annen skalldyroppdrett med seg i
+                            utviklingen av ny næringsvirksomhet langs kysten. Lokomotivet er ikke
+                            helt ferdig, men Høgskulen i Sogn og Fjordane og en rekke
+                            samarbeidspartnere er i full gang med å legge skinnene.</p>
+          <p>Kamskjell er foreløpig et svært eksklusivt produkt, og i Norge selges det
+                            nesten utelukkende skjell som er sanket av dykkere, for ca. ti kroner
+                            stykket. - Det er et stort underskudd av kamskjell på verdensmarkedet,
+                            og salget kan antakelig økes betraktelig uten at prisene faller. Men
+                            hvis dette skal bli et virkelig stort produkt internasjonalt, må vi bli
+                            i stand til å produsere kamskjell til fem kroner stykket med
+                            fortjeneste, sier førsteamanuensis Peter Hovgaard ved seksjon for
+                            akvakultur, Høgskulen i Sogn og Fjordane (HSF).</p>
+          <p>HSF har en sentral rolle i et omfattende samarbeidsprosjekt som går ut på
+                            å finne enklere og mer effektive metoder for produksjon av kamskjell.
+                            Både fylkeskommuner, private interesser, Norges forskningsråd, Norges
+                            teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim og andre aktører
+                            langs kysten fra Rogaland til Trøndelag er inne i bildet.</p>
+          <p>- Vi forsøker blant annet å gå nye veier i produksjonen av mat til
+                            kamskjellene. Hittil har det vært mest vanlig å dyrke importerte,
+                            tropiske alger som skjellmat, men disse artene kan bare dyrkes i
+                            laboratorier og må ha en vanntemperatur på 20 grader celsius eller mer.
+                            Laboratoriealgene er ømfintlige og blir lett angrepet av sopp og
+                            bakterier, og produksjonen er både avansert og komplisert, forklarer
+                            Hovgaard.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/106.00004</textSigle>
+            <title>Havet kan gi atmosfæren et pusterom</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Røsjø, Bjarne</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1998</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Naturlig og robust metode</head>
+          <p>- Vi forsøker isteden å utvikle en mer naturlig og robust metode som kan
+                            styres av folk uten universitetsutdanning. Dette gjør vi ved å dyrke
+                            lokale alger som vokser naturlig i fjorden her ute, sier Hovgaard og
+                            peker utover en høstkald Sognefjord fra HSFs akvakulturstasjon på Skjer
+                            utenfor Sogndal.</p>
+          <p>- De lokale artene trives også ved lave temperaturer, og de skal gjøre
+                            det mulig å produsere kamskjell billigere og mer effektivt enn ved bruk
+                            av "laboratoriealger", sier Hovgaard.</p>
+          <p>Hovgaard forteller at erfaringene med de "innfødte" algene foreløpig er
+                            svært gode. HSFs akvakulturstasjon har to store dyrkingskar med vann fra
+                            Sognefjorden, hvor algene Skeletonema og Chaetoceros har formert seg så
+                            kraftig at vannet ser ut som en grønnaktig suppe. Det hele ser ganske
+                            tvilsomt ut for et menneskeøye, men Skeletonema og Chaetoceros er
+                            omtrent den beste maten et kamskjell kan tenke seg. Dessuten er algene
+                            veldig effektive produsenter - de har en delingstid på bare ca. 30
+                            timer, og det betyr at Hovgaard og kollegene hans kan høste nesten
+                            halvparten av dyrkingskarets innhold hver eneste dag.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/106.00005</textSigle>
+            <title>Havet kan gi atmosfæren et pusterom</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Røsjø, Bjarne</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1998</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Ingen enkel sak</head>
+          <p>Det er ingen enkel sak å produsere kamskjell. Delikatessene må dyrkes fra
+                            yngelstadiet opp til en størrelse på 4-5 cm, før de settes ut i fjorden
+                            for å vokse videre til en markedsstørrelse på 10 cm.</p>
+          <p>Kamskjelloppdrettet i Norge tar utgangspunkt i arten stort kamskjell
+                            (Pecten maximus), som vokser best på dyp mellom 10 og 30 meter.
+                            Innsankingen må foreløpig skje med dykkere, men dette vil bli både for
+                            dyrt og for risikabelt hvis kam- skjellnæringen skal vokse seg stor.</p>
+          <p>- Derfor er SINTEF-miljøet i ferd med å utvikle en robot som kan rusle
+                            rundt på bunnen og sanke voksne kamskjell mer eller mindre på egen hånd,
+                            forteller Hovgaard.</p>
+          <p>I slutten av juli mottok HSFs akvakulturstasjon et parti 1,8 millimeter
+                            store kamskjellyngel fra klekkeriet Scalpro A/S i Øygarden utenfor
+                            Bergen. I klekkeriet hadde yngelen vokst opp på en diett bestående av
+                            importerte tropiske alger. Til tross for diettendringen på HSFs
+                            akvakulturstasjon, har kamskjellene vokst til snaue sju millimeter på
+                            bare to måneder.</p>
+          <p>- Vi må nok ha skjellene ca. et halvt år til før de er store nok til å
+                            settes ut i fjorden. Veksthastigheten er for øvrig en av de tingene vi
+                            skal kartlegge i forskningsprosjektet vårt, forteller Hovgaard. Målet er
+                            å få dem opp i 15-20 millimeter før de settes ut i fjorden i kurver.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/106.00006</textSigle>
+            <title>Havet kan gi atmosfæren et pusterom</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Røsjø, Bjarne</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1998</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>På bunnen eller i kurver</head>
+          <p>Irske skjelloppdrettere har allerede dyrket kamskjell på liknende måte i
+                            noen år, men forsøket ved HSFs akvakulturstasjon er det første i sitt
+                            slag i Norge. - Vi gjorde noen preliminære forsøk i fjor. Dataene fra de
+                            forsøkene dannet grunnlag for søknaden til Forskningsrådet, forklarer
+                            Hovgaard.</p>
+          <p>Ellers i verden ligger land som Japan, Kina og USA langt fremme når det
+                            gjelder kamskjelloppdrett. - Japanerne har en stor fordel, fordi de kan
+                            få tilstrekkelige mengder yngel rett og slett ved å sette ut
+                            yngelsamlere i havet. Kanskje kan vi komme dit i Norge om noen år også,
+                            hvis yngelmengden i fjorden øker fordi det er satt ut store mengder
+                            kamskjell, antyder Hovgaard.</p>
+          <p>HSFs akvakulturstasjon har konsesjon både for forskning, undervisning
+                            samt produksjon av marin fisk og settefisk av laks og ørret. Stasjonen
+                            har en sentral plass i HSFs treårige studium i akvakultur, som er Norges
+                            største på høyskolenivå. Siden 1987 er ca. 200 studenter uteksaminert
+                            fra høyskolen. På akvakulturstasjonen får studentene erfaring med både
+                            laks, ørret, torsk, steinbit, piggvar, hyse, kveite, blåskjell,
+                            kamskjell og østers.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/106.00007</textSigle>
+            <title>Havet kan gi atmosfæren et pusterom</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Røsjø, Bjarne</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1998</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Overømfintlige målemetode</head>
+          <p>Ett av de store prosjektene som er i gang ved stasjonen, gjelder en
+                            kartlegging av giftinnholdet i blåskjell. Resultatene bekrefter blant
+                            annet noe Peter Hovgaard har hevdet lenge, nemlig at de målemetodene som
+                            er i bruk for å påvise gift i blåskjell, er altfor følsomme. -
+                            Blåskjellene er rett og slett ikke så giftige som målemetodene har vist,
+                            sier Hovgaard.</p>
+          <p>- Den såkalte musetesten som har vært brukt hittil, går ut på at
+                            giftstoff fra blåskjellene ekstraheres med kloroform eller eter.
+                            Deretter skilles giftstoffet ut og sprøytes inn i bukhulen på mus, noe
+                            som fører til at giften kommer direkte inn i blodbanen. Men dette gir en
+                            mye sterkere giftvirkning enn om giften skulle havnet i magesekken, som
+                            jo er det normale. Minst ett og antakelig flere av de aktuelle
+                            giftstoffene brytes nemlig ned av enzymer i tarmen hos mennesker, men
+                            musene dør hvis de får sprøytet dem inn i bukhulen. Derfor samarbeider
+                            vi med Norges veterinærhøgskole i Oslo om et stort prosjekt som har som
+                            målsetning å løse disse problemene, forteller Hovgaard.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/106.00008</textSigle>
+            <title>Havet kan gi atmosfæren et pusterom</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Røsjø, Bjarne</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1998</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Fra fiendebilde til miljøtrussel?</head>
+          <p>- Det har de siste årene kommet mange dramatiske utsagn om
+                            miljøsituasjonen i Russland. Hva av dette er sant, og hvor mye bygger på
+                            faktisk kunnskap om miljøtilstanden? Har miljøtrusselen fra Russland
+                            erstattet fiendebildet av det tidligere Sovjetunionen?</p>
+          <p>Salve Dahle, avdelingsleder ved marin avdeling ved Akvaplan-niva i
+                            Tromsø, er den som stiller spørsmålene. Det private
+                            forskningsinstituttet har kartlagt konsentrasjoner av miljøgifter
+                            (metaller, oljehydrokarboner, PCB, pesticider og radioaktiv
+                            forurensning) og forsket på faunaen på havbunnen i de russiske
+                            nordområdene i mange år. De var blant de første forskerne som fikk lov
+                            til å gå inn i russisk farvann før Sovjetunionen ble oppløst.</p>
+          <p>De vitenskapelige ekspedisjonene er blitt utført i nært samarbeid med
+                            russiske forskningsinstitutter, blant annet har de hatt en avtale med
+                            Murmansk marinbiologiske institutt siden 1990. Til sammen er det blitt
+                            ti forskningsekspedisjoner. Så langt har ikke forskerne på Akvaplan-niva
+                            funnet bevis for at miljøsituasjonen i de russiske marine nordområdene
+                            er alarmerende, men det er fremdeles noe usikkerhet knyttet til
+                            dette.</p>
+          <p>- Vi har områder i Russland hvor det er en ekstremt høy grad av
+                            forurensning. Det er urovekkende. Samtidig må vi være klar over at dette
+                            er verdens største land, og at det stort sett er tynt befolket.
+                            Konsentrasjonen av miljøgifter i marine sedimenter og organismer er
+                            generelt lavere enn i Nordsjøen. Siden de dominerende hav- og
+                            luftstrømmene går fra de tettbefolkede og industrialiserte områdene i
+                            Vest- og Sentral-Europa, vil det være en netto transport av forurensning
+                            inn i våre nordlige havområder. Slik sett er Russland en mye større
+                            importør enn eksportør av miljøforurensning. Dersom man ser bort fra det
+                            atmosfæriske avfallet, er Barentshavet for eksempel mye mer forurenset
+                            av avfallsstoffer fra atomgjenvinningsanlegget Sellafield i England enn
+                            av russiske bidrag, sier Dahle.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/106.00009</textSigle>
+            <title>Havet kan gi atmosfæren et pusterom</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Røsjø, Bjarne</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1998</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Bunndyrene svært viktige for økologien</head>
+          <p>Sabrine Cochrane er koordinator for fagområdet biologisk mangfold og
+                            ansvarlig for prosjektet "Artic marine benthic fauna, a challenge for
+                            research", som finansieres av Forskningsrådets Sentral- og
+                            Øst-Europa-program.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/107.00000</textSigle>
+            <title>Inn i kroppen i fire dimensjoner</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Rygh, Mona Gravningen</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2000</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Inn i kroppen i fire dimensjoner</head>
+          <p>Bakgrunn:Ultralydteknologien revolusjonerer medisinsk diagnostikk og
+                            behandling, og muliggjør ting man tidligere bare kunne drømme om:
+                            Tredimensjonal fremstilling av hjerte og blodstrøm sett fra innsiden,
+                            virtuelle hjerneoperasjoner og full oversikt over organutviklingen i
+                            levende fostre helt ned til ni millimeter.</p>
+          <p>Bildet av den gjennomlyste hånden til Wilhelm Röntgens kone Bertha skapte
+                            en gang verdenssensasjon, og bildet med ringen på fingeren er viden
+                            kjent. I dag er vi blitt blaserte når det gjelder teknologi. Mange lar
+                            seg ikke en gang imponere av en tredimensjonal fremstilling av hånden
+                            til et levende foster.</p>
+          <p>Bedriften GE Vingmed Ultrasound i Horten har satset på forskning innen
+                            ultralydvisualisering siden 1985, og konsentrert seg om tredimensjonale
+                            bilder siden 1990. De har etablert et unikt forskningssamarbeid med
+                            mange norske og utenlandske institusjoner innen informatikk og
+                            bildebehandling i tillegg til kliniske miljøer. Satsingen har gjort
+                            Vingmed verdensledende på feltet.</p>
+          <p>Nå arbeides det med å få databehandlingen til å skje i nær sanntid. Det
+                            vil si at fremstillingen blir firedimensjonal: den fjerde dimensjonen er
+                            tid.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/107.00001</textSigle>
+            <title>Inn i kroppen i fire dimensjoner</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Rygh, Mona Gravningen</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2000</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Tre og fire dimensjoner</head>
+          <p>Arbeidet skjer bl.a. i samarbeid med en forskergruppe ved Institutt for
+                            informatikk, Universitetet i Oslo. I tidsskriftet Diagnostic Imaging ble
+                            denne gruppens arbeid i 1998 karakterisert som "Some of the most
+                            advanced academic work in this area".</p>
+          <p>- Tredimensjonal fremstilling forutsetter bevegelse av en såkalt
+                            ultralydprobe ved rotasjon, vipping eller forflytning, forklarer
+                            professor Sverre Holm, gruppens leder. - Vårt prosjekt går ut på å prøve
+                            ut betydelig mer kompliserte ultralydprober som kan styre
+                            ultralydstrålen uten at noe må beveges mekanisk. Det gir raskere
+                            oppdatering av bildene, og målet er visualisering i sanntid. Holm legger
+                            til at dette er et EU-prosjekt i samarbeid med Vingmed og Thomsons
+                            Microsonics i Frankrike, og med en doktorgradsstipendiat finansiert av
+                            Forskningsrådet.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/107.00002</textSigle>
+            <title>Inn i kroppen i fire dimensjoner</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Rygh, Mona Gravningen</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2000</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Hjerte- og karsykdom</head>
+          <p>Bruk av ultralyd ved diagnostisering av hjerte- og karlidelser sparer
+                            pasientene for innvendige undersøkelser og mye ubehag. Professor Liv
+                            Hatle og et forskningsmiljø i Trondheim utviklet grunnlaget for
+                            ultralyddiagnostikk med blodstrømsmålinger, basert på Vingmeds utstyr.
+                            Teknikken er blitt sentral i dagens medisin, og Hatle er internasjonalt
+                            anerkjent for sin forskning.</p>
+          <p>Olstad forteller at Vingmed de siste tre årene har hatt et
+                            Forskningsråd-støttet prosjekt hvor de har utviklet en ny teknikk for
+                            såkalt stress-ekko, en ultralydteknikk som brukes til diagnose og
+                            risikovurdering av pasienter med kjent eller mistenkt koronarsykdom.
+                            Tolkningen er basert på visuell sammenlikning av hjertets bevegelser
+                            under hvile og stress.</p>
+          <p>- Vi har nå utviklet automatiserte, objektive måleteknikker, og
+                            resultatene tyder på at vi har oppnådd en betydelig kvalitetssikring av
+                            denne typen undersøkelse, sier han. Olstad legger til at Hatle, som nå
+                            arbeider ved universitetssykehuset i Leuven, Belgia, står sentralt i den
+                            kliniske utprøvingen av teknikken.</p>
+          <p>- Vi har også utviklet nye teknikker for visualisering av blodstrøm, og
+                            for avbildning av såkalt kontraksjonsbidrag i hjertemuskelen.
+                            Pasientstudier tyder på at de nye teknikkene vil øke følsomheten for
+                            tidlig diagnose, og bli et nytt, betydningsfullt verktøy for
+                            kardiologer, kan han fortelle.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/107.00003</textSigle>
+            <title>Inn i kroppen i fire dimensjoner</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Rygh, Mona Gravningen</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2000</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Fosterdiagnostikk</head>
+          <p>Tidligere har embryologien vært basert på aborterte fostre, men nå kan de
+                            små menneskespirene studeres i levende live. Norge er fremst i verden på
+                            såkalt sono-embryologi. Tredimensjonale ultralydbilder av fostre helt
+                            ned til sju uker er utviklet ved Nasjonalt senter for fostermedisin ved
+                            Regionsykehuset i Trondheim. Fostrene er bare mellom ni og 40 millimeter
+                            lange.</p>
+          <p>- Med gode tredimensjonale bilder kan legene lære mer om misdannelser hos
+                            fostrene, og lage fremstillinger av organer mens de feilutvikler seg,
+                            sier professor Sturla Eik-Nes, spesialist i fostermedisin og leder ved
+                            senteret. Han forteller at de nye mulighetene er et resultat av
+                            tverrfaglig samarbeid mellom leger, dataingeniører og sivilingeniører.
+                            Vingmed har opprettet et eget team som jobber i nær kontakt med
+                            Nasjonalt senter for fostermedisin.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/107.00004</textSigle>
+            <title>Inn i kroppen i fire dimensjoner</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Rygh, Mona Gravningen</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2000</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Virtuell hjerneoperasjon</head>
+          <p>Hjernekirurgen vil snart kunne operere med blikket festet til en
+                            dataskjerm i stedet for til pasientens hjerne. Ved hjelp av "virtual
+                            reality"-teknologi får kirurgen tredimensjonale bilder av hjernen under
+                            selve operasjonen. Metoden er basert på Vingmed-utstyr, og er nå
+                            gjenstand for intens forskning og utvikling ved Regionsykehuset i
+                            Trondheim, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og
+                            forskningsinstituttet SINTEF Unimed. Det skjer i samarbeid med
+                            kommersialiseringspartneren Mison, og med støtte fra bl.a. SND og
+                            Forskningsrådet.</p>
+          <p>Daglig leder i Mison, Åge Grønningsæter, forteller at en hjerneoperasjon
+                            som regel medfører forskyvninger og forandringer i hjernen, noe som
+                            betyr at andre typer bilder raskt blir verdiløse. Med ultralyd kan man
+                            følge med på de forandringene mens de skjer, forklarer han.</p>
+          <p>Professor Geirmund Unsgård ved Regionsykehuset i Trondheim er pioneren
+                            bak ultralyd i hjernekirurgi.</p>
+          <p>- Når utstyret blir kommersielt tilgjengelig, vil man kunne operere med
+                            bedre kvalitet og sikkerhet enn i dag, og enkelte pasienter som i dag
+                            ikke kan hjelpes, vil kunne opereres, sier han.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/107.00005</textSigle>
+            <title>Inn i kroppen i fire dimensjoner</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Rygh, Mona Gravningen</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2000</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Verneverdig eller ødelagt skog?</head>
+          <p>Menneskets bruk av skog har skapt verneverdige kulturlandskap. Slike
+                            kulturlandskap i fattige deler av verden blir bare sett på som ødelagt
+                            skog. Kulturlandskap bør verdsettes også i fattige tropiske strøk. Dette
+                            kan gjøre det mulig å forene vern og bruk basert på den gyldne
+                            middelvei. Dette skriver Ole R. Vetaas, som er tilknyttet Senter for
+                            Utviklingsstudier ved Universitetet i Bergen, i denne kronikken.</p>
+          <p>- Det finnes ingen globale avskogingsproblemer, hevder den danske
+                            miljøforsker Bjørn Lomborg. Dette er en av hans mange spissformuleringer
+                            som har blitt kastet fram i miljødebatten. Han hevder at den globale
+                            tilveksten av skog oppveier avskogingen.</p>
+          <p>Lomborg bruker akkurat samme datakilder som de ulike miljøbevegelsene,
+                            men han kommer ofte til stikk motsatt konklusjon. Kan hans konklusjoner
+                            være riktige? På en måte har han rett. I følge FAOs egne tall er
+                            reduksjonen av skog i tropiske områder ikke mye større enn tilveksten av
+                            de boreale skogene i nord.</p>
+          <p>Problemet Lomborg ikke nevner, er at de tropiske skogene er de mest
+                            artsrike i verden, mens de nordlige boreale skogene ikke på langt nær
+                            har samme biodiversitet, verken av planter eller dyr. Dette er altså en
+                            vesentlig økologisk forskjell mellom de boreale og tropiske skogene som
+                            Lomborg unnlater å nevne.</p>
+          <p>En viktig årsak til tap av biodiversitet globalt er at de meget artsrike
+                            skogene i tropiske strøk minker. Det hjelper lite at de boreale
+                            barskogene med mye mindre biodiversitet har netto tilvekst, snarere
+                            tvert i mot!</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/107.00006</textSigle>
+            <title>Inn i kroppen i fire dimensjoner</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Rygh, Mona Gravningen</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2000</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Skog eller åker?</head>
+          <p>Historisk sett har jordbruket ekspandert og skogsdekket avtatt på alle
+                            kontinent i de siste par hundre år. Denne globale trenden har fortsatt
+                            fram til i dag med noen unntak.</p>
+          <p>I det nordlige Amerika og spesielt i Europa er jordbruksarealet på retur
+                            og skogene ekspanderer. Utviklingen i tropiske strøk, der befolkningen
+                            er fattig, er i sterk kontrast til dette. Her ekspanderer jordbruket og
+                            skogsressursene er utsatt for et økende press på grunn av fattigdom og
+                            sterk befolkningsvekst.</p>
+          <p>Man skulle derfor tro at utviklingen i Europa ble oppfattet som en
+                            positiv trend, sett på bakgrunn av den globale avskogingsproblematikken.
+                            Dette til tross; det er mange som er meget skeptiske til at de
+                            menneskeskapte åpne landskapene gror igjen og blir til skog. Det hevdes
+                            at verdifulle åpne kulturlandskap forsvinner, og at dette medfører tap
+                            av biodiversitet og kulturarv.</p>
+          <p>Av Norges 225 truede plantearter (såkalte "rødliste-arter") har 25
+                            prosent sitt naturlige habitat i slike kulturskapte landskap.</p>
+          <p>Disse kulturlandskapene er regnet som en viktig del av vår natur- og
+                            kulturarv, og det er et alvorlig problem at slike verneverdige
+                            kulturlandskap bokstavelig talt forsvinner inn i skogen.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/107.00007</textSigle>
+            <title>Inn i kroppen i fire dimensjoner</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Rygh, Mona Gravningen</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2000</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Vil bevare kulturlandskapene</head>
+          <p>Det brukes derfor mye ressurser både i Norge og EU for å holde utvalgte
+                            kulturlandskap i hevd slike de har vært formet av lavteknologiske
+                            driftsformer. Gjennom beite og kontrollerte branner har mennesket holdt
+                            en rekke potensielle skogsområder åpne.</p>
+          <p>Et godt eksempel er kystlyngheiene langs Europas vestkyst, fra Norge i
+                            nord til Portugal i sør. Lyngheisenteret på Lygra er en del av et
+                            europeisk nettverk som har som mål å bevare deler av disse åpne
+                            kystlyngheiene, som har preget kystlandskapene gjennom flere tusen år.
+                            Det samme gjelder åpne beitemarker og setervoller i fjellområder i Norge
+                            og i Mellom-Europa.</p>
+          <p>Før siloens tid ble også skogene intensivt brukt til vinterfôr for
+                            husdyrene. De ble omdannet til åpne "parklandskaper" der trærne
+                            regelmessig ble kuttet i toppen og brukt som vinterfôr, og urter og
+                            gress på skogbunnen ble beitet av husdyrene. Alle disse ulike former av
+                            kulturlandskap har blitt meget artsrike og er samtidig fine
+                            rekreasjonsområder.</p>
+          <p>Samtidig som EU og Norge bruker penger og ressurser på å bevare
+                            landskaper skapt av brann og beite, er disse prosessene høyst pågående i
+                            den fattige del av verden. Her er de lavteknologiske driftsformene
+                            fremdeles i bruk.</p>
+          <p>Den store forskjellen er at de kulturlandskapene som blir formet i den
+                            fattige delen av verden nesten alltid blir regnet som ødelagt natur.
+                            Bruken av brann og beite blir til dels betegnet som destruktiv.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/107.00008</textSigle>
+            <title>Inn i kroppen i fire dimensjoner</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Rygh, Mona Gravningen</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2000</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Pløyer regnskogen</head>
+          <p>Det er udiskutabelt negativt når internasjonale selskaper bruker
+                            bulldoser for å pløye seg vei i Amazonas regnskoger, men de fleste
+                            kulturlandskap i tropiske strøk er framkommet på en lignende måte som de
+                            europeiske kulturlandskap.</p>
+          <p>Landsbybefolkingen i den tredje verden bruker de samme økologiske
+                            faktorene som i Europa; beite og brann, og høsting av ved og fôr i
+                            skogene. De vidtrekkende savannelandskapene i Afrika, Asia og Latin-
+                            Amerika er alle formet av mennesket gjennom brann og husdyrbeite, på
+                            samme måte som kystlyngheiene i Vest-Europa.</p>
+          <p>De verneverdige åpne, parklignende skogene i Skandinavia har også sine
+                            paralleller i tropiske strøk. Et godt eksempel er eikeskogene i
+                            Himalaya-fjellkjeden. Skogene på den enorme fjellkjeden er omkranset av
+                            de to mest folkerike statene i verden, India og Kina, og er derfor
+                            utsatt for et sterkt press.</p>
+          <p>Tilstanden for skogene i Himalaya reflekterer det globale mønster hvor de
+                            tropiske skogene på lavlandet i India og Nepal har blitt avskoget og
+                            omgjort til åkerland i forrige århundre, mens avskogningen i de
+                            tempererte sonene ikke har vært så dramatisk som det har blitt
+                            hevdet.</p>
+          <p>Skogene i høylandet er en viktig kilde for vinterfôr til husdyrene, som
+                            igjen gir gjødsel til åkerlandet. Siden kunstgjødsel ikke er lett
+                            tilgjengelig er skogen en integrert del av jordbruket. Dette er den
+                            samme bruksformen som ble praktisert i Norge fram til 1950-tallet.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/107.00009</textSigle>
+            <title>Inn i kroppen i fire dimensjoner</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Rygh, Mona Gravningen</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2000</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>"Ikke-skog"</head>
+          <p>Disse skogene blir av mange naturvernere betegnet som ødelagte skoger, og
+                            blir klassifisert som "ikke-skog". Denne misoppfatningen er en av
+                            årsakene til at omfanget av avskogingen i det sentrale Himalaya har vært
+                            sterkt overdrevet.</p>
+          <p>Studier av satellittbilder viser at i sentrale deler av Himalaya er det
+                            mer tilvekst enn avskoging i de tempererte skogene. I tilegg har denne
+                            til dels konstruerte avskogingen, med stor urett, fått skylden for de
+                            store flomkatastrofer langs de store elvene på det nordindiske
+                            kontinent.</p>
+          <p>Paradokset er det samme som for lynghei versus savanne; vi bruker masse
+                            penger på å bevare kulturlandskap i Europa og Skandinavia, mens de samme
+                            driftsformene og lignede landskap i tropiske fattige strøk blir regnet
+                            som ødelagt skog.</p>
+          <p>En årsak til at slike paradokser oppstår er at bevaringsplaner er ofte
+                            mer politisk styrt enn forskningsbasert.</p>
+          <p>Da jeg startet min forskning i Himalaya viste en nepalsk forsker meg en
+                            rapport han hadde skrevet om avskoging fra fjellene rundt Kathmandu. Fra
+                            tekst og bilde forstod jeg at dette egentlig var en styvet eikeskog (se
+                            bilde). Bildet viste noen styvede eiketrær tatt av en engelsk forstmann
+                            cirka år 1800. Faktum var at den styvede eikskogen så nesten lik ut i
+                            dag.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/107.00010</textSigle>
+            <title>Inn i kroppen i fire dimensjoner</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Rygh, Mona Gravningen</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2000</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Flott eller ødelagt?</head>
+          <p>- For et flott kulturlandskap, sa jeg. - Å nei, dette er ødelagt skog,
+                            repliserte den nepalske forskeren.</p>
+          <p>Jeg måtte da forsøke å forklare at slike skoger ble vernet i Europa fordi
+                            de var så spesielle i sin utforming og ofte hadde høy
+                            plantediversitet.</p>
+          <p>Dessverre er det en usynlig allianse mellom naturvernere fra den rike
+                            verden som kun ønsker urørt skog i tropiske strøk, og byeliten i den
+                            tredje verden som ønsker å sette en negativ merkelapp på hva den
+                            uskolerte landsbybefolkningen gjør med skogen sin. Lokal befolkning blir
+                            framstilt som uskolerte "hillbillies" som ikke forstår at skogene de
+                            utnytter har global verdi og bør få stå urørt.</p>
+          <p>Det finnes selvfølgelig internasjonale selskaper som driver rovdrift på
+                            tropisk skog hvor lokalbefolkningen er en del prosessen, men mye av
+                            skogsutnyttelsen i de tropiske og subtropiske områdene er skoger som
+                            blir brukt til husdyrfôr. Dette angår særlig savannelandskap og de åpne,
+                            parklignende skogene.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/107.00011</textSigle>
+            <title>Inn i kroppen i fire dimensjoner</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Rygh, Mona Gravningen</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2000</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Kulturskapte skoger er artsrike</head>
+          <p>Det slo meg da at et mål med Universitetet i Bergen sitt
+                            forskningssamarbeid med fattige land må være å demonstrere at disse åpne
+                            kulturskapte skogene er artsrike, og bør holdes i hevd ved fornuftig
+                            skjøtsel. Forskning fra Nepal har vist at det kan være flere arter i de
+                            utnyttede skoger enn i urørt eller over-utnyttet skog.</p>
+          <p>Dette stemmer med økologisk teori, som predikerer at det er mest arter
+                            ved midlere forstyrrelse. Men slike resultater må demonstreres med
+                            empiriske data fra ulike områder for å overbevise de som er satt til å
+                            forvalte verneområder.</p>
+          <p>I de første verneområdene i Himalaya ble lokalbefolkningen tvangsflyttet
+                            ut av vernområdene, men nyere erfaring fra Himalaya og vår egen region
+                            kan indikere at det er fornuftig å la lokalbefolkningen utnytte deler av
+                            verneområdene. Dette gjelder både beiting og bruk av skogsressurser.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/108.00000</textSigle>
+            <title>Kan fisk lide?</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Munch, Anita Thorolvsen</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2000</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Kan fisk lide?</head>
+          <p>Hvorfor betrakter vi fisk som laverestående dyr uten særlig bevissthet
+                            når data faktisk tyder på at fiskens nervesystem ikke er
+                            vesensforskjellig fra pattedyrs? Nå møtes fiskefysiologer og filosofer
+                            til debatt om fiskeoppdrettens etikk.</p>
+          <p>Hva er forholdet mellom smerte, bevissthet og fysiologi? Står vi overfor
+                            et etisk dilemma dersom fisk kan oppleve lidelse, og har deres
+                            eventuelle lidelse selvstendig moralsk vekt? spør førsteamanuensis på
+                            Filosofisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO), Andreas
+                            Føllesdal.</p>
+          <p>- Verdien av filosofisk forskning har ikke alltid kommet til sin rett,
+                            hevder Føllesdal. Han poengterer viktigheten av tverrfaglig
+                            forskervirksomhet i en problemstilling som denne.</p>
+          <p>- Den etiske verdimålingen av smertepersepsjon hos fisk må ta
+                            utgangspunkt i hva fiskefysiologene har funnet ut gjennom studier av
+                            fiskens atferdsmønster. Kriteriene som bør legges til grunn for
+                            behandling av fisk må også bygge på en avklaring og vurdering av
+                            moralske hensyn det kan være rimelig å forvente enighet om, ut fra
+                            normer, verdier og fakta.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/108.00001</textSigle>
+            <title>Kan fisk lide?</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Munch, Anita Thorolvsen</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2000</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Fiskerettigheter?</head>
+          <p>- "Det skal farast vel med dyr og takast omsyn til instinkt og naturlig
+                            trong hjå dyret", slår dyrevernloven fast. Hvordan dyr behandles har
+                            vært på den politiske dagsordenen lenge. Påstander om misbruk av dyr i
+                            produksjon, industri og forskning har ført til aksjoner, politiske
+                            protester og forslag til lovendringer.</p>
+          <p>Dyr skal altså ikke lide unødvendig. Men kan man snakke om fiskens
+                            rettigheter i samme åndedrag som dyrerettigheter? Hvilke kriterier kan
+                            vi legge til grunn for behandling av dyr generelt og fisk spesielt ut
+                            fra normer og verdivalg, og ut fra hva vi konkret vet om smerte hos
+                            fisk? Er bedøvelse av oppdrettslaks moralsk påkrevd?</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/108.00002</textSigle>
+            <title>Kan fisk lide?</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Munch, Anita Thorolvsen</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2000</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Viktig eksportkilde</head>
+          <p>I Norge er oppdrettsnæringen den nest viktigste eksportkilden. Av de 140
+                            millioner individene som settes ut hvert år, har ca. 20 prosent
+                            misdannelser som direkte følge av forholdene fisken lever under.
+                            Innenfor næringen snakker man om produksjonslidelser der biologien
+                            strekkes utover det som strengt tatt er naturlig (f.eks. ved sultefôring
+                            og lyssetting).</p>
+          <p>Slike pragmatiske hensyn gjør spørsmålet om dyrevelferd og hvordan man
+                            skjøtter fiskenæringen presserende. Men hvorfor er vi mindre opptatt av
+                            fiskens velferd og vern enn pattedyrenes, når det faktisk er store
+                            muligheter for at fisk kan føle både smerte og frykt?</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/108.00003</textSigle>
+            <title>Kan fisk lide?</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Munch, Anita Thorolvsen</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2000</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Lav "bambifaktor"?</head>
+          <p>- Vår oppfatning av dyr er antroposentrisk, det vil si at vi setter
+                            mennesket i sentrum. Dermed ser vi enten på dyrene med jegerens eller
+                            naturviterens ufølsomhet, eller med omsorg, innlevelse og empati, hevder
+                            dr.med.vet. Bergljot Børresen, forfatteren av boken "Den ensomme apen".
+                            Grunnen til dette er, ifølge Børresen, at mennesket er utstyrt med en
+                            brytermekanisme i hjernen som gjør at vi kan slå av og på evnen til å
+                            engasjere oss følelsesmessig i andre individer.</p>
+          <p>En jeger ser f.eks. utelukkende på dyret som bytte og "slår av"
+                            medlidenheten under selve jakten, men kan ta med seg byttet hjem, fyre
+                            opp i peisen og "skru på" den emosjonelle bryteren igjen når hun kjæler
+                            med hunden sin. I forhold til denne bryteren kommer fisken dårlig ut.
+                            Den utveksler ikke kontaktsignaler med mennesket, den gir ikke
+                            smertesignaler og vekker derfor ingen empati. Fisken har rett og slett
+                            en altfor lav "bambifaktor".</p>
+          <p>- Vi betrakter fisken med kjølighet og rasjonalitet. Dermed overser vi
+                            også 80-90 prosent av dens atferd. Man sier at fisken ikke kjenner
+                            smerte, den svelger jo tross alt sluken. Forklaringen på dette er
+                            imidlertid at den er vant til piggete mat, og derfor svelger unna.</p>
+          <p>Børresen etterlyser en såkalt iktyosentrisk holdning i stedet for den
+                            antroposentriske, jegerufølsomme forskerholdningen. Det vil si at man
+                            setter seg inn i fiskens egen opplevelse og bruker sin kunnskap om
+                            fiskens sanseapparat.</p>
+          <p>Med innlevelse som vitenskapelig metode kan man "overstyre" den
+                            emosjonelle hovedbryteren og påvirke den ved hjelp av kunnskap. Bare ved
+                            å ha en velsmurt bryter vil man kunne forstå hvordan fisken har det, og
+                            dermed også i siste instans forvalte fiskeressursene riktig.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/108.00004</textSigle>
+            <title>Kan fisk lide?</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Munch, Anita Thorolvsen</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2000</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Et definisjonsspørsmål</head>
+          <p>Mye tyder altså på at fisken faktisk kjenner smerte, og at den har et
+                            nervesystem som ikke står tilbake for pattedyrenes. Det viser seg
+                            allikevel at begrepene "lidelse" og "smerte" kan forstås på ulike måter.
+                            Føllesdal påpeker at det som i våre øyne kan se ut som en
+                            lidelsesreaksjon hos fisken, faktisk kan være en slags kompliserte
+                            reflekser.</p>
+          <p>Ifølge Trond Brattelid fra Veterinærhøgskolen i Oslo mottar fisken
+                            smertesignaler gjennom smertereseptorer ved blant annet halen, finnene
+                            og munn- og øyepartiet, som går gjennom nervebaner til hjernebarken
+                            (cortex) der de bearbeides og eventuelt tolkes som smerte.</p>
+          <p>- Fisken har en liten cortex, og er ikke utstyrt med en såkalt neocortex,
+                            som enkelte mener er en forutsetning for å oppleve smerte. Det er derfor
+                            usikkert om fisken faktisk opplever det vi definerer som smerte, påpeker
+                            Brattelid.</p>
+          <p>- Men fisk har telencephalon, eller luktehjerne, og denne delen av
+                            hjernen kan også ha en funksjon i forhold til frykt, lidelse og
+                            læring.</p>
+          <p>Opplevd smerte eller ei, det blir opp til lakseforskeren eller
+                            oppdretteren å tolke fiskens smertesignaler i dens atferd. Flukt, endret
+                            pigmentering og liknende er atferd som ifølge Brattelid kan tyde på
+                            smerte. Man gjorde for eksempel et eksperiment der fisken ble utsatt for
+                            lysstimuli etterfulgt av et elektrisk støt. Fisken lærte seg å flykte på
+                            lyssignalet. Det kan bety at fisk kan lære seg å knytte nøytrale
+                            hendelser til potensielt smertefulle stimuli.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/108.00005</textSigle>
+            <title>Kan fisk lide?</title>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Munch, Anita Thorolvsen</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2000</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Vår venn magesårbakterien</head>
+          <p>Bakterien H. pylori kan gi magesår og kreft i magesekken. Men trolig
+                            redder den også titusenvis av menneskeliv hvert år, tror
+                            tarmfloraekspert Tore Midtvedt.</p>
+          <p>På 1980-tallet oppdaget vitenskapen at bakterien Helicobacter pylori
+                            forårsaket magesår, og også så ut til å være forbundet med magekatarr og
+                            kreft i magesekken. Snart behandlet vi pasienter med antibiotika som tok
+                            knekken på den brysomme mikroorganismen.</p>
+          <p>Men i de senere åra har forskningen skaffet stadig mer viten som gjør at
+                            vi bør stille spørsmålet:</p>
+          <p>Kan H. pylori også være godt for noe?</p>
+          <p>Undersøkelser har vist at mer enn halvparten av verdens befolkning har
+                            bakterien. Og den har vært med oss lenge.</p>
+          <p>- H. pylori hadde kolonisert det moderne menneskene allerede før vi
+                            vandret ut av Afrika for 60 000 år siden, sier professor emeritus fra
+                            Karolinska Institutet, Tore Midtvedt.</p>
+          <p>- Bakterien har fulgt med i de fire store grenene av utvandring, og
+                            dermed delt seg i fire forskjellige grunnstammer. Vi finner én stamme i
+                            Europa, én i Afrika, én fra den første utvandringsbølgen til Asia og
+                            Amerika og én i Asia.</p>
+          <p>Mot allergi og sult</p>
+          <p>Dyr har sine egne stammer av H. pylori, noe som til og med kan antyde at
+                            vårt samliv med bakterien skriver seg fra tida lenge før det moderne
+                            mennesket ble til. Hvorfor har den fått være med oss så lenge, til tross
+                            for at den kan gjøre oss syke?</p>
+          <p>Nyere forskning har pekt i retning av at H. pylori faktisk kan beskytte
+                            mot astma, allergi og andre lidelser. Men det er ikke det Midtvedt
+                            tenker på når han sier at bakterien redder liv.</p>
+          <p>Han snakker om mikroorganismens evne til å resirkulere urinstoff, slik at
+                            proteiner som ellers ville gått tapt kan gå tilbake til kroppen igjen.
+                            Det kan bety liv eller død for de som lever på et minimum.</p>
+          <p>Urinstoff i tarmen</p>
+          <p>- Dette er en helt ny tanke, sier Midtvedt.</p>
+          <p>Han og kollegaene Atti-La Dahlgren og Peter Benno undret på hva bakterien
+                            egentlig driver med, og kastet et nytt blikk på forskningen som allerede
+                            er gjort.</p>
+          <p>Det er godt kjent at H.pylori lager mye av enzymet urease, som gjør den i
+                            stand til å spalte urea - eller urinstoff. Dette stoffet lages av
+                            kroppen vår.</p>
+          <p>Når kroppen omsetter proteiner dannes det nemlig ammoniakk, et
+                            avfallsprodukt som kan skade oss. Kroppen uskadeliggjør ammoniakken ved
+                            å omdanne den til urinstoff som kan fraktes ut i urinen.</p>
+          <p>Omtrent tre firedeler av urinstoffet skilles ut i nyrene og forsvinner ut
+                            av kroppen via urinen. Men en firedel, altså rundt 25 prosent, slippes
+                            ut til magesekken.</p>
+          <p>- Det må jo bety noe, sier Midtvedt.</p>
+          <p>Gir oss proteiner</p>
+          <p>Han og kollegaene mener nettopp H. pylori kan være noe av forklaringa.
+                            Bakterien - med sin urease - kaster seg over urinstoffet høyt oppe i
+                            tarmen, og forvandler det til blant annet ammonium.</p>
+          <p>Dette stoffet er igjen en verdifull nitrogenforbindelse som både H.
+                            pylori og andre bakterier i tarmen kan bruke til å lage proteiner.
+                            Lenger nede i fordøyelsessystemet blir disse bakteriene selv
+                            oppløst.</p>
+          <p>Slik blir viktige nitrogenholdige stoffer tilgjengelige for kroppen vår -
+                            som kan bygge sine egne proteiner av dem.</p>
+          <p>Større enn FNs matvareprogram</p>
+          <p>- I vesten i dag betyr ikke dette så mye, men det har konsekvenser for de
+                            milliardene av mennesker som lever nær mangelgrensa, sier Midtvedt.</p>
+          <p>Han og kollegaene har regnet på hvor stort proteintilskudd bakterien
+                            faktisk kan stå for hos nesten en milliard mennesker som i dag er
+                            underernærte. Det kan det være snakk om så mye som to millioner tonn
+                            proteiner i året.</p>
+          <p>- H. pyloris bidrag betyr mer for menneskenes proteintilførsel enn hele
+                            FNs matvareprogram.</p>
+          <p>På samme måte mener professoren at bakterien har hjulpet forfedrene våre
+                            i trange tider.</p>
+          <p>Spennende ide</p>
+          <p>- Dette er ingen dum hypotese, sier Eyvind J. Paulssen, professor II i
+                            indremedisin ved Universitetet i Tromsø. Han jobber også med nettopp
+                            magesårbakterien.</p>
+          <p>- Det er en spennende ide, men jeg vet ikke hvor godt dokumentert den er.
+                            Man kunne se for seg at det gikk an å teste dette ved å undersøke
+                            omsetningen av nitrogen hos mennesker med og uten H. pylori.</p>
+          <p>Paulssen mener det er sannsynlig at bakterien har en nytteverdi, siden
+                            den har vært med oss så lenge.</p>
+          <p>I tillegg kan det hende problemene som bakterien skaper har blitt større
+                            i senere tid. Dermed er det ikke sikkert at ulempen var til stede i
+                            samme grad mens vi utviklet oss.</p>
+          <p>- Det tar tid å utvikle magesekk-kreft eller blødende magesår. Før i tida
+                            rakk folk å dø av alt mulig annet først, men i dag skal vi jo bli 90 år
+                            gamle. Da får vi også problemer med magesår og kreft.</p>
+          <p>Overreaksjon</p>
+          <p>Spørsmålet om bakteriens eventuelle nytteverdi ligger imidlertid et godt
+                            stykke unna Paulssens daglige omgang med mikroorganismen.</p>
+          <p>- I min kliniske virkelighet ser jeg på enkeltpasienter med mageplager,
+                            hvor H. pylori er et fremmedelement.</p>
+          <p>Og det er ikke bare Paulssen som har et slikt forhold til bakterien.</p>
+          <p>- Nesten alle de 40 000 artiklene som er publisert om emnet H. pylori i
+                            de siste 20 åra ser på dens patofysiologiske (sykdomsrelaterte, journ.
+                            anm) rolle, skriver Midtvedt og kollegaene i en artikkel som nylig ble
+                            publisert i tidsskriftet Microbial Ecology in Health and Disease.</p>
+          <p>- Man har vært fokusert på én oppgave: å finne det beste midlet mot H.
+                            pylori. Og dette er verdifull forskning. Men forskere har av og til et
+                            litt lite utviklet sidesyn, sier forskeren til forskning.no.</p>
+          <p>Han påpeker at det er viktig å fange opp den lille andelen av mennesker
+                            som får problemer med H. pylori, men at samfunnet i dag er preget av en
+                            overreaksjon mot bakterier.</p>
+          <p>H. pylori forsvinner</p>
+          <p>Utbredelsen av magesårbakterien er også på vei ned i vesten, antageligvis
+                            mye på grunn av et større fokus på hygiene.</p>
+          <p>Men den utstrakte bruken av antibiotika spiller antageligvis også en
+                            rolle, mener Martin Blaser, en av verdens fremste eksperter på
+                            bakterien.</p>
+          <p>Det mest brukte medikamentet mot mellomørebetennelse og
+                            luftveisinfeksjoner hos barn kan også utrydde H. pylori i 20 til 50
+                            prosent av tilfellene, skrev han nylig i en kommentar i Nature.</p>
+          <p>Må se begge sider</p>
+          <p>Både Blaser og Midtvedt advarer mot en heksejakt på mikroorganismen.</p>
+          <p>Paulssen fra Universitetet i Tromsø er også enig i at vi bør fokusere på
+                            begge sider.</p>
+          <p>- Det kan skade oss om vi definerer H. Pylori som en fiende i alle
+                            sammenhenger, og går løs på den med antibiotika, sier han.</p>
+          <p>Paulssen mener hypotesen til Midtvedt og kollegaene også kan bli et
+                            argument i debatten om hvorvidt legene skal gå inn for å fjerne
+                            bakterien også der den ikke ser ut til å gjøre noen skade.</p>
+          <p>- Her er det to ulike skoler. Noen mener at hvis man har testet for H.
+                            pylori og funnet den, så bør man ta den bort. Andre argumenterer for å
+                            kun behandle i de tilfellene man vet at bakterien har forårsaket
+                            problemer.</p>
+          <p>- Jeg tror kanskje de fleste heller mot det siste. Den er nok en del av
+                            normalfloraen.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
             <textSigle>NOR/109.00000</textSigle>
             <title>Bakterier - gode kommunikatører</title>
-            <domain>Popular:NaturalSciences</domain>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -17838,7 +33221,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/109.00001</textSigle>
             <title>Bakterier - gode kommunikatører</title>
-            <domain>Popular:NaturalSciences</domain>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -17870,7 +33253,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/109.00002</textSigle>
             <title>Bakterier - gode kommunikatører</title>
-            <domain>Popular:NaturalSciences</domain>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -17908,7 +33291,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/109.00003</textSigle>
             <title>Bakterier - gode kommunikatører</title>
-            <domain>Popular:NaturalSciences</domain>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -17953,7 +33336,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/109.00004</textSigle>
             <title>Bakterier - gode kommunikatører</title>
-            <domain>Popular:NaturalSciences</domain>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -17995,7 +33378,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/109.00005</textSigle>
             <title>Bakterier - gode kommunikatører</title>
-            <domain>Popular:NaturalSciences</domain>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -18031,7 +33414,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/109.00006</textSigle>
             <title>Bakterier - gode kommunikatører</title>
-            <domain>Popular:NaturalSciences</domain>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -18066,7 +33449,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/109.00007</textSigle>
             <title>Bakterier - gode kommunikatører</title>
-            <domain>Popular:NaturalSciences</domain>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -18107,7 +33490,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/109.00008</textSigle>
             <title>Bakterier - gode kommunikatører</title>
-            <domain>Popular:NaturalSciences</domain>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -18149,7 +33532,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/109.00009</textSigle>
             <title>Bakterier - gode kommunikatører</title>
-            <domain>Popular:NaturalSciences</domain>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -18196,7 +33579,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/109.00010</textSigle>
             <title>Bakterier - gode kommunikatører</title>
-            <domain>Popular:NaturalSciences</domain>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -18256,7 +33639,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/109.00011</textSigle>
             <title>Bakterier - gode kommunikatører</title>
-            <domain>Popular:NaturalSciences</domain>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -18301,7 +33684,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/109.00012</textSigle>
             <title>Bakterier - gode kommunikatører</title>
-            <domain>Popular:NaturalSciences</domain>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -18342,7 +33725,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/109.00013</textSigle>
             <title>Bakterier - gode kommunikatører</title>
-            <domain>Popular:NaturalSciences</domain>
+            <domain>Informational:Popular:NaturalSciences</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -18385,9 +33768,12290 @@
       <teiHeader>
         <fileDesc>
           <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/110.00000</textSigle>
+            <title>Trenger jenter og gutter forskjellig undervisning?</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Jakobsen, Siw Ellen</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2000</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Trenger jenter og gutter forskjellig undervisning?</head>
+          <p>- Det synes å være perioder i barndommen da jenter og gutter har så
+                            forskjellige behov at det kan være gode grunner for å gi dem ulike
+                            undervisningsopplegg.</p>
+          <p>Det sier Ingrid Fylling, forsker ved Nordlandsforskning i Bodø.
+                            Sosiologen mener at det ikke bør bli umoderne å tenke differensiering
+                            også i forhold til kjønn når det gjelder undervisningsopplegg i skolen.
+                            - Vi må fri oss fra ideologien om at jenter og gutter må ha samlet
+                            undervisning i alle fag. Det viktigste må være å sikre at både jenter og
+                            gutter får mest mulig utbytte av undervisningen, sier hun.</p>
+          <p>Fylling har, på oppdrag fra Forskningsrådet, lagd en nasjonal
+                            kunnskapsoversikt om kjønnsforskjeller i spesialundervisningen.
+                            Prosjektet har som siktemål å systematisere den kunnskapen som allerede
+                            er tilgjengelig, og gjennom dette få tydeliggjort på hvilke områder vi
+                            trenger mer kunnskap.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/110.00001</textSigle>
+            <title>Trenger jenter og gutter forskjellig undervisning?</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Jakobsen, Siw Ellen</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2000</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Kjønn har ikke vært relevant</head>
+          <p>Utgangspunktet for prosjektet er en stadig økende bevissthet og debatt
+                            omkring gutters dominans i spesialundervisningen. Det er et faktum at
+                            guttene utgjør rundt 70 prosent av "brukerne" i spesialundervisningen i
+                            Norge. Tradisjonelt har forståelsen av årsakene til at barn må ha
+                            spesialundervisning vært medisinsk forankret, og kjønn har ikke vært en
+                            relevant problemstilling. I de siste årene er det blitt mer stuerent å
+                            snakke om kjønnsforskjeller i rekrutteringen til spesialundervisningen.
+                            Kjønnsforskjellene er særlig tydelige når det gjelder hvilke elever som
+                            blir oppfattet som "atferdsvanskelige". Guttene viser generelt en
+                            utagerende og aggressiv atferd, og viser dermed mer synlige
+                            atferdsavvik. Jentene trekker seg oftere inn i seg selv og velger
+                            usynlighet som strategi, etter hvert som de blir eldre også gjennom for
+                            eksempel skulk.</p>
+          <p>Fylling har undersøkt hvordan forskningen har forklart kjønnsforskjeller
+                            i spesialundervisning de siste tiårene. Den forskningen som eksisterer,
+                            er først og fremst på grunnskolenivå, svært lite er gjort når det
+                            gjelder barnehagebarn og ungdommer i videregående skole. Forskningen
+                            viser at det er store forskjeller på jenter og gutter som får
+                            spesialundervisning.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/110.00002</textSigle>
+            <title>Trenger jenter og gutter forskjellig undervisning?</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Jakobsen, Siw Ellen</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2000</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Vinnere og tapere</head>
+          <p>Men hvem er egentlig "vinnerne" og hvem er "taperne" i skolen, er det
+                            jentene eller guttene? - Dette spørsmålet har forskerne gitt totalt
+                            forskjellig svar på, avhengig av hvilken forskningstradisjon de har
+                            tilhørt, forteller Fylling.</p>
+          <p>I den feministiske, pedagogiske og sosiologiske forskertradisjonen er det
+                            gjort interaksjonsstudier av jenter og gutter i skolesituasjonen. Denne
+                            tradisjonen var særlig populær på 70- og 80-tallet. - Disse forskerne
+                            kom stort sett fram til at jentene er taperne. De blir "usynlige" i
+                            forhold til guttene, som får mye oppmerksomhet fordi de snakker høyt og
+                            ofte er mer utagerende. Men fra begynnelsen av 90-tallet har en annen
+                            tradisjon dominert, nemlig den psykologiske og spesialpedagogiske
+                            atferdsforskningen. I denne forskningstradisjonen blir guttene sett på
+                            som taperne i skolesystemet, forteller Fylling. Disse forskerne er
+                            opptatt av at den biologiske forskjellen mellom jenter og gutter gir seg
+                            utslag i ulike måter å uttrykke følelser og aktivitet på, og at skolen
+                            ikke klarer å håndtere guttenes atferd. Skolen er bedre tilpasset
+                            jentenes forutsetninger. Konklusjonen blir at for å gjøre noe med dette,
+                            må man gjøre noe med skolen. Guttene må få større mulighet til å utfolde
+                            seg på sine egne premisser.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/110.00003</textSigle>
+            <title>Trenger jenter og gutter forskjellig undervisning?</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Jakobsen, Siw Ellen</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2000</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Håper på Reform 97</head>
+          <p>- Vi har festet oss i en krangel om hvem som har det verst i skolen -
+                            jentene eller guttene. Etter mitt syn er det egentlig ikke en motsetning
+                            mellom at gutter blir definert som avvikere og jenter som usynlige. Det
+                            går først og fremst et skille mellom dem som mestrer skolen, og dem som
+                            ikke gjør det. Både usynlige jenter og utagerende gutter er symptomer på
+                            at skolen ikke makter å ivareta alles behov i tilstrekkelig grad.
+                            Fylling håper at Reform 97, som åpner for en mer differensiert
+                            undervisning og mer prosjektarbeid, vil gi en skole som passer begge
+                            kjønnene bedre.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/110.00004</textSigle>
+            <title>Trenger jenter og gutter forskjellig undervisning?</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Jakobsen, Siw Ellen</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2000</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Jentene inntar datateknikken</head>
+          <p>Datafag er mer populært som studievalg enn noen gang, men jentene
+                            uteblir. I Trondheim har en prosjektgruppe greid å endre på dette. Nå
+                            skal de bruke samme medisin på landsplan.</p>
+          <p>Ved Norges teknisk-naturvitenskaplige universitetet (NTNU) i Trondheim
+                            var det i 1996 kun 5,7 prosent jenter som ble tatt inn på Institutt for
+                            datateknikk og informasjonsvitenskap (IDI). Gjennom hele 90-tallet var
+                            jenteandelen ved datafagene vært fallende.</p>
+          <p>- Vi fant ut at vi måtte ta tak i problemet, sier prorektor ved NTNU,
+                            Rigmor Austgulen. De fikk satt i gang en prosjektgruppe som hadde til
+                            oppgave å snu trenden.</p>
+          <p>- Året etter var jenteandelen ved opptaket på hele 37,7 prosent,
+                            forteller Austgulen. Først fikk de gjennom et politisk vedtak i Det
+                            akademiske kollegium slått fast at 30 av 170 av det kommende årets
+                            datastudenter skulle være jenter, så begynte de å jobbe bevisst mot å
+                            endre jenters holdninger til studiet.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/110.00005</textSigle>
+            <title>Trenger jenter og gutter forskjellig undervisning?</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Jakobsen, Siw Ellen</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2000</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Satset på studiemiljøet</head>
+          <p>- Vi måtte gjøre faget mer konkret. Mange forbinder studiet med nerder og
+                            hackere. Derfor lagde vi en reklamekampanje med annonser, brosjyrer og
+                            filmreklame. Dessuten satte vi inn en sjarmoffensiv overfor alle jentene
+                            som hadde faget som førstevalg i utdannelsessøknadene sine. Vi inviterte
+                            dem rett og slett til oss her på instituttet så vi kunne gi dem
+                            personlig informasjon, sier prosjektleder Kirsti Rye Ramberg.</p>
+          <p>Neste steg i prosessen var å få jentene til å bli ved datastudiet.</p>
+          <p>- Derfor satset vi på å ha en egen prosjektleder på heltid, sier
+                            Austgulen.</p>
+          <p>- For å utvikle et eget kvinnemiljø ved faget fikk vi dessuten lagd en
+                            egen datalesesal for jenter, legger Rye Ramberg til.</p>
+          <p>De har også vært bevisste på å la bedrifter presentere arbeidsplassen sin
+                            overfor de kvinnelige studentene.</p>
+          <p>- Jeg tror det er viktig å vise at arbeidssituasjonene du kvalifiserer
+                            deg til med en sivilingeniørgrad i data er samfunnsnyttige og
+                            meningsfylte, sier jentene.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/110.00006</textSigle>
+            <title>Trenger jenter og gutter forskjellig undervisning?</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Jakobsen, Siw Ellen</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2000</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Mye skepsis</head>
+          <p>Hittil har de vist seg at tiltakene har virket etter ønskene.</p>
+          <p>- I ettertid ser det enkelt ut, men vi møtte betydelig motstand i starten
+                            fra en del av de teknologiske miljøene ved NTNU. Mange var skeptiske til
+                            om tiltakene ville virke, og særlig en del av studentene var imot det de
+                            kalte en forfordeling av studieplasser til jenter.</p>
+          <p>Motstanderne kunne fått rett. Det var på ingen måte gitt at tiltakene
+                            ville virke, tror prorektor, som har en del av æren for at datafaget har
+                            gått fra jumboplassen angående jenteandelen ved NTNU, til nå å være
+                            klart i tet. Hun understreker at Institutt for datateknikk og
+                            informasjonsvitenskap hele tiden har vært svært positive til
+                            prosjektet.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/110.00007</textSigle>
+            <title>Trenger jenter og gutter forskjellig undervisning?</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Jakobsen, Siw Ellen</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2000</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Nasjonalt tiltak</head>
+          <p>Nå skal prosjektledelsen i Trondheim koordinere liknende tiltak på et
+                            nasjonalt plan. Norges forskningsråd har bevilget 1,8 millioner kroner
+                            til prosjektet, og de involverte har kommet godt i gang.</p>
+          <p>- Vi skal ha en nasjonal reklame- og informasjonskampanje rettet mot Den
+                            videregående skolen. De andre universitetene har satt i gang egne
+                            prosjektgrupper, forteller prosjektlederen, som understreker at ikke
+                            bare er informatikkfagene som er relevante for prosjektet, men også
+                            andre fag der data kan være et hinder for kvinnelig rekruttering.</p>
+          <p>- Jeg tror likevel at det var viktig at vi startet med
+                            informatikkstudentene her i Trondheim. Det skyldes både at studiet er
+                            vanskelig å komme inn på og fordi vi har behov for kvinnelig medvirkning
+                            til å utforme morgendagens dataløsninger. Vi trenger spydspisser til å
+                            snu en trend, tror Rye Ramberg.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/110.00008</textSigle>
+            <title>Trenger jenter og gutter forskjellig undervisning?</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Jakobsen, Siw Ellen</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2000</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Peppermøenes renessanse</head>
+          <p>Mytene spunnet rundt peppermøene er mange. De karikeres og
+                            latterliggjøres som knusktørre, tantete, ofte bitre og definitivt
+                            aseksuelle. - Slik er det ikke, sier forsker, og spør hvorfor kulturen
+                            har konstruert slike forestillinger om enslige kvinner.</p>
+          <p>Får du assosiasjoner til en litt støvete, jomfrunalsk lærerinne med knute
+                            i nakken når det er tale om peppermøer? Da bør du revurdere, iallfall
+                            ifølge etnolog og stipendiat ved Institutt for kulturstudier og
+                            kunsthistorie, Universitetet i Bergen, Tone Hellesund. Hun forsker
+                            nemlig på fenomenet peppermøer, og har sett nærmere på enslige kvinner
+                            fra århundreskiftet og fram til 1960-70 tallet.</p>
+          <p>- Menn og kvinners enslighet er blitt oppfattet svært ulikt. Mens enslige
+                            menn i teorien har levd gode liv som ungkarer og spelemenn, har enslige
+                            kvinner i langt større grad måttet forsvare sin sivilstand for
+                            omverdenen og blitt utsatt for medfølelse og latterliggjøring, sier Tone
+                            Hellesund. - Man kan spørre seg hvorfor kulturen har konstruert slike
+                            forestillinger omkring enslige kvinner, fortsetter hun. - Enslige
+                            kvinner rundt århundreskiftet ble voksne i en tid der nye muligheter
+                            åpnet seg, utdanning og yrke var innenfor rekkevidde og en tilværelse
+                            som unyttig familietante var ikke lenger det eneste alternativet. De
+                            enslige kvinnene gikk ikke den opptråkkede veien inn i ekteskapet, men
+                            måtte skape seg en selvstendig identitet uten at det var klare modeller
+                            å se etter. De ble tvunget til selvrefleksjon i en helt annen grad enn
+                            sine medsøstre.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/110.00009</textSigle>
+            <title>Trenger jenter og gutter forskjellig undervisning?</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Jakobsen, Siw Ellen</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2000</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Overoppfyller kulturen</head>
+          <p>- Peppermøen er det mest viktorianske av det viktorianske. Hun er
+                            moralsk, aseksuell og prektig. På mange måter er hun overoppfyllelsen av
+                            kulturen i 1880-årene, en tid da menn og kvinner beveget seg i
+                            forskjellige sosiale sfærer og hadde en såkalt homososial omgangsform,
+                            sier Hellesund. For mange av peppermøene passet det veldig bra å
+                            hovedsakelig bevege seg i en kvinnesfære. De kunne dyrke frihet og
+                            selvstendighet, og hadde på mange måter et kulturelt spillerom til å
+                            utforske og utfordre kvinnelighetsbegrepet. Ugifte kvinner kunne skape
+                            seg et liv og skaffe seg et hjem sammen, og dette var sosialt akseptert.
+                            Noen av disse kvinneparene kunne bo sammen i kanskje 40 år, og inngikk
+                            helt naturlig som par i f.eks. familiesammenhenger.</p>
+          <p>- De levde i en homososial sfære hvor de kunne dyrke relasjonen til andre
+                            kvinner både fordi det var praktisk og økonomisk, men også fordi mange
+                            av disse borgerskapskvinnene anså seg som moralsk overlegne menn.
+                            Venninner var på en måte de mest verdige partnerne fordi de fremstod som
+                            overlegne menn både når det gjaldt moral og kultur.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/110.00010</textSigle>
+            <title>Trenger jenter og gutter forskjellig undervisning?</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Jakobsen, Siw Ellen</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2000</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Verden forandrer seg</head>
+          <p>Aseksualitet hos kvinner var legitimt og relativt allment aksepteret
+                            rundt århundreskiftet, ifølge Hellesund. Dette begynte imidlertid å
+                            forandre seg på 1920-30 tallet.</p>
+          <p>- Det ble mer eller mindre sett på som usunt og abnormt å leve aseksuelt,
+                            sier Hellesund. Det var nærmest uhygienisk. Familielivet og
+                            kjernefamilien ble stadig viktigere, og i 1950-60 var forholdet mellom
+                            mann og kvinne veldig endret. De typiske kulturelle kvinnegruppene i
+                            form av kvinneklubber eller egne kvinneforeninger på universitetet hadde
+                            mistet mye av sin kraft og legitimitetsgrunnlag. Det å dyrke
+                            homososialiteten ble nå kulturelt uakseptabelt og mann-kvinne-relasjonen
+                            fikk all oppmerksomhet.</p>
+          <p>- Det er klart at det var veldig mye frykt for hva disse nye kvinnene
+                            ville ha å si for samfunnet. De gikk ut i offentligheten, tok seg
+                            jobber, kom seg inn på universitetene og krevde stemmerett. Det ble
+                            snakket mye om at dette destabiliserte samfunnet. Mange medisinere ble
+                            opptatt av hvor skadelig utdanning kunne være for kvinner. De mente at
+                            den kvinnelige anatomi og den kvinnelige psyke var uegenet til harde
+                            studier. For mye lesing kunne forstyrre både menstruasjonssyklus og
+                            reproduksjonsorganer.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/110.00011</textSigle>
+            <title>Trenger jenter og gutter forskjellig undervisning?</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Jakobsen, Siw Ellen</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2000</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Vanskeligere i dag</head>
+          <p>I dag er situasjonen ganske annerledes, tror Hellesund. Mens det
+                            tidligere var kvinnelig enslighet som var avvikende, er det i dag
+                            kanskje minst like kulturelt problematisk med enslige menn. Men selv om
+                            det på enkelte områder er mer akseptabelt å være enslig kvinne i dag, er
+                            det vanskeligere for dagens kvinner å "velge å bli peppermø" enn det var
+                            for kvinnene rundt århundreskiftet. Da var det ofte et valg mellom
+                            moderskap eller karriere.</p>
+          <p>- Karriere er ikke lenger den type kall det var. Det ikke å ha tid til
+                            noe annet i livet enn karriere i dag virker suspekt. Det er forventet at
+                            man skal være karrierekvinne, men også elskerinne og vellykket mor. Det
+                            er ingen unnskyldning å slippe unna det ene selv om man velger det
+                            andre. Hvis man som kvinne ved århundreskiftet valgte å studere ved
+                            universitetet og bli akademiker, var det ingen som satte spørsmålstegn
+                            ved at man lot være å gifte seg.</p>
+          <p>- Peppermøene er blitt hånet og latterliggjort, men vi skal ikke glemme
+                            at for en del av dem innebar et ugift liv en mulighet til en type
+                            selvstendighet, og selvrealisering gjennom utdanning og yrkesliv, som få
+                            ekteskap i perioden kunne tilby, avslutter Hellesund.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/111.00000</textSigle>
+            <title>Fotballsupportere streber nedover</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Haugset, Anne Sigrid</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2006</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Fotballsupportere streber nedover</head>
+          <p>Når norsk tippeliga sparkes i gang om få dager, fylles tribunene av
+                            fotballentusiaster fra middelklassen som strever for å tilegne seg
+                            arbeiderklassens verdier. Uten å vise solidaritet, maskulinitet og ekte
+                            lidenskap, blir de nemlig oppfattet som mindreverdige supportere.</p>
+          <p>Uten å vise solidaritet, maskulinitet, kollektivitet, lojalitet, lokal
+                            tilhørighet og ekte lidenskap for klubben blir de nemlig oppfattet som
+                            mindreverdige supportere.</p>
+          <p>Det er ikke likegyldig hvordan man oppfører seg under en fotballkamp. I
+                            hvert fall ikke dersom man ønsker å være en "ekte" fotballsupporter.</p>
+          <p>Fotballsosiolog Arve Hjelseth ved Høgskolen i Nord-Trøndelag har sett
+                            nærmere på hvilken supporterkultur som råder grunnen på
+                            fotballtribunene, og konklusjonen hans er ganske oppsiktsvekkende:</p>
+          <p>Snudd på hodet</p>
+          <p>- På tribunen snus det sosiale hierarkiet i samfunnet på hodet, og
+                            fotballsupportere fra middelklassen streber nedover mot det som
+                            oppfattes som arbeiderklassens verdier.</p>
+          <p>- Fordi fotballen vokste fram som publikumsidrett for
+                            industriarbeiderklassen, er det denne klassens kollektive verdier som
+                            har status som autentisk. Dette til tross for at samfunnet er et helt
+                            annet i dag, sier Hjelseth.</p>
+          <p>Det er nemlig det supporterne selv oppfatter som arbeiderklassens kultur
+                            og verdier som setter normen for hva som er akseptabel
+                            supporteratferd.</p>
+          <p>Dette til tross for at de som streber nedover på tribunen, ikke føler
+                            noen bevisst tilhørighet til arbeiderklassen i andre sammenhenger.</p>
+          <p>Fotballen peiler seg dessuten inn på middelklassen som sin viktigste
+                            tilskuer- og kundegruppe. Men en ekte fotballsupporter ser slett ikke på
+                            seg selv som en kunde.</p>
+          <p>- Den autentiske fotballkulturen legger vekt på lojalitet,
+                            arbeiderklassetilknytning, maskulinitet, lokal tilhørighet og et
+                            lidenskapelig forhold til sitt eget lag. Behersker man ikke
+                            arbeiderklassesupporternes atferd og kulturelle koder, er man utenfor
+                            det gode selskap.</p>
+          <p>- Medgangssupportere som svikter laget i tider med motgang på
+                            fotballbanen blir sett kraftig ned på av de "ekte" supporterne, som
+                            følger laget sitt i tykt og tynt, sier sosiologen.</p>
+          <p>Mangler fotballkultur</p>
+          <p>Og selv om fotballtilskuere uten tilknytning til den tradisjonelle
+                            arbeiderklassekulturen er i flertall på tribunen, fortsetter
+                            arbeiderklasseverdiene å dominere supporterkulturen.</p>
+          <p>Det skyldes ifølge sosiologen Hjelseth at de nye tilskuergruppene mangler
+                            legitim fotballkultur. De er rike på penger, men fattige på innlevelse,
+                            engasjement og lidenskap.</p>
+          <p>Derfor forsøker de å skaffe seg dette ved å adoptere de mer erfarne
+                            fotballsupporternes atferd.</p>
+          <p>Arve Hjelseth bruker Vålerenga og VIF-klanen som eksempel på at både
+                            klubbhistorier og supportere legger stor vekt på klubbens
+                            arbeiderklassebakgrunn.</p>
+          <p>Til tross for at fotballen både i England og Norge siden 1990 har
+                            orientert seg mer mot den kjøpesterke middelklassen, er det fortsatt
+                            arbeiderklassens verdier som kommer til syne på tribunen.</p>
+          <p>- Selvfølgelig er det ikke alle fotballsupportere som streber nedover og
+                            forsøker å tilegne seg arbeiderklassens atferd og uttrykk. Noen
+                            betrakter det hele med en stor porsjon ironi og distanserer seg fra
+                            supporterne.</p>
+          <p>- Men det er ikke dette synet som er det legitime, og for å bli akseptert
+                            som supporter må man forholde seg til det kulturelle hegemoniet som
+                            bygger på antatte arbeiderklasseverdier, sier Arve Hjelseth.</p>
+          <p>Broket klassefortid</p>
+          <p>Fotballen som idrett har en broket fortid når det gjelder
+                            klassetilhørighet. Sporten oppsto som en brutal og udisiplinert
+                            folkeforlystelse i England, men ble satt i system ved overklassens
+                            kostskoler på 1840-tallet.</p>
+          <p>Det gikk ikke mange år før fotballen fikk fotfeste også i andre
+                            samfunnsgrupper, og klubber med utgangspunkt i fagforeninger, kirker og
+                            folkeskoler ble vanlig.</p>
+          <p>I 1885 ble profesjonell fotball tillatt, og mens borgerskapets
+                            forretningsfolk sto bak og trakk i trådene, utgjorde arbeiderklassen
+                            både spillere og publikum.</p>
+          <p>I 1961 ble maksimumslønnen opphevet, og fotballspillerne ble i større
+                            grad stjerner med høy lønn som flyttet bort fra miljøene der supporterne
+                            bodde.</p>
+          <p>På denne tida inntok tenåringene fotballtribunene i flokk, plasserte seg
+                            på kortsidene og skapte en aggressiv og maskulin tribunekultur som også
+                            hadde elementer av allsang og populærmusikk i seg.</p>
+          <p>Branner og ulykker</p>
+          <p>Samtidig sank tilskuertallene kontinuerlig i England, og tribunene ble
+                            gradvis overlatt til de mest engasjerte og av og til voldelige
+                            supporterne.</p>
+          <p>På midten av 1980-tallet skjedde flere tragiske branner og ulykker på
+                            fotballbaner i England, og fotballen var i alvorlig krise med halverte
+                            tilskuertall siden slutten av 1940-årene.</p>
+          <p>Mot denne bakgrunnen ble det på 1990-tallet gjort viktige grep for å
+                            tiltrekke seg nye tilskuergrupper.</p>
+          <p>FA Premier League ble etablert, TV-rettighetene ble solgt og engelsk
+                            fotball gikk fra å være en lavstatussport til å bli en spektakulær
+                            idrett utøvd på fasjonable anlegg med høye billettpriser.</p>
+          <p>Nå var middelklassen den nye kundegruppen, og fotball ble moderne
+                            igjen.</p>
+          <p>Norsk fotball opplevde en parallell utvikling, og publikumsoppslutningen
+                            er mer enn doblet på 20 år.</p>
+          <p>Men selv om middelklassen for alvor har inntatt fotballtribunene,
+                            opererer altså fortsatt de mest engasjerte supporterne etter gammeldagse
+                            kulturkoder?</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/111.00001</textSigle>
+            <title>Fotballsupportere streber nedover</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Haugset, Anne Sigrid</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2006</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Populisme - et sunnhetstrekk</head>
+          <p>Populisten vil gjerne framstå som et mikrofonstativ for folkemeningen.
+                            Hva er vel mer demokratisk enn det? Professor Anders Todal Jensen vil
+                            nyansere den forhatte populismen som Carl I. Hagen er den fremste
+                            eksponent for.</p>
+          <p>- Populisme kan oppfattes som et sunnhetstrekk, sier professor i
+                            statsvitenskap ved Norges teknisk-naturvitenskapelig universitet (NTNU),
+                            Anders Todal Jensen.</p>
+          <p>Fremskrittspartiet (Frp) er den fremste eksponenten for retningen her i
+                            Norge, og fungerer som en sikkerhetsventil. Frp sørger for å få viktige
+                            sider av folkemeningen inn til eliten på Stortinget.</p>
+          <p>- Uten denne sikkerhetsventilen, ville kanskje Frp-sympatisørene vært mer
+                            aggressive. Da kunne de fort ha blitt offer for politiske bevegelser som
+                            er langt skumlere enn Frp, mener Todal Jensen.</p>
+          <p>Derfor bør ikke eliten være redd populistene, men heller se på Frps
+                            oppslutning som et viktig utløp for meninger som faktisk finnes der ute,
+                            slår professoren fast.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/111.00002</textSigle>
+            <title>Fotballsupportere streber nedover</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Haugset, Anne Sigrid</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2006</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Frp tar opp i seg strømninger</head>
+          <p>- Frp er i dag Norges eneste populistiske parti, sier Todal Jensen.</p>
+          <p>Mange av de andre partiene prøver å herme etter, men de klarer det ikke
+                            fordi de har en for sterk elitistisk grunnholdning. I de tradisjonelle
+                            partiene er de innvalgte politikernes egne holdninger og
+                            partiprogrammeneoverordnet folkemeningen. På grunn av dette blir det
+                            vanskelig for de andre partiene å virkelig "høre på folket". Det blir
+                            helst til at en "lytter til folk" når folk er enige med partiet. I
+                            tillegg er de andre partiene bundet opp av partiprogram og
+                            fellesskapsbeslutninger. Dermed kan de ikke like raskt snu kappa etter
+                            folkemeningen.</p>
+          <p>Men det kan Frp. Og i spissen for et av Norges største parti på
+                            meningsmålingene, står superpopulisten Carl I. Hagen. Han har en
+                            finstilt evne til å føle på folkemeningen og forme politikken etter det.
+                            I tillegg er Carl I. Hagen i en suveren posisjon blant norske
+                            partiledere. Ingen kan som ham fatte egne kortsiktige beslutninger om
+                            hva "partiet" skal mene. Dette, i tillegg til hans medfødte evne til
+                            elegant håndtering av mediene, gir ham en stor fordel i dagens
+                            mediesamfunn.</p>
+          <p>Frp er også enestående i forhold til søsterpartier i andre land. Carl I.
+                            Hagen har regjert Frp suverent i 25 år med stigende oppslutning, mens
+                            høyrepopulistiske partier i andre land ofte går i oppløsning på grunn av
+                            indre stridigheter. Frp har imidlertid løst dette problemet ved hjelp av
+                            utrenskninger, noe som har vært mulig på grunn av Hagens sterke
+                            posisjon.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/111.00003</textSigle>
+            <title>Fotballsupportere streber nedover</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Haugset, Anne Sigrid</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2006</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Har Hagen egne meninger?</head>
+          <p>Hvis kjernegruppa av Frp-velgere plutselig begynte å mene at det er
+                            fornuftig å heve bensinprisen til 15 kroner literen, så ville
+                            sannsynligvis Frp ha ment det samme.</p>
+          <p>- Det er ikke godt å vite om populisten Carl I. Hagen har noen egne
+                            meninger i det hele tatt, sier Todal Jensen.</p>
+          <p>Han tror imidlertid at "egne standpunkter" og "taktiske standpunkter"
+                            sannsynligvis flyter sammen i Carl I. Hagens hode. For ham ville det
+                            være svært vanskelig å fronte saker som er upopulære blant hans egne
+                            velgere. Men det sitter like mye i ryggmargen som i et kalkulerende
+                            hode.</p>
+          <p>Hvem er egentlig Frp-velgeren? Dette er et spørsmål som fascinerer
+                            professoren.</p>
+          <p>- På den ene siden viser forskningen at de er svært autoritetstro. De er
+                            tilhengere av hierarkiske maktsystemer både i familien og i samfunnet.
+                            De har også tro på sterke ledere. Samtidig er de frihetselskende på egne
+                            vegne. Ingen skal komme og fortelle dem hva de skal gjøre. Dette er
+                            forøvrig noe av årsaken til at høyrepopulistiske partier har en tendens
+                            til å rakne på grunn av indre stridigheter. Det er mange sterke
+                            personligheter blant høyrepopulistene, sier Todal Jensen.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/111.00004</textSigle>
+            <title>Fotballsupportere streber nedover</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Haugset, Anne Sigrid</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2006</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Partiene mangler folk, ikke penger</head>
+          <p>I dag er det mange partier som prøver å gi et styrket inntrykk av at de
+                            "hører på velgerne". Sosialistisk Venstreparti (SV) har for eksempel
+                            bedt folk om å sende SMS-meldinger for å komme med innspill til partiet.
+                            Det arbeides også med å gjøre det lettere å være EU-tilhenger i det
+                            tidligere så bastante nei-partiet.</p>
+          <p>- Dette er ikke populisme, det er hersketeknikk, sier Todal Jensen.</p>
+          <p>Han tolker også ønsket om å "høre på velgerne" som et utslag av partienes
+                            medlemskrise. Han tror ikke egentlig partiene har noen vilje til å endre
+                            programfestede standpunkt på grunn av slike innspill. Og da er de
+                            fortsatt elitister - ikke populister. Et annet trekk som tyder på dette,
+                            er at partienes stortingsgrupper (eliten) er i ferd med å overskygge
+                            partiorganisasjonene (massen). Stortinget har blant annet nylig vedtatt
+                            at støtten til stortingsgruppene skal økes, mens partiorganisasjonene
+                            får mindre.</p>
+          <p>- Det betyr likevel ikke at partiene er i noen pengekrise, sier Todal
+                            Jensen.</p>
+          <p>Medlemskrisa skyldes mangel på folk. Et typisk tegn på dette er at
+                            ildsjelene på gata med løpesedler blir avløst av dyre avisannonser.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/111.00005</textSigle>
+            <title>Fotballsupportere streber nedover</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Haugset, Anne Sigrid</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2006</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Venstrepopulismen døde med Hanna Kvanmo</head>
+          <p>Todal Jensen trekker et skille mellom høyre- og venstrepopulisme i
+                            Norge.</p>
+          <p>Venstrepopulismen var først og fremst representert ved Sosialistisk
+                            Folkeparti og senere SV, fram til slutten av 1970-tallet. Partiet hadde
+                            på den tiden mange regler for å hindre at det bygde seg opp eliter. Det
+                            var blant annet ikke lov til å sitte som partileder, eller på
+                            Stortinget, mer enn et visst antall år. Alt dette forsvant imidlertid da
+                            Hanna Kvanmo tok over som frontfigur i SV ved inngangen til 1980-tallet.
+                            En slik dyktig velgermagnet kunne man ikke gi fra seg, var omkvedet.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/111.00006</textSigle>
+            <title>Fotballsupportere streber nedover</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Haugset, Anne Sigrid</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2006</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Erik Solheim er ikke populist</head>
+          <p>Todal Jensen kvier seg for å kalle SVs Erik Solheim, som gjorde et godt
+                            valg som leder av partiet i 1989 og 1991, en populist. Dette til tross
+                            for at han i høyeste grad ble beskyldt for å være det. Solheim kopierte
+                            bare en del av Carl I. Hagens medieteknikker, hevder Todal Jensen. I
+                            sitt hjerte var Solheim også en elitist. Han hadde bare flaks og fikk
+                            sin hjertesak (miljø) som hovedsak ved Stortingsvalget i 1989. Han red
+                            på en grønn bølge. Da bølgen ga seg, gikk det også nedover med SV.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/111.00007</textSigle>
+            <title>Fotballsupportere streber nedover</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Haugset, Anne Sigrid</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2006</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Frp og Høyre - svært forskjellige</head>
+          <p>Todal Jensen lurer på hvordan et eventuelt regjeringssamarbeid mellom Frp
+                            og Høyre vil arte seg.</p>
+          <p>- Mens Frp er det mest populistiske partiet vi har, er Høyre kanskje det
+                            mest elitistiske. Det er en voldsom kulturforskjell mellom de to
+                            partiene både når det gjelder populisme/elitisme, og den sosiale
+                            tilhørigheten til kjernevelgerne. Frp-velgeren har gjennomsnittlig
+                            relativt lav utdannelse, lav inntekt og lav sosial status, mens
+                            Høyre-velgeren er på den motsatte enden av skalaen i alle tre
+                            tilfeller.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/111.00008</textSigle>
+            <title>Fotballsupportere streber nedover</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Haugset, Anne Sigrid</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2006</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Middelklassen i kamp mot velferdskoalisjonen</head>
+          <p>Den voksende og velfødde middelklassen er en drivkraft for reformer i
+                            offentlig sektor, og krever valgfrihet, fleksibilitet og kvalitet på
+                            tjenestetilbudet. Mot middelklassen står en velferdskoalisjon bestående
+                            av offentlig ansatte og stønadsmottakere, sier professor Jørn
+                            Rattsø.</p>
+          <p>- Det reformpresset vi nå opplever i offentlig sektor, skyldes i stor
+                            grad at middelklassen vokser og blir mer velstående. Middelklassen
+                            krever valgfrihet, fleksibilitet og kvalitet på tjenestetilbudet.
+                            Samtidig er middelklassen en sterk velgergruppe, og velferdsstaten
+                            rettes i stor grad inn mot middelklassens behov. Velferdsstaten gir
+                            overføringer fra middelklassen til middelklassen, mens den sosiale
+                            omfordeling er begrenset, sa Rattsø på Forskningsrådets konferanse om
+                            reformer i offentlig sektor. Rattsø er professor ved Institutt for
+                            samfunnsøkonomi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
+                            (NTNU).</p>
+          <p>- Forbrukerinteressene styrker seg iforhold til produsentinteressene i
+                            offentlig sektor. Og forbrukerne flykter til private løsninger hvis de
+                            offentlige ikke er gode nok, mener Rattsø. Han tror at vi bare har sett
+                            begynnelsen på en bølge av private omsorgstilbud, helsetilbud og
+                            friskoler.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/111.00009</textSigle>
+            <title>Fotballsupportere streber nedover</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Haugset, Anne Sigrid</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2006</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Middelklassen: En farlig motstander</head>
+          <p>Rattsø bruker betegnelsen "Velferdskoalisjonen" på de gruppene som utgjør
+                            kjernen i motstanden mot reformer. Denne koalisjonen består av dem som
+                            lever av skattefinansiering, det vil si de offentlig ansatte og
+                            stønadsmottakerne. Professor Rune Sørensen ved Handelshøyskolen BI har
+                            gjort beregninger for Norge, og funnet at ca. 1,8 millioner innbyggere
+                            er skattefinansiert, mens vel 1,2 millioner er markedsfinansiert. -
+                            Velferdskoalisjonen er i flertall blant velgerfolket. Men det er viktig
+                            å være klar over at middelklassen og velferdskoalisjonen til dels
+                            overlapper hverandre, påpeker Rattsø.</p>
+          <p>Det som gjør velferdskoalisjonen særlig sterk i Norge, er oljeinntektene
+                            som fyller opp statskassen. Ifølge Rattsø har land med store
+                            naturressurser en generell tendens til å oppleve stor vekst i offentlig
+                            sektor, og de samme landene får betydelige omstillingsproblemer når
+                            ressursinntektene stagnerer.</p>
+          <p>- Omstillingen blir enda vanskeligere på grunn av at land med store
+                            naturressurser generelt har lavere økonomisk vekst enn andre land. Norge
+                            er i dag et rikt land med lav produktivitetsvekst. Det er en utfordring
+                            for offentlig sektor å bidra til produktivitetsvekst, sier Rattsø.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/112.00000</textSigle>
+            <title>Parlamentarisme i Nordland</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Mathisen, Birgit Røe</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Parlamentarisme i Nordland</head>
+          <p>I 1999 vedtok fylkestinget i Nordland å innføre et parlamentarisk
+                            styresett. Hovedmålene med dette var å rendyrke det politiske
+                            ansvaret.</p>
+          <p>Målet var også å styrke den folkevalgte styringen og å gjøre
+                            skillelinjene i politikken mer tydelig. Parlamentarismen ble innført med
+                            stor oppslutning: 35 av de 53 fylkestingsrepresentantene stemte for.
+                            Motstanderne var RV, Sp og Kystpartiet. Dessuten var Venstre og SV delt
+                            i synet på styringsform.</p>
+          <p>Nordland fylke ledes av et fylkesråd bestående av en bred koalisjon,
+                            mellom Ap, SV, Krf, Sp og Venstre. Fylkesrådet består av fem medlemmer,
+                            der de fire førstnevnte partiene er representert.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/112.00001</textSigle>
+            <title>Parlamentarisme i Nordland</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Mathisen, Birgit Røe</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>All makt i denne sal</head>
+          <p>I 1993 kom ei endring i kommuneloven som åpnet for at kommuner og
+                            fylkeskommuner kunne innføre parlamentarisme. I Nordland hadde man
+                            diskutert parlamentarisme allerede i 1976, under det aller første
+                            fylkestinget.</p>
+          <p>Tidlig på 1990-tallet innførte Nordland generalistmodellen, også kalt
+                            Nordlandsmodellen. Der fjernet man hovedutvalgene, og erstattet dem med
+                            komiteer som forberedte saker til fylkestinget. Målet var å samle
+                            beslutningene til fylkestinget, ut fra ideen om "all makt i denne sal",
+                            samt å vitalisere fylkespolitikken.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/112.00002</textSigle>
+            <title>Parlamentarisme i Nordland</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Mathisen, Birgit Røe</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Formannskapsmodellen:</head>
+          <p>Alle partiene er representert i fylkesutvalg og formannskap etter sin
+                            relative styrke i fylkestinget. Administrasjonen ledes av en politisk
+                            nøytral administrasjonssjef, eller rådmann.</p>
+          <p>Makt og ansvar fordeles på mange partier og grupperinger, og politikken
+                            preges av kompromiss og konsensus. Det er denne modellen de fleste
+                            kommuner tradisjonelt har vært styrt etter.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/112.00003</textSigle>
+            <title>Parlamentarisme i Nordland</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Mathisen, Birgit Røe</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Parlamentarismen:</head>
+          <p>I Norge ble parlamentarismen innført i stortinget i 1884. Et hovedelement
+                            er at makta skal ligge hos den folkevalgte forsamlingen.</p>
+          <p>For Nordland fylke innebærer parlamentarismen at et fylkesråd, eller
+                            "fylkesregjering", med støtte fra fylkestinget har ansvaret for
+                            administrasjonen. Det er fylkestinget som velger fylkesrådet, det
+                            utøvende organet.</p>
+          <p>Administrasjonen ledes av en politisk valgt rådsleder.</p>
+          <p>Fylkesrådet som helhet eller et enkelt rådsmedlem kan avsettes hvis
+                            flertallet i fylkestinget ønsker det, det kan altså fremmes
+                            mistillitsforslag. Fylkesrådet kan også stille kabinettspørsmål, og selv
+                            velge å gå av.</p>
+          <p>Styreformen innebærer at makt og ansvar blir konsentrert i fylkesrådet.
+                            Skillelinjene blir klarere, og man får en tydeligere drakamp mellom
+                            opposisjon og posisjon.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/112.00004</textSigle>
+            <title>Parlamentarisme i Nordland</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Mathisen, Birgit Røe</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Generalistmodellen:</head>
+          <p>En variant av formannskapsmodellen. Hovedutvalgene erstattes med
+                            saksforberedende komiteer. Komiteene har ikke beslutningsmyndighet, men
+                            forbereder og innstiller saker til fylkestinget, der vedtakene er gjort.
+                            Komiteene er sammensatt etter partienes representasjon i fylkestinget.
+                            Dette blir også kalt "parlamentarisme light" på folkemunne.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/112.00005</textSigle>
+            <title>Parlamentarisme i Nordland</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Mathisen, Birgit Røe</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Parlamentarisme : vellykket reform til internt bruk</head>
+          <p>Fylkespolitikerne i Nordland er positive til det parlamentariske
+                            styresettet, og vil fortsatt ha denne styreformen. Men forskerne mener
+                            den i størst grad har vært en intern reform, som ikke fører til større
+                            velgeroppslutning.</p>
+          <p>I 1999 innførte Nordland fylkeskommune parlamentarisme, som det første
+                            fylket utenom Oslo. Høgskolen i Bodø er nå i ferd med å evaluere den nye
+                            styringsformen, sammen med Norsk institutt for by- og regionsforskning
+                            (NIBR), og det er Nordland fylkeskommune som er oppdragsgiver.</p>
+          <p>Evalueringen er tredelt, og vil være ferdig til neste sommer. Første del
+                            består av en spørreundersøkelse blant de 53 fylkestingspolitikerne. Her
+                            kommer det fram at politikerne stort sett mener målene med den nye
+                            styringsformen er nådd. Og det er et klart flertall for å beholde
+                            parlamentarismen.</p>
+          <p>Førstelektor Hans-Petter Saxi forklarer enigheten om parlamentarismen i
+                            Nordland slik:</p>
+          <p>- Målene med parlamentarismen er avgrensede og realistiske. Styreformen
+                            er godt kjent i Norge, selv om den på fylkesnivå bare har vært prøvd ut
+                            i Oslo tidligere. Det var stor enighet i fylkestinget i Nordland om å
+                            innføre parlamentarismen. Iverksettingen har dessuten foregått trinnvis,
+                            med generalistmodellen som har virket siden tidlig på 1990-tallet.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/112.00006</textSigle>
+            <title>Parlamentarisme i Nordland</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Mathisen, Birgit Røe</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Opposisjonen mer negativ</head>
+          <p>Politikerne mener parlamentarismen har ført til et klarere skille mellom
+                            politikk og administrasjon. 88 prosent mener det politiske ansvaret er
+                            blitt mer rendyrket, og 80 prosent mener den folkevalgte styringen er
+                            blitt sterkere. Opposisjonspolitikerne er mer kritiske en posisjonen:
+                            Bare 29 prosent av opposisjonspolitikerne mener deres arbeidsvilkår er
+                            sikret, mens 86 av politikerne som er i posisjon, mener det samme. Bare
+                            14 prosent av opposisjonspolitikerne mener saksbehandlingen er
+                            forsvarlig, mens 52 prosent av posisjonspolitikerne svarer ja til
+                            det.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/112.00007</textSigle>
+            <title>Parlamentarisme i Nordland</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Mathisen, Birgit Røe</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Synkende skute</head>
+          <p>- Fylkeskommunen sliter med en del grunnleggende problemer, som ikke har
+                            noe med styringsform å gjøre. Det ene er den stadige trusselen om
+                            nedlegging. Videre mangelen på legitimitet, og en synkende
+                            valgdeltakelse. I 1999 deltok bare 51,1 prosent av nordlendingene i
+                            fylkestingsvalget, sier Hans-Petter Saxi.</p>
+          <p>- Et annet problem er nedbyggingen av oppgaver. Mest tydelig så vi det
+                            gjennom sykehusreformen, der ansvaret for spesialisthelsetjenesten ble
+                            overført til staten. For Nordland fylkeskommune betød det at halvparten
+                            av de ansatte forsvant ut av systemet. Samtidig ble økonomien halvert,
+                            sier han.</p>
+          <p>- Målene med å innføre parlamentarisme var realistiske nok. Men
+                            fylkeskommunens grunnleggende problemer kan ikke løses ved et
+                            parlamentarisk styresett. Det er ingenting som tyder på at den nye
+                            styreformen vil føre til mer engasjerte velgere, eller økt legitimitet
+                            for fylkeskommunen. Metaforisk kan vi si at debatten om parlamentarismen
+                            handler om hvem som skal stå på kommandobrua mens skuta holder på å
+                            synke, sier Saxi.</p>
+          <p>Bak lukkede dører</p>
+          <p>- Fylkesrådsmøtene er lukket, og allmennhetens muligheter for innsyn er
+                            begrenset?</p>
+          <p>- Ja, et parlamentarisk system er mer lukket enn formannskapsmodellen.
+                            Rådsmøtene foregår bak lukkede dører, og vedtakene blir offentlige
+                            etterpå. Og når den brede koalisjonen har bestemt seg, blir det sjelden
+                            endringer i fylkestinget. Det er et massivt flertall bak fylkesrådet,
+                            sier Saxi.</p>
+          <p>- Fylkesrådet blir støttet av 68 prosent av representantene i
+                            fylkestinget. Skillelinjene mellom denne "storkoalisjonen" og
+                            opposisjonen H og Frp, er tydelig nok. Problemet er at skillelinjene
+                            internt mellom regjeringspartiene blir utydelige for velgerne.
+                            Forhandlingene mellom dem foregår internt, påpeker Saxi.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/112.00008</textSigle>
+            <title>Parlamentarisme i Nordland</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Mathisen, Birgit Røe</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>"Ja vel, herr statsråd?"</head>
+          <p>- Er det politiske ansvaret blitt klarere?</p>
+          <p>- Rent logisk skulle man tro det er blitt slik. Fylket har fem
+                            fylkesråder med ansvar for hver sine felt. Men om fylkesrådene faktisk
+                            tar kommandoen over sine fagfelt, eller om de lar seg styre av
+                            fagsjefene, er vanskelig for en forsker å måle. Formelt sett er det fem
+                            fylkesråder som har hånda på rorpinnen. Fylkesrådene vil mene at de har
+                            styringen, og administrasjonssjefene vil være forsiktige med å si at det
+                            egentlig er de som har makta. Samtidig er det slik at en etatsjef har
+                            lang formell utdanning på sitt felt, mens politikeren er "amatør". En
+                            etatsjef vil dessuten ofte ha en stab av lojale støttespillere under
+                            seg. Dermed er ikke alltid kommandolinjene krystallklare. En del av
+                            opposisjonspolitikerne i Nordland mener at fylkesrådene ikke er så
+                            sterke, og at etatsjefene i realiteten fortsatt har mye makt.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/112.00009</textSigle>
+            <title>Parlamentarisme i Nordland</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Mathisen, Birgit Røe</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Medias rolle</head>
+          <p>I den neste delen av undersøkelsen skal Hans-Petter Saxi og kollega
+                            Asbjørn Røiseland analsyere mediebildet av fylkeskommunen. De skal gå
+                            gjennom et visst antall lokalaviser, før og etter parlamentarismen, og
+                            ses om det er noen forskjell i måten media omtaler fylkespolitikken
+                            på.</p>
+          <p>- Det er gjennom media folk flest møter fylkespolitikerne, påpeker
+                            Saxi.</p>
+          <p>- Vår hypotese er at politikerne blir mer synlige i media etter
+                            innføringen av parlamentarisme. Samtidig forventer vi at de kritiske
+                            oppslagene blir flere, forteller han.</p>
+          <p>Gjennomgangen av lokalaviser i Nordland vil vise om denne hypotesen
+                            stemmer eller ikke. Avisene skal studeres over to perioder, et
+                            kalenderår før parlamentarismen ble innført, samt 2001, det første
+                            kalenderåret parlamentarismen virket.</p>
+          <p>Den tredje delen av evalueringen skal være en spørreundersøkelse blant
+                            administrativt ansatte i Nordland fylkeskommune. Den er det Inger Marie
+                            Stigen ved NIBR som skal ha hovedansvaret for.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/112.00010</textSigle>
+            <title>Parlamentarisme i Nordland</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Mathisen, Birgit Røe</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Nasjonalisme og folkemord</head>
+          <p>Kommentar: Hitlers beskjed til sine generaler før innmarsjen i Polen var
+                            "Gå og drep uten barmhjertighet, hvem er det som i dag husker
+                            utryddelsen av Armenierne?"</p>
+          <p>Det første store folkemord i forrige århundre fant sted i Tyrkia, og
+                            ofrene var de kristne armeniere. I 1915, etter at Tyrkia var blitt revet
+                            med i første verdenskrig på tysk side, ble armenierne beskyldt for å ha
+                            samarbeidet med russerne, og over en million ble utryddet. Det skjedde
+                            delvis gjennom dødsmarsjer, delvis gjennom regulære henrettelser.</p>
+          <p>En av Adolf Hitlers politiske rådgivere i 1920-årene, den tidligere tyske
+                            visekonsul i Erzerum Max Erwin von Scheubner-Richner, observerte
+                            folkemordet på sidelinjen, og kan ha hvisket føreren noen ord i
+                            øret.</p>
+          <p>Folkemordet på armenierne dannet uten tvil opptakten til Holocaust.
+                            Hitlers beskjed til sine generaler før innmarsjen i Polen var "Gå og
+                            drep uten barmhjertighet, hvem er det som i dag husker utryddelsen av
+                            Armenierne?"</p>
+          <p>Bak rystelsene i restene av det osmanske riket sto Europas fremste bidrag
+                            til menneskehetens repertoar av ideologier: nasjonalismen. Den blomstret
+                            opp i Europa samtidig med napoleonskrigene og var en betydelig kilde til
+                            inspirasjon på godt og vondt. Den førte til en voldsom etnisk
+                            mobilisering, ikke minst i Norge. Gamle politiske enheter ble revet fra
+                            hverandre, blant annet tvillingrikene Danmark-Norge.</p>
+          <p>Ideologiens bakside kom for alvor til syne gjennom første verdenskrig.
+                            Den førte til oppløsningen av tre store multi-etniske statsdannelser:
+                            det habsburgske dobbeltmonarki, det osmanske riket og det russiske
+                            tsardømmet.</p>
+          <p>Store rikers oppløsning er det sosiale livs svar på jordskjelv. De store
+                            keiserdømmene Russland, Tyskland og Østerrike-Ungarn sammen med det
+                            osmanske kalifatets fall utløste et sosialt skjelv av størrelse ti på
+                            Richters skala.</p>
+          <p>Både annen verdenskrig, Holocaust og dagens Balkan-tragedie ble utløst av
+                            dette jordskjelvet. Det som fikk den sosiale jordskorpe til å revne var
+                            nasjonalismen.</p>
+          <p>I det osmanske riket hadde jøder, kristne og muslimer levd fredelig
+                            sammen i flere hundre år under kalifatet i Konstantinopel før det
+                            nasjonalitiske vanvidd satte inn.</p>
+          <p>I 1453 erobret sultan Mehmet 2 Konstantinopel og satte det endelige
+                            punktum for byens kristne historie. En ny imperialistisk stormakt hadde
+                            lagt under seg de gamle kulturområdene som hadde vært under romersk og
+                            gresk dominans.</p>
+          <p>Dette riket ble oppkalt etter slektsdynastiets grunnlegger Osman (død
+                            1326). Det var hans sønn Orhan (1326-60) som innledet dette dynasties
+                            ekspansjon. I 1529 sto han ved Wiens murer, men ble drevet tilbake av en
+                            epidemi.</p>
+          <p>Som alle store riker gikk også dette sin undergang i møte. Hos oss blir
+                            osmannerne omtalt som tyrkere, og ennå har vi i språket et lite
+                            minnesmerke over de tyrkiske soldatenes fryktinngydende kampvilje: Sint
+                            som en tyrk.</p>
+          <p>Den osmanske sultan utropte seg selv til kalif, og ble å oppfatte som
+                            Muhammeds etterfølger. Dynastiet hersket over et stort multi-etnisk
+                            samfunn og kalifen var det farverike fellesskapets høye beskytter. Da
+                            riket stod på høyden av sin makt hersket det en ganske enestående
+                            toleranse for de ulike trossamfunn. Både kristne og jøder hadde rett til
+                            å praktisere sin religion og hadde en grad av indre selvstyre.</p>
+          <p>Da de meget katolske herskere Ferdinand og Isabella hadde kastet ut de
+                            siste maurerne av Spania, kom tiden til jødene. I 1492 var det ingen
+                            nåde. De måtte forlate alt de eide, og de var særdeles lite velkomne i
+                            den kristne verden. Bare i Nederland slapp noen av dem inn, blant annet
+                            foreldrene til den store filosofen Baruch Spinoza.</p>
+          <p>Den herskende kalif i Konstantinopel så her en sjelden mulighet til
+                            nesten gratis å få en intellektuell import av en av de best utdannede
+                            folk i samtidens Europa. Han sendte flere krigsskip over til Spania og
+                            tok med seg de utviste.</p>
+          <p>En hær av finansfolk, apotekere, leger, boktrykkere og lærde fikk bosette
+                            seg i det osmanske riket. Dette førte til en økonomisk og intellektuell
+                            oppblomstring og disse såkalt sefardiske jødene spilte samme rolle i det
+                            osmanske riket som de europeiske jødene i USA i forrige århundre.
+                            Fremdeles snakker de gammelspansk, ladino.</p>
+          <p>Det ser ut til at alle store riker er dømt til å miste grepet før eller
+                            siden, og hovedgrunnen er at makt korrumperer. Når korrupsjon fører til
+                            vanstyre og overgrep mot befolkningen, er det bare et tidsspørsmål før
+                            et jordskjelv utløses. Den eldste generasjon har vært vitne til dette
+                            mer enn en gang.</p>
+          <p>Det mest korrupte av dem alle, det tredje riket gikk under etter bare 12
+                            år. Det sovjetiske imperium holdt stand noe lenger. Mikrodespotiene på
+                            Balkan falt sammen med det sovjetiske, og her har også den yngste
+                            generasjon vært vitne til hvordan nasjonalisme kan utløse folkemord.</p>
+          <p>For øyeblikket holder verden pusten av frykt for at et nytt jordskjelv
+                            skal bryte ut i Midt-Østen. Historiens lærdom er at vi intet lærer av
+                            historien. Vanstyret i Midt-Østen kan ikke i det lange løp trosse
+                            historiens tyngdelover.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/113.00000</textSigle>
+            <title>Anerkjent, men like fattige?</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Fagerheim, Hege</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2006</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Anerkjent, men like fattige?</head>
+          <p>For 12 år siden sto forsker og førsteamanuensis Sissel Seim på sidelinjen
+                            og fulgte opprettelsen av Fattighuset i Oslo. Nå har hun disputert med
+                            en avhandling om hvordan de fattige i Norge både fikk et eget hus og en
+                            stemme i den norske offentligheten.</p>
+          <p>"Egenorganisering blant fattige. En studie av initiativ, mobilisering og
+                            betydning av Fattighuset", er navnet på den norskspråklige monografien.
+                            Det er ikke tilfeldig at den er på Seims eget morsmål og ikke
+                            forskerspråket engelsk.</p>
+          <p>- Jeg ville gi et helhetlig bilde av historien bak Fattighuset, og jeg
+                            ville skrive på norsk for at de jeg skriver om skal kunne lese den,
+                            forklarer Seim, som er utdannet sosionom, og til daglig leder
+                            forskningsenheten Sosialforsk ved Høgskolen i Oslo, Avdeling for
+                            økonomi, kommunal- og sosialfag.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/113.00001</textSigle>
+            <title>Anerkjent, men like fattige?</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Fagerheim, Hege</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2006</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>På lik linje med brukerne</head>
+          <p>Hun kjenner folkene bak Fattighuset godt etter å ha vært medlem og fulgt
+                            det tett siden etableringen i 1994.</p>
+          <p>Initiativtakerne var deltakere i en idégruppe som forskningsprosjektet
+                            Studiesenter for selvhjelp stod bak, og som Seim jobbet med. Da
+                            Fattighuset ble etablert gjorde hun en avtale om å kunne følge huset som
+                            aksjonsforsker. Det vil si at hun har deltatt på lik linje med
+                            medlemmene i arbeidet med huset. Samtidig har hun fått et unikt innblikk
+                            i hvordan huset ble en mulighet for fattige til å organisere seg og
+                            danne en felles plattform, på lik linje med andre grupper i
+                            samfunnet.</p>
+          <p>- Og dermed kanskje også et svært godt bilde av hvordan det er å være
+                            fattig i det rike Norge?</p>
+          <p>- Ja, men nå skriver jeg ikke så mye om fattigdom i seg selv, men hvordan
+                            fattige har organisert seg og på den måten drevet selvhjelp. Norge er et
+                            veldig organisert samfunn og det er vanskelig å nå fram for de som står
+                            utenfor. Skal man bli hørt må man organisere seg, Fattighuset er ett
+                            eksempel på det, et annet er Velferdsalliansen, forteller Seim.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/113.00002</textSigle>
+            <title>Anerkjent, men like fattige?</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Fagerheim, Hege</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2006</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Da fattigdom kom på dagsordenen</head>
+          <p>- Og navnevalget var vel heller ingen dårlig idé for å få oppmerksomhet
+                            rundt etableringen?</p>
+          <p>- Nei, navnet ble valgt helt bevisst for å provosere, forteller Seim, som
+                            mener at mye skjedde samtidig på 1990-tallet, som gjorde at fattigdom
+                            kom på dagsorden på en helt annen måte enn tidligere.</p>
+          <p>- På 1980-tallet snakket man ikke om fattigdom. Pressen brukte begrepet
+                            "forskjells-Norge" og snakket om de økte forskjellene i befolkningen,
+                            men ikke om fattigdom.</p>
+          <p>- Valget i 1997 ble et vendepunkt, med et mye større fokus på dette, og i
+                            2001 ble det enda mer. På 1990-tallet har det blitt forsket mye på
+                            fattigdom, og ikke minst har journalister vært flinke til å gripe fatt i
+                            denne tematikken og fortelle fattigfolks historier.</p>
+          <p>- Sett i den forbindelse var det nok et blinkskudd da man kalte det for
+                            Fattighuset, fordi det bidro til å sette fattigdom på den politiske
+                            dagsorden, nikker Seim.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/113.00003</textSigle>
+            <title>Anerkjent, men like fattige?</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Fagerheim, Hege</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2006</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Anerkjent, men like fattig?</head>
+          <p>I dag er Fattighuset blitt anerkjent som organisasjon og får støtte fra
+                            det offentlige og osteprodusenten Synnøve Finden. De blir involvert i
+                            offentlige høringer og får anerkjennelse på den måten.</p>
+          <p>- Men 12 år er kort tid for å oppnå forbedringer i de fattiges
+                            livssituasjon, og det skal blir spennende å se hva den nye regjeringen
+                            gjør. Siden Fattighuset ble etablert har det ikke vært noen forbedringer
+                            av levekårene for denne gruppa, samtidig som det er blitt innført økt
+                            kontroll. Men det har også kommet nye tiltak, og de må evalueres før vi
+                            vet mer, sier Seim.</p>
+          <p>Hun påpeker nettopp en av farene ved denne typen organisering: Man blir
+                            anerkjent, blir hørt og sett, uten at den gruppa som har lagt ned
+                            arbeidet for å få dette til nødvendigvis får det bedre. Til tross for at
+                            nettopp dette var målet med egenorganiseringen.</p>
+          <p>- Levekårene for fattige i Norge må forbedres, sier Sissel Seim bestemt.
+                            - Det er heller ikke nødvendigvis noen stor gruppe dette, så det må være
+                            mulig å gi dem et bedre liv, legger hun til.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/113.00004</textSigle>
+            <title>Anerkjent, men like fattige?</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Fagerheim, Hege</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2006</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Høy utdanning og høy gjeld</head>
+          <p>- Kan du si noe om hvem de var, de som etablerte Fattighuset og som
+                            deltar i husets aktiviteter i dag?</p>
+          <p>- Noen kaller seg "uønsket avhengige av offentlig stønad". Av de som i
+                            sin tid etablerte Fattighuset på Kampen Verksted, hadde flere erfaring
+                            fra organisasjoner og de hadde ulik sosial bakgrunn. Mange hadde høyere
+                            utdanning, forteller Seim.</p>
+          <p>Men de var uten jobb og hadde gjerne høy gjeld, etter å ha måttet selge
+                            med store tap under boligkrakket på åttitallet.</p>
+          <p>- Likevel var de veldig engasjerte og torde å sette i gang med dette
+                            prosjektet, noe som viser stort pågangsmot. De jobbet ikke bare for å
+                            bedre sin egen situasjon, men for en hel gruppe, minner Seim om.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/113.00005</textSigle>
+            <title>Anerkjent, men like fattige?</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Fagerheim, Hege</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2006</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Ikke bare en solskinnshistorie</head>
+          <p>Historien om Fattighuset er på mange måter en lykkelig en. Men den har
+                            også vært preget av konflikter og vanskeligheter. Økonomisk rot førte
+                            for noen år siden til at staten trakk seg ut og problemene tårnet seg
+                            opp.</p>
+          <p>I år ble mye løst fra Synnøve Finden gikk inn med støtte og tok over
+                            regnskapene. Det har også vært en utfordring at mens noen først og
+                            fremst ønsket et åpent senter for de som trengte det, ville andre at
+                            Fattighuset skulle jobbe mest politisk.</p>
+          <p>- Jeg har ikke skrevet så mye om disse problemene i avhandlingen, og det
+                            har enkelte medlemmer av Fattighuset kommentert når de har lest den,
+                            forteller Sissel.</p>
+          <p>- Er det kanskje fordi du har vært aksjonsforsker og vært så nær miljøet
+                            i huset at du ikke har skrevet så mye om de konfliktfylte tingene? Har
+                            det vært vanskelig å holde avstand?</p>
+          <p>- Både og. Men denne metoden forutsetter at man er en del av aksjonen, og
+                            du skal bidra til at aksjonen går best mulig. Og det er en åpen og
+                            tydelig rolle jeg har hatt, sier Seim, som har involvert deltakere i
+                            Fattighuset i forskningsprosessen, men ikke i selve skrivingen.</p>
+          <p>Når hun nå er ferdig er hun ikke i tvil om betydningen av huset.</p>
+          <p>- Det er viktig for vårt demokrati at alle gis en mulighet til å
+                            organisere seg og at alle grupper kan være med i den offentlige
+                            debatten. Fattighuset er en plattform som gjør de fattige synlige.</p>
+          <p>- Opponenten under disputasen fortalte at hun hadde snakket med en finsk
+                            forsker som påpekte at fattigdom er så synlig i Norge til tross for at
+                            det er få fattige her. I Finland, der det er langt flere fattige, er de
+                            mye mindre synlige. Men etter at hun hadde lest avhandlingen min om
+                            Fattighuset, forsto hun hvorfor det er slik, avslutter Seim.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/113.00006</textSigle>
+            <title>Anerkjent, men like fattige?</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Fagerheim, Hege</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2006</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Hvor mange sivile er drept i Irak?</head>
+          <p>Det ble mye bråk rundt studien som anslår at rundt 650 000 irakiske
+                            sivile er døde på grunn av krigen. Tallet er sjokkerende stort, men i
+                            forskningsmiljøet får arbeidet stort sett gode attester.</p>
+          <p>Krigens første offer er sannheten, sier ordtaket. Når det gjelder Irak,
+                            har den aktuelle studien havnet i en verbal kryssild over tallets
+                            troverdighet.</p>
+          <p>Det burde kanskje ikke komme som noen overraskelse at dette er ett av de
+                            mest politisk ladde spørsmål en forsker kan gi seg i kast med.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/113.00007</textSigle>
+            <title>Anerkjent, men like fattige?</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Fagerheim, Hege</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2006</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Spørreundersøkelsen</head>
+          <p>Studien er designet av forskere ved Johns Hopkins University i Baltimore,
+                            og baserer seg på en spørreundersøkelse som ble utført av en gruppe på
+                            10 irakiske helsearbeidere.</p>
+          <p>Helsearbeiderne besøkte 47 forskjellige nabolag i 16 av de 18
+                            forskjellige administrative regionene i Irak, hvor de gikk fra dør til
+                            dør og spurte familiene om nylige dødsfall.</p>
+          <p>Til sammen ble det samlet inn data fra 1 849 husholdninger, med til
+                            sammen 12 801 beboere. Disse familiene rapporterte til sammen om 82
+                            dødsfall i de 14 månedene før invasjonen, som gir en dødsrate på 5,5 per
+                            1 000 mennesker.</p>
+          <p>For perioden etter invasjonen rapporterte de samme familiene om 547
+                            dødsfall, som gir en dødsrate på 13,3 per 1 000 mennesker.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/113.00008</textSigle>
+            <title>Anerkjent, men like fattige?</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Fagerheim, Hege</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2006</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Usikkerhet</head>
+          <p>Det bor rundt 27 millioner mennesker i Irak, og dersom økningen i
+                            dødsraten er representativ for hele befolkningen, tilsier det at rundt
+                            650 000 flere mennesker er døde, sammenlignet med hva som ville vært
+                            tilfelle dersom invasjonen ikke hadde funnet sted.</p>
+          <p>Det er stor usikkerhet knyttet til dette tallet, noe som også omtales
+                            grundig i selve studien. Forskerne konkluderer at de med 95 prosents
+                            sannsynlighet kan si at tallet på sivile dødsfall er mellom 390 000 og
+                            940 000.</p>
+          <p>Av disse dødsfallene skyldes 56 prosent våpenskudd, mens 13 prosent
+                            skyldes luftangrep, bilbomber og andre eksplosjoner. Bare åtte prosent
+                            av dødsfallene tilskrives et offentlig helsesystem i forfall.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/113.00009</textSigle>
+            <title>Anerkjent, men like fattige?</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Fagerheim, Hege</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2006</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>- Ikke troverdig</head>
+          <p>Fra politisk hold i USA har studien nærmest blitt beskrevet som
+                            ubrukelig.</p>
+          <p>- Jeg anser ikke dette som en troverdig rapport, sa for eksempel
+                            president George W. Bush onsdag i forrige uke.</p>
+          <p>Begrunnelsen er stort sett at tallet er så mye høyere enn andre
+                            beregninger.</p>
+          <p>- Det tallet 650 000 er langt, lang over noen andre tall jeg har sett.
+                            Jeg har ikke sett noen tall høyere enn 50 000. Så derfor gir jeg det
+                            ikke mye troverdighet i det hele tatt, sa general George Casey, som
+                            leder amerikanernes styrker i Irak.</p>
+          <p>Det stemmer at tallet er mye høyere enn det andre grupper har kommet frem
+                            til, inkludert tallet fra irakiske styresmakter.</p>
+          <p>Det er mer enn 20 ganger høyere enn beregningen på 30 000 dødsfall som
+                            Bush omtalte i en tale i desember. Det er mer enn 10 ganger høyere enn
+                            estimatet på rundt 50 000 som kommer fra den britiskbaserte gruppen som
+                            står bak Iraq Body Count.</p>
+          <p>Kan man avvise tallet bare fordi det er større enn de fleste andre
+                            estimater?</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/113.00010</textSigle>
+            <title>Anerkjent, men like fattige?</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Fagerheim, Hege</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2006</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Akademikere forsvarer studien</head>
+          <p>Mange akademikere har gått ut og forsvart studien. De beskriver metodene
+                            som helt standard for denne typen undersøkelse.</p>
+          <p>Data fra andre krigsområder viser at denne typen beregninger stort sett
+                            er mer troverdige enn rapportene fra media, som generelt ikke får med
+                            seg mer enn 20 prosent av dødsfallene. Medienes rapporter er blant annet
+                            grunnlaget for beregningene fra Iraq Body Count.</p>
+          <p>Ved at husholdninger ble tilfeldig plukket ut, måtte helsearbeiderne som
+                            gjennomførte undersøkelsen bevege seg i områder det ikke er så praktisk
+                            å komme frem til. Sånn sett skiller denne innsamlingsprosessen seg fra
+                            den innsamlingen som mediene foretar.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/113.00011</textSigle>
+            <title>Anerkjent, men like fattige?</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Fagerheim, Hege</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2006</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Faglig kritikk</head>
+          <p>Studien har møtt faglig kritikk på noen punkter. For eksempel har det
+                            blitt sagt at intervjuobjektene kan ha overdrevet antallet dødsfall.
+                            Forskerne imøtegår denne kritikken med at rundt 80 prosent av
+                            dødsfallene ble dokumentert med dødsattester.</p>
+          <p>Det har også blitt sagt at den beregnede dødsraten på 5,5 per 1 000
+                            mennesker før invasjonen er for lav. Dette tallet stemmer overens med
+                            tall som både CIA og U.S. Census Bureau har operert med. Det er
+                            imidlertid lavere enn tall fra FNs Population Division, som har operert
+                            med en dødsrate på 9,7 prosent før invasjonen.</p>
+          <p>Dersom forskerne har undervurdert dødsraten før invasjonen, er det også
+                            mulig at de har undervurdert dødsraten etter invasjonen. Et misforhold
+                            her er dermed ikke nok til å gjøre resultatene ugyldige.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/113.00012</textSigle>
+            <title>Anerkjent, men like fattige?</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Fagerheim, Hege</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2006</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Datamateriale ødelagt</head>
+          <p>Andre har uttrykt mistro i forhold til at forskerne undersøkte opp til 40
+                            husholdninger per dag. Forskerne bak studien svarer med å si at det er
+                            fullt mulig i løpet av en dag dersom arbeidet er godt organisert.</p>
+          <p>Noen har vært usikre på om dataene er representative for den irakiske
+                            befolkningen. En av årsakene er at helsearbeiderne som gjennomførte
+                            intervjuene unngikk enkelte trange bakgater av sikkerhetshensyn.</p>
+          <p>Forskerne fremholder imidlertid at denne typen steder ble oppsøkt, men
+                            dokumentasjonen for dette finnes ikke. Detaljene om hvilke nabolag som
+                            ble undersøkt, ble ødelagt, av hensyn til intervjuobjektenes sikkerhet.
+                            Noen av studiens kritikere har blitt veldig hissige over dette
+                            punktet.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/113.00013</textSigle>
+            <title>Anerkjent, men like fattige?</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Fagerheim, Hege</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2006</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Samlet ikke inn demografiske data</head>
+          <p>Andre har vært kritiske til antallet nabolag som ble besøkt, eller
+                            såkalte "cluster points" som det heter på fagspråket. Antallet nabolag
+                            er imidlertid mindre relevant enn hvorvidt utvalget av nabolag er
+                            representativt for befolkningen.</p>
+          <p>En annen innvendig er at studien ville vært mer troverdig dersom
+                            forskerne også hadde samlet inn demografiske data fra intervjuobjektene,
+                            som alder, kjønn og utdannelse. Med slike data ville det bli lettere å
+                            identifisere en eventuell demografisk skjevhet.</p>
+          <p>Iraq Body Count har lagt ut en kritikk av studien på sine nettsider, og
+                            argumenterer blant annet med at studien får implikasjoner som det er
+                            vanskelig å tro på. Blant annet mener de at tusen irakere må ha blitt
+                            drept hver dag i siste halvdel av 2006, mens mindre enn en tiendedel av
+                            dem ble registrert.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/113.00014</textSigle>
+            <title>Anerkjent, men like fattige?</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Fagerheim, Hege</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2006</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Best så langt</head>
+          <p>Den generelle responsen fra forskningsmiljøet, på tross av en del
+                            kritiske bemerkninger, er at studien gir de beste estimatene så langt
+                            for sivile dødsfall i Irak.</p>
+          <p>Forfatterne bak studien er etter hvert vant til å møte kritikk.</p>
+          <p>De offentliggjorde en lignende studie i oktober 2004, som estimerte at
+                            rundt 100 000 sivile liv hadde gått tapt. Den fikk også hard medfart i
+                            mediene.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/114.00000</textSigle>
+            <title>Prioritert liste over verdens problemer</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Grønli, Kristin Straumsheim</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Prioritert liste over verdens problemer</head>
+          <p>Hvis vi hadde 50 milliarder dollar ekstra å bruke på en bedre verden,
+                            hvor burde pengene settes inn først? Mot AIDS, sult, handelsbarrierer og
+                            malaria, mener ekspertpanelet ved Copenhagen Consensus.</p>
+          <p>Åtte av verdens mest fremragende økonomer - blant dem tre
+                            nobelprisvinnere - ble forrige uke enige om at dette er verdens mest
+                            påtrengende problemer. De var invitert til å delta på konferansen av
+                            Bjørn Lomborg og Institut for Miljøvurderinger i Danmark.</p>
+          <p>Økonomene var samlet fra 24. til 28. mai for å ignorere politikk, glemme
+                            følelsene for en stund, og fokusere på hvilke tiltak som kan gi best
+                            uttelling for verdens bistandsmidler. Ut fra dette perspektivet har de
+                            prioritert en liste over løsninger på verdens elendighet.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/114.00001</textSigle>
+            <title>Prioritert liste over verdens problemer</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Grønli, Kristin Straumsheim</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>10 tema</head>
+          <p>Konseptet fungerte som følger: Først ble det valgt ut et sett med
+                            utfordringer fra et bredere sett med tema identifisert av FN.
+                            Utfordringene var:</p>
+          <p>- Subsidier og handelsbarrierer</p>
+          <p>- Sult og feilernæring</p>
+          <p>- Klimaendringer</p>
+          <p>- Konflikter</p>
+          <p>- Økonomisk instabilitet</p>
+          <p>- Sanitære forhold og vann</p>
+          <p>- Befolkning; migrasjon</p>
+          <p>- Smittsomme sykdommer</p>
+          <p>- Utdannelse</p>
+          <p>- Styresmakter og korrupsjon</p>
+          <p>For hvert tema har Lomborg fått én ekspert til å forfatte en
+                            utfordrerartikkel, som argumenterer for løsninger på det tildelte
+                            problemet. De ti utfordrerne la til sammen frem mer enn 30 forslag for
+                            ekspertpanelet.</p>
+          <p>I løpet av den ukelange konferansen undersøkte panelet disse forslagene i
+                            detalj. Hver artikkel ble diskutert med hovedforfatteren, og med to
+                            andre spesialister som Lomborg hadde skaffet til å skrive kritiske
+                            vurderinger av utfordrerartiklene.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/114.00002</textSigle>
+            <title>Prioritert liste over verdens problemer</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Grønli, Kristin Straumsheim</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>13 gode forslag</head>
+          <p>Deretter satte de åtte ekspertene seg ned i private møter for å diskutere
+                            løsningene seg imellom. De endte opp med en liste på 13 rangerte forslag
+                            til løsninger på verdens problemer, og fire foreslåtte løsninger som ble
+                            vurdert som dårlige. Listen ser slik ut:</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/114.00003</textSigle>
+            <title>Prioritert liste over verdens problemer</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Grønli, Kristin Straumsheim</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Demonstranter med dinosaur</head>
+          <p>Det er bare tre år siden Lomborg ertet på seg miljøvernere over hele
+                            verden med boka The Skeptical Environmentalist. Her forkastet Lomborg
+                            blant annet dommedagsprofetier om smeltende polområder og druknende byer
+                            så miljøvernerne fikk morgenkaffen i vranghalsen.</p>
+          <p>Fra ekspertpanelet i Copenhagen Consensus kommer konklusjonen om at
+                            penger som brukes mot global oppvarming er dårlig bruk av våre
+                            begrensede ressurser: Det koster enorme summer å oppnå veldig små
+                            reduksjoner av drivhusgassene, med usikre resultater.</p>
+          <p>Tiltak mot menneskeskapte klimaforandringer, som for eksempel
+                            Kyotoavtalen, havner derfor i kategorien dårlig, nederst på lista, og
+                            sure miner meldte seg fra miljøvernerne også denne gangen. For eksempel
+                            demonstrerte noen av dem sammen med en seks meter høy dinosaur "for å
+                            minne Lomborg på hva som skjer med arter som ignorerer
+                            klimaforandringer", slik en av demonstrantene tordnet. Dinosauren hadde
+                            ikke førerkort, bare så det er nevnt.</p>
+          <p>Lomborg er tidligere greenpeaceaktivist, og blir vurdert som en avhopper
+                            av miljøbevegelsen. Siden den gang har han blant annet blitt rangert på
+                            Time magazines liste over de 100 mest innflytelsesrike vitenskapsfolk og
+                            tenkere.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/114.00004</textSigle>
+            <title>Prioritert liste over verdens problemer</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Grønli, Kristin Straumsheim</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Kost-nytte</head>
+          <p>Lomborgs ekspertpanel erkjente at de foretok sin rangering ut fra en
+                            kost-nytteanalyse, samtidig som de var klar over hvilke vanskeligheter
+                            som er knyttet til denne typen analyse.</p>
+          <p>For eksempel tok de hensyn til institusjonelle forutsetninger for
+                            suksess, og til kravene fra etisk eller humanitær nødvendighet. De åtte
+                            økonomene var imidlertid enige om at kost-nytte er en uunnværlig
+                            organiseringsmetode.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/114.00005</textSigle>
+            <title>Prioritert liste over verdens problemer</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Grønli, Kristin Straumsheim</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Sykdom</head>
+          <p>For å komme tilbake til selve prioriteringslista: Høyeste prioritet ble
+                            gitt til tiltak for å hindre spredningen av AIDS. Penger som brukes til
+                            dette formålet vil gi ekstraordinær stor avkasting. Ved å bruke 27
+                            milliarder dollar kan 30 millioner infeksjoner unngås innen 2010, mener
+                            ekspertene. Panelet beregnet her en kost-nytte ratio på 1:40.</p>
+          <p>- Det er en god investering å bekjempe sykdommer. Ni av ti dødsfall blant
+                            barn og voksne i u-land skyldes sykdom. Sykdommer som er under kontroll
+                            i den industrielle verden, dreper mange mennesker i utviklingslandene.
+                            Det er AIDS et fremtredende eksempel på. Men vi kan gjøre virkelig mye,
+                            også i de fattige landene, sier professor Bruno Frey fra
+                            ekspertpanelet.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/114.00006</textSigle>
+            <title>Prioritert liste over verdens problemer</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Grønli, Kristin Straumsheim</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Jernmangel og sult</head>
+          <p>Som en god toer kom tiltak for å begrense sult og feilernæring. Å
+                            redusere jernmangel med kosttilskudd hadde en eksepsjonelt høy
+                            kost-nytteratio, så blant tre forslag under denne overskriften, ble
+                            kosttilskudd rangert høyest med 12 milliarder. Sykdommer som skyldes
+                            mangel på jern, sink, jod og A-vitamin kan hindres med kosttilskudd.</p>
+          <p>- I dag mangler rundt 3,5 milliarder mennesker jern. Det er utrolig
+                            viktig å gjøre noe for å hindre feilernæring, særlig hos barn. Det
+                            forslaget prioriterer jeg meget høyt, sier nobelprisvinner Douglass
+                            North.</p>
+          <p>Et annet tiltak under samme overskrift (sult og underernæring) ble
+                            rangert som nummer fem; nemlig forskning på nye jordbruksteknologier for
+                            fattige land. Forslag om å bruke penger på ernæring for spedbarn og
+                            barn, og på å redusere lav fødselsvekt havnet på respektive 11. og 12.
+                            plass.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/114.00007</textSigle>
+            <title>Prioritert liste over verdens problemer</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Grønli, Kristin Straumsheim</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Fri handel</head>
+          <p>Panelet plasserte frihandel på tredjeplass. Omstillingen koster ikke så
+                            mye, og økonomene var enige om at avkastningen ville være eksepsjonelt
+                            høy - både for verden som helhet og for utviklingslandene (de beregner
+                            gevinster på rundt 2 400 milliarder kroner i året). Enkelte medlemmer i
+                            panelet sa at siden omleggingen ikke betyr store budsjettutlegg, burde
+                            den gjennomføres uansett hvilke ressurser som er tilgjengelige.</p>
+          <p>- Frihandel vil gagne både rike og fattige land. Større velstand betyr at
+                            det blir råd til å løse flere av verdens alvorlige problemer, sier
+                            nobelprisvinner Robert Fogel.</p>
+          <p>Et forslag om å utvide regionale frihandelsavtaler ble ikke rangert,
+                            fordi panelet mente de ikke hadde fått nok informasjon. Et forslag om
+                            ikke-gjensidig senking av eksportbarrierer i de fattigste
+                            utviklingslandene ble heller ikke rangert. Enkelte av panelmedlemmene
+                            pekte på at dette ville kunne skade mange fattige land som ikke var del
+                            av avtalene, og oppmuntre andre til å investere i aktiviteter som ikke
+                            er internasjonalt konkurransedyktige.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/114.00008</textSigle>
+            <title>Prioritert liste over verdens problemer</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Grønli, Kristin Straumsheim</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Malaria og vann</head>
+          <p>Tiltak for å kontrollere og behandle malaria havnet på fjerdeplass. Ved å
+                            bruke 13 milliarder dollar var kost-nytteratioen litt lavere enn for
+                            AIDS og feilernæring, men fremdeles ekstremt høy. Ett tiltak som ble
+                            trukket frem var kjemisk behandlet myggnetting.</p>
+          <p>På sjette til åttendeplass ligger tre tiltak for mer og renere vann.
+                            Nesten halvparten av u-landsbefolkningen lider til enhver tid av en
+                            eller annen vannbåren sykdom, og nærmere en milliard av verdens
+                            fattigste mennesker mangler trygg og billig tilgang til vann.</p>
+          <p>Panelet vurderte også fem forslag om å forbedre myndighetene i
+                            utviklingsland. I dette tilfellet følte panelekspertene at de hadde fått
+                            for lite informasjon til å bedømme kostnadene ved tiltakene.
+                            Økonomiekspertene støttet imidlertid forslaget om å gjøre det billigere
+                            å starte et nytt foretak - som havnet på niendeplass.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/114.00009</textSigle>
+            <title>Prioritert liste over verdens problemer</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Grønli, Kristin Straumsheim</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Migrasjon</head>
+          <p>Tiltak for å liberalisere internasjonal migrasjon ble vurdert som et
+                            ønskelig grep for å fremme global velferd og gi økonomiske muligheter
+                            til mennesker i utviklingsland. Å senke barrierene for migrasjon av
+                            utdannet arbeidskraft ble anbefalt på tiendeplass.
+                            Gjestearbeiderprogrammer for ufaglærte ble ikke anbefalt fordi de
+                            hindrer assimileringen av immigranter.</p>
+          <p>Panelet vurderte tre forslag for å håndtere klimaendringer, inkludert
+                            Kyotoprotokollen for å redusere CO2-utslipp. Panelet mente alle
+                            tiltakene hadde kostnader som kom til å overskride nytteeffekten, og
+                            oppfordret til mer forskning på nye teknologier med mindre
+                            karbonutslipp.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/114.00010</textSigle>
+            <title>Prioritert liste over verdens problemer</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Grønli, Kristin Straumsheim</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Ville ikke rangere</head>
+          <p>Panelet vurderte også forslag om å forbedre utdanningen i utviklingsland,
+                            og erkjente at i land som bruker lite midler på utdanning er det et
+                            potensial for stor nytteeffekt. De institusjonelle forutsetningene
+                            varierer imidlertid fra land til land, og erfaringer viser at det er
+                            mulig å kaste bort store summer på utdanningsinitiativer. Panelet valgte
+                            å ikke rangere noen forslag på dette området heller.</p>
+          <p>En serie forslag ble også lagt frem for å forhindre borgerkriger, men
+                            panelet rangerte dem ikke fordi de ikke hadde tro på at forslagene ville
+                            føre til suksess, og mente igjen at de hadde fått for lite informasjon.
+                            De bemerket også at inntektsøkning reduserer antallet borgerkriger på
+                            lang sikt, slik at noen av de andre forslagene vil kunne bidra.</p>
+          <p>Fire forslag ble lagt fram for å fremme økonomisk stabilitet, men panelet
+                            påpekte kompleksiteten og usikkerheten på området, og valgte å ikke
+                            komme med noen synspunkter om hvilke av tiltakene de ville anbefale.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/114.00011</textSigle>
+            <title>Prioritert liste over verdens problemer</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Grønli, Kristin Straumsheim</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>- Viktig debatt</head>
+          <p>- Copenhagen Consensus har allerede startet en viktig debatt om
+                            prioritering av verdens ressurser. Debatten vil fortsette. Jeg håper at
+                            både forskere, politikere og borgere vil delta i den helt nødvendige
+                            diskusjonen, sier Bjørn Lomborg.</p>
+          <p>Han står hardt på at det eneste målet med konferansen var å utveksle
+                            ideer, men kritikerne hevder at Copenhagen Consensus er en forenklet
+                            tilnærming til vanskelige spørsmål. En todagers motkonferanse kalt
+                            Global Conscience Forum, ble arrangert samtidig for å protestere mot
+                            metoden bak Copenhagen Consensus.</p>
+          <p>- Verdens problemer må ikke reduseres til et økonomisk maskineri, sa
+                            Klaus Toepfer ved motkonferansen. Han leder FNs miljøprogram.</p>
+          <p>Copenhagen Consensus ble sponset av ukemagasinet Economist, Carlsberg og
+                            danske myndigheter.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/114.00012</textSigle>
+            <title>Prioritert liste over verdens problemer</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Grønli, Kristin Straumsheim</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Mannlige politikere mest i mediene</head>
+          <p>Mannlige stortingspolitikere har mer kontakt med journalister enn sine
+                            kvinnelige kolleger, ifølge en ny undersøkelse. Mennene tilpasser seg
+                            medienes logikk i større grad enn kvinnene, som er mer skeptiske til
+                            kravene som stilles for å få medieoppmerksomhet.</p>
+          <p>Mannlige stortingsrepresentanter blir hyppigere intervjuet av og har
+                            flere lunsjmøter med journalister enn kvinnelige.</p>
+          <p>De tar også oftere initiativ overfor mediene for å få blest om sine
+                            politiske saker, og griper i større grad sjansen når de får muligheten
+                            til å uttale seg.</p>
+          <p>Det konkluderer valgforsker Toril Aalberg, som har spurt ut et
+                            representativt utvalg stortingsfolk om deres forhold til medier og
+                            journalister.</p>
+          <p>Resultatene av undersøkelsen presenteres i siste nummer av Norsk
+                            Medietidskrift. Aalberg mener funnene er overraskende.</p>
+          <p>- Forskjellen mellom kvinnelige og mannlige politikere er større enn man
+                            kanskje skulle tro, sier hun.</p>
+          <p>- Ikke bare har mennene generelt mer kontakt med journalister, de lar
+                            også medienes dagsorden påvirke sitt eget politiske arbeid i større grad
+                            enn kvinnene gjør. For eksempel har mennenes spørsmål i spørretimen
+                            oftere opprinnelse i medieoppslag, sier Aalberg.</p>
+          <p>Mer medievridde</p>
+          <p>35 prosent av mennene mener at det er viktigere for en politiker å få
+                            mediedekning enn å jobbe hardt. Bare 8 prosent av kvinnene mener det
+                            samme.</p>
+          <p>Mannlige politikere er generelt mer medievridde enn kvinnelige,
+                            konkluderer Aalberg. I det legger hun at de i større grad aksepterer
+                            medienes krav og spilleregler enn det kvinnene gjør.</p>
+          <p>- Flere menn er for eksempel enig i at politikere som stiller opp i
+                            underholdningsprogrammer på tv blir mer populære. De sier seg også mer
+                            enig i at politikere ofte bruker journalister aktivt til lekkasjer,
+                            forteller Aalberg.</p>
+          <p>- Hva kommer disse forskjellene av?</p>
+          <p>- Min undersøkelse forsøker ikke å forklare forskjellene, men tidligere
+                            forskning viser at kvinnelige politikere generelt er mer tilbakeholdne
+                            enn menn. De er reddere for å komme med bastante uttalelser og mer
+                            bekymret for hvordan de selv framstår i medieoppslag.</p>
+          <p>- Andre forskere har pekt på at kvinnelige politikere har mer å tape enn
+                            mannlige på å være personlige og uformelle i sine medieopptredener.</p>
+          <p>- På hvilken måte?</p>
+          <p>- "Personlige" oppslag med mannlige politikere får dem gjerne til å
+                            framstå som "hele mennesker", ofte flankert av en familie som støtter
+                            opp hans politiske karriere.</p>
+          <p>- Tilsvarende oppslag med kvinnene, derimot, har en tendens til å
+                            fokusere på hvordan den politiske karrieren går utover privatlivet;
+                            familien blir ofret og alt omsorgsarbeid faller på far i huset, sier
+                            Aalberg.</p>
+          <p>Kvinnene som er spurt i Aalbergs undersøkelse er generelt mer skeptiske
+                            til hvordan politikk presenteres i mediene.</p>
+          <p>Samtidig er de faktisk mer tilfredse enn mennene med hvordan de selv ble
+                            framstilt sist de var i media; 28 prosent av kvinnene var svært
+                            fornøyde, mot bare 4 prosent av mennene.</p>
+          <p>For mye makt til journalistene?</p>
+          <p>Både de kvinnelige og mannlige folkevalgte mener at mediene har for mye
+                            makt og at den er større i forkant av et valg.</p>
+          <p>Så mange som 14 prosent av mennene og 20 prosent av kvinnene mener
+                            faktisk at en politisk journalist har mer makt enn et medlem av
+                            Stortinget. Aalberg mener dette er et tankekors.</p>
+          <p>- Til en viss grad kan man nok si at kvinnelige politikere bør ta etter
+                            sine mannlige kolleger og være mer pågående, ta mer kontakt med mediene
+                            og være flinkere til å utnytte sine journalistkontakter.</p>
+          <p>- Samtidig vil vel de fleste være enige i at politikere kan gå for langt
+                            i å tilpasse seg medienes premisser. Mennene kan nok også lære litt av
+                            kvinnenes skepsis overfor de journalistiske spillereglene, sier
+                            Aalberg.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/115.00000</textSigle>
+            <title>Integrering er ikke alltid best</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Jakobsen, Siw Ellen</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2000</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Integrering er ikke alltid best</head>
+          <p>Integrering av funksjonshemmede kan også gjøre at de blir mindre
+                            akseptert i samfunnet, mener forskere. Nå kjemper mange døve mot å bli
+                            integrert i majoritetssamfunnet og for å beholde sin identitet som
+                            døve.</p>
+          <p>- Spørsmålet om integrering av funksjonshemmede har vært altfor mye
+                            preget av ideologi, og har ikke hatt utgangspunkt i praktiske
+                            vurderinger, sier Tor Inge Romøren. Han er forsker ved Norsk institutt
+                            for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) og har vært
+                            redaktør for boken "Usynlighetskappen".</p>
+          <p>- De funksjonshemmedes interesseorganisasjoner har fremmet integrering
+                            som den eneste riktige vei å gå. En kan risikere at sterke ideologiske
+                            føringer på den måten gjør de svakeste til ofre for en firkantet
+                            politikk, mener han.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/115.00001</textSigle>
+            <title>Integrering er ikke alltid best</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Jakobsen, Siw Ellen</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2000</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>- Ta bort "Downsen"</head>
+          <p>Inger Marii Tronvoll, forsker ved Program for sosialt arbeid, Norges
+                            teknisk-naturvitenskapelige universitet, mener ønsket om å gjøre
+                            funksjonshemmede "usynlige" kan føre til at funksjonshemmede blir mindre
+                            akseptert.</p>
+          <p>I et av kapitlene i boken skriver hun at det kan være problematisk at
+                            funksjonshemmede blir så lite synlige, fordi det "privatiserer"
+                            funksjonshemningen. "Det er et paradoks at ønsket om og innsatsen for å
+                            gjøre funksjonshemningen usynlig, og sette fokus på andre sider ved
+                            personene, innebærer en bekreftelse av at funksjonshemningen verdsettes
+                            negativt. Det kan medføre at funksjonshemningen blir mindre og ikke mer
+                            akseptert," skriver Tronvoll.</p>
+          <p>Hun forteller blant annet om gutten med Downs syndrom som kommer hjem til
+                            foreldrene og sier at han vil til legen og få tatt "denne Downsen" bort,
+                            og at han i alle fall ikke vil ha en kjæreste med Downs. Det blir
+                            vanskelig for gutten og andre barn med funksjonshemninger å akseptere
+                            seg selv når det er så viktig å usynliggjøre funksjonshemningen utenfor
+                            familien. Privatisering av funksjonshemninger gjennom usynliggjøring kan
+                            også medføre risiko for å underminere rettigheter og svekke kampen for
+                            inkludering, mener hun.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/115.00002</textSigle>
+            <title>Integrering er ikke alltid best</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Jakobsen, Siw Ellen</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2000</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Problemer i puberteten</head>
+          <p>Tronvolls undersøkelse viser at det å skjule funksjonshemninger er en
+                            strategi barn benytter seg av for å bli integrert i skolemiljøet.</p>
+          <p>- Små barn har stor toleranse for forskjellighet og avvik. Dessverre
+                            forsvinner denne toleransen fra 9-10-årsalderen. I puberteten får mange
+                            funksjonshemmede problemer i normalskolen. For mange ville det være en
+                            bedre løsning å gå i egne klasser i normalskolen eller i spesialskoler.
+                            I tillegg kan det være vanskelig å finne normalskoler som har god nok
+                            kompetanse til å jobbe med funksjonshemmede barn. I verste fall kan de
+                            få mindre hjelp enn de trenger, mener Tor Inge Romøren.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/115.00003</textSigle>
+            <title>Integrering er ikke alltid best</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Jakobsen, Siw Ellen</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2000</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Døve vil ikke integreres</head>
+          <p>Stikk i strid med den generelle samfunnstrenden, der integrering har
+                            stått i sentrum, har de døve kjempet for å beholde sin identitet som
+                            døve. De har lykkes i å nå fram med sine argumenter om at egne skoler er
+                            den beste måten å sikre døve en god utdanning på. Døveskolene fungerer i
+                            dag, som før, som internatskoler med en sterk identitetsskapende
+                            betydning. Mange døve vil også kaste av seg stempelet som
+                            funksjonshemmet. De vil heller definere seg selv som en språklig og
+                            kulturell minoritet.</p>
+          <p>Mens de døve har tatt avstand fra integreringstanken, har utviklingen
+                            gått i motsatt retning blant unge synshemmede. Generasjonen av
+                            synshemmede som er født på 30-tallet, fikk sin skolegang, yrkesutdanning
+                            og møtte sine venner og kjærester i blindekollektivet. Generasjonen født
+                            på 1970-tallet har til sammenlikning en mye svakere tilknytning til
+                            andre synshemmede. Blindeskolene er borte. Synshemmede er i stedet
+                            integrert i vanlige skoler.</p>
+          <p>Romøren mener at de døves kamp mot integrering er like ideologisk som de
+                            andre funksjonshemmedes kamp for integrering.</p>
+          <p>- Foreldre kan føle seg presset til å gjøre det organisasjonene forventer
+                            at de skal gjøre. Derfor er det viktig å få fram at de funksjonshemmede
+                            har forskjellige alternativer å velge mellom, og at ideologiske
+                            forestillinger ikke bør bestemme hva som skal tilbys den enkelte, mener
+                            han.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/115.00004</textSigle>
+            <title>Integrering er ikke alltid best</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Jakobsen, Siw Ellen</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2000</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Hva er det med somalierne?</head>
+          <p>"Voldskriminelle menn", "undertrykte slørkledde kvinner" og
+                            "mistilpassede barn og unge" dominerer mange nordmenns forestillinger om
+                            norsksomaliere. Bak mediemyten har forsker Katrine Fangen funnet et mer
+                            nyansert bilde av Norges fjerde største innvandrerbefolkning.</p>
+          <p>"Hva er galt med somalierne?" Sosiolog Katrine Fangen har opp igjennom
+                            årene støtt på spørsmålet i en rekke sammenhenger: fra journalister, fra
+                            politikere og i hjelpeapparatet.</p>
+          <p>Det har gjort henne både nysgjerrig og frustrert.</p>
+          <p>- Somaliere blir ofte beskrevet som en problemgruppe, på måter som ikke
+                            stemmer med mine erfaringer med denne gruppa. Det har gitt meg lyst til
+                            å nyansere bildet. Ikke minst har det gjort meg nysgjerrig på
+                            somaliernes egne beretninger, sier Fangen.</p>
+          <p>I sin ferske bok Identitet og praksis. Etnisitet, kjønn og klasse blant
+                            somaliere i Norge gir hun derfor ordet til et utvalg norsksomaliere, som
+                            får fortelle om sine liv.</p>
+          <p>Boka er basert på et fire år langt feltarbeid, og livshistorieintervjuer
+                            med 50 somaliske kvinner og menn som lever i Norge.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/115.00005</textSigle>
+            <title>Integrering er ikke alltid best</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Jakobsen, Siw Ellen</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2000</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>"Påvirket av likestilling"</head>
+          <p>"Det er jo sånn at man stiller jo krav til damene og da (...) Man blir jo
+                            påvirket av likestilling. Her i Norge er det jo sånn at en familie ikke
+                            klarer seg hvis bare faren forsørger. (...) Alle sier jo at de skal være
+                            likeverdige. Eller ha likt ansvar, vi er jo likeverdige fra før av
+                            også." ("Abdulrahim")</p>
+          <p>Denne unge norsksomalieren mannen opplever, i likhet med mange av Fangens
+                            informanter, at kjønnets betydning er en av de store forskjellene mellom
+                            Norge og hjemlandet.</p>
+          <p>Abdulrahim er for "likestilling", forstått som at både menn og kvinner
+                            jobber og tjener penger.</p>
+          <p>Denne holdningen deler han med mange av de unge norsksomalierne Fangen
+                            har intervjuet, og også en del av de godt voksne mennene - selv om mange
+                            av de sistnevnte har en tendens til å mene at likestillingen "går for
+                            langt" i Norge.</p>
+          <p>- De yngre opplever ikke nødvendigvis likestilling som noe som skiller
+                            det somaliske fra det norske. Det vesentlige skillet når det kommer til
+                            kjønn, går på seksualmoral, da særlig for kvinner.</p>
+          <p>- Unge menn har langt større spillerom på dette området, de kan tillate
+                            seg en friere livsførsel som ville bli sterkt sanksjonert dersom en ung
+                            norsksomalisk kvinne oppførte seg på samme måten, sier Fangen.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/115.00006</textSigle>
+            <title>Integrering er ikke alltid best</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Jakobsen, Siw Ellen</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2000</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Frihet og kontroll</head>
+          <p>"De gutta her i Norge som jeg er venner med, de vil ha en dame som er
+                            selvstendig og kan ta vare på seg selv og ha et eget liv. Mens i Somalia
+                            så må hun kunne lage mat eller bare være hjemme og ta vare på familien
+                            sin og mannen sin." (Saera)</p>
+          <p>Saera forteller at det å flytte til Norge har gitt henne større frihet
+                            som jente enn hun ville hatt i Somalia. Og det setter hun pris på, selv
+                            om balanseringen mellom frihet og kontroll kan være krevende, ikke minst
+                            i forholdet til foreldrene.</p>
+          <p>- Jeg finner store generasjonsforskjeller mellom de unge jentene og
+                            mødrene deres. De unge vil ha frihet og respekt, mens noen av foreldrene
+                            holder igjen. Samtidig er det andre, særlig av mødrene, som lar barna få
+                            stor frihet, forteller Fangen.</p>
+          <p>Ayannas mor er et eksempel på det:</p>
+          <p>"Mora mi er en ganske åpen person. Hun har ikke vært så streng. Når jeg
+                            sier: 'Mamma, jeg skal ut og feste, jeg skal på diskotek', så pleier hun
+                            å si: 'Gå og kos deg'. Vi pleide å ringe henne midt på natta, klokka
+                            fire, og si: Hun pleide å komme og hente oss."</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/115.00007</textSigle>
+            <title>Integrering er ikke alltid best</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Jakobsen, Siw Ellen</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2000</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Hodeplagget som sier "ærbar"</head>
+          <p>Men tross større frihet og relativt positive holdninger til likestilling
+                            hos både unge kvinner og unge menn, er kvinners ærbarhet fremdeles et
+                            særdeles viktig tema for de fleste av norsksomalierne Fangen har snakket
+                            med.</p>
+          <p>Yngre kvinner er opptatt av å beskytte ryktet sitt mot anklager om
+                            manglende ærbarhet. Den utbredte bruken av både hodeplagget hijab og mer
+                            dekkende typer slør, er delvis et utslag av dette behovet for å framstå
+                            som gode muslimske kvinner, ifølge Fangen:</p>
+          <p>- I visse tilfeller kan nok hijaben være et forsøk på å kompensere for
+                            brudd på de religiøse normene. Ved å dekke seg til, gjerne med lange
+                            skjørt i tillegg til hodeplagg, signaliserer kvinnene at de respekterer
+                            de muslimske normene for hvordan en god jente skal være, sier
+                            Fangen.</p>
+          <p>Flere av informantene påpeker at de blir møtt med mer respekt av eldre
+                            somaliere etter at de begynte å bruke hijab, selv om de fortsatt er den
+                            samme inni seg.</p>
+          <p>- Samtidig er det flere av de unge kvinnene som sier at de også må
+                            oppføre seg annerledes når de bærer hijab, det forplikter dem til en mer
+                            ansvarlig oppførsel. Fangen understreker at ønsket om å beskytte ryktet
+                            sitt bare er en av mange ulike begrunnelser for hijaben. Religiøsitet,
+                            protest mot det vestlige og mote er andre, fortsetter Fangen.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/115.00008</textSigle>
+            <title>Integrering er ikke alltid best</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Jakobsen, Siw Ellen</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2000</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Omskjæring betyr mindre</head>
+          <p>Fangen tror imidlertid det er en sammenheng mellom det faktum at stadig
+                            flere somaliske kvinner dekker seg stadig mer til, og det faktum at
+                            omskjæring ikke har samme betydning i eksil som det hadde i Somalia.</p>
+          <p>- Omskjæring har jo fungert som en slags garanti for kvinnelig ærbarhet.
+                            I Norge vokser norsksomaliske jenter opp uten å bli omskåret, og dette -
+                            sammen med den relativt liberale norske seksualmoralen - kan true det
+                            selvfølgelige ved unge jenters ærbarhet, sier Fangen.</p>
+          <p>Hun legger til at det foreløpig ikke finnes sikker kunnskap om
+                            utbredelsen av omskjæring blant somaliere født i Norge.</p>
+          <p>Mange av Fangens informanter, ikke minst de unge kvinnene, opplever den
+                            store medieoppmerksomheten rundt omskjæring som ubehagelig. Samtidig
+                            opptar temaet dem:</p>
+          <p>- Både krigen i hjemlandet og det å flytte til Norge har fått mange til å
+                            skifte syn på omskjæring av kvinner. Tidligere tok de skikken som en
+                            selvfølge, noe man ikke stilte spørsmål ved, og det kommer også frem i
+                            intervjuene at det var noe mange unge jenter ønsket seg.</p>
+          <p>- Under krigen ble noen av dem vitne til omskjæringer utført under veldig
+                            risikable forhold, og slike traumatiske opplevelser var i seg selv en
+                            vekker som fikk flere til å bli kritiske til tradisjonen, forteller
+                            Fangen.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/115.00009</textSigle>
+            <title>Integrering er ikke alltid best</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Jakobsen, Siw Ellen</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2000</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Tøffe og taleføre kvinner</head>
+          <p>Oppmerksomheten rundt både kvinnelig omskjæring og tildekking har
+                            etterlatt et temmelig forvrengt bilde av somaliske kvinner som spesielt
+                            undertrykte og stakkarslige, mener Fangen.</p>
+          <p>- Mange somaliske kvinner er både tøffe og taleføre, og på en del områder
+                            har kvinner også nokså stor makt innad i familien. Selv om kvinners
+                            politiske rettigheter står svakt i Somalia, har nomadekulturen
+                            tradisjonelt gitt kvinnene relativt stor frihet og selvstendighet.</p>
+          <p>- I nomadefamilier, som tradisjonelt utgjør cirka 60 prosent av Somalias
+                            befolkning, følger mennene kamelflokken langt vekk fra teltplassene,
+                            slik at hjem og familie blir kvinners domene der de styrer det meste,
+                            sier Fangen.</p>
+          <p>I Norge forskyves maktbalansen gjerne ytterligere fordi sosiale
+                            stønadsordninger gjør mange kvinner økonomisk uavhengige.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/115.00010</textSigle>
+            <title>Integrering er ikke alltid best</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Jakobsen, Siw Ellen</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2000</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Menn uten jobb</head>
+          <p>Mange av norsksomalierne har bakgrunn fra nomadesamfunn. Overgangen
+                            derfra til det urbane, moderne Vesten er kanskje spesielt vanskelig for
+                            mennene. Mange sliter med å finne seg til rette.</p>
+          <p>Bare 31 prosent av norsksomaliere er i arbeid, ingen andre
+                            innvandrergrupper har høyere arbeidsløshet. Fangen mener årsakene til
+                            den høye arbeidsløsheten er sammensatt.</p>
+          <p>- Hovedforklaringen er at over halvparten av somalierne har mindre enn
+                            fem års botid i Norge. De som har bodd i Norge lengst er i all hovedsak
+                            godt integrert. De som har kommet de siste årene er også dem som har
+                            opplevd lengst tid med et samfunn i total oppløsning, med nesten total
+                            mangel på infrastruktur, i hvert fall sør i landet.</p>
+          <p>- Selv i nord, der det har vært en sentraladministrasjon i 10-15 år, er
+                            det kun 20 prosent av befolkningen som får skolegang. Overgangen blir
+                            stor til et gjennomorganisert land som Norge, sier Fangen.</p>
+          <p>Diskriminering og språkproblemer spiller også inn, ifølge sosiologen.</p>
+          <p>- Noen somaliske menn vegrer seg for statusfallet som følger med
+                            lavstatusjobbene de tilbys i Norge, som er jobber de under ingen
+                            omstendighet ville ha takket ja til i Somalia, der det kun er folk
+                            tilhørende minoritetene som tar disse jobbene. Det er også en grunn til
+                            at noen menn foretrekker å leve på sosialstønad.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/115.00011</textSigle>
+            <title>Integrering er ikke alltid best</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Jakobsen, Siw Ellen</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2000</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Skam og frustrasjon</head>
+          <p>"Pappa har aldri jobba, bare vært - jeg har ikke så god kjennskap til han
+                            egentlig. (...) Det var flaut da jeg var liten, husker jeg. Vennene mine
+                            var sånn: 'Hva gjør mammaen og pappaen din?' Så jeg sa alltid at pappa
+                            er elektriker. (...) Det var mamma som pleide å spørre meg om livet og
+                            hvordan jeg har det - men pappa bare var der (...) på Grønland med de
+                            andre mannfolka."</p>
+          <p>Som Fatoma forteller om her, er arbeidsløse menn en kilde til skam og
+                            frustrasjon for flere enn mennene selv.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/116.00000</textSigle>
+            <title>Smittsom arbeidsledighet</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Andersen, Elisabeth Kirkeng</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2003</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Smittsom arbeidsledighet</head>
+          <p>Arbeidsledighet kan smitte, i følge svenske forskere. Dersom du bor i
+                            områder hvor mange er uten arbeid, går du mest sannsynlig arbeidsledig
+                            mye lenger enn om du bor i områder med lav arbeidsledighet.</p>
+          <p>Grunnen kan være at de sosiale forholdene er selvforsterkende, sier
+                            forskerne fra Instituttet för arbetsmarknadspolitisk utvärdering
+                            (IFAU).</p>
+          <p>Ta to gutter på 20 år med nøyaktig samme utdannelse, karakterer og
+                            hjemland. Den ene bor i ett område med høy arbeidsledighet, mens den
+                            andre bor i et område med lav arbeidsledighet.</p>
+          <p>Gutt nummer én vil gjennomsnittlig gå arbeidsledig hele 22 prosent lenger
+                            enn gutt nummer to. Fordi arbeidsledighet smitter.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/116.00001</textSigle>
+            <title>Smittsom arbeidsledighet</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Andersen, Elisabeth Kirkeng</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2003</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Sosial aksept</head>
+          <p>Det som skjer, er at i nabolaget med høy arbeidsledighet vil det være
+                            sosialt akseptert å være arbeidsledig, mener forskerne.</p>
+          <p>Dermed vil den enkelte ikke være like aktiv på søkermarkedet og dermed gå
+                            lengre arbeidsledig.</p>
+          <p>Det motsatte skjer i et nabolag hvor få er arbeidsledige. Der vil den
+                            sosiale konteksten være at den arbeidsledige er en taper, og han vil
+                            søke mer effektivt etter arbeid.</p>
+          <p>Det er på bakgrunn av dette, de svenske forskerne kaller
+                            arbeidsledigheten smittsom. Desto mer sosialt akseptert det er å gå
+                            arbeidsledig, desto lenger vil et individ gå arbeidsledig.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/116.00002</textSigle>
+            <title>Smittsom arbeidsledighet</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Andersen, Elisabeth Kirkeng</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2003</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Teoretisk modell</head>
+          <p>Den underliggende hypotesen er at det å være arbeidsledig er et onde den
+                            enkelte vil være foruten.</p>
+          <p>Den sosiale normen er at du som individ ikke skal ligge samfunnet eller
+                            andre til last, og styrken i denne normen vil variere med antallet
+                            arbeidsledige i nabolaget.</p>
+          <p>Ved lav arbeidsledighet blir det sosiale trykket høyt, og det blir ekstra
+                            kostbart for den enkelte arbeidsledige å være uten arbeid. Ergo vil den
+                            enkelte gjøre alt for å komme ut av den arbeidsledige situasjonen.</p>
+          <p>Det motsatte vil skje i områder med høy arbeidsledighet.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/116.00003</textSigle>
+            <title>Smittsom arbeidsledighet</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Andersen, Elisabeth Kirkeng</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2003</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Stort datamateriale</head>
+          <p>Datamaterialet bak rapporten om Sosial interaktion og arbetsløshet
+                            omfatter alle mellom 20 og 24 år som bodde i Stor-Stockholmsområdet fra
+                            1992 til 1999. Det vil si omtrent 180 000 unge voksne.</p>
+          <p>Forskerne har i tillegg hatt tilgang til data på hvor i Stockholmsområdet
+                            den enkelte bodde, og har sammenliknet dette med arbeidsledighetsstall
+                            for den enkelte bydel.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/116.00004</textSigle>
+            <title>Smittsom arbeidsledighet</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Andersen, Elisabeth Kirkeng</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2003</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Slavehandel opphevet - av hensyn til eierne</head>
+          <p>Det er i år 200 år siden Storbritannia vedtok å avskaffe slavehandelen.
+                            Denne begivenheten har blitt behørig markert med en rekke utstillinger,
+                            festtaler, TV-programmer og bokutgivelser.</p>
+          <p>Det som er mindre kjent, og knapt nevnt i år i det hele tatt, er at
+                            Danmark-Norge var tidligere ute med et forbud mot slavehandelen - for å
+                            sikre slavehandlerne og slaveeierne, og dermed slaveriet i Dansk
+                            Vestindia!</p>
+          <p>- Danmark-Norge var faktisk den første staten i verden som forbød frakt
+                            av slaver over Atlanterhavet på landets skip.</p>
+          <p>- Dessverre ikke på grunn av humanistiske hensyn eller en sterk opinion
+                            mot slavehandelen, men for å gi slavehandlere og slaveeiere mulighet for
+                            å tilpasse seg den nye situasjonen som ville oppstå når Storbritannia
+                            innførte et forbud, som var forventet, sier professor Finn-Einar
+                            Eliassen ved Høgskolen i Vestfold.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/116.00005</textSigle>
+            <title>Smittsom arbeidsledighet</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Andersen, Elisabeth Kirkeng</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2003</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>- Nordmenn involvert på alle plan</head>
+          <p>Eliassen forsker på dansk-norsk kolonihistorie, og historien om vårt
+                            engasjement i slavehandelen er en dyster del av denne historien.</p>
+          <p>- 200-årsjubileet er en passende anledning til å minne om noen sider ved
+                            denne virksomheten som er kjent blant forskere, men kanskje ikke i
+                            allmennheten, sier han.</p>
+          <p>Professoren forteller at nærmere 100.000 slaver ble fraktet på
+                            dansk-norske skip fra Afrika til Amerika, hovedsaklig til plantasjeeiere
+                            på de dansk-vestindiske øyene, først og fremst St. Croix.</p>
+          <p>- Det utgjorde knapt 1 prosent av den totale atlantiske slavehandelen,
+                            men likevel en betydelig mengde. Nordmenn var involvert på alle plan i
+                            denne trafikken - som slavehandlere, skippere, sjøfolk, plantasjeeiere
+                            og administratorer - og som forsvarere av menneskehandelen, sier
+                            Eliassen, og fortsetter:</p>
+          <p>- Denne frakten ble forbudt i Oldenborgriket (Danmark-Norge) allerede i
+                            1792 - 15 år før britene innførte tilsvarende forbud. Det dansk-norske
+                            forbudet skulle imidlertid først begynne å gjelde fra 1803, slik at
+                            slaveeiere og slavehandlere skulle få tid til å tilpasse seg den nye
+                            situasjonen.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/116.00006</textSigle>
+            <title>Smittsom arbeidsledighet</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Andersen, Elisabeth Kirkeng</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2003</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Økonomi - ikke humanisme</head>
+          <p>- Men la oss for all del ikke tro at det dansk-norske samfunnet var mer
+                            humant enn det britiske, eller at opinionen her var kritisk til
+                            slavehandelen. Forskere har påvist at dette så langt fra er tilfelle.
+                            Biskop Erik Pontoppidan i Bergen mente for eksempel at det var bedre at
+                            afrikanerne ble ufrie, men frelste, enn at de forble frie hedninger,
+                            sier Eliassen.</p>
+          <p>Ytringsfriheten på denne tiden var meget begrenset, og få her var ifølge
+                            professoren opptatt av slavenes ve og vel.</p>
+          <p>- Regimet ønsket ikke å bidra til at det ble dannet en offentlig opinion,
+                            og trykkefriheten, som ble innført i 1770, ble stadig innskrenket, selv
+                            om den for en tid ble utvidet igjen i 1784. Diskusjonen om slavehandelen
+                            - selv den offentlige delen av den - ble hovedsaklig ført av menn i
+                            sentraladministrasjonen og regjeringskretser i København, sier
+                            Eliassen:</p>
+          <p>- Det finnes i underkant av 20 trykte innlegg fra Danmark-Norge i denne
+                            perioden, om de moralske og økonomiske sidene ved slavehandelen. Men
+                            ingen av dem tok til orde for å avskaffe selve slaveriet.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/116.00007</textSigle>
+            <title>Smittsom arbeidsledighet</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Andersen, Elisabeth Kirkeng</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2003</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Pådriveren var slaveeier og finansminister</head>
+          <p>Pådriveren bak forbudet var faktisk grev Ernst Schimmelmann. Han var
+                            rikets finansminister - og en stor slaveeier i Dansk Vestindia.</p>
+          <p>- Den viktigste årsaken til at han ivret for et dansk-norsk forbud var
+                            debatten som raste i Storbritannia. Her ble kampen mot slavehandelen
+                            ført i mer enn 50 år av personer som Thomas Clarkson ("på grasrota") og
+                            William Wilberforce (i Parlamentet) før det lyktes abolisjonistene å få
+                            vedtatt et forbud i Underhuset i 1807, opplyser Eliassen.</p>
+          <p>Schimmelmann ble langt tidligere overbevist om at England kom til å
+                            innføre et forbud. Slik sett kan en si at det var den britiske opinionen
+                            - og ikke den dansk-norske - som presset fram også vedtaket i
+                            København.</p>
+          <p>Schimmelmann regnet med at britene ville bruke sin sjømilitære makt på å
+                            tvinge også andre kolonimakter til å følge det britiske forbudet. Dette
+                            skulle vise seg å stemme, selv om stater som USA, Frankrike og andre
+                            ikke innførte tilsvarende forbud før langt inn på 1800-tallet.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/116.00008</textSigle>
+            <title>Smittsom arbeidsledighet</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Andersen, Elisabeth Kirkeng</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2003</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Hensynet til slaveeierne viktigst</head>
+          <p>- Han mente derfor det var viktig at Danmark-Norge var ute så tidlig som
+                            mulig, slik at slaveeiere og -handlere kunne tilpasse seg den nye
+                            situasjonen.</p>
+          <p>- Blant annet mente Schimmelmann at når en ikke lenger kunne regne med en
+                            stadig tilførsel av nye slaver, måtte plantasjeeierne behandle slavene
+                            bedre slik at de levde lenger, sier Eliassen.</p>
+          <p>Slaveeierne ville ifølge professoren også måtte legge forholdene til
+                            rette for at slavene kunne reprodusere seg i Amerika.</p>
+          <p>- Blant annet importerte man langt flere kvinnelige slaver i
+                            overgangsperioden, ga dem en mer human behandling i forbindelse med
+                            svangerskap og fødsler, og mens barna var små. Dette mente slaveeieren
+                            Schimmelmann at han og hans kolleger på de dansk-vestindiske øyene St.
+                            Thomas, St. Jan og St. Croix ville tjene på i det lange løp.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/116.00009</textSigle>
+            <title>Smittsom arbeidsledighet</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Andersen, Elisabeth Kirkeng</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2003</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Slavehandelen ble forbudt - ikke slaveriet</head>
+          <p>Eliassen sier det er viktig å poentere at det var slavehandelen som ble
+                            forbudt, ikke slaveriet.</p>
+          <p>- Slaveeierne i Dansk Vestindia fikk fortsatt tilført nye slaver, fra de
+                            andre øyene i Karibia, som var kontrollert av andre kolonimakter, som
+                            Frankrike, Nederland og Spania.</p>
+          <p>- Det var britene som først avskaffet slaveriet - i 1834, mens danskene
+                            fulgte etter i 1848, etter et slaveopprør på St.Croix og en politisk
+                            revolusjon som avskaffet eneveldet hjemme i Danmark, sier
+                            professoren.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/116.00010</textSigle>
+            <title>Smittsom arbeidsledighet</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Andersen, Elisabeth Kirkeng</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2003</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Samereservater og nordnorske ghettoer</head>
+          <p>Det er vanlig å forestille seg at Norge ble flerkulturelt da de første
+                            pakistanerne kom kjørende inn på Grønland i Oslo. Men den norske
+                            innvandringsdebatten begynte på attenhundretallet, og handlet om
+                            nordnorske ghettoer og reservater for samer, sier historiker Einar
+                            Niemi.</p>
+          <p>Einar Niemi er professor i historie ved Universitetet i Tromsø, og har
+                            jobbet mye med både sin landsdels historie og
+                            minoritetsproblematikk.</p>
+          <p>Blant annet skrev han bind 2 i Norsk innvandringshistorie. Det tar for
+                            seg tidsrommet fra 1814 til 1860. For innvandring er ikke noe nytt
+                            fenomen, selv om vi ofte glemmer det.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/116.00011</textSigle>
+            <title>Smittsom arbeidsledighet</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Andersen, Elisabeth Kirkeng</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2003</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Pakistanere på Grønland</head>
+          <p>- Mange har en forestilling om at det såkalte "flerkulturelle Norge"
+                            oppsto cirka 1970. Man tar ofte utgangspunkt i den første bussen med
+                            pakistanske innvandrere som rullet inn på Grønland i Oslo, sier
+                            Niemi.</p>
+          <p>Han er ikke i tvil om at dette bildet er grovt misvisende. En
+                            forbløffende flerkulturalitet går langt tilbake i norsk historie.</p>
+          <p>Særlig er attenhundretallet en spennende periode i så måte. På denne
+                            tiden dukket det opp problemstillinger som er brennaktuelle den dag i
+                            dag.</p>
+          <p>- Etter 1814 ble Norge for alvor et innvandringsland. Den nye, unge
+                            nasjonen ble oppfattet som attraktiv for innvandring fra store deler av
+                            Europa. Folketellingen fra 1900 viser at tre prosent av befolkningen var
+                            født i utlandet.</p>
+          <p>- Det er en veldig høy prosent når vi sammenligner med andre europeiske
+                            land. Dette er jo en tid der mesteparten av migrasjonsstrømmen gikk over
+                            Atlanterhavet til Amerika, forteller Niemi.</p>
+          <p>Faktisk må vi til våre dager for å finne tilsvarende tall på innvandring.
+                            Til sammenligning var prosenten på bosatte født i utlandet i 2005 på
+                            6,5.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/116.00012</textSigle>
+            <title>Smittsom arbeidsledighet</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Andersen, Elisabeth Kirkeng</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2003</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Arktisk flerkultur</head>
+          <p>- Noe vi har visst om lenge, men som ikke helt har nådd offentligheten,
+                            er at desto lenger nord du bodde i Norge før i tiden, dess mer
+                            multikulturell var du.</p>
+          <p>- En av grunnene var selvfølgelig at Nord-Norge hadde en gammel
+                            minoritet, samene, men innflytning fra Finland og Russland førte til
+                            enestående høye prosenter av innvandrere.</p>
+          <p>I 1875 utgjorde innvandrere fra Finland, de såkalte kvenene, en fjerdedel
+                            av befolkningen i Finnmark. I enkelte lokalsamfunn eller kommuner, som
+                            Sør-Varanger, var cirka 50 prosent av befolkningen av finsk
+                            avstamning.</p>
+          <p>Niemi mener at Vadsø sannsynligvis har europeisk innvandrerrekord: i 1875
+                            var over 50 prosent av befolkningen kvener.</p>
+          <p>- Kvenene bodde i egne bydeler som minner mye om ghettoer der nesten 100
+                            prosent av befolkningen var innflyttere med annet språk og kultur.</p>
+          <p>- Så hvordan håndterte myndighetene denne flerkulturaliteten?</p>
+          <p>- Det ble en kollisjon mellom to interesser. På den ene siden var Norge
+                            et innvandringsland, men samtidig skulle man bygge opp nasjonalstaten,
+                            gjerne med en brodd mot Sverige.</p>
+          <p>- Nasjonsreisingen kjenner vi jo til: Eventyr og sagn ble samlet inn for
+                            å bygge en ekte norsk kultur, Norge var enestående i verden - og vi var
+                            i hvert fall ikke svensker!</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/116.00013</textSigle>
+            <title>Smittsom arbeidsledighet</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Andersen, Elisabeth Kirkeng</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2003</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Alternative nasjonsmodeller</head>
+          <p>Resultatet ble en omfattende debatt rundt hvordan man skulle forholde seg
+                            til minoriteter innen det nye, norske storsamfunnet. En rekke
+                            alternative modeller kom på banen.</p>
+          <p>Det ene alternativet var at enkelte minoriteter kunne segregeres. Tanken
+                            var at bare samene drev med sin reindrift i fjellene og ikke kom nær
+                            bondebygdene, var det greit.</p>
+          <p>Denne modellen hadde innslag både av kristen nestekjærlighet, og
+                            romantiske forestillinger om samen som "den edle ville".</p>
+          <p>Modellen ble faktisk gjennomført i Sverige, under benevnelsen "Lapp skal
+                            være lapp", og førte til en slags reservater. Dette ble avvist i
+                            Norge.</p>
+          <p>Et annet alternativ var det som på utenlandsk kalles akkulturasjon.
+                            Myndighetene skulle ikke legge seg i minoritetenes affærer, for med
+                            tidens og Guds hjelp ville mennesker forstå hverandre.</p>
+          <p>I dette alternativet er det også et snev av darwinistisk tankegang, en
+                            tanke om at den sterkere, norske, kulturen vil legge de svakere under
+                            seg i en kamp for tilværelsen.</p>
+          <p>Det tredje var moderne pluralistisk tenkning. Utgangspunktet var at alle
+                            minoriteter og kulturer hadde nedarvede rettigheter som var gitt av Gud.
+                            Og som de som har fulgt med i dagens bioteknologidebatt vet, skal man
+                            ikke tukle med skaperverket.</p>
+          <p>Holdningen hadde delvis rot i lutheransk tenkning: Protestantismen har jo
+                            nettopp rot i opprøret mot en kirke som mente at alle måtte bruke latin.
+                            Da kunne kravet om at samer skulle snakke norsk få en vond
+                            ettersmak.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/116.00014</textSigle>
+            <title>Smittsom arbeidsledighet</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Andersen, Elisabeth Kirkeng</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2003</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Fornorskning</head>
+          <p>Men som de som kjenner historien vet, var det ingen av disse
+                            alternativene som ble gjennomført.</p>
+          <p>Det var en fjerde modell som vant frem: Assimilering. Siktemålet var å
+                            integrere alle minoriteter i det nye norske storsamfunnet, på
+                            storsamfunnets premisser.</p>
+          <p>- Stortinget vedtok en fornorskningspolitikk, der limet i den nye
+                            nasjonen skulle være kulturen. Dette var i tråd med den tyske
+                            germaniseringen, den svenske forsvenskningen og russiske
+                            russifiseringen.</p>
+          <p>I dag ville en slik politikk virke uhyrlig. Den rådende holdningen til
+                            minoriteter i alle vestlige demokratiske samfunn fra 1970-tallet av har
+                            da også vært multikulturalismen.</p>
+          <p>- Multikulturalismen var også utgangspunktet for den nye samepolitikken,
+                            der man ville ha en mer positiv politikk overfor minoriteter.</p>
+          <p>- På den andre siden har vi sett en motreaksjon på den multikulturelle
+                            tenkningen, en reaksjon som for alvor begynte etter 11. september, sier
+                            Niemi.</p>
+          <p>Og, som Niemi påpeker, er lite nytt ved disse diskusjonene.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/117.00000</textSigle>
+            <title>Demokratier uten opposisjon</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Bråthen, Kristian</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2008</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Demokratier uten opposisjon</head>
+          <p>Fraværet av en sterk opposisjon er et gjennomgangsfenomen i Afrika. Det
+                            lider den demokratiske utviklingen under, mener Lise Rakner, professor
+                            ved Institutt for sammenlignende politikk.</p>
+          <p>Sammen med Siri Gloppen har Lise Rakner redigert boka Globalization and
+                            Democratization: Challenges for Political Parties - Essays in Honour of
+                            Lars Svåsand.</p>
+          <p>Begge forskerne hører til ved Institutt for sammenlignende politikk ved
+                            Universitetet i Bergen.</p>
+          <p>I et eget kapittel tar Rakner for seg det demokratiske underskuddet i
+                            Afrika.</p>
+          <p>Ikke noe sted i verden sitter presidenten så lenge ved makten som i
+                            afrikanske land, til tross for at landene kan vise til liten økonomisk
+                            og sosial utvikling.</p>
+          <p>I land sør for Sahara får opposisjonspartier sjelden mer enn 20 prosent
+                            av setene i parlamentet. Rakner mener den svake opposisjonen er et stort
+                            politisk problem.</p>
+          <p>- Selv etter tredje og fjerde runde med demokratiske valg, opplever
+                            opposisjonen liten eller ingen vekst.</p>
+          <p>- Indikatorer på grad av demokrati, som ytringsfrihet og valgkvalitet,
+                            har hatt overraskende liten effekt på dette hittil, sier hun.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/117.00001</textSigle>
+            <title>Demokratier uten opposisjon</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Bråthen, Kristian</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2008</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Karrierepolitikk</head>
+          <p>Rakner mener ett av hovedproblemene er at afrikanske partiformasjoner
+                            styres av individuelle karrieremotiv heller enn institusjonaliserte
+                            ideologiske posisjoner og interessekonstellasjoner.</p>
+          <p>De fleste politiske partier blir opprettet i forbindelse med valg, og
+                            fungerer gjerne kun som flaggbærere for en presidentkandidat i den
+                            aktuelle perioden.</p>
+          <p>- I Afrika er politiske posisjoner sikreste vei til personlig rikdom,
+                            fordi forretningskontrakter og annen næringsvirksomhet ofte avhenger av
+                            politiske kontakter.</p>
+          <p>- De sterke økonomiske interessene som knyttes til politisk makt, har
+                            korrumperende virkning på de politiske prosessene, sier Rakner.</p>
+          <p>Bistand kan også være et hinder for demokratisk utvikling, ifølge
+                            forskeren. Fordi store deler av 'stat til stat'- bistandspenger
+                            kanaliseres gjennom staten, er effekten ofte at bistand indirekte
+                            støtter opp under det sittende regimet.</p>
+          <p>- Siden makten i dag er samlet på ett sted, har man ikke fått en
+                            institusjonalisering av de demokratiske prosessene.</p>
+          <p>- Hyppigere maktskifter kan gjøre det rasjonelt for det sittende regimet
+                            å styrke de demokratiske ansvarlighetsmekanismene, sier Rakner.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/117.00002</textSigle>
+            <title>Demokratier uten opposisjon</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Bråthen, Kristian</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2008</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Latinamerikansk motsats</head>
+          <p>At grad av fattigdom og elendighet ikke nødvendigvis samsvarer med grad
+                            av protest, er Afrika et godt eksempel på.</p>
+          <p>Latin-Amerika er her Afrikas rake motsetning.</p>
+          <p>- Latin-Amerika preges også av enorme lønnsforskjeller og stor fattigdom,
+                            men i motsetning til Afrika avsettes latinamerikanske presidenter
+                            raskere enn noe annet sted i verden.</p>
+          <p>- Dette kan i alle fall delvis knyttes til et noe høyere utdanningsnivå,
+                            et utviklet organisasjonssamfunn og en institusjonalisert protestkultur,
+                            forteller Rakner.</p>
+          <p>Hun understreker at det politiske klimaet i Latin-Amerika også vitner om
+                            et demokratisk problem.</p>
+          <p>- Det er langt fra positivt at folket gir så tydelige signaler på at de
+                            ikke har tillit til sine valgte ledere. Det er et generelt problem når
+                            den politiske eliten framstår som irrelevant i forhold til befolkningen
+                            den er satt til å styre.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/117.00003</textSigle>
+            <title>Demokratier uten opposisjon</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Bråthen, Kristian</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2008</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Partisystem er i endring</head>
+          <p>I Globalization and Democratization: Challenges for Political Parties
+                            ønsker Rakner og Gloppen å sette fokus på om gamle partiteoretiske
+                            verktøy kan overleve reisen til nye empiriske kontekster.</p>
+          <p>- Utfordringer knyttet til globalisering og internasjonale normer for
+                            demokrati medfører at samfunn over hele verden står overfor en del av de
+                            samme utfordringene, selv om ulike land utfordres på ulik måte, sier
+                            Gloppen.</p>
+          <p>De internasjonale normene for demokratiske institusjoner hviler på
+                            teorier utviklet for "gamle" vestlige demokratier, noe forskerne mener
+                            kan være problematisk.</p>
+          <p>Blant annet forholder man seg til normer for interndemokrati som
+                            forholder seg til politiske partier som tradisjonelle
+                            medlemsorganisasjoner.</p>
+          <p>Dette er en teori som ikke nødvendigvis stemmer verken i det "nye" Europa
+                            eller i nye demokrati andre steder i verden.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/117.00004</textSigle>
+            <title>Demokratier uten opposisjon</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Bråthen, Kristian</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2008</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Sviktende medlemstall</head>
+          <p>- Over hele kontinentet opplever politiske partier drastisk nedgang i
+                            medlemsmassen. Denne bevegelsen omskaper partiene til små
+                            eliteorganisasjoner for en liten gruppe utvalgte representanter.</p>
+          <p>- Partienes legitimitet som meningsbærende representasjoner for større
+                            folkemasser faller dermed bort, sier Siri Gloppen.</p>
+          <p>Hun trekker fram massemedias rolle, og nye former for kommunikasjon som
+                            faktorer som har bidratt til denne endringen.</p>
+          <p>Rakner viser til hvordan endringen også sammenfaller med framveksten av
+                            nye politiske partier, som oppstår eksplisitt fordi befolkningen ikke
+                            har tillit til eksisterende partier.</p>
+          <p>Sjakklegenden Garry Kasparovs The Other Russia og det svenske
+                            Piratpartiet trekkes fram som representanter for denne nye
+                            partifamilien.</p>
+          <p>- Disse partiene profilerer seg gjennom å representere en kritikk av det
+                            bestående, for derigjennom å framstå som noe nytt og renere, sier
+                            Rakner.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/117.00005</textSigle>
+            <title>Demokratier uten opposisjon</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Bråthen, Kristian</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2008</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Partifinansiering</head>
+          <p>Partifinansiering trekkes fram som et annet eksempel på en global
+                            demokratisk utfordring. Valgkamper har blitt dyrere og behovet for
+                            finansiering større. Dette medfører nye utfordringer for partiene.</p>
+          <p>- I England har ikke politiske partier lov til å ta imot pengegaver, men
+                            loven sier ingenting om lån. Labour utløste en diger debatt da de lånte
+                            store pengesummer mot plasser i overhuset eller tittel som lord.</p>
+          <p>- I Norge møter politiske partier på de samme prinsipielle spørsmålene
+                            knyttet til pengegaver og finansiering, sier Gloppen.</p>
+          <p>Boka tar for seg partisystem i endring, og søker gjennom ulike empiriske
+                            perspektiv å utvikle eksisterende partiteori.</p>
+          <p>- Selv om gamle teorier må revurderes, er det interessant å se at Stein
+                            Rokkan og S.M. Lipsets skillelinjemodeller fortsatt anses som nyttige og
+                            relevante for forskere som jobber i helt andre geografiske kontekster
+                            enn det Rokkan og Lipset forholdt seg til, sier Rakner.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/117.00006</textSigle>
+            <title>Demokratier uten opposisjon</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Bråthen, Kristian</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2008</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Søkelys på Kinas funksjonshemmede</head>
+          <p>Paralympics arrangeres i Beijing 6.-17. september. I oppløpet til disse
+                            lekene har det kinesiske lovverket som beskytter funksjonshemmedes
+                            rettigheter blitt styrket.</p>
+          <p>I følge offisielle tall finnes det 83 millioner mennesker med nedsatt
+                            funksjonsevne i Kina.</p>
+          <p>Den kinesiske loven om beskyttelse av personer med nedsatt funksjonsevne
+                            som trådde i kraft i 1991, ble endret sommeren 2008.</p>
+          <p>Den fikk nye avsnitt om finansiell støtte, medisinsk hjelp og
+                            rehabilitering, og forskjellsbehandling i arbeidslivet for å hindre
+                            diskriminering, ble inkludert.</p>
+          <p>I sommer har Kina også ratifisert FNs konvensjon om rettighetene til
+                            mennesker med nedsatt funksjonsevne.</p>
+          <p>Dermed har Kina ratifisert seks av det som regnes som ni av FNs
+                            internasjonale kjernekonvensjoner om menneskerettigheter.</p>
+          <p>Prominente støttespillere</p>
+          <p>Cecilie Figenschou Bakke, leder av Kinaprogrammet ved Norsk Senter for
+                            Menneskerettigheter (SMR) forteller at kinesiske myndigheter har deltatt
+                            aktivt i og støttet opp om arbeidet med denne internasjonale
+                            menneskerettighetskonvensjonen.</p>
+          <p>- Arbeid for å fremme funksjonshemmedes rettigheter har nemlig alltid
+                            blitt møtt med velvilje i Beijing, og dette kan skyldes at saken har
+                            hatt flere prominente støttespillere i Kina, sier hun.</p>
+          <p>Den kanskje mest kjente forkjemperen for funksjonshemmedes rettigheter er
+                            Deng Pufang. Hans far, Deng Xiaoping, tok over makten etter Mao og var
+                            de facto leder i Kina fra 1978 til begynnelsen av 1990-tallet.</p>
+          <p>Deng Xiaopings eldste sønn, Deng Pufang, er selv funksjonshemmet, og
+                            grunnla China Disabled Persons' Federation i 1988. Han har vært veldig
+                            synlig i kinesiske medier.</p>
+          <p>Han er også fortsatt styreformann i organisasjonen. I 2003 ble Deng
+                            tildelt FNs menneskerettighetspris for sitt langvarige og viktige
+                            engasjement for funksjonshemmedes rettigheter.</p>
+          <p>Norsk fokus på funksjonshemmedes rettigheter i Kina</p>
+          <p>Diskriminering i arbeidslivet har vært et viktig fokusområde for
+                            Kinaprogrammets støtte til forskning de siste årene.</p>
+          <p>Resultatet var boken: Non-discrimination in Employment - International
+                            Standards and Domestic Practice, redigert av Lisa Stearns fra SMR og
+                            kollega Li Weiwei fra universitetet i Shenzhen.</p>
+          <p>- Nå ønsker vi også å inkludere funksjonshemmede og deres rettigheter mer
+                            i vårt arbeid sier Elisabeth Bjørnstøl, prosjektkoordinator ved
+                            Kinaprogrammet.</p>
+          <p>Hun kan fortelle at SMR allerede har begynt å fokusere mer på dette. Det
+                            årlige 2-ukers menneskerettighetskurset som holdes i Vest-Kina, skal i
+                            år blant annet fokusere på funksjonshemmedes rettigheter.</p>
+          <p>Bjørnstøl forteller videre at Kinaprogrammet også har innvilget et 12
+                            måneders skrivestipend til Ingri Revheim ved Institutt for Kulturstudier
+                            og Orientalske Språk, Universitetet i Oslo.</p>
+          <p>Hun skriver masteroppgaven sin om hvordan organisasjoner i Kina arbeider
+                            for å fremme funksjonshemmedes rettigheter.</p>
+          <p>Mer kinesisk forskning</p>
+          <p>- Selv om det har skjedd positive endringer i lovverket som beskytter
+                            mennesker med nedsatt funksjonsevne i Kina, er det fortsatt lang vei å
+                            gå, sier Cecilie Figenschou Bakke.</p>
+          <p>For eksempel viser statistikk og forskning fra 2006 at folk med nedsatt
+                            funksjonsevne fortsatt blir diskriminert og faktisk lever på mindre enn
+                            halvparten av nasjonal gjennomsnittlig inntekt.</p>
+          <p>- Analfabetisme er også mer utbredt blant funksjonshemmede, både på grunn
+                            av mangel på utdanningstilbud og på grunn av diskriminering i
+                            utdanningssystemet.</p>
+          <p>Bakke håper at endringene i lovverket og Kinas ratifikasjon av FN's
+                            konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, vil
+                            styrke de funksjonshemmedes posisjon i det kinesiske samfunn.</p>
+          <p>Hun nevner også at Norges første lov som forbyr diskriminering av
+                            personer med funksjonsnedsettelser faktisk først i kraft i januar
+                            2009.</p>
+          <p>- Reformer tar dessverre litt tid, sier Bakke.</p>
+          <p>Hun tror videre at Paralympics og den positive mediedekningen dette
+                            arrangementet allerede får i kinesisk presse også vil påvirke folks
+                            holdninger i Kina i positiv retning.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/117.00007</textSigle>
+            <title>Demokratier uten opposisjon</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Bråthen, Kristian</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2008</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Hva er toleranse?</head>
+          <p>Toleranse er å tåle, være fordomsfri og åpen. Men hvordan lærer vi barn
+                            toleranse? Vi må legge mer vekt på forskjeller i skolen, mener
+                            forsker.</p>
+          <p>Hva er egentlig toleranse? Begrepet er sentralt i diskusjonene om det
+                            flerkulturelle samfunnet, og blir stadig brukt i skolen.</p>
+          <p>Geir Afdal forsker på begrepet. Han kan fortelle at toleranse har flere
+                            ulike betydninger. Det er særlig tre måter å forstå begrepet.</p>
+          <p>For det første kan toleranse bety å tåle.</p>
+          <p>- Det vil si å la personer, saker og spørsmål være i fred. Toleranse har
+                            her et dobbelt vilkår. For det første kan man bare tolerere det man er
+                            uenig i eller det som er moralsk feil. For det andre kan det finnes
+                            andre, viktigere grunner, som gjør at man ikke handler slik man mener er
+                            rett, sier Afdal.</p>
+          <p>I den andre forståelsen av begrepet betyr toleranse rett og slett
+                            fordomsfrihet.</p>
+          <p>- Den tolerante person har frigjort seg fra irrasjonale, tradisjonelle
+                            bindinger og møter andre så fordomsfritt som mulig.</p>
+          <p>En tredje betydning av toleranse er åpenhet.</p>
+          <p>- En åpen person er nysgjerrig på de og det som er annerledes og ser på
+                            det ikke som en moralsk feil eller uttrykk for fordommer, men som en
+                            mulighet til å lære og utvikle seg, forklarer Afdal, som er professor i
+                            religionspedagogikk ved Det teologiske Menighetsfakultet.</p>
+          <p>Makt til å bestemme</p>
+          <p>Det er gode grunner til å være på vakt når folk vil definere toleranse.
+                            Toleranse er et hedersord, det er bedre å tolerere enn å bli tolerert.
+                            Det er mye bedre å være tolerant enn intolerant.</p>
+          <p>Dermed blir det avgjørende å bestemme hva toleranse er, slik at man selv
+                            og ens frender kommer i kategorien de tolerante. Dette gjelder
+                            definisjonsmakt, og makt til å bestemme hvem som er normal og tolerant -
+                            hvem som er unormal og gjenstand for toleranse, mener forskeren.</p>
+          <p>Hvordan kan man lære seg toleranse?</p>
+          <p>- Det finnes selvfølgelig ikke noen oppskrift på dette. Det avhenger
+                            blant annet av hva man mener med toleranse. Toleranse er ikke noen
+                            frittflyvende verdi som kan tilegne seg som man spiser en ost eller en
+                            brødskive.</p>
+          <p>- Alle er vi mer eller mindre tolerante og heldigvis har vi også grenser
+                            for vår toleranse. Å videreutvikle oss som tolerante personer kan skje
+                            ved at vi blir utfordret ved våre grenseposter, og at det pedagogiske
+                            klimaet er slik at utfordringene oppleves som en urovekkende mulighet,
+                            sier Afdal.</p>
+          <p>Å lære barn toleranse</p>
+          <p>Hva kjennetegner et godt læringsmiljø med tanke på læring av
+                            toleranse?</p>
+          <p>- Heller ikke her finnes noen oppskrift. Toleranse er ikke en destilert,
+                            frittflyvende verdi som kan overføres til barn og andre bare man får
+                            kontroll på hva toleranse er og hva som er gunstige
+                            kommunkasjonsvilkår.</p>
+          <p>- Toleranse finnes ikke, annet som et perspektiv på menneskelige
+                            relasjoner og praksiser. Toleranse innebærer forskjell og en konstruktiv
+                            måte å forholde seg til forskjell på. Altså bør læring og (ut)danning
+                            dreie seg om å se mulighetene i forskjeller, mener Afdal.</p>
+          <p>Hva er utfordringen for dagens lærere?</p>
+          <p>- Det vet lærere bedre enn meg. Fra mitt perspektiv er en utfordring
+                            lærere, elever og foreldre står overfor et utdanningsregime som dreier
+                            seg om ensretting og ikke forskjell. Alle konkurrerer i samme gren, om å
+                            være flinkest til å regne, skrive og lese.</p>
+          <p>- De forskjellene som betyr noe blir gitt karakter, og det er en vinner
+                            og mange tapere. De andre forskjellene er til for å overvinnes slik at
+                            de ikke betyr konkurranse-ulemper. En slik skole har dårlige vilkår for
+                            å utvikle toleranse slik jeg har skissert det ovenfor. Heldigvis har
+                            norsk skole mange dyktige og tolerante lærere som skaper en skolehverdag
+                            som betyr noe for elevene, avslutter Afdal.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/118.00000</textSigle>
+            <title>Hva er religion?</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Melvær, Knut, Skjoldli, Jane</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2015</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Hva er religion?</head>
+          <p>Forskeren forteller:Når du forsker på religion, så bør vel svaret på
+                            dette spørsmålet være lett. Men den gang ei.</p>
+          <p>I løpet av de siste to århundrene er veldig mye forskjellig blitt kalt
+                            religion. Allerede på begynnelsen av 1900-tallet kunne man liste opp mer
+                            enn hundre forskjellige svar på dette. Spør vi folk på gaten, vil vi
+                            også få en lang liste med ulike assosiasjoner. Heller ikke blant
+                            religionsvitere er svaret så enkelt.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/118.00001</textSigle>
+            <title>Hva er religion?</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Melvær, Knut, Skjoldli, Jane</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2015</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Mange kristendommer?</head>
+          <p>Det er enda flere hensyn som gjør det utfordrende å svare på dette
+                            spørsmålet. Om vi ser på religionshistorien, finner vi et enormt
+                            mangfold. Ikke bare mellom religionene, men også innenfor hver enkelt av
+                            det vi kaller religion.</p>
+          <p>La oss ta kristendommen som eksempel. Den kan deles mellom retningene
+                            katolisisme og protestantisme. Selv om vi vil finne mange likheter, som
+                            troen på Jesus fra Nasaret som Guds sønn, finner vi også mange
+                            forskjeller, herunder hva «Guds sønn» betyr.</p>
+          <p>Andre forskjeller finnes blant annet mellom religiøse organisasjoner:
+                            Pinsebevegelsen er organisert på ganske andre måter enn Den norske
+                            kirke. Andre forskjeller finner vi mellom hvem vi ber til om hjelp: Det
+                            er helt vanlig blant katolikker å kommunisere med helgener, en praksis
+                            som vi ikke finner utbredt blant protestanter.</p>
+          <p>Vi kan finne minst tusen slike små forskjeller. Derfor mener noen
+                            religionsforskere at det er bedre å snakke om flere kristendommer.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/118.00002</textSigle>
+            <title>Hva er religion?</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Melvær, Knut, Skjoldli, Jane</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2015</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Innenfor og utenfor lovverket</head>
+          <p>En viktig grunn til at det er vanskelig å svare på hva religion er, er at
+                            svaret du gir, vil ha ulike konsekvenser.</p>
+          <p>For oss religionsvitere bestemmer det hva vi kan forske på. Om to
+                            religionsvitere definerer religion som en organisasjon med prester og
+                            forstandere, lære og trosbekjennelse, vil ikke det fange inn alt det
+                            religionsforskere forsker på. Dette er imidlertid noen av de juridisk
+                            påkrevde ingrediensene man må sørge for å ha for å bli godkjent som
+                            trossamfunn i Norge.</p>
+          <p>Det er også uklart hva som bør komme først. Bør vi lage en definisjon som
+                            omfatter alt religionsforskere forsker på? Skal vi gå motsatt vei og
+                            definere religion fra noen andre kriterier? Da vil noen bli plassert
+                            innenfor og andre utenfor faget.</p>
+          <p>Mange religionsvitere ser imidlertid ut til å ha slått seg til ro med at
+                            det finnes flere måter å forstå religion på.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/118.00003</textSigle>
+            <title>Hva er religion?</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Melvær, Knut, Skjoldli, Jane</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2015</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Politikk og økonomi</head>
+          <p>I tillegg til å være et forskningsmessig spørsmål har valgene vi tar når
+                            vi forklarer ordet religion også politiske, økonomiske og
+                            menneskerettighetsmessige konsekvenser. I Norge må religiøse
+                            grupperinger godkjennes som trossamfunn for å få økonomisk støtte.
+                            Mengden støtte baseres på registrerte medlemstall.</p>
+          <p>Hva som godkjennes som et trossamfunn, er imidlertid lovbestemt i en tid
+                            da stort sett kristne bevegelser utgjorde religionsmangfoldet i Norge.
+                            Dersom man leser $14 i Lov om trudomssamfunn, vil vi se at den ligner
+                            mye på definisjonen over.</p>
+          <p>Den flyvende spagettimonsters kirke ble for eksempel ikke godkjent selv
+                            om den formelt sett oppfyller kriteriene i loven. Kulturdepartmenetet
+                            mente at dette ikke kunne være religion fordi det ikke holder å være «en
+                            antireligiøs bevegelse, drive med satire, humor eller være opptatt av
+                            filosofiske spørsmål, livsutfoldelse og regler for hvordan man bør
+                            leve».</p>
+          <p>Her ser vi at religion ikke bare defineres i forskrifter, men også av
+                            departementet gjennom å uttale hva religion ikke er.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/118.00004</textSigle>
+            <title>Hva er religion?</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Melvær, Knut, Skjoldli, Jane</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2015</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Makt og frigjøring</head>
+          <p>Det er med andre ord ikke bare definisjoner og lovverk som avgjør hva som
+                            er religion og ikke. Det er også en rekke assosiasjoner, holdninger og
+                            antagelser.</p>
+          <p>For noen handler religion utelukkende om makt, for andre om frigjøring.
+                            For noen er religion legitimt, andre skulle helst sett religion
+                            forsvinne en gang for alle. Noen mener at religion er noe som hører til
+                            i privatlivet, mens andre vil gjerne dele sin religion med flest
+                            mulig.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/118.00005</textSigle>
+            <title>Hva er religion?</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Melvær, Knut, Skjoldli, Jane</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2015</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Spørsmålet er viktigere enn svaret</head>
+          <p>Spørsmålet om hva religion er må derfor følges opp med spørsmålene: For
+                            hvem? Og hvorfor? I motsetning til det vi kanskje skulle tro, så blir
+                            derfor selve spørsmålet det viktigste - altså ikke svaret.</p>
+          <p>I religionsvitenskapen blir det en måte å stadig reflektere over det vi
+                            forsker på og ikke ta det for gitt. Det gjør det mulig for oss å finne
+                            mangfold i det som fremstilles ensidig og likheter mellom det som antas
+                            å være helt forskjellig.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/118.00006</textSigle>
+            <title>Hva er religion?</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Melvær, Knut, Skjoldli, Jane</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2015</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Sex-teori vekker internasjonal oppsikt</head>
+          <p>Professor Bernt Walthers teori om hvordan kjønnet formering oppstod for
+                            1,5 milliarder år siden, er i ferd med å få gehør internasjonalt.
+                            Walther har gjesteforelest ved Stanford og flere andre amerikanske
+                            universiteter, og er i tillegg invitert til både Princeton og
+                            Harvard.</p>
+          <p>Walthers teori går ut på at den kjønnede formeringen oppstod da to ulike
+                            encellede organismer slo seg sammen for å overleve tidenes verste
+                            miljøkatastrofe: da atmosfæren fikk et økende innhold av oksygen.</p>
+          <p>- De første organismene på jorden levde i et totalt ozonhull og var
+                            tilpasset et nesten oksygenfritt (anaerobt) miljø, men for ca. to
+                            milliarder år siden begynte bakterienes fotosyntetiske spalting av vann
+                            å føre til en økende produksjon av oksygen. Avfallsstoffet oksygen
+                            virket som en gift på de organismene som fantes på den tiden, sier
+                            Walther, som er professor ved Molekylærbiologisk institutt ved
+                            Universitetet i Bergen.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/118.00007</textSigle>
+            <title>Hva er religion?</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Melvær, Knut, Skjoldli, Jane</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2015</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Overlevde ved å forene krefter</head>
+          <p>Walthers teori går ut på at to ulike arter av mikrober overlevde denne
+                            miljøkatastrofen ved å fusjonere. Artene befant seg i polområder med
+                            mørketid. Den kokende varme urkloden var kanskje først blitt avkjølt til
+                            temperaturer som var akkurat lave nok (60-70 °C) til at høyere
+                            livsformer kunne overleve. Teorien kalles "det polare paradis".</p>
+          <p>Den ene mikroben liknet på en sædcelle, og ble rett og slett kapslet inn
+                            i en større og eggcelleliknende mikrobe. Mens hver mikrobe bare kunne
+                            overleve halve året alene, førte innkapslingen til at det ble mulig for
+                            begge to å overleve hele året i et vanskelig miljø. Samtidig la
+                            innkapslingen grunnlaget for den kjønnede forplantningen, som senere er
+                            blitt en suksesshistorie for alle høyerestående organismer med
+                            cellekjerne (eukaryotene).</p>
+          <p>- Teorien har vakt en viss oppmerksomhet fordi den antyder svar på gamle
+                            problemer og derfor fremstår som et fruktbart alternativ til August
+                            Weismanns dogme fra 1886, forteller Walther. Weismanns hypotese om
+                            reduksjonsdeling (meiose) var et forsøk på å forklare den minst
+                            fokuserte av Darwins to mekanismer for evolusjonær utvelgelse som
+                            grunnlag for nye arter. Darwin innførte både naturlig utvalg og seksuelt
+                            utvalg, men den siste mekanismen var mindre godt forklart fordi Darwin
+                            verken kjente til genetikken eller reproduksjonsbiologien.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/118.00008</textSigle>
+            <title>Hva er religion?</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Melvær, Knut, Skjoldli, Jane</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2015</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Gjensidige fordeler</head>
+          <p>Det nye ved Walthers teori er at den forklarer kjønnscellene hos høyere
+                            organismer som etterkommere av egne, frittlevende arter. August Weismann
+                            (1834-1914) mente at den seksuelle formeringen oppstod da én
+                            forhistorisk livsform fant på å dele seg selv og arvestoffet i to. Men
+                            ingen har vært i stand til å forklare hvordan og når en slik deling
+                            kunne oppstå.</p>
+          <p>Da nydarwinismen rundt 1930 gav ny kraft til evolusjonslæren ved å
+                            inkludere de nye vitenskapene om genetikk og cellebiologi, foreslo
+                            Fischer at meiose er fordelaktig ved at det gir et variert avkom
+                            mulighet til å kvitte seg med haploide mutanter. - Men å forklare sex
+                            ved at det er fordelaktig, har alltid hatt et snev av lamarckisme i seg,
+                            sier Walther. Hans teori står derimot på solid darwinistisk grunn, fordi
+                            den forklarer de genetiske fordelene ved kjønnet formering som en
+                            konsekvens av en forutgående cellulær miljøtilpasning.</p>
+          <p>Walthers teori sier altså at sæd- og eggceller stammer fra hver sine
+                            mikrobielle arter. Forslaget er blitt styrket av amerikanske forskere,
+                            som ut fra genomundersøkelser har pekt på at mikrober som likner våre
+                            dagers Clostridium og Sulpholobus, er de mest sannsynlige forfedrene til
+                            eukaryotene. Dette passer godt med Walthers forslag om at en
+                            sporedannende bakterie (Clostridium) har fjernt slektskap med eggcellen,
+                            mens den frittsvømmende Sulpholobus kan ha fjernt slektskap med
+                            sædcellen.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/118.00009</textSigle>
+            <title>Hva er religion?</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Melvær, Knut, Skjoldli, Jane</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2015</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Teori med politisk betydning</head>
+          <p>En av grunnene til at Walthers teori er blitt mottatt med interesse, er
+                            at den setter Charles Darwins evolusjonslære i et nytt perspektiv.
+                            Nazistene misbrukte teorien om at "bare den sterkeste overlever" til å
+                            hevde at det var "naturlig" å utrydde svake og handikappede
+                            "undermennesker". Ifølge Walther gjør den nye teorien et slikt synspunkt
+                            meningsløst.</p>
+          <p>- Det er godt kjent at Darwin bare delvis kunne forklare hvilken rolle
+                            den kjønnede forplantningen hadde i evolusjonen. Denne ufullstendige
+                            forståelsen gjorde det vanskelig å argumentere faglig overbevisende mot
+                            nazistenes sosialdarwinistiske overmennesketanke. Kjønnet reproduksjon
+                            innebærer at ikke bare individet selv bevares, men også avkommet og det
+                            annet kjønn. Poenget med sex har alltid vært å "være best til å overleve
+                            sammen". "Best til å leve alene" kjennetegner ukjønnet reproduksjon.</p>
+          <p>- Kravene til overleving er forskjellige fra, og må balanseres mot,
+                            kravene til livsfunksjon. Overmennesketanken har derfor ikke plass i
+                            moderne reproduksjonsbiologi. Dessuten blir hvert av de to kjønn
+                            opprinnelige og biologisk likeverdige, sier Walther.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/118.00010</textSigle>
+            <title>Hva er religion?</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Melvær, Knut, Skjoldli, Jane</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2015</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Hva er den ideelle fabrikken?</head>
+          <p>Norge har mye industri som lager varer. Med høykompetente arbeidere og
+                            flere roboter som jobber sammen i ideelle fabrikker, kan vi fortsatt
+                            konkurrere mot kineserne.</p>
+          <p>Forskere fra Trondheim og to bedrifter på Kongsberg har sammen forsøkt å
+                            skreddersy framtidens ideelle fabrikk i Norge.</p>
+          <p>Skal norsk industri fortsatt være konkurransedyktig, må vi hele tiden
+                            tenke nytt.</p>
+          <p>I fremtiden vil stadig mer avansert teknologi bli hyllevare. Derfor vil
+                            mindre handle om teknologi. I stedet vil det handle om hvordan vi
+                            organiserer arbeidet - hvordan vi bruker teknologien, mener
+                            forskerne.</p>
+          <p>Utnytt kunnskapen</p>
+          <p>Forskningsprosjektet "Ideell fabrikk" har studert hvordan vi bedre kan
+                            utnytte all kunnskapen som finnes i en bedrift - på fabrikkgulvet og på
+                            kontoret - og slik lage den ideelle fabrikk.</p>
+          <p>Prosjektet har brukt fabrikklokalene til bedriften Volvo Aero Norge (VAN)
+                            på Kongsberg som "laboratorium". Kongsberg Defence and Aerospace (KDA)
+                            har også deltatt.</p>
+          <p>Prosjektet har også vært knyttet til Forskningsrådets initiativ SFI
+                            Norman.</p>
+          <p>YouTube: Her kan du få en omvisning inne i den ideelle fabrikk</p>
+          <p>VAN og KDA er begge fabrikker som leverer i små serier til kunder som
+                            stiller ekstremt høye krav. Materialene er krevende å håndtere og de
+                            geometriske utformingene av produktene er ofte komplekse.</p>
+          <p>Det er investert i avansert teknolog for å kunne håndterer dette.</p>
+          <p>Teknologi blir hyllevare</p>
+          <p>- Men teknologi er noe alle kan kjøpe. Maskiner, utstyr og IT-systemer er
+                            i dag stort sett blitt hyllevare.</p>
+          <p>- Derfor er teknologi bare marginalt konkurransefremmende, og ofte bare
+                            en kort periode, forteller Gaute Knutstad, seniorforsker ved Sintef og
+                            sentral i prosjektet.</p>
+          <p>Han er sterk talsmann for at vi nå heller må se på måten vi organiserer
+                            bruken av teknologi.</p>
+          <p>- Konkurransekraften ligger i dag i hvordan en bedrift organiseres og
+                            hvordan arbeidet ledes.</p>
+          <p>- Dette avgjør hvordan du evner å utnytte teknologien og hente ut dens
+                            potensiale, sier Sintef-forskeren.</p>
+          <p>Den dagen vi bruker like mye ressurser på å organisere teknologibruk, som
+                            vi bruker på selve teknologien, er vi kommet langt, slår Knutstad
+                            fast.</p>
+          <p>Norge har fordeler</p>
+          <p>Det er dyrt å produsere varer i Norge. Lønningene er høye, og det er
+                            prisene også.</p>
+          <p>Men norsk vareproduserende industri har også fordeler i forhold til mange
+                            internasjonale konkurrenter. En slik klar fordel er det lave
+                            konfliktnivået i norsk arbeidsliv.</p>
+          <p>Tradisjonene for samarbeid og flat organisasjonsstruktur i norsk
+                            arbeidsliv har begge vist seg å være vinneroppskrifter.</p>
+          <p>- Skal norske fabrikker fortsatt være konkurransedyktige, må vi også bli
+                            flinkere til å utnytte høykompetente arbeidstakere og høykompetente
+                            organisasjoner, slik at disse blir enda bedre på å håndtere avanserte
+                            produkter og prosesser.</p>
+          <p>- Norske fabrikker må også bli enda bedre på å tiltrekke seg attraktiv
+                            arbeidskraft.</p>
+          <p>Suksess med teamrom</p>
+          <p>For forskningsprosjektet Ideell fabrikk har det vært viktig å få fram
+                            konkrete resultater - det å kunne vise til at før gjorde man det sånn,
+                            og nå gjør man det i stedet sånn.</p>
+          <p>I de to fabrikkene på Kongsberg spiller operatørene en svært viktig
+                            rolle. Fabrikker som dette anstrenger seg for å skape en mest mulig
+                            fullstendig automatisering, fra lager til ferdig produkt.</p>
+          <p>Likevel blir ikke operatørene overflødige. Det er ikke nok at de trykker
+                            på en knapp, så starter produksjonen.</p>
+          <p>Operatørene i moderne fabrikker må delta i hele produksjonsplanleggingen
+                            og gjennomføringen. Maskinene de styrer krever høy kompetanse.</p>
+          <p>Et av de mest konkrete delprosjektene i forskningsprosjektet Ideell
+                            fabrikk har vært å prøve ut et såkalt Teamrom midt i fabrikklokalet,
+                            blant de 530 ansatte hos flymotordel-produsenten Volvo Aero på
+                            Kongsberg.</p>
+          <p>Etter ett års forsøk med Teamrommet kunne forskerne slå fast at det var
+                            en suksess.</p>
+          <p>Teamrommet brukes med jevne mellomrom til møter mellom arbeiderne som
+                            deltar i produksjonen, og andre som trekkes inn etter behov. Her
+                            diskuterer man hele tiden produksjonen, problemer som oppstår og mulige
+                            løsninger. Alle møter er korte.</p>
+          <p>Flere resultater</p>
+          <p>Forsøkene som Ideell fabrikk har gjort i produksjonen ved Volvo Aero på
+                            Kongsberg, har gitt flere konkrete resultater.</p>
+          <p>Det er også innført nye produksjonsprosesser, og det blir satt mer fokus
+                            på kontinuerlig forbedring. Sporingen av hva som skjer í produksjonen er
+                            blitt bedre. Mye papirarbeid er fjernet.</p>
+          <p>Flydel-fabrikken på Kongsberg har også innført en møtestruktur som er
+                            klarere og mer "nær gulvet".</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/119.00000</textSigle>
+            <title>Stort sprik i forskningsaktiviteten</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Myking, Ingar</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1998</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Stort sprik i forskningsaktiviteten</head>
+          <p>Ni prosent av forskerne står ansvarlige for halvparten av de faglige
+                            publikasjonene ved statlige høyskoler. Sivilingeniørene kommer best ut,
+                            mens helsefaglig forskning inntar jumboplassen.</p>
+          <p>Stortinget vil ha forskningsbasert undervisning ved høyskolene, men mange
+                            høyskolefag har svake tradisjoner for forskning. - Det utvikler seg A-
+                            og B-lag i høyskolesystemet, sa forsker ved Norsk institutt for studier
+                            av forskning og utdanning (NIFU), Svein Kyvik, under Det norske
+                            høgskolerådets konferanse: "FoU og de statlige høyskolene - politikk og
+                            realiteter". Han har utarbeidet en rapport som gir en oversikt over
+                            ulike sider ved forskning, og utvikling (FoU)-virksomheten ved de
+                            statlige høyskolene.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/119.00001</textSigle>
+            <title>Stort sprik i forskningsaktiviteten</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Myking, Ingar</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1998</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>De sterkeste taper</head>
+          <p>- Årsaken til de store forskjellene i FoU-aktiviteten er store skjevheter
+                            i kompetanseprofilen til de ansatte i høyskolesystemet. - Det ser heller
+                            ikke så lyst ut for årene fremover, mente Kyvik. - Det yngre personellet
+                            ved høyskolene har ikke større forskningsaktivitet enn 50-åringene.
+                            Ingenting tyder heller på at det er flere midler å hente fra
+                            myndighetene. Dere må velge: Mer ressurser til forskning gir mindre til
+                            utdanning ved høyskolene, var Kyviks klare beskjed til konferansens
+                            deltakere.</p>
+          <p>- Det viser seg også at de høyskolene som er svakest på forskning, har
+                            tjent mest på høyskolereformen, mens de sterkeste miljøene ikke har
+                            tjent noe på den, mente Kyvik. Han pekte på flere utfordringer for
+                            høyskolene i årene fremover. - Dreining mot å satse på regionalt rettet
+                            FoU kan være vanskeligere å få til enn hva en tror. Statusen og
+                            belønningen får forskerne innenfor fagdisiplinene, ikke gjennom
+                            institusjonene, sa han.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/119.00002</textSigle>
+            <title>Stort sprik i forskningsaktiviteten</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Myking, Ingar</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1998</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>FoU i regionene</head>
+          <p>Det er nettopp regionenes FoU-kompetanse kirke-, undervisnings- og
+                            forskningsminister Jon Lilletun vil at høyskolesystemet skal satse på. -
+                            I den kommende Forskningsmeldingen vil vi legge vekt på høyskolenes
+                            rolle som skapere og formidlere av forskningsbasert kunnskap til det
+                            offentlige og næringslivet i regionene, sa ministeren på konferansen.
+                            Han ville også ha egne, profesjonsrettede forskningsprogrammer innenfor
+                            feltene skole, helse og andre offentlige tjenester. - Dette betyr ikke
+                            at høyskoleforskningen skal ha dårligere kvalitet enn forskningen ved
+                            universitetene. Kvalitet betyr ikke nødvendigvis likhet. Høyskolene skal
+                            utvikle sine egne forskningsfelter, og da særlig innenfor
+                            profesjonsforskningen, sa Lilletun.</p>
+          <p>Hovedstyreleder i Forskningsrådet Halvor Stenstadvold valgte også å
+                            flagge kvalitetsbegrepet innen forskning. - Forskningsrådets syn er at
+                            en forskningssatsing ved høyskolene og en plass i Norgesnettet
+                            forutsetter vitenskapelig kvalitet. Bare dersom den er til stede, er det
+                            rom for å satse på andre mål, som regionenes FoU-behov,
+                            kunnskapsoverføring til distriktene og utvikling av profesjonsrettet
+                            forskning, sa Stenstadvold. - Skal en høyskole ha såkalt
+                            knutepunktfunksjon i Norgesnettet, må den ha tilstrekkelig kompetanse og
+                            bredde, og en bør kunne samarbeide med andre institusjoner i regionen om
+                            å få dette til, sa hovedstyrelederen, som særlig oppfordret høyskolene
+                            til å bygge opp forskningsnettverk.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/119.00003</textSigle>
+            <title>Stort sprik i forskningsaktiviteten</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Myking, Ingar</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1998</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>I Skyggenes dal</head>
+          <p>- Vi har lenge følt oss i skyggens dal, og ønsker nå å bli høyere
+                            prioritert. Vi konkurrerer med universitetene og de vitenskaplige
+                            høyskolene, og vil derfor ha mer like vilkår for forskningsarbeidet. Vi
+                            bør ha mer tid til forskningsarbeid, ha doktorgradsutdanning, få flere
+                            professorater og være representert i alle forskningsprogramstyrer, mente
+                            lederen i Høgskolerådets FoU-utvalg, rektor Frode Mellemvik. Han så
+                            videre svært positivt på at høyskolene, sammen med de regionale
+                            forskningsstiftelsene, skal bidra til regional innovasjon i næringsliv
+                            og forvaltning.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/119.00004</textSigle>
+            <title>Stort sprik i forskningsaktiviteten</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Myking, Ingar</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1998</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Forskere skal ta hvitsnipp-forbrytere</head>
+          <p>Forskning er et viktig element i kampen mot økonomisk kriminalitet og
+                            brukes nå aktivt i kampen mot dette samfunnsondet.</p>
+          <p>- Økonomisk kriminalitet mangler ofte de ytre kjennetegn som klart viser
+                            at det er lovbrudd og er derfor svært vanskelig å avdekke. Dette stiller
+                            samfunnet overfor store utfordringer og krever forskningsbasert
+                            kunnskap, sier programkoordinator Helge Rynning i Forskningsrådet.
+                            Området for kultur og samfunn i Forskningsrådet har siden 1991 hatt et
+                            program om økonomisk kriminalitet. Regjeringen Bondevik hadde ambisjoner
+                            om å satse sterkere på kunnskapsoppbygging på dette fagfeltet.</p>
+          <p>Økonomisk kriminalitet er ikke noe nytt fenomen. Likevel er det grunn til
+                            å anta at den svarte delen av norsk økonomi har økt i takt med den
+                            økonomiske utviklingen og representerer et større samfunnsonde i dag enn
+                            for 40-50 år siden. Et forsiktig anslag foretatt i 1994, antydet at
+                            svart økonomi utgjorde 5-6 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP), det
+                            vil si et bortfall på 15-20 milliarder i inntekter til statskassen.
+                            Rapporter fra de andre nordiske landene og fra New Zealand antyder at
+                            tallet trolig er større - opp mot ti prosent.</p>
+          <p>- Hovedproblemet er kanskje at økonomisk kriminalitet truer
+                            eksistensgrunnlaget til lovlig næringsvirksomhet og påvirker
+                            fordelingseffekten av skatter og avgifter, sier avdelingsdirektør Anne
+                            Merethe Bellamy i Kredittilsynet, som sitter i programstyret for
+                            programmet "Økonomisk kriminalitet".</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/119.00005</textSigle>
+            <title>Stort sprik i forskningsaktiviteten</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Myking, Ingar</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1998</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Fra skattesnusk til børsmanipulering</head>
+          <p>En gjennomgang av en håndfull av Økokrims saker viser at området er
+                            mangfoldig og uoversiktlig. Vi finner saken om narkotikasmugleren som av
+                            åpenbare årsaker unnlot å oppgi inntektene fra påfølgende gatesalg til
+                            likningsmyndighetene. Så var det gårdbrukeren som forsøkte å spe på
+                            inntektene ved å få Oslo Børs til å publisere et fiktivt bud på et
+                            velrenomert selskap for å øke verdien av egne aksjer. Et annet eksempel
+                            er de to store firmaene som samarbeidet ulovlig om prisregulering for å
+                            opprettholde sine egne posisjoner i markedet, og vi leser om
+                            investeringsselskapet som benyttet seriøse investorers millioner til
+                            privat forbruk.</p>
+          <p>Felles for disse sakene er at staten er den største taperen.</p>
+          <p>- Et kjennetegn på økonomisk kriminalitet er at den som regel ikke rammer
+                            enkeltindivider, men i stedet rammer bedrifter eller interesser av
+                            kollektiv natur, sier lederen for programstyret for "Økonomisk
+                            kriminalitet", avdelingsdirektør Anne Pauline Jensen i
+                            Justisdepartementet.</p>
+          <p>- Dette fører ofte til at de ordinære individuelle motivene for å anmelde
+                            kriminelle handlinger ikke er til stede, mener hun.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/119.00006</textSigle>
+            <title>Stort sprik i forskningsaktiviteten</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Myking, Ingar</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1998</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Forskning</head>
+          <p>Innsidehandel, konkurskriminalitet og studier av lovverket på dette
+                            fagområdet, er eksempler på forskning innenfor programmet. Denne
+                            forskningen foregår i dag ved Universitet i Oslo, Norges handelshøyskole
+                            i Bergen og Handelshøyskolen BI.</p>
+          <p>Rynning mener at den forskningsbaserte kunnskapen i dag kommer en rekke
+                            sentrale aktører til gode, i tillegg til de nevnte institusjonene. Både
+                            politiske myndigheter og kontrollmyndigheter nyter godt av dette.</p>
+          <p>- Et sentralt utgangspunkt for programmet er brukerbehovet, sier han.</p>
+          <p>- Det er viktig at det gjøres en forskningsinnsats på dette området og at
+                            vi ikke overlater markedet til private konsulentfirmaer. Hvem skal i så
+                            fall ivareta kompetanseoppbyggingen på dette fagfeltet?</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/119.00007</textSigle>
+            <title>Stort sprik i forskningsaktiviteten</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Myking, Ingar</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1998</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>- Hierarkiene er ikke døde</head>
+          <p>Lenge har en spådd kunnskapsøkonomiens komme - med en ny form for økonomi
+                            og liberalisering som skal sprenge den klassiske vertikaldelte
+                            organisasjonen. Men hva er profetier, og hva er forskning? - Hierarkiene
+                            er ikke døde, sier Andrew Pettigrew fra Warwick Business School.</p>
+          <p>Professoren, som skal være en av verdens fremste forskere på strategi,
+                            ifølge Handelshøyskolen BI, var på besøk i Norge som deltaker på BIs
+                            årlige Johan Throne Holst-konferanse i sommer.</p>
+          <p>Temaet for konferansen var konkurranseevne i en kunnskapsøkonomi, og
+                            hvilke utfordringer både offentlige og private virksomheter står overfor
+                            i et arbeidsliv der en stadig viktigere del av virksomhetenes kapital er
+                            samlet i medarbeidernes kompetanse. Mange mener at den nettverkspregede
+                            organisasjonen vil danke ut den klassiske hierarkiske modellen som ble
+                            formet i begynnelsen av vårt århundre. Pettigrew er derimot skeptisk til
+                            at utviklingen vil bli så entydig.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/119.00008</textSigle>
+            <title>Stort sprik i forskningsaktiviteten</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Myking, Ingar</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1998</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Mer sentralisering?</head>
+          <p>Den skotskfødte professoren har samlet kvantitative data om
+                            organisasjonsstrategier fra flere tusen mellomstore og store bedrifter i
+                            Asia, Nord-Amerika og Europa, fra tidsrommet 1992-96. Selv om han ennå
+                            ikke har avsluttet studien, kan han se en del klare tendenser innen
+                            moderne organisasjoner, mener han.</p>
+          <p>- Vi ser en utvikling mot desentralisering på det operative planet, men
+                            tendensen er mye mindre på strategisk nivå. Et annet trekk er at den
+                            tradisjonelle, multidivisjonelle og funksjonelle organisasjonen med
+                            klare hierarkier fortsatt er dominerende, fortalte strategiprofessoren.
+                            Han mener likevel at bedriftene i mye større grad er eksprimenterende og
+                            prøvende i forhold til organisasjonen.</p>
+          <p>- Men det er på ingen måte tale om en revolusjon, heller en evolusjon.
+                            Kjennetegnet på vellykkede større organisasjoner er at de investerer på
+                            flere plan og innen ulike områder samtidig. Den beste måten å få
+                            resultater på, er å investere i flere lenker og kjeder innen teknologi,
+                            informasjonsteknologi (IT) og mennesker, både horisontalt og vertikalt i
+                            organisasjonsstrukturen, mente Pettigrew.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/119.00009</textSigle>
+            <title>Stort sprik i forskningsaktiviteten</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Myking, Ingar</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1998</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Krysspress</head>
+          <p>Han avviser også de mange spådommer om at mellomlederen er på vei ut av
+                            virksomhetene. - Det er heller tvert imot. Vi ser at mellomlederen får
+                            en større og atskillig vanskeligere rolle. Med en stadig større operativ
+                            desentralisering samtidig som det strategiske blir mer sentralisert,
+                            blir mellomlederen satt i kraftig krysspress, hevdet Pettigrew.</p>
+          <p>- Den største utfordringen ledere har i dag er å finne de motiverte og
+                            talentfulle medarbeiderne. Og husk å gi dem frihet til å utvikle
+                            kreativiteten sin. Det vil ene og alene være til fordel både for
+                            bedriften og medarbeideren, oppfordret den skotske professoren, som også
+                            hadde en spesiell advarsel til næringslivsfolk med hang til
+                            organisasjons- og ledelsesteori:</p>
+          <p>- Ligg unna "The Guru School of Management". De som skriver populære
+                            bøker om trender innen ledelse, og som en ofte finner på flyplasser. Jeg
+                            kaller det ofte "Heathrow Business School". Bøkene har sjelden noe med
+                            forskning å gjøre, og kan i beste fall slumpe til å være sanne
+                            profetier, avsluttet Pettigrew.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/119.00010</textSigle>
+            <title>Stort sprik i forskningsaktiviteten</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Myking, Ingar</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1998</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Humanister er lønnstapere</head>
+          <p>"Studenteksplosjonen" på 90-tallet har straffet seg økonomisk for unge
+                            akademikere. Fra 1976 til 1997 har begynnerlønnen til akademikerne
+                            sunket med nær 13 prosent i forhold til gjennomsnittslønnen i
+                            befolkningen.</p>
+          <p>Humanistene har hatt en meget sterk nedgang i lønn, med hele 20,2
+                            prosentpoeng. Minst nedgang har sivilingeniørene hatt, med 7,5
+                            prosent.</p>
+          <p>Dette viser en fersk analyse som er foretatt av forskerne Clara Åse
+                            Arnesen og Sverre Try ved Norsk institutt for studier av forskning og
+                            undervisning (NIFU). Datamaterialet som benyttes, er NIFUs
+                            Kandidatundersøkelser, som er gjort annet hvert år siden 1976. Analysene
+                            omfatter humanister, samfunnsvitere, jurister, realister og
+                            sivilingeniører et halvt år etter endt utdanning.</p>
+          <p>Forskningsprosjektet er finansiert av Forskningsrådets program
+                            "Kompetanse, utdanning og verdiskaping".</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/119.00011</textSigle>
+            <title>Stort sprik i forskningsaktiviteten</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Myking, Ingar</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1998</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Fordobling av nyutdannede</head>
+          <p>- Nedgangen i relativ lønn blant nyutdannede akademikere i perioden
+                            1976-97 kan blant annet forklares i at antall nyutdannende kandidater
+                            fra norske universiteter og høyskoler er fordoblet i denne perioden,
+                            mener NIFU-forskerne.</p>
+          <p>Fra 1976 til 1989 lå tallet på uteksaminerte høyeregradskandidater
+                            stabilt i overkant av 3000. I 1997 ble det uteksaminert om lag 6000
+                            kandidater. Veksten i kandidattallet har vært størst innen
+                            samfunnsvitenskapelige fag og realfag, med en tredobling av kandidatene
+                            i perioden.</p>
+          <p>Blant juristene og sivilingeniørene ble kandidattallet noe mer enn
+                            fordoblet. Humanistene har hatt den laveste veksten i perioden sett
+                            under ett, men den høyeste veksten siden slutten av 1980-årene.</p>
+          <p>Lønnsutviklingen blant kandidatene bør også vurderes i sammenheng med
+                            lønnsforhandlingene, hvor sentrale fagforeninger har fått gjennomslag
+                            for fordelingsprinsipper.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/119.00012</textSigle>
+            <title>Stort sprik i forskningsaktiviteten</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Myking, Ingar</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1998</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Nedgang i lønn</head>
+          <p>Nyutdannede akademikere hadde en viss nedgang i lønn i perioden 1976-87.
+                            Men det var i perioden 1987-97, da studentkullene økte kraftig, at
+                            akademikerne virkelig sakket akterut.</p>
+          <p>- Endringene i studentkullene har trolig hatt størst betydning for
+                            nyutdannede juristers lønn og minst betydning for sivilingeniørenes,
+                            forteller Try og Arnesen. Dette har sannsynligvis sammenheng med at
+                            jurister har en mer generalistpreget utdanning enn sivilingeniører,
+                            mener forskerne.</p>
+          <p>På 90-tallet har det vært en reduksjon i andelen som har begynt å jobbe i
+                            offentlig sektor, fra 67 prosent i 1989 til 51 prosent i 1997. De som
+                            begynner i offentlig sektor tjener gjennomgående litt mindre enn de som
+                            begynner i det private, viser undersøkelsen.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/119.00013</textSigle>
+            <title>Stort sprik i forskningsaktiviteten</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Myking, Ingar</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1998</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Bekymringsfullt</head>
+          <p>Leder i Forskerforbundet, Trond Eskeland, er ikke overrasket over tallene
+                            som NIFU presenterer.</p>
+          <p>- Dette er en kjent tendens, men likevel ytterst bekymringsfullt. I
+                            dagens samfunn hvor det er viktigere enn noensinne å ha høyere
+                            utdanning, må det lønne seg å studere, og det gir svært uheldige utslag
+                            når det ikke gjør det. Eskeland mener at vi daglig ser resultater av
+                            dette i den dårlige rekrutteringen til universiteter og høyskoler.</p>
+          <p>- Den negative lønnsutviklingen blir nemlig enda mer uttalt i stillinger
+                            hvor det kreves mer erfaring, for eksempel blant professorer og 1.
+                            amanuenser, enn det er blant nyutdannede, sier han.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/119.00014</textSigle>
+            <title>Stort sprik i forskningsaktiviteten</title>
+            <domain>Informational:Popular:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Myking, Ingar</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1998</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Endringer i arbeidsmarkedet</head>
+          <p>Forskerne Arnesen og Try mener at begynnerlønningene kan være svært
+                            interessante indikatorer på endringer i arbeidsmarkedet.</p>
+          <p>- Tidligere studier fra USA har vist at reduksjon i begynnerlønn har ført
+                            til at også den langsiktige avkastningen av utdanningen har gått
+                            ned.</p>
+          <p>Lederen av Forskerforbundet er skeptisk til en analyse hvor man kun ser
+                            på begynnerlønnen:</p>
+          <p>- Det er ikke sikkert at dette reflekterer akademikerlønningene godt,
+                            særlig ikke når det gjelder det private næringslivet, sier han.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/120.00000</textSigle>
+            <title>Mobilen finner deg</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Solem, Trond</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2007</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Mobilen finner deg</head>
+          <p>Snart vil mobilen vise nøyaktig hvor du er, utendørs som innendørs. En ny
+                            generasjon GPS-mottakere sørger for det.</p>
+          <p>Enhanced 911 (E911)-direktivet i USA har ført til intens forskning for å
+                            utvikle GPS-teknologien dithen at den også når innendørs.</p>
+          <p>Ifølge direktivet skal alle mobiltelefon-abonnenter automatisk kunne
+                            tilkjennegi nøyaktig posisjon og identitet ved et nødanrop. Dette blir
+                            snart også gjeldende i Europa, gjennom direktivet E112. Mobilen blir vår
+                            standard nødpeilesender.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/120.00001</textSigle>
+            <title>Mobilen finner deg</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Solem, Trond</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2007</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>1000 ganger mer følsom</head>
+          <p>Førsteamanuensis Jon Glenn Omholt Gjevestad ved Universitetet for miljø-
+                            og biovitenskap (UMB) sitter med en prototype på en High Sensitivity GPS
+                            mottaker (HS-GPS). Den er 1000 ganger mer følsom enn en vanlig
+                            GPS-mottaker.</p>
+          <p>- Posisjonsnøyaktigheten blir fortsatt dårligere innendørs, mellom 10-100
+                            meter. Dette imponerer nok ikke "GPS-freaks", men for nødpeiling er det
+                            et stort framskritt bare å vite hvilken bygning nødanropet kommer fra,
+                            sier Omholt Gjevestad.</p>
+          <p>Letearbeidet kan riktignok fortsatt bli problematisk i et land med
+                            skyskrapere. Høyden kan fort være 50-150 meter feil, og da blir det jo
+                            ikke lett å vite hvilken etasje nødanropet kommer ifra.</p>
+          <p>- Små tilleggssensorer, for eksempel treghetsensorer (MEMS - Micro
+                            Electro Mechanical Systems) kan bli løsningen på denne begrensningen,
+                            spår GPS-forskeren.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/120.00002</textSigle>
+            <title>Mobilen finner deg</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Solem, Trond</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2007</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Bruker mobilens datakanal</head>
+          <p>Det en HS-GPS faktisk klarer innendørs er å beregne avstanden til
+                            satellittene. Verre er det med den såkalte navigasjonsmeldingen -
+                            informasjonen satellitten sender ut om seg selv.</p>
+          <p>Uten dekoding av denne informasjonen vet ikke mottakeren hvor satellitten
+                            er, og følgelig heller ikke hvor den selv befinner seg.</p>
+          <p>Ved i tillegg å ta i bruk såkalt Assisted GPS (AGPS) kan i stedet
+                            mobilens datakanal brukes til å distribuere den manglende
+                            navigasjonsmeldingen.</p>
+          <p>En annen vesentlig forbedring med dette er kapasiteten til å følge det i
+                            utgangspunktet svært svake GPS-signalet, som altså blir ytterligere
+                            svekket innendørs.</p>
+          <p>AGPS gir mye større regnekraft, og identifiseringen av satellittene kan
+                            skje i en parallell prosess.</p>
+          <p>- Assisted GPS (AGPS) i mobiltelefoner innebærer et klar forbedring i
+                            forhold til dagens kartlegging av mobilbrukeren.</p>
+          <p>- Nå registreres det kun hvilken basestasjon som er i nærheten av
+                            brukeren, noe som gir en usikkerhet på flere kilometer, sier Omholt
+                            Gjevestad.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/120.00003</textSigle>
+            <title>Mobilen finner deg</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Solem, Trond</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2007</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Marked: mer enn 800 millioner enheter</head>
+          <p>- Mobil med støtte for AGPS kan fås på det frie markedet innen utgangen
+                            av året, anslår Omholt Gjevestad - uten å utelukke at en eller annen
+                            mobiloperatør allerede er på banen.</p>
+          <p>Markedet er ikke helt ubetydelig. I 2005 fantes det 800 millioner
+                            elektroniske "dupeditter" med innebygget GPS rundt om i verden.</p>
+          <p>Vil du vite mer? Omholt Gjevestad og High Sensitivity GPS kan du se og
+                            høre mer om i programmet Schrødingers Katt på NRK1 i kveld.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/120.00004</textSigle>
+            <title>Mobilen finner deg</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Solem, Trond</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2007</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Mobilen blir fjernkontroll</head>
+          <p>Nå blir mobilen fjernkontroll for tv-opptakeren. En ny teknisk plattform
+                            gjør det enklere og billigere å utvikle avanserte mobiltjenester. Veien
+                            fra idé til ferdig produkt er dermed blitt kortere for mobilgründere,
+                            som Geir Melby i Tellu.</p>
+          <p>Ved hjelp av mobilen er det mulig å bla i alle tilgjengelige kanaler og
+                            programmere inn det som skal tas opp. Mobilen kan også vise opptak eller
+                            live tv. Funksjoner man tidligere bare kunne drømme om med SMS og wap er
+                            en realitet.</p>
+          <p>Tv-assistenten er laget av bedriften Tellu. Tellu benytter seg av en
+                            nyetablert tjenesteplattform, med moduler som kan settes sammen til nye
+                            tjenester, og som utnytter mulighetene i et sammensmeltet internett og
+                            telenett.</p>
+          <p>- Vi står for utvikling og eventuell drift av nye tjenester, mot å dele
+                            inntektene. Slik blir det enklere og billigere for våre kunder å ta i
+                            bruk mobilkanalen, sier Geir Melby, daglig leder i Tellu.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/120.00005</textSigle>
+            <title>Mobilen finner deg</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Solem, Trond</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2007</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Utspring i forskningsprosjekt</head>
+          <p>Bedriften springer ut av Ericssons forskningsvirksomhet i Norge, og det
+                            fireårige forskningsprosjektet ARTS (Arena for Research on advanced
+                            Telecom Services). Dette prosjektet er et samarbeid mellom Telenor,
+                            Ericsson, NTNU og Abelia.</p>
+          <p>ARTS-prosjektet er delvis finansiert av Norges Forskningsråd, gjennom
+                            IKT-programmet. Prosjektet har resultert i to doktorgrader og seks
+                            patenter, og nærmere 100 studenter har vært knyttet til prosjektet. I
+                            tillegg bygger de to bedriftene Tellu og enCap direkte på resultatene i
+                            prosjektet.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/120.00006</textSigle>
+            <title>Mobilen finner deg</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Solem, Trond</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2007</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Telenor positiv</head>
+          <p>- Telenor ser positivt på forskningssamarbeidet og at vi har kunnet bidra
+                            til et nytt start-up firma i Norge. Produktet som Tellu tar ut i
+                            markedet gir spennende muligheter for utvikling av avanserte
+                            teletjenester både for bedrifter og private. Slikt gir trafikkøkning i
+                            nettene, noe som er positivt for oss, sier forskningssjef i Telenor,
+                            Oddvar Risnes.</p>
+          <p>- Vi ser nå en økt kapasitet i mobilnettene samtidig som nye metoder og
+                            verktøy for tjenesteutvikling introduseres. Mer avanserte tjenester vil
+                            kunne realiseres uten at man nødvendigvis må være ekspert på
+                            telekommunikasjon. Vi ønsker Tellu velkommen som aktør i dette markedet,
+                            sier forskningssjef Egil Ofstad i Ericsson.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/120.00007</textSigle>
+            <title>Mobilen finner deg</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Solem, Trond</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2007</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Testlaboratorium</head>
+          <p>De samme kreftene som har deltatt i ARTS-prosjektet, står bak et
+                            laboratorium for testing og utviklig av programmer og tjenester - den
+                            såkalte PATS-labben. Her kan studenter og bedrifter prøve ut avanserte
+                            tjenester i et realistisk miljø.</p>
+          <p>- Utviklingsarbeid som før tok 2-3 år med mange deltakere, kan nå gjøres
+                            på et halvt år. Dette er en revolusjon for utviklingen av avanserte
+                            tjenester. Dette gir bedrifter som Tellu et konkurransefortinn i et
+                            internasjonal marked, sier Paul Chaffey, administrerende direktør i
+                            Abelia.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/120.00008</textSigle>
+            <title>Mobilen finner deg</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Solem, Trond</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2007</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Fjernkontroll av datapapir</head>
+          <p>Klumpete fjernkontroller med 150 knapper er ikke tingen å bruke når vi
+                            får drøssevis av digitale TV-kanaler. Så hvorfor ikke lage en
+                            fjernkontroll av ukas TV-bilag, foreslår en svensk dataforsker.</p>
+          <p>Hvis du synes programmering av TV og video er noe herk i dag, så skal du
+                            tenke litt på framtida med hundrevis av digitale TV-kanaler stappfulle
+                            av programmer og programkoder. Før du får knappesyke og tommelrykninger,
+                            sjekk løsningen til svenske Aseel Berglund. Hun vil la avisenes og
+                            bladenes TV-bilag fungere som fjernkontroll.</p>
+          <p>- Dagens fjernkontroll er ikke egnet for å lete gjennom den store mengden
+                            av tilbud og informasjon vi vil få gjennom framtidens digitale TV, som
+                            trolig også vil brukes for internett, skriver dataforskeren i sin
+                            doktorgradsavhandling. Hun har spesialisert seg på området
+                            menneske/maskin-kontakt.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/120.00009</textSigle>
+            <title>Mobilen finner deg</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Solem, Trond</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2007</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Interaktivt TV-bilag</head>
+          <p>Hvis TV-bilaget trykkes på elektronisk papir med datafølsomme punkter,
+                            kan man merke av ikonet ved programmet man er interessert i med en
+                            datapenn. Informasjonen sendes direkte til TVens dataminne - og dermed
+                            er kveldens eller ukas programskjema i boks på kort tid, uten stressende
+                            knappetrykking.</p>
+          <p>Berglund har prøvekjørt prototypen "Paper remote" på 20 testpersoner.
+                            Særlig de ivrigste brukerne av TV-guider var positive til systemet.</p>
+          <p>- En fordel er at TV-hefter er velkjente og passer inn i hjemmemiljøet.
+                            Ikke minst for mange eldre og handikappede som har problemer med å
+                            håndtere en fjernkontroll, kan et interaktivt TV-bilag være en bedre
+                            løsning, heter det i omtalen.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/120.00010</textSigle>
+            <title>Mobilen finner deg</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Solem, Trond</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2007</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Unngår datamaskinen</head>
+          <p>Fjernkontroll med datapapir kan også hjelpe folk med datavegring, mener
+                            Aseel Berglund.</p>
+          <p>- Ved å bruke velkjente elementer som penn og papir i TV-teknologi kan
+                            man skape enklere tilgang til informasjonstjenester som vanligvis
+                            formidles gjennom datamaskiner og Internett, fremhever hun.</p>
+          <p>- Så en forbedring av utstyr for TV og underholdning kan også åpne nye
+                            kanaler for samfunnsnyttig informasjon til personer som ikke liker å
+                            bruke datamaskiner.</p>
+          <p>For eksempel kan brosjyrer med viktig informasjon utstyres med rubrikker
+                            man kan trykke med datapennen, så viser TVen tilhørende filmsnutter
+                            eller annet materiale.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/120.00011</textSigle>
+            <title>Mobilen finner deg</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Solem, Trond</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2007</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>En prat med TVen</head>
+          <p>Berglund har også undersøkt mulighetene for å snakke til TVen med
+                            stemmestyrt fjernkontroll. Dette er alt i bruk, men har ikke slått an -
+                            blant annet fordi det bygger på kommandoer som må læres utenat.</p>
+          <p>- Tradisjonell stemmestyring har flere standardproblemer, blant annet med
+                            feiltolking av kommandoer og å bli akseptert av brukerne, skriver
+                            Berglund. For at stemmestyring skal fungere kreves en datamaskin som
+                            forstår naturlig tale, så man kan snakke fritt uten å være begrenset til
+                            bestemte kommandoer, mener hun.</p>
+          <p>Hvis man for eksempel sier "går det noen bra film i kveld?" kan TVen
+                            dermed scanne gjennom kanalenes filmtilbud og komme med forslag. Men
+                            "Øy, erre noe spessielt på boksen?" kan kanskje fortsatt bli vrient å
+                            forstå for en stakkars databrikke.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/120.00012</textSigle>
+            <title>Mobilen finner deg</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Solem, Trond</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2007</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>3D-bilder gjennom ormehull</head>
+          <p>Elektromagnetiske "ormehull" kan få framtidas fjernsynsbilder til å henge
+                            som en sverm av lyspunkter i rommet foran oss, har en gruppe
+                            matematikere beregnet. Slike "ormehull" kan gjøre selve
+                            fjernsynsskjermen usynlig.</p>
+          <p>Ved å ordne lyspunkter i rekker og rader i en tredimensjonal terning
+                            plassert midt i et rom, kan 3D-fjernsynet tegne gjenstander som
+                            tilsynelatende henger fritt i rommet.</p>
+          <p>Dette teknologiske "trylleriet" er mulig ved å bruke elektromagnetiske
+                            "ormehull" eller "wormholes".</p>
+          <p>"Wormholes" gjør det mulig å sende stråler gjennom et usynlig rør. Det
+                            betyr at en lyskilde kan komme til syne et godt stykke unna lyskilden,
+                            for eksempel midt i et rom.</p>
+          <p>Det er matematikeren Allan Greenleaf fra University of Rochester i New
+                            York og hans kolleger som har foreslått denne bruken av "wormholes",
+                            forteller tidsskriftet Nature.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/120.00013</textSigle>
+            <title>Mobilen finner deg</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Solem, Trond</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2007</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Snarveier gjennom rommet</head>
+          <p>Et "wormhole" er en snarvei gjennom tid og rom som er beskrevet i
+                            Einsteins generelle relativitetsteori. Hvis du kunne gå inn i et
+                            "ormehull", så kunne du risikere å dukke opp for lenge siden i en
+                            galakse langt, langt unna. Ikke rart at "ormehull" har blitt populære
+                            blant science fiction-forfattere.</p>
+          <p>Slike snarveier er en teoretisk mulighet, men ingen har ennå observert
+                            dem. Navnet "ormehull" kommer fra den snarveien som en orm eller mark
+                            kan gnage tvers gjennom et eple.</p>
+          <p>De elektromagnetiske "ormehullene" er nesten like spektakulære. De gjør
+                            det mulig for elektromagnetiske bølger å bøye av rundt gjenstander og
+                            samle seg igjen på den andre siden, som om gjenstanden ikke skulle vært
+                            der. Hvis bølgene er lys, blir altså gjenstanden usynlig.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/120.00014</textSigle>
+            <title>Mobilen finner deg</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Solem, Trond</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2007</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Usynlighetskappe</head>
+          <p>I oktober 2006 klarte amerikanske og britiske forskere for første gang
+                            delvis å gjøre et kobberrør usynlig, men bare for "øyne" som kan se i
+                            mikrobølgeområdet, en slags korte radiobølger.</p>
+          <p>For å få til det, laget de en "usynlighetskappe" av metamaterialer. Dette
+                            er materialer med elektriske kretser eller mekaniske strukturer i
+                            mikroskala som blant annet kan bøye elektromagnetiske stråler, for
+                            eksempel radiobølger og synlig lys.</p>
+          <p>Forskerne har ennå ikke fått til det samme med synlig lys, og langt
+                            mindre med lys av forskjellige farger.</p>
+          <p>Teoretisk sett er det likevel ikke noe i veien for å lage usynlige
+                            gjenstander med metamaterialer, hevder forskerne.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/120.00015</textSigle>
+            <title>Mobilen finner deg</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Solem, Trond</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2007</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Tunnel av lys</head>
+          <p>Ved å sende lyset fra en lyskilde gjennom et slikt "ormehull", ville
+                            lyset kunne komme til syne et annet sted. Det ville bli som om du kunne
+                            se ned i bunnen av kaffekoppen din og rett ut på gata, heter det i
+                            nyhetsmeldingen fra Nature.</p>
+          <p>Forskerne understreker likevel at det blir lenge til man kan "løpe og
+                            kjøpe" slike 3D-fjernsyn. Å få dette til i mikrobølgeområdet i et flatt
+                            plan er vanskelig nok. Å få det til i tre dimensjoner med synlig lys
+                            krever mange års teknisk utvikling.</p>
+          <p>Men kommer forskerne i mål, kan det hende at usynlighetskappen til Harry
+                            Potter omsider ser dagens lys.</p>
+          <p>Eller - rettere sagt - ikke ser dagens lys ...</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/120.00016</textSigle>
+            <title>Mobilen finner deg</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Solem, Trond</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2007</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Norske IKT-prosjekter best i verden?</head>
+          <p>Norge er for første gang invitert til å delta i World Summit Award, og
+                            kan dermed demonstrere nivået på sin digitale produksjon. Den globale
+                            prisutdelingen vil finne sted i Tunis til høsten.</p>
+          <p>Tilsammen deltar 168 land i World Summit Award, som er en konkurranse for
+                            digitale prosjekter på de fleste plattformer. Det konkurreres i åtte
+                            kategorier:</p>
+          <p>e-Learning</p>
+          <p>e-Culture</p>
+          <p>e-Government</p>
+          <p>e-Health</p>
+          <p>e-Business</p>
+          <p>e-Entertainment</p>
+          <p>e-Science</p>
+          <p>e-Inclusion</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/120.00017</textSigle>
+            <title>Mobilen finner deg</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Solem, Trond</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2007</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Den nasjonale konkurransen</head>
+          <p>World Summit Award Norge er en konkurranse som vektlegger digitalt
+                            innhold og nybrotsarbeid. Prisen er tverrfaglig og den er åpen for
+                            prosjekter fra produsenter, utviklere og innholdsleverandører både fra
+                            offentlig og privat sektor.</p>
+          <p>Nominasjonskonkurransen i Norge har en innleveringsfrist for prosjekter
+                            22. mai, og i midten av juni kåres de åtte nasjonale vinnerne som skal
+                            være med i den internasjonale konkurransen.</p>
+          <p>Juryen vil være faglig sammensatt og reflektere bredden i
+                            konkurransekategoriene.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/120.00018</textSigle>
+            <title>Mobilen finner deg</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Solem, Trond</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2007</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Bakteppet</head>
+          <p>World Summit Award blir avholdt innenfor rammene av FN-toppmøtet om
+                            informasjonssamfunnet WSIS.</p>
+          <p>European Academy of Digital Media (EADIM) og International Center for New
+                            Media (ICNM) er initiativtakere til den globale konkurransen.</p>
+          <p>- I årene som kommer vil WSA-Norge etablere seg som den viktigste
+                            plattformen for å identifisere digital nyskaping, kreative
+                            innholdsløsninger og sosial innovasjon, sier Stein Sørlie som er leder
+                            av World Summit Award Norge.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/120.00019</textSigle>
+            <title>Mobilen finner deg</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Solem, Trond</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2007</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Viderefører digital kompetanse</head>
+          <p>Sørlie tror prosjekter som bidrar til vår kompetanse på digitale medier
+                            vil finne veien til overflaten og kunne brukes som referanse og
+                            veiledning når neste generasjons formidlings- og opplysningsprosjekter
+                            skal settes sammen.</p>
+          <p>- WSA-Norge vil i større grad enn noe annet i Norge synliggjøre og
+                            muliggjøre tverrfaglige synergier innen digital formidling,
+                            tjenesteutvikling og innholdsproduksjon, sier Sørlie.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/120.00020</textSigle>
+            <title>Mobilen finner deg</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Solem, Trond</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2007</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>En samlet IKK-næring</head>
+          <p>Bak det norske WSA-initiativet står en samlet IKT-næring med blant annet
+                            IKT-Norge, Polyteknisk forening, forskningsmiljøet ITU, det
+                            sosialantropologiske konsulentselskapet Kulturell Dialog AS, og det
+                            norske UNESCO-sekretariatet.</p>
+          <p>Nasjonal initiativtaker og internasjonal partner er design- og
+                            utviklerbedriften Orgdot AS, hvor også Stein Sørlie holder tli.</p>
+          <p>Konkurransen har bred offentlig støtte og Utdannings- og
+                            forskningsdepartementet, Utenriksdepartementet og
+                            Moderniseringsdepartementet har sluttet opp om konkurransen.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/121.00000</textSigle>
+            <title>Fra støv til nye produkter</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Røsjø, Bjarne</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2000</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Fra støv til nye produkter</head>
+          <p>Bevilgninger til avansert vitenskapelig utstyr har bl.a. ført til at
+                            Arkitekthøgskolen har fått en ny "vidundermaskin". Den står sentralt i
+                            satsingen på industridesign, og den viser at moderne utstyr utløser
+                            grunnforskning på høyt nivå.</p>
+          <p>Neste generasjonen akebrett fra Hamax og skrivebordslamper fra Luxo er
+                            eksempler på produkter som smeltes fram fra nylonstøvet inne i
+                            Arkitekthøg- skolens nye, datastyrte lasersintringsmaskin til 1,6
+                            millioner kroner.</p>
+          <p>Maskinen står sentralt i høyskolens forsterkede satsing på
+                            industridesign, som skal være med på å bringe næringslivet i Norge
+                            helskinnet over i en fremtid uten store inntekter fra oljeindustrien.
+                            Samtidig viser maskinen at bevilgninger til grunnforskning og avansert
+                            vitenskapelig utstyr kan ha åpenbar nytteverdi for bedriftene.</p>
+          <p>- Regjeringen satte av 100 millioner til kjøp av avansert vitenskapelig
+                            utstyr i statsbudsjettet for 1998, og Arkitekthøgskolen fikk 1,6
+                            millioner av bevilgningen gjennom Norges forskningsråd. De pengene
+                            brukte vi til å kjøpe den sterkeste teknologien som finnes på markedet
+                            for fremstilling av funksjonsdyktige prototyper. Nå ser vi at
+                            bevilgningen har utløst grunnforskning på et høyt nivå, som deretter
+                            skapte grunnlag for å etablere reelle prosjekter som industrien har
+                            nytte av, sier høyskolens administrerende direktør Ola Stave.</p>
+          <p>- I tillegg har bevilgningen ført med seg en endring av undervisningen på
+                            Arkitekthøgskolen, i form av nye forskningsprosjekter og en faglig
+                            omstilling, tilføyer han.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/121.00001</textSigle>
+            <title>Fra støv til nye produkter</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Røsjø, Bjarne</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2000</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Lag på lag</head>
+          <p>Sintringsmaskinen fra den amerikanske produsenten DTM kan blant annet
+                            omforme datamodeller til funksjonelle tredimensjonale prototyper i løpet
+                            av få timer, ved hjelp av en laserstråle. Prototypen bygges lagvis opp
+                            ved at maskinen først legger ut et løvtynt lag med et spesielt
+                            nylonpulver i et kammer med beskyttende nitrogenatmosfære. Deretter
+                            leser maskinen den datagenererte arbeidstegningen, og sender ut en
+                            laserstråle som smelter (sintrer) støvet til fast stoff på de riktige
+                            stedene.</p>
+          <p>Tenk deg at du har en kule og deler den opp i løvtynne skiver med et
+                            barberblad - sintringsmaskinen bygger opp den samme kulen ved å legge
+                            løvtynne skiver i smeltet nylon suksessivt oppå hverandre. Når prosessen
+                            er ferdig, kan kulen plukkes ut av produksjonskammeret og blåses ren for
+                            det støvet som ikke er blitt lasersmeltet.</p>
+          <p>Det finnes nesten ingen grense for hvilke avanserte tredimensjonale
+                            former som kan lages i maskinen. De designtunge bedriftene Hamax, Luxo,
+                            Polimoon (tidligere Dynoplast) og Iplast har gått sammen i et nytt
+                            forskningsprosjekt ved Arkitekthøgskolen, som tar sikte på å utnytte
+                            sintringsmaskinens muligheter til å integrere industridesign,
+                            konstruksjon og ny utviklingsteknologi gjennom et doktorgradsarbeid.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/121.00002</textSigle>
+            <title>Fra støv til nye produkter</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Røsjø, Bjarne</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2000</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Lamper og redningsfløyter</head>
+          <p>- Før kunne det ta flere uker å lage en prototyp til en lampe, mens den
+                            nye teknologien fremstiller prototypen på noen timer. Dermed kan vi
+                            finne feil på et tidlig stadium, og eventuelt gå tilbake til designeren
+                            for å justere konstruksjonen. Prototypene som kommer ut av maskinen, er
+                            så gode at Nemko kan bruke dem i sine godkjenningsprosedyrer. Bare dét
+                            gjør at vi sparer to-tre måneder, forteller Bjørn Hugo Småstuen, som er
+                            leder for Luxos avdeling for produktutvikling og konstruksjon.</p>
+          <p>- Teknologien har ført til en kraftig reduksjon av kostnadene til
+                            fremstilling av prototyper, tilføyer Småstuen.</p>
+          <p>Datateknologien hadde for øvrig gjort nytte for seg lenge før
+                            forskningsprosjektet startet. Blant annet har Jordan brukt den til å
+                            designe en ny tannbørste, Brusletto har fått hjelp til å utforme en ny
+                            kniv, og prosjekteringsselskapet Sportaxi as har lagd en tredimensjonal
+                            modell av en mulig sportaxi-løsning til Fornebu.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/121.00003</textSigle>
+            <title>Fra støv til nye produkter</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Røsjø, Bjarne</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2000</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Verktøy i en fei</head>
+          <p>- Det foreløpig råeste eksemplet på hva maskinen kan brukes til, er at vi
+                            lagde en halvmeterstor modell av et nytt turbinhjul for Kværner.
+                            Turbinhjulet ble designet på skjermen og fremstilt i sintret nylon.
+                            Deretter kjørte Kværner en vellykket test der hjulet roterte 2000
+                            omdreininger og pumpet 10 kubikkmeter vann i minuttet. Datamodellen var
+                            så komplisert at det antakelig ikke hadde vært mulig å lage en prototyp
+                            på andre måter, forteller høyskolelektor Steinar Killi.</p>
+          <p>Killi understreker at laserteknologien ikke bare gjør det mulig å lage
+                            prototyper - den gjør det også mulig å lage produksjonsverktøy raskere
+                            og billigere enn før.</p>
+          <p>- Den såkalte rapid tooling-teknologien innebærer at vi kan lage fiks
+                            ferdige produksjonsverktøy i en blanding av plast og bronse i løpet av
+                            24 timer. Man kan blant annet mate sintringsmaskinen med stålpartikler
+                            innbakt i plast, og lage en modell av verktøyet omtrent på samme måte
+                            som vi lager en prototyp. Deretter smelter man vekk plasten ved hjelp av
+                            en spesiell teknikk som gjør at bronse trekkes inn i prototypen og
+                            erstatter plasten ved hjelp av kapillareffekten. Metoden gjør det mulig
+                            for en produsent å teste både prototyper og verktøy før det gjøres store
+                            investeringer, forteller Killi.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/121.00004</textSigle>
+            <title>Fra støv til nye produkter</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Røsjø, Bjarne</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2000</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Reduserer risikoen ved innovasjon</head>
+          <p>- Norske ferdigvarebedrifter har tradisjonelt ikke vært flinke nok til å
+                            drive med innovasjon, særlig fordi risikoen har vært for høy. Den nye
+                            teknologien reduserer risikoen for at en bedrift skal gå skoene av seg
+                            når den forsøker å utvikle nye produkter, sier professor Jan Capjon ved
+                            Arkitekthøgskolen.</p>
+          <p>Ifølge Capjon er industridesign et viktig strategisk virkemiddel for å få
+                            fram bærekraftige nisjeprodukter. Samtidig viser en undersøkelse fra
+                            Norsk Designråd at 80 prosent av norske små og mellomstore bedrifter
+                            ikke bruker design. Andre prognoser tyder på at 70 prosent av den
+                            nåværende industrien i Norge vil være nedlagt eller totalt omstrukturert
+                            innen 2010.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/121.00005</textSigle>
+            <title>Fra støv til nye produkter</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Røsjø, Bjarne</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2000</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Norske industridesignere står overfor store utfordringer</head>
+          <p>Investeringene i oljebransjen faller sterkt, og den tradisjonelle
+                            prosessindustrien har passert middagshøyden. I fremtiden blir vi nødt
+                            til å øke den innenlandske ferdigvareproduksjonen, og det gjør vi best
+                            ved å utvikle nisjeprodukter som kan eksporteres. Da må vi tenke
+                            radikalt og innovativt fra starten av, sier Capjon.</p>
+          <p>- Teknologien for rask fremstilling av prototyper og verktøy gir oss
+                            muligheten til å visualisere og teste nye og grensesprengende
+                            produktkonsepter raskt og til lave kostnader, i virkelige markeder og av
+                            virkelige forbrukere. Hvis testingen slår negativt ut, kan prosjektet
+                            nedlegges mens både æren og lommeboken er i behold, tilføyer han.</p>
+          <p>Forskningsprosjektet "Innovasjonsorientert produktutviklingsstrategi
+                            basert på integrasjon av industridesign, engineering og ny
+                            utviklingsteknologi" startet høsten 1999 etter et initiativ fra Capjon,
+                            med en ramme på 5,6 millioner kroner over fire år. Norges forskningsråd
+                            er med gjennom FoU-programmet for vareproduserende industri (VARP).
+                            Bedriftene Hamax, Luxo, Iplast og Polimoon har skutt inn til sammen 1,1
+                            millioner, i tillegg til egeninnsatsen i konkrete prosjekter.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/121.00006</textSigle>
+            <title>Fra støv til nye produkter</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Røsjø, Bjarne</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2000</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Fisk som dyphavskorrespondenter</head>
+          <p>Den islandske høyteknologibedriften Stjørnu-Oddi har utviklet utstyr for
+                            å merke fisk uten å ta den ut av sitt rette element. Ned til 1 000
+                            meters dyp blir torsk og uer matet med elektronikk - og svømmer
+                            uanfektet videre. Men nå blir de sett av storebror.</p>
+          <p>En elektronisk duppeditt på bare 9,5 x 30 millimeter festes ved
+                            ryggfinnen eller skytes inn i fiskens bukhule. Nå er fisken blitt en
+                            datalagrings- bank, og i løpet av det kommende året vil opptil 32 000
+                            opplysninger om temperatur, dybde, saltholdighet og helningsvinkel gi
+                            forskerne et uvurderlig materiale å boltre seg med.</p>
+          <p>- Elektroniske fiskemerker er vårt hovedprodukt, forteller Stjørnu-Oddis
+                            administrerende direktør, Sigmar Gudbjørnsson. Han var i sin tid
+                            medgründer til en dansk suksessbedrift innen mobiltelefoni, etter å ha
+                            tatt en masters degree i Aalborg.</p>
+          <p>- Men jeg endte med å ville hjem til Island igjen, smiler han.</p>
+          <p>Den elektronikkfrelste primus motoren i utviklingen av fiskemerkene kan
+                            fortelle at Stjørnu-Oddi har oppnådd å bli verdensledende på grunn av
+                            merker med liten størrelse, lang levetid og mange parametre som måles.
+                            Merkene er dessuten virksomme helt ned til 1000 meters dyp. De er blitt
+                            et viktig verktøy for forskere, som har fått helt nye muligheter for å
+                            studere adferd og effekt av miljøfaktorer hos både fisk og andre sjødyr,
+                            som skilpadder, krabber, sjøfugl og pingviner.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/121.00007</textSigle>
+            <title>Fra støv til nye produkter</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Røsjø, Bjarne</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2000</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Mindre, lettere, bedre</head>
+          <p>- De første eksperimentene ble gjort på laks i 1993. Nå er det også
+                            prosjekter på bl.a. torsk, røye, uer og blåkveite. Med bestemte
+                            tidsintervaller registreres temperatur, dyp og fiskens helningsvinkel,
+                            som viser om fisken beveger seg oppover eller nedover i vannet. Dataene
+                            brukes i studier av migrasjon, utbredelse og adferd i forbindelse med
+                            fødeinntak.</p>
+          <p>Stjørnu-Oddis elektroniske merker er stadig under videreutvikling - nå i
+                            et nordisk samarbeidsprosjekt med forskere fra havforskningsinstituttene
+                            på Island, Færøyene, Grønland og i Norge.</p>
+          <p>Prosjektet er støttet av Nordisk Ministerråd. Fremtidens merker skal bli
+                            mindre og lettere, tåle høyere trykk og kunne måle opptil åtte
+                            forskjellige parametre. De vil få økt datalagringskapasitet, og
+                            radiofrekvensteknologi skal tas i bruk for å kunne kommunisere med
+                            dem.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/121.00008</textSigle>
+            <title>Fra støv til nye produkter</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Røsjø, Bjarne</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2000</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Se torsken</head>
+          <p>- Et av de første samarbeidsprosjektene dreide seg om adferdsanalyser av
+                            torsk, kan Gudbjørnsson fortelle. Han var koordinator for prosjektet, og
+                            samarbeidet bl.a. med dr.philos. Olav Rune Godø, leder for Pelogisk
+                            seksjon, Senter for marine ressurser ved Havforskningsinstituttet i
+                            Bergen. Godøs gruppe har mottatt støtte fra Forskningsrådet til flere av
+                            prosjektene.</p>
+          <p>- Torskefisket er svært viktig for de nordiske landene. Dagens
+                            beregninger av torskebestandene er hovedsakelig basert på analyse av
+                            akustiske registreringer (ekkolodd) og bunntrålfangster, men det er
+                            mange feilkilder.</p>
+          <p>Vi vet at fisken vandrer oppover og nedover i vannmassene og fordeler seg
+                            ulikt fra år til år. Norske forskere har registrert at den andelen av
+                            torskebestanden som befinner seg i det vannvolumet som går igjennom
+                            bunntrålen, kan variere fra bare 15 og opp til 45 prosent. Fisk som er
+                            høyere oppe i sjøen, blir dermed ikke fanget opp av trålen, samtidig som
+                            fisk som holder seg nær bunnen, ikke kommer med i de tradisjonelle
+                            akustiske registreringene.</p>
+          <p>- Disse feilkildene klarer vi å redusere ved å øke forståelsen for
+                            enkeltfiskens bevegelsesmønster ved hjelp av de elektroniske merkene.
+                            Det kan være faktorer som temperatur, dyp, strøm, lys, tetthet av fisk
+                            og alderssammensetningen i fiskebestanden, forklarer Gudbjørnsson.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/121.00009</textSigle>
+            <title>Fra støv til nye produkter</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Røsjø, Bjarne</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2000</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Umerkelig merking</head>
+          <p>Stjørnu-Oddis ferskeste nyvinning er en ny metode for å utstyre fisk med
+                            de elektroniske merkene uten å ta dem opp til overflaten.</p>
+          <p>Undervannsmerkesystemet kan revolusjonere metodene og mulighetene
+                            innenfor fiskemerking, og ble omtalt i New Scientists utgave 18. mars i
+                            år.</p>
+          <p>- Det var samarbeidsprosjektene med bruk av fiskemerkene som utløste
+                            behovet for å kunne merke fisken der den lever, forteller Godø ved
+                            Havforskningsinstituttet i Bergen. Han synes det er flott at
+                            elektronikkekspertene og teknikerne ved Stjørnu-Oddi tok utfordringen -
+                            og nå har greid å konstruere et utstyr som fungerer.</p>
+          <p>Innretningen består av et slags bur som plasseres inne i en tradisjonell
+                            trål. Fisken ledes inn i buret, mens den blir observert via et
+                            videokamera. En forsker ved en PC om bord i båten sikter inn
+                            merkepistolen, en kniv lager et lite snitt i fiskehuden, og merket
+                            skytes inn i kroppshulrommet. Det hele skjer i løpet av tiendels
+                            sekunder. Etter merkingen blir fisken sluppet ut i åpent vann, og lever
+                            videre som før.</p>
+          <p>- Denne metoden har gjort det mulig å merke dypvannsarter, som ikke
+                            overlever å tas opp til overflaten. Ved at fisken blir merket i sitt
+                            naturlige miljø, unngås dessuten stressfaktorer som trykk- og
+                            temperaturendringer. Dermed reduseres dødeligheten, sier Godø.</p>
+          <p>Utstyret er nå prøvd med stort hell for merking av uer, en sensitiv
+                            dypvannsfisk som ikke overlever å tas opp til overflaten. Fisken fikk
+                            ingen mén av merkingen. Stjørnu-Oddi regner med å selge de første
+                            enhetene i år.</p>
+          <p>- Nå gjelder det å få markedsført varen, etter en kostbar utvikling. Vi
+                            vil gjenopprette økonomi til å utvikle flere nye og spennende produkter,
+                            gløder Gudbjørnsson.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/121.00010</textSigle>
+            <title>Fra støv til nye produkter</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Røsjø, Bjarne</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2000</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Posisjonerer seg på posisjonering</head>
+          <p>Stjørnu-Oddi har inngått et samarbeid med Kongsberg Maritim-selskapet
+                            Simrad, som er verdensledende innenfor marin elektronikk og verdens
+                            største sonarprodusent. Sammen har selskapene utviklet et system for å
+                            spore fiskens vandringer i havet. Simrad fikk Forskningsråd-støtte til
+                            et forprosjekt som nylig er avsluttet.</p>
+          <p>- Posisjoneringssystemet er egentlig svært enkelt, forteller
+                            Gudbjørnsson:</p>
+          <p>- Skipet har navigasjonssystemet GPS fra før, og vi konstruerer sonaren
+                            slik at skipets posisjon sendes ned i havet - der den registreres i
+                            merket fisk i en radius av opptil fem kilometer. Fisken mottar altså
+                            skipets posisjon, og kan ta imot dette mange ganger, samtidig som merket
+                            også registerer dybde og temperatur.</p>
+          <p>Ideen vår er å ta i bruk det utstyret som allerede finnes om bord på
+                            ethvert "normalt" skip, i kombinasjon med våre merker. Poenget er at
+                            fiskemerket registrerer skipenes posisjon som sin egen, og dermed lagres
+                            informasjonen om fiskens bevegelser.</p>
+          <p>For tiden blir systemet analysert ved Havforskningsinstituttet i Bergen,
+                            der Godø står sentralt, og ved søsterinstituttet på Island. Det skal
+                            testes ut i Norge i 2001. Simrad skal stå for den første praktiske
+                            utprøvingen, som skal skje i Oslo-fjorden fra Simrads
+                            forskningsfartøy.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/122.00000</textSigle>
+            <title>Virtuell virkelighet for folket</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Christensen, Arnfinn</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2007</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Virtuell virkelighet for folket</head>
+          <p>Dataspillere i eventyrverdener kan kikke seg over skulderen og ta på
+                            skattene de samler. Endelig er teknologien billig og bra nok til at
+                            virtuell virkelighet kan bli - virkelighet.</p>
+          <p>Du sitter i cocpit på et stort passasjerfly. Plutselig blinker en rød
+                            alarmlampe på dashbordet foran deg. Du snur deg og kikker ut av vinduet.
+                            Ganske riktig - en mørk røykstripe fra motoren på venstre vinge. Du
+                            rekker ut hånden, drar ned gasshåndtaket og vipper bryteren som utløser
+                            brannslukning.</p>
+          <p>Men det er for sent. Motoren eksploderer, og flyet legger seg over på
+                            siden. Et raskt blikk til høyre - fjellsiden kommer nærmere. Noen
+                            sekunder seinere kjenner du fjellet treffe flykroppen, og går slukøret
+                            ut på kjøkkenet for å brygge en kopp kaffe.</p>
+          <p>For noe år siden var slike opplevelser forbeholdt flygere i simulatorer
+                            til flere hundre millioner kroner. Nå kan lenestolspiloten og andre
+                            dataspillere oppleve datavirkeligheten enda sterkere og mer direkte enn
+                            bare med joystick og skjerm. Nye billige hjelpemidler er på vei til
+                            nettbutikken.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/122.00001</textSigle>
+            <title>Virtuell virkelighet for folket</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Christensen, Arnfinn</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2007</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Seint men godt</head>
+          <p>Virtuell virkelighet (VR) ble et moteord seint på åttitallet, da de
+                            første VR-maskinene kom til spillehaller og tivoli. Med en tung hjelm på
+                            hodet kunne folk oppleve at fargerike firkanter suste om ørene deres.
+                            Det var ikke nettopp noe å få hakeslepp av, og teknologien kom i vanry
+                            som underholdningsmedium.</p>
+          <p>Derfor har virtuell virkelighet de siste årene først og fremst vært
+                            kostbart utstyr for industrien, militærvesenet og i forskningen. Nå har
+                            teknologien modnet nok til at vi kan stå foran et gjennombrudd i
+                            dataspillets virtuelle verdener.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/122.00002</textSigle>
+            <title>Virtuell virkelighet for folket</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Christensen, Arnfinn</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2007</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Fortsatt langt til målet</head>
+          <p>Det endelige målet for virtuell virkelighet er å gjenskape en verden som
+                            oppleves like ekte som virkeligheten. Du skal kunne bevege deg rundt i
+                            den, se og høre den rundt deg, lukte den, ta og føle på den og
+                            manipulere den like direkte og intuitivt som i vår virkelige verden.</p>
+          <p>Selv verdens mest kostbare VR-systemer har ikke nådd dette målet. Men
+                            selv enklere VR-teknologi er et kvantesprang framover fra dagens mus,
+                            joystick og skjerm.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/122.00003</textSigle>
+            <title>Virtuell virkelighet for folket</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Christensen, Arnfinn</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2007</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Dybdesyn</head>
+          <p>"Den sterkeste og viktigste sansen for dataspill er synet. I flere år har
+                            vi hatt dataspill som lar brukeren bevege seg i en tredimensjonal
+                            verden.</p>
+          <p>Hittil har brukeren sett 3D-verdenen på en flat skjerm. Nå er 3D-briller
+                            i ferd med å bli billige nok til at brukeren kan oppleve 3D-verdenen med
+                            stereoskopisk dybdesyn. Utstyret kalles HMD - head mounted display.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/122.00004</textSigle>
+            <title>Virtuell virkelighet for folket</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Christensen, Arnfinn</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2007</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Se rundt deg</head>
+          <p>Ett eksempel er 3D-visiret til produsenten eMagin. For rundt sju tusen
+                            kroner får du noe som ligner en hodelykt med visir. Hvert øye ser en
+                            skjerm med SVGA-oppløsning, 800 ganger 600 bildepunkter. Ved hjelp av
+                            linser gir visiret deg opplevelsen av å se en 105-tommers skjerm med
+                            dybde-effekt fra tre meters avstand.</p>
+          <p>3D-visiret registrerer også at du beveger hodet, og justerer synsvinkel
+                            og perspektiv. Det betyr at du kan snu deg rundt i 3D-verdenen.</p>
+          <p>3D-visiret kobles til skjermkortet til datamaskinen. Bare noen skjermkort
+                            kan brukes, men de fleste store dataspill inkludert World of Warcraft,
+                            Doom3, Unreal Tournament og Microsoft Flight Simulator støtter denne nye
+                            teknologien.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/122.00005</textSigle>
+            <title>Virtuell virkelighet for folket</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Christensen, Arnfinn</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2007</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Midt i lydrommet</head>
+          <p>Et godt dataspill har et lydspor som støtter opp om synsinntrykkene.
+                            Lydeffekter og musikk taler sterkere til følelsene, og gir stofflighet
+                            og fysisk nærvær til opplevelsen.</p>
+          <p>Omgivelseslyd eller "surround" fra fem eller flere kanaler er for lengst
+                            allemannseie i hjemmekinoanlegg. For at VR-systemer skal kunne gi deg
+                            surround-opplevelsen, må lydene kunne flyttes i stereobildet etter
+                            hvordan du beveger hodet.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/122.00006</textSigle>
+            <title>Virtuell virkelighet for folket</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Christensen, Arnfinn</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2007</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>To teknologier</head>
+          <p>Lydkort har teknologi for å utføre denne oppgaven. En teknologi er
+                            Microsofts DirectSound 3D. Windows Vista skal i følge rapporter på
+                            nettet ikke støtte denne teknologien like godt som Windows XP, men det
+                            finnes også en ny åpen teknologi som heter OpenAL som trolig vil
+                            overta.</p>
+          <p>Felles for begge teknologiene er at lydkortet regner ut hvor lyden skal
+                            komme fra og hvor sterk den skal være utfra lytterperspektivet. Det
+                            betyr at når du dreier hodet med 3D-visiret, flytter lyden seg
+                            tilsvarende.</p>
+          <p>Du kan bokstavelig talt høre monsteret puste deg i nakken ?</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/122.00007</textSigle>
+            <title>Virtuell virkelighet for folket</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Christensen, Arnfinn</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2007</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Ta på tingene</head>
+          <p>Bare se, men ikke røre har vært det bitre imperativ for dataspillere. Nå
+                            kommer de første rimelige maskinene som lar deg ta på tingene.</p>
+          <p>Novint Falcon kommer på markedet i juni i år, og vil koste omkring tusen
+                            kroner. Den ser ut som et web-kamera med tre armer som møtes i et
+                            gripepunkt.</p>
+          <p>Når du holder om gripepunktet og beveger det, vil den virtuelle hånden
+                            din i dataspillet bevege seg tilsvarende. Når den berører en gjenstand,
+                            vil den gjøre motstand. Du kan føle overflaten til gjenstandene, løfte
+                            dem og kjenne at de har tyngde.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/122.00008</textSigle>
+            <title>Virtuell virkelighet for folket</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Christensen, Arnfinn</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2007</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Elektromotorer</head>
+          <p>Illusjonen skapes ved at de tre armene er koblet til elektromotorer som
+                            dytter gripepunktet i tre dimensjoner etter behov.</p>
+          <p>Slike befølings-mekanismer kalles haptiske brukergrensensnitt, og den
+                            lave prisen innebærer teknologiske begrensninger. Du kan bare føle
+                            innenfor et firkantet rom på ti centimeter. Novint Falcon gir deg altså
+                            mer fingerspissfølelse enn armslag.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/122.00009</textSigle>
+            <title>Virtuell virkelighet for folket</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Christensen, Arnfinn</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2007</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Utviklingen videre</head>
+          <p>Allerede i dag har dataspillindustrien en omsetning som kan måle seg med
+                            filmindustrien i det største markedet, USA.</p>
+          <p>Hvis VR blir populært blant dataspillere, vil investorer sprøyte inn ny
+                            kapital og utviklingen vil skyte fart. VR kan bli det neste store
+                            vekstområdet for underholdningsindustrien. Hva kan vi vente oss?</p>
+          <p>3D-brillene vil bli lettere og få skarpere, større bilde. Det israelske
+                            firmaet Mirage Innovations har utviklet en teknologi som gjør brillen
+                            mindre og lettere. Denne kan riktignok ikke gi dybdesyn, men sender
+                            lyset fra den lille skjermen gjennom såkalte nanoprismer til begge
+                            øynene.</p>
+          <p>Nanoprisme-brillen vil trolig komme på markedet i løpet av et års
+                            tid.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/122.00010</textSigle>
+            <title>Virtuell virkelighet for folket</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Christensen, Arnfinn</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2007</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Direkte til hjernen</head>
+          <p>Også befølings-teknologien vil utvikle seg. Allerede i dag finnes
+                            heldekkende dresser som lar deg gå rundt i VR-verdenen. Problemet er å
+                            lage mekanismer som er mekanisk sterke nok til å gi deg en følelse av
+                            tyngde og motstand uten at de tar for stor plass og veier for mye.</p>
+          <p>På enda lengre sikt kan helt nye teknologier stimulere hjernen direkte.
+                            For to år siden annonserte Sony at de hadde tatt patent på overføring av
+                            ultralydbølger som stimulerer sanseinntrykk.</p>
+          <p>Fortsatt er denne teknologien på idéstadiet, men det endelige målet for
+                            VR-teknologien er å "kaste de fysiske krykkene" og la teknologien
+                            virkelig leve opp til sitt navn: utvikle den slik at den virkelig blir
+                            virtuell: kommuniserer direkte til hjernen.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/122.00011</textSigle>
+            <title>Virtuell virkelighet for folket</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Christensen, Arnfinn</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2007</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Gjør superteknologi allmenn</head>
+          <p>Snart kan både private og offentlige fagmiljøer i Europa få enkel tilgang
+                            på nettverksteknologi som tidligere har vært forbeholdt de tunge
+                            forskningsmiljøene. EU-prosjektet KnowARC gjør teknologien lett, åpen og
+                            allmenn.</p>
+          <p>Mangelen på tilstrekkelig stor prosessor og lagringskapasitet til å
+                            behandle store datamengder, fikk forskere til å se mot kraftindustrien.
+                            Der får man strøm fra kontakten i veggen uten å måtte bry seg om hvor
+                            den kommer fra og hvordan den er produsert.</p>
+          <p>På samme måte vil det så godt som alltid være datamaskiner som ikke er i
+                            bruk flere ganger i løpet av en dag eller uker spredd utover hele
+                            verden, samtidig som det andre steder vil være perioder hvor man mangler
+                            kapasitet.</p>
+          <p>Som en løsning på dette oppsto konseptet Gridnettverk, hvor man deler
+                            ledig datamaskinkapasitet mellom flere, for å slik kunne unngå at noen
+                            maskiner sjelden blir brukt.</p>
+          <p>Teknologien muliggjorde samarbeid mellom forskningsmiljøer, hvor forskere
+                            kunne dele ikke bare store mengder informasjon, men også datakraft innen
+                            store nettverk av datamaskiner.</p>
+          <p>Men selv om teknologien har vært i utvikling i over et tiår, er nok
+                            begrepet "Grid computing" allikevel ikke velkjent for de fleste av
+                            oss.</p>
+          <p>Mer enn bare fildeling</p>
+          <p>Det å koble sammen datamaskiner i klynger, og sette sammen
+                            "supercomputere" som deler datakraft er ikke et nytt konsept. På samme
+                            måte er heller ikke konseptet fildeling noe som klinger ukjent i øret
+                            til en gjennomsnittlig ungdom, student eller femtiåring i dagens
+                            digitaliserte samfunn.</p>
+          <p>Det er derfor viktig å forstå at Grid ikke er det samme som verken P2P
+                            eller en supercomputer, selv om fenomenene er beslektet. En
+                            datamaskinklynge gjør det mulig å fordele store oppgaver på flere
+                            prosessorer, et P2P nettverk gjør det mulig å dele filer i et
+                            desentralisert nettverk.</p>
+          <p>Et Grid-nettverk gjør begge deler: det tillater deg å utnytte
+                            datakraften, samt få tilgang på filer fra andre maskiner, men i stedet
+                            for å laste filer ned til din egen maskin, kan du også behandle filer
+                            uten at prosessorkraft og data er lokalisert på samme sted.</p>
+          <p>Informasjonen som deles passerer seg også et hakk over mp3- filer og
+                            DivX- klipp: grid-nettverk er til for å lette arbeidet innen spesifikke
+                            forsknings- og arbeidsmiljøer, hvor deltakere deler ressurser og
+                            arbeidsresultater innen bestemte fagfelt.</p>
+          <p>Det nye nettet</p>
+          <p>I likhet med world wide web bygger Grid på internett. Men på samme måte
+                            som world wide web ble utviklet for å skape en effektiv måte å dele
+                            informasjon på, er Grid utviklet for å kunne dele tilgang til store
+                            ressurser. Grid er derfor ansett som det neste skrittet i nettets
+                            utvikling, og "world wide grid" er et begrep som ofte brukes.</p>
+          <p>Teknologien tilrettelegger for at man ikke skal være avhengig av at
+                            maskinene som kommuniserer med hverandre bruker samme plattform
+                            (Windows, Linux eller OS). Slik kan store nettverk av maskiner kobles
+                            sammen, på tvers av geografiske og administrative grenser.</p>
+          <p>I løpet av det siste tiåret har det på verdensbasis blitt utviklet en
+                            mengde forskjellige modeller for slike nettverk, noe som har resultert i
+                            et uttall forskjellige varianter. Men ingen løsning som "passer alle".
+                            Før nå.</p>
+          <p>Nordiske forskere sentrale</p>
+          <p>Nordiske forskere har stått sentralt i utviklingen av stabile
+                            gridnettverk. Det nordiske samarbeidsprosjektet NorduGrid, bestående av
+                            fem nordiske akademiske institusjoner, utviklet en programvare som
+                            muliggjorde et gridnettverk for forskningsoppgaver på
+                            produksjonsnivå.</p>
+          <p>Dette nettverket har senere inkludert forskningsinstitusjoner i Europa og
+                            Baltikum, samt Russland, Australia og Sri Lanka.</p>
+          <p>Når EU nå ønsker å gjøre grid til allemannseie, er det NorduGrids arbeid
+                            som ligger til grunn. Programvaren, den såkalte ARC- mellomvaren
+                            (Advanced Recource Connector) er nemlig ansett som en av de beste
+                            løsningene på verdensbasis.</p>
+          <p>Grid til alle</p>
+          <p>Med ARC som grunnmur skal det EU- finansierte forskning og
+                            utviklingssamarbeidet KnowARC gjøre grid til et husholdningsfenomen,
+                            under mottoet "Grid til alle".</p>
+          <p>Samarbeidet involverer ti partnere fra syv Europeiske land. Norge,
+                            representert ved Universitetet i Oslo, leder samarbeidet.</p>
+          <p>KnowARC er en forkortelse for "Grid- enabled Know-how Sharing Technology
+                            based on ARC Services and open Standards". Navnet gjenspeiler målet for
+                            prosjektet: å utvikle gratis grid-teknologi som muliggjør nettverk hvor
+                            brukerne kan dele prosesskunnskap.</p>
+          <p>Gridløsningene som utvikles skal kunne brukes av både næringsliv og
+                            privatpersoner innen Europa. Derfor skal programmene være enkle å
+                            installere og enkle å bruke. Kompleksiteten bak programmene skal være
+                            skjult, på samme måte som den er det i en standard nettleser.</p>
+          <p>Effektiviserer forskningssamerbeidet</p>
+          <p>Ved å dele informasjon og ressurser innen interne nettverk, kan private
+                            og offentlige organisasjoner effektivisere arbeidet sitt betraktelig
+                            kompliserte oppgaver kan løses på kort tid.</p>
+          <p>Farid Ould-Saada, professor i partikkelfysikk ved UiO og prosjektleder
+                            for NorduGrid og KnowARC, gir et eksempel på hvordan denne mellomvaren
+                            kan fungere, for eksempel innen helsevesenet.</p>
+          <p>- Du er lege, og skal behandle en pasient med en sykdom. Den intelligente
+                            mellomvaren kan hjelpe deg med å stille en diagnose basert på den
+                            informasjonen legen mater inn i nettverket og å komme i kontakt med
+                            andre leger som har behandlet tilsvarende sykdommer, forklarer
+                            Ould-Saada.</p>
+          <p>- Legen vil på denne måten få tilgang på relevante eksisterende
+                            forskningsresultater om den aktuelle diagnosen. I tillegg får legen
+                            mulighet til å hente ut informasjon om forskjellige behandlingsmetoder
+                            og fortelle legen hvor han/hun finner det medisinske utstyret som skal
+                            til for å behandle sykdommen.</p>
+          <p>- Her må man også ta i betraktning etiske spørsmål omkring sikkerhet og
+                            pasientvern. KnowARC prosjektet jobber også med å løse disse
+                            problemstillingene, tilføyer han.</p>
+          <p>Det høres kanskje ut som Google, men forskjellene er store. For det
+                            første deler man på umiddelbar tilgang til store dataressurser, for det
+                            andre deler man spesifikk og løsningsrettet informasjon, som i tilfeller
+                            som dette kan være livsviktige.</p>
+          <p>Ved tilgang til arbeidsresultater som allerede ligger i nettverket
+                            slipper man å gjøre "unødvendig" arbeid. På denne måten skal prosjektet
+                            bidra til å effektivisere forskningssamarbeid i Europa.</p>
+          <p>- La oss si du skal sette sammen et værvarsel for et stort geografisk
+                            område. Dersom deler av værvarselet allerede er gjort av andre
+                            institusjoner, vil du kunne få beskjed om det, og tilgang på de
+                            resultatene som allerede foreligger i Grid-nettverket, forteller
+                            Ould-Saada.</p>
+          <p>- På denne måten kan forskningsinstitusjoner samarbeide på tvers av
+                            landegrenser, f. eks om å utarbeide avanserte klimaprognoser.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/123.00000</textSigle>
+            <title>Robot med argusøyne</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Ressem, Synnøve</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2009</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Robot med argusøyne</head>
+          <p>Et finstilt robotblikk avslører kvalitetsfeil på rogn og fisk, raskere
+                            enn noe menneskeøye.</p>
+          <p>Roboter som ser like godt som det menneskelige øye, er på full fart inn i
+                            fiskeindustrien. En maskin som kan sortere lakse- og ørretrogn, er
+                            allerede på markedet.</p>
+          <p>Snart kommer roboter som kan alt fra å kvalitetssortere og trimme
+                            fiskefileter, til å plukke ut skadde linekroker.</p>
+          <p>Vi kaller det maskinsyn.</p>
+          <p>Om å forstå sammenhenger</p>
+          <p>Maskinsyn skapes ved hjelp av digitale kameraer og en datamaskin.
+                            Fagområdet omfatter datateknikk, optikk, mekanikk og industriell
+                            automasjon. Teknologien er velkjent, men utvikles og får nye anvendelser
+                            i takt med at kameraer og datamaskiner blir mer avanserte.</p>
+          <p>Slik har det blitt mulig å finstille robotblikket så det kan skille ut
+                            ett enkelt skadd fiskeegg fra mange tusen friske.</p>
+          <p>John Reidar Mathiassen har tatt de tekniske løsningene bak rognsorteringa
+                            flere steg videre. I sin doktoravhandling viser han hvordan maskinsyn
+                            kan brukes til flere arbeidsoppgaver innenfor fiskeindustrien.</p>
+          <p>Mathiassen sammenligner maskinsynteknologien med en kasse lego. Klossene
+                            er kjent - det er anvendelsen, eller hva man bygger med klossene, som er
+                            kreativ og nyskapende.</p>
+          <p>- Det handler om å se og forstå sammenhenger: hva som er utfordringer og
+                            hva som er løsninger, forklarer forskeren.</p>
+          <p>Hvordan synet fungerer</p>
+          <p>- For å lære roboter å se, må jeg først skjønne hvordan mitt eget syn
+                            fungerer. Hvordan ser jeg for eksempel den koppen der, sier Mathiassen
+                            og peker mot en grønn kaffekopp på bordet foran oss.</p>
+          <p>- Først må jeg greie å beskrive koppen, på en måte som kjennetegner den
+                            og skiller den fra alle andre gjenstander i omgivelsene. Det kan være
+                            farge, størrelse, form eller avstand til objektet.</p>
+          <p>- Når jeg har klart å beskrive hvordan jeg finner koppen med mitt eget
+                            syn, gir jeg datamaskinen denne beskrivelsen på et språk som den forstår
+                            - et programmeringsspråk.</p>
+          <p>- På den måten tar digitale kameraer bilder, sender bildene til
+                            datamaskinen, og datamaskinen kjører programmet som får den til å finne
+                            koppen i bildet.</p>
+          <p>Farge, form, størrelse</p>
+          <p>Rommet vi sitter i, er spartansk møblert og har få gjenstander. Bare to
+                            ting er grønne - den omtalte koppen og en plante. Planten er mye mørkere
+                            enn koppen.</p>
+          <p>Dette gjør det enkelt å bestemme at det er fargen som skal få en robot
+                            med maskinsyn til å kjenne igjen koppen.</p>
+          <p>- Jeg trenger bare å programmere en kode for lysegrønn. Da vil roboten gå
+                            etter alt som kameraene fanger inn av lysegrønt. Om det hadde vært flere
+                            lysegrønne gjenstander, så måtte jeg ha lagt til noen detaljer som kan
+                            skille ut koppen.</p>
+          <p>- Det kunne for eksempel vært størrelsen eller formen, forklarer
+                            Mathiassen.</p>
+          <p>Å glemme å ta høyde for sånt kan bli katastrofalt. Mathiassen har sett en
+                            konkurranse der robotene ble programmert til å sparke en oransjefarget
+                            ball. Uheldigvis hadde en publikummer en t-skjorte med nøyaktig samme
+                            farge som ballen.</p>
+          <p>Dermed stanset roboten mot kanten av banen i et forgjeves forsøk på å
+                            sparke publikummeren.</p>
+          <p>Gjenkjenne avvik</p>
+          <p>Eksemplet med å finne den eneste grønne kaffekoppen høres enkelt nok ut.
+                            Men hvordan få roboter til å finne bevegelige objekter i urolige
+                            omgivelser der mye foregår? Eller skille mellom bitte små objekter som
+                            er nesten kliss like, for eksempel fiskerogn?</p>
+          <p>Prinsippet er akkurat det samme og starter med en beskrivelse.
+                            Kjennetegnet på friske egg som brukes til oppdrett, er at de har to
+                            øyne.</p>
+          <p>Oppgaven til roboten, eller maskinen, blir å gjenkjenne avvik: Noen egg
+                            kan ha en soppinfeksjon som til forveksling kan ligne på øyne - disse må
+                            skilles ut. Andre egg kan være enøyde eller ha tre eller fire øyne -
+                            disse må også skilles ut for at ikke fisken skal bli vanskapt.</p>
+          <p>En erfaren eggsorterer kan ta unna mellom 4000 og 5000 egg i timen -
+                            maskinen klarer over 100 000.</p>
+          <p>Finner defekte linekroker</p>
+          <p>På laboratoriet har Mathiassen bidratt til roboter som kan oppdage selv
+                            den minste skade på fisk, og som renskjærer fileter like nøyaktig som en
+                            mesterkokk.</p>
+          <p>En robot som kan sortere linekroker, er underveis, men er ikke kommet i
+                            produksjon ennå. Laboratorieforsøk har vist at maskinsyn kan avsløre
+                            97,5 prosent av defekte kroker.</p>
+          <p>Mathiassen ser derfor et stort potensial for å effektivisere linefiske.
+                            Han opplyser at det er opptil 40 000 kroker på hver line. Videre at et
+                            mannskap på tre personer bruker ca 24 timer på å inspisere og bytte ut
+                            eller reparere krokene manuelt.</p>
+          <p>Forskningen er utført ved NTNUs Institutt for teknisk kybernetikk og
+                            SINTEF Fiskeri og havbruk AS.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/123.00001</textSigle>
+            <title>Robot med argusøyne</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Ressem, Synnøve</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2009</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Nanoleire demper støt</head>
+          <p>Elektrisk aktivert leire kan gå fra flytende til fast form ved hjelp av
+                            en bryter. Vibrasjonsdemping i biler og boliger er mulige
+                            bruksområder.</p>
+          <p>Når leire oppløses i olje, kan blandingen danne faste kjeder ved
+                            tilførsel av elektrisk spenning. Ved å skru den elektriske spenningen av
+                            og på, går blandingen fra flytende til fast form, og tilbake.</p>
+          <p>Denne egenskapen ved elektrisk aktivert leire kan utnyttes der det er
+                            behov for varierende grad av stivhet, som for eksempel i clutcher og i
+                            aktive støtdempere i biler.</p>
+          <p>Fenomenet kan også utnyttes i intelligente ventiler for anvendelser fra
+                            nanonivå til makronivå, forklarer professor Jon Otto Fossum ved
+                            Institutt for fysikk, NTNU.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/123.00002</textSigle>
+            <title>Robot med argusøyne</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Ressem, Synnøve</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2009</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Intelligente boliger</head>
+          <p>Forestill deg at bilen din var utstyrt med et fjæringssystem som kunne
+                            kjenne ujevnheter i veien og automatisk tilpasset seg underlaget.</p>
+          <p>Eller et hus med intelligente, jordskjelvsikre vegger som justerer
+                            stivheten og motvirker vibrasjoner.</p>
+          <p>Slik nanoteknologi vil ikke dukke opp hos bilforhandleren eller
+                            entreprenøren riktig ennå, men norske forskere har nylig bidratt til å
+                            bringe dette ett skritt nærmere virkeligheten.</p>
+          <p>I den årlige publikasjonen ESRF Highlights, beskriver professor Fossum og
+                            medarbeiderne hans fra NTNU, UiO og IFE på Kjeller, et eksperiment som
+                            forklarer fysikken til slike fenomener.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/123.00003</textSigle>
+            <title>Robot med argusøyne</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Ressem, Synnøve</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2009</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Nanokort</head>
+          <p>På nanonivå framtrer leirepartikler som "nanokort" - det vil si at de er
+                            formet som kort i en kortstokk, med korttykkelse omlag en nanometer.
+                            Denne formen byr på mange muligheter.</p>
+          <p>- Vi beskriver resultater som viser hvordan disse "nanokortene" kan
+                            orientere og strukturere seg langs elektriske feltlinjer, forklarer
+                            professor Fossum.</p>
+          <p>Denne nanoforskningen handler om å få materialet - i dette tilfelle leire
+                            - til å selvorganisere seg med "litt hjelp utenfra".</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/123.00004</textSigle>
+            <title>Robot med argusøyne</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Ressem, Synnøve</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2009</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Nanopartikler må overtales</head>
+          <p>Det fins ikke noe alternativ til slik selvorganisering.</p>
+          <p>Fossum liker å bruke følgende eksempel som forklaring: En gjenstand som
+                            er stor nok til å håndteres, inneholder omtrent 10<hi rend="sup">20</hi>
+                            nanopartikler.</p>
+          <p>Hvis man skulle flytte hver enkelt partikkel til riktig sted, en etter
+                            en, uten å bruke mer enn ett millisekund per flytting, ville man
+                            fortsatt trenge 300 millioner år for å få alle partiklene på "riktig"
+                            plass.</p>
+          <p>Altså må partiklene "overtales" til å flytte seg selv.</p>
+          <p>Veien til nanokonstruerte komposittmaterialer går via selvmontering, noe
+                            som i leire tilfellet kan omfatte bruk av elektrisitet, magnetfelt eller
+                            også salt i vann.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/123.00005</textSigle>
+            <title>Robot med argusøyne</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Ressem, Synnøve</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2009</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Salt og vann</head>
+          <p>I Fossums laboratorier ved NTNU studeres hvordan salt kan brukes til å
+                            påvirke nanoleirens egenskaper.</p>
+          <p>Salt og leire blandet med vann, kan framvise noen grunnstrukturer -
+                            væske, fast form og en tredje, svært interessant, flytende
+                            krystallstruktur som kalles nematisk, der partiklene ligger parallelt
+                            uten å være låst til i bestemte posisjoner.</p>
+          <p>- En nematisk struktur er mer ordnet enn væske, men mindre ordnet enn
+                            krystall, er Fossums beskrivelse av fenomenet.</p>
+          <p>Nematiske strukturer har spesielle optiske egenskaper, eller de kan
+                            tenkes brukt i nanodesign av sterke, lette komposittmaterialer.</p>
+          <p>Nøkkelen ligger i å få alle leirepartiklene til å bevege seg på en
+                            kontrollert måte samtidig.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/123.00006</textSigle>
+            <title>Robot med argusøyne</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Ressem, Synnøve</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2009</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Supermikroskop</head>
+          <p>Omlag 5 500 forskere bruker "supermikroskopet" ved European Synchrotron
+                            Radiation Facility (ESRF) årlig, og omlag 60 prosjekter ble valgt ut til
+                            Highlights 2006 som årets beste.</p>
+          <p>En av de største utfordringene ved forskning på nanoteknologi, er å se
+                            hva man gjør. Målinger på nanonivå krever avansert utstyr, som for
+                            eksempel "supermikroskopet" ved ESRF.</p>
+          <p>Norske forskere har løst "utstyrsproblemet" ved å danne en
+                            forskergruppering som kalles COMPLEX, som gjør at forskere fra NTNU, UiO
+                            og IFE kan dele og utveksle utstyr, ekspertise og studenter.</p>
+          <p>COMPLEX samarbeidet omfatter prosjekter også ved andre store
+                            internasjonale laboratorier enn ESRF, samt samarbeid i mange land over
+                            hele kloden.</p>
+          <p>For Fossums aktiviteter er prosjekter sammen med med grupper fra Brasil,
+                            Frankrike og Sør-Korea viktig.</p>
+          <p>- Solid internasjonalt samarbeid er essensielt for vitenskapelig basert
+                            framgang og undervisning, sier Fossum</p>
+          <p>Les mer her: Fossums hjemmeside</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/123.00007</textSigle>
+            <title>Robot med argusøyne</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Ressem, Synnøve</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2009</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Optisk datalesing kan åpne nytt milliardmarked</head>
+          <p>Hvis data på bånd leses optisk istedenfor magnetisk, kan det bli mulig å
+                            tidoble båndets datakapasitet, samtidig som dataene blir mye mer
+                            tilgjengelige.</p>
+          <p>Konkurransen innenfor båndbasert datalagring er beinhard, og teknologien
+                            med magnetiske lese- og skrivehoder presses til det ytterste. Derfor har
+                            Tandberg Data satt i gang et stort prosjekt med Fysisk Institutt ved
+                            Universitet i Oslo (UiO) som hovedsamarbeidspartner. De vil utvikle
+                            teknologi for å lese data fra magnetbånd ved hjelp av optiske teknikker.
+                            Kostnadsrammen for prosjektet er ca. 50 millioner kroner, hvorav 35
+                            prosent kommer fra Forskningsrådet (Området for industri og energi) og
+                            resten fra Tandberg Data. Lykkes de, vil den nye teknologien stå svært
+                            sterkt i et internasjonalt datalagringsmarked som er på cirka tre
+                            milliarder dollar i 2000. Tandberg Data er en ledende internasjonal
+                            leverandør av avansert datalagring på bånd for det profesjonelle
+                            markedet, med en omsetning på 1,24 milliarder kroner i 1999 og en
+                            eksportandel på ca. 97 prosent.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/123.00008</textSigle>
+            <title>Robot med argusøyne</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Ressem, Synnøve</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2009</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Ser databiter i mikroskop</head>
+          <p>- Prosjektet gir store muligheter til å utvikle et konkurransedyktig
+                            produkt, hvor målsettingen er å tidoble tettheten av data på båndmediet.
+                            I tillegg kan vi oppnå kortere aksesstider og større hastigheter på
+                            overføringen av data mellom lese-/ skrivehodene og båndet, sier Tandberg
+                            Datas prosjektleder Jørn M. Raastad.</p>
+          <p>Tandberg Data var tidligere med på et EU-finansiert prosjekt om
+                            magnetoptisk datalagring, men den daværende teknikken var ikke god nok.
+                            Ideen dukket opp igjen da man ble klar over at Faststoffgruppa ved
+                            Fysisk Institutt studerte magnetiske felter i superledere ved hjelp av
+                            et polarisasjonsmikroskop. Forskerne forsøker nå å overføre denne
+                            teknikken til databånd, hvor mikroskopet allerede gjør det mulig å se
+                            hver eneste lagrede data-bit som en bitte liten (bokstavelig talt) strek
+                            i det magnetiske materialet.</p>
+          <p>Det finnes mange teknikker for datalagring, men bånd er svært utbredt på
+                            grunn av de lave kostnadene. Prosjektet kan føre til at det åpner seg et
+                            helt nytt marked. I dag må kundene nemlig velge mellom datalagring som
+                            enten har begrenset kapasitet og høy hastighet (for eksempel harddisk),
+                            eller stor kapasitet og forholdsvis lav hastighet (bånd).</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/123.00009</textSigle>
+            <title>Robot med argusøyne</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Ressem, Synnøve</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2009</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Et større sprang</head>
+          <p>- Hittil har det mest vært snakk om å presse den eksisterende teknologien
+                            til grensen. Det vi jobber med, er et større sprang. Det er strengt tatt
+                            ikke snakk om å utvikle en ny teknologi, men snarere om nye anvendelser
+                            og sammensetninger av eksisterende teknologier, forteller Fysisk
+                            Institutts fungerende prosjektleder, førsteamanuensis Michael
+                            Baziljevich.</p>
+          <p>Raastad og Baziljevich er enige om at samarbeidet mellom dem som jobber
+                            konkret med prosjektet, har vært meget bra hele tiden.</p>
+          <p>- Men jeg synes ikke universitetet som institusjon har vært en veldig
+                            enkel samarbeidspartner. Det virker som om hele systemet ikke er
+                            tilpasset et industrielt samarbeid. Kontrasten var stor i forhold til et
+                            amerikansk universitet som Tandberg Data har mye kontakt med, sier
+                            Raastad.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/123.00010</textSigle>
+            <title>Robot med argusøyne</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Ressem, Synnøve</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2009</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Store muligheter</head>
+          <p>Datalagringsprosjektet kom ikke i stand gjennom en målrettet satsing fra
+                            UiOs side, men mer som et resultat av at enkeltmennesker knyttet
+                            kontakter.</p>
+          <p>- Jeg tror det skjer så mye smart rundt omkring på universitetet, at
+                            industrien går glipp av en masse verdifull kunnskap. Potensialet er
+                            stort hvis disse mulighetene kan bli bedre utnyttet, sier Raastad.
+                            Baziljevich er i stor grad enig.</p>
+          <p>- Det er viktig at forskerne driver med noe de mener er interessant, og
+                            til sjuende og sist mener jeg det er forskerne som bør velge hvilke
+                            prosjekter de vil være med på. Men de fleste forskere er nysgjerrige på
+                            veldig mange ting, og på den andre siden er det mye som kan være viktig
+                            for næringslivet. Det vil ofte være mulig å finne noe som har felles
+                            interesse, sier Baziljevich.</p>
+          <p>Området for naturvitenskap og teknologi i Norges forskningsråd har
+                            støttet superlederforskningen ved UiO med ca. 3,5 millioner kroner siden
+                            1995.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/124.00000</textSigle>
+            <title>James Cook og Venuspassasjen</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Aastorp, Harald</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>James Cook og Venuspassasjen</head>
+          <p>Den 8. juni 2004 får vi oppleve "det største, sjeldneste og viktigste
+                            himmelfenomen" i vår tid. I løpet av drøye seks timer passerer planeten
+                            Venus foran solskiven. Men hva er egentlig så spesielt med det?</p>
+          <p>Omtrent hvert 120. år glir en svart flekk over solskiven. Flekken ser
+                            omtrent ut som en liten sirkel. Dette fenomenet har hatt en spesielt
+                            stor betydning for utviklingen av astronomien. Det er planeten Venus som
+                            passerer mellom Solen og Jorden.</p>
+          <p>8. juni 2004 skjer dette igjen. I løpet av drøyt seks timer vil Venus
+                            passere foran Solen. Dette er en sjelden anledning. Dette er faktisk noe
+                            ingen mennesker som lever i dag har sett. Forrige gang var nemlig i
+                            1882, og forrige gang dette var synlig fra Norge var i 1769.</p>
+          <p>Den gangen var dette fenomenet av avgjørende betydning for astronomiens
+                            utvikling.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/124.00001</textSigle>
+            <title>James Cook og Venuspassasjen</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Aastorp, Harald</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>James Cook</head>
+          <p>"Klokken to kom vi under seil og dro til sjøs med 94 personer
+                            ombord."</p>
+          <p>Det var midt på dagen 12. august 1768 da "Endeavour" la ut på sin
+                            jomfrutur fra Plymouth. Målet var på den andre siden av kloden. Der
+                            hadde europeere "oppdaget" den lille stillehavsøya Tahiti året før, og
+                            denne omtrent tre mil brede øya skulle James Cook og hans mannskap
+                            forsøke å finne.</p>
+          <p>Cook var forberedt på at halvparten av mannskapet kunne komme til å
+                            omkomme på den lange og farefylte ferden, men han mente det var verdt
+                            risikoen for å kunne observere venuspassasjen.</p>
+          <p>Deres oppgave var å nå Tahiti før juni 1769 og å rigge opp et astronomisk
+                            observatorium der. Ved hjelp av dette skulle de observere
+                            venuspassasjens forløp så nøyaktig som mulig.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/124.00002</textSigle>
+            <title>James Cook og Venuspassasjen</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Aastorp, Harald</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Venuspassasjen</head>
+          <p>På denne tiden var det et mysterium hvor stort solsystemet egentlig var.
+                            Astronomen Edmund Halley, Newtons venn og mannen som ga kometen navn,
+                            fant i 1716 en måte å regne det ut på.</p>
+          <p>Man hadde oppdaget seks planeter (Uranus, Neptun og Pluto var ikke
+                            oppdaget), og man visste forholdet mellom dem. For eksempel var Jupiter
+                            fem ganger så langt unna Solen som Jorden.</p>
+          <p>Men hvor langt var det? Hvor langt unna var Solen? Halley viste at man
+                            kunne finne svaret ved å observere venuspassasjen fra forskjellige
+                            steder på Jorden. Ved å notere nøyaktig når planeten kom inn foran Solen
+                            og nøyaktig hvor lenge det hele varte, så kunne man regne ut hvor langt
+                            det var til Solen. Og dermed hvor stort solsystemet var.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/124.00003</textSigle>
+            <title>James Cook og Venuspassasjen</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Aastorp, Harald</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>En sjelden begivenhet</head>
+          <p>Men det fantes et problem. Venuspassasjer er en sjelden begivenhet. De
+                            kommer i par med åtte års mellomrom. Og disse parene kommer med omtrent
+                            120 års mellomrom. Så Halley selv ville ikke leve lenge nok til å
+                            oppleve en venuspassasje.</p>
+          <p>I 1761 forsøkte man å observere hendelsen, men dårlig vær og andre
+                            problemer gjorde dataene for dårlige. Klarte man ikke å utnytte
+                            passasjen som kom i 1769, så ville man måtte vente i over 100 år til
+                            neste anledning.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/124.00004</textSigle>
+            <title>James Cook og Venuspassasjen</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Aastorp, Harald</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Endeavour var et laboratorium</head>
+          <p>Mange har sammenlignet Cooks ekspedisjon med en romferd. Endeavour var et
+                            laboratorium for å teste ut ny teknologi og nye teorier. Spesielt skulle
+                            mannskapet være forsøksdyr i kampen mot skjørbuk.</p>
+          <p>Kroppen kan lagre c-vitamin i seks uker. Hvis man ikke da får mer
+                            c-vitamin blir det rett og slett tomt. Da blir man utmattet, tannkjøttet
+                            begynner å råtne, og etter hvert får man blodstyrtning. På denne tiden
+                            kunne halvparten av et skipsmannskap på denne måten dø av skjørbuk.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/124.00005</textSigle>
+            <title>James Cook og Venuspassasjen</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Aastorp, Harald</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Bli sjømann du også!</head>
+          <p>Man eksperimenterte derfor med maten ombord på Endeavour. Mannskapet ble
+                            gitt ting som surkål, malt og vørter. De som nektet å spise ble pisket.
+                            Cook pisket én av fem av sitt mannskap, noe som skal ha vært omtrent som
+                            gjennomsnittet på den tiden.</p>
+          <p>Da Cook nådde Tahiti 13. april hadde de seilt vestover i åtte måneder.
+                            Fem sjøfolk gikk tapt da de rundet Kapp Horn i storm. En desperat mann
+                            hadde hoppet overbord på den lange ferden over Stillehavet.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/124.00006</textSigle>
+            <title>James Cook og Venuspassasjen</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Aastorp, Harald</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Det var en vanskelig seilas</head>
+          <p>Endeavour var alene på et enormt hav. Cook hadde ingen GPS, ingen
+                            kommandosentral, ingen nøyaktige ur og ingen værvarsler. Han navigerte
+                            ved å bruke timeglass og knyttede rep for å måle hastigheten. Med
+                            sekstant og almanakk navigerte han i forhold til stjernene.</p>
+          <p>Etter en farefull reise fant de frem til Tahiti. Det var få menn på
+                            sykelisten etter de ti ukene over Stillehavet.</p>
+          <p>"... skipets mannskap var stort sett i god form, noe som i stor grad
+                            skyldes surkålen", skrev Cook.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/124.00007</textSigle>
+            <title>James Cook og Venuspassasjen</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Aastorp, Harald</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Jordiske gleder</head>
+          <p>Tahiti var et fremmedartet paradis. Det var vakkert, men alt av flora,
+                            fauna, skikker og vaner var veldig fremmed for mannskapet. Når
+                            ekspedisjonen endelig kom frem til venuspassasjen, så ble det ikke
+                            skrevet så mye om den. Himmelen ble utkonkurrert av jordiske
+                            inntrykk.</p>
+          <p>Naturforskeren Joseph Banks noterte 622 ord i sin logg den dagen. Mindre
+                            enn 100 handler om Venus. Mest skriver han om et frokostmøte med Kong
+                            Tarróa og dennes søster Nuna. Dessuten skriver han om et besøk av "tre
+                            tiltrekkende kvinner" senere på dagen.</p>
+          <p>"Jeg tok med Tarróa og Nuna og noen høvdinger til mannskapet ved
+                            observatoriet og viste dem planeten foran Solen. Vi fikk dem til å
+                            forstå at det var derfor vi hadde kommet. Etter dette gikk de tilbake og
+                            jeg ble med dem. "</p>
+          <p>Det er alt Banks skrev om Venus. Om kongen på noen måte ble imponert, så
+                            skrev i alle fall ikke Banks noe om det.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/124.00008</textSigle>
+            <title>James Cook og Venuspassasjen</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Aastorp, Harald</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Vanskelige observasjoner</head>
+          <p>Selve observasjonene var ikke så enkle selv om Cook hadde med
+                            spesialteleskop. Atmosfæren til Venus gjorde begynnelsen og slutten på
+                            passasjen litt utydelig. Derfor fikk Cook og skipsastronom Charles
+                            Green, som sto ved siden av, 42 sekunders forskjell i sine målinger av
+                            hendelsen.</p>
+          <p>Dessuten var "dråpeeffekten" et problem. Du kan se den selv om du tar
+                            tommel og pekefinger opp foran øyet. Ta dem sakte mot hverandre. Rett
+                            før de treffes vil en skygge hoppe bru over avstanden mellom dem.</p>
+          <p>På Tahiti skjedde dette selvfølgelig også i det kritiske øyeblikket,
+                            akkurat i det Venus var på vei mot Solen. Den samme effekten opptrådte
+                            da Venus var på vei vekk fra Solen igjen. Derfor var det vanskelig å si
+                            nøyaktig når alt skjedde.</p>
+          <p>Det var ikke bare for Cook dette skapte problemer. Observasjoner av
+                            venuspassasjen i 1769 ble gjort på 76 forskjellige steder rundt om på
+                            kloden, men de ble ikke nøyaktige nok til endelig å fastslå hvor stort
+                            solsystemet var. Det greide ikke astronomene å bestemme før over 100 år
+                            senere, da de ved neste passasje kunne bruke fotoapparater til
+                            hjelp.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/124.00009</textSigle>
+            <title>James Cook og Venuspassasjen</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Aastorp, Harald</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Terra australis incognita er fremdeles ukjent</head>
+          <p>For Cook gikk ferden videre. Han hadde hemmelige ordrer om å lete etter
+                            de store landmasser (terra australis incognita) som mange mente måtte
+                            finnes på den sydlige halvkule for å "balansere" landmassene i nord. Som
+                            Cook mistenkte var det ikke noen slike uoppdagede landmasser.</p>
+          <p>I Djakarta, som var fullt av "folk og sykdommer", døde syv sjøfolk av
+                            malaria. Totalt døde 38 av det opprinnelige mannskapet og åtte som hadde
+                            mønstret på underveis. Skipsastronomen Charles Green var blant de
+                            omkomne.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/124.00010</textSigle>
+            <title>James Cook og Venuspassasjen</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Aastorp, Harald</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>40 prosent døde var ikke uvanlig</head>
+          <p>"Skipets tapstall på 40 prosemt ble ikke sett som noe uvanlig på den
+                            tiden" skriver Horwitz i sin bok Blue Latitudes. "Faktisk skulle Cook
+                            senere bli hyllet for den spesielle omsorg han viste for sitt mannskaps
+                            helse."</p>
+          <p>Og det var heller ikke uten grunn. Ekspedisjonen skal nemlig ha vært den
+                            første lange sjøreisen hvor ingen hadde dødd av skjørbuk.</p>
+          <p>Cook fikk fullført sin jordomseiling 11. juli 1771. Ekspedisjonen hadde
+                            kartlagt mengder av øyer og lange kystlinjer. Han katalogførte tusener
+                            av planter, insekter og dyr. Han møtte nye folkeslag og han jaktet på
+                            ukjent land.</p>
+          <p>Venuspassasjen ble til slutt bare en del av Cooks ekspedisjon, men på
+                            grunn av reisen er Cook og venuspassasjen fremdeles koblet sammen. Til
+                            minne om ferden ble også en av romfergene døpt Endeavour.</p>
+          <p>I dag kan avstandene i solsystemet måles ekstremt nøyaktig ved hjelp av
+                            radar. Venuspassasjen 8. juni har derfor ikke lenger den samme
+                            vitenskapelige betydning. Men når forskere forsøker å finne planeter i
+                            andre solsystemer er slike passasjer et svært viktig hjelpemiddel.</p>
+          <p>Venuspassasjen er en bemerkelsesverdig og sjelden begivenhet som blant
+                            annet skal markeres her i landet ved et nasjonalt arrangement i
+                            Frognerparken.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/124.00011</textSigle>
+            <title>James Cook og Venuspassasjen</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Aastorp, Harald</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Norges første satellitt</head>
+          <p>Nå kommer en ny type satellitter - veldig små og kubisk formet. Dermed
+                            blir det også mulig å få bygget den første norske satellitt, og det skal
+                            gjøres av studenter.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/124.00012</textSigle>
+            <title>James Cook og Venuspassasjen</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Aastorp, Harald</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Satellitt-revolusjon</head>
+          <p>Den såkalte CubeSat ble utviklet ved Stanford University i California for
+                            3-4 år siden, og er i ferd med å skape en liten revolusjon i
+                            satellittbransjen, kanskje den største etter russernes Sputnik.
+                            Satellittene som svever over våre hoder og formidler TV-signaler og
+                            desslike kloden rundt, er svære beist på flere tonn.
+                            Teknologiutviklingen har gjort det mulig å lage stadig mindre og mer
+                            avansert innmat i satellittene, og derfor deler man nå satellitter inn i
+                            tre kategorier:</p>
+          <p>«klassiske» satellitter som veier flere tonn</p>
+          <p>småsatellitter som veier noen hundre kilo</p>
+          <p>pico- eller nanosatellitter med miniatyriserte komponenter</p>
+          <p>Utvikling og oppskyting av satellitter i de to første kategorier er
+                            ambisiøse og dyre prosjekter, mens det norske studentsatelittprosjektet
+                            som nå iverksettes av Andøya Rakettskytefelt og Nasjonalt senter for
+                            romrelatert opplæring (NAROM), vil ha en kostnadsramme på ca 1,5
+                            millioner kroner. De ytre målene for satellitten som planlegges, er en
+                            kube på 10x10 cm, og den vil veie knappe to kilo. Den benytter konseptet
+                            som er utviklet ved Stanford, og som følges opp ved flere andre
+                            universitet. Du kan lese mer om CubeSat-prosjektet på nettet:
+                            http://ssdl.stanford.edu/ cubesat/.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/124.00013</textSigle>
+            <title>James Cook og Venuspassasjen</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Aastorp, Harald</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Tre læresteder deltar</head>
+          <p>Tre læresteder deltar i utviklingen av den første norske satellitten:
+                            Høgskolen i Narvik, som har egen romteknologilinje, Norges
+                            landbrukshøgskole og NTNU.</p>
+          <p>Arbeidsdelingen er slik at Narvik skal ta hånd om de operasjonelle sidene
+                            - utskyting, bygging og testing av nyttelast. Landbrukshøgskolen skal
+                            utvikle nyttelasten, og NTNU får i oppdrag å bygge og teste satellitten
+                            med utgangspunkt i Stanfords CubeSat-konsept. Gjennom dette arbeidet vil
+                            kompetansen på romfartsteknologi ved disse institusjonene bli styrket.
+                            Tverrfaglig samarbeid blir også stimulert. Flere fagfelt er involvert -
+                            mekanikk, elektronikk, reguleringsteknikk, kommunikasjon, data,
+                            prosjektledelse osv. Et viktig formål med prosjektet er å bidra til
+                            rekruttering til realfag og romfartsbasert industri. Prosjektet får egne
+                            nettsider, slik at elever i ungdomsskolen og videregående skoler over
+                            hele landet kan følge med i utviklingen av minisatellitten. Kanskje kan
+                            det også påvirke rekrutteringen at det hver høst holdes et «University
+                            Space Systems Symposium» på Hawaii.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/124.00014</textSigle>
+            <title>James Cook og Venuspassasjen</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Aastorp, Harald</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Oppskyting neste år</head>
+          <p>Satellitten skal være klar for oppskyting i 2003. Prosjektet hadde
+                            opprinnelig betegnelsen «Norsk satellitt fra norsk jord», men i ettertid
+                            har man renonsert på dette med norsk jord for utskytingen. Sannsynligvis
+                            blir den skutt opp fra Khasakstan. Den kommersielle utskytingsbasen
+                            russerne har her, har spesialisert seg på økonomitransport til rommet av
+                            kubesatellittter. Inntil 18 slike satellitter legges i noe som best kan
+                            beskrives som et blåserør, og så dyttes de ut fra røret én etter én i ca
+                            600 kilometers høyde over jordskorpen.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/124.00015</textSigle>
+            <title>James Cook og Venuspassasjen</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Aastorp, Harald</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Romfartsindustrien i rask vekst</head>
+          <p>Romfartsindustri er ikke det som først rinner oss i hu når vi skal liste
+                            opp norske eksportgreiner. Men faktisk leverer Norge varer og tjenester
+                            til romfarten for fem milliarder årlig, og det aller meste er selvsagt
+                            eksport.</p>
+          <p>Veksten i denne delen av industrisektoren er 15 prosent årlig, men
+                            innsatsen skal ifølge direktør Rolf Skår ved Norsk Romsenter
+                            intensiveres: Målet er å nå et omfang på 12 milliarder i de nærmeste
+                            årene. - Vi har en romnæring som trenger folk, understreker Skår, som
+                            håper at studentsatelitten skal hjelpe til med rekrutteringen til denne
+                            industrisektoren. Han husker fortsatt hvor oppglødd han ble selv da
+                            Sovjets første astronaut Gagarin besøkte NTH under hans studietid, i
+                            1962.</p>
+          <p>Norges bidrag til den industrielle del av romvirksomheten skyldes i all
+                            hovedsak telekommunikasjon. Tre av de fem milliardene av Norges
+                            «romproduksjon» faller i denne kategorien, mens navigasjon og
+                            jordobservasjon er andre viktige områder.</p>
+          <p>Vår sterke posisjon innen feltet skyldes at vi er en skipsfartnasjon og
+                            har behov for å kommunisere med skip kloden rundt. Nera Satcom har
+                            faktisk 50 prosent av verdensmarkedet innen mobil
+                            satellittkommunikasjon. På Eik i Rogaland ligger verdens største
+                            bakkestasjon for satellittkommunikasjon. Overflatebølgeteknologien som
+                            brukes i denne forbindelse, er i all hovedsak utviklet på
+                            Gløshaugen.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/125.00000</textSigle>
+            <title>Med målebånd i verdensrommet</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Røsjø, Bjarne</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1998</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Med målebånd i verdensrommet</head>
+          <p>Det er ikke småtterier en forskergruppe ved Senter for høyere studier har
+                            satt seg som mål å tallfeste. Ved hjelp av gravitasjonslinser skal de
+                            kartlegge intet mindre enn avstander i verdensrommet, Hubbles konstant,
+                            universets alder og massetetthet.</p>
+          <p>Albert Einstein påviste allerede i 1915 at gravitasjonsfelter kunne bøye
+                            lysstråler. Relativitetsteoriens far var som vanlig forut for sin tid:
+                            Fenomenet ble observert i praksis først fire år senere. Sjur Refsdal var
+                            også forut for sin tid, da han i 1964 publiserte en teori om at
+                            Einsteins gravitasjonslinser kunne brukes til å bestemme avstander i
+                            verdensrommet og universets ekspansjonshastighet.</p>
+          <p>Artikkelen i det britiske Royal Astronomical Societys tidsskrift Monthly
+                            Notices gav Refsdal en internasjonal status han har beholdt siden, men
+                            av forståelige grunner gikk det ikke an å teste teorien i praksis: Det
+                            første gravitasjonslinsefenomenet ble ikke observert før i 1979. Senere
+                            er det blitt observert en rekke slike linser.</p>
+          <p>Sjur Refsdal og Rolf Stabell har fått et år fri fra sine
+                            professorstillinger i hhv. Hamburg og ved Institutt for teoretisk
+                            astrofysikk ved Universitetet i Oslo (UiO), for å lede en internasjonal
+                            forskergruppe ved Senter for høyere studier (SHS) i Oslo. De sikter
+                            langt videre enn til å kartlegge avstanden til galakser og kvasarer som
+                            danner gravitasjonslinser. Teknikkene deres kan nemlig også brukes til å
+                            bestemme Hubbles konstant, som har vært en av de mest sentrale og
+                            omdiskuterte størrelsene i kosmologien siden den amerikanske astronomen
+                            Edwin Hubble lanserte den i 1929.</p>
+          <p>En nøyaktig verdi på Hubbles konstant er bl.a. viktig for å fastslå
+                            universets alder, som det fortsatt hersker stor usikkerhet om. -
+                            Universet er 12 milliarder år gammelt - pluss/minus tre milliarder. Mer
+                            nøyaktig går det ikke an å si det i dag, konstaterer den danske
+                            forskningsstipendiaten Jens Hjorth.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/125.00001</textSigle>
+            <title>Med målebånd i verdensrommet</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Røsjø, Bjarne</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1998</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Vil vite hva som er der ute</head>
+          <p>- Vi jobber i hovedsak på to måter. Den ene består i å kjøre
+                            datasimuleringer, hvor vi skyter et stort antall lysstråler gjennom
+                            modeller av gravitasjonslinser for å studere effektene. Den består i å
+                            benytte moderne bildebehandlingsprogrammer til å analysere bilder av
+                            gravitasjonslinser som er tatt med bl.a. Hubble-romteleskopet og det
+                            nordiske teleskopet NOT (Nordic Optical Telescope) på La Palma,
+                            forteller Stabell.</p>
+          <p>- Hensikten er rett og slett at vi vil vite hva som er der ute. Vi ønsker
+                            å finne ut hva de ulike gravitasjonslinsene består av, hvor store masser
+                            det er snakk om, og vi er ute etter informasjon om lyskildene. Vi ønsker
+                            også mer informasjon om massefordelingen i universet, supplerer Refsdal.
+                            For en legmann kan det være vanskelig å forstå hvordan man kan vite at
+                            to lysende prikker på stjernehimmelen egentlig er to forskjellige bilder
+                            av den samme kvasaren.</p>
+          <p>- Det kan vi finne ut ved å se på lysspekteret og variasjoner i
+                            lysstyrken. Kvasarer har det nemlig med å variere i styrke, og disse
+                            variasjonene vil vise seg i begge bildene. Men variasjonene vil som
+                            regel vise seg til forskjellig tid, fordi lysstrålene som danner de
+                            ulike bildene, har gått litt forskjellige veier gjennom verdensrommet,
+                            og disse veiene er som oftest ikke like lange. Man får også en
+                            tidsforskjell på grunn av at lysstrålene går gjennom tyngdefelter med
+                            litt forskjellig styrke. Lysstrålene fra en kvasar som ligger 10
+                            milliarder lysår ute i verdensrommet, kan typisk komme fram til en
+                            observatør på jorden med ett til to års mellomrom, forteller
+                            Refsdal.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/125.00002</textSigle>
+            <title>Med målebånd i verdensrommet</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Røsjø, Bjarne</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1998</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Den mørke materien</head>
+          <p>Stabell og Refsdal presiserer at det er mange faktorer som kan komplisere
+                            observasjonene av lysstrålene de er på jakt etter.</p>
+          <p>- Hvis gravitasjonslinsen er en galakse, kan det forekomme at en stjerne
+                            passerer i nærheten av de lysstrålene vi studerer. Vi har påvist at én
+                            stjerne, ja, til og med én eneste planet kan være nok til at lysstrålene
+                            påvirkes gjennom det vi kaller mikrolinsing, og kompliserer det bildet
+                            vi mottar med våre instrumenter. Faktisk vil enhver materieansamling gi
+                            opphav til gravitasjon og linseeffekter. Hvis vi kan observere disse
+                            linseeffektene, kan vi også observere hvor mye materie som finnes i det
+                            aktuelle området. Dette fenomenet gir oss økt kunnskap om den såkalte
+                            mørke materien, som antakelig utgjør mer enn 90 prosent av massen i
+                            universet, forteller Stabell.</p>
+          <p>- Partikkelfysikerne vil gjerne ha det til at den mørke materien er noe
+                            veldig eksotisk, f.eks. elementærpartikler som ennå ikke er påvist, men
+                            det er også mulig at denne materien er sorte hull, eller for den saks
+                            skyld planeter, asteroider, stein og grus. Jorden er et eksempel på mørk
+                            materie! legger han til.</p>
+          <p>I parentes bemerket: Mengden mørk materie i universet er kanskje et enda
+                            viktigere forskningsfelt enn å fastsette en nøyaktig verdi for Hubbles
+                            konstant. Hvis materiemengden er over et visst nivå, kommer nemlig
+                            universet til å begynne å trekke seg sammen igjen en eller annen gang i
+                            fremtiden. I så fall ender universet i et stort "knus", som avslutter
+                            den prosessen som begynte med Det store smellet for 12 milliarder år
+                            siden. Pluss/minus tre, som Jens Hjorth sier.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/125.00003</textSigle>
+            <title>Med målebånd i verdensrommet</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Røsjø, Bjarne</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1998</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Data gir nye muligheter</head>
+          <p>I løpet av tjue år vil man kanskje kunne hjelpe mennesker som har brukket
+                            nakken og er lammet i armer og ben, til å stå - og kanskje etter hvert
+                            også gå - for «egen maskin». I forskningsmiljøer i Trondheim har man
+                            allerede utviklet et «intelligent kneledd» som gjør at pasienter som har
+                            måttet amputere benet over knenivå, kan gå tilnærmet normalt fordi kneet
+                            tilpasser seg de naturlige gangbevegelsene i trapper og bakker.</p>
+          <p>Databrikke(«chips»)-teknologi og nye superraske datamaskiner har på mange
+                            måter vært en forutsetning for at mye av den biomedisinske forskningen
+                            skulle lykkes. Slik vil det også være i fremtiden. Datateknologien vil
+                            være en av de viktigste drivkreftene for utviklingen av medisinsk
+                            teknologi i lang tid fremover.</p>
+          <p>Nye anvendelser av datateknologi og utvikling av nye materialer vil gi
+                            vesentlig bedre tekniske hjelpemidler de nærmeste årene. Det er allerede
+                            utviklet teknologi som gjør det mulig å aktivere lamme muskler og
+                            erstatte tapte lemmer med «intelligente proteser». Foreløpig er disse
+                            prototypene dyre, men når utviklingsarbeidet er kommet lengre og
+                            produktene satt i masseproduksjon, vil nye tekniske hjelpemidler kunne
+                            gi et betydelig bedre tilbud til mennesker med ulike typer
+                            funksjonshemming.</p>
+          <p>Samspill mellom elektriske signaler i nervevev og elektriske
+                            mikrosensorer koblet til mikrodatamaskiner åpner mange spennende
+                            medisinske muligheter. Selv om nervene til armer og ben er satt ut av
+                            spill, er ofte signalene i hjernen i orden. Det betyr at man teoretisk
+                            sett kan overføre signalene i hjernen til kroppens øvrige organer ved
+                            hjelp av mikromaskiner, og på den måten «oppheve» lammelser.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/125.00004</textSigle>
+            <title>Med målebånd i verdensrommet</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Røsjø, Bjarne</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1998</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Mennesket og maskinen</head>
+          <p>Mikroprosessorer og mikromaskiner vil også kunne brukes til å erstatte
+                            tapt syn og hørsel. Selv om dette foreløpig bare er på forsøksstadiet,
+                            er det ikke utenkelig at visse former for blindhet og døvhet kan
+                            behandles på denne måten i løpet av en tjue års tid. Det avgjørende er
+                            at man lykkes i å bringe hjerneforskningen et godt skritt videre.</p>
+          <p>For å kunne utnytte mikroteknologi effektivt i behandlingen av
+                            funksjonstap, er man avhengig av resultater fra hjerneforskning og det
+                            som kalles kognitiv nevrovitenskap. Kognitiv nevrovitenskap har
+                            forbindelseslinjer til grunnforskning i psykologi og medisin, men også
+                            språkfag. Formålet er å utvikle kunnskap om hjerneprosesser som er
+                            involvert i tenking, språk og hukommelse. Internasjonalt er dette et
+                            voksende forskningsområde, og det er også et satsingsområde på tvers av
+                            fakulteter i både Bergen og Trondheim.</p>
+          <p>Bildetekst: Undersøkelse med magnetisk resonans (MR) har gitt helt nye
+                            muligheter for å stille diagnose.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/125.00005</textSigle>
+            <title>Med målebånd i verdensrommet</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Røsjø, Bjarne</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1998</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Mikrokirurgi og mikroteknikk</head>
+          <p>Tilstander som for bare få år siden krevde store operasjoner, kan nå
+                            behandles med skånsom kikkhullskirurgi.</p>
+          <p>Norske forskere i Trondheim har utviklet en metode for å utføre
+                            kikkhullsoperasjon i hjernen ved å bruke ultralyd for å fremstille
+                            hjernevevet og en varmefølsom sonde som styrer unna hjernens
+                            blodårer.</p>
+          <p>Neste tjue år vil mikroteknologi, datateknologi og laserteknologi åpne
+                            nye muligheter for kikkhullskirurgi.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/125.00006</textSigle>
+            <title>Med målebånd i verdensrommet</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Røsjø, Bjarne</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1998</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Mikroteknologi</head>
+          <p>Mikroteknologien kan på litt lengre sikt også få en rekke andre
+                            medisinske anvendelser. Forskere har i løpet av de siste årene klart å
+                            utvikle ekstreme mikromaskiner - maskiner som bare er noen tusendels
+                            tusendels millimeter (10-9 meter). Disse maskinene er så ufattelig små
+                            at de vil kunne få plass i en enkelt celle.</p>
+          <p>Foreløpig vet vi ikke hvilke medisinske oppgaver vi kan sette slike
+                            maskiner til, men man kan for eksempel tenke seg at leger en gang i
+                            fremtiden vil bruke små roboter til å utføre kirurgiske inngrep på
+                            steder der det ellers er vanskelig å komme til.</p>
+          <p>Det norske selskapet Sensonor har vært en foregangsbedrift i å utvikle
+                            ørsmå måleapparater (såkalte sensorer). Teknologien bygger på mangeårig
+                            forskning i Sintef-miljøet. Ved å koble sammen slike sensorer og
+                            mikroroboter, vil man kunne få mekaniske systemer som fungerer på samme
+                            måte som mange av de fysiologiske mekanismene i kroppen vår gjør. Vi vet
+                            imidlertid ennå ikke om dette kan få noen praktisk anvendelse.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/125.00007</textSigle>
+            <title>Med målebånd i verdensrommet</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Røsjø, Bjarne</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1998</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Bildefremstilling</head>
+          <p>Datateknologien har vært til uvurderlig hjelp i arbeidet med å utvikle
+                            teknikker for å fremstille bilder av kroppens indre. Et eksempel på
+                            dette er computerbasert røntgentomografi - såkalt CT-undersøkelse.</p>
+          <p>Ved å kombinere ulike typer bølger - røntgen-, ultralyd- eller
+                            magnetbølger - med avansert databehandling er man blitt i stand til å
+                            fremstille både to- og tredimensjonale bilder av kroppens organer.
+                            Bildeskarpheten og hastigheten i bildefremstillingen blir stadig
+                            bedre.</p>
+          <p>Om få år vil kirurgene antakelig kunne operere langt inne i kroppen med
+                            tynne rørinstrumenter og se nøyaktig hva som skjer ved hjelp av
+                            databilder. Antakelig vil også datamaskiner etter hvert kunne bistå
+                            kirurgen i den tekniske utførelsen av inngrepet.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/125.00008</textSigle>
+            <title>Med målebånd i verdensrommet</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Røsjø, Bjarne</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1998</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Økt brukt av data gir miljøbelastninger</head>
+          <p>IKT skaper store miljøbelastninger til tross for at myndighetenes
+                            ambisjoner går i motsatt retning. Grovt regnet produseres det 22 kilo
+                            gift og 63 kilo søppel som biprodukt av 25 kilo datamaskin. Og
+                            strømforbruket eksploderer.</p>
+          <p>- Informasjons- og kommunikasjonsteknologien (IKT) byr på enorme
+                            muligheter for fremskritt på miljøsektoren ved å redusere reise- og
+                            fraktbehov, men mulighetene er svært dårlig utnyttet. Samtidig kan den
+                            sterke forbruksveksten, i kombinasjon med raskere utskiftningstakt på
+                            utstyr, skape en rekke nye miljøproblemer. De offentlige reguleringene
+                            treffer ikke virkningen av den kraftige forbruksveksten verken nasjonalt
+                            eller internasjonalt, advarte seniorrådgiver Einar Flydal i Telenor på
+                            Norges forskningsråds konferanse om bærekraftig utvikling i industrien
+                            22. mars.</p>
+          <p>Ifølge Flydal er myndighetene både i Norge og internasjonalt blitt
+                            blendet av mulighetene for å gjøre IKT til en grunnpilar i den nye
+                            verdensøkonomien og informasjonssamfunnet, uten å se på de problemene
+                            som lett samtidig kan skapes når utviklingen får løpe fritt.</p>
+          <p>- Det går med ca. 250 GWh i året til å drive hele det norske telenettet,
+                            og dette er sikkert ganske øko-effektivt sett i forhold til den
+                            transportvirksomheten som ville vært alternativet. Men i
+                            multimediesamfunnet kobles stadig mer forbrukerelektronikk inn på
+                            nettet, og da stiger strømforbruket bratt. Hvis alle hjem kobler PC-er
+                            inn på telenettet i stedet for telefoner, og disse står mye på, kan vi
+                            gjette på at strømforbruket øker med grovt regnet 2000 GWh i året bare i
+                            privatsektoren, fortalte Flydal.</p>
+          <p>Det berømmelige Alta-kraftverket produserer til sammenlikning ca. 600 GWh
+                            i året, mens Naturkrafts planlagte gasskraftverk på Tjeldbergodden skal
+                            produsere ca. 5000 GWh.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/125.00009</textSigle>
+            <title>Med målebånd i verdensrommet</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Røsjø, Bjarne</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1998</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Store muligheter</head>
+          <p>- Teknologien byr på store muligheter for miljøgevinster ved å
+                            dematerialisere tjenester og informasjonstransport: Videokonferanser
+                            istedenfor møter, fjernarbeid på hjemmekontor istedenfor daglige
+                            arbeidsreiser, og så videre. Men når denne bruken vokser, vokser også
+                            den fysiske transporten og utstyrsmengden lett, dersom man ikke hindrer
+                            det bevisst. Sammenhengene er kompliserte, og tiltak må kombineres hvis
+                            nytten skal overstige miljøkostnadene. Denne problemstillingen er nå i
+                            ferd med å havne på den politiske dagsordenen, både her og ellers i
+                            verden, sa Flydal.</p>
+          <p>- Bare i USA brukes det nå 20 milliarder dollar i året på å støtte opp
+                            under byggingen og bruken av den globale informasjonsinfrastrukturen.
+                            Det er enorme strukturer som er i ferd med å bygges av det offentlige og
+                            private i kombinasjon. Det er viktig å få inn et miljøperspektiv før
+                            denne prosessen er kommet for langt, sier Flydal til Forskning.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/125.00010</textSigle>
+            <title>Med målebånd i verdensrommet</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Røsjø, Bjarne</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1998</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Telenettet er temmelig rent</head>
+          <p>- En av forutsetningene for at IKT-næringen virkelig skal bli
+                            miljøvennlig, er at utstyret ikke skiftes ut for ofte. Nettet som sådan
+                            er rimelig rent. Men fra et miljøperspektiv er det ikke gunstig at folk
+                            skifter ut mobilen hvert år og PC-en hvert tredje år, særlig når bare ti
+                            prosent resirkuleres. Dette kappløpet, som er koblet til konkurransen om
+                            raskest mulig å utvikle nye tjenester, har en miljøpris som må få
+                            oppmerksomhet enten bransjen vil eller ei. Grovt regnet produseres det
+                            22 kilo gift og 63 kilo søppel som biprodukt av 25 kilo datamaskin, sier
+                            Flydal.</p>
+          <p>På konferansen gjorde seniorrådgiver Flydal og miljørådgiver
+                            Ellen-Birgitte Strømø det klart at Telenor feier for egen dør i
+                            miljøspørsmålet, og har satt i gang et omfattende arbeid med
+                            utgangspunkt i handlingsplanen som ble vedtatt på FNs konferanse for
+                            miljø og utvikling i Rio i 1992 (Agenda 21).</p>
+          <p>- Hvis IKT brukes på riktig måte, kan teknologien bidra til å skape et
+                            bedre miljø. Telenor vil nå begynne å stille miljøkrav til
+                            leverandørene, men på dette området ligger det også en stor utfordring
+                            for myndighetene, sier Strømø.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/126.00000</textSigle>
+            <title>Radarøyne over isødet</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Christensen, Arnfinn</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Radarøyne over isødet</head>
+          <p>Den europeiske satellitten Cryosat sendes opp lørdag. Den skal måle
+                            tykkelsen av is over land og hav ned til nærmeste centimeter. Hensikten
+                            er å lage bedre klimamodeller som forklarer hvorfor isen i polområdene
+                            forsvinner.</p>
+          <p>Cryosat skal skytes opp med en russisk rakett og vil gå i baner rundt
+                            jorden fra Arktis til Antarktis. Fra 717 kilometers høyde skal
+                            radar-øyne stirre ned i isødet og gi forskerne svar på et viktig
+                            spørsmål: Hvorfor smelter isen ved polene?</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/126.00001</textSigle>
+            <title>Radarøyne over isødet</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Christensen, Arnfinn</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Nordpolen smelter</head>
+          <p>Noe er i ferd med å skje med klimaet i Arktis. Nord for Russland og
+                            Alaska skyller åpent hav der det lå isvidder tidlig på 1970-tallet. Tre
+                            prosent krymper isdekket over Nordpolen, tiår etter tiår.</p>
+          <p>Isen over Nordpolen flyter som et stort lokk over Nordishavet. Lokket
+                            virker som en kjempetermos. Varmen i havet skjermes mot den iskalde
+                            polarlufta. På utsiden av termosen blir det enda kaldere fordi den hvite
+                            isen speiler de varme solstrålene tilbake til verdensrommet.</p>
+          <p>Når havet overtar for isen, går termosen i stykker. Sola varmer opp
+                            havoverflaten som igjen varmer opp lufta. Nordpolen blir enda varmere,
+                            og smeltingen skyter fart. Hva vil det bety for klimaet?</p>
+          <p>Cryosat måler hvor høyt havisen over Nordpolen stikker opp over
+                            vannflaten. Forskerne kan så regne ut hvor tykk isen er utfra hvor mye
+                            som flyter over og hvor mye som ligger under vannet.</p>
+          <p>Hvis isen over Nordpolen smelter helt, vil ikke havnivået stige. Isen
+                            flyter jo bare på havet. Værre er det med de store ismassene på land -
+                            over Grønland og særlig sydpol-landet.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/126.00002</textSigle>
+            <title>Radarøyne over isødet</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Christensen, Arnfinn</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Sydpolen brekker opp</head>
+          <p>Tidligere målinger viser at innlandsisen holder tykkelsen ganske bra. Men
+                            kantene slår sprekker. Hvis all verdens innlandsis skulle smelte, ville
+                            havnivået stige med 65 meter. Dette er nok til å sette de fleste store
+                            byer og folkerike områder under vann.</p>
+          <p>Det er heldigvis lite trolig at innlandsisen smelter helt. Men forskerne
+                            har få og unøyaktige data for områdene rundt Sydpolen. Hvis
+                            klimamodellene skal bli bedre, trenges flere data. Her kan Cryosat
+                            bidra.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/126.00003</textSigle>
+            <title>Radarøyne over isødet</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Christensen, Arnfinn</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Skarpe radarøyne</head>
+          <p>Cryosat bruker en ny metode for å måle høyden på isen. En radar sender et
+                            kort stråleblink ned mot jorda. Isen speiler blinket som et ekko tilbake
+                            til satellitten. Forskerne vet farten på radarstrålen. Ved å måle hvor
+                            lang tid den brukte fram og tilbake, kan de regne ut avstanden til
+                            isen.</p>
+          <p>Å måle avstander med radar på denne måten er ikke noe nytt. Den brukes
+                            både av skip og fly.</p>
+          <p>Eldre satellitter har også målt ishøyden på denne måten. Problemet er at
+                            radarstrålen er ganske bred, slik at forskerne ikke vet nøyaktig hvor
+                            den treffer jorda. Derfor blir bildet av ishøyden ganske uskarpt.</p>
+          <p>Radaren på Cryosat er annerledes. Den sender ikke bare ett kort blink,
+                            men en serie med raske blink. Satellitten beveger seg raskt i banen over
+                            polene.</p>
+          <p>Denne farten kan Cryosat utnytte gjennom noe som kalles Doppler-effekten.
+                            Resultatet blir mer nøyaktige målinger av ishøyden.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/126.00004</textSigle>
+            <title>Radarøyne over isødet</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Christensen, Arnfinn</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Speedbåten Cryosat</head>
+          <p>Når du sitter i en speedbåt, virker bølgene mye raskere og krappere hvis
+                            du kjører mot dem enn hvis du kjører vekk fra dem. På samme måte skifter
+                            radarbølgene svingetakt ettersom hvilken fart satellitten har mot
+                            dem.</p>
+          <p>De forrerste delene av radarstrålen får litt større fart enn de bakerste,
+                            og dermed kan Cryosat skille dem fra hverandre og dele strålen inn i
+                            striper som er 250 meter tykke.</p>
+          <p>Innenfor hver stripe kan Cryosat beregne ishøyden ned mot nærmeste
+                            centimeter.</p>
+          <p>Denne måten å stripe opp radarstrålen på, kalles SAR. SAR betyr Synthetic
+                            Aperture Radar, altså en radar med kunstig forminsket "kikkehull".</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/126.00005</textSigle>
+            <title>Radarøyne over isødet</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Christensen, Arnfinn</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>To øyne ser bedre enn ett</head>
+          <p>Forskerne er ikke fornøyd med å se isen i brede striper. De vil dele opp
+                            hver stripe for å se skarpt i bredden også. Det klarer de ved å utstyre
+                            Cryosat med to radar-antenner.</p>
+          <p>Hvis radar- ekkoet kommer fra venstre side av stripa, vil det treffe
+                            venstre radar først. Hvis det kommer fra høyre side av stripa, vil det
+                            treffe høyre radar først. På den måten kan forskerne avgjøre hvor på
+                            stripa signalet kommer fra i sideretningen. Denne metoden kalles
+                            interferometri.</p>
+          <p>Når radarblikket blir så skarpt, kan Cryosat også se formen på isen, ikke
+                            bare høyden. Dermed kan forskerne se iskanten langs sydpol-landet og
+                            hvordan denne sprekker opp.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/126.00006</textSigle>
+            <title>Radarøyne over isødet</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Christensen, Arnfinn</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Norske isbreer og polfarere</head>
+          <p>Svalbard og fastlands-Norge er ett av områdene som Cryosat skal overvåke
+                            nøye. Norske isbreer blir også mindre, og påvirker klimaet på sin
+                            måte.</p>
+          <p>Norske forskere har vært med på å utvikle Cryosat, og vil ha stor nytte
+                            av data som strømmer ned fra satellitten.</p>
+          <p>En norsk nordpolfarer har også vært til hjelp for Cryosat-forskerne.
+                            Petter Nyquist og hans to reisekamerater la ut på ski fra nord-Russland
+                            i mars 2005.</p>
+          <p>Når de ikke var opptatt med å jage unna innpåslitne isbjørn eller holde
+                            neglespretten i sjakk, stakk de en målepinne ned i snøen for å måle
+                            dybden ned til fast is.</p>
+          <p>Snøen kan nemlig lage problemer for målingene til Cryosat. Ved å
+                            sammenligne snømålingene til Petter Nyquist med resultatene fra Cryosat,
+                            kan forskerne oppheve virkningen av snøen.</p>
+          <p>Flere slike kontrollmålinger har vært gjort på bakkenivå. Dermed får
+                            forskerne fasiter som Cryosat-resultatene kan sammenlignes med og
+                            justeres mot.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/126.00007</textSigle>
+            <title>Radarøyne over isødet</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Christensen, Arnfinn</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Fra kald krig til kalde målinger</head>
+          <p>Cryosat skal skytes opp med en ombygd militærrakett fra den kalde krigens
+                            dager. Oppskytningsbasen Plesetsk på den nord-russiske taigaen ble
+                            bygget i 1962.</p>
+          <p>Den var russernes aller første base for oppskytning av raketter med
+                            atomstridshoder som kunne nå helt til USA. Helt fram til 1983 var
+                            Plesetsk-basen en militær topp-hemmelighet, men nå brukes den til sivil
+                            romtrafikk.</p>
+          <p>Istedenfor å slippe atomhelvetet løs over USA, skal den russiske
+                            Rockot-raketten hjelpe forskerne å samle viktige data for å forstå
+                            hvordan jordas lange åndedrag av varm og kald luft og livsviktige
+                            kretsløp av havstrømmer har formet den blå planeten vi skylder våre liv
+                            til.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/126.00008</textSigle>
+            <title>Radarøyne over isødet</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Christensen, Arnfinn</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Romraketter mister futten</head>
+          <p>Nesten 50 år etter Sputnik drives romfart fortsatt av samme type
+                            raketter. Forskere planlegger ionemotorer, plasmabobler og solseil - men
+                            når får vi brutt lysmuren?</p>
+          <p>Rakettmotorer med flytende drivstoff ble oppfunnet i 1926, skjøt opp
+                            satellitter i 1957, Apollo-astronauter i 1969, Mars-sonder i 2002 og er
+                            fortsatt i fullt driv.</p>
+          <p>Men kjemiske raketter er både dyre og trege. De må frakte med seg alt
+                            drivstoff pluss oksygen til å antenne det, ved full kraft brennes alt
+                            vekk i løpet av minutter, og bare en liten del av drivstoffet blir
+                            utnyttet i selve framdriften.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/126.00009</textSigle>
+            <title>Radarøyne over isødet</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Christensen, Arnfinn</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>- Ikke praktisk</head>
+          <p>NASAs Mars-rovere og den europeiske Mars Express brukte et halvt år på å
+                            komme seg til naboplaneten - selv om den nå er spesielt nær Jorda.
+                            Cassini-sonden til Saturn kommer omsider fram nå til sommeren etter sju
+                            år, og trengte to ekstrarunder rundt Jorda og Venus for å få opp
+                            farten.</p>
+          <p>- Konvensjonelle raketter og drivstoff er simpelthen ikke praktisk
+                            ettersom vi når lenger ut i verdensrommet, kommenterte nylig Sean
+                            O'Keefe, administrerende direktør i den amerikanske
+                            romfartsadministrasjonen NASA.</p>
+          <p>Et av de store hindrene for langtrekkende romferder er å finne raske og
+                            effektive måter å forflytte seg på.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/126.00010</textSigle>
+            <title>Radarøyne over isødet</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Christensen, Arnfinn</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Ionemotor</head>
+          <p>Den mest sannsynlige løsningen er elektrisk framdrift - spesielt
+                            ionemotorer. En ionemotor kan gå uten stans i årevis, og er ti ganger
+                            mer effektiv enn en kjemisk rakettmotor. Xenonatomer akselereres i et
+                            elektrisk felt og skyves ut som ioner.</p>
+          <p>Selv om kraften fra ionestrømmen ikke ville føles mer enn trykket du
+                            kjenner fra et stykke papir liggende på håndflaten, sprutes ionene ut
+                            mye raskere enn utblåsningen fra kjemiske raketter. Både den amerikanske
+                            og den europeiske romfartsorganisasjonen tester romsonder med
+                            ionemotor.</p>
+          <p>- Teknologi som ionedrift er avgjørende for å kutte ned på tiden det tar
+                            å gjennomføre en romferd og dermed redusere kostnader, sier Les Johnson,
+                            sjef for NASAs "In-Space Propulsion"-program for ny
+                            framdriftsteknologi.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/126.00011</textSigle>
+            <title>Radarøyne over isødet</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Christensen, Arnfinn</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Atomkraftige romsonder</head>
+          <p>For å skaffe strøm til ionemotoren brukes solcellepaneler eller (der sola
+                            blir for svak) kjernefysiske løsninger som radioisotoper.</p>
+          <p>Etter at det er blitt politisk mulig å putte større atomreaktorer i
+                            romfartøyer, utforsker NASA nå mulighetene for lengre og mer
+                            kraftkrevende romferder.</p>
+          <p>I tillegg til raskere framdrift vil mer strøm fra reaktorer gjøre det
+                            mulig med kraftigere vitenskapelige instrumenter på romsondene.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/126.00012</textSigle>
+            <title>Radarøyne over isødet</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Christensen, Arnfinn</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Lenge til atomraketter</head>
+          <p>Men når kan vi få rent atomdrevne rakettmotorer, som bruker atomkraft
+                            direkte til framdriften og ikke til elektrisk drift? Ikke på en stund
+                            ennå, tror sivilingeniør Erik Tandberg ved Norsk Romsenter.</p>
+          <p>- Termiske atomrakettmotorer, for eksempel med fusjonsreaktor, kommer et
+                            godt stykke inn i framtiden, spår han.</p>
+          <p>Først må teknologien bli avansert nok. Og det blir lite aktuelt å bruke
+                            slike raketter fra jordoverflaten, på grunn av faren for radioaktive
+                            ulykker hvis noe går galt.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/126.00013</textSigle>
+            <title>Radarøyne over isødet</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Christensen, Arnfinn</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Seilskuter i rommet</head>
+          <p>En mer romantisk og miljøvennlig drøm er seildrevne romskip som drives av
+                            "solvind", strømmen av fotoner fra Sola.</p>
+          <p>Framskritt i materialteknologi gjør det mulig å lage stadig sterkere og
+                            tynnere stoff, så solseil kan etterhvert bli en mulighet. Fordelen med
+                            denne metoden er at man slipper å dra på drivstoff underveis.</p>
+          <p>Et annet forslag er "plasmaseil", der en stor elektromagnetisk kapsel
+                            dannes rundt romskipet. Når ioniserte partikler fra sola treffer denne
+                            plasmaboblen skyves romskipet avgårde. Hvis slike plasmaseil fungerer,
+                            vil de kunne halvere reisetiden til de ytre planetene. Også "lysseil"
+                            drevet av laserstråler kan bli en mulighet.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/126.00014</textSigle>
+            <title>Radarøyne over isødet</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Christensen, Arnfinn</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Luftbremsing</head>
+          <p>Alternativer som begrenser bruken av drivstoff er også aktuelle, for
+                            eksempel luftbremsing. Når en romsonde bremser ned for å gå inn i bane
+                            rundt en planet, brenner rakettmotoren store mengder drivstoff.</p>
+          <p>Da Mars Express nådde Mars ved juletider, måtte den fyre raketten i 37
+                            minutter. Men hvis romskipet styres gjennom planetens atmosfære kan det
+                            bremses ned til banehastighet raskere og billigere.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/126.00015</textSigle>
+            <title>Radarøyne over isødet</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Christensen, Arnfinn</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Satelitt med kjempesleng</head>
+          <p>En original idé går ut på å bruke en satelitt med en lang snor til å
+                            "slenge" nyttelast i lave baner lenger ut i rommet.</p>
+          <p>Den roterende satelitten fanger opp lasten og hiver den høyere opp ved å
+                            bruke sin egenbevegelse, på samme måte som en isdanser drar med seg
+                            partneren i en piskesnert-effekt. Kanskje metoden også kan brukes til å
+                            slenge romskip til Månen eller Mars.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/126.00016</textSigle>
+            <title>Radarøyne over isødet</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Christensen, Arnfinn</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Kjemiske raketter for tunge løft</head>
+          <p>Selv om kjemiske rakettsystemer kan være på vei ut for romsonder, er de
+                            fortsatt nyttige på jorda, påpeker Tandberg.</p>
+          <p>- I motsetning til elektriske rakettmotorer som kun kan brukes i rommet,
+                            trenger man kjemiske raketter for å ta de tunge løftene opp fra jorda,
+                            sier han.</p>
+          <p>Det eksperimenteres med å gjøre kjemiske raketter mer effektive, med
+                            høyere kammertrykk, bedre utnyttelse av drivstoffet og ulike typer
+                            drivstoff.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/126.00017</textSigle>
+            <title>Radarøyne over isødet</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Christensen, Arnfinn</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Men fortsatt venter stjernene</head>
+          <p>Når vi med tid og stunder vil ta turen ut av nabolaget til andre
+                            stjernesystemer, spiller det mindre rolle om vi bruker raketter, seil
+                            eller snorer.</p>
+          <p>De enorme avstandene gjør selv lyset til en sinke - det bruker over fire
+                            år til Alpha Centauri, den nærmeste stjernen. Med dagens raketter ville
+                            turen tatt over 900 000 år og brukt ufattelige mengder med
+                            drivstoff.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/126.00018</textSigle>
+            <title>Radarøyne over isødet</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Christensen, Arnfinn</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Umulig lysmur</head>
+          <p>- Det er så kolossale avstander at vi i hvert fall må opp i ganske høye
+                            prosenter av lyshastigheten, sier Erik Tandberg.</p>
+          <p>- Men fysikken vi har nå forteller oss at vi ikke kan nå
+                            lyshastighet.</p>
+          <p>Skal vi klare å bryte lysmuren , må vi først lure oss forbi Einsteins
+                            relativitetsteori og få en helt ny forståelse av tid og rom. Like greit
+                            å vente med å bestille den stjernebilletten ...</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/126.00019</textSigle>
+            <title>Radarøyne over isødet</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Christensen, Arnfinn</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Stamceller erstatter døde celler</head>
+          <p>Det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Science utpekte i 1999
+                            forskningen på det som kalles stamcellen til "årets vitenskapelige
+                            oppdagelse".</p>
+          <p>En stamcelle er i stand til å utvikle seg til alle typer celler i
+                            kroppen. Normalt mister kroppens celler denne evnen en gang i løpet av
+                            fosterlivet. I 1999 klarte imidlertid forskere å omdanne modne
+                            kroppsceller til umodne former som kan utvikle seg i forskjellige
+                            retninger. Dette åpner for helt nye behandlingsformer. Stamcellene kan
+                            for eksempel erstatte døde hjerneceller hos pasienter som har hatt
+                            hjerneslag, eller døde hjerteceller hos pasienter som har hatt
+                            hjerteinfarkt, eller tapte blodceller hos kreftpasienter. Kanskje de
+                            også kan gjøre organtransplantasjoner overflødig fordi vi blir i stand
+                            til å dyrke nye organer fra pasientens egne celler.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/126.00020</textSigle>
+            <title>Radarøyne over isødet</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Christensen, Arnfinn</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Bioinformatikk</head>
+          <p>Per i dag har vi teknisk sett ikke nok datakraft til å kunne analysere
+                            all informasjonen som finnes i det humane genom, men det vil vi
+                            antakelig få i løpet av de nærmeste tjue årene.</p>
+          <p>De tekniske utfordringene er imidlertid bare én side av saken. Like
+                            viktig blir det å finne nye og bedre måter å bearbeide all informasjonen
+                            på. Derfor blir forskningen på dette feltet - som kalles bioinformatikk
+                            - viktig i årene som kommer.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/127.00000</textSigle>
+            <title>ABC for HDTV</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Christensen, Arnfinn</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>ABC for HDTV</head>
+          <p>Teknologiene bak høyoppløselig fjernsyn, HDTV, blir her forklart i grove
+                            trekk for de som har lyst til å se det store bildet.</p>
+          <p>Det finnes to hoved-kvaliteter av høyoppløselig fjernsyn. Begge er i
+                            bredformat 16:9, men de skiller seg i størrelsen på bildet.</p>
+          <p>Oversikt over kvaliteter:</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/127.00001</textSigle>
+            <title>ABC for HDTV</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Christensen, Arnfinn</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Piksler og digital-fjernsyn</head>
+          <p>Dagens HDTV-standarder er eksempler på digitalt fjernsyn. Det betyr at
+                            bildene blir lagret på samme måte som bilder i en datamaskin.</p>
+          <p>Bildet blir delt opp i ørsmå fargefelter, som et mosaikkbilde. Hver bit i
+                            mosaikken er et tall i datamaskinen. Tallet sier hvilken farge det er på
+                            mosaikk-biten.</p>
+          <p>På fjernsynsskjermer og dataskjermer blir fargene laget ved å blande
+                            primærfargene (hovedfargene) rødt, grønt og blått. Nedenfor finnes en
+                            enkel fargeblander som virker på samme måte. Prøv!</p>
+          <p>Mengden av hver primærfarge kan angis som et tall, der null betyr svart
+                            og to hundre og femti fem betyr hvitt. Det er altså 256 forskjellige
+                            nivåer på hver hovedfarge. Dette systemet gir veldig mange
+                            fargekombinasjoner eller forskjellige farger, nærmere bestemt: 256 x 256
+                            x 256 = 16 777 216, altså over 16 millioner forskjellige farger.</p>
+          <p>ET HDTV-bilde består altså av flere piksler ("mosaikk-biter") enn et
+                            vanlig fjernsynsbilde. Den beste HDTV-standarden (ca. 2 megapiksler) har
+                            fem ganger flere piksler enn standard-fjernsynet i Europa (ca. 0,4
+                            megapiksler). Det betyr at vi kan forstørre bildet fem ganger uten at vi
+                            ser de enkelte pikslene i den digitale bildemosaikken.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/127.00002</textSigle>
+            <title>ABC for HDTV</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Christensen, Arnfinn</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Slik tegnes bildet på skjermen</head>
+          <p>Gammeldagse fjernsyn med bilderør lager bildet ved at en elektronstråle
+                            tegner bildet linje for linje. Elektronstrålen flytter seg over
+                            skjermen, og belegget på skjermen gløder en stund etterpå, slik at vi
+                            ser hele bildet og ikke bare en lysflekk som flytter seg.</p>
+          <p>Opprinnelig ble et helt fjernsynsbilde tegnet av elektronstrålen hvert
+                            1/25 sekund. Det gir 25 bilder i sekundet, nok til at øyet oppfatter
+                            bildene som bevegelse, akkurat som på film. Dette kalles progressiv
+                            bildetegning, fordi tegningen av bildet "gjør framskritt" linje for
+                            linje.</p>
+          <p>Problemet var at 25 bilder i sekundet er sakte nok til at øyet oppfatter
+                            det som flimring. For å hjelpe på det, ble bildet tegnet i to omganger.
+                            Annenhver linje i bildet ble tegnet i første omgang, og linjene
+                            innimellom i neste omgang. Hver omgang ble kalt et delbilde.</p>
+          <p>Hvert delbilde tok bare 1/50 sekund å tegne. Det virket altså som om
+                            bildefrekvensen var doblet til 50 bilder i sekundet, og øyet så ikke så
+                            godt flimringen lenger.</p>
+          <p>Dette delbilde-systemet kalles på engelsk interlace. Navnet kommer av
+                            måten delbildene tegnes på, med linjene vevd innimellom hverandre.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/127.00003</textSigle>
+            <title>ABC for HDTV</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Christensen, Arnfinn</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Progressivt fjernsyn er framtida</head>
+          <p>Moderne flatskjerms-fjernsyn tegner bildet på en helt annen måte. Hvert
+                            bildepunkt (piksel) er et punkt som lyser hele tiden. Det er ingen
+                            elektronstråle og ingen flimring, og heller ikke nødvendig med
+                            delbilder.</p>
+          <p>Derfor kan man gå tilbake til den opprinnelige måten å tegne bildene på -
+                            progressivt i en omgang fra øverst til nederst.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/127.00004</textSigle>
+            <title>ABC for HDTV</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Christensen, Arnfinn</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Nytt mot gammelt</head>
+          <p>Akkurat som i politikken, står progressivt mot det konservative
+                            delbilde-systemet.</p>
+          <p>Fjernsynsindustrien vil fortsatt ha delbilder og interlace, fordi det er
+                            dyrt å bytte system. Dataindustrien har alt gjort hoppet til progressiv
+                            bildetegning. PC-skjermen du leser dette på blir garantert tegnet
+                            progressivt.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/127.00005</textSigle>
+            <title>ABC for HDTV</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Christensen, Arnfinn</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>USA mot Europa</head>
+          <p>USA har tradisjonelt hatt en annen fjernsyns-standard enn Europa.</p>
+          <p>For det første har USA et annet fargefjernsyns-system. Det kalles NTSC,
+                            av vittige døpt Never Twice Same Color. I eldre amerikanske
+                            farge-fjernsyn kunne nemlig fargene være fordreide, slik at folk hadde
+                            grønne eller fiolette fjes og så vekselvis sjøsyke eller døde ut.</p>
+          <p>Fargene i bildet til høyre er forskjøvet på samme måte som i tidlige
+                            NTSC-fjernsynsbilder.</p>
+          <p>Nesten hele Europa har brukt PAL-fargefjernsyn. Fargesignalet i to
+                            etterfølgende bilder sendes med motsatt fortegn. Eventuelle feil vil
+                            også få motsatt fortegn, og altså "dra i motsatt retning" i de to
+                            nabobildene. Grønn mann i ett bilde og fiolett mann i neste bilde
+                            motvirker hverandre og gir hudfarget mann.</p>
+          <p>For det andre har USAs NTSC-system hatt dårligere skarphet enn
+                            PAL-systemet. (Se sammenligningen øverst i artikkelen.)</p>
+          <p>For det tredje viser amerikanske NTSC-fjernsyn tretti bilder (seksti
+                            delbilder) i sekundet, mens europeisk PAL-fjernsyn viser tjuefem bilder
+                            (femti delbilder) i sekundet. Forskjellen kommer av at i USA er
+                            vekselstrømmen i stikkontaktene på 60 svingninger i sekundet mot 50 i
+                            Europa. Det er enklest å la bildefrekvensen følge frekvensen på
+                            vekselstrømmen.</p>
+          <p>Fjernsynsindustrien arbeider nå mot en felles digital standard, men
+                            gammel vane er vond å vende. Motsetningene følger med over i den
+                            digitale HDTV-alderen. Her er de vanligste standardene:</p>
+          <p>720p25: 1280 x 720, progressiv, 25 bilder i sekundet. Dårligste standard
+                            i Europa.</p>
+          <p>1080i50: 1920 x 1080, interlace, 50 delbilder i sekundet. Beste standard
+                            i Europa.</p>
+          <p>1080i60: 1920 x 1080, interlace, 60 delbilder i sekundet. Mye brukt i
+                            USA.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/127.00006</textSigle>
+            <title>ABC for HDTV</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Christensen, Arnfinn</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Kunsten å krympe data</head>
+          <p>Et bilde krever mye mer lagringsplass enn tekst i datamaskinen.</p>
+          <p>Hvis man lagret HDTV-bildene "rått", ville selv en 50 GB Blu-ray
+                            super-DVD-skive ikke hatt plass til mer enn ca. 5 minutter
+                            HDTV-video.</p>
+          <p>Kløktige ingeniører med stil og sjarm har heldigvis funnet måter å
+                            "trøkke" datasignalet sammen på - gjøre det mindre. Spilletiden øker fra
+                            kortfilm til spillefilm - og vel så det!</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/127.00007</textSigle>
+            <title>ABC for HDTV</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Christensen, Arnfinn</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>JPEG - krymping av stillbilder</head>
+          <p>Først går ingeniørene løs på ett og ett stillbilde og fjerner data som
+                            øyet ikke kan se. De "lurer" altså sansene våre. Metoden brukes blant
+                            annet for å gjøre bilder mindre på Internett - i såkalte
+                            jpeg-bilder.</p>
+          <p>Grovt forenklet gjør de dette:</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/127.00008</textSigle>
+            <title>ABC for HDTV</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Christensen, Arnfinn</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Mos fargene</head>
+          <p>Bildet blir "splittet" i en svart-hvitt-del og en farge-del.</p>
+          <p>Øyet er mer følsomt for svart-hvitt enn farger, det er derfor "alle
+                            katter er grå i mørket". Farge-delen kan derfor overføres med dårligere
+                            skarphet, altså ferre piksler og mindre data. Fargedelen av bildet blir
+                            "most sammen" på mindre plass.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/127.00009</textSigle>
+            <title>ABC for HDTV</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Christensen, Arnfinn</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Dropp detaljene</head>
+          <p>Øyet er flinkt til å se små variasjoner i jevne flater - for eksempel små
+                            fargeoverganger på en kveldshimmel.</p>
+          <p>Øyet er dårlig til å se små variasjoner i rotete områder av bildet med
+                            mange detaljer - for eksempel en bygning med brutte flater og spir.</p>
+          <p>Det betyr at øyet ikke ser at de fine nyansene i lysstyrke og farger er
+                            borte fra de "rotete" delene av bildet. Det er ikke nødvendig å bruke
+                            verdier fra 0 - 255 for å få med nyansene. Øyet ser ikke at det bare
+                            brukes tidelen så mange nivåer, for eksempel 0-30. Mange data er
+                            spart!</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/127.00010</textSigle>
+            <title>ABC for HDTV</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Christensen, Arnfinn</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Og så litt tallmagi ?</head>
+          <p>Til slutt bruker ingeniørene avansert matematikk for å fjerne enda flere
+                            data - eller tall. Tallrekker gjøres kortere, overflødige tall
+                            fjernes.</p>
+          <p>Et enkelt eksempel:</p>
+          <p>Vi kan enten overføre tallrekka: 4 - 4 - 3 - 4 - 2 - 2 - 2 - 2 - 2 - 2 -
+                            2 - 2 - 2 - 3 - 2 - 4 Eller vi kan overføre mye kortere: 4 - 4 - 3 - 4 -
+                            (2x 9)- 3 - 2 - 4</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/127.00011</textSigle>
+            <title>ABC for HDTV</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Christensen, Arnfinn</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>MPEG - krymping av levende bilder</head>
+          <p>Vi kunne ha overført video som en serie jpg-bilder, komprimert som
+                            beskrevet ovenfor. Men det er mer å hente!</p>
+          <p>Film og video lurer øyet til å se jevn bevegelse ved å vise mange bilder
+                            i rask rekkefølge. Hvis du ser på en filmstripe, ser du at det er ofte
+                            er ganske liten forandring fra bilde til bilde. Dette kan utnyttes!</p>
+          <p>I vårt eksempel flytter en ball seg med jevn fart fra nederst til øverst
+                            i bildet. Vi kunne overført hvert jpeg-enkeltbilde av ballen, som i
+                            filmstripen øverst, men det er unødvendig.</p>
+          <p>Isteden overfører vi først ett komplett jpeg-enkeltbilde. Det neste
+                            bildet er bare en pil som beskriver hvor mye ballen har flyttet seg. Til
+                            dette trenger vi bare to tall - ett for lengden på pila og ett for
+                            retningen.</p>
+          <p>Vi overfører altså ikke mange bilder av ballen, men bare informasjon om
+                            hvor mye den har flyttet seg.</p>
+          <p>Dette er en grov forenkling av hvordan MPEG virker, men prinsippet er det
+                            samme. I praksis består ikke fjernsyn av baller i jevn bevegelse. (Selv
+                            ikke fotball-overføringer!) En vanlig fjernsyns-scene kan bestå av mange
+                            motiver som flytter seg på kompliserte måter.</p>
+          <p>MPEG løser dette ved å dele opp bildet i felt, og så forsøke å finne felt
+                            som ligner på hverandre fra bilde til bilde. Disse feltene blir så
+                            beskrevet med piler som i eksempelet over.</p>
+          <p>Er det en komplisert bevegelse, blir det mange piler. I verste fall må
+                            deler av bildet beskrives fullt ut, som i et jpeg-bilde.</p>
+          <p>Vi kan lett skjønne at MPEG "liker" scener der mye står stille, for
+                            eksempel folk som sitter i ro og lar kjeften gå. Derfor vil
+                            nyhetsopplesere og andre "talkingheads" gi store innsparinger i
+                            datastrømmen.</p>
+          <p>Scener med mye bevegelse krever mye mer data å overføre. Til gjengjeld er
+                            ikke øyet så følsomt for detaljer når bildet beveger seg, og bildene kan
+                            gjøres mer uskarpe.</p>
+          <p>Dette ser du lett på de fleste fotball-overføringer fra utlandet. Når
+                            kameraet står i ro, ser du detaljene i gresset på banen. Når kameraet
+                            sveiper over banen, blir gresset en grønn grøt.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/127.00012</textSigle>
+            <title>ABC for HDTV</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Christensen, Arnfinn</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Flere MPEG-standarder</head>
+          <p>MPEG-standarden har vært i utvikling helt siden 1988. I dag brukes mest
+                            MPEG-2, men den nye standarden MPEG-4 vil ta over fordi den er enda mer
+                            effektiv i å kaste vekk overflødige bits fra datasignalet.</p>
+          <p>MPEG-4 vil derfor være framtidas standard for koding av HDTV. Den ekstra
+                            besparelsen som MPEG 4 gir, er viktigst i bakkenettet, altså digitale
+                            HDTV-sendinger som kan tas imot med vanlig antenne fra sendere på
+                            fjelltopper. I bakkenettet er det nemlig mangel på ledige frekvenser.
+                            Men også satellitt-sendinger av HDTV vil etter hvert gå over fra MPEG-2
+                            til MPEG-4.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/127.00013</textSigle>
+            <title>ABC for HDTV</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Christensen, Arnfinn</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Her er en kort oversikt over vanlige MPEG-standarder</head>
+          <p>MPEG-1. Brukt i video-CD-formatet (VCD), som ennå er populært i Asia.
+                            Lydformatet MP3 er også en del av MPEG-1-standarden, og altså et gammelt
+                            lydformat. (Egentlig navn: MPEG-1 layer 3)</p>
+          <p>MPEG-2. Brukt i dagens DVD-plater og til overføring av digitalt
+                            fjernsyn.</p>
+          <p>MPEG-4. Lyd-delen brukes av Apple iTunes. Videodelen vil ta over for
+                            MPEG-2, først for HDTV. MPEG-4 kan også brukes til å overføre andre
+                            former for multimedia-innhold.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/127.00014</textSigle>
+            <title>ABC for HDTV</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Christensen, Arnfinn</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Skreddersydd medisin</head>
+          <p>Til nå har store deler av det medisinske fagområdet måttet nøye seg med å
+                            fjerne eller lindre symptomene på sykdom. Morgendagens medisin vil i
+                            langt høyere grad kunne angripe årsakene. I dag kan vi for eksempel ikke
+                            helbrede diabetes, men vi kan fjerne mange av symptomene ved å gi
+                            insulin. Om tjue år kan vi antakelig fjerne de faktorene som gjør at
+                            pasienten ikke lager nok insulin på egenhånd og dermed helbrede
+                            sykdommen.</p>
+          <p>Den annen endring er knyttet til tidspunktet for de medisinske tiltakene.
+                            Ved mange sykdommer er det viktig å sette i verk behandling tidlig i
+                            sykdomsforløpet. Jo lenger tid en pasient har vært syk, desto større er
+                            risikoen for varig skade. Dagens medisin er ofte på etterskudd.
+                            Diagnosen stilles etter at sykdommen har brutt ut, og dessverre altfor
+                            ofte etter at mulighetene for helbredelse er forspilt. Morgendagens
+                            medisin vil kunne oppdage og fjerne de sykdomsfremkallende årsakene før
+                            de har fått anledning til å gjøre pasienten varig syk.</p>
+          <p>På samme måte vil man i noen tilfeller kunne fjerne faktorer som gir økt
+                            risiko for sykdom. Dermed åpner det seg også nye muligheter til å
+                            forebygge sykdom. Forebyggingen består rett og slett i en ekstremt
+                            tidlig behandling.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/127.00015</textSigle>
+            <title>ABC for HDTV</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Christensen, Arnfinn</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Fremtidens medisin</head>
+          <p>De fleste av dagens legemidler er forholdsvis uspesifikke og grove. Samme
+                            type medikament brukes på alle med en gitt diagnose, uavhengig av alder,
+                            kjønn og biologiske særtrekk. Følgen er at medisinene ikke virker på
+                            alle, og at noen får for høye doser, mens andre får for lave. Vi vet at
+                            dette ikke er en ideell måte å behandle sykdom på, men har hittil ikke
+                            kunnet gjøre det annerledes.</p>
+          <p>De siste årene har vi fått mye ny kunnskap om hvordan ulike medikamenter
+                            tas opp, brytes ned og virker i kroppen. Forholdene som kjennetegner
+                            dette er knyttet til utvalgte gener og genfeil. På denne bakgrunnen er
+                            det teoretisk mulig å velge ut hvilke pasienter som har størst nytte av
+                            hvilke medikamenter, og hvilken dose disse må gis i for at de skal ha
+                            best effekt.</p>
+          <p>Genteknologien har gjort det mulig å identifisere de genene som har
+                            betydning for hvordan medisinene virker i kroppen. Dermed er det også
+                            blitt mulig å tilpasse behandlingen til den enkelte pasient. I løpet av
+                            de nærmeste tjue årene vil vi derfor i økende grad få medisiner som er
+                            skreddersydd for den enkelte pasients behov. De fleste store
+                            legemiddelfirmaer driver et omfattende utviklingsarbeid for å kunne
+                            masseprodusere «skreddersydde medisiner».</p>
+          <p>Et hovedtrekk ved denne utviklingen er at både diagnose og behandling
+                            blir mer spesifikk og individuell. Mens vi i dag er nødt til å
+                            klassifisere pasienter i store grupper som får samme type behandling,
+                            vil vi i morgendagens medisin gi hver enkelt pasient sin egen personlige
+                            diagnose og behandling.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/128.00000</textSigle>
+            <title>Hightech-krig i storbyen</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Nilsen, Paul Torvik</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2000</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Hightech-krig i storbyen</head>
+          <p>I fremtiden vil flere krigshandlinger foregå i byer. Det tvinger frem nye
+                            stridsformer og en helt ny soldatutrustning. Den norske soldaten vil bli
+                            mer et system enn et individ.</p>
+          <p>Den moderne infanteristen vil ha et system med innebygd nattsyn,
+                            kommunikasjons- og radioforbindelse og kamera i hjelmen. Han vil ha
+                            våpen med siktemidler for å skyte i 90 graders vinkel rundt hushjørnene.
+                            Han kommer til å ha observasjonssensorer for å betjene andre
+                            våpensystemer. I bekledningen finnes beskyttelse mot splinter og
+                            kjemiske våpen, avansert elektronikk og en bærbar datamaskin.</p>
+          <p>I dag veier full stridsutrustning mellom 30 og 50 kilo, som soldatene må
+                            bære selv. - Det betyr at soldatene i praksis ikke tar med seg full
+                            utstyrspakke, noe som i mange tilfeller vil redusere stridsevnen. Det vi
+                            skal gjøre, er å gi dem en lettere utstyrspakke, forteller leder for et
+                            forskningsprosjekt om dette, Rune Lausund.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/128.00001</textSigle>
+            <title>Hightech-krig i storbyen</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Nilsen, Paul Torvik</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2000</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Gamle gevær</head>
+          <p>Norske soldater fikk en del nytt utstyr gjennom 90-tallet, blant annet
+                            bedre beskyttelse mot prosjektiler, nye kompositthjelmer, et forbedret
+                            bæresystem, bedre kamuflasje for ulike miljøer og nye klær. - Våre
+                            soldater er til en viss grad moderne utstyrt, men det er flere åpenbare
+                            svakheter ved utrustningen. Fortsatt er Ola soldat utstyrt med det gamle
+                            AG 3 infanterigeværet fra 60- og 70-tallet. Siktemidlene kan for
+                            eksempel ikke benyttes sammen med moderne nattbriller. Det er et problem
+                            at utstyret ikke er integrert, er komplisert og mangler
+                            kommunikasjonssystemer mellom og til og fra soldatene.</p>
+          <p>- Våre soldater må ha en effektiv og moderne utrustning tilpasset de
+                            oppgavene og det miljøet de skal operere i. Hvis slikt utstyr ikke
+                            finnes, må vi utvikle det selv. Den nye norske soldaten blir mer et
+                            system enn et individ. Vi må finne løsninger knyttet til hvordan
+                            soldaten skal kle seg, og til strømforsyning og våpen. Utfordringen blir
+                            å ta i bruk det siste innen digital teknologi og elektronikk og få alle
+                            deler av utstyret til å passe sammen, sier Lausund.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/128.00002</textSigle>
+            <title>Hightech-krig i storbyen</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Nilsen, Paul Torvik</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2000</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Krigsscenen</head>
+          <p>De norske soldatene skal delta i fredsopprettende og fredsbevarende
+                            operasjoner eller delta i krigshandlinger i potensielle konfliktområder
+                            i NATOs sfære, men fortsatt også verne Norge i tilfelle invasjon.</p>
+          <p>- Flere krigshandlinger vil foregå i bebygde områder, og bli utkjempet
+                            der. Strid i byene vil få større betydning. Det tvinger fram nye
+                            stridsformer. Dette sammen med nye stridskonsepter i tradisjonelle
+                            scenarier fører til at fremtidens soldat blir en sprinter som må
+                            forholde seg til raske endringer og hurtig fremrykning, fremholder
+                            Lausund. - Det kreves dessuten spesielt utstyr og spesiell trening for å
+                            beherske det norske klimaet og landskapet. Dette er utfordringer Norge
+                            selv må gjøre noe med, understreker Lausund.</p>
+          <p>Norske soldater må forholde seg til at det er fuktig og under fem
+                            varmegrader i luften halve året, selv i de mest gjestmilde strøkene,
+                            f.eks. Oslo. Det stiller store krav, er vanskelig å takle psykologisk og
+                            skaper problemer med avansert teknisk utstyr. Om vinteren er det
+                            dessuten et problem å finne passende klær. - Vinteren er et erkjent, men
+                            lite studert problem i en militær konfliktsituasjon og i internasjonale
+                            soldatmoderniseringsprosjekter. Norge har spisskompetanse på
+                            vinterforhold, ikke bare i Norge, men f.eks. også i Tuzla i Bosnia.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/128.00003</textSigle>
+            <title>Hightech-krig i storbyen</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Nilsen, Paul Torvik</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2000</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Fremtidens fotsoldat</head>
+          <p>Den moderne soldaten er avhengig av tilførsel av mye elektrisk strøm til
+                            forsyning av siktemidler, observasjonssensorer, GPS-utstyr, samt annet
+                            digitalt og elektronisk utstyr. Utstyret skal beskytte soldatene, men
+                            også ha funksjoner som sikrer effektiv etterretning ved hjelp av
+                            observasjonssensorer. Soldaten blir selv en del av en "sensorpakke" og
+                            et integrert kommandosystem. Hørselsvern med innebygd kommunikasjon står
+                            sentralt. Det skal kunne sile ønskede og uønskede lydinntrykk.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/128.00004</textSigle>
+            <title>Hightech-krig i storbyen</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Nilsen, Paul Torvik</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2000</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Soldatens klær</head>
+          <p>Også uniformen er en del av det våpensystemet fotsoldaten representerer.
+                            Forskerne skal utvikle nye klær, og et bedre system for varmetransport i
+                            klærne. Skuddsikre tekstiler har det vært forsket mye på, fra nylon i
+                            1939 via kevlar i 70-årene til spectra/dynema-polyeten fra 1988.
+                            Parallelt er det forsøkt med andre stoffer. Fortsatt er det vevd eller
+                            ikke vevd duk som inngår i skuddsikre vester og annen bekledning, dersom
+                            det handler om vern mot splinter, lette prosjektiler og brann. For
+                            tyngre prosjektiler er det ennå keramiske plater som gjelder. Men
+                            vestene i fremtiden vil bli lettere, og trolig lagd av aramid, polyeten
+                            eller PBO-fibrer.</p>
+          <p>- Soldatene kan ikke basere seg på å skifte antrekk i felten. FFI
+                            samarbeider med tekstilindustrien for å utvikle en ny design som gjør
+                            det mulig å øke varmetransporten vesentlig. I tillegg samarbeider FFI
+                            med en tekstilbedrift for å utvikle aktive membraner basert på
+                            elektro-osmose for å forbedre fuktighetstransporten i et tekstil ved høy
+                            fuktighet og lave temperaturer. Klærne må fungere under multiekstreme
+                            påkjenninger. De må tåle svingninger i temperaturer fra +20 til -30
+                            grader celsius. Soldaten skal kunne bevege seg fra ingen til høy
+                            aktivitet uten at det fører til varmetap og forfrysninger på grunn av
+                            fuktighet. Derfor må "isolasjonsproblemet" i forhold til vekslende vær
+                            takles.</p>
+          <p>Denne beskyttelsen er mer enn skuddsikre plagg, paneler, filtre og
+                            membraner. Klærne skal tilfredsstille kamuflasjekrav, og må ikke
+                            forstyrre evnen til å observere og kommunisere.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/128.00005</textSigle>
+            <title>Hightech-krig i storbyen</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Nilsen, Paul Torvik</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2000</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Kybernetikk redder laksebarna</head>
+          <p>Lakseyngel lever et farlig liv. Verdens minste akustiske sender kan
+                            fortelle fiskebiologer og oppdrettere hvor faren er størst.</p>
+          <p>Lakseyngel - også kalt smolt - er et par-tre år gammel og 10-12 cm lang
+                            når den forlater elva for å søke rikere matfat til havs.</p>
+          <p>Men bare noen få vil overleve ferden. Fiendene er mange, og dødeligheten
+                            stor - særlig i den første fasen, like etter at smolten har forlatt elva
+                            og er på vei ut fjorden.</p>
+          <p>Livet er heller ikke risikofritt for oppdrettssmolten. Forurensning og
+                            lakselus er bare litt av alt som truer.</p>
+          <p>En bitte liten akustisk sender, utviklet av forskere i teknisk
+                            kybernetikk, forteller hvor farene er størst. Den kan bli et godt
+                            verktøy i forvaltning av villaksbestanden. Den kan også gi store
+                            gevinster for oppdrettsnæringa.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/128.00006</textSigle>
+            <title>Hightech-krig i storbyen</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Nilsen, Paul Torvik</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2000</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Verdens minste sender under buken</head>
+          <p>Akustisk utstyr for overvåking av oppdrettssmolt har eksistert en stund.
+                            Men villsmolten er betydelig mindre, og selv den minste senderen som var
+                            på markedet, var altfor stor for den lille fisken.</p>
+          <p>Bård Holand er spesialist på fiske- og havbrukskybernetikk, og professor
+                            II ved NTNUs Institutt for teknisk kybernetikk. Sammen med to tidligere
+                            studenter har han utviklet verdens minste sender for
+                            undervannslokalisering (sonar).</p>
+          <p>Produktet er en 17 mm lang sylinder, sju mm i diameter. Den har plass for
+                            elektroniske kretser - faktisk en liten datamaskin, samt batteri og
+                            overføringsenhet for lyd. Alt er støpt inn i et materiale som tåler
+                            vann.</p>
+          <p>Senderen opereres inn i fisken og sender fra seg lydsignaler som fanges
+                            opp av en lyttestasjon. Signalene kan også overføres til en datamaskin.
+                            Hver sender har en unik kode, som gjør det mulig å identifisere hver
+                            enkelt fisk.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/128.00007</textSigle>
+            <title>Hightech-krig i storbyen</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Nilsen, Paul Torvik</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2000</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Vips - død!</head>
+          <p>Utstyret er prøvd ut på smolt i Eresfjorden og Hardangerfjorden, der
+                            fiskebiologene har overvåket fisken ved hjelp av utplasserte lyttebøyer
+                            og ved å følge den med båt. Forskerne fikk bekreftet at fjorden er
+                            livsfarlig for en liten og uerfaren innlandsfisk: Det tok ikke mange
+                            minuttene før den ene lakseungen etter den andre ble mat for fisk og
+                            fugl.</p>
+          <p>Undersøkelsen avslørte også at smolt beveger seg cirkaa en kroppslengde
+                            per sekund.</p>
+          <p>- Når vi forstår hvordan fisken oppfører seg, og hvilke mekanismer som
+                            påvirker vandringshastigheten, får vi bedre verktøy til forvaltningen.
+                            Vi kan planlegge utnyttelsen av kystsonen, samtidig som vi tar vare på
+                            de ville fiskebestandene.</p>
+          <p>- Dette interesserer alle som er opptatt av å bevare villaksstammene, som
+                            er under sterkt press, sier fiskebiolog Finn Økland ved Norsk institutt
+                            for naturforskning (NINA).</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/128.00008</textSigle>
+            <title>Hightech-krig i storbyen</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Nilsen, Paul Torvik</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2000</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Bare begynnelsen</head>
+          <p>Samarbeidet mellom kybernetikkmiljøet ved NTNU, NINA og Holands firma
+                            Thelma fortsetter, og den akustiske senderen utvikles til å kunne utføre
+                            flere oppgaver.</p>
+          <p>En utgave som også kan sende informasjon om dybde, er allerede utviklet
+                            og testet. Den kan brukes til å finne ut hvilke dyp smolten svømmer på,
+                            og når og hvor lenge den er i brakkvann - noe som er avgjørende for om
+                            den blir infisert av lakselus.</p>
+          <p>- Men dette er bare begynnelsen på en serie instrumenter som er basert på
+                            akustisk telemetri, fastslår Bård Holand.</p>
+          <p>I spekteret av muligheter nevner han automatisk posisjonering av fisk,
+                            måleutstyr for hjertefrekvens og pust hos fisk, samt registrator for
+                            hvordan fisken spiser. Både hjerterytme og pust forteller mye om hvordan
+                            fisken har det, og avslører blant annet stress.</p>
+          <p>De ulike måleinstrumentene kan bli bestanddeler i en velferdsregistrator
+                            som utvikles for oppdrettslaks, slik at fisken ikke påføres unødige
+                            lidelser.</p>
+          <p>En annen registrator skal komponeres for å kartlegge fiskens spisevaner.
+                            Instrumentet skal være så nøyaktig at det kan registrere hver eneste
+                            munnfull. Kartleggingen kan hjelpe til med å finne bedre rutiner og
+                            utnyttelse av fiskefôr.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/128.00009</textSigle>
+            <title>Hightech-krig i storbyen</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Nilsen, Paul Torvik</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2000</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Sel med telefon</head>
+          <p>Et av Holands nyeste prosjekter går ut på å utvikle en ferdsskriver for
+                            fisk. Utgangspunktet er at oppdrettsfisk er utsatt for en del skader.
+                            Ferdsskriveren skal hjelpe til å finne ut hvor og hvorfor skadene
+                            oppstår, og forhåpentligvis bidra til å utforme ny og mer hensiktsmessig
+                            teknologi for håndtering av fisk i oppdrett.</p>
+          <p>En enda større utfordring må være å forsyne sel med GPS, kamera og
+                            mobiltelefon. Ideen kan høres ut som ren fantasi, men er et høyst reelt
+                            prosjekt der Thelma samarbeider med Havforskningsinstituttet i Bergen,
+                            Universitetet i Oslo og NTNU. Hensikten er å studere hvordan sel
+                            angriper og spiser fisk.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/128.00010</textSigle>
+            <title>Hightech-krig i storbyen</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Nilsen, Paul Torvik</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2000</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Verdens råeste tallknuser</head>
+          <p>I dataverdenen går det bare fortere og fortere. Hvor rask er verdens
+                            kjappeste datamaskin, og hva brukes den til?</p>
+          <p>Den 25. listen over verdens 500 raskeste datamaskiner ble offentliggjort
+                            under International Supercomputer Conference (ISC2005) som fant sted fra
+                            21.-24. juni i Heidelberg i Tyskland.</p>
+          <p>Verdens raskeste datamaskin er virkelig en tallknuser - den regner like
+                            fort som omtrent 23 000 av dagens feteste hjemmedatamaskiner tilsammen -
+                            og fortere skal det gå.</p>
+          <p>Vitenskapelig bruk av superdatamaskiner har etter hvert blitt et eget
+                            forskningsfelt, der simuleringer står sentralt. Ved å lage avanserte
+                            modeller av virkeligheten kan forskerne prøve ut teorier som det ellers
+                            ikke ville vært mulig å teste.</p>
+          <p>Stadig mer kompliserte og omfattende modeller krever stadig større
+                            datamaskiner.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/128.00011</textSigle>
+            <title>Hightech-krig i storbyen</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Nilsen, Paul Torvik</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2000</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Moores lov</head>
+          <p>I 1965 observerte Gordon Moore, en av Intels grunnleggere, at antallet
+                            transistorer per kvadrattomme på databrikker (integrerte kretser) hadde
+                            fordoblet seg hvert år siden den integrerte kretsen ble oppfunnet.</p>
+          <p>Moore forutså at denne trenden ville fortsette i overskuelig fremtid. I
+                            ettertid ser vi at utviklingen har slakket litt på farten, men
+                            dataytelsen har fordoblet seg i forhold til kostnadene hver 18. måned,
+                            og dette er den nåværende definisjonen på Moores lov. Ekspertene mener
+                            denne trenden vil holde seg i alle fall de neste par tiårene.</p>
+          <p>Hvor fort regner så dagens superdatamaskiner?</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/128.00012</textSigle>
+            <title>Hightech-krig i storbyen</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Nilsen, Paul Torvik</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2000</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>135,5 teraflops</head>
+          <p>Norges kraftigste datamaskin står i Trondheim og brukes til å gjøre
+                            seismiske beregninger. Den er på 7,2 teraflops, heter EMGS-Rocks, og
+                            eies av selskapet Electromagnetic Geoservices (EMGS).</p>
+          <p>Verdens raskeste datamaskin er i en helt annen klasse med en
+                            halsbrekkende rekord på 136,8 teraflops. Den er laget av IBM, og heter
+                            Blue Gene/L. Denne datamaskinen tilhører Lawrence Livermore National
+                            Laboratory i USA, som igjen hører under det amerikanske
+                            energidepartementet.</p>
+          <p>Maskinen brukes blant annet til å simulere ytelsen og sikkerheten til
+                            kjernevåpen. Prosjektet finansieres naturlig nok av det amerikanske
+                            forsvarsdepartementet.</p>
+          <p>Blue Gene er et IBM-prosjekt for å bygge neste generasjons
+                            superdatamaskiner, og Blue Gene/L er en av fem datamaskiner under denne
+                            paraplyen.</p>
+          <p>Prosjektet ble opprinnelig satt i gang for å utforske superdatamaskinenes
+                            grenser, blant annet i bruken av datamaskiner for å forstå viktige
+                            biologiske prosesser som proteinfolding.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/128.00013</textSigle>
+            <title>Hightech-krig i storbyen</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Nilsen, Paul Torvik</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2000</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Ny liste rett rundt hjørnet</head>
+          <p>Andre typiske arbeidsområder for Blue Gene-maskinene er applikasjoner
+                            innen farmasi og biologi, hydrodynamikk, kvantekjemi, molekylære
+                            strukturer og klimamodellering. Det er fagfolkene bak Deep Blue, IBMs
+                            tidligere tungregnemaskin som slo verdensmesteren i sjakk, som har
+                            utviklet Blue Gene.</p>
+          <p>Blue Gene/L topper listen over verdens 500 raskeste superdatamaskiner.
+                            Når Blue Gene/L er ferdig bygget seinere i år, skal den etter planen nå
+                            hårreisende 367 teraflops.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/128.00014</textSigle>
+            <title>Hightech-krig i storbyen</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Nilsen, Paul Torvik</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2000</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Førstemann til petaflops!</head>
+          <p>Neste år planlegger IBM å gjøre ferdig Blue Gene/P, en maskin som
+                            forventes å bli den første til å komme opp over én petaflops. Den siste
+                            datamaskinen i Blue Gene-serien, Blue Gene/Q, forventes å nå tre
+                            petaflops.</p>
+          <p>Den viktigste begrensningen for størrelsen på dagens datamaskiner er
+                            imidlertid ikke kapasiteten, men kostnadene. I tillegg til at det koster
+                            å skaffe seg selve superdatamaskinen, må du også regne med å motta en
+                            strømregning som ikke ligner grisen.</p>
+          <p>- En datamaskin med 1 000 prosessorer koster rundt tre millioner kroner i
+                            året bare i strøm, sier Jørn Amundsen, ekspert på tungregning ved
+                            NTNU.</p>
+          <p>Blue Gene/L har i dag nærmere 33 000 prosessorer.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/129.00000</textSigle>
+            <title>Verdenspatent på ny strekkodeleser</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Andreassen, Vegar</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Verdenspatent på ny strekkodeleser</head>
+          <p>I dag møter vi strekkoder hvor enn vi snur oss. Neste generasjon
+                            strekkoder er todimensjonale, men kodeleserne er kostbare og langt fra
+                            optimale. Professor Frank Melandsø ved Universitetet i Tromsø har
+                            løsninga.</p>
+          <p>Sammen med sin kollega Svein Jacobsen ved Institutt for fysikk ved
+                            Universitetet i Tromsø jobber Frank Melandsø med å utvikle en kodeleser
+                            basert på ultralyd for den nye generasjonen strekkoder. Det er denne
+                            ideen og leseprinsippet Melandsøs nyetablerte firma har tatt patent på i
+                            Norge, USA, Europa og Japan.</p>
+          <p>Og, etter hvert som strekkodene blir mer og mer utbredt og får stadig nye
+                            bruksområder, får ideen til de to forskerne stadig større verdi. Ergo,
+                            klarer de to forskerne å utvikle en rasjonell og billigere kodeleser,
+                            kan gevinsten bli stor.</p>
+          <p>- Vi har i alle fall tro på ideen. Dessuten er det utfordrende og
+                            spennende å forsøke og utvikle denne teknologien, sier Frank
+                            Melandsø.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/129.00001</textSigle>
+            <title>Verdenspatent på ny strekkodeleser</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Andreassen, Vegar</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Patent løsning</head>
+          <p>Årsaken er at en ny kodestandard er på trappene. Dagens strekkoder er
+                            én-dimensjonale og leses vanligvis av en laserstråle, for eksempel når
+                            du handler i butikken. Den nye standarden er en to-dimensjonal
+                            datamatrise. Det gir flere muligheter.</p>
+          <p>- For å lese av dagens strekkoder trenger man en viss orientering i
+                            forhold til laserstrålen. Det trenger man ikke for å lese de nye kodene.
+                            Dessuten kan de lagre mer informasjon, og ikke minst, de kan skjules,
+                            sier Frank Melandsø.</p>
+          <p>Det siste er viktig av to årsaker. Det er gull verdt av sikkerhetsmessige
+                            hensyn, men det har også sine kosmetiske fortrinn.</p>
+          <p>- I dag finnes det lesere som ved hjelp av videokamera kan lese slike
+                            synlige to-dimensjonale koder. Det finnes ikke lesere av skjulte koder.
+                            Vi har tatt mål av oss å lage en slik leser basert på ultralyd,
+                            forteller den prisbelønte forskeren.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/129.00002</textSigle>
+            <title>Verdenspatent på ny strekkodeleser</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Andreassen, Vegar</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Uendelige muligheter</head>
+          <p>Bruksmulighetene er mange, ifølge forskeren. Firmaet ble kontaktet av et
+                            amerikansk firma på slutten av fjoråret. Da gjaldt det flyindustrien.
+                            Amerikanske flyselskaper har nemlig problemer med at deler som blir
+                            kassert som skrapjern, blir plukket opp og solgt inn i systemet
+                            igjen.</p>
+          <p>- Ulykker har blitt påvist av den grunn, sier Melandsø.</p>
+          <p>Også i oljeindustrien kan en ultralydleser gjøre underverker. Særlig rør
+                            og borestrenger dekkes fort av skit, men en leser basert på ultralyd kan
+                            likevel lese strekkodene, forklarer professoren. Han sier videre at de
+                            har som mål å utvikle sensorer som også kan lese ørsmå koder.</p>
+          <p>- Et bruksområde kan da være inni bankkort som et ekstra
+                            sikkerhetsmoment.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/129.00003</textSigle>
+            <title>Verdenspatent på ny strekkodeleser</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Andreassen, Vegar</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Laboratoriemodell</head>
+          <p>Men for at slik kodeleser skal slå gjennom, trenger det ikke å være
+                            tilstrekkelig at leseprinsippet er nytt og videreutviklet, en slik leser
+                            må gjerne kunne produseres billigere.</p>
+          <p>- Det er utfordringa. Nå er vi derfor i gang med å lage en
+                            laboratoriemodell som viser at ideen fungerer. Dette er spennende. Vi
+                            har kastet oss ut på dypt vann, men noen garanti for at vi lykkes kan vi
+                            selvfølgelig ikke gi, sier Tromsø-forskeren.</p>
+          <p>Han forteller også at de har blitt positivt mottatt av instituttet hvor
+                            prosjektet er definert som oppdragsforskning.</p>
+          <p>- Jeg har god tro på at vi skal få det til, ikke minst på grunn av Svein
+                            Jacobsens mangeårige erfaring med mikrobølgeteknologi. Vi er likevel et
+                            lite firma, og er avhengig av en god porsjon flaks, samt å finne de
+                            riktige støttespillerne.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/129.00004</textSigle>
+            <title>Verdenspatent på ny strekkodeleser</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Andreassen, Vegar</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Kjappere tekstmeldinger med ny teknologi</head>
+          <p>Synes du det er tungvint å taste tekstmeldinger? Tre ingeniørstudenter
+                            ved Høgskolen i Oslo har utviklet ny teknologi som gjør det mulig å
+                            skrive tekstmeldinger raskere enn før - med bare tre taster.</p>
+          <p>De tre datastudentene Alexander Arvei, Johannes Buverud og Håvard Wiik
+                            Thorkildssen ved Høgskolen i Oslo har sammen med førsteamanuensis Frode
+                            Eika Sandnes forsket på brukergrensesnitt for mobiltelefoner, og
+                            utviklet ny teknologi for effektivt å taste inn tekst med en betraktelig
+                            forbedret ytelse sammenliknet med tidligere teknologi.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/129.00005</textSigle>
+            <title>Verdenspatent på ny strekkodeleser</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Andreassen, Vegar</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Svært enkle teknikker</head>
+          <p>Teknikkene lar brukere skrive tekst svært hurtig på små apparater utstyrt
+                            kun med tre taster, for eksempel armbåndsur hvor det ikke er plass til
+                            et tradisjonelt telefontastatur.</p>
+          <p>Teknikkene er svært enkle og økonomiske å implementere, og i tillegg
+                            svært enkle å lære å bruke. De har designet forskjellige strategier
+                            tiltenkt ulike situasjoner, for eksempel svært ressursbegrensede
+                            apparater, for sjeldent bruk, for hyppig bruk og for svaksynte og
+                            blinde.</p>
+          <p>Tasting av tekst på små mobiltelefoner med numerisk tastatur har blitt en
+                            selvfølge og et kulturfenomen blant de fleste tenåringer og unge i
+                            forbindelse med utveksling av tekstmeldinger.</p>
+          <p>Mobiltelefonene blir stadig mindre og kravene til mer effektive
+                            brukergrensesnitt øker.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/129.00006</textSigle>
+            <title>Verdenspatent på ny strekkodeleser</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Andreassen, Vegar</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Utviklet på fritiden</head>
+          <p>Det hele startet som et prosjekt i kurset mobile informasjonssystemer
+                            hvor studentene skulle designe en inntastingsstrategi for et svært lite
+                            apparat.</p>
+          <p>Løsningene til de tre avgangsstudentene utmerket seg, og Frode Eika
+                            Sandnes som underviser i kurset, oppmuntret studentene til å arbeide
+                            videre med teknikkene.</p>
+          <p>Sammen videreutviklet de teknologien på sin fritid våren 2003, og rundt
+                            sommertider var de klare til å teste ut teknologien på andre studenter i
+                            samme kull.</p>
+          <p>Teknologien og resultatene fra brukereksperimentene skal presenteres på
+                            den prestisjetunge konferansen HICSS-37 (Hawaii International Conference
+                            on System Science) som arrangeres av IEEE (Institute of Electrical and
+                            Electronic Engineers) i januar 2004, og Norsk Informatikkonferanse (NIK)
+                            som arrangeres i Oslo i november i år.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/129.00007</textSigle>
+            <title>Verdenspatent på ny strekkodeleser</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Andreassen, Vegar</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Mersmak</head>
+          <p>Prosjektet har gitt mersmak, og de tre studentene sier at de kunne tenke
+                            seg å begi seg inn på en forskerkarriere hvis mulighetene byr seg.</p>
+          <p>Håvard Wiik Thorkildsson har begynt på det nye mastergradsstudiet i
+                            systemadministrasjon ved Ingeniørutdanningen, Alexander Arvei har begynt
+                            på en Mastergrad i informasjonsteknologi ved universitetet i
+                            Wolwerhampton i Storbritania, og Johannes Buverud arbeider nå ved
+                            Aetat.</p>
+          <p>Studentene sier at dette er et klart eksempel på at det er fullt mulig
+                            for bachelor-studenter og ta del i høgskolens forskningsaktiviteter.
+                            Selve problemstillingen var grei å sette seg inn i, og studentene sier
+                            videre at de, i motsetning til etablerte forskere, ikke er opphengt i
+                            tradisjonelle idéer og praksiser, og kan derfor bidra med banebrytende
+                            idéer.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/129.00008</textSigle>
+            <title>Verdenspatent på ny strekkodeleser</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Andreassen, Vegar</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Verdens raskeste solcellebil i Oslo</head>
+          <p>Nuna II drives bare på solenergi og har toppfart på 170 kilometer i
+                            timen. Bilen er bygget med avansert romteknologi og skal vises fram på
+                            Rådhusplassen i Oslo i helga.</p>
+          <p>- Romforskning og romteknologi har drevet den tekniske utviklingen
+                            fremover på flere områder, og kunnskapen kan brukes i nye sammenhenger
+                            på Jorda.</p>
+          <p>- Nuna II er et prosjekt som kan illustrere og tjene som en inspirasjon
+                            for nye bruksområder for romteknologi, sier Johan Marcopolus ved den
+                            svenske Rymdstyrelsen.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/129.00009</textSigle>
+            <title>Verdenspatent på ny strekkodeleser</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Andreassen, Vegar</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Rekord</head>
+          <p>I oktober 2003 stakk nederlandske Nuna II av med seieren i World Solar
+                            Challenge i Australia. Bilen satte rekord ved å kjøre 301 mil på 31
+                            timer og fem minutter. Den vant den samme konkurransen i 2001.</p>
+          <p>Nuna II ligger som et stort flak like over veien, og er fullstendig
+                            dekket av solceller. Den veier 240 kilo, og kan kjøre 50 mil med fullt
+                            oppladede batterier. Karosseriet er fem meter langt, 1,80 meter bredt og
+                            80 centimeter høyt.</p>
+          <p>Føreren har ikke mye plass, og må kle seg i astronautdrakt fordi
+                            temperaturen i førerhuset kan bli nesten 50 grader celsius.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/129.00010</textSigle>
+            <title>Verdenspatent på ny strekkodeleser</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Andreassen, Vegar</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Som en hårføner</head>
+          <p>Det er nederlandske studenter ved universitetet i Delft som har laget
+                            bilen, og den eies av den europeiske romfartsorganisasjonen ESA.</p>
+          <p>Når Nuna II kjører i sin vanlige marsjfart på rundt 100 kilometer i
+                            timen, har den et effektforbruk på 1 650 W - omtrent det samme som en
+                            hårføner. Til sammen kan 46 Lithion Ion (Li-Ion) seriekoblede
+                            battericeller gi bilen fem kilowatt-timer elektrisk energi.</p>
+          <p>Over 30 prosent av bilen består av lettvektsplast, forsterket med
+                            karbonfiber og kevlar, et kjempesterkt stoff som brukes i skuddsikre
+                            vester og romdrakter for å beskytte astronautene mot
+                            mikrometeoritter.</p>
+          <p>Solcelleteknologien som benyttes veier også lite, men gir stor effekt.
+                            Nuna II er utstyrt med 36 solcellepaneler av samme type som brukes i den
+                            europeiske forskningssatellitten Smart-1. Denne satellitten skal teste
+                            ny teknologi, og går inn i bane rundt Månen i desember neste år.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/129.00011</textSigle>
+            <title>Verdenspatent på ny strekkodeleser</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Andreassen, Vegar</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Rundtur</head>
+          <p>Solcellebilen er akkurat ferdig med en rundtur i Europa på 650 mil, fra
+                            Hellas til Portugal. Nå skal den altså på en liten tur i Norge og
+                            Sverige. Etter helgebesøket i Oslo skal Nuna II kjøre videre til
+                            Sverige. Den skal stoppe i Göteborg, Linköping, Stockholm, Uppsala,
+                            Luleå og Kiruna.</p>
+          <p>Deretter skal bilen til Narvik og Andenes.</p>
+          <p>Solcellebilen skal vises frem på Rådhusplassen 14. og 15. august, fra
+                            klokka 12:00 til 18:00, under båtracet Scandinavian Grand Prix 2004.</p>
+          <p>Norsk Romsenter, representanter fra ESA samt representanter fra Kongsberg
+                            Defence and Aerospace, som blant annet har jobbet med solcellepanelene
+                            på Rosetta- og Mars Express-sondene, vil være tilstede.</p>
+          <p>- Det vil være mulig å stille spørsmål om Nuna II, solkraft, romteknologi
+                            og romvirksomhet generelt, melder Norsk Romsenter.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/129.00012</textSigle>
+            <title>Verdenspatent på ny strekkodeleser</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Andreassen, Vegar</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>SpaceShipOne stakk av med X-prisen</head>
+          <p>Det privateide rakettflyet SpaceShipOne satte snuten i verdensrommet i
+                            går, for andre gang på seks dager. Dermed er vinneren av Ansari X-Prize
+                            og 70 millioner norske kroner kåret.</p>
+          <p>- Det er en fantastisk utsikt; det er en fantastisk følelse. Det er en
+                            frihet der, og en følelse av under, som dere alle trenger å oppleve, sa
+                            piloten Brian Binnie etter at rakettflyet var trygt nede på bakken
+                            igjen.</p>
+          <p>- Det vi endelig har her, etter 40 år med venting, er begynnelsen på den
+                            personlige romfartsrevolusjonen, sa Peter Diamandis, president for
+                            stiftelsen som deler ut prisen, ifølge BBC.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/129.00013</textSigle>
+            <title>Verdenspatent på ny strekkodeleser</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Andreassen, Vegar</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>- Ny industri</head>
+          <p>Ansari X-Prize ble etablert for å få fart i den private
+                            romfartsindustrien. Pengene kommer fra Ansari-familien, som har blitt
+                            rike på telekommunikasjon.</p>
+          <p>For å stikke av med seieren måtte raketten være privat finansiert, privat
+                            bygd og kunne bære tre mennesker 100 kilometer over bakken. Ferden måtte
+                            gjentas på nytt med det samme fartøyet innen to uker.</p>
+          <p>- Jeg tror vi har nådd våre mål. Vi har fått verden til å innse at privat
+                            romfart er mulig. Jeg tror vi vil komme til å se en flom av
+                            investeringer og fødselen av en ny industri som alle vil kunne nyte godt
+                            av, sa Diamandis, ifølge New Scientist.</p>
+          <p>Det lille fartøyet skøyt rett opp i himmelen over Mojaveørkenen i
+                            California i USA, og i motsetning til forrige gang, rullet det ikke. I
+                            tillegg satte piloten ny rekord da han fløy rakettflyet over 114
+                            kilometer over jordoverflaten.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/129.00014</textSigle>
+            <title>Verdenspatent på ny strekkodeleser</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Andreassen, Vegar</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>- Før vi vet ordet av det</head>
+          <p>Utviklingen av SpaceShipOne er finansiert av Paul Allen, som var med på å
+                            grunnlegge Microsoft. Han skal ha spyttet mer enn 130 millioner norske
+                            kroner inn i prosjektet.</p>
+          <p>- Det som kommer til å skje noen få år fra nå når romturisme blir
+                            tilgjengelig for alle, vil bli forbløffende. Jeg ser fram til den dagen,
+                            og forhåpentligvis er vi alle i rommet før vi vet ordet av det, sier
+                            han.</p>
+          <p>Rakettflyet er bygget av luftfartspioneren Burt Rutan og hans selskap
+                            Scaled Coposites.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/129.00015</textSigle>
+            <title>Verdenspatent på ny strekkodeleser</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Andreassen, Vegar</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Energiinnsprøytning</head>
+          <p>Håpet er at prisen skal kunne fremskynde den private romturismen på den
+                            samme måten som luftfarten fikk en energiinnsprøytning da Charles
+                            Lindberg fløy alene over Atlanteren fra New York til Paris for å kunne
+                            ta med seg en pris på 25 000 amerikanske dollar hjem.</p>
+          <p>SpaceShipOne snappet prisen foran ett dusin andre håpefulle deltagere i
+                            konkurransen. Fordi mange av dem tidlig innså at SpaceShipOne kom til å
+                            vinne løpet, har de allerede siktet seg inn mot å fly et rakettfly opp i
+                            bane rundt Jorda isteden.</p>
+          <p>Dette vil kunne gjøre det mulig for passasjerene å oppleve timer eller
+                            dager i verdensrommet, heller enn minutter som er det du må nøye deg med
+                            i et rakettfly som ikke flyr høyt nok til å komme i bane.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/129.00016</textSigle>
+            <title>Verdenspatent på ny strekkodeleser</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Andreassen, Vegar</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Virgin Galactic</head>
+          <p>Stiftelsen bak Ansari X-Prize planleger nå å organisere en årlig cup med
+                            premier på flere millioner dollar i New Mexico.</p>
+          <p>Burt Rutan har allerede annonsert at han skal bygge fem rakettfly som
+                            SpaceShipOne for den britiske entreprenøren Sir Richard Branson.</p>
+          <p>Han har grunnlagt Virgin Group, som planlegger å tilby romreiser for
+                            rundt 1,3 millioner norske kroner innen 2007. Det nye selskapet i
+                            Virgin-gruppen skal etter planen hete Virgin Galactic.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/129.00017</textSigle>
+            <title>Verdenspatent på ny strekkodeleser</title>
+            <domain>Informational:Popular:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Andreassen, Vegar</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Njord gir oss bedre værvarsling</head>
+          <p>De nasjonale tungregneressursene er doblet etter at kjempemaskinen Njord
+                            kom i drift. Det vil Meteorologisk institutt nyte godt av.</p>
+          <p>En godt utbygd infrastruktur for forskning omfatter kraftige
+                            beregningsressurser. Den nye tungregnemaskinen Njord ble i høst
+                            installert ved NTNU og er i full drift fra januar i år.</p>
+          <p>Den er oppkalt etter guden for sjøfart og hav i norrøn mytologi. Så skal
+                            også en fjerdedel av kapasiteten til Njord benyttes av Meteorologisk
+                            institutt til operasjonell værvarsling - ikke minst av betydning for
+                            havområdene i nord.</p>
+          <p>Maskinen fyller 24 kvadratmeter gulvplass og kan gjennomføre 7500
+                            milliarder regneoperasjoner med desimaltall i sekundet. Den er 1000
+                            ganger kraftigere enn en vanlig PC.</p>
+          <p>Installasjonen innebærer en dobling av de nasjonale
+                            tungregneressursene.</p>
+          <p>Med slik økt regnekraft ønsker Meteorologisk institutt blant annet å
+                            kunne gi varsler med bedre oppløsning. Dermed kan for eksempel
+                            vindhastighet og turbulens ved flyplasser varsles langt mer nøyaktig enn
+                            i dag.</p>
+          <p>Tradisjonelt forbindes værvarsel med varselet for tilstanden i
+                            atmosfæren.</p>
+          <p>For Norge er også tilstanden i havområdene viktige, med tanke på
+                            sikkerheten for fiskeflåten og offshoreaktivitetene, og ved
+                            redningsaksjoner. Njord kan også bidra til at slike oseanografiske
+                            varsler blir bedre.</p>
+          <p>Et annet viktig bruksområde for den nye maskinen er oljeleting. Forskerne
+                            ved NTNU håper tredimensjonal fremstilling av oljereservoarene kan
+                            avsløre skjulte forekomster av olje.</p>
+          <p>Også solforskning og nanovitenskap er eksempler på fagfelt som vil
+                            benytte Njord som et viktig verktøy.</p>
+          <p>Tungregnemaskinen kostet 30 millioner kroner, og ble finansiert av NTNU
+                            og Forskningsrådet.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
             <textSigle>NOR/130.00000</textSigle>
             <title>Et menneske - ikke bare en kvinne</title>
-            <domain>Popular:Humanities</domain>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -18461,7 +46125,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/130.00001</textSigle>
             <title>Et menneske - ikke bare en kvinne</title>
-            <domain>Popular:Humanities</domain>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -18540,7 +46204,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/130.00002</textSigle>
             <title>Et menneske - ikke bare en kvinne</title>
-            <domain>Popular:Humanities</domain>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -18607,7 +46271,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/130.00003</textSigle>
             <title>Et menneske - ikke bare en kvinne</title>
-            <domain>Popular:Humanities</domain>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -18661,7 +46325,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/130.00004</textSigle>
             <title>Et menneske - ikke bare en kvinne</title>
-            <domain>Popular:Humanities</domain>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -18712,7 +46376,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/131.00000</textSigle>
             <title>Det blodsugende lik, eller: Vampyrens historie, fortalt baklengs</title>
-            <domain>Popular:Humanities</domain>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -18755,7 +46419,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/131.00001</textSigle>
             <title>Det blodsugende lik, eller: Vampyrens historie, fortalt baklengs</title>
-            <domain>Popular:Humanities</domain>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -18792,7 +46456,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/131.00002</textSigle>
             <title>Det blodsugende lik, eller: Vampyrens historie, fortalt baklengs</title>
-            <domain>Popular:Humanities</domain>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -18835,7 +46499,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/131.00003</textSigle>
             <title>Det blodsugende lik, eller: Vampyrens historie, fortalt baklengs</title>
-            <domain>Popular:Humanities</domain>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -18881,7 +46545,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/131.00004</textSigle>
             <title>Det blodsugende lik, eller: Vampyrens historie, fortalt baklengs</title>
-            <domain>Popular:Humanities</domain>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -18928,7 +46592,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/131.00005</textSigle>
             <title>Det blodsugende lik, eller: Vampyrens historie, fortalt baklengs</title>
-            <domain>Popular:Humanities</domain>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -18986,7 +46650,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/131.00006</textSigle>
             <title>Det blodsugende lik, eller: Vampyrens historie, fortalt baklengs</title>
-            <domain>Popular:Humanities</domain>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -19042,7 +46706,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/131.00007</textSigle>
             <title>Det blodsugende lik, eller: Vampyrens historie, fortalt baklengs</title>
-            <domain>Popular:Humanities</domain>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -19092,7 +46756,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/131.00008</textSigle>
             <title>Det blodsugende lik, eller: Vampyrens historie, fortalt baklengs</title>
-            <domain>Popular:Humanities</domain>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -19133,7 +46797,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/132.00000</textSigle>
             <title>Ringenes herre og alvespråkene</title>
-            <domain>Popular:Humanities</domain>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -19169,7 +46833,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/132.00001</textSigle>
             <title>Ringenes herre og alvespråkene</title>
-            <domain>Popular:Humanities</domain>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -19206,7 +46870,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/132.00002</textSigle>
             <title>Ringenes herre og alvespråkene</title>
-            <domain>Popular:Humanities</domain>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -19244,7 +46908,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/132.00003</textSigle>
             <title>Ringenes herre og alvespråkene</title>
-            <domain>Popular:Humanities</domain>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -19287,7 +46951,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/132.00004</textSigle>
             <title>Ringenes herre og alvespråkene</title>
-            <domain>Popular:Humanities</domain>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -19326,7 +46990,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/132.00005</textSigle>
             <title>Ringenes herre og alvespråkene</title>
-            <domain>Popular:Humanities</domain>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -19362,7 +47026,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/132.00006</textSigle>
             <title>Ringenes herre og alvespråkene</title>
-            <domain>Popular:Humanities</domain>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -19403,7 +47067,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/132.00007</textSigle>
             <title>Ringenes herre og alvespråkene</title>
-            <domain>Popular:Humanities</domain>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -19445,7 +47109,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/132.00008</textSigle>
             <title>Ringenes herre og alvespråkene</title>
-            <domain>Popular:Humanities</domain>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -19484,7 +47148,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/132.00009</textSigle>
             <title>Ringenes herre og alvespråkene</title>
-            <domain>Popular:Humanities</domain>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -19527,7 +47191,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/132.00010</textSigle>
             <title>Ringenes herre og alvespråkene</title>
-            <domain>Popular:Humanities</domain>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -19562,7 +47226,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/132.00011</textSigle>
             <title>Ringenes herre og alvespråkene</title>
-            <domain>Popular:Humanities</domain>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -19604,7 +47268,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/132.00012</textSigle>
             <title>Ringenes herre og alvespråkene</title>
-            <domain>Popular:Humanities</domain>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -19640,7 +47304,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/132.00013</textSigle>
             <title>Ringenes herre og alvespråkene</title>
-            <domain>Popular:Humanities</domain>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -19680,7 +47344,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/132.00014</textSigle>
             <title>Ringenes herre og alvespråkene</title>
-            <domain>Popular:Humanities</domain>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -19724,7 +47388,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/132.00015</textSigle>
             <title>Ringenes herre og alvespråkene</title>
-            <domain>Popular:Humanities</domain>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -19765,7 +47429,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/132.00016</textSigle>
             <title>Ringenes herre og alvespråkene</title>
-            <domain>Popular:Humanities</domain>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -19802,7 +47466,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/133.00000</textSigle>
             <title>Paris for den nysgjerrige</title>
-            <domain>Popular:Humanities</domain>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -19839,7 +47503,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/133.00001</textSigle>
             <title>Paris for den nysgjerrige</title>
-            <domain>Popular:Humanities</domain>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -19887,7 +47551,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/133.00002</textSigle>
             <title>Paris for den nysgjerrige</title>
-            <domain>Popular:Humanities</domain>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -19931,7 +47595,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/133.00003</textSigle>
             <title>Paris for den nysgjerrige</title>
-            <domain>Popular:Humanities</domain>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -19971,7 +47635,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/133.00004</textSigle>
             <title>Paris for den nysgjerrige</title>
-            <domain>Popular:Humanities</domain>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -20020,7 +47684,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/133.00005</textSigle>
             <title>Paris for den nysgjerrige</title>
-            <domain>Popular:Humanities</domain>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -20066,7 +47730,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/133.00006</textSigle>
             <title>Paris for den nysgjerrige</title>
-            <domain>Popular:Humanities</domain>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -20113,7 +47777,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/133.00007</textSigle>
             <title>Paris for den nysgjerrige</title>
-            <domain>Popular:Humanities</domain>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -20154,7 +47818,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/133.00008</textSigle>
             <title>Paris for den nysgjerrige</title>
-            <domain>Popular:Humanities</domain>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -20195,7 +47859,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/133.00009</textSigle>
             <title>Paris for den nysgjerrige</title>
-            <domain>Popular:Humanities</domain>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -20239,7 +47903,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/133.00010</textSigle>
             <title>Paris for den nysgjerrige</title>
-            <domain>Popular:Humanities</domain>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -20283,7 +47947,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/133.00011</textSigle>
             <title>Paris for den nysgjerrige</title>
-            <domain>Popular:Humanities</domain>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -20322,9 +47986,1219 @@
       <teiHeader>
         <fileDesc>
           <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/134.00000</textSigle>
+            <title>Lasso rundt en ironiker</title>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Olstad, Lisa</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Lasso rundt en ironiker</head>
+          <p>Agnar Mykles romaner er dypt moralske - og fulle av ironi. De er dessuten
+                            et krast oppgjør med "mannfolk-Norge".</p>
+          <p>Det hevder Leif Johan Larsen, førsteamanuensis ved NTNUs Institutt for
+                            nordistikk og litteraturvitenskap. Hans fascinasjon for bøkene til den
+                            omstridte forfatteren oppsto da han selv var en ganske ung mann på
+                            1960-tallet, og den har bare blitt sterkere med årene. I kombinasjon med
+                            en like sterk fascinasjon for litteraturteori, har interessen for Mykle
+                            nå avfødt en doktorgradsavhandling om forfatterens hovedverk: Lasso
+                            rundt fru Luna og Sangen om den røde rubin.</p>
+          <p>- Utgangspunktet mitt var dette, forteller Larsen: - Agnar Mykle skriver
+                            slik at mange lesere reagerer helt fysisk. Med gråt. Med latter. Med
+                            seksuell opphisselse. Hvordan i all verden får han det til? Hvilke
+                            litterære teknikker er det han bruker? Det ville jeg finne ut. Men det
+                            var viktig for meg at romanene ikke skulle ofres på teoriens alter. Jeg
+                            ville ikke tvinge teorier ned over bøkene, men få i stand et møte mellom
+                            tekst og teori så de gjensidig kunne belyse hverandre.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/134.00001</textSigle>
+            <title>Lasso rundt en ironiker</title>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Olstad, Lisa</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Ironi og moral</head>
+          <p>Agnar Mykle skrev nesten utelukkende om seg og sitt. Stort annet kunne
+                            han ikke skrive om, det er Leif Johan Larsen enig i. Men han avviser
+                            kategorisk at romanenes hovedperson, Ask Burlefot, er Agnar Mykle på
+                            blodig alvor. - Bøkene er grunnleggende ironiske, og i bevisst hensikt,
+                            sier han. - De leker med alle klisjeer, og hovedpersonen latterliggjøres
+                            hele veien. Hvis du for eksempel leser skildringen av Asks første
+                            samleie med Gunnhild, forstår du hva jeg mener. Det er gjennomført
+                            ironisk i stilen. Nesten hver eneste episode har klare signaler om
+                            ironi. Ask Burlefot er en svært naiv og svært umoden ung mann, framstilt
+                            av en forfatter som har en helt annen innsikt i og opptatthet av etiske
+                            normer enn romanfiguren.</p>
+          <p>Larsen avviser også påstanden om at Lassoen og Rubinen er å betrakte som
+                            forfatterens forsvarsskrift for egne handlinger. - Hvis han hadde
+                            fordømt eller forsvart Ask, ville bøkene vært grunnleggende umoralske.
+                            Det er de ikke. De er grunnleggende moralske: Lassoen og Rubinen tar opp
+                            alle de vesentligste spørsmålene i et menneskes liv, men helt uten
+                            fasitsvar.</p>
+          <p>De store og vanskelige ting - Mykles prosjekt er først og fremst å gi
+                            form til den unge manns smerte, sier Larsen. - Men det betyr også livets
+                            smerte. Det betyr å finne ut av det store og vanskelige
+                            identitetsspørsmålet: Hvem er jeg? Hvordan begynte det hele? Hvor
+                            begynte mitt liv?</p>
+          <p>I Lassoen er døden den store igangsetteren. Broren Balders død blir også
+                            Asks "død" - og begynnelsen på et nytt liv, et evig liv: det
+                            kunstneriske. - Her tar Mykle for seg hva døden gjør med oss, sier
+                            Larsen. - Hvem sin død er dette? Hva fører den annens død til? Hvilken
+                            skyld har jeg selv? Hvordan inngår min fortelling i andres fortellinger,
+                            mitt liv i andres liv? Dette klarer Mykle å gjøre litterært, helt
+                            mesterlig.Bøkene tar også opp moralske spørsmål knyttet til kjærlighet
+                            og seksualitet, og til kunsten.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/134.00002</textSigle>
+            <title>Lasso rundt en ironiker</title>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Olstad, Lisa</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Mannsrollen</head>
+          <p>- Et poeng som har gått mange hus forbi, er Mykles behandling av
+                            mannsrollen. Ask skildres ofte som en kvinneundertrykker. Jeg leser
+                            bøkene som et krast oppgjør med "mannfolk-Norge". Gang på gang kommer de
+                            inn på Asks mindreverdskomplekser i forhold til "ekte mannfolk", og hans
+                            uvilje mot å være som dem. Det er svært tydelig i forhold til Gunnhild
+                            som har blitt brukt og misbrukt av "Voksne, Sterke Menn", og det går
+                            igjen gjennom hele Mykles forfatterskap. Dette er en problematisering av
+                            mannsrollen som svært få kritikere har fått med seg, mener Larsen.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/134.00003</textSigle>
+            <title>Lasso rundt en ironiker</title>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Olstad, Lisa</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Teknisk komplekse</head>
+          <p>Det er en gjengs oppfatning at Agnar Mykle fullstendig manglet
+                            kunstnerisk selvbeherskelse når han skrev. Alle hans bøker er fulle av
+                            de tilsynelatende merkverdigste sidesprang - som ofte utgjør hele
+                            kapitler. Fullstendig kaotisk, hevder mange. Andre mener at Lassoen og
+                            Rubinen nærmest må betraktes på linje med Margit Sandemos bøker:
+                            Fortellerteknisk så enkle at de tenderer mot triviallitteratur for
+                            ungdom i senpuberteten. Og Mykle selv var en mester i myteskaping, han
+                            likte å framstille prosessen som at han satte seg ned ved skrivemaskinen
+                            og skrev som en gal i en måned - så ferdig.</p>
+          <p>- Dette er tull, slår Larsen fast. - Det lå et stort og langvarig arbeid
+                            bak hver eneste bok. Det viser Mykles korrespondanse med forlaget, og
+                            det går tydelig fram av tekstene. Bøkene har en klart gjennomtenkt
+                            komposisjon, samtidig som de har en klar kunstnerisk intensjon. Jeg har
+                            også påvist at Rubinen og Lassoen er svært forskjellige. Særlig Lassoen
+                            er en uhyre kompleks bok, rent teknisk.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/134.00004</textSigle>
+            <title>Lasso rundt en ironiker</title>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Olstad, Lisa</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Ikke fin nok for Akademia</head>
+          <p>Det første tiåret etter rettssaken mot ham i 1957 var det stille rundt
+                            Agnar Mykle. Til utpå 1970-tallet var han nærmest en ikke-person. Men
+                            siden har interessen bare økt, og Anders Hegers biografi fra 1999 "Mykle
+                            - et diktet liv", var både en kritiker- og en publikumssuksess. Men
+                            mesteparten av det som har vært skrevet, har dreiet seg om personen
+                            Agnar Mykle og om rettssaken mot ham, mer enn om forfatterskapet.</p>
+          <p>Larsen er den aller første som tar for seg Mykle på doktorgradsnivå. Det
+                            norske Akademia har i det hele tatt beskjeftiget seg overraskende lite
+                            med Mykles forfatterskap. Bare to bøker har tidligere vært utgitt om
+                            hans tekster, det ene en hovedfagsoppgave og det andre et hefte for
+                            elever i videregående skole.</p>
+          <p>- Det er et enormt misforhold, bekrefter Leif Johan Larsen, - og skyldes
+                            nok at Mykle ble betraktet som en umoralsk forfatter som man rent
+                            prinsipielt tok avstand fra. Ikke på grunn av de seksuelle skildringene,
+                            men på grunn av at han brukte levende modeller. Og det er jo ingen tvil
+                            om at mange må ha opplevd det som uhyre ubehagelig.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/134.00005</textSigle>
+            <title>Lasso rundt en ironiker</title>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Olstad, Lisa</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Skeptisk til metoder</head>
+          <p>Litteraturteoretiker Larsen er på mange måter skeptisk til
+                            litteraturteoriske metoder. Ikke desto mindre har han her gjort dem til
+                            sitt redskap. Hans grunnleggende teoretiske perspektiver er
+                            narratologien (læren om det fortellertekniske) og hermeunikken (læren om
+                            å fortolke tekster). Og han regner med at på det siste området vil hans
+                            avhandling vil være kontroversiell i forhold til rådende
+                            litteratursyn.</p>
+          <p>- De dominerende retningene innenfor dagens litteraturteori hevder at man
+                            kan stille seg utenfor en litterær tekst og betrakte den helt objektivt,
+                            uten å la seg dra inn i den. De hevder også at "litterære personer" bare
+                            er å betrakte som substantiv, egennavn eller pronomener uten sjelsliv.
+                            Jeg avviser begge deler, og betrakter "litterær person", i dette
+                            tilfellet Ask Burlefot, som den viktigste og mest grunnleggende
+                            fortolkningskategorien. Ask er romanenes viktigste bestanddel. Han er
+                            bærer av plottet og tematikken. Han går som en Ariadnes tråd gjennom
+                            hele labyrinten. Det er han som tumler med de store gåtene. Med kjønn,
+                            seksualitet og kjærlighet. Med smerten. Med liv og død. Med kunsten og
+                            moderniteten. Kort sagt med det store, vanskelige identitetsspørsmålet.
+                            Ask Burlefot er både språk og kjøtt og blod, og slik har jeg prøvd å
+                            tolke romanene, sier Leif Johan Larsen.</p>
+          <p>GEMINI FAKTA:</p>
+          <p>Agnar Mykle ble født i Trondheim i 1915.</p>
+          <p>Hans hovedverk er romanene Lasso rundt fru Luna (1954) og Sangen om den
+                            røde rubin (1956). De vakte oppsikt på grunn av nærgående seksuelle
+                            skildringer, og fordi forfatteren hadde brukt levende modeller. Mykle
+                            selv benektet det siste.</p>
+          <p>I 1957 ble Mykle og forlagsdirektør Harald Grieg siktet for å ha forbrutt
+                            seg mot straffelovens utuktsparagraf. De ble frikjent av Oslo byrett,
+                            men Rubinen ble inndratt.</p>
+          <p>Siden ble det stille rundt Mykle. Han ga bare ut Rubicon og Largo før han
+                            døde i 1994.</p>
+          <p>Etter hans død har flere tidligere upubliserte manus kommet på trykk.</p>
+          <p>Artikkelen ble første gang publisert i Gemini (NTNU) nr.5.2001</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/134.00006</textSigle>
+            <title>Lasso rundt en ironiker</title>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Olstad, Lisa</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>- Vinsmakere er forkledde puritanere</head>
+          <p>"Berus dere", sa Charles Baudelaire, "med vin, med poesi eller med dyd."
+                            I Norge handler ikke vin bare om kosen og nytelsen, det må også være et
+                            snev av fornuft i det. Vinbølgen har et sterkt innslag av læring og
+                            kunnskap om vinene. Historiker Olav Hamran kaller dagens vinsmakere for
+                            forkledde puritanere.</p>
+          <p>Elementene av kunnskap og kontroll plasserer dagens vinklubber i
+                            tradisjonen etter den progressive avholdsbevegelsen.</p>
+          <p>Alkoholen genererer de store røde tallene på sosialbudsjettet, og er
+                            samtidig en kilde til privat nytelse, glede og sorg for folk flest. I de
+                            siste tiårene har synet på velferd, helse og nytelse endret seg. Vin,
+                            som tidligere var en drikk for de få og dannede, er i dag nærmest blitt
+                            en folkedrikk. Avisene bugner av artikler om kulinarisk nytelse toppet
+                            med den riktige vinen. Vinbøker selger som nykjernet smør, vinklubbene
+                            blomstrer og vi tar ferien på vingårder i Sør-Frankrike eller
+                            Italia.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/134.00007</textSigle>
+            <title>Lasso rundt en ironiker</title>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Olstad, Lisa</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Fornuft i nytelsen av vin</head>
+          <p>- I Norge har det vært knyttet sterke innslag av læring og kunnskap til
+                            det å drikke vin. Vi skal ikke bare hygge oss, det må være et snev av
+                            fornuft i det, sier historiker Olav Hamran ved Senter for studier av
+                            teknologi, innovasjon og kultur (TIK). Med støtte fra Forskningsrådets
+                            Område for medisin og helse forsker han på endringer i alkoholkulturen
+                            gjennom det 20. århundre.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/134.00008</textSigle>
+            <title>Lasso rundt en ironiker</title>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Olstad, Lisa</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Kulturkamp om alkoholen</head>
+          <p>Synet på alkoholholdige drikkevarer har vært delt gjennom hele det 20.
+                            århundre. Et glass vin ser helt ulikt ut alt etter øynene som ser. Mens
+                            enkelte ser blank gift, ser andre kultur, smak og lukt.</p>
+          <p>I dag fremstår avholdsbevegelsen for mange som gammeldags, men går du
+                            tilbake i tid til begynnelsen av forrige århundre, var avholdsbevegelsen
+                            veldig moderne. Den skulle være på parti med fremtiden, og knyttet
+                            alkoholspørsmålet til spørsmålet om produksjon, effektivitet og
+                            hurtighet.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/134.00009</textSigle>
+            <title>Lasso rundt en ironiker</title>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Olstad, Lisa</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Lærebøker i alkohol</head>
+          <p>I mellomkrigstiden ble det gitt ut en rekke håndbøker eller lærebøker i
+                            alkoholspørsmålet. På samme tid ble det også utgitt vinbøker.</p>
+          <p>- I sin samtid fremstod vinbøkene som eksplisitte forsvarere av den
+                            hendøende borgerlige kulturen. I vinbøkenes verden var det
+                            klasseskiller, kandelabre, damask, slepet krystall og vellagret
+                            burgunder. I kontrast til dette var avholdslærebøkene på parti med
+                            demokratiet og fremtiden. De hyllet vitenskapen og var opptatt av å
+                            fremme arbeidet og produksjonen, sier Hamran.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/134.00010</textSigle>
+            <title>Lasso rundt en ironiker</title>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Olstad, Lisa</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Avhold er gammeldags</head>
+          <p>- I våre dager er bildet på mange måter omvendt. I de siste tiårene er
+                            det vinbøkene som har vært moderne og avholdslitteraturen som har vært
+                            gammeldags. Du har også fått et skifte i forhold til arbeidslivet. Mens
+                            det i begynnelsen av forrige århundre ble gjort forsøk på å gjøre
+                            arbeidslivets strenge organisering gjeldende også for fritiden, er det
+                            nå fritidens regler som gjelder i arbeidslivet. Det er ikke så farlig
+                            ikke å ha kontroll. Trivsel og det å gjøre noe meningsfylt er også
+                            viktige stikkord.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/134.00011</textSigle>
+            <title>Lasso rundt en ironiker</title>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Olstad, Lisa</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Å drikke rett</head>
+          <p>Mot midten av forrige århundre, da sosialdemokratiet stod sterkt,
+                            forsøkte man å lære folk å drikke vin som et slags sivilisasjonsprosjekt
+                            vekk fra den tradisjonelle flatfylla. Samtidig skulle de godene som før
+                            bare hadde vært for de få, gjøres tilgjengelig for alle.
+                            Folkeopplysningstankegangen, som var så gjeldende på denne tiden, skulle
+                            opplyse folk om hvordan de skulle drikke.</p>
+          <p>En sentral person i dette arbeidet var vinmonopolets innkjøpsdirektør,
+                            Haakon Svensson. Han gav konkrete eksempel på hvordan, hva, når og til
+                            hva man skulle drikke.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/134.00012</textSigle>
+            <title>Lasso rundt en ironiker</title>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Olstad, Lisa</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Kontroll over drikkingen</head>
+          <p>- Sett fra et avholdssynspunkt er selvsagt vin et onde uansett, men
+                            Svenssons drikkeopplæringsprosjekt har allikevel tatt mye av
+                            avholdsbevegelsens tankegang til seg, blant annet det å ha kontroll over
+                            drikkingen. Svensson påvirket det norske folk i stor grad, mener
+                            Hamran.</p>
+          <p>- Drikkekulturen vi har i dag har mye til felles med Svenssons visjon.
+                            Brennevinsforbruket har gått kraftig tilbake og vinforbruket har skutt i
+                            været. Et annet eksempel er dette med å se på vin som en slags hobby og
+                            skaffe seg kunnskap om vin. Det er en måte å ha kontroll på. Man skal
+                            ikke sitte og drikke glass etter glass uten å ha et sunt formål. Man
+                            skal tenke og reflektere over det.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/134.00013</textSigle>
+            <title>Lasso rundt en ironiker</title>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Olstad, Lisa</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>For glede eller rus?</head>
+          <p>Dette å drikke for gleden og rusen er en tankegang som ikke har fått
+                            særlig gjennomslag i fremstillinger av vinen i Norge. Vinspaltene
+                            reklamerer for hva vinen passer til og ikke for nytelsen av den, sier
+                            Hamran.</p>
+          <p>Det er elementene av kunnskap og kontroll som plasserer dagens vinklubber
+                            i tradisjonen etter den progressive avholdsbevegelsen. Det paradoksale
+                            er at vinsmakerne fremstår som liberale.</p>
+          <p>De er svært ofte kritiske til vinmonopolet, og vil ha fri omsetning. Men
+                            egentlig er de forkledde puritanere. Istedenfor å hygge seg og slippe
+                            seg løs, gjør de vinen til et intellektuelt prosjekt og til et
+                            kontrollprosjekt, avslutter Olav Hamran.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/135.00000</textSigle>
+            <title>Mediearkeologer og estetiske teknologier</title>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Grønli, Kristin Straumsheim</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Mediearkeologer og estetiske teknologier</head>
+          <p>De stiller spørsmål som: Finnes det en litterær programkode? Hvilke
+                            lagringsteknologier har de visuelle kunstartene benyttet seg av? Hvordan
+                            påvirket telegrafsystemet litteraturen i Norge? Eller oppdagelsen av
+                            elektrisiteten?</p>
+          <p>- Grensen mellom det humanistiske og det teknologiske er uklar, sier
+                            litteraturprofessor Erik Østerud som er prosjektets leder.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/135.00001</textSigle>
+            <title>Mediearkeologer og estetiske teknologier</title>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Grønli, Kristin Straumsheim</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Teknologien og kunsten</head>
+          <p>Det greske ordet techne betyr evnen til å kunne produsere noe, og er
+                            brukt både om håndverk og kunst. Teknologi er med andre ord et bredt
+                            felt der både kunnskap, ferdigheter og gjenstander er involvert, og det
+                            har sterke tilknytningspunkter både til ideologi og kultur.</p>
+          <p>For å avdekke hvordan estetikken og teknologien påvirker hverandre, skal
+                            forskerne hente fram alt fra gamle titteskap, panoramaer og dioramaer
+                            til skrivemaskiner, grammofoner og mikroprosessorer.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/135.00002</textSigle>
+            <title>Mediearkeologer og estetiske teknologier</title>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Grønli, Kristin Straumsheim</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Påvirker sansene</head>
+          <p>De skal studere teknologier som har gjort det mulig å lagre, overføre og
+                            bearbeide sansedata, og hvilken effekt disse har hatt på de forskjellige
+                            tidsperiodenes estetikk.</p>
+          <p>- De nye teknologiene endrer for eksempel språket og måten vi skriver på.
+                            I dag påvirker e-post og tekstmeldinger språket og kunsten. Men det
+                            samme har vært tilfelle for eldre teknologier, som for eksempel
+                            skrivemaskinen eller telefonen. Runene var typisk korte - ikke så rart
+                            når de måtte risses i stein, sier forsker John Brumo.</p>
+          <p>- Det handler ikke bare om skriveteknikker, men også om hvordan
+                            teknologien påvirker sanseapparatet, sier Østerud.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/135.00003</textSigle>
+            <title>Mediearkeologer og estetiske teknologier</title>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Grønli, Kristin Straumsheim</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Kunsten og teknikken møtes i mediene</head>
+          <p>Noen flere problemstillinger: Hvordan kan 1700-tallsdiktningen sies å
+                            fange opp postens teknikker for overføring av data? Hvordan er våre
+                            forestillinger om estetisk distanse i ferd med å endres når laserstråler
+                            sender bildet rett inn på netthinnen, eller når vi omgir oss med
+                            virtuelle verdener?</p>
+          <p>- Mediene bringer kunsten og teknikken i møte med hverandre, og Estetiske
+                            teknologier vil utforske disse sammenkomstene. Overgangene fra en
+                            medieteknologisk periode til en annen fører med seg endringer av kunsten
+                            og litteraturens uttrykksformer, ja, av hele det estetiske feltets
+                            organisering, sier Østerud.</p>
+          <p>For forskergruppen ved NTNU begynner ikke informasjonssamfunnet med
+                            Internett. Det strekker seg i det minste tilbake til oppfinnelsen av
+                            boktrykkerkunsten og opprettelsen av et statlig postvesen. Datamaskinen
+                            har en forhistorie som går tilbake til regnemaskinene i barokken, og den
+                            optiske telegrafen fungerte for 200 år siden som en verdensvev for
+                            høyhastighetsoverføring av informasjon.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/135.00004</textSigle>
+            <title>Mediearkeologer og estetiske teknologier</title>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Grønli, Kristin Straumsheim</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Mediearkeologi</head>
+          <p>De gamle teknologiske produktene hvisker om fortiden, samtidig som de
+                            peker på fremtidige muligheter. De forskjellige prosjektene under
+                            Estetiske teknologier er rettet inn mot bestemte historiske sjikt, og
+                            det er de underliggende fundamentene for mediene som skal utforskes.</p>
+          <p>Ved å se på gamle apparater står forskerne overfor instrumentelle
+                            funksjoner, men samtidig også overfor hele sett av moralske, estetiske
+                            og vitenskapsteoretiske føringer. Fra dette perspektivet kan
+                            innretningene vi tar som en selvfølge i dag ha sin opprinnelse i
+                            systemer man ikke finner før man gjør et arkeologisk søk.</p>
+          <p>- Verken postvesenet eller datamaskinen ble konspirert som medier til å
+                            bringe menneskene nærmere hverandre, men som medier for krig, sier
+                            Østerud.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/135.00005</textSigle>
+            <title>Mediearkeologer og estetiske teknologier</title>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Grønli, Kristin Straumsheim</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Skjulte forutsetninger</head>
+          <p>Forskerne håper å avdekke skjulte forutsetninger for teknologien og
+                            estetikken, og dermed også forutsetninger for tenkningen, sansningen,
+                            kommunikasjonen og vitenskapen selv.</p>
+          <p>- Den akselererende utviklingen av nye medieteknologier gjør analysen av
+                            eldre medieformer mer påkrevd i dag. I stedet for å stirre seg blind på
+                            et stadig mer omskiftelig medielandskap, kan det være lønnsomt å ta noen
+                            steg tilbake i tid, sier Østerud.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/135.00006</textSigle>
+            <title>Mediearkeologer og estetiske teknologier</title>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Grønli, Kristin Straumsheim</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Hamsuns nevrasteni</head>
+          <p>Selv skal han studere Hamsun og samspillet mellom nevrofysiologi,
+                            teknologiutvikling og litteratur. Gjennom en mediearkeologisk studie av
+                            Hamsuns Fra det moderne Amerikas Aandsliv avdekker Østerud de dype
+                            inntrykkene som journalistikken, reklamen og storbyen må ha gjort på den
+                            unge forfatteren.</p>
+          <p>Boken rommer en rekke av spenningene mellom modernitet og reaksjon som
+                            strukturerer det senere forfatterskapet, og spillet mellom
+                            komposisjonsplan og nervebaner.</p>
+          <p>- Attraksjon og distraksjon er nøkkelord for oss. Moderniteten, storbyen
+                            og industrien skapte inntrykk som tvang fram en ny måte å bruke øynene
+                            på. Menneskene måtte sile ut informasjonen, og mange av dem følte seg
+                            overstimulert: Man snakket om sjokk og bombardering. Hamsun klaget over
+                            sin nevrasteni - en slags utmattelsessykdom på grunn av alle
+                            inntrykkene. Ser vi derimot på Chaplins Modern times handler det om en
+                            attraksjon - om å bli fanget i maskinrytmen, forklarer Østerud.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/135.00007</textSigle>
+            <title>Mediearkeologer og estetiske teknologier</title>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Grønli, Kristin Straumsheim</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Tilpasser våre sanser</head>
+          <p>Forskerne er interessert i hvordan vi sanser, og hvordan vi sanser
+                            forskjellig opp gjennom historien. En av hovedtesene for prosjektet er
+                            at vår tilgang til omverdenen ikke er gitt en gang for alle, men blir
+                            mediert av de tilgjengelige teknikkene for framstilling, lagring og
+                            overføring av informasjon.</p>
+          <p>- Kunsten og litteraturen er viktige som medier for lagringen av
+                            sanseinntrykk, men også som teknikker som regulerer hvordan vi ser,
+                            hører, føler og erfarer vår egen verden, sier Østerud.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/135.00008</textSigle>
+            <title>Mediearkeologer og estetiske teknologier</title>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Grønli, Kristin Straumsheim</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Fotografiets revolusjon</head>
+          <p>Forskerne trekker frem de visuelle mediene og de optiske maskinene som
+                            eksempel: Filosofen Gottfried Wilhelm Leibniz (1646 - 1716) analyserte
+                            sanseinntrykket som et aggregat av et uendelig antall mindre enheter. På
+                            den tiden fungerte teleskopet og mikroskopet som modeller.</p>
+          <p>Senere kom fotografiet, og menneskene ble mer oppmerksomme på ting man
+                            ikke så tidligere - fordi de var for små, passerte for fort, eller
+                            manglet betydning. Fotografiet innfanget og lagret alt dette for
+                            ettertiden. Walter Benjamin (1892-1940) mente mennesket ble oppmerksom
+                            på det "optisk ubevisste": Alle vet hvordan det er å gå, men før
+                            fotografiet klarte å dele ganglaget i en serie enkeltopptak, handlet det
+                            om en ubevisst og ikke-artikulert viten.</p>
+          <p>Vår egen Sigbjørn Obstfelder presenterer en serie lyriske bilder i diktet
+                            "Jeg ser" fra 1893, som av mange oppfattes som den norske modernismens
+                            gjennombruddstekst.</p>
+          <p>De forskjellige utviklingene av visuelle teknologier har hatt mye å si
+                            for blikket menneskene kaster på verden, og i forbindelse med
+                            forskningsprosjektet kommer det i 2003 en bok om bildeteknologiens
+                            historie.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/135.00009</textSigle>
+            <title>Mediearkeologer og estetiske teknologier</title>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Grønli, Kristin Straumsheim</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Det skrevne ord</head>
+          <p>Interaksjonen mellom teknologi og sansing kommer tydelig til uttrykk i de
+                            visuelle teknologiene, men forskerne i Estetiske teknologier vil også se
+                            på de bestemte teknikkene som ligger til grunn for aktiviteter som det å
+                            skrive, lese, tale og høre.</p>
+          <p>- Litteraturen er et uttrykk for en teknikk i like stor grad som
+                            fotografiet og filmen. Det er ikke uten betydning for det skrevne ordet
+                            om det finner veien til papiret via håndens bevegelser over arket,
+                            skrivemaskinens stempeltrykk eller de digitale programmene for
+                            tekstbehandling, sier Østerud.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/135.00010</textSigle>
+            <title>Mediearkeologer og estetiske teknologier</title>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Grønli, Kristin Straumsheim</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>I ekte NTNU-stil</head>
+          <p>- De humanvitenskapelige fagområdene kan bidra til en forståelse av
+                            teknologien, ikke bare som et gitt sett av maskiner og ting, men som en
+                            bærer av metaforer, ideologier, forestillinger, drømmer og begjær, sier
+                            Østerud.</p>
+          <p>Han tilbyr universitetet et historisk-filosofisk forskningsprosjekt
+                            innenfor rammene av NTNUs teknisk-naturvitenskapelige hovedprofil, og
+                            muligheten for å utdanne forskere fra de estetisk-teoretiske fagene med
+                            kompetanse innenfor denne profilen. Konseptet har falt i god jord.</p>
+          <p>En større bokutgivelse kommer til å være ett av sluttproduktene av
+                            forskningsprosjektene, i tillegg til avhandlingene og
+                            post.doc-arbeidene. Det kommer også en årlig skriftserie med ett nummer
+                            i året, det vil arrangeres en årlig internasjonal forskningskonferanse,
+                            i tillegg til at prosjektets egne nettsider bidrar med informasjon.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/135.00011</textSigle>
+            <title>Mediearkeologer og estetiske teknologier</title>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Grønli, Kristin Straumsheim</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Utstilling og offentlig debatt</head>
+          <p>Det planlegges også en utstilling over temaet estetiske teknologier, og
+                            de tre siste prosjektårene er det planlagt et eget studietilbud innen
+                            emnet "Teknologikritikk og estetikk".</p>
+          <p>- Det er meningen at Estetiske teknologier skal bli en merkbar aktør i
+                            det offentlige ordskiftet om de nye medieteknologiene og deres
+                            estetiske, kulturelle, sosiale og historiske forutsetninger, sier
+                            Østerud.</p>
+          <p>Den offisielle åpningen av Estetiske teknologier 1700-2000 finner sted i
+                            dag, fredag 11. oktober. Prosjektet står under faglig ledelse av
+                            Østerud, som er professor i nordisk litteratur. Det skal strekke seg
+                            over perioden 2002-2005.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/135.00012</textSigle>
+            <title>Mediearkeologer og estetiske teknologier</title>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Grønli, Kristin Straumsheim</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Krav til translatører</head>
+          <p>Ordbøker kan aldri fange opp de millioner av begreper og begrepsnyanser
+                            som styrer vårt forhold til verden. Ord forveksles lett med begreper.
+                            Ifølge en kanadisk lingvist er det en manko på rundt 30 000 benevnelser
+                            ("ord") årlig i forhold til veksten i antall begreper.</p>
+          <p>Å beherske bruken av et språk er også å kunne beherske kunnskap og
+                            referanser. Det er dette som gjør det mulig å tilegne seg ny kunnskap og
+                            nye referanser og dermed å oppdatere og vedlikeholde sin
+                            språkbeherskelse. Språkmestring varierer fra individ til individ og kan
+                            derfor måles på en skala. Translatøren befinner seg høyt oppe på denne
+                            skalaen.</p>
+          <p>Imidlertid er det fortsatt en allmenn oppfatning at en som har lært et
+                            fremmedspråk, kan oversette alle typer tekster til og fra sitt morsmål
+                            med kun en tospråklig ordbok for hånden. Denne oppfatningen må
+                            avlives!</p>
+          <p>Ord og begrep</p>
+          <p>Tospråklige ordbøker har som oppgave å gi informasjon om ordenes
+                            potensielle betydning(er) og bruksmuligheter uten nærmere kontekst, mens
+                            en translatør først og fremst trenger innsikt i og kunnskap om
+                            virkelighetens mangfold slik denne er språkliggjort i en kontekst og
+                            gjennom terminologien, det vil si begrepene (såkalt
+                            realiakompetanse).</p>
+          <p>For eksempel kan man ikke avlese ut fra bestanddelene i ordet
+                            bedriftsutvalg hvilken funksjon dette ordet refererer til. Skal man
+                            oversette, må man legge seg på begrepsnivå, der kunnskap om
+                            virkeligheten befinner seg.</p>
+          <p>I vårt eksempel betyr det å vite at bedriftsutvalg refererer til et
+                            samarbeidsorgan i en bedrift. Ord forveksles så lett med begreper. Men
+                            ordbøker kan aldri fange opp og redegjøre for de millioner av begreper
+                            som styrer vårt forhold til verden.</p>
+          <p>Språksamfunn regulerer virkeligheten på ulike måter. Da må translatøren
+                            finne et språklig uttrykk som dekker det (tilnærmet) samme
+                            begrepsinnholdet på det språket teksten skal oversettes til, målspråket.
+                            Ordbøker er ikke kvalitetssikret for en slik oppgave.</p>
+          <p>I stedet må translatøren gå til kilden: fagets egen dokumentasjon, men
+                            også oppslagsverk med encyklopediske opplysninger, som for eksempel
+                            elektroniske terminologibaser med faglig autoritet.</p>
+          <p>Slike opplysninger hjelper til med å bygge opp realiainnsikten og å
+                            strukturere kunnskapen om for eksempel hvordan relasjonen mellom
+                            arbeidstaker- og arbeidsgiversiden er ordnet organisatorisk og/eller
+                            institusjonelt i Norge.</p>
+          <p>A-språk og B-språk</p>
+          <p>Den aktive språkkompetansen vises først når translatøren produserer
+                            målteksten. Han/hun oversetter som regel til sitt A-språk, der
+                            'A-språket' i tråd med internasjonale konvensjoner er morsmålet og
+                            'B-språket' fremmedspråket.</p>
+          <p>Få personer har like god aktiv kompetanse i både A- og B-språket, jevnfør
+                            for eksempel den språkpraksis EU-organene har lagt seg på, der
+                            oversetterne i overveiende grad oversetter til sitt A-språk.</p>
+          <p>Ulike typer kompetanse</p>
+          <p>Minstekravet til translatøren er god språkkompetanse. Denne inkluderer
+                            stilsikkerhet, varhet overfor nyanser i begge språkene, intuisjon og
+                            ikke minst sjanger¬bevissthet og kunnskap om teksttypekonvensjoner.</p>
+          <p>Kunnskapen om og mestring av de mange ulike sjangrene (for eksempel
+                            årsrapport, brukermanualer) spiller en sentral rolle nettopp fordi
+                            språksamfunnene har ulike konvensjoner.</p>
+          <p>En juridisk tekst har særtrekk som skiller den fra en teknisk tekst. En
+                            fransk lovtekst er ordnet annerledes enn en norsk. Disse konvensjonene
+                            endrer seg over tid slik at translatøren kontinuerlig må holde seg
+                            oppdatert om endringene i sine aktuelle språksamfunn.</p>
+          <p>I tillegg kommer translatørens flerkulturelle kompetanse. Denne
+                            kompetansen sammen med realiakompetansen setter ham/henne først i stand
+                            til å finne den riktige referanserammen for teksten som skal
+                            oversettes.</p>
+          <p>I den inngår også "kulturfilteret", noe som refererer til den enkelte
+                            språkbrukers virkelighetsoppfatning. For en norsk språkbruker er for
+                            eksempel uttrykket daglig leder egnet til å fremkalle hele
+                            begrepsapparatet omkring norske selskapsformer.</p>
+          <p>Vi lever i et samfunn der tidsfaktoren spiller en stadig større rolle.
+                            Derfor er det avgjørende at translatøren fort kan tilegne seg
+                            basiskunnskaper på nye felt.</p>
+          <p>Informasjons- og dokumentasjonskompetanse setter translatøren i stand til
+                            å søke og gjenfinne relevant bakgrunnsinformasjon âˆ’ med et kritisk
+                            blikk. Det innebærer at translatøren raskt danner seg et bilde av
+                            feltets begrepsstruktur i begge språksamfunn, gjerne i forbindelse med
+                            et bestemt oppdrag.</p>
+          <p>Som poengtert ovenfor er realiakompetansen avgjørende for at translatøren
+                            først kan forstå hva en gitt tekst handler om, for deretter å kunne
+                            produsere en adekvat tekst på målspråket samtidig som han/hun tar hensyn
+                            til hva oversettelsesproduktet skal brukes til. Oppdragsgiver bør gi
+                            denne opplysningen til translatøren for å sikre seg et godt produkt.</p>
+          <p>Ingen utdanning</p>
+          <p>Utdanning er alltid en kritisk faktor i oppbyggingen av ens
+                            realiakompetanse. I land med egen utdanning for translatører er derfor
+                            innføring i jus, teknikk og økonomi som regel en integrert del av
+                            studiet.</p>
+          <p>I Norge finnes det ingen utdanning som fører direkte frem til
+                            translatøreksamen. En spørreundersøkelse fra 2005/2006 blant medlemmene
+                            i Statsautoriserte translatørers forening har vist at svært mange av
+                            medlemmene har en eller annen form for høyere utdanning før de melder
+                            seg opp til translatøreksamen.</p>
+          <p>De har dermed allerede kunnskap innenfor et spesifikt kunnskapsområde og
+                            har tilegnet seg metoder og teknikker for effektivt å skaffe seg ny
+                            innsikt og hekte den på eksisterende knagger, det vil si
+                            begrepsstrukturen.</p>
+          <p>Dagens samfunn er mer enn noen gang et kunnskapssamfunn. Fagkunnskap må
+                            kunne kommuniseres over landegrensene, og til dette trenger vi fortsatt
+                            translatøren med hans/hennes tause og mangefasetterte kunnskap.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
             <textSigle>NOR/136.00000</textSigle>
             <title>New York for den nysgjerrige</title>
-            <domain>Popular:Humanities</domain>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -20354,7 +49228,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/136.00001</textSigle>
             <title>New York for den nysgjerrige</title>
-            <domain>Popular:Humanities</domain>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -20398,7 +49272,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/136.00002</textSigle>
             <title>New York for den nysgjerrige</title>
-            <domain>Popular:Humanities</domain>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -20442,7 +49316,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/136.00003</textSigle>
             <title>New York for den nysgjerrige</title>
-            <domain>Popular:Humanities</domain>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -20488,7 +49362,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/136.00004</textSigle>
             <title>New York for den nysgjerrige</title>
-            <domain>Popular:Humanities</domain>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -20534,7 +49408,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/136.00005</textSigle>
             <title>New York for den nysgjerrige</title>
-            <domain>Popular:Humanities</domain>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -20579,7 +49453,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/136.00006</textSigle>
             <title>New York for den nysgjerrige</title>
-            <domain>Popular:Humanities</domain>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -20624,7 +49498,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/136.00007</textSigle>
             <title>New York for den nysgjerrige</title>
-            <domain>Popular:Humanities</domain>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -20664,7 +49538,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/136.00008</textSigle>
             <title>New York for den nysgjerrige</title>
-            <domain>Popular:Humanities</domain>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -20709,7 +49583,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/136.00009</textSigle>
             <title>New York for den nysgjerrige</title>
-            <domain>Popular:Humanities</domain>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -20754,7 +49628,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/136.00010</textSigle>
             <title>New York for den nysgjerrige</title>
-            <domain>Popular:Humanities</domain>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -20795,7 +49669,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/136.00011</textSigle>
             <title>New York for den nysgjerrige</title>
-            <domain>Popular:Humanities</domain>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -20839,7 +49713,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/137.00000</textSigle>
             <title>Bråket om "Da Vinci-koden"</title>
-            <domain>Popular:Humanities</domain>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -20877,7 +49751,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/137.00001</textSigle>
             <title>Bråket om "Da Vinci-koden"</title>
-            <domain>Popular:Humanities</domain>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -20922,7 +49796,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/137.00002</textSigle>
             <title>Bråket om "Da Vinci-koden"</title>
-            <domain>Popular:Humanities</domain>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -20966,7 +49840,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/137.00003</textSigle>
             <title>Bråket om "Da Vinci-koden"</title>
-            <domain>Popular:Humanities</domain>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -21008,7 +49882,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/137.00004</textSigle>
             <title>Bråket om "Da Vinci-koden"</title>
-            <domain>Popular:Humanities</domain>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -21054,7 +49928,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/137.00005</textSigle>
             <title>Bråket om "Da Vinci-koden"</title>
-            <domain>Popular:Humanities</domain>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -21104,7 +49978,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/137.00006</textSigle>
             <title>Bråket om "Da Vinci-koden"</title>
-            <domain>Popular:Humanities</domain>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -21155,7 +50029,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/137.00007</textSigle>
             <title>Bråket om "Da Vinci-koden"</title>
-            <domain>Popular:Humanities</domain>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -21203,7 +50077,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/137.00008</textSigle>
             <title>Bråket om "Da Vinci-koden"</title>
-            <domain>Popular:Humanities</domain>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -21255,7 +50129,7 @@
           <titleStmt>
             <textSigle>NOR/137.00009</textSigle>
             <title>Bråket om "Da Vinci-koden"</title>
-            <domain>Popular:Humanities</domain>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -21299,6 +50173,1059 @@
       <teiHeader>
         <fileDesc>
           <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/138.00000</textSigle>
+            <title>Gregorios - hvem?</title>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Gripsrud, Silje</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Gregorios - hvem?</head>
+          <p>Gregorios fra Nazianz fikk stor betydning allerede i sen-antikken, og
+                            blir i øst ansett som en av grunnleggerne av den ortodokse teologi. Men
+                            her i vest kjenner få til hans betydelige bidrag.</p>
+          <p>Gregorios fra Nazianz søkte det skyggefulle hjørnet av hagen og studerte
+                            spørsmålene: Var Jesus sann Gud, sant menneske eller begge deler? Hva er
+                            forholdet mellom Faderen, Sønnen og Den hellige ånd?</p>
+          <p>Gregorios' lære om treenigheten fikk stor betydning allerede i
+                            sen-antikken, og i øst blir han ansett som en av grunnleggerne av den
+                            ortodokse teologi. Men den vestlige forskningen på de ortodokse
+                            kirkefedrene har vært svært begrenset og få kjenner til deres betydelige
+                            bidrag.</p>
+          <p>Dette vil professorene Jostein Børtnes og Tomas Hägg gjøre noe med, og nå
+                            har de søkt tilflukt i en Oslo-villa sammen med norske og internasjonale
+                            kolleger.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/138.00001</textSigle>
+            <title>Gregorios - hvem?</title>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Gripsrud, Silje</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Bedre forståelse av østeuropeisk kultur?</head>
+          <p>Senter for grunnforskning har headhuntet de to herrene fra Institutt for
+                            klassisk filologi, russisk og religionsvitenskap til ett ettårig opphold
+                            i Vitenskapsakademiet. Der skal de få ro til å fordype seg i skriftene
+                            til Gregorios fra Nazianz som kan sees som en nøkkel til kristen
+                            antropologi og estetikk, først og fremst i den greskortodokse tradisjon.
+                            Kanskje arbeidet med de historiske kildene også kan åpne for en bedre
+                            forståelse av østeuropeisk kultur?</p>
+          <p>For å nærme seg et svar på spørsmålet, må man tilbake til 300-tallet, det
+                            århundret kristendommen først ble tillatt og deretter forfremmet til
+                            statsreligion etter at Keiser Konstantin i 320-årene hadde flyttet
+                            hovedstaden fra Roma til Konstantinopel, den nye byen ved Bosporos.</p>
+          <p>300-tallet var preget av uroligheter og teologisk tautrekking. Foruten å
+                            diskutere kirkens fremtidige organisasjon, ble spørsmål i Skriften tatt
+                            opp: Hva er forholdet mellom Sønnen og Faderen? Er Jesus av samme vesen
+                            som Gud?</p>
+          <p>De som i ettertid sluttet seg til denne definisjonen av Jesus kalte seg
+                            ortodokse, de «rettroende». Deres hovedmotstandere var arianerne som
+                            forkastet vesenlikheten mellom Faderen og Sønnen, og hevdet at Jesus
+                            ikke var guddommelig av natur.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/138.00002</textSigle>
+            <title>Gregorios - hvem?</title>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Gripsrud, Silje</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Tre teologer fra Kappadokia</head>
+          <p>Fra Kappadokia i Lilleasia kommer tre teologer som får avgjørende
+                            betydning for de ortodokses posisjon: Basileios den store, hans bror
+                            Gregorios fra Nyssa og deres felles venn Gregorios fra Nazianz.</p>
+          <p>Basileios og Gregorios fra Nazianz har hatt et nært forhold allerede fra
+                            barndommen, og vennskapet blir enda sterkere under studietiden i Athen,
+                            hvor de begge får klassisk gresk topputdannelse, i tillegg til
+                            omfattende bibelstudier.</p>
+          <p>De liker best å søke sannheten sammen i landlig ensomhet, men med tiden
+                            kaller pliktene på dem og tvinger dem til å gå inn i den teologiske
+                            debatten fra hvert til sitt prestegjeld. Gregorios beskriver det
+                            slik:</p>
+          <p>Skal dette være slutten på Athen, på strev og studier tilsammen, På livet
+                            under samme tak, ved samme arne, En sjel i begge, ikke to - et under
+                            hele Hellas delte, Vårt håndslagsløfte om å legge verden bak oss Og
+                            sammen vie livet vårt til Gud, Vår ordkunst til det ene vise Ord?</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/138.00003</textSigle>
+            <title>Gregorios - hvem?</title>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Gripsrud, Silje</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Retoriske og filosofiske kunnskaper</head>
+          <p>Med utgangspunkt i Skriften og i arbeidene til sine forgjengere utviklet
+                            og utdypet de kappadokiske kirkefedrene den kristne innsikten i Gud og
+                            skapningen ved å bruke sine retoriske og filosofiske kunnskaper. I
+                            verkene deres finner man bevisste forsøk på å forene den jødisk-kristne
+                            tradisjon med gresk tenkning.</p>
+          <p>- I dag kan intensiteten og bitterheten i 300-tallets teologiske
+                            stridigheter være vanskelig å forstå. Vi ser det hele i et historisk
+                            perspektiv, som et ledd i en utvikling. Vi glemmer lett at disse
+                            teologene sto overfor en kjempeoppgave: De skulle legge premissene for
+                            kristendommens fremtid, en fremtid de bare kunne ha vage forestillinger
+                            om. Vi husker ikke alltid at teologien den gang var en altomfattende
+                            vitenskap, grunnlaget for forståelsen av såvel skapningen og universet
+                            som av mennesket og dets plass i historien, sier Jostein Børtnes.</p>
+          <p>Når han og Tomas Hägg ble ledere av prosjektet i Oslo, så de det derfor
+                            som viktig å samle en tverrfaglig internasjonal forskningsgruppe som er
+                            eksperter på ulike aspekter ved sen-antikken. Slik kan de ivareta både
+                            historiske, litterære, filosofiske og teologiske perspektiver på
+                            tekstene, og dermed få et bedre helhetsinntrykk av denne viktige
+                            perioden i kristendommens utvikling.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/138.00004</textSigle>
+            <title>Gregorios - hvem?</title>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Gripsrud, Silje</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Avgjørende for kristendommens utvikling</head>
+          <p>Gregorios fra Nazianz' teologiske skrifter blir sett på som de avgjørende
+                            premissleverandørene for kristendommens utvikling. Et sentralt tema er
+                            treenigheten, læren om den ene guddommens tre likeverdige «personer»
+                            eller «hypostaser». Relasjonen mellom Faderen, Sønnen og Den hellige ånd
+                            illustrerer Gregorios med bildet av tre lys som brenner adskilt, men med
+                            det samme lys. Slik balanserer han mellom flerguderi og jødisk
+                            monoteisme.</p>
+          <p>Gregorios begynner også å utvikle det antropologiske potensiale som
+                            senere ble sentral i den gresk-ortokse lære: menneskets
+                            guddommeliggjørelse gjennom etterligning av Kristi forbilde.</p>
+          <p>- Vi husker at Gud ifølge 1. Mosebok skapte mennesket «i sitt bilde og
+                            lignelse», og at de Gud har kalt og vedkjent seg «har han også bestemt
+                            til å bli formet etter hans Sønns bilde» (Rom 8:29). Denne troen på
+                            enkeltmenneskets mulighet til å vinne «likhet med Gud» fordi alle
+                            mennesker er skapt i hans bilde og har del i det gjennom sakramentene,
+                            førte til et mer optimistisk menneskesyn i østkirkene enn i det latinske
+                            Vest, som hadde et mer pessimistisk syn på menneskets natur. Dette har
+                            satt dype spor i alle folkeslag som har tilhørt den gresk-otodokse
+                            kirke, sier Børtnes som mener at dette synet ikke minst er blitt holdt
+                            levende av forfattere som Dostojevskij og Pasternak.</p>
+          <p>I tillegg til teologiske prekener, er Gregorios minnetaler, brev og
+                            selvbiografiske dikt bevart. Det betyr at forskerne også kan danne seg
+                            et bilde av ham som person.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/138.00005</textSigle>
+            <title>Gregorios - hvem?</title>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Gripsrud, Silje</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Forpliktet til å bli prest</head>
+          <p>Gregorios ville helst unngå verdens larm og leve tilbaketrukket i landlig
+                            ro og ensomhet på familiens gods i Kappadokia.</p>
+          <p>For intet syntes meg mere ønskelig enn å stenge sanseinntrykkene ute,
+                            stille seg utenfor kjødet og verden, konsentrere seg, blande seg i
+                            menneskelige gjøremål bare når det er helt nødvendig, tale med meg selv
+                            og med Gud, leve et liv høyt hevet over det synlige, og for alltid
+                            bevare i meg de guddommelige avbildninger rene og ublandet med den lave
+                            virkelighets inntrykk og forvillelser.</p>
+          <p>Etter en lang utdannelse følte Gregorios seg imidlertid forpliktet til å
+                            bli prest i farens kirke. Senere, i 381, ble han utnevnt som biskop
+                            etter at hans veltalende forkynnelse hadde fått mye av æren for at
+                            arianismen igjen ble forkastet. Men hans mange motstandere klarte å få
+                            han avsatt nesten med det samme.</p>
+          <p>- Gregorios kjempet både en kirkepolitisk kamp og en kamp med seg selv. I
+                            motsetning til tidligere, da man prøvde å få historiske helteskikkelser
+                            til å virke helstøpte, ser vi nå det positive i splittede sinn og
+                            personers sjelekamp. Vi vil få frem Gregorios psykologiske kompleksitet,
+                            sier Børtnes.</p>
+          <p>Både han og Hägg er svært begeistret for den litterære kvaliteten ved
+                            tekstene hans. Nå skal forskerne i gang med å oversette minnetalen som
+                            Gregorios holdt for sin venn Basileios den store til norsk og
+                            svensk.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/138.00006</textSigle>
+            <title>Gregorios - hvem?</title>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Gripsrud, Silje</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Litterært mesterverk</head>
+          <p>- Den er et mesterverk! Noe av det beste vi har i verdenslitteraturen fra
+                            denne tiden. Når dette monument over 300-tallet er oversatt, burde det
+                            klart bli obligatorisk grunnfagspensum i allmenn litteratur, mener
+                            Børtnes.</p>
+          <p>Hägg peker på at Gregorios også var en stor retoriker, noe som i stor
+                            grad har ført til at vestlige teologer tidligere har undervurdert og
+                            nærmest avfeid ham.</p>
+          <p>- Vi vil imidlertid studere de retoriske og litterære virkemidlene som i
+                            øst er blitt holdt levende ikke bare i kirkens prekentradisjon, men også
+                            i sekulær offentlig talekunst. Her står den klassiske retorikken også
+                            mer sentralt i politikken enn hos oss. Hørte man på Milosovic taler
+                            under Balkan-konflikten ble dette svært tydelig. Dette er bare ett
+                            eksempel på at økt kjennskap til den østlige kulturtradisjon kan hjelpe
+                            oss å komme over den kulturkløften som fremdeles skiller øst og vest. De
+                            kappadokiske kirkefedrene og deres påvirkning på estetikk og antropologi
+                            er et naturlig sted å begynne.</p>
+          <p>Sitater fra Gregorios' dikt og taler, oversatt av Jostein Børtnes i:
+                            Gregor fra Nazianz - kappadokier og athener, I skyggen av Akropolis.
+                            Andersen, Øivind; Hägg, Tomas (ed.), Bergen, (Skrifter utg. av Det
+                            norske institutt i Athen, 5), 1994, 381-407</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/138.00007</textSigle>
+            <title>Gregorios - hvem?</title>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Gripsrud, Silje</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Mytologien hos Tolkien</head>
+          <p>Bakgrunn: Litteraturgenren fantasy er kanskje ikke så ny som man tror.
+                            Hvis du synes deler av J.R.R. Tolkiens bøker høres kjente ut, kan det
+                            hende du bare husker litt fra norskboka på skolen. Vi har sett på
+                            mytologien hos Tolkien.</p>
+          <p>De fleste skjønnlitterære bøker som blir skrevet, er produkter av en
+                            eller annen forfatters fantasi. Men for å passe til begrepet fantasy må
+                            historiene beskrive verdener som ikke finnes. Fantasylitteraturen
+                            skiller seg ofte fra science fiction ved at handlingen foregår i et
+                            middelalderaktig miljø.</p>
+          <p>- En definisjon kan være at science fiction skildrer fantastiske sjanser
+                            og utfordringer som KAN bli virkelighet, mens fantasy handler om
+                            overnaturlige ting</p>
+          <p>som aldri blir mulig, sier fantasykjenneren Johannes Berg til Boktilsynet
+                            på NRK P2.</p>
+          <p>Men selv i fantasyfortellinger er det ikke bare å finne på hva som helst.
+                            Den opererer ofte innenfor rammeverket til en bestemt fantasygren, og
+                            får noe av sin troverdighet igjennom å holde seg til genrens bestemte
+                            logikk.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/138.00008</textSigle>
+            <title>Gregorios - hvem?</title>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Gripsrud, Silje</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Gamle tradisjoner får nye ansikt</head>
+          <p>Mange av historiene kan minner om gamle folkeeventyr og tusenårige myter,
+                            og kan kanskje sies å bringe en gammel fortellertradisjon inn i
+                            neonlyset.</p>
+          <p>J.R.R. Tolkien var en av de første som halte fantasygenren inn i bokhylla
+                            i bestestua, og kanskje var noe av hemmeligheten bak suksessen nettopp
+                            alle fellestrekkene med folkloren. Tolkien hadde nemlig begge beina godt
+                            plantet i</p>
+          <p>ekte mytologi. Ringenes Herre er inspirert av gamle historier fra både
+                            Tyskland og Finland, men aller tydeligst er forbindelsen til den norrøne
+                            mytologien.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/138.00009</textSigle>
+            <title>Gregorios - hvem?</title>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Gripsrud, Silje</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Norrøn mytologi i Ringenes Herre</head>
+          <p>I "Hobbiten" møter hovedpersonen Bilbo en hel skokk med dverger. De er
+                            påfallende like de edelstenelskende supersmedene fra norrøn mytologi, og
+                            mange av dem har til og med navn som er hentet rett ut fra eddadiktet
+                            Voluspå.</p>
+          <p>Dvergen Durin er for eksempel forfaren til Tolkiens Gimli, så vel som
+                            dvergene i den Eldre Edda. Leter man litt mer i eddadiktene, finner man
+                            jammen Gandalf også. (Skjønt i mytologien er han ingen trollmann, men
+                            derimot nok en dverg.)</p>
+          <p>Tolkiens verden heter også Midgard, og det er blitt påpekt at Tolkiens
+                            mektige Gandalf er påfallende lik den norrøne guden Odin. Og den store
+                            striden som beskrives i Ringenes Herre kan godt ligne et slags
+                            ragnarok.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/138.00010</textSigle>
+            <title>Gregorios - hvem?</title>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Gripsrud, Silje</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Mytologien som grunnlag</head>
+          <p>Om Ringenes Herre er tuntreet i fantasylitteraturen, så stikker røttene
+                            altså langt ned i ekte mytologi fra vår egen verden. Tolkien var
+                            språkprofessor, og norrøne fortellinger var favoritten.</p>
+          <p>Den konservative forfatteren mente at kunnskapen om myter og språk var
+                            viktig for fortellere. En gang skal han brukt skogen som et bilde på
+                            historieskrivingen sin, forteller Jan Schumacher ved
+                            Middelaldersenteret, Universitetet i Oslo.</p>
+          <p>- Tolkien så for seg at alt man leser og lærer står som svære trær inne i
+                            en, og disse tause kjempene feller blader som legger seg til hvile på
+                            skogbunnen. Etter</p>
+          <p>hvert blir bladene til et jordsmonn av kunnskap, og opp av dette vokser
+                            fortellingene, forklarer han.</p>
+          <p>Men Tolkien var ihuga englandspatriot, så hvorfor tydde han til norrøn
+                            mytologi? Kunne han ikke bare bruke engelsk folklore?</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/138.00011</textSigle>
+            <title>Gregorios - hvem?</title>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Gripsrud, Silje</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Unike myter</head>
+          <p>- Det er noe helt spesielt med den norske og islandske mytologien,
+                            forteller Gro Steinsland, professor i religionshistorie ved
+                            Universitetet i Oslo. Ikke fordi den nødvendigvis var bedre eller
+                            annerledes enn germansk og engelsk mytologi, men rett og slett fordi den
+                            er fantastisk godt dokumentert.</p>
+          <p>Kunsten å skrive bøker ble nemlig ikke vanlig i Europa før på
+                            11-1200-tallet, og de fleste land var blitt kristnet lenge før det.
+                            Norge og Island hadde derimot nettopp blitt omvendt, og de gamle
+                            tradisjonene var fremdeles levende.</p>
+          <p>- Samtidig var folk også blitt interesserte i historie, og det var en
+                            ganske voldsom litterær aktivitet i Norge på den tiden, forteller
+                            Steinsland.</p>
+          <p>Nordmennene skrev så det sprutet for å nedtegne de gamle historiene.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/138.00012</textSigle>
+            <title>Gregorios - hvem?</title>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Gripsrud, Silje</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Kulturskatt</head>
+          <p>De norrøne mytene var nok våre varianter av en felles germansk tradisjon,
+                            og mange omtaler dem som germansk mytologi, nettopp fordi de er det
+                            eneste som er nedtegnet. Norrøn mytologi studeres ved universiteter over
+                            hele verden.</p>
+          <p>- Man må selvfølgelig ta med i betraktningen at historiene ble skrevet
+                            ned av kristne mennesker i et land som, om enn nylig, tross alt hadde
+                            snudd seg til Kristus, avslutter Steinsland.</p>
+          <p>Det har nok preget en del av tekstene, men en del av nedtegnelsene består
+                            av gamle, tradisjonelle dikt som hadde fryktelig strenge regler for rim
+                            og form. Disse kan ikke ha blitt forandret særlig mye, og dermed kan vi
+                            stole på innholdet også.</p>
+          <p>Tolkien var svært glad i landet sitt, og følte sorg over at brorparten av
+                            de engelske mytene forlengst var glemt. Gjennom historiene om Midgard
+                            ønsket han å gjenskape landets tapte mytologi.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/139.00000</textSigle>
+            <title>Ibsen ingen teaterpioner</title>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Andresen, Kari</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2010</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Ibsen ingen teaterpioner</head>
+          <p>Alle tror at Ibsen var redningsmannen for et underviklet norsk teater.
+                            Det er feil.</p>
+          <p>- Ibsen var ingen redningsmann for et underutviklet norsk teater, slik
+                            det gjerne fremstilles.</p>
+          <p>Dette hevder Ibsen-forsker Anette Storli Andersen i en fersk
+                            doktoravhandling fra Universtitetet i Oslo.</p>
+          <p>- Snarere var det allerede eksisterende teatre som ga ham den bakgrunnen
+                            han senere dro nytte av som dramatiker, ifølge Ibsen-forskeren.</p>
+          <p>- Vi er så vant med å tenke på Ibsen som en stor forfatter at vi glemmer
+                            at det var som teatermann han bygde seg opp som et navn i
+                            offentligheten, sier hun.</p>
+          <p>Nylig disputerte hun med sin avhandling "Deus ex machina? Henrik Ibsen og
+                            teatret i norsk offentlighet 1780-1864". Her hevder hun at
+                            Ibsen-forskningen har hatt en tendens til å nedvurdere Norge og norsk
+                            teater på 1800-tallet.</p>
+          <p>Borgerlig teatertradisjon</p>
+          <p>- Det hersker en forestilling innenfor Ibsen-forskningen om at
+                            teatertradisjonene i Norge før Ibsen var en hindring mer enn en
+                            forutsetning for Ibsen.</p>
+          <p>- For å forstå hvilke forutsetninger Ibsen faktisk hadde i Norge må man
+                            ta den teatertradisjonen som allerede eksisterte i Norge i betraktning,
+                            og se hvilken betydning den hadde for Henrik Ibsen, sier Storli
+                            Andersen.</p>
+          <p>Da tenker hun særlig på dramatiske selskaper - ulike organisasjoner og
+                            foreninger som beskjeftiget seg med teater rundt omkring i landet på
+                            1700- og 1800-tallet.</p>
+          <p>Storli Andersen påpeker at i motsetning til Sverige og Danmark hadde man
+                            aldri noen hoffteatertradisjon i Norge. Derimot sto det borgerlige
+                            teateret sterkere enn i noen av de andre skandinaviske landene og
+                            fungerte som en markant politisk arena for borgerskapet.</p>
+          <p>Hun mener det er i forlengelsen av denne teatertradisjonen Ibsen utviklet
+                            sitt teatersyn og sine praktiske teaterferdigheter.</p>
+          <p>Omportrettering</p>
+          <p>Storli Andersens avhandling ser Ibsen fra en vinkel som tidligere har
+                            vært er relativt uutforsket. Selv kaller hun arbeidet sitt en
+                            omportrettering av forfatteren.</p>
+          <p>- Det har vært vanlig å se det som at Ibsen står for et brudd og at han
+                            er en fornyer på alle områder. Jeg mener det ikke er tilfelle. Snarere
+                            er han en viderefører av en allerede godt etablert teatertradisjon fra
+                            de dramatiske selskapene, sier hun.</p>
+          <p>Fra scene til bok</p>
+          <p>Storli Andresen forteller at i etterkant av Napoleonskrigene oppsto en
+                            økonomisk krise og de dramatiske selskapene mistet svært mange
+                            medlemmer.</p>
+          <p>Publikum vendte seg mot andre politiske arenaer og mot trykte medier som
+                            bøker og aviser.</p>
+          <p>Den endelige overgangen fra teater til litteratur til kom på 1860-tallet.
+                            Da oppsto det nok en krise som førte til at alle de tre store teatrene i
+                            Bergen, Trondheim og Christiania gikk konkurs i løpet av en
+                            femårsperiode.</p>
+          <p>Ibsen var ingen lidende kunstner, men utstyrt med både matvett og
+                            økonomisk sans. Samtidig som det gikk nedover med teatrene, gikk det
+                            oppover med forlagsbransjen og bokmarkedet.</p>
+          <p>- Til og med Hærmændene paa Helgeland, i 1863, var det teatret som var
+                            det primære målet for dramatikken Ibsen skrev. Så sant det var mulig,
+                            ble stykkene først oppført på scenen og deretter trykket.</p>
+          <p>De endrede markedsmessige forutsetningene forandret ifølge Storli
+                            Andersen denne rekkefølgen etter 1864.</p>
+          <p>I 1866 ga Ibsen ut Brand - et episk verk som først og fremst er skrevet
+                            med tanke på å leses, ikke oppføres på en scene. Med det etablerer Ibsen
+                            seg for alvor som forfatter for et lesende publikum og blir den
+                            forfatteren vi kjenner han som i dag, sier Storli Andresen.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/139.00001</textSigle>
+            <title>Ibsen ingen teaterpioner</title>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Andresen, Kari</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2010</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Jakten på H. C. Andersen</head>
+          <p>Var han gift? Nei. Hadde han sex? Nei. Onanerte han? Ja. Var han homo?
+                            Tja? Hadde han stor nese? Ja. Ble han berømt mens han levde? JA!</p>
+          <p>Vi snakker om H. C. Andersen, Danmarks største dikter, som fyller 200 år
+                            i år. Jubileet markeres med en bred og fargerik vifte av arrangementer
+                            og prosjekter.</p>
+          <p>Målet med kalaset er å "sikre, at så mange mennesker som muligt får et
+                            større og mere nuanceret kendskab til digteren i ind- og udland" kan vi
+                            lese på jubileets nettsted.</p>
+          <p>Men alle er ikke like fornøyd med hvordan 200-årsjubileet er lagt opp.
+                            Dikteren H. C. Andersen blir helt borte i all den kommersielle viraken,
+                            mener Danmarks ledende H. C. Andersen-forsker, professor Johan de Mylius
+                            ved H. C. Andersen-senteret på Syd-dansk Universitet.</p>
+          <p>- Utfordringen er ikke å selge H. C. Andersen-vin eller metallfigurer av
+                            dikteren i Asia. Utfordringen er å frigjøre seg fra den biografiske og
+                            filologiske metoden, som inntil få tiår siden har vært helt
+                            dominerende.</p>
+          <p>- Det er på tide å gjøre H. C. Andersen til et forskningsobjekt på lik
+                            linje med andre store diktere, sier de Mylius.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/139.00002</textSigle>
+            <title>Ibsen ingen teaterpioner</title>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Andresen, Kari</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2010</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Biografisk forskning</head>
+          <p>En stor del av Andersen-forskningen har vært biografisk. Et blikk på
+                            hyllene i et dansk bibliotek forteller at omtrent én av ti bøker handler
+                            om Andersen som person. Parallelt har forskningen vært preget av en
+                            filologisk retning, hvor man har utgitt og kommentert brev, almanakker,
+                            reiseskildringer og så videre.</p>
+          <p>- Det biografiske arbeidet har ført til at vi i Danmark først og fremst
+                            har vært opptatt av mennesket H. C. Andersen. Det er som om vi aldri får
+                            nok av å høre om skomakersønnen, denne langbente, underlige mannen,
+                            enten det er hans forhold til menn og kvinner, hans spisevaner,
+                            tannlegeskrekk eller forfengelighet.</p>
+          <p>- Vi vet langt mer om H. C. Andersen enn noen annen dikter, ja, iblant er
+                            det som om vi kjenner ham bedre enn våre nærmeste venner, sier de
+                            Mylius.</p>
+          <p>- Dette er på mange måter katastrofalt fordi det til de grader sperrer
+                            for forfatterskapet. Jeg spør ofte meg selv: Leser vi i det hele tatt H.
+                            C. Andersen? Eller er vi mest interessert i å høre om ham, om han var
+                            kongesønn eller homoseksuell?</p>
+          <p>- Det gjør det vanskelig å arbeide med Andersen som universitetsforsker.
+                            Er man opptatt av for eksempel August Strindberg, Henrik Ibsen eller
+                            Søren Kierkegaard, er de omgitt av en genuin forskerinteresse og det
+                            finnes en rekke tunge fagmiljøer omkring i verden. Slik er det ikke med
+                            H. C. Andersen.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/139.00003</textSigle>
+            <title>Ibsen ingen teaterpioner</title>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Andresen, Kari</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2010</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Teksten i sentrum</head>
+          <p>de Mylius opplevde det tydelig da han selv var student ved Universitetet
+                            i København på 1960-tallet. Den gangen var den tekstkritiske metoden
+                            (nykritikken) på full fart inn i litteraturfaget.</p>
+          <p>I motsetning til tidligere litterærere metoder, ønsket denne retningen å
+                            fokusere på teksten som en avgrenset størrelse og undersøke hva man kan
+                            finne i den. Det gjorde at man automatisk ble skeptisk overfor den
+                            biografiske metoden.</p>
+          <p>- Jeg opplevde den gang at Andersen var noe i vanry i forhold til andre
+                            forfattere. Det skyldtes at alle de forskerne som var interessert i
+                            Andersen, hang fast i den biografiske metoden.</p>
+          <p>- Jeg ville gå en annen vei. Jeg ville se på det Andersen faktisk hadde
+                            diktet, og skrev magistergrad om Andersens romaner, og førte dette
+                            videre i min doktorgradsavhandling.</p>
+          <p>- Romaner? I Norge kjenner vi Andersen først og fremst som
+                            eventyrdikter.</p>
+          <p>- Det var romanene han selv satset på i 1830-årene. Det var en moderne
+                            genre, og ingen før Andersen hadde skrevet samtidsromaner i Danmark. Der
+                            gjør Andersen et banebrytende arbeid i dansk litteratur.</p>
+          <p>- Debutromanen Improvisatoren (1835) ble godt mottatt både i Danmark og
+                            Tyskland. Hans tredje roman, Kun en Spillemand (1837), ble uhyre berømt
+                            i Tyskland.</p>
+          <p>Eventyrene kom imidlertid samtidig, og allerede mens de var helt ferske,
+                            skrev den danske fysikeren og kjemikeren, H. C. Ørsted, i et brev til
+                            Andersen: "Hvis romanene vil gjøre Dem berømt, vil eventyrene gjøre dem
+                            udødelig." Hvorpå Andersen føyde til i brevet: "Det tror jeg ikke."</p>
+          <p>- Det hører også med til historien at eventyrene vakte en viss motstand i
+                            offentligheten. Noe av kritikken var moralsk tuftet. Når prinsessen i
+                            "Fyrtøyet" får besøk av en soldat om natten, var det et slag mot
+                            datidens moral.</p>
+          <p>- Andre mente at man slett ikke skulle fylle barns hoder med fantasi, men
+                            tvert i mot med lærdom som kunne gjøre dem til gode og lovlydige
+                            samfunnsborgere.</p>
+          <p>De første eventyrene blir oversatt til tysk i 1939, deretter svensk, og
+                            fra da av begynner snøballen å rulle. Fra og med tidlig på 1840-tallet
+                            overskygger romanene eventyrene. Så der tok Andersen selv grundig
+                            feil.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/139.00004</textSigle>
+            <title>Ibsen ingen teaterpioner</title>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Andresen, Kari</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2010</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Pele og viagra</head>
+          <p>2. april er den offisielle datoen for dikterens 200-årsjubileum. Men
+                            forberedelsene og oppkjøringen til markeringen har allerede pågått i
+                            to-tre år.</p>
+          <p>Det har blitt brukt 280 millioner kroner til et bredt spekter av
+                            prosjekter og produkter som skal posisjonere Andersen internasjonalt.
+                            Det har blitt skrevet bøker og oppført teaterstykker, det har blitt
+                            forsket, det har blitt laget H. C. Andersen-vin og utnevnt H. C.
+                            Andersen-ambassadører over hele verden. Nå skal H. C. Andersen - og
+                            Danmark - virkelig settes på det kulturelle verdenskartet.</p>
+          <p>Men de Mylius mener det oser av en kommersialisme som ikke tjener
+                            dikteren og forskningen omkring ham. "Nå skal vi tjene penger på H. C.
+                            Andersen", lyder refrenget.</p>
+          <p>- Det er dypt skadelig for min virksomhet at Andersen på denne måten blir
+                            sauset inn i reklamefremstøt, mener han.</p>
+          <p>For å fremme Andersen er det blant annet utnevnt en rekke internasjonale
+                            ambassadører, for eksempel Roger Moore og fotballkongen, Pelé (som også
+                            er Viagra-ambassadør).</p>
+          <p>- Disse har absolutt ikke noe forhold til Andersen, mener de Mylius.</p>
+          <p>- De er utelukkende ledd i en kommersiell markedsføring. Samme dag som
+                            Pelé ble utnevnt som Andersen-ambassadør, kjører legemiddelfirmaet
+                            Pfizer helsides annonser for potensmiddelet Viagra, hvor Pele står som
+                            en reklamesøyle.</p>
+          <p>- Omtrent samtidig blir han intervjuet av dansk TV2 hvor han presterer å
+                            si: I have heard he was shoemaker, sier de Mylius og rister oppgitt på
+                            hodet.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/139.00005</textSigle>
+            <title>Ibsen ingen teaterpioner</title>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Andresen, Kari</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2010</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Burde ha vært rustet opp</head>
+          <p>Det mest kritikkverdige er at man nå egentlig har hatt en helt unik
+                            anledning til å se på dikteren H. C. Andersen med nye øyne, uten at man
+                            har brukt muligheten, mener de Mylius.</p>
+          <p>- I forskningen omkring Søren Kierkegaard, for eksempel, har det de siste
+                            årene skjedd en enorm vekst. I København er det etablert et eget
+                            forskningssenter for filosofen.</p>
+          <p>- Der har man systematisk gått gjennom hvert eneste stykke papir han har
+                            satt blekk på, og resultatet kommer til å bli en altomfattende
+                            kommentert samlet utgave av tekstene hans. Det vil ha stor betydning for
+                            Kierkegaard-forskningen framover.</p>
+          <p>Noe tilsvarende har ikke vært et tema i forbindelse med Andersen. Det
+                            skal riktig nok lages en ny samleutgave av Andersens tekster, men den
+                            skal ikke være vitenskapelig.</p>
+          <p>- Vi kan si at ambisjonsnivået er lavere når det gjelder Andersen som
+                            dikter, konstaterer de Mylius.</p>
+          <p>Et annet punkt som har vært en hemsko for den akademiske behandlingen av
+                            Andersen, er at tekstene hans oppfattes som barnelitteratur, og
+                            barnelitteratur har tradisjonelt ikke hatt en høy status i
+                            forskningsmiljøene.</p>
+          <p>- Andersen hører ikke bare hjemme i barneværelset. Hans litteratur
+                            henvender seg tvert i mot mer til voksne enn til barn. I ni av ti
+                            tilfeller er det en voksen erfaringsverden vi møter i diktningen hans,
+                            formidlet gjennom et forminsket "barneunivers".</p>
+          <p>- Det er trist at man ikke nå benytter 200-årsjubileet til å gi
+                            Andersen-forskningen den opprustningen den fortjener. En slik anledning
+                            kommer neppe igjen. Her burde både Kulturministeriet og
+                            Forskningsministeriet tatt ansvar.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/139.00006</textSigle>
+            <title>Ibsen ingen teaterpioner</title>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Andresen, Kari</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2010</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Piken med fyrstikkene</head>
+          <p>På samme måte som andre store diktere, har Andersen blitt brukt og
+                            misbrukt. Han har blitt redigert og omskrevet. Den lille piken med
+                            fyrstikkene har for eksempel vært standard pensum i kinesisk skole siden
+                            Maos tid. I denne settingen leses eventyret som et uttrykk for det
+                            umenneskelige i den vestlige kapitalismen.</p>
+          <p>Men Andersen selv er heller ikke tro mot eventyrtradisjonen. Mange av
+                            eventyrene tilfredsstiller for eksempel ikke kravet om en lykkelig
+                            slutt. Så her har mange blitt fristet til å tukle, for eksempel å la
+                            piken med fyrstikkene bli adoptert av den rike familien hun ser gjennom
+                            vinduet, i stedet for å fryse i hjel.</p>
+          <p>I Norge er Den lille piken med fyrstikkene et kjent og kjært eventyr. Men
+                            hva kan vi si ut over at det er en sørgelig historie om en pike som
+                            fryser i hjel en julenatt?</p>
+          <p>- Når man leser Den lille piken med fyrstikkene, er det en fordel å ha
+                            lest noen av de andre Andersen-tekstene. For i dette eventyret tar han
+                            opp et tema, han ofte vender tilbake til: Døden som et maksium - døden
+                            som en konsentrasjon av livet. Dette er et gjennomgangstema hos
+                            Andersen, sier de Mylius.</p>
+          <p>Umiddelbart foran den avsluttende dødsscenen ser hun et stjerneskudd på
+                            himmelen. Hun har lært at da kan man ønske seg noe, og hun vet at det er
+                            et tegn på at noen dør. Og det er hun selv som skal dø.</p>
+          <p>Mot slutten av eventyret kommer døden nærmere for hver gang hun riper av
+                            en fyrstikk. Men lyset og intensiteten blir større. Hun ser syner av sin
+                            mormor. Hun vet at mormoren ikke er der, men hun ber henne likevel ta
+                            henne med seg. Lyset og illusjonen om mormoren blir sterkere enn den
+                            kalde vinternatten i virkeligheten.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NOR/139.00007</textSigle>
+            <title>Ibsen ingen teaterpioner</title>
+            <domain>Informational:Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Andresen, Kari</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2010</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Døden som maksimum</head>
+          <p>- Man kan si at livet går opp i et slags maksimum i det siste lysskjæret
+                            fra fyrstikkene. Det ligger tett opp til mystisismen, hvor målet med
+                            livet er å smelte sammen med Gud i et intenst øyeblikk, hvor livet og
+                            døden går sammen i en intens forløsning. Å kalle dette enkel
+                            barnelitteratur, er en grov undervurdering, mener de Mylius.</p>
+          <p>- Hva vil vi så med Andersen, spør han til slutt. - Hva ønsker vi å feire
+                            i år? Det er fristende å si at vi i Danmark feierer oss selv og vår egen
+                            inngrodde biografiske H. C. Andersen-tradisjon.</p>
+          <p>- Det er synd at vi ikke bruker anledningen til å formidle et nytt bilde
+                            av H. C. Andersen og løfte ham fram som den store dikteren han var - og
+                            er, avslutter professoren.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
             <textSigle>NOR/140.00000</textSigle>
             <title>Editorials: Dagbladet</title>
             <domain>Persuasive</domain>