diff --git a/nor2tei.py b/nor2tei.py
index e02564b..6bbb53b 100644
--- a/nor2tei.py
+++ b/nor2tei.py
@@ -92,6 +92,11 @@
         idno.text = uris.text
         domain = ET.SubElement(titleStmt, "domain")
         domain.text = domains.get("type")
+        splitFName = file.split("/")
+        if (splitFName[-2] in ['Persuasive', 'Blog']):
+            domain.text = splitFName[-2]
+        else:
+            domain.text = splitFName[-3] + ':' + splitFName[-2]
         text = ET.SubElement(tei, "text")
         text.append(texts[i])
 
diff --git a/output/corpus.p5.xml b/output/corpus.p5.xml
index 27d409a..1001f62 100644
--- a/output/corpus.p5.xml
+++ b/output/corpus.p5.xml
@@ -6,19 +6,20 @@
         <fileDesc>
           <titleStmt>
             <textSigle>NO/000.00000</textSigle>
-            <title>funkygine</title>
-            <domain>blog</domain>
+            <title>Konseptvalgutredning og ekstern kvalitetssikring av store
+                        kraftledningssaker </title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
-              <h.author>Vasstrand, Jørgine</h.author>
+              <h.author>Unknown</h.author>
             </analytic>
             <imprint>
-              <pubDate type="year">2022-2023</pubDate>
+              <pubDate type="year">2013</pubDate>
               <pubDate type="month" />
               <pubDate type="day" />
               <pubPlace>
-                <idno type="URI">https://www.funkygine.com/</idno>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
               </pubPlace>
             </imprint>
           </sourceDesc>
@@ -26,37 +27,22 @@
       </teiHeader>
       <text>
         <div>
-          <head>DERFOR VAR IKKE VALGET VANSKELIG. BARE UTROLIG VONDT.</head>
-          <p>Flere av dere har lagt merke til at Trym ikke er hos oss lenger, og mange har
-                    lurt på hva som skjer. Senest i kveld tikket det inn en god del meldinger etter
-                    at jeg la ut en story hvor jeg var ute å løp med Tyra. De som har fulgt meg en
-                    stund, vet jo at jeg som regel løper med Trym og Morten med Tyra. Jeg skjønner
-                    med andre ord at dere lurer, så la meg forklare.</p>
-          <p>Min elskede Trym begynner så smått å dra på åra. Han nærmer seg ni menneskeår og
-                    det skulle vel bli noe sånt som rundt 63 hundeår... Hjemme hos oss er det stadig
-                    mer liv og røre, gjerne døgnet rundt til og med. De to eldste bidrar med sitt,
-                    og Milano er en veldig aktiv fyr. Det ser heller ikke ut som om Indigo har tenkt
-                    å bli særlig mye roligere. Tvert i mot. Han fyker rundt. Velter, klatrer og er
-                    både høyt og lavt.</p>
-          <p>Det siste halvåret har vi sett at det høye lydnivået, sporadiske vræl,
-                    stue-maraton, skremmeleker, og brytekamper av varierende alvorlighetsgrad kan
-                    bli i heftigste laget for en hund med begynnende gubbetendenser. Mens Tyra
-                    oppsøker kaos, legger seg godt til rette og ser ut til å trives med å være der
-                    det skjer, så trekker Trym seg unna. I tillegg syns jeg han er på vakt når
-                    ungene herjer som verst. Hunder er ikke mennesker og man skal aldri stole hundre
-                    prosent på hunder med barn. Det gjelder også Tyra, i aller høyeste grad! Ingen
-                    av våre hunder skal være alene med ungene, men når det gjelder Trym, så ble jeg
-                    rett og slett utrygg og kanskje til og med mer på alerten enn han. Det bidrar
-                    nok ikke til å berolige hverken meg eller ham.</p>
-          <p>Barn skal ha et trygt oppvekstmiljø. Det er vår primære oppgave som foreldre.
-                    Derfor var ikke valget vanskelig. Bare utrolig vondt. Samtidig vet jeg at å
-                    sende fra meg verdens mest kosete, kjærlige og snåle hund var det eneste rette.
-                    Og så dro han ikke så langt heller, så jeg treffer ham heldigvis ofte.</p>
-          <p>Trym har blitt byhund. Nå går han på bysafari og markerer gatehjørner, trekker
-                    Silas og Emil på løpetur, sniffer seg langs Akerselva, sleper Sanne og Ilia til
-                    Ullevålseter, vandrer gatelangs med Noah og nyter en stille, men aktiv
-                    pensjonisttilværelse hos brødrene mine.</p>
-          <p>Vi savner han, men det kjennes fortsatt som en veldig riktig avgjørelse.</p>
+          <p>Nettmeldingen gir de overordnede kra-vene til den eksterne kvalitetssikringen,
+                    som denne veilederen utdyper. Kompetansekrav til dem som kan gjennomføre
+                    kvalitetssikringen er gitt i vedlegg 1.</p>
+          <p>Den eksterne kvalitetssikreren skal kont-rollere at nettselskapets KVU, inklusive
+                    begrunnelser, er i tråd med myndighete-nes krav og god praksis. Videre skal
+                    kva-litetssikrer gjennomgå nettselskapets KVU og foreta en egen analyse der
+                    kon-septene som er vurdert veies opp mot hverandre. På bakgrunn av analysen skal
+                    kvalitetssikrer komme med sin vurdering av hvilket konsept som synes å være
+                    to-talt sett best for samfunnet, og som nett-selskapet derfor anbefales å gå
+                    videre med. Det vil i de fleste tilfeller være hen-siktsmessig for
+                    kvalitetssikrer å basere seg på nettselskapets kraftsystemmodell-kjøringer.</p>
+          <p>Den eksterne kvalitetssikreren skal ha dialog med nettselskapet mens
+                    kvalitets-sikringen pågår. Nettselskapet skal få mulighet til å gjøre endringer
+                    i sin KVU etter innspill fra kvalitetssikrer underveis og før rapporten
+                    overleveres departementet. I den endelige kvalitetssikringsrapporten skal det
+                    fremgå hvilke eventuelle endringer nettselskapet har gjort i sin KVU.</p>
         </div>
       </text>
     </TEI>
@@ -65,19 +51,20 @@
         <fileDesc>
           <titleStmt>
             <textSigle>NO/000.00001</textSigle>
-            <title>funkygine</title>
-            <domain>blog</domain>
+            <title>Konseptvalgutredning og ekstern kvalitetssikring av store
+                        kraftledningssaker </title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
-              <h.author>Vasstrand, Jørgine</h.author>
+              <h.author>Unknown</h.author>
             </analytic>
             <imprint>
-              <pubDate type="year">2022-2023</pubDate>
+              <pubDate type="year">2013</pubDate>
               <pubDate type="month" />
               <pubDate type="day" />
               <pubPlace>
-                <idno type="URI">https://www.funkygine.com/</idno>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
               </pubPlace>
             </imprint>
           </sourceDesc>
@@ -85,31 +72,40 @@
       </teiHeader>
       <text>
         <div>
-          <head>ELSKER DEN!</head>
-          <p>Nå er det en stund siden jeg har bablet i vei om Airfryeren min og alt jeg lager
-                    i den! Grunnen til det er at jeg nesten ikke har laget mat i hele høst. Og det
-                    betyr ikke at vi ikke har spist ordentlig middag siden sommeren, det er bare at
-                    det er Morten som har stått for matlagningen mens jeg har terpet på jive og
-                    tango!</p>
-          <p>Men nå er jeg tilbake på kjøkkenet igjen og bruker min elskede Cosori Dual Blaze
-                    Airfyrer daglig! Det er faktisk ikke en overdrivelse, og jeg vil strekke meg så
-                    langt å si at den faktisk forenkler hverdagen vår. Både fordi den tilbereder
-                    maten 1,5 gang raskere enn ovnen, noe som forresten kan redusere strømforbruket
-                    ditt med 60 % prosent, men også fordi resultatet blir bedre. Og det med mindre
-                    bruk av fett i maten og ikke minst mindre å rydde opp! Beholderen er bare å
-                    slenge i vaskemaskinen etter bruk.</p>
-          <p>En annen digg ting er at Cosori Dual Blaze har dobbelt varmelement, så du
-                    behøver ikke lengre å snu maten. Den blir levert med 12 enkle og intuitive
-                    matprogrammer og kan tilberede absolutt alt. Den har en kapasitet på på 2,5 kg
-                    og passer til familier på 2-6 personer. Den blir også levert med en app som
-                    gir deg muligheten til å styre alle funksjonene via smarttelefon. Du kan også
-                    få varslinger når maten er klar og du kan lagre dine egne oppskrifter i appen
-                    med prefert tid og temperatur.</p>
-          <p>Om du lengter etter en egen airfryer eller kunne tenke deg å gi bort en i
-                    julegave så gir rabattkoden jørgine20 20 % på Cosori.no Siste bestillingsfrist
-                    for å motta pakker før jul er forresten 17.desember.</p>
-          <p>Og nå noen bilder fra årets første julete middag! Vegisterkaker,
-                    Hasselbackpoteter, rosenkål, rødkål og brun saus!!</p>
+          <head>BEHOVSANALYSE </head>
+          <p>KVUen skal inkludere en analyse og vurdering av det saksspesifikke behovet som
+                    kan utløse et eventuelt tiltak, det vil si det prosjektutløsende behovet.
+                    Analysen skal inkludere en kartlegging og vurdering av interessenter som har
+                    betydning for be-hovet, mer spesifikt forbruk, produksjon og tilstanden i
+                    nettet. Virkninger på andre interessenter skal ikke vurderes i
+                    be-hovsanalysen.</p>
+          <p>Arbeidet med kraftsystemutredninger for sentralnettet vil være en viktig arena
+                    for å innhente opplysninger som kan ha en virkning for behovet.</p>
+          <p>Behovet for et tiltak vil for eksempel kunne oppstå som et resultat av planer om
+                    økt forbruk eller produksjon hos spesifikke interessenter, forbruksutvikling,
+                    erfaringer fra driften av kraftsystemet eller endringer i generelle
+                    rammebetingelser som kan påvirke kraftproduksjon og forbruk i Norge og i Norden.
+                    Behovet som analysen avdekker og dokumenterer skal være utgangspunktet for de
+                    pro-sjektspesifikke målene som beskrives nærmere under kapittel ”mål og rammer
+                    for tiltaket”. Behovsvurderingene skal baseres på nettselskapets egne analyser
+                    og erfaringsmateriale i tillegg til informasjon fra offentlig tilgjenglig kilder
+                    som utgis av f.eks. SSB og NVE. Nettselskapene må som en del av behovsanalysen,
+                    foreta en overordnet realitetsvurdering av innhentet informasjon. For eksempel
+                    må nettselskapet gjøre en egen vurdering av eventuelle produksjons- eller
+                    forbruksøkninger som de har innhentet informasjon om. Dette vil bidra til at
+                    grunnlaget for formuleringen av effektmålene i senere kapitler blir mest mulig
+                    presist. Det skal fremgå tydelig hva som er eksisterende behov, i form av
+                    begrensninger i dagens overføringskapasitet, og hva som er for-ventet behov
+                    basert på vurdering av sannsynlig utvikling. Forutsetningene som legges til
+                    grunn av nettselskapene i vurdering av sannsynlig utvikling skal beskrives.
+                    Usikkerhet behandles primært i usikkerhetsanalysen.</p>
+          <p>- Vurdere om analysen i tilstrekkelig grad dokumenterer eksisterende og forventet
+                    utvikling i forbruk, produksjon, nettets fysiske tilstand eller and-re
+                    prosjektutløsende behov.</p>
+          <p>- Vurdere forutsetningene som legges til grunn i vurderingen av sannsynlig
+                    utvikling.</p>
+          <p>- Vurdere om behovet for å gjennomføre et tiltak er godtgjort.</p>
+          <p>- Vurdere om behovsanalysen er til-strekkelig komplett.</p>
         </div>
       </text>
     </TEI>
@@ -118,19 +114,20 @@
         <fileDesc>
           <titleStmt>
             <textSigle>NO/000.00002</textSigle>
-            <title>funkygine</title>
-            <domain>blog</domain>
+            <title>Konseptvalgutredning og ekstern kvalitetssikring av store
+                        kraftledningssaker </title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
-              <h.author>Vasstrand, Jørgine</h.author>
+              <h.author>Unknown</h.author>
             </analytic>
             <imprint>
-              <pubDate type="year">2022-2023</pubDate>
+              <pubDate type="year">2013</pubDate>
               <pubDate type="month" />
               <pubDate type="day" />
               <pubPlace>
-                <idno type="URI">https://www.funkygine.com/</idno>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
               </pubPlace>
             </imprint>
           </sourceDesc>
@@ -138,40 +135,50 @@
       </teiHeader>
       <text>
         <div>
-          <head>DET ER LITT KOKKO!</head>
-          <p>I desember 2020 testet jeg hundekjøring for første gang, og jeg elsket hvert
-                    eneste sekund av opplevelsen. De påfølgende månedene fikk jeg etter hvert være
-                    med Leif Tore, som driver Sjusjøen Husky Tours, på flere og flere turer.
-                    Langsomt men sikkert ble jeg pittelitt mindre amatør og i april 2021 utfordret
-                    han meg til å prøve meg på Gausdal maraton i januar året etter. Et hundeløp på
-                    300 km.</p>
-          <p>Vi begynte å trene enda litt til, og jeg ble enda litt mer glad i hunder og
-                    hundekjøring.</p>
-          <p>Så ble jeg gravid, og det var ikke akkurat planlagt. Med termin i januar ble det
-                    selvsagt nokså umulig å få til å delta i hundeløpet, og hele greia ble utsatt.
-                    Jeg fortsatte allikevel å kjøre, men selvfølgelig langt mindre enn det jeg ville
-                    gjort om jeg ikke hadde vært gravid.</p>
-          <p>Heldigvis var ikke Leif Tore lei av meg, så vi bestemte oss for at vi skulle
-                    prøve oss igjen denne vinteren. Og da ikke bare på Gausdal maraton, men også på
-                    Femundløpet. Noe som er litt kokko. Å tro at jeg, med såpass lite erfaring, skal
-                    klare å kvalifisere meg og ikke minst delta på et hundeløp på 450 km.</p>
-          <p>Men så tror jeg allikevel at man kan komme innmari langt med et brennende
-                    engasjement, stor treningskapasitet og ikke minst veiledning og støtte fra fine
-                    folk som ønsker at du skal få det til.</p>
-          <p>Så jeg prøver meg. Følger drømmen og hopper i det med både armer og bein. Vel
-                    vitende om at jeg i utgangspunktet er amatør og med stor ydmykhet både for de
-                    profesjonelle som driver med dette, og for sporten generelt. Jeg føler meg
-                    heldig som får ta del i dette, og har enorm respekt for de ekte hundekjørerne.
-                    Både fordi dette er vanvittig tidkrevende og ikke nødvendigvis spesielt
-                    lønnsomt, men mest av alt fordi de elsker hundene sine.</p>
-          <p>Jeg vet jo at mange er skeptiske til å bruke hunder på denne måten, men jeg håper
-                    å kunne vise frem hvor utrolig fint det er. Samspillet mellom hund og menneske.
-                    Hvor mye hundene elsker å løpe, og hvor mye de som står på sleden elsker å se
-                    hundene sine få gjøre det de liker aller best.</p>
-          <p>Og ja, det blir serie av det! På TV2, neste år en gang!!!!!!</p>
-          <p>Helt til slutt. Takk til han som introduserte meg for dette, har drasset på meg i
-                    utallige turer, og har troa på at jeg kan få det til! Leif Tore du er best. Og
-                    det er Ida også.</p>
+          <head>MÅL OG RAMMER FOR TILTAKET </head>
+          <p>KVUen skal stille opp hvilke mål tiltaket skal oppfylle og hvilke rammer,
+                    inkludert lovfestede rammer for energisektoren, tiltaket må være innenfor. Dette
+                    er viktig for å kunne velge de relevante konseptene som skal analyseres nærmere
+                    i alter-nativvurderingen og rangere dem.</p>
+          <p>Nettmeldingen gir generelle samfunnsmål for utbygging av nett, jf. bl.a. kapittel
+                    5.</p>
+          <p>De konkrete effektmålene skal gi en pre-sis beskrivelse av ønsket tilstand etter
+                    at tiltaket er gjennomført. Effektmålene skal være utledet av det behovet som er
+                    identifisert i behovsanalysen. Det må tas hen-syn til at bygging av nytt nett
+                    ikke er det eneste konseptet som kan bidra til mål-oppnåelse. Ingen mål skal
+                    behandles som absolutte ettersom graden av måloppnåelse vil være en del av
+                    analysene.</p>
+          <p>Eksempel på hvordan effektmål for store kraftlinjeprosjekt kan formuleres er gitt
+                    under: - N-0 drift i et område fjernes.</p>
+          <p>- Muliggjøre tilknytning av nytt forbruk på et gitt antall MW til et spesifikt
+                    om-råde.</p>
+          <p>- Muliggjøre tilknytning av et gitt antall MW ny fornybar produksjon i et
+                    spesifikt område.</p>
+          <p>- En økning på et gitt antall MW i handelskapasitet mellom angitte og
+                    eksisterende prisområder uten at andre handelsgrenser reduseres.</p>
+          <p>Det vises videre til rådene for utforming av effektmål som er gjengitt i
+                    veiledere for KS1.</p>
+          <p>Nettselskapet bør også vurdere å bryte ned de ulike målene i konkrete delmål
+                    dersom dette bidrar til å tydeliggjøre hva som ønskes oppnådd med et eventuelt
+                    tiltak. Både mål og delmål skal begrunnes.</p>
+          <p>Rammer som vil ha innvirkning i vurderingen av tiltaket skal beskrives. Rammer
+                    kan for eksempel bestemmes av juridiske, tekniske, finansielle, miljømessige
+                    eller beredskapsmessige krav og andre myndighetssatte rammebetingelser. Det bør
+                    gjøres rede for hvilke rammer som er absolutte (skal-krav) og rammer som ikke er
+                    det (bør-krav).</p>
+          <p>Antall mål bør begrenses og eventuelle målkonflikter beskrives. Det må gjøres en
+                    prioritering mellom de ulike effektmålene og rammene, slik at et konsepts
+                    samlede måloppnåelse kan vurderes senere i utredningen.</p>
+          <p>- Vurdere om målene er forankret i gjeldende politisk vedtatte mål.</p>
+          <p>- Vurdere om formulerte effektmål og rammer er i samsvar i med konklusjonene fra
+                    behovsanalysen.</p>
+          <p>- Vurdere om mål er formulert slik at de alternative konseptenes måloppnåelse kan
+                    vurderes. Hvis det er flere mål må det vurderes om det foreligger motsetninger
+                    mellom de ulike må-lene, eller om målstrukturen blir for komplisert til å være
+                    operasjonell.</p>
+          <p>- Vurdere om juridiske, tekniske, finansielle, miljømessige og/eller
+                    beredskapsmessige krav og andre myndig-hetsbestemte rammebetingelser er
+                    tilstrekkelig beskrevet og tatt hensyn til ved utforming av mål og rammer.</p>
         </div>
       </text>
     </TEI>
@@ -180,19 +187,20 @@
         <fileDesc>
           <titleStmt>
             <textSigle>NO/000.00003</textSigle>
-            <title>funkygine</title>
-            <domain>blog</domain>
+            <title>Konseptvalgutredning og ekstern kvalitetssikring av store
+                        kraftledningssaker </title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
-              <h.author>Vasstrand, Jørgine</h.author>
+              <h.author>Unknown</h.author>
             </analytic>
             <imprint>
-              <pubDate type="year">2022-2023</pubDate>
+              <pubDate type="year">2013</pubDate>
               <pubDate type="month" />
               <pubDate type="day" />
               <pubPlace>
-                <idno type="URI">https://www.funkygine.com/</idno>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
               </pubPlace>
             </imprint>
           </sourceDesc>
@@ -200,65 +208,35 @@
       </teiHeader>
       <text>
         <div>
-          <head>TAKK FOR MEG SKAL VI DANSE!</head>
-          <p>De siste 12 ukene har fredagene bestått av utallige gjennomganger av koreografi
-                    og aller siste finpuss før sending. I dag er derimot en helt vanlig fredag, og
-                    det samme gjelder morgendagen. Ingen sminking, glitter, kameraprøver, nerver
-                    eller spenning. Bare vanlig helg, og det kjennes utrolig deilig.</p>
-          <p>Jeg har savnet hverdagen enda mer enn jeg trodde, og selv om den er alt annet enn
-                    rolig og avslappende er det deilig å være en del av kaoset her hjemme igjen. Når
-                    det er sagt angrer jeg ikke et sekund på at jeg takket ja til å være med på Skal
-                    Vi Danse All Star. Det har vært en opplevelse for livet, og jeg er utrolig
-                    takknemlig for alt jeg har fått være med på, alt jeg har lært,
-                    mestringsopplevelsene og utfordringene.</p>
-          <p>Det er det jeg sitter igjen med, i tillegg til et bunnsolid vennskap til Santino
-                    så klart, ikke skuffelsen over å ikke ha stukket av med første plassen. Tro det
-                    eller ei, men det kjennes helt greit å ikke ha vunnet. Vi ble slått på
-                    målstreken av noen som har levert danseprestasjoner i øverste klasse fra første
-                    uke, og jeg har fått være med tidenes sesong av Skal Vi Danse.</p>
-          <p>Så kanskje jeg har vokst litt i løpet av disse ukene, eller i alle fall siden
-                    forrige gang, for jeg er altså så stolt over det vi har fått til og det kjennes
-                    ut som en like stor bragd uavhengig av utfallet! Og dere som begynner å kjenne
-                    meg, vet jo at det ikke er en selvfølge når det kommer til meg.</p>
-          <p>Ellers stormer det fint i media om dagen, og jeg har for lengst mistet oversikt
-                    over antall artikler som har blitt skrevet om de få kontroversielle linjene jeg
-                    la ut mandag kveld. Jeg har valgt å holde munn siden, ettersom jeg rett og slett
-                    ikke har noe mer å kommentere, men det har ikke hindret noen i å ta det
-                    fullstendig ut av konteksten det ble skrevet i. Mikse og trikse, spe på med
-                    andres uttalelser og blåse det opp til noe langt større enn det faktisk var.</p>
-          <p>Men, men… jeg tenker at det som vet, de vet. Og de som ønsker å misforstå, de
-                    hadde misforstått uansett. Sånn er det stort sett alltid.</p>
-          <p>Igjen takk til alle som har stemt, heiet og støttet oss gjennom denne
-                    opplevelsen! Det har vært helt rått, og jeg føler meg ordentlig heldig så har en
-                    så fin heiagjeng! Litta mimring på slutten her, så skal jeg gi meg! </p>
-          <p>Tango med lungebetennelse i første program! Rett fra Kypros til sending, og har
-                    fortsatt ikke kommet over at vi bommet på løftet, men herlighet så gøy det
-                    var!!</p>
-          <p> Program to! Litt mindre nervøs enn på premieren, Santino klarte å puste normalt
-                    igjen og en fest av en jivekoreografi! </p>
-          <p>Chachacha i program tre! Den uken slet jeg med å skjønne hva jeg drev med.
-                    Plutselig var det ny telling, og mer skulle ikke til for å vippe meg av pinnen,
-                    men vi landet på begge på beina!</p>
-          <p>Første program etter at Santino fikk skulderen ut av ledd. En rar og trist uke,
-                    men utrolig stolt over det vi fikk til sammen med Lars tross alt.</p>
-          <p>I program fem ble det enarms paso doble i Kill Bill kostyme! Sykt bra løst av
-                    Santino, og veldig lettet over at vi fikk danset sammen igjen!</p>
-          <p>Så var det slowfox! Til Morten! Og med Morten.</p>
-          <p>Lip sync i program syv! Med en hel skokk med nydelige gutter! Takk til både Jump
-                    crew gutta og brødrene mine for formidabel innsats og en helt vanvittig gøy
-                    lørdag!</p>
-          <p>Samba og gruppedans! Første uken med to danser. Jeg danset for hundekjøring og
-                    melkespreng! </p>
-          <p>All star i all star! Salsa med Atle og Santino!</p>
-          <p>Halloween i program 10! Første og eneste uken på topp alene etter argentinsk
-                    tango, og duodans med Chengiz og Rikke! </p>
-          <p>Semifinale med nerver på topp, duell mot Hetland og billett til finalen!!! Paso
-                    og Rumba på parketten! </p>
-          <p>Og ikke minst grinemaraton med Noah på balkongen.</p>
-          <p>Finalen!! Den desidert gøyeste av alle lørdager, og tro det eller ei den med
-                    minst nerver! Argentinsk tango, samba og moderne.</p>
-          <p>En siste takk til alle de som jobber i kulissene til Skal Vi danse! Med alt fra
-                    hår til kamera. Det er mange flinke folk det.</p>
+          <head>MULIGHETSSTUDIE </head>
+          <p>I mulighetsstudien skal alternative konsept kartlegges, beskrives og vurderes. På
+                    bakgrunn av det identifiserte behovet og mål og rammer skal nettselskapet
+                    identifisere hvilke konsept som skal tas med videre i alternativanalysen.</p>
+          <p>Begrepet konsept er definert i boks 7.2. i Nettmeldingen. Det er viktig å merke
+                    seg at hvert konsept kan omfatte flere tiltak, for eksempel et sett med tiltak
+                    for å styrke forsyningssikkerheten til et nærmere angitt område. De ulike
+                    tiltakene som utgjør et konsept kan eventuelt konsesjonssøkes i ulike søknader
+                    og realiseres på ulike tidspunkt.</p>
+          <p>Mulighetsstudien skal belyse valgmulig-hetene. Det er viktig at identifiserte
+                    konsept i mulighetsstudien ikke kun begrenses til nettbaserte løsninger, men
+                    også omfatter tiltak som ligger utenfor nettselskapenes ansvarsområde slik som
+                    tiltak på forbruks- og produksjonssiden, jf 7.2.4 i nettmeldingen. For tiltak
+                    utenfor nett-selskapets ansvarsområde brukes det ikke detaljerte
+                    vurderinger.</p>
+          <p>Etter at alle relevante konsept er identifisert skal de vurderes opp mot rammer,
+                    behov og måloppnåelse. I praksis må an-tallet muligheter begrenses for å unngå
+                    at alternativanalysen blir uforholdsmessig ressurskrevende. Åpenbart svake
+                    konsepter skal omtales i mulighetsstudien og det skal begrunnes hvorfor
+                    nettselskapet eventuelt ikke tar disse med videre i alternativanalysen. Kun
+                    prosjekter som er teknisk, politisk, miljømessig og finansielt forsvarlige skal
+                    tas med. Begrunnelser for at et konsept ikke tas med videre kan gjøres gjennom
+                    en kort omtale basert om nødvendig på forenklede analyser.</p>
+          <p>Krav til ekstern kvalitetssikrer ved gjennomgang av mulighetsstudie: - Vurdere de
+                    identifiserte konsepter opp mot rammer, behov og måloppnåelse, og bedømme
+                    hvorvidt den ful-le bredden av muligheter er ivaretatt.</p>
+          <p>- Vurdere om nettselskapets valg av konsepter som skal analyseres videre i
+                    alternativanalysen er de relevante og om nettselskapet har begrunnet valgene
+                    tilstrekkelig. </p>
         </div>
       </text>
     </TEI>
@@ -267,19 +245,20 @@
         <fileDesc>
           <titleStmt>
             <textSigle>NO/000.00004</textSigle>
-            <title>funkygine</title>
-            <domain>blog</domain>
+            <title>Konseptvalgutredning og ekstern kvalitetssikring av store
+                        kraftledningssaker </title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
-              <h.author>Vasstrand, Jørgine</h.author>
+              <h.author>Unknown</h.author>
             </analytic>
             <imprint>
-              <pubDate type="year">2022-2023</pubDate>
+              <pubDate type="year">2013</pubDate>
               <pubDate type="month" />
               <pubDate type="day" />
               <pubPlace>
-                <idno type="URI">https://www.funkygine.com/</idno>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
               </pubPlace>
             </imprint>
           </sourceDesc>
@@ -287,42 +266,250 @@
       </teiHeader>
       <text>
         <div>
-          <head>DANSEUPDATE OG FUNKYGINE FIBERBRØD!</head>
-          <p>Nok en danseuke er over, som betyr at vi er godt i gang med en ny! Krysser
-                    fingrene for en litt mindre dramatisk uke, og at vi finner gode løsninger hvor
-                    Santino får danset uten å belaste skulderen! Vi fikk jo til en bra åpning på
-                    dansen vår nå på lørdag, til tross for at bare en arm ble brukt, og resten hjalp
-                    jo Lars oss med! Så heldig jeg er som fikk danse med to så fine og flinke
-                    gutter.</p>
-          <p>Tusen takk for stemmer, støtte og fine meldinger folkens! Vi gleder oss til å
-                    fremføre nok en dans, og jeg skal terpe som bare juling på paso til neste
-                    sending!!</p>
-          <p>Og apropos trening, hektiske dager og masse på tapetet… nok søvn, nok væske, og
-                    ikke minst nok næringsrik mat! Uten mat og drikke, duger helten ikke. Haha, ikke
-                    at jeg er en helt akkurat, men dere skjønner poenget. Et variert, sunt og godt
-                    kosthold er avgjørende for å kunne prestere bra. Enten det er på dansegulvet, på
-                    skolebenken, på trening eller jobb. Og som den brødelskeren jeg er, så ville jeg
-                    bare minne dere på at grovt brød, med sunt pålegg er en perfekt måtte å fylle
-                    energilagrene på! Spesielt Funkygine Fiberbrød dere! Hvorfor?</p>
-          <p>Det smaker godt!</p>
-          <p>Er naturlig rikt på kostfiber og høyt proteininnhold</p>
-          <p>Det er 93 % grovt (ekstra grovt på grovhetsmerket)</p>
-          <p>Gir deg alle de næringsstoffene du trenger for å holde deg aktiv lenger</p>
-          <p>Det er nøkkelhullsmerket</p>
-          <p>Det inneholder mindre av de tingene man bør spise mindre av, og mer av de tingene
-                    man bør spise mer av</p>
-          <p>Et av Norges mest solgte brød (snikskryt)</p>
-          <p>Det er sammenbakt og saftig – holder seg lenge</p>
-          <p>Kan spises til alle dagens måltider, frokost, lunsj, middag og kveldsmat</p>
-          <p>Du får med et bilde av meg på kjøpet (hehe, denne er halvironisk)</p>
-          <p>Kanskje dere har flere gode grunner? Og vet dere hva! Denne uken fyller Funkygine
-                    Fiberbrød 3 år. Det ble lansert i september 2019 og siden den gangen har det
-                    blitt solgt 7,5 million brød. Helt sprøtt, og jeg er så glad for at så mange
-                    liker brødet mitt. Det er jo utelukkende på grunn av dere at brødet fortsatt er
-                    i butikkhyllene, og at det i tillegg er et av norges mest solgte brød!! Ikke nok
-                    med det. 2,5 millioner pakker med rundstykker har dere også puttet i
-                    handlekurven. På bare 1,5 år!!</p>
-          <p>Rått.</p>
+          <head>ALTERNATIVANALYSE</head>
+          <p>Formålet med alternativanalysen er å rangere alternative konsepter gjennom en
+                    samfunnsøkonomisk analyse. De samfunnsøkonomiske vurderingene av alter-native
+                    konsept skal være relativt over-ordnede og gi grunnlag for tilrådninger om det
+                    eller de alternativer som er de beste. Detaljerte konsekvensutredninger og
+                    høringer gjennomføres senere i kon-sesjonsbehandlingen. Alternativanalysen skal
+                    også inneholde en vurdering av usikkerhet.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/000.00005</textSigle>
+            <title>Konseptvalgutredning og ekstern kvalitetssikring av store
+                        kraftledningssaker </title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2013</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Samfunnsøkonomisk analyse av alternativene </head>
+          <p>Hensikten med alternativanalysen er å synliggjøre samfunnets kostnader og nyt-te
+                    ved de ulike alternativene. Det er kun de mest aktuelle konseptene fra
+                    mulig-hetsstudien som analyseres mer detaljert i alternativanalysen, minimum et
+                    nullalternativ og to andre konsepter.</p>
+          <p>Alternativanalysen skal være basert på Finansdepartementets gjeldende veileder i
+                    samfunnsøkonomiske analyser og omtale av metodikk, gjeldende teori om
+                    samfunnsøkonomisk analyse, anbefalinger og veiledere fra energimyndighetene som
+                    er relevante for samfunnsøkonomiske ana-lyser av nettinvesteringer og kriterier
+                    angitt i kapittel 6 i Nettmeldingen. Frem til det foreligger en ny veileder
+                    eller an-befaling fra Finansdepartementet skal anbefalingene fra NOU 2012:16
+                    benyttes for valg av diskonteringsrenten. Analyse-perioden for et alternativ
+                    skal tilsvare nettanleggets økonomiske levetid. Eventuelle avvik fra
+                    anbefalinger og veiledere skal begrunnes.</p>
+          <p>Alle prissatte og ikke-prissatte virkninger av et konsept skal tas med i
+                    analysen. Prissatte virkninger skal være basert på forventningsverdier for blant
+                    annet investerings-, avbrudds-, flaskehals- og nett-tapskostnader. Kostnader og
+                    nytte for de enkelte konseptene må diskonteres ned til et felles
+                    referansetidspunkt for systematisk å kunne vurdere de ulike konseptene opp mot
+                    hverandre. Forventnings-verdien for sentrale prissatte virkninger skal være
+                    begrunnet i en usikkerhetsanalyse.</p>
+          <p>Virkninger som det kan være vanskelig å tallfeste i kroner vil ofte være viktige
+                    for valg av konsept. Den samfunnsøkonomiske analysen skal inkludere en vurdering
+                    av ikke-prissatte virkninger slik som miljø, velfungerende kraftmarked og de
+                    deler av forsyningssikkerheten som ikke er inkludert i avbruddskostnadene, jf.
+                    nettmeldingen 6.5. Innenfor samme kategori ikke-prissatte virkninger skal de
+                    samme kriteriene benyttes for alle konseptene, slik at konseptene kan
+                    sammen-lignes.</p>
+          <p>Avveiningen av de ulike prissatte og ikke-prissatte virkningene skal stilles opp
+                    på en oversiktlig og sammenlignbar måte i en konsekvensmatrise. Dersom det er
+                    ikke- prissatte virkninger som kan påvirke om behovet og målene kan nås må dette
+                    beskrives i analysen.</p>
+          <p>Analysen skal gi en overordnet beskrivelse av fordelingseffektene av tiltaket, jf
+                    Finansdepartementets veileder i samfunnsøkonomiske analyser. Vurdering av
+                    fordelingseffekter skal bygge på det samme data- og metodegrunnlaget som
+                    analysen av samfunnsøkonomisk lønnsomhet, slik at virkningene for enkelt-grupper
+                    kan sammenliknes med virkningen for samfunnet som helhet.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/000.00006</textSigle>
+            <title>Konseptvalgutredning og ekstern kvalitetssikring av store
+                        kraftledningssaker </title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2013</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Nullalternativet</head>
+          <p>Nullalternativet er referansen de øvrige alternativene vurderes i forhold til.
+                    Nullalternativet er dagens situasjon, innbefattet det minimum av
+                    vedlikeholdsinvesteringer som er nødvendig for at alternativet skal være reelt
+                    over tid. Det ligger ikke i dette krav om like lang levedyktighet som i
+                    investeringsalternativene. Det vises for øvrig til beskrivelser av
+                    nullalternativet i veiledere for KS1.</p>
+          <p>Hva som er det relevante nullalternativet kan avhenge av hvilket behov som
+                    utløser tiltaket. For eksempel er det plikt til å tilknytte kraftproduksjon
+                    dersom dette er samfunnsøkonomisk lønnsomt. I alternativanalysen av et nettiltak
+                    som tilknytter ny produksjon skal nullalternativet være det alternativet hvor
+                    produksjonen ikke tilknyttes.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/000.00007</textSigle>
+            <title>Konseptvalgutredning og ekstern kvalitetssikring av store
+                        kraftledningssaker </title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2013</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Usikkerhetsanalyse </head>
+          <p>Som et ledd i alternativsvurderingen skal det gjennomføres en usikkerhetsanalyse
+                    hvor faktorer som det hersker usikkerhet ved, og som kan endre behovet for
+                    tiltaket eller rangering av tiltakene, skal belyses. I behovsanalysen er det
+                    prosjektutløsende behovet identifisert. Usikkerhet rundt det identifiserte
+                    behovet skal vurderes og gjøres rede for i usikkerhetsanalysen. Spredningene i
+                    utfall for de ulike alternativene skal belyses. For eksempel kan
+                    nyttevirkningene variere ut i fra forventninger om hvor mye ny produksjon eller
+                    forbruk som vil bli tilknyttet et alter-nativ. Fleksibilitet med hensyn til
+                    gjennomføringen av tiltaket (realopsjoner) skal også omtales.
+                    Usikkerhetsanalysen skal ikke benyttes for å utarbeide et pro-sjektspesifikt
+                    risikopåslag i diskonteringsrenten.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/000.00008</textSigle>
+            <title>Konseptvalgutredning og ekstern kvalitetssikring av store
+                        kraftledningssaker </title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2013</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Rangering</head>
+          <p>Basert på vurderinger av alternativene og usikkerhetsanalysen, skal nettselskapet
+                    rangere alternativene og begrunne hvilket konsept det mener er best. Vurderingen
+                    av de ulike alternativene skal stil-les opp på en oversiktlig og sammenlikn-bar
+                    måte, og det skal redegjøres for hvilke hensyn som har veid tyngst. Det skal
+                    vurderes i hvilken grad de ulike alternativene tilfredsstiller mål og
+                    rammebetingelser.</p>
+          <p>Krav til ekstern kvalitetssikrer ved gjennomgang av alternativanalysen - Vurdere
+                    hvorvidt de oppgitte alternativene vil bidra til å realisere målene og oppfylle
+                    kravene. Vurdere om det er gjennomført en god samfunnsøkonomisk analyse, med
+                    vurdering av prissatte og ikke-prissatte virkninger, i tråd med gjeldende metode
+                    og teori.</p>
+          <p>- Vurdere om usikkerhetsanalysen på en tilstrekkelig måte belyser usikker-heten i
+                    det prosjektutløsende behovet og andre faktorer som har betydning for
+                    alternativvurderingen. Forutsetningene som ligger til grunn for
+                    kraft-systemmodellkjøringer skal vurderes, men det er ikke krav om at ekstern
+                    kvalitetssikrer skal gjennomføre egne kraftsystemmodellkjøringer.</p>
+          <p>- Veie de ulike konseptene mot hverandre og gjøre eventuelle tilleggsanalyser av
+                    alternativene. På bakgrunn av dette skal kvalitetssikrer fremme en anbefaling om
+                    hvilke konsept nettselskapet bør gå videre med.</p>
+          <p>- Vurdere hvorvidt økt informasjonstilgang på senere tidspunkt kan påvirke
+                    rangeringen mellom alternativene.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/000.00009</textSigle>
+            <title>Konseptvalgutredning og ekstern kvalitetssikring av store
+                        kraftledningssaker </title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2013</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>FØRINGER FOR PROSJEKTFASEN</head>
+          <p>KVUen skal gi en oversikt over planlagt prosess med tidsplan frem til
+                    gjennomføring av nettutbyggingen. Det skal videre presiseres om tiltakene
+                    innenfor konseptet planlegges konsesjonssøkt i form av én eller flere separate
+                    søknader.</p>
+          <p>Fordi ny informasjon vil bli tilgjengelig i perioden etter at KVUen er
+                    gjennomført vil det kunne oppstå behov for revurdere synspunkter og
+                    forutsetninger fra KVU-fasen. Hvis videre konsesjonsprosess av-henger av andre
+                    prosjekter eller avgjørelser, så skal dette beskrives spesielt.</p>
         </div>
       </text>
     </TEI>
@@ -333,8 +520,26888 @@
         <fileDesc>
           <titleStmt>
             <textSigle>NO/001.00000</textSigle>
+            <title>Veiledende retningslinjer for sakkyndig arbeid i barnevernsaker for
+                        barneverntjenesten, fylkesnemnda og domstolen</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2009</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>3.1 Hvem engasjerer og oppnevner sakkyndige</head>
+          <p>En sakkyndig som utfører arbeid på oppdrag fra den kommunale barneverntjenesten
+                    eller foreldrene er "engasjert", mens en som opptrer på vegne av en nøytral
+                    instans (fylkesnemnd eller domstol) er "oppnevnt".</p>
+          <p>Generelt gjelder at den sakkyndige som forespørres skal gis anledning til å sette
+                    seg inn i de problemstillinger saken reiser før han/hun eventuelt engasjeres
+                    eller mottar oppnevning. Den første henvendelsen er oftest muntlig. Det kan
+                    besluttes å benytte sakkyndig på et hvilket som helst stadium i en barnevernsak
+                    ut fra de opplysninger som foreligger i saken. Etter første henvendelse vil den
+                    sakkyndige motta skriftlig engasjement/oppnevning med mandat.</p>
+          <p>Det er den enkelte sakkyndiges ansvar å vurdere mandatet i forhold til:</p>
+          <p>- om mandatet er metodisk gjennomførbart</p>
+          <p>- om mandatets tema faller inn under egen kompetanse</p>
+          <p>- å avklare eventuelle uklarheter med oppdragsgiver</p>
+          <p>- å vurdere bindinger/habilitet</p>
+          <p>Kapittel 3 omhandler ulike forvaltningsmessige og/eller rettslige rammer for
+                    sakkyndig arbeid i barnevernsaker. Kapitlet omtaler hvem som kan være
+                    oppdragsgiver for en sakkyndig rapport og at det er oppdragsgiver som bl.a. må
+                    tilse at den sakkyndige har de nødvendige faglige forutsetninger for å
+                    tjenestegjøre i saken. Det går videre fram av kapitlet at den sakkyndige
+                    arbeider innenfor rammene av habilitetsregler og må gjøre en vurdering og
+                    avklaring av egen rolle i forhold til dem som skal utredes. Å være sakkyndig
+                    fordrer videre å være bevisst på rollekonflikter og eventuelle bindinger til
+                    både foreldre, offentlig part eller beslutningsorgan ved forespørsel om
+                    sakkyndigoppdrag. Taushetsplikten og opplysningsplikten inngår også som ramme
+                    for det sakkyndige arbeidet i tillegg til de rammer som gis i forskrift om krav
+                    til helsepersonells attester, erklæringer og lignende.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/001.00001</textSigle>
+            <title>Veiledende retningslinjer for sakkyndig arbeid i barnevernsaker for
+                        barneverntjenesten, fylkesnemnda og domstolen</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2009</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>3.1.1 Engasjert av barnevernet</head>
+          <p>I henhold til barnevernlovens § 4-3 har barnevernet rett og plikt til å foreta
+                    undersøkelser dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold
+                    som kan gi grunnlag for tiltak etter lovens kapittel 4. Barnevernet har en
+                    generell plikt til å påse at eventuelle tiltak er til barnets beste, jf. § 4-1,
+                    og som for valtningsorgan skal barneverntjenesten i henhold til for
+                    valtningslovens § 17 påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak
+                    treffes. Undersøkelsen skal likevel gjennomføres slik at den minst mulig skader
+                    noen som den berører, og den skal ikke gjøres mer omfattende enn formålet
+                    tilsier, jf. § 4-3 annet ledd. Barneverntjenesten kan gjøre seg bruk av eksterne
+                    eksperter, jf. barnevernloven § 4-3 nytt fjerde ledd som lyder:
+                    Barneverntjenesten kan engasjere sakkyndige.</p>
+          <p>Den sakkyndiges rapport skal før den legges til grunn for vedtak om tiltak etter
+                    barnevernloven kapittel 4 være vurdert av Barnesakkyndig kommisjon, jf. § 2-5.
+                    Dette gjelder ikke for vedtak om tiltak i akuttsituasjoner, jf. §§ 4-6, 4-9 og
+                    4-25. Den sakkyndiges rapport skal også være vurdert av kommisjonen før den
+                    legges til grunn for barneverntjenestens beslutning om å ikke iverksette tiltak
+                    i en sak. Det er altså opp til barnevernet å vurdere om/når, og til hva den
+                    ønsker å engasjere sakkyndig. Det er barnevernet som utformer den sakkyndiges
+                    mandat og for øvrig hvilke rammer arbeidet skal foregå innenfor.</p>
+          <p>I enhver barnevernsak skal det tilstrebes at den sakkyndige som engasjeres er en
+                    som foreldrene og barnevernet kan enes om. I 2005 ble det etablert en ordning
+                    der fylkesmannen utpeker sakkyndig når barneverntjenesten og foreldrene i
+                    barnevernsaker er uenige om hvilken sakkyndig som skal utrede saken, jf. brev
+                    fra Barne- og likestillingsdepartementet av 21. november 2005. Barnevernsaker er
+                    ofte preget av konflikt, og den sakkyndige bør i sitt arbeid og i sin tilnærming
+                    søke konfliktreduserende løsninger der det er forenlig med barnets beste.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/001.00002</textSigle>
+            <title>Veiledende retningslinjer for sakkyndig arbeid i barnevernsaker for
+                        barneverntjenesten, fylkesnemnda og domstolen</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2009</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>3.1.2 Sakkyndig oppnevnt av fylkesnemndene</head>
+          <p>I henhold til barnevernloven § 7-12 bokstav d skal nemndsleder vurdere og
+                    eventuelt treffe avgjørelse om den videre behandling, blant annet knyttet til
+                    behovet for ytterlige bevisførsel, herunder for sakkyndige utredninger. Den
+                    sakkyndige får da sitt mandat av nemnda. Nemnda kan pålegge foreldrene og
+                    barneverntjenesten å komme med forslag til mandat, men står selv ansvarlig. Den
+                    sakkyndige skal avgi rapport til nemnda, men skal ikke delta i avgjørelser.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/001.00003</textSigle>
+            <title>Veiledende retningslinjer for sakkyndig arbeid i barnevernsaker for
+                        barneverntjenesten, fylkesnemnda og domstolen</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2009</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>3.1.3 Sakkyndig oppnevnt av domstolene</head>
+          <p>Etter tvisteloven § 25-2 kan retten oppnevne sakkyndig etter begjæring fra en
+                    part eller av eget tiltak etter § 21-3 annet ledd når det er nødvendig for å få
+                    et forsvarlig faktisk avgjørelsesgrunnlag. En sakkyndig som begjæres oppnevnt av
+                    begge parter og er villig, oppnevnes hvis ikke særlige grunner taler mot det,
+                    jf. tvisteloven § 25-3 annet ledd. Den sakkyndige vil i slike saker få sitt
+                    mandat fra retten. Det er retten som sørger for at den sakkyndige får tilgang
+                    til de opplysninger som han/hun trenger.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/001.00004</textSigle>
+            <title>Veiledende retningslinjer for sakkyndig arbeid i barnevernsaker for
+                        barneverntjenesten, fylkesnemnda og domstolen</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2009</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>3.1. Sakkyndig engasjert av foreldrene</head>
+          <p>Foreldrene har anledning til selv å legge fram dokumentasjon og å engasjere
+                    sakkyndig på ethvert tidspunkt i egen sak. Når en sak skal behandles i
+                    fylkesnemnda eller i domstolen, hender det at foreldrene engasjerer en sakkyndig
+                    utreder. Det er gjerne aktuelt om foreldrene ikke har tillit til
+                    barneverntjenestens utredning.</p>
+          <p>Parten kan legge fram denne rapporten på linje med eventuelle rapporter fra
+                    sakkyndige som er engasjert av barneverntjenesten, ut fra retten til å føre
+                    bevis.</p>
+          <p>Sakkyndig engasjert av foreldrene blir vanligvis ført som vitne.</p>
+          <p>I slike tilfeller blir den sakkyndiges mandat gitt av foreldrene, eventuelt
+                    dennes advokat. Det er i prinsippet foreldrene som bestemmer hvilken informasjon
+                    den sakkyndige skal få tilgang til, det vil si hvilke personer den sakkyndige
+                    skal snakke med og hvilke dokumenter som blir framlagt for den sakkyndige.
+                    Foreldrene må selv bekoste den sakkyndiges honorar. Også rapporter utarbeidet av
+                    privat engasjert sakkyndige skal forelegges kommisjonen før henholdsvis
+                    barneverntjenesten, fylkesnemnd og domstolen legger dem til grunn for
+                    avgjørelser.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/001.00005</textSigle>
+            <title>Veiledende retningslinjer for sakkyndig arbeid i barnevernsaker for
+                        barneverntjenesten, fylkesnemnda og domstolen</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2009</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>3.2 Hvem kan oppnevnes - kvalifikasjoner</head>
+          <p>Som ledd i kvalitetssikring av barnesakkyndige er det etablert et sentralt
+                    register for sakkyndige i barne- og familiesaker. For å bli oppført i registeret
+                    kreves det at den sakkyndige har gjennomført et opplæringsprogram for
+                    barnefaglig sakkyndighetsarbeid, det vil si saker etter barnelov og
+                    barnevernlov. Det er Norsk Psykologforening som administrer registeret på
+                    oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet.</p>
+          <p>Ikke alle sakkyndige som brukes står oppført i dette registeret. Det er altså
+                    ingen spesifikke formelle krav for å bli engasjert eller oppnevnt som sakkyndig
+                    i noen ledd av beslutningsprosessen, selv om formelle utdanningskriterier vil
+                    være en del av vurderingen av den sakkyndiges faktiske kompetanse. En sakkyndig
+                    er, som tidligere definert, en person som i kraft av utdanning, oppøvde
+                    ferdigheter eller erfaring for ventes å ha kunnskap på et spesifikt fagområde ut
+                    over det som kan regnes som allmennkunnskap, og tilstrekkelig til at systemet,
+                    offisielt/rettslig, har tillit til den sakkyndiges faglig funderte mening om et
+                    forhold eller faktum innen sitt ekspertområde.</p>
+          <p>Sakkyndige som blir brukt i barnevernsaker er i all hovedsak psykologer med
+                    klinisk praksis med barn, eller leger med spesialitet i barnepsykiatri. Øvrige
+                    yrkesgrupper, som barnevernpedagoger og sosionomer med spesiell kompetanse på
+                    området barn, ungdom og familier benyttes i begrenset grad.</p>
+          <p>Den instans som engasjerer eller oppnevner en sakkyndig og den sakkyndige selv må
+                    tilse at vedkommende har de nødvendige faglige forutsetninger for å
+                    tjenestegjøre i saken.</p>
+          <p>Den faktiske utforming av rollen som sakkyndig i barnevernsaker baserer seg på de
+                    vurderingstemaer som følger av Lov om barneverntjenester av 17. juli 1992
+                    nr.</p>
+          <p>100 (barnevernloven). Det forutsettes at sakkyndige kjenner lovens innhold og
+                    intensjon. Sakene dreier seg i stor grad om klargjøring av barnets behov,
+                    relevante kontekstuelle forhold eller hendelser og foreldres omsorgskompetanse,
+                    og sannsynlige effekter av tiltak og inngrep for å forbedre barnets
+                    situasjon.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/001.00006</textSigle>
+            <title>Veiledende retningslinjer for sakkyndig arbeid i barnevernsaker for
+                        barneverntjenesten, fylkesnemnda og domstolen</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2009</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>3.3 Habilitetsregler</head>
+          <head>3.3.1 Sakkyndig oppnevnt for forvaltning og for domstol</head>
+          <p>I saker der den kommunale barneverntjenesten (forvaltningen) engasjerer sakkyndig
+                    til å utrede saken eller deler av denne, gjelder habilitetskravene i
+                    forvaltningslovens § 6, jf. § 10 flg. For valtningslovens § 6 første ledd er en
+                    absolutt inhabilitetsregel, den sakkyndige vil uten videre være inhabil. I disse
+                    tilfellene, har lovgiveren funnet at forholdet mellom parten og tjenestemannen
+                    vil være slik at tilliten til tjenestemannens upartiskhet vil være svekket.</p>
+          <p>Den sakkyndige kan være inhabil også etter § 6 annet ledd "når andre særegne
+                    forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet".
+                    Dette vil bero på en konkret vurdering. Loven gir anvisning på noen momenter som
+                    skal tillegges vekt i vurderingen.</p>
+          <p>Ved vurdering av habilitet er det sentrale om det foreligger forhold som er
+                    "egnet" til å svekke tilliten til den sakkyndiges upartiskhet.</p>
+          <p>Det må altså være et tillitsforhold mellom partene og den sakkyndige som er
+                    tilstrekkelig til at en utredning kan gjennomføres. Det kreves ikke konkrete
+                    holdepunkter for at den sakkyndige skal opptre partisk.</p>
+          <p>I saker der fylkesnemnda eller domstolen oppnevner en sakkyndig gjelder
+                    habilitetskravene i tvisteloven § 25-3. En som ville vært inhabil som dommer i
+                    en sak skal ikke oppnevnes som sakkyndig. Habilitetsreglene for dommere følger
+                    av domstolloven § 106, § 107 og § 108. Deltakelse ved tidligere behandling av
+                    saker med de samme parter eller i samme sakskompleks i lavere instans som
+                    fylkesnemnda, medfører ikke i seg selv inhabilitet, jf. tvisteloven § 25-3
+                    tredje ledd, barnevernloven § 7-6 annet ledd.</p>
+          <p>Den sakkyndige skal selv vurdere sin habilitet, jf. forvaltningsloven § 8.
+                    Foreligger det forhold som er egnet til å svekke tilliten til ham/henne, skal
+                    den sakkyndige legge dette fram for oppdragsgiver. En grundig vurdering av
+                    habilitetsspørsmålet er sentralt for tilliten til den sakkyndiges arbeid og den
+                    avgjørelsen som senere forankres i den sakkyndige rapporten. Innsigelser fra den
+                    private part er ikke grunn til inhabilitet i seg selv.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/001.00007</textSigle>
+            <title>Veiledende retningslinjer for sakkyndig arbeid i barnevernsaker for
+                        barneverntjenesten, fylkesnemnda og domstolen</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2009</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>3.3.2 Rolleavklaring</head>
+          <p>Målet med det sakkyndige arbeidet er å gi en barnefaglig vurdering av de aktuelle
+                    vurderingstemaene om hva som på kort og lang sikt gir barnet forsvarlig
+                    omsorg.</p>
+          <p>I dette perspektivet skal den sakkyndige samarbeide med, undersøke og uttale seg
+                    om personer som vil være viktige for barnets utvikling. Det gjelder også
+                    personer som eventuelt må eller bør utelukkes fra omsorg for, eller kontakt med
+                    barnet. Det primære formålet er å belyse de spørsmål mandatet reiser, jf.
+                    kapittel 4 i veilederen, men den sakkyndige bør også bidra til at samtalene og
+                    utredningsprosessen virker meningsfull for både barn og foreldre og andre som
+                    undersøkes. Personene som utredes og vurderes skal leve videre med de
+                    vurderinger og beslutninger som tas. Ved å bidra til forståelse for utredningen
+                    og tema som vurderes, kan utredningsprosessen hjelpe barnet og foreldrene til å
+                    delta i og gjennomføre beslutninger på måter som er mer hensiktsmessige for
+                    barnets behov. Prosessen kan bidra til at den beste løsning for barnet
+                    realiseres.</p>
+          <p>Personer som oppnevnes som sakkyndige vil ofte ha erfaring og kompetanse fra
+                    behandlingsarbeid med barn og familier. Om denne kompetansen tas i bruk i
+                    arbeidet som sakkyndig, må ikke dette gjøre rollen uklar med hensyn til
+                    hovedformålet. Det er viktig at den sakkyndige er svært bevisst og tydelig
+                    markerer forskjellen mellom rollen som sakkyndig og som behandler. Ønsket om å
+                    være til hjelp må ikke hindre den sakkyndige i først og fremst å undersøke de
+                    spørsmål mandatet reiser. Rollen som sakkyndig er knyttet til
+                    myndighetsutøvelse, inngripen i privatlivets fred og de mest sentrale
+                    livsområder både for barnet og foreldrene. De fleste personer som undersøkes vil
+                    oppleve det som ubehagelig å være gjenstand for en sakkyndig utredning.</p>
+          <p>Relasjonen mellom personene som utredes og den sakkyndige er asymmetrisk, og de
+                    fleste som utredes vil oppleve at de har liten kontroll over utfallet av
+                    utredningen og beslutningen som skal tas. En viktig oppgave er således å gi de
+                    som utredes anledning til å vise sin realkompetanse i størst mulig grad innenfor
+                    denne rammen. Personene som utredes kan motsette seg dette ved å ikke uttale
+                    seg, ikke la seg teste eller utebli. Saksutredningen vil uansett fortsette, ved
+                    at det snakkes med andre som kjenner den som skal utredes og via saksdokumenter
+                    som foreligger hos barneverntjenesten. Dette gir føringer for hvordan
+                    informasjon om utredningen bør legges fram for personer som undersøkes og
+                    redegjøres for i sakkyndigrapporten.</p>
+          <p>Den sakkyndige skal tilstrebe at de som utredes, også barnet, er godt informert
+                    om rammene for en utredning, hva den sakkyndige ønsker å gjennomføre og
+                    hensikten med dette. Konsekvensene av en utredning, inklusive konsekvensene av å
+                    gjennomføre tester og undersøkelser skal klargjøres, jf. helsepersonelloven § 27
+                    annet ledd. Sentralt er at den sakkyndige også skal sikre at barnet er informert
+                    om utredningen ut fra barnets evner og mulighet til å forstå.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/002.00000</textSigle>
+            <title>Skjenketider i Oslo</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2018</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Skjenketider i Oslo</head>
+          <p> Gjelder for restauranter, barer, puber, nattklubber og andre steder med
+                    skjenkebevilling:</p>
+          <p> Generelt</p>
+          <p> Skjenketiden for alkoholholdig drikk skal følge skjenkestedets åpningstid, men
+                    skjenkingen må avsluttes senest en halv time før stedet skal stenge. Det kan
+                    aldri skjenkes alkoholholdig drikk lengre enn til kl 03:00.</p>
+          <p>Øl og vin Skjenking av øl og vin (under 22 volumprosent alkohol) kan ikke skje
+                    før kl. 08:00 på hverdager og ikke før kl. 12:00 på søndager, helligdager og
+                    høytidsdager.</p>
+          <p>Brennevin Skjenking av brennevin (mellom 22 og 60 volumprosent alkohol) kan ikke
+                    skje før kl. 13:00.</p>
+          <p>Skjenking i julen Skjenking av alkoholholdig drikk med lavere alkoholinnhold enn
+                    22 volumprosent kan ikke skje før kl. 08:00 på julaften og nyttårsaften og ikke
+                    før kl. 12:00 på 1. og 2. juledag og 1. nyttårsdag. Skjenking av alkoholholdig
+                    drikk med 22 volumprosent alkohol eller mer kan ikke skje før kl. 13:00 alle
+                    dager. I romjulen gjelder alminnelige skjenketider.</p>
+          <p>Skjenking i påsken Skjærtorsdag, langfredag, 1. og 2. påskedag: Skjenking av
+                    alkoholholdig drikk under 22% fra kl 12. Skjenking av alkoholholdig drikk over
+                    22% fra kl. 13.</p>
+          <p>Påskeaften: Vanlig skjenketid Skjenking i pinsen 1. og 2. pinsedag: Skjenking av
+                    alkoholholdig drikk under 22% fra kl 12. Skjenking av alkoholholdig drikk over
+                    22% fra kl. 13.</p>
+          <p>Pinseaften: Vanlig skjenketid Skjenketid ved overgang til vintertid Ved overgang
+                    til vintertid stilles klokken tilbake fra kl. 03:00 til kl. 02:00. Skjenketiden
+                    til alle skjenkesteder utløper når klokken blir 03:00 første gang den natten, og
+                    den utvides ikke med en ekstra time.</p>
+          <p>Skjenking ved overgang til sommertid Ved overgang til sommertid stilles klokken
+                    frem fra kl 02:00 til kl 03:00. Skjenkesteder som har skjenketid til kl 02:00
+                    eller senere, må stenge skjenkingen på det tidspunktet klokken stilles frem,
+                    dvs. kl 02:00. Klokken er da 03:00 etter ny tid.</p>
+          <p>Forskrift om serverings-, salgs- og skjenketider, Oslo kommune på lovdata.no</p>
+          <p>
+                    https://www.oslo.kommune.no/skatt-og-naring/serverings-salgs-og-skjenkebevillinger/apningstider-for-serveringssteder-i-oslo/</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/002.00001</textSigle>
+            <title>Skjenketider i Oslo</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2018</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Åpningstider for serveringssteder i Oslo</head>
+          <head>SERVERINGSSTEDER UTEN ALKOHOLSERVERING</head>
+          <p>Serveringssteder som ikke har skjenkebevilling kan holde åpent døgnet rundt.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/002.00002</textSigle>
+            <title>Skjenketider i Oslo</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2018</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>SERVERINGSSTEDER MED ALKOHOLSERVERING</head>
+          <p>Se hvilke gater og områder som ligger i sentrum og i indre sentrum.</p>
+          <p>I sentrum</p>
+          <p>Serveringssteder i sentrum og indre sentrum skal holde lukket inne mellom kl.
+                    03.30 og kl. 06.00.</p>
+          <p>Uteserveringer i sentrum skal holde lukket mellom kl. 24.00 og kl. 06.00.</p>
+          <p>Uteserveringer i indre del av sentrum skal holde lukket mellom kl. 03.30 og kl.
+                    06.00.</p>
+          <p>Utenfor sentrum</p>
+          <p>Serveringssteder i boligområder skal holde lukket inne mellom kl. 01.00 og kl.
+                    06.00.</p>
+          <p>Uteserveringer i boligområder skal holde lukket mellom kl. 22.00 og kl.
+                    06.00.</p>
+          <p>Serveringssteder utenfor boligområder skal holde lukket inne mellom kl. 03.30 og
+                    kl. 06.00.</p>
+          <p>Uteserveringer utenfor boligområder skal holde lukket mellom kl. 24.00 og kl.
+                    06.00.</p>
+          <p>Bakgårder i og utenfor sentrum</p>
+          <p>Uteserveringer i bakgårder hvor minst en boligenhet har vindu, dør eller balkong
+                    mot gårdsrommet, eller hvor overnattingssted har minst ett soveromsvindu mot
+                    gårdsrommet, skal holde lukket mellom kl. 20.00 og kl. 09.00.</p>
+          <p>Uteserveringer i bakgårder uten tilknytning til bolig eller overnattingssted som
+                    nevnt over, følger åpningstidene fastsatt for uteserveringer i sentrum og
+                    utenfor sentrum.</p>
+          <p>Fjordcruise</p>
+          <p>Fjordcruiseskip skal holde lukket mellom kl. 03.30 og kl. 06.00.</p>
+          <p>https://www.oslo.kommune.no/skatt-og-naring/serverings-salgs-og-skjenkebevillinger/omsetningsoppgave-og-bevillingsgebyr/</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/002.00003</textSigle>
+            <title>Skjenketider i Oslo</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2018</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Omsetningsoppgave og bevillingsgebyr</head>
+          <p>Alle som har en salgs- eller skjenkebevilling må hvert år betale et
+                    bevillingsgebyr til kommunen. Størrelsen på gebyret avhenger av hvor mye alkohol
+                    som selges. Opplysninger om alkoholsalget skal du oppgi til Næringsetaten i
+                    omsetningsoppgaven.</p>
+          <p>Bevillingsgebyret utgjør pr. år minimum 1630 kroner for dagligvarehandel og
+                    minimum 5100 kroner for skjenkesteder. Satsene for bevillingsgebyret finner du i
+                    alkoholforskriften.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/002.00004</textSigle>
+            <title>Skjenketider i Oslo</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2018</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>SEND INN OMSETNINGSOPPGAVE</head>
+          <head>Ordinær salgs- eller skjenkebevilling</head>
+          <p>Her sender du inn omsetningsoppgaven hvis du har ordinær salgs- eller
+                    skjenkebevilling (Min side)</p>
+          <p>Skjenkebevilling for åpent arrangement</p>
+          <p>Her sender du inn omsetningsoppgaven hvis du har hatt skjenkebevilling for et
+                    åpent arrangement</p>
+          <p>Slik gjør du det:</p>
+          <p>Gå til "Min side" og logg deg inn via ID-porten</p>
+          <p>Velg selskapet du representerer</p>
+          <p>Velg serverings-, salgs- og skjenkebevilling</p>
+          <p>Velg send inn omsetningsoppgaven</p>
+          <p>Bevillingshavere som har flere bevillinger må sende inn en omsetningsoppgave for
+                    hvert enkelt salgs- eller skjenkested. Oppgaven fylles ut av styreleder eller av
+                    daglig leder i selskapet, eventuelt av en person som et tildelt rollen
+                    "kommunale tjenester" i Altinn.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/002.00005</textSigle>
+            <title>Skjenketider i Oslo</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2018</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Ny virksomhet</head>
+          <p>Hvis stedet har ny bevilling med drift fra dette året, skal du kun oppgi
+                    forventet omsetning. Det er ikke nødvendig med revisorbekreftelse.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/002.00006</textSigle>
+            <title>Skjenketider i Oslo</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2018</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Opphør eller salg av virksomheten:</head>
+          <p>Bevillingsgebyret løper helt til bevillingen blir sagt opp. Hvis salgs- eller
+                    skjenkestedet opphører eller selges, skal omsetningsoppgaven sendes inn så snart
+                    endelige omsetningstall er klare. Hvis omsetningsoppgaven mangler ved opphør av
+                    salgs- eller skjenkebevillingen, foretar Næringsetaten en skjønnsmessig
+                    beregning av bevillingsgebyret.</p>
+          <p>Drift på tidligere eiers bevilling:</p>
+          <p>Hvis du har overtatt et sted med salgs- eller skjenkebevilling, må du sende oss
+                    omsetningsoppgaven innen 14 dager etter at du har sendt søknad om ny
+                    bevilling.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/002.00007</textSigle>
+            <title>Skjenketider i Oslo</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2018</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>REVISORS BEKREFTELSE</head>
+          <p>Revisor må bekrefte hvor mange liter med alkoholholdig drikk som ble omsatt
+                    foregående år. Velg ett av disse to alternativene for revisors bekreftelse:</p>
+          <p>Send omsetningsoppgaven elektronisk til revisor for selskapet, som bekrefter
+                    omsetningstallene i Altinn. Dette ser du i meldingsboksen din. Når revisor har
+                    bekreftet tallene, blir de sendt til Næringsetaten, og du får beskjed om dette i
+                    meldingsboksen din. At du har sendt omsetningsoppgaven til revisor ansees ikke
+                    som at du har levert den til Næringsetaten. Hvis revisor har merknader til
+                    omsetningstallene, mottar du en melding om at omsetningsoppgaven ligger på Min
+                    side, og du må gå dit for å lese merknadene og sende omsetningsoppgaven til
+                    Næringsetaten.</p>
+          <p>Pdf av revisors bekreftelse på antall liter med alkoholholdig drikk som ble
+                    omsatt foregående år, i henhold til attestasjonsoppdrag ISAE 3000.</p>
+          <p>Det er bevillingshavers ansvar at revisor bekrefter omsetningstallene. Uten denne
+                    bekreftelsen regnes omsetningsoppgaven som ikke levert.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/002.00008</textSigle>
+            <title>Skjenketider i Oslo</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2018</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>HVORFOR MÅ DU HA BEKREFTELSE FRA REVISOR?</head>
+          <p>For at størrelsen på bevillingsgebyret skal bli riktig, har Oslo kommune
+                    besluttet at alle omsetningsoppgaver skal bekreftes av revisor (byrådets vedtak
+                    av 07.02.2002, sak 1056). Dette gjelder også for selskaper som ikke er
+                    revisorpliktige.</p>
+          <p>Kravet til revisorbekreftet omsetningsoppgave gjelder ikke for institusjoner
+                    eller organisasjoner som etter skatteloven er fritatt for skatteplikt. Unntaket
+                    må dokumenteres. Les mer om fritak for skatteplikt her.</p>
+          <p>Standard for attestasjonsoppdrag ISAE 3000</p>
+          <p>Revisoren skal benytte standard for attestasjonsoppdrag "ISAE 3000 -
+                    attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller begrenset revisjon av historisk
+                    økonomisk informasjon". Dette oppdraget skal resultere i en uttalelse med
+                    revisorens bekreftelse på virksomhetens omsetning av alkoholholdig drikk oppgitt
+                    i liter. Forutsetningen for revisorens bekreftelse er at vilkårene i ISAE 3000
+                    er oppfylt.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/002.00009</textSigle>
+            <title>Skjenketider i Oslo</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2018</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>HVA SKJER HVIS DU IKKE LEVERER OPPGAVEN ELLER IKKE BETALER GEBYRET?</head>
+          <p>Hvis du ikke leverer omsetningsoppgaven innen fastsatt frist, får du tildelt to
+                    prikker. Hvis du ikke betaler bevillingsgebyret innen fastsatt frist får du
+                    ytterligere to prikker. Om du får tolv prikker eller flere i løpet av to år, vil
+                    vi inndra salgs- eller skjenkebevillingen i minimum én uke.</p>
+          <p>Her kan du lese mer om prikktildelingssystemet.</p>
+          <p>https://www.oslo.kommune.no/skatt-og-naring/serverings-salgs-og-skjenkebevillinger/regelverk-for-salgs-og-skjenkesteder/</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/002.00010</textSigle>
+            <title>Skjenketider i Oslo</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2018</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Regelverk for salgs- og skjenkesteder</head>
+          <p>Alle som har fått en bevilling er ansvarlig for å sette seg inn i og følge
+                    regelverket. Dette er det viktigste du må vite for god drift:</p>
+          <p>Alkoholpolitisk handlingsplan for Oslo kommune (PDF, 0,2 MB)</p>
+          <p>Alkoholpolitisk handlingsplan omtaler Oslo kommunes alkoholpolitikk. Denne
+                    politikken har to hovedmål: Oslo skal være en trygg hovedstad med bedre
+                    folkehelse og redusert skadelig alkoholbruk. Oslo skal ha seriøs drift av
+                    serverings- og skjenkestedene. Handlingsplanen ble vedtatt av byrådet
+                    26.05.2015, og oppdateres hvert fjerde år.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/002.00011</textSigle>
+            <title>Skjenketider i Oslo</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2018</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Alkoholloven </head>
+          <p>Formålet med loven er i størst mulig utstrekning å begrense de samfunnsmessige og
+                    individuelle skader som alkoholbruk kan innebære. Loven skal også fremme
+                    næringspolitiske formål, som forutsigbarhet, lojal konkurranse, samt å bekjempe
+                    kriminalitetsutviklingen i deler av bransjen.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/002.00012</textSigle>
+            <title>Skjenketider i Oslo</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2018</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Alkoholforskriften</head>
+          <p>Alkoholforskriften er gitt i medhold av alkoholloven. Forskriften inneholder
+                    regler om utøvelsen av salgs- eller skjenkebevillingen, og regler for tildeling
+                    av prikker og inndragning av bevilling ved brudd på alkoholloven.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/002.00013</textSigle>
+            <title>Skjenketider i Oslo</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2018</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Serveringsloven</head>
+          <p>Formålet med loven er å sikre forsvarlig drift av serveringssteder. Loven skal,
+                    gjennom å ivareta serveringsnæringens, de ansattes og samfunnets behov for klare
+                    og forutsigbare rammebetingelser, bidra til å gi kommunene et mer anvendelig og
+                    praktiserbart verktøy for å bekjempe kriminalitetsutviklingen i enkelte deler av
+                    serveringsbransjen samt motvirke illojal konkurranse.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/002.00014</textSigle>
+            <title>Skjenketider i Oslo</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2018</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Bokføringsforskriften </head>
+          <p>Forskriften skal sikre god dokumentasjon av all omsetning i
+                    serveringsvirksomheter i restaurantbransjen, og bidra til at all omsetning og
+                    uttak bokføres, beskattes og avgiftsberegnes korrekt.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/002.00015</textSigle>
+            <title>Skjenketider i Oslo</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2018</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Oslo kommunes åpningstidsforskrift</head>
+          <p>Forskriften regulerer åpningstider for serveringssteder og skjenketid for
+                    alkohol. Bydelsutvalgene kan i tillegg fastsette åpningstider i egen bydel. Les
+                    mer om åpningstider her.</p>
+          <p>Prikktildelingssystemet</p>
+          <p>Skjenketider i Oslo</p>
+          <p>Salgstider for alkohol i butikk</p>
+          <p>Internkontroll etter alkoholloven - for salgs- og skjenkesteder</p>
+          <p>Alle salgs- og skjenkesteder skal ha rutiner for internkontroll. Dette handler om
+                    å kontrollere og dokumentere at bestemmelsene i lovverket blir overholdt på en
+                    systematisk måte.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/002.00016</textSigle>
+            <title>Skjenketider i Oslo</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2018</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Veileder for god drift av skjenkesteder</head>
+          <p>Næringsetaten har utgitt et hefte med den viktigste informasjonen som er
+                    nødvendig for god drift av skjenkesteder. Heftet er utarbeidet i samarbeid med
+                    Skatt øst, Oslo kemnerkontor, Oslo politidistrikt, Brann- og redningsetaten,
+                    Mattilsynet, Arbeidstilsynet og Likestillings- og diskrimineringsombudet. Hvis
+                    du ønsker en trykt versjon, send en e-post til
+                    postmottak@nae.oslo.kommune.no.</p>
+          <p>Les hva som skjer hvis regelverket ikke overholdes.</p>
+          <p>https://www.oslo.kommune.no/skatt-og-naring/serverings-salgs-og-skjenkebevillinger/soke-bevilling-eller-gjore-endringer/skjenkebevilling/</p>
+          <p>Skjenkebevilling</p>
+          <p>Skriv ut English</p>
+          <p>Når trenger du skjenkebevilling?</p>
+          <p>Har du serveringsbevilling fra før og ønsker å skjenke alkohol, må du søke om
+                    skjenkebevilling.</p>
+          <p>Hvordan få skjenkebevilling?</p>
+          <p>Styrer og stedfortreder må ha bestått kunnskapsprøven for å kunne søke om
+                    skjenkebevilling</p>
+          <p>Det er krav om uklanderlig vandel i henhold til alkoholloven</p>
+          <p>Styrer og stedfortreder må være ansatt på stedet eller arbeide der i kraft av
+                    eierstilling</p>
+          <p>Styrer og stedfortreder må være over 20 år</p>
+          <p>Hvordan søke om skjenkebevilling?</p>
+          <p>Klikk på lenken lengre ned på denne siden. Logg inn via ID-porten for å opprette
+                    søknaden. Du må være styreleder, daglig leder eller ha fått tildelt rollen
+                    "kommunale tjenester" i Altinn for å kunne representere selskapet.</p>
+          <p>Du må oppgi om du skal starte et nytt sted som ikke har bevilling eller om du
+                    skal overta og drive et eksisterende sted. Hvis du krysser av for at du skal
+                    starte et nytt sted må du legge inn alle opplysningene selv. Hvis du krysser av
+                    for at du skal overta et sted, skriver du adressen og trykker "finn bevilling"
+                    og da fylles enkelte felt ut automatisk. Det du legger inn av opplysninger kan
+                    gjenbrukes og redigeres. Du behøver altså ikke legge inn alle dine data neste
+                    gang du skal søke. Søknaden kan mellomlagres slik at du kan gå tilbake til den
+                    senere. Du gjenfinner opplysningene på Min side under meldingsboks. Alle utkast,
+                    innsendinger til kommunen og svar fra kommunen finner du i meldingsboksen
+                    din.</p>
+          <p>Vedlegg som må følge søknad om skjenkebevilling</p>
+          <p>Bekreftelse på bestått kunnskapsprøve for styrer og stedfortreder på stedet</p>
+          <p>Adkomstdokumenter (for eksempel leiekontrakt eller skjøte). Ved fremleie må du
+                    også sende inn tillatelse til fremleie og fremleiekontrakt.</p>
+          <p>Grunneiers tillatelse til uteservering</p>
+          <p>Tegning av lokalet inne og ute</p>
+          <p>Aksjeselskaper må sende revisorbekreftet aksjeeierbok med eierandeler oppgitt i
+                    prosent</p>
+          <p>Opplysninger om bakenforliggende eierforhold, for eksempel eiere bak
+                    aksjeselskapet, der driftsselskapet er helt eller delvis eid av andre
+                    selskaper</p>
+          <p>For båter: Passasjersertifikat for båter med plass til mer enn 12 passasjerer,
+                    nasjonalitetsbevis Næringsetaten kan i enkelte tilfeller be om ytterligere
+                    dokumentasjon, som for eksempel budsjett og finansieringsplan.</p>
+          <p>SØK OM SKJENKEBEVILLING HER</p>
+          <p>Hvor lang tid tar det?</p>
+          <p>Saksbehandlingstiden er inntil tre måneder fra du har sendt oss alle nødvendige
+                    opplysninger og dokumenter. Søknaden blir sendt på høring til politiet,
+                    Kemnerkontoret, bydelene og Skatteetaten. Behandlingstiden kan bli lengre hvis
+                    høringsinstansene bruker lang tid, har bemerkninger til søknaden eller hvis du
+                    gjør endringer underveis i søknadsbehandlingen.</p>
+          <p>https://www.oslo.kommune.no/skatt-og-naring/serverings-salgs-og-skjenkebevillinger/soke-bevilling-eller-gjore-endringer/serveringsbevilling/</p>
+          <p>Serveringsbevilling</p>
+          <p>Skriv ut English </p>
+          <p>Når trenger du serveringsbevilling?</p>
+          <p>Planlegger du å starte et sted hvor det serveres mat eller drikke, må du ha
+                    serveringsbevilling. I noen få tilfeller trenger du ikke
+                    serveringsbevilling.</p>
+          <p>Hvordan få serveringsbevilling?</p>
+          <p>Daglig leder ved stedet må ha bestått etablererprøven for å kunne søke om
+                    serveringsbevilling. Bevillingen gis til selskapet som eier stedet.</p>
+          <p>Serveringsloven stiller krav om uklanderlig vandel.</p>
+          <p>I noen tilfeller trenger vi en plantegning over serveringsarealet og en
+                    finansieringsplan. Da tar vi kontakt med deg.</p>
+          <p>Hvis det er et eierskifte må du søke om egen serveringsbevilling senest 30 dager
+                    etter at du inngikk avtale om overdragelse. Les mer her.</p>
+          <p>Hvordan søke om serveringsbevilling?</p>
+          <p>Klikk på lenken lengre ned på denne siden. Logg inn via ID-porten for å opprette
+                    søknaden. Du må være styreleder, daglig leder eller ha fått tildelt rollen
+                    "kommunale tjenester" i Altinn for å kunne representere selskapet.</p>
+          <p>Du må oppgi om du skal starte et nytt sted som ikke har bevilling eller om du
+                    skal overta og drive et eksisterende sted. Hvis du krysser av for at du skal
+                    starte et nytt sted må du legge inn alle opplysningene selv. Hvis du krysser av
+                    for at du skal overta et sted, skriver du adressen og trykker "finn bevilling"
+                    og da fylles enkelte felt ut automatisk. Det du legger inn av opplysninger kan
+                    gjenbrukes og redigeres. Du behøver altså ikke legge inn alle dine data neste
+                    gang du skal søke. Søknaden kan mellomlagres slik at du kan gå tilbake til den
+                    senere. Du gjenfinner opplysningene på Min side under meldingsboks. Alle utkast,
+                    innsendinger til kommunen og svar fra kommunen finner du i meldingsboksen
+                    din.</p>
+          <p>Vedlegg som må følge søknad om serveringsbevilling</p>
+          <p>Bekreftelse på bestått etablererprøve, hvis prøven ikke er tatt i Oslo</p>
+          <p>Beskrivelse av stedets beliggenhet</p>
+          <p>HER SØKER DU OM SERVERINGSBEVILLING</p>
+          <p>Hvor lang tid tar det?</p>
+          <p>Søknad om serveringsbevilling skal behandles innen 60 dager. Søknaden blir sendt
+                    på høring til politiet, Kemnerkontoret og Skatteetaten. Behandlingstiden kan bli
+                    lengre hvis høringsinstansene bruker lang tid, har bemerkninger til søkanden
+                    eller hvis du gjør endringer underveis i søknadsbehandlingen.</p>
+          <p>Lover og regler</p>
+          <p>Oversikt over lover og regler som gjelder for serverings-, salgs- og
+                    skjenkesteder.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/003.00000</textSigle>
+            <title>Stimuleringstiltak for økt deltakelse av forskningsinstitutter i EUs rammeprogram (STIM-EU)</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2014</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Stimuleringstiltak for økt deltakelse av forskningsinstitutter i EUs
+                    rammeprogram (STIM-EU)</head>
+          <p>STIM-EU er en finansieringsordning for forskningsinstitutter som deltar i EUs
+                    rammeprogram for forskning, innovasjon og teknologiutvikling.</p>
+          <p>Formålet med STIM-EU er å stimulere til økt deltakelse av forskningsinstitutter i
+                    EUs rammeprogram for forskning, innovasjon og teknologisk utvikling. Ordningen
+                    skal også stimulere til at flere institutter påtar seg koordinatoransvar og
+                    bidra til å styrke samarbeidet mellom instituttene, næringslivet og offentlig
+                    sektor.</p>
+          <p>Last ned retningslinjene for STIM-EU til høyre på denne siden.</p>
+          <p>STIM-EU ordningen gjelder både for forskningsinstitutter som er omfattet av
+                    statlig basisfinansiering og andre forskningsinstitutter. Listen over de som er
+                    omfattet av STIM-EU-ordningen finner du til høyre på siden.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/003.00001</textSigle>
+            <title>Stimuleringstiltak for økt deltakelse av forskningsinstitutter i EUs rammeprogram (STIM-EU)</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2014</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>&gt;Resultatbasert tildeling - ingen søknader</head>
+          <p>STIM-EU resultatbasert og beregnes etter instituttenes samlede tilfang av
+                    EU-prosjekter som er registrert i EUs kontraktsdatabase eCORDA. Tildelingen av
+                    midler skjer uten at instituttene må sende egen søknad.</p>
+          <p>Satsen for STIM-EU er 33 prosent av instituttenes samlede tildeling fra EUs
+                    rammeprogram for forskning og innovasjon. I tillegg er det satt av et beløp
+                    tilsvarende 8 prosent av den samlede STIM-EU-støtten til å premiere institutter
+                    som samarbeider med næringslivet (4 prosent), offentlig sektor (2 prosent) og
+                    for institutter som har koordinatoransvar (2 prosent).</p>
+          <p>STIM-EU-midlene gis som et tillegg til basisfinansiering til de instituttenes som
+                    er omfattet av basisfinansieringen. Øvrige forskningsinstitutter vil få
+                    STIM-EU-midler gjennom et eget tildelingsbrev. Fordeling av midlene foretas i
+                    november-desember etter den siste oppdateringen av EUs kontraktsdatabase.</p>
+          <p>Rapportering STIM-EU midlene skal brukes til å støtte opp om instituttets
+                    strategiske utviklingsarbeid, etter de samme retningslinjene som for statlige
+                    basisfinansiering av forskningsinstitutter.</p>
+          <p>Instituttene vil bli bedt om å rapportere om hvordan STIM-EU-midlene brukes,
+                    cirka 12 måneder etter tildelingen.</p>
+          <p>Kunnskapsdepartementet bevilger 277 millioner kroner til STIM-EU i 2018.</p>
+          <p>https://www.forskningsradet.no/no/Instituttevalueringer/1182736860814</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/003.00002</textSigle>
+            <title>Stimuleringstiltak for økt deltakelse av forskningsinstitutter i EUs rammeprogram (STIM-EU)</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2014</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Instituttevalueringer</head>
+          <p>Forskningsrådet har ansvar for å gjennomføre evalueringer av
+                    forskningsinstitutter som får sin basisfinansiering gjennom Forskningsrådet.</p>
+          <p>Norges forskningsråd har et strategisk ansvar for instituttsektoren og et ansvar
+                    for å forvalte den statlige basisfinansieringen av forskningsinstitutter. Dette
+                    strategiske ansvaret omfatter blant annet å gjennomføre evalueringer og
+                    systemvurderinger.</p>
+          <p>Hensikten med evalueringene er å kartlegge status og peke på
+                    forbedringspotensialet for instituttenes forskningsvirksomhet når det
+                    gjelder</p>
+          <p>kvalitet, relevans, effektivitet, fleksibilitet og kompetanseutvikling</p>
+          <p>samarbeid, arbeidsdeling og internasjonalisering</p>
+          <p>ledelse, styring, organisasjon og økonomi</p>
+          <p>brukernes vurdering av instituttenes gjennomføring av oppdragsvirksomheten</p>
+          <p>Evalueringene bidrar med kunnskap som kan legges til grunn når Forskningsrådet
+                    gir instituttpolitiske råd og budsjettforslag til departementene, og i det
+                    strategiske arbeidet overfor sektoren. Fagevalueringene er også ment å være et
+                    redskap for institusjonenes eget strategiske og faglige utviklingsarbeid.</p>
+          <p>AVSLUTTEDE EVALUERINGER Teknisk-industrielle institutter</p>
+          <p>Evaluering av de teknisk-industrielle instituttene (2015)</p>
+          <p>Utredning av den nærings- og forskningsmessige betydningen av IFEs nukleære
+                    virksomhet relatert til Haldenreaktoren (Rapport 1309) (2013) PDF - 1,7 MB </p>
+          <p>Utredning av omstilling i Halden med og uten videreføring av IFEs øvrige
+                    forskningsaktiviteter etter dekommisjonering av Haldenreaktoren (Rapport 1310)
+                    (2013) PDF - 1,1 MB </p>
+          <p>Evaluering av nukleære virksomheter ved Institutt for energiteknikk (IFE). En
+                    samfunnsøkonomisk kost/nytte-analyse. (2008)</p>
+          <p>Sammenstilling av alle evalueringer av de teknisk-industrielle institutter
+                    gjennomført i perioden 1995-2001 (2002)</p>
+          <p>Eldre evalueringer foreligger kun i trykket versjon og kan bestilles ved å klikke
+                    på den aktuelle evalueringen:</p>
+          <p>SINTEF Unimed. An evaluation (2001)</p>
+          <p>MARINTEK - Norwegian Marine Technology Research Institute (2000)</p>
+          <p>Petroleum Related Research at IFE. An evaluation (2000)</p>
+          <p>SINTEF Industrial Management. An evaluation (2000)</p>
+          <p>The OECD Halden Reactor Project and the Institute for Energy Technology Halden
+                    activities (2000)</p>
+          <p>Norwegian Materials and Chemistry Research Institutes. An evaluation (1999)</p>
+          <p>Norwegian Petroleum Research Institutes. An evaluation (1998)</p>
+          <p>Norwegian Energy Research Institutes. An evaluation (1998)</p>
+          <p>Norwegian Building and Construction Institutes (1997)</p>
+          <p>Information Technology Research within the Technical-Industrial Research
+                    Institutes in Norway (1996)</p>
+          <p>Primærnæringsinstitutter</p>
+          <p>Evaluering av primærnæringsinstituttene (2018)</p>
+          <p>Gjennomgang av forskningsinstitusjonene under Landbruks- og matdepartementet
+                    (2010) </p>
+          <p>Evaluering av fiskeriforskningsinstituttene (2001)</p>
+          <p>Eldre evalueringer foreligger kun i trykket versjon og kan bestilles ved å klikke
+                    på den aktuelle evalueringen:</p>
+          <p>Norsk institutt for Planteforskning (Planteforsk). En evaluering (2000)</p>
+          <p>Norsk institutt for skogforskning (NISK). En evaluering (2000)</p>
+          <p>Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK). En evaluering (2000)</p>
+          <p>Veterinærinstituttet. En evaluering (2000)</p>
+          <p>Senter for bygdeforskning - En evaluering (2000)</p>
+          <p>Evaluering av forskningsinstitusjonen Akvaforsk (1997)</p>
+          <p>Miljø- og utviklingsinstitutter</p>
+          <p>Evaluering av miljøinstituttene (2014)</p>
+          <p>Chr. Michelsens institutt. Evaluering av instituttets aktiviteter i perioden
+                    1997-2006(2006)</p>
+          <p>Evaluering av Polarmiljøsenteret (2006)</p>
+          <p>Eldre evalueringer foreligger kun i trykket versjon og kan bestilles ved å klikke
+                    på den aktuelle evalueringen:</p>
+          <p>CICERO Senter for klimaforskning. Evaluering (2000)</p>
+          <p>Evaluering av NILU, NIVA, Jordforsk og NIKU. En oppsummering. (1999)</p>
+          <p>Evaluering av Norsk institutt for luftforskning (1997)</p>
+          <p>Samfunnsvitenskapelige institutter</p>
+          <p>Evaluering av de samfunnsvitenskapelige instituttene (2017)</p>
+          <p>Evaluering av regionale forskningsinstitutter (2012)</p>
+          <p>En evaluering av Statens institutt for forbruksforskning (2006) PDF - 392 KB </p>
+          <p>En gjennomgang av arbeids- og sosialpolitiske institutter (2006) PDF - 940 KB </p>
+          <p>En gjennomgang av utenriks- og sikkerhetspolitiske institutter (2006) PDF - 694
+                    KB (2006)</p>
+          <p>Evalueringene av NIFU og STEP (2001)</p>
+          <p>Eldre evalueringer foreligger kun i trykket versjon og kan bestilles ved å klikke
+                    på den aktuelle evalueringen:</p>
+          <p>Evaluering av FAFO, ISF, NIBR og NOVA (2001)</p>
+          <p>Evaluering av forskningsinstitutter i regionene (Finnmarksforskning, NORUT
+                    Samfunnsforskning, Vestlandsforskning, Østfoldforskning, Telemarksforsking-Bø og
+                    Telemarksforsking-Notodden) (1998)</p>
+          <p>Evaluering av anvendte forskningsinstitutter: AFI, NILF, SNF, SSB og TØI (1998)
+                    https://www.forskningsradet.no/no/Basisfinansiering/1254000564615</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/003.00003</textSigle>
+            <title>Stimuleringstiltak for økt deltakelse av forskningsinstitutter i EUs rammeprogram (STIM-EU)</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2014</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Statlig basisfinansiering av forskningsinstituttene </head>
+          <p>Statlig basisfinansiering av forskningsinstituttene gis årlig til 44
+                    forskningsinstitutter. Ordningen forvaltes av Forskningsrådet.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/003.00004</textSigle>
+            <title>Stimuleringstiltak for økt deltakelse av forskningsinstitutter i EUs rammeprogram (STIM-EU)</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2014</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Forskningsrådet lanserer kjønnsbalansebarometer</head>
+          <p>Forskningsrådet presenterer nå statistikk over kjønnsfordelingen i søknadene vi
+                    får inn og i våre tildelinger. Statistikken gir også oversikt over
+                    kjønnsfordelingen i søknadene fra de institusjonene som sender inn flest
+                    søknader til oss.</p>
+          <p>- Forskningsrådet arbeider for å fremme kjønnsbalanse i vår forvaltning av
+                    forskningsmidler. Derfor praktiserer vi moderat kjønnskvotering av det
+                    underrepresenterte kjønn når vi tildeler midler. Kjønnsbalansebarometeret skal
+                    vise effekten av dette arbeidet, og også i hvilken grad institusjonene har god
+                    balanse i søknadene de sender oss, sier administrerende direktør i
+                    Forskningsrådet, John-Arne Røttingen.</p>
+          <p>Forskningsrådet forvalter ordningen etter gjeldende retningslinjer fastsatt ved
+                    kgl. res. av 19. desember 2008, revidert av Kunnskapsdepartementet 1. juli 2013.
+                    I juni 2014 presiserte Forskningsrådet hvilke minimumskrav som må oppfylles for
+                    at et institutt skal få basisbevilgning.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/003.00005</textSigle>
+            <title>Stimuleringstiltak for økt deltakelse av forskningsinstitutter i EUs rammeprogram (STIM-EU)</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2014</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Todelt system</head>
+          <p>Basisfinansieringen er todelt og består i dag av grunnbevilgning og strategiske
+                    instituttsatsinger. Grunnbevilgningen har både en fast del og en resultatbasert
+                    del.</p>
+          <p>Den resultatbaserte delen av grunnbevilgningen skal stimulere instituttene til å
+                    finne en god balanse mellom kvalitet og relevans i forskningen, og fordeles
+                    etter oppnådde resultater på disse fire indikatorene, vektet med en
+                    relevanskomponent:</p>
+          <p>nasjonale oppdragsinntekter</p>
+          <p>vitenskapelig publisering </p>
+          <p>internasjonale inntekter</p>
+          <p>avlagte doktorgrader</p>
+          <p>Ordningen med strategiske instituttsatsinger (SIS) gjelder for miljøinstituttene
+                    (øvre grense er 40 prosent av instituttets basisbevilgning) og for
+                    primærnæringsinstituttene (øvre grense er 30 prosent av instituttets
+                    basisbevilgning).</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/003.00006</textSigle>
+            <title>Stimuleringstiltak for økt deltakelse av forskningsinstitutter i EUs rammeprogram (STIM-EU)</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2014</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Krav for å få statlig basisfinansiering</head>
+          <p>Tilsammen er 44 institutter (49 enheter) omfattet av den statlige
+                    basisfinansieringsordningen. Instituttene i ordningen må blant annet oppfylle
+                    følgende krav:</p>
+          <p>drive forskning som er av interesse for norsk næringsliv, forvaltning eller
+                    samfunnsliv</p>
+          <p>ha faglig og vitenskapelig kompetanse som bl.a. kommer til uttrykk gjennom
+                    vitenskapelig publisering</p>
+          <p>ha tilstrekkelig stor forskningsaktivitet til at det skjer reell
+                    kompetranseoppbygging i organisasjonen</p>
+          <p>delta i en åpen konkurranse om nasjonale og internasjonale forskningsmidler</p>
+          <p>inngå i en hensiktsmessig arbeidsdeling i det norske forskningssystemet</p>
+          <p>ikke betale utbytte eller gi andre direkte eller indirekte fordeler til eier
+                    eller nærstående</p>
+          <p>Forskningsrådet har utdypet disse retningslinjene PDF - 298 KB og tallfestet hvor
+                    stort et forskningsinstitutt må være, hvor mye det må publisere og hvor stor
+                    andel av inntektene som må være oppdrags- og bidragsinntekter for å få statlig
+                    basisfinansiering. Opplysningene hentes fra nøkkeltallene som
+                    forskningsinstituttene rapporterer inn hvert år.</p>
+          <p>Nasjonale og internasjonale oppdragsinntekter skal være minst 25 prosent av
+                    totale FoU-inntekter</p>
+          <p>Vitenskapelig publisering målt i publiseringspoeng per faglige årsverk, skal
+                    utgjøre minst 1/3 av gjennomsnittet for instituttets arena</p>
+          <p>Forskningsinstituttet skal ha minst 20 faglige årsverk</p>
+          <p>Forskningsinstituttets bidragsinntekter (f.eks. fra Forskningsrådet og EU) må
+                    utgjøre minst 10 prosent av de totale FoU-inntektene
+                    https://www.forskningsradet.no/no/Generelle_krav/1183468209213</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/003.00007</textSigle>
+            <title>Stimuleringstiltak for økt deltakelse av forskningsinstitutter i EUs rammeprogram (STIM-EU)</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2014</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Generelle krav til søknaden</head>
+          <p>Detaljert beskrivelse av krav til søknaden finnes i tilknytning til hver enkelt
+                    utlysning og i tilhørende søknadsskjema med veiledning som alle søkere må sette
+                    seg inn i. Søknader som ikke innfrir kravene, blir avvist.</p>
+          <p>Kravene til en søknad kan variere fra søknadstype til søknadstype. Les derfor
+                    nøye beskrivelsen av den søknadstypen du velger, og veiledningsteksten i det
+                    tilhørende søknadsskjemaet (klikkbar fra hvert ledd i skjemaet). Når du har
+                    åpnet et søknadsskjema, kan du ved hjelp av menyvalg skrive ut hele
+                    skjemaet.</p>
+          <p>Veiledningen til søknadsskjemaet gir også nærmere informasjon om hvilke kriterier
+                    søknaden vil bli vurdert ut fra.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/003.00008</textSigle>
+            <title>Stimuleringstiltak for økt deltakelse av forskningsinstitutter i EUs rammeprogram (STIM-EU)</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2014</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Prinsipper for åpen tilgang til vitenskapelig publisering</head>
+          <p>Forskningsrådet stiller krav til egenarkivering og åpen tilgang til vitenskapelig
+                    artikler som bygger på FoU-midler mottatt fra Forskningsrådet. Mer om
+                    tilgjengelighet.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/003.00009</textSigle>
+            <title>Stimuleringstiltak for økt deltakelse av forskningsinstitutter i EUs rammeprogram (STIM-EU)</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2014</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Søker - prosjektansvarlig institusjon/bedrift/virksomhet</head>
+          <p>Som hovedregel skal den formelle søkeren være en norsk
+                    institusjon/bedrift/virksomhet med en navngitt administrativt ansvarlig person.
+                    Den administrativt ansvarlige skal godkjenne søknaden før den blir sendt inn.
+                    Det er et avkrysningsfelt for slik godkjenning i skjemaet.
+                    Institusjonen/bedriften/virksomheten bekrefter på den måten at søknaden er
+                    godkjent for innsending til Forskningsrådet.</p>
+          <p>Under søknadsbehandlingen vil Forskningsrådet som hovedregel forholde seg til den
+                    administrativt ansvarlige. Det er den administrativt ansvarlige som mottar
+                    melding om utfallet av behandlingen og skal stå som kontraktspartner og
+                    ansvarlig for oppfølging av prosjektet ved eventuell bevilgning.</p>
+          <p>Der prosjektansvarlig skal rapportere på vegne av flere utførende
+                    prosjektpartnere, må prosjektet sikre utveksling av informasjon slik at
+                    prosjektleder kan møte rapporteringskravene Forskningsrådet stiller.</p>
+          <p>Doktorgrads- og postdoktorstipendiater som tilbringer hele stipendperioden i
+                    utlandet, kan unntas fra kravet om prosjektansvarlig institusjon/bedrift.</p>
+          <p>Forskningsrådet har utarbeidet en definisjon og avgrensning av begrepet
+                    forskningsorganisasjon og en liste over godkjente forskningsorganisasjoner PDF -
+                    706 KB.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/003.00010</textSigle>
+            <title>Stimuleringstiltak for økt deltakelse av forskningsinstitutter i EUs rammeprogram (STIM-EU)</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2014</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Prosjektleder - faglig ansvarlig</head>
+          <p>Prosjektleder er den personen som på vegne av prosjektansvarlig
+                    institusjon/bedrift har ansvar for prosjektets faglige framdrift.
+                    Forskningsrådet kan kontakte prosjektleder under søknadsbehandlingen.
+                    Prosjektleder skal også være faglig kontaktperson ved en eventuell gjennomføring
+                    av prosjektet. Øvrige krav til prosjektleder og til opplysninger om faglig
+                    kompetanse beskrives under hver enkelt søknadstype og i veiledningen til det
+                    tilhørende søknadsskjemaet.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/003.00011</textSigle>
+            <title>Stimuleringstiltak for økt deltakelse av forskningsinstitutter i EUs rammeprogram (STIM-EU)</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2014</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Prosjektbeskrivelse</head>
+          <p>En prosjektbeskrivelse skal alltid vedlegges søknadsskjemaet. Krav til omfang
+                    avhenger av søknadstype og er oppgitt i veiledningen til det aktuelle
+                    søknadsskjemaet (veiledningene finner du direkte i eSøknad ved hvert felt som
+                    skal fylles ut). Det er viktig at prosjektbeskrivelsen ikke overstiger tillatt
+                    antall sider.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/003.00012</textSigle>
+            <title>Stimuleringstiltak for økt deltakelse av forskningsinstitutter i EUs rammeprogram (STIM-EU)</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2014</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Særskilte krav til vedlegg</head>
+          <p>For hver søknadstype er det angitt hva som er obligatoriske vedlegg, og hva som
+                    er valgfritt. Tilleggsinformasjon om vedlegg kan også finnes i den enkelte
+                    utlysningstekst.</p>
+          <p>Alle vedlegg til en eSøknad må være i pdf-format. Pdf er et format Riksarkivet
+                    aksepterer, i motsetning til Word og rtf. Les mer søknadsskjemaet og krav til
+                    vedlegg.</p>
+          <p>For prosjektbeskrivelse og CV gjelder følgende:</p>
+          <p>Sideformatet skal være A4 med 2 cm marger, 11 pkt. skrift (Arial, Calibri eller
+                    Times New Roman) og enkel linjeavstand. For referanseliste og evt figurtekst kan
+                    skriftstørrelse 9 benyttes.</p>
+          <p>Nettsider eller dokumenter det lenkes til vil ikke bli vurdert.</p>
+          <p>Alle vedlegg til søknaden må sendes inn sammen med søknaden. Forskningsrådet
+                    aksepterer kun ettersending av karakterutskrifter som er utstedt etter
+                    søknadsfristen, og bekreftelse på doktorgradsdisputas. Ettersending skal gjøres
+                    på e-post til post@forskningsradet.no. Sendingen merkes med prosjektnummer,
+                    prosjektnavn og navn på prosjektleder.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/003.00013</textSigle>
+            <title>Stimuleringstiltak for økt deltakelse av forskningsinstitutter i EUs rammeprogram (STIM-EU)</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2014</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Størrelse på prosjekter</head>
+          <p>Forskningsrådet ønsker å dreie sin prosjektstøtte mot større prosjekter med
+                    større faglig og strategisk betydning. Det er ikke satt noen fast nedre grense
+                    for prosjektstørrelse, men det er ønskelig at bevilgningen fra Forskningsrådet
+                    er på minst kr 300 000,- per år i gjennomsnitt over prosjektperioden. For
+                    enkelte søknadstyper, som for eksempel arrangementsstøtte, vil søkte beløp være
+                    lavere.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/003.00014</textSigle>
+            <title>Stimuleringstiltak for økt deltakelse av forskningsinstitutter i EUs rammeprogram (STIM-EU)</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2014</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Etiske retningslinjer</head>
+          <p>Prosjekter finansiert av Forskningsrådet skal holde høy forskningsetisk standard
+                    og følge grunnleggende prinsipper for forsker- og forskningsetikk. Søknader til
+                    Forskningsrådet skal gjøre rede for relevante etiske spørsmål, og blir vurdert
+                    ut fra dette.</p>
+          <p>Hovedansvaret for god forsker- og forskningsetikk ligger hos forskerne og
+                    institusjonen eller virksomheten som er ansvarlig for prosjektet. Finansiering
+                    fra Forskningsrådet innebærer ikke at prosjektet er "godkjent" ut fra gjeldende
+                    lover og normer.</p>
+          <p>Les mer om Etiske retningslinjer og god forskningsskikk.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/003.00015</textSigle>
+            <title>Stimuleringstiltak for økt deltakelse av forskningsinstitutter i EUs rammeprogram (STIM-EU)</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2014</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Datahåndteringsplaner</head>
+          <p>For alle prosjekter som får finansiering fra Forskningsrådet skal
+                    prosjektansvarlig vurdere behovet for en datahåndteringsplan. Vi vil be om at en
+                    datahåndteringsplan utarbeides for de prosjektene som bevilges støtte. Dersom
+                    prosjektansvarlig mener at det ikke er behov for en datahåndteringsplan må dette
+                    begrunnes. Les mer om Åpen tilgang til forskningsdata her.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/003.00016</textSigle>
+            <title>Stimuleringstiltak for økt deltakelse av forskningsinstitutter i EUs rammeprogram (STIM-EU)</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2014</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Krav til personvern i prosjektet</head>
+          <p>Daglig leder ved Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) er
+                    personvernombud for forskning som gjennomføres ved institusjonene. Les mer om
+                    avtalen for personvern.</p>
+          <p> Dersom prosjektet innebærer at det skal samles inn og behandles persondata,
+                    reguleres databehandlingen av personopplysningsloven, og behandlingen vil være
+                    meldepliktig eller konsesjonspliktig i henhold til §§ 31 og 33. Dersom søknaden
+                    innvilges, må søker avhengig av institusjonstilknytning, fylle ut meldeskjema og
+                    sende det til NSD eller Datatilsynet.</p>
+          <p>Les mer om retningslinjene for prosjekter som faller inn under bestemmelsene i
+                    personopplysningsloven på NSDs nettsider.</p>
+          <p>Samtlige biomedisinske forskningsprosjekter hvor det inngår forsøk på mennesker,
+                    eller involverer menneskelig materiale, skal forelegges en regional komité for
+                    medisinsk forskningsetikk (REK). Opprettelse av forskningsbiobanker skal også
+                    godkjennes av REK. Nærmere informasjon gis på REKs internettsider. Skjema og
+                    leveringsfrister er tilgjengelig samme sted.</p>
+          <p>Ved spørsmål om hvordan Forskningsrådet henter inn og håndterer
+                    personopplysninger i søknader og ved rapporteringer fra prosjekter, se
+                    Personvernerklæring.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/003.00017</textSigle>
+            <title>Stimuleringstiltak for økt deltakelse av forskningsinstitutter i EUs rammeprogram (STIM-EU)</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2014</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Kjønnsperspektiver</head>
+          <p>Kjønnsperspektiver skal integreres i den forskningen Forskningsrådet finansierer.
+                    Forskningsrådet vil legge til rette for å styrke rekrutteringen av kvinner til
+                    fag med lav kvinneandel og utvikle tiltak for å øke andelen av kvinner i faste
+                    vitenskapelige stillinger. I den sammenheng vises det til Policy for
+                    kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskning PDF - 421 KB</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/003.00018</textSigle>
+            <title>Stimuleringstiltak for økt deltakelse av forskningsinstitutter i EUs rammeprogram (STIM-EU)</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2014</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Charter og Code</head>
+          <p>Forskning finansiert av Forskningsrådet skal foregå i tråd med prinsippene i EUs
+                    anbefaling "The European Charter for Researchers and the Code of Conduct of the
+                    Recruitment of Researchers" (Charter og Code).</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/003.00019</textSigle>
+            <title>Stimuleringstiltak for økt deltakelse av forskningsinstitutter i EUs rammeprogram (STIM-EU)</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2014</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Miljøkonsekvenser</head>
+          <p>Forskningsrådet legger vekt på prosjektenes eventuelle konsekvenser for det ytre
+                    miljø. I prosjektbeskrivelsen skal det derfor gjøres rede for om en utnyttelse
+                    av resultatene fra prosjektene vil ha miljøkonsekvenser av betydning (positive
+                    og negative). Hvis svaret er ja, må følgende spørsmål besvares:</p>
+          <p>Er det forskningsbehov knyttet til disse miljøkonsekvensene?</p>
+          <p>Har prosjektet definert mål eller delmål med sikte på å belyse
+                    miljøkonsekvensene?</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/004.00000</textSigle>
+            <title>Veileder til kommunenes planarbeid med tilknytningsplikt for
+                        fjernvarme</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2014</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Veileder til kommunenes planarbeid med tilknytningsplikt for fjernvarme</head>
+          <head>&gt;Brosjyre/veiledning | Dato: 14.10.2014</head>
+          <p>Kommunene har et viktig ansvar når det gjelder å vurdere fordeler og ulemper ved
+                    bruk av regelverket for tilknytningsplikt for fjernvarme som oppvarmingsløsning
+                    i bygg. Olje- og energidepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet
+                    har utarbeidet en veileder for som er ment som en hjelp ved utarbeiding av
+                    kommunenes planbestemmelser om tilknytningsplikt.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/004.00001</textSigle>
+            <title>Veileder til kommunenes planarbeid med tilknytningsplikt for
+                        fjernvarme</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2014</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>1. Bakgrunn for veiledning om tilknytningsplikten</head>
+          <p>I stortingsmeldingen Gode bygg for eit betre samfunn (Meld. St. 28 (2011-2012))
+                    ble det pekt på at kommunene har et viktig ansvar når det gjelder å vurdere
+                    fordeler og ulemper ved bruk av regelverket for tilknytningsplikt for fjernvarme
+                    som oppvarmingsløsning i bygg</p>
+          <p>Denne veilederen er ment som en hjelp ved utarbeiding av kommunenes
+                    planbestemmelser om tilknytningsplikt. Kommunenes kjennskap til lokale forhold
+                    og behov, samt deres ansvar for arealplanlegging og tilsyn med at byggteknisk
+                    forskrift følges, gjør at de har gode forutsetninger for å tilpasse
+                    tilknytningsplikten på en hensiktsmessig måte. Kommunene har et stort
+                    handlingsrom for å tilpasse planbestemmelser om tilknytningsplikten innenfor
+                    regelverket. For mange kommuner er dette handlingsrommet i liten grad
+                    utnyttet.</p>
+          <p>En bevisst tilpasning av tilknytningsplikten i planbestemmelsene fra kommunenes
+                    side kan sikre gode energiløsninger i bygg, bedre forutsigbarhet for utbyggere,
+                    legge til rette for bygging av energieffektive bygg og redusere ressurskrevende
+                    saksbehandling av søknader om unntak fra tilknytningsplikten.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/004.00002</textSigle>
+            <title>Veileder til kommunenes planarbeid med tilknytningsplikt for
+                        fjernvarme</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2014</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>2. Fjernvarmeanlegg og konsesjon</head>
+          <p>I henhold til plan- og bygningsloven skal bygg som oppføres innenfor et
+                    konsesjonsområde for fjernvarme der tilknytningsplikt for tiltaket er bestemt i
+                    plan, knyttes til fjernvarmeanlegget. Det er altså en forutsetning for krav om
+                    tilknytning både at det foreligger en fjernvarmekonsesjon og at tilknytning er
+                    bestemt i plan. (Alternativt kan tilknytningsplikt være fastsatt i vedtekt, jf
+                    gammel § 66A i plan- og bygningsloven.)</p>
+          <p>Fjernvarmevirksomhet er regulert gjennom energiloven og energilovforskriften, og
+                    Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er konsesjonsmyndighet.</p>
+          <p>Fjernvarmeanlegg med ytelse over 10 MW er konsesjonspliktige, men det kan også
+                    gis konsesjon for mindre anlegg. I en fjernvarmekonsesjon settes det vilkår for
+                    tekniske installasjoner som varmesentraler og hovedrørnett, samt at
+                    konsesjonsområdets geografiske utstrekning defineres. Det settes også ofte
+                    frister i konsesjonen for når fjernvarmeanlegget skal settes i drift og når det
+                    skal være ferdig utbygd.</p>
+          <p>Formålet med konsesjonsbehandlingen er å sikre at fjernvarmeanlegg er
+                    samfunnsmessig rasjonelle. I denne vurderingen inngår blant annet vurderinger av
+                    kundegrunnlag og kostnadene ved fjernvarmeanlegget sett opp mot kostnadene ved å
+                    forsyne området med andre varmeløsninger, herunder vurderinger av
+                    fjernvarmeanleggets miljøvirkninger mv.</p>
+          <p>I konsesjonsbehandlingen gjøres det ikke vurderinger av om enkeltbygg bør
+                    utstyres med fjernvarme eller om det bør pålegges tilknytningsplikt.
+                    Konsesjonsvurderingen begrenser seg til en overordnet vurdering av
+                    varmeforsyningen til det aktuelle området som helhet.</p>
+          <p>Det er viktig at kommunene, ved fastsetting av eventuelle planbestemmelser om
+                    tilknytningsplikt, ser hen til de planer fjernvarmekonsesjonæren har for
+                    tilknytning av bygg til anlegget og har en tett dialog med
+                    fjernvarmekonsesjonæren. Det må unngås situasjoner der bygg pålegges
+                    tilknytningsplikt som ikke er koordinert med fjernvarmekonsesjonærens planer om
+                    å bygge ut fjernvarme. Fjernvarmekonsesjonæren har ikke en generell lovmessig
+                    plikt til å fremføre og levere fjernvarme til alle bygg i hele
+                    konsesjonsområdet, enten disse er pålagt tilknytningsplikt i planbestemmelsene
+                    eller ønsker å knytte seg til frivillig. For å skape tilstrekkelig
+                    forutsigbarhet ved pålegg om tilknytningsplikt for bygg, kan kommunen vurdere å
+                    inngå en avtale med fjernvarmekonsesjonæren for å sikre at fjernvarme fremføres
+                    til et område eller til enkeltbygg i konsesjonsområdet.</p>
+          <p>Når abonnenter først er tilknyttet anlegget til fjernvarmekonsesjonæren, plikter
+                    konsesjonæren å skaffe tilknyttede abonnenter fjernvarme (leveringsplikt), jf.
+                    energiloven § 5-4. Videre åpner loven for at fjernvarmekonsesjonæren kan bli
+                    pålagt av NVE å sikre midlertidig varmeforsyning til et bygg som er pålagt
+                    tilknytningsplikt hvis bygget ikke kan tilknyttes fjernvarmeanlegget på grunn av
+                    forsinkelser i forhold til fastsatt frist for fullføring. Slike vedtak er ikke
+                    blitt fattet til nå.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/004.00003</textSigle>
+            <title>Veileder til kommunenes planarbeid med tilknytningsplikt for
+                        fjernvarme</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2014</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>3. Tilknytningsplikten og kommunenes planarbeid</head>
+          <head>3.1 Kommunenes bruk av planverktøy for å pålegge tilknytningsplikt</head>
+          <p>Plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter åpner for at kommunene kan
+                    vedta planbestemmelser om tilknytningsplikt.</p>
+          <p>Gjennom plan- og bygningsloven har kommunen et verktøy for å tilrettelegge for
+                    fjernvarme. I forbindelse med kommuneplanens arealdel kan kommunen som generell
+                    bestemmelse angi at nye byggeområder skal tilrettelegges for forsyning av og
+                    knyttes til vannbåren varme jf. pbl § 11-9 nr. 3. Tilknytningsplikt for
+                    enkeltbygg forutsetter imidlertid at det er fattet vedtak i medhold av pbl. §
+                    27-5. Det kan også settes av areal til rørledningstraseer, varmesentral mv. i
+                    områder der tilrettelegging for fjernvarme vurderes som hensiktsmessig. Kommunen
+                    kan videre gi bestemmelser om tilrettelegging for og tilknytning til fjernvarme
+                    til ny bebyggelse i den enkelte reguleringsplan, jf. § 12-7 nr. 8. Dette er en
+                    forutsetning for pålegg om tilknytning til fjernvarme etter § 27-5. Videre kan
+                    hensynssone, jf. pbl § 11-8 bokstav b), benyttes for å angi soner med særlige
+                    krav til infrastruktur. I både kommune- og reguleringsplanprosessen vil aktuelle
+                    fjernvarmeaktører kunne bruke mulighetene de har til å gi innspill og informere
+                    om behov vedrørende fjernvarme og tilknytningsplikt i forbindelse med både
+                    oppstart av planarbeidet, høring og offentlig ettersyn av planprogram og
+                    -forslag. Dersom det er krav til konsekvensutredning til plan, vil dette også
+                    kunne være et tema som kan utredes i forbindelse med planprosessen.</p>
+          <p>Dersom det allerede er gitt fjernvarmekonsesjon, kan kommunen ta hensyn til dette
+                    ved lokalisering og utforming av nye boliger/næringsområder i kommuneplanens
+                    arealdel og i reguleringsplan. Det vil i slike tilfeller være viktig at kommunen
+                    har tett dialog med fjernvarmekonsesjonær, som kan gi informasjon om hvorvidt
+                    området er utbygget med nødvendig infrastruktur, eventuelt om det foreligger
+                    tidfestede planer om slik utbygging, kapasitet i anlegget og om eventuelle
+                    midlertidige løsninger. På denne bakgrunn kan det foretas hensiktsmessige
+                    tilpasninger og avgrensninger av utbyggingsområder for bolig og næring.</p>
+          <p>Kommunen må vurdere tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg ut fra lokale forhold
+                    og behov. Det er derfor avgjørende at det er samarbeid mellom tiltakshavere som
+                    ønsker å bygge ut og drifte fjernvarmeanlegg, eventuelle
+                    fjernvarmekonsesjonærer, aktuelle eiendomsutbyggere og kommunen. En tett dialog
+                    vil legge til rette for at det gis hensiktsmessige planbestemmelser. Kommunen
+                    bør vurdere å etablere varslingsrutiner for større utbygginger slik at
+                    fjernvarmekonsesjonæren kommer i dialog med kommunen i tilstrekkelig god tid før
+                    planer om nybygging legges.</p>
+          <p>I vurderingen om å pålegge tilknytningsplikt bør kommunene se særlig på følgende
+                    forhold: Kundegrunnlaget for fjernvarme</p>
+          <p>Et godt kundegrunnlag er nødvendig for at utbygging av et fjernvarmeanlegg skal
+                    være lønnsom. For kommunen er muligheten til å pålegge tilknytningsplikt et godt
+                    virkemiddel for å skaffe et nødvendig kundegrunnlag for fjernvarmeutbyggingen
+                    dersom kommunen mener dette er en hensiktsmessig varmeforsyning for et område.
+                    Ved kartlegging av kundegrunnlaget for fjernvarmeanlegget bør derfor
+                    fjernvarmekonsesjonæren og kommunen samarbeide tett. Det kan også være aktuelt å
+                    trekke eiendomsutbyggere inn i kartleggingen av kundegrunnlaget ettersom
+                    bygningenes utforming vil påvirke varmebehov og samlet fremtidig etterspørsel
+                    etter fjernvarme. Konsesjonærens utbyggingsplaner</p>
+          <p>Kommunen må se hen til hvilke planer konsesjonæren har for utbygging i
+                    konsesjonsområdet. Det er avgjørende at kommunene er godt informert om
+                    fjernvarmekonsesjonærens planer for utbyggingen av fjernvarmenettet. Dette vil
+                    legge til rette for at vedtatte planbestemmelser om tilknytningsplikt er
+                    tilpasset den aktuelle bygningsmassen innenfor et område framover i tid. På den
+                    måten kan den kommunale planleggingen ivareta hensynet til forutsigbarhet for
+                    fjernvarmekonsesjonær og utbyggere i det aktuelle området.</p>
+          <p>Når tilknytningsplikten vurderes bør kommunene også ha kontakt med utbyggere i
+                    den grad det er kjent hvem som vil bygge i området. Kommunene bør være informert
+                    om utbyggernes alternativer for å forsyne bygg med varme, samt kostnader
+                    forbundet med de ulike alternativene. Kommunen bør være oppmerksom på at
+                    utbyggernes ambisjonsnivå for byggenes energibruk kan påvirkes av krav om
+                    tilknytningsplikt Kommunens overordnede plan for området</p>
+          <p>I kommuneplan og i områdereguleringer kan kommunen på et overordnet nivå vurdere
+                    rammene for utbyggingsform, tetthet med videre og lokalisering av bebyggelsen
+                    sett i sammenheng med hvordan en infrastruktur med varmesentral og rørsystem
+                    eventuelt kan utformes. Dette vil gi et grunnlag for kommunene til å vurdere
+                    hvilke områder som bør pålegges tilknytningsplikt.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/004.00004</textSigle>
+            <title>Veileder til kommunenes planarbeid med tilknytningsplikt for
+                        fjernvarme</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2014</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>3.2 Detaljerte planbestemmelser om tilknytningsplikten</head>
+          <p>Det følger ikke av en fjernvarmekonsesjon at kommunene må pålegge
+                    tilknytningsplikt for hele konsesjonsområdet. Kommunene kan la være å pålegge
+                    tilknytningsplikt, pålegge i deler av et konsesjonsområde eller pålegge
+                    tilknytningsplikt for visse bygg dersom dette anses som hensiktsmessig.
+                    Tilknytningsplikten er et verktøy kommunene kan benytte i planarbeidet for å
+                    tilrettelegge for gode fjernvarmeløsninger.</p>
+          <p>Hvis kommunene finner det hensiktsmessig å pålegge tilknytningsplikt, har
+                    kommunene stor frihet til å trekke nærmere grenser for hvilke tiltak
+                    tilknytningsplikten gjelder for. Det kan angis at tilknytningsplikten gjelder
+                    for bygg over en gitt størrelse, bygg med et visst behov for tilført varme eller
+                    bygg med et visst antall enheter mv. Det kan også angis at plikten ikke gjelder
+                    for bestemte typer bygg eller bygg med bestemte kvaliteter. Avgrensningene bør
+                    så langt som mulig gjøres ved klare kriterier uten skjønnsmessige vurderinger,
+                    for å skape forutsigbarhet for utbyggere og andre interessenter. </p>
+          <p>Bygg med spesielle energieffektive kvaliteter vil ofte få et lavt totalt
+                    varmeforbruk. Blir det totale varmebehovet lite, kan fjernvarme være
+                    uinteressant for både fjernvarmekonsesjonæren og utbygger. Det er viktig at
+                    kommunen avklarer denne problemstillingen med fjernvarmekonsesjonæren før
+                    eventuelt tilknytningsplikt blir pålagt slike bygg.</p>
+          <p>Lønnsom leveranse av fjernvarme kan være avhengig av at et tilstrekkelig antall
+                    bygg blir tilknyttet anlegget. Dersom kommunen ønsker å trekke nærmere grenser
+                    for bygg tilknytningsplikten skal gjelde for, bør kommunen ta med i vurderingen
+                    at dette kan påvirke hvorvidt fjernvarme blir en god løsning for øvrige bygg i
+                    samme område.</p>
+          <p>En presisering i planbestemmelsene om tilknytningsplikten vil gi forutsigbarhet
+                    for utbyggere og redusere ressurskrevende saksbehandling om hva som er
+                    "miljømessig bedre" etter plan- og bygningsloven § 27-5 andre ledd.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/004.00005</textSigle>
+            <title>Veileder til kommunenes planarbeid med tilknytningsplikt for
+                        fjernvarme</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2014</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>3.3 Tilknytningsplikten og krav til bygg</head>
+          <p>Tilknytningsplikt gitt i planbestemmelsene innebærer at utbygger har plikt til å
+                    knytte nye bygninger som skal oppføres innenfor konsesjonsområdet til
+                    fjernvarmeanlegget, jf § 27-5. Plikten gjelder ikke for eksisterende bygg. En
+                    hovedombygging av et eksisterende bygg utløser imidlertid tilknytningsplikt.
+                    Større tilbygg på eksisterende bygg utløser også tilknytningsplikt.</p>
+          <p>Etter byggteknisk forskrift § 14-8 må bygg med tilknytningsplikt være utstyrt med
+                    varmeanlegg slik at all oppvarming, ventilasjonsvarme og varmtvann kan dekkes
+                    med fjernvarme. For kommunens egne bygg, eller bygg som blir oppført på
+                    kommunens områder, kan kommunen bestemme at byggene blir installert med
+                    vannbårne systemer gjennom henholdsvis pålegg og utbyggingsavtaler.</p>
+          <p>Etter overgangsbestemmelsene i § 34-2 niende ledd i plandel til plan- og
+                    bygningsloven gjelder kommunale vedtekter inntil de erstattes av nye
+                    planbestemmelser mv. Inntil tilknytningsplikt er lagt inn i plan, vil kommunens
+                    vedtekter etter § 66 a i plan- og bygningsloven av 1985 gjelde.
+                    Tilknytningsplikten vil da måtte forankres der og i § 14-8 i byggeforskriftene.
+                    I tillegg til dette har kommunen gjennom planer mulighet for å kreve at det skal
+                    legges til rette for forsyning av vannbåren varme til ny bebyggelse gjennom
+                    hensynssoner og reguleringsplaner.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/004.00006</textSigle>
+            <title>Veileder til kommunenes planarbeid med tilknytningsplikt for
+                        fjernvarme</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2014</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>3.4 Jevnlige revideringer av kommunenes planbestemmelser om
+                    tilknytningsplikt</head>
+          <p>Kommunen skal hvert fjerde år gå gjennom sine planer i forbindelse med at nye
+                    kommunestyrer utarbeider kommunal planstrategi. De skal da også vurdere behovet
+                    for å revidere og lage nye planer. I den forbindelse vil det være hensiktsmessig
+                    at kommunen også vurderer om det på overordnet nivå er behov for å legge nye
+                    eller tydeligere føringer for hvordan fjernvarme skal behandles ved eventuell
+                    revisjon av kommuneplanens arealdel og for videre reguleringsplanlegging.
+                    Kommunen kan også ved revisjon av kommuneplan legge til rette for en mer
+                    helhetlig tilnærming til hvordan fjernvarme skal håndteres og utarbeide et
+                    program for hvordan fjernvarmespørsmål skal vurderes og konkretiseres i aktuelle
+                    planer for delområder. Kommunene bør påse at planbestemmelsene om
+                    tilknytningsplikt til fjernvarme er oppdaterte og forutsigbare for berørte
+                    parter. En god dialog med fjernvarmekonsesjonæren vil være nyttig i denne
+                    sammenheng.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/004.00007</textSigle>
+            <title>Veileder til kommunenes planarbeid med tilknytningsplikt for
+                        fjernvarme</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2014</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>3.5 Lovfestet unntak fra tilknytningsplikten</head>
+          <p>I plan- og bygningsloven § 27-5 andre ledd er det en åpning for å unnta bygg fra
+                    tilknytningsplikt ilagt i planbestemmelser til kommunen. Unntaket er i stor grad
+                    skjønnspreget og gir således mindre forutberegnelighet. Grundige vurderinger
+                    gjort av kommunen forut for eventuelt pålegg om tilknytningsplikt i
+                    planbestemmelser og klare og detaljerte planbestemmelser om tilknytningsplikt,
+                    kan redusere mengden søknader om unntak for tilknytningsplikt gitt i plan.</p>
+          <p>Planbestemmelsene kan imidlertid ikke være i strid med det lovfestede unntaket
+                    for bygg som hjemlet i paragraf 27-5 andre ledd. Bestemmelsen slår fast at
+                    kommunen på skjønnsmessig grunnlag kan gjøre unntak fra tilknytningsplikten når
+                    tiltakshaver kan dokumentere at en annen løsning vil være "miljømessig bedre".
+                    (Se for øvrig Innst. O. nr. 50 (2008-2009), kapittel 12).</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/005.00000</textSigle>
+            <title>Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015-2024</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2015</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>1 Regjeringens politikk for forskning og høyere utdanning</head>
+          <head>1.1 Innledning</head>
+          <p>Regjeringen har høye ambisjoner for det norske kunnskapssamfunnet. I tråd med
+                    Sundvolden-erklæringen vil regjeringen satse målrettet på forskning og høyere
+                    utdanning. I Norge har vi mange gode fagmiljøer og et velutviklet næringsliv på
+                    flere områder, men vi har potensial for å bli enda bedre. I tillegg til en
+                    gjennomgående satsing på kvalitet i forskning og høyere utdanning prioriterer
+                    regjeringen en egen satsing på verdensledende fagmiljøer. Dette er nødvendig for
+                    å stimulere til økt gjennomslag og større internasjonal synlighet for norsk
+                    forskning og for å dra nytte av kunnskap fra de fremste internasjonale
+                    fagmiljøene.</p>
+          <p>Kunnskap og kompetanse er blant de viktigste konkurransefaktorene vi har. Ny
+                    innsikt og erkjennelse og flinke folk med gode ferdigheter er utgangspunktet for
+                    hvordan vi møter store samfunnsutfordringer. Det er også dette som legger til
+                    rette for verdiskaping, både i offentlig sektor og i næringslivet. Forskning og
+                    utdanning påvirker økonomien ved å heve kvaliteten på arbeidskraften og
+                    tjenestene som leveres, og gjør det mulig å utvikle og ta i bruk nye løsninger
+                    og produkter. Dette bidrar til omstillingsevne og økt produktivitet. En
+                    kunnskapsbasert tilnærming er vesentlig for å finne løsninger som kan møte mange
+                    av utfordringene som samfunnet står overfor. Eksempler på dette er omstilling
+                    til grønn vekst og tilpasning til klimaendringene, bedre behandlingsmetoder
+                    innenfor helse, og hvordan vi kan produsere sunn og trygg mat. Det er også
+                    nødvendig med kunnskap som gir ny erkjennelse og bidrar til å forstå
+                    samfunnsutviklingen.</p>
+          <p>Effekten av investeringer i forskning og høyere utdanning avhenger av hvordan
+                    investeringene er innrettet. Økte investeringer må innrettes slik at de gir økt
+                    kvalitet i forskning og høyere utdanning. Denne langtidsplanen legger rammene
+                    for hvordan regjeringen skal styrke forskning og høyere utdanning for å møte
+                    utfordringene og gripe mulighetene i kunnskapssamfunnet i perioden fra 2015 til
+                    2024.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/005.00001</textSigle>
+            <title>Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015-2024</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2015</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>1.2 En ambisiøs og forutsigbar opptrapping</head>
+          <p>Regjeringen vil øke bevilgningene til forskning og utvikling (FoU) til 1 prosent
+                    av bruttonasjonalproduktet (BNP). FoU-bevilgningene skal øke utover veksten i
+                    BNP hvert år til målet er nådd. Gitt dagens utsikter for fremtidig BNP-vekst,
+                    tar regjeringen sikte på at målet kan nås i perioden 2019-2020. Regjeringen vil
+                    trappe opp bevilgningene til forskning og høyere utdanning innenfor seks
+                    langsiktige prioriteringer:</p>
+          <p>hav</p>
+          <p>klima, miljø og miljøvennlig energi</p>
+          <p>fornyelse i offentlig sektor og bedre og mer effektive velferds-, helse- og
+                    omsorgstjenester</p>
+          <p>muliggjørende teknologier</p>
+          <p>et innovativt og omstillingsdyktig næringsliv</p>
+          <p>verdensledende fagmiljøer</p>
+          <p>Som en del av satsingen vil regjeringen i løpet av perioden 2015-2018 styrke noen
+                    av de viktigste innsatsfaktorene i systemet for forskning og høyere utdanning.
+                    Regjeringen vil:</p>
+          <p>trappe opp antallet rekrutteringsstillinger med 500 nye stillinger</p>
+          <p>øke bevilgningene til forskningsinfrastruktur med 400 millioner kroner</p>
+          <p>øke bevilgningene til ordninger som stimulerer til god norsk deltakelse i EUs
+                    rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020, med 400 millioner
+                    kroner</p>
+          <p>For å nå målene i langtidsplanen er det nødvendig med moderne og funksjonelle
+                    bygg med tidsriktig utstyr. I oppfølgingen av langtidsplanen vil regjeringen
+                    særlig prioritere to byggeprosjekter som støtter opp under de langsiktige
+                    prioriteringene: nytt bygg for livsvitenskap, farmasi og kjemi ved Universitetet
+                    i Oslo og oppgradering av Marinteknisk senter i Trondheim, Ocean Space
+                    Centre.</p>
+          <p>I statsbudsjettet for 2015 starter regjeringen oppfølgingen av langtidsplanen med
+                    over 660 millioner kroner. Regjeringen foreslår en satsing på blant annet
+                    Brukerstyrt innovasjonsarena, Forny 2020 og verdensledende fagmiljøer i Norge,
+                    jf. Prop. 1 S (2014-2015) for Kunnskapsdepartementet.</p>
+          <p>De langsiktige prioriteringene i langtidsplanen har solid faglig grunnlag i
+                    nasjonale strategier om forskning og innovasjon. De har også bred støtte i de
+                    150 innspillene til arbeidet med langtidsplanen som kom fra norsk samfunnsliv,
+                    næringsliv og akademia. Prioriteringene er et uttrykk for at regjeringen vil
+                    satse på områder der Norge har strategiske fortrinn som naturressurser, sterke
+                    næringsklynger eller gode fagmiljøer. Ressursene skal brukes på forskning og
+                    utdanning på høyt internasjonalt nivå, deriblant forskning og utdanning som
+                    støtter opp under næringsutvikling og produktivitet. Planen inneholder også
+                    prioriteringer som løfter frem områder der det er store og udekkede behov for
+                    kunnskap og kompetanse. Felles for alle prioriteringene er at innsatsen skal
+                    forsterkes på områder der forskning og høyere utdanning kan bidra vesentlig til
+                    å håndtere utfordringer eller skape og gripe muligheter.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/005.00002</textSigle>
+            <title>Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015-2024</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2015</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>1.3 Hvorfor trenger Norge en langtidsplan for forskning og høyere
+                    utdanning?</head>
+          <p>Langtidsplanen er et nytt verktøy i politikken for forskning og høyere utdanning.
+                    Langtidsplanen har tiårige mål og prioriteringer. Samtidig har den mer konkrete
+                    mål for innsatsen i første fireårsperiode av planen. Regjeringen tar sikte på å
+                    rullere langtidsplanen hvert fjerde år.</p>
+          <p>I publikasjonen OECD Science, Technology and Industry Outlook 2014 peker OECD på
+                    to typiske trekk for land med velutviklede systemer for forskning og innovasjon.
+                    Det første er at disse landene investerer langsiktig i kunnskapsbasen. Dette vil
+                    i første rekke si gjennom investeringer i menneskelige ressurser (utdanning,
+                    rekruttering og kapasitetsbygging) og utstyr (som for eksempel
+                    laboratorieutstyr, datasamlinger, storskalaanlegg for måling og observasjon i
+                    forbindelse med forskning og utdanning). Det andre gjennomgående trekket er at
+                    disse landene styrker konkurranseevnen gjennom prioriterte satsinger for å møte
+                    de store samfunnsutfordringene.</p>
+          <p>Langsiktige og prioriterte satsinger skaper forutsigbarhet og bidrar til en bedre
+                    koordinert politikk for forskning og høyere utdanning. Det må imidlertid være
+                    balanse mellom behovet for forutsigbarhet gjennom langsiktige prioriteringer og
+                    behovet for fleksibilitet som åpner for å gripe muligheter vi ikke kan overskue.
+                    En for detaljert styring kan låse fast ressurser i tiltak og virkemidler som
+                    hindrer fornyelse og som ikke treffer de problemene de skal løse. Detaljert
+                    styring er også til hinder for å utnytte den kunnskapen om utfordringer og behov
+                    som finnes i fagmiljøene. Langtidsplanen skaper forutsigbarhet på to måter. For
+                    det første har langtidsplanen tiårige mål og prioriteringer som gir klare
+                    signaler til fagmiljøene, næringslivet og det offentlige. For det andre
+                    signaliserer regjeringen en forpliktelse til å følge opp langtidsplanen i de
+                    årlige statsbudsjettene. Langtidsplanen inneholder både en konkretisering av
+                    ressursinnsatsen for rekrutteringsstillinger, forskningsinfrastruktur og
+                    ordninger som skal bidra til god deltakelse i Horisont 2020, og et ambisiøst mål
+                    for vekst i bevilgningene til forskning og utvikling hvor tiltak for å følge opp
+                    langtidsplanen skal prioriteres. Dette gir muligheter for næringslivet,
+                    fagmiljøer og det offentlige til å mobilisere til samarbeid. Det gir også bedre
+                    mulighet for langsiktighet når disse skal utvikle egne strategier og
+                    satsinger.</p>
+          <p>Flere har påpekt at koordineringen av norsk forskningspolitikk er for dårlig,
+                    blant andre Riksrevisjonen, OECD i sin innovasjonsvurdering av Norge og
+                    Technopolis i forbindelse med evalueringen av Norges forskningsråd.
+                    Langtidsplanen er et viktig verktøy for bedre koordinering og gjennomføring av
+                    politikken for forskning og høyere utdanning. Kapittel 9 i planen går nærmere
+                    inn på koordinering og oppfølging.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/005.00003</textSigle>
+            <title>Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015-2024</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2015</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>1.4 Regjeringens mål i politikken for forskning og høyere utdanning</head>
+          <p>Regjeringen har som mål at innen 2030 skal 3 prosent av BNP gå til forskning og
+                    utvikling. Offentlige bevilgninger til FoU skal økes til 1 prosent av BNP.
+                    Langsiktige og forutsigbare rammer for den offentlige innsatsen skal også rettes
+                    inn mot å utløse mer FoU i næringslivet. <gap /> Stortingsmeldingene om norsk
+                    forskningspolitikk har satt overordnede rammer for det norske
+                    forskningssystemet. St.meld. nr. 30 (2008-2009) Klima for forskning satte opp ni
+                    mål for norsk forskning: fem strategiske og fire tverrgående. De strategiske
+                    målene er globale utfordringer, bedre helse og helsetjenester, velferd og
+                    forskningsbasert profesjonsutøvelse, kunnskapsbasert næringsliv i hele landet
+                    samt næringsrelevant forskning på strategiske områder. De fire tverrgående
+                    målene er et velfungerende forskningssystem, høy kvalitet i forskningen,
+                    internasjonalisering av forskningen og effektiv utnyttelse av resultater og
+                    ressurser. Målene ble videreført i Meld. St. 18 (2012-2013) Lange linjer -
+                    kunnskap gir muligheter.</p>
+          <p>Regjeringen har satt tre overordnede mål for langtidsplanen for forskning og
+                    høyere utdanning. Disse er konsistente med målene i de to nevnte
+                    forskningsmeldingene, men utdyper og prioriterer i sterkere grad hvilke områder
+                    innsatsen styrkes på. I tillegg kobles prioriteringene for forskning og høyere
+                    utdanning tettere sammen. De tre målene er:</p>
+          <p>styrket konkurransekraft og innovasjonsevne</p>
+          <p>løse store samfunnsutfordringer</p>
+          <p>utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet</p>
+          <p>Målene må ses i sammenheng. Utvikling av produkter, prosesser eller løsninger som
+                    bidrar til å møte store samfunnsutfordringer, kan i mange tilfeller også være
+                    utgangspunkt for næringsutvikling, økt konkurransekraft og innovasjonsevne.
+                    Videre vil effektene forsterkes av tilgang på fremragende kandidater og
+                    samarbeid med verdensledende fagmiljøer.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/005.00004</textSigle>
+            <title>Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015-2024</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2015</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne</head>
+          <p>Kunnskap og kompetanse er viktige konkurransefaktorer for norsk økonomi. Dette
+                    gjelder alle moderne økonomier, men er spesielt fremtredende i Norge fordi
+                    kostnadsnivået hos oss ligger langt over kostnadsnivået til våre
+                    handelspartnere. Evnen til å utvikle, absorbere og ta i bruk kunnskap er
+                    vesentlig for konkurransekraften. Vi kan i mange tilfeller ikke være billigst,
+                    men vi kan jobbe smartere og vi kan konkurrere på produkter og løsninger som
+                    holder en kvalitet som forsvarer høyere pris. Dette gjelder både for
+                    næringslivet og for offentlig sektor. Næringslivet trenger innovasjon og
+                    omstillingsevne blant annet for å sikre arbeidsplasser og verdiskaping i
+                    fremtiden. Offentlig sektor trenger innovasjon og omstillingsevne for å kunne
+                    fornye seg og levere gode velferdstjenester som samfunnet vil være i stand til å
+                    finansiere i fremtiden. Regjeringen vil derfor prioritere ressurser til
+                    forskning og høyere utdanning som bidrar til målet om konkurransekraft og
+                    innovasjonsevne innenfor alle de langsiktige prioriteringene i
+                    langtidsplanen.</p>
+          <p>Forskning om økonomisk utvikling og private investeringer i forskning og
+                    utvikling viser at offentlig innsats har en betydelig rolle. Uten offentlige
+                    investeringer har næringslivet en tendens til å underinvestere i FoU på grunn av
+                    forhold knyttet til markedssvikt og systemsvikt. Eksempler som ofte trekkes frem
+                    er høy risiko, behov for langsiktighet, at gevinsten av investeringer i FoU ofte
+                    tilfaller andre, herunder konkurrenter, og forskningens iboende uforutsigbarhet
+                    om resultater. Samtidig er det regjeringens utgangspunkt at virksomhetene selv
+                    er best i stand til å vurdere investeringer i FoU for egen konkurransekraft.</p>
+          <p>Det offentlige investerer i forskningsutførende institusjoner som universiteter,
+                    høyskoler og institutter, som står for grunnleggende og anvendt forskning med et
+                    langsiktig perspektiv og utdanner kompetente fagfolk til blant andre
+                    næringslivet. I tillegg må offentlige investeringer bidra til at det blir mer
+                    attraktivt for næringslivet å investere i forskning og utvikling. Dette kan være
+                    ordninger som reduserer risiko og stimulerer til forskning og utvikling i
+                    næringslivet. Eksempler er ordninger som stimulerer til samarbeid mellom
+                    universiteter og høyskoler og næringslivet, og ordninger som får frem forskning
+                    av svært høy kvalitet med relevans for næringslivet. Det er også behov for
+                    ordninger som stimulerer fremvekst av nye virksomheter og omstilling i
+                    økonomien. Møte store samfunnsutfordringer</p>
+          <p>Flere land satser målrettet på forskning og høyere utdanning som skal bidra til å
+                    møte de store samfunnsutfordringene. Dette er også tilfellet i det europeiske
+                    forsknings- og innovasjonsprogrammet Horisont 2020. Globale utfordringer som
+                    klimaendringer, sikkerhet og beredskap, sykdommer og epidemier, og sikker
+                    tilgang til energi, vann og mat, er store og sammensatte. Utfordringene knyttet
+                    til den demografiske utviklingen vil sette velferdsstaten under press. Å møte
+                    disse samfunnsutfordringene krever samspill mellom forskjellige fagmiljøer og
+                    sektorer, og internasjonalt samarbeid.</p>
+          <p>Selv om utfordringene er omfattende og globale, kan problemene ofte være konkrete
+                    og lokale. Kommuner må for eksempel ta vare på en økende andel eldre med
+                    omsorgsbehov. En tradisjonell tilnærming er å investere i nye omsorgsbygg.
+                    Dersom det finnes gode løsninger for gode og effektive hjemmebaserte tjenester,
+                    kan kommunen kanskje gi eldre bedre og mer aktive år i egne hjem og samtidig
+                    spare investeringer i bygg. Nye løsninger er også viktig for å kunne jobbe
+                    smartere og mer effektivt for å opprettholde gode velferds-, helse- og
+                    omsorgstjenester. Slike løsninger blir til gjennom smart anvendelse av ny
+                    teknologi.</p>
+          <p>Det er i møtet med mennesker, organisasjoner og kulturer at kunnskapen tas i
+                    bruk. For å lykkes med nye løsninger, enten det er omstilling, tilpasning eller
+                    nye teknologiske løsninger, trengs perspektiver fra fagretninger som humaniora,
+                    helse- og omsorgsfag og samfunnsvitenskap. Dette er avgjørende for å få økt
+                    forståelse for hvilke løsninger som er mulig å gjennomføre i samfunnet, og
+                    hvordan dette kan gjøres på best mulig måte.</p>
+          <p>Norge må være forberedt på de utfordringene vi møter, men vi må også se de
+                    mulighetene som oppstår som følge av utviklingen. For eksempel er klimaendringer
+                    og miljøpåvirkninger noen av de mest omfattende utfordringene vi står overfor i
+                    tiårene framover. Vi må forstå og tilpasse oss de omveltningene som kommer. </p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/006.00000</textSigle>
+            <title>Søke asyl og beskyttelse i Norge</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2018</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Søke asyl og beskyttelse i Norge</head>
+          <p>Du kan søke asyl (beskyttelse) hvis du er forfulgt eller frykter forfølgelse
+                    eller umenneskelig behandling i hjemlandet ditt. Du må være i Norge eller på
+                    norsk grense for å kunne søke.</p>
+          <p>Hvem skal ikke søke asyl?</p>
+          <p>Du skal ikke søke asyl hvis du vil komme til Norge for å jobbe, studere eller av
+                    andre grunner enn at du trenger beskyttelse. Da skal du søke om opphold i Norge
+                    hos Utlendingsdirektoratet (UDI).</p>
+          <p>Slik registrerer du deg</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/006.00001</textSigle>
+            <title>Søke asyl og beskyttelse i Norge</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2018</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>1. Kontakt politiet når du kommer til Norge </head>
+          <p>Det er viktig at du tar kontakt med politiet med en gang du kommer til Norge for
+                    å registrere deg som asylsøker. Du kan melde deg direkte hos:</p>
+          <p>Politiets utlendingsenhet</p>
+          <p>Økernveien 11-13, 0653 Oslo</p>
+          <p>Åpningstider:</p>
+          <p>Mandag til fredag kl 08:00-19:00</p>
+          <p>Lørdag 11:00-16:00</p>
+          <p>Søndag 11:00-16:00</p>
+          <p>Når du har registrert deg som asylsøker, får du et asylsøkerbevis av politiet.
+                    Asylsøkerbeviset er ikke et gyldig identitetsdokument, men en bekreftelse på at
+                    du har gyldig opphold i Norge mens asylsøknaden behandles. Et asylsøkerbevis gir
+                    deg ikke lov til å jobbe i Norge.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/006.00002</textSigle>
+            <title>Søke asyl og beskyttelse i Norge</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2018</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>2. Registrering og asylsøkerbevis</head>
+          <p>Når du søker asyl må du:</p>
+          <p>-Oppgi navn, alder og adresse på deg selv og nære slektninger.</p>
+          <p>-Levere fra deg pass og andre reise- og identitetsdokumenter.</p>
+          <p>-Fortelle hvordan du kom til Norge og om du har vært i andre land på reisen
+                    hit.</p>
+          <p>-Fortelle kort hvorfor du søker asyl.</p>
+          <p>Hos politiet</p>
+          <p>Politiet tar foto og fingeravtrykk, og undersøker om du allerede har søkt asyl i
+                    et annet europeisk land. I så fall skal du sendes tilbake dit for å få asylsaken
+                    behandlet.</p>
+          <p>Det er straffbart å oppgi feil opplysninger når man søker asyl.</p>
+          <p>Du får utstedt asylsøkerbevis, du får helseundersøkelse, matservering og
+                    overnatting. Du blir på et ankomstsenter noen dager før du blir flyttet til et
+                    asylmottak. Adressen til ankomstsenteret er Mosseveien 58, 1640 Råde.</p>
+          <p>Under 18 år og asylsøker</p>
+          <p>Er du under 18 år og søker asyl uten at foreldrene dine er med, får du en
+                    representant som ivaretar dine interesser og vil være til stede under
+                    registreringen.</p>
+          <p>Taushetsplikt</p>
+          <p>Alle ansatte og tolker i Politiets utlendingsenhet har taushetsplikt. Det betyr
+                    at vi ikke kan gi opplysninger om asylsøknaden til for eksempel myndighetene i
+                    hjemlandet. Opplysningene som gis vil bli brukt av UDI i behandlingen av
+                    asylsøknaden.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/006.00003</textSigle>
+            <title>Søke asyl og beskyttelse i Norge</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2018</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>3. Behandling og svar på asylsøknad </head>
+          <p>Det er UDI som behandler asylsøknaden.</p>
+          <p>Hvis du får innvilget opphold, skal du møte hos lokalt politidistrikt. Der får du
+                    utstedt et oppholdskort som bekrefter at du er innvilget midlertidig
+                    oppholdstillatelse i Norge.</p>
+          <p>Har fått endelig avslag på søknaden om asyl, må du reise tilbake til hjemlandet
+                    ditt. Gjør du ikke det, kan politiet uttransportere deg.</p>
+          <p>Finn hvor du skal møte hos lokalt politi:</p>
+          <p>LabelText Din posisjon1 Resultater er tilgjengelig. Bruk tastatur eller
+                    sveip-bevegelser for å navigere.</p>
+          <p>- Fornye asylsøkerbevis</p>
+          <p>Beviset må fornyes hver sjette måned mens du venter på svar på asylsøknaden
+                    din.</p>
+          <p>- Bor du på mottak, ber du mottaket om å sende forespørsel om nytt asylsøkerbevis
+                    til Politiets utlendingsenhet (PU).</p>
+          <p>- Bor du privat, tar du kontakt med politiet der du bor, som sender en
+                    forespørsel til PU. Asylsøkere som bor privat i Oslo kan ta direkte kontakt med
+                    politivakta hos PU.</p>
+          <p>Behandlingstid</p>
+          <p>Behandlingstiden for å fornye asylsøkerbevis er ca. 1 uke. Asylsøkerbeviset blir
+                    sendt til politiet eller mottaket der du bor.</p>
+          <p>Svar</p>
+          <p>Har du fått endelig avslag på asylsøknaden, får du ikke nytt asylsøkerbevis.</p>
+          <p>Mistet eller frastjålet asylsøkerbevis</p>
+          <p>Har du mistet eller blitt frastjålet asylsøkerbeviset ditt, benytter du samme
+                    fremgangsmåte som om du skal fornye beviset.</p>
+          <p>Norsk statsborgerskap</p>
+          <p>Reglene for å søke om statsborgerskap avhenger av situasjonen din.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/006.00004</textSigle>
+            <title>Søke asyl og beskyttelse i Norge</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2018</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Slik søker du</head>
+          <head>1. Registrere søknad</head>
+          <p>Reglene er ulike for de som har hatt oppholdstillatelse i Norge, de som har
+                    registrert seg (EU/EØS-borgere), for familiemedlemmer av EU/EØS-statsborgere,
+                    nordiske borgere og de som tidligere har vært norske statsborgere.</p>
+          <p>Du søker om statsborgerskap på Utlendingsdirektoratet (UDI) sine nettsider.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/006.00005</textSigle>
+            <title>Søke asyl og beskyttelse i Norge</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2018</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>2. Vente på behandling </head>
+          <p>Søknaden behandles av både politiet og Utlendingsdirektoratet (UDI). Politiet
+                    kontrollerer dokumentasjon og opplysninger i søknaden, og UDI vedtar om du får
+                    statsborgerskap eller ikke.</p>
+          <p>Tiden det tar å behandle en søknad varier og omfatter saksbehandling hos både
+                    politiet og UDI:</p>
+          <p>-saksbehandlingstider i politiet</p>
+          <p>-saksbehandlingstider i UDI (udi.no)</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/006.00006</textSigle>
+            <title>Søke asyl og beskyttelse i Norge</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2018</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>3. Hente vedtaket </head>
+          <p>Når søknaden er behandlet får du svar og beskjed om å hente vedtaket hos
+                    politiet. Du må avtale en tid med politiet for å hente vedtaket, og du må ha med
+                    deg legitimasjon.</p>
+          <p>Du bestiller time for å hente vedtaket via søknadsportalen på
+                    Utlendingsdirektoratet (UDI) sine nettsider.</p>
+          <p>Bo i eller besøke Norge</p>
+          <p>Søke, registrere, oppholdstillatelse, oppholdskort, oppmøte, time og avtale.</p>
+          <p>Søke om å bo i eller besøke Norge</p>
+          <p>Søke om å fornye oppholdet i Norge</p>
+          <p>Ønsker du å være lengre i Norge søker du om å forlenge oppholdet ditt på
+                    Utlendingsdirektoratet (UDI) sine nettsider.</p>
+          <p>Se ventetider (saksbehandlingstider) for søknader.</p>
+          <p>Oppholdskort og avtale hos politiet</p>
+          <p>Time hos politet for bilde og signatur i oppholdskortet</p>
+          <p>Når du har fått oppholdstillatelsen må du bestille en tid hos politiet for å
+                    ordne det praktiske med oppholdskortet. Vi tar bilde av deg, fingeravtrykket
+                    ditt, og signerer dokumentene.</p>
+          <p>Du bestiller time for å møte hos politiet ved å logge inn i søknadsportalen på
+                    Utlendingsdirektoratet (UDI) sine nettsider.</p>
+          <p>Har du søkt asyl eller levert søknad ved dansk ambassade?</p>
+          <p>Hvis du har fått oppholdstillatelse da du søkte asyl (beskyttelse) og skal
+                    bestille oppholdskort, må du ringe politiet for å bestille time. Det samme
+                    gjelder hvis du har levert søknaden ved en dansk ambassade.</p>
+          <p>Leveringstid og levering</p>
+          <p>Etter at du har vært hos politiet tar det ca 20 dager før du mottar
+                    oppholdskortet i posten. Det er viktig av navnet på alle i familien står på
+                    postkassen. Posten leverer ikke oppholdskortet dersom personens navn ikke står
+                    på postkassen. Da blir oppholdskortet sendt i retur til politiet.</p>
+          <p>Oppholdskort for første gang</p>
+          <p>Alle som har oppholdstillatelse i Norge, og ikke er EU/EØS-borgere skal ha et
+                    oppholdskort. Har du fått svar fra Utlendingsdirektoratet (UDI) finner du
+                    informasjon om hvordan du skaffer deg oppholdskort på nettsidene til UDI.</p>
+          <p>Mistet eller fornye oppholdskortet</p>
+          <p>Hvis du har permanent oppholdstillatelse må du bestille nytt kort i god tid før
+                    det gamle kortet går ut. Du kan også bestille nytt kort hvis du har mistet
+                    oppholdskortet ditt, det er ødelagt, inneholder feil eller har blitt stjålet. Du
+                    finner informasjon, krav og bestilling av kort på UDIs nettsider.</p>
+          <p>Besøksvisum og garantiskjema</p>
+          <p>Besøksvisum, få stempel i garantiskjema (garantibevis) og levere dokumentasjon
+                    ved forlengelse av besøksvisum.</p>
+          <p>Skal du besøke Norge og være her i inntil 90 dager, må du søke om besøksvisum.
+                    Besøksvisumet gir deg ikke rett til å jobbe i Norge.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/006.00007</textSigle>
+            <title>Søke asyl og beskyttelse i Norge</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2018</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Slik gjør du</head>
+          <head>1. Visumsøknad, krav og garantiskjema </head>
+          <p>Når du søker om besøksvisum trenger du en garanti som viser at du kan betale for
+                    opphold og reise til og fra Norge. Hvis du ikke har penger selv, må personen du
+                    skal besøke garantere for at hun eller han kan betale for opphold og reise.</p>
+          <p>Last ned garantiskjema, les om krav og fremgangsmåte for å garantere hos UDI.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/006.00008</textSigle>
+            <title>Søke asyl og beskyttelse i Norge</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2018</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>2. Få stempel i garantiskjemaet hos politiet </head>
+          <p>Den som garanterer må møte hos politiet for å få stempel på utfylt
+                    garantiskjema.</p>
+          <p>-De som bor i Oslo kan møte på alle politistasjonene i Oslo politidistrikt.</p>
+          <p>-De som bor andre steder enn i Oslo, må møte må nærmeste utlendingskontor.</p>
+          <p>Oppmøtesteder og kontaktinfo</p>
+          <p>Velg sted for å finne åpningstider og kontaktinfo</p>
+          <p>LabelText Din posisjon1 Resultater er tilgjengelig. Bruk tastatur eller
+                    sveip-bevegelser for å navigere.</p>
+          <p>- Sende og levere garantiskjema</p>
+          <p>Personen som garanterer må sende det stemplede garantiskjemaet til deg som skal
+                    besøke Norge. Det må være det originale skjemaet (ikke kopi).</p>
+          <p>Når du har mottatt garantibeviset fyller du ut siste del av skjemaet, og leverer
+                    dette sammen med de andre søknadsdokumentene til nærmeste ambassade eller
+                    konsulat.</p>
+          <p>- Forlenge visum, og levere dokumentasjon til politiet</p>
+          <p>Du kan søke om å forlenge visumet dersom det oppstår spesielle forhold som gjør
+                    at du må være i Norge eller Schengen lengre enn den perioden besøksvisumet
+                    gjelder for. Søk om å forlenge visumet hos UDI.</p>
+          <p>Levere dokumentasjon til politiet</p>
+          <p>Du leverer søknad om forlengelse og nødvendig dokumentasjon til politiet. Får du
+                    forlenget besøksvisumet, setter politiet en ny visumetikett i passet ditt.</p>
+          <p>Vi ber deg ringe og bestille time før du møter hos politiet.</p>
+          <p>Oppmøtesteder og kontaktinfo</p>
+          <p>Velg sted for å finne oppmøtesteder, åpningstider og kontaktinfo.</p>
+          <p>LabelText Din posisjon1 Resultater er tilgjengelig. Bruk tastatur eller
+                    sveip-bevegelser for å navigere.</p>
+          <p>Schengen-visum</p>
+          <p>Når du har et Schengenvisum, kan du reise fritt rundt i Schengenlandene så lenge
+                    visumet er gyldig. Hvis du forlater Schengen og ikke har visum for flere
+                    innreiser, må du søke om nytt visum på UDIs sider for å komme inn i Schengen
+                    igjen.</p>
+          <p>Besøksvisum varer i 90 dager</p>
+          <p>Et besøksvisum varer kun i 90 dager, uansett hvilken situasjon du er i. Hvis du
+                    må være i Schengen i mer enn 90 dager, må du søke om oppholdstillatelse.</p>
+          <p>Retur</p>
+          <p>Tvangsretur, bortvisning, Dublin-retur, utvisning, innreiseforbud, assistert
+                    retur og returavtaler.</p>
+          <p>Hvis du ikke har gyldig opphold i Norge, må du forlate landet. Dersom du ikke
+                    reiser hjem på egen hånd, vil politiet uttransportere deg med tvang. I noen
+                    sammehenger kan du søke om assistert retur.</p>
+          <p>Tvangsretur og uttransportering</p>
+          <p>Tvangsretur betyr at du blir sendt til det landet du er statsborger av eller har
+                    lovlig opphold i.</p>
+          <p>Du må selv betale utgiftene hvis politiet må uttransportere deg. Har du ikke
+                    penger til transporten, betaler norske myndigheter for deg. Dette beløpet
+                    plikter du å betale tilbake.</p>
+          <p>Hvis du ikke betaler tilbake, kan du bli bortvist dersom du senere ønsker å reise
+                    tilbake til Norge. Hvis du velger å bli i Norge ulovlig kan du bli pågrepet og
+                    sendt ut av landet når som helst. Du vil ikke få vite når pågripelsen vil
+                    skje.</p>
+          <p>Hvis du søkte asyl (beskyttelse) da du kom til Norge, får du tilbake pass eller
+                    andre dokumenter du leverte fra deg ved ankomst til Norge, senest ved ankomst
+                    til hjemland.</p>
+          <p>Hvis dokumentene er levert til myndighetene i hjemlandet ditt i forbindelse med
+                    tvangsretur, kan det være du må kontakte myndighetene for å få dokumentene
+                    tilbake.</p>
+          <p>myndighetene for å få dokumentene tilbake.</p>
+          <p>Dublin-retur og dublin-vedtak</p>
+          <p>Dublin-avtalen er et samarbeid mellom EU-landene, Island, Sveits, Liechtenstein
+                    og Norge. Som asylsøker vil søknaden din om asyl, kun bli behandlet i ett av
+                    Dublin-landene. Landene som er med i samarbeidet kalles for Dublin-land. Avtalen
+                    bestemmer hvilket av Dublin-landene som har ansvaret for å behandle søknaden din
+                    om asyl.</p>
+          <p>Hovedregelen er at din søknad om asyl skal behandles av det første landet du kom
+                    til. Hvis du har søkt om beskyttelse i et annet Dublin-land, skal du sendes
+                    tilbake til det landet som allerede har behandlet søknaden, eller som har ansvar
+                    for å behandle søknaden din.</p>
+          <p>Hvis du har fått dublinvedtak om overføring til annet land, blir du
+                    uttransportert av politiet til det landet som er ansvarlig for å behandle
+                    søknaden din. Landet du skal til blir alltid varslet før du returneres, og
+                    reisen dit må organiseres av politiet.</p>
+          <p>Les mer om hvilke søkere som behandles etter Dublin-avtalen (udi.no).</p>
+          <p>hvilke søkere som behandles etter Dublin-avtalen (udi.no).</p>
+          <p>Bortvisning</p>
+          <p>Bortvisning betyr at en person blir nektet å reise inn i Norge eller får beskjed
+                    av norske myndigheter om å forlate Norge.</p>
+          <p>Personer som blir bortvist har ikke innreiseforbud etter uttransportering, men
+                    opparbeider seg gjeld i forbindelse med uttransporteringen som kan danne
+                    grunnlag for utvisning.</p>
+          <p>m kan danne grunnlag for utvisning.</p>
+          <p>Utvisning og innreiseforbud</p>
+          <p>Utvisning innebærer at du får et vedtak fra UDI som sier at du er utvist fra
+                    Norge for ett eller flere år, eller varig. Da får du et innreiseforbud og kan
+                    ikke komme tilbake til Norge før innreiseforbudet har gått ut.</p>
+          <p>Forbudet vil ofte gjelde for hele Schengen-området. Brudd på innreiseforbudet er
+                    straffbart.</p>
+          <p>Assistert retur</p>
+          <p>Assistert retur er en ordning der du som trekker eller får avslag på søknaden din
+                    om beskyttelse (asyl) i Norge får økonomisk støtte til å reise hjem og etablere
+                    deg på nytt i hjemlandet.</p>
+          <p>Assistert retur er en mulighet for å unngå å bli sittende i Norge uten lovlig
+                    opphold med en risiko for å bli tvangsreturnert av politiet og bli utvist fra
+                    Schengenområdet. Se mer informasjon om assistert retur på UDIs nettsider.</p>
+          <p>Du kan søke om assistert retur hos UDI.</p>
+          <p>Utlendingsdirektoratet (UDI) og politiet avgjør i samarbeid med International
+                    Organization for Migration (IOM) om søknaden din blir godkjent.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/007.00000</textSigle>
+            <title>Veileder til reglement om statlige universiteter og hoyskolers
+                        forpliktende samarbeid og erverv av aksjer</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2007</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <p>b. Valg av intern versus ekstern organisering skal begrunnes i hensynet til å øke
+                    institusjonens faglige utbytte eller gi bedre vern av institusjonens faglige
+                    uavhengighet.</p>
+          <p>Institusjonen må gjøre en nøye vurdering av faglig tilhørighet, økonomi og mulige
+                    fremtidige forpliktelser før institusjonen tar standpunkt til hvordan BOA skal
+                    organiseres.</p>
+          <p>Utgangspunktet bør være å organisere slik aktivitet internt ved institusjonen.
+                    Eventuelt samarbeid om BOA med allerede eksisterende eksterne aktører, enten
+                    regulert av samarbeidsavtale alene eller gjennom både samarbeidsavtale og erverv
+                    av aksjer, bør bare vurderes etter at intern organisering er funnet
+                    uhensiktsmessig. Opprettelse av nytt aksjeselskap bør bare vurderes etter at de
+                    andre alternativene er funnet uhensiktsmessig.</p>
+          <p>Selv om disse vurderingene må foretas konkret i det enkelte tilfelle, skal som
+                    minimum følgende legges til grunn:</p>
+          <p>BOA som gjelder utdanning og som gir formell uttelling i form av studiepoeng,
+                    skal som hovedregel organiseres internt. Dette gjelder både grunnutdanning og
+                    videreutdanning.</p>
+          <p>Dersom slik utdanning organiseres gjennom egne selskap, skal institusjonen alltid
+                    ha det faglige ansvaret for utdanningstilbudet og stå for gjennomføring av
+                    eksamen, j£ reglementet kapittel 2.2 bokstav e. Institusjonen skal foreta en
+                    konkret vurdering i det enkelte tilfellet om det er forhold ved målgruppe eller
+                    tema som tilsier at utdanningsvirksomheten må organiseres internt eller eksternt
+                    i en selvstendig virksomhet.</p>
+          <p>Bidragsfinansiert aktivitet med hovedtyngde innen forskning og utviklingsarbeid,
+                    skal som hovedregel organiseres internt. Dette gjelder spesielt ved
+                    bidragsfinansiering og gaver som støtter opp under primæroppgavene.
+                    Institusjonen må ha klare avtaler med finansieringskilden, og klare kriterier
+                    for under hvilke vilkår institusjonen kan ta ansvar for slik aktivitet dersom
+                    midlene gis som bidrag til prosjekter med nær tilknytning til
+                    primærvirksomheten.</p>
+          <p>BOA som gjelder visse typer formidling, herunder spesielt konsulentvirksomhet,
+                    kan være egnet for organisering i aksjeselskap. Institusjonen må ta standpunkt
+                    til om formidling alene er en tilstrekkelig begrunnelse å engasjere seg i slik
+                    virksomhet, eller om virksomheten også bør ha et innslag av forskning,
+                    utviklingsarbeid eller utdanning.</p>
+          <p>Organiseringen av institusjonens aktivitet bør for øvrig ses i sammenheng med at
+                    randsoneaktivitet ikke gir uttelling i finansieringssystemet. Nærmere kriterier
+                    for organisering av BOA internt ved institusjonen, og organisering og
+                    forvaltning av randsoneaktivitet er fastsatt i kapittel 2.2 og 2.3 av
+                    reglementet, og utdypes nedenfor.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/007.00001</textSigle>
+            <title>Veileder til reglement om statlige universiteter og hoyskolers
+                        forpliktende samarbeid og erverv av aksjer</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2007</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>2.2 Organisering av bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet internt ved
+                    institusjonen</head>
+          <p>Ved organisering av BOA internt ved institusjonen skal følgende legges til grunn:
+                    a. Alle typer BOA skal organiseres som prosjekter, og det skal utarbeides egne
+                    periodiserte budsjett og regnskap for disse. Det periodiserte budsjettet skal
+                    inneholde et anslag over antatte inntekter i prosjektet. Videre skal
+                    prosjektbudsjettet vise hvilke direkte kostnader som vil påløpe, herunder et
+                    anslag over egne ansattes tidsbruk i prosjektet omregnet i kroner.
+                    Prosjektbudsjettet skal også vise alle indirekte kostnader som vil påløpe.
+                    Budsjettet skal vise finansieringen av prosjektet, dvs. hva som finansieres av
+                    eksterne kilder og eventuelt hva institusjonen må dekke med egne midler
+                    (egenfinansiering). For regnskapet gjelder de gjeldende regler som følger av
+                    universitets- og høyskolesektorens regnskapsmal.</p>
+          <p>Budsjett og regnskap skal ellers ta høyde for oppdrags- og/eller bidragsyters
+                    spesifikke krav til budsjettering og regnskapsførsel. Kravene om avtaleinngåelse
+                    vil ikke gjelde dersom midlene er stilt til rådighet som bevilgning eller gave,
+                    men institusjonen må likevel kunne redegjøre for bruken av disse midlene.</p>
+          <p>b. For oppdragsfinansiert aktivitet skal oppdragsgiver dekke alle direkte- og
+                    indirekte kostnader som oppdraget fører med seg, og institusjonen skal kunne
+                    dokumentere dette.</p>
+          <p>Oppdragsfinansiert aktivitet kan ikke subsidieres med statlig bevilgning, slik at
+                    eventuelle tap må føres mot institusjonens opptjente virksomhetskapital. Dette
+                    bygger blant annet på konkurranserettslige hensyn, og forutsetter at
+                    institusjonen må foreta en realistisk økonomisk vurdering før prosjektet
+                    igangsettes. Det er derfor svært viktig at institusjonene utarbeider
+                    totalbudsjetter, som klargjør de økonomiske forholdene ved det enkelte
+                    prosjekt.</p>
+          <p>c. For bidragsfinansiert aktivitet skal institusjonen vurdere om prosjektet har
+                    slik faglig interesse at det tilsier delfinansiering, samt vurdere kostnadene
+                    ved dette. Det må da avklares hvordan dette kan håndteres av institusjonene
+                    selv, slik at det ikke skjer utilsiktet delfinansiering av den
+                    bidragsfinansierte aktiviteten fra institusjonenes grunnbevilgning.</p>
+          <p>Institusjonene skal kunne dokumentere de vurderingene og vedtakene som
+                    gjøres.</p>
+          <p>d. Institusjonene kan ikke engasjere egne tilsatte til å utføre oppgaver
+                    tilknyttet prosjektet som næringsdrivende. Det følger av dette at tilsatte ikke
+                    kan fakturere institusjonen. Alle tilsatte, også tilsatte som arbeider i
+                    bidrags- og oppdragsfinansierte prosjekter, er underlagt de samme regler når det
+                    gjelder biarbeid og lojalitet til arbeidsgiver som andre tilsatte, jf blant
+                    annet bestemmelsene om ekstraverv m.v. i Statens personalhåndbok. Tilsetting av
+                    personale i bidrags- og oppdragsfinansierte prosjekter bør først skje når
+                    kontrakt er undertegnet mellom partene. Slike ansettelsesforhold reguleres av de
+                    samme lover, tariffavtaler m.v. som institusjonene for øvrig er bundet av.</p>
+          <p>e. Finansiering av utdanningstilbud som er rettet mot enkeltstudenter skal skje i
+                    overensstemmelse med forskrift om egenbetaling.' For bidrags- og
+                    oppdragsfinansiert utdanning som gir formell uttelling i form av studiepoeng
+                    eller medfører tildeling av grader, skal institusjonen på linje med
+                    utdanningstilbud som er finansiert med statstilskudd, alltid ha det faglige
+                    ansvaret og stå for gjennomføring av eksamen, jf lov om universiteter og
+                    høyskoler.</p>
+          <p>f. Institusjonen skal påse at BOA ikke svekker institusjonens faglige
+                    uavhengighet, og at aktiviteten forvaltes på en betryggende måte. Som
+                    institusjonens øverste organ, bør styret få seg forelagt periodiske rapporter
+                    som viser alle inntekter og utgifter i forbindelse med den oppdrags- og
+                    bidragsfinansierte aktiviteten.</p>
+          <p>For øvrig har den enkelte institusjon ansvar for å bestemme hvorledes den
+                    bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteten som legges internt ved
+                    institusjonen, skal organiseres.</p>
+          <p>I Forskrift 15. desember 2005 nr. 1506 om egenbetaling ved universiteter og
+                    høyskoler.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/007.00002</textSigle>
+            <title>Veileder til reglement om statlige universiteter og hoyskolers
+                        forpliktende samarbeid og erverv av aksjer</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2007</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>2.3 Organisering av bidrags - og oppdragsfinansiert aktivitet som
+                    randsoneaktivitet</head>
+          <p>Hvis organisering av BOA som randsoneaktivitet innebærer erverv av aksjer, skal
+                    det besluttes av styret selv. Organisering av BOA som randsoneaktivtet som ikke
+                    innebærer erverv av aksjer, kan besluttes på lavere nivå i tråd med
+                    institusjonens delegasjonsreglement.</p>
+          <p>Interne fagmiljøer skal få økt tilgang på bidrags- og oppdragsfinansiering
+                    gjennom den selvstendige virksomhetens drift av bidrags- og oppdragsfinansierte
+                    prosjekter. Denne hovedregelen bør bare fravikes når annet faglig samarbeid har
+                    stor betydning for aktiviteten i interne fagmiljøer, for eksempel tilgang til
+                    vitenskapelig utstyr som institusjonen ikke kan anskaffe alene.</p>
+          <p>Bidragsfinansiert aktivitet som institusjonen organiserer i aksjeselskap, skal ha
+                    omfang, karakter eller være begrunnet av andre faglige vurderinger som godtgjør
+                    at slik organisering er viktig for vellykket prosjektinnhenting eller
+                    prosjektgjennomføring. Dette kan for eksempel i noen tilfeller gjelde for
+                    enkelte store og kompliserte prosjekter. Ordinære bidragsfinansierte prosjekter
+                    til enkeltforskere eller forskergrupper bør normalt organiseres internt. Som
+                    oftest vil søknadsprosess og administrasjon av slike prosjekter være av en slik
+                    karakter at intern organisering vil være tilfredsstillende.</p>
+          <p>Randsoneaktivitet bør ikke fragmentere institusjonens fagmiljøer. Det bør søkes
+                    unngått at nøkkelpersonell fjerner seg fra undervisning og ordinær forskning, og
+                    at forskningsmiljøene tømmes for talenter.</p>
+          <p>Hvis flere statlige institusjoner inngår samarbeid om BOA slik at de blir
+                    aksjeeiere i samme selskap, gjelder særlige regler for forvaltning og
+                    ivaretakelse av eierskapet, jf. nedenfor.</p>
+          <p>3. Annen randsoneaktivitet Bestemmelsens krav til særlig faglig interesse
+                    pålegger institusjonens styre en strengere plikt til å godtgjøre at et slikt
+                    eierskap styrker fagutviklingen internt ved institusjonen, jf reglementets
+                    definisjon av faglig interesse og punkt 1.1 bokstav a.</p>
+          <p>Departementet har adgang til å innvilge søknad om etablering eller erverv av
+                    aksjer i eiendoms- eller infrastrukturselskaper som reelt har en støttefunksjon
+                    for institusjonens oppgaver. Det forutsettes at institusjonens forpliktelser
+                    overfor et slikt selskap, kan dekkes innenfor institusjonens tildelinger og
+                    budsjetter, jf også reglementet punkt 1.1 e.</p>
+          <p>Departementets innvilgelse av slik søknad vil være forbeholdt spesielle tilfeller
+                    hvor institusjonene har en særskilt begrunnelse. Institusjonene må kunne gi en
+                    konkret redegjørelse for den faglige interessen av selskapet ut ifra
+                    institusjonens faglige behov og strategi.</p>
+          <p>Institusjonene må videre ha vurdert alternative muligheter for å dekke behovet
+                    selskapet skal avhjelpe, for eksempel gjennom Statsbygg, og økonomiske
+                    forutsetninger.</p>
+          <p>Finansielle plasseringer i eiendom, aksjeselskap, eller annen virksomhet med det
+                    formål å sikre institusjonen økonomisk fortjeneste, anes ikke å ha faglig
+                    interesse. Dette gjelder selv om fortjenesten kan brukes til å styrke den
+                    faglige aktiviteten ved institusjonen.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/007.00003</textSigle>
+            <title>Veileder til reglement om statlige universiteter og hoyskolers
+                        forpliktende samarbeid og erverv av aksjer</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2007</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>4. Erverv og forvaltning av aksjer</head>
+          <p>Institusjonenes eierskap i aksjer og forvaltningen av dette eierskapet
+                    forutsetter særskilt fullmakt. Fullmaktene kan når som helst trekkes tilbake, og
+                    medfører ingen innskrenkninger i departementets instruksjonsmyndighet.</p>
+          <p>Institusjonene må være forberedt på at departementet aktivt vil følge opp
+                    forvaltningen av fullmaktene, og eventuelt trekke dem tilbake. Inndragningen
+                    gjelder inntil videre. Det vil bli foretatt en ny vurdering etter ett år, før
+                    institusjonen eventuelt får ny fullmakt. Det er ingen automatikk i at en
+                    institusjon som har fått inndratt fullmakten, far ny fullmakt året etter.</p>
+          <p>Departementet kan pålegge institusjonen å avslutte sitt eierskap hvis dette anses
+                    nødvendig av hensyn til institusjonens primæroppgaver, jf. universitets- og
+                    høyskoleloven § 12-4 andre ledd.</p>
+          <p>Det er særlig viktig å avklare spørsmål som knytter seg til arbeidsgiveransvar
+                    ved fremtidig organisering av aktivitet i eget rettssubjekt.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/007.00004</textSigle>
+            <title>Veileder til reglement om statlige universiteter og hoyskolers
+                        forpliktende samarbeid og erverv av aksjer</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2007</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>4.1 Erverv av aksjer</head>
+          <p>Det er styret selv som skal fatte vedtak om eventuell opprettelse eller eierskap
+                    i aksjeselskap.</p>
+          <p>Styret må i denne sammenheng påse at vedtaket er innenfor gitte fullmakter, og er
+                    i overensstemmelse med de anbefalinger som er omtalt i reglementet.</p>
+          <p>Ved opprettelse av selskap må styret i sin beslutning blant annet ta høyde for
+                    selskapets kapitaliseringsbehov, jf reglementet punkt 1.1 e som forbyr direkte
+                    og indirekte subsidiering av aktivitet ved samarbeidende virksomhet.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/007.00005</textSigle>
+            <title>Veileder til reglement om statlige universiteter og hoyskolers
+                        forpliktende samarbeid og erverv av aksjer</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2007</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>4.2 Utøvelse av eierskap</head>
+          <p>Reglementet og departementets særskilte retningslinjer for forvaltning av statens
+                    eierinteresser i aksjeselskaper skal legges til grunn for institusjonens
+                    utøvelse av eierskap. For øvrig skal de begrensninger som ligger i
+                    institusjonens fullmakter, også legges til grunn for utøvelsen av
+                    eierskapet.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/007.00006</textSigle>
+            <title>Veileder til reglement om statlige universiteter og hoyskolers
+                        forpliktende samarbeid og erverv av aksjer</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2007</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>4.3 Organisasjonsformer</head>
+          <p>Når institusjonen organiserer aktivitet i egne rettsubjekt, skal institusjonene
+                    bruke aksjeselskap som organisasjonsform, jf lov 13. juni 1997 nr 44 om
+                    aksjeselskaper. De begrensninger som ligger i fullmaktene til institusjonene
+                    ligger som nevnt også til grunn for eierskapsutøvelsen.</p>
+          <p>Dette innebærer for eksempel at institusjonene ikke har anledning til å opprette
+                    stiftelser, og denne begrensningen gjelder også selskaper eid i sin helhet av
+                    institusjonen. Der institusjonen eier deler av selskap, skal institusjonen i sin
+                    utøvelse av eierskapet gå inn for at selskapet ikke oppretter stiftelser.</p>
+          <p>Staten har utarbeidet ti prinsipper for statens forvaltning av eierskap i
+                    selskaper, jf. St.meld. nr.</p>
+          <p>13 (2006-2007). Disse prinsippene gjelder for utøvelsen av eierskapet i både
+                    statens heleide og deleide selskaper. Videre setter § 10 i Reglement for
+                    økonomistyring i staten krav til utøvelsen av statens eierskap. Som en del av
+                    staten, må institusjonene legge dette til grunn.</p>
+          <p>Organisering av aktivitet i selskap, og eierskap i aksjer, har en rekke
+                    konsekvenser. Hvis institusjonens styre er i tvil om evnen til å håndtere slik
+                    organisering og eierskap i tråd med lover, regler og andre krav, bør
+                    institusjonen avstå fra dette.</p>
+          <p>Selskaper som eies helt eller delvis av universiteter og høyskoler vil inngå i
+                    Riksrevisjonens selskapskontroll dersom staten har dominerende innflytelse, jf
+                    lov 7. mai 2004 nr. 21 om Riksrevisjonen og instruks 11. mars 2004.om
+                    Riksrevisjonens virksomhet.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/007.00007</textSigle>
+            <title>Veileder til reglement om statlige universiteter og hoyskolers
+                        forpliktende samarbeid og erverv av aksjer</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2007</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>4.4 Kapitalinnskudd</head>
+          <p>Reglementets bestemmelser om kapitalinnskudd innebærer at BOA må regnskapsføres
+                    særskilt, slik at et eventuelt overskudd av slik virksomhet synliggjøres. Det er
+                    nødvendig med et robust regnskapsmessig skille for å ha sikkerhet for at midlene
+                    til statsoppdraget blir brukt som forutsatt, og for å synliggjøre hvilke midler
+                    som kan brukes til kapitalinnskudd.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/007.00008</textSigle>
+            <title>Veileder til reglement om statlige universiteter og hoyskolers
+                        forpliktende samarbeid og erverv av aksjer</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2007</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>4.5 Ivaretakelse av statens eierskap</head>
+          <p>Bestemmelsen innebærer at hvis for eksempel to universitet sammen oppretter et
+                    selskap, skal departementet ha beskjed om hvem som skal ivareta statens
+                    eierskap, slik at departementet kan henvende seg til den institusjonen ved
+                    spørsmål vedrørende selskapet.</p>
+          <p>Det er en selvfølge at hver av institusjonene må holde seg innenfor sine
+                    fullmakter.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/007.00009</textSigle>
+            <title>Veileder til reglement om statlige universiteter og hoyskolers
+                        forpliktende samarbeid og erverv av aksjer</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2007</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>4.6 Salg av aksjer</head>
+          <p>Bestemmelsen innebærer blant annet at institusjonen som utgangspunkt skal sørge
+                    for at den reelle markedsverdien blir lagt til grunn. Inntekter ved salg av
+                    gruppe 2-aksjer skal behandles som eksterne inntekter og kan benyttes til
+                    institusjonens drift, men også til kapitalinnskudd.</p>
+          <p>For aksjer ervervet før 1. januar 2003 (gruppe 1-aksjer) gjelder egne regler.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/007.00010</textSigle>
+            <title>Veileder til reglement om statlige universiteter og hoyskolers
+                        forpliktende samarbeid og erverv av aksjer</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2007</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>4.7 Rapportering</head>
+          <p>Kravene til rapportering forutsetter at institusjonene er oppmerksomme på
+                    aktivitet i selskap der de forvalter statens aksjer.</p>
+          <p>Departementet skal umiddelbart orienteres om aktiviteter av viktighet i
+                    selskapene, og som har betydning for å sikre en effektiv kontroll med at statens
+                    interesser forvaltes på en forsvarlig måte. Ned- og avskriving av aksjekapital
+                    og ekstraordinær generalforsamling er eksempler på slik aktivitet.</p>
+          <p>Institusjonen må kvalitetssikre rapporteringen og må være forberedt på at
+                    mangelfull rapportering kan føre til inndragelse av institusjonenes.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/008.00000</textSigle>
+            <title>Planlegging og bygging Idrettshaller</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2016</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Planlegging og bygging av idrettshaller</head>
+          <head>5.3.3 Innvendige vegger og himling </head>
+          <p>Vegger i en idrettshall må være robuste. De skal tåle belastninger fra ballspill
+                    og veggfast utstyr for kroppsøving og andre aktiviteter, de skal være mest mulig
+                    vedlikeholdsfrie og gi gode akustiske forhold.</p>
+          <p>Opp til 3 m over gulvet bør veggen være plan, uten framspring og andre elementer
+                    som kan medføre risiko under aktivitet i hallen. Dersom bærende konstruksjoner
+                    medfører pilastre eller frittstående søyler må disse fortrinnsvis bygges inn i
+                    plan vegg.</p>
+          <p>De må under ingen omstendighet ikke stikke ut i sikkerhetssone for ballspill.</p>
+          <p> Elektriske installasjoner som brytere og stikkontakter plassert på vegg mot
+                    spilleflater må felles inn i veggen.</p>
+          <p>Vegger bør ha nøytrale farger med matt overflate og forholdsvis lav
+                    refleksjonsfaktor, (?) mellom 0,2 og 0,5, jf. tabell. Trepaneler er godt egnet
+                    og mye brukt, men det er viktig at materiale er av god kvalitet og riktige
+                    dimensjoner. Særidrettenes ønsker med hensyn til bakgrunnsfarger osv. er omtalt
+                    i kapittel 4.</p>
+          <p>Innslipp av dagslys i idrettshaller er omdiskutert. I Norge har det vært vanlig å
+                    bygge idrettshaller helt uten vinduer i hallrommet. Dagslys er imidlertid
+                    positivt for arbeidsmiljøet i en hall, og i andre land kan man se eksempler på
+                    til dels store vindusflater i idrettshaller uten at dette tilsynelatende er
+                    problematisk for aktiviteter i hallen. Et godt alternativ kan være indirekte
+                    dagslys, det vil si at lys slippes inn via tilliggende rom eller annen
+                    avskjerming i bygget.</p>
+          <p>Typiske refleksjonsfaktorer (?)</p>
+          <p>Gul 0,40­0,60</p>
+          <p>Grønn 0,15­0,55</p>
+          <p>Blå 0,10­0,50</p>
+          <p>Rød 0,10­0,50</p>
+          <p>Brun 0,10­0,40</p>
+          <p>Grå 0,10­0,60</p>
+          <p>Svart 0,05­0,10</p>
+          <p>Hvit 0,70­0,75</p>
+          <p>Hvit (brekket) 0,60­0,65</p>
+          <p>Synlig betong 0,25­0,45</p>
+          <p>Rød tegl 0,15­0,30</p>
+          <p>Gul tegl 0,30­0,45</p>
+          <p>Tre mørkt 0,10­0,20</p>
+          <p>Tre middels 0,20­0,40</p>
+          <p>Tre lyst 0,40­0,50</p>
+          <p>Mulig unngår slike planløsninger, da kravene kan være vanskelig å tilfredsstille.
+                    Støy fra tekniske anlegg eller utenfra skal ikke overstige 40dB(A) i
+                    undervisningsrom.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/008.00001</textSigle>
+            <title>Planlegging og bygging Idrettshaller</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2016</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>5.4 UTSTYR I IDRETTSHALLEN</head>
+          <head>5.4.1 Fast idrettsutstyr </head>
+          <p>En idrettshall må utstyres med fast utstyr for de idretter og aktiviteter som
+                    hallen forutsettes brukt til og merkes opp for. Dette er utstyr som f.eks.
+                    kurver for basketball, håndballmål og relevant gymnastikk­ og turnutstyr.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/008.00002</textSigle>
+            <title>Planlegging og bygging Idrettshaller</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2016</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>5.4.2 Anvisertavle </head>
+          <p>Hallen skal være utstyrt med anvisningstavle bestående av resultattavle og
+                    match­ur, samt en vanlig klokke. Anvisertavlen må plasseres slik at publikum,
+                    spillere og sekretariat lett kan se denne. Den må kunne betjenes fra sekretariat
+                    på banen. Det kan være aktuelt med flere tilkoblingspunkter, avhengig av
+                    idrett.</p>
+          <p>Resultattavle må kunne vise tydelige tall opp til 999- 999. Match­uret må kunne
+                    telle tid opp til og tilbake fra 30 minutter. Den må kunne startes og stoppes,
+                    samt justeres fram og tilbake, uten å gå tilbake til utgangsstillingen.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/008.00003</textSigle>
+            <title>Planlegging og bygging Idrettshaller</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2016</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>5.4.3 Lydanlegg </head>
+          <p>Hallen skal utstyres med lydanlegg som dekker tribuner og spilleflate, og som er
+                    egnet til gjen- givelse av både tale og musikk. Anlegget må kunne betjenes fra
+                    sekretariat på banen, eventuelt også fra speakerrom e.l. Omfang av lydanlegg må
+                    vurderes i forhold til det aktivitetsnivå og antall publikummere som hallen
+                    utformes for. Lydanlegget bør ha både kablet og tråløs mikrofon. Forsterker,
+                    mikser og annet enheter som f.eks. CD­spiller bør plasseres i en mobil enhet
+                    (rack).</p>
+          <p>Hvilke rom som utover selve hallen skal være tilknyttet lydanlegget må vurderes,
+                    men det vil være naturlig at rom som kafeteria og garderober har lydanlegg.
+                    Eventuelle høyttalere i disse rommene må kunne slås av manuelt.</p>
+          <p>Dersom det er lydanlegg i hallen skal det også være teleslynge. Etablering av
+                    velfungerende teleslyngeanlegg i store rom, som en idrettshall, vil være
+                    utfordrende, og må planlegges samtidig med øvrige tekniske anlegg. Det er gode
+                    erfaringer med å legge kabler for teleslynge i gulvet i en idrettshall.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/008.00004</textSigle>
+            <title>Planlegging og bygging Idrettshaller</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2016</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>5.4.4 Løst utstyr i hallen </head>
+          <p>Hallen må inneholde det utstyr som kreves for å drive de ulike idrettsaktiviteter
+                    som hallen er bygget for. Med utgangspunkt i kroppsøving og de ulike idretters
+                    behov for generelt utstyr til oppvarming, grunntrening og ressurstrening,
+                    anbefales et visst minimum av fellesutstyr som bør finnes i alle haller.</p>
+          <p>For normalhallen anbefales:</p>
+          <p>Utstyrsliste</p>
+          <p>Lette hekker for spensttrening 10 stk</p>
+          <p>Matter 2 x 14 m for am. idretter 7 stk</p>
+          <p>Innebandyvant på tralle 1 sett</p>
+          <p>Innebandymål 2 stk</p>
+          <p>Nett og nettstolper for badminton 1 sett pr. bane</p>
+          <p>Dommerstol for badminton 1 pr bane</p>
+          <p>Tellekasse for badminton 1 pr bane</p>
+          <p>Markører (små kjegler) 20 stk</p>
+          <p>Minimål 6 stk</p>
+          <p>Håndballmål 2 stk</p>
+          <p>Minihåndballmål 4- 6 stk</p>
+          <p>Nett og nettoppsett for volleyball 1 sett pr bane</p>
+          <p>Bordtavle volleyball 1 pr bane</p>
+          <p>Dommerstol for volleyball 1 pr bane</p>
+          <p>Nettrulle 1 pr bane</p>
+          <p>Ballkasser Etter behov</p>
+          <p>Bordtennisbord m/nett etc. Etter behov</p>
+          <p>Balansebrett 5 stk</p>
+          <p>Sekretariatsbord 4 stk</p>
+          <p>Stoler 10 stk</p>
+          <p>Spesielle krav og råd i forbindelse med prosjektering I tillegg kommer løst
+                    utstyr for gymnastikk og turn, se s. 40.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/008.00005</textSigle>
+            <title>Planlegging og bygging Idrettshaller</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2016</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>5.4.5 Storskjerm</head>
+          <p>En storskjerm vil være et element som gjør hallen attraktiv både for publikum og
+                    aktive. Det er imidler tid kun på eliteserienivå at det vil være krav til
+                    storskjerm.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/008.00006</textSigle>
+            <title>Planlegging og bygging Idrettshaller</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2016</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>5.5 SERVICEROM TIL IDRETTSHALLEN</head>
+          <head>5.5.1 Lagerrom for idrettsmateriell </head>
+          <p>En idrettshall på 25 x 45 m skal totalt ha minimum 100 m² lagerrom for
+                    idrettsmatriell. Rom for annet materiell må vurderes å komme i tillegg.
+                    Størrelse og utforming av lagerrom må vurderes ut fra hvilke idretter som skal
+                    utøves i hallen og hvilke brukergrupper som skal disponere utstyret. Det må være
+                    et lagerrom til hver salenhet, og rommene må utformes slik at utstyret lett kan
+                    transporteres inn og ut. Rommene bør ha:</p>
+          <p>- størrelse på minimum 30 m² pr. salenhet;</p>
+          <p>- gulv i plan med hallen;</p>
+          <p>- dybde 3-5 m;</p>
+          <p>- høyde minimum 2,5 m, gjerne 2,8 m;</p>
+          <p>- port, uten terskel, direkte mot hallen, åpning minimum 2,20 m, men gjerne i
+                    rommets fulle bredde.</p>
+          <p>Det bør være ett felleslager for stort utstyr, som f.eks. turnutstyr, minimål for
+                    håndball og mål og vant for innebandy. Dette rommet bør være på minimum 40 m²
+                    med dybde på minimum 5 m.</p>
+          <p>Eventuelt turnutstyr må kunne lagres i rom mot den del av hallen som er beregnet
+                    for turn. Skoler og idrettslag bør ha mulighet for innlåsing av mindre utstyr.
+                    Dersom hallen skal tilrettelegges for ballspill med elektriske rullestoler, vil
+                    dette krever noe ekstra areal og opplegg for lading av rullestoler (minimum 6
+                    ladepunkter).</p>
+          <p>Lagerplass for eventuelt utstyr for andre aktiviteter enn idrett bør komme i
+                    tillegg, og helst i egne rom.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/008.00007</textSigle>
+            <title>Planlegging og bygging Idrettshaller</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2016</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>5.5.2 Garderober</head>
+          <p>En garderobe bør ha et areal på ca. 1,2 m² pr. samtidige brukere, og bør ikke
+                    være mindre enn 20 m².</p>
+          <p>Garderober er utsatt for stor slitasje og må utføres av robuste materialer som
+                    krever lite vedlikehold og som gir enkelt renhold.</p>
+          <p>Garderober bør tilfredsstille følgende krav:</p>
+          <p>- romhøyde minimum 2,50 m;</p>
+          <p>- benklengde minimum 0,4 m pr.aktiv;</p>
+          <p>- benkavstand minimum 1,8 m fra motstående benk eller vegg;</p>
+          <p>- sluk i gulvet bør vurderes med tanke på renhold med trykkspyling;</p>
+          <p>- utvendige hjørner skal beskyttes med hjørnebeslag;</p>
+          <p>- det må være solide kleskroker på veggene, 3 kroker pr. omkledningsplass (40
+                    cm);</p>
+          <p>- løsning med låsbare skap bør vurderes;</p>
+          <p>- himling bør være lyddempende, men i robust utførelse;</p>
+          <p>- benker, eventuelle skap og annet utstyr bør festes på vegg med tanke på enkelt
+                    renhold.</p>
+          <p>Minimum to garderober med toalett og dusjrom skal være tilrettelagt for
+                    rullestolbrukere.</p>
+          <p>Garderobe løsning med skiftebåser for enkeltpersoner, skap for oppbevaring av
+                    tøy, og eventuelt adskilte dusjbåser bør vurderes, slik at personer som ikke
+                    ønsker å skifte/dusje i åpne løsninger kan gjøre dette alene. (se også
+                    5.5.3).</p>
+          <p>Garderober for lagidretter bør ha en åpen romløsning for å kunne fungere for
+                    «lagmøter» før kamp.</p>
+          <p>Dersom hallen skal fungere for kamper i eliteserier vil det være krav om større
+                    garderober. Dette kan løses ved å benytte to garderober med dør mellom. </p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/008.00008</textSigle>
+            <title>Planlegging og bygging Idrettshaller</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2016</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>5.5.3 Små garderober </head>
+          <p>En idrettshall bør ha minimum to mindre garderober beregnet for dommere,
+                    instruktører og lærere. En slik garderobe vil også være godt egnet for personer
+                    som har behov for å kunne skifte og dusje alene eller med ledsager.</p>
+          <p>Garderobene må ha dusj og toalett. Det bør være skap for oppbevaring av tøy med
+                    tanke på ambulerende bruk av 2- 4 personer. Det bør være plass til en liten
+                    skrivepult og stol, og det bør vurderes å utstyre disse garderobene med
+                    førstehjelpsskrin.</p>
+          <p>Minimum én av disse garderobene, med toalett og dusjrom, skal være tilrettelagt
+                    for rullestolbrukere.</p>
+          <p>Spesielle krav og råd i forbindelse med prosjektering må settes av plass for
+                    sekretariat, arenareklame osv.</p>
+          <p>for disse banene. Man må forsikre seg om at valgt gulv tåler belastning fra
+                    tribunen, og at tribunens skinner eller hjul ikke vil skade gulvet.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/008.00009</textSigle>
+            <title>Planlegging og bygging Idrettshaller</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2016</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>5.6.4 Demonterbare tribuner </head>
+          <p>Det kan være aktuelt å sett opp demonterbare tribuner i idrettshaller. Dette er
+                    tribuner som monteres opp ved sjeldne anledninger hvor det ventes stor
+                    publikumstilstrømning. Krav til demonterbare tribuner går fram av NS­EN 13200,
+                    del 6.</p>
+          <p>Dette er tribuner som etter behov bygges sammen av matriell som kan sammenlignes
+                    med stillasmatriell. Det må imidlertid påses at det materiellet som benyttes
+                    tilfredsstiller standardens krav, og at sammenføyninger og avstivninger er
+                    tilfredsstillende utført. Ansvarlig utførende skal, etter at tribunen er ferdig
+                    montert, utstede et dokument, en samsvarserklæring, som bekrefter at tribunen er
+                    utført i henhold til nevnte standard.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/008.00010</textSigle>
+            <title>Planlegging og bygging Idrettshaller</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2016</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>5.7 VARME- OG VENTILASJONSANLEGG </head>
+          <head>5.7.1 Generelt </head>
+          <p>Som nevnt innledningsvis er denne veilederen å betrakte som et dokument som skal
+                    være et grunnlag for å utarbeide en mer detaljert spesifikasjon tilpasset det
+                    enkelte bygg. Prosjektering skal gjennomføres i henhold til gjeldende forskrift
+                    om tekniske krav til byggverk.</p>
+          <p>Det anbefales separate systemer for varme og ventilasjon. Dersom det likevel
+                    velges oppvarming via luft, må systemet bygges og reguleres på en slik måte at
+                    man kan håndtere: Krav til 100 % ventilasjonseffektivitet vil gjelde for alle
+                    situasjoner.</p>
+          <p>Det anbefales ikke omluftsystemer, da luktoverføring fra avtrekk til tilluft vil
+                    redusere kvaliteten på inneklimaet. Dog kan omluftsystem brukes for hall og
+                    tribuneområde hvis dette betjenes fra ett og samme ventilasjonsaggregat,
+                    forutsatt at friskluftsandel til enhver tid kan reguleres i henhold til
+                    personbelastning i hall og tribuneområde (se tabell for anbefalte luftmengder på
+                    neste side). I haller beregnet for mange tilskuere anbefales det separate
+                    ventilasjonsaggregat for hall og tribuneområde.</p>
+          <p>Det anbefales å installere et automatikkanlegg med sentral driftskontroll
+                    (SD­anlegg) for VVS­anleggene.</p>
+          <p>Disse bør regulere og overvåke sanitæranlegg, varmeanlegg, luftbehandlingsanlegg
+                    og eventuelt luftkjølingsanlegg. Anlegget kan også omfatte lysstyring, særlig i
+                    idrettshallen, nødlys og adgangskontroll.</p>
+          <p>Oversikt og synliggjøring av energibruk vil være motiverende for
+                    optimalisering.</p>
+          <p>Noen idretter krever spesielle hensyn, se nærmere om dette i kapittel 4.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/008.00011</textSigle>
+            <title>Planlegging og bygging Idrettshaller</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2016</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>5.7.2 Varmeanlegg </head>
+          <p>Det anbefales varmeanlegg med vannbåren varme til oppvarming av mest mulig av
+                    bygget.</p>
+          <p>Alle deler av varmeanlegget bør utføres som mengderegulert anlegg. I
+                    idrettshallen anbefales det bruk av varmepaneler i taket (strålevarme) som gir
+                    en behagelig og jevn varme på gulvnivå. Oppvarming av mindre rom utføres
+                    generelt med radiatorer plassert under vinduer. I større anlegg med mye trafikk
+                    ut og inn bør det monteres luftport i inngangsparti og vindfang. I garderober og
+                    dusjrom bør det monteres vannbåren gulvvarme.</p>
+          <p>Anlegget som helhet skal normalt dimensjoneres for innetemperaturer opp til 22
+                    °C, men med normal driftstemperatur i idrettshallen og andre aktivitetsrom på
+                    16- 18 grader. Romtemperaturen bør kunne reguleres med nøyaktighetsnivå på ± 2
+                    °C i oppholdssonen.</p>
+          <p>I de årstidene da det er behov for oppvarming av lokalene, anbefales det at
+                    lufttemperaturen i lokalene holdes under 22 °C (med unntak av garderobe og
+                    dusj). Individuell reguleringsmulighet må tilstrebes.</p>
+          <p>Luftmengdenivå</p>
+          <p>Lufttemperatur</p>
+          <p>Høy luftmengde</p>
+          <p>Overtemperatur på luft</p>
+          <p>Høy luftmengde</p>
+          <p>Undertemperatur på luft</p>
+          <p>Lav luftmengde</p>
+          <p>Overtemperatur på luft</p>
+          <p>Lav luftmengde</p>
+          <p>Undertemperatur på luft</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/008.00012</textSigle>
+            <title>Planlegging og bygging Idrettshaller</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2016</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>5.7.3 Ventilasjon </head>
+          <p>Ventilasjonsanlegg skal ha balanserte luftmengder for tilluft og avtrekk og
+                    varmegjenvinner. Valg av varmegjenvinner må tilpasses de rommene som ventileres.
+                    For å oppnå lavest mulig energibruk skal ventilasjonsluftmengden behovsstyres i
+                    hall­ og tribuneområde og evt. andre områder med store luftmengder og store
+                    variasjoner i bruk.</p>
+          <p>For dimensjonering av ventilasjonsmengden skal tas hensyn til persontetthet,
+                    aktivitetsnivå, materialbruk (emisjoner), overflatebehandling, glassarealer og
+                    solavskjerming for de enkelte rom.</p>
+          <p>Prinsipper for utforming av ventilasjonsanlegg Dersom idrettshall kan deles til
+                    mindre aktivitetsområder, må ventilasjon kunne styres individuelt for hver del.
+                    Dette gjelder for både tilluft og avtrekk. Måling av CO2 for idrettshall kan
+                    gjøres i avtrekkskanal.</p>
+          <p>Luftmengder angitt pr. person og pr. m² summeres for dimensjonering av
+                    ventilasjonsmengde.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/009.00000</textSigle>
+            <title>Retningslinjer for rettspsykiatriske undersøkelser av siktede, tiltalte og domfelte i straffesaker</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Retningslinjer for rettspsykiatriske undersøkelser av siktede, tiltalte og
+                    domfelte i straffesaker.</head>
+          <head>Innledning</head>
+          <p>Disse retningslinjene gir veiledning til sakkyndige i deres arbeid med
+                    rettspsykiatriske undersøkelser av siktede, tiltalte og domfelte i straffesaker.
+                    Samtidig kan veiledningen være til hjelp for domstolene, påtalemyndigheten og
+                    forsvarere i deres arbeid med slike saker.</p>
+          <p>Den 1. januar 2002 trådte nye regler om strafferettslig utilregnelighet og
+                    strafferettslige særreaksjoner om overføring til tvungen psykisk helsevern,
+                    tvungen omsorg og forvaring i kraft, jf lov 15.06.2001 nr. 64 om endringer i
+                    straffeloven og enkelte andre lover. Dette medførte flere endringer. Blant annet
+                    må de sakkyndige uttale seg om mer komplekse forhold.</p>
+          <p>De mest sentrale nye bestemmelser i straffeloven, straffeprosessloven og psykisk
+                    helsevernloven er inntatt som vedlegg.</p>
+          <p>Det vises for øvrig til rundskriv fra Riksadvokaten 3. desember 2001, som er
+                    utarbeidet i forbindelse med at de nye bestemmelsene ble iverksatt.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/009.00001</textSigle>
+            <title>Retningslinjer for rettspsykiatriske undersøkelser av siktede, tiltalte og domfelte i straffesaker</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Kort om gangen i en straffesak</head>
+          <p>Straffesaker starter i de fleste tilfeller med anmeldelse eller at politiet på
+                    annen måte får mistanke om at et straffbart forhold er begått. Politiets
+                    etterforskning kan føre til at mistanke rettes mot en eller flere bestemte
+                    personer. Den mistenkte får status som siktet når påtalemyndigheten har erklært
+                    ham for siktet, når forfølging av han er innledet ved retten, eller det er
+                    besluttet eller foretatt pågripelse, ransaking, beslag eller lignende
+                    forholdsregler mot ham.</p>
+          <p>Når en person er siktet i en sak, kan det være behov for en sakkyndig vurdering
+                    av vedkommendes sinnstilstand i forhold til straffelovens bestemmelser om
+                    utilregnelighet og særreaksjoner. En beslutning om slik undersøkelse tas av
+                    retten, vanligvis forhørsretten, etter straffeprosessloven § 165 første
+                    ledd.</p>
+          <p>Er det tvil om en rettspsykiatrisk undersøkelse er nødvendig, kan
+                    påtalemyndigheten eller retten beslutte å innhente en foreløpig/prejudisiell
+                    vurdering fra en sakkyndig til veiledning om dette, jf straffeprosessloven § 165
+                    fjerde ledd. Også forsvarer kan be påtalemyndigheten om å innhente en
+                    prejudisiell sakkyndigundersøkelse.</p>
+          <p>Dom i straffesaker avsies på grunnlag av en muntlig hovedforhandling der hele
+                    bevismaterialet blir forelagt retten i sammenheng. Det kan bare tas hensyn til
+                    de bevis som blir fremlagt i retten. Når en rettspsykiatrisk undersøkelse inngår
+                    i bevismaterialet, blir de sakkyndige innkalt til å møte i retten for å legge
+                    frem sine vurderinger. Alternativt kan det skriftlige materialet dokumenteres
+                    for retten. Men som regel vil de sakkyndige møte i hovedforhandling for å kunne
+                    besvare spørsmål fra partene. I en del saker vil det imidlertid ikke bli aktuelt
+                    å fremlegge en avgitt sakkyndighetsrapport under hovedforhandling. Da innkalles
+                    heller ikke de sakkyndige.</p>
+          <p>Partene kan også begjære en privat sakkyndig fremstilt for retten til avhøring
+                    etter straffeprosessloven § 149. I dag skjer ikke dette særlig ofte. En slik
+                    sakkyndig skal som de primært rettsoppnevnte sakkyndige, forholde seg til
+                    straffeprosessloven § 147 når det gjelder ekstern kontroll ved Den
+                    rettsmedisinske kommisjon.</p>
+          <p>Alle straffesaker starter i tingretten. Som hovedregel settes retten med en
+                    fagdommer (jurist) og to meddommere. I de alvorligste sakene vil retten, dersom
+                    saken er særlig omfattende eller hvis andre særlige grunner foreligger, kunne
+                    settes med to fagdommere og tre meddommere.</p>
+          <p>Lagmannsretten er ankeinstans for dommer avsagt av tingretten. Også
+                    skyldspørsmålet dvs. om tiltalte er skyldig i den straffbare handling han er
+                    tiltalt for å ha begått, kan påankes. Ved mindre alvorlige lovbrudd kan
+                    lagmannsretten nekte anken fremmet når den finner det klart at anken ikke vil
+                    føre frem. Men i de alvorligste sakene vil anken bli fremmet. Retten er da
+                    sammensatt av tre fagdommere og 10 lagrettemedlemmer (lagretten eller juryen).
+                    Juryen avgjør skyldspørsmålet. Dersom tiltalte erklæres skyldig, trekkes det ut
+                    tre lagrettemedlemmer som sammen med lagrettens ordfører tiltrer retten ved
+                    avgjørelsen av spørsmålet om straff eller eventuelt særreaksjon mm. I de øvrige
+                    sakene vil det være meddomsrett bestående av tre fagdommere og fire
+                    meddommere.</p>
+          <p>Lagmannsrettens avgjørelse kan ankes til Høyesterett, men anken kan ikke omfatte
+                    bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. Anken kan gjelde saksbehandlingen,
+                    rettsanvendelsen og straffeutmålingen, herunder spørsmål om særreaksjoner. Feil
+                    ved den rettspsykiatriske erklæringen kan anføres som begrunnelse.</p>
+          <p>To-instansordningen kan medføre at de sakkyndige må møte under to
+                    hovedforhandlinger i samme sak. Dette er et omfattende tidsbruk for
+                    helsevesenet, og det er derfor viktig at rettspsykiatrisk kompetanse brukes mest
+                    mulig hensiktsmessig. Rettspsykiatriske undersøkelser bør ikke begjæres
+                    rutinemessig, men etter en individuell vurdering.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/009.00002</textSigle>
+            <title>Retningslinjer for rettspsykiatriske undersøkelser av siktede, tiltalte og domfelte i straffesaker</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Foreløpige rettspsykiatriske erklæringer</head>
+          <p>Dersom det er tvil om det er nødvendig med en rettspsykiatrisk undersøkelse, kan
+                    påtalemyndigheten eller retten beslutte å innhente en foreløpig erklæring om
+                    dette, jf. straffeprosessloven § 165 fjerde ledd. Dersom forsvareren ønsker at
+                    det skal innhentes en foreløpig erklæring, må han henvende seg til retten eller
+                    til påtalemyndigheten.</p>
+          <p>Hensikten med foreløpige erklæringer er å få brakt på det rene om det bør foretas
+                    en full rettspsykiatrisk undersøkelse. Dette vil primært være aktuelt i
+                    forbindelse med en vurdering av om vedkommende har eller har hatt en tilstand
+                    som omfattes av straffeloven §§ 44 eller 56. Når en sakkyndig blir engasjert, er
+                    det viktig at det blir utformet et klart mandat som angir hva den sakkyndige
+                    skal uttale seg om. Reglene i straffeprosessloven § 142 om sakkyndiges habilitet
+                    gjelder også her. Se punkt 3.3 nedenfor.</p>
+          <p>Erklæringen skal konkludere med om det foreligger en psykisk tilstand som tilsier
+                    at den siktede bør utredes videre. Påtalemyndigheten må deretter ta stilling til
+                    om videre undersøkelse er ønskelig fra et påtalemessig synspunkt. En foreløpig
+                    erklæring er ikke en tilstrekkelig utredning for en hovedforhandling, men i
+                    enkelte saker kan den foreløpige erklæringen føre til at saken henlegges, for
+                    eksempel dersom observanden åpenbart var psykotisk på gjerningstiden.</p>
+          <p>Den foreløpige erklæringen gis etter en kortere observasjon og på grunnlag av de
+                    saksdokumenter den sakkyndige får utlevert. Etter straffeprosessloven §165 er
+                    det tilstrekkelig med en sakkyndig i slike saker, fortrinnsvis offentlig lege
+                    eller psykiater.</p>
+          <p>Foreløpige erklæringer skal være korte. Som regel vil det være tilstrekkelig at
+                    erklæringen er på 2 - 3 sider. Samtalen med observanden vil normalt vare 1/2 - 1
+                    time og til det totale arbeidet vil det som regel ikke gå med mer enn 3 - 6
+                    timer (eksklusiv eventuell reisetid). Erklæringen bør bestå i en kort
+                    fremstilling av problemstillingen, observandens uttalelser, den sakkyndiges
+                    inntrykk av disse og en avsluttende vurdering. Det bør også angis når og hvor
+                    undersøkelsen har funnet sted, hvem som var tilstede, at observanden er
+                    informert om hensikten med undersøkelsen og at den sakkyndige ikke har
+                    taushetsplikt i forhold til oppdragsgiver. Den sakkyndige avgir sin skriftlige
+                    rapport til oppdragsgiver, som er påtalemyndigheten eller retten.</p>
+          <p>Den foreløpige erklæringen skal følge saken, slik at dommeren har tilgang til
+                    erklæringen når rettspsykiatrisk sakkyndige oppnevnes og når deres mandat skal
+                    formuleres. Den foreløpige erklæringen vil normalt ikke bli fremlagt for retten
+                    under hovedforhandlingen.</p>
+          <p>Det skal ikke sendes gjenpart av den foreløpige erklæring til Den rettsmedisinske
+                    kommisjon slik som tilfellet er med rettspsykiatriske erklæringer, jf.
+                    straffeprosessloven § 147 første ledd.</p>
+          <p>Dersom det av ulike grunner likevel er et ønske å dokumentere den foreløpige
+                    erklæring under hovedforhandlingen, bør oppdragsgiver sørge for at erklæringen
+                    blir kvalitetssikret ved gjennomgang av Den rettsmedisinske kommisjon. Dette
+                    gjelder også når andre spesialister enn psykiatere, for eksempel nevrologer,
+                    toksikologer eller psykologer, har utarbeidet sakkyndiguttalelser.</p>
+          <p>Den som har innhentet den foreløpige rettspsykiatrisk erklæringen, dvs.
+                    påtalemyndigheten eller retten, skal dekke utgiftene til den sakkyndige etter
+                    salærforskriften. Se punkt 8.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/009.00003</textSigle>
+            <title>Retningslinjer for rettspsykiatriske undersøkelser av siktede, tiltalte og domfelte i straffesaker</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Rettspsykiatriske erklæringer</head>
+          <head>4.1 Hvem oppnevner sakkyndige</head>
+          <p>Retten oppnevner sakkyndige. Dette fregår av straffeprosessloven § 138. Vanligvis
+                    skjer dette etter begjæring fra påtalemyndigheten. En rettspsykiatrisk
+                    undersøkelse bør foregå under etterforskningen og i god tid før
+                    hovedforhandlingen. Det forekommer imidlertid at domstolen etter at det er reist
+                    tiltale, eller etter påbegynt hovedforhandling, beslutter at tiltalte må
+                    underkastes rettspsykiatrisk undersøkelse.</p>
+          <p>Ved de fleste domstoler foretas det forholdsvis få oppnevnelser av
+                    rettspsykiatrisk sakkyndige. Det vil være behov for en viss erfaring for å kunne
+                    foreta en kritisk vurdering av om det bør foretas en psykiatrisk utredning og
+                    hvorledes mandatet til de sakkyndige bør formuleres. Dommeren som oppnevner de
+                    sakkyndige, må også vurdere deres salærkrav.</p>
+          <p>Før retten oppnevner sakkyndige skal partene gis adgang til å uttale seg. Det
+                    gjelder både spørsmålet om antall sakkyndige og om hvem som skal oppnevnes, jf.
+                    straffeprosessloven</p>
+          <p>§ 141. Foreslår partene de samme sakkyndige, skal disse som regel oppnevnes
+                    dersom de erklærer seg villige. Men partenes enighet er ikke bindende for
+                    retten. Et overordnet hensyn er å finne frem til de best egnede sakkyndige.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/009.00004</textSigle>
+            <title>Retningslinjer for rettspsykiatriske undersøkelser av siktede, tiltalte og domfelte i straffesaker</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>4.2 Hvem kan oppnevnes</head>
+          <p>Rettspsykiatri er ikke en egen spesialitet i Norge. Det er heller ingen
+                    institusjon som har ansvar for å utdanne rettspsykiatere, eller utføre
+                    rettspsykiatriske tjenester for påtalemyndighet og domstoler, med unntak av de
+                    politidistrikt som har ansatt egen politilege. Rettspsykiatriske undersøkelser
+                    utføres i dag stort sett av spesialister i psykiatri som har interessert seg
+                    spesielt for fagområdet, men som har en annen hovedstilling. For å bli
+                    spesialist i psykiatri må man ha medisinsk embetseksamen, autorisasjon som lege
+                    og minimum fem års spesialisering.</p>
+          <p>Rettspsykiatriske undersøkelser er av en slik art at retten i de fleste tilfeller
+                    bør oppnevne to sakkyndige, jf. straffeprosessloven § 139. Tradisjonelt har det
+                    vært vanlig å oppnevne to uavhengige spesialister i psykiatri. Men i noen saker
+                    vil det i tillegg til en spesialist i psykiatri (obligatorisk) være naturlig å
+                    oppnevne en annen type sakkyndig. For eksempel kan det oppnevnes en spesialist i
+                    barnepsykiatri når observanden er en ung lovbryter, eller en spesialist i
+                    neurologi der hvor det er sannsynlig at observanden kan ha en neurologisk
+                    lidelse som for eksempel epilepsi. Spesialister i klinisk psykologi kan også
+                    oppnevnes som sakkyndige i tillegg til en spesialist i psykiatri. En pesialist i
+                    klinisk psykologi har psykologisk embetseksamen og minst fem års spesialisering
+                    i klinisk virksomhet. Spesielt i saker der det er viktig med en psykologisk
+                    utredning, for eksempel ved psykisk utviklingshemming eller mistanke om
+                    hjerneskade, vil det være hensiktsmessig å oppnevne en slik sakkyndig. Men
+                    kliniske psykologer kan også være aktuelle sakkyndige ved mistanke om andre
+                    psykiske lidelser.</p>
+          <p>Det kan også være praktisk å oppnevne en lege uten spesialistutdannelse som
+                    sakkyndig. Dette vil gjøre det lettere å finne leger som er villig til å la seg
+                    oppnevne, og det er viktig for rekrutteringen til fagområdet. For at en slik
+                    lege kan oppnevnes, kreves det minst 18 måneders tjeneste i psykiatrisk
+                    utdannelsesstilling, og at vedkommende er blitt godkjent som sakkyndig etter
+                    individuell søknad til Den rettsmedisinske kommisjon, jf. forskrift 04.03.1988
+                    nr. 187 om antakelse av faste rettsmedisinske sakkyndige. En assistentlege kan
+                    bare tjenestegjøre sammen med en spesialist i psykiatri.</p>
+          <p>Spesialister i psykiatri og klinisk psykologi har i og med sin formelle og
+                    praktiske kompetanse faglige forutsetninger for å være sakkyndige. Det må antas
+                    at klinikere med en del års relevant erfaring (diagnostisk og ved behandling av
+                    psykotiske, psykisk utviklingshemmede og lignende), vil være de mest naturlige
+                    sakkyndige, men også forskere og andre leger kan være gode sakkyndige. De som
+                    oppnevnes som sakkyndige, anbefales å sette seg inn i rettspsykiatrisk
+                    faglitteratur. Lovens forarbeider, domsavgjørelser og juridisk/rettspsykiatrisk
+                    litteratur vil omhandle bruk og avgrensning av de kliniske-juridiske begrepene i
+                    straffeloven. Rettspsykiatriske sakkyndige anbefales å delta på kurs vedrørende
+                    lovforståelse m.v. når slike tilbys.</p>
+          <p>I forbindelse med oppnevnelsen og utforming av mandatet, bør retten i samarbeid
+                    med de sakkyndige og partene vurdere om de sakkyndige har relevant kompetanse
+                    for å påta seg oppdraget.</p>
+          <p>I noen tilfeller vil de sakkyndige under arbeidet se at de trenger ytterligere en
+                    utredning ved en annen spesialist. Det er da vanlig at de sakkyndige, etter
+                    konferanse med retten, engasjerer en fagperson til en spesiell undersøkelse.
+                    Retten vil da honorere disse etter salærforskriften, men vedkommende vil ikke
+                    stå som rettsoppnevnt sakkyndig, men som en som har bidratt med supplerende
+                    undersøkelser.</p>
+          <p>Den som blir oppnevnt av retten som sakkyndig, plikter å påta seg vervet, jf.
+                    straffeprosessloven § 138 første ledd. Retten bør likevel unngå å oppnevne
+                    sakkyndige som ikke ønsker å påta seg oppdraget, jf. bestemmelsens andre
+                    ledd.</p>
+          <p>Det har i mange år vært vanskelig å rekruttere sakkyndige, og det er ønskelig at
+                    flere psykiatere og psykologer deltar i slikt arbeid. De lokale domstoler
+                    anbefales å ta aktivt initiativ overfor de lokale psykiatriske miljøene for å
+                    utarbeide en liste over aktuelle sakkyndige. Interesserte sakkyndige bør også
+                    kunne kontakte domstolene. I tillegg har Den rettsmedisinske kommisjon en liste
+                    over alle sakkyndige som har avgitt rettspsykiatriske erklæringer i de senere
+                    år.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/009.00005</textSigle>
+            <title>Retningslinjer for rettspsykiatriske undersøkelser av siktede, tiltalte og domfelte i straffesaker</title>
+            <domain>Instructional:AdministrativeRegulatoryProse</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>4.3 Habilitetsregler</head>
+          <p>Straffeprosessloven § 142 fastslår at når det kan unngås, bør ingen oppnevnes som
+                    sakkyndig når han etter domstolloven §§ 106 eller 108 ville være inhabil som
+                    dommer.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/010.00000</textSigle>
+            <title>Motor (nr. 3, 2005)</title>
+            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hope, Svein Ola</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Skodas sanne ansikt</head>
+          <p>Skoda er i ferd med å bli den kuleste bilen i VW-gruppen. Se på Yeti. Den er bare
+                    fire meter lang og perfekt til bykjøring. Men samtidig har den firehjulstrekk,
+                    høy bakkeklaring og praktiske detaljer som gjør at den tar deg over stokk og
+                    stein. En bil for ungdommelige og aktive mennesker.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/010.00001</textSigle>
+            <title>Motor (nr. 3, 2005)</title>
+            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hope, Svein Ola</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Passat med knallpriser</head>
+          <p>De bredeste smilene i Genève hadde VW-folket fra Norge. Årsaken var prisene på
+                    nye Passat som kommer til Norge i sommer. I bensinutgave (1,6 liter - 102
+                    hester) vil bilen koste under 260 000 kroner. Og med en 1,9 liters turbodiesel
+                    på 105 hk vil prisen ligge under 300 000 kroner. Standard utstyr er da både
+                    elektronisk klimaanlegg, radio/CD-spiller, seks kollisjonsputer og
+                    antisladdsystem. VW drømmer om å bli det mest solgte personbilmerket i 2006.
+                </p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/010.00002</textSigle>
+            <title>Motor (nr. 3, 2005)</title>
+            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hope, Svein Ola</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Stjerner til folket</head>
+          <p>Mercedes-stjernen slutter aldri å skinne. Fabrikkens nye B-klasse er for alle som
+                    synes A-klassen er i minste laget og som gjerne vil ha en bil som er enda mer
+                    spesiell å se på.</p>
+          <p>- Bilen kommer til Norge i juni og jeg venter at prisen vil starte godt under 300
+                    000 kroner, sier Mercedes-sjef Erik Tønnesen. Med 4,27 meter er bilen nesten en
+                    halv meter lenger enn dagens A-klasse. Dermed blir dette en personbil med
+                    sportslig profil og stasjonsvognas praktiske egenskaper.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/010.00003</textSigle>
+            <title>Motor (nr. 3, 2005)</title>
+            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hope, Svein Ola</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Svensk Cadillac</head>
+          <p>Om noen måneder kommer denne bilen på norske veier. Det er en Cadillac, men den
+                    skal bygges på Saab-fabrikken i Trollhättan. Bilen er 4,68 meter lang (som en
+                    Opel Vectra, og du ser kanskje likhetstrekkene?), har forhjulstrekk og i første
+                    omgang er den tilgjengelig med dieselmotor. Gamle Cadillac-elskere vil snu seg i
+                    graven. Men den skal bli en skikkelig luksusbil, lover GM.</p>
+          <p>Prisen her hjemme blir i underkant av 400 000 kroner.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/010.00004</textSigle>
+            <title>Motor (nr. 3, 2005)</title>
+            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hope, Svein Ola</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Større Zafira</head>
+          <p>Når en av de mest populære sjuseterne, Opel Zafira, kommer i ny utgave, stilles
+                    det store forventninger. Da Opel lanserte første generasjon Zafira, førte det
+                    til at både VW og Ford lot være å lansere sine nesten ferdige flerbruksbiler. De
+                    var ikke i nærheten av å ha Zafiras fleksible seteløsninger. Nye Zafira er
+                    tøffere å se på og slår med sine 4,47 meter både VW Touran og Toyota Corolla
+                    Verso klart i lengden.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/010.00005</textSigle>
+            <title>Motor (nr. 3, 2005)</title>
+            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hope, Svein Ola</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Civic den åttende</head>
+          <p>Åttende generasjon av Honda Civic kommer seint på høsten, ser ut som en sportslig
+                    tredørs bil, men har fem dører. Med introduksjonen av nye Civic, vil Honda også
+                    ta steget opp i den mer luksuriøse delen av Golf-klassen. Trolig også
+                    prismessig.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/010.00006</textSigle>
+            <title>Motor (nr. 3, 2005)</title>
+            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hope, Svein Ola</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Ferrari-fin</head>
+          <p>Den skal liksom være billigutgaven av Ferrari, men som alltid når den italienske
+                    fabrikken presenterer en ny bil, vekker den enorm oppsikt. Bilen er rett og
+                    slett nydelig å se på. I F 430 Spider har du en 3,6 liters V8 på 490 hester
+                    plassert rett bak ryggen og den elektrohydrauliske giringen betjener du med
+                    hendler på rattet akkurat som på en Formel 1 bil. Det er bare å begynne å
+                    spare.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/010.00007</textSigle>
+            <title>Motor (nr. 3, 2005)</title>
+            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hope, Svein Ola</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Toyotas trilling</head>
+          <p>Den er liten og rimelig og spesielt rettet mot ungdom. Toyota Aygo er egentlig
+                    den samme bilen som Citroën C1 og Peugeot 1007, bygget på den samme fabrikken i
+                    Tsjekkia. Men foreløpig er det bare Toyota som har bestemt seg for å ta bilen
+                    til Norge. Citroën og Peugeot nøler. For selv om den koster under 140 000
+                    kroner, er markedet mikroskopisk i Norge. Det er nesten bare kommunene som
+                    kjøper slike til sine hjemmesykepleiere.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/010.00008</textSigle>
+            <title>Motor (nr. 3, 2005)</title>
+            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hope, Svein Ola</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Notiser</head>
+          <p>Subaru til 750 000</p>
+          <p>Det er ikke så mye folkelig over Subarus nye sjuseter Tribeca. Rundt 750 000
+                    kroner vil den koste i Norge. Bilen har en treliters V6-motor og salget her
+                    hjemme vil neppe overstige 50 biler i året.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/010.00009</textSigle>
+            <title>Motor (nr. 3, 2005)</title>
+            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hope, Svein Ola</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Endelig klar.....eller?</head>
+          <p>Det er lenge siden Bugatti Veyron skulle vært på veien. Men nå lover fabrikken at
+                    den er klar. Problemet har vært å få bilen til å klare over 400 km/t, slik man
+                    lovet. 1001 hester er mer enn nok krefter, men bilen har oppført seg ustabilt i
+                    hastigheter over 350 km/t. Med en pris på 1 million euro, er det planlagt bare å
+                    lage 300 biler. Ingen skal være solgt til nordmenn, men så vil den trolig koste
+                    noe sånt som 10 millioner kroner.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/010.00010</textSigle>
+            <title>Motor (nr. 3, 2005)</title>
+            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hope, Svein Ola</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Lexus luksus</head>
+          <p>Med nye IS 200 vil Lexus skaffe seg et bedre tak på det europeiske markedet.
+                    Bilen får både en 2,5 liters bensinmotor og en 2,2 liters diesel. Den skal være
+                    like sportslig som BMW 3-serie, men samtidig mer elegant.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/010.00011</textSigle>
+            <title>Motor (nr. 3, 2005)</title>
+            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hope, Svein Ola</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Focus på sport</head>
+          <p>Med nye Focus ST. setter Ford Focus på de sportslige egenskapene. Bilen har 220
+                    hester. Kommer til Norge i høst.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/010.00012</textSigle>
+            <title>Motor (nr. 3, 2005)</title>
+            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hope, Svein Ola</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Blodpris på bensin</head>
+          <p>Leiebil i utlandet? Sørg for å levere bilen med full tank, ellers risikerer du å
+                    betale godt over det dobbelte av pumpeprisen.</p>
+          <p>- Jeg rakk ikke å lete opp en bensinstasjon og måtte levere bilen til Avis på
+                    flyplassen i Tyskland med ca. kvart tank. Tanken tar maksimalt 55 liter bensin.
+                    Likevel opplevde jeg å få en regning på etterfylling av ca. 50 liter bensin -
+                    til en pris på over det dobbelte av pumpeprisen. Helt uhørt, sier en
+                    Motor-leser.</p>
+          <p>Avis i Norge bekrefter at det er dyrt å etterfylle bensin i Tyskland, og at det
+                    er opp til det enkelte lands Avis-kontor å fastsette prisen.</p>
+          <p>- Slik var det også i Norge før, og vi fikk mye pepper for prisene vi tok per
+                    liter, forteller flåtesjef Anders Tveit i Avis Norge. - Dette er nå endret
+                    gjennom en avtale mellom leiebilfirmaene i Norge og Forbrukerrådet. Vi kan
+                    maksimalt legge på 20 prosent av pumpeprisen ved etterfylling.</p>
+          <p>SPAR PENGER: Lever alltid leiebilen med full tank - det er klart rimeligst.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/010.00013</textSigle>
+            <title>Motor (nr. 3, 2005)</title>
+            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hope, Svein Ola</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Helgardering</head>
+          <p>Hver fjerde bilist synes trafikkskiltingen er mangelfull, vanskelig og
+                    villedende.</p>
+          <p>Det mener i hvert fall flertallet av Motors lesere som fulgte oppfordringen i
+                    novemberutgaven og sa sin mening på naf.no.</p>
+          <p>Tilsvarende undersøkelser ble gjennomført av NAFs søsterorganisasjoner i ni
+                    europeiske land.</p>
+          <p>I seks av de ni landene syntes bilistene at skiltingen i sitt eget hjemland var
+                    forståelig. I Norge syntes 23 prosent at trafikkskiltingen var vanskelig eller
+                    mangelfull, men var fornøyd med skilting av stedsnavn. I Italia er forvirringen
+                    dobbelt så stor, 46 prosent syntes skiltene var både forvirrende og
+                    feilplassert.</p>
+          <p>Det er stor forskjell i synet på skilting i Sør-Europa og Nord-Europa. Norske
+                    bilister syntes en stolpe overlesset med ulike skilt var forvirrende. Det syntes
+                    ikke spanjolene, de fant den grei.</p>
+          <p>Skiltet om forbudt/påbudt venstresving syntes Motors lesere var det nest mest
+                    håpløse.</p>
+          <p>&gt;UGREIT: Norske bilister synes ikke denne informasjonen er fullgod.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/010.00014</textSigle>
+            <title>Motor (nr. 3, 2005)</title>
+            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hope, Svein Ola</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Norges råeste på tur</head>
+          <p>I disse dager er Norges råeste bil på tur landet rundt. Det dreier seg om
+                    Mercedes SLR til den nette sum av 4 958 500 kroner. Bilen er med på et såkalt
+                    roadshow som har som mål å presentere nye Mercedes A-klasse. Men med på lasset
+                    er altså superbilen som er bygget på ren Formel 1-teknologi. Tar du en tur innom
+                    Mercedes-forhandleren, må du nok nøye deg med å se på bilen som gjør 0-200 km/t
+                    på 10,6 sekunder.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/010.00015</textSigle>
+            <title>Motor (nr. 3, 2005)</title>
+            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hope, Svein Ola</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Tre småbiler krasjet</head>
+          <p>Peugeot 1007 er vinneren i krasjtest blant småbiler.</p>
+          <p>Den lille Peugeot 1007 imponerer med fem stjerner og best poengsum (36 poeng) i
+                    krasjtest av småbiler. Av andre testete småbiler er det bare Renault Modus som
+                    har klart fem stjerner i Euro NCAP-tester.</p>
+          <p>Peugeot 1007 * * * * *</p>
+          <p>36 poeng totalt (3 for beltevarsler)</p>
+          <p>Frontkollisjon 16 poeng</p>
+          <p>1007 har solid karosseri og full pakke med sikkerhetsutstyr. Bilen er også
+                    utstyrt med intelligent beltevarsler som gir hele tre ekstra poeng. I
+                    kollisjonen ble karosseriet lite inntrykket, og med god hjelp av beltestrammere
+                    og kraftdempere ble det svært små belastninger på fører og passasjer.</p>
+          <p>Sidekollisjon: 17 poeng Peugeot 1007 mangler bare ett poeng fra det maksimale.
+                    Gode sidekollisjonsputer gjør mye. Likevel ble det litt høy belastning mot rygg
+                    og bryst.</p>
+          <p>Suzuki Swift * * * *</p>
+          <p>30 poeng totalt (1 for beltevarsler)</p>
+          <p>Frontkollisjon 11 poeng</p>
+          <p>Swift gir god beskyttelse av fører og passasjerer. Bilen har et solid karosseri.
+                    I tillegg fungerte beltestrammerne og kraftdempingen i beltene bra.
+                    Kollisjonsputene er av ettstegs type, men i denne kollisjonen fungerte de bra.
+                    Nedre deler av dashbordet har dessverre harde soner som kan gi kneskader.</p>
+          <p>Sidekollisjon 18 poeng I sidekollisjon imponerer Swift, med gode side- og hode
+                    kollisjonsputer. Men det oppsto litt store krefter mot rygg og brystkasse.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/010.00016</textSigle>
+            <title>Motor (nr. 3, 2005)</title>
+            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hope, Svein Ola</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Honda FR-V * * * *</head>
+          <p>29 poeng totalt (1 for beltevarsler)</p>
+          <p>Frontkollisjon 13 poeng</p>
+          <p>FR-V har et ekstremt sterkt karosseri og mye sikkerhetsutstyr, men harde
+                    strukturer nederst på dashbordet trekker ned. Beltevarsler kun for føreren.
+                    Liten inntrykning av karosseriet.</p>
+          <p>Sidekollisjon 15 poeng</p>
+          <p>Bilen har imponerende beskyttelse ved sidekollisjon, med hodekollisjonsputer som
+                    strekker seg bakover, og demper hodestøt også for baksetepassasjerene.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/010.00017</textSigle>
+            <title>Motor (nr. 3, 2005)</title>
+            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hope, Svein Ola</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>God fart i bilsalget</head>
+          <p>Det ble registrert én personbil færre i februar i år i forhold til samme måned i
+                    fjor. Sammenliknet med gjennomsnitt for de siste ti års februarmåned, er årets
+                    salg 5,5 prosent høyere.</p>
+          <p> Det ble registrert 8325 nye personbiler.</p>
+          <p>Dieselandelen kom opp i 32,3 prosent, næringsandelen utgjorde 36,7 prosent.
+                    Bruktimporten økte med 12,4 prosent, viser tall fra Opplysningsrådet for
+                    Veitrafikken.</p>
+          <p> Tabellene tar for seg situasjonen etter to måneders salg.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/010.00018</textSigle>
+            <title>Motor (nr. 3, 2005)</title>
+            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hope, Svein Ola</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>VW på dieseltoppen</head>
+          <p>Stadig flere nye personbiler leveres med dieselmotorer. Og aller øverst på
+                    dieseltoppen troner VW. Mer enn halvparten av alle nye VW-biler som ble solgt i
+                    Norge i 2004 hadde dieselmotor. Når det gjelder familiebilen VW Touran hadde
+                    hele ni av ti solgte biler dieselmotor.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/010.00019</textSigle>
+            <title>Motor (nr. 3, 2005)</title>
+            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hope, Svein Ola</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Elektronisk nattevakt</head>
+          <p>Elektronikkprodusenten Nor-Tronix i Larvik har suksess med sin"elektroniske
+                    nattevakt", NX-4 Sikkerhetsalarm.</p>
+          <p>Både langtransportsjåfører, bobilturister og caravanister har installert alarmen
+                    som varsler alle kjente narkosegasser så vel som branngasser, samt varsler
+                    uønskete bevegelser rundt bilen mens man sover.</p>
+          <p>NX-4 varsler også ved CO2-angrep. NX-4 kan også utstyres med en strømvakt som
+                    varsler hvis noen kutter strømmen på bilen.</p>
+          <p>Nor-Tronix NX-4 er å få kjøpt i caravanforretninger.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/010.00020</textSigle>
+            <title>Motor (nr. 3, 2005)</title>
+            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hope, Svein Ola</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Bedre en time seinere...</head>
+          <p>Det er tidsmessig svært lite å tjene på forbikjøring eller raskere fart enn hva
+                    fartsgrensene tillater. Reisetiden blir bare 10 minutter og 43 sekunder lenger
+                    ved å kjøre i 70 km/t framfor 80 km/t over en strekning på 10 mil.
+                    Tidsdifferansen over samme strekning mellom 80 og 90 km/t blir enda mindre, bare
+                    drøye åtte minutter.</p>
+          <p>Moralen må derfor bli: Bedre med én time seinere enn mange år for tidlig, sier
+                    spesialrådgiver Svein Raaen i Norges Automobil-Forbund.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/010.00021</textSigle>
+            <title>Motor (nr. 3, 2005)</title>
+            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hope, Svein Ola</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Betal med mobiltelefon</head>
+          <p>Nå kan du mange steder betale parkeringsavgift ved hjelp av mobiltelefonen. Du må
+                    først registrere deg på mPay: www.mpay.no.</p>
+          <p>Du sender en tekstmelding til 26200: takstgruppe (fire sifre). Dette står på
+                    parkeringsautomatene. Tekstmeldingen består av: ny, oblatnummer og bilnummer.
+                    Eks: ny 123456 AA12345 Du blir automatisk satt opp til tre timers parkering, men
+                    når du henter bilen, sender du en tekstmelding med s (parkeringsstopp) til
+                    26200. Derved betaler du bare for den tiden du har parkert. Blir du forsinket
+                    kan du sende ny SMS og fortsette betalingen og derved unngå gebyr! Et kvarter
+                    før betalingstiden går ut får du også beskjed/spørsmål om du vil fortsette med
+                    parkeringen. Svarer du ikke, utløper tiden på normal måte.</p>
+          <p>MOBILBETALING: Ved å betale parkeringsavgift med tekstmelding, kan du spare
+                    tilleggsavgift og stress.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/010.00022</textSigle>
+            <title>Motor (nr. 3, 2005)</title>
+            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hope, Svein Ola</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Hybridsalget eksploderer</head>
+          <p>Om fem år vil vi levere en million biler med hybrid-drivverk i året og vi vil ha
+                    10 modeller med dette miljøvennlige systemet, sa Toyotas øverste sjef, Fujio
+                    Cho, da Toyota Prius ble tildelt utmerkelsen Årets Bil i Europa 2005. Foreløpig
+                    er det vinneren Prius som har solgt i store volum, men med nye Lexus RX400 vil
+                    hybridbilsalget øke betydelig. Etterspørselen etter denne bilen er så stor i USA
+                    at det nå planlegges å produsere bilen i en fabrikk i Nord-Amerika.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/010.00023</textSigle>
+            <title>Motor (nr. 3, 2005)</title>
+            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hope, Svein Ola</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>25 år med quattro</head>
+          <p>I år er det 25 år siden Audi lanserte sin første bil med quattro
+                    firehjulstrekksystem. Det skjedde på bilutstillingen i Genève i 1980 og siden
+                    den gang har systemet feiret mange triumfer. Ikke minst i rallyløypene hvor
+                    Walter Röhl vant flere VM-seirer og i stor grad bidro til å vise verden hvilke
+                    kvaliteter systemet hadde sammenliknet med for- eller bakhjulstrekk.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/010.00024</textSigle>
+            <title>Motor (nr. 3, 2005)</title>
+            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hope, Svein Ola</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head> Nytt Yokohama-dekk</head>
+          <p>Yokohama kom dårlig ut i Motors sommerdekktest, noe som nå får følger.</p>
+          <p>- Vi trapper ned salget av AVS db 550 i Norge. Vårt nye Comfort Drive vil ta over
+                    som standarddekk i de fleste av dimensjonene, sier Øyvind Viervoll i Autogrip,
+                    som importerer Yokohama.</p>
+          <p>- Comfort Drive har den samme komforten som dekket Motor har testet, men har noe
+                    bedre våtegenskaper. Heller ikke dette er noe spesialdekk for våt vei, men våre
+                    erfaring er at kundene er opptatt av komfort når de kjøper nye dekk, sier
+                    Viervoll.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/011.00000</textSigle>
+            <title>Frisk med lavkarbo</title>
+            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hexeberg, Sofie</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2010</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Erfaringer</head>
+          <head>Min egen fagutvikling og kostholdshistorie</head>
+          <p>Da jeg var 16 år gammel, begynte jeg å interessere meg for maten vi spiser.
+                    Motivasjonen den gangen var at jeg, i likhet med alle jenter i den alderen,
+                    hadde fått litt mer fett på kroppen. Ikke det at jeg var tykk, men jeg syntes
+                    alltid at jeg burde være to-tre kilo lettere. Jeg var jo ikke alene om å ha det
+                    slik, nesten alle jentene på min alder var i perioder på slankekur. Det var
+                    populært å være tynn, og jentene skulle helst ikke ha noe særlig former. Det
+                    gikk i faste, proteinkurer, tomatkurer og andre sultekurer. Etter disse kurene
+                    økte imidlertid lysten på mat, og de få kiloene som hadde forsvunnet, kom fort
+                    tilbake igjen. Sommeren da jeg var 19 år, la jeg på meg ti kilo. Det var ikke så
+                    rart, for jeg spiste masse brød, kaker, is og sjokolade. Jeg hadde det ikke bra,
+                    verken fysisk eller psykisk. Ingen av klærne passet, jeg følte meg lite
+                    attraktiv og holdt meg mest hjemme. I løpet av et halvår tok jeg av de ekstra
+                    kiloene igjen, og livet ble lettere å leve.</p>
+          <p>Under mitt første svangerskap la jeg på meg 20 kilo, noe som er altfor mye.
+                    Årsaken var selvfølgelig igjen et stort inntak av brød og søtsaker. Etter
+                    fødselen satt jeg igjen med 15 kilo ekstra fett. Ved hjelp av stor viljestyrke
+                    kvittet jeg meg med kiloene og bestemte meg for at jeg aldri skulle la dette
+                    skje igjen. I de følgende graviditeter la jeg bare på meg åtte-ti kilo. Etter
+                    hvert som jeg leste om matens betydning for helsen, ble jeg mer og mer
+                    interessert.</p>
+          <p>Da legestudiet var avsluttet, fikk jeg tildelt midler til et forskningsprosjekt.
+                    Jeg studerte effektene av fett, fiber og kolesterol i maten på fettstoffer i
+                    blodet og hjertet, og effektene på hjertets funksjon. Forsøkene ble utført på
+                    rotter og kaniner, men forskningsresultater fra dyr kan ikke overføres direkte
+                    til å gjelde mennesker. I denne perioden leste jeg imidlertid om det farlige
+                    fettet og kolesterolet så øyet ble stort og vått. Jeg holdt på med dette i fem
+                    år før jeg disputerte for den medisinske doktorgraden (dr.med.). I denne
+                    perioden ble jeg vegetarianer, fordi det virket fornuftig etter alt det jeg
+                    hadde lest om hvor farlig fett var og hvor sunt fiber var. Vegetarmaten passet
+                    meg fint fordi jeg var veldig glad i brød, og som barn foretrakk jeg alltid
+                    poteter med saus fremfor kjøtt og fisk. Selv laget jeg brød kun av sammalt mel,
+                    for det skulle jo være så sunt. Videre bestod kostholdet mitt av poteter, ris,
+                    pasta, mye grønnsaker og frukt og magre meieriprodukter. På 15 år spiste jeg
+                    sjelden egg og aldri kjøtt, fugl, fisk eller skalldyr. Jeg prøvde ulike
+                    vegetariske dietter fordi jeg var opptatt av å finne et optimalt kosthold. Jeg
+                    forsøkte blant annet å spise bare frukt, men det klarte jeg bare noen uker fordi
+                    jeg var sulten hele tiden og hadde en enorm søthunger på grunn av det svingende
+                    blodsukkeret. I en periode spiste jeg bare rå mat som i hovedsak bestod av
+                    grønnsaker, frukt, bær, nøtter og grønnsakjuicer. Det var heller ingen enkel
+                    diett og måtte forkastes som ideell kost.</p>
+          <p>Mens jeg fullførte doktorgradsarbeidet, jobbet jeg på avdeling for patologi ved
+                    et av landets sykehus, hvor jeg blant annet utførte obduksjoner. Da jeg så alt
+                    det fettet som en del mennesker hadde i blodårene, ble jeg enda mer styrket i
+                    min tro på at et fettfattig kosthold var det eneste riktige for å unngå hjerte-
+                    og karsykdom. Veien gikk videre til ulike indremedisinske avdelinger, hvor vi
+                    stadig diskuterte resultatene fra studier om de nye kolesterolsenkende
+                    medisinene - statiner. Det var foredrag på foredrag om de fortreffelige
+                    effektene av disse legemidlene. Jeg arbeidet også ett år på en diabetesavdeling
+                    og så hvordan pasienter med diabetes type 1 og type 2 slet med å kontrollere
+                    blodsukkeret. Jeg gjorde som jeg hadde lært - forklarte at de måtte spise
+                    fettfattig fordi de hadde økt risiko for å få hjerte- og karsykdom. Medikamenter
+                    ble skrevet ut på løpende bånd. Jeg jobbet et par år i bedriftshelsetjenesten,
+                    hvor jeg la min sjel i forebyggende arbeid, spesielt hva mat angikk. Fet fisk
+                    var ok, ellers skulle alt være fettfattig, og brødet skulle være grovt. En
+                    periode arbeidet jeg også ved Statens legemiddelverk, hvor jeg vurderte mange
+                    legemiddelstudier og informerte leger om legemiddelbruk. Når man gransker
+                    tallene i slike studier nøye, blir man overrasket over hvor liten effekt mange
+                    slike medikamenter har. For hver pasient som får en positiv effekt, finnes det
+                    et stort antall pasienter som har tatt medisinen. Langt de fleste får i
+                    heldigste fall ingen effekt, mens noen bare får bivirkningene.</p>
+          <p>Så kom Fedon Lindberg på banen og snudde alt på hodet. Jeg leste mange bøker og
+                    artikler av leger og andre terapeuter som fortalte om de utrolige effektene
+                    pasientene deres fikk når de reduserte inntaket av karbohydrater og spiste mer
+                    fett. Alt dette fikk meg virkelig til å tenke. Jeg erkjente til slutt at jeg
+                    hadde tatt helt feil. Menneskene har aldri vært vegetarianere: Det optimale
+                    kostholdet er et jeger- og samlerkosthold som menneskene har levd og utviklet
+                    seg på i flere millioner år.</p>
+          <p>Tiden var altså inne for å prøve et nytt kosthold, og jeg begynte en vinterferie
+                    på fjellet. Jeg kuttet ut så godt som alle karbohydrater, slik at kosten besto
+                    av kjøtt, fisk, egg, ost og litt grønnsaker som vokser over jorden. Etter et par
+                    dager var mine velfylte sukkerlagre tømt, og jeg kunne nesten ikke stå på beina.
+                    Jeg var utrolig slapp, hadde vondt i hodet og kramper i føttene og var redd jeg
+                    ikke ville leve neste dag. Derfor tok jeg meg en frukt, og det hjalp litt. Det
+                    var umulig å gå på ski med barna, så jeg brøt kuren. Senere prøvde jeg en gang
+                    til, og det samme skjedde igjen. Kroppen min hadde jo levd på sukker i 15 år og
+                    glemt hvordan den skulle forbrenne fett. Jeg fant ut at det var lurt å gå litt
+                    mer gradvis til verks. Derfor trappet jeg ned på karbohydratene litt etter litt,
+                    til jeg spiste ca. 50 gram per dag. Da gikk det smertefritt. Disse
+                    karbohydratene fikk jeg stort sett fra grønnsaker, bær, nøtter og
+                    meieriprodukter uten tilsatt sukker. Jeg følte meg vel. Mange av de plagene jeg
+                    hadde, som oppblåst mage, sure oppstøt, ulvehunger og søtsug, forsvant. Dessuten
+                    ble jeg roligere inni meg og fikk et mer stabilt humør. Frisøren min lurte på
+                    hva jeg hadde gjort i det siste. Jeg skjønte ikke hva hun mente, og hun fortalte
+                    at det vokste ut tusenvis av nye hår i hodebunnen min. Det skjedde kort tid
+                    etter at jeg hadde begynt på den nye kosten, og jeg tolket det slik at kroppen
+                    min endelig hadde krefter og næringsstoffer til å gi meg et litt fyldigere
+                    hår.</p>
+          <p>Årene har gitt meg mye erfaring og kunnskap, og jeg legger etter hvert stadig mer
+                    vekt på egne erfaringer og refleksjoner i forhold til den jungelen av
+                    informasjon som finnes. Jeg har rett og slett begynt å stole mer på meg selv og
+                    tar ikke alt som påstås for god fisk lenger, uansett om det kommer fra høyeste
+                    hold innen den vitenskapelige verden. Tolkninger av nye data i vitenskapelige
+                    miljøer gjøres i lys av den rådende oppfatning, og forskere klamrer seg ofte
+                    fast til den, mens utenforstående lettere kan se at forståelsen må endres. En
+                    professor jeg hadde på universitetet, sa følgende før en forelesning:
+                    «Halvparten av det jeg lærer dere nå, er feil - det er bare så synd at jeg ikke
+                    vet hvilken halvpart.» Hadde alle vært så ærlige i forhold til kunnskap, hadde
+                    mye sett annerledes ut.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/011.00001</textSigle>
+            <title>Frisk med lavkarbo</title>
+            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hexeberg, Sofie</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2010</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Pasienterfaringer</head>
+          <p>Etter hvert hadde jeg ervervet meg mye teoretisk kunnskap om lavkarbokosthold og
+                    erfart de positive effektene på egen kropp. Nå var tiden moden for å behandle
+                    pasienter med denne kosten for å se om alt dette stemte. Og det gjorde det! Alt
+                    det jeg hadde lest om og selv opplevd - og mer til - så jeg at virket på de
+                    pasientene jeg behandlet. Jeg var rett og slett sjokkert over at kosten kunne ha
+                    så potente effekter, og bestemte meg for at dette skulle være min
+                    arbeidsplattform resten av mitt yrkesaktive liv.</p>
+          <p>Mange pasienter ser ut som et stort spørsmålstegn når jeg forteller at de kan
+                    bruke smør, fløte og rømme i matlagingen. Det strider mot alt det de har lært
+                    før av myndigheter og slankeeksperter. De spiser aldri smør, de bruker skummet
+                    melk og mager ost, de skjærer vekk alt synlig fett fra kjøtt, spiser ofte
+                    kyllingfilet og bruker masse lettprodukter. Men selv om de har spist mager mat,
+                    har de blitt overvektige. Jeg ber dem glemme alt de har lært om kosthold i et
+                    par måneder og følge rådene mine. Det er jo tross alt derfor de har kommet til
+                    meg.</p>
+          <p>Brød er det vanskeligste å unngå. Hva skal jeg da spise til frokost, lunsj og
+                    kveldsmat? spør de. Jeg foreslår å spise en omelett med friske grønnsaker til
+                    frokost. Mange synes det er greit, men etter en måned er de lei av omelett, de
+                    trenger variasjon. De har gjerne spist en skive med hvitost og en med sylteøy
+                    til frokost i 40 år, men det har de ikke blitt lei av. Det kan virke merkelig,
+                    men det viser at vi liker rutine og har vanskelig for å endre vaner. Til dem som
+                    har behov for variasjon, gir jeg en oppskrift på for eksempel proteinbrød eller
+                    pannekake eller tips om knekkebrød med lite karbohydrater. Da går det som regel
+                    greit videre. Dessuten går det an å fortsette å spise omelett til frokost - så
+                    blir det etter hvert en ny vane man nødig vil endre på.</p>
+          <p>Så var det lunsj, hvor matpakka med brødskiver er en typisk norsk vane. Jeg
+                    foreslår i stedet en salat med kylling eller tunfisk. De som har en flott
+                    kantine på arbeidsplassen sin, synes det er glimrende. Andre må lage salaten
+                    selv og sier at det har de ikke tid til. Jeg spør hvor mange timer de ser på TV
+                    hver dag. Da skjønner de fleste at de har anledning likevel. Det gjelder for oss
+                    alle å prioritere hva vi skal bruke tiden til. Forresten tar det ikke så mange
+                    minutter å lage lunsj hvis vi alltid lager rikelig med middagsmat. Da er det
+                    bare å ha restene i en boks og sette den i kjøleskapet, så er morgendagens lunsj
+                    klar.</p>
+          <p>De fleste synes det er relativt enkelt å spise en middag uten poteter, ris eller
+                    pasta. De bruker bare mer grønnsaker isteden. Noen synes de må ha litt linser
+                    eller bønner av og til, og det er greit i moderate porsjoner, da belgfrukter gir
+                    liten blodsukkerstigning. Mange har søthunger og behov for å putte noe godt i
+                    munnen om kvelden. Da foreslår jeg at de heller spiser et lite måltid. Noen
+                    overvektige har behov for å spise selv om de ikke er sultne, men det vil jo ikke
+                    føre til noe større vekttap. Hvis du vil spise når du ikke er sulten, bør det
+                    absolutt være noe karbohydrat- og kalorifattig, som grønnsaker, eventuelt med
+                    litt dipp.</p>
+          <p>Alle har behov for å kose seg i helgene, og helgene varer nesten halve uken - fra
+                    fredag til mandag. Det er i grunnen rart at man må ha så mye hygge på én gang.
+                    Man koser seg med å se en film, men har behov for sjokolade eller potetgull
+                    samtidig. Er det ikke bedre å hygge seg med filmen og deretter kose seg med noe
+                    godt å spise? Man får jo større utbytte av begge deler ved å gjøre det hver for
+                    seg. Det er utrolig mye som kan passere leppene uten at man er seg det bevisst
+                    når man ser på TV. Du kan lage sukkerfrie kaker og desserter og spise baconcrisp
+                    istedenfor potetgull. Sjokolade med 70 eller 86 prosent kakao dekker søt- og
+                    sjokoladebehovet for mange. I moderate mengder er det faktisk sunt på grunn av
+                    det høye innholdet av antioksidanter.</p>
+          <p>Jeg forklarer alltid pasientene mine den fysiologiske bakgrunnen for at de har de
+                    symptomene de har. Jeg anser det som svært viktig at vi alle vet litt om hvordan
+                    kroppen fungerer, og hvorfor den reagerer som den gjør i ulike situasjoner. Jeg
+                    tar blodprøver av alle mine pasienter. Deretter gjennomgår jeg dem nøye og
+                    forklarer betydningen av dem.</p>
+          <p>Når du er hos allmennlege, spesialist eller på sykehus, anbefaler jeg deg å
+                    spørre og grave slik at du skjønner hva de ulike undersøkelsene betyr. Spør også
+                    hva du kan gjøre selv for å bedre en sykelig tilstand. Følg gjerne med på
+                    Internett, les bøker og diskuter med venner og kolleger. Slik får du mer
+                    kunnskap og blir bedre i stand til å ta vare på din egen kropp.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/013.00000</textSigle>
+            <title>Skikk og bruk</title>
+            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Lundesgaard, Erik</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Offentlighetskultur</head>
+          <p>På offentlige kommunikasjon er det nødvendig å opptre høflig og oppmerksomt for at transporten skal skje problemfritt. Det er en grunnregel at man alltid slipper ut dem som skal av før man selv går på. Å ikke gjøre det må karakteriseres som en lite effektiv løsning på et praktisk problem. I Oslo fortelles en historie om en gammel trikkekonduktør som hadde sine egen måte å håndtere folk som presset seg inn på trikken: Han presset dem rett og slett ut igjen. Det er kanskje synd at trikkene ikke lenger er betjente med slike karakterfaste typer.</p>
+          <p>Bagasje bør plasseres slik at den ikke tar opp unødig plass. Har man større gjenstander som sykkel eller barnevogn, bør de stilles slik at de ikke er i veien for de øvrige passasjerene. Når transportmidlene er overfylte, som de ofte er i rushtiden, bør man være ekstra forsiktig. En stor veske eller en paraply kan fort forandre seg fra en uvesentlighet til en sjenerende element. Her gjelder det å utvise hensyn. </p>
+          <p>Er transportmiddelet fullt, er det naturlig at yngre mennesker tilbyr sin plass til eldre, uføre og gravide. Skal man sette seg ved siden av noen, er det god tone å spørre om plassen er ledig. Å slenge seg ned før vedkommende får reagert er lite hensynsfullt. Det samme gjelder å stirre på andre mennesker eller å lese andres aviser over skulderen. </p>
+          <p>De viktigste offentlige rommene er gater, plasser og andre steder der fotgjengere ferdes. Når man går på fortauet bør man også følge høyreregelen, så det ikke oppstår unødige kollisjoner. Stopper man opp på gaten for å snakke med noen, bør man også trekke seg litt ut til siden, så andre kan komme forbi. Ingen fortjener å bli presset ut avfortauet. Er det svært trange fortau, bør ikke flere enn to gå ved siden av hverandre. Å speile seg i butikkvinduer er narsissistens fremste urbane gleder. Dette bør likevel i den grad det er mulig unngås. Hvis man ble klar over hvor latterlig det ser ut innenfra, ville det alene få folk til å slutte med det. Helt frem til forrige århundre spyttet folk innendørs i såkalte spyttebakker. Med de strenge hygienelovene og folkeskikkene i skolen på begynnelsen av 1900-tallet ble spytting henstilt til å foregå utendørs. Snus kan neppe spyttes ut på en stilfull måte. Det bør ikke spyttes ut på gaten, men i søppelkasser eller dertil egnede steder. Det gjelder også tyggegummi. Sigaretter bør stumpes i askebegre, og ikke kastes på gaten.</p>
+          <p>I dag selges fast food på nesten alle gatehjørner. Det er derfor lite aktuelt å følge regelen som skisseres i gamle skikk og bruk-bøker om at det ikke skal spises på gaten. Men spising her bør foregå på mer eller mindre diskré vis både på grunn av det estetiske og matens luft.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/013.00001</textSigle>
+            <title>Skikk og bruk</title>
+            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Lundesgaard, Erik</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>I teater og opera</head>
+          <p>De seneste årene har skikk og bruk for et teater- eller operabesøk forandret seg betraktelig. Mens det tidligere var påkrevd med mørk dress til et besøk i teateret, og smoking eller kjole og hvitt på premierer og festforestillinger, bryr stadig færre seg om de tradisjonelle kleskodene i dag. På premierer og festforestillinger pynter de fleste seg, men på en hverdagsforestilling er det ikke uvanlig å se folk i jeans. Yttertøyet henger man som regel fra seg i garderoben, og enkelte teatre har også et garderobenummer på billetten som indikerer hvor yttertøyet kan henge. </p>
+          <p>En teater- eller operabillett er som oftest merket med hvilket område i salen man skal sitte, med henvisning til venstre eller høyre. Orkester betyr radene nærmest orkestergraven og scenen. Det heter stalls på engelsk. Parkett er radene etter orkester, mens parterre er radene etter parkett under balkongen. Rear stalls er den engelske betegnelsen disse plassene. Balkong er plassene over salen. Mange teatre og operaer har balkonger i flere etasjer. Balcony kalles det på engelsk. Losje er små rom langs salen med flere plasser. Ofte kjøper man billetter til en hel losje, kalt box på engelsk.</p>
+          <p>Det sømmer seg svært dårlig å komme for sent til en forestilling. Publikum bør være i bygningen ti minutter før forestillingen begynner. Er man forsinket, risikerer man å ikke slippe inn i salen. Eventuelt må man vente med å sette seg til etter pausen, eller finne seg i å bli henvist til en annen plass. Å skjelle ut personalet fordi man ikke slipper inn, er usympatisk.	</p>
+          <p>Har man plasser midt på en rad, bør man sette seg noe tidligere, både før forestillingen og etter pausen, slik at man ikke må passere alle som sitter på raden. Ofte er det så trangt at dem som sitter må reise seg for å slippe andre forbi. Den passerende bør da unnskylde seg og takke. Det er for øvrig verdt å merke seg at i enkelte andre land tilsier god skikk og bruk at man vender ryggen til den som passeres. Mobiltelefonen er avslått under forestillingen.</p>
+          <p>I pausen flanerer man i publikumsområdene og underholder seg med samtaler og oppkvikkende drikker. Det regnes ikke for god tone å snakke om oppsetningen i pausen på en premiere. Det betyr ulykke, akkurat som å ønske en skuespiller lykke til før vedkommende skal på scenen. I en teater- eller operabygning plystrer man heller ikke. Det betyr også ulykke i mer bokstavlig forstand, og har sammenheng med at scenearbeiderne tidligere kommuniserte ved hjelp av plystring. Uvøren plystring kunne få uante konsekvenser.</p>
+          <p>Synes man stykket er dårlig, er det ingenting i veien for å forlate teateret i pausen. Det er en skikk som har lange tradisjoner i europeisk teaterliv. Da teaterdivaen Wenche Foss forlot en moderne Ibsen-oppsetning på Nationaltheatret i 2004, ble det skandale og oppslag i avisene. I de store europeiske teater- og operabygningene hvor alle "som var noe" kjøpte sine egne losjer, hadde det å gå i pausen en særegen effekt. Alle kunne se at man ikke likte stykket. Det var tydelig at Wenche Foss skapte den samme effekten, da hun forlot forestillingen. </p>
+          <p>Applaus er publikums måte å gi uttrykk for sin begeistring. Ideelt sett bør applausens styrke være i samsvar med opplevelsen. Var opplevelsen overveldende, kan publikum vise det med stående trampeklapp. Var stykket dårlig, er det ingenting i veien for å klappe mindre, eller bue. Å bue er mer vanlig i utlandet, spesielt i Italia, men det forekommer også fra tid til annen i operaen her til lands. Mange oppfatter det som en plikt å reise seg etter en forestilling. Ønsker man dette bør man være sikker på at man ikke er den eneste. I en opera- eller ballettoppsetning er det også normalt å klappe etter en arie eller et solonummer.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/013.00002</textSigle>
+            <title>Skikk og bruk</title>
+            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Lundesgaard, Erik</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>På kino</head>
+          <p>På kino er etiketten på langt nær så streng som i teatret og i operaen. Antrekkskodeks finnes ikke, med mindre det er en spesiell premiere. I Hollywood dukker ofte filmstjernene opp i smoking og flotte kjoler. Til en ordinær forestilling er det viktig å være presis. Med dagens lange reklamesekvenser før filmvisninger, kan publikum tillate seg å komme senere. Man betaler for filmen, ikke reklamen. Når man passerer andre på en rad, gjøres dette på samme måte som i et teater. Se I teater og opera s. ?. Det er imidlertid mindre vanlig på kino at folk reiser seg når de passeres. Det skyldes i stor grad at plassen mellom radene ofte er romsligere enn i teatret. Man breier seg ikke ut over setet. Gjerne ordner man det slik at hver kinogjenger har et armlene hver til disposisjon. Godterier spises diskré og uten sjenerende knitring med emballasjen. Man tar med seg denne ut av salen og kaster det når filmen er ferdig. Mobiltelefonen er avslått under filmen. Å ta imot sms, selv om det ikke er lyd på telefonen, kan virke distraherende for andre. Lyset fra displayet er sterkt når omgivelsene er mørke. Å gi applaus etter en filmvisning hører hjemme på premierer, der regissøren, skuespillerne eller andre medvirkende kan være tilstede.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/013.00003</textSigle>
+            <title>Skikk og bruk</title>
+            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Lundesgaard, Erik</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Konsertkultur</head>
+          <p>På en rockekonsert finnes det knapt noen etikette utenom de vanlige reglene for god oppførsel. Man danser fritt, klapper takten med hendene, synger og plystrer, skriker og hoier. På en klassisk konsert stiller det seg annerledes, og etiketten er mer som under et teater- eller operabesøk.</p>
+          <p>Til tross for at de mannlige musikere ofte er kledd i kjole og hvitt, betyr ikke dette at publikum skal ha på seg det samme. Kleskodeksen er som i teatret, om enn noe mer formell. Yttertøy henges i garderoben og publikum finner sin plass i god tid. Under en klassisk konsert er det viktig å være stille. Selv lyden fra knitring i godteripapir eller et lite host kan virke forstyrrende. Å pludre med sitt følge under konserten er absolutt ikke akspetabelt. Det ødelegger konsertopplevelsen for alle som sitter i nærheten. Mobiltelefonen er slått av, og man forlater ikke salen under konserten for å gå på toalettet. Det gjøres i pausen.	</p>
+          <p>Man klapper vanligvis ikke før stykket er ferdig og dirigenten har senket armene, men mange applauderer likevel i pausene mellom satsene. Dette oppfattes av enkelte som feil, og drevne konsertgjengere tillater seg å hysje på folk som klapper her. Disse pausene i musikken er lagt inn for at musikerne skal kunne forberede seg til neste sats. Derimot er det god tone å klappe etter en solists opptreden. Denne strenge applauskulturen er et relativt nytt fenomen. På Mozarts tid i siste halvdel av 1700-tallet, da tilhørerne ikke kjente høydepunktene i stykkene, var det ikke uvanlig at publikum ga uttrykk for sin begeistring under selve stykket. Noen komponister la til og med inn pauser i komposisjonen så publikum skulle få anledning til å klappe.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/013.00004</textSigle>
+            <title>Skikk og bruk</title>
+            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Lundesgaard, Erik</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Klapp i takt!</head>
+          <p>På mange pop- og rockekonserter er det vanlig at publikum klapper i takt med musikken. Mange musikere påpeker at det norske konsertpublikumet har en lei tendens til å klappe på galt sted i takten. En generell regel er at publikum skal klappe på slag to og fire i takten, ikke på slag en og tre. Det finnes unntak fra denne regelen, og av og til kan det være naturlig å klappe på alle slag i takten eller på slag en og tre. Dette er derimot sjelden.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/013.00005</textSigle>
+            <title>Skikk og bruk</title>
+            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Lundesgaard, Erik</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>På museum og utstillinger</head>
+          <p>Museums- og utstillingsbesøk er en klassisk fritidssyssel. Dette begynte man med da kunst ikke lenger ble definert som et håndverk. Håndverk ble kunst og håndverkeren ble kunstnere. Med de første utstillingene og musene på begynnelsen av 1800-tallet utviklet kunstlivet seg til det vi kjenner det i dag. Kunsten ble flyttet inn i egnede rom og kunst ble avgrenset som et selvstendig felt. </p>
+          <p>Å besøke et museum eller en utstilling kan være komplisert, fordi det å gå på museum ikke nødvendigvis bare handler om se på utstillingen. Det dreier seg vel så mye om hvordan man ser den. Disse kodene varierer, men en snev av andektighet overfor det man beskuer er en trygg innstilling. Som regel er det ikke tillatt å berøre kunstverkene, men innenfor nyere typer kunst finnes det verker hvor betrakteren selv tar del i kunsten. Samtaler foregår med dempet stemme, men begeistrede utbrudd kan være innenfor det akseptable. Svarte eller mørke, elegante klær er å foretrekke, selv om utspjåkete antrekk også kan vekke oppsikt og anerkjennelse, som et uttrykk for kreativ energi. Å gå på åpninger av en kunstutstilling, eller vernissasje som det også heter, er en egen hobby for enkelte. Her handler det ofte om å drikke vin og om å se og bli sett. Men dette sies sjeldent høyt. Det gjelder å gi uttrykk for at man vier kunsten oppmerksomhet. Noen prioriter alltid gratis vin og samtaler fremfor kunsten. Serveres vin av god kvalitet anses det som et pluss.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/013.00006</textSigle>
+            <title>Skikk og bruk</title>
+            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Lundesgaard, Erik</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Vernissasje</head>
+          <p>Begrepet vernissasje skriver seg fra den tiden da kunstnerens kolleger hjalp til med å fernissere maleriene før åpningen av en utstilling. Å fernissere betyr å legge et lag av ferniss (en lakk) over selve maleriet, noe som gir det tydeligere struktur og glans.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/013.00007</textSigle>
+            <title>Skikk og bruk</title>
+            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Lundesgaard, Erik</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>På kafé og kaffebar</head>
+          <p>Først med utelivsrevolusjonen med liberalisering av skjenkebestemmelsene på 1980-tallet ble det vanlig å gå på kafé og kaffebar i de norske byene. Etter kontinental manér heter det ikke lenger kafé, men café. Kafékulturen var allerede etablert i Norge på 1980-tallet, men den antok helt nye proporsjoner, når kafeer og kaffebarer dukket opp overalt.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/016.00000</textSigle>
+            <title>Guide: Bygge ny PC eller oppgradere?</title>
+            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Gamme, Iver; Mehus, Clas</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <p>Uttrykket "selvgjort er velgjort" er neppe representativt for alle når det kommer til det å bygge PC. Med mindre du er 100 prosent sikker på det du holder på med anbefaler vi at du overlater jobben til noen med solid kompetanse - enten dette er en venn med "peiling" eller et firma med PC-bygging som spesialfelt. Ofte kan man spare både mye tid - og i verste fall også mye penger - på la butikken sette sammen PCen for deg. Du kan fortsatt velge de komponentene etter eget ønske, og slipper samtidig risikoen for å ødelegge dyre komponenter. Å overlate jobben til butikken trenger ikke å koste deg mye ekstra. PC World Norge har ved flere anledninger sammenlignet priser hos nettbutikker som både selger komplette maskiner (med mulighet for skreddersøm), og som også har et godt utvalg av løse komponenter. Å kjøpe komponenter løst kan bli noen få hundrelapper rimeligere, men da må man også sette sammen maskinen selv. Ferdigproduserte maskiner er derimot både funksjonstestet og levert med garanti mot fabrikasjonsfeil. Ved å kjøpe komponentene løst regnes dette som individuelle produkter, mens en ferdigmontert PC regnes som et selvstandig produkt. Du vil altså ikke ha reklamasjonsrett for PCen i sin helhet, men kun enkeltvis på komponentene. For en del blir en oppgradering i basis også en helt ny PC, med at det kun er enkelte deler som skal benyttes fra den gamle PCen. I slike tilfeller kan selvbygging gi ganske store besparelser. </p>
+          <p>Tilhører du kategorien som synes det både er spennende og morsomt å bygge PC selv skal ikke vi ta fra deg gleden, men sørg for at du leser våre tips før du løfter av lokket på PCen. </p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/016.00001</textSigle>
+            <title>Guide: Bygge ny PC eller oppgradere?</title>
+            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Gamme, Iver; Mehus, Clas</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Forberedelser</head>
+          <p>Før du starter byggingen/oppgraderingen må du sørge for at alle delene du trenger er tilgjengelig. Det er verken spesielt gøy eller praktisk å måtte stanse halvveis i prosessen bare fordi du f.eks. mangler kjølepasta til prosessorkjøleren. Ved tanke på reklamasjon eller retur av komponenter kan det også være praktisk å ta vare på emballasjen utstyret ble levert i.  </p>
+          <p>Før du setter i gang bør også sørge for å ha både god tid, en ryddig og romslig arbeidspult samt god tilgang på lys. Er det teppe på gulvet bør dette fjernes for å redusere risikoen for statisk elektrisitet. </p>
+          <p>Av verktøy trenger du først og fremst et utvalg av skrutrekkere, en flat tang eller en pinsett samt din antistatiske lenke. På forhånd bør du også laste ned de nyeste driverne til grafikkort og systembrikkesett, og brenne disse ut på en CD. Driverne som leveres i esken er gjerne flere versjoner eldre enn hva som er tilgjengelig på produsentenes hjemmesider. Det er selvsagt mulig å oppgradere driverne på et senere tidspunkt, men nye drivere kan inneholde rettelser som forhindrer eventuelle installasjonsproblemer.      </p>
+          <p>Når maskinen er ferdig montert vil du ha behov for en systemdiskett/CD eller operativsystem-CD for å få startet opp. Ved oppgradering skal du i teorien kunne starte opp med den gamle installasjonen av operativsystemet, men avhengig av hva som er gjort kan ofte være fornuftig å reinstallere. Spesielt ved skifte av hovedkort.</p>
+          <p>Jada, du vet det helt sikkert, men før du starter en oppgradering bør du alltid ta en sikkerhetskopi av viktige data som ligger på harddisken. Programmer er som regel bare å installere på nytt, men det er verre med dokumenter, bilder, musikk etc. Selv om det kun er snakk om en oppgradering til mer minne er det viktig å ta en sikkerhetskopi - ved eventuelle feil på komponenter kan dette påvirke dataene på harddisken.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/016.00002</textSigle>
+            <title>Guide: Bygge ny PC eller oppgradere?</title>
+            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Gamme, Iver; Mehus, Clas</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>A</head>
+          <p>Et eksempel på hva du trenger av verktøy og deler: Et utvalg av skrutrekkere (A), antistatisk lenke (B), nebbtang (C), prosessor (D), lydkort (E), hovedkort (F), en eller to harddisker (G), grafikk-kort (H), minnebrikker (I) og kjøleelement for prosessor (J). </p>
+          <p>Ta statisk elektrisitet på alvor</p>
+          <p>Mange legger skylden på Windows hvis PCen er ustabil, men i realiteten kan det skyldes at minnebrikker, prosessor eller hovedkort etc. har blitt utsatt for statisk elektrisitet eller ESD - Electrostatic Discharge - som det kalles på fagspråket. Undersøkelser har vist at inntil 50 prosent av alle skader på datautstyr og annen elektronikk kan relateres til statisk elektrisitet. Få er klar over hvor viktig det er å ta nødvendige (men enkle) forholdsregler. </p>
+          <p>Når et objekt (f.eks. deg) er ladet opp med statisk elektrisitet, vil det foregå en utladning når objektet kommer i nærheten av et annet objekt (f.eks. en minnebrikke) som har en annen elektrisk ladning. Dette kan være en synlig og følbar utladning, som f.eks. det støtet vi av og til får etter at å ha gått ut av bilen og tatt i metallet for å lukke døren. Er de rette forholdene til stede (bl.a. tørr luft) kan menneskekroppen opparbeide seg ladninger helt opp i 35 000 volt. For at en utladning i det hele tatt skal føles må den være på minimum 3 000 volt. Til sammenligning kan komponenter som f.eks. minnebrikker gå i stykker ved å bli utsatt for en spenning på noen få hundre volt. Og selv om komponentene fortsatt kan fungere etter å ha vært utsatt for støt, er sannsynligheten stor for at de er svekket og dermed kan bli ustabile eller svikte først etter en stund. Du behøver heller ikke berøre en komponent fysisk for at den skal skades av statisk elektrisitet. Hvis kroppen din har blitt ladet opp vil det nemlig være et elektrostatisk felt i en viss omkrets rundt hele deg, hvor spenningen avtar med avstanden fra kroppen.</p>
+          <p>Det er med andre ord god grunn at datakomponenter leveres i antistatiske poser. Sørg for at utstyret også blir liggende i posen helt frem til det skal monteres. Den beste måten for å fjerne statiske elektrisiteten fra kroppen er å skaffe seg et antistatisk armbånd eller fotlenke. Dette kan kjøpes hos elektronikkforhandlere for rundt en hundrelapp og sørger for at den statiske elektrisiteten jevnlig ledes vekk fra kroppen gjennom en jordet stikkontakt. Har man ikke en slik antistatisk lenke kan en nødløsning være å berøre jordet metall, f.eks. strømforsyningen bak på PCen. Husk bare at stikkontakten må stå i når du lader deg ut og være fjernet når du setter inn eller tar ut komponenter. Og ettersom kroppen gjerne "lades opp" igjen med ny elektrisitet straks man er i kontakt med klær, tepper etc. bør utladingsprosessen gjentas med jevne mellomrom.  Fremgangsmåten er altså ingen fullgod erstatning for en antistatisk lenke.   </p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/016.00003</textSigle>
+            <title>Guide: Bygge ny PC eller oppgradere?</title>
+            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Gamme, Iver; Mehus, Clas</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Velg riktig hovedkort</head>
+          <p>Valg av hovedkortet avhenger primært av prosessorplattformen man bestemmer seg for. Intels Pentium 4-prosessor er mest dominerende på markedet - uten at den automatisk er det best av den grunn. AMDs Athlon 64 og Athlon 64 FX er gode alternativ som blir foretrukket av både spillentusiaster og teknologibeviste brukere. Det er ikke store forskjeller mellom prosessorene som er spesifisert til å "tilsvare" hverandre verken når det gjelder ytelse - f.eks. Athlon 64 3400+ og en 3,4 GHz Pentium 4. Man kan her merke seg at Intel nå benytter modellnavn, og en 3,4 GHz Pentium 4 finnes med betegnelsen 550 eller 650. 650-varianten har 64-bit utvidelse og større hurtigbuffer, noe som gjør den noe raskere - og dyrere. Athlon 64 er i dag noe rimeligere enn sammenlignbare Pentium 4-prosessorer. Et annet argument også for å velge Athlon 64 er lavere varmeutvikling, noe som igjen kan resultere i mindre støynivå. </p>
+          <p>Funksjonaliteten til hovedkort kan være mer avgjørende enn egenskapene til prosessoren. F.eks. finnes det hovedkort for Athlon 64 der man har mulighet for to grafikkort som samarbeider om 3D-prosesseringen og har brannmur integrert i nettverkskontrolleren - for Pentium 4 finnes det hovedkort som tilbyr mer avanserte RAID-løsninger. Man må dermed se hovedkortet opp i mot de krav man stiller til funksjonalitet. Vår erfaring er også at hovedkort basert på Intels egne brikkesett jevnt over har hatt mindre stabilitets- og kompatiblitetsproblemer - kvaliteten for hovedkort kan imidlertid variere fra modell til modell for begge prosessorplattformene. Det kan altså være valget av prosessor blir avhengig av hvilket hovedkort du ønsker.</p>
+          <p>Hvis vi anser prosessoren som PCens hjerne er hovedkortet PCens nervesystem. Hovedkort er som nevnt utformet for bestemte prosessortyper og dette angis av typen kontakt / sokkel (eng. socket) som benyttes. Socket A, Socket 754 og 939 er designet for AMDs prosessorer, mens Socket 478 og 775 er designet for Intels prosessorer. Heldigvis angir mange leverandører produsentnavnet først for å unngå at forvirring blir total.    </p>
+          <p>De siste årene har hovedkortene blitt mer avanserte ved at stadig mer funksjonalitet leveres integrert, f.eks. grafikk, lyd, nettverk etc., og dette har nærmest eliminert behovet for tilleggskort. Vel og merke hvis man ikke stiller store krav til grafikkytelsen. Brikkesettet er den mest sentrale delen av hovedkortet, og mye av kortets egenskaper er direkte avhengig av brikkesettet. Dette gjelder f.eks. hvilke prosessorer som støttes, hvilken minneteknologi som benyttes, antall USB-porter m.m. Brikkesettet består gjerne av en eller to brikker, men kan igjen ha tilleggsbrikker for økt funksjonalitet. Det vanligste er to brikker, og man omtaler det gjerne som nord- og sørside. Nordsiden vil normalt styre kommunikasjon mellom minne, prosessor og AGP, mens sørsiden inneholder bl.a. harddiskkontroller og USB-kontroller, samt grensesnitt mot ekstrabrikker. </p>
+          <p>Når det gjelder valg av kort vil vi anbefale at man studerer funksjonaliteten nøye. Det trenger ikke være stor forskjeller på verken ytelse eller pris, men enkelte kort kan inneholde funksjonalitet du kanskje ikke trenger, f.eks. spesielle løsninger for overklokking eller RAID.</p>
+          <p>Mer informasjon om aktuelle hovedkort og brikkesett finner du i dataguiden på pcworld.no</p>
+          <note>L.EPS</note>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/016.00004</textSigle>
+            <title>Guide: Bygge ny PC eller oppgradere?</title>
+            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Gamme, Iver; Mehus, Clas</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Kabinett etter størrelse, smak og lommebok</head>
+          <p>Det er først og fremst personlige preferanser som avgjør valg av kabinett, men tenk nøye over hva du trenger av installerte komponenter, slik at du ikke ender opp med noe som blir for lite eller - det som kanskje er mest vanlig - unødvendig stort. Ved oppgradering av enkeltkomponenter er det ofte ikke nødvendig å kjøpe nytt kabinett, men skal du bytte hovedkort må du ta noen forhåndsregler. Først og fremst må hovedkortet passe inn i kabintettet rent fysisk og det må være plass til alle kontaktene i åpningen på baksiden. Har du et kabinett som følger ATX-standarden skal det være uproblematisk å montere inn tilsvarende hovedkort.</p>
+          <p>Også for kabinett kan det være relevant å se på tester, samt se bilder av kabinettet også innvendig. I dag har man også kabinetter som er spesielt tilrettelagt for lavere støynivå, bl.a. gjennom vibrasjonsdemping for harddisker.</p>
+          <p>Ved oppgradering eller bygging av ny PC må også avkjølingsbehovene for kabinettet vurderes. For nyere konfigurasjoner vil det normalt alltid være behov for minst en vifte bak i kabinettet - har man flere disker, eller ekstra kraftige konfigurasjoner, kan flere kabinettvifter være nødvendig. Hvis kabinettet støtter 120 mm vifter er dette en fordel støymessig.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/016.00005</textSigle>
+            <title>Guide: Bygge ny PC eller oppgradere?</title>
+            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Gamme, Iver; Mehus, Clas</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>B</head>
+          <p>Avhengig av hva du ønsker av komponenter finnes det en drøss av kabinettstørrelser å velge blant.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/016.00006</textSigle>
+            <title>Guide: Bygge ny PC eller oppgradere?</title>
+            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Gamme, Iver; Mehus, Clas</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Montering av strømforsyning</head>
+          <p>Har man et kabinett som følger ATX-standarden skal det være uproblematisk å montere inn den nye strømforsyningen. Standarden beskriver hvor skruehull og kontakter skal være, og strømforsyningen er som regel festet med fire skruer som løsnes fra baksiden av kabinettet. I en del tilfeller kan det være også være nødvendig å montere ut enkelte komponenter for å få den ut.</p>
+          <p>Ved bytte av hovedkort må man også passe på at strømforsyningen passer til det nye hovedkortet. En strømforsyning med 24-pinners kontakt (som benyttes på mange nyere Athlon 64- og Pentium 4-hovedkort) kan også fungere på hovedkort med 20-pinners kontakt, men det krever en adapter. En slik adapter selges av mange forhandlere og koster ca. 50 kroner. </p>
+          <p>Skal du skifte eller oppgradere strømforsyningen i en gammel PC er den største utfordringen gjerne å få koblet fra kontaktene som går til de forskjellige komponentene. Her må du bruke litt makt samtidig som du må være forsiktig - ikke vrikk for mye da dette kan skade kontakten på komponentene. Et tips er å bruke et flatt skrujern. For å løsne kontakten som går til hovedkortet er det viktig at man drar i kontakten, og ikke i ledningene. Gjør man dette kan man dra ledningene ut av kontakten - enten helt, eller i den grad at det blir dårlig kontakt. Det er en liten lås som holder kontakten på plass - denne må presses ut for at kontakten skal kunne løsnes.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/017.00000</textSigle>
+            <title>Hagen for alle (nr. 4, 2004)</title>
+            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Øksenholdt, Helene</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Blendet av blåeste blått</head>
+          <p>Kanskje er det fordi himmelen finnes der over at det alltid føles så riktig med
+                    blått i hagen. Hvilken farge man enn har på bygninger og hageinnredningen så
+                    blir det likevel harmoni med blå riddersporer og lysende kinasøte.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/017.00001</textSigle>
+            <title>Hagen for alle (nr. 4, 2004)</title>
+            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Øksenholdt, Helene</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <p>Blått er en dominant farge som signaliserer makt og styrke, men også friskhet og
+                    romfølelse. Et blått rom, som en blå hage, føles derfor større enn i et rødt,
+                    gult og brunt. Rent fysisk er blått en rogivende farge. vitenskaplige
+                    undersøkelser viser at hjernens aktivitet minsker, at pulsen blir lavere og
+                    øyets blunkinger færre i et blått rom. Vi blir mer avstresset og får lettere for
+                    å fatte beslutninger omgitt av blått. I rabatten passer de blå blomstene best
+                    sammen med andre "rolige" farger - lys rosa, hvitt og grønt. Men fargene
+                    forsterkes og kan kjennes virkelig oppfriskende hvis de får selskap av gule,
+                    eller enda bedre, oransje kompiser. Blått og oransje er komplementærfarger som
+                    forsterker hverandre, og blå tradescantia i et bed sammen med oransje roser
+                    eller liljer blir riktig lekkert. Lykkelig er den som vil skape en "blå hage",
+                    for det finnes en uendelig mengde stauder å velge mellom. Med litt planlegging
+                    kan man spre favorittblomster over hele hagen. Å skape blå blomstring fra tidlig
+                    vår til sen høst er ikke vanskelig. Vi har laget et lite utvalg. Noen er
+                    kjempelette å lykkes med, andre litt kinkigere. Her får du knepene som hjelper
+                    deg å lykkes, også med divaene.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/017.00002</textSigle>
+            <title>Hagen for alle (nr. 4, 2004)</title>
+            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Øksenholdt, Helene</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Vårkjærminne Omphalodes verna</head>
+          <p>En mester blant bunndekkerne er vårkjærminne. De små plantene sprer seg raskt ved
+                    hjelp av utløpere over både solfylt og skyggefull mark, og byr på tette tepper
+                    av hjerteformede, smålodne blader. Når plantene har vokst sammen, har
+                    ugressfrøene ikke en sjanse. Men det er mest for blomstenes skyld at vi elsker
+                    vårkjærminne. De kommer i luftige, lave klaser i mai, forglemmegei-liknende og
+                    skinnende klarblå. I midten av hver liten blomst finnes et hvitt øye som stråler
+                    ut langs de fem kronbladene, som et øye om man vil. Det greske navnet "omphalos"
+                    betyr likevel noe helt annet - midten på en navle. Å formere vårkjærminne er
+                    lett, det er bare å dele, eller dra opp noen utløpere. Klipp av noen biter som
+                    allerede har dannet røtter og plant dem om på et nytt sted. Det eneste planten
+                    krever er god tilgang på fuktighet. Blir bladene bleke kan det være tid for litt
+                    ny ekstra næring.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/017.00003</textSigle>
+            <title>Hagen for alle (nr. 4, 2004)</title>
+            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Øksenholdt, Helene</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Kinasøte Gentiana sino-ornata</head>
+          <p>Når sesongen trekker sine siste åndedrag og alt annet går i høstfarger - da slår
+                    kinasøtene ut sine usannsynlige blå klokker. Det virker som de bare fnyser av
+                    frostnettene. Helt inn i november står de blendende og uberørte, i hvert fall
+                    opp til H4. Kinasøtene stjeler mye oppmerksomhet i all sin litenhet. Deres
+                    smalbladete blomsterstilker kryper tett langs bakken, og røttene går bare noen
+                    få centimeter ned. Der ligger forklaringen til at mange mislykkes med disse
+                    høstjuveler. På våren har de små plantene frosset opp, og ligger løse blant løv
+                    og kvister. Trykk dem skikkelig ned hver senvinter/vår så redder du livet deres!
+                    Blant gentianaene finnes også flere som har pælerot og som derfor ikke er like
+                    følsomme for vinterens påkjenninger. Blant disse er de vakre frynsesøtene G.
+                    septemfida som blomstrer i juli-september. De asurblå klokkene er på innsiden
+                    utstyrt med frynsete bifliker, derav navnet. Stilkene blir noe lengre en hos
+                    kinasøtene, 20-30 cm, og de legger seg gjerne i en krans med klokkene stående
+                    rett opp. Forsøk å plukke dem inn, de passer utmerket som snittblomster i
+                    fargesterke arrangementer. Vidunderlig til snitt er også de høye skogsøtene G.
+                    asclepiadea som blomstrer i august-september. De danner ganske svake,
+                    halvmeterhøye tuer som må bindes opp, men det tilgir man dem for de havblå
+                    blomstenes skyld. Blomstene sitter parvis, eller tre og tre, hele veien opp til
+                    toppen av blomsterstilken. Den riktige gentiana-entusiasten har selvfølgelig
+                    også en alpesøte Gentiana aucalis i hagen. Alpesøtene blomstrer tidlig om våren
+                    og passer best i et steinparti hvor de åpner sine blå klokker mot solen. OBS!
+                    Mens de øvrige gentianaene trives i en lett sur jord, vil alpegentianaene ha
+                    kalk.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/017.00004</textSigle>
+            <title>Hagen for alle (nr. 4, 2004)</title>
+            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Øksenholdt, Helene</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Ridderspore Delphinium</head>
+          <p>De stiller sine krav, riddersporene, men så er de også hagens majesteter. Det
+                    frodige bladverket våkner tidlig, og når det er tid for blomstringen på
+                    forsommeren, skyter de raskt opp sine blå blomsterstengler høyt over alle sine
+                    naboer i et staudebed. Hvis man ikke passer på har de snart blitt så tunge at de
+                    velter av sin egen tyngde. Det kreves bare et vindpust. Det gjelder altså å være
+                    påpasselig med støtte og oppbinding, eller plante stødige, høye stauder rundt -
+                    aller helst slike som blomstrer senere. Det finnes cirka 250 viltvoksende arter
+                    av riddersporer i verden, både ett- og flerårige, men de vi kjøper i
+                    planteskolene er hybridiserte stauder, flere tusen forskjellige. Den ene mer
+                    lysende blå enn den andre. Blant de høyeste og mest praktfulle er
+                    hageriddersporene som har sin opprinnelse i Delphinium elatum (stor
+                    ridderspore). De mest iøynefallende er av Pacific-Giant-typen, foredlet frem i
+                    California. Blant disse er den havblå 'Blue Bird' med sitt hvite øye. Noe lavere
+                    og mer stabile i voksemåten er hybridene i Belladonna-gruppen, som har så
+                    kraftige stilker at de i visse tilfelle klarer seg uten oppbinding. De kan
+                    blomstre igjen om høsten hvis man fjerne blomsterstenglene 20-25 cm over jorden,
+                    rett etter blomstring, men da kreves det at de står alene og ikke skygges av
+                    andre planter. Dessverre regnes ikke riddersporene til de mest langlivede
+                    aktørene i hagen. Disse hagens konger trenger nemlig å deles ofte, minst hvert
+                    femte år, for å klare å overleve og blomstre. Del om høsten, og spar bare de
+                    ytre "vitale" delene av rotklumpen. Det gamle, treaktige har gjort sitt og kan
+                    kasseres. Jordforbedring er viktig i denne sammenhengen. Mindre arbeidskrevende
+                    - men minst like lysende blå - er de lave, kinesiske riddersporene Delphinium
+                    grandiflorum. De er bare 30-50 cm høye og mye luftigere i sin karakter i både
+                    blader og blomster. De trenger ikke å deles like ofte, og krever heller ikke
+                    oppbinding. Felles for alle riddersporer er at de vil plantes i full sol, men ha
+                    regelmessig vanning i tørre perioder. Plasser dem helst i næringsrik jord, i le
+                    for vinden - visse sorter rammes lett av meldugg hvis de står for tørt.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/017.00005</textSigle>
+            <title>Hagen for alle (nr. 4, 2004)</title>
+            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Øksenholdt, Helene</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Valmuesøster Meconopsis</head>
+          <p>Blå valmuesøster Meconopsis betonicifolia er sukkets blomst, attraktiv, men noen
+                    ganger nesten uoppnåelig. Det finnes de som prøver, år etter år, kjøper nye
+                    planter, får en utsøkt blomst på høy stengel, og så bare en død bladrosett.
+                    Hemmeligheten er grusom - blomsterstengelen må klippes bort i starten. Den blå
+                    valmuesøsteren er monokarp, dvs den dør etter blomstring, og blomstrer bare hvis
+                    den har rukket å danne sideskudd (som også dør etter blomstring). Vær derfor
+                    ekstra våken første året, forherd hjertet og la kraften gå til nye bladrosetter,
+                    ikke til blomsterstengelen. Noe mer letthåndterlig er den europeiske stor
+                    valmuesøster Meconopsis grandis, som har større blomster enn sin tibetanske
+                    slektning. Derimot blir hele planten noe lavere og mer kompakt, og tuen kan
+                    gjerne deles om våren hvis man vil spre alt det vakre blå over hele hagen. Begge
+                    artene har vakre hårete blader og blomsterknopper, men det er de staselige
+                    blomstene som får hver blomsterelsker til å mykne. Når de kraftige knoppene
+                    sprekker opp, foldes silkemyke blå blader ut, vender seg mot lyset og viser sin
+                    innside: store, store kranser av pollenbærere. Den blå valmuesøsteren har en
+                    farge som savner motstykke - nesten selvlysende turkisblå, stor valmuesøster har
+                    en mildere, mer fiolettskimrende farge. Meconopsis er typiske lundplanter, som
+                    vil ha et silt lys og jevn tilgang på fuktighet. Pass på vinterfuktighet - det
+                    liker de ikke.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/017.00006</textSigle>
+            <title>Hagen for alle (nr. 4, 2004)</title>
+            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Øksenholdt, Helene</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Baptisia Baptisia australis</head>
+          <p>Man skal ikke la seg lure av baptisiaens spinkle stilker, når man ser de unge
+                    eksemplarene i planteskolens potter. Baptisia blir i løpet av noen år en stor og
+                    vidløftig staude på drøye meteren og nesten like bred når den står i blomst.
+                    Merkelig nok hører ikke denne vidunderlige stauden til de vanligste. Den er
+                    meget hardfør, og klarer seg de fleste steder! Men det gjelder å tenke nøye over
+                    plasseringen fra starten. Baptisiaens kraftige pælerøtter går raskt i dybden, og
+                    vil siden ikke forstyrres unødvendig. Navnet baptisia kommer fra det greske
+                    "bapto", farge. Fra planten utvinnes også det blå fargestoffet "falsk indigo",
+                    som også har gitt planten navnet "Wild indigo". Baptisia liker sol, men er for
+                    øvrig veldig lite kravfull. En god plassering er blant vårløker av ulike slag.
+                    Det er først når tulipaner og narsisser begynner å visne, som baptisiaens skudd
+                    begynner å skyte i været. Bladene er lett blådugget, og sitter tre og tre,
+                    akkurat som kløverblad. Blomsten derimot påminner mer om luftige, himmelblå
+                    lupiner. De er heldigvis betydelig mer holdbare. De blomstrer uavbrutt i flere
+                    uker fra starten i juni (Sør-Norge), og danner deretter ertebelger som rasler
+                    som maracas i vinden. La hele planten bli stående over vinteren. Når de harde
+                    frostnettene kommer blir hele planten - både blader og belger - helt svarte. Det
+                    høres stygt ut, men er lekkert. Å frøså baptisia går utmerket. Frøene er modne
+                    når de løsner i belgen, og de kan såes enten på høsten eller om våren. Men ha
+                    tålmodighet - første blomsten viser seg ikke på flere år.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/017.00007</textSigle>
+            <title>Hagen for alle (nr. 4, 2004)</title>
+            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Øksenholdt, Helene</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Blomstervandrer Tradescantia</head>
+          <p>Blomstervandrerne er blant de lengeblomstrende, på tross av at hver særskilt
+                    blomst bare åpner seg kun en dag. Heldigvis sitter det et helt knippe i toppen
+                    av hver bladstilk, og når en har visnet så åpner neste seg.. og neste... og
+                    neste... Navnet har denne blomsten fått fra familien Tradescant, som i to
+                    generasjoner var gartnermestere hos Charles I av England på 1600-talet. De ville
+                    artene av Tradescantia finnes i USA og Mellom-Amerika, men de vi finner i
+                    planteskolene er nesten utelukkende hybrider (Andersoniana-gruppen) med
+                    skiftende blomsterfarge, men også iblant i bladenes nyanser. Blåfiolette,
+                    karminrøde og hvite blomster er vanlige, men vil man ha havblått skal man se
+                    etter 'Bärbel' (se bildet). Den er ikke så vanlig i handel, men den forekommer
+                    her og der. Blomstervandrerne hører til de staudene som er vakre stort sett hele
+                    sesongen. Tidlig om våren er de spisse bladene lyst bronserøde, for så å mørkne
+                    og bli grønne som gressplenen - hvis de da ikke er gulbladet, selvfølgelig. Når
+                    stilkene med sine utoverstilte blader har nådd sin høyde (40-50 cm) krones de av
+                    et dusintalls små blomsterknopper. De slår så ut, en etter en, med start i juni,
+                    et vekselspill som pågår helt inn i september. En fuktighetsholdende plassering
+                    i sol eller halvskygge er ideelt for denne takknemlige og robuste stauden, som
+                    passer utmerket til snitt. Den danner med tiden store tuer som med fordel kan
+                    deles så fort tuen våkner til liv på våren.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/017.00008</textSigle>
+            <title>Hagen for alle (nr. 4, 2004)</title>
+            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Øksenholdt, Helene</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Firtannveronika</head>
+          <head>Veronica austriaca ssp. teucrium</head>
+          <p>Blåere enn havet og himmelen tilsammen er den lille firtannveronikaen
+                    'Knallblau', som smyger frem langs bakken og strekker sine smale blomsterspir
+                    mot solen. Den lever virkelig opp til sitt navn! Akkurat som øvrige veronikaer
+                    blomstrer den midt på sommeren (juni-juli avhengig av sted), men også etter det
+                    har den sine kvaliteter. Når blomstene begynner å visne kan man bare, som
+                    frisøren, "ta litt i tuppene", så tar friske blader over. Det finnes mange
+                    blåblomstrende veronika-arter i alle høyder å velge mellom for dem som vil ha en
+                    blå hage, men får de for mye fuktighet bukker de under. Sol og en veldrenert
+                    jord er et felles krav. Blant de beste kan nevnes storveronika (V. longifolia)
+                    som har spir på 70-80 cm. Noe lavere er aksveronika (V. spicata) som finnes i
+                    mange farger. De fleste blir 30 cm høye, men noen kan på gunstige plasser bli
+                    halvmeterhøye. Blant lilleputtene finnes steinveronika (V. prostrata) som danner
+                    lysende blå tepper i et solfylt steinparti. Veronikaene formeres lettest ved
+                    deling om vår eller høst, men frøsåing går også stort sett bra. Frøene er meget
+                    små og såes på overflaten. De spirer ved ca 20 grader.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/017.00009</textSigle>
+            <title>Hagen for alle (nr. 4, 2004)</title>
+            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Øksenholdt, Helene</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Stor gravmyrt Vinca major</head>
+          <p>Blå, blå som kjærligheten... Jo da, ifølge et gammelt sagn skal stor gravmyrt
+                    Vinca major kunne gi livslang kjærlighet til et elskende par som tygger i seg
+                    hver sin bit av en blomstrende kvist. Formodentlig er det ikke sant, det er mer
+                    trolig at de unge to ble rammet av magesmerter, ettersom gravmyrten er lett
+                    giftig.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/019.00000</textSigle>
+            <title>Jakt, fiske og friluftsliv i Norge, Bind 1 Lavland</title>
+            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Diverse Forfattere</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2003</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Småviltjakt</head>
+          <p>Av de 144 500 personene som faktisk var på jakt i 2002/03, siktet 95 100 seg inn
+                    på småviltet.</p>
+          <p>Målt i kjøttvekt er småviltjakta langt mindre enn storviltjakta. Men i antall
+                    nedlagt vilt er småviltjegerne suverene: 784 000 småvilt ble felt i jaktåret
+                    2002/03. Og dette jaktåret var ikke spesielt godt. Rundt én million felte
+                    småvilt per sesong har snarere vært regelen enn unntaket den siste
+                    10-årsperioden.</p>
+          <p>Nord-Norge. Småviltjakta har en særlig høy stjerne i Nord-Norge. Mer enn 80
+                    prosent av jegerne i de tre nordligste fylkene driver småviltjakt.</p>
+          <p>Det har naturligvis sammenheng med at mulighetene for storviltjakt er begrenset,
+                    med unntak av elgjakt og noe rådyrjakt.</p>
+          <p>Hare- og skogsfugljakt. I skogen er det hareog skogsfugljakta som dominerer. Den
+                    lidenskapelige harejeger jakter kun hare, og alltid med hund, og for ham kan
+                    ingen ting måle seg med lyden av en velklingende støverlos. Nordpå skytes et
+                    stort antall hare under støkkjakt på øyene, hvor bestanden mange steder er svært
+                    tett.</p>
+          <p>Harejakt har opplevd nedgang de siste 10 årene: I jaktåret 2002/03 ble det skutt
+                    24 100 harer, mot det firedobbelte tidligere.</p>
+          <p>Også skogsfugljakta har titusener av tilhengere.</p>
+          <p>Å legge en tiur i lyngen regnes av mange som småviltjaktas høydepunkt. Drøyt 10
+                    000 storfugl ble skutt sist jaktår. Orrfugljakt byr på raske og krevende skudd.
+                    Skogsfugljegerne fikk uttelling på orrfugl 27 300 ganger i løpet av siste
+                    sesong, mens jerpa skytes mer tilfeldig under jakt på storfugl og orrfugl. Den
+                    er heller ikke så tallrik som de øvrige skoghønsene.</p>
+          <p>Revejakt er satt tilbake. Revejakt er iferd med å få en renessanse etter år med
+                    reveskabb, men 19 300 skutte rever jaktsesongen 2002/03 er likevel milevis unna
+                    det revejakta enn gang resulterte i, med opp mot 70 000 felte rev.</p>
+          <p>Vårjakt på bever. I en ellers rolig årstid for jegerne, vinner vårjakt på bever
+                    stadig nye tilhengere.</p>
+          <p>Det ble felt 2700 bever i 2002/03, flest i Vest-Agder.</p>
+          <p>Ringdua - billig og nær. Velsmakende, tallrik, nær, billig, og hyppige
+                    skuddsjanser er viktige stikkord for kramsfugl- og ringduejakta, ikke minst for
+                    den nyutdannede jegeren. Det gjelder i særdeleshet ringdua, kulturlandskapets
+                    fuglevilt fremfor noe.</p>
+          <p>Lave skinnpriser. Mår, røyskatt og mink er arter som er interessante også for
+                    fangstmannen.</p>
+          <p>Jakta på disse regnes ofte som en del av viltstellet i et område - skinnet betyr
+                    langt mindre i våre dager enn for en generasjon tilbake. Fallende skinnpriser
+                    har også rammet interessen for ekornjakt, og heller ikke grevlingjakt får
+                    jegerne til å gå mann av huse.</p>
+          <p>Rypejakt omtales i bind 2, jakt på vade- og sjøfugl, ender og gjess i bind 3. De
+                    påfølgende sidene er viet det øvrige småviltet.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/019.00001</textSigle>
+            <title>Jakt, fiske og friluftsliv i Norge, Bind 1 Lavland</title>
+            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Diverse Forfattere</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2003</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Skogsfugljakt</head>
+          <p>Jakttid: Storfugl, orrfugl og jerpe, hele landet: 10. september-23. desember.</p>
+          <p>All hønsefugl opptrer forskjellig og endrer atferd utover høsten. Nøkkelen til en
+                    vellykket jakt krever både terrengkjennskap og artskunnskap.</p>
+          <p>Våpen og ammunisjon: Hagle er det mest brukte våpenet til alle former for
+                    skogsfugljakt. Ved tidlig høstjakt med korte skuddhold anbefales hagl nr. 4-6,
+                    senere på høsten, når fuglene blir mer sky, bør man gå ned et haglnummer.</p>
+          <p>Kombivåpen er et alternativ under smygog støkkjakt og ved jakt med halsende
+                    hund.</p>
+          <p>Rifle er toppskytterens førstevalg. Et allroundkaliber som 6,5x55 er mye
+                    benyttet, men flere finkalibrede rifler med høy hastighet, som .222, egner seg
+                    til skogsfugljakt.</p>
+          <p> Skogsfugljakt drives med stående eller skjellende hund eller som støkkjakt. For
+                    mange jegere er skogsfugljakt, og da særlig jakt på tiur, den gjeveste og mest
+                    utfordrende av all fuglejakt.</p>
+          <p>Årlig skytes det rundt 10 000-15 000 storfugl og om lag 30 000 orrfugl her i
+                    landet. Skogsfuglene omfatter også jerpe, men denne lille og anonyme skoghøna
+                    drives det svært lite målrettet jakt etter - det meste skytes tilfeldig i
+                    forbindelse med annen jakt. Jerpa har svært spesielle krav til sine leveområder
+                    og oppfører seg annerledes enn storfuglen og orrfuglen overfor både jeger og
+                    hund.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/019.00002</textSigle>
+            <title>Jakt, fiske og friluftsliv i Norge, Bind 1 Lavland</title>
+            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Diverse Forfattere</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2003</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Historikk</head>
+          <p>Skogsfugljakta har urgamle tradisjoner i Skandinavia, og tilgangen på spesielt
+                    storfugl og orrfugl preget i sin tid bosettingen i skogsbygdene.</p>
+          <p>Våre forfedre benyttet seg av fangstmetoder som snarer, fallstokk og utspekulerte
+                    fangstkoier, men skjøt også med pil og bue på fugl som stod stille på bakken
+                    eller i trær. Også halsende (skjellende) spisshunder ble tidlig tatt i bruk for
+                    å lokalisere og ta stålos på skogsfugl, og finskspets regnes som en av
+                    Nord-Europas eldste jakthunder.</p>
+          <p>Mange av de eldste jaktformene med skytevåpen og all fangst av skogsfugl er for
+                    lengst historie.</p>
+          <p>Sist ut var vårspilljakt, som ble forbudt med innføring av jaktloven av 1951.</p>
+          <p>Store variasjoner. Variasjoner i skogsfuglbestanden er kjent fra gammel tid.
+                    Flere gode år (kronår) er etterfulgt av bunnår. Etter eventyrlige forekomster
+                    med skogsfugl på 1930-tallet, sank bestandene til et lavmål et par tiår
+                    senere.</p>
+          <p>I tillegg til en rekke jakttidsreguleringer er det i årenes løp prøvd en rekke
+                    "krisetiltak", i forsøk på å hindre "de dype daler" i skogsfuglbestanden.</p>
+          <p>Men hverken utstrakt predatorbekjempelse og fredning (spesielt av hunnfugl),
+                    eller utsetting av skogsfugl (særlig storfugl), har hatt noen vesentlig postiv
+                    effekt på skogsfuglbestandens størrelse.</p>
+          <p>Årsaker til nedgang i fuglebestandene kan være alt fra omfattende flatehogst,
+                    uoversiktlige skadevirkninger av lufttransportert forurensning, eller naturlige
+                    langvarige bestandssvingninger.</p>
+          <p>Gode år. Siden 1980 har det vært flere gode skogsfuglår i Norge, med en topp
+                    tidlig i 1990- årene. Samtidig viser det seg at jerpe og storfugl har større
+                    problemer med å opprettholde stabilt gode bestander, enn hva tilfellet er med
+                    den mer tilpasningsdyktige orrfuglen.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/019.00003</textSigle>
+            <title>Jakt, fiske og friluftsliv i Norge, Bind 1 Lavland</title>
+            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Diverse Forfattere</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2003</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Leveområdene</head>
+          <p>Før jaktstart er jegeren naturligvis spent på fugletilgangen i terrenget. Selv om
+                    det er observert mange og store kull på ettersommeren, er ikke det noen garanti
+                    for et godt skogsfuglår. Først når jakta har pågått noen dager, får man et reelt
+                    inntrykk av høstbestanden. Kullene kan i løpet av få dager forflytte seg over
+                    lange avstander, avhengig av værforhold og mattilgang.</p>
+          <p>Har ettersommeren vært varm og tørr, søker skogsfuglene til skyggefulle og
+                    fuktige terrengavsnitt.</p>
+          <p>Blåbær er attraktiv mat for alle skogsfugl, og mange jegere prioriterer ofte med
+                    hell "blåbærterreng " under den tidlige jakta i september.</p>
+          <p>Tidlig i jakta finner man både voksen storfugl og kull i kupert terreng med
+                    blåbærlyng, innslag av små myrer, sump- og gammelskog. I nærheten bør det finnes
+                    sandholdige skrenter, rotvelter e.a.</p>
+          <p>hvor fuglene kan ta sine moldbad.</p>
+          <p>Orrfuglkullene finner man gjerne i kanten av små eller store hogstfelt, samt i
+                    bærlyng på grøftede myrer gjenvokst med kratt og lauvskog. Tett blandingsskog
+                    med bjørk og barskog kan også være verdt å oppsøke.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/019.00004</textSigle>
+            <title>Jakt, fiske og friluftsliv i Norge, Bind 1 Lavland</title>
+            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Diverse Forfattere</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2003</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Skogsfuglløyper</head>
+          <p>God terrengkjennskap er en ubetinget fordel i skogsfugljakta.</p>
+          <p>Jakter man samme terreng år etter år, kan man på et forstørret kart plotte inn
+                    oppflygingssted og fugleobservasjoner som kan komme til nytte på fremtidige
+                    turer.</p>
+          <p>Noterer man også systematisk dagens løypevalg, vil man etter hvert bygge opp et
+                    informativt "arkiv" over aktuelle jaktruter. Det kan vise seg verdifullt når
+                    gammeltiuren skal forsøkes overlistet ved neste korsvei.</p>
+          <p> Den mer anonyme jerpa foretrekker fuktig granskog med tett underskog. Her trives
+                    også storfuglene, men når tiur og røy flytter høyere opp i terrenget seinere på
+                    høsten, forblir jerpa trofast mot sitt sommerområde. Orrfugl trives generelt
+                    bedre i åpent landskap og kan påtreffes fra kystbeltet og opp mot snaufjellet.
+                    Jerpe og storfugl vil helst ha faste innslag med gammel barskog i sine
+                    leveområder.</p>
+          <p>Flytter i høyden. På senhøsten, når bær og andre vekster fryser i lavereliggende
+                    terrengavsnitt, blir høydedragene mer attraktive for storfugl og orrfugl. Når
+                    snøen legger seg, begynner begge arter å søke "opp i veden" for å finne mat.</p>
+          <p>Tiuren foretrekker eldre furuskog, mens røya gjerne slår seg til i tettvokste
+                    klynger med yngre furuskog.</p>
+          <p>Orrfugl, spesielt kull, flytter til tørre åsrygger med innslag av blåbær og
+                    tyttebær. Likedan er glisne barskogåser med kortvokst, uryddig foryngring av
+                    blandingsskog attraktive biotoper utover høsten. Myrdrag på åsryggene, med
+                    innslag av barskog, bjørk og asp, er også aktuelle områder for å lete etter
+                    kull. Eldre orrhaner finnes derimot i tørrere biotoper hele høsten, gjerne på
+                    tettvokste myrholmer eller i plantefelt nær vårens spillplasser. Allerede i
+                    oktober kan man oppleve å se staselige orrhaner som beiter i bjørk, og i
+                    høstspill på kalde høstdager. Når orrene går "til topps" på vinterføre, står
+                    bjørkeskudd og -rakler fremst i dietten.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/019.00005</textSigle>
+            <title>Jakt, fiske og friluftsliv i Norge, Bind 1 Lavland</title>
+            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Diverse Forfattere</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2003</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Skudd på skogsfugl</head>
+          <p>Støkkjakt på skogsfugl krever at jegeren er på vakt. Situasjonene kommer brått,
+                    og ofte svært overraskende, noe som fordrer gode ferdigheter med hagla om det
+                    skal bli "fugl på sekken".</p>
+          <p>Det er viktig å raskt kunne identifisere fugl som skyter ut av blåbærlyngen eller
+                    kaster seg ut fra treet, men den første fuglen som letter, byr nødvendigvis ikke
+                    på den beste skuddsjansen.</p>
+          <p>Husk også at morfuglen ofte forlater arenaen først, gjerne med kaklende,
+                    advarende låter.</p>
+          <p>Hunnfuglene er trofaste mot sine reirområder, og kan få frem nytt kull på samme
+                    sted neste år, om jegeren unnlater å skyte denne. I mange områder er hunnfugl
+                    fredet, oftest røy. Når fuglen kun skimtes et kort øyeblikk, er det ikke alltid
+                    like enkelt å skjelne røy fra en orrhøne.</p>
+          <p>Kun unntaksvis vil man oppdage fuglen på bakken, men om så skjer - skyt straks!
+                    Det samme gjelder fugl som slår inn i tre innenfor haglhold, etter å ha blitt
+                    støkket opp fra bakken.</p>
+          <p>Husk imidlertid at spesielt storfugl er hardskutt når den sitter med foldede
+                    vinger som fungerer som "skjold".</p>
+          <p>Fortrinnsvis er det de som dyrker støkk- og smygjakt som opplever skuddsjanser på
+                    sittende fugl. Jegeren som jakter over stående hund, må naturlig nok vente til
+                    den firbeinte har fått fugl på vingene, mens de som jakter med treskjellere
+                    primært skyter fugl "i veden".</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/019.00006</textSigle>
+            <title>Jakt, fiske og friluftsliv i Norge, Bind 1 Lavland</title>
+            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Diverse Forfattere</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2003</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Jaktformer</head>
+          <head>Støkkjakt</head>
+          <p>Ved støkkjakt går ofte to eller flere jegere på linje gjennom terrenget, gjerne
+                    etter en på forhånd avtalt rute. Metoden gjør at man dekker en gate i terrenget
+                    og at man ofte skaper skuddsjanser for hverandre.</p>
+          <p>Jaktformen krever stor aktsomhet med hensyn til sikre skuddvinkler, særlig i tett
+                    skog. Jegerne kan holde kontakt gjennom plystresignaler og tegn med hånden.
+                    Avstanden mellom jegerne vil naturlig nok variere med terrengets beskaffenhet,
+                    men en god regel er at det alltid er mer enn et haglhold. For øvrig bør man ha
+                    jevnlig øyekontakt og stoppe ofte. Erfaringsmessig er det gjerne da fugl
+                    "sprekker" og tar til vingene.</p>
+          <p>En trio som er godt samkjørt, tar hensyn til at jegeren som går lavest i
+                    terrenget har lengre vei å gå når det jaktes langs høydedrag.</p>
+          <p>Flyr nedover. Støkkjakt handler om å skremme opp fugl som befinner seg i
+                    marsjretningen, slik at én eller flere får sjansen til å skyte. Både storfugl og
+                    orrfugl velger gjerne å fly nedover etter at de er skremt opp, og ofte er det
+                    den jegeren som går lavest i terrenget, som bys en skuddsjanse.</p>
+          <p>Det er også en fordel om nederste jeger går litt foran de andre, da støkket fugl
+                    ofte flyr frem og ned. Når fugl i høyden tar til vingene og flyr unnabakke,
+                    ropes "pass på" for å varsle jaktkameraten.</p>
+          <p>Tidlig i sesongen. Støkkjakt lykkes vanligvis best tidlig i sesongen. Generelt
+                    trykker fuglene hardest i svak vind, gjerne med lett duskregn. I regnvær flyr
+                    støkket fugl kortere enn i finvær.</p>
+          <p>Når løvfallet og barfrosten kommer, blir skogsfuglen skjær og jakta vanskeligere.
+                    Nå er både orrfugl og storfugl mer på vakt, og vil høre jegeren på lang avstand
+                    hvis underlaget gir lyd fra seg.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/019.00007</textSigle>
+            <title>Jakt, fiske og friluftsliv i Norge, Bind 1 Lavland</title>
+            <domain>Instructional:Skills_hobbies</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Diverse Forfattere</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2003</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Smygjakt</head>
+          <p>Smygjakt er en mer utpreget enmannsjakt, hvor det gjelder å ta seg uoppdaget frem
+                    på skuddhold.</p>
+          <p>Hønsefugl stoler på sitt gode syn, men har også god hørsel. Så fort fuglen
+                    oppdager jegeren, vil den enten trykke eller løpe unna på bakken for å ta til
+                    vingene i skjul. Spesielt voksen hannfugl er mestere til å lette i dekning for
+                    jegeren.</p>
+          <p>Under smygjakt bør man stanse ofte, bruke øynene og tenke som en skogsfugl. Hvor
+                    er det både lett tilgang på føde og gode skjulmuligheter- Bekledningen bør være
+                    lydløs og gjerne kamuflert, og det gjelder å ikke avsløre seg i silhuett.</p>
+          <p>Det gjelder å utnytte terrengets formasjoner og ikke krysse åpne flater. Gå
+                    gjerne skrått oppover for å avskjære fuglens mest naturlige fluktrute.</p>
+          <p>Når skogsfugl løfter, vil det ofte lønne seg å løpe noen raske skritt til siden.
+                    En slik manøver øker sjansen for å oppdage fuglen i åpne glenner, og kan gi
+                    skuddsjanse.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/020.00000</textSigle>
+            <title>Elin og Hans</title>
+            <domain>Creative:Novels_ShortStories</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Marstein, Trude</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <p>Jeg løfter det opp og folder det ut. Det er fra lensmannskontoret og dreier seg
+                    om en sak der en ufaglært lærervikar har sparket en elev tre ganger i leggen i
+                    et frikvarter. Jeg var ikke så inne i hva Elins arbeid besto i, men jeg vet at
+                    hun var svært opptatt av rettferdighet, uten at hun ville sette samfunnsgrupper
+                    opp mot hverandre; jeg vet ikke hva hun mente med å «sette samfunnsgrupper opp
+                    mot hverandre», hun ble sitert på det flere ganger i lokalavisen. Jeg kan ikke
+                    be Elins mor komme og rydde i klesskapet og skrivebordsskuffene hennes. Det
+                    måtte jeg eventuelt ha begrunnet med en sorg som ville bli forverret ved at jeg
+                    fikk rippet opp i vonde minner, men det er jo en sorg som også ville ramme Elins
+                    mor. Den som er død, føler ikke skam. Kan man føle skam på vegne av den døde
+                    eller skamme seg overfor den døde? Jeg går gjennom Elins skrivebordsskuffer, jeg
+                    kjenner et ønske om å finne noe som kan knyttes til dødsfallet på en positiv
+                    måte. Jeg vet ikke hva det skulle være. Tilbøyeligheter til å tro på det
+                    overjordiske ligger fjernt fra min person, likevel er det nesten umulig ikke å
+                    ha en følelse av at Elin iakttar meg mens jeg roter i hennes private eiendeler,
+                    eller at hun i det minste vet at jeg gjør det. Da slår det ned i meg som et lyn
+                    at Elin rett før vi giftet oss, det var vår, det må ha vært noen uker før
+                    bryllupet, sa til meg at hun var troende; det var det hun sa, at hun var et
+                    troende menneske, selv om hun, som hun sa, ikke visste hvem og hva hun trodde
+                    på, og jeg lo av henne og spøkte det vekk og tok det aldri opp igjen. Jeg finner
+                    ingenting jeg ikke ventet å finne, ingen avslørende dagboksnotater, ingen
+                    overraskende brev. Gamle kontoutskrifter, en halvfull eske mentolpastiller,
+                    fotografier, en brosjyre om brystkreft, en eske binders. En pakke blått
+                    brevpapir med hvite duer. En bunke papirer med notater på italiensk. En eske
+                    mentolpastiller til, to lightere. Høsten for to år siden fulgte Elin et
+                    italienskkurs. Hun sa hun hadde lyst til å lære seg et nytt språk. Hun kom hjem
+                    oppglødd og taus tirsdagskveld etter tirsdagskveld, hengte av seg kåpen, og ofte
+                    lukket hun seg inn her etterpå. En gang vi spiste middag, glapp det italienske
+                    ordet for poteter ut av henne. Patata? Patatos? En lørdagskveld fortalte hun meg
+                    at læreren hadde sagt hun var begavet, at hun hadde et talent for språk. Jeg
+                    tenkte på om læreren var en tiltrekkende mann og om han fant Elin tiltrekkende,
+                    uten at tankene plaget meg eller gledet meg. Jeg forsøkte de neste dagene å se
+                    på henne med et nytt blikk, men jeg klarte ikke. Huden hadde begynt å henge over
+                    øynene og på innsiden av lårene hennes. Brystene var flate og motstandsløse.
+                    Tåneglene var blitt gule og benete. Stemmen tregere, leppene strammere,
+                    hårlokkene stivere. Håret hennes krøllet seg fremdeles naturlig når det var
+                    fuktig. Jeg husker at Elin kom hjem en kveld dryppende våt etter å ha gått hjem
+                    fra italienskkurset i regnvær, og jeg klarte ikke å kommentere det. Hun sto der
+                    som en druknet hund med hårstriper i pannen og øyensverte til langt ned på
+                    kinnene, og jeg visste ikke hva jeg skulle si. Et avisutklipp, datert ellevte
+                    april 1999. Fotografiet viser Elin som åpner den nye barneavdelingen på
+                    sykehuset. Jeg tenker på bildet av henne på sertifikatet, det mimikkløse
+                    passfotoets kontrast til Elins ansikt ømt og smilende vendt mot et kreftsykt
+                    barn, ikke til ære for fotografen, slik mange vil anklage ethvert ømt smil fra
+                    en offentlig person for å være; det ser ikke engang ut til at hun er klar over
+                    at hun blir fotografert. Underst finner jeg et postkort med motiv fra Tenerife.
+                    Det er adressert til meg, og hjertet mitt banker hardt. Det står: Kjære Hans.
+                    Jeg sitter under parasollen på en uteservering nær stranden. Det er 32 °C i
+                    skyggen og 28 i vannet. Jeg har Kortet er ikke skrevet ferdig. Det er ikke
+                    frankert. Bildet viser en kamel på en strand. I bakgrunnen er en mengde
+                    parasoller og turister. Det er den eneste gangen Elin har vært på ferie uten
+                    meg. Det var i vår. Hun reiste med en venninne, de var borte en uke. Det er noe
+                    tull, blått brevpapir, hvordan skal skriften synes da? I nederste skuff ligger
+                    tre plastmapper, merket julepost og årstallet, og Elins syvende sans for 1999.
+                    Jeg blar gjennom syvende sansen fort, den er full av notater med Elins
+                    håndskrift. Tredje februar: kl. 10.00: Møte med sykehusstyret. Tolvte februar:
+                    kl. 12.00: Lunsj med Randi. Og videre utover: kl. 13.30: Møte med kirkerådet;
+                    husk å ringe banken!; Günther Grass: Blikktrommen; Tvillingene 5 år - husk å
+                    kjøpe presang; 16.30: time hos frisøren. Det var tolvte mai. Den dagen kan ikke
+                    Elin ha kommet rett hjem fra arbeid, men jeg kan ikke huske det; det hendte nå
+                    og da at hun ikke kom rett hjem fra jobben. Jeg blar videre: 10.30: Møte i
+                    komiteen for bilfri dag; Marit: 911 45637; bibl.tils.; 13.00: Møte med
+                    sykepleierforbundet; G. kl. 18.00; 19.00: Julebord - Svanen; Fred Mågerø - f.h.v
+                    kom.l. for AP: 408 72343. Ellevte desember: Hans. Mange av notatene gir ikke
+                    mening. Enkelte steder kan jeg ikke tyde skriften. Jeg tar ut en bunke med
+                    julekort og julebrev fra mappen merket Julepost 1999. Jeg pleier sjelden å lese
+                    juleposten, Elin har pleid å fortelle meg det som er verdt å vite, og mer til,
+                    når sant skal sies; om hvem som har vært hvor på ferie og hvor gamle alle barna
+                    deres er blitt. Øverst ligger et kort fra min bror og familien, de var invitert
+                    hit julaften, likevel sendte de oss et kort. Kortet er et foto av de to døtrene
+                    til Harald og Henriette, de sitter ved kjøkkenbordet og baker pepperkaker, de
+                    har mel i ansiktet og smiler mot kamera. På det hvite feltet ved siden av står
+                    det: Kjære Elin og Hans. Her er vi i full gang med julebaksten. Jo flere kokker,
+                    jo mer søl - det er det ingen tvil om! Vi gleder oss alle til å se dere
+                    julaften. Henriette, går jeg ut fra, har undertegnet med alle navnene,
+                    småpikenes først. Et kort fra kommunesjefen overrasker meg, han ønsker god jul
+                    på vegne av kommunen, og jeg lurer på om jeg har fått et slikt kort hvert år
+                    siden firmaet startet samarbeidet med kommunen. Elins mor ønsker oss god jul og
+                    velkommen andre juledag på et hvitt kort med en trykket tegning av to småfugler
+                    på en kvist. Vi var der, andre juledag, og for tredje eller fjerde år på rad
+                    rådførte Elins far seg med meg om utbygging av loftet, men jeg tror ikke han
+                    virkelig har planer om å gjøre det. Min gamle tante i Sogndal har sendt oss et
+                    gavekort på blomster, det er ikke innløst. Jeg tar det ut og stikker det i
+                    lommen. Jeg blar videre, og får se fotografiet Bent tok da han og Greta besøkte
+                    oss på hytta i fjor sommer, jeg husker at han tok det. Elin sitter utenfor hytta
+                    i marineblå shorts og røde sandaler og renser bjørnebær til desserten, hun er
+                    blank i pannen og under øynene, og sommeren har vært for varm; selv om bildet
+                    ikke er av beste kvalitet, kan jeg tydelig se furene i ansiktet hennes, det er
+                    noe litt tvetydig i uttrykket, en snev av lettelse over ikke å være alene med
+                    meg? Og samtidig en utålmodighet over hvor lenge gjestene ble, et ønske om at de
+                    skulle reise hjem slik at hun kunne fortsette sitt rutinepregede liv, som i en
+                    viss grad innlemmet meg. Dette er ikke sant. Jeg kan ikke lese slike ting ut fra
+                    et fotografi av en smilende Elin som renser bjørnebær på trappen på hytta. Jeg
+                    vet ikke engang om det er relevant utfra hva jeg ellers vet om henne. Jeg sitter
+                    i bakgrunnen, på det øverste trappetrinnet, og skulle hatt en abbor eller en
+                    ørret i de store, tomme hendene. Den andre kvelden grillet vi. Bent og jeg
+                    ordnet grillen, vi hadde hatt tennvæske over kullene og tent på, og i sosialt
+                    overmot kommenterte jeg noe ved Elin med sarkasme i stemmen, jeg husker ikke hva
+                    det var, det kan ha vært en harmløs spøk, var det ikke for at Elin, tvers over
+                    grillen, gjennom den dirrende varmen, sendte meg et uforstående blikk,
+                    varmebølgene fikk ansiktet hennes til å flyte ut, hun så uhyggelig ut, og jeg
+                    tok til å snakke om noe så fullstendig utenfor sammenhengen, at Greta og Bent
+                    vekslet et blikk, uten at dét betød noe som helst. De var ukomfortable med
+                    situasjonen og søkte hjelp hos hverandre, men det var ingen hjelp å hente der,
+                    og det burde de ha visst. Senere på kvelden spilte vi bridge rundt spisebordet.
+                    Elin klaget irritert-muntert over at Greta og Bent ved nøling og blikkontakt
+                    «snakket i kortene»; selv vant vi suverent knapt uten å kommunisere. Det var noe
+                    innbitt over spillet vårt, et sterkt vinnerinstinkt og en stor seiersglede, jeg
+                    tror vi begge følte at vi vant hver for oss. Jeg laget longdrinks, det ble en
+                    sen kveld. En stund trodde jeg Elin irriterte seg over at jeg drakk for mye til
+                    å kunne være en pålitelig partner, men etterhvert merket jeg at det var jeg som
+                    var irritert fordi jeg trodde Elin var for beruset til å kunne holde rede på
+                    hvilke kort som var gått, men uansett vant vi hver gang. Elin røyket et så stort
+                    antall sigaretter at Bent i løpet av kvelden kommenterte det to ganger, liksom
+                    vennlig, muntert, overrasket, men med dårlig skjult vantro og irritasjon på
+                    grensen til forakt. På ett punkt fikk jeg trang til å forsvare
+                    sigarettrøykingen, men visste ikke hvordan jeg kunne det. Jeg husker at jeg
+                    hørte Greta stå opp om natten, hun gikk ut verandadøren, og jeg antok at hun
+                    skulle på toalettet; jeg lå og lyttet etter at hun skulle komme inn igjen, men
+                    jeg sovnet før jeg hørte henne. Morgenen etter lurte jeg på hvordan jeg kunne
+                    være så sikker på at det var Greta og ikke Bent jeg hørte, men jeg var sikker.
+                    Det er merkelig hvor fort man lærer å skille ett menneskes lyder fra et annets.
+                    Dersom Elin hadde ligget på et annet rom enn jeg, ville jeg likevel ikke ha vært
+                    i tvil om at det var Greta jeg hørte. Forskjellen mellom Greta og Bent har
+                    selvsagt mye med lydenes tyngde å gjøre. Greta og Bent pleide å besøke oss på
+                    hytta hver eneste sommer, tidligere sammen med sine barn; de siste årene, etter
+                    at barna er blitt store nok til å være alene hjemme, har de kommet uten. I
+                    sommer kom de ikke; Elin snakket om det, flere ganger, men de kom aldri. På
+                    baksiden av bildet står: Kjære Elin og Hans. Med ønske om god jul og et godt
+                    nyttår, og takk for fine dager på deres «deilige flekk». Vi gleder oss til å se
+                    dere nyttårsaften. Hilsen Bent og Greta, Lovise og Christian. Jeg tenker på da
+                    vi kjøpte hytta, i 1989, på vår første tur etter overtagelsen, om våren rett
+                    etter snøsmeltingen. Pipen som var tett. Veggene jeg beiset. Vinduene Elin
+                    pusset, gulvene hun skrubbet, gardinene hun hengte opp. Elins armhuler luktet
+                    stramt, og jeg hadde aldri kjent dem lukte stramt før. For aller første gang sa
+                    Elin: Det er en deilig flekk, og hver gang vi var der, sa hun det, men ikke i
+                    sommer; vi visste begge når hun burde ha sagt det: På terrassen i solnedgangen
+                    den første kvelden. Alltid på terrassen i solnedgangen den første kvelden sa
+                    Elin: Det er en deilig flekk.</p>
+          <p>Jeg spør meg om også vi sender slike julekort og julebrev til slekt og venner og
+                    bekjente. Det er vel ikke særlig sannsynlig at vi hvert år mottar disse brevene
+                    og kortene uten at Elin sender kort eller brev tilbake.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/021.00000</textSigle>
+            <title>Gjennom natten</title>
+            <domain>Creative:Novels_ShortStories</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Sæterbakken, Stig</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2011</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>HELVETES JÆVLA DRITT</head>
+          <p>Sorg kommer i så mange former. Den er som et lys som slås av og på. Den er der,
+                    og er uutholdelig, og så forsvinner den, fordi den er uutholdelig, fordi det
+                    ikke går an å ha den der hele tiden. Man fylles og tømmes. Tusen ganger om dagen
+                    glemte jeg at Ole-Jakob var død. Tusen ganger om dagen husket jeg det plutselig.
+                    Begge deler var uutholdelig. Å glemme ham var det verste jeg kunne gjøre. Å
+                    huske ham var det verste jeg kunne gjøre. En kulde kom og gikk. Men aldri varme.
+                    Det fantes bare kulde og fravær av kulde. Som å stå med ryggen mot havet.
+                    Iskalde ankler, hver gang en bølge slo inn. Så rant den vekk. Så kom den
+                    tilbake.</p>
+          <p>Mens jeg sto slik, gikk solen ned, og det ble natt, og det er natten som siden
+                    har vart.</p>
+          <p>I dagene etter begravelsen gjorde jeg ikke stort, bortsett fra å se på TV. Som
+                    med et håp om at hvis jeg bare satt slik, uten å røre meg, fullt og helt
+                    konsentrert om det som foregikk på skjermen, ville smerten etter hvert
+                    forsvinne, da ville jeg bli en del av den andre virkeligheten, der smerte ikke
+                    finnes. En kveld så jeg en Rosa Panter-film. Det var den hvor Clouseau (Peter
+                    Sellers) under avhøret av en velstående engelsk familie setter fast hånden i
+                    hansken til en gammel rustning og forvandler stuen til en slagmark før han er
+                    ferdig med Poirot-oppsummeringen sin. Og plutselig var ikke latteren til å holde
+                    tilbake. Jeg som var sikker på at jeg aldri ville le igjen, jeg lo så det
+                    kjentes som jeg hadde et dyr inni meg som prøvde å spise seg ut. Jeg måtte skru
+                    av TVen til slutt, hadde jeg sett filmen til ende, ville jeg ha eksplodert. </p>
+          <p>"Den helvetes jævla TVen!" En kveld jeg sto ute og røkte i pausen mellom to
+                    serier jeg var begynt å følge med på, så jeg skyggen til Eva over gårdsplassen,
+                    den fór forbi som et skrømt. Så hørte jeg noe skrammel fra garasjen, men tenkte
+                    ikke noe mer over det. Da jeg kom inn i stuen igjen, var TVen knust, økseskaftet
+                    sto ut av skjermen som lignet en seig svart masse mer enn splintret glass. Selv
+                    sto hun midt på gulvet og hveste, som om hun hadde tungt for å puste. Heldigvis
+                    – eller uheldigvis – var Stine der, hun satt med armene rundt knærne og gråt,
+                    slik at det ikke kunne bli snakk om noe annet fra min side enn å gjøre hva jeg
+                    kunne for å roe henne. Jeg tenkte på det mens jeg satt og holdt rundt henne,
+                    hvordan det hadde vært et av mine tilbakevendende klagemål i alle år, alle
+                    timene Eva tilbragte foran TVen, hvordan det hadde gått meg på nervene mang en
+                    gang, tiltaksløsheten det vitnet om, det evinnelige tidsfordrivet, forsvart av
+                    henne som avkobling, livsnødvendig, hvis jeg forsto henne rett, i vente på en ny
+                    dyst, som om arbeidet hennes var det eneste virkelige, resten av dagene ikke
+                    ment for annet enn å samle krefter for å bli i stand til å vende tilbake til det
+                    igjen, som om hun hadde gitt opp å være den hun egentlig var når hun var hjemme
+                    sammen med meg, sammen med oss, at dette var blitt noe hun sparte til
+                    arbeidsdagene, akkurat som det ikke var nødvendig å anstrenge seg lenger, at
+                    jobben med meg var gjort, i motsetning til jobben med de andre: alt dette kunne
+                    komme vellende opp i meg bare ved synet av henne halvt liggende i sofaen med
+                    ansiktet badet i fjernsynsskjermens altoppslukende skimmer.</p>
+          <p>Etter at TVen var knust, ble det lange spaserturer i stedet for CSI Miami og
+                    Dexter og gamle klassikere på TCM. Jeg valgte helst ruter jeg ikke hadde gått
+                    før og oppdaget til og med noen stier jeg ikke visste om. På noen av dem fikk
+                    jeg det for meg at det ikke hadde vært folk på mange år, grenene vokste langt
+                    inn på stien og dasket mot jakken når jeg passerte. Av og til, når det var
+                    mørkt, kunne jeg få øye på et lys, flere lys, bittesmå på grunn av avstanden,
+                    men likefullt synlige gjennom en uendelig rad åpninger i bladverket. Et blinklys
+                    på en bil dukket for eksempel opp rett foran meg, like etterpå et trafikklys som
+                    skiftet fra gult til grønt, langt i det fjerne.</p>
+          <p>Hver gang jeg kom hjem, sto jeg litt i gangen og lyttet før jeg gikk inn, for å
+                    høre om noen gråt.</p>
+          <p>Det var så mye jeg ikke forsto. Brutaliteten i alt: i butikken, måten folk skjøv
+                    handlevognene foran seg på, måten de rotet rundt i frysedisken på, eller de sto
+                    borte ved grønnsakshyllene og snakket høylydt sammen, som om ingenting var
+                    skjedd. Ute på gaten, den infernalske trafikken, bilførerne som peiset på alt
+                    hva remmer og tøy kunne holde og som lå på hornet straks noen foran i køen
+                    brukte litt for lang tid ut av lyskrysset. Skoleungdom som kom i store flokker
+                    og som så ut som de holdt på å sprekke av lykke. Bråk overalt, biler som kjørte,
+                    mennesker som snakket, høy musikk. Alt for å overdøve det veldige sluket av
+                    stillhet som ville ha åpnet seg hvis alle hadde sluttet med det de drev med.
+                    Mennesker som snakket, men ikke én av dem om Ole-Jakob. Helvetes jævla
+                    drittsekker. Hvordan var det mulig? Hva hadde de å snakke om, nå da han var
+                    død?</p>
+          <p>Verden hånte oss. Den hånte Stine, som skulle vært en del av det yrende mylderet,
+                    som var ment å skulle utgjøre en brikke i dette store spillet ennå i mange år,
+                    som bare såvidt hadde begynt, da hun ble utestengt fra det. Enda jeg visste at
+                    hun ville bli det igjen om en stund. Og at det høyst sannsynlig ville gå bra,
+                    med tiden til hjelp. "Med tiden til hjelp": en hån, dét òg. Tanken på at det
+                    ville gå bra. At hun ville klare det. At hun om ikke altfor lenge igjen ville
+                    svinge seg i valsen, smile og le, tulle og tøyse, fullt og helt dedikert til det
+                    evinnelige fjaset en tilværelse blant jevnaldrende besto av, som det var
+                    meningen at den skulle bestå av, som en nødvendig strekning på veien frem til
+                    hennes voksne jeg. Alt dette skulle hun vende tilbake til, med friskt mot, det
+                    var bare et spørsmål om tid. Det som tynget henne skulle ristes av, ikke helt,
+                    men nok til at hun kunne fortsette å leve blant sine, nok til at hun atter kunne
+                    svinge seg i valsen sammen med dem.</p>
+          <p>De første dagene sa hun ingenting. Hva var det å si? Hver gang jeg eller Eva, i
+                    hver vår redsel for hvordan hun hadde det, prøvde å få noe ut av henne, ble hun
+                    stram i ansiktet, hard som en stein, eller hun begynte å gråte, noe som til
+                    slutt gjorde oss mer redde for å prøve enn for hva vi ville få vite dersom vi
+                    lyktes med det. Da hun så endelig brøt tausheten, var det ikke med annet enn
+                    skjellsord og bannskap. HELVETES JÆVLA DRITT, var det første jeg hørte henne si.
+                    Det var som å høre Eva, stemmen til forveksling lik. Begravelsesagenten hadde
+                    vært hjemme hos oss for å diskutere de siste detaljene, jeg hadde akkurat lukket
+                    døren bak ham da jeg hørte Stine inne fra kjøkkenet. HELVETES JÆVLA DRITT! Jeg
+                    kjente et stikk av glede. Første livstegn fra en vi trodde var blitt borte for
+                    oss! Jeg gikk inn til dem. Stine hadde reist seg, det bare veltet ut av henne,
+                    det så ut som hun kastet opp, den ene grovheten verre enn den andre,
+                    beskyldningene haglet. Eva strakte ut armen og fikk såvidt tak i henne, før
+                    hånden ble slått tilbake. Jeg så på dem og så hvor like de var blitt, mor og
+                    datter. Stine hakket vakrere, som om hun hadde tatt med seg ansiktet til Eva og
+                    perfeksjonert det. Og jeg tenkte på hvor ofte hun, da hun var mindre, hadde
+                    sittet taus og lyttet til broren mens han la ut om alt mellom himmel og jord,
+                    hvordan hun satt og observerte ham og beundret ham, hvordan hun hadde overlatt
+                    snakkingen til ham, sendt ham foran seg ut i verden, slik at han kunne fortelle
+                    henne om den. </p>
+          <p>Hele tiden prøvde jeg å tenke på noe annet, men fikk det ikke til,
+                    konsentrasjonen glapp, tankene var som dårlige tegninger, de måtte rives
+                    istykker med én gang.</p>
+          <p>Eva begynte ikke å gråte før det var gått flere uker. Men en dag jeg kom hjem fra
+                    en av de helvetes jævla turene mine og hørte støvsugeren inne fra stuen, fant
+                    jeg henne i en bylt på gulvet, hulkende, som om hun hadde grått ut alt som var
+                    og ikke hadde mer å gi, men allikevel ikke klarte å stoppe. Jeg heiste henne
+                    opp, hun var tung som en kraftig mann og holdt støvsugerrøret i et så hardt grep
+                    at jeg måtte bryte opp én og én finger for å få det løs. Jeg dro henne opp i
+                    sofaen og la hodet hennes i fanget mitt. Noen store våte flekker syntes på
+                    gulvet der hun hadde ligget. Jeg strøk henne over håret og hysjet på henne. "Så,
+                    så," sa jeg, som til et barn. "Vi skal klare det. Vi skal klare det." Men jeg
+                    hadde ikke før sagt det, så kjente jeg hulheten i det, hulheten i det jeg
+                    akkurat sa, i det jeg hadde overtalt meg selv til å ville enda en gang – akkurat
+                    som da jeg vendte tilbake etter "eventyret mitt" – hulheten i alt som hadde
+                    vært, alt som var, alt som kom til å være. Og jeg visste at uansett hva jeg sa
+                    til henne, uansett hva jeg enda en gang fikk henne til å tro på, så kom det før
+                    eller siden til å bli avslørt som tomme løfter, som lovnader uten dekning i noe,
+                    uten forbindelse til den virkeligheten som nok en gang ville komme til å
+                    ødelegge for oss. Ennå lå hun bare der, uten å røre seg. Og jeg kjente hvordan
+                    kroppen hennes stivnet mens jeg satt og holdt rundt henne og støvsugeren
+                    fortsatte sitt ville brøl mot veggene. Hva skal vi gjøre, tenkte jeg. Når dette
+                    er over. Når vi er ferdige med all sorgen. Når vi har kommet oss igjennom det,
+                    hvis vi gjør det, hva i all verden skal vi foreta oss da.</p>
+          <p>Eva hadde vært der inne og ryddet, visste jeg, selv hadde jeg ikke orket å gå inn
+                    der, jeg vet ikke hvorfor. Av frykt for at han ville være der, i alt som var
+                    hans? Til slutt tynget det meg slik at det føltes som jeg ikke kunne gjøre noe
+                    annet før jeg hadde gjort det. Jeg ventet til en dag jeg var alene i huset. Enda
+                    ble jeg stående lenge foran døren. Mens jeg sto der gikk det opp for meg hvor
+                    lenge siden det var jeg hadde vært på rommet hans, ikke en eneste gang etter at
+                    jeg flyttet hjem igjen, ikke siden før jeg forlot dem for å leve sammen med
+                    Mona. Jeg banket på først. Så åpnet jeg døren og gikk inn.</p>
+          <p>Eva hadde ikke ryddet. Alt var slik han hadde etterlatt det, hauger med klær på
+                    gulvet, headset og håndklær og CDer og blader og tomme energidrikkbokser,
+                    ledninger, en deodorant, en sprayflaske, spillkonsollen som en liten klippe midt
+                    i hvirvelen av rot. Skapdøren var åpen, en kurv med undertøy dratt ut. I
+                    vinduskarmen sto en gruppe uniformerte skjeletter på geledd, håndmalte,
+                    forseggjorte, med en svart firkantet plastbrikke under føttene på hver enkelt.
+                    Det eneste, slo det meg, som bar preg av orden. Ledningen til spillkonsollen var
+                    brukket i leddet rett over kontakten, da jeg bøyde meg ned for å trekke den ut
+                    av støpselet, gnistret det til i bruddet der litt av kobberet syntes. Skremt
+                    slik et barn ville blitt, lot jeg den være i.</p>
+          <p>Jeg satte meg på sengen. Dynen kjentes fuktig, det ene hjørnet var misfarget. Jeg
+                    kikket opp i taket. Alle bildene og plakatene jeg hadde sett der en gang var
+                    borte. Men det sto skrevet noe der, med sprittusj, butte blokkbokstaver: JEG VIL
+                    IKKE VÅKNE I MORGEN. På lampekuppelen var det festet et klistremerke som var
+                    begynt å smelte, den øverste delen hadde rullet seg sammen til et lite rør. Jeg
+                    løftet på dynen.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/022.00000</textSigle>
+            <title>Forestill deg</title>
+            <domain>Creative:Novels_ShortStories</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Fossum, Marita</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <p>Å tenke for mye gir en opplevelse av meningsløshet, det er mitt inntrykk, kanskje
+                    jeg skulle fått meg en hobby, fluebinding for eksempel, jeg har hørt at det er
+                    en fin måte å få tankene bort fra sex på, men jeg liker ikke å fiske, dessuten
+                    har jeg sluttet å begynne med ting. Jeg blir så oppgitt av meg selv hver gang
+                    jeg slutter, og jeg lovte meg selv aldri mer etter blomsterbindingskurset for
+                    noen år siden, men jeg egner meg kanskje bedre til fluebinding. Hadde jeg bare
+                    blitt trøtt av disse tankene, men det blir jeg ikke, det virker som om jeg aldri
+                    mer kommer til å sove, jeg savner nesten komaen, da var det i det minste en
+                    slags ro.</p>
+          <p>Det har blitt mørkere, men det blir jo aldri riktig mørkt om sommeren på denne
+                    breddegraden, hadde jeg vært i Lofoten, ville det vært helt lyst, kanskje et
+                    oransje eller rosa lys. Jeg kunne ringt til Bror og bedt ham om å beskrive lyset
+                    over telefonen, men jeg vil ikke ringe ham nå som jeg har sendt ham det brevet,
+                    da tror han bare at jeg allerede har begynt å angre, og sannsynligvis vil han si
+                    at lyset er gult, for han er ikke så flink med fargenyanser. Men jeg er glad jeg
+                    ikke er i Lofoten, det er så stille der, her hører jeg jo alltids trafikken, det
+                    evige suset fra menneskene som skal fram og tilbake.</p>
+          <p>Omsider kan jeg si at det er dag, natten er over, den har vært lang.</p>
+          <p>Jeg ser solen, eller jeg fornemmer den av lyset mellom skolebygningen og den
+                    gamle rektorboligen, der er solen, sa jeg til meg selv, enda jeg ikke så den,
+                    kanskje jeg gledet meg akkurat idet jeg sa det, før det gikk opp for meg at det
+                    innebar en ny dag.</p>
+          <p>Jeg vet ikke hvordan denne dagen kommer til å ende. Jeg drar iallfall ikke på
+                    jobben, jeg ombestemmer meg ikke så fort, dessuten har jeg en følelse av at jeg
+                    ikke er velkommen mer, og inntil videre vil jeg leve i det håpet.</p>
+          <p>Jeg skulle ønske noen kunne fortelle meg hva som er best for meg å gjøre i dag.
+                    Rådene ville sannsynligvis pekt i retning av frisk luft, adspredelse og hvile og
+                    at jeg aller først burde komme meg ut av leiligheten. Det ville ikke være noe
+                    dårlig forslag, det kjennes som om disse veggene begynner å spise av meg,
+                    kanskje det siver giftstoffer fra malingen og at giften har krøpet under huden
+                    min, at det er den som er årsaken til følelsen av ikke å tilhøre denne verden,
+                    og luften vil ikke ned i lungene og fingrene mine skjelver i sollyset, men hører
+                    du meg rope for det? Tar jeg plass i universet?</p>
+          <p>Det strammer seg til i halsen, er det gråt? Sitter jeg her og gråter? Jeg løfter
+                    hånden opp til øyet, men jeg kjenner ingen tårer.</p>
+          <p>Jeg vet ikke helt hva som kommer over meg. Noe presser på, jeg trykkes sammen,
+                    det kjennes sånn, at jeg blir mindre, komprimeres, som om det ikke er plass til
+                    meg. Jeg lurer på hva som får meg til å bli i denne leiligheten, i denne byen,
+                    hvor tilhørigheten, min eksistens, er så ubetydelig at den ikke vedkommer et
+                    menneske. Om jeg omkommer nå, dør på divanen, er jeg ikke noe fra eller til for
+                    noen, ingen av betydning for meg i hvert fall. Kanskje det er naboen som finner
+                    meg, den tosken, eller en kollega som ringer og ringer og til slutt fatter
+                    mistanke, for jeg tror ikke det blir broren min som oppdager det, ettersom jeg
+                    har sendt ham det brevet, og jeg vet ikke helt om han tar meg på ordet eller
+                    ringer og prøver å gjøre det godt igjen, begge deler kan skje, men det siste er
+                    minst sannsynlig.</p>
+          <p>Hvorfor kan jeg ikke bare slå meg til ro og bli hjemme, sitte på divanen, se
+                    solen, jeg gledet meg jo over den i stad. Jeg kan rydde og vaske klær, jeg kan
+                    bla i papirene etter mor, få orden i dem, eller jeg kan gå og legge meg i
+                    sengen, bre dynen over meg, strekke kroppen, kanskje jeg sovner, skulle tro jeg
+                    gjorde det.</p>
+          <p>Jeg har sittet slik at blodtilførselen til beina har vært avstengt, for nå sover
+                    iallfall de, men det er neppe en rolig søvn, det prikker og kribler verre der
+                    inne. Det gjelder bare å riste litt på beina, så går det over, tenk! En så liten
+                    ting og jeg blir nærmest på gråten, min lave toleranse for ubehag og smerte
+                    lover ikke godt for alderdommen, og hvem skal sitte ved sengen min, hvem skal
+                    bære ut nattpotten? Jeg vil heller ikke ha den på rommet. Det blir nok ikke
+                    broderbarna, det ligger ikke til den siden av familien å hjelpe hverandre,
+                    dessuten har ingen av ungene hans kommet seg sørover.</p>
+          <p>Jeg visste ikke at det var lov å bygge så mange hus på en tomt, hva med utmark,
+                    bør det ikke være litt utmark igjen? Dette er en av tingene som stopper meg fra
+                    å dra nordover, jeg orker ikke å se hvordan de har vandalisert mors hus og
+                    området rundt. Jeg gikk på en satans hjort og slo kneet sist jeg var der, og det
+                    eneste svigerinnen min hadde å si til det, var at jeg sannsynligvis spiste for
+                    lite frukt, at jeg manglet a-vitaminer, at det var synet mitt som var svekket.
+                    Jeg sa at jeg ikke forventet å støte på en betongkloss midt i hagen, jeg minnet
+                    henne på at mor pleide å ha blomster i hagen, men neste gang tar jeg med
+                    hodelykt og kjepp, sa jeg, så kan jeg både se og føle meg fram.</p>
+          <p>Er det rart jeg ikke føler meg hjemme der lenger? Det er en sorg ikke å ha et
+                    sted å lengte til, jeg føler meg røsket opp med røttene, og nå som mor er borte,
+                    kjære mor, du som er årsak til alt, min første beveggrunn, ut fra deg beveger
+                    alt seg, ut fra deg kommer jeg, er jeg her, og det er mitt ansvar, klart det er
+                    mitt ansvar ikke å bli en fremmed på jorden.</p>
+          <p>En liten spurv sitter utenfor vinduet, den hakker ikke i murpussen, men den
+                    sitter der og minner meg på at jeg valgte feil urne til mor. Hadde den kommet
+                    før, ville mors forhold til fugler blitt aktivert i hukommelsen min, og da hadde
+                    jeg vært mer forberedt hos begravelsesagenten og valgt annerledes. Jeg hadde
+                    iallfall klart å avverge den feite duen. Bror så straks det positive i duen, det
+                    er nok ikke en vanlig due, sa han, han tippet det var en fredsdue, men jeg
+                    syntes ikke det var mye fred over den, den spurven derimot, nå flyr den, vips
+                    borte.</p>
+          <p>Alt er så skjørt, overgangene så fine, usynlige mange ganger, fra natt til dag
+                    for eksempel. Jeg har sittet her og sett på natten, en helt alminnelig natt sett
+                    fra divanen. Jeg vet jo ikke hva som har foregått i universet, men fra min
+                    posisjon var himmelen og stjernene de vante, jeg registrerte ikke noen
+                    eksplosjoner. Jeg fikk øye på Sirius rett over skoletaket, og pekte den ut for
+                    meg selv. Den er ikke vanskelig å finne, for det er den største stjernen, jeg må
+                    bare passe på ikke å forveksle den med et fly eller en satellitt.</p>
+          <p>Jeg merket at det tetnet, at mørket materialiserte seg og begynte å ligne diverse
+                    ting. Tusenvis av ganger har jeg sagt til meg selv at det bare er mørket. Den
+                    mørke flekken som siver utover gulvet i entreen, er stumtjeneren, og hvorfor er
+                    den så tykk og hva er det som stikker ut? Jo, der er klærne dine, en genser og
+                    en frakk, en paraply, husker du ikke det? At du hang paraplyen på
+                    stumtjeneren?</p>
+          <p>Min mørkeredsel har aldri gitt meg noen fordeler, spesielt ikke etter at jeg ble
+                    voksen, for jeg kan verken huske at jeg har blitt fulgt eller hentet for å
+                    slippe å gå alene i mørket, og da jeg var liten, ble jeg oftere enn Bror sendt
+                    ut i små ærender, tanken var at jeg skulle herde meg, men det virket ikke.
+                    Mørket, eller rettere sagt det jeg tror skjuler seg i det, skremmer meg
+                    fortsatt, men i natt ble jeg ikke skremt, muligens var jeg litt sløvet.</p>
+          <p>Porten smeller og sender rystelser igjennom hele fundamentet. Jeg tipper det er
+                    naboen under meg, han har ikke så mye på repertoaret, det går for det meste i to
+                    ting; å mase om å få boden sin tilbake og å slamre med porten, hadde han bare
+                    kunnet innrømme at det er kjærlighet og oppmerksomhet han trenger, ville det
+                    vært betraktelig lettere å tåle ham.</p>
+          <p>Jeg er sulten, men bare det å speile seg et egg, gå bort til komfyren, knuse et
+                    egg over stekepannen er uoverkommelig. Forestill deg, sier jeg til meg selv; et
+                    menneske står ved komfyren. Det er en mann, han står og speiler et egg, nei, han
+                    står og speiler to egg, han skal nemlig ha et selv, han spør; som alltid? Ja,
+                    takk, sier jeg, men jeg ombestemmer meg, ta hull på den, sier jeg, han stikker
+                    kniven i plommen, osen ut i rommet, eller kanskje han har montert en vifte. Det
+                    er en stillegående vifte som ikke overdøver lyden av fettspruten under eggene,
+                    fettet spretter opp fra pannen, små eksplosjoner og tenk om han får en sprut i
+                    øyet. Jeg sitter på kjøkkenet og tenker på det, jeg tenker på det mens jeg
+                    leser, jeg sier; pass deg så du ikke får fettsprut i øyet, jeg sier; skal jeg
+                    lese noe for deg? jeg sier; jeg ble overrasket over at jeg fikk igjen så mye på
+                    skatten. Senere, når vi har spist eggene, spør han; skulle ikke du lese for
+                    meg?</p>
+          <p>Jeg leser tre setninger, ingen av oss sier noe. Han har blitt uvirkelig, kanskje
+                    det er først nå det går opp for meg at han ikke er virkelig, at det er for godt
+                    til å være sant, og jeg griper hånden hans, materien, det håndgripelige, som
+                    visstnok er et bevis på at han er til, så sier han, nei, han sier det ikke, han
+                    leder meg mot soverommet, det var det han holdt på å si, skal vi legge oss,
+                    holdt han på å si. Klær faller mot gulvet, lander tilfeldig et sted, og etterpå,
+                    utløsningen hans som treffer ansiktet mitt, like vilkårlig som fettspruten fra
+                    stekepannen. Forestill deg; en skikkelse i mørket, dype åndedrag, ikke fra en
+                    fremmed.</p>
+          <p>Jeg skulle ønske jeg hadde en penn å tygge på. Trangen til å putte ting i munnen
+                    har blitt enda sterkere etter at jeg sluttet å røyke, men det hjelper å pusse
+                    tennene, og jeg passer alltid på å ha en tannbørste i vesken, dessuten minner
+                    det meg om de årene da jeg fløy fra seng til seng med en tannbørste som eneste
+                    bagasje. Det var en fin tid. Jeg unte meg alt godt bortsett fra kjærlighet og
+                    ømhet.</p>
+          <p>Solen har sneket seg ned på gulvet uten at jeg så det. Støvlettene mine står i
+                    solskinnet, og et regnbuefarget lys flakker rundt i stuen. Snart vil jeg bli
+                    gjennomvarmet.</p>
+          <p>Mor var varm inntil det siste, det var først helt mot slutten hun ble halvlunken,
+                    så kald. Den kjøligheten var ubeskrivelig, mor noe kaldt som pustet. Jeg skvatt
+                    og trakk hånden tilbake. Doktor Stang satt ved sengen til mor og rullet sammen
+                    et blodtrykksapparat, han sa at systolen var falt, så fint, sa jeg. Jeg trodde
+                    det hadde noe med lungebetennelsen å gjøre, at den var gått tilbake, at den var
+                    fordrevet uten antibiotika, men nei, diastolen var også falt, ikke noe godt
+                    tegn. Det er så vidt det slår, sa doktoren. Må det slå så hardt, da? spurte jeg
+                    da jeg forsto at det var mors hjerte som var samtaleemnet. Kjenn på hendene
+                    hennes, ba doktoren meg, det var da jeg skvatt, og det lyset som hang over
+                    sengen, et mettet, hvitt lys og stemmen til doktor Stang; kjenn på hendene
+                    hennes, klang så vakkert, som om det var det aller fineste han ville jeg skulle
+                    ta på.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/023.00000</textSigle>
+            <title>Komponisten</title>
+            <domain>Creative:Novels_ShortStories</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Bøge, Kari</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2008</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <p>Han prøver å oppsummere situasjonen. Det begynte for noen måneder siden, i det
+                    ene låret. Men straks blir han usikker. Var det ikke egentlig i setemuskelen det
+                    startet? Slik eller sånn har det verket både dag og natt fra tidlig sommer, da
+                    den siste intense perioden med å finstille symfonien begynte. Det var nettopp da
+                    trådene skulle samles at kropp og vilje gikk i clinch. Men hva skal han si, helt
+                    konkret, når legen spør hva som plager ham? At han har «vondt for å sitte»? «Så
+                    ikke sitt da vel, men gå», ser han for seg at legen vil svare. Og dersom rådene
+                    han får er de samme som Gerd pleier å gi, at han skal lytte til kroppen sin, er
+                    det akkurat det han kommer til å gjøre; å gå sin vei.</p>
+          <p>Forresten er det feil å kalle den siste prosessen for «å samle trådene». De skal
+                    knapt berøre hverandre – for all del ikke knyttes, bare løftes frem og settes i
+                    sving. Hvert element skal inngå i et samspill. Alt fra lyder og toner til pauser
+                    og ryt</p>
+          <p>mer – alt med unntak av denne ustoppelige bassen som bare han kan høre. For slik
+                    fornemmer han smerten, som en pumpende bass. Han hadde måttet stå oppreist og
+                    arbeide de siste ukene for at bassen ikke skulle ta over. Likevel klarte han
+                    aldri å sjalte den ut. Han så for seg hvordan den ble til, at strenger som var
+                    festet inne i kroppen fra nakken til foten, sto og dirret. Strengene måtte være
+                    slakkest mulig. Å sette seg var som å legge en finger over gripebrettet på et
+                    strengeinstrument. Når han bøyde kneet, ble strengene kortere og lydene mer
+                    enerverende.</p>
+          <p>Han liker ikke tanken på å stille seg opp foran en fremmed og bli gransket og
+                    tatt på. Det får ham til å huske de fryktelige dagene da helsevesenet inntok
+                    skolen. Fornemmelsen av bare å ha kroppen til låns, som dukket opp når en
+                    avkledd ble forhørt om bruken en hadde gjort seg av den. Alltid var det ting å
+                    klage på, en hadde ikke vokst nok, en var rund i ryggen eller hadde mørke ringer
+                    under øynene.</p>
+          <p>Et øyeblikk føler han seg fanget i kroppen og situasjonen, en klaustrofobisk
+                    fornemmelse griper ham. Som et kontrapunkt dukker tanken på foreldrene opp, en
+                    lettelse over at i alle fall de ikke finnes mer. Deres bortgang representerer en
+                    varslet katastrofe som ikke skjedde. Hva skulle han ha gjort dersom moren døde
+                    først? Han som ikke mestret sitt eget liv engang. I årevis hadde han plaget seg
+                    med tanken, til faren brått døde. Enten manglet han evnen til takknemlighet med
+                    tanke på skjebnens luner, eller det var tvert imot overdreven takknemlighet som
+                    var feilen. Moren insisterte på å skifte etter farens død og solgte familiens
+                    landsted. Det resulterte i at han og Gerd ble nesten gjeldfrie, men også til uro
+                    og skyldfølelse i forhold til moren. Han så for seg hvor fryktelige morens siste
+                    år kunne bli, og hvor lite han kunne gjøre med det. Også der hadde skjebnen vært
+                    nådig. Hennes sykeleie ble så kort at hun ikke selv var klar over at hun var
+                    døende.</p>
+          <p>De siste årene av foreldrenes liv hadde vært vanskelige, han</p>
+          <p>hadde aldri vent seg til å formynde dem slik søstrene gjorde. Det virket som om
+                    de frydet seg over å gi tilbake med samme mynt, sette restriksjoner og overvåke
+                    og gripe dem på fersk gjerning i å gjøre feil. Gerd pleide å forsvare søstrene
+                    og si at slik ville han også ha reagert, om det var han som i kraft av å være
+                    datter måtte ordne opp. Hun hadde hevdet at han var konfliktsky, ikke fordi han
+                    var følsom, men fordi han var selvopptatt. At han lukket øynene for alt som
+                    kunne tvinge ham til å handle, fordi han ville bruke tiden på seg selv. Gerds
+                    trang til å tolke og konkludere hadde gått hans mor på nervene. Hun blåste i om
+                    konklusjonene iblant var rette, bet seg bare merke i det hun kalte «den
+                    frenetiske trangen til å produsere dem». Det var på bakgrunn av den hun hevdet
+                    at Gerd var dominerende – dominerende og stolt. «Om det så var hennes livs lykke
+                    det sto om, ville hun ha avstått snarere enn å bite hodet av sin skam,» hadde
+                    hun sagt en gang Gerd fornærmet henne. Gerd mente det var moren som var besatt
+                    av en vilje til å sette dagsordenen. Dette var kanskje den viktigste grunnen til
+                    at det føltes befriende da moren døde. Det hadde vært så uutholdelig på én og
+                    samme tid å være arenaen for kampene mellom dem, og argumentet for at hver
+                    enkelt hadde rett. «Se på deg selv, hun passer ikke godt nok på deg!» kunne
+                    moren si. Mens Gerd, når de ble alene etter en sammenkomst, kunne konkludere
+                    slik: «Du blir redusert til en øyentjener når du er sammen med din mor, bare se
+                    hvordan du er blitt, du er ødelagt. »</p>
+          <p>Han hadde spurt henne senest i går om de ikke kunne avbestille timen. «Se på meg,
+                    jeg er jo ikke syk.» Hun hadde kastet ett blikk på ham og svart: «Vil det si at
+                    du er frisk, er det det du prøver å si? Så oppfør deg slik, da vel!»</p>
+          <p>Kanskje var det godt at hun denne gangen skulle bli med ham. I forkant av sin
+                    forrige legetime hadde han ført den forestående samtalen med legen på så mange
+                    forskjellige måter, men med så like resultater at han hadde kommet frem til at
+                    han like godt kunne holde munn. Da timen kom og legen</p>
+          <p>spurte hvordan det gikk, svarte han «bare bra» og sa at det var konen som hadde
+                    presset ham til å gå. Så returnerte han hjem med en ny resept på B-vitaminer og
+                    beskjed om at blodtrykket var fint.</p>
+          <p>Iblant er han redd for at smerten i låret og brummingen den medførte, kan ha
+                    påvirket symfonien. De siste dagene har det slått ham at et ødeleggende tomrom
+                    kan ha oppstått, et tomrom han selv er ute av stand til å høre. Hva om symfonien
+                    som en følge er blitt et postulat over et stort ingenting? Og at det er
+                    forklaringen på at det ennå ikke har stått noe i avisene; anmelderne vil skåne
+                    ham.</p>
+          <p>Han ser på bunken med noter på flygelet, hyllene med plater, kassetter og cd-er,
+                    og føler seg et øyeblikk lykkelig. Det slår ham at det å kunne se tilbake på noe
+                    som er gjennomført, er stort i seg selv. Om han fokuserer på bare dette, burde
+                    det være mer enn nok å glede seg over. Men mye vil ha mer. Og den indre bassen
+                    minner ham om de pinlige tankene han gjorde seg om inspirasjon, om en mulig
+                    guddommelig inngripen, og hvordan den kunne arte seg om den fantes. Kunne den gi
+                    seg til kjenne som en indre lyd som tiltok i styrke om en nærmet seg det en
+                    lette etter, som et slags «tampen brenner »? Hete fantasier om å finne og sette
+                    nye spor hadde oppstått. En drøm om en universell rettesnor hadde slått rot.</p>
+          <p>Det om Guds finger må han i alle fall ikke nevne for legen. Sier han noe om uroen
+                    for at murringen kan ha påvirket musikken, vil diagnosen bli et eller annet
+                    psykosomatisk, det er han sikker på. Da vil det være fritt frem for Gerds
+                    oppfattelse av situasjonen. Hun vil i enda større grad kunne kreve at han skal
+                    lytte til hennes råd. Kanskje det er en slik diagnose hun brenner etter å hviske
+                    legen i øret, at det er derfor hun vil være med. Han må holde fast ved at
+                    ubehaget begynte som en murring i setemuskelen, og siden flyttet seg nedover. Om
+                    han sier det slik, vil legen svare at det ganske riktig er i musklene det
+                    sitter, og at det vil gå over av seg selv. Når han og</p>
+          <p>Gerd kommer hjem igjen, kan han si at han hadde rett, det hadde ikke vært
+                    nødvendig å gå til legen. Så kan han gå inn hit igjen og fortsette utpakkingen
+                    av sitt gamle jeg. Slik føles det, som om hans jeg har vært et gammelt møbel det
+                    ikke var plass til. Nå da det nye møbelet, selve verket, er flyttet ut, kan han
+                    flytte tilbake.</p>
+          <p>Hans tanker beveger seg som en rondo, vender tilbake til det samme motivet, igjen
+                    og igjen. Han spør seg for tiende gang om han burde brukt mer tid på å skille
+                    det private fra det som har bredere nedslagsfelt, enda han vet at det ikke
+                    finnes noen gitt grense. Ikke engang fra konsertsalens stolrekker går det an å
+                    måle virkningen av grepet en har valgt, heller ikke om en prøver å tyvlytte med
+                    det en innbiller seg er andres ører. Bare en anmelder kan tro det går an, men
+                    han eller hun er betalt for å mene det. Med klippefast overbevisning om at i
+                    alle fall de skal klare å skjelne det private fra det allmenne, går de til
+                    verket. Med utgangspunkt i sitt eget utbasunerer de for eksempel at strykerne er
+                    for bombastiske eller vage. Som om de kjente verkets fasit eller rettere fasiten
+                    for all musikk over hodet. Fra dypet av havresekken de er satt til å vokte,
+                    tygger de frem teser om det absolutte. Men så vidt han kan se, er det ikke
+                    engang mulig etter fremførelsen å vite sikkert om formen var rett. For tiden
+                    selv, den lange tiden som ingen er forunt å oppleve, sitter på svaret; hva som
+                    korresponderte med medmenneskene, og hva som manglet en større klangbunn.</p>
+          <p>Selvsagt hadde arbeidet vært slik det sikkert er for ethvert skapende menneske
+                    med vilje til å kommunisere. Han hadde måttet balansere på den knivseggen som
+                    skiller det gangbare fra det flyktige. Tatt et skritt av gangen langs det
+                    enten-eller som føles som en line strukket mellom liv og død, en kamp på liv og
+                    død. Fornemmelsen av å stå ved den ytterste port sitter fortsatt i ham. Mens han
+                    arbeidet med verket, hadde bildet av denne porten dukket opp ved hvert skritt
+                    han tok. Det var som å måtte stå til rette og bli spurt: Er det dette du
+                    virkelig</p>
+          <p>mener, er det dette du faktisk vil? Det å kunne skape, få ord til å gnistre eller
+                    farger til å lyse, eller lyd til å lede mot det som er større enn lyden, gir en
+                    følelse av allmakt og ensomhet. Det første finnes det ikke retningslinjer for i
+                    det allmenne, og det andre skyldes nettopp dette.</p>
+          <p>Verket hadde en tidsfrist, og et lyspunkt midt i alt det begredelige var at han i
+                    tolvte time hadde klart å rigge seg til med en ny arbeidsplass. Han hadde
+                    reagert konstruktivt og ikke panisk da han fikk så vondt at han ikke kunne
+                    sitte, det står det i hans øyne respekt av. Han lånte Gerds strykebrett og
+                    plasserte en kasse oppå, la en skrivebordsplate fra kassen bort til en av
+                    hyllene i bokseksjonen, og slik kunne han stå oppreist og arbeide. Han hadde
+                    vært ekstra stolt av løsningen siden Gerd pleide å si at han ikke var
+                    praktisk.</p>
+          <p>Han hører henne gå frem og tilbake på gulvet i rommet over, i syrommet som hun
+                    kaller det. Det varer nok ikke lenge før hun roper og spør om han er ferdig. En
+                    anelse irritert eller oppgitt vil hun sikkert tilføye: «Og har du nå funnet det
+                    du skulle hente?»</p>
+          <p>Så trist det i bunn og grunn er at en kan gjette seg til hva folk vil si, bare en
+                    har kjent dem lenge nok. Som om det faktisk skulle være snakk om noe mekanisk og
+                    ikke noe levende. Hun vet nok også hva han vil si før han åpner munnen. Det er
+                    sikkert derfor hun har denne oppgitte tonen iblant når hun snakker til ham. Han
+                    ser henne for seg slik hun snart vil stå i entreen. Med den lyse frakken og
+                    vesken over skulderen og det vitende blikket i speilet. Som om hun ser en annen
+                    der inne, en hun kjenner godt, som holder med henne i tykt og tynt.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/024.00000</textSigle>
+            <title>Etter Kairo</title>
+            <domain>Creative:Novels_ShortStories</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Nilsen, Tove</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2000</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <p>2</p>
+          <p>Jeg holdt meg unna til jeg offisielt skulle være tilbake, men på tirsdagen kunne jeg ikke komme fort nok på jobben. Jeg løp opp trappene. Det var ikke arbeidsoppgavene som gjaldt, det var Tomas. Jeg startet ofte dagen med å banke på døren hans, han ville ikke se noe rart i det.</p>
+          <p>- Hei. Var det fint i Danmark? spurte han.</p>
+          <p>- Vel, sa jeg.</p>
+          <p>- Hvaba? sa Tomas og hevet brynene.</p>
+          <p>Så trakk han ned persiennen ut mot gangen og begynte å lete i utklippsskuffen. Hverken Tomas eller jeg kunne beskyldes for å ha tynt karrieremulighetene, vi redigerte hefter som ble brukt i ulike deler av voksenundervisningen. Bare man var overbærende overfor pedagogikken ga det gleder nok å lete etter brukbare forfattere, men akkurat nå lå innsatsen nede, hele instituttet diskuterte modernisering av datasystemet. Det gikk i kabel contra ISDN, Tomas og jeg brukte ventetiden til vårt eget. Tomas hadde en bokplan. Han sakset sært avisstoff. Ledere, kronikker og annet møl hoppet han over, men han klippet ut smånotiser. Som den om mannen som stjal den døde faren fra likhuset, stivet ham opp i motorsykkeldress, satte ham i sidevognen og dro på ferie. Og den om sønnen som syntes så synd på moren etter farens brå dødsfall at han åpnet graven, fikk liket opp fra kisten, bukserte det hjem og plasserte faren under pleddet i tv-stolen igjen.</p>
+          <p>Tomas hadde en haug med sånne notiser som han planla å sortere under fem kapittelinndelinger: Det morbide. Det bisarre. Det dyriske. Det stupide. Det absolutt utrolige. Tomas så for seg en bok utgitt på et lite forlag til trøst for folk som trengte lyspunkter i en vond og vanskelig verden. Ingen av oss hadde nerdetendenser, det ble selvfølgelig aldri noen bok, det var bare disse utklippene som fløt rundt og som vi hadde en egen glede av å sortere.</p>
+          <p>Mens Tomas var fiksert på det morbide holdt jeg en knapp på festskildringer. Nå så han hva jeg trengte:</p>
+          <p>Klippet handlet om en finne som hadde vært runden i Helsingfors. «Mannen har forklart at han våknet våt og kald i en skog, og da han etter en stund fant fram til folk, oppdaget han til sin store forskrekkelse at de snakket et språk han ikke forsto. Mannen befant seg i Belgia, men kunne overhodet ikke huske hvorfor eller hvordan han hadde havnet så langt hjemmefra.»</p>
+          <p>Jeg nikket og la klippet tilbake.</p>
+          <p>- Vet du hva de sier til bakrus på finsk?</p>
+          <p>- Nei.</p>
+          <p>- Krapula, påsto Tomas.</p>
+          <p>- Kødder du? spurte jeg.</p>
+          <p>- Jeg sverger, forsikret Tomas.</p>
+          <p>- Og jeg er ikke i krapula, sa jeg.</p>
+          <p>- Hva er i veien da? spurte Tomas.</p>
+          <p>Jeg åpnet vinduet og tente en røyk.</p>
+          <p>- Marianne ville på slottsbesøk. Jeg gikk over sperringen og sparket i stykker en 1700-tallsstol. Hele saken datt fra hverandre, så vi måtte bare stikke, sa jeg.</p>
+          <p>- Gjorde du det i edru tilstand?</p>
+          <p>- Helt edru.</p>
+          <p>- Og ingen tok deg?</p>
+          <p>- Ingen tok meg.</p>
+          <p>Tomas plystret anerkjennende.</p>
+          <p>Det fine med Tomas er at han sjelden trenger detaljer. Han kan se for seg ting. Det gjorde han tydeligvis nå, han tente også en røyk selv om han prøvde å slutte. Tomas er Strindbergmann. Magister i «Inferno». «Skammens, förodmjukelsens och raseriets rodnad,» kan han smile. Ellers henviser han sjelden til Strindberg og jeg skjønner hvorfor, det blir for tett. For utleverende. Når det står om søvnløshet i avisene er det sånne som Tomas og meg det handler om; belestheten er ikke mye å skryte av for vår del, det er stort sett en metode for å fordrive mørket. Tomas er mye mer belest enn meg. Han leser ikke noe særlig av det norske, i hvert fall ikke samtidslitteraturen, han påstår at den har pyromantendenser og står hardnakket på at minst fem kritikerroste norske forfattere har reddet seg ut av de siste romanene sine ved å la det begynne å brenne på slutten. Jeg stoler på Tomas i det meste, men akkurat det tviler jeg på sannhetsgehalten i. Uansett var det Tomas som gjorde meg oppmerksom på nevrolog Sacks, jeg hadde ikke fått med meg boka om mannen som trodde kona var en hatt, men senere har jeg fått mye ut av historiene om autister og tourettikere og fargeblinde og helblinde og folk med hukommelsestap og andre marginale bevissthetstilstander.</p>
+          <p>Ikke at vi fører dypsindige litteratursamtaler, men det hender Tomas går så langt som til å klippe ut kritikker, han har stor fornøyelse av en del kritikeres knefall for pinlige samleiebevegelser i språket.</p>
+          <p>- Oj, hør her, kan han sitere. «Frodig og lekent, dampende og rått».</p>
+          <p>Slår vi opp i de omtalte verkene er det ikke stort mer enn de vanlige uttrykkene for inn og ut pluss endel ha-stemte saker som Tomas kategoriserer under kosmiske knull.</p>
+          <p>Nå så han på meg.</p>
+          <p>- Marianne hadde kanskje ikke sansen for at du gikk løs på inventaret?</p>
+          <p>Jeg ga fra meg en udefinerbar lyd. Jeg kunne ikke si at</p>
+          <p>jeg først fikk en usett van Gogh og så fikk se alt av Marianne.</p>
+          <p>Tomas var samboer med Elisabeth, de hadde en datter</p>
+          <p>som nylig hadde fylt fire. Elisabeth var statsviterske og</p>
+          <p>deltok stadig på seminarer, på argumentfronten var hun</p>
+          <p>heftig nok men i sengen kjørte hun less is more, såpass</p>
+          <p>hadde jeg skjønt.</p>
+          <p>Vi så ut av vinduet, ut mot Slottsparken. Svarte kråker rotet i løvet, trærne sto bare. Fuglefreak Axelsen hadde sagt at de siste svalene var hos oss fremdeles, det kunne ikke stemme, selv om Danmark lå lenger sør, alle svaler måtte ha rømt Skandinavia for lengst. Kanskje fyren var enda mer far out enn han virket? Var ikke alle det? Hvis man først gikk dem etter i sømmene. Folk skulle ikke gås etter i sømmene. Tomas inhalerte. Jeg hadde også prøvd å slutte, jeg kunne fornemme hvor ulovlig godt det kjentes, hvordan blodet begynte å pumpe fortere og hardere. Tomas hater avhengighet, han hadde en lillebror som døde av det, en lillebror han sjelden snakker om, men når broren først kommer er det med stort trykk, stor förodmjukelse. Vi hadde dratt den noen ganger, at skulle vi starte band,</p>
+          <p>hvilket vi absolutt ikke skulle, så måtte det bli noe med Junkie &amp; Lunie.</p>
+          <p>Jeg hadde gitt Marianne en forklaring da vi kom hjem. Bagene våre sto fremdeles på gulvet, kroppen gynget etter båtreisen. Jeg var fristet til å dra en bløff, noe om at jeg hadde fått assosiasjoner til en stol jeg hadde sett på bilder fra barndomshjemmet til faren min, samme armlenene, samme røde plysjen. Jeg kunne sagt at synet av den jævla stolen hadde trukket opp en hel masse skitt fra barndommen, situasjoner da man hadde null oversikt &amp; null styring, men det ville lyde for søkt, som om man gikk rundt med stoler som symbol på noe som helst! Materialtrøtthet, sa jeg i stedet. Langvarig slitasje. For mange belastninger opp gjennom årene, for mye ansvar som krevde beherskelse. At jeg så ofte følte at jeg måtte veie opp for alt det anormale og at den følelsen helt uventet hadde tatt innersvingen på meg ved å vri seg til sin egen motsetning. </p>
+          <p>Marianne nikket. Først alvorlig, så glimtet det i blikket og hun foreslo at vi kunne satse på Ludvig den fjortende og Marie Antoinette neste gang, de hadde sikkert noen enda eklere stoler. First we take Denmark, then we take Versailles, sa hun. Jeg elsket de brå skiftningene hennes, latteren som brøt fram så uventet. Hun fortjente ærlighet for den latteren. Jeg hadde vært så ærlig jeg klarte, jeg behøvde ikke si resten. At jeg hadde sett noen illevarslende tegn de siste gangene jeg hadde vært hjemom på besøk. Måten far satte seg i skinnstolen på, tok tak rundt armlenene, reiste seg igjen, gikk gjennom rommene, kom tilbake, stilte seg foran vinduet, klasket hendene mot hverandre, en gang, to ganger, klask, klask. Tilbake i stolen i et forsøk på å sitte stille, men kroppen klarte ikke. Opp igjen. Ny runde etter papir og penn. Altfor hardt grep rundt pennen. Ny tråkkerunde gjennom leiligheten, ut på verandaen, inn igjen. Bli sittende! hadde jeg lyst til å rope. Du må vel kunne finne en slags ro! Men lektor Jansen fant ikke ro. Han gned knærne sine. Hardt og med et plaget uttrykk gned han begge knærne, som om det var bak kneskålene det satt. Jeg hadde sett det så mange ganger at jeg kjente murringen bak mine egne kneskåler. Trangen til å sparke. Jeg hadde aldri gitt etter for den trangen. Jeg hadde alltid holdt meg selv sammen. Jeg kranglet ikke i fylla, jeg trakk meg heller unna. Jeg lot inventaret stå i fred. Jeg hadde aldri, ALDRI sparket så mye som en krakk. Jeg hadde bevart kontrollen. Faen, jeg visste alt om viktigheten av akkurat det, å bevare kontrollen. Moteterapeuter kunne si hva de ville om å leve ut sakene, men det var dødsens, det siste man måtte finne på.</p>
+          <p>Jeg hadde ikke funnet på, det bare skjedde, uplanlagt. </p>
+          <p>Slapp av, tenkte jeg. En stol er en stol er en stol. Ingenting gikk av skaftet på grunn av en overilet handling under en liten Danmarksvisitt. Alt gikk sin vante gang der ute. Det var vanlig dag i Oslo 1999, telefoner og faxer, avtaler, møter, budsjetter; den bånnsolide virkeligheten. Som det gikk an å ramle tvers gjennom. Ingen behøvde fortelle Tomas og meg om den slags, vi sto og blåste røyk ut av det åpne vinduet, vi så på bladene som falt.</p>
+          <p>- Jeg kan fly dere. I morgen, sa Tomas.</p>
+          <p>Marianne sa først nei, hun trodde at småfly var farligere enn store fly. Det hjalp ikke at jeg prøvde å si at småfly var lette å nødlande, store maskiner derimot. Men så ringte Tomas og kom med det forløsende ordet «fugleperspektiv». Vi dro tidlig fra jobben og plukket opp Marianne utenfor atelieret hun deler med to andre tegnere. Der sto hun på fortauet og ventet, der sto hun i den svarte skinnjakken, med det rødbrune hårbruset. Det søkk i meg, det søkker bestandig når jeg ser henne, det smale ansiktet, de grågrønne øynene. Hun stakk hodet inn av bilvinduet, luktet frisk luft, parfyme og tyggegummi, klemte meg, ga hånden til Tomas, insisterte på å sitte i baksetet og lente seg fram mellom oss.</p>
+          <p>- Garanterer du at dette er trygt, Tomas?</p>
+          <p>- Garanterer, nikket Tomas.</p>
+          <p>Garanterer at Tomas er kåt på Marianne, tenkte jeg. Det finnes folk som ikke fikser å ha venner som er penere enn dem, sikkert flest damer, men menn også, menn som kjører safe med stygge, kvapsete kompiser. Å ha Tomas som venn var det motsatte av å kjøre safe. Tomas var hverken stygg eller kvapsete, han hadde mørke krøller som damene på jobben stadig måtte ta på. Damene spilte dataidioter bare for å få Tomas til å lene seg over dem og åpne dokumenter.</p>
+          <p>Skylaget sprakk da vi nådde Kjeller, det var lav sol og</p>
+          <p>drivende skyer.</p>
+          <p>Tomas gikk inn for å ordne med formalitetene, Marianne og jeg sto utenfor og ventet. Tomas kom raskt ut igjen og pekte mot det nærmeste flyet utenfor hangaren. Marianne sto på avstand, men fulgte med mens Tomas klatret opp for å kontrollere fuel. Hun snudde seg mot meg og smilte. Moren hennes fikk tenning av antikviteter, fru dr. med. med framskap her og framskap der. Marianne hadde bra mye aggresjon mot moren. Kanskje det ga meg bonus? Kanskje hun syntes slottshærverk var ganske rått? </p>
+          <p>Vi satte oss inn. Marianne foran. Jeg på klappsetet bak. På med beltene og øreklokkene. Tomas i førersetet. Han vred på brytere og sjekket målere og ga melding til tårnet.</p>
+          <p>- This is Cessna Lima Bravo Charlie, taking off runway one two, will make a right turn after takeoff ...</p>
+          <p>Det lød kult. Det var bare å innrømme. Det smittet over. Som om jeg skulle sagt det selv. Motoren ruste, vi takset bortover rullebanen, motoren brølte, det gikk fortere og fortere og så bikket vi opp fra bakken. Som å kjøre motorsykkel på vei opp i himmelen. Tomas kjørte Marianne opp til skyene. Okay. Tomas og jeg.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/025.00000</textSigle>
+            <title>Fantomsmerter</title>
+            <domain>Creative:Novels_ShortStories</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Breiteig, Bjarte</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2000</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <p>KUA RAUTER LANGT OG GROVT der hun ligger på siden på det kalde fjøsgulvet. Det
+                    siver røyk ut av kjeften, som om noe brenner opp der inne. Røyken setter seg som
+                    små dråper i mulehårene. Gutten går rundt henne. Bak stikker en stor kalveklove
+                    ut. Så forsvinner den. Kua holder pusten og presser, og kloven kommer til syne
+                    igjen. Gutten føler seg dårlig, kanskje han har feber. Han står stille og glor
+                    på den glinsende kloven som kommer ut, trekker seg inn, og ut igjen.</p>
+          <p>Det blir nok en vanskelig kalving, hadde Far sagt før han dro. Kalven er visst
+                    stor. Du må nok ta imot den du, gutten min, mens jeg er på sykehuset. Mor er
+                    dessverre ikke så god, sa de. Jeg er redd jeg ikke er tilbake før i morgen
+                    tidlig.</p>
+          <p>Gutten grøsser, selv om han er brennvarm i huden. Fjøset er så uhyggelig om
+                    kvelden, synes han. Skyggene er store, stille og truende. Kyrne ser stumt på
+                    ham, som om de vil si ham noe, men ikke kan.</p>
+          <p>Hva er det dere vil? roper han plutselig halvhøyt, men angrer straks han hører
+                    sin egen stemme, den er så hul og rar. Ordene blir liksom hengende igjen lenge
+                    etterpå, hva er det dere vil, hva er det dere vil...</p>
+          <p>Kyrne bare glor tilbake, stummere enn før. Det er noe rart med dem i kveld, de er
+                    ikke de samme som om dagen. Disse kyrne spiser ikke. De drikker ikke. De rører
+                    seg ikke.</p>
+          <p>Heller ikke hun med kalven er den samme. Nå krummer hun ryggen og rauter. Kloven
+                    kommer ut til ankelen. Gutten trekker i den, men det er ennå en stund til kalven
+                    vil helt ut.</p>
+          <p>Vinden uler og piper i veggene. Hvor lydene kommer fra, vet han ikke. Han hører
+                    dem rundt seg - overalt. Står bare slik og hører på lydene.</p>
+          <p>Kua puster fortere. Doggperlene i mulehårene blir til fråde som henger seigt ned
+                    i trauet. Hun har det vondt, men han synes ikke synd på henne. I stedet er han
+                    bare redd. Han tenker at kua ligner et sinnssykt menneske.</p>
+          <p>Hun krummer ryggen igjen, jamrer hest, og vrenger øynene inn i skallen så det
+                    hvitner i dem. Nå kommer også den andre kloven til syne. Gutten drar av alle
+                    krefter, kalven glir ut til lårene og trekker seg ikke inn igjen denne gangen.
+                    Åpningen i kua er så stor at han er redd hun vil revne. Kalven henger fast og
+                    kommer verken ut eller inn. Gutten orker ikke se på. Han lukker øynene og
+                    forestiller seg at det er dag. Solen faller skrått inn gjennom de møkkete
+                    vinduene, og mellom to båser står Far og hekter melkemaskinen til stangen. Så
+                    kopler han slangen til, setter seg ned på huk og lar koppene suge seg fast på
+                    spenene, en etter en. Det tikker jevnt og trygt, melken pumpes opp i rørene,
+                    hvor den renner bortover i små, hvite bølger.</p>
+          <p>Nå er rørene tomme og svarte.</p>
+          <p>Far, sier gutten, men bare med leppene. Han våger ikke bruke den nifse stemmen
+                    mer. Men i veggene hyler og skriker det.</p>
+          <p>Han ser på klovene som stikker rett ut fra kua, de er blåhvite og flisete. Da
+                    oppdager han at det er bakbeina. Det har han aldri sett før - at en kalv kommer
+                    med bakbeina først. Noe må være galt, tenker han, er den død, kanskje? Han
+                    krymper seg ved tanken, og synes med ett de andre kyrne ser døde ut, de også.
+                    Han prøver å tenke at han er et annet sted, prøver å se for seg Far igjen, men
+                    det går ikke. Det er her han er, i fjøset, sent på kvelden, helt alene. Og Far
+                    kommer kanskje ikke hjem før i morgen.</p>
+          <p>Kyrne står stille som om de var gjort av stein, og glor, glor. Øynene sitter som
+                    frosset fast i hodene på dem, men likevel følger de ham med blikkene. De vokter
+                    på ham som gamle portrettmalerier, passer på at han ikke gjør noe galt. Men ikke
+                    et raut er å høre, utenom stønningen til hun som lider.</p>
+          <p>Gutten kjenner pannen og kinnene brenne mot den kalde luften. Når han blunder
+                    føles til og med øynene varme, de ligger bak øyelokkene som to glødende kuler.
+                    Likevel fryser han. Hvorfor er det så kaldt her? undrer han. Da får han se at
+                    døren er åpen, den står på vidt gap, og det gufser beinkaldt der utefra. Han
+                    stirrer mot den, klarer ikke røre seg. Han er sikker på at den var godt lukket
+                    for litt siden, og han vet at den ikke går opp av seg selv. Noen må ha vært her,
+                    tenker han. Åpningen gaper mot ham. Varsomt lister han seg bort for å lukke
+                    døren, men han har knapt tatt i håndtaket før den slår i med et brak.</p>
+          <p>I det samme setter kua i å skrike og bære seg så det gjaller i fjøsveggene. Han
+                    løper bort, griper klovene og begynner å hale i dem. Nå glir kalven ut til
+                    magen, halen ligger krøllet opp langs siden. Gutten drar alt han kan. Det kommer
+                    et langt, grovt ul fra kua, som fra en ulv, bare mye hesere. Hun krøker seg,
+                    presser hardt, og så kommer kalven helt ut, den faller i gulvet med et klask.
+                    Der blir den liggende urørlig, klissete av fosterhinnen. Den lever ikke. Og så
+                    ser han det: Kalven har to hoder.</p>
+          <p>Han blir stående helt i ro. Vinden har stilnet. Skyggene ser han ikke. Kua
+                    skriker ikke mer. Han kjenner seg tung og medtatt, som på morgenen etter en lang
+                    vakenatt. Han stirrer slapt på hodene. De er sammenvokste på siden. Begge har to
+                    øyne som stirrer svart bak det tynne, hvite laget av slim.</p>
+          <p>Djevelen, tenker gutten, og blir livredd av sin egen tanke, kua har født Satan
+                    selv.</p>
+          <p>Nå er også denne kua blitt stum og stirrende. Hun står sammen med de andre på
+                    rekke i båsene. De tygger ikke. De blunker ikke. De står bare der og glor.</p>
+          <p>Brått klasker han ei ku på mulen og venter at hun skal skvette, men hun blir
+                    stående. Rasler ikke i lenkene engang. Denne forferdelige stillheten, tenker
+                    gutten.</p>
+          <p>Til slutt tar han forsiktig tak i kalven og begynner å slepe den bortover etter
+                    bakbeina. Den er tung. På gulvet blir det liggende igjen et spor av slim, som
+                    etter en gigantisk snegle. Han drar den ut bak fjøset. Der graver han et hull.
+                    Jorden er våt og tung, men han blir ikke trett. Hendene hvitner om spadeskaftet,
+                    men han enser det ikke. Han graver dypt. Så skubber han kalven nedi hullet. Han
+                    må krøke skrotten, men unngår å komme borti hodene. I det dunkle lyset fra
+                    fjøsvinduene ser han at jord og skitt har festet seg til det våte kalveskinnet.
+                    Hodene blir liggende i vinkel og myse blindt ut i hver sin retning; det ene ser
+                    ned i jorden, det andre opp i luften. Det nederste har fått jord i øyet. Gutten
+                    spar over, til det bare er en liten forhøyning tilbake. Aldri kommer han til å
+                    glemme hva som ligger under.</p>
+          <p>Det er blitt sent på natten. Gutten sitter i stuen og venter. Det har tatt til å
+                    regne; på vinduet renner det nedover i små, kronglete bekker.</p>
+          <p>Så hører han at Far er i døren. Han kommer stille inn uten å ta av seg
+                    yttertøyet. Han holder den våte hatten i hånden, det drypper av skjegget og av
+                    jakken. Han er en gammel mann. Håret er grått, og ryggen rund.</p>
+          <p>Gutten ønsker at han vil si noe, hva som helst, men han gjør det ikke. Nå er det
+                    Far som er blitt stum og stirrende. Nå er det Far som står som gjort av stein og
+                    glor på ham med svarte glassøyne.</p>
+          <p>Gutten stryker hånden over haken og over munnen. Far bare står med hatten i
+                    hånden. Det blir vått på teppet rundt ham.</p>
+          <p>I kroken står en pose med strikketøyet til Mor. Det er lenge siden Far pakket det
+                    ned for å ta det med til sykehuset, men det ble bare liggende. Nå tar gutten det
+                    ut av posen og legger det på bordet der det pleide å ligge. Det er en halvferdig
+                    genserarm, rødt og hvitt nøste. Langsomt trer han den på seg. Den er liten og
+                    trang, og blir sittende stramt opp etter albuen. Gutten drar forsiktig i garnet,
+                    begynner å rekke det opp. Den gamle står og ser på.</p>
+          <p>Har kua kalvet, spør Far spakt til slutt.</p>
+          <p>Ja, svarer gutten, lettet over endelig å høre stemmen hans, kua har kalvet.</p>
+          <p>Og igjen ser han kua for seg, den stive støtten med det tomme, mørke blikket. Han
+                    klapper Far på den slitne ryggen, klarer ikke si mer. Far siger ned i en
+                    stol.</p>
+          <p>Takk, gutten min, sier han, takk for at du så etter.</p>
+          <p>Sammen stirrer de på regnet som renner over vindusglasset. Og så hører de vinden
+                    gråte i veggene.</p>
+          <p>TING NED I STEINENE</p>
+          <p>SOMMERHETEN VAR KOMMET helt plutselig. Siri og Mor var gått for å bade. Jeg sto i
+                    stuevinduet og glodde ut: Småjentene satt på muren, for slappe til å hoppe
+                    strikk i varmen. Det var så trykkende hett i stuen at jeg måtte anstrenge meg
+                    for å trekke pusten. Luften var svært tørr, jeg kjente det på øynene, de ble
+                    liksom sittende fast hvis jeg ikke konsentrerte meg om å bevege dem.</p>
+          <p>Siri og Mor kom tilbake fra stranden. Jeg lå på sofaen og hadde hodepine fordi
+                    jeg hadde sovet. Mor spurte om jeg ville fyre opp grillen. Ikke i dag, svarte
+                    jeg. Hun gikk ned i fryseren og fant noe fisk som hun stekte i stedet. Det oste
+                    kraftig, og lukten ble hengende igjen lenge etter at vi hadde spist.</p>
+          <p>Solen begynte å bli rød, men heten ga seg ikke. Siri slo på TV-en, noe som
+                    forsterket hodepinen. Mor kom med is. Vi spiste sammen, vi tre.</p>
+          <p>Etterpå spurte Mor om hun kunne snakke litt med meg. Jeg ble med ut på kjøkkenet,
+                    og hun lukket døren. Siri satt fremdeles i stuen og så på TV. Mor holdt en
+                    konvolutt i hånden, og spurte om jeg ville gå til Far med den. Jeg spurte:
+                    Hvorfor går du ikke selv? Hun svarte at jeg burde forstå det var vanskelig for
+                    henne. Hvorfor sender du det ikke i posten? spurte jeg. Hun svarte at det var et
+                    viktig brev. Hun ville at jeg skulle snakke med Far om det som sto der. Hva står
+                    det? spurte jeg. Hun svarte at det var best Far leste det og forklarte det for
+                    meg etterpå, og at det var opp til ham å bestemme. Hva da? spurte jeg. Mor
+                    svarte at hun tenkte på Siri og meg. Men hva er det Far skal bestemme? spurte
+                    jeg. Hun satte seg ytterst på den ene pinnestolen og dro fingrene langsomt over
+                    konvoluttens ene kant. Du kan snakke med ham selv, sa jeg. Mor sa at det ikke
+                    var så lett for henne, og at jeg var voksen nok til å forstå det nå. Hun tenkte
+                    på Siri og meg.</p>
+          <p>Mens vi snakket ringte telefonen. Det var Stian som spurte om jeg kom over. Jeg
+                    får se, sa jeg. Stian bodde i nærheten av Far. Jeg satt en stund i trappen før
+                    jeg tok på meg skoene og ruslet ut. Brevet hadde jeg i baklommen.</p>
+          <p>Klokken var halv åtte, det var som å gå ut i en ørken. Jeg lengtet allerede etter
+                    regn, etter følelsen av de første dråpene som trenger gjennom stoffet i
+                    T-skjorten. Eller i det minste et svakt vindpust, men det var ingenting.
+                    Ingenting.</p>
+          <p>Jeg tok veien om skolen. Skolegården var fullstendig tom. Hodepinen var så sterk
+                    at jeg måtte sette meg på en benk og hvile litt. Det var rart å sitte der alene,
+                    uten å ha de andre rundt meg, uten å prate og le. I et hjørne lå en falmet vott
+                    fra vinteren. Alt var stille. Ikke et menneske å se, ikke en fugl å høre.
+                    Skolebygningen hadde fått en merkelig fargenyanse, nå som solen sto i vest. Der
+                    inne bak veggene var klasserommet. Der inne var tavlen og svampen. Jeg mintes
+                    den sjure følelsen av kritt på fingrene, hvordan det klebet til de klamme
+                    hendene når jeg sto foran klassen. Jeg var ferdig her. Til høsten skulle jeg
+                    begynne på gymnaset. Aldri mer skulle jeg sende lapper til Stian eller glo på
+                    lærernes biler som sto parkerte utenfor. Jeg visste ingenting om det som skulle
+                    komme.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/026.00000</textSigle>
+            <title>Terminalhastighet</title>
+            <domain>Creative:Novels_ShortStories</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Mjønes, Johan</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2009</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <p>Oslo. 2007. Høst.</p>
+          <p>Du gråter. Du sitter ved kjøkkenbordet og gråter, og røyker. Bordet er fullt av
+                    lommetørklær og sigarettstumper og jeg står stille, i gangen, og ser på deg,
+                    usikker, uten å vite hva jeg skal gjøre, hva kroppen min bør gjøre, hva jeg skal
+                    tenke.</p>
+          <p>Øynene dine er fullstendig blanke, glassaktige, det er som å se inn på en liten
+                    dam, et lite vann, et tjern, og som en elv renner det ned, starter ved
+                    neseroten, følger neseryggen når du ser ned, ellers renner det ned kinnet ditt,
+                    men nå ser du ned, og elven når nesetippen din, der samles vannet i en dråpe, en
+                    tung dråpe som slipper taket og faller, og det hele foregår i sakte film,
+                    uendelig langsomt, som om denne dråpen, denne ene lille del, skulle kunne
+                    oppsummere hele sorgen, skulle kunne frakte bort det vonde, og idet dråpen brast
+                    mot kjøkkenbordet, mot platen av laminert kryssfiner, skulle alt være i orden
+                    igjen, skulle alt være bra, og dammen i øynene dine skulle tørke inn, og du
+                    skulle smile mot meg og by meg på en sigarett, og jeg skulle satt over kaffen,
+                    skulle hentet to kopper og satt fram foran oss og vi skulle drukket kaffe, og
+                    røykt, stille, og alt skulle være bra igjen, og dråpen skulle være den siste,
+                    den aller siste, og du skulle ikke ha sagt det du måtte si, for det var
+                    ingenting å si etter at dråpen hadde truffet bordet, men du må si det, og dråpen
+                    er ikke den siste, og jeg ser på deg, og du løfter hodet, nå renner en ny dråpe
+                    ned kinnet ditt, tar en tur innom munnviken før den renner ned haken, og der
+                    blir den borte, absorberes i skjerfet du har rundt halsen, og du ser på meg,
+                    røde øyne bak et tårevått tjern, og så sier du med grøtet stemme at det er
+                    borte.</p>
+          <p>– Det er borte, hvisker du, så jeg knapt kan høre det, må lese det på munnen din.
+                    179</p>
+          <p>Jeg står stille, fortsatt, i gangen, og jeg ser på deg, og du ser på meg, og jeg
+                    vet ikke hva jeg skal si, hva jeg skal tenke, handle.</p>
+          <p>Jeg henger av meg jakka, med trege bevegelser, tungt, bøyer meg ned og knyter av
+                    meg skoene, setter dem pent inn- til hverandre på skohylla, ryddig, ordentlig,
+                    metodisk, legger hanskene på hattehylla og trekker pusten dypt, manner meg opp,
+                    gjør meg klar til å gå inn, til å møte deg, til å prate med deg, til å veie mine
+                    ord, til å formulere alt på en slik måte at ingenting blir sagt som ikke er
+                    trøstende, som ikke er riktig, helt riktig, men jeg vet at det ikke kommer til å
+                    gå, jeg vet at ingenting av hva jeg sier nå kommer til å bli riktig, dette er en
+                    slik dag og derfor går jeg ikke inn ennå, derfor trekker jeg pusten enda en
+                    gang, helt ned i magen, kjenner på kvalmen som har lagt seg og dannet en hard
+                    klump der nede, og så, endelig, går jeg inn til havet av tårer.</p>
+          <p>Vi sitter overfor hverandre, jeg holder din venstre hånd med min høyre, du røyker
+                    med høyre hånd, jeg røyker med venstre, og vi sitter stille, overfor hverandre,
+                    du gråter ikke så mye nå, snufser litt, tommelen min kjærtegner håndbaken din og
+                    jeg forsøker å si noe, forsøker å gjøre alt godt, men jeg sier ingenting og vi
+                    sitter slik, stille, overfor hverandre mens vi holder hender og røyker.</p>
+          <p>Det legger seg en taus desperasjon over bordet, en tykk og klam og
+                    ugjennomtrengelig hinne av skuffelse og savn over det som aldri var ment å
+                    skulle bli. For jeg klarer ikke styre tankene mine vekk fra det forbudte
+                    området, det jeg vet jeg ikke må nevne, det som kommer til å ødelegge det som
+                    fortsatt kan berges, men jo hardere jeg konsentrerer meg for å si noe annet, noe
+                    trøstende, noe riktig, dess nærmere kommer det forbudte, det umulige, lettelsen,
+                    den</p>
+          <p>utrolige lettelsen som aldri må slippe ut, som aldri må uttales.</p>
+          <p>Stryker deg fraværende over håndbaken, med tommelen, og konsentrerer meg om ikke
+                    å snakke, om å holde munn, konsentrerer meg om lydene av deg, av din tunge pust,
+                    din oppgitte holdning, sammensunkne skuldre over laminert kryssfiner,
+                    konsentrerer meg om snufsingen, om sukkene, om din gjennomtrengende
+                    ulykkelighet, din altoverskyggende ulykke, forsøker å la den flomme over meg,
+                    drukne meg, kvele min upassende og ufine følelse av lettelse.</p>
+          <p>Men jeg greier det ikke. Jeg greier ikke holde munn.</p>
+          <p>Og så, fullstendig bevisst, fullstendig klar over at nå kommer alt til å rakne,
+                    at nå kommer alt til å endre seg, åpner jeg munnen og begynner å snakke.</p>
+          <p>Jeg rekker nesten å fullføre en setning, nesten, en eneste liten setning, så er
+                    alt ødelagt. Tårene flommer over i øynene dine, og bak alt vannet kan jeg se
+                    hatet lyse mot meg, kan jeg se alle skuffelser, alle svik, bagateller og
+                    overtramp, alt flommer mot meg i en lydløs strøm av desperasjon og forbitrelse
+                    og jeg vet at nå er det slutt, nå er det ute med oss, nå er det gjort, dette er
+                    endelig, for jeg våget å minne deg om hva vi allerede var blitt enige om, at vi
+                    uansett, at vi, at vi uansett hadde tenkt.</p>
+          <p>Greenwich Village. New York, onsdag 12.11. 2008, kl. 0730. I dag.</p>
+          <p>Og det er onsdag, denne onsdagen, i dag.</p>
+          <p>Jeg faller mot Fifth Avenue. Sånn er det. Og i fallet følger jeg min morder,
+                    følger jeg hans fotspor mot den uhyrlige forbrytelsen han skal utføre. Og det er
+                    snart, det er i dag, det er senere i dag at han møter meg på toppen av Empire
+                    State Building, og det er da han dytter meg ut, det er da han skyver meg ut over
+                    kanten slik at jeg kastes mot bakken, faller i en hastighet som nærmer seg
+                    hundre og åtti kilometer i timen. Terminalhastighet.</p>
+          <p>Det er hans andre dag i New York. For en uke siden lå han på sofaen, nå er han
+                    her. Det har gått så fort, og det har tatt så lang tid. Han har forlatt
+                    tryggheten under treet, har forlatt tryggheten i leiligheten, på sofaen, og nå,
+                    nå skal han forløse det hele.</p>
+          <p>Han har igjen tatt oppstilling utenfor blokka di, står igjen med fingeren klar,
+                    verkende, og nå, nå, nå skal han ringe på. Nå skal han møte deg, endelig, men
+                    han greier det ikke. Han klarer det ikke. Makter ikke løfte hånda, klarer ikke
+                    løfte fingeren for å ringe på dørklokka, presse ned plastdekselet med navnet
+                    ditt, klarer ikke, og han kjenner prikkinga, sterkere, kjenner uroa, ubehaget,
+                    men han klarer det bare ikke. Det er ingen krefter, han klarer ikke hente
+                    krefter til å trykke ned den lille plastbiten hvor navnet ditt står skrevet med
+                    sorte bokstaver, klarer ikke å fjerne ordene fra brevet, ordene som plutselig er
+                    slått ned i ham, setningen som rikosjetterer i hjernen og ikke vil la ham være i
+                    fred, som ikke vil la tankene forme en befaling, en handling, så han står
+                    forstenet, stille, ventende, uten å puste, hjertet, stanser,</p>
+          <p>helt, stille, og han venter, manner seg opp, må ringe på nå, må det, må møte deg
+                    nå. Han trekker pusten. Kjenner hjertet slå. Hardt. Hendene, svette og klamme,
+                    kalde, og så, så skal han gjøre det, så, ser han noe, gjennom glasset, i døra,
+                    ser han noen komme, ser han deg komme. Det er deg. Du kommer. Du kommer ned
+                    trappa, og du er ikke alene.</p>
+          <p>Du er ikke alene. Du, er ikke, alene.</p>
+          <p>I høyre hånd holder du en bag, en stor bag.</p>
+          <p>Du går bort til noen vogner, legger bagen i den ene vogna, i barnevogna, bøyer
+                    deg fram, bøyer deg over, og det er du, det er deg, og du er ikke alene, du
+                    bøyer deg over vogna, og han står på tå, strekker seg, forsøker å se, forsøker å
+                    se gjennom døra, gjennom glasset, forsøker å se over skuldra di, forsøker å se
+                    hva som er i vogna. Han strekker seg, forsøker å se, og han ser, en liten
+                    neve.</p>
+          <p>En liten neve som fekter forsiktig i lufta.</p>
+          <p>Og det er da det begynner å renne. Iskaldt.</p>
+          <p>For du er blitt mor. Du er blitt en mamma.</p>
+          <p>Du har fått barn, akkurat som du ønsket deg, og han står på trappa og er den
+                    samme.</p>
+          <p>Og jeg, som bare er et perspektiv, jeg kjenner også sjokket. Jeg, som faller mot
+                    bakken, som i dette øyeblikk faller mot Fifth Avenue, forstår noe. For du er
+                    blitt en mor, en mamma.</p>
+          <p>Han ser på deg som vugger vogna, ser på deg som legger teppet over, som brer over
+                    barnet ditt, og han ser på deg,</p>
+          <p>og du må ikke, du må ikke se ham, ikke nå, ikke sånn, ikke når du er en mamma og
+                    han bare renner.</p>
+          <p>For du er en mamma.</p>
+          <p>Og barnet, tenker han plutselig, slår det ned i ham, barnet, har en far.</p>
+          <p>Det er en far.</p>
+          <p>Jeg ser på ham, min morder, og jeg ser på deg, min tidligere kjæreste, og jeg ser
+                    at du er blitt en mor, at du har fått et barn, og det er ikke mitt, det kan ikke
+                    være mitt, det kan ikke det, for vi var enige, og da, tenker jeg, da må det være
+                    hans. Og dette, dette må være årsaken, det er derfor han har dyttet meg ut fra
+                    kanten av Empire State Building, men jeg forstår det like fullt ikke, det er noe
+                    som ikke stemmer, for han vet jo ikke at han er en far.</p>
+          <p>Ett eller annet sted i nærheten er det en far, tenker han, en far til barnet i
+                    vogna. Og han blir plutselig så redd, blir brått så kald, og så fanger noe
+                    blikket, noe annet. I høyre øyekrok, oppe til høyre, er det en bevegelse, det er
+                    noe som beveger seg, noen, beveger seg bak ei gardin, bak ei hvit gardin, og
+                    hodet dreies, svakt, mot høyre, nysgjerrig, hodet vris, mot høyre, mot
+                    bevegelsen, og han ser, akkurat, ei gardin, ei hvit gardin som blir trukket
+                    igjen. Og det er noen bak gardina, noen som trakk gardina igjen, og han står
+                    stille, for det var noen der, som trakk for gardina, han så ikke hvem det var,
+                    men gardina er lukket, stengt, det er stengt nå, og det renner, iskaldt, renner
+                    i ham, og, det kan ha vært, det kan det, kanskje, det kan det, og kanskje er det
+                    en edderkopp der inne, som pakker alt inn i tynn og sterk silke, og kanskje er
+                    det noen andre der, noen andre bak gardina, som gliser, en far, en pappa,
+                    pappaen, og det renner i ham, og han står helt stille, uten å puste, uten
+                    hjerteslag, stille, rennende.</p>
+          <p>Stille.</p>
+          <p>Som en snømann. Og så smelter han, sakte, fra innsiden. Kjenner at det mykner i
+                    ham, at det blir fuktig og vått, isen, det er is, som renner, som smelter, isen,
+                    forvandler karakter, den er ikke lenger hard og glatt, den blir først rå, porøs,
+                    så renner den bort, ned beina, fyller skoene og pipler ut gjennom lissehullene,
+                    renner ned trappa i en stille strøm, smyger seg forbi ørsmå hindre og følger
+                    minste motstands vei mot et avløp, og forsvinner.</p>
+          <p>Han etterlater seg et fuktig avtrykk på trappa di og er borte.</p>
+          <p>For du kunne aldri bli lykkelig med ham.</p>
+          <p>Kunne aldri, bli, lykkelig, med ham.</p>
+          <p>Og det ser ut som om du har klart deg bra uten ham. Ser ut som om han ikke var
+                    nødvendig, ikke i det hele tatt, og nå, nå har du erstattet ham, og du har fått
+                    det barnet du ønsket deg. Og isen er borte. Det er et tomt rom der det tidligere
+                    lå en kompakt isklump. Han kjenner seg tom, lett, dørklokka di, forsvinner
+                    lenger og lenger bak for hvert skritt han tar, bygningen din, brenner i ryggen
+                    idet han forlater deg, idet han snur ryggen til deg og går, men det blir
+                    svakere, for hvert skritt, for hver meter, blir han lettere, du skal få være i
+                    fred, vi skilles som venner nå, tenker han, plutselig, for denne gangen er det
+                    han som forlater deg, og det gjør hele forskjellen.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/027.00000</textSigle>
+            <title>Jeg er brødrene Walker</title>
+            <domain>Creative:Novels_ShortStories</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Kjærstad, Jan</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2008</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <p>Han hadde vage minner om tostemt sang fra barndommen, men dette var første gang
+                    han hørte det og kunne verdsette det for hva det var. Noe helt enkelt, og
+                    allikevel en vellyd som nådde langt inn i ham. To stemmer tvunnet sammen. Han
+                    skjønte også at han fikk et innblikk, et innhør, i deres første tid sammen, for
+                    det var en tidlig Simon &amp; Garfunkel-sang, Flowers Never Bend with the
+                    Rainfall. Han kunne ikke huske å ha hørt faren synge i det hele tatt, men nå
+                    sang han, frimodig og rent. Moren bare nynnet annenstemmen på det første verset,
+                    men på neste vers sang hun med. Han hadde sittet bergtatt i stuen, med
+                    skisseboken i hånden. Så mange år uten sang, og så dette. Det var også noe med
+                    lyset som falt inn av vinduene, et mønster på gulvet. Lukten av middag, pasta
+                    med kylling stekt i oljen fra soltørkede tomater. Disse tegningene av hender.
+                    Sangen. Flowers Never Bend with the Rainfall. Lykke. Hadde han tenkt det: Lykke.
+                    Av mangel på et bedre ord.</p>
+          <p>Det blinket infernalsk i vest, sprakte til som fra en fatal feilkobling. Lyden,
+                    mer som av rullende kampesteiner nå, varslet at uværet kom nærmere. Han var
+                    allikevel ikke redd. Det måtte være en lynavleder her. En så moderne bygning. En
+                    så viktig bygning. Ingen fare. Lynene viste ham uansett hva han savnet. En stor
+                    gnist. En plutselig og eksepsjonelt frigjørende tanke. Noen måneder før han
+                    forrådte henne - han tenkte fremdeles på det slik - hadde Gudrun vist ham et
+                    fotografi av The Lightning Field, skapt av Walter de Maria. På et øde område i
+                    New Mexico hadde kunstneren satt opp 400 master i rustfritt stål. Stengene var
+                    seks meter høye og plassert i et rutemønster over en drøy kvadratkilometer av
+                    sletten. Bildet var tatt i et tordenvær og viste gaffellyn som søkte seg ned mot
+                    stålmastene. Fotografiet hadde fascinert ham. De blanke stengene minte om hans
+                    egne knappenåler. Kanskje det var noe slikt han hadde prøvd på, skape et
+                    landskapskunstverk, noe som kunne trekke til seg store gnister, eller kanskje
+                    heller: avlede farlige krefter.</p>
+          <p>Knappenålsprosjektet. Dette overspente påfunnet. Hva i himmelens navn var
+                    meningen? Han visste bare at han hadde gått til oppgaven med alle sanser
+                    konsentrert til det ytterste. Og at han hadde opplevd det som en meningsfull
+                    fiasko. Senere har livet vært fullt av meningsløse seirer.</p>
+          <p>Ta deg sammen. Om kort tid skal du lede det viktigste møtet i ditt liv. En siste
+                    altavgjørende rådslagning. Vi må komme frem til noe. En respons. Noe som kan
+                    vinne oss tid. Utsette, i beste fall forhindre, ulykken. Ta seg sammen.
+                    Tenke.</p>
+          <p>Hva i dyret gjorde dyret til menneske?</p>
+          <p>Men var ikke mennesket fortsatt et dyr? En ape som sto og onanerte?</p>
+          <p>Alt Det Avgrunnsdype.</p>
+          <p>Et hvitt lyn, og så et tordenskrall, en kuppel av øredøvende lyd rundt ham.
+                    Bygningen ristet. Han skvatt instinktivt til, som et dyr, men grep seg snart i å
+                    like det. Kanskje han ville bli rammet av lyn og dermed så å si redde ansikt.
+                    Vår fremragende leder sto akkurat i ferd med å forhandle seg frem til løsning da
+                    han ble drept av et lynnedslag. Han grublet på menneskets langsomme utvikling:
+                    først opp på to ben, så en større hjerne og evnen til å lage redskaper</p>
+          <p>- hva ble det neste, som sørget for nok et sprang: nye sfærer i bevisstheten?
+                    Utløst av en hendelse med vidtrekkende følger. Ikke en meteor, men et veldig
+                    terroranslag. Odd Marius Walaker sitter naken i det milde regnet og nærmest
+                    lokker på lynene som striper opp nattehimmelen. Blitzene. Om ikke mange timer
+                    skal han holde en pressekonferanse. Han har taklet det utallige ganger. Stått
+                    der foran de nesten komisk ivrige fotografene. Aldri opplevd det som en
+                    eksekusjonspelotong. Snarere som en nytelse, et slags solarium. Og han likte å
+                    se journalistene notere, som om alt han sa, var gullkorn. Men nå? Hva sier jeg?
+                    At det ikke finnes språk for å forklare hva som er under oppseiling? Eller det
+                    er jo nettopp kjernen: Til tross for alle møtene, forstår jeg ennå ikke hva som
+                    har rammet oss. Jeg har ikke ord for det. Erkjennelsen fikk ham til å tenke
+                    videre: Dette er ikke et angrep mot vitale installasjoner eller noe slikt. Det
+                    er verre. Det er rett og slett et angrep mot selve forestillingsevnen, eller
+                    rettere sagt: mot vår manglende imaginasjon.</p>
+          <p>Det må ligge en ubrukt mulighet et sted. Kanskje i meg selv.</p>
+          <p>Flere lyn spraker til samtidig, krysser hverandre som himmelske nerve- signaler.
+                    Odd Marius Walaker sitter naken på taket og vet han bør forberede seg til
+                    karrierens viktigste pressekonferanse, men kanskje på grunn av det atmosfæriske
+                    fyrverkeriet tenker han isteden på sin barndomsvenn, på Simon. Han hadde trodd
+                    Simon skulle bli forfatter. For Simon debuterte faktisk allerede som tjueåring
+                    med en diktsamling - skrevet med fyllepenn, som han understreket i samtlige
+                    intervjuer, og i alle aviser var han avbildet idet han åpnet Gyldendals tunge
+                    kobberdør, som inn til en annen verden. Det hadde imidlertid blitt med den ene
+                    tynne boken, Asterisk, og Odd Marius visste verken hva Simon gjorde eller hvor
+                    han var nå. Merkelig. En skjebnevenn. Allikevel helt ute av tankene. Men Simon
+                    holdt hva han lovte. Asterisk var en bok om fitter, vel å merke som om de var en
+                    stjernehimmel beskrevet av Dante. Dikt holdt i et høyttravende stilleie og med
+                    et mylder av de mest barokke metaforer, og i tillegg med et skinn av bare å være
+                    fotnoter eller anmerkninger til en tapt erotisk manual, som igjen var en del av
+                    et veldig epos. Odd Marius Walaker sitter naken i regnet og tenker på Simons
+                    lille bok. Ikke uten grunn. For kanskje ville mennesket, før det visste ordet av
+                    det, bare være en fotnote. Kanskje ville vi aldri oppdage disse vidunderlige
+                    tingene som lå og ventet på å bli avslørt. Noe tilsvarende forrige århundres
+                    avsløring av DNAets struktur. Alt vi ikke visste. Og som vi ikke skjønte at vi
+                    ikke visste. Det lå der, inne i fremtiden, som store og vakre hemmeligheter. Som
+                    W-potensen eller hva pokker han kalte det.</p>
+          <p>Det kunne ikke være tilfeldig at disse besynderlige ungdomsårene dukket opp
+                    akkurat nå. Og med en sånn styrke. For det var lenge siden han hadde tenkt på
+                    dem, selv om han innimellom fikk en mistanke om at han hadde fortrengt noe
+                    verdifullt. Han husket en innvandrer som fortalte at han ble syk av hjemlengsel
+                    hver gang han, på et marked, kjente lukten av sitt hjemlands sitroner. Odd
+                    Marius hadde merket noe av det samme selv. Han kunne gå forbi en butikk og se en
+                    viss type myke blyanter, eller i et magasin som brakte en retro-reportasje, se
+                    bildet av diktafoner fra 80-tallet, og han kunne i noen sekunder kjenne en
+                    lengsel i kroppen, uten helt å skjønne hva det var.</p>
+          <p>Denne forunderlige tiden. Som et land skjult av tåke. En W-vimpel over
+                    skrivebordet. Den frie republikken Walker. Han begynte å bli sikker på at det lå
+                    en nøkkel her. For sett at han bare hadde levd i disse to årene, i betydningen:
+                    levd ut sitt potensial?</p>
+          <p>Hvorfor sluttet han å tegne?</p>
+          <p>Bare noen avstumpede karikaturferdigheter tilbake.</p>
+          <p>Han tenkte på Andreas Borg som nylig hadde tegnet med fargekritt på levende
+                    elefanter, slik de gjorde i Thailand.</p>
+          <p>Eller hvorfor hadde han sluttet å spørre? Lete etter: disse vesentlige
+                    spørsmålene?</p>
+          <p>Det regnet mindre og tordenen lød bare i det fjerne. Luften hadde fått en annen
+                    karakter, virket også kjøligere. Han følte seg renset, annerledes. Han måtte
+                    klare dette, eller finne de menneskene som kunne klare det sammen med ham. Han
+                    hadde, tross alt, greid å stoppe Gudrun til slutt. Han tenkte fortrøstningsfullt
+                    på det nå, skjønt avgjørelsen den gang voldte ham sterke anfektelser. I flere
+                    uker etterpå hadde han tenkt at det var en tabbe å skrive brevet til politiet.
+                    Kanskje burde hun ha fått ture frem. Slik at folk holdt seg årvåkne. Alltid var
+                    skeptiske til bøker.</p>
+          <p>Det regnet ikke mer. Friminuttet var over. Odd Marius Walaker, en gang brødrene
+                    Walker, reiser seg opp. Står naken på taket, nitten etasjer over bakken, og tar
+                    noen dype sup av den varme, like fullt friske luften. Han kan greie det. Han
+                    trenger bare en nøkkel. En nøkkel til sine slumrende evner. Den styrken som
+                    henger sammen med å vite at man er uferdig, har mer å gå på. Og brått vet han
+                    hva det er: de ordene han en gang skrev. Det måtte ha vært derfor han fylte
+                    disse heftene, det var ord til ham selv, sitt fremtidige selv. Et memorandum av
+                    uante dimensjoner. Hvis det var sant, som hans lærer påsto, at denne fasen, i et
+                    liv, kunne betraktes som noe tilsvarende antikkens Hellas, gjaldt det jo nå
+                    simpelthen å etablere sin egen renessanse, en gjenoppdagelse av denne tiden.</p>
+          <p>Han kom på at han så å si hadde mumifisert de seks heftene. Men hvor i huleste la
+                    han dem? Han så for seg en kasse på loftet, nei, ikke en kasse, et vakkert
+                    treskrin, en slags ark han hadde fraktet med seg fra leilighet til leilighet,
+                    fra hus til hus, en eske han bare kikket ned i og som han straks visste han
+                    skulle beholde, uten at han så nærmere etter. Det sto klarere og klarere for
+                    ham: Hvis han fikk lest det nå, bare ti sider, bare én side, ville han straks
+                    finne et annet gir, nå den ekstraordinære fantasikraften, de uvanlige vinklene,
+                    han en gang eide og som han mer enn noe annet sårt trengte nå.</p>
+          <p>Han ropte på vakten, visste han sto utenfor døren, rett ved stigen ned. Hei, få
+                    tak i Birger. Be ham kjøre frem bilen. Si det er viktig, at det haster. Jeg må
+                    hjemom. Jeg må lete etter noe. Herregud, et håp, et bittelite håp.</p>
+          <p>Han hørte vakten kalle opp noen mens han gikk barbent de få skrittene mot stigen
+                    som førte ned. Alene tanken på at han snart skulle sitte bøyd over noe han skrev
+                    som guttunge, eller nettopp derfor: noe bare en gutt kunne skrive, ga ham nye
+                    ideer. Ingen grunn til å gi opp. Jeg har mer å gå på. Han kunne ennå lose landet
+                    gjennom, kanskje til og med forbi, katastrofen. Nihil impossibile arbitror.</p>
+          <p>Han nådde den første avsatsen i den tekniske etasjen. Vakten snudde seg høflig
+                    bort. Odd Marius Walaker var så utålmodig at han nesten snublet da han tok på
+                    seg buksene. Jeg trenger bare noen minutter, jeg trenger bare å gjense denne
+                    blyantskriften. Det vil virke som et klikk. Få koblet meg til den bevisstheten
+                    jeg en gang hadde. Jeg tror jeg vet hvor skrinet befinner seg. Han la veien
+                    innom kontoret igjen. Kjente allerede en ny glød. Birger og Minoo ventet, sa at
+                    de fleste satt parate oppe i møtesalen. Bare få dem i gang, sa han til dem. Jeg
+                    må et ærend først. Jo, jeg må dra. Birger, ta over. Nei, ikke protester. Minoo,
+                    du må skaffe til veie en sånn tykk oval blyant, en sånn som snekkerne bruker, en
+                    sånn med mykt bly. Ja ja ja. Jeg vet det er midt på natten, men bruk all din
+                    fantasi. Jeg trenger den når jeg skal skrive utkastet til noe som kan bli en
+                    handlingsplan. Birger, dere holder fortet her så lenge. Forhandle om mer tid.
+                    Finn på noe. Hva som helst. Venter bilen utenfor? Han sto alt i heisen, trykket
+                    aggressivt på knappen. Dette er viktigere enn noe annet. Et skrin med seks
+                    hefter, noe han som ung la ut som et depot til en hard vandring i fremtiden, en
+                    krise. Som polfarerne gjorde i gamle dager. Han var så ivrig at han snakket høyt
+                    til seg selv mens heisen fraktet ham ned til gateplanet. Jeg må bare få holdt
+                    dette i hendene, kastet et blikk på det, noen av ordene. Idet heisdøren gled
+                    opp, var det som om noe allerede hadde begynt å vide seg ut. Hvordan kunne jeg
+                    glemme det, tenkte han mens han hastet mot sjåføren som holdt døren åpen for
+                    ham. Jeg har en gang vært brødrene Walker.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/028.00000</textSigle>
+            <title>Liv laga</title>
+            <domain>Creative:Novels_ShortStories</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Agerholm, Susanne</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>PROLOG</head>
+          <p>Det har vært mørkt lenge. Bakgården er som en grop mellom husene. Hun går rundt i
+                    leiligheten. Inspiserer rommene, flytter en teskje, setter en tallerken inn i
+                    oppvaskmaskinen og ruller kurven over skinnene. Dytter døra igjen, setter på en
+                    kald skyll og hører lyden som pisker over porselenet. Hun ser over barna, legger
+                    på en dyne, omhyggelig, en dyne er det eneste hun kan gi barna. En varm dyne,
+                    når de sover. Hun vet hun må gjøre det. Det med dyna. Og det andre. Og hun vet
+                    at det er nå. Det er ingen flere snarveier eller omveier. Ingen uinspiserte
+                    stier i den flekken hun står på. På gulvet. Det er ingen vei tilbake, synger det
+                    inni hodet. Ingen vei tilbake. En billig låt. En flau stemme. Ingen vei.</p>
+          <p>Hun finner fram glassene fra apoteket. Hun har tømt resepten som man tømmer
+                    kredittkortet på ett uttak. Farmasøyten sjekket nøye om resepten var riktig. Den
+                    var riktig. Han nikket og ønsket henne en god ettermiddag. Hun heller tablettene
+                    over i en blå keramikkbolle, hun hører lyden av tabletter. En kjemisk lyd. Hun
+                    har alltid visst at hun en dag vil nå et endepunkt med den lyden og den bollen.
+                    En korsvei. Et skille. Enten må livet slutte eller forandre seg. Dramatisk. Hun
+                    hvisker: Forandre seg dramatisk. Hun finner fram et melkeglass og heller opp en
+                    brun konjakk. Som på film, smiler hun. En såpeopera. Fyller munnen og lar
+                    konjakken ligge som en skarp pastillpå tunga. Kjenner hvordan væsken trenger seg
+                    inn i tannkjøttet. Slår av en hard latter med tennene, nå gjør det ingenting at
+                    de er gule. Og plomberte. Og at hun aldri fikk en regulering på fortennene.
+                    Setter på en plate om et sort dyp, om dødens port og det kalde vannet. Om krig
+                    og kjærlighet. Om kjærlighet. Hun har spart den sangen. Ikke bruke opp ordene.
+                    Ikke skusle bort tonene, ikke sløse bort teksten, har hun tenkt. Ikke tømme den
+                    for innhold. La den være intens og uforfalsket. Og sann. Hun kjenner sangen
+                    sprer seg i kroppen. Isen legger seg over øynene. Hun kjenner på kulden med en
+                    fingertupp. Kald og hard. Og hensynsløs.Umulig å passere. Umulig å trenge
+                    gjennom. Det er umulig å trenge inn i framtiden. Den vil ikke strekke ut en
+                    hånd. Eller en finger. Framtiden ligger begravd i fortiden. Det var noen som
+                    bommet den gangen det var viktig å møte hverandre. De festet ikke blikket. I
+                    hverandre. Men så bort. De smilte ikke. Hun kjente det. I den halvlunkne flaska
+                    med kumelk. I den møkkete tøybleien. I de nedgnagde blyantene i mattetimene. I
+                    hvitosten. Og som voksen i puppen når hun ammet. Det lå på innsiden. I alvorlige
+                    hull. I det alvorlige barnet. Det stille barnet. Teflonbarnet. Barnet som skyr
+                    kjærlighet. For å overleve. Hun ser det. Munnen åpner seg. Halsen er fuktig og
+                    smurt.</p>
+          <p>Drosja borer dekkene gjennom et lag av nysnø. Den brede firefeltautostradaen er
+                    blitt avløst av kronglete veier, snart svinger vi mot høyre, mot venstre og mot
+                    venstre igjen. Bilen beveger seg som en orm gjennom landskapet og etterlater et
+                    spor for de som kommer etter.</p>
+          <p>Jeg ser ut av vinduet, ser landskapet, de hvite trærne, greinene tunge av nysnø,
+                    de er bare hvite på oversiden, under er de brune, grå, av og til grønne. De
+                    vugger, jeg nikker med hodet, jeg hilser til en grein og setter en hånd under
+                    haka.</p>
+          <p>Jeg ser på veien. Vi passerer ikke lenger kolonner av biler, bare en enkel
+                    varebil gjør sjåføren plass til ved å legge seg tett inntil brøytekanten på
+                    høyre side. Hva som er på motsatt side er uvisst, jeg ser bare hvitt, og etter
+                    det hvite en antenne. Jeg ser på sjåføren, på nakken og hårene, rynkene er som
+                    kutt inni huden. Som kryss. De ligner på mønsteret i en vaffel. Jeg ser på
+                    ansiktet i speilet, prikkene på haka, uroen i en muskel, han sier ingenting, han
+                    bare stirrer fra Mercedes-stjernen på panseret og framover på veien. Blikket er
+                    låst fast til dette området han hele tiden skal erobre og legge bak seg.</p>
+          <p>Han snakket. I byen sa han god dag idet han smilte og løftet en finger til
+                    tinningen og spurte hvor vi skulle. Han stirret forventningsfullt på oss som om
+                    vi skulle åpne en ny vei for ham. En herskapelig chaussé. En løype. Han ble
+                    stille, han visnet i ansiktet mens han mottok bestillingen fra sykehuset i byen
+                    til sykehuset på landet. Han skjønte tegningen. Han vet at jeg kan begynne å
+                    skrike, eller skjære meg i håndleddet så det kommer blod på trekket.</p>
+          <p>Så sart, piper jeg surt og stryker over setestoffet med en nedgnagd finger.</p>
+          <p>Åsa holder meg rundt håndleddet, grepet er bestemt, verken kaldt eller varmt. Jeg
+                    merker pulsen mot pekefingeren hennes, hun teller vel hele tiden om jeg lever.
+                    Jeg håper det er det hun gjør. Hvor mye jeg lever eller hvor lite. Jeg ser på
+                    armen, på det hvite partiet, på de blålilla årene, de danner et system i
+                    kroppen. Plutselig husker jeg ikke hvorfor de er der, jeg vet bare at det er
+                    ikke det som er galt. Det er noe annet.</p>
+          <p>Skal jeg si noe? Og hva skal jeg si? Alt har vært sagt, gjentatt og sagt. Det er
+                    bare av og til det blir til noe annet. At det inntrer noe nytt. Ordene bytter
+                    plass, trøkket forandrer seg, sukket kommer før og ikke etter. Forskjellen som
+                    forandrer.</p>
+          <p>Vi passerer innsjøen, et grått islag, ingen krusninger som slår overflaten i
+                    stykker, nå er det bare et hvitt teppe av snø og speilbiter som blinker ujevnt i
+                    sola. Jeg ser spor etter mennesker.</p>
+          <p>- Jeg kjenner meg igjen, sier jeg bekreftende. - Jeg husker sjøen og at vi gikk
+                    tur med mor, vi sa ikke mamma, vi sa mor eller henne, du eller noe annet. Vi
+                    klarte ikke si mamma, sier jeg og ser mot sjøen, - vi kom aldri rundt. Åsa ser
+                    på meg.</p>
+          <p>- Hvorfor kom dere aldri rundt? Hva tror du? Sjøen er jo ikke så stor, bare en
+                    liten dam. En pytt.</p>
+          <p>- Hun måtte tilbake, jeg ser på Åsa, på øyebrynene, på de sorte duskene over
+                    øynene. Ujevne og bustete som nedslitte tannkoster. Hun er sliten. Hun nikker,
+                    hun vil at jeg skal fortsette, si mer og mer, som om det å si noe skal hjelpe.
+                    Meg eller henne, tenker jeg?</p>
+          <p>Jeg ser på leggene mine. Føttene.</p>
+          <p>- Kanskje det var beina som var for små, sier jeg. Det kan godt hende at
+                    skrittene ble for mange til at beina klarte å komme rundt. Jeg flytter blikket
+                    langs den oransje sømmen i buksa. - Jeg var for liten, jeg vrælte, kanskje ville
+                    jeg ikke gå. Du vet slik som unger kan vræle.</p>
+          <p>- Vet du hvor gammel du var?</p>
+          <p>- Har ikke peiling, vet ikke engang om jeg husker riktig. Sånn er det, jeg husker
+                    feil, jeg glemmer, smiler jeg, jeg gliser. Jeg ligner på et gebiss. Et kranium,
+                    hvor tennene flirer av de levende. Av de som fremdeles ikke har tatt seg sammen
+                    til å dø. Begått selvmord. Pysene. De veike. Alle reddharene. Alle de som lever
+                    i en god tro på livet.</p>
+          <p>- Ja, sånn er det.</p>
+          <p>Vi kjører inn i alleen. Jeg husker at greinene la seg som et løst tak over veien,
+                    jeg spurte om det var et tak eller en himmel, en grønn himmel på blå bunn. Far
+                    rusket meg i hånda og sa med bevegelsen at jeg måtte ta meg sammen, ikke si noe,
+                    ikke spørre så dumt, mor fortsatte å gå, stivbeint som en dukke. Ingen vinkel i
+                    knehasene, ingen vridning av hodet. Jeg lurte på om hun var av plastikk. Torde
+                    ikke å ta på henne, var redd hun plutselig skulle sprelle som en nyfanget fisk.
+                    Snurre seg som en ål i en spiral rundt armen min.</p>
+          <p>- Greinene er uten blader, sier jeg for å si noe.</p>
+          <p>- De er det, på denne årstiden er de det.</p>
+          <p>Jeg ser igjen på nakken foran meg, på hodet, fasongen, oval som et hønseegg. Jeg
+                    har lyst å kakke ham i skallen med en hammer. Han har en løs vorte ved øret, den
+                    henger som en dråpe og peker nedover, jeg kan knipe den av mellom neglene. Jeg
+                    kan røske den ut av huden som et ugress. Jeg gjør det ikke, jeg vet ikke
+                    hvorfor.</p>
+          <p>- Jeg vet ikke hvor lenge mor var her. Kanskje en uke? Flere år? Kanskje hun bare
+                    besøkte oss og var innlagt det meste av tiden. Eller kanskje hun var hjemme,
+                    legger jeg til.</p>
+          <p>- Hvordan det?</p>
+          <p>- Ja, hvordan det? Jeg flytter blikket, nå mot ruta, mot duggen og isen på
+                    utsiden. Hvordan det? Hun satt i veggene. Lå i lufta. Som en ånd, et vesen. Jeg
+                    nikker, kanskje hun lå i lufta? Jeg ser igjen på isen på utsiden av ruta, den
+                    ligner på et knust vindu. Et hærverk. Jeg forestiller meg hånda gjennom vinduet,
+                    sårene på knokene, kjenner på raseriet som utløste hånda.</p>
+          <p>- Har du spurt dem?</p>
+          <p>- Om hva?</p>
+          <p>- Om hvor lenge hun var her?</p>
+          <p>- Åh, det ja. Ja, jeg har spurt dem, men da skal vi alltid snakke om noe annet.
+                    Om klippfisken i bacalaoen, om oljefolkene i Nordsjøen. Om tanta til Beate. Om
+                    ...</p>
+          <p>- Hvem er tanta til Beate?</p>
+          <p>- En sang, sier jeg. Jeg skraper på et sår og plukker av skorpen. Vi må ha hentet
+                    henne hjem på julaften, far må ha kjørt henne ut om kvelden. Jeg tror han
+                    kjørte. Hun ble sikkert dårlig, eller fikk lyst til å ta meg, eller far, eller
+                    noen andre. Det var alltid noen hun skulle ta. Skjelle dem ut under springen når
+                    hun vasket poteter. Knuse under kluten når hun tørket støv. De er kjepphøye, sa
+                    hun og kastet kluten på meg. Jeg ble flink til ikke å gripe.</p>
+          <p>Veien tar en skarp sving mot høyre, sollyset treffer meg gjennom vinduet mot
+                    venstre. Jeg snur meg bort, myser for å se. Jeg husker ingenting fra den tiden.
+                    Kanskje husker jeg alt. Jeg aner ikke, vet ikke hva jeg husker.</p>
+          <p>- Hva er vitsen med å huske? spør jeg og snur meg mot Åsa. - Det er bare tull,
+                    alt sammen. Tankene er jo bare floker. Vikla inn i hverandre som løse knuter.
+                    Tanketufser er de. Jeg liker det ordet. Tanketufser. Jeg nyser. Åsa svarer ikke,
+                    nå snur hun seg og ser ut av frontruta, hun overhører meg, hun synes jeg er en
+                    trassig drittunge. En diagnose som må behandles med kulde.</p>
+          <p>- Jeg husker tiden. Den var lang. Det viktigste var at den skulle gå, at den ikke
+                    måtte stoppe. Her og her, og her, sier jeg og peker tre steder på låret. - Den
+                    var aldri til å holde ut, den ...</p>
+          <p>- Så, så, sier Åsa og setter en pekefinger foran munnen. Nå skal hun roe meg,
+                    vugge meg inn i halvsøvne med myke så, så og med fingeren. En nattasang. Hun er
+                    redd jeg skal gråte, lage en scene, eller at jeg virkelig skal slå sjåføren i
+                    den ovale skallen med en hammer. Han skifter gir, drar stanga imot seg, det er
+                    feil gir, det kommer et vræl fra motoren. Skift gir, ikke kasse. Det var far som
+                    sa det, han sa alltid noe sånn, når det var rolig og hun nesten smilte. Ellers
+                    beholdt han det inni seg, formulerte det i panna. I rynkene, dype og røde, en
+                    tørr eksem. Jeg ønsket å snakke med ham, å si bytt gir ikke kasse, å le, å
+                    snakke feil på en komisk måte. Å gjøre meg dum for å høre at det klukket i
+                    halsen hans. Det klukket ikke, han gikk langsomt gjennom leiligheten. Han
+                    kvittet seg med smilet. Det gøyale smilet. Det ble langsomt. Det ble seigt å
+                    tvære ut over leppene.</p>
+          <p>Åsa snakker til sjåføren, om høsten, om regnet og tåka, om glatte veier, om
+                    gradestokken og en ny rekord. Rekord, tenker jeg og ser for meg tider og
+                    sekunder. Tiendedeler som forandrer. Millimeteren som var for kort.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/029.00000</textSigle>
+            <title>En himmel full av stjerner</title>
+            <domain>Creative:Novels_ShortStories</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Nærum, Knut</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <p>Klokka er kvart på ni om kvelden, og parkeringsplassen utenfor Ikea på Furuset er
+                    mer enn vanlig full. Mange setter fra seg bilene og går i motsatt retning av
+                    møbelbutikken.</p>
+          <p>De er kvinner og menn, mellom noenogtjue og noenogførti. De er gåutpene i tøyet.
+                    Alene og parvis vandrer de taust under lyktestolpene nedover Strømsveien og tar
+                    av mot det gamle butikkutsalget til, som skiltene kaller det, Norsk Flis Lager.
+                    Bygningen ligger trukket tilbake fra veien, skjæret fra lyktestolpene når
+                    halvveis inn på den tomme parkeringsplassen. Vinduene er tildekket med svarte
+                    tepper på innsiden. Mennesker kommer til fra alle kanter og smetter inn, som
+                    sand i et timeglass.</p>
+          <p>Du banker, døra glir opp en håndsbredd, og en dyp røst ber om passordet. Verden
+                    som vilje og forestilling, hvisker du, døra åpner seg og du er inne.</p>
+          <p>Det summer i stemmer, og du ser knapt en hånd for deg. Du aner lys lenger
+                    innover, skyver en flik av svart molton til side og stiger inn i et varmt,
+                    summende halvmørke. En dongerikledd kvinne med headset og clipboard tar smilende
+                    imot, hun peker deg forbi kassene og videre, inn i en trakt mellom to mobile
+                    sittetribuner. Hver av dem tar seksti mennesker, fordelt på fire stolrader. Du
+                    finner en ledig plass, slår deg ned og venter.</p>
+          <p>Lysrørene i taket er slått av. Lyset i rommet kommer fra lyskastere på stativer,
+                    rettet mot området foran tribunene. På en platting står en sofa, to lenestoler
+                    og et lavt, ovalt bord. Høyttalere kranser plattingen. Bak den står figurskårne
+                    settstykker som illuderer hovedstaden. Fra venstre kjenner dere igjen
+                    Holmenkollen, Aker Brygge, Slottet, Nationaltheatret, Rådhuset, Stortinget og
+                    Oslo Plaza. Frank Sinatra runger utover lokalet.</p>
+          <p>Fem på ni er tribunene fullsatte. Dørvakten låser ytterdøra og noen struper Old
+                    Blue Eyes. Det er Furore.</p>
+          <p>Ava kommer inn med mikrofon i hånda. Hun spør om alle hører godt. Ja, roper dere.
+                    Ser alle godt? Ja, roper dere. Mulig det, men dere lukter for jævlig! roper Ava.
+                    Salen jubler, Ava gjør trutmunn og vakler demonstrativt på høye hæler. Alle som
+                    har vært her før, kan vitsene. Det er derfor dere jubler. Dere prøver på
+                    applauser, vanlig, stor og overstadig. Dere prøver på humring, latter og
+                    gapskratt. På Avas kommando hilser dere på sidemennene. Og så snur vi oss, roper
+                    hun, og hilser på dem som sitter bak, dere kikker rett inn i ei rumpe og ler
+                    like høyt som forrige gang det skjedde. Når dere snur dere tilbake, introduserer
+                    Ava kveldens programleder, den enestående Kent Landrø!</p>
+          <p>Ava tripper sidelengs ut av lyset, og Kent kommer inn bakfra. Alene på podiet
+                    virker han kortere enn han er. Slipset er ikke knytt ennå, dette er ikke
+                    programmet, dette er bare et foreløpig hei. Dere spretter opp og klapper
+                    likevel, dere lager et salig leven og ingen utenforstående hører dere, det er
+                    ingen som har noe til fots å gjøre på denne kanten av byen på denne tiden av
+                    døgnet. Dere trampeklapper så tribunene gynger.</p>
+          <p>Kent bærer en kopp, det ryker av den, han demper salen med sin ledige hånd, får
+                    øye på et kjent fjes på tribunen, former hånden til en pistol og sikter, klikker
+                    med tungen og blunker. Det er mer enn en gest, det er en ironisk gest, og dere
+                    verdsetter den som nettopp det.</p>
+          <p>Mannen på podiet nikker dystert, og det blir stille på tribunene. Han har dårlige
+                    nyheter, sier han, to av våre venner har falt for fristelsen, de ville ha mer
+                    enn det vi kunne by dem og dermed brøt de reglene. Det dreier seg om Barbro og
+                    Finn. Dere får ikke møte dem igjen i denne sammenhengen. Vi ønsker å huske dem
+                    for de gode øyeblikkene de ga oss.</p>
+          <p>Når det så gjelder i kveld, sier han og hever stemmen, så er det litt av et show
+                    dere kan se fram til. Dere skal få møte en statsråd som har vært i hardt vær.
+                    Det blir et musikalsk innslag ved en av våre internasjonalt mest etterspurte
+                    klassiske pianister, men i dag spiller han musikk i en sjanger som vi vanligvis
+                    ikke forbinder ham med. Og sist i dagens program kommer en kinoaktuell norsk
+                    filmregissør som denne gang har samarbeidet med skuespillere som Brad Pitt,
+                    Emily Watson, John Turturro og verdens kanskje mest anerkjente filmfotograf.
+                    Kent forteller at han bare skal ut og knyte slipset, så er han klar. Han spør om
+                    dere har husket å tisse, hvis ikke er det for sent. Tilbake om noen få strakser,
+                    sier han og takker med tommelen for applausen som følger ham ut.</p>
+          <p>Er han ikke til å spise opp? hyler Ava, som stolprer fram og minner dere om at
+                    programmet avhenger av dere. Hold hverandre i hendene, sier hun, ta naboen i
+                    hånda og kjenn på samholdet, ta fellesskapet inn over dere, dere holder og
+                    klemmer, hold hardt og lukk øynene, befaler hun, dere holder og lukker, tenk nå,
+                    har dere noen gang kjent noe så svett og jævlig? Og dere hyler av fryd og
+                    slipper taket, og klapper minst like mye som dere gjorde for to uker siden,
+                    forrige gang dere lot som om dette var et nytt triks.</p>
+          <p>En kraftig ung mann i bikerklær steger mot Ava, legger munnen til øret hennes.
+                    Hun slår ut med armene som en baseballdommer og klipper applausen tvert av.
+                    Faber farer over scenen som en lysegrønn strek i høye hæler. Hun har en svart
+                    gjenstand i hendene. Noe er galt.</p>
+          <p>Dette er også mitt område. Vi har et problem på døren. Jeg følger Bettong ut
+                    gjennom de sorte teppene. Han slår på lommelykta og jeg river den fra ham.</p>
+          <p>- Snut, sier han. – Rett utenfor. Eller en vekter.</p>
+          <p>- Har han sett deg? spør jeg og setter strålen mot det ubarberte ansiktet
+                    hans.</p>
+          <p>- Det er mulig.</p>
+          <p>- Har han ringt på? Banket?</p>
+          <p>- I så fall mens jeg var inne og sa fra, sier Bettong.</p>
+          <p>- Jamen så får du åpne, hveser jeg. - Før han ringer etter backup.</p>
+          <p>Det smeller i lettmetall, fire korte rapp. Jeg retter lyset mot døren, og gir
+                    lykten tilbake til Bettong.</p>
+          <p>- Pass på at han ser deg, sier jeg og åpner kameraet.</p>
+          <p>Muskelmannen åpner. Utenfor står en tjueåring i Securitas-uniform. De to blender
+                    hverandre med hver sin lykt.</p>
+          <p>- Jeg så det kom folk her i stad, fisker vekteren.</p>
+          <p>- Ja? sier Kent.</p>
+          <p>Begge senker lyset et hakk. Mannen i uniformen slutter å blunke, han oppdager
+                    motorsykkeljakka og skinnbuksene på Bettong, han myser etter klubbmerker som
+                    tilsier at han har noe å frykte. – Nei, det skal vel egentlig ikke være folk her
+                    nå. Bare lurte på om alt er i orden.</p>
+          <p>- Alt i orden. Vi har en leieavtale.</p>
+          <p>- Mye folk her, eller? spør Securitas.</p>
+          <p>- Er dette din beat?</p>
+          <p>- Nei. Jeg bare hørte.</p>
+          <p>- Hvis ikke dette er din beat, foreslår jeg at du kommer deg videre.</p>
+          <p>– Det kunne bare virke som applaus nå nettopp.</p>
+          <p>- Du hørte feil, sier Bettong.</p>
+          <p>- Ja vel, sier vekteren. Jeg ser ham tenke, han regner på sine egne muligheter.
+                    Han kommer ikke til å forsøke noe på egen hånd, men det er bare en ting vi kan
+                    gjøre om han ikke skal ringe politiet så fort han sitter i bilen. Jeg gjør det.
+                    Jeg tar et bilde. Blitzen sender ham bakover, han tar seg til øynene og
+                    banner.</p>
+          <p>- Vi sender deg en kopi, sier Bettong. – Tror ikke det skal bli så vanskelig å
+                    finne adressen din.</p>
+          <p>Vekteren går tilbake til den hvite Securitasbilen i veikanten, han rasler med
+                    nøkler. Vi lukker døren.</p>
+          <p>- Jeg føler meg bedriten, sier Bettong.</p>
+          <p>- Ingen her kommer noensinne til å legge en hånd på ham. Og han har fått en
+                    historie å betro sine nærmeste. Vi har gitt ham et kick. Han burde takke
+                    oss.</p>
+          <p>- Jeg føler meg bedriten likevel.</p>
+          <p>- Men vi må videre i programmet, sier jeg.</p>
+          <p>Dette er meg når jeg får helt vanlige mennesker til å oppføre seg som
+                    stjerner:</p>
+          <p>Jeg har tatt på meg et mint cardigansett og perler. Slik viser jeg min respekt
+                    for anledningen. Bykle-søstrene tenker annerledes. De svinser rundt i green room
+                    iført jeans og frynsete collegegensere, for at stjernene skal ha noen lurvete
+                    folk å sammenligne seg med. Jeg vil trekke gjestene opp, søstrene vil skyve dem
+                    opp. Dette blir vi aldri enige om.</p>
+          <p>Mens søstrene sørger for rødvin i plastglass og hors d’oeuvres på fat, er det jeg
+                    som snakker med gjestene, en om gangen. Jeg snakker lavt. Det gjør jeg av tre
+                    grunner.</p>
+          <p>For det første gir det gjestene nødvendig høyde. Her er ingen som gir dem ordre,
+                    bare mennesker som legger til rette for at gjestene skal få vise seg fra sin
+                    beste side.</p>
+          <p>For det andre skal ingen høre beskjeder som er ment for andre. Hvis en gjest skal
+                    føle seg unik, må han behandles som om han er unik.</p>
+          <p>For det tredje liker jeg ikke stemmen min når jeg snakker høyt. Den begynner å
+                    skingre, jeg klarer ikke lenger styre tonefallet. Det eneste jeg misunner menn,
+                    er stemmen. Det skal så mye til før en mann virker hysterisk.</p>
+          <p>Jeg lar gjestene hilse på hverandre, men passer på at de ikke kommer i prat. Det
+                    er sårbare saker vi driver med her, det er såpebobler. Man sjonglerer ikke med
+                    såpebobler.</p>
+          <p>Kveldens gjester er en unnselig tannpleier, en kvisete musikkstudent og en
+                    overvektig maskinselger. Når de sitter i studio, kommer de til å være en
+                    samferdselsminister, en pianist og en filmregissør. De kommer fortsatt til å
+                    være unnselige, kvisete og overvektige, men hvis alt går etter planen, vil ingen
+                    legge merke til det.</p>
+          <p>Mens Kent er ute i studio og tar sin del av oppvarmingen, tar jeg det praktiske
+                    med gjestene. Hva han skal spørre dem om. Når de skal inn. Hvilken vei. Jeg
+                    advarer dem mot trinnet. Jeg råder dem til å drikke vann i små slurker. Alt det
+                    praktiske er selvfølgelig bare en unnskyldning. Alt handler om å få gjestene til
+                    å skinne. Det er ikke vanskelig å få folk til å føle seg som stjerner. Det
+                    vanskelige er å få dem til å oppføre seg som stjerner. Heldigvis kan jeg alt om
+                    det.</p>
+          <p>Her inne er det bare jeg som vet at vi nesten ble oppdaget i kveld. Hvis jeg
+                    hadde trodd at denne opplysningen ville føre til et bedre show, hadde jeg
+                    fortalt det.</p>
+          <p>Gjestene må oppnå den rette balansen mellom spenning og ro. De skal være spente
+                    inntil grensen av frykt, men aldri over. De skal ikke være redde for noe utenfor
+                    sin egen opptreden. Der skal de til gjengjeld være ekstremt skjerpet. De skal
+                    vite at fadese er en mulighet. Et tvilsomt valg av ord, en for lang pause eller
+                    en avvisende gest, og de mister publikum for godt. En setning tolket i verste
+                    mening, og man har publikum mot seg. De må unngå generaliseringer om kjønn, rase
+                    eller religion. Det er ikke så mange som tar seg nær av det personlig, men det
+                    er mange som tar seg nær av det på andres vegne.</p>
+          <p>Samtidig skal gjestene være avslappet. De må holde tempoet nede og ikke snuble i
+                    ordene. De bør være sikre nok til å jazze opp stoffet. Kent elsker at gjestene
+                    improviserer. Snakk langsomt, sier jeg til maskinselgeren. Lytt, tenk og svar.
+                    Du har en god historie. Kom med den. Publikum har kommet hit frivillig. De har
+                    lyst til å like deg. Flyt på den velviljen. Surf på den. Vis oss at du heller
+                    vil være her enn noe annet sted i hele verden.</p>
+          <p>Musikkstudenten har drukket to glass vin og vinker på Nina Bykle for å få et
+                    tredje. Hun ser på meg og jeg rister på hodet. Gutten skal inn og spille
+                    ragtime. Nina styrer ham til sminkestolen, hvor Solrun står klar med krem og
+                    pudder.</p>
+          <p>Maskinselgeren Erling Moestøl tar på seg en alpelue. Det er selvfølgelig altfor
+                    mye, men det er det han trenger for å rette seg i ryggen og bli filmregissøren
+                    Erling Moestøl.</p>
+          <p>- Verden som vilje og forestilling, brummer en stemme i øret mitt.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/030.00000</textSigle>
+            <title>Jeg kunnne vært et menneske</title>
+            <domain>Creative:Novels_ShortStories</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Knudsen, Cathrine</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2011</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <p>Jeg og Leon gikk sjelden ut av leiligheten vår i Tomtegata før det begynte å
+                    skumre. Da gikk vi gjennom byen, krysset torget som var på sitt mest folketomme
+                    da, kastet et blikk opp mot vinduene til Diamanten kinarestaurant, som var
+                    stamstedet vårt, for å se om noen av vennene våre satt ved ett av vindusbordene
+                    som vendte mot torget. De var greie mot oss på Diamanten, vi fikk kjøpe øl der
+                    uten å spise også. Så vi at noen vinket til oss der oppe fra, gikk vi innom, opp
+                    de teppebelagte trappetrinnene med glassinnrammede menyer på veggene.</p>
+          <p>Eller vi fortsatte gjennom øvre Torggate, krysset Gamle Kirkeplass, gikk forbi
+                    biblioteket, passerte Park Hotell, kanskje tok vi en avstikker inn i parken, til
+                    den hvitmalte lystpaviljongen, satt der mens Leon rullet seg en røyk, vi gikk
+                    videre, fulgte Øvre Storgate. Vi gikk langs elva, men aldri slik at vi så den.
+                    Nesten hele veien var elva gjemt bak den gamle trehusbebyggelsen, bare et par
+                    steder kunne man se et glimt av vannflata gjennom overgrodde hager. Så kom vi
+                    til næringsområdet, der vi kløyv opp en utvendig metalltrapp, nærmest en stige,
+                    og inn på kontoret vårt. Og da var vi i en sjelden posisjon, vi så elva, elva
+                    var rett under vinduene. Det var bare fra slike industriområder og noen få gamle
+                    hus i denne gata at man var nær elva på denne måten. Men selv om vi så elva, så
+                    vi ikke egentlig på elva. Ingen gjorde det, selv ikke vi som var dens
+                    beskyttere. Vi så på elva som et offer, elva var et offer som vi ønsket å gi
+                    oppreisning. Den hadde bare tatt i mot og tatt i mot, blitt tausere og tausere.
+                    Gjort seg svartere, tyngre, ugjennomsiktig. Slammet på bunnen var fullt av gift,
+                    barkrester, fiber og organisk avfall. Kloakken og oppblomstringen av alger
+                    brukte opp alt oksygenet i vannet, fisk og andre dyr kunne ikke leve der.</p>
+          <p>Leon var blant dem som hadde vært der nede, han hadde dykkersertifikat. Jeg hadde
+                    aldri vært under elvas overflate, bare vært med ut i båt, der vi noen netter
+                    hadde tatt oss fra utsiden og inn til bredden i industriområdet ytterst i
+                    elvemunningen, Holmenøya, Holmen. Jeg prøvde å forestille meg hvordan det ville
+                    være å oppholde seg like over bunnen der nede, først komme seg ned gjennom
+                    vannmassene, å ha alt dette vannet over seg, å se opp i vannmassene, som å være
+                    under et lag med gelatin, de tunge vannmassene, det tjukke laget med elvevann
+                    over meg, og det å liksom ikke nå helt ned til bunnen. Det var som jeg hadde den
+                    følelsen i kroppen, kanskje etter å ha sett på dykking på film, på
+                    TV-dokumentarer, det må ha vært derfra jeg hadde det, for Leon fortalte ikke noe
+                    særlig om disse tingene, det dykkertekniske, ikke annet enn hva han faktisk så
+                    der nede. Men jeg syntes jeg kjente den følelsen i kroppen av å kjempe mot
+                    oppdriften, men ellers å ikke kjenne noe der inne i dykkerdrakten, bare følelsen
+                    av å være bak glasset, se dopapiret og dritten i en slags rytme der nede på
+                    bunnen, ikke se akkurat hvor bunnen var, bare ane dette grumset og objektene
+                    like over bunnen, som fikk oppdrift for så å synke ned igjen. Lyse med
+                    lommelykta og fange inn, for snart selv bli skylt inn i denne takten, i
+                    strømningene. Dopapiret, plastremser, som klistret seg inntil meg og rev seg løs
+                    igjen.</p>
+          <p>Jeg hadde tatt en del bilder av naturødeleggelser og forurensning i vannkanten på
+                    Holmen og ved Tangen som jeg hadde satt sammen til et dystert lysbildeforedrag,
+                    og som introduksjon og avslutning brukte jeg ”Våren” av Vivaldi. Foredraget
+                    brukte jeg blant annet på et besøk på Union fabrikker, en av de få fabrikkene
+                    langs elva som ennå var i drift. Vi hadde fått et møte med en representant for
+                    ledelsen der, det hadde gått merkelig lett å få i stand møtet. Da vi ankom, jeg
+                    og ei jente som het Christine og som nesten aldri sa et ord, ble vi håndhilst på
+                    og tatt i mot på en overdreven måte av visedirektøren, ei stram dame i mørkeblå
+                    drakt med knekort skjørt og høyhælte sko: Det var tydelig at de skulle komme noe
+                    i forkjøpet, og de ante jo ikke hvor få aktive vi egentlig var, men de tok dette
+                    på alvor. Vi ble vist inn i møterommet, jeg og Christine, hun rødmet og det lød
+                    knapt et pip fra munnen hennes da visedirektøren kom med et vennlig spørsmål.
+                    Det ble båret inn brett med kaffe, kaker, et hvitt lerret ble rullet ned.
+                    Visedirektøren holdt først et foredrag om driften ved fabrikken, hun viste oss
+                    plansjer, ingeniørtegninger, forsikret oss om hvor miljøvennlig de drev, så
+                    miljøvennlig som overhodet mulig, før jeg overtok plassen foran det hvite
+                    lerretet. Jeg så ut over det store møterommet med bare oss tre i, satte i gang
+                    lysbildeframviseren og kassettspilleren med Vivaldi. Musikken var i overkant
+                    høy, det skurret litt, men jeg syntes den var virkningsfull, den gjorde bildene
+                    av utslippene som fløt på vannet, den forkrøplede vegetasjonen og død fisk og
+                    fugl mer skremmende, og overdøvet også de jevne lydene fra pumpene på fabrikken.
+                    Det eneste som hørtes fra fabrikkdriften her inne i møterommet, var plutselige
+                    slag, rekyler, i rørene innimellom. Ansiktsuttrykket til visedirektøren var hele
+                    tiden mykt og vennlig. Da foredraget mitt var ferdig takket hun oss
+                    overstrømmende, så på klokka og gikk inn i et siderom, kom ut igjen med en
+                    gigantpakning doruller. Den var produsert på fabrikken, og det var hennes,
+                    fabrikkens, avskjedsgave til oss. Hun var det eneste mennesket vi så i løpet av
+                    tiden vi var der, så hun var ikke bare fabrikkens ansikt utad, men festet seg
+                    som selve fabrikken for meg, det var ingen andre å binde det jeg så til, og vi
+                    hadde jo heller ikke blitt vist inn i noe produksjonslokale, bare fått
+                    demonstrert driften ved fabrikken teoretisk, gjennom plansjene som hadde blitt
+                    projisert på det hvite lerretet, og vi hadde hørt lydene, disse dunkene,
+                    slagene, rekylene som hadde forplantet seg gjennom rørene, men i ettertid tenkte
+                    jeg på at jeg ikke egentlig visste om det var fra produksjonen, om de hadde noen
+                    sammenheng med selve produksjonen, eller om det bare var for eksempel
+                    ventilasjonsanlegget som sto i direkte forbindelse med møtelokalet, tilhørte det
+                    og bare slynget seg rundt det som et hvilket som helst system rundt et
+                    kontorlokale, for et vanlig kontorlokale er jo også avhengig av en del skjult
+                    teknikk, mekanikk, systemer for sirkulering og forsyning som alltid er lagt
+                    utenom, mest mulig usynlig fra kontoret eller møtelokalet — det er bare diskrete
+                    forutsetninger for et vellykket møte, for å unngå ubehag, for å holde
+                    kontorproduktiviteten oppe. Så kanskje var det bare en slags ubetjente prosesser
+                    jeg hørte den gangen, mens jeg der og da så for meg at det var mennesker i den
+                    andre enden av lyden, som i tilstøtende rom var involvert i lydens hyppighet,
+                    stabilitet, stillhetens intervaller, at selv om jeg der og da ikke kunne bedømme
+                    det, tenkte jeg kanskje instinktivt at hver lyd var analog, at det var en viss
+                    uregelmessighet, ikke hørbar, men målbar, på når dunkene slo inn, at det i det
+                    minste sto en person ved hver maskin, ved hvert ledd i prosessen, at de hadde
+                    kontakt med hverandre og kommuniserte ved hjelp av armbevegelser og tydelige
+                    leppebevegelser selv om de hadde hørselvern på. Men i ettertid, kanskje allerede
+                    med en gang, krøp det inn i meg en følelse av å ha blitt ydmyket, avspist, jeg
+                    hadde latt meg lure, jeg hadde ikke i det hele tatt, på vegne av gruppa vår,
+                    lokallaget, lyktes i å få tilgang til fabrikken, rommet de hadde vist oss inn i
+                    kunne ligget hvor som helst, de abstrakte produksjonsprosessene hadde ingenting
+                    med den faktiske produksjonen å gjøre. Og hva var det egentlig hun hadde vist
+                    oss på plansjene? Vi satt så langt unna de projiserte, små og altfor avanserte
+                    og raskt utskiftede figurene, var det en slags ingeniørtegninger, var det med
+                    vilje hun byttet dem ut så fort? Var det av høflighet jeg ikke sa noe om at vi
+                    hadde blitt plassert, eller kanskje plassert oss selv, litt for langt unna, der
+                    vi hadde slått oss ned vilkårlig, eller etter anvisning fra visedirektøren,
+                    rundt det store ovale møtebordet, lett vridd i kroppen mot plansjene hun viste
+                    oss der oppe.</p>
+          <p>Jeg hadde kommet inn i fabrikkbygget og gått ut av fabrikkbygget og sto ikke
+                    igjen med annet enn en masse doruller som tilsynelatende kom rett fra
+                    fabrikkfasilitetene, men som var identisk med dem man kunne kjøpe i butikken,
+                    allerede pakket og merket. Jeg hadde ikke engang lykkes i å komme forbi
+                    emballasjen. Jeg hadde latt meg blende av visedirektørens godt betalte vinnende
+                    vesen og i virkeligheten, i mitt første prosjekt i gruppa, latt meg stoppe i
+                    døra.</p>
+          <p>Det var mer enn hundre doruller i pakka, og det var så vidt vi fikk den med oss,
+                    det var som en latterlig ydmykelse, jeg og Christine bar den mellom oss tilbake
+                    til kontoret.</p>
+          <p>Som regel var det bare fire-fem stykker som møtte opp på de faste møtene en gang
+                    i uka, vi satt alltid i taushet først, ingen av oss var klart egnet til
+                    møteleder, og derfor lot vi det også sirkulere. Selv om alle vi som var der
+                    brant for det vi holdt på med, var det egentlig bare jeg og Leon som ikke kvidde
+                    oss for å påta oss oppgaver, det var kanskje fordi vi var to, vi kom ikke
+                    enkeltvis som de andre, når vi var to var det lettere å ha motet til å møte den
+                    verdenen der ute, befolket av dem som vi vekselvis så på som ofre for sin egen
+                    uvitenhet og fiendene våre, som aktivt gjorde alt de kunne for å innlemme oss i
+                    verdens ødeleggelser, prøvde å rekruttere oss til å bli med i
+                    ”ødeleggelsesbedriften”. Jeg og Leon snakket om at det var ”for seint” for dem,
+                    de fleste andre, spesielt generasjonen over oss, de kunne ikke endre sitt
+                    ødelagte perspektiv, de nektet å innse jordas faktiske tilstand. </p>
+          <p>Det var noen gamle madrasser på kontoret, og det skjedde ofte at vi ble der
+                    utover natta. Vi kjøpte inn øl, og vi hadde endelig fått et musikkanlegg der. Vi
+                    planla aksjoner, aksjoner som det ville kreve minst tretti mennesker å
+                    mobilisere dersom de skulle ha virkning.</p>
+          <p>Jeg er ikke sikker på om jeg virkelig tenkte på elvebunnens døde lag slik jeg
+                    burde, om jeg bare brukte elvebunnens døde lag, elvas tilstand til å oppnå noe
+                    annet. Det var kanskje annerledes for Leon, som hadde vært der nede, ja, det var
+                    nok annerledes for ham, han hadde vært der nede i dykkerutstyr koblet til
+                    oksygentanken, krysset grensen til den verdenen som vi andre bare trodde vi
+                    visste om, hadde lyst ned i det døde laget og sett hvordan det virvlet mudder og
+                    dopapir opp. Han sa det var verre enn det gikk an å forstille seg, det å være i
+                    mørket der nede og være omgitt av det slammete vannet og dritten og papiret og
+                    kondomene som lå halvt nedgravd, og noen steder løftet seg opp i strømmene, fikk
+                    oppdrift og ble tatt med et stykke for så å bli dratt ned igjen i slammet.</p>
+          <p>- En syk runddans, som et symbol på et goldt og ondt økosystem, sa han.</p>
+          <p>Og det hendte at han våknet i panikk, ofte hvis han hadde drukket mye kvelden
+                    før, hvis vi hadde vært på Diamanten og kanskje etterpå Cutty’s, da måtte jeg
+                    overbevise ham om at han ikke var der nede på elvebunnen, for det trodde han da,
+                    og det var verre ting han fant, ting han aldri hadde sett der i virkeligheten,
+                    men som han var skrekkslagen over å ”se” der nede før han skjønte at han var
+                    våken. Det tok ofte lang tid før det glassaktige, panikkslagne uttrykket i
+                    øynene hans forsvant.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/031.00000</textSigle>
+            <title>Andre steder</title>
+            <domain>Creative:Novels_ShortStories</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Frobenius, Nikolaj</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2001</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>2</head>
+          <p>Fergeturen til København var begynnelsen til noe som kanskje aldri hadde hendt
+                    hvis en guttunge ikke plutselig hadde fått det for seg at han skulle svømme til
+                    Italia.</p>
+          <p>Det er noe du kan drive med i det uendelige: å tenke på hva som hadde skjedd hvis
+                    du ikke hadde møtt den personen, lest den annonsen i avisen, tenkt på den
+                    filmen, akkurat da blikket ditt falt på en jente som i løpet av noen uker kommer
+                    til å bli den nye kjæresten din ... det er et nettverk av forbindelser som kan
+                    ta knekken på et menneske. Det nytter ikke, jeg klarer ikke å ta det innover
+                    meg, det er for mange detaljer som bærer på en uhørt og urimelig mening,
+                    fantastiske og sørgelige muligheter.</p>
+          <p>Turen kunne ha vært en annen. Muttern kunne ha begynt å fryse, mens vi sto der
+                    ved relingen. Vi kunne ha gått inn i baren, tatt et glass rødvin, fattern kunne
+                    ha fortalt en morsom historie om filmprodusenten vi skulle møte i København. Det
+                    kunne ha vært en vellykket tur, munter prat, god mat, en regnskur som brått
+                    gjorde oss søkkvåte, men det spilte ingen rolle ... Fattern og jeg kunne ha
+                    drukket oss småfulle i baren på hotellet mens muttern sov. Vi kunne ha snakket
+                    om fotball, om Manchester Uniteds sjanser mot Bayern München ... Jeg kunne ha
+                    blitt interessert i fatterns filmer igjen.</p>
+          <p>Det ble ikke sånn.</p>
+          <p>Av og til skyldte jeg på gutten. På Trond. Jeg la ham for hat. Det var Tronds
+                    skyld, mumlet jeg, og ble mer og mer urimelig, hengte ham opp på veggen som en
+                    hitler, og kastet kniver gjennom strupen på ham.</p>
+          <p>Det verste var at jeg hele tiden hadde en følelse av at Trond ikke hadde noe med
+                    det å gjøre, og at jeg likevel ville kaste ham i sjøen og le mens han
+                    druknet.</p>
+          <p>Vi gikk ikke inn fordi muttern begynte å fryse, vi drakk ikke et glass rødvin i
+                    baren. Fattern fortalte ingen morsomme historier om filmprodusenten vi skulle
+                    møte i København.</p>
+          <p>Jeg var ikke interessert i dokumentarfilmer.</p>
+          <p>Det var bare én ting som sto i hodet på meg på den tiden, og det var å bli
+                    skuespiller. Jeg ville være foran kameraet. Bli sett, bli lyssatt, instruert.
+                    Jeg øvde meg på å gå som Dennis Hopper, smile som Christopher Walken, og grine
+                    som Harvey Keitel i "Bad Lieutenant". Jeg drømte om å bli en berømt skuespiller
+                    med en gåtefull og farlig utstråling.</p>
+          <p>Egentlig var det ikke noe jeg hadde tenkt på så veldig lenge. At jeg ville bli
+                    skuespiller hadde demret for meg i løpet av det siste året.</p>
+          <p>Mens jeg gikk på videregående var jeg en kjedelig type. Jeg gikk på teknisk
+                    tegning og ville bli karttegner. Jeg synes virkelig det er noe fascinerende ved
+                    geometri. Jeg hadde et kjærlighetsforhold til linjaler og passere.
+                    Størrelsesforhold var en form for besettelse for meg. Muttern og fattern stirret
+                    uforstående på meg da jeg fortalte dem hvilken linje jeg var kommet inn på. Av
+                    og til kom muttern inn på rommet mitt om kvelden og lente seg over skrivebordet
+                    og lot som hun var interessert i oppgavene mine.</p>
+          <p>Blyantens stille, nøyaktige protest.</p>
+          <p>Hun prøvde å få meg interessert i bøker, jeg vedder på at hun gikk og ønsket seg
+                    at jeg en gang i tiden skulle bli glad i litteratur.</p>
+          <p>Det siste året på videregående skjedde det noe som fikk meg til miste interessen
+                    for teknisk tegning, karttegning, geometri.</p>
+          <p>Det er vanskelig å beskrive et øyeblikk av forandring. Ofte skjer store
+                    forandringer i små øyeblikk. Det er ikke under et vulkanutbrudd at folk oppdager
+                    hvem de er. Det er i det øyeblikket du rører en klump med sukker ut i en kopp
+                    espresso og løfter blikket og får øye på en bil som står på fortauet i gaten
+                    utenfor. Inne i bilen sitter det en mann og gråter, og i det samme er det noe
+                    som går opp for deg. Du kan ikke være teknisk tegner. Du kan ikke drive med
+                    geometri. Det er utenkelig for deg å leve i en verden av blyantstreker og
+                    passersnitt. Du ser på mannen gjennom vindusruta, gråten som velter
+                    ukontrollerbart opp i ham, og beslutter deg i samme øyeblikk for å glemme alt
+                    sammen, alt det du hadde tenkt, og begynne å lete etter noe annet.</p>
+          <p>Men kanskje det hadde noe med en jente å gjøre.</p>
+          <p>En lørdag formiddag fikk jeg øye på henne. Hun sto inne på bakeriet på
+                    Damplassen. Jeg gikk forbi på fortauet, men stanset da jeg passerte henne. Hun
+                    sto foran disken og stirret innover i lokalet. I hånda holdt hun en papirpose
+                    med boller i. Beina hennes var som støpt fast i gulvet. Det er sikkert fordi jeg
+                    er så nysgjerrig at jeg stanset. Jeg sto utenfor vinduet og så på henne. Hvorfor
+                    rørte hun seg ikke, hva var det hun så på ...? Jeg betraktet kinnene og de smale
+                    øynene, blikket som var sugd fast i noe der inne. Hun snudde seg mot vinduet og
+                    rødmet. Blikket var festet i gulvet. Jeg sto ikke mer enn en halvmeter fra
+                    henne, på den andre siden av vinduet, og jeg så tydelig hvordan rødmen steg i
+                    ansiktet hennes. To gutter passerte henne. Da de kom ut av bakeriet, ropte de på
+                    meg. Det var to fyrer som gikk i parallellklassen min. Vi ble stående og prate
+                    utenfor bakeriet, og jeg så hvordan jenta snek seg vekk i bakgrunnen.</p>
+          <p>Hun bodde i et av husene ved Damplassen, fikk jeg greie på senere. Det var
+                    virkelig en umulig kjærlighetshistorie: Jeg hadde forelsket meg i en jente som
+                    var opp over ørene forelsket i en annen. Hun hadde ikke annet i tankene. Hun
+                    gikk på samme skole som oss, og jeg studerte i detalj hvordan hun forsøkte å
+                    snike seg innpå ham, men aldri helt hadde mot til å ta kontakt. Meg la hun ikke
+                    merke til i det hele tatt. Hun var altfor opptatt av den andre fyren. Flere år
+                    senere slo det meg at det var derfor jeg var så hekta på henne, fordi hun var så
+                    forelsket. Det var noe med oppsynet hennes, der hun sto inne i bakeriet og var
+                    helt borte vekk i en gutt, som gjorde meg yr og trist på samme tid, og jeg
+                    visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg var sprø etter henne, og det var
+                    meningsløst, og kanskje det var en av grunnene til at jeg bestemte meg for å
+                    slutte med teknisk tegning.</p>
+          <p>Jeg holdt ikke ut de lange blikkene hennes. De ville aldri stanse ved meg,
+                    uansett. Det gjorde meg nedfor. Jeg ville slutte med alt, og i hvert fall med
+                    teknisk tegning, det betydde ingenting for meg lenger. Jeg gjorde en elendig
+                    eksamen, og mistet kontakten med vennene i klassen.</p>
+          <p>Etter at jeg gikk ut fra videregående, var jeg vokalist i et band, "Pink Grape",
+                    og jobbet på en kaffebar for å tjene penger. I bandet prøvde vi å leve et
+                    dekadent liv. Fester, hasj, jenter, ovale netter, en mutt kopi av døde idoler.
+                    Jeg gulpet like mye som jeg sang. I grunnen hadde jeg en brukbar stemme, og hvis
+                    jeg ikke sov, sang jeg på en måte som fikk folk til å tro at jeg levde et vilt
+                    liv. I det minste var jeg ikke kjedelig lenger. Folk syntes jeg var litt mystisk
+                    (i hvert fall innbilte jeg meg det).</p>
+          <p>Kanskje jeg var litt sprø?</p>
+          <p>Jeg gjorde i hvert fall mitt beste for å virke sær.</p>
+          <p>Etter et år kollapset jeg av mangel på søvn. Da jeg endelig våknet på sykehuset,
+                    sa legen at jeg ble nødt til å forandre livsstil. Det var den endelige
+                    bekreftelsen på at jeg levde rocka nok.</p>
+          <p>Kredibiliteten min i bandet steg mange hakk etter den kollapsen, og jeg begynte å
+                    tenke at jeg skilte meg ut fra de andre, jeg var mer ekstrem.</p>
+          <p>Men da jeg kom tilbake til bandet, innså jeg at jeg egentlig aldri likte å røyke
+                    hasj. Stoffet fikk tankene mine til å flimre på en ubehagelig måte, og jeg tror
+                    det var hasjen som gjorde at jeg ikke fikk sove.</p>
+          <p>Plutselig gikk det opp for meg at bandet ikke var noe å satse på, det heller. Jeg
+                    bestemte meg for å begynne å lese med en skuespiller og søke
+                    Teaterhøgskolen.</p>
+          <p>Jeg var 22 år, og litt for gammel til å virre omkring på den måten, syntes jeg.
+                    Jeg hadde bestemt meg for noe. Jeg ville bli skuespiller.</p>
+          <p>På fergen til København krøp jeg inn under dyna i lugaren og lukket øynene. Jeg
+                    så for meg gutten, Trond, som sto med ansiktet vendt bakover, mot mørket. Han
+                    sto stille, og han visste ikke at jeg så på ham. Forsiktig nærmet jeg meg, la
+                    hånda på guttens ansikt. Men fremdeles la han ikke merke til meg, det var som
+                    hånda ikke hadde noen vekt.</p>
+          <p>I lugaren sammen med foreldrene mine drømte jeg at jeg hadde sex med kjæresten
+                    min, Henny. Brystvortene hennes beveget seg som hodene på små dukker. Hodene
+                    snakket med tynne stemmer. De kalte meg rare navn: Adjala, Misten, Moll.</p>
+          <p>Jeg drømte ofte at jeg hadde sex med Henny. Av og til elsket vi om kvelden og
+                    etterpå la jeg meg rett ned og drømte om det vi nettopp hadde gjort. Det var en
+                    av de vanligste drømmene mine på den tiden.</p>
+          <p>Morgenen etter spiste vi frokost i kafeen på båten, danske smørbrød med salami og
+                    ost og salat, juice og svart kaffe. Fattern fortalte om en gang han hadde
+                    forsovet seg på danskebåten og var blitt vekket av en marokkansk vaskehjelp. En
+                    strøm av arabiske gloser feide over ham. Et øyeblikk var fattern sikker på at
+                    han hadde sovet i mange dager og våknet opp i et annet land, eller at sjelen
+                    hans i løpet av natten var flyttet over store avstander til en annen
+                    skikkelse.</p>
+          <p>Han nippet til kaffekoppen. Det så ut som han ikke hadde sovet.</p>
+          <p>Muttern smilte blekt.</p>
+          <p>Vi gikk tilbake til lugaren. På veien stanset vi og så på morgennyhetene på tv.
+                    Nyhetsoppleseren hadde et stripet slips. Jeg klarte ikke å konsentrere meg om
+                    det han sa. Det ble bare brokker og biter. Jeg stirret på slipset hans. Hvor
+                    hadde han fått tak i det slipset? Det hadde en hypnotisk virkning på meg.</p>
+          <p>Nyhetsoppleseren nevnte de albanske båtflyktningene, ulykken. I heisen ned til
+                    lugarene snakket fattern om saken. Sånne ting opptok ham. Kidnappinger.
+                    Valgfusk. Nyhetsbildet. Han stirret rett framfor seg.</p>
+          <p>I øynene hans så jeg noe jeg ikke forsto, en bekymring, eller en urolig
+                    glede.</p>
+          <p>Senere tenkte jeg: Akkurat da skulle jeg ha lent meg fram og hvisket: Hva tenker
+                    du på?</p>
+          <p>En time senere spaserte vi gjennom Nyhavn, over Kongens Nytorv og opp Strøget i
+                    retning av Hovedbanegården. Muttern prøvde en kåpe i en forretning. Den var
+                    rustrød. Fattern og jeg sto og så på henne. Vi fortalte henne hvor godt hun tok
+                    seg ut i den kåpa. Vi sto og stirret på henne. Hun var ikke vant til det. Iveren
+                    i blikkene. Hviskingen. Kåpa fikk henne til å virke ny. Muttern kjente seg
+                    dårlig med ett, sa hun var kvalm. Fattern hjalp henne av med kåpa. Hun var nødt
+                    til å sette seg ned i noen minutter.</p>
+          <p>Vi satte oss på en fortauskafé. Fattern kjøpte en Danskvand til henne. Vannet
+                    drakk hun med lukkede øyne. Vi stirret på henne fremdeles.</p>
+          <p>"Bedre nå?"</p>
+          <p>Hun nikket med en svak hodebevegelse. Muttern var en veldig følsom person. Et
+                    vindpust kunne bringe henne ut av fatning. Følelsene feide gjennom henne. Hun
+                    var glad, og plutselig var hun syk og utrøstelig. Så lyste hun opp igjen.</p>
+          <p>Nå reiste hun seg og gikk videre. Fattern tok henne i armen.</p>
+          <p>"Bedre nå?"</p>
+          <p>Muttern hadde farge i kinnene, hun så godt ut.</p>
+          <p>Vi skulle ta toget til Jægersborg, et par mil nord for København. Der skulle vi
+                    møte produsenten, spise middag og overnatte i huset hans. Jeg gledet meg til å
+                    ha et eget rom etter natten med muttern og fattern og drømmen om Henny.</p>
+          <p>På Hovedbanegården gikk vi sammen til billettkontoret og kjøpte tre
+                    billetter.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/032.00000</textSigle>
+            <title>Tiden det tar</title>
+            <domain>Creative:Novels_ShortStories</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Ørstavik, Hanne</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2008</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>2</head>
+          <p>Signe sto ute på veien i snøen og så på det store, hvite huset. Det så ut som et slott, hun så adventsstjerna i midten, i vinduet til verandadøra i andre etasje mellom de mørkerøde, myke gardinene. Det var bare en uke igjen til jul. Det var ikke lyst selv om klokka var over tolv. Det ble ikke lysere heller, det var bare en slags skumring midt på dagen. Det er derfor det passer så bra med jul nå, tenkte hun. Det passer med jul fordi vi trenger gleden og varmen og julelysene. Pakkene. Og alle kakene. Og godteriet, og tegneseriene og Donald-filmene. Og så Gud, da. Det er jo Gud vi trenger. Ja, tenkte hun. For det er jo Jesus vi venter på.</p>
+          <p>Hun hadde vottene på, hun tok opp litt snø med dem, men den var for tørr og skled av. Hun så mot huset til Henning, det lå ved siden av deres, litt lavere, det var rødt. Der lyste det svakt fra ei lampe i stua, men ellers var det mørkt, det så ikke ut som det var noen hjemme. Hun snudde og begynte å gå, det knirket i snøen under føttene. Hun så på husene hun gikk forbi, hun visste hvem som bodde i alle sammen. Hun skulle til Inga. Kanskje hun kom for tidlig. Det var lørdag og Inga pleide alltid å sove lenge når de hadde fri, hun bare lå i senga og døste. Signe våknet alltid tidlig og sto opp med en gang, hun likte ikke å la tiden drive av gårde. Ingen gjør det hjemme hos oss, tenkte hun.</p>
+          <p>Det var ei lang slette før hun kom til veien der Inga bodde. Midt utpå sletta lå behandlingshjemmet der faren jobbet. Lysene sto på der inne, det lyste gult fra vinduene ut på snøen, alle de firkantede vinduene i det store, flate bygget. Hun kunne ikke se noen mennesker. Kanskje de sover, tenkte hun plutselig, de ligger inne på rommene sine og hviler seg. Sånn som Inga, tenkte hun.</p>
+          <p>Huset til Inga lå innerst i en sving, oppe på en bakke. Alle veiene her var sånn, småveier ut fra storveien som lagde en ring med hus på begge sider, og så kom de tilbake til storveien igjen. Fra småveiene var det stier ut i skogen, og fra skogen gikk det stier opp på fjellet. Der sluttet sporene, der var det bare åpent og tomt, ingen trær, ingen busker, ingen store steiner, bare lyng og mose og lav. Men det er om sommeren, tenkte Signe. Nå er det snø overalt. Men det er jo snart jul. Hun smilte når hun tenkte på julen.</p>
+          <p>Det hang stjerner i flere vinduer, bak dem så hun noen steder det blå lyset fra tv-apparat, det var sikkert sport. I noen vinduer var det ikke stjerne eller adventslys, bare den vanlige kjøkkenlampa. Moren sa alltid at det hun savnet mest her nordpå var pynten, folk her pyntet hverken huset eller seg selv. Da blir det ingen høytid, pleide moren å si. Hun hadde hengt opp stjerna og satt fram lysestaken med de syv lysene flere dager i forveien sånn at den første søndagen i advent var det bare å skru bryterne på. </p>
+          <p>Signe gikk fort, det var måkt stier fram til døra i hvert hus, hun gikk forbi det huset der det bodde ei jente som gikk i klassen til broren. Der lyste det ikke fra noen vinduer. Moren hennes var død og faren hennes var mye borte.</p>
+          <p>Utenfor huset til Inga sto faren hennes og røykte. Han hadde på seg arbeidsklær, han var snekker, han var nesten alltid ute og jobbet. Han var liten og tynn og mørk, han hadde kinnbein som lagde skygger i ansiktet og sterke hender. Kanskje det ikke passet at hun kom. Bak ham sto den blå varebilen. Han hadde alt verktøyet i bilen og han brukte den til å kjøre planker med. En gang fikk de sitte på ned til kiosken, hun og Inga. Da hadde de sittet bak i lasterommet, oppå hjulkassene. Han hadde sagt et eller annet om at Jasså, småfrøknene er for fine til å gå, men kioskvarer skal de ha. Signe tenkte at de ikke skulle ha spurt, men Inga hadde sagt noe til faren om at det kunne han si, som satte seg i bilen bare han skulle ut og se hva slags vær det var. Faren hennes hadde ikke sagt noe til svar, han bare satte seg inn i bilen og kjørte. Signe hadde tenkt at han kanskje var sint på henne også for det Inga hadde sagt, kanskje han tenkte at hun også sa sånne ting. Da de kom til kiosken hadde Inga spurt om å få penger og faren svarte at Tror du jeg skiter penger, men likevel hadde han tatt fram</p>
+          <p>lommeboka og gitt henne litt.</p>
+          <p>- Hei, sa Signe da hun kom helt opp til ham, - er Inga inne?</p>
+          <p>- Ja, du får nå gå inn og se om hun er våken. Han smilte til henne.</p>
+          <p>Signe gikk forbi ham, rundt hushjørnet og bort til trappa. Hun brukte den lille kosten og fikk bort snøen fra støvlene og nederst på buksa før hun gikk inn i entreen. Det dugget på brillene, hun tok dem av og holdt dem i hånda. Det var fullt av klær der, de hang ut fra klesstativet og lå i en haug på gulvet i kroken, hun så den fine, lilla boblejakka til moren til Inga, i en annen krok var det sko, hun så støvlene til Inga ligge under noen andre. Hun banket på. Det tok tid før noen svarte. Til slutt banket hun en gang til. Det var noen som ropte,</p>
+          <p>- Kom inn, det var ikke morens stemme. Hun åpnet innerdøra og ble stående på terskelen, hun spurte,</p>
+          <p>- Er Inga inne?</p>
+          <p>Hun hørte flere stemmer fra stua, de hadde visst besøk. Det var alltid noen der, tenkte hun.</p>
+          <p>- Bare gå inn på rommet, du, Signe, ropte moren til Inga.</p>
+          <p>Hun tenkte at det var rart at Inga bare kunne ligge sånn og sove når de hadde besøk. Hun tok på seg brillene igjen, de begynte å bli klare. Det luktet vafler. Vaflene til moren til Inga var de beste Signe visste om, hun håpet Inga kom til å spørre om hun ville ha. Hun tok av seg jakka og stappet lua og vottene ned i armhullet og hang det opp utenpå en annen jakke på en knagg. Hun gikk inn i gangen og lukket døra, gikk stille bort mot Signes rom. Hun hørte noen le i stua. Det hørtes ut som fetteren til Inga, Signe hadde truffet ham før. Han var eldre enn dem, han hadde lappen og kjørte en grønn bil med spoiler og doble lys.</p>
+          <p>- Down to the river, and into the river we'd dive, o-oh, down to the river we'd ride. Fetteren til Inga sang. Signe syntes at han hadde fin stemme, han sang så alvorlig, som om han sang til dem. Hun merket at Inga så på henne, hun så at Inga prøvde å holde igjen latteren, men hun klarte det ikke, de begynte å le begge to. De kjørte langs elva på den andre siden, mot skolen og lærerboligene. Det var snø på veien, lyktene skinte gult på den. Et sted på himmelen, langt nede, var det en slags kant, en siste rest av lys. Signe og Inga satt i baksetet. Fetteren hadde skrudd musikken høyt, det var høyttalere i bakvinduet også, de holdt seg for det øret som var mot høyttaleren, de så på hverandre og lo igjen. Han spolte tilbake og så kom den samme sangen en gang til. I come from down in the valley. I forsetet satt storesøsteren til Inga. Signe syntes hun var pen. Hun virker så myk, tenkte Signe. Hun smilte mykt, øynene hennes var så myke når hun så på folk. De kjørte bare en liten tur. Signe visste at de kjørte dit fordi søsteren til Inga ville at de skulle kjøre forbi huset der den nye lærervikaren bodde. Inga bøyde seg fram og sa til søsteren at hun var altfor ung for en som var nitten. Søsteren svarte ikke. Hun tok ned skjermen og så seg i speilet, tok spytt på fingeren og tørket bort sminke ved det ene øyet. Hun trakk i genseren og luktet under armene, hun slo opp skjermen og så ut på gårdene de kjørte forbi, snøskavlene, brøytestikkene. Inga hvisket til Signe at fetteren var forelska i søsteren. Signe trodde han hørte hva Inga sa, for plutselig bråbremset han så bilen skled på skrå bortover veien.</p>
+          <p>De satt i bilen oppe ved skolen der skolebussene pleide å stoppe. Det suste fra motorvarmeren, fetteren hadde skrudd musikken ned. Ingen sa noe. De hadde kjørt en runde i det lille boligfeltet, det var ingen ute. Signe så det komme en moped nedover veien fra Luftjok. Det var ei jente som kjørte, hun gikk i niende. Hun subbet nedi med beina i tilfelle mopeden skulle skli. Signe så henne fortsette inn på veien ned mot elva. Veien var hullete, jenta kjørte utenom de største dumpene, svingte fra side til side. Det var en hund der, den sprang gjennom snøen mot et gjerde, den hoppet opp og sto på snøhaugen ved gjerdet og gjødde etter jenta, hun hørte det såvidt. Så kom sangen til fetteren igjen. Signe vred på hodet og så ut av bakvinduet. Det var ikke noen lysstripe på himmelen mer, plutselig var det som om sangen ikke virket, den gjorde henne ikke glad. Hun så på klokka, snart måtte hun hjem.</p>
+          <p>- Ser du noe der bak, spurte Inga.</p>
+          <p>Inga lå nedi setet med hodet lent bakover. Hun så på Signe og så lukket hun øynene.</p>
+          <p>- Nei, det var ingenting.</p>
+          <p>Fetteren startet bilen og kjørte en skarp sving på den åpne plassen før han tråkket ned gassen så hardt at Inga falt over mot Signe da bilen for ut på veien, de kjørte tilbake mot brua igjen.</p>
+          <p>Om sommeren pleide de å sitte ved brua, det var en fem meter høy kloss av betong der brua var festet med store bolter. De satt midt mellom de to store stålarmene, bilene kom der nede, over brua, rett imot betongveggen nedenfor dem. Der delte veien seg, en gikk mot skolen og elvemunningen og over fjellet til Båtsfjord og Berlevåg, og den andre gikk mot Finland, eller etter et stykke kunne man svinge mot øst, til Kirkenes og Russland og Murmansk, men ingen kjørte dit, det sto soldater langs grensa, alle visste det, med ladd gevær. De kunne komme. Det tok bare litt over to timer å kjøre, så kunne de være her.</p>
+          <p>De pleide å sitte oppå murkanten og se på bilene. Noen ganger spiste de is, eller de kjøpte varme fiskekaker. De gikk fra kiosken ned til brua, de gikk sakte over, de kikket ned i elva, om de kunne se laks, eller de så på folk som var ute i båt, eller de så på vannet som stoppet opp og ble hvitt rundt fiskestengslene.</p>
+          <p>De så på dem som kom i bilene, Inga visste hvem nesten alle var, noen av dem var i slekt med henne. Unge gutter pleide å sveive ned vinduet og kjøre sakte forbi mens de ropte et eller annet. Signe så på dem og det hendte at hun smilte, hun så om det var noen av dem hun ville vært sammen med, hun tenkte på øynene inni bilene, om de var snille. Inga snudde seg bort, hun så i hvert fall aldri på dem hvis de plystret eller tutet. </p>
+          <p>De gikk over brua og opp den bratte skråningen med jord, opp til kanten. Det var sol der hele kvelden, og hvis det ikke var overskyet var himmelen ofte helt gul når de gikk hjem.</p>
+          <p>Fetteren stoppet utenfor kiosken. Han sveivet ned vinduet, det sto flere andre biler der, han hadde stoppet ved noen han kjente. Signe visste ikke hvem det var. De begynte å snakke på samisk, Signe skjønte ikke noe av det, men hun visste at Inga forsto.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/033.00000</textSigle>
+            <title>Berlinepoplene</title>
+            <domain>Creative:Novels_ShortStories</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Ragde, Anne Birkefeldt</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <p>OM FEMOGTJUE MINUTTER var hun ferdig med siste foredrag før jul. Armbåndsuret lå øverst på det skrå lesebrettet, det lille spotlyset var rettet mot papirene fulle av stikkord. Egentlig behøvde hun ikke et eneste av disse papirene, dette foredraget kunne hun utenat. Likevel lå det 
+                    en trygghet i å ha dem der, pluss at de hjalp henne med å beregne tida.</p>
+          <p>- Det er der mange misforstår, fortsatte hun. - De tror at kjeftbruk skaper en lydig hund! Nå snakker jeg selvsagt om ferske hundeeiere og schæferfolk, ikke slike som dere, som vet bedre.</p>
+          <p>Hun smilte mot de sekstifem oppmøtte medlemmene fra Asker og Bærum Retrieverklubb. De skrattet høyt, til henne og til hverandre. Schæferfolk var beryktet. Når de drev med dressur og brukshundtrening, brølte de av sine lungers fulle kraft til bikkja, om så den stod bare to meter 
+                    unna.</p>
+          <p>- En hund vil bare én eneste ting, og det er å finne sin plass i flokken, gjøre det riktige, slik at den passer inn. Da blir den trygg. Og en trygg hund lærer fortere enn en redd hund. Redsel gjør at det bare ... blokkerer seg i hodet på den, og all motivasjon forsvinner. Til og 
+                    med ting den har lært og kan, forsvinner når hunden blir redd, når det brøles at den skal gjøre ditt og gjør datt. Og det enda med en hund som i utgangspunktet virkelig ønsker å gjøre nettopp det som forventes av den! I vill tilstand, og i ulveflokken, er hver eneste hund 
+                    utrolig forutsigbar. Forutsigbarheten gjør flokken sterk. En enkelt hund i flokken skal aldri overraske de andre på noe som helst vis. Hver og en skal kjenne typen adferd fra enhver annen i gruppen. Og det at hver kjenner sin egen plass på rangstigen, gjør at enkeltindividene 
+                    som flokk overlever. Å underkaste seg den som står over, blir et spørsmål om liv og død. Ta for eksempel en hund som kommer inn i en ny familie, la oss si at den er åtte uker gammel. Den vil passe inn, ønsker å forstå hvor den befinner seg i hierarkiet i denne nye flokken. Men 
+                    hunden er ikke synsk! Den trenger rett og slett info! Og den infoen er det menneskenes plikt å gi den, den greier ikke å skaffe seg den infoen selv. Jeg jobbet nettopp med en familie hvor en valp knurret til den yngste sønnen i huset. Hunden ville gjerne og ofte opp i fanget 
+                    på denne gutten, for å sove der, og hvis gutten da rørte det minste på seg, etter at hunden hadde lagt seg godt til rette, knurret den. Familien hadde også en eldre hund, men valpen innrettet seg flott under gammelhunden og var blid og vanlig mot den andre gutten i familien, 
+                    og kvinnen og mannen. De var ganske fortvilet. Det var en boxerhann, dette, skulle bli en svær hund, da gikk det ikke an å godta denne adferden, selv om hunden bare var liten ennå.</p>
+          <p>Hun tok en slurk vann, det var lunkent. Og hun holdt blikket til de fem hun hadde plukket seg ut for øyekontakt. De satt spredt i hele rommets bredde og lengde. Det var et knep hun hadde lært seg, det skapte nærhet, og fikk dem til å tro at hun snakket så engasjert som hun 
+                    gjorde, fordi det var første gang hun lot seg rive med i så stor grad som dette, at de som publikum var unike, at de var de første hun fortalte dette til.</p>
+          <p>Og nå satt de på nåler og ventet på fortsettelsen. En valp som knurrer til en av ungene, det var en problemstilling hver eneste en av dem levende kunne forestille seg. Hun vred poenget hjem: - En familie som aldri har hatt hund før, og som opplever slikt ... Dere aner vel hvordan 
+                    dette kunne gått.</p>
+          <p>De nikket alvorlig.</p>
+          <p>- Hysterisk mor som er redd for yngstesønnen sin, faren begynner å kjefte på valpen, valpen blir redd og knurrer stadig mer, noen måneder senere biter den, og det er rett til sprøyta og de evige jaktmarker. Og det med en hund som antagelig var helt fin i psyken, en helt ypperlig 
+                    hund! Bare fordi ingen hadde forklart den på hunders vis hvor den hørte hjemme i flokken. De skjønte aldri hva det var den gjorde galt. Og det måtte den bøte med livet for.</p>
+          <p>Ansiktene deres avspeilet som på kommando oppgitthet og fortvilelse.</p>
+          <p>- Men denne boxerhannen ... Familien tok kontakt med oss på klinikken og spurte hva de gjorde galt. Jeg sa til dem at dere gjør ikke noe galt, det er bare en helt vesentlig ting den lille firbente fyren ikke har fått med seg, og det må vi få forklart den. Siden den absolutt ville 
+                    ligge i minstesønnens fang, var det også en pekepinn. Hunder i vill tilstand slapper best av sammen med flokkmedlemmer som er under dem i rang, da slipper de å ligge på vakt for å måtte underkaste seg. Ekstra tøffe individer søker gjerne mot lederhunden når den skal hvile, men 
+                    det hører til unntakene. Denne valpen hadde altså plassert seg selv nest nederst. Under gammelhunden, men over yngstesønnen. Den trodde at gammelhunden også var over yngstesønnen i hierarkiet. Vel, jeg satte familien i gang med et svært enkelt fjorten dagers program. Moren i 
+                    familien hadde hjemmekontor og befant seg nesten alltid i huset, derfor var det faren som fikk jobben med å være Storeulv.</p>
+          <p>Noen lo.</p>
+          <p>- Ikke så uvanlig, kanskje! Selv om man ikke engang har hund! I alle fall, hver dag når Storeulv kom hjem fra jobb, pleide valpen å storme ham i møte, vill av lykke. Det gjorde han også nå. Men Storeulv overså ham totalt. I stedet hilste han på flokken sin i den rekkefølgen de 
+                    befant seg på flokkens rangstige. Først på sin kone, overstrømmende og overdrevent med masse fakter. Deretter eldstesønn på samme måte, så yngstesønn, og den eldre hunden. På det tidspunkt var valpen helt fortvilet, og da Storeulv endelig lot seg merke med den lille, ble den så 
+                    glad og samtidig underdanig at den tisset på seg av lettelse. Slik gjorde de det hver dag, og det gikk ikke mange dagene før valpen ble roligere og ventet på sin tur til hilsing og gjenforening. Parallelt med dette ble den avvist fra yngstesønnens fang. Det var nok det 
+                    vanskeligste. Men vi forklarte gutten at etterpå ville det være greit, da kunne den komme i fanget igjen, og den ville ikke knurre. Og nettopp slik gikk det. Valpen forstod informasjonen den hadde fått. I ulveflokken hilses det i rangmessig rekkefølge, hvert eneste 
+                    hilsingsrituale bekrefter rekkefølgen, og til og med hos en rase som boxer, temmelig fjern fra ulven av utseende i hvert fall, fungerer kommunikasjonen omtrent på samme måte fremdeles.</p>
+          <p>Etter en lang runde med spørsmål begynte to damer i døra inn til kjøkkenet å stirre på henne med løftede øyenbryn. Den ene fomlet med et par grytelapper.</p>
+          <p>- Da tror jeg det er noen som venter med juletallerken her, så vi får nesten avslutte. Takk for meg, og riktig god jul!</p>
+          <p>Applausen var sterk og raus. Formannen kom opp og takket, og hadde den obligatoriske rødvinen med seg, i en rød polpose med gullstjerner.</p>
+          <p>- Jeg tror dette har vært utrolig interessant for oss alle! Nå vet vi hvor vi skal gå når bikkjene ikke oppfører seg ordentlig!</p>
+          <p>- Vi begynner nye dressurkurs andre uka i januar, sa hun.</p>
+          <p>- Og nå vet vi jo også at disse kursene ikke er for hundene, sa formannen og lo. - Men for eierne!</p>
+          <p>Hun ville helst kjørt rett hjem nå, den var nesten halv ti. Hun var alltid tom og flat etter et foredrag. Hive vinen i baksetet, tenne seg en røyk, kjøre i mørket med musikk på full styrke. Men det gikk ikke, det var dekket på til henne, og sekstifem mennesker ville nå gi til 
+                    beste sin egen unike innsikt i hundens psykologi.</p>
+          <p>De kastet seg over henne allerede før hun fikk pakket sammen papirene, akkurat slik de pleide. Forutsigbare som godt fungerende flokkdyr. Med ting de ikke ville si i plenum. Bekjennelser over nederlag med sine første hunder, anekdoter om egen klokskap og firbente individer som 
+                    hadde forbløffet dem. En sjelden gang fortalte de historier hun kunne bruke selv, ga henne ny innsikt, men ikke ofte.</p>
+          <p>- Jeg må nesten ut og ha meg en røyk før maten, sa hun. Flere hentet jakkene sine og fulgte etter. Skrøt av henne, hva hun hadde gitt dem, hvor viktig dette var å få frem, hun var rene livredderen.</p>
+          <p>De slapp henne etter en drøy time. Hun hadde bare fått i seg et par munnfuller ribbe og litt surkål, Cissi hadde oppdratt henne til aldri å snakke med mat i munnen. Men hun hadde fått sagt mye fordelaktig om klinikken, det var bra, hun var blitt medeier nå. Det var nokså uvanlig 
+                    at en simpel veterinærassistent var medeier i en smådyrklinikk, men med det ekstra tilbudet hun hadde bygget opp på adferdskurs og rådgiving for problemhunder, hadde det falt seg naturlig. Selv om hun var fullstendig uskolert, på papiret. Men hun hadde alltid hatt det i seg, 
+                    det å forstå hunder. Var aldri redd dem, bare genuint interessert i å forstå hvorfor, uansett hvordan de oppførte seg. Både politiet og Falken pleide å ringe henne hvis de skulle forholde seg til en potensielt farlig hund; en som var blitt innelåst og forlatt i en leilighet, 
+                    eller forlatt bundet et sted, vanligvis med en dritings eller ruset eier som hadde glemt at bikkja stod der. Da ble hunden rabiat når man forsøkte å nærme seg, noe som skremte selv de største og tøffeste karene. Men ikke henne. Hun visste at hunden var adskillig reddere. Og en 
+                    redd hund ble alltid en sint hund, stilt overfor fremmede.</p>
+          <p>Å ta hundens adferd som et fasitsvar var ikke nok, man måtte forstå hva som drev den.</p>
+          <p>Hun trodde ikke på dette med lukter, at hunder kunne lukte redsel. De brukte blikket, leste alle små signaler, fra øyne, hender og kropp. Og når hun småpratet litt monotont og nærmest overså dem, og absolutt aldri stirret dem i øynene når hun kontant nærmet seg, ble de så 
+                    forbløffet og vippet av pinnen at hun kunne klatre inn vinduer og fylle vann i et fat til dem og finne mat i et fremmed kjøleskap, eller knyte opp båndet deres, ti centimeter fra en solid utrustet kjeft som skremte vannet av omgivelsene, inkludert machomennene. Rett etterpå, 
+                    når hunden forstod at den ikke behøvde å opptre rasende avskrekkende lenger, falt den alltid helt sammen, i en slags avmektig ro, fordi den var fratatt ansvaret for å ordne opp, beherske situasjonen. En hund som var alene – og truet - var alltid leder i sitt eget lille 
+                    univers.</p>
+          <p>Hun lot varmeapparatet gå for fullt. Når hun kom i bilen, var hun hjemme, hun tilbrakte lenger tid i våken tilstand her enn i sin egen lille to-roms. Radioen sendte et program om Janis Joplin.</p>
+          <p>Da mobilen ringte, skrålte hun høyt om Bobby McGee sammen med Janis. Hun skrudde ned volumet på radioen før hun svarte, lyttet til det han sa. Hun kjørte inn på en Shellstasjon som lå på høyre side, satte bilen i fri, dro opp brekket.</p>
+          <p>- Men jeg har jo aldri truffet henne.</p>
+          <p>Han svarte ikke på det.</p>
+          <p>- Tror du hun vil se meg, da?</p>
+          <p>Det kunne han ikke helt vite, hun var uansett ikke ved bevissthet ennå. Men hun var det eneste barnebarnet hennes, sa han. Stemmen hans var annerledes. Ikke så treg som den pleide å høres ut i starten av en telefonsamtale. Han virket ivrig, samtidig som om han nesten var på 
+                    gråten. Det lå et hastverk i den.</p>
+          <p>- Barnebarn. Er jeg det. Ja, jeg er vel det. Men ting blir jo ikke annerledes om jeg får møte henne. Ikke nå. Han svarte ikke på det. Pustet bare i øret på henne. Og etter flere sekunder gjentok han det han åpnet med å si, at hun fikk finne ut av det selv, at han bare ville 
+                    fortelle det.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/034.00000</textSigle>
+            <title>Mørkemannen</title>
+            <domain>Creative:Novels_ShortStories</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Lindell, Unni</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2008</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <p>HUN GJEMTE PLASTPOSEN MED KJOLEN OG MAPPENE MED DOKUMENTER PÅ SOVEROMMET. La alt sammen oppå dynen og lukket døren omhyggelig. Så dekket hun bordet på kjøkkenet, tømte den ferdigmiksede salaten opp i en blå bolle, skar opp pariserloffen og tømte risen i det kokende vannet. </p>
+          <p>Da Cato Isaksen endelig ringte på, rev hun ytterdøren opp. – Vi må bare komme oss oppover til Aker sykehus, sa hun og skjøv hunden unna med kneet. </p>
+          <p>– Kan jeg ikke få komme inn før du begynner, sa han. </p>
+          <p>Hun åpnet døren helt. – Jeg skal alltids klare å komme meg inn på rommet hennes. Jeg drar opp i morgen tidlig. </p>
+          <p>Han gikk inn i gangen. – Egentlig er det viktigere at vi finner ut hva som er skjedd med Lilly Rudeck. Og vi må finne Lennart Hjertnes. Asle mener vi må sjekke mer rundt mannen på bensinstasjonen også. </p>
+          <p>– Hva heter han? </p>
+          <p>– Morris Soma. Han har ikke oppholds-eller arbeidstillatelse og bor visstnok i en containerbrakke på bensinstasjonsområdet. Han nekter for at han har hatt noe med Lilly å gjøre, men flere har sett dem sammen. Vi må få tak i et bilde av Lennart Hjertnes også. Vi har bare noen gamle arkivbilder. I morgen blir det action. Noen fra kriminalteknisk og hundepatruljen får bli med nedover til Rødvassa. </p>
+          <p>– Jeg skal til Aker sykehus, sa hun. – First thing in the morning. Don’t try to stop me.</p>
+          <p>Cato Isaksen trakk hånden gjennom håret. – Hun er fortsatt for dårlig, men har visst våknet. Men vi kan ikke bare ... jeg tror ikke hun kan snakke. Nå må vi først gjøre noen undersøkelser. </p>
+          <p>– Hva slags? Marian slo igjen døren bak ham. </p>
+          <p>– Hva slags ... </p>
+          <p>– Ja, hva slags? </p>
+          <p>– Så du moren din, oppe på eldresenteret? </p>
+          <p>– Nei, jeg gjorde ikke det. Om jeg hadde gjort det, hadde jeg gått rett forbi henne. </p>
+          <p>– Hvor hadde du vært hvis hun ikke hadde adoptert deg, da? Har du tenkt på det? Du fremstår jo som en meget vellykket etterforsker, så alt kan jo ikke ha vært så galt.</p>
+          <p>Marian løftet hånden og trykket den mot brystet. Hun kjente en vammel lukt fra seg selv. Kroppen hennes hadde vært for lenge i de samme klærne.</p>
+          <p>*</p>
+          <p>Hun gikk inn på kjøkkenet. Han gikk etter henne. I kjelen på komfyren putret karriretten. </p>
+          <p>– Du har ryddet, ser jeg. – Og dekket på. Servietter også. Jeg er faktisk skrubbsulten, sa han. – Det lukter godt. </p>
+          <p>Birka hoppet opp på ham. </p>
+          <p>– Kan du ikke be Birka gå og legge seg? Han dyttet hunden ned. </p>
+          <p>– Jeg har ryddet litt, ja. Du har gress på skuldrene. Hun børstet vekk et par gresstrå fra jakken hans. – Sett deg, da. Skal du sitte med jakken på? </p>
+          <p>Han satte seg. – Det er en sommerjakke. Du må vise meg de bildene, sa han. – Faen så mye bilder og fotografier det er i denne saken. Det er jo helt sykt. </p>
+          <p>Marian rørte i kjelen og skjøv hunden forsiktig vekk med foten. – Men bildene henger jo på veggen, ett i Sverige og ett på eldresenteret på Stovner. Vi må sjekke med folkeregisteret i morgen. De er søsken, garantert. Det betyr jo at Buberg på en måte var niesen til Wismer, siden broren var vergen ... Det forklarer jo alt med at hun hadde betalt for leiligheten på Stovner og ... </p>
+          <p>– Det er bare det at det ikke kan stemme, Marian. </p>
+          <p>Hun skrudde av varmen. Løftet opp kjelen, snudde seg og satte den på en brikke av strå på bordet. – Hva mener du? </p>
+          <p>– Oluf Carlsson er svensk, mens Astrid Wismer er norsk. Han snakker svensk, hun snakker norsk. </p>
+          <p>Hun stirret på ham, lot ordene hans synke inn og pustet skuffet ut. – Søren. Det har du faen meg rett i. Det er så jævla mange detaljer. Men de må være i slekt. Hun bøyde seg, dro hunden etter seg inn i stuen og lukket døren. </p>
+          <p>– Forsyn deg med ris. Fader ta det med språket, sa hun. – Jeg skjønner det ikke. Det må være de to på det bildet. Her er salat og loff og smør. </p>
+          <p>– Du verden. Jeg ble ferdig bak huset. Alt er perfekt til Bente kommer. </p>
+          <p>– Bra for henne. Du kan få alkoholfritt øl. Jeg kjøpte doble porsjoner. Så det er mat til fire, bare spis. Hun åpnet kjøleskapet og tok ut to øl. Én med og én uten alkohol. </p>
+          <p>Hun fylte i glassene. Han så på henne, smilte. – Har du merket det? sa han. </p>
+          <p>– Hva da? </p>
+          <p>– Hvor bra vi jobber sammen? </p>
+          <p>Hun kjente en pil av glede som fór fra magen og oppover, løftet glasset og tok en stor slurk, tørket skummet av overleppa. – Spis og hold kjeft, sa hun.</p>
+          <p>– DET ER ENDA FLERE BILDER, SA MARIAN OG REISTE SEG. Hun kom tilbake igjen med det lille bildet i den mønstrete rammen. – Vi går inn i stuen. </p>
+          <p>Birka sov i stresslessen. Cato Isaksen gikk bort og satte seg i sofaen. – Takk for maten, sa han og tok imot bildet. – På en sti i en skog. Er det Britt Else Buberg som ung? </p>
+          <p>– Ja. Jeg tok det med fra Oluf Carlssons leilighet. Se på de bladløse trærne. Det må være tatt om høsten eller om våren. </p>
+          <p>– Kan de to kvinnene ha byttet identitet? Han fikk en dyp nyve mellom øyenbrynene. – Ble Hanne Elisabeth Wismer boende i Sverige, mens Britt Else Buberg flyttet hit. Er det det du mener? Var det en slags byttehandel? Jeg ser jo at den ene er Britt Else Buberg. </p>
+          <p>– Ja, eller den andre. Marian Dahle dumpet ned ved siden av ham. Hun pekte på Britt Else Buberg. – Kanskje det er Hanne Elisabeth Wismer, mens den andre er Buberg. De er ganske like. Men Buberg hadde jo krøller, det har ingen av disse. </p>
+          <p>– Har du tatt med deg flere ting fra Carlssons leilighet? – Det viktigste for en etterforsker er å løse sakene. – I aller høyeste grad. – Du er flink, Marian. Dyktig, men irriterende. Han smilte fort. </p>
+          <p>– Vi må be Ellen levere kjolen hennes til Wangen, så kan han sammenligne blodet med Bubergs.</p>
+          <p>– Kjolen, hvilken kjole? Hvilket blod? Har du Wismers kjole her? </p>
+          <p>Hun reiste seg og gikk ut på kjøkkenet. Kom tilbake med to blå keramikkrus og satte seg ved siden av ham i sofaen igjen. – La oss tenke oss et imaginært hendelsesforløp ... </p>
+          <p>– Har du kjolen hennes? gjentok han. – Du har mappene også hjemme, har du ikke? Er du spik spenna gæren? Det er originalfunnene. Jeg så at du hadde en hel helvetes masse papirer da jeg var innom, i speilet. Irmelin sa at du hadde logget ut en masse ... </p>
+          <p>– Vi kom jo ikke videre. Og jeg skal selvsagt levere alt sammen inn igjen. Hun strøk vekk noen hundehår fra bordplaten og løftet kaffekruset til munnen. </p>
+          <p>Cato Isaksen tok en pause før han fortsatte: – Har du kopiert dem? Du har den gamle kopimaskinen. </p>
+          <p>– Kopiert dem, tror du jeg er idiot? Men gamle saker må inn i datasystemet. Det må files. De gammeldagse arkivene, i kjelleren på politihuset og på Riksarkivet, er jo så utilgjengelige. Bare det at vi ikke kan logge det ut selv. Direktoratet må finne penger til å ... Det må inn i systemene. </p>
+          <p>– Det har ingenting med penger å gjøre. Det handler om å beskytte dyrebart bevismateriale. Det er da ikke din oppgave ... Det er politikernes. Justisministeren, avdelingssjefen og kripossjefen ... </p>
+          <p>– Martin Egge er enig med meg. </p>
+          <p>Cato Isaksen ristet på hodet. – Bare se å få levert skiten tilbake til Irmelin. Før hun sladrer til høyere hold. Det er jeg som blir ansvarlig ... </p>
+          <p>– Irmelin Quist er et nek, sa Marian Dahle. – Hun er en arkivheks av annen grad. </p>
+          <p>Cato Isaksen knipset til en halvdød veps. </p>
+          <p>Marian tok enda slurk av den varme kaffen. – Tilbake til saken. Nå bare tenker jeg høyt, kaster ut teorier, rett og slett. La oss tenke oss at Hanne Elisabeth Wismer ikke døde den gangen i nittensyttito.</p>
+          <p>Cato Isaksen stirret på henne. – Det … </p>
+          <p>– Ja, men vent Cato. La oss si at hun ble sendt i skjul til Astrid Wismers bror og svigerinne i Kristinehamn. </p>
+          <p>– Altså til sin onkel og tante? Cato Isaksen kjente at alt i ham protesterte. – Det er for … de er jo ikke søsken. </p>
+          <p>– Hold kjeft nå. Den godeste onkel Oluf er jo lege, psykiatere er utdannede leger. Han kan ha sørget for å tappe blod fra henne, som kjolen hennes ble dynket med. Alt sammen blir så sendt tilbake til Norge og plassert ute i skogen, like ved campingplassen. Det fantes fingeravtrykk på knappene, men det var kanskje bare ren bonus. Og trusa hennes ble også funnet gjemt under den store, råtne trestammen. Ærlig talt, hvilken voldsforbryter ville la de greiene der ligge igjen i skogen? Og en knapp ble funnet i båten. Lennart Hoen alias Lennart Hjertnes ble dømt. </p>
+          <p>– Det kan ha vært målet, mumlet Cato Isaksen. – Han kan ha voldtatt henne og han skulle straffes. </p>
+          <p>Marian Dahle reiste seg og åpnet døren til soverommet igjen. Hun kom tilbake med konfirmasjonsbildet av Hanne Elisabeth Wismer. – Se her nå, sa hun. – Det er jo søkt, men jeg tenker at det kan ha vært et planlagt forsvinningsnummer, satt i scene av bror og søster, de må være søsken, Carlsson og Wismer. Hun snakker da litt rart, litt spisse u-er. – Synes du ikke det? </p>
+          <p>– Se på dette bildet. Hun rakte det mot Cato Isaksen. Han tok imot det. </p>
+          <p>– Hvem ligner hun på, Cato? </p>
+          <p>– Hvem hun ligner på? </p>
+          <p>– Ja, hvem ligner hun på? </p>
+          <p>– Nei, jeg … </p>
+          <p>Plutselig hørtes skritt fra leiligheten over. Marian løftet automatisk ansiktet mot taket før hun så ned på bildet igjen. – Hun ligner på den damen som ventet på Oluf Carlsson, du vet hvem jeg mener. </p>
+          <p>Cato Isaksen lot ordene hennes synke inn, så ristet han på hodet. – Nei. Det er for sykt, Marian. – Jeg har sjekket ut denne Ann. Hun er kateket i Carlssons menighet. Jeg ringte kantinen og forklarte ... de sa hva hun het. De er et par. De er … sammen. </p>
+          <p>– Hun kan faktisk være Hanne Elisabeth Wismer, sa Marian påståelig og så på ham. – Se godt på konfirmasjonsbildet, sa hun. </p>
+          <p>Cato Isaksen smalnet øynene og konsentrerte seg. – At denne Ann hadde prestekjole på det bildet du så … hun er jo kateket. </p>
+          <p>– Bruker kateketer prestekjoler da? Marian ristet på hodet. – Det har jo uansett ikke noe med saken å gjøre. Den frisyren ... Hanne Elisabeth Wismer har samlet håret i en hestehale. – Se på henne. Hun ser ganske så kristen og prektig ut. </p>
+          <p>Cato Isaksen ristet på hodet. – Vi kan ikke sitte her og fantasere frem ting. Dessuten, vet du hvem jeg egentlig synes det konfirmasjonsbildet ligner på? </p>
+          <p>– Det ligner på Britt Else Buberg, sa Marian. – Men er det henne? Nei, hun hadde jo krøller. Finnes det noe annet bilde av Buberg ... og i så fall ... </p>
+          <p>– Bare som død, sa Cato Isaksen. – Det finnes ikke noe bilde av henne som levende. Bare det lille utydelige du stjal med deg fra Carlssons leilighet. </p>
+          <p>– Hva om Lennart Hjertnes er faren til Tomas da, om Astrid Wismers datter ble gravid etter voldtekten. Skjønner du hva jeg mener? </p>
+          <p>– Hør her ... Nå sauser du sammen disse teoriene dine til en skikkelig lapskaus. </p>
+          <p>Marian avbrøt ham. – La oss tenke oss at denne Ann er Hanne Elisabeth Wismer … at hun har levd i skjul i trettifem år. </p>
+          <p>– Nei, Marian. Cato Isaksen reiste seg og slengte bildet fra seg på bordet. – Jeg orker ikke flere ville teorier i hytt og pine. Det du sier, er at Ann er Hanne Elisabeth Wismer, at hun har holdt det skjult for å straffe Lennart Hoen alias Hjertnes. </p>
+          <p>Marian presset hendene mot tinningene. – Eller, sukket hun og tok hendene ned igjen. – Kanskje Carlsson innledet et forhold til vergebarnet sitt, til Britt Else Buberg. At han har måttet skjule dette i alle år. Tenk om han gjorde den psykiatriske pasienten gravid? Hun som han hadde vært så snill å hente ut fra sykehuset. Hva om han hadde en agenda? Man må være syk nok for å lykkes, men frisk nok til ikke å mislykkes. Hva om Buberg fødte Tomas og deretter ble sendt til Oslo? </p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/035.00000</textSigle>
+            <title>Fatso</title>
+            <domain>Creative:Novels_ShortStories</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Ramslie, Lars</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2003</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <p>Gave</p>
+          <p>Fillip står bredbent i gangen. Han puster tungt. Lener seg til veggen med en plastpose dinglende fra håndleddet og et brett med Heineken under den andre armen. Han trekker pusten dypt og rekker meg posen, tvinner den av håndleddet.</p>
+          <p>- Gave fra muttern, puster han. - Og meg, da, legger han til med kortpustet latter. </p>
+          <p>Jeg tar imot posen, kjenner at det er en flaske inni. Supermercado i grønn trykk over plasten.</p>
+          <p>- Skulle vært heis her, han drar ermet over pannen og knekker løs en ølboks fra brettet, åpner den, boksen virker puslete og liten i hånden hans, nesten som brusboksene de deler ut på flyene. Han skyver forsiktig aluminiumsklaffen ned med den kraftige pekefingeren, rister av seg skummet og drikker boksen halvtom i en lang rekke av små, klukkende slurker.</p>
+          <p>- Skal jeg komme inn, eller? spør han, raper, og tar et ufrivillig, snublende skritt frem og så tilbake. Han lener seg mot veggen igjen. Jeg åpner døra og trekker bakover i entreen. </p>
+          <p>- Jøss, som du lukter'a? Har du vært på parfymeri, eller? legger han til.</p>
+          <p>Nummer</p>
+          <p>- Jøss, så fint han har det'a, er'n homo eller, ler Fillip. Han står midt på gulvet inne på Marias rom og mønstrer inventaret.</p>
+          <p>- Det er en jente, sier jeg.</p>
+          <p>- Skjønte jo det, ække helt dum heller. Fillip tømmer boksen med øl og klemmer den sammen. Rommet forsterker lyden av den tette pusten hans. Han har ennå ikke satt fra seg brettet med øl.</p>
+          <p>- Skal vi stikke ut en tur, eller? spør jeg.</p>
+          <p>- Jadda, vi skal ikke kikke litt på gaven fra muttern først, da? Fillip nikker mot plastposen med påtrykket Supermercado inne på stuebordet, vrir løs en ny ølboks og suger opp skummet som tyter ut av åpningen.</p>
+          <p>Så tar Fillip flasken frem fra plastposen og ber meg hente noen glass. Han heller det jeg antar er kaffelikør oppi glassene så trekker vi ut på balkongen.</p>
+          <p>- Åssen blei det med den sofa'n? spør Fillip.</p>
+          <p>- Nei, jeg tror det blir vanskelig</p>
+          <p>- Er'a noe fin'a?</p>
+          <p>- Tja, sier jeg. Han smiler.</p>
+          <p>- Hun er ung, legger jeg til.</p>
+          <p>- Fin på det òg, eller?</p>
+          <p>- Å, jeg vet ikke det, ler jeg og retter meg opp i ryggen.</p>
+          <p>- Blir det noe på deg'a, har du vært nedi buksa på'a?</p>
+          <p>- Nja, litt vanskelig. Hun er ung, legger jeg til.</p>
+          <p>- Du veit nede i Spania er det ikkeno problem å få seg nummer. Du ska se hu brasilianske på bordellet. Men det er bare å gå på playan og forsyne seg òg, det er ikke det.</p>
+          <p>Ut</p>
+          <p>Fillip knekker opp resten av brettet med øl på kjøkkenbordet. Han stikker tjukke, sterke fingre mellom boksene og river opp plasten.</p>
+          <p>- Du kjenner ikke noen som har lyst til å kjøpe sigaretter da? Fillip stikker boksene inn i lommene på jakka. Det er nesten så en kan mistenke ham for å ha kjøpt jakka med nettopp dette for øyet.</p>
+          <p>- Ta et par bokser du også, gidder ikke bære hele lasset sjæl.</p>
+          <p>Fillip rekker meg fire bokser han forventer at jeg skal stikke innunder jakka.</p>
+          <p>Jeg stikker to i hver sin lomme.</p>
+          <p>Fillip kikker, liksom undrende, på de to gjenværende boksene, så løfter han blikket og stirrer på meg.</p>
+          <p>Jeg later først som om jeg ser på klokken, men endelig tvinger jeg meg til å møte blikket hans.</p>
+          <p>Det piper i neseborene hans, han rister på hodet mens han legger resten av ølet i en bærepose, så begynner han å le. Oppgitt.</p>
+          <p>Angus</p>
+          <p>Vi sitter på en bar med spritservering nede i sentrum. Fillip har rast forbi alle utestedene nedover Thorvald Meyers gate og Markveien med et vantro blikk mens han har klemt i seg flere av ølboksene på rad fra bæreposen. Jeg har bevisst økt tempoet for å komme gjennom med færrest mulige skandaler. Ved fontenen ved Olaf Ryes plass måtte han stoppe opp med våt lugg, han tørket svetten med ermet på jakka, stakk en finger i hullet på ølboksen og lo tynt at det bare var borgerunger å se. Bare sosseunger her jo! Vakke sånn her før! For hvert sted vi passerte spurte han: pleier du å gå her, eller? Etterfulgt av den samme, hånlige pipelatteren.</p>
+          <p>Så ville han vite hvor jeg pleide å gå.</p>
+          <p>Jeg pleier ikke å gå noen steder.</p>
+          <p>Han virket litt oppgitt, som om han hadde forventet at vi skulle ut og møte noen, at jeg hadde noen venner i bakhånd han kunne henge med eller noe sånt. Vi gikk innom Schous, men der mente dørvakten at han hadde sett Fillip før. Dessuten hadde han posen med øl.</p>
+          <p>Uten at jeg har maktet å ta til motmæle har Fillip gjengitt livshistorien sin enda en gang, Bastø, stupet fra Vrengenbrua og så videre. Jeg prøver å være taktfull, jeg vet ikke hvordan han vil reagere om jeg avbryter ham. På den annen side har vi minimalt å snakke om. Jeg har ingenting å komme med, jeg har allerede fortalt om Maria, og hva jeg måtte ha av historier ellers er så lite at det sikkert er best å spare. Vente til han spør. Slik sett er det ganske greit at han går som en kvern.</p>
+          <p>- Du veit jeg har fått unger? spør Fillip.</p>
+          <p>Jeg nikker. Han har fortalt det før.</p>
+          <p>- To støkker.</p>
+          <p>- Du tror mække du! Fillip ler og vrir ræva på plass på barstolen.</p>
+          <p>- Jodda! Jodda. Jeg nikker bekreftende med hodet før jeg synker ned mot glasset igjen.</p>
+          <p>Det var noe av det første han fortalte meg da han begynte å ta opp kontakten. Jeg har unger, det hadde du ikke trodd, sa han like plutselig som nå. Og det hadde jeg ikke. Vi hadde egentlig ikke snakket så mye sammen, så jeg regner med at det er noe han gjerne skryter av.</p>
+          <p>Og uten at han i det hele tatt er blitt stilt til ansvar for dem. Tvert imot: ifølge Fillip var dét det eneste de, kvinnene, ville ha fra ham. Barn. Han nekter å si hvem det er, bortsett fra at han mener jeg vet hvem hun ene er. Kjent fra media.</p>
+          <p>- Behøver ikke betale bidrag eller noen ting.</p>
+          <p>- Neivel, sier jeg.</p>
+          <p>- Hu ene er ei god venninne av meg, hu andre kjenner jeg ikke så godt, men hu var dritfin, rik vettu. Begge var fine altså, det ække det. Fillip fomler med glasset og smiler.</p>
+          <p>- Jeg hakke sett sånn ut hele livet heller, legger Fillip til og tar seg til magen.</p>
+          <p>Jeg prøver å le med.</p>
+          <p>- Men hu ene er ei skikkelig god venninne, vi har ordna opp oss imellom, det var bare noe som skjedde og av og til ser jeg'n. Vi drar på tivoli og sånn. Men hu andre, hu va fin, tok meg med inn på hytta og åpna barskapet. Fillip stopper opp og begynner å le.</p>
+          <p>- Hva? sier jeg.</p>
+          <p>- Nei, nå har jeg allerede sagt for mye. Fillip ser granskende på meg med et stort, avventende glis. Jeg lener meg frem og super i meg ølet. Fillip gjør en avfeiende gest, tar en ny slurk før han fortsetter. Han lener seg frem. - Men drit i det: hu tok meg med inn, da og sa jeg kunne drikke til det var tomt. Så jeg blei der noen dager, da veit du, så la a seg på senga, hu kledde av seg og la seg på senga og sa jeg kunne ta a til det var tomt i skapet. Erru med? Skjønner'u hva jeg snakker om?</p>
+          <p>Jeg nikker.</p>
+          <p>- Sikker?</p>
+          <p>- Jeg tror det.</p>
+          <p>- Hu ville at jeg skulle gi a en unge, gubben fikk'n sikkert ikke opp, ikke sant. Hu kledde av seg og spredde seg utover senga. Så jeg lå der og banka hele uken igjennom, jeg, uten at a tok på seg klær én dag. Til slutt sto det en kartong vin igjen, men jeg drikker ikke vin.</p>
+          <p>- Så a igjen, da var a på tjukka. Fillip ler og peker på seg</p>
+          <p>selv.</p>
+          <p>- Er du registrert som barnefaren, eller?</p>
+          <p>- Neinei.</p>
+          <p>- Jøss, hva synes du om det, da?</p>
+          <p>- Neida, helt fair det.</p>
+          <p>- Men er ikke det litt trist? spør jeg. - Har du ikke lyst til å se ungen?</p>
+          <p>- Hvorfor det? Han har det helt fint, han. Fillip skakker hodet bakover og tømmer i seg glasset.</p>
+          <p>- Jeg tror du har fortalt det før, sier jeg forsiktig etter en stund.</p>
+          <p>- Tror du det eller vet du det? Du må si ifra, da veit du, jeg ække dum heller. Fillip raper en bløt rap og sklir ned fra barkrakken.</p>
+          <p>Han fikler med beltespennen når han kommer tilbake. Tydeligvis uten å ha vasket seg på hendene.</p>
+          <p>- Ser du noe til hu alenemora for tida, eller? Fillip sklir opp på krakken igjen.</p>
+          <p>- Nei, ikke akkurat, svarer jeg.</p>
+          <p>- Det blir ikke så mye på deg, altså ... Du hakke pult ennå, du! ler Fillip.</p>
+          <p>Jeg trekker på skuldrene.</p>
+          <p>- Behøver ikke være flau over det, skal ikke plage deg, jeg.</p>
+          <p>Etter å snakket lavt og hemmelighetsfullt i en halvtime snakker han plutselig plagsomt høyt.</p>
+          <p>- Men har du lyst til å pule'a, du har det, ikke sant? Du liker damer?</p>
+          <p>- Jada ...</p>
+          <p>Limbo</p>
+          <p>Endelig fremme ved String insisterer Fillip på å gå inn først for å sjekke lokalet. Om det er verdt det. Om det er verdt pengene. Eller verdt ølet. Fillip vil nødig sette fra seg ølet utenfor bare for å bli lurt. Vi har gått opp og ned Skippergata for å finne en plass å gjemme boksene. Men Fillip mente at vi ble spanet på av noen fjortiser og en fyllik som bare ville stjele dem.</p>
+          <p>Han mener det vil være bortkastede penger om vi begge skulle betale bare for å bli lurt. Det er ikke noe problem egentlig, jeg kunne gjerne betalt hundre kroner bare for å slippe å stå her ute. Men Fillip er så insisterende på at vi ikke skal være idioter, at vi ikke skal bli lurt. Og siden det er første gang burde det være noe spesielt. Han har små dråper av dressing i barten etter hamburgeren vi spiste på Stortorvet. Å bli med ham inn, virker heller ikke som den beste ideen. I samme øyeblikk som jeg er i ferd med å gi meg smugler Fillip ølene ut av jakka og over i posen han rekker meg. I og med at det tydeligvis er opp og avgjort hvem av oss som besitter ekspertisen til å sjekke lokalet, rusler vi bort, og Fillip tråkker opp den røde løperen og smetter sidelengs inn døra.</p>
+          <p>- Skal du ikke inn? spør dørvakten.</p>
+          <p>- Nei, jeg ... sier jeg og holder opp posen. Jeg forsøker å himle med øynene. Akkurat nå føler jeg meg ute av stand til å gå inn. Ølene har satt seg, jeg følte meg nokså tilpass etter å ha spist, men nå raper jeg mye. Jeg føler meg ikke attraktiv nok: om ikke annet vil jeg vise meg fra min beste side. Det vil si at jeg vil være minst mulig frastøtende. Stripperne skal få muligheten til kanskje å like meg. Men etter noe som kan være et kvarter vurderer jeg å sette fra meg posen og dra hjem.</p>
+          <p>- Fin, han broren din, ler dørvakten og smiler. Fillip snakker tydeligvis med garderobevakten.</p>
+          <p>- Han er ikke broren min, han er bare ... begynner jeg, så dulter noen borti meg bakfra: fire brautende gutter labber opp trappen. Jeg har lyst til å få sagt at posen ikke er min.</p>
+          <p>Dørvakten stopper de to siste og ber om legg. Innenfor døra hører jeg den kverulerende stemmen og den joviale latteren til Fillip.</p>
+          <p>Istedenfor å gi klarsignal til at vi skal gå inn, strekker Fillip seg etter posen og begynner å gå tilbake mot Karl Johan.</p>
+          <p>- Faen, det er bare dunk-dunk-musikk der inne, jo, vakke noen fine damer engang. Men jeg veit om en klubb, puster Fillip, - en skikkelig klubb, hvor mye penger har vi på oss?</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/036.00000</textSigle>
+            <title>Slottet i Pyreneene</title>
+            <domain>Creative:Novels_ShortStories</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Gaarder, Jostein</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2008</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>VII</head>
+          <p>En ettermiddag i slutten av mai 1976 står jeg foran soveromsvinduet på Kringsjå.
+                    Vinduet er åpent, det er mildt, og jeg trekker inn den søtlige angen av vår. Jeg
+                    vet ikke om det er eimen av det nye året jeg trekker inn eller om det er den
+                    sursøte råten fra i fjor, men det kan umulig være de friske skuddene på trærne
+                    jeg lukter, så jeg kommer til at det må være den fuktige jorden, det er jo opp
+                    av den fete jorden fra i fjor det gror nye og friske skudd. Jeg ser en vilter
+                    skjære i et kratt, og jeg ser en katt som prøver å skremme den opp. Skjæren får
+                    meg igjen til å tenke på fuglen jeg måtte begrave der ute i Solund, og jeg får
+                    på ny denne intense følelsen av å være natur, den gang var jeg ikke annet, og så
+                    skjer det igjen, jeg får et av anfallene mine. Først presser tårene seg fram i
+                    øynene, og jeg får momentant en voldsom hodepine. Så gråter jeg, jeg tror jeg
+                    aller først gir fra meg et bestyrtet grynt. Du har oppfattet hva som er på gang,
+                    for jeg hører at du kommer inn i rommet, du passerer Slottet i Pyreneene, men
+                    før du rekker å røre ved meg, snur jeg meg brått rundt og ser på deg. En dag er
+                    vi ikke mer! gisper jeg, eller jeg hyler det. Så gråter jeg igjen, men jeg lar
+                    deg trøste meg. Antagelig tenker du febrilsk, og kanskje kommer du til at det
+                    denne gangen ikke holder med et lusent forslag om å gå en runde eller to rundt
+                    Sognsvann. Jeg tror jeg husker ordrett hva du sier, det skjer bare et minutt
+                    etter at du har lagt armene rundt meg, du pleide å bli stående og tvinne håret
+                    mitt med den venstre hånden, den høyre la du alltid over korsryggen. Det er
+                    mange måter å holde rundt en kvinne på, og du hadde din.</p>
+          <p> Tørk tårene nå, sa du. Vi skal på ski over Jostedals- breen.</p>
+          <p>En halv time senere satt vi i bilen med ski på taket og hver vår ryggsekk i
+                    bagasjerommet. Sist vi hadde gjort noe vilt, var dette huleboerprosjektet på
+                    Hardangervidda sommeren i forveien. Nå stod solen høyt på himmelen igjen, og det
+                    var ny sesong for eskapader. Jeg elsket det. Som jeg elsket disse
+                    eskapadene!</p>
+          <p> Jo, jeg kunne ha brå humørsvingninger. Allerede før vi var på Sollihøgda, var
+                    jeg euforisk. Du også. Så lykke- lige vi var, Steinn! Jeg sa at ingen mennesker
+                    i verden kjente hverandre bedre enn du og jeg. Vi hadde levd sammen siden vi var
+                    nitten, det var nesten bestandig det, i hele fem år, og vi snakket allerede om
+                    at vi var begynt å bli gamle. Det kan være sårt å tenke på i dag, for vi var</p>
+          <p>jo fortsatt svært unge og kunne hatt et helt liv foran oss. Det er trettien år
+                    siden, dette.</p>
+          <p> Vi kjørte en rød folkevogn, og da vi trillet ned mot Sundvollen, spøkte vi med
+                    at vi i tillegg til å være mann og kvinne dessuten var to svaler som kretset
+                    over grankronene og kunne se ned på den røde billen eller bobla i
+                    fugleperspektiv. Husker du? Slik hadde vi en opplevelse av å se oss selv snirkle
+                    gjennom landskapet med ski på taket bare noen dager før det var juni. Og vi
+                    visste at denne klodens mest lucide samvær akkurat nå, det fant sted i den røde
+                    folkevognen vår. To års sommerjobber hadde vi betalt for den.</p>
+          <p> Langs Krøderen og i Hallingdal ble vi etter hvert mette av å samtale – vi hadde
+                    snakket om alt! – og fra vi passerte Bromma, hendte det at vi ble sittende tause
+                    sammen i opptil et minutt eller to. Men vi så jo det samme, det var ikke
+                    nødvendig å si alt vi så. En gang ble vi sittende i hele fire eller fem minutter
+                    uten at noen av oss sa noe, og da brast en av oss ut i latter, dermed begynte
+                    den andre å le også. Så skravlet vi igjen.</p>
+          <p> Vi hadde kjørt og kjørt, men Hemsedal og Vestlandet lå foran oss. Øverst oppe i
+                    Hemsedal stod en svær trailer med utenlandske skilt på en parkeringsplass til
+                    høyre for veien. Den snakket vi jo mange ganger om i uken som fulgte. Noen
+                    kilometer senere la vi merke til en kvinne som gikk langs veien i retning av
+                    fjellet, og altså i vår kjøreretning. Se! sa du. Og så: Ser du?</p>
+          <p>Det var sent på kvelden, og vi opplevde det som bemerkelsesverdig at en enslig
+                    kvinne var ute på fottur på denne tiden av døgnet. Den eneste grunnen til at vi
+                    ikke stanset og tilbød henne lift, var at hun ikke gikk på selve veien, men
+                    langs en sti bare noen få meter til høyre for selve veibanen, og hun gikk også
+                    så målrettet og liksom over heia til fjells. Hun hadde på seg en grålig drakt,
+                    og over skulderen hang et rosenrødt sjal. Det var et malerisk syn, og bildet av
+                    kvinnen med det rosa sjalet i den blå sommernatten sitter fortsatt som en liten
+                    filmsnutt på netthinnen, i rask gange og med bestemte skritt var hun av en eller
+                    annen grunn på vei mot høyfjellet, nei, hun skulle over fjellet, Steinn. Også
+                    hun var på vei til Vestlandet. Du senket farten, og da vi passerte henne, kikket
+                    vi begge til siden. Vi var i dagene som fulgte helt enige om hvordan damen hadde
+                    sett ut. En eldre kvinne, sa vi. En middelaldrende kvinne med et rosenrødt sjal
+                    over skuldrene. Eller vi sa en dame i femtiårsalderen …</p>
+          <p>Men er du våken, Steinn? Har du stått opp tidlig, du også? I disse timene jeg
+                    sitter på det gule rommet og skriver til deg denne dagen, må du være nær meg.
+                    For en hel mannsalder siden tok vi to løfte av hverandre om aldri mer å nevne
+                    det som skjedde der oppe på fjellet den gangen. Men vi har løst hverandre fra
+                    den pakten nå.</p>
+          <p>Jeg er her. Det er jo grytidlig, men jeg sitter allerede på kjøkkenet med en
+                    dobbel espresso. Jeg leser med en gang du sender. Det gjør jeg i hele dag, jeg
+                    skal være online hele tiden. Om et øyeblikk tar jeg med meg laptopen til
+                    kontoret. Jeg tror det er første gang jeg går hjemmefra så tidlig på
+                    morgenkvisten, det er bare akkurat så vidt det har begynt å lysne. Berit sover,
+                    og jeg legger igjen en lapp om at jeg våknet tidlig og ikke fikk sove igjen. Mye
+                    å gjøre, skriver jeg.</p>
+          <p> Men fortell nå, jeg er spent. Du husker bedre enn meg.</p>
+          <p>Der øverst oppe i Hemsedal hadde du allerede rukket å bli fornærmet fordi det
+                    kanskje ikke ble noen seng på oss denne natten, og nå fikk du det plutselig for
+                    deg at du ville ha meg, det var like etter at vi hadde passert kvinnen med
+                    sjalet. Først var det bare en spøkefull bemerkning, uforpliktende snakk vil jeg
+                    kalle det, men etter hvert ble du frekkere og mer pågående, kanskje skulle jeg
+                    si mer forpliktende, og jeg begynte å le igjen, men så fant du en avkjørsel og
+                    kjørte noen meter inn på en skogsvei ved elven. Det var tørt vær, og jeg trodde
+                    du skulle lokke meg ut i lyngen mellom trærne. Men det var kaldt, og det var
+                    helt andre kunststykker du hadde sittet og skapt deg noen ufravikelige
+                    forestillinger om. Arme deg. Av en eller annen grunn hadde du bundet deg i
+                    fantasien til en</p>
+          <p>bestemt slags akrobatikk inni den røde bobla, og som du sa, disse intenst
+                    flimrende bildene kunne du ikke klare å fri deg fra. Jeg er bare et menneske, sa
+                    du. Jeg så på deg med et skrått blikk, øynene dine rullet, og du tilstod: Jeg er
+                    bare en mann.</p>
+          <p>En halv times tid senere var vi ute på riksveien igjen, og du gasset på.
+                    Oppløftet av mettet lidenskap kjennes det som om vi farer gjennom luften som et
+                    prosjektil. Til fjells, til fjells! Vi hadde notert oss at vi kjørte på riksvei
+                    52, og vi syntes det var litt morsomt siden vi begge var født dette året.
+                    Årgangsvei, sa du. Eller kanskje det var jeg som sa det.</p>
+          <p> Det er iallfall hele tiden du som sitter bak rattet, jeg hadde jo ikke førerkort
+                    den gangen. Kanskje er det midnatt, men direkte mørkt blir det ikke på denne
+                    tiden av året. Det har vært en varm dag, men nå er det kjøligere og disig, vi er
+                    jo også på høyfjellet. Hvis det hadde vært en mørk høstnatt, ville konturene ha
+                    vært skarpere, og vi ville ha sett klarere i lyset fra billyktene. Nå var alt
+                    bare dust blått og matt insomnia. Det eneste unntaket var et briljant skimmer
+                    over horisonten i det fjerne. Jeg tror jeg bemerket det, det var i hvert fall
+                    noe vi snakket om i dagene som fulgte.</p>
+          <p> Ved selve vannskillet og fylkesgrensen langs Eldre- vatnet får vi plutselig øye
+                    på noe rødt og flagrende i tussmørket, vi kjenner et dunk i bilen, og det rykker
+                    brått i</p>
+          <p>sikkerhetsbeltene. Du senker farten, eller farten blir iallfall senket, men etter
+                    noen sekunder gasser du på igjen, så går det fire eller fem minutter før noen av
+                    oss sier noe. Og var ikke det den største gåten, for hva tenkte du Steinn, og
+                    hva tenkte jeg? Skjønt kanskje tenkte vi ikke i det hele tatt. Kanskje var vi
+                    bare i sjokk.</p>
+          <p> Etter å ha passert det lange vannet møter vi en hvit varebil som er på vei over
+                    fjellet mot Østlandet, og nå sier du opprørt: Jeg tror vi kjørte på et
+                    menneske!</p>
+          <p> Det er som om vi har tenkt med én og samme hjerne, for i samme øyeblikk har det
+                    slått meg også, du snur deg mot meg, heftig, og jeg brånikker flere ganger.</p>
+          <p> Jeg vet det, sier jeg. Vi kjørte på kvinnen med det rosenrøde sjalet.</p>
+          <p> Vi har passert Breistølen Fjellstue og kommer snart til den første skarpe
+                    svingen ned mot Vestlandet, og der i svingen bråstopper du og snur. Du sier
+                    ingenting, men jeg kan lese på skuldrene dine og i det stramme blikket ditt hva
+                    du tenker. Kanskje trenger hun hjelp. Kanskje ble hun hardt skadet. Kanskje har
+                    vi kjørt et menneske i hjel …</p>
+          <p>Minutter senere er vi tilbake der bilen kolliderte med noe i tussmørket. Du
+                    stanser igjen, og vi styrter begge ut av bilen. Det er kaldt, og det blåser
+                    lett. Men vi ser ikke noe menneske. Du oppdager at den høyre frontlykten er
+                    knust og plukker opp noen glasskår fra veien og grøftekanten. Vi ser oss om, og
+                    med ett peker du ned på et</p>
+          <p>rosenrødt sjal som ligger løst over lyngen i skråningen ned mot vannet bare et
+                    par meter fra bilen og veien. Sjalet ser helt friskt og tørt ut, som om det
+                    akkurat er løftet av en kvinnes skulder, og det blafrer lett i vinden, nesten
+                    som om det er levende, og ingen av oss våger å ta i det. Vi bare ser oss rundt,
+                    og selv om det er sommernatt, er vi ikke i stand til å skimte konturen av en
+                    menneskeskikkelse i noen retning vi snur oss. Vi har ikke annet enn et rosenrødt
+                    sjal å holde oss til. Du finner enda et par splinter fra frontlykten, så kjører
+                    vi. Fort.</p>
+          <p>Igjen var vi i sjokk. Du skjelver på gasspedalen og på rattet, og jeg tror ikke
+                    at noen av oss sier noe, men våre sjeler er så sammenfiltret at vi likevel har
+                    en viss tilgang til hverandres tanker og følelser.</p>
+          <p>I timene og dagene som fulgte skulle vi komme til å gjennomanalysere alt sammen,
+                    men allerede der vi satt sammen i den røde bobla, stod det klart for oss at vi
+                    hadde kjørt på den gåtefulle kvinnen som vi hadde sett i heia like før vi unte
+                    oss den lille ekstra eskapaden nede ved elven. Slik gav vi henne samtidig et
+                    fatalt forsprang.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/037.00000</textSigle>
+            <title>Jeg kan se i mørket</title>
+            <domain>Creative:Novels_ShortStories</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Fossum, Karin</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year"> when="2011"&gt;2011</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <p>Broren min Oscar. Han gikk gjennom isen.</p>
+          <p>Jeg hadde ikke hørt feil, det var virkelig det hun hadde sagt.</p>
+          <p>Så reiste hun seg og gikk, duvet nedover korridoren, skjørtet svingte mykt rundt
+                    de smale leggene. Broren hennes, tenkte jeg, broren Oscar i den røde trikoten,
+                    han hadde kjempet og tapt i vannet, og jeg var et vitne. Det var en streng
+                    mellom oss likevel, jeg så den tydelig. Skjebnen hadde en plan, dette kunne ikke
+                    være tilfeldig, det fantes en hensikt utenfor meg selv, et mønster som jeg var
+                    en del av, og oppdagelsen gjorde meg ør og opprømt på samme tid.</p>
+          <p>Hele resten av dagen gikk jeg omkring og bar på min hemmelighet. Nå var den enda
+                    større, og jeg var sprekkeferdig som et troll i solen. Men sannheten måtte
+                    holdes tilbake, dette måtte jeg bære alene. Samtidig følte jeg meg utvalgt, jeg
+                    var den eneste som visste.</p>
+          <p>Da skiftet var over, og det nærmet seg kvelden, gikk jeg til parken. Denne dagen
+                    tok jeg en omvei, slik at jeg kom inn til fontenen fra en annen kant, via en
+                    gangsti man kunne følge ned til sjøen, og videre nedover til byen,med all sin
+                    larm. Her kom jeg også forbi den andre, vakre skulpturen i parken ved Mester.</p>
+          <p>"Kvinne som ler." Jeg ble stående en stund og betrakte henne. La hånden på den
+                    glatte bronsen, strøk henne nedover lårene og ryggen, i lange, varme drag. Etter
+                    først å ha sett meg over skulderen, om noen kunne se meg. Så fant jeg benken min
+                    og kom meg ned på den, beundret delfinene og lyttet til det sildrende vannet.
+                    Satt der alene med min store hemmelighet, denne nye oppdagelsen i mitt liv, at
+                    jeg var en av de utvalgte.</p>
+          <p>Jeg satt til det begynte å skumre.</p>
+          <p>Mørket krøp langsomt frem, men med mitt utmerkede nattsyn så jeg flater og
+                    konturer begynne å dirre med sitt velkjente lys. En spurv, en forvillet katt,
+                    insekter, alle som ildfluer, en sverm over løvverket omkring parken. Og så kom
+                    stillheten som mørket fører med seg, at alle går til ro, at alle stopper opp.
+                    Bare min egen pust hørtes klart og tydelig. Jeg ville nettopp til å reise meg og
+                    gå. Hjem til det tomme huset og de tomme rommene, hjem til dieselmotoren som det
+                    var helt umulig å rømme fra, hjem til de hviskende stemmene.</p>
+          <p>Da kom Arnfinn vaklende på stien.</p>
+          <p>Tungt, langsomt og vaggende, han slet med å holde seg på bena, men det var
+                    tydelig at han hadde kurs for benken, den han pleide å sitte på. Jeg satt i ro
+                    og betraktet ham på hans besværlige ferd. Enten hadde han fått for mye å drikke,
+                    eller han hadde fått for lite. Han kom veivende som en skadeskutt kråke,
+                    haltende, usikker og hjelpeløs, uaffisert av det faktum at jeg satt og studerte
+                    ham. Hendene famlet etter støtte, men først og fremst var han skjelven, hele det
+                    vaklende skroget truet med å kollapse hvert sekund. Men han gikk. Den ene foten
+                    foran den andre, de rødsprengte øynene festet i bakken. Endelig kom han seg ned
+                    på den grønne benken. Han ble sittende en stund og blunke med de røde øynene,
+                    helt uten å se til min kant. Så lysnet han plutselig til, som om han var kommet
+                    på noe hyggelig, han fomlet på innerlomma etter lerka, den han alltid hadde med
+                    seg, den som ga ham varme og ro. Den vakre, forsølvede lerka, som befant seg i
+                    min innerlomme, troféet jeg hadde tatt, og siden båret med meg. Mens jeg ventet
+                    på det rette øyeblikket. Og øyeblikket var nå.</p>
+          <p>Dette var den kritiske situasjonen da jeg endelig skulle komme ham til
+                    unnsetning, jeg skulle komme som frelseren og tenne lyset i de rødsprengte
+                    øynene, jeg skulle hjelpe den skjelvende kroppen å falle til ro. Jeg har aldri
+                    vært en bløthjertet sjel, men denne mannen kunne jeg redde. Broren til Anna gikk
+                    ned foran øynene mine, men nå kunne jeg utgjøre en forskjell. Jeg reiste meg og
+                    gikk bort, tok lerka frem fra lomma, rakte den til ham med et smil og et vennlig
+                    nikk. En følelse av å handle godt, bruste fra tærne og opp. Han tok den imot og
+                    studerte den nøye, om det virkelig var hans lerke, den han hadde savnet så sårt.
+                    Han strevde en stund med korken, og fikk den omsider av, men det var bare en
+                    liten slant igjen, ikke nok til å lindre hans nød. Likevel fortsatte han å sette
+                    lerka til munnen. Som om han ventet på et Guds mirakel, at den plutselig skulle
+                    være full av vodka likevel, hvis han bare ikke ga seg.</p>
+          <p>- Du har ikke en dram, vel? spurte han tynt.</p>
+          <p>Det kostet ham en del å spørre, for blikket hans var nedslått, men nøden var for
+                    stor, han måtte bite i gresset og tigge.</p>
+          <p>- Jo, sa jeg, jeg har en dram. Jeg har en helflaske vodka. Og for alt hva jeg
+                    vet, så er den til deg.</p>
+          <p>Jeg tok ham i armen og halte ham opp. Han var uhåndterlig som en sekk poteter.
+                    Samtidig kjente jeg lukten av ham, en blanding av mugg og fyll. Han hang ganske
+                    tungt i armen min, og jeg var redd han skulle gå overende på stien, bli liggende
+                    på hellene og kave. Men han gikk. Gikk som en såret soldat, på vei til vodka og
+                    frelse. Jeg var vant til å gå på denne måten, med noen hengende tungt i armen,
+                    som pasientene på Løkka, de få av dem som var i stand til å bevege seg.</p>
+          <p>- En dram, gjentok jeg. Så du kommer til hektene igjen.</p>
+          <p>Han svarte med noen snøvlende lyder. Han hadde mer enn nok med å forflytte seg,
+                    men han var drevet fremover ved utsikten til lindring. Mens vi gikk, forsøkte
+                    jeg å forstå hvor jeg var på vei, og hva som var planen, hvorfor jeg hadde fulgt
+                    denne plutselige impulsen om å ta ham med meg hjem. Og spandere vodka på ham.
+                    Det hadde vel noe å gjøre med en ubotelig ensomhet. Jeg forsøkte å huske sist
+                    noen hadde sittet i sofaen min, men jeg kom ikke på noen, bortsett fra en
+                    støvsugeragent for lenge siden, og han var bare opptatt av å demonstrere sin
+                    fortreffelige maskin. Som jeg forøvrig ikke kjøpte, den var altfor dyr. Ellers
+                    hadde flere polakker kommet på døra med tegninger, som de forsøkte å selge, for
+                    slik å kunne bekoste en utdanning her i Norge. Men jeg kjøpte aldri noen
+                    tegning, heller. For å være ærlig var jeg ikke særlig imponert over dem, og jeg
+                    mistenkte at jeg kunne gjøre det bedre selv, hvis jeg bare satte meg til med
+                    blyant og papir. Det hadde bare ikke bydd seg en anledning, men jeg så ikke bort
+                    fra at jeg hadde noen skjulte talenter. Jeg halte og dro og støttet Arnfinn
+                    bortover den hellelagte stien, forbi "Kvinne som gråter," og forbi Dixie kafé.
+                    Vi møtte ingen på vår vaklende ferd, og vi snakket heller ikke. Vi gikk tungt og
+                    ustøtt, en sørgelig ekvipasje i skumringen, og det var som om begge visste hva
+                    alt dreide seg om. En dram og litt hyggelig selskap.</p>
+          <p>Flere ganger holdt han på å falle.</p>
+          <p>Plutselig skjenet han ut i veibanen, deretter snublet han ut i grøfta, mens jeg
+                    tviholdt i armen hans og forsøkte å styre ham i riktig retning. Og turen fra
+                    parken til Jordahl, som vanligvis tar en halv time, brukte vi tre kvarter på. Da
+                    han omsider forsto at vi var fremme, virket han usigelig lettet, han stavret seg
+                    opp trappen, alle de fem trinnene, mens han støttet seg tungt til gelenderet.
+                    Sto og hang mens jeg låste opp døren, vaklet inn i den ytterste gangen, og
+                    videre inn i min vesle, spartanske stue. Det føltes underlig å ha noen med seg
+                    hjem. Et fremmed menneske helt inn på mitt private territorium, som pustet i min
+                    luft, som betraktet mine ting, mine møbler, og min sans for pertentlig orden.
+                    For ingen mennesker kom til mitt hus, og det var jeg selv ansvarlig for. Nå
+                    skulle denne vanen brytes, jeg hadde en gjest. En dranker fra parken ved Mester,
+                    men det var bedre enn ingenting.</p>
+          <p>- Du nevnte noe om en dram, sa Arnfinn.</p>
+          <p>Han harket med den ene hånden for munnen. Han var kommet seg på plass i sofaen,
+                    hadde presset seg inn i et hjørne, de svære nevene lå urolig i fanget hans.</p>
+          <p>- Ja, sa jeg. Du skal få en dram. Men jeg skal ikke ha noe, jeg drikker ikke, for
+                    jeg synes det er en uting.</p>
+          <p>Han flirte litt usikkert av dette. Forsøkte å tøyle den voldsomme skjelvingen, så
+                    seg omkring som om han lette etter flasken, den jeg hadde fristet med. Kanskje
+                    de snakker sammen, tenkte jeg, på en egen frekvens. Kanskje flasken sender ut
+                    små vibrasjoner der den står i skapet, og treffer Arnfinns aura.</p>
+          <p>- Vi kan jo leke tampen brenner, foreslo jeg, og smilte velvillig.</p>
+          <p>Han så plutselig skamfull ut der han satt og stirret ned på hendene sine. Neglene
+                    hadde mørke render, og det var ikke tvil om at de nevene hadde gjort sitt når
+                    det kom til hardt arbeid.</p>
+          <p>- Leker ikke, mumlet han uvillig.</p>
+          <p>Han satt der med vindjakka på, ville ikke ta av seg.</p>
+          <p>- Nei, svarte jeg, jeg bare tøyser. Du er jo ikke akkurat noen unge. Men du er
+                    ikke i jobb, er du vel? Går du på trygd? Ja, jeg mener ikke å være uhøflig, jeg
+                    er bare nysgjerrig. Går du på trygd, Arnfinn? Du kan si det som det er til meg,
+                    jeg jobber med omsorgsarbeid. Så jeg er veldig vant til sånne ting. Altså, at
+                    folk trenger hjelp.</p>
+          <p>Han trakk på skuldrene, vendte seg litt bort. Forsøkte å finne seg til rette i
+                    sofahjørnet. Blikket var begynt å flakke, som om han angret og ville ut igjen.
+                    Han skjønte kanskje ikke hvordan det var gått til, heller, at han hadde havnet i
+                    min stue. Han klappet seg på lomma igjen, men kom på at lerka var tom.</p>
+          <p>- Er du ute etter noe? spurte han.</p>
+          <p>Jeg satt lenge og så på ham før jeg svarte.</p>
+          <p>- Selskap, sa jeg enkelt. Det kommer ikke mange til huset. Men jeg har alltid en
+                    flaske stående i skapet, la jeg til, - for alle tilfellers skyld. Et tilfelle
+                    som ditt. Og det er hyggelig å ha noe å by på. Visst skal du få en dram. Jeg er
+                    i det generøse hjørnet. Og det hender ikke så ofte, men du traff meg på en
+                    heldig dag.</p>
+          <p>Han presterte et tappert smil. Kinnene hans ble røde av glede. Så jeg reiste meg
+                    og gikk bort til skapet, hentet flaske og glass. Han hørte at det klirret, og da
+                    våknet han straks til liv, lyset ble endelig tent i det mørke blikket. Jeg holdt
+                    flasken frem for ham og pekte på etiketten.</p>
+          <p>- Det er kanskje ikke det merket du er vant til?</p>
+          <p>Jeg satte den foran ham på bordet.</p>
+          <p>Han nikket ivrig og forsikret meg om at merket var aldeles utmerket, deretter
+                    lente han seg frem. Hendene begynte å krype i retning av flasken, som to
+                    utsultede dyr. Men han besinnet seg og rettet ryggen, som om han langt inne i
+                    hodet, et sted der vettet satt, skjønte at jeg lekte en lek, og han var nødt til
+                    å leke med enten han ville eller ei. Hvis han skulle få sin belønning, de
+                    lindrende dråpene. Han smilte med gule og ganske nedslitte tenner, kneppet
+                    hendene sammen i fanget og ventet. Så skjenket jeg vodka til ham, og han drakk.
+                    Som en liten unge holdt han glasset med begge hender. Det var som å helle olje
+                    på en maskin som hadde gått i stå. Straks hevet han hodet, øynene fikk ny glans,
+                    hånden hans ble stø, det var et mirakel.</p>
+          <p>Jeg lot ham sitte en stund i fred og drikke. Betraktet ham når han løftet glasset
+                    og satte det til munnen.</p>
+          <p>- Hvordan er det, spurte jeg, da jeg så at han hadde funnet en smule ro, og
+                    brennevinets varme hadde spredt seg til hele kroppen.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/038.00000</textSigle>
+            <title>Anger</title>
+            <domain>Creative:Novels_ShortStories</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Jacobsen, Roy</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2011</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <p>Larsen oppdaget henne allerede i svingen nedenfor huset og fulgte henne med
+                    øynene de siste meterne inn porten og opp grusgangen, men hvorfor kom hun til
+                    fots?</p>
+          <p>Ansiktet lå i skyggen av bremmen på en beige hatt, men det var ikke nødvendig å
+                    se trekkene hennes for å forstå hva hun tenkte, det lå i skrittene – hun hadde
+                    sikkert kjent savn i disse ukene, men nå kom det tett på igjen og tapte vel noe
+                    av sin glans, antok Larsen.</p>
+          <p>De tok hverandre i hendene med samme formelle gest som da hun reiste.</p>
+          <p>– Kommer du gående? spurte han.</p>
+          <p>– Bagasjen blir sendt, jeg hadde lyst til å gå litt. Hvordan har De hatt det?</p>
+          <p>Nå så hun i hvert fall rett på ham, men igjen denne ruinerende Dis-formen, og han
+                    var allerede av sporet. – Hvordan står det til med huset?</p>
+          <p>– Det har savnet Dem.</p>
+          <p>De smilte til hverandre.</p>
+          <p>– Og du, sa hun. – Har du savnet meg?</p>
+          <p>– Ja, sa han.</p>
+          <p>– Og jeg har savnet deg, sa hun fort og gikk mot trappa.</p>
+          <p>Han grep håndkofferten hun hadde latt stå igjen, men hun interesserte seg ikke
+                    for huset.</p>
+          <p>– Du er blitt brun i sommer, Larsen, sa hun nærmest anklagende. – Hvorfor grer du
+                    alltid håret på den måten, det kler deg ikke.</p>
+          <p>– Jeg har et stygt arr her, sa Larsen og dro noen hårstrå til side.</p>
+          <p>– Den forbannede serviliteten din, sa hun og reddet seg inn i huset og ut på den
+                    andre siden.</p>
+          <p>Det var ikke annet å gjøre enn å følge etter, og da de sto ved siden av hverandre
+                    og beundret hagen, mumlet hun at hun var godt forberedt nå, han skulle ikke
+                    klare å ta innersvingen på henne igjen.</p>
+          <p>Hun gikk inn på kjøkkenet, slo opp vinduene og ropte ut at det var godt å komme
+                    hjem, for første gang hadde hun jo noe å komme hjem til. Larsen våget ikke å
+                    legge for mye i det. Han tok med seg en spade og gikk ned i hagen og pirket i
+                    hullet etter den døde rosen, det lignet et nysådd felt. En halvtime senere ropte
+                    hun at det var mat, og hodet hans hadde tenkt i denne halvtimen, og gjenvunnet
+                    en slags likevekt.</p>
+          <p>– Takk for at du har fylt opp kjøleskapet, sa hun da de hadde satt seg på de
+                    vante plassene, hun på sin stol, Larsen på gjesteplassen, der han alltid hadde
+                    sittet, mens gamle Almlies sto tom øverst ved bordet. Gjennom de åpne vinduene
+                    slo fuglenes kveldssang hardt mot Larsens døve ører.</p>
+          <p>– Du har vel lagt ut noen penger? sa hun.</p>
+          <p>Han måtte reise seg og lukke vinduene. Han gikk ut i gangen og hentet konvolutten
+                    med regninger, kikket gjennom dem på vei tilbake og ville gi henne dem, men
+                    ombestemte seg og stakk dem i lomma.</p>
+          <p>Hun spurte skarpt hva det skulle bety, men han var ikke rede til å gi noe svar.
+                    Det irriterte ham i det hele tatt at selv ikke den aller sløveste detalj bare
+                    kunne få gå sin gang, det var jo en slags plan i dette, om enn usynlig.</p>
+          <p>De spiste lammekoteletter i en irriterende taushet mens Larsen sendte den
+                    sommerbrune huden hennes små, stjålne blikk, halsen, armene ... Ved kaffen på
+                    terrassen sa han igjen noen likegyldigheter om hagestellet, forsikret seg om at
+                    hun hadde fått posten han hadde omadressert og ville trekke seg tilbake, men hun
+                    hadde reist seg – og nå sto hun så langt bak at han så vidt kunne skimte henne i
+                    øyekroken.</p>
+          <p>– Har du sett datteren din i sommer? spurte hun.</p>
+          <p>Larsen hadde av en eller annen grunn ventet dette.</p>
+          <p>– Nei, sa han.</p>
+          <p>– Og hvordan har hun det?</p>
+          <p>Han forsøkte å snu seg, mest for å vise at han ikke skjønte hva hun mente.</p>
+          <p>– Bra, tror jeg.</p>
+          <p>– Ja vel. Og hvordan kan du vite det?</p>
+          <p>Larsen gjorde nok et forsøk på å anstrenge seg.</p>
+          <p>– Hun hadde det i hvert fall bra i vår, sa han høyt.</p>
+          <p>– Hvordan kan du vite det da? gjentok hun enda høyere.</p>
+          <p>– Jeg har en ... e ... uteligger, som ser henne av og til.</p>
+          <p>– Ah, en uteligger – som spionerer på henne for deg?</p>
+          <p>Hun kom heldigvis rundt stolen hans.</p>
+          <p>– Noe sånt, sa Larsen ergerlig.</p>
+          <p>– Så du har ikke sett henne selv?</p>
+          <p>– Nei.</p>
+          <p>– Nå vil jeg ha klarhet i dette, Hans, har du virkelig ikke sett henne en eneste
+                    gang siden ...?</p>
+          <p>Larsen var satt helt ut, ikke minst over at hun brukte fornavnet hans, når han
+                    ikke engang kunne fordra etternavnet, ingen av delene hadde jo noe her i huset å
+                    gjøre, og hva var det hun skulle ha klarhet i, han hadde fått høre at hans
+                    datter var både pen og levende og passe selvsikker, det var mer enn nok,
+                    dessuten hadde han sett datterdatteren ved to anledninger, ved hytta til denne
+                    uteliggeren – en skapning så lik sin mor, med de to halvmånene rundt munnvikene,
+                    at det hadde gjort det helt av med ham; han hadde ikke engang våget å snakke med
+                    henne.</p>
+          <p>– Jeg har lagt alt det der bak meg, sa han.</p>
+          <p>– Det kan du ikke.</p>
+          <p>– Hva for noe?</p>
+          <p>– Hun er ikke i stand til å ta vare på barnet sitt, barnebarnet ditt.</p>
+          <p>Larsen sa ”hva for noe” om igjen.</p>
+          <p>– Fordi hun er promiskuøs, Hans, og uegnet som mor.</p>
+          <p>Larsen avgjorde at dette hørte han ikke og reiste seg med et brak og gikk inn på
+                    kjøkkenet og grep vinflaska de hadde drukket av til middagen, tok den for syns
+                    skyld med tilbake til terrassen og satte den på det lille hagebordet som han
+                    hadde malt i går formiddag – penslene sto fortsatt i white spirit, det måtte han
+                    huske –, ble imidlertid stående og stirre ut over hodet hennes, den posisjonen
+                    hun for et øyeblikk siden hadde inntatt, for nå hadde hun satt seg, de hadde
+                    byttet plass.</p>
+          <p>– Hun og venninnen hennes har holdt det gående i hele sommer, sa hun. – Du aner
+                    ikke.</p>
+          <p>– Hvordan vet du det?</p>
+          <p>– Ikke skap deg.</p>
+          <p>– ?</p>
+          <p>– Jeg holder et øye med henne, skjønner du ikke det.</p>
+          <p>– Det er jo Syden, falt det ut av Larsen, som nå hadde mistet grepet fullstendig.
+                    Han spurte om hun i fullt alvor hadde tenkt å adoptere denne ungen, mens han
+                    også måtte erkjenne at han heller ikke nå kom til å bli voldsom. Han strøk
+                    hånden gjennom det glisne håret, erklærte forvirret at det så ut til å bli regn
+                    og ville trekke seg tilbake.</p>
+          <p>– Synes du jeg er vakker, Hans? ropte hun etter ham. Og nå kunne han i hvert fall
+                    servere en tilståelse.</p>
+          <p>– Ja, sa han uten forbehold.</p>
+          <p>– Men har du noen begreper om hva det koster?</p>
+          <p>– Hæ? Nei, rettet han det til.</p>
+          <p>– Vet du for eksempel hvor ofte jeg går til frisøren?</p>
+          <p>– Hæ?</p>
+          <p>Larsen så seg om etter en utvei og fant en. – Jeg har en kompis som er medeier i
+                    en hest, sa han.</p>
+          <p>– Hva i all verden har det med saken å gjøre?</p>
+          <p>Larsen ble svar skyldig. – Det alt dette betyr, Hans, er at du ikke forstår deg
+                    på kvinner, skjønner du?</p>
+          <p>– Ja.</p>
+          <p>– En kvinne må være vakker.</p>
+          <p>Han nikket lydig.</p>
+          <p>– Mens menn kan se ut som de vil.</p>
+          <p>Larsen kjente en flyktig trang til å protestere.</p>
+          <p>– Kjære deg, sa han isteden, strøk henne over kinnet og gikk inn i den døde
+                    fløyen og la seg med klærne på, selv om klokka ikke var mer enn ni. Kroppen hans
+                    begynte å riste, hendene knyttet seg, her sto de virkelig foran et vendepunkt,
+                    med bare én siste mulighet til å få henne til å forstå. Denne kvinnen var nok
+                    ubegripelig og bornert, men hun var også klok, hun forsto seg på mennesker; det
+                    hadde han i det minste tenkt siden han oppdaget mørket i henne, det er ikke
+                    alltid det verste.</p>
+          <p>Ved frokosten neste morgen foreslo han at de skulle kjøre en tur. Hun ville ikke
+                    vite av det, bagasjen var ikke kommet ennå, og det var noen andre utflukter, men
+                    Larsen insisterte og fikk henne til å kjøre dem opp i dalen, der han hadde bodd
+                    det fredeligste året av sitt liv, med kone og datter, referansepunktet til alt
+                    annet.</p>
+          <p>– Hva gjør vi her? spurte hun.</p>
+          <p>Foran dem de våte åkrene, bekken som ormet seg rundt gården, den nedgrodde
+                    treningsbanen på den andre siden, skogene, åsene.</p>
+          <p>– Jeg kan ikke gjøre noe uten å føle at jeg gjør noe galt, sa Larsen i det
+                    høytidelige alvoret som plutselig hadde oppstått mellom dem. – Jeg kan ikke åpne
+                    et skap eller koke kaffe, jeg kan ikke sage ned en død rose og plante en ny ...
+                    uten å føle at jeg gjør noe galt.</p>
+          <p>– Det er jo galskap.</p>
+          <p>– Ja.</p>
+          <p>– At du har det så klart for deg, mener jeg.</p>
+          <p>Han ville forklare at dersom han skaffet seg en familie, et hus, så syntes han
+                    ikke han hadde fortjent det, han fikk ikke fullført noe som helst, det gikk i
+                    knas mellom fingrene hans, fordi han hele tiden tenkte akkurat dette.</p>
+          <p>Han trakk pusten.</p>
+          <p>Hva gjorde han så i Agnes Almlies hus?</p>
+          <p>Jo, han var der fordi tilfeldighetene hadde ført dem sammen, og det komplett
+                    utrolige hadde skjedd at han hadde begynt å like seg. Det betydde noe for ham å
+                    bo i huset Almlie, det betydde all verden. Men han kunne altså ikke gå over
+                    teppene hennes, reparere et skip eller utføre noen av de andre
+                    selvfølgelighetene som samlet sett gikk under betegnelsen et normalt liv.</p>
+          <p>– Dette kan jeg ikke sitte og høre på, sa hun, åpnet døra og gikk ut.</p>
+          <p>Det regnet.</p>
+          <p>Larsen hadde jo ikke tenkt ut sin psykologi i enerom, men i samråd med en idiot
+                    med embetseksamen. Og når han nå så henne stå der ute i regnet med foldede armer
+                    og blikket mot gården, innså han at han hadde manøvrert seg inn i nok en
+                    blindvei. Likevel gikk han ikke ut. Larsen ble sittende. Til det gikk opp for
+                    ham at dette var hun ikke vant til. Arthur Almlie ville aldri bare ha latt henne
+                    stå der i regnet, han ville ha gått ut og krøpet for henne, tryglet og smisket
+                    seg møysommelig fram til noe hun ville høre, om han kunne stå for det eller
+                    ikke. Men ikke Hans Larsen, avgjorde han i en merkelig løftet sinnsstemning.
+                    Straks etter satte hun seg inn igjen og strøk noen våte hårstrå vekk fra
+                    pannen.</p>
+          <p>– For et selvbilde.</p>
+          <p>Larsen ventet litt.</p>
+          <p>– Ja, sa han. – Jeg vil bare jobbe i hagen.</p>
+          <p>– Du kan arbeide i hagen så mye du vil. Jeg er glad til bare du blir.</p>
+          <p>Han merket at hun så på ham. – Og nå kan du fortelle meg hva vi egentlig gjør
+                    her.</p>
+          <p>Han så på henne.</p>
+          <p>– Skal vi gå en tur? spurte han.</p>
+          <p>– Ja, sa hun.</p>
+          <p>Han gikk ut og åpnet døra for henne, tok henne i hånda og leide henne bort på
+                    pynten og skulle til å si noe enda mer avgjørende. Men det ville ikke over
+                    leppene hans, ingenting ville lenger over leppene hans, for hun hadde lagt armen
+                    rundt ham, og de sto og stirret i samme retning - det var rett og slett ikke
+                    lenger noen mening i det han skulle ha sagt, eller i alt det andre han hadde
+                    sagt og gjort i løpet av det siste året.</p>
+          <p>– Og du tror det er deg det er noe galt med, sa hun.</p>
+          <p>Han stusset. – Du har forstått det hele tiden, fortsatte hun, – har du ikke?</p>
+          <p>Larsen visste ikke hva han skulle ha forstått. Han forble taus.</p>
+          <p>– Jeg tror jeg drepte ham, sa hun.</p>
+          <p>– Det gjorde du ikke.</p>
+          <p>– Med hatet mitt.</p>
+          <p>– Det gjorde du ikke.</p>
+          <p>– Takk.</p>
+          <p>Larsen talte sekunder. – Men det eneste jeg kjente da han døde, var lettelse?</p>
+          <p>– Det er vanlig.</p>
+          <p>– Og anger.</p>
+          <p>Larsen myste utover og kjente at nå var det like før han likevel sa de avgjørende
+                    ordene om den overgrodde treningsbanen på den andre siden.</p>
+          <p>– Det jeg elsker ved deg, Hans, er at ingenting later til å skremme deg. Er du
+                    aldri redd?</p>
+          <p>Han tenkte etter.</p>
+          <p>– Jo, sa han og mistet igjen tråden hva angikk treningsbanen, for det var bare to
+                    korte uker siden han i en tilstand av forskrudd, opphøyet vanvidd hadde stappet
+                    en svær pengesum inn i en vinflaske og begravd den i hagen hennes.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/039.00000</textSigle>
+            <title>Hodejegerne</title>
+            <domain>Creative:Novels_ShortStories</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Nesbø, Jo</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2008</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Gravid</head>
+          <p>Klokka var seks, det hadde sluttet å regne, og i vest rant det gull ned i Oslofjorden. Jeg kjørte Volvoen inn i garasjen, slo av tenningen og ventet. Da døra hadde glidd igjen bak meg, slo jeg på kupélyset, åpnet den svarte mappen og dro ut dagens fangst. «Brosjen». Eva Mudocci. </p>
+          <p>Jeg lot blikket gli over ansiktet hennes. Munch må ha vært forelsket i henne, han kunne ikke ha greid å tegne henne slik ellers. Tegnet henne som Lotte, fanget den tause smerten, den stille villskapen. Jeg bannet lavt, trakk pusten hardt og hvesende mellom tennene. Så åpnet jeg taktrekket over hodet mitt. Det var min egen oppfinnelse, beregnet på å gjemme bilder som skulle fraktes over landegrenser. Jeg hadde bare løsnet himlingen – innertaket som det heter på bilspråket – der den var festet på toppen av frontruta. Så hadde jeg limt to bånd med borrelås på innsiden, og etter litt finskjæring rundt kupélyset i front hadde jeg det perfekte oppbevaringsstedet. Problemet med å frakte store bilder, særlig gamle, tørre oljemalerier, er at de bør ligge flatt og ikke rulles sammen, for da risikerer man at malingen krakelerer og bildet ødelegges. Frakten krever altså plass, og lasten er temmelig iøynefallende. Men med en takflate på rundt fire kvadratmeter var det plass til selv store bilder, og de var skjult for ivrige tollere med bikkjer som heldigvis ikke snuste etter maling og lakk.</p>
+          <p>Jeg skjøv Eva Mudocci på innsiden, festet taktrekket med borrelåsene, gikk ut av bilen og opp til huset. </p>
+          <p>På kjøleskapet hang en lapp fra Diana om at hun var ute med sin venninne Cathrine og ville være hjemme rundt midnatt. Det var nesten seks timer til. Jeg åpnet en San Miguel, satte meg i stolen ved vinduet og begynte å vente på henne. Hentet en flaske til og tenkte på noe jeg husket fra Johan Falkbergetboken Diana hadde lest for meg den gangen jeg hadde kusma: «Vi drikker alle alt ettersom vi er tørstige til.» </p>
+          <p>Jeg hadde ligget i senga med feber og verkende kinn og ører og lignet en svettende blåsefisk mens legen så på termometeret og sa det «ikke var så farlig». Og det hadde ikke føltes så farlig heller. Det var først etter påtrykk fra Diana at han motvillig hadde nevnt stygge ord som meningitis og orkitis som han enda mer motvillig oversatte til hjernehinnebetennelse og testikkelbetennelse. Men føyde straks til at det var «svært usannsynlig i dette tilfellet». </p>
+          <p>Diana leste for meg og la kalde omslag på pannen min. Boken var «Den fjerde nattevakt» av Johan Falkberget, og siden jeg ikke hadde annet å beskjeftige min betennelsestruede hjerne med, hørte jeg godt etter. Spesielt var det to ting jeg merket meg. For det første presten Sigismund som unnskylder en drukkenbolt med at «vi drikker alle alt ettersom vi er tørstige til». Kanskje fordi jeg for min egen del fant trøst i et slikt menneskesyn: Dersom det er din natur, er det greit. </p>
+          <p>Det andre var et sitat fra Pontoppidans forklaringer, hvor han slår fast at et menneske kan drepe et annet menneskes sjel, kan smitte det, dra det med seg ned i synden slik at det unndras frelse. Det fant jeg mindre trøst i. Og tanken på å skulle besudle englevinger gjorde at jeg aldri hadde innviet Diana i alt hva jeg gjorde til ekstrainntekts ervervelse. </p>
+          <p>I seks døgn pleiet hun meg, og det både behaget og plaget meg. For jeg visste at jeg ikke ville gjort det samme for henne, i hvert fall ikke for en skarve kusma. Så da jeg endelig spurte henne hvorfor hun gjorde det, var det med oppriktig nysgjerrighet. Svaret hennes hadde vært enkelt: </p>
+          <p>«Fordi jeg elsker deg.» </p>
+          <p>«Det er bare kusma.» </p>
+          <p>«Kanskje jeg ikke vil få sjansen til å vise det senere. Du er så frisk.» </p>
+          <p>Det hadde lydd som en anklage. </p>
+          <p>Og dagen etter hadde jeg ganske riktig stått opp fra sengen, gått i et jobbintervju hos et rekrutteringsfirma som het Alfa og fortalt dem at de måtte være idioter om de ikke ansatte meg. Og jeg vet hvorfor jeg kunne fortelle dem det med en slik uovervinnelig selvsikkerhet. Fordi det finnes ikke noe som får en mann til å vokse mer ut over sin kroppshøyde enn at en kvinne akkurat har sagt at hun elsker ham. Og uansett hvor dårlig hun har løyet, vil det alltid være en del av ham som er henne takknemlig for dette, som vil elske henne litt. </p>
+          <p>Jeg hentet en av kunstbøkene til Diana og leste om Rubens og det lille som sto der om «Jakten på det kalydonske villsvin» og studerte bildet nøye. Så la jeg boken fra meg og prøvde å tenke igjennom morgendagens operasjon i Oscars gate trinn for trinn. </p>
+          <p>En leilighet i en bygård betydde naturligvis at man risikerte å treffe naboer i oppgangen. Potensielle vitner som kunne se meg på nært hold. Men bare i noen sekunder. Og de ville ikke fatte noen mistanke der og da, ville ikke merke seg ansiktet ettersom jeg var i kjeledress og låste meg inn i en leilighet som var under oppussing. Så hva var det jeg var så redd for? </p>
+          <p>Jeg visste hva jeg var redd for. </p>
+          <p>Han hadde lest meg som en åpen bok under intervjuet. Men hvor mange av sidene? Kunne det være at han hadde fattet mistanke? Tull. Han hadde kjent igjen en avhørsteknikk han selv hadde lært i militæret, det var alt. </p>
+          <p>Jeg hentet mobiltelefonen min og ringte Greves nummer for å fortelle ham at Diana var ute, at navnet på en eventuell ekspert som kunne sjekke bildets originalitet fikk vente til han var tilbake fra Rotterdam. Greves telefonsvarerstemme sa: «Please leave a message,» og det gjorde jeg. Ølflaska var tom. Jeg vurderte en whisky, men slo det fra meg, ville ikke våkne opp med kuppelhue i morgen. Én siste øl, greit. </p>
+          <p>Jeg var halvveis ned i den da det gikk opp for meg hva jeg gjorde. Jeg tok mobiltelefonen ned fra øret og skyndte meg å avbryte anropet. Jeg hadde slått nummeret til Lotte, det som sto under den diskré a-en i kontaktregisteret, en a som hadde fått meg til å dirre de få gangene det hadde dukket opp på displayet som innkommende samtale. Regelen vår hadde vært at jeg ringte. Jeg gikk inn på kontaktregisteret, fant a-en og trykket «slett». </p>
+          <p>«Vil du virkelig slette?» repliserte telefonen. </p>
+          <p>Jeg stirret på alternativene. Det feige, svikefulle «nei» og det løgnaktige «ja». </p>
+          <p>Jeg trykket «ja». Og visste at nummeret hennes var prentet inn i hjernen min på en måte som unndro seg sletting. Hva det betydde, verken visste eller ville jeg vite. Men det ville blekne. Blekne og forsvinne. Det skulle. </p>
+          <p>Diana kom hjem fem minutter før midnatt. </p>
+          <p>«Hva har du gjort, elskling?» spurte hun, kom bort til stolen, satte seg på armlenet og ga meg en klem. </p>
+          <p>«Ikke stort,» sa jeg. «Jeg intervjuet Clas Greve.» </p>
+          <p>«Hvordan gikk det?» </p>
+          <p>«Han er perfekt, bortsett fra at han er utlending. Pathfinder har sagt klart fra at de vil ha en nordmann som sjef, de har til og med sagt offentlig at de legger vekt på å være norske i alle ledd. Så det må en overtalelsesjobb til.» </p>
+          <p>«Men det er jo det du er verdens beste på.» Hun kysset meg på pannen. «Jeg har til og med hørt andre snakke om rekorden din.» </p>
+          <p>«Hvilken rekord?» </p>
+          <p>«Mannen som alltid får ansatt den han innstiller, vel.» </p>
+          <p>«Å, den,» sa jeg og spilte overrasket. </p>
+          <p>«Du greier det nok denne gangen også.» </p>
+          <p>«Hvordan var det med Cathrine?» </p>
+          <p>Diana dro en hånd gjennom det tykke håret mitt. «Fantastisk. Som vanlig. Eller; enda mer fantastisk enn vanlig.» </p>
+          <p>«Hun kommer til å dø av lykke en dag.» </p>
+          <p>Diana la ansiktet mot håret mitt og snakket ned i det: «Hun har akkurat fått vite at hun er gravid.» </p>
+          <p>«Så blir det kanskje ikke så fantastisk for en stund.» </p>
+          <p>«Tull,» mumlet hun. «Har du drukket?» </p>
+          <p>«Ørlite grann. Skal vi drikke en skål for Cathrine?» </p>
+          <p>«Jeg køyer, jeg er stuptrøtt av all lykkepraten. Kommer du?» </p>
+          <p>Da jeg lå krumbøyd bak henne i soverommet, omsluttet henne og kjente ryggsøylen hennes mot bryst og mage, gikk det plutselig opp for meg noe jeg skjønte jeg måtte ha tenkt helt siden intervjuet med Greve. At nå kunne jeg gjøre henne gravid. At jeg endelig var på land, på sikker grunn, at et barn slett ikke kunne fortrenge min plass nå. For med Rubens ville jeg endelig være den løven, herskeren, Diana snakket om. Den uerstattelige forsørgeren. Det var ikke det at Diana hadde tvilt på det før, men jeg hadde tvilt. Tvilt på at jeg kunne være den redevokteren en kvinne som Diana fortjente. Og at nettopp et barn kunne kurert den velsignede blindheten hennes. Men nå kunne hun gjerne få se, få se hele meg. I hvert fall mer av meg. </p>
+          <p>Den skarpe, kalde lufta fra det åpne vinduet fikk huden over dyna til å nuppe seg og jeg kjente ereksjonen komme. </p>
+          <p>Men pusten hennes var alt dyp og jevn. </p>
+          <p>Jeg slapp henne. Hun gled over på ryggen, trygg og forsvarsløs som et spedbarn. </p>
+          <p>Jeg smatt ut av senga. </p>
+          <p>Mizukoalteret var tilsynelatende urørt siden i går. Det gikk vanligvis aldri en dag uten at hun gjorde en eller annen synlig forandring: skiftet vann, satte inn et nytt vokslys, nye blomster. </p>
+          <p>Jeg gikk opp i stua, skjenket meg en whisky. Parketten var kald borte ved vinduet. Whiskyen var en tretti år gammel Macallan, en gave fra en fornøyd kunde. De var børsnotert nå. Jeg så ned mot garasjen som var badet i måneskinn. Ove var nok på vei. Han ville låse seg inn i garasjen og sette seg inn i bilen som han hadde reservenøkler til. Ta ut Eva Mudocci, legge henne i mappen og gå ned til sin egen bil som sto parkert i betryggende avstand, langt nok unna til at ingen ville forbinde den med huset vårt. Han ville kjøre til heleren i Göteborg, levere bildet og være tilbake utpå morgenkvisten. Men Eva Mudocci var uinteressant nå, en irriterende fillejobb som bare måtte fås unna. Når Ove kom tilbake fra Göteborg, ville han forhåpentligvis ha med en brukbar reproduksjon av Rubens’ villsvinjakt, som han ville plassere under innertaket i Volvoen før vi eller naboene sto opp. </p>
+          <p>Tidligere hadde Ove brukt min bil til Göteborg-turene. Jeg hadde aldri snakket med heleren, og han kjente forhåpentligvis ikke til at noen andre enn Ove var involvert. Det var slik jeg ville ha det, færrest mulig kontaktpunkter, færrest mulig som på et eller annet tidspunkt ville kunne rette fingeren mot meg. Kriminelle ble før eller siden tatt, og da gjaldt det å ha mest mulig avstand mellom dem og meg. Det var derfor jeg sørget for aldri å bli sett offentlig i samtale med Ove Kjikerud, og der- for jeg brukte en automattelefon når jeg måtte kontakte ham, jeg ville ikke at noen av mine telefonnumre skulle være på Ove Kjikeruds samtalelogg når han ble tatt. Delingen av pengene og den mer strategiske planlegging foregikk på en avsidesliggende hytte i Elverums-traktene. Ove leide hytta av en eremitt av en bonde, og vi ankom alltid i hver vår bil. </p>
+          <p>Og det var på vei til denne hytta at det hadde slått meg hvilken risiko jeg løp ved at Ove brukte min bil til å kjøre bildene til Göteborg. Jeg hadde passert en fartskontroll, og der hadde jeg sett hans nesten tretti år gamle Mercedes, en svart og grundig stylet 280 SE, stå parkert ved siden av en politibil. Og det gikk opp for meg at Ove Kjikerud selvfølgelig er en av disse notoriske råkjørerne som er ute av stand til å holde fartsgrensene. Jeg hadde innprentet ham at han alltid skulle fjerne den automatiske betalingsbrikken fra frontruta når han kjørte min Volvo til Göteborg siden bompasseringer med betalingsbrikke blir registrert og jeg ikke var interessert i å forklare politiet hvorfor jeg hadde kjørt opp og ned på E6 ved nattetid flere ganger i året.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/061.00000</textSigle>
+            <title>Stereotaktisk strålekirurgi av cerebrale arteriovenøse malformasjoner, TNL,122/13, 1277-1280, 2002</title>
+            <domain>Learned:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Pedersen, Paal-Henning; Baardsen, Roald; Larsen, John Ludvig; Thorsen, Frits; Wester, Knut</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <p>85 norske pasienter (48 kvinner) med cerebrale arteriovenøse malformasjoner ble behandlet med stereotaktisk strålekirurgi (strålekniv) ved Haukeland Sykehus i perioden oktober 1988 til juni 1996. Hos alle disse pasientene hadde vi tilgang til resultatene ved etterkontrollene. Pasientene var hjemmehørende i alle landets fem helseregioner. Ytterligere 28 utenlandske pasienter ble behandlet i samme periode, men vi har ikke klart å skaffe resultatene fra etterkontrollene av disse pasientene. Median observasjonstid var sju år og fire måneder (spredning 51 - 144 måneder). Median alder var 34,5 år (spredning 4 - 70 år). Hos 72 pasiente (85 %) ble malformasjonen oppdaget etter en intrakranial blødning. De øvrige ble avdekket ved utredning av epilepsi, diskrete nevrologiske utfall eller hodepine. 11 pasienter hadde tidligere vært forsøkt behandlet med endovaskulær embolisering. Flertallet av malformasjonene satt i parietallappene (27 pasienter) eller dypt i hjerneparenkymet, så som basalganglier og corpus callosum (25 pasienter). De resterende var lokalisert i øvrige hjerneavsnitt (tab 1). </p>
+          <gap extent="table" />
+          <p>Pasientene var henvist til stereotaktisk strålekirurgi enten fordi kirurgi var vanskelig og risikabelt på grunn av malformasjonens lokalisasjon eller fordi malformasjonen var uegnet for embolisering på grunn av dens kompliserte blodforsyning. </p>
+          <gap extent="subheader" />
+          <p>Maskinens (gammaknivens) ioniserende stråler kommer fra 201 stavformede Co60-kilder, 10 mm lange og 1 mm i diameter. Strålekildene er ordnet slik inne i maskinen at strålene fra hver kilde møtes i sentrum av en halvkule 1RRR(5). Strålekildene blir fokusert av et blendersystem (kollimatorsystem), og man kan variere mellom fire ulike blenderåpninger (4 mm, 8 mm, 14 mm og 18 mm). Hver enkelt av de 201 strålene gir på sin vei inn mot fokus minimal vevsskade, men i målvolumet (malformasjonen), hvor energien blir samlet, møtes strålene fra enkeltkildene slik at energien konsentreres og forårsaker en lokalisert skade avgrenset til den aktuelle malformasjon. Etter forutgående angiografi og magnettomografi blir malformasjonen plassert ved hjelp av stereotaktisk teknikk i dette strålesentrum. Et viktig prinsipp i strålekirurgien er å oppnå en meget skarp doseavsettelse i det aktuelle målvolumet, slik at stråledosen til omliggende hjerne eller nervevev blir liten. Dette kan oppnås ved å plassere den bratteste dosegradienten (30 - 70 % isodosekurve) i kanten av malformasjonen. Strålefeltet blir derfor tilpasset malformasjonens form og størrelse så nøyaktig som mulig. Vi oppnådde dette ved å bruke flere isosentre (strålefelter), slik at målvolumet ble fylt opp med stråling. Hos flertallet av pasienten (65 %) brukte vi to eller flere isosentre. Bare hvis malformasjonen er tilnærmet kuleformet, kan man nøye seg med ett isosenter. Selve behandlingen er relativt standardisert med hensyn til valg av doser og isodosekurve. Vi tilstrebet å dekke periferien av malformasjonen med en isodosekurve så nær 50 %-isodosekurven som mulig og forsøkte å gi en stråledose nær 25 Gy langs periferien av malformasjonen (tab 2). 25 Gy gitt til 50 - 70 %-isodosekurve gir en tilstrekkelig høy dose til å obliterere malformasjonen og samtidig gi et så skarpt dosefall mot omliggende hjernevev at dette ikke blir stråleskadet. De 20 malformasjonene med et volum større enn 4 cm3 ble behandlet med en gjennomsnittlig periferidose på 19,5 Gy, mens malformasjonene som var mindre enn 4 cm3, i gjennomsnitt fikk en dose på 23,4 Gy til kanten av malformasjonen. Bare malformasjoner mindre enn 4 cm3 kan dekkes med et strålefelt som har så skarpt dosefall mot omliggende hjernevev at man overalt i hjernen kan gi en så høy dose som 25 Gy i kanten av malformasjonen uten å risikere skade av omliggende hjernevev. Hos 74 pasienter (87 %) var stråledosen til periferien av karnøstet fra 20 til 30 Gy (tab 2). Hos 55 pasienter (65 %) brukte vi to eller flere isosentre, slik at formen på strålefeltet skulle samsvare best mulig med malformasjonens utseende. </p>
+          <gap extent="table" />
+          <gap extent="subheader" />
+          <p>I lokalbedøvelse ble en stereotaktisk ramme festet til kraniet med fire skruer. Deretter ble det foretatt en T2-vektet koronar og aksial MR-undersøkelse og en konvensjonell cerebral angiografi slik at malformasjonens størrelse, form og plassering i et tredimensjonalt stereotaktisk system kunne beregnes. Informasjonen ble overført elektronisk til et doseplanleggingsprogram, hvoretter dosens størrelse og form ble beregnet. Deretter ble pasienten plassert i maskinen (gammakniven) slik at malformasjonen ble beliggende i strålenes fokus (skjæringspunkt) 1RRR(6). Behandlingstiden (bestrålingstiden) varierte med malformasjonens kompleksitet, fra minimum ca. sju minutter til maksimalt ca. 100 minutter. Den fokuserte gammabestrålingen vil over tid føre til endotelproliferasjon og intimafibrose i de malformerte karene, med forsnevring av lumen og til sist obliterasjon av karene 1RRR(7). Dette er en langsom prosess, og pasientene må derfor ofte følges med etterkontroller i flere år, før man kan fastslå om malformasjonen er forsvunnet. </p>
+          <gap extent="subheader" />
+          <p>Pasientene ble kontrollert hver sjette måned med CT- eller MR-undersøkelse inntil malformasjonen røntgenologisk ble vurdert å være obliterert. Kontrollene ble da avsluttet med en cerebral angiografi for å verifisere at nidus virkelig var forsvunnet og at det ikke var gjenværende arteriovenøse fistler. Vi har brukt angiografi for å evaluere sluttresultatet, fordi denne undersøkelsen gir den beste informasjonen om størrelse på eventuell gjenværende fistel. </p>
+          <gap extent="subheader" />
+          <gap extent="subheader" />
+          <p>Et vellykket resultat av behandlingen er total obliterasjon av malformasjonen (fig 1, fig 2). Angiografisk bekreftet lukking av malformasjonen ble oppnådd hos 65 av 85 pasienter (77 %). Effekten av behandlingen var best ved malformasjoner med et volum mindre enn 1 cm3 (85 % obliterert), dårligst ved malformasjoner større enn 4 cm3 (50 % obliterert) (tab 3). Effekten av behandlingen er langsom, og først etter tre år vil de fleste malformasjoner være lukket (fig 3). Hos 12 av de 20 pasientene hvor malformasjonen ikke ble obliterert, ble malformasjonen vurdert (ut fra blodfløde og volum) til å være redusert i størrelse. </p>
+          <gap extent="table" />
+          <p>Pasienter med restmalformasjoner som ikke var lukket etter minst tre år, ble forsøkt behandlet på nytt hvis ikke malformasjonens volum var for stort eller den tidligere gitte stråledose ikke var for høy. Fem pasienter ble behandlet på nytt. Hos to av disse pasientene ble malformasjonen lukket, mens de tre resterende pasienter fremdeles har en åpen malformasjon. </p>
+          <gap extent="subheader" />
+          <p>Seks pasienter fikk nye nevrologiske utfall eller symptomer som følge av behandlingen. Den mest alvorlige komplikasjon oppstod hos en pasient med en 10,3 cm3 stor arteriovenøs misdannelse lokalisert i motorisk hjernebark. Pasienten fikk en uttalt høyresidig hemiparese sju måneder etter behandling, til tross for at periferidosen var redusert til 16 Gy pga. malformasjonens størrelse og nærhet til funksjonelt viktig hjernevev. Pasientens pareser gikk senere noe tilbake, og malformasjonen er obliterert. Denne pasienten var tidligere vurdert med tanke på kirurgi ved to andre nevrokirurgiske avdelinger, men risikoen ved kirurgi ble vurdert til å være så høy at stereotaktisk strålekirurgi ble ansett å være det eneste mulige behandlingsalternativ. Preoperativt ble risikoen også ved stereotaktisk strålekirurgi vurdert til å være relativt betydelig, noe pasienten ble informert om. Av de resterende fem pasienter med komplikasjoner fikk én pasient synsfeltutfall, én pasient fikk en lett facialisparese, en tredje pasient fikk lette koordinasjonsforstyrrelser, én pasient utviklet epilepsi, mens den femte pasienten fikk et lokalt hjerneødem som måtte behandles med steroider i en periode. Den siste pasienten utviklet senere også en behandlingstrengende epilepsi. Begge pasientene som utviklet epilepsi, er godt kontrollert medikamentelt. Bivirkningene oppstod 7 - 10 måneder etter behandling. Fem av seks pasienter som fikk komplikasjoner etter behandlingen, hadde malformasjoner som var større enn 1 cm3. </p>
+          <gap extent="subheader" />
+          <p>Fem pasienter (6 %) fikk intrakraniale blødninger i løpet av observasjonstiden. To døde som følge av dette. Av de tre andre pasientene ble én operert og malformasjonen fjernet, én ble behandlet på nytt med full obliterasjon, mens malformasjonen hos den siste pasienten med blødning var lukket ved kontroll seks måneder etter reblødningen, antakelig som følge av den primære behandling. Malformasjonene hos tre pasienter blødde i løpet av det første året etter behandling, mens to pasienter hadde malformasjoner som blødde henholdsvis 14 og 20 måneder etter behandlingen. Bare malformasjoner som allerede hadde blødd minst én gang før behandlingen, blødde på nytt i observasjonstiden. Malformasjoner som var oppdaget på grunn av andre symptomer enn blødning, blødde heller ikke i observasjonstiden. Reblødning forekom både i de mindre og i de middels store malformasjonene. </p>
+          <gap extent="subheader" />
+          <p>Vi har i denne studien undersøkt effekten av stereotaktisk strålekirurgi av små og middelstore arteriovenøse malformasjoner ved Haukeland Sykehus. Det er over 30 år siden den første pasienten ble behandlet på denne måte 1RRR(8). Behandlingsmetoden er i økende grad tatt i bruk rundt om i verden. Obliterasjonsfekvensen oppgis i andre studier til å være ca. 80 % 2RRR(9, 10), noe som samsvarer godt med våre funn. Pasientens alder, lokalisasjonen og størrelsen på karnøstet er alle faktorer som trolig påvirker resultatet av behandlingen 2RRR(11, 12). Sjansen for obliterasjon var mindre hvis volumet var større enn 4 cm3. Andre har funnet en liknende sammenheng mellom vellykket behandling og størrelse av malformasjonen 2RRR(9, 12). Årsaken til den lave obliterasjonsraten ved store malformasjoner i vår studie skyldes nok at vi reduserte periferidosen for å redusere stråledosen mot omliggende hjernevev for å skåne dette. Kun ti av våre pasientene var under 16 år. Det er tidligere rapportert at barn responderer bedre på strålebehandling enn voksne 1RRR(12). Det lave antallet unge pasienter i vår studie vil derfor totalt sett kunne tenkes å ha bidratt til en lavere obliterasjonsfrekvens. Vi behandlet arteriovenøse malformasjoner i alle hjerneavsnitt, med en overvekt av lokalisasjoner i dype strukturer og nær funksjonelt viktige områder, ettersom disse lokalisasjonene gjør kirurgisk ekstirpasjon besværlig og risikabelt. Den anatomiske fordeling av malformasjonene likner den i andre studier 1RRR(13). Behandling av dyptsittende malformasjoner er på grunn av nærheten til viktige strukturer ofte mer komplisert enn behandling av overflatiske karnøster. Stråledosene må ofte reduseres, og strålefeltets størrelse gjøres mindre for å unngå at viktige strukturer helt eller delvis blir beliggende i et område med uakseptabelt høy stråledose. Når stråledosen således blir mindre, reduseres også mulighetene for at malformasjonen skal obliterere, og en eventuell lukking tar lengre tid 1RRR(10). De fleste malformasjoner oblitererer 2 - 3 år etter behandlingen, men obliterasjon kan likevel skje etter dette, selv om dette er sjelden. Malformasjoner som oblitererte senere enn to år etter behandlingen, var imidlertid blitt mindre ved tidligere angiografikontroller. For annen gangs behandling er observasjonstiden foreløpig for kort til å si noe om det endelige resultatet. En stor del av de malformasjoner vi behandlet, lå i eller nær funksjonelt viktige områder i basalganglier, capsula interna, corpus callosum, bakre skallegrop eller parietalt. Det er derfor ikke overraskende at komplikasjonsfrekvensen var noe høyere enn hva enkelte andre har rapportert 1RRR(9). Steiner og medarbeidere 1RRR(1) har tidligere vist at stereotaktisk strålekirurgi av dyptliggende malformasjoner har en vesentlig høyere komplikasjonsrate (om lag 9 %) enn behandling av malformasjoner med overflatisk beliggenhet. Dyptliggende malformasjoner har trolig en høyere blødningsrisiko 3RRR(11, 14, 15). Stereotaktisk strålekirurgi er da ofte det eneste realistiske behandlingsalternativ. Ubehandlet regnes blødningsrisikoen å ligge på om lag 4 %. På denne bakgrunn anser vi en komplikasjonsfrekvens på 7 % som akseptabel. Fem pasienter (6 %) fikk en blødning i løpet av observasjonstiden etter behandlingen. Antallet er omtrent som forventet ut fra det naturlige forløpet. Pasientene fikk altså en blødning fordi de hadde en malformasjon og ikke som en konsekvens av behandlingen. Man regner med at blødningsfaren opphører når malformasjonen er obliterert, altså i de fleste tilfellene 2 - 3 år etter behandling. Blødningsfrekvensen i latenstiden før malformasjonen obliterer er i andre studier oppgitt til å være mellom 2 % og 5 % 2RRR(12, 14). En stor del (85 %) av de malformasjonene som vi behandlet hadde blødd, og et ikke ubetydelig antall var lokalisert dypt i hjernevevet. Dette er begge faktorer som øker risikoen for nye blødninger. Nye blødninger, også fra bestrålte malformasjoner, er alvorlig. To av våre fem pasienter døde, mens to andre pasienter fikk pareser, den ene forbigående. Antall pasienter er lite og observasjonstiden kort. Vi kan derfor ikke konkludere med at stereotaktisk strålekirurgi i seg selv, uten obliterasjon, gir noen beskyttelse mot nye blødninger. Dette gjelder både malformasjoner som er uendret og i de tilfeller hvor behandlingen har ført til volumreduksjon. Vår oppfatning er, i likhet med andres 1RRR(10), at en persisterende malformasjon innebærer en risiko for blødning så lenge den er til stede. Fordelene ved stereotaktisk strålekirurgi som behandlingsmetode for arteriovenøse malformasjoner er at den er skånsom, at morbiditeten er lav og at det ikke er mortalitet knyttet til selve behandlingen. De andre behandlingsmodalitetene (kirurgi, embolisering) er forbundet med større risiko.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/062.00000</textSigle>
+            <title>Humant papillomavirus som årsak til kreftutvikling, TNL 2000, 120, 23, 2771-6</title>
+            <domain>Learned:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Lie, A. Kathrine</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2000</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Humant papillomavirus som årsak til kreftutvikling</head>
+          <p>Mange års forskning har vist at visse typer av humant papillomavirus (HPV) er en av de viktigste risikofaktorer for utvikling av kreft i livmorhalsen. I 1995 ble HPV 6 og 18 klassifisert som humane karsinogener. De aller fleste cervixkarsinomer og forstadiene er HPV-positive. Humant papillomavirus er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig faktor i karsinogenesen. HPV-infeksjon er et tidlig trinn i kreftutviklingen, men en rekke risikofaktorer, som andre seksuelt overførbare sykdommer, seksuell aktivitet, immunsuppresjon, røyking og ernæringsforhold, kan ha betydning. Hovedtyngden av HPV-forskningen har vært orientert mot kreftutvikling i anogenitalregionen, det er også her de høyeste forekomstene av viruset er påvist. Nyere forskning kan tyde på at HPV-infeksjon også kan ha betydning for utvikling av plateepitelkarsinomer i luftveier og øvre gastrointestinalkanal. Det er grunn til å anta at de samme patogenetiske mekanismer gjelder i alle disse organene, selv om den kausale sammenhengen foreløpig kun er påvist i cervix. Utvikling av terapeutiske og profylaktiske vaksiner mot humant papillomavirus kan om få år få betydning for behandling og forebygging av livmorhalskreft, som globalt er en av de hyppigste kreftformer hos kvinner.</p>
+          <p>Papillomavirus tilhører en gruppe små DNA-virus som er utbredt i naturen og som forårsaker vorter/papillomer hos mennesker og dyr. Disse virusene er artsspesifikke, det vil si at smitte mellom arter forekommer ikke. De virus som infiserer mennesker, kalles derfor humant papillomavirus (HPV). Viruset er epiteliotropt og må formere seg i cellekjernen i epitelceller i hud og slimhinner. Sammenhengen mellom virusinfeksjon og humane vorter ble påpekt allerede i 1907, da Chuffio påviste utvikling av vorter etter inokulasjon av cellefrie partikler i huden 1RRR(1). Det første papillomavirus ble beskrevet i 1933, da Shope oppdaget at virus kunne gi vorter i huden hos kanin 1RRR(2). I 1949 ble viruspartikler påvist med elektronmikroskopi i celleekstrakter fra hudvorter 1RRR(3). Strukturen til papillomavirusgenomet ble karakterisert av Crawford &amp; Crawford i 1963 1RRR(4). Det er nå mer enn 20 år siden zur Hausen påpekte at humant papillomavirus kunne være årsak til kreft i livmorhalsen 1RRR(5). Etter at papillomavirusgenomet ble vellykket klonet i bakterier i 1970-årene 2RRR(6, 7) kunne man kartlegge stadig mer av molekylærbiologien til papillomavirusene. Utvikling av in vitro-transformasjonsassays i 1980-årene har gitt grunnlag for å studere virusets funksjoner i celleproliferasjon og transformasjon 1RRR(8). Siden viruset ikke kan dyrkes i vevskultur, må det påvises med lysmikroskopi (fig 1), identifikasjon av proteiner eller HPV-gensekvenser i det infiserte vevet (fig 2). Pågående eller gjennomgått HPV-infeksjon vil også føre til antistoffstigning i blodet, noe som kan påvises med forskjellige serologiske assays. HPV-serologi kan ikke brukes i screeningsammenheng på grunn av lav sensitivitet, men er et viktig redskap i epidemiologisk forskning for å kartlegge det naturlige forløp av en HPV-infeksjon og dens betydning i karsinogenesen 1RRR(9). HPV-serologi vil også være nyttig for å evaluere effekten av vaksinasjoner 1RRR(9). HPV-gensekvenser kan påvises i infisert vev med metoder der man bruker amplifikasjon eller hybridiseringsteknikker. Av disse er polymerasekjedereaksjon (PCR) den mest sensitive og mest anvendte metoden for å påvise HPV-infeksjon. Bestemte gensekvenser blir mangfoldiggjort (amplifisert) til flere millioner nye kopier med typespesifikke primere eller consensusprimere som kan detektere et bredt spekter av HPV-typer. Det gis her en oversikt over virusets betydning for kreftutvikling i anogenitalregionen, prostata, luftveier og øvre gastrointestinalkanal, basert på gjennomgang av litteratur (Medline, Pubmed) og egen forskning 1RRR(10). Prevalensdata som gjengis i denne oversiktsartikkelen er basert på PCR-studier, siden dette er den mest sensitive teknikk for påvisning av humant papillomavirus. </p>
+          <gap extent="subheader" />
+          <p>Papillomavirus er svært utbredt i naturen og hører, sammen med polyomavirus, til familien papovavirus. Viruset har en diameter på 55 nm, og består av et sirkulært, dobbelttrådet DNA-molekyl omgitt av en proteinkappe (kapsider). Siden virus ikke kan dyrkes i konvensjonelle medier, blir ikke humant papillomavirus inndelt i serotyper, men klassifiseres som genotyper etter homologi i DNA-sekvensen. En ny HPV-type defineres dersom nukleinsyresammensetningen varierer mer enn 10 % fra en annen type i L1-regionen (fig 3) 1RRR(11). Stadig nye HPV-typer blir klonet og sekvensert 1RRR(12). Det komplette genom til 84 HPV-typer er nå karakterisert, i tillegg er deler av sekvensen til 140 HPV-typer kjent (de Villiers, personlig meddelelse). Viruset kan også inndeles i spesifikke subgrupper som gjenspeiler kliniske manifestasjoner, vevstropisme og onkogent potensial 1RRR(13). HPV-typer som infiserer slimhinner representerer den største subgruppen. Disse kan igjen inndeles i lavrisiko- og høyrisikotyper, ut fra om de er assosiert med kreftutvikling. Mere enn 20 HPV-typer infiserer anogenitalregionen 1RRR(14). HPV 6 og 11, som hører til lavrisikotypene, påvises i kondylomer og lavgradig intraepitelial neoplasi og er sjelden assosiert med malign transformasjon. HPV 16 og 18 ble i 1995 klassifisert som humane karsinogener og er blant de hyppigst påviste HPV-typer i karsinomer 1RRR(15). Det er flere HPV-typer som klassifiseres som onkogene, men den kausale sammenheng er ennå ikke påvist for disse. HPV-typer som infiserer hud, f.eks. epidermodysplasia verruciformis, og infeksjon hos pasienter med immunsuppresjon utgjør andre subgrupper. Det er plateepitelceller som er målcellen, og virus må formere seg i cellekjernen for å opprettholde sin livssyklus. Opptaket og transporten til cellekjernen skjer via alpha6beta4-reseptorer i epitelcellene i basallaget, hvor de mitotisk aktive cellene befinner seg 1RRR(16). Virusets livssyklus er illustert i figur 4. I transformasjonssonen i cervix får humant papillomavirus lett tilgang til cellene i basallaget, ellers vil infeksjonen ofte skje via små sår eller mikrotraumer i plateepitelet. Viruspartikkelen består av et dobbelttrådet, sirkulært DNA-molekyl på om lag 8 000 basepar, omgitt av en proteinkappe på 72 kapsomerer. DNA utgjør vel 12 % av viruset og danner komplekser med lavmolekylære histoner 1RRR(17). Organiseringen av virusgenomet er ganske lik for de fleste papillomavirus, og deles inn i tre funksjonelle regioner (fig 3). Om lag 10 % av genomet er ikke-kodende (NCR = non-coding region). De kodende regionene deles inn i 8 - 10 leserammer, som kalles L- og E-gener ("late" og "early"). L1- og L2-genene koder for kapsidproteinene som omgir virus-DNA, mens E-genene koder for proteiner som regulerer virusreplikasjon og transformasjon. E5-, E6- og E7-genene fungerer som onkogener og koder for vekststimulerende proteiner. Disse er overuttrykt i karsinomer, og må kontinuerlig produseres for å opprettholde en malign fenotype. HPV-onkogenene griper inn i den normale cellesyklusreguleringen ved blant annet å blokkere viktige sjekkpunkter som sikrer at skadede celler blir reparert før de deler seg 1RRR(18). Dette skjer ved binding til komplekser som dannes mellom sykliner og syklinavhengige kinaser. Av spesiell betydning har E6- og E7-proteinene fra høyrisikotyper av viruset som binder seg til og bryter ned genproduktene fra tumorsuppressorgenene TP53 2RRR(19, 20) og RB 1RRR(21). E1- og E2-genene koder for proteiner som regulerer virusreplikasjon og transkripsjon. I normalt vev forekommer disse bundet til den ikke-kodende region, og undertrykker dermed ekspresjon av E6 og E7 1RRR(22). E1 og E2 er spiller en sentral rolle i kreftutviklingen, fordi integrasjonen i vertscellens DNA fører til tap av disse genene og dermed opphevet suppresjon av E6 og E7 1RRR(23). I motsetning til i de preinvasive lesjonene er humant papillomavirus hyppig integrert i det humane genom i cervixkarsinomene 3RRR(24 - 26). E4-genet koder for proteiner som uttrykkes sent i virusets livssyklus. E4 induserer forandringer i intracellulær matriks som gjør at virus lettere frigjøres fra cellen 2RRR(27, 28). Disse forandringene fører til koilocytose, som er en av de mest karakteristiske lysmikroskopiske kjennetegn på en HPV-infeksjon. Koilocyttene har, i motsetning til østrogenstimulert plateepitel, forstørrede og hyperkromatiske cellekjerner med uregelmessig kjernekontur og perinukleær oppklaring i cytoplasma. De påvises i det superfisielle cellelag i plateepitelet (fig 1, fig 2). </p>
+          <gap extent="table" />
+          <p>Det naturlige forløp av en HPV-infeksjon</p>
+          <p>Det naturlige forløp av en HPV-infeksjon er relativt lite kjent, og det vi vet er i første rekke basert på studier av HPV-infeksjon i cervix 2RRR(29, 30). De samme patogenetiske mekanismer gjelder sannsynligvis også i andre organer som infiseres av viruset. Genital HPV-infeksjon blir hovedsakelig overført ved seksuell kontakt, og epitel i de mannlige genitalia kan fungere som et reservoar for virus 4RRR(31 - 34). Kliniske manifestasjoner kan utvikles 2 - 3 måneder etter smitte 1RRR(35). Ikke-seksuelle smitteveier er ikke godt nok dokumentert 1RRR(36). Smitte via blodbanen er ikke påvist. Smitte ved hudkontakt og i forbindelse med instrumentering er beskrevet 2RRR(37, 38). Perinatal smitte er påvist for juvenil respiratorisk papillomatose, mens det er ulike oppfatninger av om humant papillomavirus kan sprees vertikalt (dvs. fra mor til barn i forbindelse med fødsel) 2RRR(36, 39). Infeksjonen kan ha et fluktuerende forløp. De fleste HPV-infeksjoner gir ingen kliniske manifestasjoner, men er subkliniske eller latente og går spontant i regress 1RRR(29). Latente infeksjoner kan reaktiveres ved fysiologisk (graviditet) og patologisk immunsuppresjon (AIDS og immunsuppressiv behandling) 1RRR(14). En rekke virale, vertsspesifikke og eksogene faktorer vil kunne influere på forløpet av en HPV-infeksjon. Persisterende infeksjon med onkogene HPV-typer og integrasjon i vertscellens DNA er nødvendig for kreftutvikling 2RRR(25, 26). Integrasjon med tap av E1- eller E2-genene synes å være assosiert med dårlig prognose 2RRR(25, 40). Det er beregnet at 5 - 10 % av infiserte individer vil utvikle invasivt karsinom dersom forstadiene ikke behandles, og denne prosessen kan ta inntil 20 år 1RRR(14). Epidemiologiske undersøkelser har vist at 70 % av HPV-infeksjoner går spontant i regress i løpet av ett år 3RRR(41 - 43). Ved persisterende infeksjon vil det kunne ta inntil 2 - 4 år før cervikal intraepitelial neoplasi (CIN) utvikles 2RRR(44, 45). Risiko for progrediering til invasiv cancer øker med økende CIN-grad 1RRR(46). En mye omdiskutert studie fra New Zealand har vist at 22 % av kvinner med ubehandlet CIN III utviklet invasiv cancer etter en oppfølgingstid på opptil 28 år 1RRR(47). HPV-infeksjon er hyppigst i de yngste aldersgrupper (20 - 25 år), høygradig cervikal intraepitelial neoplasi når et maksimum ti år senere og invasiv cancer er hyppigst i aldersgruppen 40 - 59 år 2RRR(15, 48). </p>
+          <gap extent="subheader" />
+          <p>I global sammenheng er livmorhalskreft en hyppig sykdom, og plateepitelkarsinomene utgjør over 80 %. Hvert år diagnostiseres det 370 000 nye tilfeller av livmorhalskreft, og det er den nest hyppigste kreftform blant kvinner i u-land 1RRR(49). I Norge har det vært en liten insidensøkning etter at den landsomfattende cervixscreeningundersøkelsen ble iverksatt, men Norge representerer fortsatt et lavinsidensland 1RRR(50). I 1996 ble det meldt 396 nye tilfeller, og 134 døde av sykdommen. Plateepitelkarsinom i cervix utvikles via flere forstadier (CIN I-III) hvor HPV-infeksjon representerer det tidligste trinnet i kreftutviklingen. Humant papillomavirus er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig faktor for utvikling av cervixneoplasi - en rekke risikofatorer som andre seksuelt overførbare sykdommer, tidlig seksuell debut, mange seksualpartnere, promiskuitet hos partner, røyking, immunsuppresjon, genetiske faktorer og ernæringsforhold kan ha betydning 1RRR(15, 51). Noen av disse kan være markører for HPV-infeksjon, snarere enn kofaktorer for cervixneoplasi 1RRR(52). Prevalensen av HPV-infeksjon hos seksuelt aktive, yngre kvinner er opptil 46 % 3RRR(43, 53, 54). Det er et inverst forhold mellom alder og forekomst av HPV-infeksjon både hos friske kvinner og kvinner med cervixneoplasi 3RRR(54 - 56). Epidemiologiske studier har vist at humant papillomavirus forekommer i majoriteten av cervixkarsinomer og forstadiene 1RRR(57). Den største internasjonale studien som har vært gjennomført om livmorhalskreft har vist en prevalens av viruset på 99,7 % ved å optimalisere PCR-undersøkelsen 2RRR(58, 59). Høyrisikotypene 16, 18, 31 og 33 var til stede i over 80 % av tilfellene, og HPV 16 ble påvist i vel 50 % av alle karsinomene. HPV-prevalensen øker med økende CIN-grad 1RRR(15). I pasient-kontroll-studier har man med PCR påvist humant papillomavirus signifikant oftere hos kvinner med høygradig cervikal intraepitelial neoplasi (63 - 94 %) enn hos kontrollpersonene (5 - 42 %) 5RRR(60 - 64). De laveste tallene er fra land med liten forekomst av cervixcancer. Det debatteres om det i det hele tatt eksisterer HPV-negative cervixneoplasier 1RRR(65). Mange av disse representerer nok falskt negative tilfeller på grunn av begrensninger i teknikkens sensitivitet og prøvematerialets kvalitet. I cervixkarsinomer er humant papillomavirus ofte integrert i vertscellens DNA, hvilket kan føre til tap av L1- eller L2-regionen og falskt negative resultater med PCR dersom man bare benytter primere rettet mot disse regionene. Ved bruk av flere primersett og optimalisering av teknikken kan viruset påvises i nesten 100 % av cervixkarsinomer 2RRR(59, 66). </p>
+          <gap extent="table" />
+          <gap extent="subheader" />
+          <p>Vulvacancer er en sjelden kreftform, hvor det er geografiske variasjoner i forekomst. Insidensen øker med alderen, og plateepitelkarsinomer utgjør ca. 90 % av de maligne svulstene. I Norge, som er et lavinsidensland, diagnostiseres det i underkant av 50 nye tilfeller per år og dobbelt så mange carcinoma in situ (VIN III) (Gry Skare, Kreftregisteret, personlig meddelelse).</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/063.00000</textSigle>
+            <title>Risperidon som hjelpemiddel ved vanskelig kontrollerbar aggresjon, TNL 2001, 121, 19, 2265-7</title>
+            <domain>Learned:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Heitun, Odd Gunnar</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2001</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <p>Det kan være en utfordrende oppgave å hjelpe pasienter som har vansker med å kontrollere sin aggresjon. Stimulering av 5-HT1A-reseptorer og blokade av 5-HT2A-reseptorer har en kjent aggresjonsdempende effekt. Risperidon virker både som dopaminantagonist og som 5-HT2A-antagonist.</p>
+          <p>I artikkelen beskrives 11 pasienter i alderen 11 - 47 år med uro, konsentrasjonsvansker, tics og vanskelig kontrollerbar aggresjon. De ble behandlet med risperidon i doser på 0,25 - 1 mg. Alle fikk annen behandling i tillegg, for eksempel støttesamtaler, og ti av pasientene fikk også annen medikasjon.</p>
+          <p>Vel halvparten oppnådde mye bedre kontroll med sinnet. To seponerte risperidon etter kort tid pga. bivirkninger og manglende effekt.</p>
+          <p>Virkningen på aggresjon sammenfaller godt med beskrivelsene i den øvrige litteratur, men i mitt materiale hadde risperidon effekt i lavere doser enn det som ellers er rapportert. Risperidon virker derfor lovende som et hjelpemiddel ved behandling av vanskelig kontrollbar aggresjon, selv i svært lave doser, men det er behov for kontrollerte studier for å vurdere effekten nærmere.</p>
+          <p>Barn, ungdom og voksne som opplever at de ikke klarer å kontrollere sin aggresjon slik de ønsker, opplever dette som plagsomt og ofte skremmende. Behandlingsmessig kan slike problemer by på store utfordringer. På grunnlag av litteratur om effekt av antiaggressiv virkning av stimulering av 5-HT1-reseptorer og blokade av 5-HT2A-reseptorer 2RRR(1, 2), og på grunnlag av risperidons 5-HT2A-antagonistiske virkning 1RRR(3), har jeg forsøkt risperidon som hjelpemiddel til å kontrollere aggresjon bedre.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/063.00001</textSigle>
+            <title>Risperidon som hjelpemiddel ved vanskelig kontrollerbar aggresjon, TNL 2001, 121, 19, 2265-7</title>
+            <domain>Learned:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Heitun, Odd Gunnar</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2001</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Materiale og metode</head>
+          <p>I denne artikkelen presenteres erfaringer med bruk av risperidon overfor en  pasientpopulasjon i en spesialistpraksis i psykiatri i Oslo, der det siden 1994 i all hovedsak er tatt imot personer med Tourettes syndrom, hyperkinesi, tvangslidelse og komorbide tilstander. Omtrent en tredel av pasientene har vært under 18 år. Noen av dem har aggressive impulser som de selv og/eller omgivelsene har oppfattet som plagsomme og derfor har ønsket å få hjelp med.</p>
+          <p>Det er i mitt materiale sju barn og ungdommer, alle gutter, som var i alderen 11 - 18 år, gjennomsnitt 13,6 år, ved start av risperidonbehandling. De har fått risperidon i daglige doser på 0,25 til 1 mg. Samtlige har hatt tilpasset skolegang, fått støttesamtaler eller terapeutiske samtaler omkring angst, mestring av livssituasjon eller kontroll av sinnet. Foreldrene har fått råd og veiledning, bl.a. i forhold til å gjeninntre i autoritetsposisjon der dette har vært nødvendig. Seks av de unge pasientene har fått annen medikamentell behandling i tillegg til risperidon. Fire av disse har fått sentralstimulerende medikament, fire har fått selektive serotoninreopptakshemmere (fluoksetin, fluvoxamin, citalopram, sertralin). For øvrig er det blitt gitt karbamazepin, pimozid, klomipramin, nefadozon og haloperidol.</p>
+          <p>I tillegg er det fire voksne, derav tre menn, i alderen 22 - 47 år, gjennomsnitt 35,0 år, ved start av risperidonbehandling. De har fått risperidon i daglige doser på 0,25 til 1 mg. Samtlige har fått støttesamtaler, en er i yrkesrettet rehabilitering. Alle har fått annen medikamentell behandling i tillegg til risperidon: Tre har fått sentralstimulerende medikament, alle fire har fått mianserin. For øvrig er det blitt gitt litium, moklobemid, klomipramin, selektive serotoninreopptakshemmere (paroxetin, fluoxamin) og haloperidol.</p>
+          <p>Alle de 11 pasientene var plaget av konsentrasjonsvansker, uro og tics. En av guttene tilfredsstiller ikke de diagnostiske kriterier for hyperkinetisk forstyrrelse i ICD-10 og har fått diagnosen atferdsforstyrrelse, mens alle de andre har hyperkinetisk forstyrrelse med eller uten hyperaktivitet. Sju tilfredsstiller diagnostiske kriterier for Tourettes syndrom. Tre har tvangslidelse. Tre av de fire voksne har depressive lidelser.</p>
+          <p>Pasientene er fulgt fra et halvt til tre år med risperidonbehandling. Resultatene er presentert som kliniske observasjoner, supplert med pasienters og pårørendes egne beskrivelser. Det er blitt spurt aktivt om bivirkninger.</p>
+          <p>Litteratursøket er foretatt i Medline, med søkeordene "risperidone" og "aggression".</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/063.00002</textSigle>
+            <title>Risperidon som hjelpemiddel ved vanskelig kontrollerbar aggresjon, TNL 2001, 121, 19, 2265-7</title>
+            <domain>Learned:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Heitun, Odd Gunnar</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2001</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Resultater</head>
+          <p>Forløpet hos den første pasienten som ble behandlet med risperidon, var slik:</p>
+          <p>Pasienten. Gutt, henvist ti år gammel fra barnenevrolog med diagnosene Tourettes syndrom og AD/HD. Gutten beskrev sitt største problem som ukontrollerbare raserianfall. Hans atferdsvansker ble uholdbare for skolen, og to år etter behandlingsstart ble han overført til en liten spesialskole. Gutten var pga. atferdsvanskene innlagt i barnepsykiatrisk akuttavdeling ca. ett år etter behandlingsstart, etterfulgt av et opphold på familieavdeling. Ca. to år etter behandlingsstart ble det etablert en fungerende avlastningsordning. Samtidig startet barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk med foreldresamtaler og tilbud om individualsamtaler med gutten, mens jeg fortsatt stod for medisineringen. Ca. to og et halvt år etter behandlingsstart ble det etablert faste samarbeidsmøter mellom skolen, barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, barneverntjenesten, avlasterne, mor og meg, koordinert av sosialtjenesten i bydelen.</p>
+          <p>Gutten brukte sentralstimulerende medikament (15 mg amfetamin) ved behandlingsstart. Han fikk 20 mg fluoksetin i tillegg, med initial bedring, men dette ble redusert og seponert etter et halvt år pga. bivirkninger. Pga. tvangstrekk ble han behandlet med klomipramin opptil 125 mg daglig, og pga. svingende stemningsleie litium, senere karbamazepin, opptil 150 mg daglig. Han brukte i ca. ett år klomipramin, karbamazepin og amfetamin, fortsatt med vekslende atferd og noen raserianfall. Dette ble endret til citalopram 40 mg og amfetamin, som han brukte i ca. et halvt år, uten store endringer i atferdsbildet. Risperidon 0,5 mg ble introdusert i tillegg. Det var fortsatt mye som skjedde i hans liv, og han hadde vekslende atferd og var plaget av tretthet. Risperidon og citalopram ble derfor erstattet med nefadozon, som gav kvalme, og han gikk tilbake til risperidon og citalopram igjen. Ca. et halvt år etter dette ble det oppsummert at han hadde færre og ikke så alvorlige raseriutbrudd. Pga. tretthet ble risperidondosen, som var blitt økt, redusert fra 0,75 mg til 0,5 mg, men aggresjonen økte merkbart, og han gikk tilbake til 0,75 mg igjen.</p>
+          <p>3 år etter behandlingsstart var situasjonen bedret, men fortsatt ikke tilfredsstillende. Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk overtok medisineringen.</p>
+          <p>5 år etter behandlingsstart, dvs. ca. tre år etter oppstart med risperidon, ble jeg  kontaktet igjen. Gutten hadde vært innlagt i en ungdomspsykiatrisk langtidsavdeling. Der stilte man seg tvilende til de diagnosene han hadde fått tidligere, og seponerte medisinene. En tid etter dette økte hans aggressive atferd, og han ble på grunn av denne atferden skrevet ut. Han bad selv om medikamentell støtte fordi han ikke klarte å kontrollere sinnet. Barnenevrologen som i sin tid hadde henvist ham, skrev ut amfetamin, og jeg gav ham 1 mg risperidon i tillegg.  Ca. en måned senere, mens han var på en institusjon i en annen del av landet, fikk jeg tilbakemelding om at han følte at denne medikasjonen var nyttig og at han klarte å kontrollere sinnet bedre.</p>
+          <p>Det er registrert lite bivirkninger. To pasienter seponerte risperidon etter kort tid pga. dårlig virkning og plagsomme bivirkninger, den ene fikk vektøkning, den andre motoriske vansker (merkbart dårligere som fotballspiller). Alle har registrert søvnighet, men ikke som noe problem.</p>
+          <p>Den pasienten som er presentert i kasuistikken ovenfor, er i tabell 1 registrert i kategorien "noe bedring, men ikke tilfredsstillende". De som er registrert under "bedring eller betydelig bedring", har enten rapportert at sinnet og aggresjonen ikke lenger er noe problem, eller at dette er redusert fra 5 - 6 raserianfall hver dag til opptil to måneder mellom hvert raserianfall, eller at det er betydelig lettere å kontrollere sinnet.</p>
+          <gap extent="table" />
+          <p>Flere av de øvrige preparatene pasientene har fått forskrevet, særlig selektive serotoninreopptakshemmere, kan ha positiv effekt på aggresjon. Blant de fem pasientene som fikk selektive serotoninreopptakshemmere, er de tre som ikke fikk merkbar bedring etter introduksjon av risperidon, og bare én er blant dem som fikk bedring eller betydelig bedring.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/063.00003</textSigle>
+            <title>Risperidon som hjelpemiddel ved vanskelig kontrollerbar aggresjon, TNL 2001, 121, 19, 2265-7</title>
+            <domain>Learned:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Heitun, Odd Gunnar</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2001</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Diskusjon</head>
+          <p>Det er betydelig belegg for at det serotonerge transmittersystemet er av betydning for modifisering av aggressiv atferd, ved at stimulering av 5-HT1A-reseptorer demper aggressiv atferd, mens blokade av 5-HT2A-reseptorer har samme virkning. I dyrestudier der den funksjonelle aktiviteten til det serotonerge systemet er blitt senket, enten ved å begrense mengden på forstadier, blokkere syntese eller ved å lage lesjoner i serotoninrike raphekjerner, er resultater blitt en økning i aggressiv atferd. Omvendt, å bedre den funksjonelle aktiviteten til det serotonerge systemet demper aggressiv atferd. Liknende studier er ikke utført på mennesker, men det er mange rapporter om indikasjoner på sammenheng mellom redusert synaptisk serotoninaktivitet og aggresjon 2RRR(1, 2).</p>
+          <p>Risperidon er en kombinert dopamin 2 (D2)-antagonist og serotonin 2A (5-HT2A)-reseptorantagonist 1RRR(3). Risperidon ser ut til å være en mer virksom 5-HT2A-antagonist enn D2-antagonist ved lavere doser. Fordi risperidon er en 5-HT2A-antagonist, kan den indirekte føre til stimulering av 5-HT1A-reseptorer 2RRR(3, 4). Andre annengenerasjons nevroleptika, særlig klozapin og olanzapin, er også virksomme 5-HT2A-antagonister. Det er også beskrevet effekt av disse medikamentene på aggresjon 1RRR(5), men jeg har i min praksis gjort erfaringer med risperidon.</p>
+          <p>Dette er en presentasjon av kliniske erfaringer. Bare én av de 11 pasientene i materialet har fått risperidon som eneste medikament, alle har også fått ikke-medikamentell behandling, og de fleste har fått tilrettelagt skolegang og liknende. Pasientene i materialet representerer et lite utvalg hoveddiagnoser som antakelig har en viss genetisk sammenheng 1RRR(6). Ved disse tilstandene er det vanlig at mer enn ett medikament blir brukt, med forsøk på å påvirke spesifikke symptomer med hvert av medikamentene. Det å finne den optimale kombinasjonen som minimaliserer aggressive tanker og handlinger og som samtidig tillater og helst bedrer læring, uten store bivirkninger, kan være en arbeidskrevende prosess. Man  bør introdusere ett medikament om gangen, med adekvate utprøvningsperioder på 4 - 6 uker, og nøyaktig observasjon er viktig. Med sammensatte symptombilder og flere diagnoser kan dette gjerne ta 1 - 1år 1RRR(7).</p>
+          <p>Det er nødvendig med nøyaktig diagnostikk, fordi aggresjons- og voldsproblematikk kan være et symptom og en tilleggsplage ved en rekke tilstander, som Tourettes syndrom, psykoser og hyperkinetisk forstyrrelse, og det kan derfor ofte ha en aggresjonsdempende effekt å behandle de grunnliggende tilstandene adekvat. Generelt har medikamenter som valproat, karbamazepin og litium vist seg å være effektive i å dempe følelseslabilitet og aggressive impulser 1RRR(8).</p>
+          <p>Villani &amp; Sharfstein 1RRR(7) har ved litteraturgjennomgang av terapeutisk intervensjon overfor voldelige og aggressive barn og ungdommer funnet at enkelte typer intervensjon peker seg ut som bredt anerkjente. Det kan være individualbehandling, gruppebehandling, familiebehandling, biologisk intervensjon, kognitive atferdstilnærminger, trening i sosiale ferdigheter, problemløsningsfokusert behandling, og særlig multisystemisk behandling.</p>
+          <p>Det er gjort flere åpne studier, med få pasienter, med bruk av risperidon overfor voldelige og aggressive barn og ungdommer med alvorlige utviklingsforstyrrelser. Det er funnet at risperidon er nyttig både i forhold til positive symptomer (hyperaktivitet, perseptuell sensitivitet, angst/agitasjon og aggresjon) og negative symptomer (sosiale relasjoner, stereotypt språk, kommunikasjonsvansker og affektive forstyrrelser). Det er registrert effekt i doser fra 0,5 til ca. 4 mg hos pasienter i alder helt ned til 5,5 år 5RRR(9 - 13).</p>
+          <p>Det er gjort flere erfaringer med bruk av risperidon mot aggresjon og selvskadende atferd hos voksne autister med mental retardasjon. Det er erfart signifikant reduksjon i aggresjon og selvskadende atferd med effektive doser på 0,5 - 6 mg daglig 3RRR(12, 14, 15).</p>
+          <p>Etter hva jeg har funnet, har Katz og medarbeidere 1RRR(16)  gjennomført den eneste større placebokontrollerte studien av risperidons effekt på atferdsforstyrrelser. Deres pasientgruppe er demente, psykotiske pasienter med en gjennomsnittsalder på 82,7 år. Forfatterne konkluderer med at risperidon signifikant demper psykotiske og aggressive symptomer hos pasienter med alvorlig demens, og at 1 mg daglig ser ut til å være en adekvat dosering.</p>
+          <p>Det beskrives av flere at betydelig vektøkning (inntil  kg per uke) er et problem for enkelte pasienter som får risperidonbehandling, og at dette er den viktigste grunnen til seponering ved de lave dosene som brukes ved atferdskontroll 2RRR(12, 15). Intakt serotoninfunksjon i hypothalamus spiller en viktig rolle for metthetsfølelsen når man spiser, og det er mulig at risperidon, som en følge av dets blokade av 5-HT2A-reseptorer, uønsket kan ha skrudd av denne metthetsbryteren. Alternativt kan D2-reseptorblokade ha spilt en viktig rolle 2RRR(17, 18).</p>
+          <p>Vel halvparten av pasientene i mitt materiale har hatt god effekt på aggresjonskontroll ved bruk av risperidon i doser fra 0,25 til 1 mg daglig. Det er ikke mulig å se at det noen sammenheng mellom bruk av selektive serotoninreopptakshemmere og demping av aggresjon. Den øvrige litteraturen beskriver virkning på aggresjon av risperidon i doser fra 0,5 til 6 mg daglig. Jeg har dermed observert aggresjonskontroll med lavere doser, og dermed med lavere bivirkningsrisiko, enn det som vanligvis rapporteres. Risperidon virker lovende som et hjelpemiddel ved behandling av vanskelig kontrollerbar aggresjon, men det er nødvendig med kontrollerte studier for å kunne vurdere effekten nærmere.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/064.00000</textSigle>
+            <title>Primær hyperparatyreoidisme - et 16-årsmateriale fra et sentralsykehus, TNL 2000, 120, 20, 2386-2389</title>
+            <domain>Learned:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Mjåland, Odd; Flikke, Arnhild; Normann, Eldar</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2000</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <p>I Norge er det i perioden 1990 - 98 utført gjennomsnittlig 160 operasjoner årlig for primær hyperparatyreoidisme (egne data fra SINTEF UNIMED). Dette svarer til fire operasjoner per 100 000 innbyggere, men med en lett økende tendens de siste fem år. Det er store variasjoner i fylkesvis operasjonsfrekvens 1RRR(5), og bare 2 - 3 sykehus utfører mer enn ti operasjoner årlig. Norske kliniske materialer er sparsomme. Fra Rikshospitalet ble det i 1982 publisert et 20-års landsomfattende samlemateriale 1RRR(6).</p>
+          <p>Vi presenterer her et 16-årsmateriale fra Vestfold Sentralsykehus. Det er ikke publisert tilsvarende serier i Norge.</p>
+          <gap extent="subheader" />
+          <p>I tidsrommet januar 1983 - desember 1998 ble det foretatt 107 parathyreoideainngrep ved Vestfold Sentralsykehus. Tre pasienter hadde normale parathyreoideakjertler ved makroskopisk og histologisk vurdering. Alle disse tre hadde preoperative grenseverdier av både serum-kalsium og parathormon; to hadde hatt hyppige nyresteinsanfall over flere år, den tredje fikk diagnosen myelogen leukemi tre måneder etter operasjonen. Alle disse tre pasientene ble operert før parathyreoideascintigrafi var blitt innført. Tre kjertler ble ekstirpert hos samtlige og De øvrige 104 pasientene hadde primær hyperparatyreoidisme og danner grunnlaget for vårt materiale, 88 kvinner og 16 menn (median alder 64 år, spredning 22 - 78 år). I det aktuelle tidsrom ble det ikke utført operasjoner for primær hyperparatyreoidisme ved andre sykehus i fylket, og bare unntaksvis ble pasienter sendt til Rikshospitalet for operativ behandling. Vår presentasjon omhandler derfor et tilnærmet totalmateriale for hele fylket med en befolkningsmengde på rundt 200 000 i den aktuelle periode.</p>
+          <p>Vi gjorde en retrospektiv journalgjennomgang av materialet etter fastlagt skjema. med mindre mangler. Høsten 1999 (median åtte år etter operasjonen) ble alle gjenlevende pasientene (n = 82) innkalt for laboratoriekontroll med konsentrasjonsmåling av serum-kalsium og parathormon.</p>
+          <gap extent="subheader" />
+          <p>Pasientene var med få unntak henvist fra fylkets allmennpraktikere. Operasjonsindikasjonen var utelukkende basert på laboratorieprøvene med tre forhøyede serumkalsiumverdier (referanseområde 2,10 - 2,60 mmol/l) samt minst én forhøyet verdi av parathormon (referanseområde 1,3 - 8,5 pmol/l). Alle serum-kalsiumverdier er albuminkorrigerte. Symptomene (fig 1) og tidligere sykehistorie (tab 1) var ikke avgjørende for om pasienten skulle opereres. Som parathyreoideascintigrafi med 99m Tc-tetrofosmin. Dette var primært etter ønske fra Nukleærmedisinsk seksjon.</p>
+          <gap extent="table" />
+          <gap extent="subheader" />
+          <p>En av forfatterne (EN) har operert eller assistert ved alle inngrepene. Til og med 1997 ble bilateral halseksplorasjon utført på alle pasientene. På bakgrunn av gode erfaringer med preoperativ scintigrafi ble det fra 1998 utført ensidig halseksplorasjon hos pasienter med solitært adenom. Frem til 1990 forsøkte vi å identifisere alle fire parathyreoideakjertlene, men senere har vi ved funn av én forstørret kjertel samt én normal i tillegg, avsluttet videre leteaksjon. Ved hyperplasi ble det gjort subtotal reseksjon. Det fjernes da tre kjertler og man forsøker å la det stå igjen en rest på ca. 50 mg av den fjerde kjertelen.</p>
+          <gap extent="subheader" />
+          <p>Pasientene ble etterkontrollert ved kirurgisk poliklinikk 2 - 4 uker etter inngrepet. Ved normokalsemi ble ytterligere polikliniske kontroller ikke avtalt, men overlatt til pasientens egen lege. Pasienter med persisterende hyperkalsemi ble fulgt poliklinisk inntil beslutning om eventuell reoperasjon var tatt. Pasienter med hypokalsemi ble kontrollert ved poliklinikken inntil de var blitt normokalsemiske på vitamin D-substitusjonsbehandling. Fastlagte rutiner for evaluering av symptombedring var ikke etablert ved postoperativ etterkontroll.</p>
+          <gap extent="subheader" />
+          <p>Hos 81 av de 104 pasientene ble sykdommen oppdaget tilfeldig. Mange hadde et bredt spektrum av andre sykdommer, og hele 68 av pasientene brukte 1 - 5 (gjennomsnittlig 2,3) reseptbelagte medikamenter. Bortsett fra forhøyede verdier for serum-kalsium og parathormon var det få avvik i laboratorieprøvene (tab 2); fire pasienter hadde moderate avvik i hemoglobinnivå (to lett forhøyet og to for lave), sju hadde lett forhøyet verdi av serum-kreatinin, og seks hadde lett forhøyede verdier av alkaliske fosfataser. I journalgjennomgangen manglet opplysning om milde symptomer hos mer enn halvparten av pasientene. Dette gjaldt ikke bare i henvisningsskrivet fra pasientens lege, men også i det polikliniske notatet, i innkomstjournalen samt i den videre skriftlige dokumentasjon.</p>
+          <gap extent="table" />
+          <p>Solitært adenom ble funnet hos 84 pasienter, fire hadde dobbeltadenom, og 16 hadde diffus hyperplasi av parathyreoideakjertlene. Vi identifiserte fem kjertler hos tre pasienter, fire kjertler hos 47, tre kjertler hos 35, to kjertler hos 17 og én kjertel hos to pasienter.</p>
+          <p>Tre pasienter med kjent hjerte- og lungesykdom døde etter operasjonen, én av hjerteinfarkt etter to dager, to av pneumoni og respirasjonssvikt henholdsvis 11 og 20 dager postoperativt. Hos to pasienter ble sårhematom evakuert, og én pasient ble behandlet for en overflatisk sårinfeksjon. Det var ingen rekurrenspareser i materialet. Denne antakelsen var basert på fravær av heshet under sykehusoppholdet og ved de polikliniske kontroller.</p>
+          <p>To pasienter hadde fortsatt hyperkalsemi etter operasjonen. Hos den ene av disse ble tre moderat forstørrede parathyreoideakjertler ekstirpert; den fjerde kjertelen ble ikke funnet. Heller ikke ved reoperasjon fem måneder senere lyktes det å finne den, til tross for at kjertelen da ble påvist ved preoperativ scintigrafi i en normal lokalisasjon på halsen. Denne pasienten hadde senere en moderat hyperkalsemi (2,8 mmol/l). Hos den andre pasienten ble to forstørrede kjertler (henholdsvis 230 og 120 mg) fjernet mens to normalstore kjertler ble resecert. Vi antar at en femte kjertel kan være årsak til hennes moderate hyperkalsemi, men pasienten er ennå ikke reoperert. 43 av pasientene hadde under sykehusoppholdet postoperative serum-kalsiumverdier &lt; 2,0 mmol/l. Pga. symptomer på hypokalsemi måtte 15 av disse få behandling med kalsiumtabletter og/eller kalsiuminfusjon.</p>
+          <p>Median liggetid i sykehus var fem dager (spredning 3 - 30 dager) og ble i hovedsak bestemt av den postoperative hypokalsemien. Hvis pasientene hadde symptomgivende hypokalsemi som persisterte utover de første dagene av oppholdet, ble vitamin D-behandling (kalsitriol) startet før utskrivningen. Dette gjaldt åtte pasienter. Ved den polikliniske etterkontroll viste det seg at det fortsatt var behov for vitamin D-substitusjon hos alle disse åtte pasientene, men dosen ble justert. Seks av disse hadde fått gjort subtotal parathyreoideareseksjon for hyperplasi, to hadde fjernet solitært adenom. Alt i alt ble 91 av 101 pasienter normokalsemiske etter inngrepet. Vi har her ikke tatt med de tre pasientene som døde postoperativt.</p>
+          <gap extent="subheader" />
+          <p>Høsten 1999 møtte 65 (79 %) av 82 gjenlevende pasienter til kontroll av verdiene av serum-kalsium og parathormon. Median oppfølgingstid var åtte år (spredning 1 - 16 år). Av de åtte pasientene med vitamin D-substitusjon, møtte alle seks gjenlevende. Hos to av disse kunne kalsitriol seponeres. Fire pasienter (6,2 %) hadde residiv. Av disse var tre operert for solitært adenom, den fjerde for hyperplasi.</p>
+          <gap extent="subheader" />
+          <p>I de fleste fylkene i Norge opereres bare 1/10 av pasienter som har primær hyperparatyreoidisme, bedømt ut fra insidenstall basert på screeningundersøkelser i andre land 1RRR(1). Den viktigste grunnen til at sykdommen sjelden diagnostiseres er de vage symptomene. Symptomene ved primær hyperparatyreoidisme er gjerne milde og ukarakteristiske, og diagnosen står og faller på om bestemmelse av serum-kalsiumnivå gjøres. Denne undersøkelsen er ikke rutine på de fleste legekontorer, og man må i en allmennpraksis gjennomsnittlig utføre mer enn 100 serum-kalsiummålinger blant den voksne befolkning før man diagnostiserer en pasient med primær hyperparatyreoidisme. Allmennpraktiserende leger i Vestfold utøver omkring 150 årsverk. I de 16 årene dette materialet omhandler, har det årlig vært operert gjennomsnittlig 6,5 pasienter med primær hyperparatyreoidisme. Det innebærer at hver lege henviser 1 - 2 pasienter til kirurgisk behandling i sin legekarriere.</p>
+          <p>I vår pasientgruppe var det en betraktelig komorbiditet, noe som gjenspeiles i et gjennomsnittlig forbruk av 2,3 reseptbelagte medikamenter. Da er det forståelig at symptomene noen ganger gjerne knyttes til pasientenes samtidige lidelser, og hele 80 % av serum-kalsiummålingene som førte til diagnosen i vårt materiale, ble tilfeldig utført, dvs. uten at mistanke om at primær hyperparatyreoidisme forelå.</p>
+          <p>Ved gjennomgang av litteraturen fremkommer det store forskjeller i andelen pasienter med symptomatisk primær hyperparatyreoidisme. Chan og medarbeidere 1RRR(7) anfører at frekvensen av asymptomatiske pasienter kan variere mellom 2 % og 80 % i ulike studier. De mener at denne store variasjonen ikke kan relateres til forskjellige pasientpopulasjoner. Det er heller uenighet om hvilke symptomer man skal ta med. Det kan også tenkes at mangel på rutine i håndteringen av pasienter med påvist hyperkalsemi gjør at det tar lang tid før pasienten henvises til operasjon 1RRR(8).</p>
+          <p>Kirurgisk behandling er i dag den eneste effektive behandling ved primær hyperparatyreoidisme. Pasientenes ofte milde symptomer og moderate hyperkalsemi progredierer ofte ikke, og det har derfor blitt hevdet at regelmessige kontroller av disse pasientene kan erstatte kirurgisk intervensjon. Langtidsundersøkelser av kohorter med primær hyperparatyreoidisme har likevel vist økt dødelighet, særlig av kardiovaskulære sykdommer 3RRR(9 - 11). Dette har vært anført som en viktig grunn for at også såkalt asymptomatiske pasienter bør opereres 2RRR(10, 11). Et ferskt arbeide fra Mayoklinikken 1RRR(12) klarer imidlertid ikke å dokumentere noen økt dødelighet i denne pasientgruppen.</p>
+          <p>Vi valgte å operere samtlige pasienter henvist med persistende hyperkalsemi og forhøyet parathormonkonsentrasjon. Hos 104 av 107 pasienter bekreftet operasjonen at det forelå primær hyperparatyreoidisme. Blant de opererte pasientene var det tre pasienter med operative funn og histologisk undersøkelse som avkreftet hyperparatyreoidisme. To hadde tallrike nyresteinsanfall, men bare øvre grenseverdier av serum-kalsium og parathormon, én hadde hyperkalsemi som senere viste seg å være forårsaket av myelogen leukemi. Vurdert i ettertid burde disse pasientene ikke vært operert.</p>
+          <p>Median alder på 64 år er noe høyere enn i de fleste sammenliknbare materialer 3RRR(7, 13, 14). Denne forskjell i alder kan neppe forklare den relativt høye postoperative mortalitet i vår serie, men de tre pasientene som døde pga. komplikasjoner fra hjerte- og lungelidelse, hadde alle kjent hjerte- og lungesykdom. Chigot og medarbeidere mener at høy alder i seg selv ikke kontraindiserer et inngrep 1RRR(15). De fant i et materiale bestående av pasienter eldre enn 75 år en mortalitet på 3,8 %. Konklusjonen var at man også i denne aldersgruppen bør operere pasienter med primær hyperparatyreoidisme, og det er særlig bedring av de kognitive funksjoner etter operasjonen som vektlegges. Også andre etterundersøkelser 1RRR(16) viser til økt livskvalitet med hensyn til både fysisk og mental funksjon.</p>
+          <p>I vårt materiale ble 91 av 101 pasienter normokalsemiske etter operasjonen, noe som vi regner som akseptabelt 2RRR(8, 17). To pasienter hadde fortsatt hyperkalsemi postoperativt, og åtte pasienter hadde behandlingstrengende hypokalsemi. Etterundersøkelsen av 65 pasienter opptil 16 år senere viste at fire hadde fått residiv av hyperkalsemi, noe som er i overensstemmelse med litteraturen for øvrig 1RRR(17). Tre av disse pasientene hadde solitært adenom, og bare én pasient hadde diffus hyperplasi. Denne fordelingen var overraskende, men både den kirurgiske og patologiske preparatvurdering er beheftet med usikkerhet 1RRR(18), og det kan også tilkomme vekst av de gjenværende parathyreoideakjertlene. Rudberg og medarbeidere 1RRR(19) mener at også solitært adenom kan betraktes som "firekjertelsykdom". Følgelig anbefaler de etterkontroll også av pasienter med solitært adenom. I vårt materiale møtte bare 79 % av gjenlevende pasienter til etterundersøkelse. Dette gir noe usikre resultater.</p>
+          <p>Permanent postoperativ hypokalsemi oppstod i vårt materiale hos seks av 16 pasienter med hyperplasi sammenliknet med to av 88 med adenomer. Dette er en følge av den skjønnsmessige vurdering av gjenstående parathyreoideavev hos pasientene med hyperplasi. Det er likevel viktig å være klar over at den postoperative hypokalsemi kan være en effekt av forbigående beinhunger, og normalisering av serum-kalsiumnivået skjer enkelte ganger først etter flere måneder 2RRR(9, 20). Jaskowiak og medarbeidere 1RRR(20) fant at 25 - 33 % av pasienter reoperert for primær hyperparatyreoidisme måtte begynne med vitamin D-tilskudd ved utskrivningen, men bare 5,3 % var fortsatt hypokalsemiske etter en observasjonstid på 6 - 12 måneder. Vår etterundersøkelse viste at to pasienter med postoperativ hypokalsemi var blitt ordinert livslang behandling med kalsitriol ved en litt for rask beslutning. Vitamin D-substitusjon, for eksempel i form av tran, ble av oss ikke gitt som postoperativ rutine, men bør muligens inngå som et rutinemessig kosttilskudd i noen måneder.</p>
+          <p>I de fleste studier 2RRR(7, 8) rapporteres symptombedring hos majoriteten av pasientene etter operativ behandling av primær hyperparatyreoidisme. Våre egne data tillot ingen sikker vurdering.</p>
+          <p>For å kartlegge angst, depresjoner og konsentrasjonsvansker har bruk av standardiserte intervjuskjemaer i form av for eksempel MADRS (Montgomery and Åsberg Rating Scale) 1RRR(21) og HAD (The Hospital Anixiety and Depression Scale) 1RRR(22) vist seg å være anvendelig. Mange av symptomene ved primær hyperparatyreoidisme vil ved en slik skjemaregistrering bli lettere å fange opp.</p>
+          <p>Det har vært reist forslag om masse-screening for å oppdage det reelle antall pasienter med primær hyperparatyreoidisme. Et skritt på veien for å øke interessen for sykdommen vil være bedre informasjon i form av internundervisning i sykehusene og bedret tilbakemelding til fylkets allmennpraktiserende leger.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/065.00000</textSigle>
+            <title>Botulinumtoksin A - effekt på spastisitet, TNL 2001, 121, 28, 3277-80</title>
+            <domain>Learned:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Smedal, Tori; Gjelsvik, Bente; Lygren, Hildegunn; Borgmann, Reidun; Waje-Andreassen, Ulrike; Grønning, Marit</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2001</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Botulinumtoksin A - effekt på spastisitet</head>
+          <p>Uttalt spastisitet kan medføre problemer med bevegelse og funksjon, smerte og hygiene og kan i tillegg være vanskelig å behandle. Effekt av botulinumtoksin A på spastisitet ble vurdert av nevrologer og fysioterapeuter i samarbeid. Ti pasienter med sentralnervøse lesjoner ble inkludert i studien. Funksjon, smerte og hygieneproblem ble undersøkt før og etter injeksjoner med botulinumtoksin A. Hos ni av pasientene viste botulinumtoksin A god effekt på funksjon og/eller smertereduksjon. En pasient fikk bedret følsomhet i hånden, og en pasient hadde kun behov for to injeksjoner for å bryte en ond sirkel. Effekten varierte fra pasient til pasient, og det så ut til at pasienter med noe bevart motorisk kontroll i den behandlede spastiske ekstremiteten kunne utnytte effekten av botulinumtoksin A til å lære mer hensiktsmessige bevegelsesstrategier. Det anbefales at lege og fysioterapeut samarbeider ved identifisering av muskelgrupper som er egnet for injeksjon og vurderer konsekvenser av behandling. Behandling med botulinumtoksin A bør kombineres med fysioterapi.</p>
+          <p>Spastisitet forekommer hyppig hos pasienter med skade eller sykdom i entralnervesystemet. Spastisitet er et sammensatt fenomen 1RRR(1). Noen pasienter utnytter sin spastisitet funksjonelt som kompensasjon for sine lammelser. Uttalt spastisitet kan medføre problemer med bevegelse, funksjon, smerte og hygiene 2RRR(2, 3) og kan være problematisk å behandle. Graden av spastisitet varierer og påvirkes av blant annet sittestilling, stress og hvordan pasienten håndteres av hjelpere. Infeksjoner, smerte og dårlig tilpassede ortoser kan forverre tilstanden 2RRR(2, 3). Ved fokal spastisitet kan man lokalisere de overaktive muskelgruppene som er medvirkende til pasientens funksjonsproblem. Botulinumtoksin A injiseres direkte i muskulatur. Det produseres av den anaerobe bakterien Clostridium botulinum og hindrer frigjøring av acetylkolin fra presynaptiske vesikler i ervefibrene ved den motoriske endeplaten. Toksinet virker selektivt på motoriske nerver og synes ikke å affisere de sensoriske 1RRR(4). Det er variasjon fra pasient til pasient og fra muskel til muskel med hensyn til når effekten inntrer, og man har ikke funnet noen forklaringsmodell til dette 2RRR(5, 6). Vanligvis opptrer effekten i form av redusert tonus etter 7 - 14 dager, og 2 - 6 uker etter injeksjon vil pasienten gradvis merke redusert spastisitet. Effekten forventes å avta gradvis i løpet av tre måneder etter injeksjon på grunn av knoppskyting og reinnervasjon av muskelfibrene 2RRR(5, 6). Det er satt en øvre grense for total dose som kan gis ved hver injeksjon på grunn av fare for forgiftning. Dette begrenser antall muskler som kan injiseres. Funksjonell bedring som følge av injeksjoner er mer vanlig hos pasienter med noe bevart agonist/antagonist muskelfunksjon 2RRR(7, 8). Flere studier fremhever at behandling med botulinumtoksin A bør kombineres med fysioterapi og et helhetlig rehabiliteringsprogram 4RRR(4 - 6, 9). Det er vist få bivirkninger ved bruk av botulinumtoksin A. Noen utvikler ikke-respons 1RRR(6), hvilket kan tyde på utvikling av antistoffer over tid. Dette sees oftest ved gjentatte injeksjoner med store doser 1RRR(5). I løpet av de siste fem til seks årene er botulinumtoksin A i økende grad benyttet ved behandling av fokal spastisitet 1RRR(5). Det er gjort flere dobbeltblindede studier som viser god effekt av botulinumtoksin A og liten grad av placeboeffekt 4RRR(2, 5, 9, 10). Siden 1990 har botulinumtoksin A vært benyttet ved Nevrologisk avdeling, Haukeland Sykehus, til pasienter med torticollis (fokal dystoni). Behandlingsresultatene har vært gode og bivirkningene få 1RRR(11). I 1997 ble det startet et begrenset tilbud om behandling med botulinumtoksin A til pasienter med fokal spastisitet. Disse pasientene hadde ikke respondert tilfredsstillende på konvensjonell behandling. Et team bestående av tre leger og to fysioterapeuter valgte ut pasienter med problemer i form av nedsatt funksjon, smerte og hygiene og fulgte disse med jevne intervaller inntil et halvt til ett år etter oppstart med injeksjonsbehandlingen. Problemstillingene var: - Har injeksjoner med botulinumtoksin A ved fokal spastisitet effekt i form av bedring i dagliglivets funksjon, reduksjon av smerte og reduksjon av hygieneproblem? - Har pasienter med noe bevart motorisk kontroll i spastisk område mer langvarig funksjonell effekt enn pasienter uten motorisk kontroll?</p>
+          <gap extent="subheader" />
+          <p>Ti pasienter, fire kvinner og seks menn i alderen 28 - 78 år, ble inkludert i studien etter følgende inklusjonskriterier: alvorlig spastisitet som forårsaket funksjonshemmende stilling av en ekstremitet, smerte og/eller hygieneproblem. Pasientene skulle ha prøvd fysioterapi alene eller i kombinasjon med medikamentell behandling (baklofen, diazepam, ulike antiepileptika) med liten eller ingen effekt. Alle var informert og positive til å få toksinet. Pasientene var fordelt på følgende diagnoser: sekvele etter contusio cerebri (n = 2), myelopati (n = 2), heredoataksi (n = 1), hjerneslag (n = 1), multippel sklerose (n = 1), traumatisk paraplegi (n = 1), tetraparese etter tumoroperasjon (n = 1) og cerebral parese (n = 1). Pasientene ble gjennomsnittlig fulgt opp over 12 måneder (6 - 18), og sju har fortsatt med jevnlige injeksjoner etter dette. Av totalmaterialet på ti pasienter har vi valgt å presentere resultatene på fem mer detaljert fordi vi mener at disse belyser ulike problemstillinger. </p>
+          <gap extent="subheader" />
+          <p>Problemstillingene belyses gjennom systematisk oppfølging av enkeltpasienter (single-subject design), hvilket innebærer at pasientene fungerer som sin egen kontrollperson. Vi tilstrebet å undersøke pasientene med følgende intervaller: før injeksjon, seks uker etter injeksjon, tre måneder etter injeksjon/ved eventuell ny injeksjon og seks uker etter 2. injeksjon. Pasientene ble fulgt opp av teamet utover dette i de tilfeller det var snakk om å endre injeksjonssteder eller effekten var usikker. For å få et mest mulig valid måleresultat, tilstrebet vi at pasientenes tilbud om fysioterapi skulle være uendret i behandlingsperioden, men det viste seg at tiltakene måtte endres for flere pasienter etter hvert som de ble mer tilgjengelige for annen og mer funksjonsrettet behandling. Ved hvert undersøkelsestidspunkt ble en standardisert prosedyre fulgt. Fysioterapeutene foretok et åpent intervju der pasienten skulle beskrive sine problemer og eventuelle endringer etter injeksjonene 1RRR(4). Pasientenes funksjonsevne både på organ- og aktivitetsnivå ble analysert og dokumentert. Vi tok bilder for å dokumentere stilling på bol og ekstremiteter og eventuelle endringer over tid, og bildene ble standardisert for hver pasient. En pasient er filmet med video. Smerte ble registrert ved smerteanamnese og visuell analog skala (VAS). Eventuelt hygieneproblem som følge av hofteadduktorspastisitet eller håndfleksorspastisitet ble registrert. Vi målte bevegelsesutslag der vi fant det hensiktsmessig. Legene og fysioterapeutene lokaliserte aktuell muskulatur for injeksjon, og legene utførte injeksjonene. I noen tilfeller ble EMG benyttet for å lokalisere hvilke muskler som var mest aktive og av størst betydning for funksjonshemningen. Denne studien omfatter systematisk oppfølging av enkeltpasienter. På grunn av lite materiale og pasientenes ulike problemstillinger, er det ikke aktuelt å gjøre statistiske analyser. </p>
+          <gap extent="subheader" />
+          <p>Oversikt over pasienter med diagnose, funksjonsproblem og effekt av behandling er presentert i tabell 1. Sju pasienter fikk bedret funksjon, fem opplevde smertereduksjon og én bedret situasjon i forhold til hygiene. Hos en pasient med hjerneslag var det ikke mulig å påvise sikker effekt. Denne pasienten hadde i tillegg til spastisk arm også betydelig afasi og kognitiv svikt, hvilket gjorde kommunikasjon og samarbeid vanskelig. For bedre å demonstrere hvilken effekt behandlingen kan ha ved ulike former for fokal spastisitet, presenteres her resultater for pasientene 1 - 5. </p>
+          <gap extent="table" />
+          <p>Pasient 1. 47 år gammel mann som etter traumatisk hjerneskade hadde smerte og spastisitet i høyre arm, spesielt underarm og pectoralismuskulatur (tab 2). Bevegelsesutslagene var innskrenket, men han hadde noe bevegelseskontroll og funksjonell nytte (bilkjøring og dagliglivets gjøremål (ADL)). Han fikk under EMG-veiledning totalt 100 U botulinumtoksin A i brachioradialis og muskulatur på volarsiden av underarmen. Tre og en halv måned etter første injeksjon angav han redusert smerte og hadde bedret motorikk, noe som vedvarte. Selv om det gikk fire måneder mellom første og andre injeksjon, var han ikke tilbake til utgangspunktet ved 2. injeksjon. Ca. seks uker etter andre injeksjon var smerten i armen borte, og han opplevde bedret følsomhet i hånden. </p>
+          <gap extent="table" />
+          <p>Pasient 2. 71 år gammel mann med spastisk paraparese på grunn av myelopati (tab 3). Han klarte kun å stå et øyeblikk før han måtte sette seg på grunn av svakhet og økende pastisitet. Han kunne gå med rullator korte strekninger inne. Beina hadde tendens til å krysse seg ved at spesielt høyre hofte ble addusert og flektert. Pasienten hadde også smerte på forsiden av høyre lår. Han fikk totalt 300 U botulinumtoksin A i adduktormuskulaturen i lårene (150 U på hver side). Han hadde klar reduksjon av sitt funksjonsproblem etter injeksjonene. Ved hver behandling angav han at han var blitt mer spastisk de siste to ukene, men returnerte ikke helt til utgangspunktet før ny injeksjon. Fysioterapeuten på hjemstedet la etter hvert mer vekt på å trene bevegelseskontroll i tillegg til den behandlingen som var gitt tidligere. Ved etterkontroll 14 måneder etter første injeksjon, brukte han rullator i stedet for rullestol. </p>
+          <gap extent="table" />
+          <p>Pasient 3. 31 år gammel mann som hadde tetraplegi etter traumatisk hjerneskade. Han kunne gå noen få skritt med støtte og var ellers avhengig av rullestol. Han hadde generelt nedsatt postural tonus og balanse. Funksjonsproblemet var balanse- og gangproblemer som følge av spastisitet. Særlig hadde han lett triggbar klonus i høyre ankel med påfølgende ukontrollert ekstensjon av første tå og inversjon av fotbladet. Klonus økte for hvert skritt. Ved ganganalyse fant man at i standfasen overreagerte høyre fot ved å skyve fra i plantarfleksjon mot gulvet når han vektbar. Dette førte hoften i fleksjon, innadrotasjon og adduksjon. (Vektbæring i standfase skjer normalt over ekstendert hofte.) Pasientens fot og hofte var ikke funksjonell for vektbæring. I svingfasen startet bevegelsen distalt med ekstensjon av første tå og supinasjon av fot. Dette medførte utrotasjon, fleksjon og adduksjon i hoften, og beinet krysset over midtlinjen. Han fikk første tre ganger 100 U botulinumtoksin A fordelt på musklene soleus og hallucis longus. Senere fikk han i tillegg 30 U i tibialismuskulatur. Ved undersøkelse fire måneder etter første injeksjon kunne man ikke utløse klonus. Pasienten angav selv mer kontroll over foten. Han opplevde å ha bedre balanse og kunne stå trygt inntil en vegg og ta på buksen selv ved påkledning. Seks uker etter andre injeksjon kunne han stå fritt på badet og trekke opp buksen med en hånd. Pasienten viste jevn bedring i funksjon uten retur til utgangspunktet og klarte etter hvert å trekke opp buksen med begge hender mens han stod fritt. Redusert klonus og dempet spastisitet rundt ankelen og første tå gav bedre vektbæringsevne og akseforhold. Dette resulterte i bedret balanse i stående og gående. Pasient 4. 46 år gammel mann med degenerativ nevrologisk sykdom med spastisk paraparese (heredoataksi). Pasienten har ingen gangfunksjon, men kunne benytte spastisiteten funksjonelt ved forflytning. Hans hovedproblem var at spastisiteten medførte sterk adduksjon av lårene og derved problemer ved toalettbesøk og hygiene. Han hadde også smerte i lårene. Han fikk totalt 300 U botulinumtoksin A i adduktormuskulaturen i lårene (150 U på hver side). Seks uker etter første injeksjon kunne man påvise redusert tonus i adduktormuskulaturen i begge lår. Da han kom til kontroll etter tre måneder, var den gode effekten fremdeles bevart (tab 4). Etter fire måneder følte han at han var begynt å stivne til igjen og at effekten var i ferd med å avta. Han fikk nye injeksjoner, og etter seks uker opplevde han ingen problemer med hygiene/toalettbesøk. Pasienten har fått jevnlige injeksjoner med et tidsintervall på ca. tre måneder for å vedlikeholde effekten. Bilder tatt forfra i sittende stilling viser at han fikk betydelig endring i avstand mellom lårene (fig 1, 2). Pasienten opplevde ingen smertelette. </p>
+          <gap extent="table" />
+          <p>Pasient 5. 56 år gammel kvinne med spastisk tetraplegi på grunn av uttalt cervical myelopati. Særlig hadde hun fleksjonsspasmer og smerte i underekstremitetene. Likevel kunne hun til en viss grad stå og gå med støtte. Hun fikk et sår på høyre hæl som bidrog ytterligere til økte spasmer i beinet. Spasmene medførte stadig friksjon av hælen mot underlaget når hun lå i sengen, og såret fikk dårlige tilhelingsforhold. Smertene forstyrret nattesøvnen hennes, og hun stod i fare for å miste gangfunksjonen helt. Hun fikk 150 U botulinumtoksin A injisert i høyre lår fordelt i adduktormuskulatur og i musklene semitendinosus og semimembranosus. Etter første injeksjon merket hun smertelette og reduserte spasmer, og såret grodde. Da hun kom tilbake etter fire måneder, beskrev hun smertene som økende igjen. Hun fikk nye injeksjoner, og allerede tre uker etter var hun smertefri.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/066.00000</textSigle>
+            <title>Spredning av forurensning i grunnen: Vannets uransakelige vei i undergrunnen</title>
+            <domain>Learned:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Alfnes, Eli; Flekkøy, Eirik Grude; French, Helen K.; Kitterød, Nils-Otto; Langsholt, Elin; Wong, Wai Kwok</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2001</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <p>Hvorfor strømmer vannet så fort når det helst burde gått langsomt, og hvorfor går det så langsomt når vi helst hadde sett at det gikk litt raskere? Ved første øyekast kan spørsmålene minne om tautologier i en komedie av Holberg. Men det er ikke sikkert driftansvarlige på Gardermoen ser det komiske i spørsmålet når det snør som verst, og avisningskjemikalier i rikelige mengder må til for å få flyene trygt opp og ned. På den annen side: Alle som har tilsatt et sporstoff for å finne ut noe om strømningshastigheter i undergrunnen, vet at det kan ta ulidelig lang tid før sporstoffet kommer fram dit det skal. Som regel kommer det aldri fram! Hva er forklaringen på disse frustrerende erfaringene? </p>
+          <p>Faktum er at spørsmålet om vannets bevegelse i undergrunnen har opptatt folk helt siden man begynte å stille spørsmål om vannets kretsløp. Lenge trodde man at vannet i bekker og elver kom fra kilder som var forbundet med underjordiske sjøer. I denne lille artikkelen vil vi beskrive de forestillingene vi har av vannets bevegelse under bakken i dag. Selv om dette bildet ikke er så mystisk og spennende som før, har vi fått noen aha-opplevelser underveis i dette forskningsprosjektet som også har fått konsekvenser for hvordan Oslo lufthavn AS overvåker grunnvannet på Gardermoen. Bildet av de underjordiske sjøene er forlatt forlengst - i hvert fall som vitenskapelig begrep1, men den gamle forestillingen om vannårer har muligens noe for seg. Vi kaller det riktignok ikke vannårer lenger, men isteden foretrukne strømningsveier, traktstrømning, kanal strøm eller fingering. Alt sammen begreper som leder vekk fra assosiasjonen om en jamn diffus vannbevegelse.</p>
+          <gap extent="subheader" />
+          <p>Gåten om vannets bevegelse opptar ikke geoviterene på samme måte som før. Men spørsmålet har fått en helt annen aktualitet i moderne tid: Stadig større andel av jordklodens ferskvannsressurser er truet av forurensning. Rent vann er ingen selvfølge. Vi vet at naturlige fysiske, kjemiske og biologiske prosesser i vanlig jord har en formidabel evne til å nedbryte skadelige forbindelser. Men hvor går grensen for naturens egen rensekapasitet? I dagens Norge er tilgang på rent vann ikke noe praktisk problem - heldigvis. Men vedtaket om å legge Oslos hovedflyplass over et åpent og relativt ubeskyttet grunnvannsreservoar2 gav oss sjansen til å studere generelle prosesser som er viktig ikke bare på Gardermoen, men også i et globalt perspektiv. Hvor robust er grunnvannet som drikkevannskilde? Hvor store kjemiske belastninger kan det tåle? Hvordan skal man minimalisere belastningen på vannressursene? Disse grunnleggende spørsmålene har sammenheng med hvor lang oppholdstid forurensningen har på vei ned til reservoaret. Jo lenger oppholdstid forurensningen har i undergrunnen, desto større er sjansen for at skadelige stoffer blir nedbrutt. Størst nedbrytningskapasitet er det i umettet sone. Der er det som regel rikelig tilgang på oksygen og næring for mikroorganismer. Og mikroorganismer av ulikt slag spiller en avgjørende rolle i nedbrytning av forurensning. For å være tilstrekkelig effektive trenger imidlertid disse mikroorgansimene et minimum av tid. Fordi vannet er den viktigste transportøren av forurensningen spiller strømningshastighetene en nøkkelrolle. I denne lille artikkelen vil vi derfor konsentrere oss om vannets bevegelse i umettet sone.</p>
+          <gap extent="subheader" />
+          <p>De viktigste kreftene som virker på vannet, er tyngden som driver vannet nedover, og kapillarkreftene3 som holder vannet tilbake. Etter regnvær dominerer tyngdekreftene og et overskudd av vann vil drenere mot grunnvannsspeilet. Hvis det er tørt over lengre tid, vil også kapillært bundet vann reduseres pga. fordampning. </p>
+          <p>Hvis vi vil beregne hvordan det strømmer inne i de enkelte porene, kan vi benytte det fysiske faktum at kreftene som virker, alltid må være i balanse. Dette gir oss et matematisk uttrykk for hvordan strømningshastighetene dels avhenger av tyngekraften og dels av viskøse krefter inne i vannet. De viskøse kreftene er bestemt av friksjon som oppstår fordi vannet beveger seg gjennom et porøst medium. Motstanden vannet møter, avhenger av størrelsen og geometrien på porerommene samt hvor godt de enkelte porene er forbundet med hverandre. Begrepet flaskehals er sentralt i denne sammenhengen. </p>
+          <p>Det faktum at den umettede sonen ikke trenger å være gjennomvåt for at vannet skal nå ned, er en av grunnene til at transporten dit ofte går raskere enn man skulle tro. Vannet trenger bare å fukte opp sine gjennomfarts veier for å komme igjennom.</p>
+          <gap extent="subheader" />
+          <p>Til og med i sandlag som ser helt homogene ut, vil vannet selv danne smale veier som det strømmer langs. Dette er illustrert i figur 1 som viser et enkelt gjennomsiktig eksperiment der vannet (som for anledningen er farget med svart blekk) trenger ned fra toppen. Dette eksperimentet er laget for å etterligne situasjonen som oppstår når regn eller smeltevann renner ned igjennom lag som er tettere på toppen enn lenger ned. Fingrene som dannes, viser tydelig at det meste av sanden forblir tørr mens vannet finner veien ned til 'grunnvannsspeilet' i bunnen av modellen. Og fingrene er ikke engang gjennomvåte. De består av små gjennomvåte øyer atskilt av halvvåte områder som  forbinder dem. Disse strukturene er forbausende robuste. Litt nedbør mer eller mindre endrer dem ikke. Når de først er etablert er det der vannet foretrekker å strømme. Denne effekten har forresten de fleste av oss erfart: En fuktig klut tørker bedre opp enn en helt tørr klut. Årsaken er at vannet trenger lettere inn i et område som allerede er fuktig fra før.</p>
+          <p>Eksperimentet som er vist i figur 1 gir ikke et spesielt enkelt bilde av situasjonen under bakken. Det hadde vært greiere om tettheten av vann hadde variert kontinuerlig og jevnt eller kanskje ikke i det hele tatt. Men slik er det ikke. Likevel vil vi gjerne forstå hvilke mekanismer som danner vannets strømningsveier slik vi ser dem. Er det overflate spenningen og kreftene mellom sandkornene og vannet som gjør det, eller er det tyngdekraften og trykkkreftene i det gjennomvåte topplaget? Simuleringene som har gitt opphav til figur 2 inneholder begge deler. Vannet strømmer mellom halvfulle eller helt fulle porehalser som er modellert som rette sylindere. Idéen er at selv ganske grove forenklinger på porenivå bare betyr noe for de små detaljene i systemet, men ikke er avgjørende for de større og viktigere karakteristika som strukturen på fingrene og det faktum at fingrene dannes.</p>
+          <gap extent="subheader" />
+          <p>Denne antagelsen viser seg å stemme. Simuleringene reproduserer hovedtrekkene i eksperimentet, som f.eks. det faktum at fingrer dannes og at de av og til smelter sammen, men aldri splitter opp igjen. De simulerte strømningssveiene viser også den samme robuste motvilje mot forandring. Når de først er dannet og de er brutt opp i gjennomvåte og halvvåte partier endres ikke hovedmønsteret så lett. Simuleringene viser at det ikke er en enkelt av mekanismene som er viktig, men snarere at samspillet mellom dem er nødvendig for å danne de observerte transportveiene.</p>
+          <p>Overensstemmelsen mellom simuleringer og fysiske eksperiment gir både en forståelse av eksperimentene, og av det som skjer i en  mindre idealisert virkelighet. Og det er nettopp dette som er poenget med å gjøre virtuelle eksperiment: Med matematiske modeller kan man teste hypoteser om hva som er viktig, og dessuten utføre eksperimenter som er fysisk og økonomisk umulige å gjennomføre i praksis.</p>
+          <gap extent="subheader" />
+          <p>Selv om slike mikromodeller fanger opp alle viktige fysiske fenomen ved vannets bevegelse på poreskala, har de sine begrensninger. Dersom man er interessert i strømningsforholdene i større målestokk f.eks. fra markoverflaten og ned til grunnvannsspeilet, vil en porebasert modell sprenge kapasiteten til dagens datamaskiner. I naturlige avsetninger viser det seg nemlig at geologiske strukturer spiller en avgjørende rolle når det gjelder vannets strømningsvei. Årsaken er at de forskjellige enhetene i avsetningen har svært ulik evne til å lede vann. En interessant utfordring i dette prosjektet har vært å inkludere de viktigste geologiske enhetene i todimensjonale og tredimensjonale strømningsmodeller. Hvordan disse enhetene er plassert i forhold til hverandre er helt avgjørende for å forstå både hvordan uventede strømningsveier oppstår og hvorfor strømningshastighetene kan bli så høye. Begge deler er nødvendig for å forstå hvorfor avisningskjemikalier fra tid til annen blir observert i grunnvannet.</p>
+          <gap extent="subheader" />
+          <p>Hvis vi tar mange fysiske målinger (av for eksempel porøsitet eller vannledningsevne) innenfor en geologisk enhet, finner vi fort ut at disse verdiene varierer. Spesielt i de øverste lagene er variasjonen stor. Her spiller vegetasjon og biologisk liv en viktig rolle. Røtter eller gravespor kan lage små kanaler som raskt leder vannet bort fra overflaten. Slike tilfeldigheter spiller selvsagt en stor rolle. Generelt gjelder at jo større variasjonen er, desto raskere strømmer vannet, og desto seinere går den naturlige nedbrytningen av de kjemiske stoffene.</p>
+          <gap extent="subheader" />
+          <p>For å forstå hvordan vannet strømmer er det nødvendig å kartlegge de fysiske forholdene. I denne sammenhengen betyr det hvordan løsmassene på Gardermoen er avsatt. Den første kartleggingen i dette prosjektet ble foretatt ved hjelp av georadar. Georadaren genererer elektromagnetiske pulser som blir sendt ned i jorda. Refleksene registreres i antenner på overflaten. Teknikken minner om radarsystemene som overvåker flytrafikken, men bølgelengdene er forskjellige. Et georadarbilde er vist i figur 3. De elektromagnetiske bølgene er følsomme for endringer i vanninnholdet. Et georadarbilde viser derfor hvordan fuktigheten varierer vertikalt fra overflaten ned til grunnvannsspeilet. De røde og blå båndene er sterke reflektorer og indikerer grenseflater hvor kontrastene i vanninnholdet er stort. Grenseflaten til grunnvannet på ca. 4,5 m er ingen tydelig reflektor i dette tilfellet. Årsaken er at kapillærkreftene trekker opp grunnvannet, og dermed blir det en gradvis overgang mellom umettet og mettet sone4. De grønne feltene i dette bildet er områder hvor de elektromagnetiske bølgene forplantes uten refleksjoner, og indikerer derfor områder med homogent vanninnhold. </p>
+          <p>Et interessant trekk ved disse georadarprofilene er skrålagene. Ved forskningsfeltet Moreppen faller disse lagene med ca 15° mot vest. De består grovt sett av to enheter: En høypermeabel og tørr sandsekvens avbrutt av fuktige og tette lag med høyt innhold av fint materiale. Dette fine materialet blir kalt silt av geologene. Som vi ser tydelig på bildet, består sanden av flere lag som ligger på skrå på hverandre. Fordi slike sedimenter er avsatt i strømmende vann, vil sedimentkornene bli orientert langs strømningsretningen. Derfor vil også vannet strømme lettere parallelt med disse grenseflatene sammenlignet med en vannbevegelse vinkelrett på lagflatene. Vi sier at vannledningsevnen er anisotrop med høyest ledningsevne langs lagflatene. Både det tette laget (med mye silt) og den anisotrope sandpakka er viktig for å forstå vannets bevegelse i umettet sone på feltskala. </p>
+          <gap extent="subheader" />
+          <p>Fordi strømningshastighetene i umettet sone henger nøye sammen med nedbør og temperatur, er det nødvendig å kommentere hvordan infiltrasjonsforholdene kan ha endret seg etter at flyplassen ble bygget. På Gardermoen har store arealer blitt dekket med tett asfalt. Infiltrasjonen blir dermed konsentrert over mindre areal. Spesielt i områdene rundt rullebanene er det viktig å ta hensyn til dette når man skal beregne strømningshastigheter i umettet sone. I vårløsningen er det i tillegg to andre faktorer som reduserer infiltrasjonsarealet, nemlig is og tele. Spesielt tidlig på våren vil alltid en del av snøen som smelter om dagen, fryse til is om natten. Redusert infiltrasjonsareal betyr økt oppfukting der vannet til slutt går ned. </p>
+          <gap extent="subheader" />
+          <p>For å illustrere noen trekk ved vannbevegelsen i umettet sone gjorde vi noen idealiserte to dimensjonale simuleringer (figur 4). Det porøse mediet tilsvarer i dette tilfelle en liten bit av den store deltaavsetningen på Gardermoen. Vi ønsket først og fremst å vise hvilken effekt skrålagene har på strømningshastighetene. Spesielt viktig i denne sammenhengen er siltlaget som fremstår med høy vannmetning i forhold til sanden. Tre ulike infiltrasjonshastigheter ble valgt: 2.5, 25 og 250 mm/dag. Infiltrasjonsepisoder på 25 mm/dag er ikke uvanlig, og i snøsmeltningen er dette realistiske verdier. 250 mm/dag er meget høyt, men dersom man tar hensyn til konsentrasjonseffekten p.g.a. redusert infiltrasjonsareal, er heller ikke slike verdier urealistiske. 250 mm/dag betyr at mer en halvparten av normal årsinfiltrasjon går ned i løpet av et døgn. Slike ekstreme mengder er derfor bare mulig over et begrenset område. </p>
+          <p>Med infiltrasjonshastighet på 2.5 mm/dag er det interessant å legge merke til at over det tette siltlaget er strømningshastighetene opptil 20 ganger høyere enn i områder med kun sand. Paradoksalt nok virker altså ikke det tette laget som en barriere på forurensningen, men snarere som en trakt som øker faren for rask transport til grunnvannet selv ved lave infiltrasjonshastigheter. </p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/067.00000</textSigle>
+            <title>Bruk av B-Lynch-sutur ved blødning etter fødsel, TNL, 122/4, 370-372, 2002</title>
+            <domain>Learned:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Wergeland, Håkon; Alagic, Edin; Løkvik, Bjarne</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Bruk av B-Lynch-sutur ved blødning etter fødsel</head>
+          <p>Alvorlig blødning etter fødsel forekommer i Norge ved ca. 1,4 % av fødslene og kan føre til uterusamputasjon. Både uterusamputasjon og stegvis devaskularisering av uterus er teknisk vanskelig å utføre og er tidkrevende prosedyrer. En enkel suturteknikk, kalt B-Lynch-sutur, kan i spesielle tilfeller stoppe atoniske post partum-blødninger og hindre stort blodtap og uterusamputasjon. Ved Ullevål universitetssykehus har vi behandlet fem pasienter med post partum-blødning ved hjelp av denne metoden med godt resultat. Vi omtaler tre av disse pasientene, en med atoniblødning etter mislykket induksjon med påfølgende keisersnitt, en med atoniblødning i forbindelse med keisersnitt på grunn av placenta praevia, og en med atoniblødning etter langvarig vaginal fødsel. B-Lynch-sutur ved atonisk post partum-blødning er et forholdsvis enkelt og lite mutilerende inngrep. Metoden egner seg spesielt der livmoren blir atonisk ved keisersnitt, men kan, når tradisjonelle tiltak mislykkes, også tilpasses til vaginale forløsninger.</p>
+          <p>Alvorlig post partum-blødning defineres av Verdens helseorganisasjon som mer enn 500 ml blødning innen de første 24 timer etter fødsel. Ifølge årsmelding fra Norsk fødselsregister forekom dette i gjennomsnitt hos 1,4 % av de fødende i 1998 1RRR(1). Fra Storbritannia er det rapportert 1,3 mødredødsfall per 100 000 levende fødte på grunn av post partum-blødning 3RRR(2 - 4). Enkle medikamentelle og kirurgiske metoder vil i de fleste tilfeller stoppe en post partum-blødning 3RRR(5 - 7). Ved de alvorligste formene hvor ikke disse metoder strekker til, har det vært vanlig å utføre uterusamputasjon. For den kvinne som ønsker seg flere barn, er ikke dette noen god løsning 2RRR(7, 8). Hyppigheten av akutt uterusamputasjon i forbindelse med fødsel er rapportert å være om lag 0,2 per 1 000 fødsler i Frankrike og Norge 1RRR(9), i USA 0,4 - 1,4 per 1 000 fødsler. En ny, enkel sutureringsteknikk som sannsynligvis kan bidra til å redusere antall uterusamputasjoner post partum, er beskrevet av Christopher B-Lynch 1RRR(10). Tanken er at hvis en blødende atonisk uterus lar seg komprimere manuelt til blødningen stanser, vil en tråd på livmoren i denne sammenpressede tilstanden holde livmoren sammentrukket og derved opprettholde blødningsstopp (fig 1). Metoden kan brukes både i forbindelse med keisersnitt og vaginal fødsel. Pasienten må være i narkose og i ryggleie med lett flekterte hofteledd, slik at operatøren har lett adgang til vaginal inspeksjon. Corpus uteri legges opp på bukveggen, og uterus inspiseres nøye innvendig og utvendig. Om uterus er atonisk og blør, komprimeres den av assistenten, og operatør setter tråden som vist på figur 1. Nålen stikkes inn i forveggen av nedre uterinsegment distalt for tversnittet på høyre side, inn i lumen av uterus, og føres ut gjennom forveggen igjen et par centimeter ovenfor øvre sårrand. Deretter legges tråden utvendig over fundus uteri på samme side, og nålen stikkes og tråden føres gjennom bakveggen av uterus i høyde med fremre uterinveggs uterotomiåpning og inn i uterinlumen omtrent i samme avstand fra høyre kanten av uterus som tråden ble satt inn i på forsiden. Nålen føres så inne i lumen mot venstre side, stikkes ut gjennom bakveggen av uterus i omtrent samme avstand fra venstre uterinkant som nålen kom inn i lumen på høyre side. Tråden legges så utvendig på baksiden av uterus, over fundus uteri på venstresiden, over på forsiden av corpus uteri. Nålen stikkes inn gjennom fremre uterinvegg et par centimeter ovenfor uterotomisårkanten på venstresiden, inn i lumen og ut igjen gjennom fremveggen av nedre uterinsegment et par centimeter nedenfor sårkanten, like langt fra venstre uterinkant som nålen ble satt inn på høyresiden. </p>
+          <gap extent="table" />
+          <p>I dette stadiet er det viktig at assistenten trykker uterus sammen både i lengderetning og anterioposterior retning. Samtidig strammer operatøren forsiktig de to trådendene, først høyre og så venstre trådende vekselvis, deretter med lik kraft på begge samtidig. Etter at assistenten har inspisert vaginalt og påvist at det har sluttet å blø, knyttes trådendene til slutt sammen. Fordi det kan være nødvendig å etterstramme tråden, kan man fiksere en enkel knute i første omgang med en arteriepinsett, for til slutt å knytte den endelig etter fornyet stramming. Uterus lukkes til slutt. Ved B-Lynch-sutur anbefales det å benytte en rund, stor påstøpt nål og en lang, tykk og glatt resorberbar tråd, da en tykk og glatt tråd lettere kan strammes uten at den skjærer inn i eller gjennom livmorveggen. Det kan, spesielt der hvor det har foreligget en placenta praevia accreta, være tjenlig å sette et par tverrgående suturer både på fremre og bakre uterinsegment før B-Lynch-suturen settes, da denne delen av uterus erfaringsmessig trekker seg dårlig sammen. Vasopressin kan forsøksvis settes subendometrielt 1RRR(8). Ved Ullevål universitetssykehus har vi de siste tre år utført B-Lynch-sutur med godt resultat hos fem pasienter, utført av fem ulike leger. Tre av disse pasientene omtales her. Pasient 1. Hos en frisk førstegangsfødende kvinne på 43 år med ukomplisert svangerskap, men med lett hypertensjon de siste par ukene av svangerskapet, fant vi ved overtidsvurdering umoden livmorhals, normal fostervannsmengde og normalt stort foster med normal fosterhjerteaktivitet. Mors hemoglobinkonsentrasjon var 11,2 g/100 ml. Det ble besluttet å indusere fødsel, og hun fikk i første omgang prostaglandin intravaginalt, neste dag amniotomi og oksytocin intravenøst. Pga. manglende effekt ble det tredje dag forsøkt å stimulere til rier ved hjelp av oksytocin intravenøst. Livmorhalsen åpnet seg bare til 2 - 3 cm. Om kvelden samme dag ble hun forløst ved keisersnitt, på tradisjonell måte via Pfannenstiel-snitt og tverrsnitt i nedre uterinsegment. Barnet veide 3 580 g og ble bedømt å være friskt. Uterus var meget slapp til tross for 10 IE oksytocin intravenøst etter at placenta var tatt ut, og det blødde kraftig fra uterus. Vi fant ingen rifter eller blødningsfokus, verken innvendig eller utvendig på uterus, men det blødde diffust innvendig fra hele uterus, oppfattet som ved atonisk blødning. Den intravenøse oksytocininfusjonshastigheten ble doblet, og i tillegg ble ergometrin gitt intramuskulært. Da dette verken hjalp på kontraksjonen av uterus eller blødningen, gav vi et prostaglandinpreparat (15-methyl-Prostaglandin F2α ) direkte intramuskulært i uterus, etterfulgt av samme medikament som intravenøs infusjon, uten resultat. Hele tiden komprimerte operatøren og assistenten uterus manuelt. Denne kompresjonen reduserte blødningen betydelig, men så snart det mekaniske trykket mot den slappe uterus opphørte, blødde det rikelig. Fordi blødningen var kontrollerbar ved kompresjon, bestemte vi oss for å forsøke B-Lynch-teknikken 1RRR(10). Vagina ble tømt for koagler, og B-Lynch-sutur satt. Deretter inspiserte vi vaginalt og kunne konstatere at det ikke lenger blødde gjennom livmorhalsen. Vi måtte etterstramme B-Lynch-suturen og sydde deretter igjen uterus, la inn et dren i bukhulen og lukket bukveggen. For sikkerhets skyld inspiserte vi vaginalt en gang til. Under hele inngrepet pågikk oksytocin- og prostaglandindrypp. Koagulasjonsblodprøver under operasjonen var normale. Blodtapet ble vurdert til 1 500 - 2 000 ml. Pasienten fikk 2 enheter røde blodceller (SAG), saltvannsinfusjon og kolloidale væsker intravenøst under inngrepet. Urinproduksjonen var tilfredsstillende, og postoperativt var blodtrykket normalt. Ved inngrepets avslutning var det ingen blødning fra vagina. Oksytocin- og prostaglandininfusjonen ble avsluttet etter fem timer. Hb var da 9,8 g/100 ml. Pasienten ble overflyttet til vanlig sengepost neste formiddagen. Tre dager etter forløsningen viste ultralydundersøkelse at uterus var sterkt anteflektert, og at det ikke var koagler intrauterint. Pasienten hadde ingen smerter i magen utenom de forventede postoperative ubehag de første dagene, og mor og barn ble utskrevet i velbefinnende. Ved kontroll seks uker etter fødselen var pasienten i velbefinnende uten smerter. Uterus var normal både ved eksplorasjon og ultralydundersøkelse. Hb var 12,1 g/100 ml. Pasient 2. 30 år gammel frisk annengangsfødende kvinne som i første svangerskap ble forløst med keisersnitt på grunn av høy likestand etter spontane rier i 41. svangerskapsuke. Hun blødde i overkant av 1 000 ml under operasjonen. I det aktuelle svangerskapet fikk hun en liten vaginalblødning i uke 26, og det ble påvist placenta praevia fra bakre vegg. I uke 33 fikk hun på nytt kortvarig blødning, og hun ble innlagt i observasjonsavdeling. Under dette oppholdet fikk hun i svangerskapsuke 36 igjen blødning med koagler. Placenta lå på bakre vegg og dekket indre mormunn. Samme dag ble pasienten forløst med keisersnitt utført i spinalanestesi. Gjennom Pfannenstiel-snitt og transplacentært forløstes fra seteleie et pikebarn på 2 410 g, med apgarskåre 8 og 9 etter henholdsvis 1 og 5 minutter. Placenta lot seg lett fjerne. Det var betydelig blødning fra placentas tilheftningssted på bakre uterinvegg, både fra corpus og isthmus uteri. Uterus var dårlig kontrahert til tross for oksytocin og deretter ergometrin intravenøst, etterfulgt av prostaglandin (15-methyl-Prostaglandin F2α ) direkte intramuralt i uterus og i tillegg som intravenøs infusjon. Det ble satt flere omstikninger på bakre uterinvegg og anlagt tamponade med kompresjon uten at dette hjalp. Aa. uterinae og ligamenta ovarii propria ble deretter omstukket på begge sider uten tilfredsstillende effekt. Hysterektomi ble vurdert, men vi valgte å sette en B-Lynch-sutur. Da oppnådde vi tilfredsstillende hemostase og kunne avslutte inngrepet. Pasienten fikk 4 enheter ferskfryst plasma (Octaplas) og 6 enheter røde blodceller (SAG) under inngrepet. Blødningen ble anslått til 2 - 3 l. Det postoperative forløpet var ukomplisert og pasienten ble skrevet ut etter åtte dager i velbefinnende. Hb før inngrepet var 12,3 g/100 ml, ved utskrivningen 9,8 g/100 ml. Pasient 3. 33 år gammel frisk kvinne som hadde gjennomført to ukompliserte svangerskap og fødsler tidligere. Hun ankom i fødeavdelingen til termin med rier og fødte et normalt stort og friskt barn etter seks timer. En perinealrift grad III ble suturert på fødestuen. Vakthavende lege som suturerte, registrerte at pasienten blødde mer enn vanlig under inngrepet. På fødestuen fikk hun derfor oksytocin intravenøst som støt og deretter som infusjon. Pasienten ble flyttet opp på operasjonsstue, og hadde etter hvert meget lavt blodtrykk og høy puls. Hun fikk ergometrin intravenøst i støtdose og deretter prostaglandin (15-methyl-Prostaglandin F2α ) intramuskulært og etter hvert som infusjon. Det ble foretatt uterus-/fundusmassasje, lagt inn foleykateter i urinblæren, og i første omgang fikk hun volumekspanderende intravenøs væske. Transabdominal ultralydundersøkelse avdekket en sannsynlig tom uterinkavitet. For sikkerhets skyld ble det utført en lett sondering og utskrapning av uterinkaviteten med stor, butt kyrette. Pasienten var overvektig, og det lyktes ikke manuelt å undersøke uterinkaviteten. På det tidspunktet syntes uterus bra kontrahert, men hun blødde fortsatt, og man besluttet å gjøre laparotomi og uterotomi. Vi fant en atonisk uterus. Prostaglandin ble satt i myometriet uten effekt. Manuell kompresjon av uterus holdt blødningen ganske bra under kontroll, og vi besluttet å utføre en B-Lynch-sutur. Det hjalp godt på blødningen, og etter etterstramning stoppet blødningen helt. Pasienten fikk i alt 13 enheter blodceller (SAG). Blødningen ble anslått til ca. 4 l. Post partum fikk pasienten temperaturstigning til tross for profylaktisk antibiotika, og blodprøvene viste begynnende forbrukskoagulopati, men hun ble raskt bedre, kom seg fint og reiste hjem 10. dag etter fødselen. Hb var da 8,1 g/100 ml. </p>
+          <gap extent="subheader" />
+          <p>Det er viktig at den enkelte lege og avdeling har klare prosedyrer ved alvorlig post partum-blødning. Ved atonisk blødning står alle kar i uterus åpne, og resolutt, systematisk handling etter godt innøvd skjema er viktig. De tradisjonelle tiltak som oksytocin, metergin, parenteral prostaglandintilførsel og kontroll av urinblæren, rifter og placentarester, samt kompresjon av livmoren, er prosedyrer som de fleste fødselsleger behersker. Hvis dette ikke fører frem, øker kravet til erfaring og kompetanse. Hysterektomi og stegvis devaskularisering av uterus er ingen enkle prosedyrer, og i tillegg til dels tidkrevende. Embolisering av uterine kar krever på sin side spesiell beredskap ved røntgenavdelingen og nødvendiggjør flytting av pasienten 5RRR(11 - 15). Den anvendte B-Lynch-suturteknikk er så enkel at enhver fødselslege med bakvaktkompetanse kan klare å utføre den med hjelp av assistent, og teknikken bør læres av alle gynekologer i vaktberedskap. I mange tilfeller vil hysterektomi og stor blødning kunne avverges, da prosedyren er enkel og rask å utføre. I alle fall vil man kunne få blødningen under kontroll, slik at man kan få summet seg og eventuelt tilkalle assistanse. B-Lynch-sutur egner seg der uterus er helt atonisk og blødningen lar seg regulere ved bimanuelt å komprimere uterus i forbindelse med et keisersnitt. Ved vaginal forløsning bør bimanuell komprimering og uterustamponade først forsøkes 4RRR(16 - 19). Hvis ikke tamponering av uterus hjelper ved vaginal forløsning, utføres B-Lynch-suturteknikken på operasjonsstuen i narkose som beskrevet. Verken i originalmaterialet til B-Lynch 1RRR(10) eller blant våre pasienter forekom det peri- eller postoperative komplikasjoner. Ingen av våre pasienter har gjennomgått nytt svangerskap.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/068.00000</textSigle>
+            <title>Blyttia 62(4): Rikenes slektskap - tre motstridende hypoteser, eller én samlende?</title>
+            <domain>Learned:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Høiland, Klas</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <p>Primær endosymbiose finner vi i det røde riket og planteriket (figur 2). Det røde riket har plastider som inneholder klorofyll a, røde eller blå fykobiliner (derav navnet Biliphyta) og gule karotenoider. Det røde riket består av to temmelig ubeslektete grupper; "blåalger" (Glaucophyta) og rødalger (Rhodophyta), og er (kunstig?) sammenfattet på grunn av likhet i klorofyll og fykobiliner (Hausmann et al. 2003). "Blåalgene" er encellete og kan ha flageller. Deres plastider er svært like blågrønnbakterier, og de har til og med rester av den opprinnelige celleveggen i behold. De er sjeldne og lever i ferskvann. Rødalgene er både encellete og flercellete og mangler alltid flagell. De dominerer i kystnære farvann, og har tilpasset seg relativt dypt vann. Planteriket har plastider som inneholder klorofyll a og b og gule karotenoider, men ikke fykobiliner. I motsetning til det røde riket har planteriket inntatt landjorda, med kransalgene som fortroppen til levermosene (Qiu et al. 1988) og videre til de andre mosene og til slutt karplantene. Det vi derimot ikke er sikre på, er om den primære endosymbiosen med en blågrønnbakterie skjedde én eneste gang, eller to eller tre uavhengige ganger. Delwiche (1999) tar utgangspunkt i at den primære endosymbiosen skjedde én gang, og at "blåalgene", rødalgene og grønnalgene har felles opphav og utgjør det fylogenetikerne kaller ei monofyletisk gruppe. (Begrepene monofyletisk, polyfyletisk og parafyletisk er omtalt av Wesenberg (2003) i en tidligere artikkel i Blyttia.) Da kan vi snakke om ei blå, rød og grønn grein med felles stamme (figur 2). Jeg har imidlertid ikke sett noen overbevisende argumenter for hvorfor disse tre gruppene skulle være nært beslektet. Egentlig er "blåalgene", rødalgene og grønnalgene svært forskjellige, også hva plastiden angår, noe som Delwiche (1999) innrømmer. Vi kan derfor like godt tenke oss tre uavhengige primære endosymbioser med tre forskjellige blågrønnbakterier; med klorofyll a og hovedsakelig fykocyanobilin (blått fykobilin) som gir "blåalger", med klorofyll a og både fykocyanobilin og fykoerytrobilin (rødt fykobilin) som gir rødalger, og med klorofyll a og b og uten fykobiliner som gir grønnalger. Da er i så fall de blå, røde og grønne greinene polyfyletiske eller i beste fall parafyletiske. - Siste ord er neppe sagt!</p>
+          <p>Når det gjelder den sekundære endosymbiosen, ser Delwiche (1999) for seg ei utvikling langs to linjer, den "grønne" og den "røde" (den "blå" har ikke deltatt her) (figur 2). La meg ta den grønne først, da denne omfatter færrest organismer: Hos de meget ubeslektete algene "amøbealgene" (Chlorarachniophyta) (i urdyrriket) og øyealgene (Euglenophyta) (i diskoriket) fins det grønne plastider som stammer fra grønnalger. I "amøbealgene" (som nærmest minner om grønne amøber) har de grønne plastidene til og med en liten rest av kjernen i behold - en nukleomorf - noe som bør overbevise skeptikerne om at iallfall "amøbealgenes" plastider har vært eukaryote.</p>
+          <p>Den røde linja er mer omfattende, og mer interessant: Alle alger som har sekundær plastide som har vært en rødalge har klorofyll a og c. Endosymbiosen har enten foregått ved at en hittil ukjent rødalge med både klorofyll a og c har entret den eukaryote morcella, eller ved at klorofyll c har oppstått etter endosymbiosen. (Vi har ikke fått noe endelig svar.) Videre har plastiden i de aller fleste tilfellene mistet fykobilinene, men til gjengjeld fått rikelig med gule til brune karotenoider som overskygger grønnfargen. Alle gule, brune eller gulgrønne alger opptrer langs den røde linja. Muligens har endosymbiosen skjedd tre uavhengige ganger: (1) De kanskje enkleste er svelgflagellatene (Cryptophyta). Deres plastide inneholder klorofyll a og c, men også fykobiliner, og i tillegg fins en nukleomorf. Svelgflagellatenes plastide minner med andre ord sterkt om en rødalge, men unntak av klorofyll c. (2) Dernest kommer ei stor gruppe som sammenfattes under navnet stramenopiler (Stramenopila eller Heterokonta). Disse karakteriseres ved at flagellatstadiene har to ulike flageller (heterokonte), der én av dem er håret (flimmerflagell) og rettet forover, den andre glatt (piskeflagell) og rettet bakover, eller bare én flagell som er håret og rettet forover. Her mangler plastidene fykobiliner, men har klorofyll a og c og rikelig med gule til brune karotenoider. Vi finner gullalgene (Chrysophyta), brunalgene (Phaeophyta), kiselalgene (Bacillariophyta) og gulgrønnalgene (Xanthophyta). (3) Til slutt kommer ei gruppe algeflagellater som har to glatte flageller som er rettet forover, i tillegg til et vedheng (haptonema). Dette er svøpeflagellatene (Haptophyta), hvor kalkflagellatene (Coccolithophorales) er viktige. Plastiden minner her fullstendig om den vi finner hos stramenopilene. Sjøl om de tre gruppene, svelgflagellater, stramenopiler og svøpeflagellater, innbyrdes er ulike i bygning, forenes de blant annet ved å ha sekundær plastide som opprinnelig har vært en rødalge (Delwiche 1999, Tengs et al 2000, Stechmann &amp; Cavalier-Smith 2002, Yoon et al. 2002, Baldauf 2003), og de utgjør sammen med noen heterotrofe grupper det gule riket (Chromista) (Baldauf 2003).</p>
+          <p>Hvis det gamle protistriket er rock’n roll, så er alveolatriket breakdance, for nå tar det helt av! Dette riket består av tre karakteristiske grupper: flimmerdyr (Ciliophora), sporedyr (Apicomplexa) og fureflagellater (Dinoflagellatae). Flimmerdyr har aldri hatt plastider, så de forlater vi nå. Sporedyr kommer vi straks tilbake til. La meg derfor først presentere fureflagellatene: Dette er relativt store flagellater som enten er nakne eller dekket med et panser av cellulose. Mange arter er viktige i havets planteplankton. De kan gi morild, og de kan av og til farge vannet mørkerødt. Noen er giftige. Andre mangler plastider og lever som dyr. Fureflagellatene er mestere i endosymbioser over det primære stadium. Delwiche (1999) og Tengs et al. (2000) introduserer minst tre ulike endosymbioser, to sekundære og én tertiær (figur 3). (1) De kan ha tatt opp en rødalge. Disse har en plastide som minner om dem vi finner hos f.eks. brunalgene og gullalgene. (2) De kan ha tatt opp en grønnalge. (3) De kan ha tatt opp en svøpeflagellat som igjen har tatt opp sin plastide ved sekundær endosymbiose. Da får vi en tertiær endosymbiose. I følge Delwiche (1999) kan vi ved hjelp av kjemien til karotenoidene finne ut hva slags endosymbiose vi har foran oss. Dersom en fureflagellat inneholder peridinin, er det sekundær endosymbiose med en rødalge. Dersom den inneholder karoten, er det sekundær endosymbiose med en grønnalge. Og dersom den inneholder fucoxantin, er det tertiær endosymbiose med en svøpeflagellat. Men det slutter ikke her. Noen fureflagellater har en plastide som er identisk med en kiselalge, andre har en plastide som er identisk med en svelgflagellat. Men her viser det seg at det dreier seg om alger som er blitt tatt opp direkte fra omgivelsene, altså ikke ervervet fra "fødselen" av. Disse "kleptokloroplastene" er sammenliknbare med de algene som visse svamper, nesledyr eller flatmarker tar inn i seg og utnytter - nær sagt som "dyriske lav".</p>
+          <p>Sporedyra (Apicomplexa) er søstergruppe til fureflagellatene (f.eks. Baldauf 2003), men de er svært ulike disse. Dette er encellete, urdyrliknende organismer som parasitterer både virvelløse dyr og virveldyr. Mange er beryktet for å forårsake farlige sjukdommer, spesielt seriemorderne malariaparasittene Plasmodium spp., som vertsveksler mellom malariamygg og menneske. Hos de fleste sporedyr, f.eks. malariaparasittene, er det påvist en plastide, som riktignok mangler klorofyll, men som kanskje stammer fra en grønnalge (Köhler et al. 1997, Delwiche 1999). Interessant er at denne sekundære plastiden er livsnødvendig for sporedyra, og den kan derfor være skyteskive for framtidas medisiner mot malaria. Fordi plastider ikke fins i dyreriket, vil medikamenter som spesifikt angriper disse, teoretisk ikke skade vertsorganismene. Så dette viser at akademiske studier av fylogeni og evolusjon kan avføde viktige praktiske oppdagelser. Hvem sa at grunnforskning ikke lønner seg?</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/068.00001</textSigle>
+            <title>Blyttia 62(4): Rikenes slektskap - tre motstridende hypoteser, eller én samlende?</title>
+            <domain>Learned:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Høiland, Klas</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Genfusjonshypotesen</head>
+          <p>Genfusjonshypotesen tar utgangspunkt i en enkelt begivenhet; sammensmeltingen (fusjonen) mellom to gener som koder for henholdsvis enzymene dihydrofolatreduktase (DHFR) og tymidylatsyntase (TS). Stechmann &amp; Cavalier-Smith (2002) demonstrerer at de eukaryote organismene kan deles i to grupper. Dyreriket, soppriket og det slimete riket har disse to genene atskilt, slik at de koder for hvert sitt protein med den fornødne enzymfunksjonen, DHFR eller TS henholdsvis. Alle de andre eukaryote, f.eks. planteriket, det gule riket, og til og med det bortgjemte riket, har disse to genene smeltet sammen slik at de koder for ett eneste protein med begge enzymfunksjonene (DHFR-TS). Det er verdt å nevne at hos de prokaryote er disse to genene atskilt. Dette får Stechmann &amp; Cavalier-Smith (2002) til å hevde at DHFR-TS-fusjonen er en avledet karakter hos eukaryotene, noe som også støttes av andre forskere (se Baldauf 2003) (se figur 4).</p>
+          <p>Dersom vi skal velge å legge vekt på denne ene karakteren, får vi en fylogeni som nærmest snur treet opp ned (Baldauf 2003). Det er imidlertid sunt å være skeptisk til å la én eneste karakter få så avgjørende betydning. Kanskje er det heller bedre å la den inngå som element i en større helthetsvurdering. Vi kan dessuten godt tenke oss at genfusjonen først oppstår, for så å brytes på nytt i greina som gir opphav til dyreriket og soppriket. I så fall opprettholdes den opprinnelige fylogenien. Men genfusjonshypotesen gir slett ikke noe uinteressant fylogenetisk tre. Hovedskillet her går mellom dyreriket og soppriket på den ene sida og de andre eukaryotene på den andre. Dette vil i så fall være et eldgammelt skille, noe som støttes av at dyreriket geologisk sett er gammelt, og iallfall går tilbake til over 565 millioner år (øverste prekambrium) (Gould 1993, Narbonne &amp; Gehling 2003). Dyreriket og soppriket kalles til sammen Opisthokonta, noe som sikter til at flagellatstadiene (f.eks. kjønnceller og zoosporer) har én glatt flagell som er rettet bakover (Cavalier-Smith 1987). Det bortgjemte riket, diskoriket, urdyrriket, det røde riket, planteriket, det gule riket og alveolatriket grupperes sammen i Bikonta. Bikonta betyr to flageller, og sjøl om slett ikke alle rikene har dette (noen har flere flageller, andre én flagell, og atter andre mangler flagell), hevdes det at stamformen til alle disse rikene hadde to flageller (Stechmann &amp; Cavalier-Smith 2002, Cavalier-Smith 2003, Cavalier-Smith &amp; Chao 2003). Det slimete riket, som heller ikke har DHFR-TS-fusjonen, blir vanligvis sett på som søstergruppe til Opisthokonta (Baldauf et al. 2000, Lang et al. 2002, Baldauf 2003, Cavalier-Smith 2003, Stechmann &amp; Cavalier-Smith 2003). Verken hos Opisthokonta eller det slimete riket forekommer fotoautotrofi (med unntak av noen få krageflagellater med kleptokloroplaster, se Christensen (1966)). Alle fotoautotrofe organismer samles i Bikonta. Grovt kan vi si at genfusjonshypotesen deler treet i ei grein som spesialiserer seg til heterotrofi, og ei anna som spesialiserer seg til fotoautotrofi. De høyerestående dyra og soppene, og de høyerestående plantene troner øverst på hver av greienene.</p>
+          <p>Mens plastidhypotesen lar seg godt innpasse i genfusjonshypotesen, bryter mitokondriehypotesen fullstendig sammen. Mitokondrier med flate cristae opptrer i begge hovedgreiene i genfusjonsfylogenien. Mitokondrier med rørformete cristae opptrer hovedsakelig i Bikonta, men også i det slimete riket. Bare organismene med diskoide cristae forenes fortsatt i diskoriket, som dessuten slutter seg til det bortgjemte riket (Stechmann &amp; Cavalier-Smith 2002, Cavalier-Smith 2003, Cavalier-Smith &amp; Chao 2003).</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/068.00002</textSigle>
+            <title>Blyttia 62(4): Rikenes slektskap - tre motstridende hypoteser, eller én samlende?</title>
+            <domain>Learned:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Høiland, Klas</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Den samlende hypotesen</head>
+          <p>Den samlende hypotesen kan oppsummeres i det fylogenetiske treet som presenteres i oversiktsartikkelen til Baldauf (2003). Her er vi åpne for i det minste to av de andre hypotesene: (1) Mitokondriehypotesen med vektlegging av det bortgjemte riket som det mest primitive, riktignok med innrømmelse av at også dette rikets organismer kan ha hatt mitokondrier. (2) Genfusjonshypotesen med vektlegging av hovedskillet mellom dyreriket/soppriket og det slimete riket på én side og resten av rikene på den andre. Ser vi på treet fra oven, kan vi peke på to alternative røtter (figur 5). Den ene rota lar det bortgjemte riket utgjøre søstergruppe til resten av de eukaryote. Dette vil da være tilnærmet den tradisjonelle mitokondriehypotesen, med unntak av at flate cristae vil ha oppstått to uavhengige ganger: i greina som gir opphav til dyreriket og soppriket, og i greina som gir opphav til det røde riket og planteriket. Det er heller ingen ting i vegen for at rørformete cristae kan ha vært mer opprinnelige enn flate. Den andre rota lar dyreriket, soppriket og det slimete riket utgjøre søstergruppe til det bortgjemte riket, diskoriket, urdyrriket, alveolatriket, det gule riket, det røde riket og planteriket. Den samlende hypotesen legger ikke så mye vekt på å identifisere slektskap mellom de ulike rikene, og det fylogenetiske treet har derfor tydelig stjerneform, med unntak av greinparene som leder til henholdsvis dyreriket/soppriket, det røde riket/planteriket og alveolatriket/det gule riket (figur 5).</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/069.00000</textSigle>
+            <title>Leverreseksjon - indikasjoner og resultater, TNL 2001, 121, 21, 2476-80</title>
+            <domain>Learned:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Mala, Tom; Bergan, Anstein; Edwin, Bjørn; Gladhaug, Ivar; Mathisen, Øystein</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2000</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Leverreseksjon - indikasjoner og resultater</head>
+          <p>Leverreseksjon er i dag etablert behandling for maligne tilstander som kolorektale metastaser og hepatocellulært karsinom. Behandlingen kan også være aktuell ved andre lidelser. I denne artikkelen presenteres en retrospektiv studie av alle pasienter operert med levererreseksjon ved Rikshospitalet i perioden 1977 - 99, i alt 226 pasienter. Viktigste indikasjon for operasjon var kolorektale metastaser (n = 137), særlig i siste del av perioden. Hyppigheten av leverreseksjon på denne indikasjonen i helseregionen tilhørende Rikshospitalet var &lt; 1 per 100 000 innbyggere per år. Antall pasienter operert for hepatocellulært karsinom var stabilt. Hemangiom dominerte som benign indikasjon for reseksjon. Reoperasjon for komplikasjoner ble utført hos 6 % (13/226) av pasientene. 30-dagersmortalitet etter inngrepet var 3 % (7/226). Ingen perioperative dødsfall ble registrert etter 1987. Fem års aktuarisk overlevelse etter reseksjon for kolorektale metastaser og hepatocellulært karsinom var henholdsvis 29 % og 24 % (perioperativ mortalitet inkludert). Leverreseksjon er et sjeldent, men trygt inngrep med kurativt potensial hos selekterte pasienter med maligne tilstander som kolorektale metastaser og hepatocellulært karsinom.</p>
+          <p>Leverreseksjon er i dag etablert behandling for maligne tilstander som kolorektale metastaser og hepatocellulært karsinom. Behandlingen kan også være aktuell ved usikker diagnose og benigne lidelser. Kolorektale metastaser er vanligste indikasjon for leverreseksjon og reflekterer den høye insidensen av kreft i colon og rectum. I Norge er kolorektal cancer samlet nest hyppigste kreftform hos begge kjønn etter kreft i prostata og bryst. Det finnes per i dag ingen dokumenterte kurative alternativer til reseksjon av metastasene hos disse pasientene. Cytostatika i form av 5-fluoro-uracil/Leucoverin eller nyere kjemoterapi må betraktes som palliativ behandling. I denne artikkelen presenteres et retrospektivt materiale fra Rikshospitalet som omfatter alle pasienter operert med leverreseksjon i perioden 1977 - 99. Hensikten er å gi en oversikt over indikasjoner for leverreseksjon og hvordan disse har endret seg over tid, samt beskrive sikkerhet og overlevelse ved denne type inngrep.</p>
+          <gap extent="subheader" />
+          <p>I tidsrommet 1977 - 99 ble 226 pasienter operert med leverreseksjon ved Kirurgisk avdeling, Rikshospitalet. Indikasjoner var kolorektale metastaser hos 137 pasienter, hvorav fem ble operert to ganger, hepatocellulært karsinom hos 30 pasienter og andre indikasjoner (tab 1) hos 59 pasienter (en pasient resecert to ganger). 122 av pasientene (54 %) var kvinner. Median alder var 59 år (spredning 17 - 79 år).</p>
+          <gap extent="table" />
+          <p>Preoperativ utredning varierte gjennom perioden. For pasienter med malign lidelse var viktigste årsak til preoperativ utredning å utelukke ekstrahepatisk tumorvekst. I første del av perioden ble computertomografi (CT) og angiografi rutinemessig utført. Etter 1997 var abdominal spiral-CT standard preoperativ undersøkelse. Angiografi har senere ikke vært benyttet som rutineundersøkelse. Røntgen thorax og blodprøver med tumormarkører som CEA (karsinoembryonalt antigen) og AFP (alfaføtoprotein) har også inngått i den preoperative utredningen. De fleste pasientene ble operert åpent med subkostal tilgang på høyre side med forlengelse over til venstre side og eventuelt også forlengelse i midtlinjen i epigastriet. Peroperativ ultralydundersøkelse ble benyttet fra 1987, dels for å utelukke andre metastaser som kan visualiseres med metoden, og dels til hjelp for å bestemme strategi for reseksjonen. Fra 1998 ble 11 reseksjoner utført ved laparoskopisk tilgang hos åttte pasienter. Ved formelle reseksjoner identifiseres og underbindes aktuelle levervener sammen med tilsvarende portvenegren, arteriegren og gallegang. Deretter reseceres den del av leveren som forsørges av disse strukturene. Reseksjonene inndeles etter hvilke av leverens åtte segmenter som fjernes (fig 1). Ved lokale reseksjoner underbindes vanligvis ikke disse strukturene, og leversegmenter reseceres helt eller delvis. Målet er å resecere tumor med en rand av normalt levervev.</p>
+          <gap extent="table" />
+          <p>Hos en del pasienter ble Pringles manøver benyttet under delingen av levervevet. Ved denne manøveren okkluderes a. hepatica og v. porta ved å klemme av ligamentum hepatoduodenale i en eller flere perioder ã 20 - 30 minutter for å redusere peroperativ blødning. Mellom hver okklusjonsperiode revaskulariseres leveren i ca. fem minutter. Data ble samlet retrospektivt ved journalgjennomgang og ved hjelp av opplysninger fra Kreftregisteret og Dødsårsakregisteret. Opplysninger om postoperative komplikasjoner er basert på data registrert under oppholdet ved avdelingen samt på epikriser fra de sykehus pasientene eventuelt ble overflyttet til ved utskrivning. Hos 12 pasienter forelå ingen eller mangelfulle postoperative data og disse er ekskludert i sammenhenger hvor komplikasjoner beskrives, bortsett fra perioperativ mortalitet, som er utelukket ut fra opplysninger fra Dødsårsakregisteret og folkeregisteret. Perioperativ mortalitet ble definert som død innen 30 dager eller før utskrivning fra avdelingen. Materialet ble gjort opp april 2000. Median observasjonstid for pasientene operert for kolorektale metastaser var 27 md. (spredning &lt; 1 - 231 md.) og for hepatocellulært karsinom 20 md. (spredning &lt; 1 - 204 md.). Analyser av overlevelse ble ikke gjort for gruppen operert på andre indikasjoner enn kolorektale metastaser og hepatocellulært karsinom, fordi dette er en heterogen pasientgruppe med ulike maligne og benigne tilstander. Overlevelse er analysert ved hjelp av aktuarisk metode (Kaplan-Meier), og forskjell i overlevelse mellom grupper er studert ved hjelp av logranktest. Perioperativ mortalitet er inkludert i overlevelsesanalysene. Sammenlikning mellom grupper for øvrig er utført ved hjelp av Mann-Whitneys test for kontinuerlige data og khikvadrattest for kategoriske data. Verdier er angitt som median og spredning.</p>
+          <gap extent="subheader" />
+          <p>Den relative andelen av ulike indikasjoner for behandling over tid er vist i figur 2. Kolorektale metastaser var hyppigste indikasjon gjennom hele perioden og utgjorde 80 % av indikasjonene de siste årene. Andre indikasjoner har relativt sett avtatt med årene. Forholdet mellom maligne og benigne tumorer i gruppen "andre indikasjoner" har vist tendens til reduksjon siste ti år i perioden.</p>
+          <gap extent="table" />
+          <p>Figur 3 viser fylkesvis fordeling av antall leverreseksjoner for kolorektale metastaser per år per 100 000 innbyggere i helseregionen tilhørende Rikshospitalet i perioden 1990 - 99. Insidensen for hvert fylke er &lt; 1/100 000 innbyggere per år.</p>
+          <gap extent="table" />
+          <p>Median tumorstørrelse hos pasienter operert for kolorektale metastaser var 4 cm (spredning 0,7 - 11 cm) og mediant antall tumorer én (spredning 1 - 10). 54 av 137 pasienter (39 %) hadde to eller flere metastaser, og 23 av 137 (17 %) hadde tre eller flere. Disse svulstene var synkrone hos 44 pasienter (32 %), dvs. diagnostisert innen seks måneder etter reseksjon av primærtumor. Median tumorstørrelse for pasientene operert for hepatocellulært karsinom var 10 cm (spredning 4 - 17 cm) og mediant antall svulster én (spredning 1 - &gt; 5). Det var ingen forskjell i andelen stor versus liten reseksjon hos pasientene operert før og etter 1990 (tab 2). Fordeling av de ulike typer reseksjoner er vist i tabell 3. Pringles manøver ble utført ved 27 % av alle reseksjonene, men kun sporadisk før 1990. For pasienter operert de siste ti årene ble Pringles manøver benyttet hos 61 av 149 pasienter (41 %). Peroperativt blodtap, antall enheter blodtransfusjon (SAG) og antall pasienter uten blodtransfusjon hos personer operert før og etter 1990 (alle indikasjoner inkludert) er angitt i tabell 2.</p>
+          <gap extent="table" />
+          <p>Histopatologisk undersøkelse viste at det forelå tumorvekst i reseksjonsranden hos 17 av 127 reseksjoner for kolorektale metastaser (13 %). Andelen reseksjoner med positiv rand før og etter 1990 i denne pasientgruppen var seks av 31 (19 %) og 11 av 96 (11 %) (p = 0,26). Tilsvarende tall for pasienter operert for hepatocellulært karsinom var seks av 26 (23 %). Postoperative komplikasjoner er vist i tabell 4. Reoperasjon ble utført hos 13 pasienter (6 %), med hyppigste indikasjon blødning. Perioperativ mortalitet etter leverreseksjon for kolorektale metastaser og hepatocellulært karsinom var henholdsvis 1,4 % (to av 142) og 10 % (tre av 30). I gruppen "andre indikasjoner" var mortaliteten 3,4 % (to av 59). Det har ikke vært perioperativ mortalitet blant de siste 159 pasientene som ble operert. Til sammen har sju av 226 pasienter (3 %) dødd i forbindelse med inngrepet. Årsak til disse dødsfall er angitt i tabell 5. Det har ikke har vært dødsfall etter 1987.</p>
+          <gap extent="table" />
+          <p>Pasientene operert for kolorektale metastaser hadde samlet en fem års aktuarisk overlevelse på 29 % (fig 4). Reell overlevelse for pasienter med observasjonstid fem år eller mer var 25 %. For pasienter operert før mai 1990 var tiårs reell overlevelse 20 %. Pasientene operert etter 1995 hadde bedre overlevelse enn pasientene operert tidligere (p = 0,007). Overlevelse hos pasienter med fri og ikke fri reseksjonrand var henholdsvis 39 og 17 md. (p = 0,009). Det var ingen forskjell i overlevelse hos pasienter med små versus store (5 cm) metastaser (p = 0,35). Det var en tendens til dårligere overlevelse hos pasienter som hadde flere enn én metastase, 33 versus 38 md. (p = 0,056). Fem års aktuarisk overlevelse etter reseksjon for hepatocellulært karsinom var 24 % (fig 5).</p>
+          <gap extent="table" />
+          <gap extent="subheader" />
+          <p>Kolorektale metastaser er en allment akseptert indikasjon for leverreseksjon hos pasienter uten ekstrahepatisk tumorvekst. Begrensende faktorer for endelig indikasjonsstilling ved kjent metastasering kun til lever kan være tumorantall og -lokalisasjon i forhold til reseksjonsplan 5RRR(1 - 5). Store tumorer kan være resektable. Begrensningene er ikke entydige og må vurderes individuelt. Tall fra vår helseregion, hvor vi antar at de fleste reseksjonene blir utført ved Rikshospitalet, viser at leverreseksjon for kolorektale metastaser er et relativt sjeldent inngrep. Fra alle fylker i helseregionen ble det operert færre enn én pasient per år per 100 000 innbyggere. Bedre kirurgisk erfaring og utprøvning av nye metoder i behandlingen gjør at pasienter med kolorektal kreft og spredning begrenset til leveren bør henvises for kirurgisk vurdering. Leverreseksjon for hepatocellulært karsinom utføres mindre hyppig enn for kolorektale metastaser. Andelen pasienter operert for denne lidelsen har vært stabil de siste 20 år ved vår avdeling, men har relativt sett avtatt pga. økning i andelen pasienter operert for kolorektale metastaser. Ekstrahepatisk tumorvekst utelukkes også hos disse pasientene før eventuell leverreseksjon. Cirrhose og redusert leverreserve kan være kontraindikasjon for større reseksjon, men dette var en relativt sjelden årsak til inoperabilitet hos pasienter med hepatocellulært karsinom i dette materialet. Norge er et lavinsidensland med tanke på hepatocellulært karsinom, med en årlig insidens i perioden 1993 - 97 på mindre enn 1,6/100 000 per år (Kreftregisteret). Globalt er hepatocellulært karsinom den hyppigst forekommende maligne tumor, med særlig høy prevalens i Sørøst-Asia og deler av Sør-Afrika. Dette henger sammen med en tilsvarende høy prevalens av hepatitt B og C 1RRR(6). Fordeling av indikasjoner for leverreseksjon ved andre sentre er derfor til dels ulik den man har i Skandinavia. Gruppen "andre indikasjoner" omfatter flere tilstander og utgjør en mindre andel av leverreseksjonene utført ved avdelingen. For pasienter med hemangiom er leverreseksjon vanligvis kun aktuelt ved store og/eller symptomgivende lesjoner 2RRR(7, 8). Pasienter med adenomer bør henvises og vurderes for leverreseksjon selv uten symptomer på grunn av fare for malignitetsutvikling og ruptur 2RRR(8, 9). Leverreseksjon av metastaserende sykdom fra andre primærtumorer enn kreft i colon og rectum er utført ved avdelingen, men sjelden og stort sett i første del av perioden. Eventuell gevinst av slik behandling er uklar 1RRR(10). Fri reseksjonsrand, dvs. radikal eksisjon av tumor lokalt, er en viktig prognostisk faktor ved reseksjon av maligne svulster 6RRR(1, 3 - 5, 11, 12). I vårt materiale hadde13 % av pasientene som var operert for kolorektale metastaser tumorinfiltrasjon i reseksjonsranden. Dette er et høyt tall, men sammenliknbart med funn fra andre større studier. I to studier av leverreseksjon ved kolorektale metastaser, begge med mer enn 1 000 pasienter, var det positiv reseksjonsrand etter henholdsvis 9 % og11 % av reseksjonene 2RRR(1, 3).</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/070.00000</textSigle>
+            <title>Norges politikk i forbindelse med etableringen av IMF og IBRD*, Norsk Økonomisk Tidsskrift, 2000, 114, 21-42</title>
+            <domain>Learned:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Bakke, Egil</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2000</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>5. BRETTON  WOODS-FORHANDLINGENE.</head>
+          <p>Norge ble den 16. mai 1944 invitert av den amerikanske president til å delta i forhandlinger i Bretton Woods om dannelsen av et internasjonalt pengefond og en internasjonal bank. Forhandlingene skulle foregå i løpet av de tre første uker i juli 1944. Ved kgl. resolusjon av 16. juni 1944 ble som norsk forhandlingsdelegasjon oppnevnt de samme personer som hadde forhandlet i Washington i 1943. Den engelske og de allierte europeiske delegasjoner, herunder Keilhau, fikk anledning til å reise med Queen Mary, som gikk fra Glasgow 16. juni 1944. (De to øvrige norske delegasjonsmedlemmene, Arne Skaug og Ole Colbjomsen var i USA).</p>
+          <p>Finansdepartementet vedtok den 13. juni 1944 instruks for delegasjonen. Den gir inntrykk av å være en litt forandret utgave av den instruks som var blitt utarbeidet et år tidligere forut for drøftingene i Washington sommeren 1943. Den legger fortsatt stor vekt på suverenitetsspørsmålet og spørsmålet om de initiale valutakurser. Instruksen viser også at regjeringen klart gikk inn for å begrense de norske kvoter, i alle fall i fondet.</p>
+          <p>Under reisen over til USA med Queen Mary, en reise som tok seks dager, ble de foreliggende forslag drøftet mellom den engelske og de europeiske delegasjoner. Den norske delegasjon, det vil si Keilhau, satte frem flere forslag som <quote> "vant enstemmig tilslutning" </quote>, skriver Keilhau.</p>
+          <p>Den engelske delegasjon, som nå ble ledet av Keynes, foreslo, da Queen Mary ankom USA, at Norge skulle inviteres til å delta i de forberedende agendadrøftinger som skulle finne sted i Atlantic City noen dager for selve Bretton Woodsforhandlingene tok til. Dette ble akseptert av de amerikanske myndigheter.</p>
+          <p>Generelt, både under de forhandlinger som foregikk i Washington sommeren 1943, under agendadrøftingene i Atlantic City og under selve Bretton Woods-forhandlingene, engasjerte den norske delegasjon, som under Bretton Woodsforhandlingene ble supplert av Kaare Petersen som teknisk rådgiver, seg i nær sagt alle spørsmål. Den nøyde seg ikke, som enkelte andre delegasjoner gjorde, med å engasjere seg bare dersom de spørsmål som ble drøftet hadde direkte relevans til eget lands interesser. Den norske delegasjon skriver i sin endelige innberetning at dette utvilsomt styrket Norges posisjon og gjorde det lettere for delegasjonen å vinne frem i de spørsmål Norge var spesielt interessert i.6</p>
+          <p>I det følgende omtales meget kort enkelte av de spørsmål som ble drøftet under forhandlingene i Bretton Woods.</p>
+          <p>5.1 Pengefondet</p>
+          <p>I Bretton Woods ble det enighet om en formålsparagraf for fondet, som etter den norske delegasjons vurdering hadde mye til felles med hva den hadde foreslått sommeren 1943. Det man ble enige om var at fondet skal vare et organ for rådslagning og samarbeid om internasjonale pengeproblemer og at fondet, ved a styrke den mellomfolkelige handel, skulle bidra til a skape høy sysselsetting. Denne formelsbestemmelse var <quote>"vidsynt uten a være ekstragavant" </quote>skriver den norske delegasjon i sin innberetning.</p>
+          <p>Spørsmålet om fondets størrelse og omfanget av medlemslandenes gullinnbetalinger var viktige og vanskelige. Under de forutgående drøftinger i London mente enkelte at Norge burde gå inn for en så stor kvote i fondet som mulig, og akseptere et forslag som forelå om en kvote på 130 millioner dollar, 30 millioner mer enn kvoten til f. eks. Brasil. Delegasjonens formann hadde argumentert mot dette forslag, som han anså altfor høyt. I og med at gullinnbetalingsplikten var begrenset var den norske delegasjon innstilt på å godta en kvote på 65 millioner dollar. Men delegasjonen la frem for styringskomiteen som sitt forslag en kvote på 50 millioner, og dette ble til slutt lagt frem for konferansen.</p>
+          <p>Den spesielle form for gulltilknytning som ble innført med Bretton Woodsavtalen, syntes ikke å ha skapt noen spesielle vansker under selve forhandlingene, på tross av at en rekke land, blant dem England, for forhandlingene hadde erklært at noen tilbakevending til gullstandarden ikke kom på tale.</p>
+          <p>Ett av de sentrale punkter i den norske regjerings mandat for delegasjonen var å sørge for at Norge ikke mistet selvråderetten på viktige økonomisk/politiske områder. Liknende hensyn syntes også andre lands delegasjoner å ha tatt vare på. Disse hensyn kom til å spille inn når man drøftet, a) hvem fondet skulle forholde seg til og b) hva fondet kunne gjøre og spesielt hvem som skulle ha rett til å endre de fastsatte pariverdier. Det var enighet om at fondet bare skulle forholde seg til myndighetene i medlemslandene, det vil si til de instilusjoner vedkommende land selv utpekte som sin representant overfor fondet. Det vil i praksis si Finansdepartementet (eller et annet departement) og/eller vedkommende lands sentralbank.</p>
+          <p>Den opprinnelige Keynesplan bygde på prinsippet om en ubetinget rett for det enkelte medlemsland til å trekke på fondet ( clearingunionen), så lenge trekket holdt seg innenfor visse vide grenser. Whiteplanen ga ingen slik rett. Den forutsatte på sin side at fondet skulle ha rett til å forlange at medlemslandene endret sine pariverdier, dersom det var nødvendig for å rette opp fundamentale ubalanser. Dette var ikke akseptabelt for England.</p>
+          <p>Felleserklæringen fra våren 1944 tok sikte på løse denne uenighet. Keynes selv anså at de prinsipper Felleserklæringen bygde på, ville være tilstrekkelige til å verge et medlemslands rett til føre en ekspansiv politikk for å motvirke internasjonale depresjonstendenser. White mente at Felleserklæringen inneholdt betingelser som beskyttet kreditornasjonene mot at det enkelte medlemsland førte en uansvarlig økonomisk politikk.</p>
+          <p>Den norske instruks samsvarer med det opprinnelige engelske syn. Vi ønsket  å dra fordeler av fondet, men ikke å overlate til det å dirigere oss. I den norske delegasjons innberetning om medlemsstatenes rettigheter heter det:</p>
+          <gap extent="quote" />
+          <p>Det var enighet om at stemmeretten i fondet skulle graderes slik at land med store fondsinnskudd fikk større vekt enn land som små innskudd. Alle land skulle ha en viss basisstemme med tillegg etter kvotestørrelsen. Norge gikk inn for å øke basisstemmen og redusere tilleggsstemmene, men vant ikke frem på dette punkt.</p>
+          <p>I den opprinnelige Whiteplan var det foreslått at medlemsstatene skulle forplikte seg til å avskaffe alle valutarestriksjoner. Dette forslag møtte motstand fra flere land, som fremholdt at valutakontroll nå inngikk som et nødvendig ledd i den økonomiske politikk. Sluttresultatet ble at valutakontroll ble akseptert i en "overgangsperiode", men landene skulle bestrebe seg på gradvis å avvikle dem.</p>
+          <p>Under agendamøtet i Atlantic City forut for selve Bretton Woods-forhandlingene, la den norske delegasjon frem forslag om at land som hadde vært okkupert under krigen, måtte fa anledning til "å meddele sin ønskede pariverdi først etter at forholdene på en måte var normalisert." Dette var i samsvar med instruksen fra norske regjering. Det norske forslag ble imøtekommet.</p>
+          <p>5.2 Verdensbanken</p>
+          <p>Det kan virke som om den norske delegasjon anså banketableringen som mindre viktig enn fondsetableringen, noe som i tilfelle har sammenheng med at</p>
+          <p>banken, i allefall etter de opprinnelige forslag, i første rekke skulle være en finansieringkilde for de aller fattigste land. På tross av dette nevnes i innberetningen flere forslag Norge tok opp, forslag som i enkelte tilfelle ble godtatt, i andre tilfelle vant de norske initiativ ikke frem. I det følgende nevnes enkelte av disse norske forslag.</p>
+          <p>Keynes gikk opprinnelig sterkt inn for at bankens utlånsbetingelser skulle være de samme for alle låntakere, at lånene skulle garanteres av samtlige medlemsland, og at garantipremien skulle være den samme for alle. Et hvert tap skulle utlignes gjennom en årlig avgift på medlemslandene. Det ble fremholdt fra engelsk side at dersom banken skulle påta seg større risiko enn det dette forslag innebar, ville England måtte begrense sin deltakelse i banken. Colbjørnsen argumenterte mot dette forslag og anbefalte at vilkårene ble tilpasset den enkelte låntakers eller vedkommende lands finansielle styrke.</p>
+          <p>Den endelige tekst representerer en viss oppmykning av " uniformeringen", men det virker som om Norge i dette spørsmål ikke oppnådde stort.</p>
+          <p>Den opprinnelige tekst tok sikte på å innføre en gullkausul på bankens utlån. Norge gikk sterkt i mot dette og anførte at det ville virke skadelig og kunne være farlig å innføre en ny gullklausul, etter at gullklausulen hadde spilt fallitt og blitt underkjent av høyesterett i flere land, blant disse USA og Norge. Norge foreslo at såvel renter som avdrag skulle skje i den valuta lånet var ydet i. Dette forslaget vant frem.</p>
+          <p>Norge gikk inn for at banken i tillegg til prosjektlån også skulle kunne yte til lån til mer generelle utbyggingsformal.</p>
+          <p>5.3 Den internasjonale bank i Basel (BIS)</p>
+          <p>Den norske delegasjon la 6. juli frem følgende forslag:</p>
+          <gap extent="quote" />
+          <p>Den norske delegasjons forslag og initiativ på dette punkt førte til skarp kritikk fra finansminister Hartmann, som påpekte at saken ikke var klarert med de norske politiske myndigheter i London, og at delegasjonens initiativ generelt gikk langt utover den instruks regjeringen hadde gitt. (Se kapittel 6.)</p>
+          <p>6. FORHOLDET MELLOM FORHANDLINGSDELEGASJONEN OG DE NORSKE MYNDIGHETER I LONDON</p>
+          <p>I den instruks som Finansdepartementet vedtok den 13. juni 1944 ble delegasjonen belt om såvidt mulig å forelegge for departementet på forhand dersom det</p>
+          <p>skulle avgis uttalelse om særlig viktige spørsmål. Hvor praktisk denne del av instruksen var, kan man ha sine tvil om.8</p>
+          <p>Første melding fra Keilhau til London ankom 28. juni og hadde følgende ordlyd:</p>
+          <gap extent="quote" />
+          <p>Samme dag bekreftet Keilhau at han ville delta i Atlantic City. <quote xml:lang="en">"Dr. White would be very pleased to see me there" </quote> . Han understreket at han under agendaforhandlingene selvsagt ikke ville binde vår delegasjon til noe realitetsstandpunkt.</p>
+          <p>Da agendadrøftelsene var over, kunne Keilhau meddele at han, støttet av Keynes, hadde reist innvendinger mot de initiale pariverdier amerikanerne hadde foreslått.</p>
+          <p>Den 10. juli fikk Utenriksdepartementet en ny rapport fra Keilhau, som skriver:</p>
+          <gap extent="quote" />
+          <p>Dagen etter ba Finansdepartementet (Hartmann) Utenriksdepartementet om å sende følgende melding til professor Keilhau:</p>
+          <gap extent="quote" />
+          <p>Neste innberetning fra Keilhau synes a være ankommet London en uke senere, den 18. juli. Keilhau sier der at Norges Bank må ha misforstått delegasjonens forslag om seddeldekningsregler. Han bekrefter at det er de nasjonale stater som suverent avgjør dette spørsmål. Han opplyser at delegasjonens forslag om likvidering av Basel-banken ble fremsatt på grunnlag av en uttalelse av 6. juni fra Norges Bank. Han meddeler ellers at Norges kvote til fondet ble foreslått til 50 millioner dollar, som delegasjonen aksepterte.</p>
+          <p>I en innberetning fra Keilhau noen dager senere heter det at delegasjonens forslag om likvidering av Basel-banken først møtte motbør men ble etter hvert enstemmig vedtatt, etter korte innlegg fra bl.a. Keilhau. <quote> "(Dette) ble ansett som norsk seir".</quote> 9</p>
+          <p>Etter at motene i Bretton Woods var avsluttet, ble delegasjonens formanns hjemreise gjentatte ganger etterlyst av Finansdepartementet. Det synes som den vesentlige grunn til at dette var at Keilhaus lønn og andre utgifter ble dekket av</p>
+          <p>Finansdepartementet mens konferansen pågikk, men når konferansen var over, kunne ikke Hartmann innse at departementet lenger skulle lønne Keilhau. Nå fikk det bli Norges Banks sak. Det kom umiddelbart ingen svar fra Keilhau på disse forespørsler og Hartmann forteller i sin dagbok at han refererte for regjeringen et telegram han aktet å sende Keilhau der det ble truet med å inndra diettgodtgjørelse og gasje, om han ikke snart innfant seg i London. Det ble ikke fremsatt noen innvendinger i regjeringen mot å sende dette telegrammet, skriver Hartmann. Det ble avsendt 24. august. 30. august sendte Finansdepartementet nytt telegram:</p>
+          <gap extent="quote" />
+          <p>31. august mottok imidlertid Utenriksdepartement telegram fra Ole Colbjørnsen som. meddelte at Keilhaus tid inntil 12. august hadde gått med til å redigere delegasjonens rapport. Deretter tok Keilhau ferie i to uker, bl.a. i påvente å at enkelte deler av innberetningen som andre skulle skrive ble ferdig, men var kommet tilbake til Washington 30. august for å delta i sluttredigeringen av rapporten. Så snart denne var ferdig ville Keilhau returnere til London.</p>
+          <p>Samtidig ble Finansdepartementet underrettet av Utenriksdepartementet om at Keilhau hadde reagert og forklart at det som tok tid var redigeringen av delegasjonens rapport, som var blitt forsinket, bl.a. fordi Skaug var sterkt belastet med arbeid for Forsyningsdepartementet.</p>
+          <p>Dette dempet ikke Finansministerens irritasjon og han sendte 2. september nytt telegram til Keilhau:</p>
+          <gap extent="quote" />
+          <p>Den 4. september melder delegasjonen at beretningen ventes ferdig duplisert den 6. september og at Keilhau har søkt plass på hurtiggående skip. Forventet avreise 14. september.</p>
+          <p>Så har apenbart Keilhau endelig fått Hartmanns telegram av 24. august. Han telegraferer den 8. september til finansminister Hartmann:</p>
+          <gap extent="quote" />
+          <p>Den 11. september fikk London følgende telegram fra ambassaden i Washington:</p>
+          <gap extent="quote" />
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/071.00000</textSigle>
+            <title>KAN FATTIGDOM AVSKAFFES?, Norsk Økonomisk Tidsskrift, 1996, 110, 115-135</title>
+            <domain>Learned:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Tungodden, Bertil</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <gap extent="quote" />
+          <p>Dette hevdet John Stuart Mill i 1861 i sin berømte bok Utilitarianism. Mer enn ett århundre senere kan det være på sin plass å betvile denne påstanden. I henhold til tall fra Verdensbanken er mer enn 1 milliard mennesker fattige,3 og FAO rapporterer at om lag 490 millioner mennesker for tiden er underernærte4 Fattigdomsproblemet ser også ut til å være tilstede i de fleste områder i verden; det er for eksempel nylig hevdet at mer enn 40% av befolkningen i Italia og Nederland er fattig, 5 og at menn i bydelen Harlem i New York har mindre sjanse for å bli 40 år enn en representativ mann fra Bangladesh.6 Hvorfor har vi da ikke lykkes i å løse fattigdomsproblemet? Har ikke det moderne samfunnet den nødvendige visdom, eller står vi her overfor en problemstilling som har grobunn i en lite meningsfylt begrepsdefinisjon? Fattigdom er for eksempel i EU definert som, de personer som har mindre enn 50% av medianinntekten i det landet de tilhører, og i henhold til denne definisjonen kan derfor fattigdomsproblemet ikke løses med generell økonomisk vekst, men kun ved å oppnå en relativt egalitær inntektsfordeling i samfunnet. En slik fortolkning av fattigdomsbegrepet har møtt sterk motstand, og John Moore, tidligere Secretary of State for Social Security i Storbritannia, hevdet i 1989 at den generelle levestandardsøk- ningen som hadde funnet sted i Storbritannia hadde medført at begrepet fattigdom ikke lenger hadde noen mening i dette landet.7 Men hva er en meningsfylt definisjon av fattigdom? Kanskje finnes det ingen meningsfylt fortolkning av fattigdomsbegrepet. Margaret Thatcher, tidligere statsminister i Storbritannia, understreket til medlemmene i The House of Commons i en tale på 1980-tallet at alle definisjoner av fattigdomsbegrepet var kunstige,8 og dette kan kanskje indikere at også selve fattigdomsproblemet er en konstruert problemstilling. Hvorfor skal vi bry oss om en problemstilling som tilsynelatende mangler fundament? Samtidig påpekes det for eksempel i Bistandskommisjonens rapport "Norsk sør-politikk for en verden i endring" at et av hovedmålene for norsk bistand må være å bekjempe fattigdommen,9 og rapporter fra både Verdensbanken og FN har understreket behovet for fattigdomsorientert internasjonal bistand.10 Formålet med artikkelen er å klargjøre fundamentet for denne debatten og indikere et rammeverk som gjør det mulig å gi en meningsfylt definisjon av begrepet fattigdom. Jeg skal gjøre dette ved å vise den nære koblingen det er mellom normative argumenter og fattigdomsbegrepet, og del 2 diskuteres noen normative posisjoner som er av relevans i denne debatten. I del 3 tar jeg opp spørsmålet om hvordan vi presist kan definere fattigdomsbegrepet, og avslutningsvis gir jeg i del 4 noen kommentarer til hvilke implikasjoner dette perspektivet på fattigdom har for vår forståelse av hvordan dette problemet kan løses.</p>
+          <p>2. HVORFOR BØR FATTIGDOMSPROBLEMET LØSES?</p>
+          <p>La oss i denne delen av artikkelen anta at vi har funnet en definisjon av fattigdomsbegrepet som alle kan akseptere, og la oss anta at denne definisjonen begrenser fattigdom til å dekke underernæringsproblemet. Jeg skal nå diskutere noen mulige argumenter for at denne typen fattigdom bør avskaffes. Spørsmålet er selvsagt trivielt dersom vi ser dette fra de underernærtes perspektiv; de ønsker først og fremst å fjerne fattigdommen for å bedre sine livsvilkår. Men hva med oss? Hvorfor bryr vi oss om endringer i livsvilkårene til underernærte grupper i samfunnet, og hvorfor finner vi det viktigere å fokusere på endringene i disse gruppenes levevilkår enn i endringene i levevilkårene til andre samfunnsgrupper? En tilnænningen til denne problemstillingen har vært å argumentere for at vårt ønske om å bidra til en forbedring av andre menneskers livsvilkår kun reflekterer en spesiell type smak. På samme måte som noen liker leverpostei bedre enn brunost, så er det slik at de fleste av oss liker bedre at underernærte mennesker i Rwanda får økt levestandard enn at velstående grupper i New York får økt levestandard. De fleste av oss ønsker derfor å prioritere underernærte grupper fordi det bidrar til at vi får en samfunnsendring i den retningen vi foretrekker. Men utfra dette perspektivet er det ofte hevdet at det ikke er noe grunnlag for å debattere den enkelte persons synspunkt på denne typen problemstillinger; verdiargumenter (metafysiske eller politiske) har ingen plass innenfor et naturalistisk samfunnsperspektiv. Dersom enkelte personer stiller seg fullstendig likegyldig overfor livssituasjonen til den fattige delen av befolkningen (og kanskje også til alle andre grupper i samfunnet), så finnes det ikke noe fundament for å kritisere denne holdningen. Dette gjelder selvsagt også for personer som foretrekker en forverring i levevilkårene til alle andre grupper i samfunnet; det er i henhold til et slikt perspektiv ikke galt å innta en slik posisjon, det er bare en smak som de færreste av oss sannsynligvis har i dagens samfunn. Nå kan det være interessant å spørre hvorfor det er slik at de fleste av oss har den samme smaken når det gjelder denne typen problemstillinger, og det finnes en voksende litteratur som diskuterer dette spørsmålet innenfor et spillteoretisk rammeverk med utgangspunkt i et evolusjonært perspektiv.11 Hovedtanken innenfor denne retningen er at enkelte typer smak overlever fordi de har større evne til å reprodusere seg ved hjelp av biologiske eller sosiale mekanismer, og dette kan opplagt være med på å forklare bakgrunnen for en del av de sosiale normer som styrer vår atferd. Men er vi ikke noe annet enn et produkt av vår biologiske og sosiale historie, eller har vi til en viss grad muligheten til å velge de normer og perspektiver som skal danne basis for vår atferd? Dette er opplagt et for omfattende spørsmål å diskutere i denne artikkelen, og jeg skal ta som utgangspunkt for den videre diskusjonen at vi er relativt autonome personer som til en viss grad kan styre vår egen atferd. Videre skal jeg anta at det er av betydning å diskutere ulike normative perspektiver, selv om vi ikke fullt ut klarer å forstå den ontologiske basisen for denne typen diskusjon. Men som den kanadiske filosofen Charles Taylor har påpekt:</p>
+          <gap extent="quote" />
+          <p>12 Hvordan skal vi da tilnærme oss situasjoner hvor andre menneskers interesser er involvert; situasjoner som vi ofte benevner som sosiale valg? Hvilket perspektiv bør vi legge til grunn for vår atferd i disse situasjonene, og i hvor stor grad forsvarer slike perspektiv et spesielt fokus på fattigdomsproblemet? En rekke ulike forslag har blitt presentert innenfor den moralfilosofiske retningen,13 men jeg skal i denne artikkelen kun diskutere noen av de mest sentrale posisjonene (og vektlegge politisk-filosofiske argumenter). Hovedpoenget mitt er ikke å gi en utfyllende beskrivelse av de ulike momentene i debatten, men å indikere hvordan vi kan benytte denne litteraturen til å belyse hvorfor fattigdomsproblemet har løses. 14 Den klassisk utilitaristiske retningen har i lang tid være dominerende i den moralfilosofiske debatten. Retningens hovedargument har vært at lykke er det eneste objekt av verdi, og at vi derfor kun har fokusere på endringer i lykke i våre valg og velge de løsninger som maksimerer den samlede mengden lykke i samfunnet.15 Dette gir oss umiddelbart en grunn for å bry oss om fattigdomsproblemet. Vi bør sake å avskaffe eller redusere fattigdom dersom dette bidrar til å øke den samlede lykken i samfunnet. Men legg merke til at det klassisk utilitaristiske perspektivet ikke gir noen absolutt prioritet til kampen mot fattigdom; dette perspektivet forteller oss kun at vi skal sammenligne gevinster og tap, målt i lykke, og søke å frembringe tilstander som har den største mengden samlet lykke. Dette kan være tilstander hvor noen mennesker er alvorlig underernært og opplever omfattende lidelse, fordi det i henhold til klassisk utilitarisme er kun det samlede nivået på lykken i et samfunn som er av interesse. Klassisk utilitarisme vil derfor forsvare en situasjon hvor noen lider dersom dette samtidig (av en eller annen grunn) bidrar til en økning i samlet lykke i samfunnet, og på dette punktet har denne retningen blitt kraftig kritisert.16 I de fleste tilfeller vil likevel det klassisk utilitaristiske perspektivet legge mye større vekt på materielle forbedringer for de fattige gruppene i samfunnet enn på andre gruppers levevilkår - det er sannsynligvis ikke veldig kontroversielt å hevde at den okningen i lykke som vi for eksempel kan frembringe for underernærte personer i Rwanda klart overstiger den mulige lykkeøkningen vi kan oppnå med tilsvarende ressurser i velstående områder i New York (selv om et slikt utsagn nødvendigvis krever en ytterligere presisering av lykkebegrepet). Det klassisk utilitaristiske perspektivet kan derfor gi oss ett viktig argument i debatten om hvorvidt vi bør prioritere interessene til fattige grupper i samfunnet. En reduksjon i underernæring og lidelse vil i de fleste tilfeller føre til stor økning i den samlede lykken i samfunnet, og dette bør motivere vår interesse for spørsmålet om hvordan vi kan bekjempe fattigdomsproblemet. En viktig kritikk mot den klassisk utilitaristiske retningen har vært at den ikke gir et tilfredsstillende bilde av våre moralske forpliktelser, fordi den kun fokuserer på endringer i den samlede lykken. Vi har, i henhold til kritikerne av klassisk utilitarisme, moralske forpliktelser overfor hvert enkelt menneske som er berørt av våre valg, og disse forpliktelsene kan ikke fanges opp ved å se på endringer i den samlede lykken i samfunnet. Dette fordi den samlede lykken i et samfunn ikke er av grunnleggende betydning for noe enkelt menneske. Det har derfor blitt utviklet moralteorier som prøver å uttrykke hvilke moralske forpliktelser vi har overfor enkeltmennesket; ulike varianter av rettighets- eller rettferdighetsteorier. Slike perspektiver fanger også opp en viktig del av vår intuisjon i forhold til hva som motiverer vå interesse for fattigdomsproblemet; svært mange mennesker bryr seg om fattigdomsproblemet fordi det gjenspeiler en situasjon med dyp urettferdighet, og ikke nødvendigvis fordi det reflekterer en situasjon hvor vi har muligheten til å øke den samlede lykken i samfunnet. La oss derfor se nærmere på hvordan disse teoriene fortolker rettferdighetsbegrepet, og hvordan dette kan relateres til en debatt om fattigdomsproblemet. Mye av moderne rettighetstenkning har sin intellektuelle basis i Kantiansk argumentasjon. Særlig den såkalte "Formula of the End in Itself", som sier at</p>
+          <quote xml:lang="en">" [a]ct in such a way that you always treat humanity, whether in your own person or in the person of any other, never simply as a means, but always at the same time as an end" </quote>
+          <p>17, har vært utgangspunkt for en stor del av debatten omkring hvilke moralske forpliktelser vi har overfor vare medmennesker. Prinsippet er vagt, og det er utvilsomt behov for en klargjøring av hvordan vi skal forstå innholdet i det Kantianske perspektivet. Svært ulike tolkninger har blitt lagt til grunn i litteraturen, og jeg skal kort diskutere noen av dem her. For det første skal vi merke oss at det har vært gjort forsøk på å knytte en forbindelseslinje mellom det Kantianske perspektivet og klassisk utilitarisme. John Harsanyi presenterte i 1955 en prosedyrebasert Kantiansk rettferdighetsteori, dvs. en rettferdighetsteori som deduserer våre moralske forpliktelser ut fra en karakteristikk av hvordan vi ville valgt dersom vi var i en rettferdig utgangsposisjon, som et forsvar for det klassisk utilitaristiske perspektivet.18 Hovedideen i Harsanyis resonnement er at vi i den upartiske utgangsposisjonen vil verdsette alles lykke like mye (eller velferd; Harsanyi definerte lykke som preferanseoppfyllelse), og vi vil derfor være indifferent til hvor lykkeendringer finner sted. Våre moralske forpliktelser overfor vare medmennesker er, i henhold til dette perspektivet, tatt vare på dersom vi lar den klassisk utilitaristiske regelen styre ethvert sosialt valg.19 Strukturen i dette resonnementet ser vi enkelt ved å betrakte den sosiale velferdsfunksjonen som representerer klassisk utilitarisme for et samfunn med en mengde individer N = {1,.., i, . . .n }</p>
+          <gap extent="table" />
+          <p>hvor Ui angir lykkenivået til individ i (hvor vi for vårt formål kan anta at vi har en absolutt skala for å måle lykke). Vi ser fra (1) at det klassisk utilitaristiske perspektivet tilegner lik vekt til alle individers lykke uavhengig av individenes lykkenivå, og dermed følger det at vi også må legge lik vekt på alle individers endring i lykenivå. Situasjon A bør kun foretrekkes framfor situasjon B dersom:</p>
+          <gap extent="table" />
+          <p>Klassisk utilitarisme, fortolket som en rettferdighetsteori, gir oss derfor også et argument for hvorfor vi bør fokusere på fattigdomsproblemet. Økningen i lykke som vi kan frambringe hos fattige personer overstiger i de fleste tilfeller den økningen i lykke som vi kan få til blant andre grupper i samfunnet med samme ressursmengde, og i slike situasjoner vil, i henhold til Harsanyi, fravær av omfordeling av ressurser mellom disse gruppene reflektere en urettferdig behandling av de fattige gruppene.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/072.00000</textSigle>
+            <title>Nettsamtaler</title>
+            <domain>Learned:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Larsen, Terje J.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2001</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <p>Grenser og konvensjoner bygger rammer og ved brudd på konvensjoner er følgene ofte rammebrudd eller utenfor ramme-aktivitet[27] aktivitet".</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/072.00001</textSigle>
+            <title>Nettsamtaler</title>
+            <domain>Learned:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Larsen, Terje J.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2001</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Utenfor ramme-aktivitet</head>
+          <p>Vi kan overse eller se bort fra aktivitet som tydelig går utenfor rammen. Eksempler er en som besvimer i en seremoni eller en som protesterer i en høytidelig tale. Reaksjonene på slike aktiviteter er ulike strategier som kløing, gjesping eller lignende avledningsmanøvre. Vi kan undertrykke dem og skjule dem fra de andres oppfattelser, eller åpent vise dem frem[28]. Både personer og aktiviteter i rammene kan bli ignorert som noe utenfor rammen eller bevisst ignoreres som en del av rammen. Noen aktiviteter i rammen blir ignorert, men er likevel en viktig del av rammen, som for eksempel punktum og lignende i setninger og metakommunikasjon som forteller noe om kommunikasjonen ansikt til ansikt. Det viktige er at en forbindelse må forekomme for at vi skal kunne knytte det til en slags ramme, for eksempel kjønn, alder i telefonsamtaler, "han sa" i romaner eller et blink med øyet for å markere ironi. </p>
+          <p>Dette har å gjøre med å koble handlinger til de som utfører dem. Mange elementer utenom selve talen spiller en større rolle for rammene enn studier av samtaler har lagt merke til, i følge Goffman. Gester med hendene er et slikt eksempel, nikking med hodet (regulatorer) øyekontakt, bevegelser forover eller bakover, positur skifter, bevegelse med øyebryn og andre ikke-verbale handlinger. Disse hjelper til med å regulere aktiviteten, men i seg selv skal ikke disse legges spesielt merke til og kan oppfattes som en del av strømmen av informasjon. Selv når ord ikke er tillatt, vil man likevel klare å kommunisere til sine omgivelser sin holdning til hendelsen.</p>
+          <p>Også avvik fra rammene vil kunne forekomme, noe Goffman refererer til som rammebrudd (Goffman 1986). </p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/072.00002</textSigle>
+            <title>Nettsamtaler</title>
+            <domain>Learned:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Larsen, Terje J.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2001</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Rammebrudd</head>
+          <p>Med rammebrudd menes aktivitet som bryter med den rammen som foregår. Vår mening i aktiviteter skapes gjennom rammer og aktiviteten går fra meningsløs til meningsfull gjennom rammene. Innen rammen kan vi finne noen som forlater rammen, det vil si å forstyrre det som er vanlig eller "passende". Eksempler på å gå fra et nivå til et annet er å la seg rive med i en sportssending eller å gå fra en formell diskusjon til slåsskamp i et møte. Å bryte rammen kan ses på som å bli interaksjonelt disorganisert. Som regel vil konteksten skille ut feil fortolkning og putte inn den rette, men ikke uten den kulturelle kompetansen fortolkerne har. Å ta feil med hensyn til rammer er sjelden langvarig, i teorien kan faktisk all aktivitet mistolkes og noe som skal tolkes på grunnlag av lite informasjon er spesielt sårbart ovenfor feiltolkning av rammer.</p>
+          <p>I ansikt til ansikt-samtaler er ytringer forankret i omgivelsene, som stemme, energi og så videre, og indeksikalske uttrykk som tid, sted og person hjelper til med denne forankringen. Konversasjon er løsere knyttet til omgivelsene enn annen aktivitet mens uformell tale er mer løst knyttet til omgivelsene enn annen tale. Hva individer bruker mest tid på mens de snakker er å skaffe bevis for oppriktigheten eller uoppriktigheten i situasjonen. I ansikt til ansikt-samtaler må sympati og tegn hele tiden gis for å tilkjennegi at man er "med". En beskyttende distanse kan legges inn for å redusere personlig ansvarlighet for hva som sies, som for eksempel keyings. Eller en kan sette seg selv i distanse i forhold til hva en selv sier eller gjør (latter, å angre seg, rødme) Å unnskylde seg er også en rammedefineringsmarkør, eller et skifte av "footing" (rammeskifte) kan forekomme dersom en unnskyldning ikke tilbys (Goffman 1981). Vi ser altså hele tiden etter rammerelevante tegn; sig­naler som hjelper oss å forbinde hendelsen med en mening eller en grunnramme. </p>
+          <p>Dette er hovedprinsippene i rammeanalysen. Disse vil jeg nå sette i sammenheng med hvordan den sosiale virkeligheten i nettsamtalene defineres.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/072.00003</textSigle>
+            <title>Nettsamtaler</title>
+            <domain>Learned:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Larsen, Terje J.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2001</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Rammer i nettsamtaler</head>
+          <p>Rammeanalysen er ment for ansikt til ansikt-interaksjon og sannsynligvis hadde Goffman ikke i tankene hvordan rammer etableres og følges i den interaksjonsformen nettsamtalene representerer. Nettopp derfor er det interessant å se hvordan interaksjonen fungerer på nettsamtaler, for å sammenligne dette med ansikt til ansikt-interaksjon. Gjennom å spørre hva som virker rammedefinerende i nett­samtaler, kan dette bringe frem egenskaper som vil belyse hvordan denne interaksjonen er preget av omgivelsene den er en del av. Hvordan klarer vi å definere rammene i det hele tatt?</p>
+          <p>Dersom du kommer inn i et sosialt rom vil det være avgjørende for deg, om du skal kunne delta på lik linje med de andre i rommet, å finne ut hva som skjer, altså hva slags rammer samværet er "pakket inn i". I et vanlig sosialt rom vil det uten unntak være et eller annet som rammer inn samværet i noe mer enn bare tilstedeværelsen. Rammene er ditt holdepunkt for å skape mening i det som skjer. I nettsamtalene er det fruktbart å observere hvordan de som ankommer kanalene oppfører seg. Dette forteller noe om hvordan rammene oppfattes og utøves av de som er tilstede i kanalene, og jeg begynner denne delen av analysen med å beskrive hvordan de som ankommer kanalene signaliserer sin ankomst og inntreden i rammene. Deretter vil jeg beskrive ulike rammer i samtalene, grunnlag og valg for disse og indeksikaliteten og de meningsgivende tegnene de er avhengige av, for til slutt å vise skjørheten i dette rammeverket gjennom en misforståelse.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/072.00004</textSigle>
+            <title>Nettsamtaler</title>
+            <domain>Learned:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Larsen, Terje J.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2001</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <p>Ankomst som rammesignal</p>
+          <p>Det er mange som kommer inn i kanalene uten å si noe som helst den første tiden, de er "bystandere". Å innta en observerende rolle kan være en måte å finne ut av rammene på, rett og slett å se hvordan de som er på kanalen oppfører seg og hva de skriver. Når deltakerne klarer å finne en rammeforankring, kan de delta. Det er imidlertid en forskjell mellom store og små kanaler på å være "bystander". På små kanaler er det mer synlig dersom du kommer inn uten å "tilkjennegi deg", og du vil kanskje få spørsmål fra dem som allerede er der om hvem du er (asl[29]). På den store kanalen jeg undersøkte var det mer mulig å være "bystander", også over tid. Også kallenavnet spiller inn; hvis et veldig uvanlig og eventuelt lokkende kalle­navn er brukt, er sjansen større for å bli kontaktet enn hvis du har et som er nøytralt. </p>
+          <p>I tilfeller der de nyankommne deltar, at de ytrer noe forholdsvis raskt, er det i stor grad de som er kjent på kanalen fra før eller som tydeligvis er kjent med samtalesjangeren som sådan. De kommer raskt inn i settingen. Dette blir en måte å komme inn i rammene på. Det er ofte "kjenninger" som er raske til å ytre noe, disse ser ut til å bli husvarme fort og gir ikke signaler om vanskeligheter med å tolke rammene; hva som skjer. Til sammenligning kan et ansikt til ansikt-møte mellom ven­ner i kantinen ligne på disse ytringene, hvor felles kunnskap og historie er en av kriteriene for å sette seg ned i gruppen, og det vil også prege åpningsfrasene. Forskjellen fra nettsamtalene er at helt fremmede mennesker sjelden eller aldri blir en "naturlig" del av en totalt ukjent gruppe i kantinen, de kan ikke bare sette seg ned og spørre hvordan det går uten at det vil kunne oppfattes som en noe avvikende atferd. I nettsamtalene kan ukjente komme inn i gruppen og delta på lik linje med de allerede ankomne, noe som kan gjøre rammedefineringen vanskelig på grunn av ulik kunnskap og historie. </p>
+          <p>Klare eksempler på rammebrudd eller feiltolkning av rammene i nettsamtaler kan forekomme i tilfeller der enkelte personer kommer med ytringer som ikke er i noen sammenheng med de andre på kanalen. De snakker ikke med noen, men forsøker å få kontakt uten tilsynelatende å lykkes. Dette kan være ytringer som de andre i kanalen ikke bryr seg om å svare på, i alle fall ikke i det offentlige rommet. Ofte er dette ytringer som klart har føringer i en spesiell retning, for eksempel seksuelle. </p>
+          <p>Gjennom de nyankomnes signaler om bekjentskap ser det ut til å være etablert bestemte rammer innen en kanal, som utvikler seg over tid ettersom de samme menneskene er innom samme kanal med jevne mellomrom. Når derfor en ny person ankommer og ytrer ting som ikke passer inn i de vante rammene, kan ofte reaksjonene fra de andre være at det finnes andre kanaler for "denslags", det være seg seksuelle ytringer eller hjelp til databroblemer, eller så kan de regelrett bli kastet ut. Deltakerne har også muligheter for å "ignorere[30]" visse personers ytringer fysisk, ved å stille inn programmet slik at deres ytringer ikke synes for enkelte deltakere. Dette viser at det er rammebegrensninger for hva som godtas av ytringer innen den enkelte kanalen. Sanksjonene på disse avvikene fra rammene er klart annerledes enn sanksjonene i ansikt til ansikt-møter, der slike sanksjoner (utkastelse, totalt ignorering eller klar henvisning til et annet rom) blir ekstrem og til sammenligning mindre brukt. </p>
+          <p>Hvis den nyankommne ikke er klart utenfor rammene, er det som oftest ikke store problemer med interaksjonen. Rammene i nettsamtalene ser derfor ut til å settes like mye mellom kanalene, kanskje mer, som innen kanalen. Dette kan også gjøre at rammebrudd i denne samtaleformen blir lettere å forholde seg til fordi det er lett å avvise den som foretar rammebruddet. Dermed blir det mer homogent innen kanalene, og rammemessig heterogeniteten er noe som eksisterer mellom kanalene. Å samtale i flere kanaler og med flere personer blir som å "shoppe i rammer" mellom kanalene og innen kanalen mellom de ulike deltakernes forskjellige samtaler. "Fluktmuligheter" og alternative kanaler senker likevel terskelen for å ikke godta andre rammer enn de etablerte på en kanal. Mye overlates egentlig til hva den enkelte deltaker er villig til å godta, og selvsagt til kanaloperatørenes maktutøvelse. De kjentes raske inntreden i samtalene og sanksjoner på enkeltes ytringer som ignorering eller utkastelse, forteller om én type rammer som eksisterer i kanalene.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/072.00005</textSigle>
+            <title>Nettsamtaler</title>
+            <domain>Learned:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Larsen, Terje J.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2001</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Kanalenes rammer</head>
+          <p>En type rammer er dermed definert gjennom kanalers regler (på kanalens hjemmesider) der de har laget egne retningslinjer for hva som foregår og skal foregå på kanalen. Eksempelvis har den ene kanalen i min undersøkelse en regel som sier at dersom én type spørsmål tas opp, skal diskusjon som ikke har med dette å gjøre opphøre. Dette kan være en lett måte å raskt skifte rammer på, og dersom noen ikke godtar det kan de rett og slett kastes ut med henvisning til reglene. Rammen kan da i teorien skiftes om fra løst snakk til diskusjon om filosofiske temaer. Dette blir rammer bakenfor selve dialogen, som er med på å bestemme rammene for samtalen i kanalen. Det er vanskelig å se nøyaktig når slike rammeskiftet skjer fordi få steder i materialet har vist store problemer med hensyn til brå overganger. Det viser likevel at mulighetene er tilstede for å forsøke å styre samtalene i en viss rammemessig retning ved hjelp av egne retningslinjer for den enkelte kanalen. Dermed blir rammene definert av den enkelte kanals deltakere, og spesielt av operatørene som kan konstruere regler og normer uten at de uten makt har innsikt i dette, som jeg tidligere har referert til som modellmakt. Operatørene kan også fjerne elementer i samtalene som forstyrrer det de mener er de rette rammene. Dette er ikke de eneste rammedefinisjonene i nettsamtalene.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/072.00006</textSigle>
+            <title>Nettsamtaler</title>
+            <domain>Learned:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Larsen, Terje J.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2001</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Parallelle rammeverk i og mellom kanaler</head>
+          <p>Selv om enkelte kanaler kan legge begrensninger for samtalene, er det ofte tilfeller der det er så mange forskjellige samtaler på én kanal at det er vanskelig å fastslå at det kun er én konkret ramme i kanalen. Ofte kan det være ulike rammer i de ulike samtalene innen den samme kanalen, det er da mange rammer innen det samme rommet samtidig. Dette viser at kanalen og operatøren ikke nødvendigvis trenger å legge begrensinger for rammeverket, heller ikke at nettsamtaler står for en strengt forhåndsdefinert ramme. Rammene er i høy grad styrt av ytringenes innhold og deltakerne, og parallelle rammer i samme rom er ikke uvanlig. I tillegg kan du være tilstede på mer enn én kanal av gangen, du kan altså "shoppe i rammer". </p>
+          <p>Sannsynligvis er ikke dette mulig på samme måte ansikt til ansikt. Dersom noen har en "alvorlig" samtale i kantinen, vil det være uhøflig å blande seg inn i denne samtalen dersom det ikke faller seg naturlig. I nettsamtaler derimot, er dette fullt mulig og alle har i utgangspunktet muligheten til å si det de vil på kanalene. Samtalene vil kunne betraktes som samtaler der alle har lov til å observere, overhøre og eventuelt delta, ettersom de er synlige for alle tilstede. Terskelen for å hoppe inn i en samtale er derfor lavere enn tilsvarende i en ansikt til ansikt-samtale, der høf­lighet og normer setter strengere grenser. Det er mulig for alle å bli med på samtalen hvis de vil. Dersom de ikke vil, eller ikke er med på rammen som diskuteres, så er det simpelthen bare å la være å delta, snakke med noen andre, eller bevege seg inn i et annet rom. Dersom noen vil snakke uten innblanding, kan de gjøre det i et privat rom, som blir kontekstuelle strukturer i nettsamtalene som er med på å bestemme rammene i kanalene.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/073.00000</textSigle>
+            <title> Bare gode venner? Politiet som kilde i kriminaljournalistikken. Forholdet mellom Sør- Trøndelag politidistrikt og journalistene i Adresseavisen</title>
+            <domain>Learned:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Wold, Thomas</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2001</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Trondheim, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <p>I forskning og debatt omkring journalistikk og medieetikk er det en klar tendens til å fokusere på de store sakene. Naturlig nok er det de store sakene som vekker mest oppsikt, og det er også her etiske overtramp fra journalisten eller informasjonsmessige blundere fra politiet blir tydeligst. Det ser også ut til at det er de store, banebrytende sakene som gir journalistene mest prestisje. Jan Egil Nyland (1993) beklager at interessen ser ut til å forsvinne med en gang det er falt dom, og mener det hadde vært ønskelig om interessen hadde vært jevnere fordelt for å øke forståelsen for hvorfor samfunnet utsettes for kriminelle handlinger. Jeg har tidligere påpekt at interessen i de fleste sakene ser ut til å forsvinne langt tidligere, ettersom de fleste artiklene bare registrerer en fersk hendelse. Det er bare i større sakene vi får høre noe videre om hvordan det går med etterforskningen og en eventuell pågripelse. Rettsreferat er noe mer med i bildet, mens bakgrunnssaker er heller sjeldne. I de aller fleste sakene blir det bare referert til selve lovbruddet så snart det blir rapportert fra politiets side, og etter det hører vi sjelden mer om den saken. Skjønt, i den andre enden av skalaen har vi for eksempel Orderud-saken, hvor de impliserte fortsatt er å finne på avisenes og ukebladenes forsider lenge etter avsagt dom, og hvor det ene store oppslaget etter det andre bretter ut alle sakens intriger og detaljer til det hele ligner mest på en Hotell Cæsar-episode skrevet av Agatha Christie.</p>
+          <p>Interessen for kriminalstoff er stor. I en spørreundersøkelse utført av Opinon AS svarte 83 prosent at de var svært, ganske eller passe interessert å i lese stoff om politisaker og rettssaker i avisene (Kvam &amp; Røssland 1998:216). Også Sørbø (1991) og Allern (2001) understreker at krim er salgbart stoff. Det harmonerer både med kommersielle målsettinger knyttet til annonseinntekter og opplag, og journalistiske målsettinger om å omtale ting av samfunnsmessig betydning, samt at publikum har et legitimt krav på å få vite hva som skjer. Likevel kan det se ut som Dahlgren (1987) har et poeng når han påpeker at kriminaljournalistikken i liten utstrekning hjelper allmennheten til å forstå kriminaliteten på et dypere plan eller å se bestemte mønstre i kriminalitetsbildet.</p>
+          <p>Sørbø (1991) er opptatt av pressens rolle som instrument for den offentlige opinionen, hvor viktige opplysninger skal komme fram og gi folk det materialet de trenger for å forme ut sine holdninger. Han skriver også at i tillegg til å diskutere pressens rolle i samfunnet, må en også se på hvilke språklig og retoriske former som er tjenlige for å fylle denne rollen. Han tar utgangspunkt i antikkens tre talesituasjoner; domstalen som tar for seg fortiden, lovtalen som tar for seg nåtiden, og rådstalen som vender seg mot framtiden. Pressen skal som hovedregel avstå fra domstalen i juridisk forstand, men Sørbø påpeker at i en rekke kriminalsaker vil det være naturlig med et innslag av rådstale, for å få fram en diskusjon om noe bør endres slik at vi unngår kriminalitet i framtiden.</p>
+          <p>Allern (2001) påpeker at nyheter i stor grad tar for seg velkjente handlingstyper og at offisielle, autoriserte kilder er gjengangere i spaltene. Nyhetsgenren er i liten grad viet prosesser og strukturer. Også Sørbø (1991) poengterer at det er vanskelig å få plass til det helt nye og unike i nyhetene, ettersom det ikke finnes noen kontinuitet på området. Derfor, argumenterer han, må nyhetene vurderes som en konservativ og konserverende skrivemåte.</p>
+          <p>Alt dette henger sammen med nyhetsproduksjonens økonomi. Flere har påpekt at det billigste for nyhetsredaksjonene er enkle nyhetssaker bygd på redigering av pressemeldinger, referater fra pressekonferanser, og annet som blir servert fra kilden, og at innsamlingen av stoff er preget av rutinearbeid (Allern 1997, Sørbø 1991). Selv om politiet ikke benytter seg av pressemeldinger og pressekonferanser i særlig grad, er deres rolle som kilde i høyeste grad preget av rutine. De fleste sakene innen krim og ulykke blir til ved at journalisten ringer politikammeret og snakker med vaktsjefen, eventuelt en etterforsker.</p>
+          <p>Saksområdet har potensiale til å starte offentlige debatter om hvorfor lovbrudd forekommer og hva som kan gjøres for å forhindre nye lovbrudd (Sørbø 1991). Med ujevne mellomrom ser vi også at vi får diskusjoner om vi bør få mer politi, om strafferammer, og rehabilitering og så videre. For at debatten skal bli meningsfull, må publikum få utfyllende kunnskap om emnet, ikke bare ren oppramsing av hendelser. Skal kriminaljournalistikken fylle denne oppgaven, må den i større grad analysere utvikling over tid og se på det prinsipielle i sakene.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/073.00001</textSigle>
+            <title> Bare gode venner? Politiet som kilde i kriminaljournalistikken. Forholdet mellom Sør- Trøndelag politidistrikt og journalistene i Adresseavisen</title>
+            <domain>Learned:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Wold, Thomas</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2001</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Trondheim, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Kapittel 4	- Jeg tar det bare hvis det er personskade</head>
+          <p>Hver søndag ettermiddag møter vakthavende ved Trondheim politikammer en journalist fra Adresseavisen for å bli enige om hva som har skjedd i løpet av helga.</p>
+          <p>Følgende kapittel tar for seg det ukentlige møtet mellom vaktsjefen ved Trondheim politikammer og en journalist fra Adresseavisen som foregår på søndager. Kapittelet tar utgangspunkt i åpen observasjon gjort under tre av disse møtene og en gjennomgang av Adresseavisen påfølgende mandager. Jeg supplerer med tall fra den kvantitative analysen av Adresseavisen som ble presentert i kapittel 3, samt dybdeintervjuer med fem politiførstebetjenter og fire journalister. Sitater fra intervjuene er markert med J og P for å markere om informantene er journalist eller politi.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/073.00002</textSigle>
+            <title> Bare gode venner? Politiet som kilde i kriminaljournalistikken. Forholdet mellom Sør- Trøndelag politidistrikt og journalistene i Adresseavisen</title>
+            <domain>Learned:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Wold, Thomas</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2001</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Trondheim, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>4.1. Søndagsmøtet</head>
+          <p>Hver søndag ettermiddag holder Trondheim politikammer en pressekonferanse hvor en gjennomgår sakene som har kommet inn i løpet av helga. Konferansen er åpen for alle redaksjoner, men radio og TV er aldri representert, de dukker kun opp ved større saker. I praksis er det dermed en journalist fra byens eneste dagsavis, Adresseavisen, som får et to til tre timer langt møte med vaktsjefen på politikammeret. Resultatet står å lese i Adresseavisen påfølgende mandag under den faste spalten "Politiloggen", samt i enkeltstående notiser og artikler.</p>
+          <p>Tidligere fant disse møtene sted hver dag klokken 14, en ordning man gikk bort fra. I dag tas de daglige konferansene på telefon, så på hverdager har Adresseavisen en fast rutine på at de ringer politikammeret klokken 14 for å gå gjennom loggen. Så ringer de en gang til på kvelden, for å høre om det har skjedd noe mer før deadline. Endringen begrunnes fra journalistene i Adresseavisens side ved at de som skrev om krim ble flyttet fra kontoret i Nordre gate til Heimdal. Da ble det for langt å dra helt ned til kammeret for å lage noen små notiser.</p>
+          <p>Møtene på søndager har de beholdt ettersom de kan plukke stoff fra hele helga, mens den daglige kontakten går over telefon for å spare tid. Samtlige journalister ga uttrykk for at dette var synd ettersom det skapte mer distanse, og mente det var en fordel å møte folkene ansikt til ansikt.</p>
+          <gap extent="quote" />
+          <p>Politikammerets representant er vaktsjefen. Det er seks vaktsjefer ved Trondheim og disse er erfarne polititjenestemenn med bakgrunn som etterforskere og operativ tjeneste, og som har vært ansatt i etaten i lang tid. De har ingen spesiell utdanning i mediehåndtering, kun enkelte kurs av få dagers varighet. De har en turnus med vakt hver tredje helg og hver arbeidshelg deles mellom to vaktsjefer, som går på skift gjennom helga. Kveldsvakta på søndag starter klokken 15.45, og første faste oppgave er å forberede seg til presserunden.</p>
+          <gap extent="quote" />
+          <p>Kveldsvakta på søndag alternerer mellom de to som er på helgevakt sammen, hvilket vil si at hver enkelt vaktsjef har ansvaret for presserunden hver sjette uke. Fra avisens side er det mer tilfeldig hvem som møter, det er ikke slik at de som vanligvis dekker kriminalitet har dette møtet som fast arbeidsoppgave. Søndag kveld er ubekvem arbeidstid og oppgavefordelingen følger turnusen til journalistene. På kveldsvaktlaget er alle fristilt fra sine faste arbeidsgruppene, så det kan like gjerne være en journalist fra kulturavdelingen som skriver politijournalen og notisene. Journalistene jeg intervjuet anslo at de personlig deltok på søndagsmøtet tre til fem ganger i året.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/073.00003</textSigle>
+            <title> Bare gode venner? Politiet som kilde i kriminaljournalistikken. Forholdet mellom Sør- Trøndelag politidistrikt og journalistene i Adresseavisen</title>
+            <domain>Learned:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Wold, Thomas</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2001</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Trondheim, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>4.2. Tre akter</head>
+          <p>Selve søndagsmøtet kan deles opp i tre akter.</p>
+          <p>Akt 1: Journalisten får se gjennom en redusert logg, og merker av hvilke saker han vil se nærmere på.</p>
+          <p>Akt 2: Vaktsjefen ser gjennom permen med anmeldelsene, og leser opp det han mener er av interesse for avisen, mens journalisten noterer og stiller oppfølgingsspørsmål.</p>
+          <p>Akt 3: Journalisten går gjennom listen med saker han har merket av i den reduserte loggen, hvorpå vaktsjefen finner frem sakene i databasen for å kunne gi mer utfyllende opplysninger.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/073.00004</textSigle>
+            <title> Bare gode venner? Politiet som kilde i kriminaljournalistikken. Forholdet mellom Sør- Trøndelag politidistrikt og journalistene i Adresseavisen</title>
+            <domain>Learned:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Wold, Thomas</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2001</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Trondheim, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>4.2.1. Første akt</head>
+          <p>Første akt starter ca. klokken fire, like etter vaktskifte. Journalisten får da bla igjennom en redusert logg. Meldingene som har kommet inn til politiet er her beskrevet med type sak, når den fant sted og hvor. Det kan for eksempel stå "Fredag kl. 18.23 Narkotika Risvollan".</p>
+          <p>Journalisten må så merke av de sakene som er av interesse, og be vaktsjefen om å hente inn ytterligere informasjon fra loggen som ligger inne på data. Etter journalistens syn gir den reduserte loggen for lite informasjon. Det står for eksempel ingenting om det dreier seg om et beslag, og i så fall hvor stort, eller hva slags type narkotika det dreier seg om. Beslag av en brukerdose hasj er sjeldent en interessant nyhet, mens beslag av GHB eller store mengder tabletter er en nyhet av et helt annet format. Effekten nå blir at journalisten merker av og bruker tid på saker som viser seg å ikke være av interesse, og hele prosessen er mer tidkrevende. Som en av journalistene påpekte:</p>
+          <gap extent="quote" />
+          <p>For journalisten innebærer denne delen ofte noe venting. Som regel skyldes ventetiden at vaktsjefen nettopp er kommet på jobb, og trenger litt tid for å sette seg inn i sakene som har kommet inn. Straks han har gjort det, går de inn på et møterom hvor selve konferansen avholdes.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/073.00005</textSigle>
+            <title> Bare gode venner? Politiet som kilde i kriminaljournalistikken. Forholdet mellom Sør- Trøndelag politidistrikt og journalistene i Adresseavisen</title>
+            <domain>Learned:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Wold, Thomas</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2001</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Trondheim, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>4.2.2. Andre akt</head>
+          <p>Andre akt starter vanligvis med noen høflighetsfraser, løst prat om helga generelt og en uttrykt enighet om å bli fort ferdig. Her har de felles interesser; vaktsjefen ønsker ikke å bruke mer tid på media enn nødvendig - det er en utbredt oppfatning blant vaktsjefene at arbeidet overfor media er svært tidkrevende - mens journalisten ønsker å bli ferdig i god tid før deadline. Vaktsjefen blar nå gjennom permen med anmeldelser og leser opp det han mener kan være interessant for avisen. Journalisten får ikke lese anmeldelsene selv, da de kan inneholde sensitive opplysninger som berøres av politiets taushetsplikt. Også de sakene som ikke er store nok til å bli omtalt, nevnes. <quote>"Kjøring uten førerkort tror jeg vi hopper over"</quote> sier vaktsjefen, hvorpå journalisten samtykkende svarer "ja". I andre tilfeller blir spørsmålet stilt mer åpent: <quote>"Narkobeslag, er du interessert i det?". "Er det bare småbeslag så dropper vi det,"</quote> svarte journalisten ved ett av møtene. Når journalisten stiller oppfølgingsspørsmål er det stort sett enkle knagger å henge en sak på han er ute etter. Kjønn og alder, om det er en gammel kjenning, årsak hvis det er snakk om en ulykke, er typiske ting journalisten spør om.</p>
+          <p>Vaktsjefene er erfarne i akkurat denne delen av mediehåndteringen; å levere opplysninger til notiser og småstoff. De vet hvordan terskelen for hvilke saker avisa er interessert i varierer etter som hvor mye av avisa som er fylt opp fra før av. Terskelen påvirkes også av hvilke saker det har vært mange av, og det blir litt dialog på hvilke saker en skal ta med. Ved et av møtene spurte vaktsjefen;</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/073.00006</textSigle>
+            <title> Bare gode venner? Politiet som kilde i kriminaljournalistikken. Forholdet mellom Sør- Trøndelag politidistrikt og journalistene i Adresseavisen</title>
+            <domain>Learned:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Wold, Thomas</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2001</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Trondheim, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>4.2.3. Tredje akt</head>
+          <p>I tredje akt tar en opp tråden fra først akt. Vaktsjefen setter seg nå ved datamaskinen og åpner databasen med  meldingene som har kommet inn til politiet. De sakene som journalistene har merket av i den reduserte loggen, blir funnet fram i databasen og vaktsjefen plukker ut hvilken informasjon som skal gis. Journalisten får ikke se i databasen selv, igjen av hensynet til sensitiv informasjon og politiets taushetsplikt. Det er denne delen av møtet som tar lengst tid, hovedsakelig fordi det er her en går gjennom størst antall saker og fordi det tar litt tid å finne fram de sakene som journalisten etterspør.</p>
+          <p>Avslutningsvis tar de seg tid til å oppsummere helgen; om det har vært travelt, hvor mange meldinger totalt som er kommet inn til politiet, hvor mange som har vært innom arresten og om det er noen spesielle forhold som utmerker seg.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/074.00000</textSigle>
+            <title>Strategier for skattereform, Norsk Økonomisk Tidsskrift, 1999, 113,2, 115-136</title>
+            <domain>Learned:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Torvik, Ragnar</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1999</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>4. EMPIRI OM SKATT, OFFENTLIGE UTGIFTER OG VEKST</head>
+          <p>Hvor mye skattesystemet påvirker vekstraten er til syvende og sist et empirisk spørsmål. For å søke å besvare dette er det to hovedretninger som er anvendt i litteraturen. Den første bruker simuleringer for å finne veksteffekten av ulike skatter. Den andre bruker skattevariable i vekstregresjoner. Studiene basert på simuleringsmodellene har særlig konsentrert seg om valget mellom ulike skatteformer. Lucas (1990) studerer effekten av å forandre skattesystemet i USA ved å eliminere skatt på kapitalinntekt og øke den på lønnsinntekt, slik at skatteprovenyet blir det samme. I hans simulering er effekten av dette svært moderat. Vekstraten vil bare øke med 0,03 prosentpoeng. På den annen side finner Jones et al. (1993) at ved å fjerne vridende skatter, vil vekstraten øke med fra l,4 til 8 prosentpoeng (!). King og Rebelo (1990) får resultater som ligger mellom disse to ytterpunktene. Stokey og Rebelo (1995) påpeker at den store forskjellen i kvantitative resultater i simuleringsmodellene skyldes at enkelte nøkkelparametre, særlig tilbudselastisiteten for arbeidskraft og den intertemporale substitusjonselastisiteten, har svært forskjellige verdier i de ulike studiene. Vi så i forrige avsnitt at størrelsen på tilbudselastisiteten av arbeidskraft har stor virkning på vekstraten i teorimodellene. Av relasjon (l) er det lett å se at vekstraten også er svoert følsom overfor størrelsen på den intertemporære substitusjonselastisiteten. Siden denne elastisiteten inngår multiplikativt i uttrykket for vekstraten, gir små endringer i denne store endringer i vekstraten. Sensitiviteten er et hovedproblem i simuleringsmodellene. Når de kvantitative konklusjonene er så avhengige av størrelsen på enkelte usikre parametre, er den empiriske lærdommen en kan trekke fra studiene begrenset. En annen mulighet for empirisk å kvantifisere veksteffekten av skattesystemet er vekstregresjoner. Easterly og Rebelo (1993) undersøker ulike skattevariable i regresjoner med rundt 100 land. De har problemer med å finne noen signifikant sammenheng bade mellom sammensetningen av skattesystemet og veksten, og mellom mål for det totale skattenivået og veksten. I en studie av 18 OECD-land finner også Mendoza et al. (1995) liten effekt av skatter på vekst. Enkelte forfattere tolker totale offentlige utgifter som et mål på skattenivået noe det for så vidt bare vil være om utgiftsendringer hele tiden motsvares av endringer i skatteinntekter. Engen og Skinner (1992) finner at nivået på totale offentlige utgifter er signifikant negativt korrelert med vekstratene. Dersom totale offentlige utgifter som andel av BNP øker med 1 prosentpoeng, reduseres den årlige vekstraten med 0,11 prosentpoeng. Når en deler inn i ulike land, viser det seg imidlertid at den negative sammenhengen mellom offentlige utgifter og vekst bare gjelder for u-land. For i-land er det ingen sammenheng mellom offentlige utgifter som andel av BNP og vekst. Samme konklusjon far Mendoza et al. (1995) for OECD-landene de studerer. Teorier for offentlige utgifter og vekst har den viktige empiriske implikasjonen at en bør skille mellom de offentlige utgifter som øker produktiviteten i privat sektor, og de som ikke gjør det. Barro (1990,1991) argumenterer for at offentlig konsum typisk ikke fremmer produktiviteten i privat sektor, men gjør unntak for utdanningsutgifter og utgifter til forsvar (som ifølge Barro virker positivt fordi det styrker den private eiendomsretten). Offentlig konsum fratrukket utgifter til utdanning og forsvar påvirker dermed veksten bare gjennom kostnaden ved skatteinnkreving. Barro får en signifikant negativ sammenheng mellom denne justerte variabel for offentlig konsum og BNP-vekst. Dersom andelen offentlig konsum av BNP øker med 1 prosentpoeng, gar den årlige vekstraten red med 0,12 prosentpoeng. Easterly et al. (1993) bruker et datasett generert fra andre rådata enn Barro, men får liknende konklusjon. Dersom offentlig konsum (fratrukket utgifter til utdanning og forsvar) som andel av BNP øker med 1 prosentpoeng, gar vekstraten ned med 0,10 prosentpoeng. Fra disse studiene synes det derfor å være grunnlag for å hevde at det er en negativ sammenheng mellom deler av offentlig konsum og vekst. Men det er også studier som er mer skeptisk til en slik sammenheng. Et eksempel er Levine og Renelt (1992). Kormendi og Meguire (1985) finner en positiv sammenheng mellom veksten i offentlig konsum og økonomiens vekstrate. Blant studier som ser på mer avgrensede grupper av land, finner Grier og Tullock (1989) at veksten i offentlig konsum er negativt korrelert med vekstratene i OECD-land. I motsetning til Kormendi og Meguire (1985) finner de at dette også er tilfellet tnår de tar med de andre land de har data for. Utgifter til utdanning og infrastruktur fremheves ofte som positive for produktiviteten i privat sektor. Otani og Villaneuva (1990) finner en positiv sammenheng mellom utgifter til utdanning og vekst. Easterly og Rebelo (1993) finner det samme for offentlige investeringer i utdanningssektoren. Aschauer (1989a,b) finner i sin studie av USA at offentlig infrastruktur har en sterk positiv effekt på marginalproduktiviteten til privat kapital. Dette leder isolert sett til "crowding in". Kontrollert for faktorer som leder til "crowding out", blir nettoeffekten av offentlig kapital på privat kapital liten. Aschauer konkluderer med at når private investeringer ikke går ned ved økte offentlige investeringer, har myndighetene gode muligheter til å påvirke den totale kapitalmengden. Ford og Poret (1991) undersøker "Aschauer-hypotesen" for flere OECD-land. De er på bakgrunn av sine empiriske resultater ikke så optimistiske som Aschauer, men finner at infrastruktur har stor betydning for produktivitetsutviklingen i noen av landene. Barro (1990,199 l) finner at dersom offentlige investeringer i forhold til BNP øker med 1 prosentpoeng, øker den årlige vekstraten med 0,13 prosentpoeng. Easterly et al. (1993) får et estimat for det samme tallet på 0,04 prosentpoeng. Det er imidlertid viktig å merke seg at disse estimatene ikke er signifikant forskjellige fra null. Barro mener en mulig tolkning av dette er at landene stort sett har tilpasset offentlige investeringer optimalt i den forstand at de er på toppen av " Lafferkurven" i hans modell. Det vil da ikke være noen signifikant sammenheng mellom offentlige investeringer og vekstrater. Easterly et al. (1993) disaggregerer offentlige investeringer. Dette synes å bekrefte den viktige rollen Aschauer (1989a,b) tillegger infrastruktur. Dersom offentlige investeringer i transport og kommunikasjon øker med 1 prosentpoeng av BNP, øker vekstraten med hele 0,6 prosentpoeng. Offentlige investeringer i annen infrastruktur resulterer også i høye estimerte veksttillegg, selv om signifikansen her er noe avhengig av hvilke andre variable som inkluderes. Offentlige investeringer i offentlig eide selskap har ingen vekstvirkning. Også De Long og Summers (1991) kan ses på som en bekreftelse på viktigheten av offentlige investeringer. De får at vekstraten er høyere jo større andel offentlige investeringer utgjor av totale investeringer. Barro og Sala-i-Martin (1995) får imidlertid at sammensetningen mellom private og offentlige investeringer ikke virker signifikant inn på veksten.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/074.00001</textSigle>
+            <title>Strategier for skattereform, Norsk Økonomisk Tidsskrift, 1999, 113,2, 115-136</title>
+            <domain>Learned:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Torvik, Ragnar</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1999</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>5. TEORI OM BUDSJETTUNDERSKUDD, INFLASJON OG VEKST</head>
+          <p>Makrookonomisk politikk kan også påvirke vekstraten på andre måter enn gjennom avveiningen av skattekostnadene mot den produktive rollen til offentlige utgifter. Dette er et område som synes å få økt oppmerksomhet. Det argumenteres særlig for at politikkens virkning på makrovariable som budsjettunderskudd og inflasjon har betydning for veksten. Fellesnevneren for dette synet er at en stabil og " bærekraftig finanspolitikk og lav inflasjon er indikatorer på stabilitet og forutsigbarhet i den økonomiske politikken. Dette har vekstvirkninger gjennom ressursallokering og investeringsnivå. Fischer (1993) kan ses på som en hovedtalsmann for dette synet. Han argumenterer for at høye budsjettunderskudd reduserer investeringene og veksten ikke bare gjennom tradisjonell "crowding out". Et høyt offentlig underskudd er også et signal om en offentlig politikk som ikke er under kontroll, og dette har negative konsekvenser for vekst gjennom den økte usikkerhet det skaper. Det samme er tilfellet med høy inflasjon. Siden det ikke finnes gode grunner for svært høye inflasjonsrater, mener Fischer at en regjering som produserer høy inflasjon er en regjering som har mistet kontrollen. Inflasjonsraten er derfor en indikator på evnen til kontroll over den økonomiske utviklingen. I tillegg kan høy inflasjon svekke effektiviteten til prismekanismen. Dette gjelder særlig fordi høy inflasjon ofte går sammen med svært variabel inflasjon, noe som skaper usikkerhet. De fleste av argumentene fra ny vekstteori om hvorfor størrelsen på det offentlige underskuddet og inflasjonen skulle påvirke veksten, koker ned til at disse er signaler om økt usikkerhet. Det sentrale spørsmål blir da hvorfor usikkerhet skulle påvirke den økonomiske veksten. I nyere vekstteori er svaret at dette reduserer investeringene. For det første reduseres investeringene gjennom usikkerhetens virkning på ressursallokeringen. Større usikkerhet gjør at en har mindre informasjon om hvor kapitalen har høyest marginalavkastning. Dette gir en dårligere allokering og lavere privat marginalavkastning av kapital. Lavere MPK reduserer investeringene og veksten. For det andre kan økt usikkerhet redusere investeringene dersom aktørene er risikoaverse. Videre kan økt usikkerhet også redusere investeringene selv om aktørene ikke er risikoaverse. Når investeringene er irreversible, gjør økt usikkerhet om fremtiden at det blir mer lønnsomt å vente for å se hvordan situasjonen utvikler seg heller enn å investere i dag. Dette kan gjøre at aktører velger å utsette investeringsbeslutningen til situasjonen er mer avklart. Dersom det er slik at jo flere som utsetter investeringsbeslutningen, jo svakere og mer ustabil blir den økonomiske situasjonen, kan økonomien bli låst i en vekstfelle med lavt investeringsnivå.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/074.00002</textSigle>
+            <title>Strategier for skattereform, Norsk Økonomisk Tidsskrift, 1999, 113,2, 115-136</title>
+            <domain>Learned:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Torvik, Ragnar</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1999</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>6. EMPIRI OM BUDSJETTUNDERSKUDD, INFLASJON OG VEKST</head>
+          <p>Fischer (1993) far en signifikant negativ sammenheng mellom budsjettunderskudd og vekstrate. Dersom budsjettunderskuddet øker med 1 prosentpoeng av BNP, gar den årlige vekstraten ned med 0,13 prosentpoeng. Easterly et al. (1993) far at vekstraten reduseres med 0,14 prosentpoeng når budsjettunderskuddet øker med 1 prosentpoeng av BNP Disse studiene tyder altså på at det er en negativ sammenheng mellom underskuddet på offentlige budsjetter og vekstraten. Kormendi og Meguire (1985) finner en signifikant negativ sammenheng mellom inflasjon og vekstrate. Det samme gjør Fischer (1993), som får at om den årlige inflasjonsraten reduseres med 1 prosentpoeng, øker den årlige vekstraten med 0,04 prosentpoeng. Barro (1995a,b) opererer med et estimat for det samme på 0,02 prosentpoeng. Barro mener dette er forholdsvis høye estimater. Dersom inflasjonen f.eks. reduseres med 10 prosentpoeng, indikerer de at vekstraten øker med fra 0,2 til 0,4 prosentpoeng. Barro (1995a,b) deler også landene inn i grupper for å sake å finne om nivået på inflasjonen har noe å si. Dersom inflasjonsraten reduseres med et prosentpoeng fra et nivå som Jigger under 15 prosentpoeng per år, øker vekstraten med 0,01 prosentpoeng. Dersom inflasjonen i utgangspunktet ligger mellom 15 og 40 prosentpoeng, er det samme tallet 0,03 prosentpoeng, mens det er 0,02 prosentpoeng om inflasjonen i utgangspunktet er over 40 prosent per år. Det er imidlertid viktig å merke seg at når inflasjonsraten er under 15 prosentpoeng per år, er ikke sammenhengen mellom inflasjon og vekst signifikant. Også Fischer (1993) får at det ikke er noen signifikant sammenheng mellom inflasjon og vekst på lave nivåer av inflasjon. Grier og Tullock (1989) får at det ikke er noen signifikant sammenheng mellom inflasjon og vekst i OECD-land, selv om det er det for land utenfor OECD. Sammenhengen mellom inflasjon og vekst synes altså i første rekke å gjelde for høyinflasjonsland. Dette er viktig å merke seg i lys av Barro, som trekker implikasjoner både for England (Barro 1995a) og USA (Barro 1995b):</p>
+          <gap extent="quote" />
+          <p>Bade Grier og Tullock (1989) og Fischer (1993) finner at variansen til inflasjonen virker signifikant negativt inn på vekstraten. Imidlertid er det gjennomgående slik at de landene som har en høy inflasjon, også har en variabel inflasjon. Følgelig kan det være vanskelig a identifisere om det er nivå eller varians som er signifikant korrelert med vekstratene. Når nivået på inflasjonen er med som forklaringsvariabel, finner Barro (1995a,b) ingen uavhengig sammenheng mellom økonomisk vekst og variansen til inflasjonen.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/074.00003</textSigle>
+            <title>Strategier for skattereform, Norsk Økonomisk Tidsskrift, 1999, 113,2, 115-136</title>
+            <domain>Learned:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Torvik, Ragnar</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1999</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>7. POLITIKKIMPLIKASJONER</head>
+          <p>To kriterier bor være oppfylt for en utleder politikkimplikasjoner for en strategi for økt vekst. For det første bør det være en signifikant sammenheng mellom politikkvariabelen en studerer og den økonomiske veksten. For det andre bør det godtgjøres at årsakssammenhengen går fra politikkvariabelen tit den økonomiske veksten, og ikke omvendt. Levine og Renelt (1992) kritiserer vekstempirien på bakgrunn av det første kriteriet. De undersøker om korrelasjonene er robuste når nye variable inkluderes, og finner at signifikansen tit de aller fleste korrelasjonene fra vekstempirien er sterkt avhengige av hvilke andre variable som er inkludert. På den annen side kan en kritisere Levine og Renelt (1992) for å være strenge når det gjelder å definere en robust sammenheng.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/075.00000</textSigle>
+            <title>ER ÅPEN KUNNSKAP NØDVENDIG FOR KOORDINERT HANDLING?, Norsk Økonomisk Tidsskrift, 1999, 113, 71-84</title>
+            <domain>Learned:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hvide, Hans Krogh</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1999</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>1. INNLEDNING</head>
+          <p>Med " koordinert handling" vil det her menes at to eller flere agenter klarer å sikre et gjensidig ønskelig utfall i et koordineringsproblem. Som et eksempel på et koordineringsproblem, tenk på to biler som i stor fart plutselig møter hverandre på en smal fjellvei på Vestlandet. Sjåførene bryr seg kun om å unngå kollisjon, antar vi; det er ikke om å gjøre å være den siste som viker eller lignende. Dersom sjåførene kjører på motsatt kant av veien, unngås kollisjon, og handlingene sies da å være koordinerte. Hvis bilene derimot kjører på samme kant av veien og kolliderer, har vi et eksempel på ukoordinert handling.2 I denne artikkelen skal jeg ta for meg noen kunnskapsteoretiske forutsetninger for at vellykket koordinering finner sted. Siden flere av termene som blir brukt i denne artikkelen kan være nye for mange, har jeg forsøkt å gjøre fremstillingen "myk". I dagligdags tale er et "spill" en vennskapelig dyst på et brett eller på en bane. I disiplinen spillteori er bruken av begrepet "spill" gjort mer presis. Et spill er en sosial struktur definert av en mengde av aktører en mengde av mulige handlinger for hver aktør, og en "nyttefunksjon" for hver aktør.3 Det karakteriserende for et spill, i motsetning til et beslutningsproblem, er at en aktørs nytte, som kan være malt i monetære enheter, ikke bare avhenger av hennes egne handlinger, men også av handlingen(e) til de andre aktørene. La meg gi et eksempel på et spill i følge denne definisjonen. Sett at det er to tilbydere av bananer i en by, bedrift A og bedrift B velger. Disse to bedriftene konkurrerer om kunder ved å velge, uavhengig av hverandre, kronepris per kilo bananer. Siden potensielle kunder kan velge hvilken bedrift de vil kjøpe fra, er bedrift A's nytte, eller profitt, av å velge en gitt pris, for eksempel 10 kroner per kilo, avhengig av prisen bedrift B velger. Hvis bedrift B krever 20 kroner per kilo og bedrift A krever 10, forventer vi at bedrift A kaprer hele markedet. På den annen side, hvis bedrift B krever 5 kroner og bedrift A krever 10, da forventer vi at B tar hele markedet (muligens med negativ profitt). Spillteori er en matematisk formulert teori som predikerer beslutningsadferd i spill. Sentralt for spillteoretisk forståelse av spill er begrepet "likevekt". Det finnes en mengde tilgjengelige likevektsbegrep, men i denne artikkelen skal jeg hovedsaklig bruke det som kalles Nash-likevekten. Se på markedet for bananer igjen. Anta at bade A og B krever 10 kroner per kilo bananer, og anta videre at denne prisvektoren er en Nash-likevekt. I så fall kan ingen av bedriftene få høyere profitt ved alene å avvike fra prisen 10 kroner. Altså, hvis A star fast ved 10 kroner kiloet, så vil B ha insentiv til også stå fast ved 10 kroner kiloet. (Tilsvarende vil bedrift A ha insentiv til å stå fast ved 10 kroner kiloet dersom B gjør det.) En Nash-likevekt er altså et par av handlinger med følgende egenskap: Gitt at den ene parten står fast ved sin del av handlings-paret, så vil den andre aktøren også ønske å stå fast ved sin del. For å illustrere enda en Nash-likevekt, la oss gå tilbake til eksempelet med de to bilene som møter hverandre uventet på en smal vei. Sjåførene kaller vi for henholdsvis Adam og Eva. Anta at bade Adam og Eva verd setter utfallet "kollisjon" til null nytteenheter, og utfallet " ikke kollisjon" til en nytteenhet. Da er denne situasjonen et spill fordi Adams (Evas) nytte av å holde seg til en bestemt kant, avhenger av Evas (Adams) kantvalg. La oss først se nøyaktig hvordan sjåførenes nytte er gjensidig avhengig av hverandre i den følgende spillmatrise, før vi finner Nash-likevektene.</p>
+          <gap extent="table" />
+          <p>Adam velger rad i matrisen og Eva velger kolonne. Tallene i en celle angir nytten til de to aktørene for valg av den korresponderende rad/kolonne. Det første tallet i en celle angir Adams nytte, og det andre tallet angir Evas nytte. Hvis begge sjåførene holder seg til sin venstre side (V), far begge nytte lik 1, og hvis begge sjåførene holder til høyre (H) så far også begge sjåførene nytte lik 1. Ved et asymmetrisk handlingspar kolliderer Adam og Eva, og begge far nytte lik null. Bade (VV) og (H,H) er Nash-likevekter. Hvorfor? Anta at bade Adam og Eva planlegger å holde til høyre. I så fall bar ingen av dem insentiv til å avvike ensidig fra denne planen: hvis begge holder seg til planen, får begge nytte lik 1, og hvis en av dem avviker, får denne personen nytte lik null. Et tilsvarende argument viser at også (VV) er en Nash-likevekt. I denne artikkelen vil jeg benytte nylig utviklet spillteori til å diskutere en type spill som vi alle konfronteres med daglig; koordineringsspill. Et koordineringsspill, som jeg forstår det her, er en situasjon hvor to aktører med begrenset eller ingen mulighet til å kommunisere, forsøker å koordinere adferd på et gjensidig ønskelig utfall. Med koordinert handling mener jeg at aktørene faktisk klarer å koordinere adferd slik at et gjensidig ønsket utfall blir realisert. Adam og Evas problem i matrise 1 ovenfor er et koordineringsspill ifølge denne definisjonen: Bade Adam og Eva foretrekker strengt et av utfallet langs hoveddiagonalen på spillmatrisen fremfor noen av utfallene utenfor diagonalen. Matrisen angir derfor et koordineringsspill.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/075.00001</textSigle>
+            <title>ER ÅPEN KUNNSKAP NØDVENDIG FOR KOORDINERT HANDLING?, Norsk Økonomisk Tidsskrift, 1999, 113, 71-84</title>
+            <domain>Learned:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hvide, Hans Krogh</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1999</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>ÅPEN KUNNSKAP </head>
+          <p>For å unngå unødige komplikasjoner vil jeg i denne artikkelen holde meg til spill som kan representeres ved 2x2 spillmatriser. Det er noen implisitte antakelser bak denne representasjonen av et spill. La meg nevne tre av disse. Først og opplagt, er det kun to aktører involvert. Dernest antas det at aktørene foretar handlingsvalg samtidig, og bare en gang. Til slutt, og viktigst for våre formål antas det at spillmatrisen er spent kjent mellom aktørene. Hva menes med at en spillmatrise S er spent kjent? S er kjent av en aktør hvis hun har ufeilbarlig bevis for at S er den "sanne" spillmatrisen. S er felles kunnskap for aktørene. dersom begge vet at S er sann. S er spent kjent mellom aktørene dersom S er felles kunnskap, det er felles kunnskap at S er felles kunnskap, det er felles kunnskap at det er felles kunnskap at S er felles kunnskap, og så videre i en uendelig regress. Hva skal til for at spillmatrisen ovenfor er spent kjent? For det første and det være felles kunnskap hva som er mulige handlinger for hver aktør, og den tilhorende nytte til hver spiller for hvert handlingspar. For det annet and det være felles kunnskap at dette er felles kunnskap, og dette igjen må være felles kunnskap, og så videre i det uendelige. Det første spørsmålet for denne artikkelen er da: Er koordinert handling i sjåfør-eksempelet mulig uten at spillmatrisen er spent kjent mellom sjåførene? Impliserer koordinert handling at spillmatrisen er spent kjent? Før jeg forsøker å besvare dette spørsmålet la meg si noen ord om ambisjonene til artikkelen. Ideelt sett ville jeg nøyaktig karakterisere den klassen av spill hvor åpen kunnskap om spillmatrisen er nødvendig for koordinert handling, og klassen spill hvor åpen kunnskap ikke er nødvendig. Jeg skal ikke forsøke meg på det; dette spørsmålet, er for krevende å besvare. I stedet skal jeg begrense diskusjonen til hvorvidt åpen kunnskap om spillmatrisen er nødvendig for koordinert handling i to eksempler. Det første eksempelet er sjåfør-eksempelet, og det andre, som er mer komplisert, kalles "angrepkoordineringsproblemet". Så, er åpen kunnskap av spillrammen nødvendig for koordinert handling i sjåfør-eksempelet? Ut fra det følgende argumentet tror jeg svaret er nei". Anta et øyeblikk at svaret var " ja", spillmatrisen må være kjent for koordinert handling. Men da ville det følgende være sant. Hvis vi, som utenforstående, observerer to biler som passerer hverandre på en smal vei, kan vi fra denne observasjonen dedusere at spillmatrisen var åpent kjent for sjåførene. Med andre ord, hvis sjåførene klarer å passere hverandre, så må spillmatrisen være felles kunnskap, denne felles kunnskapen er felles kunnskap, og så videre. Den konklusjonen er åpenbart absurd: Selvfølgelig er koordinert handling i sjåfør-eksempelet mulig uten at spillmatrisen er åpent kjent. La meg skissere et argument - som jeg tror gir en plausibel forklaring på hvordan folk klarer å koordinere handlingene sine uten at spillet er åpent kjent. Anta at de to sjåførene ikke konstruerer oppfatninger om den andre sjåførens preferanser, men om hvordan sjåfører har hatt en tendens til å oppfore seg i lignende situasjoner før. Siden dette er i Norge vet en sjåfør at praktisk talt alle biler har holdt til høyre i tilsvarende situasjoner: å holde til høyre kan ses på som en "norm" for adferd. Sjåføren velger da, virker det rimelig å anta, den handlingen som gir ham den beste sjansen for å unngå kollisjon mot dette historiske gjennomsnittet: han holder til høyre. Men, opplagt, hvis den andre sjåføren tenker og oppforer seg på samme mate, så vil sjåførene klare å koordinere handlingene sine, og en unngår kollisjon.5 For å oppsummere, historien skaper en norm som fastlegger sjåførenes forventninger om den andre sjåførens handling. Denne prosedyren leder dem begge til å holde til høyre, og derfor blir koordineringen vellykket. Poenget med dette argumentet er at vi far en plausibel historie om hvordan koordinering finner sted uten at spillet trenger å være åpent kjent. For å lykkes i å koordinere trenger aktørene bare en overfladisk forståelse av situasjonen de er stilt ovenfor og noe data om hva den eksisterende normen sier i tilfeller som dette.6 Vi er da kommet til den første konklusjonen av denne artikkelen: Koordinering i sjåfør-eksempelet, er fullt ut konsistent med at spillet ikke er åpent kjent. Det er hva vi ville forvente, hva som synes umulig er åpen kunnskap, ikke koordinert handling. Spørsmålet er da selvsagt: Hvor generell er denne innsikten? Hvor generelt gjelder det at koordinering er mulig uten åpen kunnskap om spillrammen? I stedet for å svare på dette generelle spørsmålet, vil jeg i resten av artikkelen begrense meg til å diskutere et eksempel hvor åpen kunnskap faktisk er nødvendig for koordinert handling. Poenget med dette eksempelet er at selv om koordinert handling er en Nash-likevekt under åpen kunnskap, så er det ikke en Nash-likevekt under nesten åpen kunnskap7. Eksempelet er kalt angrepskoordineringsproblemet.8</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/075.00002</textSigle>
+            <title>ER ÅPEN KUNNSKAP NØDVENDIG FOR KOORDINERT HANDLING?, Norsk Økonomisk Tidsskrift, 1999, 113, 71-84</title>
+            <domain>Learned:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hvide, Hans Krogh</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1999</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>3.ANGREPSKOORDINERINGSPROBLEMET </head>
+          <p>To jetpiloter, med kallenavnene Radar og Blind, flyr fra to forskjellige retninger inn i fiendtlig territorium. Radar og Blind er onde amerikanske imperialister som ønsker å koordinere et nattlig angrep på Saddam Hussein mens Saddam sover søtt i sengen. Før Radar og Blind forlater hjemmebasen, er det imidlertid ukjent for dem om Hussein sover i slott a eller i slott b. Altså vet ikke Radar og Blind om de skal koordinere et angrep på slott a eller slott b når de flyr inn i Irak. Heldigvis for pilotene har Radar et superbavansert radar-system om bord som gjør ham i stand til å avsløre med sikkerhet om Saddam er i slott a eller b. Blind, på den annen side, er ikke utstyrt med en slik radar, og stoler på informasjonen gitt av Radar nar han bestemmer seg for hvilket slott som angripes. Hvis det er åpent kjent mellom Radar og Blind at Saddam Hussein befinner seg i slott a, kan koordinerings-problemet beskrives med matrise 2:</p>
+          <gap extent="table" />
+          <p>Tallene i matrisen kan tolkes som følger. Hvis pilotene lykkes i å koordinere på angrep av slott a, blir Saddam uskadeliggjort, og Radar og Blind far nytte lik 8 (i tillegg til den ideologiske gevinsten blir begge forfremmet). Hvis kun en pilot angriper a, kan han ikke påføre Saddam betydelig skade, og i tillegg er det en stor sjanse for å bli eliminert av fiendtlige styrker. En pilot som angriper slott a alene får nytte lik -10. Hvis en av pilotene angriper slott b alene, vil han bombe et tomt slott, men han kan returnere trygt til hjemmebasen. Nytten er da lik 1. Hvis begge pilotene angriper slott b når Saddam befinner seg i a, vil pilotene ikke bli konfrontert av fiendtlige styrker, men de vil heller ikke ødelegge noe av betydning. Imidlertid er det en viss sjanse for at de to flyene kolliderer. Hvis begge pilotene angriper slott b når Saddam sover i slott a, får begge pilotene nytte lik 0.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/076.00000</textSigle>
+            <title>Fellesskap og sammenhenger. Yrkeshjelpere i grupper, nettverk og organisasjoner: Tilnærminger til praksisfeltet</title>
+            <domain>Learned:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Andresen, Ragnhild</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2000</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Forskjellige tradisjoner</head>
+          <p>Tilnærmingen i psykososialt arbeid fokuserer på relasjoner mellom mennesker. Man ser etter hvordan betydningsfulle personer, omgivelser, felles virksomhet og sosiale systemer påvirker, utvikler og opprettholder sunne og meningsfulle livsbetingelser. Menneskesynet i virksomhetsteori har påvirket denne tilnærmingen:</p>
+          <p>Man fødes inn i et bestemt kulturelt-økonomisk-sosialt miljø og kultur, noe som medfører bestemte eller gitte utviklingsmuligheter og begrensninger.</p>
+          <p>Samtidig forstås mennesket som et subjekt, som kulturskapende. Mennesket forstås dermed ikke som et passivt "offer" eller objekt for bestemte omstendigheter, fordi det aktivt kan gripe inn i disse omgivelsene og forandre dem gjennom sin virksomhet, sin praksis. (...) Mennesket forstås dermed dialektisk - gjennom enheten av det objektive og det subjektive. (Jerlang &amp; Ringsted 1993, s. 281)</p>
+          <p>Menneskesynet tar altså hensyn til de objektive livsbetingelsene, slik som samfunnets livsformer, normer og regler, samtidig som man anser mennesket som et subjekt som kan påvirke disse livsbetingelser.</p>
+          <p>En strukturell terapeutisk tilnærming tar utgangspunkt i en forståelse av at problemene skyldes stivnede strukturer, som kan være destruktive for relasjonene mellom deltakerne i en gruppe som står hverandre nær følelsesmessig, slik som i en familie. Strukturer i denne sammenhengen betyr for eksempel grenser, hierarkier og grupperinger. Vi tenker da blant annet på nærhet og avstand, forholdet mellom generasjonene, forholdet mellom medlemmene og den enkeltes plass i dette forholdet. Fokus i samtalene rettes mot stivnede strukturer i interaksjonene mellom deltakerne og i organiseringen av gruppa. Et eksempel på det kan være studenten som kommer hjem på besøk og finner at omgangstonen, måten hun blir tilsnakket på osv. hos foreldrene, ikke har forandret seg, til tross for at hun nå bor alene et annet sted og har et annet forhold til foreldrene sine. Denne tilnærmingen ble i første rekke utviklet innenfor familieterapien, der man var mer opptatt av hvordan deltakerne i familien samhandler, enn av innholdet, altså hva som blir sagt. Det kan være fruktbart i en familie der familiemedlemmer har problemer med å sette grenser mellom seg selv og de andre, for eksempel mellom generasjonene, som når mor ønsker å være sin datters beste venninne, i stedet for å være en voksen mor. Imidlertid er denne tidlig utviklede strukturelle tilnærmingen blitt kritisert for å fokusere for mye på "gale" strukturer og tilknytninger mellom deltakerne, slik at de lett føler skyld og at de kommer til kort. Slike følelser egner seg lite som utgangspunkt for endring.</p>
+          <p>Idégrunnlaget for en sosialkonstruksjonistisk erkjennelse er at vår forståelse av verden ikke bare skjer i hodet, men i virksomhetene vi deler, og samhandlingen mellom oss. Utvikling av forståelse er samskaping, og utvikling av ny forståelse skjer også som samskaping. I en terapeutisk modell som tar utgangspunkt i slike perspektiver, blir det viktig aktivt å skape nye bilder av det som føles problematisk, av opplevelsene, av tanker om løsninger, osv. En slik modell legger vekt på at alles stemmer skal bli hørt, og at det som sies, skal kommuniseres på en slik måte at alle kan forstå det. Flerstemthet er en viktig metafor i tilnærminger som tar utgangspunkt i dette erkjennelsesteoretiske perspektivet. Sentralt i denne forståelsen er at det ikke finnes noen objektiv sannhet, men derimot mange subjektive oppfatninger eller historier. Årsaken til problemer folk får, ligger ikke hos dem selv, men i hvordan historier om problemene konstrueres. Men den egenhistorien eller selvforståelsen folk ender opp med på et gitt tidspunkt, er bare én av mange mulige historier om ens liv (Lundby 1998b, s. 11). En slik problemforståelse muliggjør at alles stemmer kan delta med sin historie om hvordan problemet virker på dem, og samtidig delta i utformingen av en samlet strategi i kampen mot problemets påvirkning i deres liv (se senere om eksternalisering og nyskriving av historier). Det gjør det mulig å ha en dialog i stedet for en monolog om problemet (op.cit., s. 11).</p>
+          <p>Lundby forteller samme sted om en familie som møttes til terapi hos ham. De første timene var preget av høylydt krangel, bitterhet og gråt. Alle familiemedlemmene kom med hver sin notisbok der de hadde skrevet ned sine vonde minner og anklager. Stemningen ble stadig verre inntil terapeuten spurte om han kunne få lov til å si noe:</p>
+          <p>Jeg sa da at det at det for meg hørtes ut som om det var et problem som plaget og ødela like mye for dem alle sammen. Det virket nesten som det var kommet et monster inn i familien deres og som nå truet med å ødelegge forholdet mellom dem som var så tydelig glad i hverandre. Dette monsteret høres ut til å være et anklage-monster. Hvis de var enige i at det var et anklagemonster som ødela for dem, ba jeg dem fortelle hverandre og oss mer detaljert om hvordan virkningen var for hver enkelt av dem. Stemningen forandret seg dramatisk. De var alle enige i at anklagene levde sitt eget liv i familien deres og at de alle var ofre for det. Det begynte å komme fram smil og litt forsiktig latter etter hvert. De begynte så smått å samarbeide mot et felles problem. (Op.cit., s. 14)</p>
+          <p>I en narrativ tilnærming finner vi mange likheter med tilnærmingen som er beskrevet ovenfor. Også her fokuseres det på samhandlingsmønstre som er tillært i fellesskap. Slik sett framstår vi som bærere av kultur. Det som kjennetegner en modell utviklet innenfor denne tilnærmingen, er at det i tillegg til det som blir sagt med ord, legges vekt på ikke-verbale utsagn. Slike utsagn blir forstått som symboler knyttet til det ikke observerbare, som tro, forestillinger og myter, noe som tilhører den kulturen vi er en del av. Videre legges det vekt på å analysere og forstå maktforhold og statusforskjeller. At det ikke-verbale har stor betydning, vil altså ikke si at man ikke fokuserer på det verbale språket. Nettopp det at det usagte blir sagt med ord blant dem som berøres av budskapet, er viktig for å skape ny forståelse, nye betydninger. Nye historier skapes, og dermed nye tanker og forestillinger om framtiden. Når en narrativ tilnærming har fått så stor gjenklang i ulike miljøer i de senere årene, både innenfor litteratur- og kunstforståelse og i forståelse av sosialt liv, kan det ha å gjøre med at intuitive og kreative aspekter ved kunnskap igjen blir akseptert. En tradisjonell logisk-vitenskapelig tenkning har forklaringen og argumentet som ideal for bevisførsel, mens den narrative tenkningen fører til troverdige historier. Mens den logiske tenkningen er opptatt av det universelle, handler det narrative om intensjon, handling og konsekvenser i tid og rom, og er opptatt av det spesielle (Aukrust 1997). Ikke desto mindre mener Jerome Bruner (1997) at den narrative virkeligheten også har noen universelle kjennetegn. Vi vil framheve åtte av dem:</p>
+          <gap extent="list" />
+          <p>Men når megling blir nødvendig, kan en tilnærming preget av de kreative aspektene som ligger i det å tolke våre liv innenfor fortellingens rammer, gi nye muligheter.</p>
+          <p>En videreutvikling av de to tilnærmingsmåtene ovenfor, som også har mange sammenfallende elementer med dem, legger vekt på bruk av dekonstruksjon og rekonstruksjon gjennom nyskriving av historier. Med dekonstruksjon menes nedbryting av fastlagte tankemønstre, mens rekonstruksjon betyr det motsatte: oppbygging av nye forståelsesmønstre på grunnlag av bevissthet om dem som blir ødelagt. Både dekonstruksjon og rekonstruksjon skjer i den eksternaliserende samtale. Å eksternalisere vil si å gjøre noe til noe utenfor seg. Her legges det vekt på å engasjere deltakerne i samtale om hvordan problemet ødelegger livet for dem, ikke på en diskusjon om hva problemet er. Det eksternaliserende består i å gjøre problemet til et objekt som anklagene kan rettes mot, og dermed forhindre at konflikten dreier seg om hvem som har skylda. I denne prosessen opplever deltakerne ofte at problemene ikke lenger forteller hele sannheten om hvem deltakerne er, og om relasjonene de har til hverandre. Eksternalisering gjør det mulig å skape rom for å utforske alternative sannheter - eller historier. Denne tilnærmingen bygger på konstruksjonismen, som har som hovedidé at vår forståelse av virkeligheten, foruten å være objektiv, også er mentalt konstruert -eller skapt. Vi går tilbake til Lundby (1998b):</p>
+          <p>Måten eksternaliseringen skjer på er ikke ved at terapeuten gir problemet et eksotisk navn, selv om morsomme navn ofte kan lette den eksternaliserende samtalen, særlig med barn. Den eksternaliserende samtalen samskapes av terapeuten og klienten(e) når terapeuten intervjuer klienten(e) om hvilken virkning eller effekt problemet har på klienten(e)s liv - og på forholdet mellom dem (...) på følelseslivet, familielivet, søskenforhold, forhold utenfor familien, på skole og arbeid osv. Det bør særlig legges vekt på hvordan problemet har påvirket "synet" klienten(e) har på seg selv og på forholdet til sine nærmeste. Ofte vil terapeuten også undersøke hvordan klienten har blitt rekruttert til disse synspunktene. (...)</p>
+          <p>Den andre delen av den eksternaliserte samtalen samskapes når terapeuten intervjuer klienten(e) om hvilken relativ innflytelse de har på problemets "liv"; om noe de har gjort hver for seg eller sammen har virket til å minske eller begrense problemet. Siden det ikke finnes noe problem som har absolutt eller all makt over alle deler av folks liv hele tiden, finnes det alltid spesielle unntak. (...) Et spesielt unntak kjennes enklest igjen ved at det er en hendelse som motsier den problemfylte historien. (...) betydningen av å identifisere spesielle unntak er at de kan fungere som en inngangsport til en alternativ historie om folks liv. (1998, s. 14-16)</p>
+          <p>I en løsningsfokusert tilnærming fokuseres det på unntakene fra problemene, det vil si på situasjoner der de vanlige problemene ikke oppstår i familien, gruppa eller organisasjonen. Disse unntakene framheves når deltakerne starter en prosess for å løse et problem eller en konflikt seg imellom. Slike unntak betraktes som selve nøkkelen til endring, og i videre samtale fokuseres det på ressurser. Vi ser klare paralleller til tilnærmingen ovenfor, men påpeker likevel at denne tilnærmingen er mer opptatt av hva som virker i praksis, enn av å utvikle forståelse av kulturens makt over oss. Bakgrunnen for tenkningen er at problemer gjentas når gruppa møter vanskeligheter, og at problemene har en sammenbindende funksjon, de knyttes sammen i en kjede. Denne kjedereaksjonen utvikles i interaksjon mellom medlemmene i en bestemt kontekst. Når vi derimot retter oppmerksomheten på situasjoner der gruppa har unngått en slik gjentakelse, på situasjoner der deltakerne har funnet konstruktive løsninger sammen eller hver for seg, kan det støtte selvtilliten, og dermed både den enkelte og fellesskapet.</p>
+          <p>En salutogen tilnærming innebærer å fokusere på det friske, både hos den enkelte og i fellesskapet. I stedet for å legge overdreven vekt på svakheter og problemer, framheves ressurser og krefter som gjør oss i stand til å finne løsninger på problemer og til å se positivt selv på vanskelige situasjoner. I denne tilnærmingen er opplevelsen av sammenheng (jf. kapittel 1) sentral. Antonovsky (1991) definerer en slik opplevelse på følgende måte:</p>
+          <p>En global holdning som uttrykker i hvilken grad man har en gjennomgående og virkelighetsnær og samtidig dynamisk følelse av tillit til at</p>
+          <p>-	de stimuli som stammer fra ens indre og ytre verden, i livets løp er strukturerte, forutsigbare og begripelige;</p>
+          <p>-	ressursene som kreves for at man skal kunne møte de kravene som disse stimuli stiller en overfor, er tilgjengelige;</p>
+          <p>-	disse kravene oppfattes som utfordringer som er verd investering og engasjement.</p>
+          <p>I samtalen, dialogen, legger man vekt på spørsmål om hva det er som gjør at du/vi klarer ..., osv. I arbeid med mennesker som av en eller annen grunn har mistet en slik <quote>"gjennomgående og virkelighetsnær og samtidig dynamisk følelse av tillit"</quote>, forsøker man å bygge opp denne tilliten. Derfor legges det vekt på å finne håndterbare, begripelige og meningsfulle elementer i deres liv. Denne tilnærmingen skiller seg klart fra det vi kaller et patogent perspektiv, som setter søkelyset på det problem- og konfliktfylte, på svakheter og manglende ressurser og på å unngå det som er vanskelig, i stedet for å oppsøke gode opplevelser av mestring.</p>
+          <p>I eksemplene på arbeidsmåter som vi skal se på senere i boken, finner vi trekk fra alle tilnærmingsmåtene som er presentert ovenfor. De fleste arbeidsmåtene er inspirert av felles tankegods i måten å nærme seg problemer på, og representerer stort sett ikke rendyrkede tilnærminger. Bare enkelte eksempler viser en klart rendyrket tilnærmingsmåte, som i kapittel 10 om løsningsfokusert tilnærming til konflikter.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/077.00000</textSigle>
+            <title>Om fremtidsstudier : i spillerommet mellom vitenskap og politikk: Utopier og kvinners framtidsbilder</title>
+            <domain>Learned:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Halsaa, Beatrice</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1991</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <p>Lukk øynene en stund og la fantasien få spillerom. Tenk på framtiden som et sted fullt av muligheter. Hvordan kunne du tenke deg den? Omtrent som vårt - eller veldig anderledes? </p>
+          <p>Opp gjennom historien er det mange som har laget skisser av idealsamfunn, frie for samtidens plager, bekymringer og urett.  Hvilken rolle spiller slike drømmesamfunn, utover det å gi utløp for subjektive lengsler? Er de uten praktisk betydning, eller kan de tjene som rettesnor for handling? Er det forskjeller på kvinners og menns framtidsbilder, eller uttrykker de samme håp og lengsler? Hva skriver kvinner om i skjønnlitterære og forskningsbaserte tekster om framtida? Dette er tema for artikkelen. </p>
+          <p>Da jeg ble engasjert som medarbeider på Alternativ Framtid-prosjektet, hadde jeg ingen erfaring med framtidsforskning og sto på bar bakke når det gjaldt perspektiver, teorier og metoder. Feltet preges både av mangfold og motsetninger. Noen foretrekker å utvikle modeller som kan kvantifiseres og testes i en mer naturvitenskapelig forstand, mens andre er tilhengere av mer kvalitative metoder der en kan inkludere skjønnlitterære tekster såvel som sosiale eksperimenter. Kombinasjoner av ulike metoder er også en mulighet. Selv ble jeg fasinert av den litterære utopiske tradisjonen, og teorier om håpets og drømmenes betydning</p>
+          <p>Det var kvinne- og likestillingsaspektene ved framtida som jeg spesielt skulle arbeide med i Alternativ Framtid-prosjektet. Her er det mye upløyd mark, fordi framtidsforskningen har vært preget av menn og deres perspektiv. Der er i hovedsak menn som har hatt mulighet til å forme framtidsbilder, i tillegg til at de også har hatt større andel av viktige posisjoner og ressurser. Kombinasjonen har gitt menn mye mer innflytelse på samfunnsutviklingen enn kvinner:</p>
+          <p>
+            <quote>"Å få tilgang til eller kunne utforme framtidsbilder av ulike slag gir muligheter til å påvirke forestillinger om ulike handlingsalternativ og å kunne styre beslutninger om veivalg. Sentralt i sammenhengen er da med hvilket perspektiv som virkeligheten beskrives, blant annet hvem sin og hvilken virkelighet som styrer problemvalg og hvordan problemer formuleres"</quote> skriver den svenske framtidsstudiekomiteen.</p>
+          <p>Kvinner har imidlertid ikke vært helt tause med hensyn på framtida. Det fins tekster av forskjellige slag, både fra samtid og fortid. Jeg har sett på en del av disse, sammenlignet dem innbyrdes og med mannlige tekster, og reflektert over hva de betyr. Hvilke budskap er det som formidles i utopiske tekster som disse, og hvilken rolle kan de spille? Jeg diskuterer først utopier generelt, for så fokuseres kvinners framtidsbilder. Det er altså ikke framtidsstudienes kvinne- og kjønnsperspektiver jeg ser på her, men kvinners tanker om framtida. </p>
+          <p>Materialet jeg bygger på når det gjelder kvinners framtidsbilder, er neppe representativt hverken historisk, geografisk, tematisk eller formmessig. Jeg har ikke tilstrebet noen systematisk total-oversikt over eksisterende skrifter, men har snarere benyttet meg av en eksplorerende tilnærming til feltet. Jeg har lest skjønnlitterære utopiske tekster, inkludert science fiction, gått igjennom analyser av slike tekster, og dessuten sett på forskningsbaserte framtidsstudier som er laget av kvinner i Norden i det siste ti-året. Vi lever riktignok i en tidsepoke der det er strenge båser mellom kunnskapsformer, der den vitenskapelige kunnskapen rager over alle andre, og der fagene både er spesialiserte og isolerte. Samfunnsvitenskapen har følgelig liten tradisjon for å se over gjerdet til den humanistiske tekst-flora, og for eksempel benytte seg av skjønnlitteraturen for bidrag til begreper og perspektiver, selv om det fins unntak. Jeg tror imidlertid at samfunnsforskere har mye å vinne på å å søke nye kilder for forståelse og innsikt. Dette er et slikt forsøk.</p>
+          <p>Første del av artikkelen er en mer generell diskusjon av utopier; jeg tar opp utopi-begrepet med særlig vekt på Ernst Bloch og ser på utopienes samfunnsmessige rolle. I artikkelens andre del ser jeg på utopienes budskap; drøfter forholdet mellom menns og kvinners utopier, ser på likheter og forskjeller i kvinners skjønnlitterære framtidsbilder når det gjelder verdigrunnlag, forholdet til moderskap, kjønn og teknologi, og ser de forskningsbaserte framtidsbildene i forhold til dette. </p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/077.00001</textSigle>
+            <title>Om fremtidsstudier : i spillerommet mellom vitenskap og politikk: Utopier og kvinners framtidsbilder</title>
+            <domain>Learned:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Halsaa, Beatrice</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1991</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>HVA SKAL VI MED UTOPIER ?
+                    Veiviser eller drømmeslott .</head>
+          <p>I drømmelandet Aipotu er livsløpet blitt forandret slik at kvinnene ikke føder før de er i 30-åra. Eventyrlystne kvinner og menn kan streife fritt omkring og utfolde sin oppdagelsestrang til de er langt oppe i 20-åra. Men når det har passert 30 år, har de fleste rast fra seg og ønsker en mer stabil og bofast tilværelse. Mange vil ha barn, og finner seg følgelig en partner. En ny livsfase tar til der foreldreskapet står i sentrum.  </p>
+          <p>Adam fra landet Bykrat forsøker å forstå samfunnsforholdene i Aipotu. Han treffer Eline og Petter som nettopp har bestemt seg for å få sitt første barn. Adam er vant til at kvinner får barn når de er i begynnelsen av 20-årene, og blir nysgjerrig når han skjønner at det slett ikke er slik i Aipotu. Eline forsøker å forklare hvordan dette henger sammen: </p>
+          <p>Aipotanerne forandret i sin tid på mange sider av samfunnet sitt, men likestilling mellom kvinner og menn oppnådde de ikke. Alle var positive og mange tiltak var satt ut i livet, men resultatene var magre. Det ble etterhvert åpenbart at ekstra kraftig lut måtte til for å rokke på forholdet mellom kjønnene. Men hva var egnet til å ruske opp i langvarige og dype patriarkalske mønstre? Kjønnsstrukturere måtte angripes gjennom nye strukturelle ordninger - men hvilke? </p>
+          <p>Etter mange og lange diskusjoner fant de en utvei i Aipotu: Selveste livsløpet, og spesielt tidspunktet for å få barn. For de fleste jenter regnet fortsatt med at de kom til å ønske seg barn når de ble voksne, og at de ville få hovedansvaret for dem. Det oppmuntret ikke til å satse på utdanning. For guttene var situasjonen den motsatte - de regnet med at de skulle "få" kone og barn, og ha hovedansvaret for familiens økonomi. De hadde alt å vinne og ikke noe å tape på å satse på utdanning og karriere. Barnas ulike familiefor- ventninger, bevisste og ubevisste, så ut til å legge grunnlaget for ulikhet mellom kjønnene seinere i livet. Altså var det en ide å forandre livsløpet. </p>
+          <p>Denne historien fra Gudrun Eckblads bok "Det andre landet" er et eksempel på hva kvinner er opptatt av når de lager drømmebilder om framtiden. De ser kvinne og kjønnsproblematikk som viktig, og leter etter løsninger på uretten som rammer kvinner. Et skarpt lys blir satt på betinglesene for omsorg, seksualitet og andre aktiviteter som skaper og gjenskaper liv. Reproduksjons-forholdene står i fokus.</p>
+          <p>Gudrun Eckblad foreslår livsløpsendring som en strategi for å oppnå likestilling. Det lyder kanskje drastisk, og nettopp derfor kan det få oss til å tenke over forhold som vi ellers tar for gitt. Det setter søkelyset på et problem som opptar mange - hva er det som hindrer oss i å oppnå likestilling? Forslaget provoserer og sjokkerer, men det kan ikke bare avfeies med at det ikke lar seg gjennomføre. Det er faktisk innenfor det muliges rekkevidde - og kan fungere som veiviser dersom det skulle få politisk oppslutning. </p>
+          <p>"Det andre landet" gir konturene av et anderledes samfunn, med skolesystem, barneoppdragelse, politiske institusjoner osv. Det er Gudrun Eckblads bilde av en ønsket framtid, en utopi. Mange er prinsipielt negative til slike bilder ut fra antakelser om deres politiske funksjon. Machiavelli avviste for eksempel spekulasjoner av denne art fordi han mente at de var helt uten praktisk betydning. Marx var negativ fordi han tvert imot mente at drømmebildene var viktige, idet de undergravet den politiske kampen. Marxister har stort sett betraktet framtidsbilder som kompensatoriske og eskapistiske luftslott. De avleder tanke og handling bort fra situasjonen her og nå, og får oss til å drømme oss bort. </p>
+          <p>Det fins imidlertid marxistiske tenkere med andre synspunkter, som Marcuse, Mannheim og Bloch. Hilary Rose tilhører denne kategorien, som snarere argumenterer prinsipielt for utopienes praktiske betydning: <quote>"Utopisk spekulasjon, og dystopisk spekulasjon som advarer mot overhengende farer for den sakens skyld, tilbyr en viktig politisk aktivitet, nemlig praktisk dagdrømmeri".</quote>
+          </p>
+          <p>Ruth Levitas har nylig utgitt en bok om utopi-begrepet der hun understreker utopienes mangfold. For å favne dette bruker hun en vid definisjon av utopi, der det sentrale er ønsket: En utopi uttrykker ønsket om en bedre livsform. Hun viser at utopi-debatten innen den humanistisk-liberale tradisjonen i hovedsak har konsentrert seg om utopienes innhold og form, mens marxistene har vært mer opptatt av utopienes funksjon. Det er imidlertid mange som har blandet sammen form, innhold og funksjon, slik at det på grunnlag av form og/eller innhold er trukket slutninger om funskjon, eller omvendt. Levitas advarer mot en slik sammenblanding av utopiens forskjellige aspekter. </p>
+          <p>Det er lett å være enig i at at utopiene varierer sterkt både når det gjelder formspråk og innhold. De kan være skrevet som autentiske reiseskildringer, som science fiction, som filosofiske utredninger osv. De favner helt forskjellige samfunn, fra høyteknologiske til lav-teknologiske, sentralstyrte og desentraliserte, patriarkalske og likestilte osv. Men hva med utopienes funksjon? Levitas hevder at vi ikke på forhånd kan fastslå hvordan en utopi vil virke. Spørsmålet om funksjon må avgjøres empirisk og ikke prinsipielt. </p>
+          <p>Marx`s avvisende holdning til utopier er for eksempel blitt tolket og videreført som en prinsipiell holdning. Men Marx var egentlig mer konkret, idet han først og fremst avviste de sosialistiske utopistene. Det var med andre ord et bestemt innhold som ifølge Marx fungerte negativt - hans egne såkalt vitenskapelig baserte skisser ble selvsagt tillagt en konstruktiv politisk funksjon. </p>
+          <p>Jeg slutter meg til Levitas`argumentasjon. Det er mange politiske forhold som påvirker utopienes virking - og det er ikke mulig å fastslå effekten prisipielt. Ta Det andre landet; tiden vil vise om og hvilken virkning den har på hvilke grupper og ut fra hvilke interesser. </p>
+          <p>Hilary Rose skriver at når utopiene er på sitt beste, så er de praktiske: <quote>".... fordi de alternative visjonene berører et massivt element av misnøye i kvinners liv kan de hjelpe til og katalysere en prosess der generell misnøye blir fokusert til spesifikke politiske prosjekter med heller praktiske målsettinger"</quote>. Det fins da også en rekke eksempler på at veien fra utopi til eksperiment kan være kort. Charlotte Gilman Perkins forslag om kollektivt husarbeid nedfelte seg for eksempel i forsøk med kjøkkenløse hus for mer enn hundre år siden. Og 1980-åras hverdagslivs-visjonen fra forskergruppa om det nye hverdagslivet er nå gjenstand for et konkret politisk eksperiment i Gausdal kommune. Men hvilke utopier som virker praktisk og konstruktivt, og hvilke som fungerer motsatt, ja det er et empirisk spørsmål.</p>
+          <p>Det er viktig å snakke!</p>
+          <p>"Og dermed kom vi fram til et nytt syn på både menns og kvinners livsløp i vårt samfunn", sa Gorm. "Det virket så sterkt tilbake på gutters og jenters fremtidsplaner at nå er kjønnsforskjellen i utdannelse og karriere og omfanget av omsorgsoppgaver praktisk talt forsvunnet hos oss". </p>
+          <p>Men det nytter ikke bare å si ting, sånn som at `nå må menn og kvinner få et nytt livsløp`, protesterte Gorm. "Hvordan ble det virkelighet?</p>
+          <p>"Nytter ikke å si ting?" Eline var indignert. "Det er det viktigste av alt. Før folk kan begynne å handle på en ny måte, må de forstå på en ny måte. Og det foregår ved at vi `sier ting` til hverandre - ved at vi snakker sammen og reflekterer og blir bevisst". </p>
+          <p>Det er viktig "å si ting." Når vi snakker, dikter, setter ord på tanker og drømmer startes en prosess der ny innsikt kan vokse fram. I nye ord ligger kimen til handlinger. Ideer kan skape rom for forandring. Utopier er ikke per definisjon døde drømmebilder - de er potensielle kilder for endring! </p>
+          <p>Bilder av framtiden bidrar til å gjøre drømmer og lengsler tydelige og synlige. De åpner øynene våre for muligheter som vi ellers ikke ville hatt fantasi til å se, og det i seg selv kan være en berikelse. Som Robin Morgan uttrykker det: "Bare å se et glimt av hva jeg kunne ha vært, og aldri vil bli, hvis jeg ikke hadde vært nødt til å `forspille mitt liv` med å kjempe for det som min ufrihet ikke tillater meg å se et glimt av".</p>
+          <p>Framtidsbilder gir næring til drømmer og håp, og kan frigjøre sterke krefter i den enkelte og i samfunnet. De kan også forløse raseri og fortvilelse. Det er lett å fortrenge smertefulle erfaringer hvis vi ikke har noe håp.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/078.00000</textSigle>
+            <title>Møter mellom mennesker Interkulturell kommunikasjon</title>
+            <domain>Learned:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Dahl, Øyvind</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2001</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <p>Alle immigranter har noe felles. De har alle bevisst eller ubevisst noe av sin fortid og sine gamle kulturelle spilleregler med seg. De har med seg i sin usynlige bagasje et verdensbilde, et sett med verdier og normer, og regler for atferd. De vet hva som er riktig og galt, og hvilke dager i året som er fest- og høytidsdager. De kjenner sin Gud og vet hvordan de skal tilbe ham. De har sine normer for hvordan forholdet mellom foreldre og barn skal være, og hvordan kvinne og mann skal oppføre seg i forhold til hverandre. Som alle andre mennesker er de vant til å se på sine normer og verdier som naturlige og riktige.</p>
+          <p>Plutselig er alt dette uten betydning. De kulturelle kartene de har med seg fra hjemlandet, stemmer ikke med det nye terrenget. Det er ikke lett å akseptere at alt det som de hittil har sett på som naturlig og selvfølgelig, er verdiløst. Ingen i det nye miljøet kjenner til deres egne forfattere og diktere. Ingen vet hvordan man skal omgås sine nærmeste, ingen oppfatter når de selv vil vise høflighet. <quote>"Det verste er at ingen vil vite om den kulturarv som han hittil har sett som det sentrale i sitt liv,"</quote> sier Leo Eitinger (1981: 32), som selv kom til Norge som jødisk innvandrer. <quote>"Det tar lang tid, mange skuffelser og koster mye energi før en lærer at det 'naturlige' ikke er naturlig for alle, at ens egen historie ikke er de andres historie, ens helter ikke er alles helter, at ens Gud, som jo har vært det 'naturligste av alt', ikke er alles Gud. Kort og godt at ens kultur ikke også er de andres kultur."</quote>
+          </p>
+          <p>U-kurven</p>
+          <p>Den situasjonen Eitinger her har beskrevet, er kjent som "kultursjokk" og er ikke noe som spesielt rammer innflyttere til Norge. De fleste opplever noe av dette når de bytter jobb eller av en eller annen grunn må flytte, eller opplever livssituasjoner som gjør at en total omstilling må finne sted. Også nordmenn som reiser til andre land, kan oppleve noe av den samme krisen. De ulike fasene som gjennomleves, kan fremstilles som en U-kurve der trivsel vises som en funksjon av tid (figur 7.11). Kurven passerer gjennom fire ulike faser som vi skal beskrive nærmere (Oberg 1960: 177-182).</p>
+          <p>1	Turistfasen</p>
+          <p>I denne fasen oppleves det nye som interessant og spennende, kanskje til og med romantisk. Det er enkelte som har kalt denne fasen "hvetebrødsdagene". Kanskje har vi sett frem til å reise, til å oppleve noe nytt, til å bryte gamle rutiner - rett og slett til å være turist. På figuren er denne fasen av trivselskurven lett oppadstigende. Turister reiser gjerne hjem med stor begeistring og mange nye inntrykk før de kommer til den neste fasen.</p>
+          <p>2	Sjokkfasen</p>
+          <p>For den som av ulike grunner er nødt til å bli i det fremmede landet, i den nye jobben, eller i ukjente omgivelser, er det ikke uvanlig å oppleve kultursjokket eller - med et godt norsk ord - "baksmellen". Sjokket kommer når vi ikke lenger bare er noen som betrakter det hele utenfra, men er nødt til å leve i systemet på kulturens premisser - innenfra. Denne fasen kjennetegnes av at trivselskurven raser ned under den stiplede linjen som danner grensen for ønsket: "Jeg vil hjem igjen." Mange negative opplevelser og underlige følelser kan oppstå i denne fasen. Den første erkjennelsen er kanskje den som Eitinger beskriver ovenfor: "Ingenting er normalt." Alt det vi har lært og har sett på som verdifullt, er uten betydning. Språket er vanskelig å takle, det er ikke nok bare å lære noen ord. Og om vi lærer noen ord, blir det snakk om å uttrykke seg hjelpeløst - som et barn den første tiden. Det som volder vanskeligheter, er ikke minst pragmatikken, språkets praktiske bruk. Og denne bruken kan ikke læres fra noen lærebøker.</p>
+          <p>De underliggende kodene på arbeidsplassen som andre tar for gitt, virker merkelige og unaturlige. Omgivelsene er fremmede. Det er nye, uvante lukter, innkjøpsrutiner må læres på nytt, det er andre matvaner og spisetider, og vi får ikke tak i de råvarene vi hadde hjemme.</p>
+          <p>I tillegg kommer savnet av alt det en reiste fra: klassekamerater, familie, venner, forening, kirke, moské, sosialt fellesskap. Fortryllelsen som kanskje var der i turistfasen, er borte. I stedet oppleves angst. Vi mestrer ikke helt situasjonen. Kan man være sikker på at vannet kan drikkes? Er det rent nok? Forsøker folk å lure oss eller rane oss? Er sikkerheten god nok? Alle de negative stereotypiene vi har hørt om før vi kom, blir gjerne bekreftet, særlig om vi sammenligner med vår egen måte å gjøre tingene på, og slik som det var "hjemme". "Hjemme" blir lett idyllisert når vi er kommet litt på avstand. Resultatet kan bli tilbaketrekning eller at vi søker likesinnede i en slags getto av "Little Norway", eller "Little Istanbul", og betrakter omverdenen med mistenksomhet. Det fremmede oppleves som en trussel. Dersom den nyankomne i denne fasen i tillegg blir syk, blir forholdene ekstra ille. Kan en stole på legene? Er det ikke best å komme seg hjem igjen snarest mulig?</p>
+          <p>3	Reaksjons- og bearbeidingsfasen</p>
+          <p>De fleste kommer heldigvis gradvis, ofte nesten umerkelig, over i denne fasen. Den kjennetegnes av at vi begynner å mestre deler av språket, av innkjøpene, av nye myntenheter, og begynner å bli kjent med noen av de lokale. Når vi kan begynne å spøke, og le litt av oss selv, er det tegn på at vi er i gang med å arbeide oss ut av den dypeste dalen. Men fremdeles mener vi at det hadde vært bedre om vi hadde blitt hjemme.</p>
+          <p>4	Nyorienteringsfasen</p>
+          <p>Dette er veien opp bakken på den andre siden av U-dalen. Vi har tatt konsekvensen av flyttingen og alle forandringene og forsøker å gjøre det beste ut av det. Språket mestres bedre og bedre, selv om det gjerne oppleves noen "platåer" i motbakken, der det ennå virker som vi ikke kommer noen vei. Men tilpasning er kanskje det beste stikkordet her. Vi finner en ny identitet, en ny selvforståelse, og får etablert noen sosiale relasjoner med andre mennesker, både noen med lignende bakgrunn som en selv, men også med de lokale "innfødte". Vi begynner å mestre jobben, til og med å like maten, og vi setter pris på en del ordninger og egenskaper hos disse menneskene som vi ikke oppdaget i den første sjokkfasen. Faktisk er det ganske trivelig når vi merker at vi har gjenvunnet kontrollen over eget liv. Dessuten har vi samlet en rekke nye erfaringer og opplevelser som vi aldri ville ha vært foruten. Etter hvert er vi definitivt kommet over den stiplede linjen, så istedenfor å lengte hjem kan vi si: "Jeg har det bra." Vi føler oss beriket og privilegert som får lære nye språk, oppleve nye normer og verdsette nye verdier.</p>
+          <p>Hvor lang tid vi er inne i hver av disse fasene, varierer etter ytre og indre omstendigheter, oppfølging av arbeidsgiver, lokal situasjon, tidligere erfaring og personlighet.</p>
+          <p>Dessverre er det ikke alle som klarer fallet ned i usikkerhetens dal. Noen må gi opp. Kultursjokket blir for tøft. De fleste nordmenn kan i et slikt tilfelle reise tilbake til hjemlandet. Det er sjelden mulig for en politisk flyktning. Livskrisen kan bli permanent. Tilbaketrekning, isolasjon, engstelse og tvangsforestillinger kan bli en fast del av hverdagen om en ikke får hjelp.</p>
+          <p>U-kurven har vært kalt en mestringskurve. Den beskriver også en vanlig reaksjon etter dødsfall i nær familie. Det tar tid å bearbeide de sterke opplevelsene og finne frem til nyorienteringsfasen. Når jeg har tatt den med her og beskrevet den såpass utførlig, er det for å vise at slike reaksjoner og traumer på ingen måte er uvanlige. Bare det å kjenne til prosessene kan være til hjelp for den som må gå igjennom disse fasene.</p>
+          <p>Hjemvendelsessjokket eller det omvendte kultursjokk</p>
+          <p>Det er kanskje uventet at mange, kanskje de fleste, også opplever et kultursjokk når de endelig kommer hjem igjen. Mens vi er forberedt på å komme til nye "kulturer" som krever tilpasning når vi forlater vårt hjemland eller den tilvante arbeidsplass, er vi ofte ikke forberedt på at det krever tilpasning "å komme hjem igjen". Vi kommer tross alt tilbake til vårt eget og det kjente. Men mens vi har vært borte, har tiden ikke stått stille. Den såkalte hjemmekulturen har forandret seg, menneskene har forandret seg, de er opptatt av andre ting enn det vi har forventet. Ofte oppleves det som at de er selvopptatte og sneversynte. De er heller ikke interesserte i å høre om alle våre opplevelser i det fremmede landet. På arbeidsplassen virker det ikke som at de har bruk for vår nye kompetanse, selv om vi selv opplever utenlandserfaringen som noe av det mest verdifulle vi har fått med oss. Det virker heller som at denne kompetansen er en hemsko og en ulempe. Vi er nemlig ikke oppdatert på den utviklingen som har foregått siden vi reiste.</p>
+          <p>Opplevelsen av å ha blitt forbigått, eller av å bli sett på som en byrde, står i kontrast til selvopplevelsen av rik uteerfaring. Vi har nye språkkunnskaper, har fått nye kontakter, og har lært å sette pris på andre verdier og mener at denne kompetansen er noe som også bedriften eller arbeidsplassen kan ha nytte av. Så opplever vi det motsatte. Enda en gang må vi gjennom en omstillingsfase, gjennom en bølgedal før vi kommer over i nyorienteringsfasen der vi kan bli oppdatert på utviklingen siden sist, etablere nye sosiale fellesskap og finne en arbeidsplass vi kan trives med.</p>
+          <p>Det er viktig å være klar over disse tilpasningsproblemene, både for den som flytter til et annet sted, og for den som kommer tilbake. Dersom vi er klar over at slike problemer lett dukker opp, er det også mulig å gjøre noe med dem. Overgangen kan lettes ved å delta på kurs som bidrar til å forberede oss på å reise, ved å snakke med andre som har vært igjennom U-dalene, og ved å holde kontakt med hjemmemiljøet mens vi er borte slik at vi får tid og anledning til refleksjon, oppdatering og bearbeiding av de forskjellige fasene.</p>
+          <p>Enkelte som har opplevd mange flyttinger og omstillinger i livet, kan ha utviklet en slags nomadekultur. Selve livet består i flytting, omstillinger, etableringer av nye sosiale nettverk og nye oppbrudd. Enkelte misjonærbarn, barn av diplomater og andre har opplevd rotløsheten og følelsen av å ikke høre hjemme noen steder som temmelig traumatisk, mens andre har gjort denne leveformen til en livsform og utviklet det som har vært kalt en "tredjekultur" - et noe misvisende navn, ettersom kulturer aldri er avgrensede størrelser (Pollock &amp; Van Reken 1999).</p>
+          <p>Ubevisst interkulturell kompetanse?</p>
+          <p>Kommunikasjonsforskeren William Gudykunst (1998: 18) hevder at målet med interkulturell kommunikasjon er å redusere engstelse og usikkerhet slik at vi lettere kan forutse og forutsi virkningene av kommunikasjonshandlingene. For min egen del vil jeg føye til at noe av det viktigste med studier i interkulturell kommunikasjon ikke er å redusere usikkerhet for å få kontroll over situasjonen. Like mye er det å avdekke det jeg tidligere har kalt "gylne øyeblikk", dvs. situasjoner hvor begge kommunikasjonspartnere skjønner at vi fortolker en situasjon på forskjellige måter. Det er i situasjoner hvor vi mister kontroll at vi kan gjøre oppdagelser hos hverandre. Slike situasjoner kan vendes til konstruktive oppdagelsesreiser. Sammen kan vi kanskje skape noe nytt som verken var i avsender eller i mottaker i utgangspunktet. Når vi går fra hverandre etter et møte, er vi begge blitt noe forandret og kanskje til og med inspirert og fornyet.</p>
+          <p>Figuren forsøker å illustrere at gjensidig påvirkning fører til dannelsen av nye elementer hos de to partene A og B, som stadig skifter roller som henholdsvis avsender og mottaker. Det kan bli en spennende oppdagelsesferd!</p>
+          <p>Gudykunst (1991: 3) sier at noe av målsettingen med bevisstgjøring omkring interkulturell kommunikasjon er å bidra til kommunikativ kompetanse. Han beskriver fire stadier:</p>
+          <p>1	Ubevisst inkompetanse. Individet vet ikke engang om at han eller hun misforstår.</p>
+          <p>2	Bevisst inkompetanse. Individet vet at hun ikke forstår, men gjør ikke noe med det.</p>
+          <p>3	Bevisst kompetanse. Individet vet at hun ikke forstår, men prøver å overvinne vanskene.</p>
+          <p>4	Ubevisst kompetanse. Gjennom interkulturell trening og erfaring lærer individet å forstå uten en gang å tenke over det.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/079.00000</textSigle>
+            <title>Strategier for skattereform, Norsk Økonomisk Tidsskrift, 1999, 113,2, 115-136</title>
+            <domain>Learned:SocialSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Sunnevåg, Kjell</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1999</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <p>3. Mens man innenfor de to første retningene er opptatt av hva som er den mest effektive måten å finansiere et offentlig budsjett av en viss størrelse, er man i den siste retningen mer opptatt av om myndighetenes rett til å skattlegge bør begrenses, og hvordan en slik begrensing bør utformes. Disse ulike retningene vil hver for seg gi ulike policy-anbefalinger, bade med hensyn til skattegrunnlag og skattesatser.4 Martin Feldstein var på midten av 70-tallet lite tilfreds med mange av bidragene fra de ulike tilnærmingene. Han mente at en optimal skattereform er avhengig av utgangsposisjonen; at optimal beskatning var avhengig av den historiske kontekst:</p>
+          <gap extent="quote" />
+          <p>I praksis er skattereform skrittvis og dynamisk i motsetning til den en-gang-for-alle karakteren som skattedesign har. Men et problem var at hverken de forskjellige nøytralitetskriterier eller den mer generelle teori om optimal beskatning gav noen direkte retningslinjer for hvordan det er rasjonelt å gå frem gitt at man allerede har et eksisterende skattesystem å bygge på. Med utgangspunkt i arbeidene til Corlett og Hague (1953) og Lipsey og Lancaster (1956) ble det på 70-tallet og utover publisert en rekke arbeider som fokuserte på små eller skrittvise velferdsforbedrende skattereformer. 5 Problemstillingen som formuleres i disse arbeidene er typisk som følger: Gitt en likevekt med det eksisterende skattesystemet (typisk uten fordelingsproblemer, men med vridninger), hva er karakteristika for "små" skatteendringer som er bade mulige og tilfredsstillende relativt til et gitt kriterium (Pareto-forbedring eller velferdsforbedring). Et sentralt resultat er at en reduksjon av vridninger forårsaket av en skatt i ett marked, gitt eksisterende vridninger i andre markeder, faktisk ikke vil garantere en Pareto- eller velferdsforbedring. Heller ikke vil en simultan reduksjon i de eksisterende vridninger i alle markeder kunne bidra til å gi en slik garanti. Det at noen intuitivt appellerende regler viste seg å være gale, forårsaket mye publisitet og pessimisme. Dixit (1975), som er en sentral referanse på dette området, viste at denne pessimismen var uten grunnlag. Det kan i en gitt utgangssituasjon finnes en rekke enkle og økonomisk interessante endringsmuligheter som kan gi en velferdsforbedring. Imidlertid peker Sandmo (1989) på at teorien om optimale skattereformer- i likhet med teorien om optimal beskatning - ikke er slik utformet at man uten videre kan anvende den på praktiske reformproblemer. Den kanskje viktigste innsikt som disse teoretiske arbeidene har gitt ligger i at den har identifisert en rekke tilfeller hvor en stykkevis reform faktisk vil lede til velferdsforbedringer, selv om den ikke leder til et optimum. Et sentralt kjennetegn ved disse arbeidene er videre at de ser bort fra fordelingsaspekter - det er typisk kun en konsument i økonomien 6 . Refor- men betraktes ogsa typisk som en én-gang-for-alltid endring som kommer totalt uventet og som deretter gjelder for all evighet. I praksis vil betraktninger knyttet til bl.a. fordelingsvirkninger og forventningsdannelse pavirke bade reforminnhold og reformstrategi. I de neste avsnittene vil jeg se på ulike momenter som kan påvirke valg av strategi for skattereform.</p>
+          <p>A. Horisontal likhet</p>
+          <p>Feldstein (1976a) peker på at skatteendringer som gir en effektivitetsgevinst og en jevnere inntektsfordeling ogsa kan innebære et drastisk brudd på prinsippet om horisontal likhet. Feldstein skriver at i praksis vil skatteendringer være en kilde til horisontal ulikhet fordi selv like individer vil foreta ulike disposisjoner basert på det eksisterende skattesystemet. På kort sikt vil således en endring i skattesystemet føre til at like individer blir påført ulike tap. Videre peker han på at i den grad eiendomsrettigheter er betraktet som en del av vår rettstradisjon, vil skattereformer som skaper skuffede forventninger og reduserer formue uventet, bli oppfattet som urettferdige. Betraktninger knyttet til horisontal likhet og legitime eiendomsrettigheter kan derfor implisere en mindre endring fra det eksisterende skattesystemet enn det som vil folge av de novo skattedesign. George Zodrow tar utgangspunkt i dette når han i en rekke arbeider studerer optimal innfasingstrategi.7 Han antar at myndighetene er opptatt av to effekter som oppstår ved en bevegelse mot en optimal skattedesign: Den forste er den allokeringsmessige effektivitetsgevinst som kan knyttes til reformen. Han sier at dersom dette er det eneste myndighetene er opptatt av, vil det være optimalt å bevege seg så hurtig som mulig til det nye systemet. Men han antar at myndighetene også vil være opptatt av en annen effekt av reformen: De i hovedsak tilfeldige nyttegevinster og -tap som følger av uventede endringer i den eksisterende skattestruktur, og som lett vil medfore brudd med prinsippet om horisontal likhet, dvs. at like individer skal behandles likt. Kjernen i myndighetenes innfasingsproblem består i å finne den optimale innfasingsstrategi som balanserer tradisjonell velferdsgevinst opp mot horisontale ulikheter som kan knyttes til mer eller mindre vilkårlige individuelle tap8. Mer formelt har innfasingsproblemet gått ut på å maksimere følgende sosiale velferdsfunksjon for optimal skattereform:</p>
+          <gap extent="table" />
+          <p>der Vi er det tap (Vi &lt; 0) eller den gevinst (VI &gt; 0)9 som reformen har påført individ i, N er antall individer i økonomien, e er en indeks for samfunnsmessig aversjon mot tilfeldige omfordelinger (e=0 tilsvarer ingen bekymring, mens økende verdi på e indikerer økende grad av aversjon, dvs. velferdsfunksjonens konkavitet øker), og B er en verdi som benyttes for å skalere størrelsen på Vi f. eks. gjennomsnittlig årsinntekt Funksjonen aggregerer reform-påført tap og vinning på en slik mate at tap kan veies mer enn gevinster. Verdsettingen er ikke-lineær; et individuelt tap på X betyr mer negativt for velferd enn den positive virkningen fra en individuell gevinst på X. Dette indikerer at en effektivitetsforbedrende reform som øker total inntekt likevel kan vare uønsket fordi velferdsvektet tap overstiger velferdsvektet gevinst. Målsettingen med tilnærmingen blir altså å finne den innfasing, eller det omfang av reformen, som er slik at reformpåført tap (gevinst) blir redusert (økt) optimalt - dvs. å maksimere den sosiale velferdsfunksjon (1) - selv om dette kan innebære at den samlede effektivitetsgevinst ogsd blir redusert. Resultatene av å anvende en slik tilnærming til å vurdere innfasingsstrategier varierer. Dette vil jeg komme tilbake til Kapittel III som tar for seg konkrete innfasingsstrategier. Men før dette avsnittet avsluttes kan det være på sin plass å spørre om det er omstendigheter som svekker vektleggingen av reformtaperne. Dette diskuteres av bl.a. Goode (1987). Han mener at vi bør se på hvorvidt tapene er store eller små i forhold til inntekt eller formue til de berørte individer. Små relative tap forårsaket av skattereform kan lettere overses enn store relative tap. McIntyre (1976) peker videre på at dersom reformen medfører en belastning som spres over en stor gruppe av skattebetalere så er det heller ikke nødvendig med overgangsregler. Heller ikke dersom skatteendringen tar sikte på å korrigere for en åpenbar defekt i skattesystemet. Endelig bør også administrative forhold tillegges vekt i vurderingen. Noen stiller også spørsmålstegn ved at reformtapere skulle få spesiell behandling med utgangspunkt i argumentets asymmetri: Fokus er på reformpåførte tap, mens reformpåførte gevinster ignoreres. Kaplow (1986) skriver videre at:</p>
+          <gap extent="quote" />
+          <p>Kaplow sier videre at det ikke er overraskende at fokus har vært på reformtapere: Taperne roper gjerne på kompensasjon, mens vinnere sjelden roper på beskatning av reformgevinst. Nå kan det riktignok finnes eksempler på at myndighetene gjennom "windfall" beskatning faktisk har prøvd å trekke inn reformgevinster (Kaplow, op.cit, side 555), men for Kaplow er ikke dette en relevant diskusjon. Grunnen til det er at han er kritisk til at reformtaperne bør kompenseres i det hele tatt. Dette er en argumentasjon sour tas opp i avsnitt C.</p>
+          <p>B. Økonomisk effektivitet </p>
+          <p>Over er reformstrategi formulert som et spørsmål bestående av å finne det beste kompromiss mellom maksimal effektivitetsgevinst knyttet til umiddelbar innføring av en reform og null omfordeling knyttet til å opprettholde status quo. Argumentasjonen for innfasing er knyttet til betraktninger om horisontal likhet, og mer eller mindre tilfeldige omfordelingseffekter. I den sammenheng kan man gjerne trekke inn en betraktning knyttet til rettferdighet. Man kan med tyngde hevde at det ikke er rett å endre spillereglene underveis i spillet. Ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv vil man kanskje være vel så opptatt av de uheldige incentiveffekter som det kan ha å endre spillereglene underveis i spillet. Dette er et spørsmål om å føre en dynamisk konsistent skattepolitikk over tid. Et argument som kan fremføres for innfaset reform tar således utgangspunkt i en økonomisk effektivitetsbetraktning. Petroleumsvirksomheten har et særlig langt perspektiv på sine aktiviteter, og kan benyttes som et eksempel: Etter at petroleumsselskapene har foretatt store irreversible investeringer i produksjons- og distribusjonsanlegg, vil myndighetene kunne oppnå en kortsiktig gevinst ved å øke skattene utover det nivå selskapene var blitt forespeilet ved utbyggingsstart. I en statisk økonomisk analyse vil dette være tilrådelig. Men skatteendringen må også vurderes i et dynamisk økonomisk perspektiv. Dynamikken vil her ligge i selskapenes forventninger om myndighetenes framtidige skattepolitikk. En uventet skatteøkning vil lede til en oppjustering av selskapenes forventninger om skatt på framtidige utbygginger.l0 I tillegg vil en opportunistisk og situasjonstilpasset skattepolitikk øke usikkerheten om framtidig skattenivå. Etter en oppjustering av bade forventet omfang og usikkerheten vedrørende skattetrykket, vil selskapene være mindre interessert i å delta i framtidige konsesjonsrunder. Dette vil gi en reduksjon i framtidig skatteinngang, og denne reduksjonen kan være større enn den kortsiktige gevinstenl1. Siden skatteendringer vil kunne påvirke interessen for å "delta i spillet" på ulike vis, kan det også være ønskelig å "beskytte" rettmessige interesser i det eksisterende skattesystemet. En skattereform som mislykkes i å beskytte legitime og rimelige forventinger til det eksisterende skattesystemet kan saledes svekke, eller helt undergrave, den framtidige effektiviteten til det nye skattesystemet. Here forfattere peker saledes på at dersom eksplisitte skatteincentiver trekkes tilbake bør det gis en form for kompensasjon til de som har foretatt betydelige irreversible investeringer på grunnlag av incentivene, dersom de ellers vil bli påført betydelig skade. Det er klart at en del forventninger til det eksisterende skattesystemet er så subjektive og så løst tuftet, eller konsekvensen av å beskytte dem så ekstreme, at de ikke er verdt særlig oppmerksomhet. Imidlertid kan det tenkes andre forventninger som er så godt fundert at det ikke stilles spørsmålstegn ved dem; de kan klassifiseres som legitime og rimelige forventninger. Goode (1987) og McIntyre (1976) diskuterer nærmere hva som ligger i <quote> "legitime og rimelige forventinger".</quote>
+          </p>
+          <p>Goode sier at selv om et slikt begrep åpenbart gir stort tolkningsrom, er det klart at vekten legges på hva som er grunnlaget for skattebetalernes forventninger heller enn konsekvensene av de aktuelle skatteregler (side 160). Dette vil for det første dreie seg om forventninger som ikke bare er klart visualisert, men som også er støttet opp av faktisk ressursbruk. Et eksempel på dette har vi dersom irreversible og langsiktige investeringer er foretatt i god tro til at rammebetingelsene vil vedvare. En krenkelse av legitime, rettmessige interesser eller forventninger, enten gjennom beskatningen eller på annet vis, vil uunngåelig skape usikkerhet om eiendomssikkerhet, noe som igjen vil kunne bidra til å svekke fremtidig investeringsvilje i vesentlig grad og forårsake netto utstrømming av kapital.12 Forventninger som er basert på spesifikt uttrykte skattemessige målsettinger og foranstaltninger danner et bedre grunnlag for rettmessige interesser enn smutthull som har oppstått på grunn av en feil eller manglende oversikt i utformingen i skattereglene eller fra innovativ finansiell eller forretningspraksis. Jeg har allerede pekt på McIntyre (1976), som mener at ingen særlige overgangsregler trengs ndr skatteendringen tar sikte på å korrigere åpenbare defekter i skattesystemet. Hvor kontroversiell skatteendringen man baserer seg på var da den ble innført, kan også være en relevant betraktning. Kontroversielle skatteendringer skaper tvil om varighet. Investorene kan ha blitt kompensert for slik risiko gjennom en høyere avkastningsgrad enn om endringen var ukontroversiell. Et annet relevant forhold enkelte mener er av betydning er hvor lenge skattereglene har hatt effekt. Skatteregler som har eksistert over lang tid vil av skattebetalerne gjerne bli vurdert som et mer solid fundament for egne investeringsplaner enn nylig innførte regler. Videre kan man spørre seg om når det først ble fremmet offentlige utsagn om skatteendringen. Avhengig av hvem som fremmer forslaget vil det kunne bli skapt tvil om fremtidige skattefordeler, avkastningskrav vil bli drevet opp, og et krav om beskyttelse fra de som gjorde sine investeringer etter at de offentlige utsagn ble fremmet vil bli svekket.13 Et relevant spørsmål er også når de berørte investeringer ble foretatt.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/080.00000</textSigle>
+            <title>Hydrogen Status og muligheter</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>, Kruse, Bjørnar, Grinna, Sondre, Buch, Cato</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Forbrenning av hydrogen</head>
+          <p>En kan også forbrenne hydrogen på vanlig måte med oksygen eller luft, og bruke
+                    forbrenningsvarmen, enten til oppvarming, koking , turbiner, kjeler eller i
+                    forbrenningsmotorer.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/080.00001</textSigle>
+            <title>Hydrogen Status og muligheter</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>, Kruse, Bjørnar, Grinna, Sondre, Buch, Cato</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Brennerteknologier</head>
+          <p>På grunn av hydrogenets høye flammetemperatur vil man lett få høye NOx-utslipp
+                    ved bruk av vanlige brennerteknologier.</p>
+          <p>En bør derfor bruke en teknologi som gir lave NOx-utslipp. Katalytiske brennere
+                    bruker en katalysator til å redusere flammetemperaturen, og dermed reduseres
+                    dannelsen av NOx.</p>
+          <p>Det er utviklet flere brennere som benytter diffusjon (primusprinsippet) for lav
+                    NOx-brenning av hydrogen.</p>
+          <p>Opp til 15 % H2 kan tilsettes vanlig naturgass uten å endre konvensjonelt
+                    brennerutstyr.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/080.00002</textSigle>
+            <title>Hydrogen Status og muligheter</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>, Kruse, Bjørnar, Grinna, Sondre, Buch, Cato</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Hydrogenmotorer</head>
+          <p>Rudolf Erren studerte bruk av hydrogen i forbrenningsmotorer på 1920-tallet og
+                    utviklet en egen metode for konvertering - ofte referert til som
+                    Erren-motorer.</p>
+          <p>Totalt skal Erren og hans folk ha konvertert et sted mellom 1 000 og 3 000 biler,
+                    busser og lastebiler til hydrogendrift.</p>
+          <p>I USA på 1970-tallet konverterte Roger Billings en Ford Model A til hydrogendrift
+                    da han var 16 år.</p>
+          <p>Billings baserte seg på arbeidet til Erren. Sammen med Frank Lynch dannet han
+                    senere selskapet Hydrogen Consultants (som nå har skiftet navn til Hydrogen
+                    Components Inc (HCI)). Dette selskapet har konvertert en rekke biler, blant
+                    annet en Mazda med wankelmotor, en Winnebago bobil som brukte hydrogen som
+                    drivstoff og som energikilde ombord i bilen til matlaging, oppvarming og til et
+                    større motorredskap for gruvedrift. HCI har utviklet et spesielt
+                    innsprøytningssystem, og tilbyr konvertering av biler.Av store bilfabrikanter er
+                    det først og fremst BMW som har satset på forbrenningsmotorer og hydrogen.</p>
+          <p>Motorer for stasjonær produksjon av elektrisitet og varme med naturgass kan
+                    enkelt konverteres til hydrogendrift.</p>
+          <p>Enkelte av disse motorene har i dag en eleffektivitet på 42 %, og kan i dag være
+                    et rimelig alternativ til brenselceller.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/080.00003</textSigle>
+            <title>Hydrogen Status og muligheter</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>, Kruse, Bjørnar, Grinna, Sondre, Buch, Cato</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Turbiner</head>
+          <p>Det eksisterer i dag en rekke kullfyrte gasskraftverk basert på kullforgassing
+                    (IGCC) som bruker betydelige andeler med hydrogen i drivgassen.
+                    Brennkammerteknologi utviklet for syngass fra kullgassifisering egner seg godt
+                    som brensel med høyt hydrogeninnhold. At hydrogen kan brukes i turbiner er
+                    verifisert fra flere turbinleverandører, blant annet GE. Turbiner er i dag
+                    rimeligere enn brenselceller i forhold til effekt, og kan være en
+                    overgangsteknologi.</p>
+          <p>Norsk Hydro sitt "Hydrokraft"-konsept er basert på elkraftproduksjon med turbiner
+                    og hydrogen. Nærmere om hydrokraft i avsnittet om CO2-fjerning i kapittel 4.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/080.00004</textSigle>
+            <title>Hydrogen Status og muligheter</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>, Kruse, Bjørnar, Grinna, Sondre, Buch, Cato</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Hybrider</head>
+          <p>Ved å integrere ny fastoksid-brenselcelleteknologi med allerede eksisterende
+                    gassturbiner kan virkningsgraden til et eventuelt gassbasert kraftverk økes til
+                    opp mot 80 % under optimale betingelser. Brenselcellene har alene et potensial
+                    til å utnytte 60 % av energien i brenslet. Resten går tapt i form av blant annet
+                    lavverdi-varme, men også fordi brenselcellene ikke er i stand til å utnytte alt
+                    brenslet som tilføres. Brenselrestene i avgassen kan imidlertid utnyttes ved
+                    hjelp av konvensjonelle gassturbiner. Dersom en slik løsning velges, vil
+                    kraftverket fortsatt produsere NOx hvis det ikke brukes O2 i etterbrenneren, men
+                    i mindre omfang enn et konvensjonelt gasskraftverk, som baserer hele prosessen
+                    på forbrenning.</p>
+          <p>Simens Westinghouse har startet en 220 kilowatt SOFCmikroturbin "hybrid"-system
+                    ved Universitet i California, Irvine. Dette er det første i sitt slag, og
+                    effektiviteten er beregnet til 57 %. Et 1 megawatt system er under planlegging,
+                    og skal settes opp i Fort Meade, Maryland. Siemens Westinghouse har også
+                    annonsert planer for et 1 megawatt testanlegg i Europa.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/080.00005</textSigle>
+            <title>Hydrogen Status og muligheter</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>, Kruse, Bjørnar, Grinna, Sondre, Buch, Cato</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Lagring av hydrogen</head>
+          <p>Dersom hydrogen skal bli tatt i bruk i stor skala er lagring et nøkkelproblem. I
+                    kjøretøy må det kunne lagres nok hydrogen ombord til å gi lik kjørelengde som
+                    dagens biler.</p>
+          <p>I energisektoren er det viktig å kunne lagre hydrogen effektivt, raskt og billig.
+                    Vi vil i dette kapittelet se på lagring av hydrogen med spesiell fokus på
+                    hydrogenlagring ombord i kjøretøy.</p>
+          <p>Hydrogen er et stoff med høyt energiinnhold i forhold til vekt. Det er grunnen
+                    til at hydrogen er et naturlig førstevalg i romfart og svært godt egnet til
+                    luftfart. Men energitettheten i forhold til volum er svært lav. Det stiller
+                    derfor større krav til lagring enn f. eks flytende bensin.</p>
+          <p>US DOE har satt som mål at en energitetthet på 6,5 vektprosent hydrogen og 62 kg
+                    hydrogen per m3 må oppnås for at et lagringssystem med passe vekt og størrelse
+                    skal kunne gi en kjørelengde på 560 kilometer i et brenselcellekjøretøy.</p>
+          <p>Hovedsakelig har man tre muligheter: Hydrogen komprimeres og lagres i en
+                    trykktank, kjøles ned til det blir flytende og holdes nedkjølt i en godt isolert
+                    tank, eller lagres i et fast stoff. De ulike strategiene for hydrogenlagring
+                    beskrives i de følgende avsnitt.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/080.00006</textSigle>
+            <title>Hydrogen Status og muligheter</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>, Kruse, Bjørnar, Grinna, Sondre, Buch, Cato</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Komprimert hydrogen</head>
+          <p>Lagring av hydrogen under høyt trykk er en velprøvd teknologi.</p>
+          <p>Tankene er hovedsakelig av tre typer: - Stål - Aluminiumskjerne omviklet med
+                    fiberarmert plast (kompositt) - Plastkjerne omviklet med fiberarmert
+                    plast(kompositt) For stasjonære systemer der vekt og størrelse ikke er av
+                    avgjørende betydning, kan ståltanker være en god løsning, men for kjøretøy
+                    skaper tradisjonelle trykktanker problemer i forhold til både vekt og volum. En
+                    har i de siste årene opplevd gjennombrudd i utviklingen av en ny type
+                    fullkompositt- tank som kan lagre hydrogen under 350 bars trykk, og som samtidig
+                    tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav.</p>
+          <p>Denne tanktypen kan gi en lagringskapasitet på 10-12 vektprosent hydrogen. Dermed
+                    vil ikke tankvekten være et problem. Det foregår også utvikling av tanker som
+                    kan lagre hydrogen under 700 bars trykk.</p>
+          <p>Dette vil redusere tankvolumet, noe som er en forutsetning for å oppnå god
+                    kjørelengde. En har også utviklet lettvektstanker av kompositt med design som
+                    gjør at de utnytter plassen bedre enn vanlige sylindriske tanker.</p>
+          <p>Raufoss Composites, en ledende leverandør av kompositttanker, leverer en lett
+                    trykktank for mobile applikasjoner, opprinnelig utviklet for naturgass. De
+                    utvikler nå et hydrogenlagringssystem basert på kompositt-tanker.</p>
+          <p>Til kompresjon av hydrogenet brukes det vanligvis spesialkompressorer for H2.
+                    Dersom det benyttes trykkelektrolysører som leverer komprimert hydrogen, vil man
+                    kunne redusere eller helt fjerne behovet for komprimeringsarbeid avhengig av
+                    hvilket trykk man trenger.</p>
+          <p>Dette gir en bedre systemeffektivitet, og en enklere og rimeligere løsning.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/080.00007</textSigle>
+            <title>Hydrogen Status og muligheter</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>, Kruse, Bjørnar, Grinna, Sondre, Buch, Cato</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Flytende hydrogen</head>
+          <p>Hydrogen kan lagres flytende (LH2) ved 20 K (-253 oC) i superisolerte tanker. For
+                    transport over lange avstander og som drivstoff i romfartøy og fly, er LH2
+                    interessant.</p>
+          <p>Kunnskapen om bruk og håndtering av LH2 er god. For å kjøle ned hydrogen trengs
+                    energi tilsvarende 30-40 % av energien i drivstoffet. Utvikling av en ny
+                    nedkjølingsprosess som medfører en halvering av energiforbruket, antas å være
+                    mulig. Bruk av LH2 er spesielt godt egnet i luft- og romfart der dette
+                    drivstoffet har flere egenskaper som gjør det overlegent andre alternativer. I
+                    romfart er LH2 det mest anvendte drivstoffet.</p>
+          <p>BMW har studert bruk av flytende hydrogen i forbrenningsmotorer for biler i over
+                    20 år, og mener bruk av flytende hydrogen representerer et godt alternativ i
+                    privatbiler.</p>
+          <p>Det tyske selskapet Linde har utviklet en tank for flytende hydrogen der man
+                    bruker kulden i noe av det flytende hydrogenet til å kjøle ned isolasjonen rundt
+                    tanken. Dette gjøres med kjøleribber. På denne måten kan tanken holde hydrogenet
+                    flytende i opptil 12 dager. Denne tanktypen blir nå testet ut og vil
+                    sannsynligvis bli å finne i blant annet BMWs hydrogenbiler.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/080.00008</textSigle>
+            <title>Hydrogen Status og muligheter</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>, Kruse, Bjørnar, Grinna, Sondre, Buch, Cato</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Metallhydrid</head>
+          <p>Visse metaller og metallegeringer har evnen til å absorbere hydrogen under
+                    moderat trykk og temperatur, og å danne hydrider. Hydrid er en forbindelse som
+                    inneholder hydrogen og ett eller flere andre elementer. En metallhydridtank
+                    inneholder, i tillegg til et varmehåndteringssystem, et metallpulver som
+                    absorberer hydrogen lik en svamp absorberer vann. Varmehåndteringssystemet
+                    transporterer vekk varme når hydrogen blir fylt på tanken, og tilfører varme når
+                    hydrogen skal hentes ut av tanken.</p>
+          <p>Hydrogenet blir frigjort fra metallhydridet når varme blir tilfør t. Denne varmen
+                    kan eksempelvis være overskuddsvarme fra brenselcellene.</p>
+          <p>En metallhydridtank blir regnet som et meget kollisjonssikkert lager for
+                    drivstoff fordi trykktapet ved et eventuelt tankbrudd vil kjøle ned
+                    metallhydridet, som dermed slutter å frigjøre hydrogen.</p>
+          <p>En rekke metallhydrider er i kommersielt salg og representerer gode
+                    hydrogenlagringsløsninger ved tilfeller der vekt ikke er noe problem. For
+                    kjøretøy er problemet med metallhydrid for høy vekt i forhold til mengden lagret
+                    hydrogen.</p>
+          <p>En har på tross av langvarig forskning ikke kommet langt nok med å løse
+                    vektproblemet. En har derfor nå begynt å tenke nytt, blant annet ønsker man å
+                    prøve lette legeringer og metoder for å pakke hydrogenet tettere.</p>
+          <p>På Institutt for Energiteknikk på Kjeller (IFE) arbeider man med å lagre hydrogen
+                    i legeringer med ekstremt kort avstand mellom hydrogenatomene, noe som kan gi
+                    høyere tetthet.</p>
+          <p>Det arbeides med å finne billige metallegeringer som har evnen til å absorbere
+                    mye hydrogen, og som samtidig frigjør hydrogenet ved relativt lav temperatur.
+                    Det Internasjonale Energibyråets (IEA) metallhydrid-program har en målsetting om
+                    fem vektprosent absorbert hydrogen og hydrogenfrigjøring ved &gt; 100 oC.</p>
+          <p>Dopet NaAlH4 er et lovende metallhydrid som er rimelig og som nesten oppfyller
+                    IEA-målene for metallhydrid med sine 4 vektprosent hydrogen og 150 oC
+                    frigjøringstemperatur.</p>
+          <p>Dette metallhydridet er nå utgangspunkt for utviklingen av et
+                    hydrogenlagringssytem i USA, og studeres også ved IFE.</p>
+          <p>Dagens moderne PEM-brenselceller opererer ved lav temperatur.</p>
+          <p>Dersom en skal bruke overskuddsvarmen fra brenselcellene til å frigjøre hydrogen,
+                    er det viktig at hydridet frigjør hydrogen ved samme temperatur.</p>
+          <p>Energieffektiviteten til systemet vil bli lavere, og systemet mer komplisert
+                    dersom en må generere ekstra varme for å hente hydrogenet ut av tanken.
+                    Metallhydrid kan også brukes til komprimering av hydrogen.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/080.00009</textSigle>
+            <title>Hydrogen Status og muligheter</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>, Kruse, Bjørnar, Grinna, Sondre, Buch, Cato</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Hydrogen i karbonmaterialer</head>
+          <p>Enkelte karbonmaterialer har svært stor overflate, og man har i flere år forsket
+                    på hydrogenlagring i disse materialene.</p>
+          <p>Det er spesielt i karbon-nanostrukturer som nanofibre, nanorør og fullerene som
+                    flere forskergrupper hevder å ha påvist lovende opptak av hydrogen.</p>
+          <p>Det arbeides intenst med å utvikle metoder for å kunne produsere enkeltveggede
+                    nanorør i stor skala på en kostnadseffektiv måte.Ved bruk av laserteknologi har
+                    man klart å oppnå en høy andel av nanorør med riktig diameter og høy renhet.
+                    Produksjon av nanorør er raskt voksende.</p>
+          <p>Nanorør har en rekke spennende egenskaper som i utstrakt grad kan bli tatt i bruk
+                    innen hydrogenteknologi.</p>
+          <p>De kan for eksempel brukes i brenselceller, ultrakondensatorer for effektiv
+                    oppsamling av bremseenergi og hydrogenlagring.</p>
+          <p>En amerikansk forskningsgruppe har i gjentatte forsøk påvist lagring av 7,5
+                    vektprosent hydrogen i enkeltveggede nanorør ved romtemperatur. I dette forsøket
+                    hadde man behandlet nanorørene med ultralyd. Kilder hevder en noe høyere
+                    lagringskapasitet vil kunne oppnås om kort tid. Det arbeides nå med å skalére
+                    opp forsøkene.</p>
+          <p>Det er her på sin plass å nevne at det er stor uenighet om lagringskapasiteten i
+                    karbonmaterialer. Det er for eksempel en tysk forskergruppe som svært grundig
+                    har forsøkt å gjenta ovennevnte eksperiment, og som har påvist kun svært lav
+                    lagringsevne for hydrogen.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/080.00010</textSigle>
+            <title>Hydrogen Status og muligheter</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>, Kruse, Bjørnar, Grinna, Sondre, Buch, Cato</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Metanol</head>
+          <p>Metanol (CH3OH) har et høyt hydrogeninnhold som forholdsvis lett kan frigjøres
+                    ved spalting eller reformering.</p>
+          <p>Det kan derfor tenkes brukt som et flytende lagringsmedium for hydrogen.</p>
+          <p>Metanol er av enkelte blitt fremhevet som en god mellomløsning for småbiler.
+                    Fordelen med metanol er at det er flytende ved normalt trykk og temperatur, og
+                    har et høyt innhold av hydrogen sammenlignet med andre fossile drivstoff.
+                    Metanol blir framstilt fra naturgass via dampreformering til syntesegass. I en
+                    metanolbil med reformer ombord vil metanolen bli reformert tilbake til hydrogen
+                    som brukes i brenselcellen. Energitapet ved disse to prosessene er stort, og
+                    systemeffektiviteten blir derfor lav.</p>
+          <p>Metanol (tresprit) er en svært giftig væske med mange likhetstrekk til etanol.
+                    Metanol er kreftfremkallende, korrosivt og kan forurense grunnvannet. Flere
+                    store oljeselskap har tydelig signalisert at de ikke vil bygge ut en
+                    metanolinfrastruktur, fordi de mener det er for stor risiko forbundet med
+                    metanol.</p>
+          <p>Flere miljøorganisasjoner, bl.a. Bellona, vil arbeide aktivt mot en slik
+                    infrastruktur. I tillegg til de direkte skadevirkningene av metanol, vil en
+                    midlertidig metanolinfrastruktur også forsinke utbyggingen av en
+                    hydrogenifrastruktur. Det vil kreve store investeringer, og dessuten vil de
+                    metanoldrevne bilene være på veien i flere tiår. En annen betenkelig side med en
+                    metanolinfrastruktur er at den forutsetter at biler med brenselceller, der
+                    metanol ikke kan brukes direkte, må utstyres med en fordyrende omformer. En
+                    regner med at det kan ta flere tiår før direkte metanol-brenselceller (DMFC)
+                    eventuelt kan brukes i vanlige kjøretøy. En flytter dermed kostnader over til
+                    forbrukeren, og gjør brenselcelleteknologien dyrere i anskaffelse enn nødvendig.
+                    Det blir ofte hevdet at metanol kan transporteres og behandles som bensin, men
+                    dette er ikke riktig. Metanol er svært korrosivt, og et utslipp av metanol kan
+                    forårsake store skader på omgivelsene. Metanol blander seg med vann og er nesten
+                    umulig å samle opp.</p>
+          <p>En brenselcellebil med metanolreformer ombord vil ha store utslipp av CO2 -
+                    trolig et sted mellom 60 og 70 % av en tilsvarende bensinbil med
+                    forbrenningsmotor. En vil også få utslipp av hydrokarboner og CO.</p>
+          <p>Økt distribusjon av metanol vil kunne medføre risiko for forgiftningsskader på
+                    mennesker og dyr. På grunn av lav systemeffektivitet og relativt høye utslipp
+                    sammenlignet med hydrogen og elektrisitet, vil metanol ikke tilfredsstille
+                    framtidens krav til kjøretøy. Metanol kan derfor ikke anbefales som
+                    drivstoff.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/081.00000</textSigle>
+            <title>Organisatoriske risikoindikatorer</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Øien, Knut, Sklet, Snorre</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2000</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>INNLEDNING</head>
+          <head>Bakgrunn og problemstilling</head>
+          <head>Bakgrunn</head>
+          <p>Oljedirektoratet (OD) har helt siden 1994 vært opptatt av hvordan oljeselskapene
+                    på en troverdig måte kan beskrive utviklingen i risikonivået for en gitt
+                    installasjon på regelmessig basis.</p>
+          <p>Bakgrunnen for dette var en konkret installasjon, nemlig PPCoN's Ekofisk 2/4-T
+                    (også kalt "tanken"). Som de fleste kjenner til så ble denne besluttet nedstengt
+                    i 1992 (og utfaset i 1998). På tross av denne nedstengningsbeslutningen i 1992
+                    var OD opptatt av hvordan risikonivået ville utvikle seg på "tanken" i den
+                    såkalte interimsperioden frem til utfasing.</p>
+          <p>SINTEF ble engasjert for å se på muligheten for å utvikle et "verktøy" som kunne
+                    si noe om utviklingen i risikonivået på Ekofisk 2/4-T. Prosjektet fikk navnet
+                    "indikator-prosjektet" som henspeiler på at det verktøy som ble utviklet bestod
+                    av et sett med risikoindikatorer. Etter en tids utviklingsarbeid, som resulterte
+                    i et første forslag til indikatorer, ble prosjektet presentert for PPCoN.
+                    Selskapet tok deretter over det videre arbeid og nødvendig tilpasning selv.</p>
+          <p>Idéen med å benytte et sett med risikoindikatorer, som verktøy for å overvåke
+                    risikonivået på en offshore installasjon, ble ført videre av OD i 1996. Denne
+                    gang ble Statfjord A valgt ut som den installasjon man ønsket å etablere
+                    indikatorer for. Statoil som operatør for Statfjord A deltok i dette prosjektet
+                    fra starten av. Det ble gjennomført som et samarbeidsprosjekt mellom OD, Statoil
+                    og SINTEF.</p>
+          <p>Etableringen av risikoindikatorer for både Ekofisk 2/4-T og Statfjord A baserte
+                    seg på den plattformspesifikke totalrisikoanalysen (TRA'en eller QRA'en) for
+                    installasjonene. Disse risikoanalysene dekker i hovedsak tekniske og tildels
+                    operasjonelle forhold, men i liten grad organisatoriske forhold.
+                    Risikoindikatorene ble derfor betegnet som "tekniske indikatorer" (eller
+                    "tekniske risikoindikatorer") fordi de baserte seg på ("den tekniske")
+                    risikoanalysen. De indikatorene som ble etablert utgjorde for en stor del
+                    direkte (eller mer eller mindre direkte) "mål" på risikoforhold som inngikk i
+                    risikoanalysen. De tekniske indikatorene betegnes derfor også som "direkte
+                    risikoindikatorer".</p>
+          <p>Totalrisikoanalysene blir i hovedsak benyttet i forbindelse med designfasen, men
+                    de skal reflektere normal drift (altså driftsfasen). De inkluderer derfor
+                    antakelser om operasjonelle forhold under drift. Organisatoriske forhold derimot
+                    virker hovedsaklig indirekte gjennom parametrene (f.eks feilrater) i
+                    risikoanalysen. Imidlertid er det slik at også organisatoriske forhold kan endre
+                    seg under driftsfasen (og dermed påvirke risikonivået). Det er en kjent sak at
+                    organisatoriske forhold har vært medvirkende årsaker til store ulykker både
+                    innenfor offshore og annen industri.</p>
+          <p>Risikokontroll under drift av offshore installasjoner bør derfor ikke utelukkende
+                    fokusere på tekniske og operasjonelle forhold, men også inkludere
+                    organisatoriske forhold. Hvordan kan man så inkludere den effekt endringer i
+                    organisatoriske forhold har på risikonivået? Dette var utfordringen OD gikk ut
+                    med til industrien i 1998, og som ble organisert gjennom prosjektet
+                    "Risikoanalyser i driftsfasen" hvor "alle" oljeselskapene på norsk sokkel har
+                    deltatt.</p>
+          <p> Prosjektnavnet henspeiler på at man ønsket en risikobasert tilnærming og dermed
+                    benytte risikoanalysen som basis, sålangt dette lot seg gjøre.</p>
+          <p>Denne rapporten beskriver pilotstudien hvor Statfjord A ble benyttet som
+                    pilot/case. I Figur 3 har vi illustrert hvordan denne rapporten passer inn i den
+                    totale "indikatorprosjekt-sammenheng", med henvisning til andre rapporter utgitt
+                    som del av prosjektet.</p>
+          <p> Pilotstudien representerer en konkretisering av den generelle metodikken for
+                    utarbeidelse av organisatoriske risikoindikatorer. I pilotstudien "testes"
+                    metodikken ut, men de organisatoriske risikoindikatorene (som er et av
+                    resultatene fra prosjektet) testes ikke ut slik som det ble gjort med de
+                    tekniske risikoindikatorene i fase I. Pilotstudierapporten konkretiserer den
+                    generelle metodikken, men dersom man ønsker en utdyping av metodikken og
+                    utviklingen av denne så finner man dette i metoderapporten.</p>
+          <p>Pilotstudien i fase II bygger videre på det arbeidet som ble gjort med etablering
+                    av tekniske risikoindikatorer i fase I, hvor også Statfjord A ble benyttet som
+                    pilot/case.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/081.00001</textSigle>
+            <title>Organisatoriske risikoindikatorer</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Øien, Knut, Sklet, Snorre</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2000</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Problemstilling</head>
+          <p>Risikonivået på Statfjord A er kvantifisert i totalrisikoanalysen, og som andre
+                    TRA'er så inkluderer denne antakelser om bl.a operasjonelle forhold under drift
+                    og om "feiltilbøyeligheten" til teknisk utstyr. Dette er forhold som endrer seg
+                    over tid, og som resulterer i at relativt kort tid etter at TRA'en er
+                    ferdigstilt så vet man ikke lenger hva risikonivået er, hvis man ikke
+                    systematisk følger opp antakelsene i risikoanalysen.</p>
+          <p> Det er ikke nødvendigvis det eksakte "risiko-tallet" man til enhver tid trenger
+                    å vite, men man bør ha kjennskap til i hvilken retning utviklingen går, og man
+                    bør dessuten kunne si noe om størrelsesorden på endringen.</p>
+          <p>TRA'en skal ifølge Statoils interne krav oppdateres etter maksimalt 5 år, men
+                    dette er langt ifra tilstrekkelig for den type risikokontroll vi her snakker om.
+                    Et alternativ kunne kanskje vært å oppdatere TRA'en hyppigere? Det er forsåvidt
+                    ikke noe galt i det, men hvilke forhold ("parametre") skal oppdateres? Hvis man
+                    ikke vet hvilke forhold som virkelig bidrar til risikoendring så må man
+                    kontrollere alle parametre, noe som fort blir "noen hundre", og arbeidet blir
+                    omfattende. Et annet problem er at noen av forholdene som påvirker risikoen (som
+                    f.eks gasslekkasjer) skjer nokså sjeldent (og "tilfeldig") slik at det kan være
+                    vanskelig å fastslå om forholdet har endret seg, med mindre man studerer
+                    forholdet noe nærmere.</p>
+          <p>Et alternativ til å betrakte en forholdsvis sjelden hendelse direkte er å se om
+                    noen av de forhold som påvirker denne hendelsen har endret seg. I noen tilfeller
+                    vil disse årsaksforholdene være det vi betegner som organisatoriske
+                    årsaksfaktorer. I tillegg til å kontrollere enkelte av de forholdene som
+                    påvirker risikoen direkte så vil det også være behov for å følge opp
+                    organisatoriske årsaksfaktorer. Utfordringen er å finne ut hvilke
+                    organisatoriske faktorer som er viktigst å følge opp, samt å finne ut hvilken
+                    effekt de har på risikonivået.</p>
+          <p>Hvilke organisatoriske faktorer er de viktigste å følge opp for Statfjord A, og
+                    hvor mye påvirker de risikonivået på Statfjord A?</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/081.00002</textSigle>
+            <title>Organisatoriske risikoindikatorer</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Øien, Knut, Sklet, Snorre</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2000</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Hensikt og målsetting</head>
+          <p>Hensikten med pilotprosjektet er å vurdere om og i hvilken grad det lar seg gjøre
+                    å kvantifisere den risikomessige betydningen av endringer i organisatoriske
+                    forhold under drift av offshore installasjoner. Dette forutsetter at man først
+                    er i stand til å identifisere de organisatoriske faktorene, "måle" en eventuell
+                    endring i disse, samt etablere en kopling mellom de organisatoriske faktorene og
+                    risikoen. Statfjord A er valgt som case for den organisatoriske fasen av
+                    prosjektet slik den også var under den første tekniske fasen av prosjektet. Vi
+                    kan dermed bygge videre på det arbeid som ble utført i første fase.</p>
+          <p>Målsettingen er at vi skal kunne være i stand til å "måle" en vesentlig del av
+                    den endring i risikonivået som skjer kontinuerlig under drift (på Statfjord A)
+                    gjennom hyppige (kvartalsvise) registreringer. "Måleverktøyet" vi benytter er
+                    risikoindikatorer. En regelmessig kontroll med risikoen representerer et
+                    kontinuerlig sikkerhetsarbeid og er ikke noen engangskampanje! Risikokontroll må
+                    innarbeides som en fast rutine og burde være like selvsagt som økonomisk
+                    kontroll (regnskapsførsel).</p>
+          <p>Vi anvender det som betegnes som "risikobasert" sikkerhetstenkning, dvs at
+                    istedetfor å la sikkerhetsarbeidet styres av mer eller mindre tilfeldige
+                    hendelser retrospektivt (etter at hendelsene har inntruffet) så arbeides det
+                    proaktivt med de viktigste risikopåvirkende forholdene før alvorlige hendelser
+                    inntreffer. Disse forholdene representerer det største potensialet for
+                    fremtidige storulykker, og dermed også det største potensialet for å redusere
+                    muligheten for fremtidige storulykker. Før det kan treffes tiltak må man
+                    imidlertid finne ut hva som er situasjonen og eventuelt hvor problemet er
+                    størst.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/081.00003</textSigle>
+            <title>Organisatoriske risikoindikatorer</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Øien, Knut, Sklet, Snorre</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2000</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Avgrensninger</head>
+          <p>Prosjektet er avgrenset til driftsfasen for én spesifikk installasjon, og for
+                    pilotstudien er dette Statfjord A. Det tas utgangspunkt i TRA'en fra 1995 (den
+                    sist oppdaterte risikoanalysen) for Statfjord A.</p>
+          <p>Risikoen avgrenses til personellrisiko ved storulykker. Vi dekker derfor ikke
+                    miljørisiko eller risiko for materielle verdier. Heller ikke arbeidsulykker
+                    dekkes i og med at fokus er på muligheten for storulykker.</p>
+          <p>Den primære målsettingen er å kunne si noe om hvordan risikonivået utvikler seg.
+                    Mange av endringene kan avdekkes/kontrolleres direkte gjennom de parametre som
+                    inngår i risikoanalysen, noe som ble behandlet i fase I av prosjektet. Kun der
+                    hvor direkte kontroll av parametrene er "problematisk" pga for få hendelser
+                    ønsker vi å kontrollere risikoutviklingen ved å "måle" endringer i
+                    bakenforliggende/organisatoriske årsaksforhold. Dette gjelder for Statfjord A
+                    først og fremst lekkasjefrekvensen.</p>
+          <p>Risikoindikatorene er ment å være et hjelpemiddel til å vite hvordan risikonivået
+                    utvikler seg mellom oppdateringer av risikoanalysen. Dersom det er større
+                    endringer/modifikasjoner (både av teknisk og organisatorisk karakter), så skal
+                    dette iht. OD's regelverk føre til en oppdatering av risikoanalysen.
+                    Risikoindikatorene skal fange opp "de mange bekker små" som til sammen kan ha
+                    forholdsvis stor betydning for risikoen. Spesielt viktig er det å fange opp de
+                    endringer som man kanskje ikke er seg så bevisst, og som kan ha betydning for
+                    risikoen.</p>
+          <p>Store organisatoriske endringer inkluderer også større bemanningsendringer.
+                    Heller ikke dette forutsettes dekket gjennom bruk av risikoindikatorer.</p>
+          <p>Forutsetninger Vi tar som nevnt utgangspunkt i den sist oppdaterte risikoanalysen
+                    for Statfjord A. Vi anvender den slik den er og forutsetter at den er "korrekt".
+                    Det vil alltid være svakheter og kanskje til og med direkte feil i en TRA, men
+                    det har ikke vært en del av arbeidet i dette prosjektet å vurdere selve
+                    risikoanalysen. Vi kan derfor si at våre resultater avhenger av TRA'en og at
+                    denne er "korrekt".</p>
+          <p>Vi må også forholde oss til den grad av nedbryting som er benyttet i
+                    risikoanalysen. Dette innebærer bl.a at det vil være "et gap" mellom de forhold
+                    som er inkludert i risikoanalysen og de organisatoriske årsaksfaktorene, og som
+                    vi dermed må "fylle" gjennom årsaksanalyser.</p>
+          <p>Vi forutsetter at de hendelser som rapporteres (f.eks gasslekkasjer) er
+                    fullstendig. Vi tar altså ikke høyde for at det kan eksistere
+                    underrapportering.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/081.00004</textSigle>
+            <title>Organisatoriske risikoindikatorer</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Øien, Knut, Sklet, Snorre</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2000</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Noen begreper</head>
+          <p>Et risikopåvirkende forhold (RPF) er "et forhold (hendelse/tilstand) i et system
+                    eller en aktivitet som påvirker risikonivået til dette
+                    systemet/aktiviteten".</p>
+          <p>En organisatorisk risikopåvirkende faktor er "en bakenforliggende
+                    styringsmessig/ledelsesmessig faktor (forhold/hendelse/tilstand) i et system
+                    eller en aktivitet som påvirker risikonivået til dette
+                    systemet/aktiviteten".</p>
+          <p>En indikator er "en målbar/operasjonell variabel som kan benyttes for å beskrive
+                    tilstanden til et større fenomen eller aspekt av virkeligheten".</p>
+          <p>En risikoindikator er "en målbar/operasjonell variabel som kan benyttes til å
+                    beskrive tilstanden til et risikopåvirkende forhold (som er knyttet til risikoen
+                    gjennom en risikomodell)".</p>
+          <p>En organisatorisk risikoindikator er "en målbar/operasjonell variabel som kan
+                    benyttes for å beskrive tilstanden til en organisatorisk risikopåvirkende faktor
+                    (som er knyttet til risikoen gjennom en risikomodell)".</p>
+          <p>Se forøvrig metoderapporten for flere definisjoner/begreper.</p>
+          <p>Rapportstruktur I kap. 3 er fremgangsmåten for etablering av organisatoriske
+                    risikoindikatorer for Statfjord A beskrevet. Årsaksanalyser er viktige for å
+                    avdekke de bakenforliggende organisatoriske årsaksfaktorene.</p>
+          <p>Årsaksanalyser og etablering av en organisatorisk modell er presentert i kap. 4.
+                    I kap. 5 er de viktigste organisatoriske faktorene beskrevet, og i kap. 6 er
+                    forslagene til organisatoriske risikoindikatorer presentert. Kap. 7 behandler
+                    kvantifiseringen, dvs hvordan man kan måle tilstanden til de organisatoriske
+                    faktorene ved bruk av risikoindikatorene, samt beregne den effekt disse har på
+                    risikonivået. I kap. 8 trekkes så konklusjonene etter pilotprosjektet.</p>
+          <p>Kap. 7 inneholder den kvantitative delen av rapporten og kan være litt vanskelig
+                    tilgjengelig for noen. (Man kan da lese innledningen i kap. 7 før man eventuelt
+                    går over til kap. 8.) Det kan også være en god idé å starte med kap. 8, for
+                    deretter å lese resten av rapporten.</p>
+          <p>Vedlegg 1 inneholder en analyse av de 20 lekkasjehendelsene på Statfjord A i
+                    perioden 1997-99, med bruk av den kvalitative lekkasjemodellen. Vedlegg 2
+                    inneholder forkortelsene som er brukt i rapporten, og vedlegg 3 inneholder
+                    notasjon.</p>
+          <p>FREMGANGSMÅTE Vi vil i dette kapittelet beskrive den fremgangsmåte som er
+                    benyttet for å etablere organisatoriske risikoindikatorer for Statfjord A. Den
+                    generelle metodikken er beskrevet i metoderapporten og kun hovedtrekkene vil bli
+                    gjengitt her. Som illustrert i Figur 3, bygger fremgangsmåten for etablering av
+                    organisatoriske faktorer på det arbeidet som tidligere er utført ved
+                    etableringen av tekniske risikoindikatorer. Denne koplingen er beskrevet i kap.
+                    3.2.</p>
+          <p>I tillegg til at fremgangsmåten for etablering av organisatoriske
+                    risikoindikatorer for Statfjord A bygger på en analyse av eksisterende metoder
+                    som sier noe om påvirkningen av organisatoriske forhold på risikoen, og på det
+                    tidligere arbeidet i dette prosjektet, så har vi også sett det som viktig å
+                    "observere" den aktuelle organisasjonen, dvs. Statfjord A. Vi har derfor som en
+                    del av prosjektet hatt et kortere opphold på Statfjord A (uke 35/2000). Dette er
+                    beskrevet i kap. 3.3.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/081.00005</textSigle>
+            <title>Organisatoriske risikoindikatorer</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Øien, Knut, Sklet, Snorre</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2000</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Analyse av eksisterende metoder</head>
+          <p>De organisatoriske faktorene skal "sørge for" at det arbeidet som utføres på en
+                    installasjon skal skje på en sikker måte. Organisasjonen skal "tilrettelegge"
+                    forholdene slik at ikke ulykker skal inntreffe. Likevel vet vi fra store ulykker
+                    både innenfor offshore og annen industri at svikt i organisatoriske forhold har
+                    vært medvirkende årsaker til ulykkene. Innenfor ulykkesgransking har man derfor
+                    i de senere år flyttet fokus fra teknisk og menneskelig svikt til
+                    bakenforliggende årsaksforhold. Dette gjelder altså etter at en ulykke eller
+                    hendelse har inntruffet.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/082.00000</textSigle>
+            <title>Teknisk Ukeblad (nr. 45, 1996)</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Akkreditering en tillitserklæring</head>
+          <p>Det er et konkurransefortrinn å bruke akkrediterte tekniske kontrollorgan. Med
+                    den tyngden som akkrediterte tjenester har oppnådd i Europa, er det en fordel å
+                    kunne dokumentere sin kompetanse gjennom akkreditering.</p>
+          <p>EU-direktivene er en utfordring for norsk industri siden de stiller krav til
+                    produkter som skal markedsføres innenfor EØS-området. Flere produkter skal
+                    CE-merkes som tegn på at de tilfredsstiller fastsatte minimumskrav til helse,
+                    sikkerhet og miljø. Produsenten er selv ansvarlig for å overholde kravene, men
+                    må i en del tilfeller få vurdering fra en uavhengig tredjepart et teknisk
+                    kontrollorgan for å kunne framlegge tilstrekkelige beviser. Da er det viktig at
+                    det etableres tillit til arbeidet et teknisk kontrollorgan utfører.
+                    Akkreditering er en måte et teknisk kontrollorgan kan dokumentere at de er
+                    funnet tilliten verdig. Alle tekniske kontrollorgan skal utpekes av
+                    myndighetene. En virksomhet som søker utpeking på basis av en akkreditering tar
+                    først kontakt med utpekende myndighet. Dette er normalt et departement i
+                    samarbeid med sine fagetater. Her gis veiledning og informasjon om regelverk og
+                    krav som stilles til tekniske kontrollorgan, herunder krav til dokumentasjon av
+                    kompetanse. Søknad om akkreditering sendes Norsk Akkreditering som gjennomfører
+                    komptansevurderingen. Dokumentasjon for akkreditering framlegges deretter for
+                    myndighetene som foretar utpeking. Utpeking og akkreditering er således adskilte
+                    prosesser.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/082.00001</textSigle>
+            <title>Teknisk Ukeblad (nr. 45, 1996)</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Ulik praksis</head>
+          <p>Utpeking av teknisk kontrollorgan skjer ennå på ulike grunnlag i de forskjellige
+                    EØS-land. Norsk Akkreditering deltar i internasjonalt samarbeid i regi av
+                    European Accreditation of Certification (EAC) og European Accreditation of
+                    Laboratories (EAL) for å harmonisere retningslinjer for det som omfatter
+                    akkrediteringen. Bekreftelse på at produkter tilfredsstiller generelle krav til
+                    helse, sikkerhet og miljø er viktig også utenfor Vest-Europa. EU-kommisjonen
+                    arbeider for avtaler om gjensidig anerkjennelse av
+                    produktmerking/kontrollordning med andre land og regioner i verden. Man arbeider
+                    derfor for godkjenning/utpeking av organer som kan vurdere produkter mot krav
+                    definert i land eller regioner utenfor Europa. Slike ordninger baseres på
+                    absolutt krav om akkreditering. Dokumentert kompetanse hos tekniske
+                    kontrollorgan er nødvendig for norsk industri for å kunne gi norske produkter
+                    tillit på et internasjonalt marked. Fra internasjonalt hold hevdes at EUs liste
+                    over utpekte tekniske kontrollorgan inneholder organisasjoner som ikke burde
+                    vært der. Dette tyder på et behov for å heve kompetansenivået hos enkelte. Norsk
+                    Akkreditering er norsk myndighet for akkreditering av organisasjoner hvor EN
+                    45000 serien legges til grunn. Akkreditering av tekniske kontrollorgan er ikke
+                    mye annerledes, og kan enkelt innarbeides i den etablerte ordningen.
+                    Akkrediterte prøvingslaboratorier eller produktsertifiseringsorganer møter langt
+                    på vei kravene til tekniske kontrollorgan. Forskjellen er at mens de førstnevnte
+                    gjennomfører prøvinger eller samsvarsvurderinger av et produkt mot konkrete
+                    standarder, kan situasjonen for et tekniske kontrollorgan nettopp være mangel på
+                    standarder og at en vurdering må gjøres direkte ut fra forskrift eller
+                    direktiv.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/082.00002</textSigle>
+            <title>Teknisk Ukeblad (nr. 45, 1996)</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>God dokumentasjon</head>
+          <p>I Ot. prp. nr. 47 (1993-94), og Rådsbeslutning nr 93/465 av 22. juli 1993 står
+                    det at organisasjoner som tilfredsstiller kravene i relevante standarder i EN
+                    45000 serien også anses å tilfredsstille kravene i direktivene. Disse
+                    standardene stiller krav til prøvings- og kalibreringslaboratorier,
+                    inspeksjonsorganer og sertifiseringsorganer for produkter, kvalitetssystemer og
+                    personell. Med den tyngde akkrediterte tjenester etter hvert har oppnådd i
+                    Europa, vil det uten tvil være en fordel å kunne dokumentere sin kompetanse
+                    gjennom bruk av akkreditering.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/082.00003</textSigle>
+            <title>Teknisk Ukeblad (nr. 45, 1996)</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Teknologi med humør</head>
+          <p>Uten litt lek og moro blir hverdagen fort kjedelig. Det blir den ikke for de åtte
+                    ansatte i Bjerve Engineering. Forretning og fornøyelse går hånd i hånd i den 50
+                    år gamle bedriften.</p>
+          <p>I år er det femti år siden Sig. Bjerve startet sitt enmanns ingeniørfirma. Han
+                    ble raskt spesialist på aluminiumsindustri og etter hvert prosesindustri. Den
+                    dag i dag er Elkem og andre aluminiums-smelteverk på Bjerves kundeliste.
+                    Halvparten av Bjerve Engineerings omsetning stammer fra faste kunder og
+                    tjenester. Resten kommer fra timebetalte oppdrag. Men det blir også tid til å
+                    bearbeide sprø innfall. En vill idé vi fikk under en lunsj der vi diskuterte
+                    etterbruk av OL-anleggene, var å lage sommerbob for bruk i Hunderfossen,
+                    forteller Per S. Bjerve, sønn av grunnleggeren.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/082.00004</textSigle>
+            <title>Teknisk Ukeblad (nr. 45, 1996)</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Selvfinansiert prototyp</head>
+          <p>På Lillehammer ble idéen godt mottatt, men Bjerve fikk ingen penger til å utvikle
+                    en prototyp. Derimot fikk han tilsagn om at Hunderfossen ville kjøpe tre bob-er
+                    dersom prototyp-testenvar tilfredsstillende. Salg av tre bob-er ble det, og
+                    etterbestilling av to til. De tre første hjulbob-ene var det lite å tjene på.
+                    Fortjeneste ble det første på de to siste. Vi prøver å få denne type oppgaver
+                    til å gå i null og ikke tape på dem. Men god butikk blir de aldri. Jeg tror
+                    imidlertid at miljøet og arbeidsinnsatsen i firmaet tjener på det, sier Bjerve.
+                    Samtykkende nikk fra den yngre garde bekrefter det. 24-åringen Ståle Furuberg,
+                    ingeniør innen elektronikk, elektrokybernetikk og robotteknikk, tror at arbeid
+                    med sprø innfall og ville oppgaver er viktig som et supplement til de mer
+                    matnyttige oppgavene.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/082.00005</textSigle>
+            <title>Teknisk Ukeblad (nr. 45, 1996)</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Aldri kjedelig</head>
+          <p>Det blir aldri kjedelig når vi jobber slik vi gjør her. Vi får stadig nye
+                    utfordringer. Dermed utvikler vi oss faglig og menneskelig og holder oss
+                    oppdatert, sier Furuberg. Ifølge Per Bjerve er det en sunn blanding av unge og
+                    gamle medarbeidere automatiseringseksperter og mer mekanisk orinterte ingeniører
+                    i firmaet. Dette gir fin bredde og styrke innen flere felt. Vi kan kanskje ikke
+                    løse alle problemer industrien ber om hjelp til, men det er vel heller ikke
+                    langt fra, smiler Bjerve. Firmaet har de siste årene fått lavere
+                    gjennomsnittsalder. Eldre er gått av med pensjon, og inn kommer unge datafrelste
+                    ingeniører kommet. Det har brakt firmaet mer over mot mekatronikk.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/082.00006</textSigle>
+            <title>Teknisk Ukeblad (nr. 45, 1996)</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Spennende oppdrag</head>
+          <p>For tiden har Bjerve Engineering, som tidligere het Sigv. Bjerve AS, en
+                    bandoleringsmaskin for Isola i sitt lille verksted. Oppdraget påcirka fire
+                    millioner kroner går ut på å utvikle og produsere en maskin med styringssystemer
+                    for håndtering og pakking av ruller med grunnmurspapp. Maskin, elektronikk og
+                    styring er utviklet og satt sammen hos Bjerve i Oslo. 50-åringen Bjerve
+                    Engineering AS, var i perioden 1988-1993 en del av Multiconsult AS. For å få
+                    egen maskinteknisk avdeling kjøpte Multiconsult opp Sigv. Bjerve AS. Da
+                    synergiene uteble tok Per Bjerve med seg avdelingen, og under navnet Bjerve
+                    Engineering AS startet han opp den 1. januar 1994. På Torshov i Oslo har
+                    selskapet kontorer og et lite verksted der de gjennomfører utviklingsprosjekter
+                    og kan bygge prototyp.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/082.00007</textSigle>
+            <title>Teknisk Ukeblad (nr. 45, 1996)</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Mulig ekspansjon</head>
+          <p>Bjerve mener selskapet står overfor ekspansjon. Trenden i industrien er at de
+                    store selskapene kjøper inn tjenester og produkter i stedet for selv å ha store,
+                    egne staber. Idéell størrelse for oss vil være 12-15 ansatte, sier Bjerve. I
+                    løpet av et par år regner han med å være tilbake på det nivået.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/082.00008</textSigle>
+            <title>Teknisk Ukeblad (nr. 45, 1996)</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Flyvende idéer</head>
+          <p>Per S.. Bjerve er ikke typen som kjeder seg på flyturer. Han ergrer seg over at
+                    flyenes spyposer nå er utstyrt med bondesjakk på den siden som tidligere var
+                    hvit.</p>
+          <p>Jeg har ikke tall på hvor mange slike poser jeg har skrevet, tegnet og konstruert
+                    på, sier Bjerve. Idéen til nye produkter og løsninger på kunders problemer får
+                    han nemlig mens han er ute og flyr. Da er hvitt papir godt å ha for hånda. 80-90
+                    prosent av idéene får jeg i lufta eller mens jeg sover. En gang i måneden har
+                    jeg en søvnløs natt der jeg grubler over problemer. Løsningen kommer når jeg går
+                    ut av senga, påstår han. Ståle Furuberg forteller at møtene kan bli livlige og
+                    langvarige etter at Bjerve har hatt sine søvnløse netter. Vi kan bruke flere
+                    timer på å diskutere ulike løsninger slike morgener, sier Furuberg. En slik idé
+                    er en mekanisk hoppdukke. Innfallet kom etter at Bjerve traff en japaner en
+                    sommerdag. Japaneren lurte på hvordan det så ut med en hopper i svevet. Per
+                    Bjerve har nå pønsket ut konstruksjonen og testet at de mekaniske funskjonene i
+                    en hoppdukke vil virke. Han har kontaktet Rolf Nyhus i Skiforeningen. Nyhus var
+                    slett ikke uinteressert i å få en ny sommerattraksjon til Holmenkollbakken.
+                    Meningen er at en dukke plasseres på toppen av bakken i riktig
+                    sittestilling.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/082.00009</textSigle>
+            <title>Teknisk Ukeblad (nr. 45, 1996)</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Forskriftene for dårlige</head>
+          <p>Etter rekkehusbrannen i Asker gjentar Norsk Brannvern Forening påstanden om at
+                    det er svakheter i byggeforskriftene. Brannskilleveggene må gå gjennom taket for
+                    å hindre spredning til andre leiligheter.</p>
+          <p>Heldigvis kom ingen mennesker til skade i rekkehusbrannen i Asker, men fem
+                    leiligheter ble totalt ødelagt og to skadet. For over ti år siden foreslo Norsk
+                    Brannvern Forening å få inn nye bestemmelser i de kommende byggeforskriftene. Et
+                    forslag var brannskillevegger i betong som går over tak. I snitt ville det ha
+                    kostet 15.000 pr leilighet i dag. Myndighetene mente den gangen at prisen var
+                    for høy samfunnsmessig sett. Men det skal ikke så mange branner til før slike
+                    vegger betaler seg. Vi savner i alle fall anbefalinger om hva som kan gi bedre
+                    brannbeskyttelse, sier direktør Jan Erik Thoresen. Dagens byggeforskrifter
+                    krever brannskillevegg som tåler en brann i 30 minutter. Men veggen bygges bare
+                    opp til taket. Det er en svakhet. Brannvernforeningen mener veggen må gå gjennom
+                    taket for å redusere faren for spredning. På mange rekkehus er det endatil loft,
+                    uten gjennomgående skillevegg. Sivilingeniør Johan Gåsbak og dr. ing. Vidar
+                    Stenstad ved Norges byggforskningsinstitutt, er glade for at brannvesenet fikk
+                    stoppet brannen. Vern av liv og helse er det primære i byggeforskriftene. For å
+                    se fremover bør borettslaget først kontrollere om brannveggene er tette,
+                    deretter se på hvordan gesimskasse og balkonger er utført. Boder i skilleveggen
+                    mellom rekkehus kan også være et svakt punkt. Kalde loft er ingen god løsning.
+                    Heller ikke dagens ventilasjonsløsning mellom gesimskasse og loft er utført like
+                    bra alltid.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/082.00010</textSigle>
+            <title>Teknisk Ukeblad (nr. 45, 1996)</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Bland ikke kortene</head>
+          <p>Et nytt sertifiseringsorgan er kommet på det norske markedet; BVQI, Bureau
+                    Veritas Quality International. BVQI er et heleid datterselskap av det franske
+                    klassifikasjonsselskapet Bureau Veritas.</p>
+          <p>Bureau Veritas ble etablert i 1828, og har lange tradisjoner innen skipsfart, fly
+                    og landbasert industri. Kvalitets- og miljøsertifisering er en naturlig
+                    oppfølger, sier direktør Arne Matheson.til Teknisk Ukeblad. Ifølge BVQI er det
+                    er for uklare grenser mellom rådgivningsdelen og sertifiseringsdelen hos
+                    sertifiseringsorganene i Norge: Vi må ikke blande kortene, erklærer
+                    direktøren.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/082.00011</textSigle>
+            <title>Teknisk Ukeblad (nr. 45, 1996)</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Sterkere skille ute</head>
+          <p>Mellom rådgivingsdelen og sertifiseringsdelen hos sertifiseringsorganene i
+                    utlandet er det et sterkere skille enn det som ofte praktiseres i Norge. Det er
+                    uheldig at en del av organisasjonen utfører rådgivningsarbeidet og en annen del
+                    sertifiseringen selv om de er skilt ut som et egne selskap. Da kan man fort møte
+                    kolleger i døren, og det er en viss fare for rolleblanding. For ikke å komme i
+                    en slik situasjon, har vi helt bevisst valgt bort konsulent- og
+                    rådgivningsrollen, sier BVQI-direktøren. Noe av det viktigste med kvalitets- og
+                    miljøsertifisering, er å inspirere og påvirke bedriftene i deres systematiske
+                    arbeid ikke bare måle og registrere mot standarden. Sertifisering alene er ingen
+                    garantist for produktkvaliteten, men den sier noe om bedriftens intensjoner. På
+                    veien til total kvalitets- og miljøledelse er sertifisering et viktig element,
+                    mener Mathsson.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/082.00012</textSigle>
+            <title>Teknisk Ukeblad (nr. 45, 1996)</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Sertifiseringsordninger</head>
+          <p>Matheson viser også til en ny sertifiseringsordning, TickeIT, med utgangspunkt i
+                    ISO 9001. Ordningen har et omfattende tillegg som er tilpasset
+                    programvareutvikling og leverandører til dataindustrien. BVQI kan også
+                    sertifisere etter QS 9000, som retter seg mot bilindustrien. Selskapet tilbyr
+                    dessuten et vurderingssystem innen kvalitet og sikkerhet, beregnet på
+                    oljeselskap, kjemiske produksjonsbedrifter og alle som transporterer farlig
+                    gods.</p>
+          <p>Marit Øveraasen: Greit å lede mannlige ingeniører</p>
+          <p>Det er få kvinner i ingeniøryrkene, og enda færre som leder mannlige ingeniører.
+                    Adm. direktør Marit Øveraasen i Contec Design i Asker hører til den siste
+                    kategorien. En grei jobb, mener hun.</p>
+          <p>Vi skal ha det gøy og tjene penger, men ikke ha det så mye gøy at vi ikke tjener
+                    penger, eller tjene så mye penger at vi ikke har det gøy. Dette ordspillet er
+                    Contec Designs uoffisielle formålsparagraf og antyder samtidig noe om bedriftens
+                    ledelsesfilosofi. Delegering av ansvar, blandet med tiltro til og omsorg for
+                    medarbeiderne, pluss en god dæsj inspirasjon bør ifølge adm. direktør Marit
+                    Øveraasen få selv den mest stivnede organisasjon opp på labbene og i firsprang
+                    mot nye mål.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/082.00013</textSigle>
+            <title>Teknisk Ukeblad (nr. 45, 1996)</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Unknown</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1996</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Menneskene viktigst</head>
+          <p>Som fersk adm. direktør i selskapet leder Marit Øveraasen en stab på 53 personer,
+                    derav fire kvinner. Hun synes det går greit å lede mannlige ingeniører, selv om
+                    mange av dem er så voksne at de kunne ha vært faren hennes. At det går bra, kan
+                    nok tilskrives en kombinasjon av naturlige lederevner paret med faglig ballast
+                    som elektronikkingeniør fra NTH (1985).</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/083.00000</textSigle>
+            <title>Overvåke og vurdere teknologiutviklingen</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hauge, S., Johnsen, S.O., Sivertsen, T., Berg, Ø.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2003</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Bruk av funksjonskrav og risikobasert design</head>
+          <p>Motivert ut i fra et ønske om å kutte kostnader og med støtte i
+                    risikoanalyseforskriften og funksjonsbaserte standarder og spesifikasjoner, har
+                    vi sett en viss overgang fra deterministiske krav til mer probabilistisk design.
+                    Eksempler her er "spec. break" konsept for rørledninger (hvor nedstrøms del av
+                    rørledningen tåler et lavere trykk enn oppstrøms del, fordi dette under normal
+                    drift er i tråd med trykkprofilen i røret. En instrumentell sikring skal i neste
+                    omgang hindre videre tilførsel dersom en utilsiktet blokkering skjer nedstrøms:
+                    Dette i motsetning til å designe hele rørledningen for maksimalt trykk, hvilket
+                    er betraktelig dyrere), dimensjonering av livbåtkapasitet, optimalisering av
+                    passiv brannbeskyttelse, vedlikeholdsoptimalisering, osv. Litt forenklet kan man
+                    si at man her har gått fra ett regime med liten grad av usikkerhet, til et
+                    regime hvor man bruker sannsynlighetsberegninger til å påvise akseptable
+                    sikkerhetsmarginer. Innbakt i slike beregninger ligger imidlertid bruk av
+                    antagelser, feildata, modeller, beregninger som i begrenset grad
+                    kvalitetssikres, osv.. I sum gir dette en økende grad av usikkerhet som i de
+                    fleste tilfeller ikke vil være tallfestet. Man risikerer dermed i verste fall at
+                    sikkerhetsmarginer krymper til tross for at de probabilistiske beregningene
+                    viser at så ikke er tilfelle.</p>
+          <p>Ved en overgang til mer funksjonelle spesifikasjoner og standarder ligger en
+                    "forventning" om at selskapene, og operatørene i særdeleshet, selv setter seg
+                    sikkerhetsmål og deretter utvikler og vedlikeholder administrative systemer og
+                    tekniske løsninger for å nå disse målene. Dette vil i neste omgang kreve en
+                    organisasjon som fullt ut tar ansvar for sikkerheten, som arbeider for
+                    kontinuerlig forbedring, og som er i stand til å identifisere relevante
+                    risikofaktorer knyttet til sin virksomhet og sette inn kompenserende tiltak. Det
+                    har vært trukket fram at en slik "modell" passer for organisasjoner med sterk
+                    sentral styring og en fast struktur hvor man har mulighet for å holde oversikt
+                    over alle ulike risikofaktorer, men i mindre grad er tilpasset fleksible
+                    organisasjoner som blant annet kjennetegnes ved kontinuerlige forandringer.</p>
+          <p>Et annet spørsmål som oppstår ved bruk av funksjonsspesifikasjoner istedenfor
+                    detaljkrav, er hvordan en kan forsikre at sikkerhetsmessig akseptable løsninger
+                    velges. En står her overfor en typisk målkonflikt mellom leverandører som
+                    primært ønsker å tjene mest mulig på sin leveranse, og operatøren som vil ha mer
+                    langsiktig interesse av at anlegget opererer økonomisk og sikkert over tid.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/083.00001</textSigle>
+            <title>Overvåke og vurdere teknologiutviklingen</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hauge, S., Johnsen, S.O., Sivertsen, T., Berg, Ø.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2003</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Fjerndrift</head>
+          <p>Fjernstyring av plattformer er et sentralt utviklingstrekk som beskrevet i
+                    avsnitt 3.2.4. Det er mange implikasjoner med hensyn til sikkerhet-MTO forbundet
+                    med fjerndrift, og de viktigste er: - Større fysisk avstand fra prosessen for
+                    operatørene i kontrollrommet. De har ikke uteoperatører som kommer inn i
+                    kontrollrommet, men må basere seg på enten verbal kommunikasjon eller skriftlig
+                    kommunikasjon via datalink. Dersom det ikke er
+                    uteoperatører/vedlikeholdspersonell til stede, må operatørene basere seg på
+                    annen informasjon, f.eks. tilgjengelige målinger på fjerninstallasjonen,
+                    videokameraer, osv.</p>
+          <p>- Dette kan lede til økt risiko, først og fremst forbundet med at viktig
+                    informasjon ikke kommer frem til kontrollrommet. Fjernstyring av viktig
+                    prosessutstyr medfører også risiko for at datakommunikasjonslinjer bryter sammen
+                    og de ønskede styringssignaler ikke når frem.</p>
+          <p>- Men det gir også muligheter for å utnytte ny teknologi, f.eks. innføring av
+                    avanserte IKT løsninger og visualiseringsmetoder, inkludert VR, videoovervåking,
+                    "intelligente" sensorer, og bedre tilstandsovervåking, som i større grad vil
+                    kunne kompensere for mangel på nærhet til prosessen.</p>
+          <p>Økende kompleksitet Trenden med fjerndrift og økt bruk av automatisering vil
+                    kunne føre til større kompleksitet ved at: - Flere funksjoner tillegges
+                    kontrollrommet eller driftssentralen. Det blir flere anknytninger av
+                    småfelt/satellitter med hver sine karakteristika, kapasiteten på prosessutstyr
+                    utnyttes maksimalt, det kan bli mindre redundans, vi får høyere grad av
+                    koplinger mellom delsystemer, noe som leder til at driftsforstyrrelser
+                    forplanter seg over større avstander enn tidligere.</p>
+          <p>- Dette kan øke risikoen ved at ethvert uhell, feilbedømming og beslutning kan få
+                    større konsekvenser enn tidligere. Det må være et mål å begrense konsekvenser av
+                    feilhandlinger på alle nivåer innen det teknologiske system, blant
+                    driftspersonell på den skarpe siden og innen den totale organisasjonen.</p>
+          <p>- Kompleksiteten må vurderes spesielt ved endringer. Ved en systematisk
+                    gjennomgang av alle ledd, bruk av standarder og retningslinjer/anbefalinger for
+                    en prosessorientert utviklingsmetodikk hvor en tar et helhetsperspektiv hvor
+                    alle relevante aktører inkluderes, bør det være mulig å havne på en håndterbar
+                    kompleksitet i hele livssyklusen for en installasjon.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/083.00002</textSigle>
+            <title>Overvåke og vurdere teknologiutviklingen</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hauge, S., Johnsen, S.O., Sivertsen, T., Berg, Ø.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2003</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Diskusjon av analysemetoder</head>
+          <p>Dette kapitlet diskuterer en del aktuelle analysemetoder som kan være relevante i
+                    forhold til analyse av teknologiske så vel som organisatoriske endringer.</p>
+          <p>Noen aktuelle analysemetoder En del metoder som anses som aktuelle i forbindelse
+                    med analyse av endringer er: - scenarioanalyser, slik som for eksempel CRIOP,
+                    for å vurdere eventuelle endringer i forhold til å håndtere krisesituasjoner; -
+                    barriereanalyse / nedbryting av barrierer til et nivå som er analyserbart i
+                    forhold til å vurdere effekten av endringer; - bruk av endringsrevisjoner; -
+                    bruk av influensdiagrammer, for eksempel knyttet opp mot analyse av barrierer
+                    eller utvalgte systemkarakteristika.</p>
+          <p>Disse metodene er nærmere diskutert nedenfor.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/083.00003</textSigle>
+            <title>Overvåke og vurdere teknologiutviklingen</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hauge, S., Johnsen, S.O., Sivertsen, T., Berg, Ø.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2003</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Scenarioanalyse - CRIOP</head>
+          <p>CRIOP metoden (Crisis Intervention in Offshore Production) ble orginalt utviklet
+                    som et verktøy for å analysere krisehåndtering på offshore installasjoner.
+                    Målsettingen med standard CRIOP metoden er å vurdere i hvilken grad
+                    kontrollrommet og kontrollromspersonell har mulighet til å håndtere
+                    avvikssituasjoner.</p>
+          <p>CRIOP metoden består av to deler: - en generell sjekkliste-del; - en
+                    scenarioanalyse-del, utviklet med det formål å kunne evaluere kontrollrommets
+                    evne til å håndtere unormale situasjoner, også scenarioanalysen inkluderer en
+                    sjekkliste gjennomgang.</p>
+          <p>Generelt brukes scenarioanalysen til å analysere kontrollrommets evne til å
+                    respondere "riktig" på en krisesituasjon, blant annet ved at en vurderer forhold
+                    slik som deteksjon / alarmgivere, mulighet for riktig diagnostisering av
+                    situasjonen, påkrevde aksjoner, arbeidsbelastning, bemanning, kvalitet av
+                    prosedyrer, osv.</p>
+          <p>I forbindelse med endringer, for eksempel knyttet til fjerndrift og
+                    nedbemanninger, anses CRIOP som en svært relevant metode i forhold til å
+                    analysere hvorvidt den "nye" situasjonen er akseptabel, spesielt i forhold til
+                    håndtering av krisesituasjoner. I forbindelse med BIP prosjektet "Morgendagens
+                    HMS analyser" vil det i år bli igangsatt et arbeid for å oppdatere CRIOP
+                    analysen, blant annet med det for øye å gjøre metoden mer tilpasset ny teknologi
+                    og muligens tilpasse metoden til å inkludere flere aktører enn kun
+                    kontrollromspersonell.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/083.00004</textSigle>
+            <title>Overvåke og vurdere teknologiutviklingen</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hauge, S., Johnsen, S.O., Sivertsen, T., Berg, Ø.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2003</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Barriereanalyse</head>
+          <p>Som diskutert i forbindelse med tema 2 i dette prosjektet, er barrierebegrepet
+                    omfattende og til dels lite konkretisert i form av entydige definisjoner. Dette
+                    betyr at ’barriereanalyse’ er tilsvarende lite veldefinert. Det vi her tenker på
+                    i forbindelse med analyse av barrierer, er i første omgang en gjennomgang av
+                    hvilke tekniske og operasjonelle/organisatoriske barrierer som vil være
+                    tilgjengelige for en gitt ulykkeshendelse. Hver av disse barrierene kan da
+                    brytes ned, for eksempel ved hjelp av influensdiagrammer, for å få frem hvilke
+                    faktorer som vil påvirke godheten av barrierene og hvilke krav som må settes til
+                    disse. For tekniske barrierer vil slike krav typisk framkomme i form av
+                    selskapene sine ytelsesstandarder (Eng. "performance standards") for de tekniske
+                    sikkerhetssystemene, eller etter hvert som IEC 61508 blir innarbeidet (ref.
+                    avsnitt 3.2.7); i form av Safety Requirement Specification dokumentet (SRS). Når
+                    barrierene eller kravene til disse er brutt ned til et slikt nivå, vil det være
+                    mulig å analysere hva som vil være effekten av de beskrevne endringene, både i
+                    form av hvordan selve barrieren påvirkes og med tanke på hvorvidt kravene til
+                    barrierene fremdeles vil kunne oppfylles (for eksempel i forhold til testing og
+                    vedlikehold).</p>
+          <p>Et annet viktig aspekt i forhold til barriereanalyse vil dessuten være å studere
+                    avhengigheter mellom barrierer, da det i systemer med multiple barrierer
+                    (’forsvar i dybden’) ofte viser seg at fellesfeil er avgjørende.</p>
+          <p>I forbindelse med barriereanalyse viser vi for øvrig til tema 2 i dette
+                    prosjektet, hvor fokus blant annet er rettet mot det menneskelige og
+                    organisatoriske bidrag til feiltoleranse i petroleumsvirksomheten, for eksempel
+                    i forhold til hvordan operatører påvirker godheten til barrierene.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/083.00005</textSigle>
+            <title>Overvåke og vurdere teknologiutviklingen</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hauge, S., Johnsen, S.O., Sivertsen, T., Berg, Ø.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2003</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Endringsrevisjoner</head>
+          <p>Som det går frem av navnet, er endringsrevisjoner basert på integrering av
+                    revisjon i endringsprosessen. Primært tar dette sikte på å tilbakeføre
+                    resultatene fra revisjonsaktivitetene i en kontinuerlig forbedring av denne
+                    prosessen. Et premiss for en slik integrering er at ledelse og revisjon av
+                    endringsprosessen ikke betraktes som to separate anliggender, men at revisjon
+                    brukes systematisk for å sikre at endringene gjennomføres etter planen, på en
+                    effektiv måte, og slik at hensynet til helse, miljø, og sikkerhet blir
+                    ivaretatt. I diskusjonen nedenfor behandles dette generelt, uten henvisninger
+                    til hva slags endringer det dreier seg om. Dette reflekteres blant annet i
+                    eksemplene på revisjonsspørsmål, som kan utvides til også å omfatte spørsmål
+                    direkte knyttet til de aktuelle endringene.</p>
+          <p>Effektive endringsrevisjoner krever at fokus ikke bare rettes mot oppfyllelse og
+                    eventuelle avvik i forhold til styrende dokumenter, men også mot etablerte
+                    kriterier for vellykket ledelse og implementering av endringene. Kvaliteten på
+                    selve endringsprosessen vil generelt ha stor betydning for hvor vellykket
+                    endringen blir, både når det gjelder selve overgangsfasen og sluttresultatet. I
+                    denne sammenheng spiller revisjoner en viktig rolle når det gjelder sikringen og
+                    den kontinuerlige forbedringen av denne prosesskvaliteten.</p>
+          <p>Selv om endringer ofte dreier seg om innføring av ny teknologi er det viktig å se
+                    dette i sammenheng med andre, gjensidig påvirkende variable, så som mennesker,
+                    oppgaver, og struktur.</p>
+          <p>Et viktig element i endringsledelsen er derfor å forsøke å forutsi og håndtere
+                    effekter endringene har på de ulike variablene. Det vil naturligvis variere i
+                    hvilken grad endringer berører mellommenneskelige forhold, og prosessen som
+                    benyttes til å implementere endringene bør derfor varieres tilsvarende.</p>
+          <p>Som nevnt bør endringsrevisjoner ikke bare se på eventuelle avvik i forhold til
+                    styrende dokumenter, men også fokusere på det som anses som suksesskriterier for
+                    endringsprosessen.</p>
+          <p>Revisjonsspørsmål forberedt på basis av disse vil bidra til å gi revisorene et
+                    godt grunnlag for å foreta effektive revisjoner. Disse spørsmålene kan benyttes
+                    i intervju med personer som er berørt av endringsprosessen, og danne
+                    utgangspunkt for oppfølgingsspørsmål. Et spørsmål kan for eksempel ta sikte på å
+                    avdekke hvorvidt de ansatte på noen måte uttrykker motstand mot endringene.
+                    Dersom dette er tilfelle bør revisorene følge opp ved å undersøke hvilke
+                    forutsetninger denne motstanden er basert på og, hvis disse er reelle, innhente
+                    den ansattes synspunkter, foreta egen analyse, og gi tilbakemelding til
+                    endringsledelsen. Dersom motstanden ikke er basert på reelle forutsetninger, bør
+                    revisorene gi tilbakemelding til endringsledelsen f.eks.</p>
+          <p>angående behov for bedre kommunikasjon.</p>
+          <p>Spørsmål formulert med utgangspunkt i suksesskriterier for endringsrevisjoner kan
+                    baseres på relevant litteratur, f.eks. (Kotter, 1996) og (Pendlebury, 1998). En
+                    mulig organisering av disse spørsmålene er de ti "nøklene" i (Pendlebury, 1998).
+                    En mulig formulering av disse, med eksempler på revisjonsspørsmål, er: 1.
+                    Definisjon av målsetting (visjon): Gi de berørte det mål og referansepunkt de
+                    trenger for å kunne føre prosessen i riktig retning. Eksempel: "Er målsettingene
+                    forent med en gjennomførbar strategi?" 2. Mobilisering for forandring: Skape en
+                    dynamikk for forandring blant de ansatte, basert på et forsterket ønske om
+                    forandring. "Er behovet for endringene tilstrekkelig forstått av de som vil bli
+                    involvert i endringsprosessen?" 3. Katalyse: Etablere de strukturer og
+                    mekanismer som er nødvendige for å drive fram endringsprosessen. "Blir de
+                    ansatte stimulert til å komme med forslag relatert til implementeringen av
+                    endringsprosessen, basert på den enkeltes erfaring, ekspertise, og kyndighet?"
+                    4. Styring av endringsprosessen: Styre prosessen i riktig retning samtidig med
+                    at tilstrekkelig fleksibilitet tillates i måten den implementeres på. "Er
+                    endringsprosessen delt inn i mindre, håndterbare steg?" 5. Realisering av
+                    endringsprosessen: Integrering av endringene i organisasjonen og tydeliggjøring
+                    av konkrete gevinster. "Er de kortsiktige gevinstene synlige, utvetydige, og
+                    tydelig relaterte til endringsprosessen?" 6. Deltagelse: Sikring av de ansattes
+                    deltagelse i endringsprosessen, deres identifisering med målsettingen, frihet
+                    til å fremme forbedringsforslag, osv. "Er det en klar oppfatning hos de ansatte
+                    at deres ideer blir tatt i betraktning og at de har mulighet til å influere på
+                    de avgjørelsene som tas?" 7. Mellommenneskelige forhold: Håndtering av
+                    eventuelle vanskeligheter som oppstår på det følelsesmessige og
+                    mellommenneskelige plan. "Blir motstand og mentale sperrer mot endringene
+                    identifisert, kartlagt, og effektivt håndtert?" 8. Maktforhold: Balansering av
+                    maktforholdene, modifisering av systemer og prosedyrer slik at de legger til
+                    rette for de nødvendige endringene i maktstrukturen, osv. "Er maktforholdene
+                    knyttet til endringene identifisert?" 9. Trening og opplæring: Grunnfeste
+                    endringene i organisasjonen ved å gi de berørte relevant trening og opplæring.
+                    "Er behovet for trening og opplæring evaluert, og er resultatet av denne
+                    evalueringen i tråd med hva den enkelte ansatte oppfatter som egne behov?" 10.
+                    Aktiv kommunikasjon: Kommunikasjon og dialog som en integrert del i hele
+                    endringsprosessen, enten det dreier seg om definisjon av målsetting,
+                    mobilisering for forandring, eller et av de andre punktene. "Har de ansatte
+                    tillit til at endringsprosessen er under kontroll og konsistent med målene for
+                    virksomheten?"</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/084.00000</textSigle>
+            <title>Spredning av forurensning i grunnen: Felteksperimenter på Gardermoen -
+                        hva har vi lært?</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Alfnes, Eli, French, Helen K., Gillebo, Even, Kitterød, Nils-Otto,
+                        Pedersen, Tor Simon, Skøien, Jon Olav, Swensen, Berit, Søvik, Anne Kristine, Wong, Wai Kwok</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2001</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <p>Generelt vil det alltid være et problem å samle inn nok data. Naturen er
+                    variabel, man kan derfor ikke ta en prøve av jorda og gå ut i fra at den er
+                    representativ for et helt område. Både fysiske bakgrunnsdata (punkt 1) og prøver
+                    tatt under transportforsøk (punkt 2) er omfattet av dette problemet. Figur 3
+                    illustrerer hvilke bilder som produseres dersom f.eks. en
+                    forurensningsutbredelse beskrives ut i fra et ulikt antall målepunkter. Desto
+                    mer vi vet om et system på forhånd, desto bedre kan vi lage forsøksopplegget.
+                    Med et begrenset budsjett er det viktig at måleutstyr plasseres på de viktigste
+                    stedene, og at de fysiske prøvene gir et mest mulig representativt bilde av
+                    jorda. </p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/084.00001</textSigle>
+            <title>Spredning av forurensning i grunnen: Felteksperimenter på Gardermoen -
+                        hva har vi lært?</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Alfnes, Eli, French, Helen K., Gillebo, Even, Kitterød, Nils-Otto,
+                        Pedersen, Tor Simon, Skøien, Jon Olav, Swensen, Berit, Søvik, Anne Kristine, Wong, Wai Kwok</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2001</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Direkte og indirekte målemetoder</head>
+          <p>Målemetodene som har blitt benyttet kan grovt sett deles i to grupper, direkte-
+                    og indirekte målemetoder. De direkte metodene som for eksempel fysiske prøver
+                    gir gode data for det jordvolumet de representerer. Ulempen er at de
+                    representerer et fysisk inngrep som modifiserer feltet, eller i verste fall
+                    ødelegger det fullstendig. De indirekte metodene kan benyttes for å
+                    karakterisere større areal eller volum uten at feltet ødelegges, men til
+                    gjengjeld er ikke resultatene entydige. Det kreves alltid en tolkning av de
+                    indirekte måledataene, og usikkerheten er vanligvis stor. De ulike metodene er
+                    illustrert og kort forklart i figur 4.</p>
+          <p>En lysimetergrop er som en liten kjeller i jorda med tak over, inn i veggene kan
+                    man sette inn lysimeterfiltre og annet måleutstyr horisontalt inn i veggen, slik
+                    beskrevet i figur 4 og vist på bildet i figur 5. Dersom filtrene settes inn
+                    ovenifra (vertikalt), kan vannet lett renne langs rørene og man studerer ikke
+                    lenger den naturlige transporten. Overflaten av jorda forblir uforstyrret. I
+                    dette prosjektet har mye av feltarbeidet foregått i slike lysimetergroper.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/084.00002</textSigle>
+            <title>Spredning av forurensning i grunnen: Felteksperimenter på Gardermoen -
+                        hva har vi lært?</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Alfnes, Eli, French, Helen K., Gillebo, Even, Kitterød, Nils-Otto,
+                        Pedersen, Tor Simon, Skøien, Jon Olav, Swensen, Berit, Søvik, Anne Kristine, Wong, Wai Kwok</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2001</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Sporstoff-forsøk</head>
+          <p>De viktigste felteksperimentene som er gjort i dette forskningsprosjektet er
+                    sporstoff- forsøk. I umettet sone betyr det at et stoff tilsettes på eller nær
+                    overflaten og følges nedover i jorda. Hensikten med slike forsøk er å kartlegge
+                    strømningsveier og oppholdstider for sporstoffet, og eventuelt hvilke kjemiske
+                    reaksjoner som finner sted. </p>
+          <p>Vi kan skille mellom sporstofforsøk der man prøver å beskrive vannets bevegelse,
+                    og forsøk der man ser på reell forurensningstransport: Transporthastigheter av
+                    forurensning sammenliknet med transport av rent vann, nedbrytning og kjemiske
+                    reaksjoner. </p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/084.00003</textSigle>
+            <title>Spredning av forurensning i grunnen: Felteksperimenter på Gardermoen -
+                        hva har vi lært?</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Alfnes, Eli, French, Helen K., Gillebo, Even, Kitterød, Nils-Otto,
+                        Pedersen, Tor Simon, Skøien, Jon Olav, Swensen, Berit, Søvik, Anne Kristine, Wong, Wai Kwok</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2001</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Inaktivt sporstoff</head>
+          <p>Et inaktivt sporstoff er et stoff som:</p>
+          <p>* er fullstendig løselig i vann * ikke reagerer med jordpartikler * ikke brytes
+                    ned</p>
+          <p>Et annet viktig kriterium til et sporstoff er at det må kunne måles. De mest
+                    vanlig brukte sporstoffene er Cl- og Br-. Dette er små ioner fra salter som ikke
+                    brytes ned og som i veldig liten grad reagerer med jord. Tritium er en svakt
+                    radioaktiv hydrogenisotop som er bundet i et vannmolekyl. Det har forholdsvis
+                    kort halveringstid, 12.26 år, og fortynnes raskt til uskadelige konsentrasjoner
+                    gjennom jorda. Tritium er trolig det stoffet som best følger det rene vannet. Et
+                    nyere sporstoff er små oppkonstruerte DNA molekyl. Et annet sporstoff er oksygen
+                    isotoper. Dersom man studerer snøsmeltingen kan man benytte seg av at det er
+                    forskjell på oksygenet i vannmolekylene som finnes i snø og de som finnes i
+                    sommer og høstregn. Oksygen isotopene i vannmolekylene i vinternedbør er litt
+                    lettere enn i sommerregnet. Ved å måle oksygen isotopene til vannet som blir
+                    prøvetatt under snøsmeltingen kan man bestemme om vannet er gammelt sommerregn
+                    eller smeltet snø fra snøsmeltingen. Alle disse inaktive sporstoffene har blitt
+                    benyttet under feltforsøkene på Gardermoen.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/084.00004</textSigle>
+            <title>Spredning av forurensning i grunnen: Felteksperimenter på Gardermoen -
+                        hva har vi lært?</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Alfnes, Eli, French, Helen K., Gillebo, Even, Kitterød, Nils-Otto,
+                        Pedersen, Tor Simon, Skøien, Jon Olav, Swensen, Berit, Søvik, Anne Kristine, Wong, Wai Kwok</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2001</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Aktuelle problemstillinger på Gardermoen</head>
+          <p>En rekke forsøk på Moreppen har i perioden 1993 til 1999 blitt utført for å
+                    studere vanntransport og nedbrytning av inaktive sporstoff, avisingskjemikalier,
+                    nitrogenforbindelser og vannløselig flybensin i umettet sone. I de neste
+                    avsnittene beskrives ulike problemstillinger man ønsket å løse på Gardermoen,
+                    samt hvilke og hvordan man valgte å gjøre feltforsøkene med den bakgrunnen man
+                    hadde da forsøkene startet. </p>
+          <p>Jordprøvetaking, jord tas ut som søyler el.l. og man foretar ulike målinger på
+                    disse</p>
+          <p>Nøytronmetermålinger benytter en radioaktiv strålekilde som senkes ned i et tomt
+                    rør. Jo større andel av de utsendte nøytronene som får redusert hastighet er, jo
+                    høyere er vanninnholdet i jorda. </p>
+          <p>Tensiometer, jordas evne til å suge ut vann fra et fuktig keramisk filter
+                    registreres</p>
+          <p>Lysimeterfiltre, jordvannet suges ut av jorda og samles opp i en prøveflaske.
+                    Vannet analyseres så for ulike komponenter.</p>
+          <p>Georadar, elektromagnetiske bølger sendes ned i jorda, og refleksjonen
+                    registreres, dette kan fortelle oss noe om vanninnholdet og strukturer i
+                    grunnen.</p>
+          <p>Elektriske resistivitetsmålinger, elektrisk strøm sendes ut i jorda og
+                    spenningsfeltet registreres, dette kan fortelle oss noe om vanninnhold og
+                    forekomst av forurensninger.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/084.00005</textSigle>
+            <title>Spredning av forurensning i grunnen: Felteksperimenter på Gardermoen -
+                        hva har vi lært?</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Alfnes, Eli, French, Helen K., Gillebo, Even, Kitterød, Nils-Otto,
+                        Pedersen, Tor Simon, Skøien, Jon Olav, Swensen, Berit, Søvik, Anne Kristine, Wong, Wai Kwok</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2001</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Hva skjer med avisingskjemikalier som renner av rullebanene?</head>
+          <p>Avisingskjemikalier er foreløpig en nødvendig del for drift av nordiske
+                    flyplasser. Før vedtaket om å legge Norges nye hovedflyplass på Gardermoen i
+                    1992 var det gjort få forsøk på å karakterisere transport og nedbrytning av
+                    avisingskjemikalier i jord under naturlige feltforhold. Både oksygentilgang og
+                    transportmekanismer i felt vil være forskjellig fra det man finner i et
+                    søyleforsøk på laboratoriet. En viktig faktor i felt er bl.a. snøsmeltingen.
+                    Dette har vist seg å være en viktig del av forurensningsproblematikken omkring
+                    avisingskjemikalier. </p>
+          <p>Scenariet man i utgangspunktet tenkte seg var at avisningskjemikalier fører til
+                    smelting på rullebanene og renner av langs kanten av rullebanene. Forsøkene med
+                    avisingskjemikalier ble derfor utført ved at avisingskjemikalier og inaktive
+                    sporstoff ble tilsatt som issøyler under snødekket ved starten av snøsmeltingen
+                    tidlig i april. Dette skulle illustrere en 0.5m bred infiltrasjonssone av
+                    avisingskjemikalier langs rullebanen. Smeltingen av snø førte til at stoffene
+                    ble transportert nedover i den umettede sonen. Alle forsøkene benyttet kun
+                    naturlige infiltrasjonsforhold. Derfor ble det tatt jevnlige målinger av snødyp
+                    under forsøkene. Jordvannet ble prøvetatt ved å suge ut jordvann med
+                    lysimeterfiltre (30 eller 40 stykker) på ulike dyp i en lysimetergrop. Både
+                    fortynning og nedbrytning førte til at konsentrasjonen ble lavere med dypet. Ved
+                    å sammenlikne mengden avisingskjemikalier med mengden inaktivt sporstoff kunne
+                    man bestemme hvor mye av konsentrasjonsreduksjonen som skyldtes nedbrytning.
+                    Figuren nedenfor (figur 6) illustrerer hvordan avisingskjemikaliene spredte seg
+                    nedover i jorda under snøsmeltingen. I det første bildet er plasseringen av
+                    målepunktene (lysimeter filtrene) vist. Hvert bilde viser fordelingen av
+                    propylenglykol etter et visst antall dager fra tilsetting. I løpet av sommeren
+                    ble vannet stående omtrent på samme sted, dette skyldtes stor fordampning og
+                    plantenes vannopptak. I denne perioden ser vi også at fargen blir svakere noe
+                    som skyldes nedbrytningen. Disse feltforsøkene tyder på en rask vertikal
+                    transport under snøsmeltingen og at de naturlige jordbakteriene kan bryte ned
+                    avisingskjemikaliene. Nedbrytningen er størst i sommerhalvåret. Det er derfor
+                    veldig viktig at det vannet som inneholder avisingskjemikalier ikke når
+                    grunnvannet under selve snøsmeltingen, men at det blir stående i den umettede
+                    jorda om sommeren. Dette kan, om mengdene ikke er for store, sikre at bakteriene
+                    rekker å bryte ned forbindelsene før vannet igjen begynner å røre på seg til
+                    høsten.</p>
+          <p>En annen observasjon som ble gjort under disse forsøkene var at islaget som
+                    fantes under snødekket under snøsmeltingen virket inn på hvor mye vann som
+                    trengte ned gjennom overflaten. Hvordan islaget fordeler seg og betydningen av
+                    dette for transporten i den umettede sonen er ikke fullt ut undersøkt ennå.
+                    Pågående og planlagte felteksperimenter skal hjelpe oss til å forstå mer om
+                    dette. Flere metoder skal benyttes samtidig for at usikkerheten skal bli minst
+                    mulig. Disse forsøkene skal være avsluttet i løpet av sommeren 2002.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/084.00006</textSigle>
+            <title>Spredning av forurensning i grunnen: Felteksperimenter på Gardermoen -
+                        hva har vi lært?</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Alfnes, Eli, French, Helen K., Gillebo, Even, Kitterød, Nils-Otto,
+                        Pedersen, Tor Simon, Skøien, Jon Olav, Swensen, Berit, Søvik, Anne Kristine, Wong, Wai Kwok</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2001</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Hva skjer dersom vi overgjødsler grøntarealene på flyplassen?</head>
+          <p>Urea var tidligere et mye brukt avisingskjemikalium, man ønsket derfor å finne ut
+                    mer om hvordan dette stoffet oppførte seg i jord på Gardermoen. Nitrogen brukes
+                    som gjødsel på arealene mellom rullebanene og var derfor også en relevant
+                    forbindelse å studere. Forsøkene med nitrogenforbindelser ble utført ved at urea
+                    og sporstoff ble spredt som salt utover overflaten av den frosne jorda etter at
+                    snøen var fjernet. Etter tilsetting av kjemikaliene ble snøen kastet tilbake.
+                    Stoffene ble også her tilsatt like før snøsmeltingen begynte i april. Både
+                    jordvann og gass ble prøvetatt. Prøvetakingen ble konsentrert på 40 cm og 240 cm
+                    dyp. Tiden det tok fra kjemikaliene ble tilsatt på overflaten til de kunne måles
+                    i de ulike filtrene varierte mye selv om filtrene var installert på samme dyp.
+                    En av forklaringene kan være at jordas varierende vannledningsevne gir ulik
+                    vertikal hastighet og at man får et system med foretrukne strømningsveger. </p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/084.00007</textSigle>
+            <title>Spredning av forurensning i grunnen: Felteksperimenter på Gardermoen -
+                        hva har vi lært?</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Alfnes, Eli, French, Helen K., Gillebo, Even, Kitterød, Nils-Otto,
+                        Pedersen, Tor Simon, Skøien, Jon Olav, Swensen, Berit, Søvik, Anne Kristine, Wong, Wai Kwok</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2001</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Hva skjer dersom vann blandet med flydrivstoff lekker fra et rør?</head>
+          <p>Et av scenariene man kan tenke seg ved en flyplass er at forurenset vann som
+                    inneholder komponenter fra flybensin renner av de tette flatene og ut i jorda
+                    eller lekker fra et rør. Dette scenariet ble forenklet ved at en blanding av
+                    vannløselige hydrokarboner (toluen og orto-xylen) og vann ble tilsatt på ca. 20
+                    cm dyp gjennom et perforert rør. Det ble også tilsatt vann gjennom et nettverk
+                    av vanningsledninger for å ha kontroll med hvor mye vann som infiltrerte. Hele
+                    anlegget ble dekket av et tak for å kontrollere vanntilførselen. Det ble totalt
+                    tilsatt 50 mm/d (gjennom vanningsledninger) pluss 100 mm/d (gjennom et perforert
+                    rør). Utviklingen over tid fra tilsettingen er vist i figur 7. De røde prikkene
+                    viser lysimeterfiltrenes plassering i forhold til hovedstrukturene, de store
+                    sirklene viser hvor det ble målt hydrokarboner . Størrelsen på sirklene
+                    indikerer konsentrasjonsnivået. Også her ser vi en rask vertikal transport av
+                    hydrokarbonene inntil de når skrålaget, hvor vannet avbøyes og følger
+                    skrålagsstrukturene. En slik avbøyning kan skyldes ulike hydrauliske egenskaper
+                    i lagene og anisotropi i sedimentene (som følge av avsetningsprosessen, dette er
+                    beskrevet andre steder). Ved små vannmengder vil de kapillære kreftene ha stor
+                    innflytelse på strømningsbildet og vannet vil hovedsaklig følge de fine
+                    sedimentene. </p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/084.00008</textSigle>
+            <title>Spredning av forurensning i grunnen: Felteksperimenter på Gardermoen -
+                        hva har vi lært?</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Alfnes, Eli, French, Helen K., Gillebo, Even, Kitterød, Nils-Otto,
+                        Pedersen, Tor Simon, Skøien, Jon Olav, Swensen, Berit, Søvik, Anne Kristine, Wong, Wai Kwok</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2001</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Hvilke svar kan vi få fra feltforsøk?</head>
+          <p>Med basis i feltforsøkene kan man konkludere at den grove og heterogene
+                    (variable) jorda på Gardermoen kan gi rask transport til grunnvannet dersom
+                    vannmengdene som infiltreres på overflaten er tilstrekkelige. Vannets hastighet
+                    gjennom den umettede sonen er svært varierende og dersom det finnes tydelige
+                    skrålag kan dette gi strømning langs lagene. Det kan ta fra noen dager til noen
+                    år fra et stoff tilføres overflaten av jorda til det eventuelt havner i
+                    grunnvannet, avhengig av hvor tykk umettet sone er. Når det gjelder
+                    flyplassdriften er det viktig at avisingskjemikaliene som finnes i overvannet
+                    har lave nok konsentrasjoner og blir tilført med en vannmengde som ikke fører
+                    til at stoffene havner i grunnvannet før sommeren. Bakteriene er mest effektive
+                    om sommeren fordi det er høyere temperaturer da, dessuten vil det være lite vann
+                    som beveger seg nedover fordi planter og sol og varme holder vannet tilbake.
+                    Feltforsøk er svært tidkrevende og det er mange ting som kan gå galt. Det er
+                    også kostbart, derfor er det viktig å bygge opp erfaring omkring denne typen
+                    undersøkelser slik at man unngår kostbare feil. Det er også viktig at det er god
+                    kommunikasjon mellom forskere som driver med denne typen forsøk slik at de samme
+                    feilene ikke gjentas i ulike miljøer. Mange av feltmetodene er også godt egnet
+                    for samfunnet forøvrig f.eks. i overvåkingssammenheng. Disse bør først tas i
+                    bruk etter at de er testet ut av forskningsmiljøene. Feltforsøk har dermed en
+                    verdi i seg selv.</p>
+          <p>Feltforsøk og matematisk modellering hører sammen Det man ikke kan si noe om kun
+                    fra feltforsøk er om de samme konklusjonene vil gjelde dersom vi har helt andre
+                    infiltrasjonsforhold enn det som var tilfellet under feltforsøkene. Hva ville ha
+                    skjedd dersom man benyttet helt andre avisingskjemikalier? Hva ville vært
+                    effekten av en annen sammensetning av jorda? Hva ville blitt resultatet dersom
+                    de samme forsøkene ble utført 50 m lenger unna? Og hva med usikkerheten som
+                    skyldes at vi kun har noen få punktmålinger i et system som er veldig
+                    varierende? For å kunne bruke feltresultatene mer generelt er det nødvendig at
+                    vi skjønner mekanismene som ligger bak resultatene. Her er det vi kan få god
+                    hjelp av matematiske modeller. I denne sammenhengen fungerer feltforsøkene som
+                    tester på om hypotesene de matematiske modellene bygger på er gode nok.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/084.00009</textSigle>
+            <title>Spredning av forurensning i grunnen: Felteksperimenter på Gardermoen -
+                        hva har vi lært?</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Alfnes, Eli, French, Helen K., Gillebo, Even, Kitterød, Nils-Otto,
+                        Pedersen, Tor Simon, Skøien, Jon Olav, Swensen, Berit, Søvik, Anne Kristine, Wong, Wai Kwok</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2001</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Kunnskapen ut til folket!</head>
+          <p>Som følge av dette prosjektet er det stadig kommunikasjon mellom
+                    forskningsmiljøene og brukere f.eks. Oslo lufthavn AS, NSB, motstandsgruppa mot
+                    Rygge sivile lufthavn, Naturvernforbundet, mfl. Forskningsmiljøene må holde seg
+                    oppdatert på det siste innen teknologi og ny viten, og samfunnet må komme med
+                    sine behov.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/085.00000</textSigle>
+            <title>Miljøstatus for norsk havbruk</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Dalen, Marius</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2003</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Legemiddelverkets terapianbefaling</head>
+          <p>Det tidligere Statens legemiddelkontroll, nå Legemiddelverket, publiserte i 2000 en terapianbefaling for lakselus.</p>
+          <p>Formålet med anbefalingen er å sikre effektiv behandling av oppdrettsfisken, minimere spredning av lakselus til villaks, begrense miljøtoksiske effekter og unngå utvikling av resistens mot legemidler hos lakselus. Anbefalingene er delt inn etter størrelsen på fisken og til dels etter hvilken årstid behandlingen skjer. Anbefalingen ville trolig sett noe annerledes ut i dag, fordi man nå vet at emamectin er aktuell også på stor fisk. Det viktigste er at man alternerer mellom ulike behandlinger, slik at resistensutvikling unngås.</p>
+          <p>Fisk opptil 500 g: </p>
+          <p>Behandling sommer:</p>
+          <p>1. Leppefisk</p>
+          <p>2. Oral behandling (medisinpellets), helst emamectin </p>
+          <p>3. Syntetiske pyretroider </p>
+          <p>Behandling om vinter / tidlig vår:</p>
+          <p>1. Syntetiske pyretroider </p>
+          <p>Fisk over 500 - 1000g:</p>
+          <p>1. Leppefisk (vår/sommer)</p>
+          <p>2. Syntetiske pyretroider</p>
+          <p>3. Oral behandling</p>
+          <p>Fisk over 1000g:</p>
+          <p>1. Syntetiske pyretroider</p>
+          <p>I tillegg til å følge Legemiddelverkets terapianbefaling vil gode rutiner for forebygging og behandling bidra både til å redusere påslaget av lus på fisken, og til å redusere bruken av legemidler. For eksempel vil brakklegging av lokaliteter skille mellom forskjellige generasjoner fisk, og generelt god røkting av fisken gi reduserte behov for behandling.I oppdrettsnæringen har man konkretisert en slik helhetlig tilnærming til luseproblemet med begrepet "Integrated pest managment".Vi kan også notere oss at man ikke har tatt med leppefisk som en del av anbefalingen for stor fisk. Legemiddelverket bør oppdatere sin anbefaling dersom man lykkes i å skaffe leppefisk til stor fisk.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/085.00001</textSigle>
+            <title>Miljøstatus for norsk havbruk</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Dalen, Marius</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2003</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Konklusjon - behandling mot lakselus</head>
+          <p>Felles for alle legemidler beregnet på bekjempelse av lakselus, er at de er giftige for en rekke organismer, og særlig for krepsdyr, som er den underrekken lakselus tilhører.</p>
+          <p>Giftvirkningen av stoffene er imidlertid forholdsvis lokal, i den forstand at individer som befinner seg et stykke unna oppdrettsanlegget som behandles, ikke utsettes for giftige doser av midlene. Hvor stor omkrets rundt anlegget som rammes, vil variere med type stoff og lokale miljøforhold, som strøm og vannkjemi.</p>
+          <p>Legemidlene er også forholdsvis tungt nedbrytbare,med halveringstider på flere måneder i sediment, men de er dog nedbrytbare, i motsetning til tungmetaller og ulike organiske miljøgifter.</p>
+          <p>Lakselusmidler kan i et miljøperspektiv betraktes som et nødvendig onde. Manglende tiltak mot høye påslag av lakselus i oppdrettsanlegg vil ikke bare skape helseproblemer for oppdrettsfisken, men også skape en uholdbar situasjon for utvandrende villaks. Leppefisk har potensial til å gjøre bruken av antiparasittære legemidler overflødig, men så lenge dette ikke er realisert, kommer man ikke utenom disse legemidlene.</p>
+          <p>Bruk av leppefisk mot lakselus kan og bør bli en mer sentral behandlingsform, men flere utfordringer gjenstår før bruk av kjemikalier kan erstattes med forurensningsfri lusebehandling. Økt innsats spesielt innenfor spredning av kunnskap om rutiner for denne forurensningsfrie behandlingsformen er derfor påkrevet. Bellona vil vurdere hvilke virkemidler som på en hensiktsmessig og kostnadseffektiv måte kan tvinge gjennom økt bruk av biologisk bekjemping mot lakselus.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/085.00002</textSigle>
+            <title>Miljøstatus for norsk havbruk</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Dalen, Marius</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2003</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Antibakterielle midler i fiskeoppdrett</head>
+          <p>I likhet med landbaserte former for bruk av husdyr, der mange dyr plasseres på svært begrenset plass, får ulike sykdommer og parasitter gode spredningsforhold innenfor intensiv fiskeoppdrett. Infeksiøse sykdommer som furunkulose, har tidligere blitt behandlet med store mengder antibiotika tilsatt i fôr. Når vi her omtaler miljøeffektene av antibakterielle midler i fiskeoppdrett, minner vi leseren om at forbruket av antibiotika i den norske oppdrettsnæringen har sunket fra 50 000 kg til 500-600 kg på 15 år.</p>
+          <p>Dagens nivå er så vidt lavt at det ikke utgjør noe miljøproblem.</p>
+          <p>Det er to grunner til at vi likevel ønsker å fokusere på dette.For det første er forbruket av antibiotika fortsatt høyt i andre land hvor det drives oppdrett av laksefisk.</p>
+          <p>Dette gjelder for eksempel Chile, hvor man ikke har kommet like langt innenfor forebyggende fiskehelse som i Norge. Man mangler vaksine mot sykdommen piscirickettsiose, som er den mest tapsbringende sykdommen i chilensk oppdrett. Forbruket av antibiotika i Chile estimeres til 50 tonn.</p>
+          <p>For det andre frykter vi at forbruket i Norge vil øke dersom oppdrett av andre arter,for eksempel torsk,oppnår produksjonsvolum av betydning. Grunnen til den raske nedgangen i det norske antibiotikaforbruket skyldes først og fremst at det nå finnes effektive vaksiner mot de viktigste bakterieinfeksjonene, samt generelt bedre fiskehelse som følge av mer egnede driftslokaliteter, mindre stress og bedre smittehygiene.</p>
+          <p>Nye oppdrettsarter vil medføre nye helseutfordringer, og utvikling av nye vaksiner kan ta tid. Nye laksesykdommer og nye varianter av kjente sykdommer kan også være med på å snu den gunstige trenden i Norge.</p>
+          <p>I 2002 økte forbruket til omlag 1000 kg, særlig på grunn av problemer med vintersår.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/085.00003</textSigle>
+            <title>Miljøstatus for norsk havbruk</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Dalen, Marius</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2003</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Miljøeffekter av antibiotika i fiskeoppdrett</head>
+          <p>Antibakterielle midler gis til fisk gjennom medisinfôr som er blandet på fôrfabrikker. Antibakterielle midler tilføres det marine miljø ved at deler av fôret ikke blir spist og synker til bunns, eller skilles ut i fiskens ekskresjon.Tre effekter av antibiotikaspredning til det marine miljø fremheves:</p>
+          <p>-Antibiotikaresistens</p>
+          <p>- Spredning til villfisk</p>
+          <p>- Forsinket nedbrytning av organisk materiale</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/085.00004</textSigle>
+            <title>Miljøstatus for norsk havbruk</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Dalen, Marius</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2003</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Antibiotikaresistens</head>
+          <p>Ved intensiv og gjentatt medisinering med samme antibakterielle middel ser man ofte nedsatt effekt mot den aktuelle sykdommen etter en tid. Inntil vaksineringsprogrammer i stor grad eliminerte utbrudd av furunkulose ble det i stor grad benyttet oksolinsyre i behandlingen.</p>
+          <p>Etter gjentatte behandlinger ble det registrert at effekten ble redusert,og i 1990 viste en undersøkelse at 36 % av furunkulosebakteriene var resistente mot ett eller flere antibiotika. Som en følge av resistensutviklingen,
+                    må behandlinger gjentas eller nye midler tas i bruk.</p>
+          <p>Antibiotikaresistens er imidlertid ikke et rent fiskehelseproblem.</p>
+          <p>Resistens kan oppstå hos andre bakterier i de marine sedimenter og i vannmassene, og derigjennom spres til andre organismer i det marine miljø. Den totale belastningen av resistente bakterier mennesker utsettes for øker, og kan skape nye problemer i human helse.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/085.00005</textSigle>
+            <title>Miljøstatus for norsk havbruk</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Dalen, Marius</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2003</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Spredning til villfisk</head>
+          <p>Antibiotika spres også til villfisk direkte ved at for eksempel torsk spiser medisinfôr som faller gjennom merdene.</p>
+          <p>Denne fisken kan i sin tur blir fanget og spist av mennesker, som dermed får i seg begrensede doser med antibiotika. Dette er uønsket med tanke på resistensutvikling hos mennesker. Siden forbruket av antibakterielle midler i dag er så lavt, vil den mengden som villfisken får i seg fra fôrspill, være så å si lik null.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/085.00006</textSigle>
+            <title>Miljøstatus for norsk havbruk</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Dalen, Marius</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2003</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Forsinket nedbrytning av organisk materiale</head>
+          <p>Antibakterielle midler, som navnet indikerer, er ment å drepe bakterier. Men som nevnt ovenfor, havner deler av medisindosene i det marine miljø, og særlig i sedimentene under og omkring oppdrettsanlegget. Konsekvensen av denne spredningen er at mengden bakterier i sedimentene også reduseres. Hansen et al. (1992) fant at det totale antallet bakterier i sediment etter tilsetting av de antibakterielle midlene oxytetracyklin, oksolinsyre og flumequin falt med henholdsvis 50-70 %. Et oppdrettsanlegg har betydelige utslipp av organisk materiale i form av uutnyttet fiskefôr og ekskrementer. En sterk nedgang i bakterifloraen omkring anlegget forsinker nedbrytningen av det organiske materialet og bidrar til opphopning.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/085.00007</textSigle>
+            <title>Miljøstatus for norsk havbruk</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Dalen, Marius</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2003</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Nedbrytning av antibakterielle midler i sedimenter</head>
+          <p>Nedbrytningen av antibakterielle midler i sedimentene går forholdsvis sent (en halveringstid på opptil 150 døgn i det øverste sedimentlaget, 0-1 cm), men varierer sterkt mellom de forskjellige midlene og mellom typer sediment.</p>
+          <p>En undersøkelse der prøver ble tatt opp under forskjellige oppdrettsanlegg, tyder på at Florfenicol har en halveringstid på brøkdelen av de andre vanlige midlene</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/085.00008</textSigle>
+            <title>Miljøstatus for norsk havbruk</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Dalen, Marius</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2003</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Oppsummering - antibiotika </head>
+          <p>Miljøeffektene av et høyt antibiotikaforbruk i fiskeoppdrett vil være betydelige og uønskede. Derfor er det svært gledelig at forbruket av antibakterielle midler i den norske oppdrettsnæringen nærmest er eliminert på 15 år, fra 50 tonn til omlag 1000 kg. Ikke desto mindre er det viktig å holde fokus på denne problematikken i land hvor utvikling av vaksiner og generelt forebyggende helsearbeid ikke har kommet like langt, og hvor et betydelig antibiotikaforbruk dermed fortsatt opprettholdes.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/085.00009</textSigle>
+            <title>Miljøstatus for norsk havbruk</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Dalen, Marius</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2003</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Utslipp av næringssalter og organisk materiale</head>
+          <head>Innledning </head>
+          <p>Fiskeoppdrett er en betydelig lokal kilde til utslipp av næringssalter. Hovedmengden av norsk akvakulturproduksjon foregår i notmerder i sjøen. Fôrspill og ekskrementer samles i liten grad opp, men slippes direkte ut i vannforekomstene (Miljøstatus i Norge). Dette gir en gjødslingseffekt i vannmassene, og dersom utslippet blir for stort i forhold til det vannmassene kan tåle, vil vannkvaliteten bli redusert. Dette får følger både for det omkringliggende miljøet og for miljøtilstanden i oppdrettsanlegget.</p>
+          <p>Utslipp av næringssalter, hovedsakelig nitrogen og fosfor, og organisk materiale stammer fra fôrspill, ekskrementer fra fisken og dødfisk.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/085.00010</textSigle>
+            <title>Miljøstatus for norsk havbruk</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Dalen, Marius</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2003</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Redusert oksygeninnhold</head>
+          <p>Organisk materiale fra oppdrettsanlegg synker ned på bunnen og brytes ned av bakterier. Denne nedbrytningsprosessen krever oksygen. Utslippene reduserer dermed oksygeninnholdet i vannmassene, og i ekstreme tilfeller kan vi oppleve total oksygensvikt i bunnvannet.</p>
+          <p>Utslipp av næringssaltene nitrogen og fosfor fører til økt algevekst og økt biomasseproduksjon i vannmassene. Den økte biomasseproduksjonen fører til ytterligere tilførsel av organisk materiale til fjordbunnen, noe som igjen krever økt mengde oksygen til bakteriell nedbrytning.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/085.00011</textSigle>
+            <title>Miljøstatus for norsk havbruk</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Dalen, Marius</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2003</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Nitrogen og fosfor </head>
+          <p>Det er de to næringssaltene nitrogen og fosfor som representerer den største delen av næringssaltutslippet ved oppdrett av fisk. Generelt er det fosfor som har størst betydning for overgjødsling i ferskvann, mens nitrogen normalt vil ha størst betydning i saltvann. Mange av oppdrettsanleggene ligger i fjorder og i områder med stor ferskvannspåvirkning, og det kreves inngående kjennskap til det aktuelle området for å kunne si noe om hvilke næringssalter som er begrensende for primærproduksjonen. Et oppdrettsanlegg som produserer 500 tonn laks, det vil si et lite anlegg, slipper ut næringssalter som tilsvarer utslipp fra en by på 5000 til 7500 innbyggere.</p>
+          <p>I følge Norsk institutt for vannforskning (NIVA) står akvakultur for henholdsvis 60 % og 25 % av utslippene av fosfor og nitrogen på strekningen Lindesnes og nordover.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/085.00012</textSigle>
+            <title>Miljøstatus for norsk havbruk</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Dalen, Marius</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2003</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Organisk materiale</head>
+          <p>Fra fiskefôr er det protein, fett og karbohydrater som utgjør hoveddelene av det organiske materialet. Når det organiske materialet treffer bunnen, kan det legge seg oppå sedimentoverflaten eller biodeponeres. Med biodeponering menes at det sedimenterte materialet tas opp av bunndyr som ernærer seg ved å sile partikler fra vann (for eksempel muslinger), og at ekskrementene fra disse bunndyrene avsettes på bunnen. For å hindre redusert vannkvalitet som følge av høyt forbruk av oksygen til nedbryting, er vi avhengige av gode strømforhold som kan spre det organiske materialet over et større område.</p>
+          <p>Energiinnholdet i det organiske materialet er helt avgjørende for oksygenmengden som må tilføres vannet for å bryte ned det organiske materialet. Derfor er organisk materiale omregnet til energiinnhold i tabell 3.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/085.00013</textSigle>
+            <title>Miljøstatus for norsk havbruk</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Dalen, Marius</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2003</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Utslipp av næringssalter og organisk materiale</head>
+          <p>Siden begynnelsen av 1990-tallet har vi hatt en jevn økning i utslippet av nitrogen, fosfor og organisk materiale fra norsk oppdrettsnæring.Til tross for enkelte reduksjoner i utslipp pr.tonn produsert fisk fører likevel veksten i volum til en stadig økning i totalutslippet.</p>
+          <p>Dersom den antatte økningen til 1 050 000 tonn laksefisk produsert i 2010 slår til, vil utslippet av nitrogen og fosfor stige til henholdsvis 47 355 tonn og 10 290 tonn - en økning på henholdsvis 118,4 % og 188 %. Dette forutsetter imidlertid at fiskeoppdrett drives på samme måte som i dag (2000), og at næringsinnholdet i fôret er det samme som i 1999</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/085.00014</textSigle>
+            <title>Miljøstatus for norsk havbruk</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Dalen, Marius</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2003</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Konsekvenser av utslippene </head>
+          <p>Konsekvensene av utslipp fra fiskeoppdrett er stort sett lokale og tilsvarer konsekvenser fra annen form for organisk belastning.</p>
+          <p>Organisk materiale som avsettes på bunnen brytes ned av bakterier under forbruk av oksygen. Etterhvert som oksygennivået i vannmassene synker får vi lokalt et redusert biologisk mangfold.Ved tung overbelastning vil det, når oksygenet er brukt opp, og fordi det dannes giftig hydrogensulfid i bunnsedimentene, utvikles en såkalt "råtten"bunn uten dyreliv.Oppstigende hydrogensulfidgass kan skade fisken i oppdrettsanlegget.</p>
+          <p>I Norge er det blitt påvist skader på fiskens gjeller, som en antar skyldes gassutvikling i sedimenter.</p>
+          <p>Eventuelle negative effekter som følge av overgjødsling fra en lokalitet, er reversible. Undersøkelser gjort av Frogh &amp; Schanning (1991) viser at lokaliteter som tidligere ble tilført store mengder organisk materiale og hadde sterkt anaerobe sedimenter, kan ta seg tilbake til en tilnærmet naturlig tilstand etter en rehabiliteringsperiode på mellom tre og fem år. Hvor lang rehabiliteringsperiode som er nødvendig, vil avhenge av de lokale topografiske forhold.</p>
+          <p>Det er vist at strømmene med de løste næringsstoffene fra utslipp fra fiskeoppdrettsnæringa går ut i Norskehavet, for deretter å ende opp i Barentshavet. Bidraget er derimot så lite at konsentrasjonsendringer ikke er målbare.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/085.00015</textSigle>
+            <title>Miljøstatus for norsk havbruk</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Dalen, Marius</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2003</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Viktig med gode lokaliteter</head>
+          <p>Bæreevnen til en lokalitet, altså hvor mye lokaliteten tåler av en type forurensning, er i tilfellet med næringssalter og organisk materiale avhengig av dybdeforhold, strøm, bunnforhold og hva som defineres som akseptabel miljøtilstand.</p>
+          <p>Dybdeforholdene på en lokalitet er viktige. Aure og Ervik (2002) har funnet ut at mengden fisk i et standardanlegg kan økes fra 60 til 250 tonn når dybden økes fra 30 til 80 m, dvs. at bæreevnen firedobles. De gode dybdeforholdene vi har langs kysten, er da også en av hovedgrunnene til den suksessen oppdrettsnæringen har hatt i Norge.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/086.00000</textSigle>
+            <title>Nasjonalt seminar om fuktskader 2009: Måling av fukt - fallgruver og muligheter</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Blom, Peter</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2009</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Måling av fukt - fallgruver og muligheter</head>
+          <head />
+          <head>Innledning</head>
+          <p>I praksis er tre prinsipper for fuktmåling i materialer i vanlig bruk i bransjen
+                    i dag:</p>
+          <p>- Kartlegging av fuktige områder med fuktindikator</p>
+          <p>- Måling av fuktkvote i trevirke med trefuktmåler</p>
+          <p>- Måling av relativ fuktighet i hulrom i materialet</p>
+          <p>I tillegg finnes det en rekke andre målemetoder for å måle fuktinnhold. Eksempler
+                    er gravimetriske målemetoder (veiing, tørking og veiing) og måling av kapillær
+                    metningsgrad.</p>
+          <p>Måling av relativ fuktighet i hulrom har fått økt fokus de senere årene i takt
+                    med oppmerksomheten på muggsopp. I forbindelse med uttørking etter vannskader er
+                    RF-målere i dag et uunnværlig arbeidsverktøy både for å kontrollere at
+                    uttørkingen går sin gang og for å dokumentere at et tørkemål, for eksempel 75 %,
+                    er nådd. Måling av relativ fuktighet er den eneste måten å karakterisere en
+                    fukttilstand i en sammensatt konstruksjon. Bare å måle fuktkvote i vekt-% for
+                    eksempel i betong sier lite om hvilken fuktbelastning tilgrensende materialer
+                    som gulvlim eller belegg utsettes for. Samtidig er måling av relativ fuktighet i
+                    bygningskonstruksjoner den mest krevende fuktmålingen. Mange feilkilder knyttet
+                    til mangelfull kalibrering, temperaturvariasjoner eller lignende gjør at måling
+                    av relativ fuktighet bare bør gjøres med nøyaktighet og fagkunnskap. Gjør man
+                    ikke det - la være å måle relativ fuktighet.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/086.00001</textSigle>
+            <title>Nasjonalt seminar om fuktskader 2009: Måling av fukt - fallgruver og muligheter</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Blom, Peter</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2009</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Relativ fuktighet i materialer</head>
+          <p>Det er viktig å være klar over forskjellen mellom måling av relativ fuktighet i
+                    luft og i materialer. Ved måling i luft er den relative fuktigheten (RF) sterkt
+                    avhengig av temperaturen. Hvis temperaturen stiger, synker RF. Hvis temperaturen
+                    synker til duggpunkttemperaturen blir den relative fuktigheten 100 %.
+                    Sammenhengen temperatur, fuktinnhold og relativ fuktighet i luft illustreres av
+                    Mollierdiagrammet, se fig. 2.</p>
+          <p>Ved måling i luft er den relative fuktigheten (RF) sterkt avhengig av
+                    temperaturen.</p>
+          <p>Luft kan tørkes med en sorpsjonsavfukter eller ved kjøleteknisk avfukting og
+                    påfølgende oppvarming Når vi måler relativ fuktighet i hulrom i materialer, for
+                    eksempel betong, er situasjonen faktisk motsatt: Øker temperaturen i materialet,
+                    stiger relativ fuktighet i hulrommet. Årsaken er at hulrommet i materialet står
+                    i kontakt med små vannfylte porer. Når temperaturen øker, reduseres
+                    overflatespenningen i de vannfylte porene, slik at mer vann fordamper inn i
+                    hulrommet. Se figur 3. Temperaturavhengigheten er beskjeden, og rundt vanlige
+                    romtemperaturer kan man se bort fra denne effekten.</p>
+          <p>I hulrom i porøse materialer reduseres ikke RF med økende luftttemperatur fordi
+                    lufta står i kontakt med vannreservoarer i små porer.</p>
+          <p>Måling av RF i materialer er en indirekte metode for å finne fuktinnholdet. Det
+                    er materialets sorpsjonskurve som gir sammenhengen mellom RF og fuktinnhold. Ved
+                    en gitt RF i omgivende luft - tilnærmet uavhengig av luftas temperatur - vil
+                    fuktinnholdet i et porøst materiale gradvis stabilisere seg. Denne verdien angir
+                    likevektsfuktigheten ved det gitte RF-nivået. Ved å måle likevektsfuktigheten
+                    ved forskjellige RF-nivåer har man for mange materialer laget såkalte
+                    sorpsjonskurver som beskriver denne fuktlikevekten. For materialer som tre er
+                    sammenhengen fuktinnhold og relativ fuktighet ganske entydig, se Fig. 4. Det
+                    betyr at vi i prinsippet enten kan måle fuktinnholdet med en trefuktmåler og så
+                    lese av tilhørende likevektsfuktighet (RF), eller vi kan måle RF i hulrom og
+                    lese fuktinnholde i vektprosent eller i absolutte verdier. Dette er ikke like
+                    enkelt i andre materialer, der entydige sorpsjonskurver ikke finnes, blant annet
+                    på grunn av inhomogenitet i materialet. Hystereseeffekter kompliserer også
+                    sammenhengen, da sorpsjonskurven for oppfukting kan være vesensforskjellig fra
+                    kurven for uttørking. Som Fig. 5 viser, kan et målt fuktinnhold tilsvare en
+                    likevektsfuktighet mellom 35 og 90 %. Siden det primært er fukttilstanden vi
+                    normalt er ute etter å finne, er det derfor enklest å måle fukttilstanden
+                    uttrykt ved RF direkte. Unntaket er trematerialer, der det er enklere å måle
+                    fuktinnholdet med trefuktmålere.</p>
+          <p>En del materialer har en "bratt" sorpsjonskurve ved høye fuktnivåer, se Fig. 6.
+                    Det betyr at måling av RF i en uttørkingsprosess etter en vannskade kan være
+                    litt misvisende, i og med at man måler 100 % nærmest helt til materialet
+                    plutselig er tørt.</p>
+          <p>Det er ingen entydig sammenheng mellom målt fuktinnhold og likevektsfuktighet
+                    målt i RF</p>
+          <p>Måling av relativ fuktighet gir lite informasjon om hvor mye fuktighet som er i
+                    materialet</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/086.00002</textSigle>
+            <title>Nasjonalt seminar om fuktskader 2009: Måling av fukt - fallgruver og muligheter</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Blom, Peter</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2009</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Måling av fuktkvote</head>
+          <p>Fuktinnholdet i et materiale kan måles ved hjelp av to elektroder som presses inn
+                    i overflaten, se Fig. 7. Den elektriske motstanden mellom elektrodene avtar med
+                    økende fuktinnhold. Når elektrodene bankes inn i materialet, måles det høyeste
+                    fuktinnholdet mellom elektrodene. Det vil si at hvis overflaten av materialet er
+                    fuktig mens det indre av materialet er tørt, vil måleren vise fuktinnholdet i
+                    overflaten. I forbindelse med fukt- og vannskader er fuktinnholdet lenger inn i
+                    trevirket mer interessant.. Da må skaftet på elektroden isoleres. Med såkalte
+                    hammerelektroder måles fuktinnholdet i treverk på inntil 35 mm dybde. Med lange
+                    veggelektroder kan man måle fuktinnholdet lenger inne i yttervegger.
+                    Veggelektroder bores inn med 2-4 cm avstand.</p>
+          <p>Slike måleinstrumenter er kalibrert for å måle i trevirke. Ved presise målinger
+                    må man kunne stille inn instrumentet på det aktuelle treslaget. Piggene stikkes
+                    normalt inn i årenes retning. Deretter avleses en fuktkvote, direkte angitt i %
+                    av materialets tørrvekt. Måleområdet er fra 7 % og opp til fibermetningspunktet
+                    28 - 30 %. Instrumentet kan også brukes i andre, porøse materialer. Årsaken er
+                    at instrumentet egentlig måler en metningsgrad i poresystemet. Men når
+                    trefuktmålere med pigger brukes i andre materialer enn tre, fungerer
+                    instrumentet i prinsippet mer som en fuktsøker for lokalisering av
+                    fuktige/tørrere områder.</p>
+          <p>Systematisk kartlegging av fuktskader krever at målingene gjentas. For eksempel
+                    bør målinger i en bunnsvill utføres på samme måte flere steder, med samme
+                    måledybde og samme vinkel på piggene i forhold til underlaget. Veggelektroder
+                    kan eventuelt benyttes for å måle helt inn i ytre, nedre del av svillen, som
+                    normalt vil være den fuktigste delen. Se fig. 8.</p>
+          <p>Punkter å huske på ved måling av fuktinnhold av fuktinnhold i tre ved elektrisk
+                    motstandsmåling:</p>
+          <p>- Måleverdien er avhengig av temperaturen. Ved store avvik fra vanlig
+                    romtemperatur må måleverdien korrigeres. En tommelfingerregel er at ved målinger
+                    vinterstid adderes 1,5 %-poeng til måleverdien pr. 10 grader under 20°C.</p>
+          <p>- Måleverdien forstyrres av salter og impregneringsmidler.</p>
+          <p>- Ved målinger i materialer som kryssfiner, spon- eller OSB-plater kan man få
+                    flere vektprosent for høye verdier. Feilen øker med økende fuktinnhold.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/086.00003</textSigle>
+            <title>Nasjonalt seminar om fuktskader 2009: Måling av fukt - fallgruver og muligheter</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Blom, Peter</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2009</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Kapasitive fuktsøkere</head>
+          <p>Fuktinnholdet i materialer kan også måles med kapasitive metoder. Måleprinsippet
+                    er basert på den store forskjellen mellom dielektrisitetskonstanten for vann og
+                    for de fleste ikke-metalliske materialer. Metoden er ikke-destruktiv, det vi si
+                    at man ikke lager hull eller skader i overflatene eller konstruksjonen man
+                    undersøker. Slike instrumenter kan i prinsippet også brukes til måle
+                    fuktinnholdet i materialer. Men til forskjell fra trefuktmålere basert resistans
+                    påvirkes kapasitansen av materialets densitet. Ettersom densiteten for
+                    materialet sjelden er klart definert, brukes kapasitive målemetoder som regel
+                    bare til fuktsøking. Se Fig. 9.</p>
+          <p>Instrumentet brukes til å skille mellom fuktige og tørre områder. Måledybden
+                    varierer med type instrument, men er vanligvis 20-30 mm i tre/betong og 70-100
+                    mm i mineralull. Instrumentet gir utslag armering, ledninger, skruer m.m.</p>
+          <p>De fleste fuktindikatorer har liten rekkevidde ned i materialet. Måledybden
+                    varierer med type instrument, men er vanligvis 20-30 mm i tre/betong og 70-100
+                    mm i mineralull. Som regel kan man bare registrere forskjeller nærme overflaten.
+                    Det betyr at instrumentene ikke gir utslag på konstruksjoner som er tørre nær
+                    overflaten, men fuktig lenger ned. Det betyr videre at fuktsøking bare er
+                    aktuelt på flater som har et tett overflatesjikt (fliser, vinyl, linoleum eller
+                    lignende) eller som er svært fuktige.</p>
+          <p>En undersøkelse med fuktsøker er ofte nyttigst når man finner klare forskjeller i
+                    måleverdier på en flate med ens oppbygging. En jevnt høyt måleutslag, gjerne med
+                    alarmer, behøver ikke å bety at konstruksjonen har et fuktproblem. Man må være
+                    oppmerksom på at instrumentet slår ut på alt som øker ledningsevnen i
+                    måleområdet. Det vil si at armering, kabler, spesielle tilslagsmaterialer i
+                    betong, salter, mv. slår ut på instrumentet. Undersøkelsen kan starte med en
+                    referansemåling på en del av konstruksjonen man tror er tørr. Et referansepunkt
+                    bør i prinsippet finnes for hver ny bygningsdel som undersøkes. Mindre endringer
+                    i konstruksjonen, som for eksempel et annet gulvbelegg, kan gi endringer i
+                    måleutslag hos instrumentet.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/086.00004</textSigle>
+            <title>Nasjonalt seminar om fuktskader 2009: Måling av fukt - fallgruver og muligheter</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Blom, Peter</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2009</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Måling av relativ fuktighet</head>
+          <p>Instrumenter for måling av relativ luftfuktighet brukes både for å kontrollere
+                    tørkeklimaet i romluft og for å måle fukttilstanden i materialer, først og
+                    fremst betong. I dag brukes det mest elektroniske hygrometre, ofte med en
+                    utskiftbar sensor. Sensoren inneholder en tynn, fuktfølsom membran som endrer
+                    elektriske egenskaper (elektrisk motstand eller kapasitans) når luftfuktigheten
+                    i omgivelsene endres. Instrumenter av denne type "driver", som betyr at
+                    forholdet mellom elektrisk signal og reelt fuktinnhold endres over tid. Derfor
+                    må instrumentet kalibreres, dvs. at det med jevne mellomrom må kontrolleres mot
+                    kjente fuktnivåer. I praksis bruker man saltløsninger som leveres av
+                    leverandører av fuktinstrumenter.</p>
+          <p>Fukttilstanden i et materiale måles normalt i et forboret hull i materialet, selv
+                    om målingene kan utføres mer presist og kontrollert i reagensrør med uthogde
+                    materialbiter. For å måle fuktnivåer på definerte dybder i konstruksjonen må en
+                    bruke foringsrør, for eksempel som vist i fig. 10. De fleste RF-sensorer har en
+                    diameter på ca. 10 mm. Men det finnes også sensorer med diameter på under 5 mm,
+                    som f.eks. kan gjøre det mulig å måle RF bak en flislagt vegg uten å ødelegge
+                    flisene.</p>
+          <p>Presise målinger krever at prosedyrer beskrevet blant annet i BKS 474.531 følges.
+                    I grove trekk kan målingen utføres som følger:</p>
+          <p>- Bore hull til aktuell måledybde, med diameter tilpasset måleinstruments
+                    sensor</p>
+          <p>- Støvsuge og forsegle hullet</p>
+          <p>- La klimaet i hullet stabilisere seg før måling foretas (2-6 dager)</p>
+          <p>Prinsippet er at luften i det borede hullet etter hvert stiller seg i fuktmessig
+                    likevekt med luften i porene i materialet. Metoden blir unøyaktig når
+                    måleresultatet overstiger 95 %.</p>
+          <p>Ved måling i betong anbefales det å vente i en uke (minimum 3 dager) etter boring
+                    før instrumentet leses av. Avlesningen må ikke gjøres før RF-sensoren har
+                    stabilisert seg. Ved måling i betong anbefales å lese av instrumentet etter 12
+                    timer. Hvis det er store temperaturvariasjoner i rommet i denne perioden (&gt; 3°C)
+                    bør sensoren dekkes til med en isolerende hylse.</p>
+          <p>Det tar tid før luften i det borede hullet kommer i likevekt med luften i porene.
+                    Mellom målinger må hullet plugges. Borhullets diameter bør maksimalt være 2 mm
+                    større enn sensorens diameter. Hvis man ønsker å måle i spesielle dybder, kan
+                    man ha en tetningsring over sensoren, som vist på figuren. Etter at sensoren er
+                    plassert i hullet, kan avlesning først skje etter at måleverdien har stabilisert
+                    seg. Dette kan ta flere timer.</p>
+          <p>Måling av RF i borehull er beheftet med mange feilkilder som kan gi store avvik i
+                    måleverdi:</p>
+          <p>- Dårlig tetting av borehullet mellom foringsrør og betong eller mellom
+                    foringsrør og sensor</p>
+          <p>- Temperaturforskjell mellom sensor og betong</p>
+          <p>- Klimaet i hullet er ikke stabilisert</p>
+          <p>- Måleinstrumentet avleses for tidlig</p>
+          <p>- Temperaturvariasjoner under måleforløpet.</p>
+          <p>- Kondens på sensor</p>
+          <p>- Dårlig kalibrering av instrument og sensor</p>
+          <p>Fig. 12 viser at god tetting rundt sensor og foringsrør er vesentlig for avlese
+                    korrekt verdi. Tilstrekkelig tid til stabilisering av klima er også vesentlig,
+                    jf. Fig. 13. For tidlig avlesning av RF gir for høy verdi.</p>
+          <p>I forbindelse med uttørking av byggfukt i nye betongkonstruksjoner benyttes
+                    standard måledybder, 0,4 x dekketykkelse for gulv på grunnen og 0,2 x
+                    dekketykkelse i etasjeskillere med mulighet for tosidig uttørking. Tanken er at
+                    fuktnivået i disse dybdene tilsvarer den fuktbelastning som et tett belegg etter
+                    hvert vil utsettes for. Disse retningslinjene gjelder ikke for gulv som er
+                    utsatt for vannskade.</p>
+          <p>Relativ fuktighet bør måles i materialer med en viss fuktkapasitet. I en
+                    gulvkonstruksjon som vist i fig. 14 bør det måles RF i betongen og ikke i
+                    isolasjonsmaterialet. Målinger i mineralull kan være lite stabile, og kan i
+                    tillegg være vanskelig å tolke. Da bør man heller gjøre en motstandsmåling med
+                    elektroder på undersiden av isolasjonen. En annen sak er at fuktmålinger på
+                    undersiden av isolasjonen i fig. 14 kan ha liten hensikt, da eventuell fuktighet
+                    i dette nivået ofte ikke har noen betydning.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/086.00005</textSigle>
+            <title>Nasjonalt seminar om fuktskader 2009: Måling av fukt - fallgruver og muligheter</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Blom, Peter</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2009</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Måling av fuktinnhold</head>
+          <p>Etter vannskader kan materialene inneholde mye fuktighet. Ikke minst i materialer
+                    som gassbetong kan det da være nytting å få målt det absolutte fuktnivået i
+                    materialet. Som omtalt tidligere, fører den bratte sorpsjonskurven til at
+                    RF-målinger gir lite informasjon om fuktinnholdet. Absolutt fuktinnhold i for
+                    eksempel g/m³ måles best med en gravimetrisk metode, se Fig. 15. En annen metode
+                    for å måle høye fuktnivåer i materialer er å måle kapillær metningsgrad, se Fig.
+                    16. Kapillær metningsgrad kan også benyttes for å vurdere om et materiale, for
+                    eksempel en grunnmur, står i kapillær kontakt med et vannspeil.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/087.00000</textSigle>
+            <title>Industrialisering og systematisering av boligbyggproduksjon</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Berg, Torer F.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2008</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Skanska</head>
+          <p>Utgangspunktet for intervjuet var en gjennomgang av Skanskas ModernaHus-konsept
+                    benyttet i Norge. Da intervjuet var relativt åpent og de to som ble intervjuet
+                    er sentrale i Skanska Norges boligproduksjon, ble også andre generelle og
+                    strategiske spørsmål berørt.</p>
+          <p>Skanska i Norge består av mange selskaper og virksomheter. De største selskapene
+                    er entreprenøren Skanska Norge AS og boligutvikleren Skanska Bolig AS.</p>
+          <p>Skanska Norge AS har 4400 medarbeidere. Omsetningen i 2006 var på ca. 9,2
+                    milliarder kroner.</p>
+          <p>Selskapet har en sterk markedsposisjon over hele Norge, både i bygg- og
+                    anleggsmarkedet.</p>
+          <p>Skanska Bolig er en av Norges ledende boligutviklere med sterk markedsposisjon i
+                    Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand. Selskapet hadde en omsetning
+                    på 1,4 milliarder norske kroner i 2006 og har i dag om lag 85 ansatte. Skanska
+                    Bolig er en del av Skanska Boligutvikling Norden som initierer og utvikler
+                    boligprosjekter i Norge, Finland, Sverige og Danmark.</p>
+          <p>Forretningsområdet har ca. 400 ansatte og hadde i 2006 en omsetning på 6,3
+                    milliarder svenske kroner. Både Skanska Norge og Skanska Bolig er en del av
+                    Skanska AB.</p>
+          <p>Skanska er et av verdens ledende entreprenørkonsern med ekspertise innen bygg og
+                    anlegg, utvikling av kommersielle lokaler, boliger og prosjekter i
+                    offentlig-privat samarbeid. Konsernet har i dag 56 000 ansatte i utvalgte
+                    hjemmemarkeder i Europa, USA og Latin-Amerika. Omsetningen i 2006 var på 126
+                    milliarder svenske kroner.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/087.00001</textSigle>
+            <title>Industrialisering og systematisering av boligbyggproduksjon</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Berg, Torer F.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2008</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Skanska og utviklingen internasjonalt</head>
+          <p>Skanska, som er et stort internasjonalt selskap, merker trender raskere enn
+                    mindre selskap. Det er også viktig for dem å ta konsekvensene av disse trendene
+                    og følge opp, "skal du drive utvikling, må du sette av penger og ressurser".
+                    Fokuset på miljø i byggenæringen de siste årene er et eksempel på dette, og det
+                    er ønske om å følge dette opp i Skanska.</p>
+          <p>Skanska har som mange andre i bransjen erfart en utvikling der systematisering og
+                    industrialisering ofte må vike til fordel for individuelle ønsker om
+                    tilpassing/endringer av boligene. Omfanget av dette, som en særlig ser i Norge,
+                    kan i følge informantene skyldes "At vi selv som entreprenører, gjennom
+                    totalentreprisen gir rom for eller har vendt oss til å gjøre
+                    endringer/tilpasninger i byggeprosjektene langt ut i byggeprosessen. Men denne
+                    utviklingen har vi selv hånd om og arbeider nå med å snu." Bruk av 3D DAK og
+                    bygningsinformasjonsmodellering (BIM) kommer. Det ble påpekt at man må over i en
+                    verden der denne teknologien brukes (BIM brukes blant annet på Frydenberg i Oslo
+                    - 650 leiligheter). På kun få år har utviklingen gått raskt på dette området.
+                    For Skanska har det hatt størst påvirkning på internprosjektene til nå.</p>
+          <p>Skanska prøver også å ligge i front på andre IKT-områder. Håndholdte PDA brukes
+                    på Frydenbergprosjektet i Oslo, og skal nå samkjøres i de nordiske landene.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/087.00002</textSigle>
+            <title>Industrialisering og systematisering av boligbyggproduksjon</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Berg, Torer F.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2008</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>"Plattformer"</head>
+          <p>I Skanska er det fokus på å bygge "plattformer", det vil si gjennomarbeidede
+                    standardiserte konsept med kjente og velprøvde komponenter og løsninger.
+                    ModernaHus er et pilotprosjekt for utviking av én plattform. BoKlok en annen og
+                    konseptet på Frydenberg i Oslo kan bli en tredje (som også nå benyttes på
+                    Lerkendal i Trondheim). Skal konseptene få betegnelsen plattform må de
+                    dokumenteres, gjennomarbeides og godkjennes på et overordnet nivå (f.eks.
+                    Skanska Norden).</p>
+          <p>Dette vil gi bedre kontroll på det som prosjekteres og bygges.</p>
+          <p>Skanska har fokus på å skape et større felles nordisk marked. Men konseptene må
+                    heller ikke hindre nødvendige nasjonale tilpasninger, gode funksjonelle
+                    løsninger og god arkitektur. En merker for eksempel stor forskjell mellom
+                    markedene i Sverige og Norge. En er nok mer villige til å akseptere "mindre
+                    spennende arkitektur" i Sverige, noe som også kan skyldes forskjellen i
+                    eierforhold til boligene og forskjellen i utbyggingsmønstre og roller (store
+                    allmennyttige utbygningsforetak).</p>
+          <p>En samordning krever også samarbeid med og tett oppfølging av prosjektutviklerne.
+                    Tradisjonelt har prosjektutviklere stor frihet i byggeprosjektene sine, også i
+                    Skanska. Når en nå velger en annen form, og når retningen er satt, må man gjøre
+                    noe med både kompetansen og kulturen. Her kommer det til å skje mye framover i
+                    Skanska.</p>
+          <p>Skanska Product Design er etablert. Her blir det blant annet prioritert å komme
+                    tidlig nok inn i byggeprosessen og få konseptene implementert. "Det er ingen
+                    tvil om at dette er riktig vei." Det essensielle for et foretak som Skanska er å
+                    få ned kostnadene, derfor økt vekt på industrialisert og systematisert
+                    byggeproduksjon. Industrialisering muliggjør i større grad å "sette to streker
+                    under svaret før man nærmer seg byggeplass og setter spaden i jorda".</p>
+          <p>Læring og erfaringsutveksling er satt på agendaen i forbindelse med strategien
+                    "Smart20"-arbeid, som er Skanska Norges strategi for å kutte byggekostnader. Det
+                    er tatt grep for erfaringsutveksling, og gjennom standardisering skal man ta
+                    læringen tilbake i konseptene som er brukt. Skanska jobber med å få en kultur
+                    for erfaringsutveksling.</p>
+          <p>For ModernaHus er hovedtankegangen å standardisere elementer/konsepter i flere
+                    land gjennom oppbyggingen av en industrialisert prosess. "Alt skal være
+                    prosjektert før produksjonen settes i gang."</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/087.00003</textSigle>
+            <title>Industrialisering og systematisering av boligbyggproduksjon</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Berg, Torer F.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2008</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>ModernaHus brukt på Bjerka-prosjektet i Oslo</head>
+          <p>Prosjektet er et samarbeid mellom OBOS Nye Hjem, Eiendomsspar AS og Skanska. På
+                    Bjerka var rammetillatelse gitt før Skanska kom inn i bildet, med de føringer
+                    det medførte. Man ønsket likevel å gjennomføre et ModernaHus-prosjekt, men det
+                    førte til at en mistet noen av mulighetene og styrken i konseptet.</p>
+          <p>I et ModernaHus-prosjekt bygges alle elementer/løsninger opp rundt et bibliotek
+                    av ferdig utviklete, gjennomarbeidede og optimaliserte løsninger - også med
+                    hensyn logistikk og produksjon på byggeplassen. Hvis man er 100 % tro mot
+                    konseptet, vil dette gi de laveste kostnadene. Hvis forutsetningene for
+                    bæresystemet eller andre grunnleggende prinsipper forandres, så blir kostnadene
+                    høyere.</p>
+          <p>Det opereres med: - 100 % standard (The Concept) - 80 % standard og 20 %
+                    tilpasning (Customized) og - 40 % standard og 60 % tilpasning (Architect) En har
+                    allerede dokumentert grunnlaget for sammenhengen mellom økt grad av
+                    "tilpasning/skreddersøm" og kostnader. Kostnadsøkningen ved tilpasning er
+                    vesentlig større enn en skulle tro. Særlig de kostnadene som ikke enkelt lar seg
+                    kalkulere/prissette.</p>
+          <p>Prosjekteringskostnadene blir lave ved standardløsninger, men påvirkningsmulighet
+                    blir tilsvarende små.</p>
+          <p>For ModernaHus er alt bygd opp rundt et bibliotek av "elementer" som er
+                    standardiserte, dvs.</p>
+          <p>grunnleggende elementer som ventilasjonsanlegg, våtrom, "åpent" elektrisk anlegg
+                    lagt i fotlister/listverk, balkonger som "henges utenpå" m.m. Ellers består
+                    konseptet av prefabrikkerte betongelementer i vegger, dekker og trapper;
+                    sandwich yttervegger og prefabrikkerte baderomsmoduler. Fundamenteringen er i
+                    utgangspunktet plate på mark.</p>
+          <p>På Bjerka er det garasje i kjeller. Dekket over garasjene er tilpasset slik at en
+                    skal kunne sette modulene oppå. Hver av blokkene har balkong på én side, dette
+                    avviker også fra standard konseptet.</p>
+          <p>Når det velges prefabrikkerte betongelementer i fasadene, er det viktig å velge
+                    en arkitekt som synes det er utfordrende og interessant å arbeide med denne
+                    løsningen. Erfaringer med Bjerkaprosjektet med bruk av ModernaHus-konseptet blir
+                    viktig for Skanska i forhold til den videre satsningen på dette og lignende
+                    konsept i Norge. Det er tenkt at en sentral person følger opp for å kunne
+                    realisere bruk av konseptet også andre steder i landet.</p>
+          <p>Det er vesentlige forskjeller mellom Norge og Sverige med hensyn til tilpasninger
+                    av konseptet; ModernaHus har for eksempel prefabrikkerte tekniske rom på tak i
+                    Sverige. I Norge (Bjerkaprosjektet) plasseres det i kjeller (man "snur"
+                    konseptet). I Sverige aksepteres det balkonger i alle himmelretninger, ikke i
+                    Norge, noe som gjør punkthuskonseptet mindre attraktivt her.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/087.00004</textSigle>
+            <title>Industrialisering og systematisering av boligbyggproduksjon</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Berg, Torer F.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2008</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Utfordringer i større utbyggingsprosjekter</head>
+          <p>Skanska har siden 2001 vært aktiv deltaker i prosessen med å utvikle
+                    Fornebuområdet fra hovedflyplass til en ny bydel i Bærum. Utgangspunktet ideelt
+                    for industrialisering, men det er lagt inn (for) sterke føringer og rammevilkår
+                    fra kommunen. For å unngå en stereotyp og kjedelig utbygging, krever kommunen av
+                    det gjennomføres arkitektkonkurranser for hvert felt. I tillegg ligger det også
+                    et miljøprogram som trekker opp flere satsingsområder. Dette kan
+                    fordyre/redusere industrialiseringsgraden, før slike løsninger blir
+                    standardisert og innarbeidet. Likevel vil Skanska (måtte) satse på
+                    industrialiserte konsept på Fornebu. De ser for seg tre ulike opplegg: ett som
+                    vil bygge på moduler, ett for prefabrikkerte elementer, men også plasstøpte
+                    (tradisjonelle) løsninger.</p>
+          <p>Skanska Product Design, der direktør for teknikk i Skanska er sentral, vil
+                    involveres i konsept- /prosjekteringsprosessen. Den startet i november (2007)
+                    med full effekt fra 2008.</p>
+          <p>Lean Construction ligger bak som et grunnleggende prinsipp i industrialisering av
+                    boligbyggingen i Skanskas. Logistikk, globale innkjøp og samordning gjennom et
+                    IKT-system er naturlige deler i prinsippet. Her er det mye å hente.</p>
+          <p>Det er egenregiprosjekter eller prosjekter levert til større flergangsbyggere som
+                    ligger til grunn for de industrialiserte konseptene. Når det er snakk om "One
+                    off" eller prosjekter der en må tilpasse seg ferdigprosjekterte løsninger velges
+                    tradisjonelle produksjonsopplegg. Ellers søker en å knytte til seg utbyggere og
+                    arkitekter som utnytter konseptenes muligheter uten å fravike grunnleggende
+                    prinsipper.</p>
+          <p>BIM - bygningsmodellering kommer, og Skanska er med i den utviklingen, men med
+                    utgangspunkt i de systemer og den programvare som en er kjent med og
+                    behersker.</p>
+          <p>Erfaringstilbakeføring er viktig i alle prosjekter også i
+                    industrialiseringskonseptene. Ikke repetere feil, men gjenta gode løsninger og
+                    rasjonelle konsept.</p>
+          <p>Erfaringene så langt tilsier at det er samme prisnivå på "plattformkonseptene"
+                    sammenlignet med tradisjonelt bygde prosjekter. Dette skyldes at element- og
+                    modulproduksjonen er skreddersydd.</p>
+          <p>I forhold til bruk av et industrialisert plattformkonsept (moduler/elementer) så
+                    er dette med 100 % standard og økende grad av skreddersøm en balansegang. Gis
+                    det for mange valg, blir det dyrt, men er valgene for få, kan etterspørselen bli
+                    liten.</p>
+          <p>Industrialisert boligbygging gjør det lettere å oppnå ønsket kvalitet. I forhold
+                    til kvalitet på det som leveres fra fabrikk, så vurderer Skanska at en stort
+                    sett behersker kravene til montasje på byggeplassen. En utnytter også den
+                    kompetansen og erfaringen en har på Husfabrikken.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/087.00005</textSigle>
+            <title>Industrialisering og systematisering av boligbyggproduksjon</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Berg, Torer F.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2008</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Peab</head>
+          <p>Peab er et av Nordens ledende foretak på bygg- og anleggsområdet. Konsernet har
+                    størst virksomhet i Sverige, men er også store i Finland og Norge. Konsernet
+                    omsetter for 30 milliarder SEK og har 12 000 ansatte. Peab har et desentralisert
+                    opplegg for beslutninger og opptrer derfor som den lokale entreprenør, nær
+                    kunden, men samtidig med det store entreprenørkonsernets muligheter.</p>
+          <p>Peab ble etablert i Norge i 1995 og driver virksomhet innen bygg, anlegg og
+                    boligutvikling. Peab Norges markedsområde er konsentrert på Østlandet, i
+                    Trøndelag og i Nord-Norge. Peab Norge AS har ca. 650 ansatte og omsetter for ca.
+                    NOK 3 milliarder.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/087.00006</textSigle>
+            <title>Industrialisering og systematisering av boligbyggproduksjon</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Berg, Torer F.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2008</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Standardisering</head>
+          <p>Peabs arbeid med industrialisering og systematisering av boligbygging har i Norge
+                    særlig fokusert på standardisering og forenkling. Effektene av arbeidet slår
+                    kraftig ut i prosjekteringsprosessen.</p>
+          <p>Når det først er lagt ned et grunnleggende og omfattende arbeid, reduseres
+                    prosjekteringsarbeidet med ca. 50 %. Peab standardiserer en del typer bad,
+                    kjøkken, trapperom, heiser og spesielle løsninger for tilgjengelighet. Bedriften
+                    er tro mot enhetlige ventilasjonsstammer og svalganger.</p>
+          <p>Ved systematisk å luke ut de vanligste byggfeilene bedres kvaliteten. En velger
+                    bort løsninger som en av erfaring vet skaper problemer og skader. Eksempler på
+                    dette er pussede fasader som erstattes med tegl, tre eller plater.
+                    Standardiserings- og systematiseringsarbeidet gjøres ikke bare på Peabs egne
+                    prosjekter, men også i tilbud til andre kunder som ønsker å komme raskt og
+                    rimelig ut.</p>
+          <p>For et større prosjekt som Peab nylig har kalkulert ble produksjonskostnaden ca.
+                    20 % lavere med den standardiserte tilnærmingen. For Peabs egen boligutvikling,
+                    har en nettopp utarbeidet skisseprosjekt med leilighetsplaner på 40 leiligheter
+                    på 24 timer. På et større prosjekt på ca. 150 leiligheter brukte man ca. 4 uker
+                    på å utvikle et tilbud, med detaljer og alt på plass. Dette ville normalt tatt 6
+                    måneder med en tradisjonell prosjekteringstilnærming. Utfordringen for
+                    arkitekten blir fortsatt krevende, men på en annen måte. Den store innsatsen
+                    ligger i utviklingen av konseptet ikke for hvert enkelt prosjekt. Arkitektoniske
+                    grep som buet blokk blir for eksempel erstattet med avtrapping osv. Kanskje ikke
+                    like spennende, men dramatisk mye rimeligere.</p>
+          <p>Men utviklingen av konseptet har også kostet - ca. 2 millioner og tatt to år.
+                    Mange har derfor stilt spørsmål ved utviklingen av konseptet. Skepsisen og til
+                    dels motstanden mot slike konsept skal en derfor ikke ta lett på.</p>
+          <p>Peab jobber nå med implementeringen, legger det grunnleggende materialet ut på
+                    Byggnett og/eller Prosjektplassen slik at alle aktuelle medarbeidere blir kjent
+                    med alternativer og løsninger. En satser på "proffe" planleggings- og
+                    utførelsesteam tenker også å integrere underentreprenører og produsenter i
+                    opplegget.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/087.00007</textSigle>
+            <title>Industrialisering og systematisering av boligbyggproduksjon</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Berg, Torer F.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2008</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Mer om byggesystem, kvalitet og miljø</head>
+          <p>Byggesystemet som brukes ellers er plasstøpt betong med plattendekker og stål
+                    bindingsverk i gavlene, ca. 80 kg armering i vegger og ca. 100 i dekker. Dette
+                    er erfaringstall som de prosjekterende må holde seg under for at de økonomiske
+                    forutsetningene skal holde. Garasjeringen er helt grunnleggende og
+                    utslagsgivende for valg av spennvidder og akser.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/088.00000</textSigle>
+            <title>Kuldebroer - Beregning, kuldebroverdier og innvirkning på energibruk</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Gustavsen, Arild, Thue, Jan Vincent, Blom, Peter, Dalehaug, Arvid, Aurlien, Tormod, Grynning, Steinar, Uvsløkk, Sivert</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2008</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Lave overflatetemperaturer</head>
+          <p>Kuldebroer kan medføre lave temperaturer lokalt på innsiden av konstruksjonen.
+                    Dette er illustrert i Figur 18, som viser en betongsøyle som trenger direkte
+                    igjennom isolasjonslaget i golv mot det fri. Til venstre for søylen, over
+                    betongdekket (i andre etasje) er det en glassfasade. Under betongdekket og
+                    isolasjonen er det en inntrukket fasade i første etasje (ikke vist på figuren).
+                    Andre etasje holdes oppe av betongsøyler. Innvendig overflatetemperatur for
+                    søylen kan, som figuren viser, bli meget lav ved lave utetemperaturer.</p>
+          <p>Det er større risiko for lave overflatetemperaturer i kroker og hjørner hvor det
+                    er mindre luftbevegelse enn ved frie flater.</p>
+          <p>Lave overflatetemperaturer kan igjen føre til flere problemer, som omtales i egne
+                    underkapitler.</p>
+          <p>Kuldebroer senker overflatetemperaturen og kan derfor medføre nedsatt
+                    varmekomfort. Det gjelder imidlertid først og fremst i områder hvor
+                    golvtemperaturen blir nedsatt som følge av kuldebrovirkning.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/088.00001</textSigle>
+            <title>Kuldebroer - Beregning, kuldebroverdier og innvirkning på energibruk</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Gustavsen, Arild, Thue, Jan Vincent, Blom, Peter, Dalehaug, Arvid, Aurlien, Tormod, Grynning, Steinar, Uvsløkk, Sivert</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2008</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Redusert komfort</head>
+          <p>Termisk komfort (ev. varmekomfort) er en subjektiv følelse eller sinnstilstand
+                    der vi er tilfreds med de termiske omgivelsene. Vi ønsker det verken kaldere
+                    eller varmere, verken for kroppen som helhet eller for de enkelte kroppsdelene
+                    som føtter, nakke e.l. Vår termiske komfort er avhengig av bekledningen,
+                    aktivitetsnivået og det termiske inneklimaet.</p>
+          <p>Termisk inneklima er fysiske faktorer i inneklimaet som har innflytelse på vår
+                    termiske komfort. Dette inkluderer: - lufttemperatur - temperatur på omgivende
+                    flater (vegger/vinduer, himling og golv) eller strålingstemperatur (f.eks.
+                    termisk strålingsutveksling mellom kroppen og omgivende flater) - lufthastighet
+                    - luftfuktighet Det er temperaturen på omgivende flater som hovedsakelig
+                    påvirkes av kuldebroer. Hvis det oppstår lav overflatetemperatur kan brukeren
+                    øke lufttemperaturen for å bedre komforten. Høyere lufttemperatur fører igjen
+                    til økt varmetap gjennom alle konstruksjonene.</p>
+          <p>Som det framgår av teksten ovenfor, er det mange andre faktorer enn kuldebroer
+                    som kan ha innvirkning på en persons komfort. Kuldebroer i vegger og tak har
+                    vanligvis liten betydning for varmekomforten fordi de nedkjølte flatene
+                    vanligvis er små. Det er i første rekke kuldebroer som fører til nedsatt
+                    golvtemperatur som kan redusere varmekomforten. For golv, som er den delen av en
+                    bygning menneskene stort sett er i direkte kontakt med, er det formulert noen
+                    komfortkrav som en konstruksjon kan vurderes opp i mot. Kravene knyttes da opp
+                    mot oppholdssonen. Denne begrenses horisontalt av golvet og et plan 1,8 m over
+                    golvet. Vertikalt begrenses sonen av loddrette plan parallelle med rommets
+                    vegger, i en avstand av 0,6 m fra disse. Dette vil altså si at det kan
+                    formuleres et temperaturkrav for golvoverflaten 0,6 m fra yttervegg. Hvis man
+                    kan tillate en liten andel misfornøyde (noe det vanligvis alltid vil være
+                    uansett forhold), så bør golvtemperatur være over ca. 19 ºC for mennesker med
+                    lett, innendørs fottøy. Golvkonstruksjoner kan derfor vurderes opp mot denne
+                    temperaturen. Hvis oppholdssonen til brukerne av bygningen er nærmere yttervegg
+                    enn 0,6 m (for eksempel for en kontorplass), bør temperaturkravet også gjelde
+                    der.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/088.00002</textSigle>
+            <title>Kuldebroer - Beregning, kuldebroverdier og innvirkning på energibruk</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Gustavsen, Arild, Thue, Jan Vincent, Blom, Peter, Dalehaug, Arvid, Aurlien, Tormod, Grynning, Steinar, Uvsløkk, Sivert</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2008</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Overflatekondens</head>
+          <p>Overflatekondens oppstår vanligvis som følge av både høy luftfuktighet og lav
+                    overflatetemperatur. I romluft som blir avkjølt lokalt mot en kald overflate,
+                    øker relativ luftfuktighet (RF) ved overflaten etter hvert som temperaturen
+                    synker, til den når 100 % ved luftas duggpunktstemperatur. Dersom
+                    overflatetemperaturen er lavere enn luftas duggpunktstemperatur, avgir lufta
+                    fukt som kondens (dugg) på flaten. Hvis vanndamp kondenserer på flater med
+                    temperatur lavere enn 0 °C, blir kondensen rim eller is. Kondens og høy RF på
+                    innvendige overflater kan føre til estetisk skjemmende muggvekst eller sverting,
+                    ødelagte overflatematerialer og/eller negative helseeffekter på grunn av
+                    muggvekst.</p>
+          <p>Kondens bør derfor unngåes. Kondens kan også oppstå inne i konstruksjonene, hvis
+                    fuktig luft strømmer ut gjennom utettheter i konstruksjonene eller ved diffusjon
+                    av vanndamp.</p>
+          <p>Skal man vurdere om en detalj kan være utsatt for muggvekst må man vurdere om det
+                    er fare for at kritisk relativ fuktighet kan oppstå på overflaten. De vanligste
+                    muggsoppene innendørs krever RF over 80-85 % på materialoverflaten eller i porer
+                    i materialoverflaten. Muggsopp er ellers også avhengig av at temperaturen er
+                    over ca. +5°C.</p>
+          <p>Ved lokal kondens eller muggvekst er overflatetemperaturen lavere enn for
+                    omkringliggende flater.</p>
+          <p>Men det er ikke dermed gitt at det er kuldebroen i seg selv som er problemet,
+                    selv om den er en del av problemet. Det kan også være at ventilasjonen av
+                    bygningen eller rommet er dårlig, slik at fuktighet som tilføres rommet ikke
+                    blir ventilert ut. Som presentert over så vil det alltid være kuldebroer i
+                    enhver bygningskonstruksjon, og "normale" kuldebroer fører ikke til
+                    overflatekondens, gitt at luftfuktighetsnivået ikke er spesielt høyt eller
+                    utetemperaturen spesielt lav. I godt ventilerte bygninger med lavt eller middels
+                    luftfuktighetsnivå vil som regel ca. 20 mm kuldebroisolasjon være tilstrekkelig
+                    til å unngå kondens. Det finnes en egen beregningsmetode for å vurdere om man
+                    risikerer problemer med muggvekst eller overflatekondens. Denne er nærmere
+                    beskrevet i BKS 471.111, som bygger på den internasjonale standarden NS-EN ISO
+                    13788.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/088.00003</textSigle>
+            <title>Kuldebroer - Beregning, kuldebroverdier og innvirkning på energibruk</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Gustavsen, Arild, Thue, Jan Vincent, Blom, Peter, Dalehaug, Arvid, Aurlien, Tormod, Grynning, Steinar, Uvsløkk, Sivert</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2008</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Sverting (støvkondens)</head>
+          <p>Sverting eller støvkondens opptrer på de samme stedene der man i ekstreme
+                    tilfeller også får fuktkondensering. Forskjellen er at det i tilfellet med
+                    sverting er støvpartikler fra lufta som fester seg til overflaten og gir
+                    sjenerende sverting omkring kuldebroen fordi støvpartikler fester seg lettere
+                    til kalde overflater enn til varme. Dette skjer ved mindre forskjeller mellom
+                    ute- og innetemperatur enn ved fuktkondensering. Trekk inn gjennom sprekker i en
+                    konstruksjon som er kald, kan blåse støvpartiklene bort. Det kan da danne seg
+                    skjolder med renblåste partier i et skittent område.</p>
+          <p>Temperaturspenninger Som følge av ulike temperaturgradienter i områdene rundt
+                    kuldebroen kan det oppstå så store spenninger at konstruksjonen kan få
+                    sprekker.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/088.00004</textSigle>
+            <title>Kuldebroer - Beregning, kuldebroverdier og innvirkning på energibruk</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Gustavsen, Arild, Thue, Jan Vincent, Blom, Peter, Dalehaug, Arvid, Aurlien, Tormod, Grynning, Steinar, Uvsløkk, Sivert</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2008</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Vurdering av konsekvens for kondens, komfort og varmetap</head>
+          <p>For å vurdere hvorvidt en tilslutningsdetalj er en alvorlig kuldebro eller ikke,
+                    må det undersøkes om et godt varmeledende materiale som f.eks. betong eller
+                    metaller, går mer eller mindre ubrutt fra innside til ytterside gjennom en
+                    isolert konstruksjon. Når en kuldebro er lokalisert, må konsekvensene av denne
+                    vurderes. Dette kan imidlertid være vanskelig, og man må som oftest ty til
+                    beregninger for å få et bedre vurderingsgrunnlag, noe som omhandles nærmere i de
+                    to neste kapitlene.</p>
+          <p>Man bør likevel legge merke til følgende forhold: - En kuldebro som står i
+                    direkte kontakt med overflatematerialer med god varmeledning, gir større
+                    varmetap enn om overflatene er mindre varmeledende. For eksempel gir en
+                    bindingsverksvegg av stålstendere kledd med metallplater et større varmetap enn
+                    tilsvarende vegg kledd med gipsplater.</p>
+          <p>- Kondens er først og fremst problematisk i rom med høy relativ fuktighet. Dette
+                    er rom med høy fuktproduksjon, med konstant eller periodevis lav temperatur,
+                    eller med utilfredsstillende ventilasjon.</p>
+          <p>- Mugg og misfarging/sverting opptrer først i kroker og hjørner i overgangen
+                    mellom bygningsdeler. Her blir overflatetemperaturen ekstra lav som følge av
+                    redusert varmetilførsel fra rommet. Det skyldes dels endrede strålingsforhold og
+                    dels at luften er mer stillestående på slike steder.</p>
+          <p>- Skap, hyller og andre møbler som står opp mot en yttervegg, kan virke som
+                    ekstra varmeisolering. Ved kuldebroer kan dette gi en svært lav innvendig
+                    overflatetemperatur bak møbelet og føre til sverting, kondens og ev.
+                    muggvekst.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/088.00005</textSigle>
+            <title>Kuldebroer - Beregning, kuldebroverdier og innvirkning på energibruk</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Gustavsen, Arild, Thue, Jan Vincent, Blom, Peter, Dalehaug, Arvid, Aurlien, Tormod, Grynning, Steinar, Uvsløkk, Sivert</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2008</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Metoder for å bestemme kuldebroverdi</head>
+          <p>Dokumentasjon av tilleggsvarmetap fra kuldebroer (kuldebroverdi) kan utføres på
+                    ulike måter, slik som angitt i tabellen nedenfor. Tabellen inneholder også
+                    forventet usikkerhet for de forskjellige metodene.</p>
+          <p>Når detaljene ikke er ferdig utformet, men størrelsen og hovedformen på en
+                    bygning er definert, slik at arealene av de ulike delene av den omsluttende
+                    konstruksjonen som tak, vegger og golv er kjent, er det bare mulig å foreta en
+                    grovestimering av kuldebroenes bidrag til det totale varmetapet.</p>
+          <p>Når de overordnede detaljene er tilgjengelige på et senere tidspunkt, er det
+                    mulig å oppnå mer nøyaktige verdier for kuldebroverdien ved for eksempel å
+                    sammenligne aktuell konstruksjon mot den konstruksjonen i en kuldebrotabell som
+                    passer best. På dette stadiet er det også mulig å benytte manuelle
+                    beregninger.</p>
+          <p>Når alle detaljer er kjent, kan alle metodene benyttes for bestemmelse av
+                    kuldebroverdien, inkludert numeriske beregninger som gir den mest nøyaktige
+                    kuldebroverdien.</p>
+          <p>De tre nederste metodene i tabellen er kort omtalt nedenfor. Numerisk beregning
+                    er beskrevet mer detaljert i neste kapittel, siden det er denne metoden som
+                    benyttes i denne rapporten.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/088.00006</textSigle>
+            <title>Kuldebroer - Beregning, kuldebroverdier og innvirkning på energibruk</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Gustavsen, Arild, Thue, Jan Vincent, Blom, Peter, Dalehaug, Arvid, Aurlien, Tormod, Grynning, Steinar, Uvsløkk, Sivert</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2008</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Grovestimering/normalverdier</head>
+          <p>Tidlig i en prosjekteringssituasjon er det ofte fornuftig å begynne med
+                    vurderinger basert på grovestimering. Grovestimerte kuldebroverdier bør være på
+                    den sikre siden, og i mange tilfeller vil de være svært mye til den sikre siden
+                    (dvs. at man regner med større kuldebroverdier enn de virkelige).</p>
+          <p>Senere i prosjekteringsfasen kan man vurdere å bruke ressurser på mer nøyaktig
+                    dokumentasjon. Man kan også velge ikke å gå videre i mer nøyaktig dokumentasjon.
+                    I så fall kan ferdig bygning ha bedre energimessige egenskaper enn det som er
+                    dokumentert. Man kan få noe høyere kostnader i investeringsfasen til bygningen
+                    enn strengt tatt nødvendig, men man sparer energi og
+                    prosjekteringskostnader.</p>
+          <p>Til denne grovberegningen er det mulig å bruke normalverdier for den lineære
+                    varmegjennomgangskoeffisienten.</p>
+          <p>Slike verdier finnes i standarden NS-EN ISO 14683. Standarden inneholder verdier
+                    for forskjellige typiske konstruksjonstyper. Verdiene avhenger for eksempel av
+                    hvor på bygningen kuldebroen er og hvordan isolasjonen er plassert i forhold til
+                    bærekonstruksjonen, se Figur 19.</p>
+          <p>Verdiene er ikke alltid like relevant for typiske norske konstruksjoner, men kan
+                    være et godt utgangspunkt.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/088.00007</textSigle>
+            <title>Kuldebroer - Beregning, kuldebroverdier og innvirkning på energibruk</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Gustavsen, Arild, Thue, Jan Vincent, Blom, Peter, Dalehaug, Arvid, Aurlien, Tormod, Grynning, Steinar, Uvsløkk, Sivert</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2008</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Tabelloppslag</head>
+          <p>Kuldebrotabeller inneholder hovedsakelig faste parametere som faste mål og
+                    materialer, og er derfor mindre fleksible enn beregninger. Vanligvis vil
+                    eksempler fra en tabell ikke svare nøyaktig til den faktiske detaljen som
+                    vurderes. Dette medfører derfor en usikkerhet i angivelsen av kuldebroverdien
+                    Det er likevel mulig å bruke kuldebroverdien i tabellen, forutsatt at både
+                    målene og de termiske egenskapene for konstruksjonen i tabelleksempelet er like
+                    de for den aktuelle detaljen, eller er termisk mindre gunstig enn de for den
+                    aktuelle detaljen10. Interpolering mellom to tabellverdier for to
+                    konstruksjonsdetaljer er også mulig for å finne kuldebroverdien. Et eksempel på
+                    en detalj med kuldebroverdier fra en kuldebrotabell er angitt i figuren
+                    nedenfor.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/088.00008</textSigle>
+            <title>Kuldebroer - Beregning, kuldebroverdier og innvirkning på energibruk</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Gustavsen, Arild, Thue, Jan Vincent, Blom, Peter, Dalehaug, Arvid, Aurlien, Tormod, Grynning, Steinar, Uvsløkk, Sivert</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2008</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Manuell beregning</head>
+          <p>Det finnes flere manuelle beregningsmetoder som kan benyttes for å finne
+                    kuldebroverdien til en aktuell konstruksjon. Det er imidlertid vanskelig å si
+                    noe generelt om nøyaktigheten til slike metoder siden de ofte er for en bestemt
+                    type kuldebro. Derfor kan en bestemt manuell beregning være svært nøyaktig for
+                    en type kuldebro, men svært unøyaktig for annen type kuldebro. En manuell metode
+                    er angitt i BKS 471.016 Kuldebroer - Metoder for å bestemme kuldebroverdi, der
+                    også de andre metodene er nærmere beskrevet.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/088.00009</textSigle>
+            <title>Kuldebroer - Beregning, kuldebroverdier og innvirkning på energibruk</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Gustavsen, Arild, Thue, Jan Vincent, Blom, Peter, Dalehaug, Arvid, Aurlien, Tormod, Grynning, Steinar, Uvsløkk, Sivert</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2008</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Numerisk beregning av kuldebroverdier</head>
+          <p>Som nevnt over så finnes det internasjonale standarder for numerisk beregning av
+                    kuldebroverdier.</p>
+          <p>Spesielt omhandler standarden NS-EN ISO 10211 beregningsmetoder som bør benyttes
+                    når kuldebroverdien skal finnes. Man bør også ha klart for seg hvordan
+                    U-verdiene og transmisjonstapet for bygningen skal beregnes før man beregner
+                    kuldebroverdien. Årsaken til dette er at metoden for beregning av U-verdi og
+                    transmisjonstap vil legge føringer på beregningsmetodikken som benyttes til
+                    utregningen av kuldebroverdiene.</p>
+          <p>I Norge benyttes standarden NS 3031 for å finne varmetap fra bygninger. I denne
+                    standarden inngår metoder for hvordan man skal finne samlet transmisjonstap.
+                    Ifølge NS 3031 beregnes varmetransportkoeffisienten, HD, for konstruksjoner mot
+                    det fri i henhold til følgende likning</p>
+          <p>Ui er varmegjennomgangskoeffisienter (U-verdi) for bygningsdel i og Ai er arealet
+                    til bygningsdelene regnet som innvendig areal i m2. For vinduer skal totalt
+                    vindusareal benyttes, inkludert arealet av karm/ramme. Videre skal det taes
+                    hensyn til vinduets størrelse, form, og bruken av sprosser, poster og losholter.
+                    ?j er kuldebroverdien for de lineære kuldebroene og lj er lengden av de lineære
+                    kuldebroene.</p>
+          <p>Ved beregning av kuldebroverdiene skal innvendig mål benyttes. Xk er
+                    kuldebroverdien for punktkuldebroene.</p>
+          <p>Det som er spesielt viktig her er angivelsene av arealene som skal benyttes ved
+                    beregning av transmisjonstapet (innvendig areal). Dette vil styre måten
+                    kuldebroverdiene beregnes på. I Figur 21 er det illustrert hvilke mål dette
+                    representerer når kuldebroverdiene beregnes, og også når det tilhørende
+                    transmisjonstapet skal beregnes etter NS 3031.</p>
+          <p>Følgende kan påpekes for konstruksjoner over bakken: - Når transmisjonstapet skal
+                    finnes for en vegg som inkluderer en etasjeskiller, og der veggen over og under
+                    etasjeskilleren er like, dvs. har samme U-verdi, så inngår arealet til
+                    etasjeskilleren i veggens areal. Dette medfører at kuldebroverdien som
+                    rapporteres for slike detaljer kun skyldes detaljens utforming (og ikke at
+                    etasjeskillerens areal ikke er med i beregning av transmisjonstapet). Et
+                    eksempel er en etasjeskiller i betong som trenger inn i en bindingsverksvegg.
+                    Her vil det være et ekstra varmetap på grunn av redusert isolasjonstykkelse på
+                    utsiden av etasjeskilleren.</p>
+          <p>- For etasjeskillere der det er forskjellig vegg over og under etasjeskilleren,
+                    vil hver av veggenes areal beregnes inn til midten av etasjeskilleren, se detalj
+                    B i Figur 21.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/089.00000</textSigle>
+            <title>Systemering og instrumentering av et kontrollsystem for et metallhydridlager av typen SW 1</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Eriksen, Jon</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1995</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>1 INNLEDNING</head>
+          <p>Hydrogen betraktes generelt som den dominerende energibæreren i fremtidens
+                    energisystem sammen med elektrisitet [Risø 91]. På linje med andre energibærere,
+                    krever hydrogen tilstedeværelse av en energikilde for å kunne produseres. Denne
+                    oppgaven er en del av prosjektet Hydrogen som energibærer ved Fysisk institutt.
+                    Prosjektet har som hensikt å beskrive og optimalisere en produksjonslinje for
+                    hydrogen basert på solenergi.</p>
+          <p>Hydrogenet lagres i form av metallhydrid. Metallhydrider, eller bare hydrider, er
+                    kjemiske forbindelser mellom metaller og hydrogen. Denne form for lagring krever
+                    et tildels avansert kontrollsystem for styring og overvåkning av opp- og
+                    utladning av lageret. Foreløpig er ikke slike systemer kommersielt tilgjengelig.
+                    Målet med oppgaven er derfor å utvikle et kontrollsystem for et slikt spesifikt
+                    metallhydridlager.</p>
+          <p>I mangel av tidligere eksperimentell erfaring med metallhydridlagre, har vi valgt
+                    å utvikle et betjent kontrollsystem hvor operatøren jevnlig oppdateres om
+                    lagerets tilstand og ladningsprosessenes forløp. Systemet er basert på LabVIEW
+                    og et generelt I/O-grensesnitt bygd opp rundt en mikrokontroller.</p>
+          <p>Metallhydridets følsomhet overfor andre stoffer enn hydrogen krever at
+                    kontrollsystemet testes grundig før det kan operere selve lageret. Av
+                    tidsmessige grunner har ikke dette vært mulig. Den uttesting som er blitt utført
+                    indikerer imidlertid at kontrollsystemet fungerer som forventet.</p>
+          <p>Oppgaven er lagt opp på følgende måte:</p>
+          <p> I kapittel 2 beskrives oppgavens faglige bakgrunn generelt og i lys av
+                    prosjektet Hydrogen som energibærer ved Fysisk institutt.</p>
+          <p>Kapittel 3 gir en oversikt over kontrollsystemets oppbygning. Kapitlet dekker
+                    vurderinger gjort på bakgrunn av kravspesifikasjonene i forbindelse med valg av
+                    systemets struktur.</p>
+          <p>I kapittel 4 beskrives komponenter og signalføring på I/O-grensesnittets, samt
+                    kommunikasjon med eksternt utstyr.</p>
+          <p>Kildekoden til mikrokontrolleren dekkes av kapittel 5.</p>
+          <p>Kapittel 6 forklarer LabVIEW-programmets oppbygning og funksjonalitet. Kapitlet
+                    dekker den visuelle delen av kontrollsystemet.</p>
+          <p>Strategi, metoder og eksperimentelt oppsett for testing av systemet beskrives og
+                    resultatene diskuteres i kapittel 7.</p>
+          <p>Konklusjon og vurderinger rundt videreføring av arbeidet er gitt i kapittel
+                    8.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/089.00001</textSigle>
+            <title>Systemering og instrumentering av et kontrollsystem for et metallhydridlager av typen SW 1</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Eriksen, Jon</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1995</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>2 HYDROGEN SOM ENERGIBÆRER</head>
+          <p>Prosjektet Hydrogen som energibærer startet opp i 1990 under ledelse av
+                    initiativtaker professor John Rekstad ved Fysisk institutt. Målet med prosjektet
+                    er å beskrive og optimalisere en produksjonslinje for hydrogen basert på
+                    solenergi. Foruten professor Rekstad drives prosjektet av studenter på
+                    hovedfags- og doktorgradsnivå. </p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/089.00002</textSigle>
+            <title>Systemering og instrumentering av et kontrollsystem for et metallhydridlager av typen SW 1</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Eriksen, Jon</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1995</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>2.1 Bakgrunn</head>
+          <p>Dagens energisystem representerer ingen bærekraftig utvikling [Holter 79].
+                    Tilgangen på fossile energiressurser er begrenset og bruken skaper
+                    miljøproblemer. Samtidig vil en utvikling i retning av større likhet og
+                    rettferdighet i fordeling av goder mellom industriland og utviklingsland
+                    forutsette en økning i den globale energibruken. Utsiktene til økt
+                    energiforbruk, begrensede ressurser og alvorlige miljøkonsekvenser tvinger
+                    verdenssamfunnet til å finne nye løsninger på energiproblematikken.</p>
+          <p>Overslag over energiressursenes omfang indikerer at det i prinsippet finnes to
+                    alternativer til fossile energiressurser [Holter 79]:</p>
+          <p> Kjerneenergi Fisjon - frigjøring av energi ved spalting av tunge kjerner. Fusjon
+                    - frigjøring av energi ved sammensmelting av lette kjerner.</p>
+          <p> Solenergi Indirekte - vannkraft, vind og bølger. Direkte strålingsenergi</p>
+          <p>Forutsatt at de tekniske problemene lar seg løse etter de linjene man ser idag,
+                    vil fusjonsenergi være en tilnærmet ubegrenset energiressurs med minimale
+                    miljømessige konsekvenser. Hovedproblemet idag er at fusjonsenergi ikke er
+                    tilgjengelig, og at tidsperspektivet på når den kan bli det er meget usikkert.
+                    Sett fra et ressurssynspunkt representerer fisjonsenergi en interessant
+                    energiressurs, men strålings- og avfallsproblematikken og de mulige
+                    konsekvensene av reaktorulykker gjør denne energiformen til et politisk
+                    problematisk alternativ.</p>
+          <p>Indirekte utnyttelse av solenergi i form av vannkraft har lenge vært en viktig
+                    energikilde, men avhengigheten av spesielle geografiske forhold gjør den aktuell
+                    kun i bestemte deler av verden. Kretsløpenergiene vind og bølger utgjør i denne
+                    sammenhengen et relativt beskjedent potensialet, men representerer interessante
+                    supplementer. Direkte strålingsenergi representerer derimot en betydelig ressurs
+                    da en midlere energitilførsel på ca. 10.000 ganger verdens energiforbruk treffer
+                    jordoverflaten til enhver tid [Peterson 77]. Sett i lys av at strålingsenergien
+                    i utgangspunktet er fri for miljømessige ulemper, er denne energiformen et meget
+                    interessant alternativ dersom energien kan knyttes til en energibærer som gjør
+                    den til et substitutt for fossile brensler. Energien må isåfall kunne</p>
+          <p> Lagres og transporteres over store avstander Konverteres til andre energiformer
+                    Tilnærmet konkurrere prismessig med fossil energi</p>
+          <p>Hydrogen er en energibærer som tilfredsstiller de nevnte kravene, og regnes
+                    derfor å kunne bli den dominerende energibæreren i fremtiden sammen med
+                    elektrisitet [Risø 93].</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/089.00003</textSigle>
+            <title>Systemering og instrumentering av et kontrollsystem for et metallhydridlager av typen SW 1</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Eriksen, Jon</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1995</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>2.2 Solbasert energisystem med hydrogen som energibærer</head>
+          <p>En realistisk løsning på et solbasert energisystem med hydrogen som energibærer
+                    utfra de mulighetene man ser idag er vist på figur 2.1. </p>
+          <p>Solenergi konverteres til kjemisk energi i form av hydrogen og oksygen ved
+                    spalting av vann. Hydrogenet kan i prinsippet erstatte hydrokarbonene i dagens
+                    energisystem. Gassen kan lagres og transporteres, samtidig som konverteringen
+                    fra kjemisk energi til andre energiformer er en miljøvennlig prosess med vann
+                    som eneste sluttprodukt.</p>
+          <p> En prosess der strålingsenergi spalter vann direkte kalles fotolyse. De
+                    teoretiske virkningsgradene for slike prosesser virker lovende (opp mot 24% for
+                    fotoelektrokjemiske spalting), men en rekke praktiske problemer gjør at de
+                    reelle virkningsgradene foreløpig ligger omkring 1 % [Winter 88].</p>
+          <p>Spalting av vann ved hjelp av termisk energi kalles termolyse. Ved høye
+                    temperaturer (T &gt; 2000 K) er den termiske energien høy nok til å spalte
+                    vannmolekylene direkte [Winter 88]. Temperaturkravet og de ekstreme
+                    påkjenningene på materialene gjør at metoden ansees for lite egnet i praksis.
+                    Isteden frigjøres hydrogenet i flere trinn der hver delreaksjoner krever lavere
+                    temperaturer (300 - 1000 K) ved anvendelse av hensiktsmessige katalysatorer.
+                    Disse temperaturene er ikke høyere enn at de kan etableres ved å fokusere
+                    solstråling mot et soltårn, og virkningsgraden ligger omkring 30 % [Winter
+                    88].</p>
+          <p>Den viktigste fremstillingsprosessen går imidlertid ut på å konvertere
+                    strålingsenergi til elektrisk energi som igjen driver en elektrolyse av vann.
+                </p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/089.00004</textSigle>
+            <title>Systemering og instrumentering av et kontrollsystem for et metallhydridlager av typen SW 1</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Eriksen, Jon</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1995</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>2.3 Fra solenergi til elektrisk energi</head>
+          <p>Den enkleste og best kjente måten å produsere elektrisk energi av solenergi på
+                    går via varme [Holter 79]. Varmen benyttes til produksjon av damp som igjen
+                    driver generatorer. For å oppnå tilstrekkelig høy temperatur benyttes
+                    reflektorer for å fokusere solinnstrålingen. </p>
+          <p>Av termodynamiske grunner er det en stor fordel å unngå veien om varme for å
+                    produsere elektrisk energi av solenergi. I prinsippet finnes det flere effekter
+                    som kan utnyttes ved en direkte konvertering, men hittil er det bare solcellen
+                    som har kunnet gi gode virkningsgrader. Masseproduserte solceller basert på
+                    halvledermaterialet silisium kan konvertere energien i sollyset direkte til
+                    elektrisk energi med virkningsgrader i området 12 - 14 % [Holter 79].
+                    Kasadeceller er en type solceller bygget opp av to forskjellige
+                    halvledermaterialer med forskjellig båndgap slik at spekteret i sollyset
+                    utnyttes bedre. Slike celler har allerede idag en virkningsgrad på 25 %, og man
+                    regner med at en videre utvikling vil bringe virkningsgraden opp mot 30 %
+                    [Sunworld 89].</p>
+          <p>På geografisk begunstigede steder er sekundære former for solenergi i form av
+                    vannkraft, vind- og bølgeenergi av stor interesse for produksjon av elektrisk
+                    energi. Vannkraftverk bygges i hovedsak etter to prinsipper [Winter 88]:</p>
+          <p>Kraftverk basert på store mengder vann med liten fallhøyde benyttes i elveområder
+                    og områder med mulighet for oppdemning av tidevann. Praktisk virkningsgrad er 50
+                    %.</p>
+          <p>Kraftverk basert på store fallhøyder. Moderne turbiner har en virkningsgrad på 80
+                    - 92 %, mens generatorer har en virkningsgrad opptil 98 %. Muligheten for
+                    tekniske forbedringer av denne metoden er derfor relativt små.</p>
+          <p>Vindmøllen opplever idag en renessanse etter at interessen for vindenergi nesten
+                    forsvant med 50- og 60-tallets lave energipriser. Dagens vindmøller bygges i
+                    hovedsak etter to prinsipper som begge baserer seg på høy startvind [Holter
+                    79]:</p>
+          <p>Vindmøller med horisontal akse og blader inspirert av flypropellen. Virkningsgrad
+                    kan for en tobladet turbin nå opp mot 80 %.</p>
+          <p>Vindmøller med vertikal akse. Virkningsgraden for de mest moderne vindmøllene av
+                    denne typen er noe lavere enn for horisontalakslede vindmøller. Likevel er det
+                    meget stor interesse for prinsippet da turbinen kan plasseres på bakken og
+                    tårnet kan gjøres lettere.</p>
+          <p>Teoretisk sett representerer bølgeenergi et stort potensial. Energien kan
+                    konverteres til elektrisk energi i bølgekraftverk. I motsetning til vannkraft og
+                    vindenergi gjenstår et betydelig utviklingsarbeid før bølgeenergi er økonomisk
+                    konkurransedyktig med andre energiformer [Bjerke 91].</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/089.00005</textSigle>
+            <title>Systemering og instrumentering av et kontrollsystem for et metallhydridlager av typen SW 1</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Eriksen, Jon</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1995</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>2.4 Fremstilling av hydrogen ved elektrolyse av vann</head>
+          <p>Hydrogen kan i utgangspunktet fremstilles på basis av mange forskjellige
+                    energikilder. Sett fra et miljømessig synspunkt basert på solenergi er
+                    elektrolyse av vann en av de viktigste fremstillingsprosessene. Ved elektrolysen
+                    frigjøres hydrogen etter likningen:</p>
+          <p>Det finnes i prinsippet tre former for elektrolyse av vann [Winter 88]:</p>
+          <p>Alkalisk elektrolyse</p>
+          <p>Elektrolytten tilføres elektrisk energi via to elektroder. Hydrogengassen dannet
+                    ved negativ elektrode skilles fra oksygengassen dannet ved positiv elektrode med
+                    et porøst membran. Industrielle anlegg av denne typen med en kapasitet rundt
+                    30.000 m3 H2/time opererer idag med virkningsgrader på 80 - 91 %. En moderne
+                    utgave av denne elektrolyseformen er "zero-gap" elektrolyse. Her utformes cellen
+                    slik at den indre elektriske motstanden reduseres og virkningsgraden øker.</p>
+          <p>Membranelektrolyse</p>
+          <p>Membranelektrolyse benytter ioneledende membran med elektroder avsatt på hver
+                    side som elektrolytt. Destillert vann tilføres på anodesiden av membranet. H+-
+                    ionene vandrer gjennom membranet og danner hydrogengass på katodesiden mens det
+                    på anodesiden dannes oksygengass. Metoden har vist seg best egnet for systemer
+                    med kapasitet opp til 20 m3 H2/time.</p>
+          <p>Høytemperaturelektrolyse</p>
+          <p>Høytemperaturelektrolyse er elektrolyse av vanndamp ved 700 - 1.000 °C.
+                    Sylinderformede ioneledende keramer med katode avsatt på innsiden og anode på
+                    utsiden benyttes som elektrolytt. Vanndamp ledes til katodesiden inni sylinderen
+                    hvor det dannes en blanding av hydrogen og damp. Keramet leder O2-- ioner og
+                    trekker dermed oksygenet ut av vanndampen. Denne metoden er fortsatt på
+                    forsøksstadiet.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/089.00006</textSigle>
+            <title>Systemering og instrumentering av et kontrollsystem for et metallhydridlager av typen SW 1</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Eriksen, Jon</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1995</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>2.5 Lagring av hydrogen</head>
+          <p>Hydrogen kan lagres i tre tilstandsformer [Risø 91]:</p>
+          <p>Som gass i trykktanker.</p>
+          <p>Flytende i vakuumisolerende tanker.</p>
+          <p>I fast form som metallhydrid.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/089.00007</textSigle>
+            <title>Systemering og instrumentering av et kontrollsystem for et metallhydridlager av typen SW 1</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Eriksen, Jon</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1995</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>2.5.1 Lagring i gass og flytende form</head>
+          <p>Tradisjonelt lagres hydrogen som gass i trykktanker ved 200 bar [Solberg 91].
+                    Ulempen ved de tradisjonelle ståltankene er at vekten blir høy i forhold til
+                    lagret energimengde. Det satses derfor mye på utvikling av tanker i
+                    komposittmaterialer1 som kan lagre hydrogen ved trykk inntil 500 bar. </p>
+          <p>Flytende hydrogen har en vesentlig høyere energitetthet enn hydrogengassen i de
+                    tradisjonelle trykktankene. Hovedproblemet med fremstilling og lagring av
+                    flytende hydrogen er at det er energikrevende (fremstillingen alene krever rundt
+                    30% av energiinnholdet i utgangsmaterialet [Solberg 91]). Flytende hydrogen
+                    lagres ved lave temperaturer, og varmetapet er proporsjonalt med lagerets
+                    forhold mellom overflate og volum. Store tanker (opp til 2.000 m3) har idag et
+                    tap på mindre enn 0.1 % pr. døgn, mens mindre tanker (130 l i en typisk
+                    personbil) har et tap på 1 - 2 % pr. døgn [Bjerke 91]. For lagring over lengere
+                    tid benyttes derfor store tanker.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/089.00008</textSigle>
+            <title>Systemering og instrumentering av et kontrollsystem for et metallhydridlager av typen SW 1</title>
+            <domain>Learned:Technology</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Eriksen, Jon</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1995</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>2.5.2 Lagring i fast form som metallhydrid</head>
+          <p>Metallhydrider, eller bare hydrider, er kjemiske forbindelser mellom metaller og
+                    hydrogen. Metallhydridet ble oppdaget på slutten av 60-tallet, og allerede så
+                    tidlig som i 1974 demonstrerte man et pionerarbeid over et metallhydridlager med
+                    kapasitet på 6.5 kg hydrogen ved Brookhaven National Laboratory i USA [Lynch
+                    91]. Omfattende studier i kjølvannet av demonstrasjonen har påvist en rekke
+                    metaller og legeringer egnet som lagringsmedium for hydrogen i fast form.
+                    Metallet M reagerer med hydrogenet H2 og danner metallhydridet MHx etter
+                    reaksjonslikningen [Risø 91]:</p>
+          <p>Lagring av hydrogen i form av metallhydrid er et samspill mellom kinetikk og
+                    termodynamikk med trykk, temperatur og likevekt som de viktigste parameterene
+                    [Risø 91]. Hydrogentrykket i hydridet, og dermed også reaksjonshastighet og
+                    fyllingsgrad, er sterkt avhengig av hydridmaterialets temperatur. Absorpsjon og
+                    gjenvinning av hydrogen i metallhydrider kan derfor gjøres temperaturstyrt.</p>
+          <p>Energidifferansen mellom det frie og det bundne hydrogenet frigjøres som varme
+                    når metallet absorberer hydrogenet i oppladningsfasen, figur 2.3. Med mindre det
+                    ikke finnes noen anvendelse for varmen, må den betraktes som et energitap da
+                    tilsvarende varmemengde må tilføres hydridet i utladningsfasen for at hydrogenet
+                    skal frigjøres fra metallet [Risø 91]. I mange tilfeller kan imidlertid
+                    energitapet reduseres ved utnyttelse av spillvarme fra varmeutviklende enheter
+                    ved utladningen. </p>
+          <p> Som det går frem av tabell 2.1, gir metallhydrider et betydelig bedre forhold
+                    mellom energi og volum enn hva tillfellet er for flytende hydrogen. Vekten av
+                    hydridmaterialet er imidlertid en ulempe, men fordi hydrogenet bindes til
+                    metallstrukturen slipper man å motarbeide hydrogenets flyktighet. Lagring i form
+                    av metallhydrid gir derfor et lave energitap i lagringsfasen. Et
+                    metallhydridlager spesielt konstruert for langtidslagring av 4.5 kg hydrogen,
+                    ble nylig testet for NASAs Marshall Space Flight Center som vurderer å bruke
+                    lageret ved fremtidige romstasjoner [Lynch 91].</p>
+          <p>Hydrider er neppe egnet som lagringsmedium for store (størrelsesorden TJ)
+                    energimengder [Risø 91]. Hovedvekten av forskningen rundt metallhydridlager de
+                    senere årene har derfor ligget på mobile lagerenheter for energileveranse til
+                    forbrenningsmotorer og brenselceller [Lynch 91]. Idag er slike enheter
+                    kommersielt tilgjengelige blant annet i Tyskland, Japan og USA.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/090.00000</textSigle>
+            <title>Innledning: Samtaleforskning og språkvitenskap</title>
+            <domain>Learned:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Skarbø, Marit Gausdal</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1999</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <p>I (2) ser vi hvordan Ragnhild knytter sitt nye emne an til Victorias franske bakgrunn ved å benytte seg av ikke-fokal emneanknytning. Fokus skifter til Ragnhilds personlige erfaringer med fransk kultur gjennom slektninger som bor i Frankrike. Her brukes "nei" for å markere et brudd med det som har vært hovedemnet, og "nei" innleder også det nye delemnet. Det er en nyanseforskjell mellom "ja" og "nei" i disse to eksemplene. Jens sitt "ja" markerer i større grad sammenheng, ved å vise tilbake til replikken " jeg skulle dra dit i sommer", som drukner i Hildes overlappende ytring. Ragnhild sitt "nei" markerer derimot et brudd mellom den forrige ytringen og den som kommer etter. </p>
+          <gap extent="subheader" />
+          <p>I en samtale vil det kunne oppstå situasjoner der man for kortere eller lengre tid begynner å snakke om noe som ikke har noen direkte sammenheng med det som egentlig er emnet. Dette kan være digresjoner eller utfyllende bakgrunnsinformasjon om det emnet man snakker om. Det kan også hende at man på et senere tidspunkt i samtalen kommer tilbake til et emne som har vært diskutert tidligere. Samtaledeltakerne kan markere eksplisitt at de returnerer til et tidligere emne, og en måte å gjøre dette på, er å benytte returmarkører. </p>
+          <gap extent="quote" />
+          <p>Her ser vi at Hilde bruker diskursmarkøren "nei" for å vise tilbake til et emne som har vært oppe til diskusjon tidligere. Jens innførte "sommerjobb"-emnet. De har så vært innom ulike sommerjobber og en diskusjon om mållaget før Hilde igjen innfører sommerjobb som emne for samtalen. Her innfører hun altså et nytt emne ved hjelp av en ikke-lokal anknytning og markerer returen til det tidligere emnet med returmarkøren "nei". Hilde benytter "nei" for å markere brudd med det som ble sagt i forrige replikk, samtidig som hun skaper koherens ved leksikalsk å vise tilbake til det tidligere emnet, sommerjobber. </p>
+          <gap extent="subheader" />
+          <p>I en samtale forholder man seg til en mengde implisitt informasjon som utgjør bakgrunnskunnskapen til samtaledeltakerne. I noen tilfeller hender det at noe av denne bakgrunnsinformasjonen blir gjort eksplisitt og trer frem som emne for samtalen. Slike innskudd av tilleggsopplysninger eller nødvendig bakgrunnsinformasjon kan man kalle for sidesekvenser (Jefferson 1972:294, Svennevig 1997:248). Svennevig (1997:249) foreslår følgende karakteristikker for at en ytring eller en sekvens skal telle som en sidesekvens (min oversettelse): 1) Sidesekvensen skal utgjøre et brudd med det pågående samtaleemnet. 2) Det som skjer i utvidelsen, skal ikke være en del av det overordnede emnet, men sidesekvensen skal være relatert til dette. 3) Hovedemnet skal gjenopptas med en gang sidesekvensen er fullført. 4) Sidesekvensen består av minst ett samtalebidrag (presentasjon og akseptering), men den kan også inkludere sekvenser av turer. 5) Sidesekvensen kan være initiert av den som hadde ordet på det gitte tidspunktet i samtalen, eller av den som hadde tilhørerrollen. 6) Sidesekvensen kan enten gi eller be om informasjon. En sidesekvens skal markere et brudd med det som foregår tidligere i samtalen, men skal ikke avslutte det emnet man har snakket om: </p>
+          <gap extent="quote" />
+          <p>For å avslutte en sidesekvens og vende tilbake til det som var det egentlige emnet i den aktuelle delen av samtalen, kan deltakerne benytte seg av returmarkører. En slik returmarkør vil markere at det er et avbrudd i samtalen, og at det som kommer etter, har en sammenheng med noe som har blitt sagt tidligere. I (4) ser vi hvordan "nei" benyttes som en returmarkør etter en side sekvens: </p>
+          <gap extent="quote" />
+          <p>I begynnelsen av (4) er emnet "Lynn Margulis" og hennes evolusjonsteori. Sven kommer så med en tilleggsopplysning, nemlig at hun er gift med Carl Sagan. Etter innføringen av Carl Sagan i samtalen, ser vi at det forekommer noen turer med ham som emne, men så markeres det en avslutning av sidesekvensen. Sven benytter seg av returmarkøren "nei" for å vise at han går tilbake til det som egentlig var emnet. Svens ytring "det herre" viser tilbake til evolusjonsteorien til Lynn Margulis, som var emnet før sidesekvensen. Returmarkør etter sidesekvens kan likne på det som over ble kalt returmarkør til tidligere emne. Det er likevel en forskjell på de to eksemp lene (3) og (4). Når man går tilbake til emnet etter en sidesekvens, tar det form av en fortsettelse av det man snakket om før avbruddet. I (4) går Sven og Marta tilbake til det forrige emnet uten noe nærmere introduksjon. Det oppstår ingen problemer i samtalen når Sven returnerer til det gamle emnet uten noen mer inngående presentasjon. I denne sekvensen ser vi altså at sidesekvensen er et brudd med det tidligere emnet, men at overgangen til det gamle emnet foregår som en direkte fortsettelse. Det er derfor her snakk om retur etter sidesekvens i motsetning til et emnebytte. Når Hilde i (3) gjeninnfører sommerjobb som emne for samtalen, presenterer hun innledningen av det nye emnet eksplisitt: "nei, sommerjobba, du si noe..". Hun bruker leksikalske markører for å vise sammenhengen mellom det tidligere emnet og det hun nå skal si. Der er derfor ikke snakk om å gå direkte tilbake til det gamle emnet. I eksempel (3) markerer "nei" derfor ikke retur etter sidesekvens, men retur til et tidligere emne. Det er altså deltakernes egen oppfattelse av om et emne trenger ny introduksjon eller ikke, som er bakgrunnen for å skille mellom returmarkører som har med gjeninnføring av et tidligere emne å gjøre, og retur etter sidesekvens. Både i (3) og (4) er det "nei" som benyttes som returmarkør. Jeg vil hevde at "nei" i større grad enn "ja" markerer grenser, og at det er derfor vi får "nei" og ikke "ja" i disse eksemplene. Denne forskjellen så vi også når det gjaldt innføringen av nytt emne i eksempel (1) og (2). Der så vi at det i større grad var snakk om brudd når det gjaldt "nei", og sammenheng når det gjaldt "ja". Det å markere en avslutning av en sekvens eller en rekke sekvenser er en egenskap som "nei" har i mye større grad en "ja". </p>
+          <gap extent="subheader" />
+          <p>Når man skal innføre et nytt emne i en samtale, tar man hensyn ikke bare til egen interesse av å introdusere et nytt emne, men også hva slags interesse dette emnet kan ha for den man snakker med (Maynard og Zimmerman 1984:304). Innføringen av et nytt emne er derfor en samarbeidsprosess mellom deltakerne i samtalen. Button og Casey (1984:164) hevder at en slik emneinnføringssekvens typisk består av tre deler eller trekk: </p>
+          <gap extent="quote" />
+          <p>I dette konstruerte eksempelet er As første replikk det man kaller en emnefremkaller ("topic initial elicitor"). Her åpner den ene samtaledeltakeren for at den andre kan introdusere en rekke ulike emner. Bs første replikk er en mulig emneinnleder9 ("possible topic initial"). Her presenteres et mulig emne for samtalen. Det tredje trekket, As andre replikk, har status som tematiseringsmarkør ("topicalizer"). Når man ytrer en tematiseringsmarkør, er dette en oppfordring til samtalepartneren om å snakke videre om det emnet som har blitt antydet. En tematiseringsmarkør "permits further topical talk and indicates no recognitional trouble" (Maynard &amp; Zimmerman 1984:304). Tematiseringsmarkøren markerer altså at en mulig emneinnleder kan få status som emne for samtalen. Den tredelte emneintroduksjonen er typisk for begynnelsen av en samtale. Man kan også ha innføring av et nytt emne midt i en samtale, og da har man ikke nødvendigvis en innledning av emnet på forhånd. Det vil likevel ofte være en markering som gjør det mulig med felles etablering av hva som kan være et emne. Dette kaller Norrby (1996:152) for en preannonsering. Man får da en todelt emneintroduksjon, med en preannonsering etterfulgt av en tematiseringsmarkør. </p>
+          <gap extent="quote" />
+          <p>I (5) ser vi hvordan Ragnhilds ytring "det ble litt mye for meg" fungerer som en preannonsering. Victoria følger så opp dette med sin tematiseringsmarkør "ja?". På denne måten markerer Victoria at det emnet som Ragnhild har begynt på, kan være et mulig emne i samtalen. Vi ser at Victorias "ja?" fører til at Ragnhild tar turen igjen og fortsetter det emnet hun startet med i den første ytringen. Vi ser her at det mulige emnet går over til å bli det faktiske emnet i samtalen. Victorias "ja?" oppfattes av Ragnhild som et signal om at hun kan forfølge det initierte emnet. </p>
+          <gap extent="quote" />
+          <p>I (6) ser vi at Ragnhild ikke umiddelbart tilfører noe til det initierte emnet. Til tross for at Victoria ytrer en tematiseringsmarkør, er Ragnhilds neste replikk, "overhodet ikke", ikke noen oppfølging av emnet. Ragnhild oppfatter ikke Victorias ytring "nei?" som et ønske om utfyllende informasjon. Dette løser imidlertid Victoria selv når hun stiller et utdypende spørsmål om nettopp dette emnet i sin neste replikk. Vi kan ha tematiseringsmarkører både når det gjelder innføringen av et helt nytt emne og ved gradvis overgang til et nytt emne. I (5) ser vi at det er skifte til et nytt emne, i alle fall når det gjelder fokus, altså Ragnhilds slitsomme dag. I (6) ser vi at det er gradvis overgang til et nytt emne, over til barn som snakker flere språk, som er emnet videre i samtalen. "Ja" og "nei" i eksemplene (5) og (6) er eksempler på evokative par tik ler. Evokativitet har å gjøre med i hvilken grad en ytring er egnet til å fremkalle respons hos samtalepartneren (Linell &amp; Gustavsson 1987:28). Eksempler på andre ytringer med sterk evokativitet kan være etterhengte spørsmål og ulike modalitetsmarkører. Partiklene i de aktuelle eksemplene har stigende intonasjon, såkalt spørsmålsintonasjon. Intonasjonen markerer en sterk oppfordring til respons, altså videre snakk om et gitt emne. Evokativiteten merkes også i de tilfellene der man ikke umiddelbart har noen utfyllende bemerkninger om emnet. Dette ser vi eksemplifisert i (6), der Ragnhild gir en respons på Victorias ytring til tross for at hun ikke umiddelbart har noe mer å si om emnet. Den spørrende intonasjonen er et så klart tegn på at respons forventes, at Ragnhild gir respons til tross for at hun ikke gir utfyllende informasjon. Tematiseringsmarkører er viktige signaler i den felles etableringen av et emne. De viser at det emnet den ene antyder, (tilsynelatende) er interessant også for den andre parten. Det området av samtalen der tematiseringsmarkøren virker, er nettopp der man kunne avsløre mangel på interesse for det antydede emnet, og man kan også avslutte et emne på dette punktet. Tematiseringsmarkører er derfor med på å etablere og opprettholde den sosiale relasjonen mellom samtaledeltakerne. På denne måten fungerer de også som relasjonsmarkører, og de har dermed interpersonell funksjon. "Ja" og "nei" som tematiseringsmarkører har med emnet i samtalen å gjøre. Dette gjelder også de andre funksjonene som er nevnt tidligere i denne artikkelen. Men i de andre eksemplene vil jeg hevde at "ja" og "nei" er diskursmarkører. "Ja" og "nei" i eksemplene (1) - (4) har funksjoner i forhold til organiseringen av emner og emneskifter. De har da rent strukturelle oppgaver ved at de markerer grenser og sammenhenger i diskursen. I de kontekstene der "ja" og "nei" er emneorganiserende partikler, har de overveiende tekstuell funksjon. Tematiseringsmarkørene fungerer derimot først og fremst i forhold til det relasjonelle nivået, og de har derfor som nevnt over hovedsakelig interpersonell funksjon. </p>
+          <gap extent="subheader" />
+          <p>Vi har her sett at "ja" og "nei" kan ha ulike funksjoner i forhold til emneutviklingen i samtaler. I disse samtaleutdragene er "ja" og "nei" eksempler på pragmatiske partikler med hovedsakelig tekstuell og relasjonell funksjon. Dette viser som før nevnt bare noen av de funksjonene som "ja" og "nei" kan ha, men gir likevel en antydning om mangfoldet i bruken av disse "småordene". Det vi ser, er at "småord" som "ja" og "nei" har en variert bruk i samtale. Dersom interjeksjonsbegrepet skal ha noen nytte når det gjelder "ja" og "nei", er det behov for en nærmere definering av hvilke ord denne ordklassen skal omtale. Betegnelsen svarord tilsvarer bare en liten del av den faktiske bruken av "ja" og "nei". Innen mer tradisjonell lingvistikk har man i svært liten grad fokusert på hvordan man skal beskrive betydningen til slike småord. Her har vi sett at analyse av et samtalemateriale kan føre til utvidet forståelse av betydningspotensialet til de ulike bestanddelene i språket vårt.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/091.00000</textSigle>
+            <title>Litteraturtolkning som revisjon</title>
+            <domain>Learned:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Bakken, Jonas</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>6.3.3. Erasmus – en forelsket ung mann</head>
+          <p>Vi forstår nå at konflikten i et commedia dell'arte-scenario først og fremst er en generasjonskonflikt, der de unge og deres hjelpere er moralske, mens de gamle er umoralske. Når figurens alder har så stor betydning for hvorvidt den er moralsk eller umoralsk, er det svært påfallende at Fehrmans tekst ikke forteller noe om verken il Dottores eller Erasmus' alder. Vi kan dermed anse dette som blinde punkter i Fehrmans tolkning, og hvis jeg undersøker figurenes alder, kan jeg finne et utgangspunkt for kritikk av denne tolkningens metafor. Som tidligere nevnt tilhører il Dottore den gruppen av figurer i commedia dell'arte som går under betegnelsen vecci. Il Dottore er altså en gammel mann, og det er først og fremst alderen som plasserer ham blant de umoralske figurene. Erasmus Montanus er imidlertid en ung mann. Vi forstår da hvorfor figurenes alder må fortrenges i Fehrmans tekst: Han vil gjøre Erasmus umoralsk ved å knytte ham metaforisk til il Dottore, men Erasmus mangler il Dottores viktigste trekk: den høye alderen. For å sannsynliggjøre metaforen velger da Fehrman å skildre de to figurene på en slik måte at alderen ikke kommer fram. Han unngår til og med å nevne at Erasmus er student. Jeg har nå lagt grunnlaget for en første problematisering av Fehrmans tolkning: Figurene har de uforenelige betydningselementene 'gammel' og 'ung', og dette trekker de to fenomenene 'il Dottore' og 'Erasmus' fra hverandre og svekker den metaforiske sammenkoblingen. Se figur 6.3.</p>
+          <p>Erasmus' unge alder kan også legges til grunn for ytterligere problematisering av Fehrmans tolkning. Samtidig som betydningselementet 'ung' svekker den metaforiske koblingen til il Dottore, åpner det nemlig for en kobling til en annen commedia dell'arte-figur: l'innamorato – den forelskede unge mannen. Både Erasmus og l'innamorato er som nevnt unge menn, men likhetene tar ikke slutt med dette. Et commedia dell'arte-scenario er i hovedsak en kjærlighetshistorie med forviklinger: L'innamorato og l'innamorata er forelsket, men de gamle mennene – anført av den unge kvinnens far – nekter de to unge å gifte seg. Det samme mønsteret finner vi igjen EM, og her er det unge forelskede paret Erasmus og Lisbed. Erasmus erklærer: "Jeg elsker Mademoiselle Elisabet, det er sant" (IV,1, Holberg 1994:254), og Lisbed skriver til Erasmus at hun "udi saa mange Aar har baaret saadan bestandig og u-forfalsket Kiærlighed" til ham (IV,4, ibid.:262). Erasmus sier dessuten at han har til hensikt å gifte seg med Lisbed: "Ja nu er jeg kommen, Jacob, og det allene for hendes skyld; men jeg bliver her ikke ret gammel, thi saa snart vi har holdt Bryllup, tager jeg hende med mig til Kiøbenhavn." (II,2, ibid.:223) Også Lisbed er innforstått med bryllupsplanene: "Jeg veed jo, at der er giort offentlig Forlovelse imellem os?" (III,6, ibid.:251) Bryllupet blir imidlertid forhindret av Lisbeds far Jeronimus: "jeg og min Hustru ere begge skikkelige, og Gudfrygtige Folk, som heller vrider Halsen om paa vor Datter, end giver hende til een, der siger at Jorden er rund, og fører falsk Lærdom her ind i Byen" (IV,2, ibid.:255). Vi forstår da at l'innamorato og Erasmus har mange fellestrekk: De er begge unge, forelskede menn, som får sine bryllupsplaner forpurret av sine tilkommende svigerfedre. Det er dermed mulig å opprette en metafor av det teksteksterne fenomenet 'l'innamorato' og det tekstinterne fenomenet 'Erasmus Montanus' med følgende betydningselementer som Intermédiare: 'ung', 'forelsket' og 'forhindret bryllup'. L'innamorato er som nevnt en av commedia dell'artes moralske figurer, og den metaforiske sammenkoblingen gjør at denne evalueringen kan projiseres over på Erasmus, slik at også han blir moralsk.45</p>
+          <p>Det tekstinterne fenomenet 'Erasmus Montanus' har altså betydningselementer felles med to ulike fenomener i det teksteksterne området 'commedia dell'arte': 'il Dottore' og 'l'innamorato'. Betydningselementene 'universitetstilknytning', 'astronomi' og 'latin' blir Intermédiare for en metafor av 'Erasmus Montanus' og 'il Dottore', mens 'ung', 'forelsket' og 'forhindret bryllup' blir Intermédiare for en metafor av 'Erasmus Montanus' og 'l'innamorato'. Hvis man skal framstille en historisk rekke av litterære figurer, som Carl Fehrman gjør, er det ikke uten betydning hvilken figur i commedia dell'arte man velger som forgjenger til Erasmus Montanus. Il Dottore og l'innamorato har nemlig ulik evaluering, den første er umoralsk og den andre er umoralsk, og når Erasmus knyttes metaforisk til én av dem, vil evalueringen projiseres over på ham. De to alternative metaforene er illustrert i figur 6.4.</p>
+          <p>I "Den lärda i litteraturen" velger Carl Fehrman å koble sammen Erasmus og il Dottore, og dermed gjør han Erasmus til en umoralsk pedant. Dette valget er forståelig i forhold til hensikten med artikkelen, nemlig å skissere den umoralske lærdes historie, men det krever at han fortrenger både det teksteksterne fenomenet 'l'innamorato' og betydningselementene 'ung', 'forelsket' og 'forhindret ekteskap' i det tekstinterne fenomenet 'Erasmus Montanus'. Hvis Fehrmans hensikt hadde vært å skrive den moralske forelskede, unge mannens litteraturhistorie, ville nok valget vært et annet. Han kunne da koblet sammen Erasmus og l'innamorato, men også denne koblingen ville kreve en rekke fortrengninger, nemlig av det teksteksterne fenomenet 'il Dottore' og av betydningselementene 'universitetstilknytning', 'astronomi' og 'latin' i det tekstinterne fenomenet 'Erasmus Montanus'. Uansett om man forsøker å gjøre Erasmus moralsk eller umoralsk, må man altså gjøre en rekke fortrengninger for å få opprettet de nødvendige metaforene. </p>
+          <gap extent="subheader" />
+          <p>Jeg har så langt konsentrert meg om hvilke betydningselementer i det tekstinterne fenomenet 'Erasmus Montanus' som fortrenges i Fehrmans metafor. En tilsvarende fortrengning skjer imidlertid også i det teksteksterne fenomenet 'il Dottore'. Vi har tidligere sett at betydningselementet 'gammel' fortrenges, men at dette ikke er det eneste, oppdager vi hvis vi sammenligner Fehrmans beskrivelse av il Dottore med hvordan denne figuren omtales i litteraturen om commedia dell'arte. Fehrman sier at doktoren "kunde också strö in latinska glosor i sitt tal" (Fehrman 1959:145), og da blir likheten med Erasmus slående: "Sætter mig Lectissimus for Doctissimus, da dog Lectissimus er et Prædicat man kand give en Deposituro." (III,1, Holberg 1994:236) Commedia dell'arte-forskningen gir imidlertid et helt annet bilde av doktoren. Live Hov sier det slik: "Doktoren oppfatter seg selv som meget lærd, men egentlig er det noe forferdelig sludder han lirer av seg […] med anvendelse av de mest besynderlige latinske og greske sitater" (Hov 2000:106). Et tilsvarende bilde av il Dottore tegner Virginia Scott når hun trekker fram hans "pseudolearned harangues in dog Latin" (Scott 1990:4). Torben Krogh sier at il Dottore "praler frygteligt af sin Lærdom, udtrykker sig ofte paa Vrøvlelatin og anbringer Sentenser og Ordspil paa gale Steder, saaledes at hans Tale bliver det rene Nonsens" (Krogh 1955:138). Allardyce Nicoll diskuterer hva som gjorde il Dottore til en latterlig figur, og nevner blant annet hans tendens til å gi råd "even in situations about which he knows nothing" og hans faglige utgreiinger med "ridiculous errors" (Nicoll 1976:56). Alt dette tyder på at il Dottores såkalte lærdom er falsk, både innholdet og språket. Erasmus behersker derimot sine fag – logikk, retorikk, metafysikk og astronomi – og snakker et feilfritt latin. Det blir da problematisk å betrakte betydningselementene 'astronomi' og 'latin' som Intermédiare for den metaforiske sammenkoblingen av il Dottore og Erasmus, ettersom den lærde doktoren bare tilsynelatende besitter denne fag- og språkkunnskapen. Intermédiare for denne metaforen er dermed redusert til betydningselementet 'universitetstilknytning'.</p>
+          <p>Il Dottores falske lærdom svekker den metaforiske koblingen til Erasmus, men samtidig åpner den for en kobling til en annen EM-figur: Per Degn. Hans lærdom er nemlig en like stor bløff som il Dottores, som blant annet følgende replikk avslører: "Det samme som Donat. Naar man binder den ind i Tyrkesk Bind, saa kaldes den Donat; men naar man binder den ind i hviid Pergement, saa kaldes den Grammatica, og declineres ligesom ala." (I,4, Holberg 1994:214-215) Både il Dottore og Per Degn er figurer som gir inntrykk av å være lærde, men som egentlig er store bløffmakere. Vi kan dermed opprette en metafor av det teksteksterne fenomenet 'il Dottore' og det tekstinterne fenomenet 'Per Degn' med 'falsk lærdom' som Intermédiare. Denne metaforen vil gjøre Per Degn – og ikke Erasmus – til EMs umoralske figur.</p>
+          <p>I en komparativ undersøkelse av commedia dell'arte og EM vil det altså være langt enklere å opprette en metafor av il Dottore og Per Degn enn en metafor av il Dottore og Erasmus. Likevel velger Fehrman å opprette den sistnevnte metaforen, og grunnen til det er åpenbar: Figurer som il Dottore og Per Degn, som representerer en falsk lærdom, problematiserer nemlig hele Fehrmans prosjekt. Artikkelen "Den lärde i litteraturen" bygger på en hypotese om at den lærde som type i litteraturen har vært en representant for og karikatur av en foreldet lærdomstradisjon. Forfatterne har stått på den nye lærdommens side, og de har latterliggjort og kritisert den gamle lærdommen gjennom pedantskikkelsen. En slik tankegang kan imidlertid ikke fange inn figurer som il Dottore og Per Degn. Som Allardyce Nicoll forteller, lo man ikke av il Dottore fordi han representerte en gammeldags tradisjon, men fordi han ikke behersket denne tradisjonen (Nicoll 1976:56). Det var altså ikke lærdommen som ble latterliggjort og kritisert, men det mislykkede forsøket på å mestre den. </p>
+          <p>Vi ser da at det finnes to typer lærde figurer i litteraturen: pedanten, som Fehrman omtaler, og bløffmakeren. Per Degn er en bløffmaker, og det samme er il Dottore. Hvis Fehrman skal kunne forsvare sin hypotese om en rekke av umoralske pedanter i litteraturen fra antikken og fram til i dag, må han håndtere disse bløffmakerne på en eller annen måte. Il Dottore er kanskje det største problemet. Fehrman trenger commedia dell'arte som et bindeledd mellom renessansen på den ene siden og Molière og Holberg på den andre (se Fehrman 1959:145), og da kan han ikke velge den enkleste løsningen og fortrenge hele figuren il Dottore. I stedet reviderer han doktoren til en pedant. Den reviderte il Dottore presenteres imidlertid ikke i ferdig stand, men skapes i tolkningsteksten. Fehrman begynner med å si: "Snart nog vann pedanten insteg också i [...] commedia dell'arte" (ibid.). Dette antyder at det har eksistert commedia dell'arte uten pedantskikkelse. Fehrman fortsetter: "I commedia dell'arte flyter pedantens person samman med en av dess tidigare stående personager: il dottore, den lärde doktorn." (ibid.). Ikke bare fantes det commedia dell'arte uten pedant, men det fantes også en lærd figur som ikke var en pedant. Her aner vi i et lite glimt de to ulike lærde figurene. Men hva som karakteriserer den andre, sier Fehrman ingenting om. Han bare forener de to gjennom det ubestemmelige uttrykket 'flyter samman med'. I neste setning er den reviderte doktoren etablert, og Fehrman karakteriserer ham: "Il dottore kunde vara läkare, alkemist eller astronom." (ibid.).46 Fehrman fortrenger altså il Dottores falske kunnskap for å gjøre ham til en pedant.</p>
+          <p>Per Degn er ikke på langt nær så viktig for rekken av lærde figurer i litteraturen som il Dottore, og Fehrman trenger derfor ikke å revidere ham til en pedant. I stedet kan han fortrenge hele figuren – kort sagt unnlate å nevne ham. Det tekstinterne fenomenet 'Per Degn' er altså et blindt punkt i Fehrmans tolkningstekst.</p>
+          <gap extent="subheader" />
+          <p>I artikkelen "Den lärde i litteraturen" forsøker Carl Fehrman å stille opp en rekke av umoralske lærde figurer i litteraturen, og jeg har i denne analysen tatt for meg ett ledd i denne komparative litteraturhistorien: forholdet mellom commedia dell'arte og EM. Jeg har i den kritiske delen av analysen pekt på tre metaforer man kan opprette mellom det tekstinterne området 'komedieteksten EM' og det teksteksterne området 'commedia dell'arte': Erasmus og il Dottore, Erasmus og l'innamorato samt Per Degn og il Dottore. Valget av metafor bestemmer hvilken moral EM får: Den første metaforen gjør Erasmus umoralsk, den andre gjør ham moralsk, mens den tredje gjør Per Degn til EMs umoralske figur. Siden Fehrman ønsker å stille opp en rekke av umoralske pedanter, velger han å opprette en metafor av Erasmus og il Dottore. Denne metaforen lar seg imidlertid ikke opprette uten en rekke fortrengninger i både det teksteksterne og det tekstinterne området. For det første må Fehrman fortrenge den moralske l'innamorato, samt alle betydningselementer Erasmus har felles med denne figuren: 'ung', 'forelsket' og 'forhindret bryllup'. For det andre må han skjule den mulige koblingen av de to bløffmakerne il Dottore og Per Degn. Fehrman fortrenger først il Dottores falske lærdom, slik at han framstår som en pedant. Deretter blir hele figuren Per Degn fortrengt, og til slutt kobles Erasmus sammen med det som har blitt den umoralske pedanten il Dottore.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/092.00000</textSigle>
+            <title>Innledning: Samtaleforskning og språkvitenskap, Norsk Lingvistisk Tidsskrift 17/1, 1999, 3-13</title>
+            <domain>Learned:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Svennevig, Jan</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1999</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <p>Språkvitenskapen skal utforske språk som to ulike fenomener: på den ene side som system/kode/kompetanse, og på den andre som bruk/praksis/utøvelse. Noen hevder at man kan studere det ene uavhengig av det andre. Hestvik (1995:43) skriver for eksempel:</p>
+          <quote>"For å studere hvordan språkkunnskapen blir brukt, må man først vite hva det er som blir brukt".</quote>
+          <p>Mot dette vil mange med meg innvende at man ikke kan vite noe om kompetansen ("det som blir brukt") i isolasjon fra bruken. Veien til kunnskap om kompetansen går gjennom studier av språket i bruk, enten i faktiske eller i hypotetiske situasjoner. Disse to aspektene ved språk er uløselig knyttet sammen, slik at vi ikke kan forstå det ene uten å referere til det andre. Samtaleanalyse er empirisk forskning om språket i bruk. Dette kan innebære at man tar for seg en grammatisk kategori, for eksempel adverbiale leddsetninger (se Ford 1993), og studerer hvordan denne kategorien oppfører seg i et samtalemateriale. Da starter man med en enhet i systemet og kartlegger slike ting som distribusjon og kommunikativ funksjon av enheten i konkrete situasjoner. En annen type tilnærming er at man starter med observerbare trekk ved bruken i seg selv. Et eksempel kan være at samtalepartnere ofte ytrer slike ting som "ja" og "mhm" mens den andre fører ordet. Målet med analysen blir da å klarlegge systemet som regulerer bruken av slike signaler i samtale (se for eksempel Schegloff 1982). På denne måten er samtaleforskning ikke bare et studium av "utøvelse av språkkunnskapen", men også et studium av de systemer, regler og normer som gjelder for kommunikativ atferd i konkrete situasjoner. Om denne forskningen ikke beskriver språksystemet, så opererer den i alle fall på et system- eller et kompetansenivå, nemlig i beskrivelsen av det kommunikative systemet og den kommunikative kompetansen. Men samtaleforskningen kan også gi bidrag til beskrivelse av selve språksystemet. De funksjonene av "ja" og "nei" som Skarbø skriver om i dette nummeret, kan neppe sies å være rene "appliseringer" av de grammatiske kategoriene som ordene tilhører i språksystemet, nemlig semantisk som bekreftelser/avkreftelser og morfologisk som interjeksjoner. Skarbø viser at ordene i mange tilfeller fungerer som pragmatiske partik ler med samtaleregulerende funksjoner. Hvis en beskrivelse av språk systemet skal inkludere slike partikler, er det ingen vei utenom å bygge på samtaleanalyse og trekke inn den type regler for bruk som formuleres der. For de forskerne som har valgt å studere språket som praksis, er det ikke tilfeldig at mange velger samtalen som studieobjekt. Samtalen er den første og viktigste arenaen for barnets språktilegnelse. Videre er det den formen for språklig kommunikasjon som sannsynligvis oppstod først blant mennesker, og som også i dag er den mest benyttede. Endelig er samtalen den kommunikasjonsformen som krever minst spesialiserte ferdigheter (Clark 1996:11). Dette medfører at samtalen må regnes som den prototypiske arenaen for språkbruk og kommunikasjon. Så hvis man tror at språksystemet er motivert ut fra språkets funksjoner i bruk (slik funksjonalister, men gjerne ikke generativister gjør), så er det i studiet av samtalen man kan vente å finne svar på mange spørsmål om språkets natur. Selv om lingvister burde ha en spesiell interesse (og et spesielt ansvar) for å studere samtaler, er det ikke fra denne kanten de banebrytende innsiktene i samtaleanalyse er kommet. Foregangsmennene har i stedet vært filosofer, sosiologer og antropologer. "Dagligspråksfilosofene" John L. Austin og Paul H. Grice har med sine teorier om språkhandlinger og implikaturer lagt mye av grunnlaget for det analyseapparatet som brukes i dag. Sosiologen Erving Goffman etablerte hverdagslig interaksjon mellom mennesker som et eget forskningsfelt. Og antropologen Dell Hymes formulerte programmet for utforskning av kommunikativ kompetanse. Det er likevel sosiologen Harvey Sacks som må regnes som samtale analysens grunnlegger. Han begynte tidlig på 60-tallet å ta opp samtaler på bånd, transkribere dem og studere dem systematisk. Han gav en rekke forelesninger over emnet, der han formulerte mange av de grunnleggende begrepene og prinsippene som dagens forskning bygger på. Sacks døde ganske ung i en bilulykke i 1975. Han hadde da bare publisert noen få, men viktige artikler. Imidlertid var forelesningene hans blitt tatt opp på bånd, og disse er senere blitt skrevet ned av en av studentene hans, Gail Jefferson, og utgitt i bokform (Sacks 1992). Med sitt utspring i ulike fagtradisjoner framstår samtaleanalyse i dag som en tverrvitenskapelig disiplin, med aktive forskere fra svært mange ulike miljøer, så som sosiologi, psykologi, pedagogikk, kognisjonsvitenskap, antropologi og - selvfølgelig - lingvistikk. Dette gjør disiplinen relativt heterogen med hensyn til problemstillinger og metodevalg, men det gjør også at problemstillinger formuleres på tvers av tradisjonelle faggrenser, og at forskere med ulik bakgrunn snakker sammen, og til og med samarbeider. Selv om samtaleanalyse er en mangfoldig forskningsgren, kan man skille ut i alle fall fire retninger som framstår som alternative tilnærminger til samtale. Den første er basert på Sacks' forskningsprogram og går under betegnelsen "Conversation Analysis"(ofte forkortet CA). Den andre bygger på språkhandlingsteori og er blitt kalt "empirisk pragmatikk" eller "diskurspragmatikk" (Blum-Kulka 1997). Den tredje er den såkalte "Birmingham-skolen", som er inspirert av Hallidays systemisk-funksjonelle lingvistikk og har sitt utspring i miljøet for anvendt språkvitenskap i Birmingham. Den fjerde fokuserer spesielt på samspillet mellom samtale og sosial kontekst, og kalles gjerne "interaksjonell sosiolingvistikk". Conversation Analysis er en retning som er inspirert av Harold Garfinkels etnometodologi (Garfinkel 1967). Grunntanken i denne sosiologiske teorien er at man skal søke etter samfunnsmedlemmenes egne implisitte normer og regler for sosial atferd. Med ordene til Heritage (1984:4) kan vi karakterisere studieobjektet som: </p>
+          <gap extent="quote" />
+          <p>For samtaleforskere betyr et slikt ståsted at de ikke tar utgangspunkt i forut formulerte teorier om kommunikasjon og samhandling, men at de må gå induktivt til verks for å forsøke å finne deltakernes egne meningsskapende ressurser i det enkelte tilfellet. Conversation Analysis foreskriver en radikal empirisme og krever at all teoretisering skal basere seg på observerbare fenomener i faktiske samtaler. Dermed avviser disse forskerne å bruke begreper som viser til mentale størrelser (slik som "mål" og "intensjon") eller til teoretiske konstruksjoner (slik som "strategi"). Målet blir i stedet å nærme seg dataene mest mulig ut fra deltakernes perspektiv. Et utslag av dette standpunktet er for eksempel at forskeren ikke kan bruke kunnskap om hva som hender senere i samtalen til å tolke noe som går forut for det, ettersom dette ikke er tilgjengelig for deltakerne selv på det aktuelle tidspunktet (Psathas 1995). En grunnleggende antakelse i CA er at diskursen og konteksten gjensidig skaper hverandre. I en lege/pasient-samtale blir ytringene meningsfulle bare mot en bakgrunnsantakelse om at det som foregår, faktisk er en lege/pasient-samtale. Samtidig kan ikke deltakerne (og dermed heller ikke forskeren) vite hva slags samtale det er, uten å bygge på de faktiske ytringene. Legen og pasienten må konstituere seg som respektive lege og pasient i selve samtalen for at det skal bli en lege/pasient-samtale. På denne måten er samtalen i seg selv CA-forskerens utgangspunkt for å si noe om kontekst. Faktorer i situasjonen må vises å være relevante og konsekvensielle for deltakernes samtaleatferd for å kunne regnes som kontekst (Schegloff 1992). Tradisjonelt har forskningen innenfor CA hovedsakelig fokusert på tre aspekter ved samtale. Det første er turtaking, det vil si mekanismene for å gi og ta ordet, og å koordinere delingen av talerommet. Det neste aspektet er hvordan replikker er sekvensielt organisert i for eksempel hilse-sekvenser, spørsmål/svar-sekvenser eller emneinnledningssekvenser. Det siste hovedfokuset for denne forskningen er reparasjon, det vil si arbeidet med å håndtere problemer i samtalen. Noen sentrale antologier i denne tradisjonen er Schenkein (1978), Atkinson &amp; Heritage (1984), Button &amp; Lee (1987), Drew &amp; Heritage (1992) og Ochs, Schegloff &amp; Thompson (1996). Noen nyere innføringer er å finne i Leppänen (1997) og Hutchby &amp; Wooffitt (1998). Mens Conversation Analysis er en relativt enhetlig skole i samtaleforskningen og har et klart definert program, er "empirisk pragmatikk" en sekkebetegnelse for en rekke forskere som ikke nødvendigvis opplever seg selv som noe kollektiv. Det som samler dem, er at de på ulike vis baserer sine analyser på pragmatiske teorier om slike ting som språkhandlinger, implikaturer, presupposisjoner og "common ground". Disse teoriene springer ut fra (rasjonalistisk) analytisk filosofi, og inneholder dermed ikke i seg selv noen retningslinjer for empirisk forskning. Samtaleforskere har bearbeidet teoriene og formulert ulike analysemodeller på grunnlag av dem, slik at det i dag finnes en rekke forskjellige analytiske rammeverk. Noen av de tidlige analysemodellene i denne tradisjonen er Brown &amp; Levinsons ([1978] 1987) høflighetsteori og Labov &amp; Fanshels (1977) modell for analyse av terapisamtaler. Den pragmatiske samtaleforskeren starter altså med et teoretisk fundament som inkluderer en del fundamentale antakelser, så som at samtale er en målrettet aktivitet og innebærer et samarbeid mellom deltakerne, og at deltakerne har visse kognitive evner, så som målrasjonalitet og evne til inferens. Denne retningen har tradisjonelt representert en kognitiv tilnærming til språkbruk, med formidling av informasjon som hovedfokus (slik som for eksempel Fretheim i dette nummeret). Imidlertid har senere utviklinger (så som høflighetsteorien til Brown &amp; Levinson ([1978] 1987)) i større grad brakt inn sosiale perspektiver og problemstillinger. Grunnenheten for analyse er den enkelte språkhandling, og dermed blir det viktig å klarlegge forholdet mellom den språklige formen til ytringer (setningstyper, partikler m.m.) og deres mulige og aktuelle illokusjonære kraft (som konstativ, direktiv, ekspressiv eller lignende). Når det gjelder sekvensiell organisering av ytringer, bruker mange pragmatikere det systemet som er utviklet innenfor CA-tradisjonen (se f. eks. Mey 1993 og Clark 1996). Dermed er det i denne tradisjonen en del forskere som har et ønske om å integrere CA og pragmatikk, noe som også gjelder flere bidragsytere i dette nummeret (bl.a. Lind, Skovholt og Sven nevig).1 Andre, slik som Rommetveit (dette nummeret), mener at pragmatikken er fanget i et individualpsykologisk paradigme og ikke er kompatibel med et genuint interaksjonistisk perspektiv på samtale og kommunikasjon. Noen sentrale innføringer i empirisk pragmatikk er Mey (1993), Thomas (1996), Clark (1996) og Blum-Kulka (1997). Den tredje retningen som skal nevnes her, er "Birmingham-skolen". Dette er en tradisjon som er inspirert av hallidayansk lingvistikk, og som springer ut av Sinclair &amp; Coulthards (1975) modell for analyse av klasseromsinteraksjon. Disse forskerne utarbeidet en rangskala for utvekslingsstrukturen i en skoletime. I modellen består den øverste enheten, skole timen, av ulike transaksjoner, som kan deles opp i ulike replikkvekslinger ("exchanges"). Disse består igjen av ulike interaksjonelle trekk, som blir realisert av ulike kommunikative handlinger. Trekkene er interaksjonelle kategorier, slik som "åpning", "initiering", "reparasjon", "respons" og "oppfølging", mens handlingene betegner kommunikative kategorier, slik som "informere", "spørre", "bekrefte" og "avvise". Denne modellen er senere brukt til analyse av andre typer samtaler - først og fremst institusjonelle - men den er også blitt videreutviklet for å kunne beskrive privatsamtaler. Den presenteres utførlig i Coulthard (1992) og Stenström (1994). Som nevnt er denne modellen basert på en mer rendyrket lingvistisk tenkemåte. I likhet med en grammatisk modell består den av en klassifikasjon av enheter og et sett med regler (eller prinsipper) for kombinering av enhetene til mer eller mindre velformede kjeder. Denne tenkemåten har resultert i flere modeller for interaksjonell struktur i samtaler som er mer eller mindre beslektet med denne. Noen eksempler er Edmondson (1981), som knytter sin modell til språkhandlingsteori, den svenske initiativ/ respons-modellen (Linell &amp; Gustavsson 1987), Genève-modellen (Roulet m.fl. 1985, Roulet 1992) og mer rendyrkede systemisk-funksjonelle dialogmodeller (Halliday [1984] 1998, Ventola 1987). Den siste hovedretningen som skal skisseres her, er interaksjonell sosiolingvistikk. Denne retningen kombinerer antropologiske, sosiologiske og lingvistiske tilnærminger i en analyse av forholdet mellom språklig interaksjon og sosial kontekst. Mye av forskningen bygger på teorier formulert av sosiologen Erving Goffman og antropologen John J. Gumperz. Et viktig anliggende i denne forskningen er hvordan deltakere gjennom sine replikker bygger opp og presenterer et bilde av seg selv, sin rolle i interaksjonen, og dessuten en definisjon av situasjonen. Goffman (1974) beskriver de prinsippene som organiserer erfaringer i en forståelig situasjonsdefinisjon og kaller dette kontekstuelle "rammer". Rammene inkluderer en viss rollefordeling blant deltakerne (hva Goffman (1981) kaller "footing"). Gumperz (1982) går videre i å beskrive de språklige mekanismene som signaliserer ulike rammer og roller. Dette kaller han "kontekstualiseringssignaler". Dermed er forskere i denne tradisjonen opptatt av hvordan sosiale roller og situasjoner skapes og signaliseres i praktisk interaksjon. Kontekstuelle variabler kan være for eksempel kjønn, etnisitet eller subkultur. Interaksjonelle sosiolingvister søker dermed etter koblingene mellom makrososiologiske kategorier og språklig interaksjon på mikroplan.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/093.00000</textSigle>
+            <title>Kunst: en begrepsavvikling</title>
+            <domain>Learned:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Svendsen, Lars Fr. H.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2000</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <p>Jeg synes også Eduardo Kacs prosjekt om transgenetisk kunst (transgenic art) er nokså foruroligende. Det handler om å skape ny kunst ved hjelp av genteknologi. I stedet for å male på et lerret, setter Kac seg fore å skape unike, levende vesener gjennom overføring av syntetiske gener til en organisme eller ved å overføre naturlig genmateriale fra en art til en annen. Den første tanken som slår en, er at dette er Victor Frankenstein som kunstner. Det er et uhyre intelligent og interessant prosjekt, men det er også svært betenkelig. Et eksempel på Kacs transgenetiske kunst er prosjektet Genesis, der han laget et "kunstnergen", det vil si et syntetisk gen som ikke finnes i naturen. Han skapte dette genet ved å oversette en setning fra skapelsesberetningen til morsekode, og deretter ble denne morsekoden oversatt til en DNA-sekvens. Det resulterende genet ble så klonet inn inn i en primitiv organisme og har frambrakt selvlysende alger. Det neste prosjektet hans er å klone et gen fra selvlysende maneter inn i et befruktet hundeegg. De valpene som arver dette genet, vil bli selvlysende når de utsettes for blått lys. Vi snakker om en evolusjon basert på et kunstnerisk, og ikke et naturlig utvalg, men Kac hevder at dette ikke skiller seg vesentlig fra det vi har gjort i 15 000 år med husdyravl og planteforedling - det er bare snakk om å gripe inn på en mer direkte måte. Transgenetisk kunst vil øke antall arter og forskjellene mellom dem. I Lyvekunstens forfall sier Oscar Wilde gjentatte ganger at kunsten ikke etterligner livet, men at det tvert imot er livet som etterligner kunsten. Transgenetisk kunst bringer dette poenget til sin ytterste konsekvens. Transgenetisk kunst brolegger gapet mellom virtualitet og virkelighet, mellom fakta og fiksjoner.</p>
+          <p>Arbeidene til Eduardo Kac er viktige, ikke fordi de nødvendigvis vil bli stående som eksemplariske kunstverker, men fordi de viser oss en rekke av konsekvensene av den ekspansive kunsten. Det er for eksempel åpenbart at etiske spørsmål vil bli sentrale. Og Kac fremhever at etiske hensyn er vesentlige for transgenetisk kunst, i likhet med all annen kunst. Det har imidlertid vært vanlig å avvise etiske innsigelser mot kunst nettopp med henvisning til kunstens autonomi, fordi etiske krav ville berøve kunstnerne noe av deres legitime frihet. I forordet til Wildes roman Portrettet av Dorian Gray heter det at det ikke finnes noe slikt som en moralsk eller umoralsk kunst, men bare god eller dårlig kunst. Hvis kunsten var forblitt innenfor et skarpt avgrenset rom, kunne dette kanskje forsvares, men en kunst som søker å spille en rolle i den generelle livsverden kan ikke se bort fra etiske og politiske spørsmål. Selv om den kunstinterne toleransen i dag nærmest er total - man kan lage nøyaktig hva man vil på en hvilken som helst måte - vil kunstens ekspansjon ut i andre virkelighetsområder nødvendigvis sette toleransen vår på prøve. Og det bør slett ikke beklages, for det vil innebære at kunsten faktisk spiller en rolle. Kanskje bare en "farlig" kunst - en kunst som utfordrer oss - overhodet er verdt vår oppmerksomhet. Kunsten kan bare være farlig hvis den konfronterer vår livsverden. Det vil ikke finnes noen fare, annet enn for kunsten selv, hvis den trekker seg tilbake derfra.</p>
+          <p>Den store kunstens avvikling er et resultat av kunstens utbredelse. Når alt potensielt er kunst, kan ikke kunsten lenger være noe radikalt annet i forhold til alt annet. For at kunsten skulle kunne utgjøre et privilegert refleksjonsrom måtte den nettopp være noe annet enn alt annet, den måtte kunne ha et eget utenfor. Nedbyggingen av skillet mellom kunst og ikke-kunst, kunst og livsverden, har vært både et internt og et eksternt anliggende, og den har vært så vellykket at det ikke lenger kan trekkes noe skille mellom det interne og det eksterne.</p>
+          <p>Livsverden er ikke lenger radikalt forskjellig fra kunsten, for kunsten har oppgitt distinksjonen mellom seg selv og alt annet, og alt annet har åpnet seg opp for kunsten. Derfor finnes kunsten overalt og ingensteds. Kunst er rett og slett en integrert del av vår livsverden. Det er mulig at den ikke er autonom, hva det nå i siste instans skulle bety, men den er fri i en temmelig robust forstand, slik vi alle er fri.</p>
+          <p>Som nevnt har krisebevisstheten vært påtagelig i refleksjonen over kunsten. Adorno skriver om "dagens allestednærværende krise", og krisemotivet forekommer hyppig i hans Estetisk teori. Da hun kuraterte Documenta X i Kassel, fremhevet Catherine David at "krisen" er sentrum for samtidskunsten. Hvilken krise? Krisen i alskens varianter har vært hevdet i minst et århundre, og i denne forstand snakker vi i så fall om en permanent krise. Jeg ser ingen krise i samtidskunsten. Flere mennesker lager og oppsøker kunsten enn noen gang tidligere. Påstandene om en krise springer kanskje ut av at man ønsker seg annen kunst enn den som lages i dag, en mer betydningsfull kunst. Et slikt ønske kan man unektelig ha sympati for, men det bunner nok i en inadekvat forståelse av hva kunsten overhodet kan være i dag. </p>
+          <p>Det som er i krise, er snarere visse tradisjonelle begreper om kunst. Ordet "krise" går tilbake til det greske krisis, som er nært forbundet med krinein, som igjen er opphavet til "kritikk". Det greske ordet betegnet "bedømmelse", "dom", "avgjørelse", "adskillelse" osv. Ordet har en lang og komplisert historie, men hvis vi skal peke på et fellestrekk ved de ulike betydningene, er det at det handler om å skjelne mellom noe. Kritikk handler om å skjelne, om å påpeke forskjeller. Den følte krisen i kunsten handler kanskje om at man ikke lenger kan skjelne, at man ikke lenger er i stand til å søke støtte i et veldefinert begrep som kan tjene som kriterium for å skjelne mellom kunst og alt annet. Men er dette en krise for kunsten? Er det ikke snarere et problem for kunstfilosofien? For når alt kommer til alt, vet kunsten hvordan den skal bevege seg videre, om ikke nødvendigvis ved å gjøre vesentlige fremskritt. </p>
+          <p>Kunsten kan tale sin egen sak - den behøver ikke filosofien for å vinne innsikt i hva den selv er. Adorno skriver at kunsten "ikke kan tilfredsstille sitt begrep", men jeg vil snarere hevde at den ikke lenger har noe begrep å oppfylle. Kunsten har mistet sitt begrep og derfor også oppgaven å fylle dette begrepet. Nettopp derfor kan den være hva som helst. Og derfor behøver den ikke filosofien til å avgjøre hva kunst "egentlig" er, for kunsten er ikke lenger "egentlig" noe som helst, men kan snarere være hva som helst.</p>
+          <p>Jeg tror ikke den tradisjonelle kunstfilosofien vil kunne ha noen større betydning fremover. Selvfølgelig kan kunstfilosofene fortsette slik de stort sett har gjort hittil, ved å neglisjere den kunsten som faktisk lages i dag og i stedet fokusere på en angivelig tidløs og universell egenskap e.l. ved kunstbegrepet. Men disse kunstfilosofene vil ikke spille noen viktig rolle. For min egen del beklager jeg slett ikke at den tradisjonelle kunstfilosofien synes å ha utspilt sin rolle. Det innebærer rett og slett at jeg kan hengi meg til å like og mislike, og iblant også reflektere litt over kunsten, uten å måtte bekymre meg om å få det hele til å passe inn i en teori om kunstbegrepets innhold. Det finnes ingenting annet enn enkeltverker og -hendelser, ingen Kunst og ingen tradisjoner. Verkene er noe vi opplever, erfarer, feller dommer over og iblant også lærer noe av, ved at de lar oss se noe vi har oversett eller tenke noe utenkt. </p>
+          <p>Å bestrebe seg på et veldefinert begrep om kunst og å sette kunsten på sin rette plass, er å ufarliggjøre kunsten - det er å gjøre den fullstendig kontrollert. Og hele problemstillingen vedrørende kunstens slutt (eller død) er en følge av troen på at kunsten har en essens. Hvis vi gir avkall på søkingen etter en slik essens, eller et kunstbegrep med nødvendige og tilstrekkelige betingelser, vil hele problemstillingen om kunstens slutt oppløses. Det som har tatt slutt, er ikke annet enn én bestemt konsepsjon av kunsten, en konsepsjon som innbefattet en tro på at kunsten hadde en essens, nemlig den storslåtte modernistiske kunstkonsepsjonen.</p>
+          <p>"Kunst" bør forstås som et samlebegrep for en rekke ulike fenomener som det ikke finnes noen minste fellesnevner for. Kunstmetafysikken tror at det finnes en essens, en minste fellesnevner. Jeg foreslår at vi oppgir denne metafysikken. De fleste liker å fremsette påstander om essensen til det området de arbeider med, enten det er snakk om fysikk, kunst eller filosofi, men det er langt fra åpenbart at dette fremmer utviklingen og forståelsen av det aktuelle området. Vanligvis blir resultatet tilsynelatende uendelige debatter om hvorvidt dette eller hint hører inn under et bestemt område. Hvorfor går vi ustanselig inn i slike debatter og bruker så mye intellektuell energi på dem når utbyttet generelt er så magert? Jeg tror svaret er diagnostisert i Ludwig Wittgensteins senfilosofi: Vi har en tendens til å tro at alle begreper har nødvendige og tilstrekkelige betingelser, men det er ikke tilfelle. Wittgenstein illustrerer dette med begrepet "spill": Det finnes ikke noen enkelt egenskap som er felles for alt det som kalles spill, men alle spill er likevel forbundet gjennom et komplekst nettverk av likheter. En konsekvens av en wittgensteiniansk innfallsvinkel til kunstbegrepet er at man må nærme seg det gjennom bruk av eksempler. Vi må forklare hva kunst er ved å henvise til kunstverker som oppfattes som eksemplariske. Generelt er noen tilfeller mer eksemplariske enn andre, og vi vil utvilsomt være uenige om hvilke eksempler som er mest eksemplariske. Det er utmerket: La oss være uenige. </p>
+          <p>Dette fører oss videre i retning av å gjeninnføre smaksbegrepet som sentralt for kunstens bedømmelse. Smak handler om å felle dommer. Det kan tenkes at forestillingen om smakens autonomi kan forsvares selv etter at vi har oppgitt kunstens institusjonelle eller politiske autonomi. Slik sett er vi atter en gang kommet tilbake til Kant. Smakens autonomi kompliseres imidlertid av det faktum at enhver smak er sosialt situert - selv Kant innrømmet det. Vi verken kan eller bør opprettholde Kants distinksjoner vedrørende smaksdommen, som distinksjonen mellom autonomi og heteronomi, det rene og det anvendte, det skjønne og det behagelige, det interesseløse og det interesserte etc. Særlig distinksjonen mellom det interesseløse og det interesserte bør forkastes. For Kant er det å ha en interesse ensbetydende med å bry seg om noes eksistens. En slik interesse vil alltid være personlig eller sosialt fundert fordi jeg ønsker at et objekt eller en hendelse skal utgjøre en forskjell for meg eller samfunnet. Grunnen til at interesseløshet er så viktig for Kant, er at han ønsker å forsvare smaksdommens allmenngyldighet, og interesser er aldri strengt allmenne. Det står oss imidlertid fritt å ofre kravet til allmenngyldighet snarere enn interessen, og dette kravet om allmenngyldighet har uansett alltid vært et av de minst troverdige elementene i Kants estetikk. </p>
+          <p>Resultatet blir en smaksestetikk som skiller seg relativt mye fra Kants. For Kant handler estetikk i bunn og grunn om lyst, men det er en lyst som blir holdt på avstand fra alle virkelige behov, for et virkelig behov ville besudle smaksdommen og gjøre den interessert. Det skulle imidlertid være klart at alle kunstverker uansett eksisterer i interesserte omgivelser, og kunsten har alt å vinne på å kvitte seg med et renhetsideal som tilsier at den ikke skal blande seg med denne verdens interesser.</p>
+          <p>Kunsten finner ikke lenger sin plass i et eget virkelighetsområde eller i kunsthistorien, men i verden generelt. Dette er foregrepet i Marcel Duchamps verker, der Det store glasset markerer en slutt for malerkunsten, men fremdeles er et maleri. Gitt uttrykker det samme i full konkresjon, som en gjenstand blant andre gjenstander i verden. Du kan se gjennom Det store glasset, slik at bildet blander seg med verden, men det er fremdeles et verk som er noe annet enn den verdenen man kan se gjennom det. I Gitt er verket nettopp gitt som en gjenstand i verden. Duchamps readymades følger samme linje. Siden kunst for Duchamp innbefattet alt menneskelig, ville han finne en kunstnerisk form som undergravde muligheten for en definisjon av kunst, fordi en slik definisjon nødvendigvis ville utelukke noe fra kunstens område. Kunsten og menneskelivet blir ett og det samme.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/094.00000</textSigle>
+            <title>Første, andre og tredje person. Festskrift til Audun Øfsti: Kroppslighet, handling og tid. Sammenhengen rom - tid - subjekt, med særlig henblikk på Kant og Heidegger</title>
+            <domain>Learned:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Bøe, Solveig</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1999</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Trondheim, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Kroppslighet, handling og tid. Sammenhengen rom - tid - subjekt, med særlig henblikk på Kant og Heidegger</head>
+          <p>I Sein und Zeit, som kom ut i 19272, viser Heidegger oss noe viktig med hensyn til subjektet som erfarer verden, nemlig at det i en grunnleggende forstand må oppfattes som allerede engasjert i verden når det inntar en teoretisk reflekterende holdning overfor ting. Han viser at den teoretisk reflekterende holdningen ikke er primær, men at den først er meningsfull på bakgrunn av subjektets engasjement i verden. </p>
+          <p>Det å bruke begrepet subjekt om oss mennesker i vårt forhold til verden tenderer mot å tilsløre denne innsikten, for begrepet vil uunngåelig bære med seg assosiasjoner til et ahistorisk ikke-kroppslig subjekt eller jeg som står overfor en objektivt foreliggende og ekstern verden. Heidegger velger derfor å kvitte seg med begrepet. Uttrykket han erstatter det med er Dasein. Direkte oversatt til norsk vil det være der-væren - eller i et bedre språk - tilstedeværelse. I likhet med de fleste velger jeg imidlertid å la uttrykket stå uoversatt. </p>
+          <p>Som Dasein er vi den eneste formen for væren (Sein) som er opptatt av sin egen væren. Denne refleksiviteten er fundert i vår In-der-Welt-sein - væren-i-verden - som er det viktige kjennetegnet ved oss og altså ikke er et tilfeldig trekk, men noe nødvendig i betydningen konstituerende for Dasein qua Dasein. Daseins væren-i-verden skiller seg nemlig fra måtene andre værender eller ting er i verden på. Det er et aktivt engasjement der verden blir avdekket pragmatisk gjennom Daseins brukende omgang med ting, altså er det gjennom handling verden åpner seg opp. Ting er for Dasein først og fremst bruksting, og qua bruksting peker de nødvendigvis utover seg selv; bruken av dem har en hensikt og står i en meningssammenheng som kommer fram ved at de ulike brukstingene henviser både til hverandre og til brukerne sine. Daseins verden kan vi si er helheten av de meningssammenhengene brukstingene på denne måten danner, og Daseins forståelse av verden kommer i stand og uttrykker seg gjennom den brukende omgangen med ting.  Om vi vil kan vi med Ernst Tugendhat si at Heideggers poeng er at vår bevissthet om verden og om det at verden er - er en handlingsbevissthet.3 (Heidegger selv kvitter seg riktignok med begrepet bevissthet fordi det i den filosofiske tradisjonen ikke kan skilles fra bevissthet om gjenstander.) </p>
+          <p>I sin brukende omgang med ting foregriper Dasein hva som videre skal og må gjøres for at hensiktene våre skal bli oppfylt. Når vi banker inn en spiker i veggen med en hammer gjør vi det for eksempel fordi vi skal henge opp et maleri, og grunnen til det kan være at vi ønsker at blikket vårt skal få noe å hvile seg i når det passer seg slik. Altså er det et tidsperspektiv involvert i denne konkrete aktiviteten vår og det samme gjelder all (bevisst) aktivitet. Dasein må dermed forstås som tidlig, og det ikke i betydningen i tid, som om tid utelukkende var noe ytre (dvs. tid i en naturvitenskapelig eller naturalistisk forstand). Det står i et indre (iboende) forhold til det tidlige/tid i sin engasjerte væren i verden. </p>
+          <p>Om den spesielle værensformen til Dasein bruker Heidegger uttrykket Sorge, som i den grad det er mulig å oversette det tilsvarer det norske ordet omsorg. Vi er "omsørgende i verden" i vår omgang med bruksting, kan vi da si. Han utlegger selv hva som ligger i begrepet ved å si at Sorge er "seg-i-forveien-allerede-være-i (verden) som med-væren (innenverdslig påmøtte værender)"4. En mulig fortolkning av hva som ligger i dette lange og kronglete uttrykket er at vi i den konkrete situasjonen i den verden av meningssammenhenger vi er kastet ut i, er engasjert i utkastende prosjekter. De tre aspektene ved Sorge som skjuler seg i denne karakteristikken knytter han til tre dimensjoner - eller ekstaser - som kan tillegges tidligheten, nemlig framtid, nåtid og fortid. Dermed kan han hevde at tidligheten er det mest grunnleggende kjennetegnet ved Dasein. Framtid, nåtid og fortid utgjør i Dasein en ekstatisk enhet som viser seg ved at vi i nået kaster oss inn i framtida på bakgrunn av vår egen fortid. Daseins transcendens - i betydningen å gå ut over seg selv - og tidlighet er derfor i grunnleggende forstand ett og det samme. Etymologien støtter opp under dette poenget gjennom at den mest opprinnelige betydningen av det greske ordet ek-stasis nettopp er å stå ut. </p>
+          <p>En ferdig utviklet oppfatning av tid som overskrider Daseins perspektiv finner vi ikke i Sein und Zeit. Som kjent ble dette verket aldri fullført, og av de to delene han opprinnelig hadde tenkt det skulle bestå av ble ikke engang den første delen gjort helt ferdig. Det planlagte prosjektet å skulle gjøre rede for en overgang fra Daseins tidlighet til Værens temporalitet, som han skulle utarbeide i andre del, gav han helt opp. </p>
+          <p>Vi har hittil sett at Dasein må oppfattes som tidlig i en grunnleggende og dermed essensiell forstand. I tillegg utgjør romlighet en essensiell bestemmelse ved Dasein. Men det er slik at Daseins væremåte er muliggjort bare på grunnlag av tidlighet, sier Heidegger. Derfor prøver han eksplisitt å føre romligheten tilbake til tidligheten, og det gjør han i en paragraf i Sein und Zeit som bærer den betegnende tittelen "Tidligheten til den Daseinsmessige romligheten".5 Romligheten må med andre ord oppfattes som underordnet tidligheten. Negativt betyr dette at Dasein aldri er bare som en ting i rommet. Dasein qua Dasein fyller ikke opp en del av rommet slik en virkelig ting eller en bruksting ville gjøre. Dasein tar inn rom, og det i bokstavelig forstand, ved å bryte seg inn i det i kraft av tidlighetens ekstatiske - altså utstående - karakter. En slik tidlighetsformidlet inntakelse av rommet er en betingelse for senere å kunne forestille seg og plassere seg selv (qua ting) i det (i teoretisk forstand).  </p>
+          <p>Dasein bestemmer sitt eget sted slik at det fra det rommet det har gitt rom for kommer tilbake til det stedet det har besatt. Sted må vi her ikke forstå i konkret fysisk forstand, men heller i retning av den spesielle situasjonen vi står i. Romligheten til omverdenen vår er den "fysiognomien" som blir bestemt av den meningssammenhengen vi og brukstingene står i. "Nærhet" og "fjernhet" i den mest opprinnelige romlige betydningen må oppfattes som relativt til Daseins hensikter, eller med andre ord, relativt til Daseins mulighet for omsorgsfull omgang med bruksting. Et eksempel som kan illustrere dette er som følger: Jeg er ute og går nattestid langs en vei opplyst av gatelys. Gatelysene er da nære fordi de lyser godt opp der jeg går og de oppfyller således den tiltenkte hensikten sin. Hvis klokka mi derimot var plassert like langt fra meg i målt avstand som de nærmeste gatelysene så ville den være fjern i den forstand at den ville være fullstendig ubrukelig. Generelt kan vi si at om noe er nært eller fjernt er avhengig av hvilket grep vi kan få på det i den situasjonen vi er i. </p>
+          <p>Dasein er orientert i omverdenen sin i kraft av regionene eller områdene som utskiller seg i meningssammenhengen ved at brukstingene har en hvor hen-tilhørighet. En interessant ting det er verdt å være oppmerksom på er at Daseins eventuelle kropp ikke blir tilkjent noen rolle med hensyn til denne romlige orienteringen; dette til tross for at Heidegger eksplisitt sier at romligheten ikke bare er organisert i steder og regioner, men også har sine retninger, nemlig venstre - høyre, opp - ned og fram - bak. I diskusjonen i tilknytning til dette hevder Heidegger at kroppen ikke kan oppfattes som essensiell i denne forbindelse, men i en parentes finner han det likevel nødvendig å legge til at den kroppslige naturen til Dasein skjuler en hel problematikk, men selv har han ikke til hensikt å behandle den.6  </p>
+          <p>Kanskje er denne problematikken av en slik karakter at en nærmere gransking ville ha ført til at forsøket på å føre romligheten tilbake til tidligheten måtte forkastes? I alle fall er det et faktum at Heidegger selv i et foredrag fra 1962 med tittelen "Zeit und Sein" bemerker at  forsøket i Sein und Zeit § 70 på å tilbakeføre romligheten til tidligheten ikke er holdbart, men om han mener at dette gjelder alle slike forsøk er ikke helt klart. Han nøyer seg der med å konstatere: "Es gibt Zeit. Es gibt Raum."7 </p>
+          <p>Gitt Heideggers reduksjonistiske oppfatning av rom i Sein und Zeit er det paradoksalt at han i sin utlegning av tidlighetens ekstatiske struktur må ty til romlige metaforer. Den viktigste av disse er horisontmetaforen: Som ekstatisk enhet har tidligheten en horisont. Ekstasen omslutter seg selv i form av en horisont som gjør den mulig - og horisonten er selvsagt den verden som Dasein i sin væren-i-verden er i. Faktisk er det slik at Daseins selvutlegning må foregå i et språk som er gjennomdominert av romlige forestillinger, som Heidegger selv bemerker. Er det da mulig å forsvare å oppfatte romlighet som avledet? </p>
+          <p>Som allerede antydet ser Heidegger i senere arbeider ut til å gi rom en uavledet og viktigere rolle enn i Sein und Zeit. Dette gjelder blant annet for foredraget "Wohnen, Bauen, Denken" fra 19518, som jeg vil komme tilbake til mot slutten av denne forelesningen. </p>
+          <p>På samme tid som Heidegger arbeidet med Sein und Zeit arbeidet han med et verk om Kants Kritik der reinen Vernunft, og dette ble utgitt i 1929 under tittelen Kant und das Problem der Metaphysik.9 Sein und Zeit kan godt oppfattes som en utarbeidelse av antydningen om den sentrale rollen tid har i erfaringen som Heidegger fant hos Kant. Han mener imidlertid at Kant ikke klarte å trekke de fulle konsekvensene av denne innsikten, blendet som han var av sin "forestillingsmetafysikk", der all erkjennelse eller erfaring av verden har form av forestillinger om gjenstander. Kant innså blant annet ikke det viktige ved det at mennesket er et endelig vesen. Endeligheten er et essensielt trekk ved Heideggers Dasein i den forstand at det først blir fullstendig når det konfronteres med og tar inn over seg sein-Nicht-mehr-da-Sein - sin-ikke-mer-der-væren, og dette kan det først gjøre via erfaringen av andre menneskers død. Daseins væren blir gjennom dette (intersubjektivt formidlet) en Sein-zum-Tode - væren-til-døden. Og dette gjør tidligheten konkret ved at Dasein får en livshistorie som strekker seg ut mellom fødsel og død. Dasein er historlig. Kants erkjennelsessubjekt derimot er ahistorisk, men det er romlig og tidlig. La oss nå se nærmere på hva som ligger i det. </p>
+          <p>Hos Kant i Kritik der reinen Vernunft10 er det som kjent slik at vi erfarer verden ved å danne oss forestillinger om gjenstander. Og dette foregår gjennom syntetiserende enhetsskapende domsakter der forstandens kategorier i skjematisert form blir anvendt på det sanselige mangfoldet gitt oss i anskuelsen. I følge den transcendentale estetikken er rom og tid rene a priori anskuelser. Som rene kan de ikke avledes fra sanseerfaring; de er forutsetninger for sanseerfaring, altså for alle sanselige anskuelser; følgelig er de anskuelsesformer. Rom er qua anskuelsesform mulighetsbetingelse for alle ytre forestillinger, dvs. forestillinger om gjenstander i den ytre verden, mens tid qua anskuelsesform er mulighetsbetingelse for alle anskuelser, både ytre og indre. Med det siste mener Kant forestillinger om innholdet i vår indre verden, som tanker, følelser, erindringer og liknende. </p>
+          <p>Tid har dermed en forrang ved å være mulighetsbetingelse for enhver akt som er forestillingsdannende. I tillegg spiller tid en viktig rolle ved at skjemaene og prinsippene som etablerer erfaring når forstandens kategorier og begreper blir anvendt på mangfoldet som er gitt oss i anskuelsen, er tidlige former av kategoriene og begrepene. Det er altså tid som formidler mellom de rene begrepene i forstanden og det empirisk gitte via anskuelsesformene, og dermed ser tid ut til å bli trukket lenger inn i subjektets kjerne - eller dypere ned i sjela - enn rom. Og det på en måte som gjør at tid blir assosiert med en syntetiserende aktivitet eller handling i erkjennelsessubjektet, som Kant knytter til innbilningskrafta.   </p>
+          <p>Det er særlig denne siste siden ved rollen til tid som Heidegger finner interessant og bygger videre på, selv om det i den grad det hos Kant er snakk om handling dreier seg om en rent indre handling som konstituerer forestillinger om gjenstander.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/095.00000</textSigle>
+            <title>Innledning: Samtaleforskning og språkvitenskap</title>
+            <domain>Learned:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Otnes, Hildegunn</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1999</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>3.1. Lytteregler</head>
+          <p>Lyttedefinisjoner kan være både deskriptive og normative. Det er flere oppfatninger av hvordan god eller effektiv lytting skal være, og den populærvitenskapelige lyttelitteraturen har mange normative og pedagogiske tilnærminger til det å bli "en god lytter". Spesielt gjelder dette i relasjonell lytting, der lytting er en del av interaksjonen mellom flere deltakere og for mange forbundet med sosialisering, oppdragelse og høflighetsregler. Reglene vil dermed ofte være situasjons- og kulturavhengige. Blant annet kan tilbakekoplingssignaler variere fra kultur til kultur. Günthner (1993) fant at i samtaler mellom tyskere og kinesere ble tyskerne usikre når de ikke fikk tydelige tilbakemeldingssignaler fra kineserne. De tok dette som et tegn på manglende forståelse og forklarte ting om igjen flere ganger. I en studie av hvordan spanjoler og svensker oppfører seg ved forhandlingsbordet, viste det seg at spanjolene tittet mer intenst på den som snakket enn svenskene. Det virket som om tilbakekopling oftere skjedde ved hjelp av blikk i spanske samtaler enn i svenske (Fant 1989). Det er med andre ord aktuelt å studere hvilke normer og konvensjoner for lytting som finnes i en gitt kultur, og hvordan de konstrueres. </p>
+          <gap extent="subheader" />
+          <p>En egen kultur er klasseromskulturen. Det er blitt gjort noen større studier av klasseromssamtaler de siste årene, og av norske kan vi nevne Dysthe (1993, 1995).2 Lytteprosessen blir imidlertid sjelden problematisert og analysert eksplisitt i slike studier. I den grad det har vært drevet forskning omkring lytting i klasseromskonteksten, har den hovedsakelig rettet seg mot den såkalte akademiske lyttingen, også kalt studieteknisk lytting.3 Studier har fokusert på hvordan elevene kan konsentrere seg, få med seg mer av det læreren sier, forstå det, gjengi det, utføre ordre osv. Et slikt fokus i forskningen skyldes for det første at denne formen for lytting lettere lar seg teste og kvantifisere. Dessuten henger det sammen med synet på læreren som transportør av kunnskap og på den monologiske undervisningen som det sentrale. I det senere har pedagogikken derimot dreid mer i retning av interaksjon og dialog i klasserommet. Den åpne klasseromssamtalen er blitt en undervisningsform mange lærere tilstreber, og eleven skal være med å konstruere sin egen kunnskap. I dette mer sosiale læringsmiljøet må lytteforskerens fokus nødvendigvis også flyttes, for det første til lytting som en sosial, interaksjonell og empatisk ferdighet, og for det andre til også læreren som en lytter. Hver eneste klasse utgjør en egen kultur med egne rutiner og normer. Jeg ønsker derfor å undersøke hvilke kommunikasjons- og lyttekonvensjoner som gjelder innenfor ett bestemt klasserom, og om det skjer noen utvikling i medlemmenes lyttekompetanse og syn på lytting. I den forbindelse har jeg observert en og samme amerikanske femteklasse4 gjennom et halvt år og i forskjellige kontekster. Materialet er innsamlet etter en metode kalt Classroom Ethnography (Green &amp; Bloome 1997), der hovedpoenget er å gjøre en kvalitativ studie på premissene til medlemmene av det samfunnet man studerer. Man søker "insider"-kunnskap om hvordan medlemmene forstår, tolker og vurderer mønstre i hverdagslivet sitt, og man ser på undervisning og læring som kommunikative prosesser. Klasseromsetnografene studerer således hvordan kulturelle mønstre og praksiser både former og blir formet av interaksjoner (Green &amp; Dixon 1993).5 </p>
+          <gap extent="subheader" />
+          <p>Det foregår forskjellige typer samtaler i et klasserom, og det er gjort flere forsøk på å kategorisere disse i senere tids klasseromsforskning. Det skilles blant annet mellom organiserte og uorganiserte samtaler, plenums- og gruppesamtaler, faglige og personlige samtaler, lukkede og åpne samtaler.6 De lukkede samtalene er ofte styrte og monologiske av natur, mens de åpne er mer dialogiske og autentiske (Dysthe 1995). Jeg skal ikke komme nærmere inn på disse ulike samtaleformene her, men ser det som viktig å studere flest mulig av dem for å kunne si noe om relasjonell lytting i et klasseromssamfunn. Mitt materiale fra "The Tower Community Classroom"7 omfatter mange former for klasseromsinteraksjon, men i denne artikkelen presenteres bare et par samtaletyper. Det fokuseres dessuten primært på relasjonell lytting og de aspektene jeg innledningsvis har presentert: oppmerksomhet og respons. </p>
+          <gap extent="subheader" />
+          <p>Vi skal i det første eksemplet ikke se på mekanismer i selve samtalen, men se på noe av det læreren og elevene samtaler om. Utdraget er fra en metakommunikativ samtale, ett av de få eksemplene materialet inneholder på at klassen har lytting oppe som tema. Læreren er i ferd med å gi instruksjoner for en idemyldringsfase de skal ha før de begynner å skrive en tekst, og hun ber dem lytte oppmerksomt til hverandre. </p>
+          <quote> Teacher: Elijah: Teacher: Elijah: Teacher: </quote>
+          <p>Det er interessant å se at læreren fokuserer på hvordan lytting ser ut. Læreren bruker dessuten termen "aktiv lytting" i forbindelse med slike lytte- eller oppmerksomhetsmarkører. Dette er en vanlig folkelig benevnelse på synlige markører i relasjonell lytting, og viser en oppfatning om at lytting ikke er aktiv før den vises med ytre tegn. Eleven Elijah er i stand til å definere de synlige lytteelementer som læreren spør etter. Han kan leksa si, men betyr det at han også etterlever disse reglene når han deltar i samtaler? Vi skal i neste eksempel blant annet se hvordan Elijah lytter i en organisert gruppesamtale. </p>
+          <gap extent="subheader" />
+          <p>Den neste teksten er fra en samtale om bøker mellom fire elever og læreren. Elevene har lest hver sin selvvalgte bok og forteller de andre i gruppa om hva de har lest så langt. Slike "bokklubb-samtaler" er en ukentlig og kjent rutine i denne klassen, og det er visse regler for hvordan de skal foregå. Blant annet er det bare en bokleser som får være i fokus om gangen. Det er derfor en noe spesiell samtalesituasjon, da fire av personene er tildelt rollen som lyttere. Dette er således et eksempel på en styrt eller organisert samtale. Vi møter elevgruppa etter at tre av dem allerede har fortalt fra sin bok, og nå er det Cindys tur. Hun er en beskjeden, meksikansk jente, som har engelsk som andrespråk. Klarer hun å holde på lytterne sine, og klarer de å henge med i det hun forteller? Går det an å oppdage noen mønstre for lytternes handlinger, og hvilke synlige oppmerksomhets- og responsmarkører er eventuelt å finne? Deler av samtalen gjengis nedenfor,8 og jeg har i en egen rubrikk systematisert og kategorisert det jeg har kalt kommunikative handlinger. </p>
+          <quote> Selve samtalen - Kommunikative handlinger </quote>
+          <p>Vi ser her at så vel lærer som elever på flere måter responderer og signaliserer at de hører etter. Læreren smiler, kommer med støttende kommentarer og spørsmål og har hele tiden blikket på den som snakker. Lytting står ikke på timeplanen for denne økta, men likevel tar læreren initiativet til en metasamtale mot slutten. Slik viser læreren både indirekte og direkte hva hun legger i lytting, og visse ytre lyttemarkører blir tydelig vektlagt. </p>
+          <gap extent="subheader" />
+          <p>Med utgangspunkt i tekstsegmentene ovenfor vil jeg blant annet se nærmere på følgende: Hvilke non-verbale og verbale markører anses som viktige elementer i relasjonell lytting i "The Tower Community Classroom"? Hvilke av disse markørene skal regnes som henholdsvis oppmerksomhets- og responsmarkører? I hvilken grad skal slike markører regnes som del av lyttehandlingen eller som del av en ny talesekvens? Hvordan kan slike markører i noen tilfelle være i uoverensstemmelse med de lyttehandlinger som egentlig foregår? </p>
+          <gap extent="subheader" />
+          <p>De kroppslige markørene jeg har funnet, er synlige utslag av det som mange ville kalle oppmerksomhetsfasen i lytteprosessen. Man viser ved kroppsspråk at man er villig og rede til å høre på de ytringer som kommer eller skal komme. Dette kommer eksplisitt fram i begge samtaleeksemplene. De non-verbale markørene omfatter blant annet: </p>
+          <gap extent="list" />
+          <p>Disse nonverbale markørene er først og fremst oppmerksomhetsmarkører, men når lytterne holder på disse gjennom store deler av samtalen, er det også en form for respons om at man synes det er interessant å høre på. Eller i motsatt fall, som ved Elijahs armhevinger, kan det tolkes som negativ respons. </p>
+          <gap extent="subheader" />
+          <p>Verbale markører er hovedsakelig responser og tilbakemeldinger på det som allerede er sagt. Samtidig er de også en type oppmerksomhetsmarkører, da responsen signaliserer at lytterne har fulgt med, stadig følger med, og at de vil høre mer. Oppmerksomhets- og responsfasene kan med andre ord gli over i hverandre, i alle fall de synlige delene av dem. En form for verbal returytring og enkel tilbakemelding er latterrespons. Latter kan imidlertid bare gjelde som positiv tilbakemelding om den er empatisk, og ikke sarkastisk. I boksamtalen er det eksempel på latter i linje 31, men det kan ikke avgjøres med sikkerhet om guttene ler med eller av Cindy. Verbale lyttemarkører omfatter dessuten ulike former for støttende kommentarer, kommentarer som viser interesse, involvering og entusiasme (for eks.: <quote> "She must have looked fat!", </quote> linje 39). En utvidet variant av dette oppstår når lytteren kommer med sine egne aproposer og assosiasjoner til det som blir sagt. Å fortelle beslektede historier kan være en måte å vise at du synes det er et interessant emne, og vi ser at Elijah kommer med et slikt assosiativt lite innsmett i linje 10. Man står imidlertid i fare for å overta ordet og stjele oppmerksomheten, og man beveger seg i et gråsoneområde mellom turbytte og tilbakekopling. Elijah kan være tiltrodd å prøve å stjele "showet" i vårt eksempel, men vi kan også velge å tro at han vil vise interesse. Vanskeligere er det å vurdere Louis' assosiative historie (linje 17-19). Selv om han på denne måten viser at han synes emnet er interessant, bruker han altfor mye tid til at det kan regnes som kun en assosiativ tilbakemelding. Læreren er tydelig av samme oppfatning: hun viser Louis interesse en kort stund før hun så reorienterer mot hovedsamtalen og Cindy. Spørsmål er en meget vanlig form for tilbakemelding og respons, og vi skal se litt nærmere på denne formen. Det er ikke alltid lett å avgjøre om spørsmålene fungerer som respons, eller om de snarere er et nytt initiativ. Spørsmål er en meget vanlig form for nytt initiativ i en samtale, og dermed en begynnelse på en ny tur og et nytt avpasset par (spørsmål-svar). Spørsmål som ikke tydelig knytter an til noe bakover i samtalen, er enklest å identifisere, og disse er blitt kalt rene initiativ (Linell &amp; Gustavson 1987). Boksamtalen inneholder slike spørsmål, blant annet når Louis stiller et helt nytt og selv stendig spørsmål i linje 11. Det må også regnes som rene initiativ når læreren "avhører" Elijah (linje 59, 65), og når hun forlater det emnet Cindy har lansert, og går over til å stille et spørsmål om de andre kapitlene i boka (linje 43). Disse spørsmålene viser fremdeles interesse for Cindys prosjekt, men må likevel regnes som nye initiativ. Mer diskutable er, etter min mening, de spørsmålene som peker både forover og bakover i samtalen. Disse inneholder samtidig både en respons og et initiativ. Vi snakker her om henholdsvis oppklarende, bekreftende og utdypende spørsmål. De fleste samtaleanalytikere er enige om at oppklarende spørsmål hører med til typiske tilbakemeldingssignaler (returytringer), og således ikke konstituerer noen ny tur. Man spør fordi man ikke helt forstår, og derfor ønsker gjentakelse og presisering. Boksamtalen har slike oppklarende spørsmål i linje 4 (læreren kan ikke helt se om det er en pyjamas jenta på bildet har på seg) og linje 29 (Elijah kan ikke helt tro han har hørt rett; var jenta naken?). I linje 35 er det muligens også et oppklarende spørsmål, men det tenderer sterkt mot et nytt initiativ og et reelt spørsmål. Læreren har nemlig lest boka selv, og tror Cindy må ha misforstått når hun sier at hovedpersonen var naken. Hun stiller her et test-spørsmål, som hun selv vet svaret på. Lærerens replikk kommer til og med som en avbrytelse av Cindy, og må snarere regnes som et kritisk spørsmål og diskusjonsinnlegg enn som et støttende spørsmål. Bekreftende spørsmål er en parafrasering av det partneren har sagt, men i spørsmålsform. Disse bruker vi for å få bekreftet at vi har forstått rett. Det kan i blant virke som om man snakker partneren etter munnen, og det har blitt kalt både "ekko" og "papegøyesnakk". Mer seriøst har det blitt kalt aktiv lytting (Gordon 1979), speiling (Hjertaker 1990) og reflektering (Hoel 1995). Slik respons behøver ikke være i spørsmålsform, men kan ofte være det.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/096.00000</textSigle>
+            <title>Fiksjonsvoldens etiske betydninger i Quentin Tarantinos Kill Bill, med særlig henblikk på kjønn</title>
+            <domain>Learned:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Gjelsvik, Anne</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">unpublished</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <p>For at vi skal engasjeres av karakterens valg må vår sympati forsterkes og det gjøres gjennom nivået Smith omtaler som en tilpasning til karakteren. (Smith 1995: 142-186) Vi kommer på linje med karakteren gjennom informasjonen vi får tilgang til. Vi får vite at Rosalba aldri har vært borte fra mann og tenåringssønner alene, aldri vært i nabobyen Venezia osv. Fortellingen plasserer tilskueren i et forhold til eller med tilknytning til en eller flere karakterer. Begrepet beskriver den prosessen hvor tilskuerne får innsyn i karakterenes handlinger, og i hva de føler og mener. Fortellingen kan med andre ord guide vår persepsjon ved å forbinde den til den enkelte karakters persepsjon.</p>
+          <p>Denne tilpasningen skjer ved hjelp av to hovedgrep: Romlig tilknytning og subjektiv tilgang. Den første kategorien beskriver vår tilknytning til karakteren i tid og rom og hvordan fortellingen følger en (eller flere karakterers) bevegelser. Kategorien er beslektet med grepet som i litteraturteorien omtales som fokalisering.8 Jo mer vi er sammen med og jo mer vi får vite om en karakter jo mer tilknyttet kan vi bli. Nært sammenhengende er den subjektive tilgangen, det vil si i hvilken grad tilskueren får tilgang til karakterens subjektivitet. Hva karakteren tenker, tror og føler kan forsterke vårt engasjement. Filmen kan gi oss denne tilgangen på ulike måter, gjennom dialog, bruk av nærbilder, musikk, og ikke minst voice-over. Ofte er det slik at vår sympati følger den vi lærer best å kjenne, men ofte får vi vite veldig mye om personer vi ikke kan sympatisere med. Eksempler på dette er Henry - portrait of a Serial Killer (1986) og Alene mot alle (1998), hvor vi er sammen med og hører tankene til usympatiske drapsmenn. </p>
+          <p>Begge disse tilknytningsformene er derfor også relatert til karakteristika. Hvordan karakterene er som agenter, hvordan de handler og oppfører seg har betydning. I Brød og tulipaner fungerer disse grepene sammen for å etablere vår sympati med Rosalbas nye venn, den ensomme kelneren Fernando (Bruno Ganz). Vi får vite mer om og er mer tilstede i Fernandos liv, enn hjemme hos den forlatte ektemannen. Samtidig er den informasjonen vi får om ektemannen at han er utro og vil ha kona hjem fordi han mangler strøkne skjorter, mens Fernando har mange positive egenskaper vi får kjennskap til. </p>
+          <p>Tilskueren har også evnen til vurderinger og valg. Vi kan derfor gjennom egne moralske og ideologiske vurderinger ta stilling og velge om vi vil være lojale med karakteren. Vi kan for eksempel mene at Rosalbas plass er hos sine barn, eller vi kan ta avstand fra drapsmennenes handlinger. Mens de to første nivåene i Smiths sympatistruktur, gjenkjennelse og tilpasning kun krever at tilskueren oppfatter tekstelementene som blir framlagt, beskriver lojalitet et nivå der vi evaluerer eller gir emosjonell respons på karakterene. Viktig for dette nivået er forståelsen av at vi kan reagere annerledes enn karakteren og at vi aktivt evaluerer handlingene vi er tilskuere til. I dette perspektivet vil for eksempel de voldelige handlingene kvinnene i Baise-moi (2000) utfører, kunne fylle meg med avsky eller tristesse, og ikke automatisk gi en overføring av tilstander av hat og aggresjon. </p>
+          <p>Smiths tredeling gir et systematisk perspektiv på relasjonen mellom karakter og tilskuer. Modellen kan anvendes til å forstå vårt engasjement med animasjonsfigurer som Tarzan (1999), komplekse karakterer som Jack/Tyler i Fight Club (1999), eller usympatiske protagonister som Den talentfulle Mr Ripley (1999) og narkolangeren Georg Jung i Blow (2001).9 Særlig dersom den kobles til flere filmatiske grep som skaper følelsesmessig respons hos tilskueren. </p>
+          <gap extent="subheader" />
+          <p>Filmens mulighet til å skape emosjonelle bånd mellom tilskueren og karakteren er mange, og kan i noen tilfeller forklares gjennom konkrete filmatiske grep i enkeltscener. Carl Plantinga har gjort en gjennomgang av filmatiske virkemidler, som i særlig grad kan bidra til å skape det han kaller scener av empati10. Han er opptatt av hvordan enkelte øyeblikk eller scener kan ha sterk emosjonell virkning på tilskueren. En slik emosjonelt virkningsfull scene er den kjente sluttscenen til det klassiske melodramaet Stella Dallas (1937) hvor Stella (Barbra Stanwyck) ser på når datteren hun har gitt opp gifter seg fra vindusplass på gaten (Plantinga 1999:239-240). Plantinga løfter fram det menneskelige ansiktet som særlig godt egnet til både å kommunisere følelser (hva karakteren føler) og skape følelser (for eksempel empati hos tilskueren).11 Nærbildet av Stella bidrar ikke bare til å vise hvordan Stella opplever situasjonen, men også til tilskuerens empatiske innlevelsen med henne. Typisk er det at bildet holdes lengre enn det som er nødvendig for å gi oss informasjon. Plantinga oppsummerer noen konvensjoner som skaper slike empatiske reaksjoner. Først og fremst at fokus er på den aktuelle karakteren og at dette er en karakter vi har lært å kjenne og føler troskap til. Fokuset skapes gjennom nærbilder, bevegelser eller tagningens lengde. Empati er en prosess som foregår i tid. Sist, men ikke minst er den hele narrative konteksten som er avgjørende. (Plantinga 1999: 247-251) </p>
+          <p>Samtidig som vi kan identifisere slike tilbakevendende scener, er filmmediets mange variasjonsmuligheter viktig for vår fascinasjon. Vi kjenner glede ved å fortelles noe på en ny måte, eller beveges og sjokkeres gjennom ukonvensjonelle grep. Et eksempel på at generaliseringer av virkemidlers effekt kan komme til kort er Nicolas Roegs Dont look now. (1973).  Jeg kan peke på en rekke grep (bruken av rødt som urovekkende, musikkbruk, kryssklipping mellom to scener, et lekende barn ved vannet) som vekker uhygge, men jeg kjenner ikke summen av kombinasjonene fra andre filmer. Den sterke scenen der faren (Donald Sutherland) henter sitt døde barn opp av vannet, er selvsagt innholdsmessig sterkt, men det forklarer ikke hele effekten. Det ukonvensjonelle ved filmens åpning er blant annet at scenen består av stiliserte symbolske moment for deretter å gå over i en detaljert realistisk slutt. Nesten uten å berede grunnen kaster filmen oss inn i en sjokkartet empatisk allianse med foreldrene til den døde piken. Eksemplet mitt tjener to hensikter her. Jeg ønsker å forsterke argumentet om å lese hver film som et eget uttrykk, og påpeke at noen ganger er ikke forholdet mellom virkemidler og effekt, så enkelt målbar som det kan fremgå av framleggingen så lang. </p>
+          <p>Innenfor den kognitive retningen forklares følelser som målrettet. Redsel bidrar til at vi løper fra ville dyr. Men er alle følelser en film vekker av denne kategorien? Greg M. Smith peker på at mange filmer setter oss i mer vage stemninger13, dvs følelser som er vanskeligere å finne årsakene til. Han er opptatt av at filmanalyser inkluderer de delene av filmen som ikke har klare årsak - virkning strukturer og som ikke er mål eller handlingsorientert. Dette er en påpeking som jeg vil tilslutte. Som eksempel trekker han fram stil som et moment som lett kan falle utenfor i en kognitiv analyse. Hva er stilen og for eksempel mise-en-scene eller filmmusikkens, emosjonelle betydning ? (Smith 1999:103-106). I følge Smith er films primære emosjonelle effekt å skape stemninger. Fordi det er vanskelig å skape kortvarige, intense følelser må filmen forberede oss gjennom å skape stemninger. Slike stemninger fungerer derfor forberedende, for etter hvert å få utløsning av sterkere følelsesutbrudd (Smith 1999:115).  </p>
+          <p>Et illustrerende eksempel er filmen Den sjette sansen (1999), som bruker lang tid på å bygge opp tilskuerens forventninger om å få se døde mennesker. Vi har fulgt den lille gutten Cole (Haley Joel Osment) gjennom en times filmfortelling, sett hvordan noe plager ham, hørt ham fortelle at han ser spøkelser, og sett hvordan skuffer og skap åpnes på uforklarlig vis. Filmen har derfor gitt oss tid, også gjennom ulike former for stemningsskapende trekk som musikk og bruken av kalde, lukkede rom etc, og gjort oss usikkert ventende i tiltagende bekymring og empatisk innlevelse. Når det første spøkelset med et smell passerer kameraet gjør kombinasjonen av slike stemningssignal (mood-cues) at publikum nesten garantert responderer affektivt på følelsesmarkører14 (emotion markes). Slike markører trenger ikke ha narrativ betydning som i mitt eksempel, men kan for eksempel kun legges inn som en emosjonell effekt. Smith anvender åpningen av Indiana Jones og jakten på den forsvunne arken (1981) hvor en tilsynelatende umotivert steinstøtte kun har som funksjon å si "bø"! (Smith 1999:116-119).  </p>
+          <gap extent="subheader" />
+          <p>Filmatiske grep som filmskaperne velger kan skape motstridende følelser. Mens jeg på den ene siden reagerer med overraskelse og skrekk i møte med det nevnte spøkelset i Den sjette sansen, kan jeg samtidig føle beundring for de grepene som her er valgt. Et særlig intenst eksempel på dette finner vi i den spektakulære scenen hvor ringens brorskap skal krysse broen over Khazad Dum i Peter Jacksons filmatisering av Ringenes Herre (2001). Kombinasjonen av Howard Shores grandiose musikk, som veksler mellom styrke, angst og sorg, sammen med digitale effekter på høyt nyvinnende nivå gir tilskueren rene estetiske opplevelser her. Likevel vil vi oppleve bekymring for hobbittene og skjebnebrødrene deres i flukten fra orker og Balrogen, samtidig som fornemmelsen av selv å stå i fare for å falle i skyggenes dyp var påtrengende, i alle fall for denne tilskueren.  </p>
+          <p>Reaksjoner på filmens visuelle eller spektakulære element trenger ikke skape mer distansert tilskueropplevelse, fordi tilskueren klarer å ha to følelser i hodet samtidig. Ed Tan og Nico Friidja skiller mellom følelser som er responser på hendelsene som skjer/fortelles i filmen og glede eller beundring over filmen som film/kunstverk15. (Tan/Friidja 1999:52) Tan/Friidja legger mest vekt på den første kategorien, fordi de i likhet med mange andre kognitivister insisterer på likheten mellom følelser vekket av en film og følelser vekket av en virkelig hendelse. Empatiske eller sentimentale følelser er eksempel på dette. Tan/Friidja vil derfor forklare sterke reaksjoner på hjemkomst eller adskilleses-scener i film med refleksjoner fra våre egne liv. Vi har savnet vår mor, eller vi har møtt igjen savnede venner eller kjærester (Tan/Friidja 1999:56).  </p>
+          <p>Forholdet mellom virkelighet og fiksjon er et vanskelig spørsmål, særlig knyttet til etiske vanskelige temaer. Hvordan kan vi ønske at uhyggelige eller triste ting skal hende i film? Er følelsene fiksjonen vekker identiske med følelser for virkelige hendelser? </p>
+          <gap extent="subheader" />
+          <p>Den australske filosofen Gregory Currie har vært opptatt av dette. Vi håper jo at det er sant at Cole ser spøkelser, fordi det gjør filmen mer spennende, selv om vi ser at det er en tortur for gutten. Vi ville ikke ønske gutten så vondt hvis han var virkelig. Vi ville ikke ønske å se spøkelser med kulehull i hodet eller overskjærte pulsårer, hvis de var virkelige. De ønskene vi har for fiksjon er derfor ofte dramatisk annerledes enn de vi har for virkeligheten. Currie bruker Casablanca (1942) som eksempel. Her kan tilskueren ha motstridende følelser, vi kan ønske at Rick (Bogart) og Ilsa (Bergman) skal få hverandre, men dette vil være i konflikt med hva vi ønsker for filmen (Currie 1999:184-199). En forening av de to elskende ville gjøre filmen mindre tilfredstillende som tilskueropplevelse. Vi ønsker ikke den tragiske slutten for karakterene (empati), men den tragiske kjærlighetshistorien gjør likevel fortellingen bedre Currie beskriver denne konflikten som en konflikt mellom våre ønsker for karakterene og våre ønsker for narrasjonen. Mens Ilsa og Rick er fiktive karakterer er ikke filmen Casablanca fiktiv, filmen er et fysisk virkelig objekt. Våre ønsker for fiktive karakterer er derfor av en annen form enn de vi har for eksempel for våre venner og kjente. Samtidig flytter ikke Currie vår evne til imaginasjon til en sfære helt adskilt fra virkelige følelser. Tvert imot har han løftet fram imaginerte følelser for fiksjon som viktige for våre reelle følelser. Fiksjon kan ses på som et treningsstudio for hvor vi kan prøve ut våre følelser.16 </p>
+          <p>Forståelse av imaginative følelser som didaktiske redskap har Currie til felles med Berys Gaut. Gaut har særlig vært opptatt av hvordan imaginert empati kan fungere som en læreprosess for tilskueren (Gaut 1999:200-216). I følge Gaut vi kan lære av fiksjon gjennom muligheten for å vokse med karakterene, og lære noe av det samme som dem. For Gaut hviler fiksjonens mulighet som verdiformidler nettopp på tilskuerens evne til empati. Samtidig peker han på vår mulighet til å vokse fra karakteren, gjennom å få en dypere forståelse for karakteren enn henne selv. Tilskueren kan i følge Gaut både ha identiske og adskilte følelser fra karakteren og evner å foreta vurdering og valg som nettopp er basert på følelsesmessig engasjement. Konsekvensen av en slik posisjoner er at fiksjon også har etisk betydning. Denne påstanden vil jeg knyttet til den norske filosofen Arne Johan Vetlesen som fremhever følelser og empati som viktig for moralsk innsikt og vurdering.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/097.00000</textSigle>
+            <title>"Se-hva-som-skjer!" En studie av lyd som kommunikativt virkemiddel i TV</title>
+            <domain>Learned:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Maasø, Arnt</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <p>Med tanke på den sentrale rollen stemmen har i kommunikasjon både i radio, film og fjernsyn og i interpersonell kommunikasjon, trengs metode og teori som kan gripe de viktige ikke-semantiske aspektene ved mediert tale, som et supplement til metoder og teori som er egnet til å drøfte f.eks. lingvistiske eller narrative forhold. En gjennomgang av foreliggende teori og analytiske perspektiver knyttet til iscenesettelsen av tale i filmteori, avdekker et stort behov for større presisjon i begrepsbruk og analytiske kategorier på dette området. Derfor er en viktig målsetting med kapitlet å utvikle et nytt og mer finmasket analyseapparat for å analysere tale som henvendelse og som markør av en kommunikativ relasjon overfor en lytter, enn det som finnes i litteraturen hittil.</p>
+          <p>Etter presentasjonen av de ulike analytiske kategoriene, brukes disse i en analyse av stemmebruk og iscenesettelse av tale i et utvalg programmer. Først analyseres et utvalg stemmer og henvendelsestyper (f.eks. intervju vs. direkte tiltale) trukket fra flere sjangre i NRK i 1983 og 1997 og TV2 i 1997, for å gi en skisse av spennvidden i stemmebruk og iscenesettelse av stemmer i fjernsyn i forhold til de nevnte analysekategoriene. Denne analysen viser bl.a. hvordan nye måter å bruke og iscenesette stemmen på, er kommet inn i norsk fjernsyn med utbredelsen av egenreklame og reklame i norsk fjernsyn i løpet av 1980- og 1990-tallet. Stemmebruken til kanalvertene og voice-over-stemmene i promo og reklame undersøkes derfor nærmere som 'case' i siste del av kapitlet, hvor også dokumenter og intervjuer med informanter trekkes inn i analysen og generelle teoretiske poenger drøftes. Underveis vises det også flere korte og illustrative eksempler på stemmebruk og iscenesettelse av stemmer i og utenfor dette materialet, for å belyse teoretiske eller analytiske poenger. Disse finnes også på CD-ROM-en som er lagt ved avhandlingen. For å få størst utbytte av analysene anbefales det å lytte til de ulike lydeksemplene der de er sitert underveis i teksten, eller de ulike figurene. Teksten er likevel forsøkt skrevet på en måte som skal gjøre det mulig å følge resonnementene uten lydeksemplene tilgjengelige.</p>
+          <p>Hensikten med undersøkelsen i dette kapitlet er altså både å utvikle og teste et analytisk apparat for studier av mediert stemmebruk som tegn på kommunikativ distanse, presentere en skisse av stemmebruk i fjernsyn som utgangspunkt for bredere empiriske undersøkelser, undersøke nærmere hvordan stemmebruken i mellomstoffet etablerer en kommunikativ distanse overfor TV-seerne, og undersøke hvordan medierte stemmer kan sammenliknes med stemmebruk i interpersonell kommunikasjon. Kapitlet viser hvordan iscenesettelsen av stemmer i mediene kan forskyve forholdet mellom sentrale auditive parametre i forhold til hvordan disse oppleves i ikke-mediert kommunikasjon. Avslutningsvis brukes disse funnene til å foreslå en teori om hvordan ulike auditive parametre i mediert tale samvirker i formidling av en sosial og kommunikativ distanse i forhold til en lytter.</p>
+          <gap extent="subheader" />
+          <p>I kapittel 1 hevdet jeg at lyd og hørsel i vid forstand er knyttet til opplevelsen av tilstedeværelse i verden og opplevelsen av sosialitet og fellesskap mellom mennesker. Dette gjelder ikke minst lyden av stemmer: Av alle typer lyder er stemmen den mest betydningsfulle i kommunikativ henvendelse mellom mennesker. Forskning på spedbarn viser som tidligere nevnt at vi retter oss tidligere og i større grad til ansikter og menneskestemmer, enn til andre visuelle og auditive inntrykk; og at spedbarn dessuten synes å ha en preferanse for et synkront forhold mellom ansikter (leppebevegelser) og stemmer som snakker. Også forskning på voksne viser at gjenkjennelse og behandling av audiovisuelle inntrykk av ansikter og stemmer synes mer spesialiserte, og bl.a. involverer andre deler av hjernen, enn de perseptuelle og kognitive prosessene som behandler andre visuelle objekter og lyder (se Spelke og Courtelyou, 1981; Eysenck og Keane, 1990 og kapittel 1). Annen forskning nevnt tidligere, tyder også på at auditiv persepsjon og kognisjon er spesielt tilpasset gjenkjennelse og prosessering av språklyder (jf. sensitiviteten for lyder i frekvensområdet rundt 2-5 kHz, og stapediusrefleksens automatiske fokusering på visse frekvensområder i støyfulle omgivelser).</p>
+          <p>Stemmen er altså en lyd som er meningsbærende og kommunikativ utover de semantiske og lingvistiske sider ved språket. Stemmen kommuniserer også nærhet, avstand, følelser og holdninger. Disse paralingvistiske aspektene utvikles før språket og utgjør en viktig fortolkningsnøkkel i hverdagens verbale kommunikasjon. Collier (1985) skriver f.eks. at: [...]</p>
+          <p>En viktig forutsetning for at tale fungerer som et tegn på en kommunikativ distanse mellom en taler og tilhører, er knyttet til den romlige relasjonen mellom ulike kommunikasjonsparter i et felles rom, lydens begrensede rekkevidde i rom og stemmens evne til å variere henvendelsens romlige utstrekning - fra hvisking til skrik. Kroppens plassering i rom er i det hele tatt av sentral betydning i kommunikasjon og sosiale relasjoner mellom mennesker. Sosial-semiotikerne Hodge og Kress (1988) hevder f.eks.: [...] Dette kommer jeg nærmere tilbake til senere, særlig i forhold til Edward T. Halls proksemikk (Hall, 1968; 1969). Først vil jeg drøfte noen forhold knyttet til opplevelse av distanse når vi hører en stemme, og noen av de særegenheter som oppstår i forholdet mellom stemme, kropp og rom når stemmer medieres og ikke taler og lytter er på samme sted samtidig.</p>
+          <gap extent="subheader" />
+          <p>I første kapittel viste jeg at synet generelt er bedre skikket til å vurdere romlig plassering av objekter, enn hørselen. Jeg skrev også at hørselen er dårligere egnet til å vurdere avstand eller dybdeperspektiv enn en horisontal eller vertikal plassering av en lydkilde. Her er det likevel viktig å huske på at disse forholdene gjelder en presis bedømming av avstand. Selv om vi kanskje ikke kan være sikre på om en stemme er snakket 1 eller 1.5 meter unna oss (som ville være en enkel oppgave for synet i forhold til å vurdere avstanden til et ansikt), vil alle kunne høre om en stemme er 20 cm eller 2 meter unna og om noe er uttalt med tanke på en intim henvendelse til én tilhører, eller er henvendt til en stor gruppe.</p>
+          <p>Vi er alle også mer eller mindre klar over at måten stemmen signaliserer distanse på, har en rolle i kommunikasjon av nærhet eller avstand til andre. "Den som hvisker, juger", sier barn. Dette munnhellet spiller selvsagt ikke på sannhetsgehalten i denne typen stemmebruk per se, men det faktum at hvisking kan virke ekskluderende for noen og inkluderende for andre og derfor virker som et sosialt og kommunikativt maktmiddel. Hvisking er preget av en kort eller intim intendert stemmedistanse, som er det begrepet jeg vil bruke for å beskrive den henvendelsesdistansen en stemme har i forhold til en tiltenkt lytter. Selv om vi med ørene på stilk kan overhøre hvisking et stykke unna, er vi da samtidig klar over at stemmen signaliserer henvendelse til en lytter som er nærmere enn oss.</p>
+          <p>I vurdering av stemmebruk og avstand er det tre forhold som er av særlig betydning i ansikt-til-ansikt-kommunikasjon. Den viktigste faktoren er stemmens lydstyrke (eller lydkildestyrke). Fra hverdagslivet har vi mange erfaringer som gjør oss i stand til å justere volumet i vår egen stemme i forhold til hvem vi henvender oss til, og fortolke om en stemme er henvendt til oss eller ei. Selv om hverdagserfaringene ikke forteller oss at lydstyrke halveres med dobling av avstand (jf. avstandsloven i kapittel 1), vet vi alle intuitivt at lydstyrke avtar gradvis jo lenger unna vi er en lydkilde (til stemmen til slutt oppleves som stillhet). </p>
+          <p>For det andre vet vi mer eller mindre bevisst at stemmens frekvenskarakteristikk endres med avstanden mellom lyd og lytter; når vi er nær en stemme, hører vi mer av de dype frekvensene (bl.a. p.g.a. likelydskurvene som ble beskrevet i forrige kapittel), mens stemmen får en lysere klangfarge når vi hører den på avstand. Når vi varierer stemmebruken i forhold til avstanden til den vi tiltaler, påvirker vi også frekvenskarakteristikken i stemmelyden (se forrige kapittel). Med vårt rike erfaringsgrunnlag fra muntlig kommunikasjon er begge disse forholdene ved stemmens klangfarge med i bedømming av stemmedistanse.</p>
+          <p>Den tredje faktoren for vurdering av stemmedistanse i ansikt-til-ansikt-kommunikasjon er det rommet en stemme uttales i, som også setter sitt preg på den lyden vi hører. Når vi er nær en stemme, vil direktelyden fra stemme til øre dominere; på avstand vil refleksjonslyd fra f.eks. vegger, gulv og tak utgjøre en større del av blandingsforholdet mellom direktelyd og refleksjonslyd og derfor fortelle oss noe om avstanden til lydkilden.</p>
+          <gap extent="subheader" />
+          <p>I ikke-mediert kommunikasjon er stemme og lytter alltid bundet sammen i tid og rom. Stemmens hørevidde og klang er derfor uløselig sammenvevd med lydkildens styrke og omgivelsenes refleksjoner. Dette gjelder derimot ikke medierte stemmer. Med medienes elektroakustiske lyd er stemmen tvert i mot preget av det Schafer har kalt schizofoni: et skille i tid og/eller rom mellom lydproduksjon og lytting. Mikrofonen og høyttaleren hever stemmen, slik at en taler kan snakke lavt og samtidig oppnå en rekkevidde som langt overgår den skrikende stemmen. Som vi vet kan derfor medierte stemmer formidles over store avstander, eller lagres for avspilling i andre rom og til senere tider. </p>
+          <p>Mediering innebærer derfor at en taler kan snakke med en annen stemmeklang og annet volum, enn i henvendelse til lyttere i ikke-mediert kommunikasjon. Teknologien iscenesetter derfor stemmen i forhold til lydstyrke, frekvenskarakteristikk og romklang; kort sagt de viktigste parametrene i vurdering av avstand, og forholdet mellom lyden av tale og kroppen som taler.</p>
+          <p>Sett i forhold til spørsmålet om hvilken rolle stemmen har for forholdet mellom taler og lytter, og for opplevelse av nærhet eller avstand, er det fire forhold i tillegg til de som også gjelder for interpersonell kommunikasjon (se ovenfor), som er viktige å fremheve i mediert tale, på grunn av mediestemmens schizofoni. For det første vil teknologiske muligheter og begrensninger påvirke stemmebruken til talere i fjernsyn (og andre medier). Stemmebruken varierer derfor også i forhold til hvilken erfaring ulike talere har med den medierende teknologien. For det andre innebærer den teknologiske iscenesettelsen av stemmen at tale produseres, i samme forstand som bilder av snakkende mennesker produseres. Når visse auditive aspekter i produksjon av tale mer eller mindre bevisst endres i forhold til andre, kan dette også påvirke opplevelse av distanse i den medierte lyden. For det tredje vil våre erfaringer i ansikt-til-ansikt-kommunikasjon påvirke opplevelsen av medierte stemmer, både som talere og lyttere, uten dermed å bety at vi bruker hverdagslivets opplevelser som fasit. For det fjerde vil både visuelle utsnitt og andre måter bildene plasserer personer i et romlig forhold til hverandre på, være av betydning for opplevelse av stemmedistanse. For å begrense omfanget av drøftingen i dette kapitlet vil jeg likevel stort sett se bort fra forholdet mellom lyd og bilde, og fokusere på tale som en markør av romlig og kommunikativ distanse uavhengig av om stemmen er koblet til en synlig lydkilde eller ei.</p>
+          <p>I den videre drøftingen av teorier og analyser av stemmer i mediene, vil jeg komme tilbake til disse faktorene og også trekke dem inn når jeg foreslår egne begreper og måter å analysere medierte stemmer på.</p>
+          <gap extent="subheader" />
+          <p>Når en leter i litteraturen om lyd i film, fjernsyn og radio, er det en slående mangel på presise begreper, analysekategorier og teorier om betydningen av stemmens iscenesettelse og rom. Selv i analyser der lydperspektiv og romlig iscenesettelse står i hovedfokus, finnes det få etablerte begreper og kategorier. Dette står i skarp kontrast til tilsvarende begreper, analyser og teorier vedrørende visuell iscenesettelse av kropp og andre visuelle objekter i et mediert rom. Det finnes f.eks. en rekke godt etablerte begreper for å beskrive kameraets iscenesettelse og gjengivelse av visuelle objekter (f.eks. for utsnitt, dybdeperspektiv, kameravinkler etc.). Dessuten er konstruksjonen av det visuelle rom lagt under en rekke filmteoretikeres lupe, f.eks. i forhold til spørsmål om konstruksjon og forståelse av handlingsrommet i fortellingen, betydning for ideologi etc.</p>
+          <p>Mangelen på paralleller i filmlydteori blir ikke mindre påfallende når en samtidig ser den betydningen mange har tillagt lydperspektiv i film. Rick Altman, som er en av de mest innflytelsesrike teoretikerne på filmlydfeltet, har f.eks. gjort den teknologiske iscenesettelsen av stemme/kropp til et hovedfokus i flere artikler og bokkapitler (jf. Altman, 1980, 1985, 1986b, 1992, 1994). I kapitlet "Sound Space" (i Altman, 1992) skriver han f.eks.:</p>
+          <gap extent="quote" />
+          <p>Deretter viser han gjennom en grundig dokumentanalyse av diskusjonen blant teknikere i overgangen til lydfilm at holdningen til iscenesettelse av stemmen endret seg i løpet av få år på 1930-tallet.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/098.00000</textSigle>
+            <title>Introduksjon til film: Historie, teori og analyse (3. utgave (1. utgave 1994))</title>
+            <domain>Learned:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Braaten, Lars Thomas; Kulset, Stig; Solum, Ove</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2000</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Filmens første periode
+                    Levende bilder - virkelighet og illusjon</head>
+          <p>I historisk perspektiv kan vi konstatere at filmen først ble lansert som et virkelighetsregistrerende, realistisk orientert medium: Filmen ble hilst velkommen på slutten av 1800-tallet som det inntil da mest fullkomne forsøk på å skape et virkelighetsnært medium. For de tidligste filmpionérene var hovedformålet å skaffe objektiv dokumentasjon for den synlige virkelighets beskaffenhet.</p>
+          <p>Men samtidig kan vi konstatere at det allerede i filmmediets tekniske utgangspunkt er forhold som gjør at vi ikke uten videre kan oppfatte filmbildene som en direkte virkelighetsavspeiling eller som et "vindu mot verden". Den "virkeligheten" som formidles gjennom filmmediet, lar seg nemlig føre tilbake til kombinasjonen av to forskjellige former for illusjon.</p>
+          <p>Den første illusjonen av virkelighet skapes gjennom det fotografiske bildet, stillbildet, basert på en teknikk som ble utviklet omkring 1830, først og fremst av franskmennene Louis Jacques Mandé Daguerre og Joseph Nicéchore Niepce. Med denne teknikken kunne man overføre et bilde av den fysiske, tredimensjonale verden til en todimensjonal eksistens og beholde en følelse av fullstendig nøyaktighet og naturtrohet. Eller for å si det med senere medieteoretikere: Fotografiet hadde virkelighetseffekt, det ga et virkelighetsinntrykk som intet annet medium i samtiden.</p>
+          <p>Samtidige kilder fra fotografiets barndom priste det som "matematisk eksakt" og "utrolig presist". Det tales om dets "sensasjonelle realisme". Endelig trodde man å ha funnet en måte å gjengi den ytre virkelighet på uten at f.eks. en malers subjektive oppfatning stilte seg mellom denne virkeligheten og bildet av den. Fotografiet skulle bli et sannhetens og objektivitetens redskap, i tråd med tidens positivistiske vitenskapsideal. En vitenskapsmann som Charles Darwin spådde fotografiet en viktig rolle innenfor naturvitenskapene fordi han mente at det på en enestående måte kunne fastholde den ubearbeidede virkeligheten, fanget i et øyeblikk. Helt fra fotografiteknikkens tidlige historie ser vi altså at det dannes en oppfatning av at fotografiet var i stand til å gi et objektivt bilde, en direkte kopi av virkelighetens overflate.</p>
+          <p>Den andre virkelighetsillusjonen dreier seg om filmens bevegelige eller såkalt levende bilder. Denne illusjonen bygger på en egenskap ved menneskeøyet og ved menneskets visuelle persepsjon. Det er dette fenomenet som kalles øyets treghet. Forenklet vil dette si at hjernen bevarer et synsinntrykk i en viss tid etter at de lysimpulsene som framkalte det, er borte. Dette fenomenet skal ha vært kjent lenge, men kom ikke til praktisk anvendelse før på 1800-tallet. Da ble den første innretning for framvisning av levende bilder, det såkalte phenakistoskopet, konstruert. Dette bestod av en rund skive med en rekke tegninger av samme figur i ulike stillinger, som sammen utgjorde fasene i en bevegelse. Gjennom en åpning i en sylinder kunne man se inn på ett bilde om gangen, og når skiva ble dreid rundt, fikk en bare et kort glimt av hver enkelt tegning. Ved å avpasse farten på skiva kunne en få enkeltbildene til å skifte så raskt at øyets treghet førte til at en oppfattet serien av enkeltbilder som ett eneste bevegelig bilde. Det enkelte stillbildet fikk liv - illusorisk liv.</p>
+          <p>De første primitive apparater til å skape bevegelige bilder ble forbedret, og fotografiteknikken ble tatt i bruk for å framstille bildene som skulle vises, først ved flerkameraoppstilling som tok bilder i rask rekkefølge. En historisk pionér i denne forbindelse er den engelske fotografen Eadweard Muybridge og hans eksperimenter i USA på slutten av 1870-tallet, med seriebilder av mennesker og dyr i bevegelse. Poenget er at fotografibilder av bevegelse her ble brukt til et rent vitenskapelig dokumenterende formål, og at de på en mer troverdig måte enn det menneskelige øye ble oppfattet som et objektivt sannhetsvitne i forhold til den synlige virkelighet.</p>
+          <gap extent="subheader" />
+          <p>I sitt filmteoretiske hovedverk, Theory of Film. The Redemption of Physical Reality fra 1960, trekker den tyskfødte filmhistorikeren og estetikeren Siegfried Kracauer opp et hovedskille mellom hva han kaller en realistisk og en formativ tendens i filmhistorien. På denne bakgrunn gir han en beskrivelse og vurdering av filmens tidligste periode. Han stiller brødrene Lumières filmer, som han mener representerer den rene realisme, opp mot de formative, ikke-realistiske tendenser han finner hos den andre franske filmpionéren, George Méliès.</p>
+          <p>Med Lumière og Méliès etablerer filmmediet ifølge Kracauer helt fra begynnelsen de to primære sidene av sine framtidige funksjonsmuligheter: på den ene side filmatiske opptak av hverdagssituasjoner - Lumières første filmer fra 1895 om arbeidere som går ut av en fabrikkport, et tog som kjører inn på en stasjon osv., filmer Kracauer hevder gir en direkte reproduksjon av virkelighetens tid og rom -, på den annen side filmer som tydelig forandret den perseptuelle virkeligheten - Méliès' fantasifilmer med titler som Diabolsk magi, Reise gjennom det umulige, Kristus går på vannet og den berømte Reisen til månen fra 1902.</p>
+          <p>Kracauers resonnementer er interessante på flere måter, ikke minst fordi de utfordrer til en grunnleggende diskusjon av realismeproblemet i film. I tillegg til å gi en klassisk modell for beskrivelse av hovedretninger i filmhistorien argumenterer Kracauer for en normativ filmteoretisk oppfatning som tar utgangspunkt i og prioriterer filmens virkelighetsreproduserende potensial. Hans tese er at film i utgangspunktet er, og i praksis bør brukes som, et realistisk medium: Mediets kjerne ligger i dets nærhet til virkeligheten.</p>
+          <p>Ifølge Kracauer er filmens viktigste særpreg at den kan fange inn:</p>
+          <gap extent="list" />
+          <p>Filmen får i dette resonnementet en særstilling som den eneste kunstform som kan "overføre elementer fra virkeligheten uforandret", og filmmediets oppgave blir å vise oss "nature in the raw". Bare dette mediet er i stand til å holde et speil opp for naturen: Filmen reproduserer den fysiske verdens råmateriale, "forløser" den fysiske virkeligheten ved å bringe den direkte inn i en kommunikativ uttrykksform slik ingen andre medier har muligheten til. Dette gjør ifølge Kracauer film til noe annet enn et uttrykk for den enkelte kunstners formative intensjoner eller til et abstrakt, fantasimessig uttrykk for hans følelser og subjektive oppfatninger. Kracauer insisterer på at det er filmens klare oppgave og spesielle privilegium å gjengi og avsløre, og dermed forløse den fysiske virkelighet, "to redeem physical reality".</p>
+          <p>Følgende tekstutdrag fra kapittel 2 og 16 i Kracauers bok Theory of Film. The Redemption of Physical Reality gir eksempler på hans analyse av tendenser i den tidlige filmhistorien og hovedpoenger i hans synspunkter på filmatisk realisme:</p>
+          <p>"De to hovedtendensene: Lumière og Méliès</p>
+          <p>Filmen oppstår av fotografiet og preges av to tendenser: den realistiske og den formative. Det er neppe noen tilfeldighet at de manifesterte seg side om side umiddelbart etter filmens fødsel. Og som for straks å innkretse hele det filmiske virkefeltet fullstendig, strakte disse to tendensene seg begge til sine muligheters yttergrenser. Deres prototyper var Lumière, en streng realist, og Méliès, som ga sin kunstneriske fantasi frie tøyler. Deres filmer uttrykker så å si tese og antitese i hegelsk forstand.</p>
+          <p>De fleste av Lumières filmer gjenga verden omkring oss uten noe annet formål enn å vise oss den. Dette er i hvert fall hva Mesguich, en av Lumières sentrale fotografer, oppfattet som deres budskap. Han sammenfattet sin mesters verk på følgende måte: <quote>"Slik jeg ser det, grunnla brødrene Lumière filmens sanne doméne. Romanen og teatret kan utforske menneskehjertet. Filmen følger livet i dets bevegelse, i naturen og dens manifestasjoner, i menneskemengdenes strøm. Filmlinsen åpner seg for verden, alt som viser seg i bevegelse, opptas av den."</quote>
+          </p>
+          <p>Lumières filmlinse åpnet seg virkelig i denne forstand for verden. Ta hans første udødelige filmopptak: Arbeiderne forlater fabrikken, Toget ankommer stasjonen. Deres tema var offentlige steder med mengder av mennesker som beveger seg i forskjellige retninger. De befolkede gatene, som det stereografiske fotografiet hadde innfanget i slutten av 1850-årene, kom slik igjen til syne på de første primitive filmlerreter. Det var livet i dets minst beregnelige og mest ubevisste øyeblikk, et virvar av flyktige mønstre som bare et filmkamera kunne fastholde. Det så ofte imiterte opptak fra jernbanestasjonen, med dets framhevelse av mylder og forvirring omkring togets ankomst, illustrerte tydelig disse mønstres preg av tilfeldigheter. Og deres flyktige karakter blir understreket av røykskyer som ubesværet stiger til værs. Lumière brukte ved flere anledninger dette røykmotivet. Og han synes bevisst å ha villet unngå enhver innblanding av noe personlig i forhold til det gitte materialet ("the given data"). Hans objektivt beskrivende opptak minnet om det imaginære fotografiet av bestemoren som Proust kontrasterer med sitt erindringsbilde av henne.</p>
+          <p>I samtiden ble disse filmene rost nettopp for de kvalitetene som profeter og forløpere hadde framhevet i sine tidlige visjoner av mediet. Det var typisk at man i kommentarer til Lumières filmer entusiastisk refererte til "denne bladenes krusning, virvlet av vinden". Paris-journalisten Henri de Parville, som brukte bildet med de skjelvende bladene, tolket Lumières hovedtema som "naturen grepet på fersk gjerning". Andre pekte på de fordelene som vitenskapen kunne ha av Lumières oppfinnelse.</p>
+          <p>Lumières grep om massene ble imidlertid kortvarig. Allerede i 1897, bare to år etter at han hadde begynt å lage film, var hans popularitet nedadgående. Sensasjonen hadde fortatt seg, den store suksesstiden var over. Manglende interesse gjorde det nødvendig for Lumière å redusere produksjonen.</p>
+          <p>Georges Méliès overtok der hvor Lumière slapp, idet han fornyet og styrket filmens svinnende appell. Dette betyr ikke at han helt slettet sporene fra Lumière. I begynnelsen tok også han sitt publikum med filmkamera ut på sightseeingturer, eller han dramatiserte i tidens stil aktuelle begivenheter i realistiske oppsetninger. Men hans hovedbidrag til filmen lå i at han satte den sceniske illusjon i stedet for den ikke-iscenesatte virkelighet, den på forhånd uttenkte handling i stedet for den tilfeldige hverdagsepisode.</p>
+          <p>De to pionérene var vel vitende om de avgjørende forskjellene i deres tilnærminger. Lumière fortalte Méliès at han ikke betraktet filmen som stort annet enn en "vitenskapelig kuriositet", og antydet dermed at hans kinematograf umulig kunne tjene kunstneriske formål. I 1897 lot Méliès offentliggjøre et program som hadde klar adresse mot Lumière: <quote>"Méliès spesialiserer seg først og fremst på fantastiske eller kunstneriske scener, gjengivelse av teaterpregede scener, og skaper slik en spesiell genre som avviker fullstendig fra hva man vanligvis ser gjengitt i kinematografen - nemlig gatescener eller scener fra dagliglivet."</quote>
+          </p>
+          <p>Méliès var den første til å utnytte de filmiske teknikker systematisk. Med utgangspunkt i både fotografi og teater innførte han mange tekniske metoder som skulle komme til å spille en enorm rolle i framtiden - blant dem bruken av maske, dobbelteksponering, dobbeltkopiering (f.eks. når man skulle vise spøkelser), overtoninger etc. Og gjennom sin oppfinnsomhet i bruken av disse tekniske metodene føyde han et filmisk element til sine muntre eventyr og tryllekunster. Scenelemmen var ikke lenger uunnværlig; behendighetskunsten vek tilbake for utrolige forvandlinger som alene filmen kunne få utført. Her var illusjonsnumrene avhengig av en helt annen type håndverksdyktighet enn tryllekunstnerens. Dette var filmisk illusjon, og som sådan noe langt ut over hva teaterets virkemidler ga muligheter til. Méliès' Spøkelsesborgen "er kun tenkelig i filmkunsten og som et resultat av den", sier Henri Langlois, en av de fremste kjennere av den "primitive perioden" i filmhistorien.</p>
+          <p>Til tross for sin filmiske sans forble Méliès imidlertid stadig den teaterinstruktøren han alltid hadde vært. Han brukte fotografiet i en prefotografisk ånd - til gjengivelse av et teaterinspirert pappmasjéunivers.</p>
+          <gap extent="subheader" />
+          <p>Filmskaperens formative evner blir gitt muligheter som langt overskrider fotografens, av den grunn at filmen omfatter dimensjoner som fotografiet ikke dekker. Noen dimensjoner vil naturligvis framfor andre anspore filmskaperen til å uttrykke sine evner for det formative på bekostning av det realistiske. La oss f.eks. ta det rent fantasiskapte rom: Filmregissøren har til alle tider gjengitt drømmer eller visjoner ved hjelp av dekorasjoner som er alt annet enn realistiske. Således i De røde sko, der Moira Sheaner danser i søvngjengeraktig transe gjennom fantastiske verdener som tydeligvis skal avspeile hennes underbevissthet - sammenstillinger av landskapsaktige former, halvabstrakte omriss og en overdådig fargelegging som på alle måter minner om et teatralsk bildespråk. Dette må betraktes som et absolutt villspor fra filmens egentlige bane. Flere komposisjonelle dimensjoner begunstiger de samme svakhetene. De fleste eksperimentalfilmer har ikke engang et utgangspunkt i den virkelige verden. Og nesten alle filmer som følger en scenisk handling, utfolder seg i fortellinger hvis meningsdanning helt overskygger det tilgrunnliggende, naturgitte råmateriale.</p>
+          <p>For øvrig kan en filmskapers formative tilbøyeligheter også komme i kollisjon med hans realistiske ærlighet innenfor dimensjoner som, i deres betoning av den fysiske virkeligheten, normalt ikke innbyr til slike overgrep. Det finnes atskillige dokumentarfilmer hvis ekte virkelighetsopptak bare tjener som illustrasjon til en eller annen selvtilstrekkelig muntlig kommentar.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/099.00000</textSigle>
+            <title>Orden og kaos. Virkelighet og uvirkelighet i fantastisk litteratur)</title>
+            <domain>Learned:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Svensen, Åsfrid</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1991</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Kapittel 3
+                    På kanten av realismens orden -- genretradisjoner og teksttyper i fantastisk litteratur 
+                    3.1. Teksten som virkelighetsmodell. Jurij Lotmans tekstteori</head>
+          <p>Kap. 2 gir en analyse av virkelighetsbilde og virkelighetsforståelse i de utvalgte tekstene. Omtale av formelementer som komposisjon og symbolikk inngår i tolkningen av kognitive temaer i tekstmaterialet, men utover det går kapitlet lite inn på mediet som formidler virkelighetsoppfatningen -- teksten, fiksjonen.</p>
+          <p>Den episke fiksjonsteksten er en språklig konstruksjon. Også utenfor litteraturen er språket bærer av tenkemåter, normer, holdninger, ideeer, forestillinger -- en vev av mentale mønstre som er sosialt bestemt i grunntrekkene, men individuelt modifisert. I samfunnet er språket et viktig redskap til å formidle og opprettholde den sosialt etablerte og aksepterte virkeligheten. Men denne virkeligheten er bygd opp av langt mer enn språk; bl.a. omfatter den en materiell verden. I den litterære teksten derimot er virkelighetens materielle komponenter redusert til et minimum (lyder, bokstaver på papir).</p>
+          <p>I 1980-åras litteraturvitenskap og -debatt blir ofte forskjellen mellom tekst og virkelighet sterkt framhevet. Det understrekes at den litterære teksten er språk, diskurs, en vev av skrivemåter og tekstelementer. Teksten refererer til andre tekster, og til ideologiske forestillinger om virkeligheten, snarere enn til selve virkeligheten.</p>
+          <p>I mitt arbeid er det et grunnleggende synspunkt at teksten også refererer til virkeligheten. Men et like grunnleggende synspunkt er at "selve virkeligheten" ikke fins; den menneskelige virkelighet er alltid et sosialt byggverk der arkitekturen skifter med miljø og historisk situasjon, og der byggeprosessen aldri tar slutt. Hver og en av oss bidrar til å bygge og opprettholde virkeligheten ved å erkjenne den, tolke den, organisere den, leve den. Også virkeligheten er en tekst, en uhyre omfattende og mangfoldig tekst.</p>
+          <p>Litterær produksjon er en del av den menneskelige virkelighetsproduksjon. Forfatteren og siden leserne bruker det litterære språket til å formidle, bearbeide, ordne, tolke og forstå utenomlitterære erfaringer. "Erfaringer" må her oppfattes som et vidt begrep: Følelser, fantasier, drømmeforestillinger er indre erfaringer, mens sanseiakttakelser og sosiale situasjoner er ytre erfaringer. Også språket blir brukt og dermed erfart utenfor litteraturen.</p>
+          <p>Masseprodusert underholdningslitteratur nøyer seg for en stor del med å formidle klisjeepregete fantasiforestillinger som lever sitt liv i et eget kretsløp. Forholdet mellom slik litteratur og andre områder av virkeligheten skal jeg her la ligge, og hovedsakelig begrense meg til seriøs litteratur.</p>
+          <p>Seriøse litterære tekster tegner tolkende bilder av 	virkeligheten, eller av utsnitt av virkeligheten. Noen trekk i tolkningen kan være særegne for den enkelte teksten; mange trekk er felles for et større antall tekster innen genren, den litterære strømningen, epoken, kulturkretsen. Ikke engang den mest nyskapende forfatter kan sette seg helt ut over de normer og holdninger som ligger i genrekonvensjonene og språket.</p>
+          <p>Jurij Lotman har i artikkelen "Teser till problemet æKonstens plats bland de modellbildande systemenæ" illustrert forholdet mellom virkelighet og kunst på denne måten (Lotman 1971, s. 297):</p>
+          <p>På hvert trinn i denne prosessen skjer omkodninger: Virkeligheten oversettes til bevissthetens språk, som oversettes til kunstartens språk (Lotman s. 282).</p>
+          <p>Lotmans oppfatning av kunstverket som virkelighetsmodell presenteres mer utførlig i avhandlinga Den poetiska texten. Bl.a. går han her grundigere inn på omkodningene mellom andre og tredje og mellom tredje og fjerde trinn i den modelldannende og -tolkende prosessen.</p>
+          <p>Det litterære kunstverket blir en modell av virkeligheten i kraft av sin struktur, og strukturen er et system av likhets- og forskjellsrelasjoner. Relasjonene realiseres gjennom sammenlikning; "[...] jatmfoerelsen (opposition/identifikation) atr den princip enligt vilken strukturen organiseras" (Lotman 1974, s. 57). Sammenlikningene, likhets- og motsetningsrelasjonene oppstår under skrive- og leseprosessen når nye deler av teksten kaster nytt lys på noe som er tilbakelagt, og åpenbarer semantisk innhold som før har vært skjult. "Denna återvatndandets princip atr en allmatngiltig strukturprincip foer varje poetiskt verk." (57) Når betydningsbærende elementer fra det vanlige språket inngår i diktverkets struktur og bindes sammen av relasjoner som ikke er mulige i dagligspråket, får "såvatl varje enskilt element som konstruktionen i dess helhet en helt unik semantisk laddning" (56).</p>
+          <p>De betydningsbærende relasjonene er imidlertid langt flere enn de som oppstår innenfor tekstens rammer; "texten atr bara en av den komplexa konstnatrliga strukturens komponenter." (43) Teksten forholder seg til koder som er underlagt litterære konvensjoner, og kan snart følge, snart bryte disse kodene. For Lotman er det et viktig poeng at teksten skifter koder; teksten gjør bruk av "en sekvens av koder, vilkas inboerdes relationer skapar en semantisk tillatggseffekt". (163) Leseren som dechiffrerer teksten ved hjelp av een kode, oppdager etter en stund at den ikke fungerer lenger. Leseren må så finne signaler i teksten som enten peker mot en annen kjent kode, eller gjør det mulig å etablere en ny, tidligere ukjent kode. Teksten skaper forventninger hos leseren og bryter dem; forholdet mellom tekst og leser er preget av konflikt, spenning, kamp.</p>
+          <p>Forholdet til litterære konvensjoner, i samsvar og avvik, er en del av de utenomtekstlige relasjonene, og inngår i "ett stort komplex av verklighetsfoerestatllningar och foerestatllningar av ideematssig och estetisk art" (42). De utenomtekstlige relasjonene forandrer seg over tid. Kunstverket er "en komplex, sjatlvutvecklande struktur" (122) som står i feedback-relasjon til miljøet og forandres under dets påvirkning.</p>
+          <p>Slik jeg definerer fantastisk litteratur, omfatter den et mangfold av genrer og skrivemåter med få felles trekk. Bare een av de mange typene strukturelle relasjoner Lotman skriver om, er pr. definisjon et gjennomgående særdrag: De fantastiske tekstene bryter med etablerte koder for virkelighetsforståelse og -gjengivelse. Fantastiske tekster forutsetter alltid forestillinger om en normalvirkelighet og viten om at det fantastiske er uforenlig med normaliteten. Motsetningen kan være synlig i teksten, eller den kan etableres gjennom minusgrep, fravær av normalvirkelighet. I begge tilfelle bygger teksten opp forskjellsrelasjoner, og spiller på lesernes bevissthet om at det fantastiske ikke er underlagt de lovene som gjelder i normalvirkeligheten, slik den blir oppfattet og forstått utenfor litteraturen, oftest også i litteraturen innenfor andre teksttyper. I mange fantastiske tekster av ulike slag er kodeskiftene markante. De fantastiske innslagene markerer sammenbruddet i een kode for virkelighetsforståelse, og tvinger leserne til å søke en annen på grunnlag av signaler i teksten.</p>
+          <p>I fantastisk litteratur fra de siste 150--200 år er det særlig ofte realismens koder som brytes og erstattes med andre. De første gotiske romanene ble utgitt i England i det 18. århundre, i en periode da den realistiske romanen var under utvikling. Mer dominerende enn realismen var imidlertid klassisismen i engelsk litteratur i denne perioden, og David Punter (1980) ser den gotiske romanen som del av en mot-bølge mot klassisismens tenkemåte og verdisyn. Tidsrommet for realismens gjennombrudd i midten av det 19. århundre er tidsrommet da den fantastiske litteraturen ekspanderer og genretradisjoner utvikler seg. En stor del av den fantastiske litteraturen i forrige århundre lar det fantastiske bryte inn i en realistisk tegnet normalvirkelighet. Her finner vi altså en kodesekvens som er synlig i teksten.</p>
+          <p>I modernistiske fantastiske tekster er realismen usynlig, men aktivt til stede: Den gjør seg gjeldende i form av minus-grep, idet realismens forbud og påbud overtres. I midten av det 20. århundre er realismen fremdeles såpass dominerende og normgivende at avantgardistiske litterære strømninger utvikler seg i et motsetningsforhold til den.</p>
+          <p>Som omtalt i kap. 2, oppfatter jeg det fantastiske i mitt tekstutvalg som noe utstøtt og marginalt i forhold til en normalvirkelighet innenfor tekstenes virkelighetsbilde. På tilsvarende måte oppfatter jeg en stor del av den fantastiske litteraturen i det 19. og 20. århundre som marginal i forhold til realistisk litteratur, og mener at denne fantastiske litteraturen tar preg av motsetningsforholdet til realismen. Jeg vil derfor gå litt inn på noen av realismens koder, for å få fram en del av kodeskiftene og minusgrepene i visse fantastiske teksttyper.</p>
+          <p>Realismen gjennomgår store forandringer fra 1700-tallet til i dag, men jeg gjør ingen forsøk på å trekke opp utviklingslinjer og dele inn i perioder og forgreininger av den realistiske tradisjonen. Karakteristikken bygger på en forestilling om en slags idealtypisk realisme. Noen av de trekkene som framheves, er relativt gjennomgående i ellers ulike realistiske tekster. Andre er mest markante i realismens gjennombrudds- og etableringsperiode, mens de seinere trer i bakgrunnen. Grunnlaget for karakteristikken er især engelsk og norsk litteratur.</p>
+          <gap extent="subheader" />
+          <p>Mens det usannsynlige, ofte det umulige kjennetegner fantastisk litteratur, er sannsynlighet og troverdighet grunnleggende særdrag ved realistisk litteratur. Slik leserne spontant og ureflektert opplever den realistiske romanen, gir den et objektivt og pålitelig bilde av faktiske forhold i en utenomlitterær virkelighet. Denne opplevelsen er viktig uansett om den er illusorisk. Det er nødvendig for den realistiske forfatteren å bygge opp tillit hos leserne til at det fortalte er rimelig og sannsynlig, og at det ligger innenfor mulighetene for vanlig erfaring. Samforståelsen mellom forfatter og leser er et grunnvilkår for realistisk litteratur: den felles stilltiende og ofte ureflekterte overbevisningen om at den fiktive verden i sentrale grunntrekk gir et sant bilde av den faktiske virkelighet, og om at sannheten lar seg fange inn av nettopp den realistiske tilnærmingsmåten.</p>
+          <p>Troverdighetsinntrykket bygges opp gjennom en rekke litterære grep, som på samme tid er utslag av en konsistent metode og en virkelighetsforståelse.</p>
+          <p>Det er især to grep som virker sammen til å utløse lesernes følelse av gjenkjennelse. For det første bygger realistiske tekster i større eller mindre grad på empirisk observasjon; for det andre konsentrerer de seg gjerne om det typiske framfor det spesielle. Leserne møter en verden de kjenner seg hjemme i når teksten gjengir iakttakelser i den virkelighet som er felles for forfatter og samtidige lesere, og når den framhever trekk som stadig går igjen og derfor er kjent for alle. Sjeldne særtilfelle kan forekomme, men de skal helst samle i seg en del typiske trekk, og de skal utfolde seg innenfor en ramme som leserne kjenner igjen. Realismens typetegning, som framheves så ofte i realisme-teori, henger altså nøye sammen med det grunnlaget av sannsynlighet som samforståelsen med leserne er fundert på.</p>
+          <p>Men litterær typifisering kan gå så langt at den blir strektegning, og et sterkt stilisert virkelighetsbilde gir liten virkelighetsillusjon. Det typiske kan nærme seg abstraksjonen. Virkelighetsbildet i en realistisk roman er typisk i de store dragene, men har dertil kjøtt på skjelettet i form av detaljer som gir bildet farge og liv. Detaljene bygger også i stor utstrekning på empirisk iakttakelse, men her blandes i større grad det særegne med det typiske.</p>
+          <p>Detaljene er en viktig del av realismens metode. Den enkelte detaljen kan virke tilfeldig og utskiftbar, men mengden av detaljer er ikke tilfeldig. Det er detaljene som fester personer og hendelser til en handgripelig fysisk og sosial virkelighet. Personene ferdes i en materiell verden der årstidene skifter og vær og vekstliv med dem, der dyr og mennesker fødes og dør; de har behov for mat og søvn; de trenger hus og klær. Detaljene er signaler som forteller at den fiktive virkeligheten i grunnleggende trekk er i samsvar med den virkeligheten leserne lever i. Mange av detaljene appellerer til sansene våre, og tilkjennegir dermed at den fiktive verden liksom vår egen kan sees, høres, luktes og føles.</p>
+          <p>Detaljene hører inn i tids-, rom- og årsakssammenhenger. Vi kan altså møte den realistiske fiksjonsvirkeligheten med samme erkjennelsesapparat som vi fanger inn vår egen virkelighet med. Samforståelsen mellom lesere og forfatter innebærer en trygg og ofte ureflektert tillit til at sannheten er tilgjengelig for våre sanser og vår fornuft. Den kan nok skjules gjennom sosiale tilsløringsmekanismer, men de lar seg bekjempe. Sannheten er verken forbeholdt makthavere eller visjonære. Den ligger ikke skjult dypt i tingenes vesen eller i en fjern overjordisk himmel; den er tilgjengelig for enhver.</p>
+          <p>Detaljrealismen er et viktig ledd i formidlingen av denne anti-autoritære og rasjonelle virkelighetsforståelsen, men ikke den eneste. Opphopning av sansbare og velkjente detaljer kan vi finne også i f.eks. modernistiske tekster, uten at de derfor er realistiske. Men der er detaljene ofte løsrevne fragmenter som ikke samler seg til noen forståelig helhet. Detaljene i realistiske tekster er som nevnt ordnet i tid og rom og årsakssammenhenger; de hører inn i et fast ordnet og forståelig virkelighetsbilde. Relasjonene mellom fenomenene er dermed like viktige som det enkelte fenomenet for seg. Det gjelder ikke bare de mange små og hver for seg ubetydelige detaljene; det gjelder også de større elementene. Personer, hendelser, skiftende landskap, skiftende sosiale miljøer -- enkeltvis er de tegnet med faste konturer, men aldri i isolasjon; elementene er forbundet i tid og rom og i et nett av årsaker og virkninger som spinner seg på kryss og tvers, ofte i innfløkte og uoversiktlige forgreininger, men alltid rasjonelt oppfattet.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/109.00000</textSigle>
+            <title>Bakterier - gode kommunikatører</title>
+            <domain>Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Straumsvåg, Elin Judit</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Bakterier - gode kommunikatører</head>
+          <p>Rikdom og berømmelse - da satser du på fotballkarriere. Har du lyst til å finne
+                    ut hvordan ting henger sammen, blir du forsker. Det er ikke sikkert du scorer
+                    selv, men da kan andre føre kunnskapsarven videre.</p>
+          <p>Det ligger ofte mange årsverk bak et lite forskningsresultat. Professor Leiv
+                    Sigve Håvarstein ved Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) er smertelig
+                    klar over det. Og som når et fotballag angriper; det er mange som bidrar til den
+                    endelige scoringen.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/109.00001</textSigle>
+            <title>Bakterier - gode kommunikatører</title>
+            <domain>Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Straumsvåg, Elin Judit</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Bakterier</head>
+          <p>Hva vet journalisten om bakterier? Kompetansen kunne vel ha toppet seg litt mer,
+                    for innen humanistiske fag skjeles det ikke så mye til mikrobiologien. Men
+                    bladfyken storkoser seg under Håvarsteins raske sveip innom bakteriologien.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/109.00002</textSigle>
+            <title>Bakterier - gode kommunikatører</title>
+            <domain>Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Straumsvåg, Elin Judit</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Horisontal genoverføring</head>
+          <p>La oss begynne forsiktig. Jeg blir fortalt at forskjellen mellom mennesker og
+                    bakterier - jeg må bare innrømme at jeg hadde aldri kommet på tanken på å
+                    sammenligne oss - er genflyten. Den er jeg med på. Bakterier har DNA og
+                    arveegenskaper, mennesket har også det, massevis. Det er bare det at mennesket
+                    er statisk, genetisk sett.</p>
+          <p>Bakteriene derimot, trenger ikke nøye seg med de genene de er utstyrt med fra
+                    naturens side, de utveksler gener seg i mellom, gjerne på tvers av artsgrenser.
+                    Altså horisontal genoverføring. Og det så raskt at du knapt rekker å si
+                    "forkjølelse" før bakteriene har endret egenskaper.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/109.00003</textSigle>
+            <title>Bakterier - gode kommunikatører</title>
+            <domain>Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Straumsvåg, Elin Judit</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Dreper mange</head>
+          <p>De er små, men bakteriene kan likevel være effektive angrepsspillere. Eller
+                    forsvarsspillere. Mange bakterier hjelper til med å holde oss friske, for
+                    eksempel arter som hører naturlig hjemme på slimhinnene eller i
+                    fordøyelseskanalen. De dekker fullstendig de ulike kroppsoverflatene, og kan på
+                    den måten hindre at sykdomsfremkallende bakterier slipper til.</p>
+          <p>La oss gå tilbake til de bakteriologiske "angrepsspillerne". En kjent
+                    sykdomsfremkallende bakterie heter Streptococcus pneumoniae (uttalelsen bedres
+                    ved forkjølelse og tett nese). Den dreper årlig 1,5 millioner mennesker verden
+                    over. Barn og unge er spesielt utsatt, ikke minst i den fattige delen av
+                    verden.</p>
+          <p>Bakterien fører oftest til lungebetennelse, men også bihule- og ørebetennelse. Og
+                    i verste fall hjernehinnebetennelse.</p>
+          <p>S. pneumoniae har en spesielt effektiv mekanisme for horisontal genoverføring som
+                    kalles naturlig genetisk transformasjon. Denne egenskapen gjør at pneumokokker
+                    (som de også kalles) kan ta opp nakent DNA fra omgivelsene, og sette dette inn i
+                    eget genom ved hjelp av en prosess som kalles homolog rekombinasjon.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/109.00004</textSigle>
+            <title>Bakterier - gode kommunikatører</title>
+            <domain>Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Straumsvåg, Elin Judit</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Immunforsvaret</head>
+          <p>Streptococcus pneumoniae er smart, og forkler seg. Det er nesten som om
+                    fotballspilleren hadde tatt på seg motstandernes drakt. Pneumokokkenne kapsler
+                    seg inn i et sukkerlag, en polysakkaridkapsel. Immunforsvaret får dermed store
+                    problemer med å oppdage dem.</p>
+          <p>Totalt er det funnet mer enn nitti ulike kapseltyper blant pneumokokker. Det er
+                    bakteriens gener som bestemmer hvilken sukkerkapsel den skal kle seg opp i. Hvis
+                    vi går litt tilbake og husker at bakteriene kunne skifte DNA raskere enn vi får
+                    sagt , så begynner et scenario å tre frem.</p>
+          <p>Immunforsvaret kjenner altså igjen en gammel kjenning, en bakterie som har vært
+                    innom før, levnes ikke store muligheter. Derimot er det fri flyt og hurra meg
+                    rundt for sleipingene som skifter sukkerkapsel, eller drakt om du vil, ved hjelp
+                    av horisontal genoverføring. Dette er årsaken til at det er så vanskelig å lage
+                    en god vaksine mot Streptococcus pneumoniae.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/109.00005</textSigle>
+            <title>Bakterier - gode kommunikatører</title>
+            <domain>Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Straumsvåg, Elin Judit</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Hvordan foregår genoverføringen?</head>
+          <p>Drillo er kjent for sine spillanalyser. Hvem hadde ballen, hvor, når og hvor
+                    mange ganger? Det var ikke ett fenomen fotballprofessoren ikke finkikket på.
+                    Hvorfor? Jo, fordi man må forstå spillets regler og kjenne dets indre liv for å
+                    kunne sette inn kreftene der det trengs.</p>
+          <p>Like så, med bakterienes liv og levned . Helt nøyaktig, hvordan skjer egentlig
+                    utvekslingen av gener ved såkalt naturlig genetisk transformasjon?</p>
+          <p>- Skjønner vi hvordan, kan vi også påvirke, sier professor Håvarstein.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/109.00006</textSigle>
+            <title>Bakterier - gode kommunikatører</title>
+            <domain>Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Straumsvåg, Elin Judit</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Antibiotikaresistens</head>
+          <p>Det går ikke langt tid mellom hver gang mediene slår opp farene rundt
+                    antibiotikaresistens, dødelige sykehusbakterier og andre beslektede emner.</p>
+          <p>Håvarstein forteller at utviklingen av antibiotikaresistens, i hvert fall mot
+                    enkelte antibiotika, er en langsom prosess. Derimot kan den eksplodere, når
+                    resistens først er oppnådd. Det som da skjer, er at resistensgener hurtig spres
+                    til andre bakterier ved hjelp av horisontal genoverføring.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/109.00007</textSigle>
+            <title>Bakterier - gode kommunikatører</title>
+            <domain>Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Straumsvåg, Elin Judit</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>I Norge har flere hatt uheldige møter med stafylokokker på sykehus. Det brukes
+                    mye antibiotika, og det er derfor en tendens til at antibiotikaresistente
+                    sykehusbakterier utkonkurrerer andre, mer sårbare bakterier og blir dominerende
+                    i miljøet.</head>
+          <p>- Vi er engstelige for at sykehus på denne måten blir en arena for utveksling av
+                    antibiotikaresistens og sykdomsgener mellom ulike bakteriearter, forteller
+                    Håvarstein.</p>
+          <p>Her i landet har vi hittil, grunnet restriktiv bruk av antibiotika både innen
+                    human og veterinærmedisin, en forholdsvis lav forekomst av antibiotikaresistens.
+                    Men det trenger ikke være nok; svenskene har fått bryne seg på
+                    antibiotikaresistens på tross av restriktiv bruk.</p>
+          <p>Der mener man aggressive og antibiotikaresistente bakterier er blitt importert,
+                    enten med turister eller med ikke-etniske svensker på besøk i hjemlandet.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/109.00008</textSigle>
+            <title>Bakterier - gode kommunikatører</title>
+            <domain>Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Straumsvåg, Elin Judit</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Bakterienes akilleshæl</head>
+          <p>Normalfloraen, eller de såkalte "snille" bakteriene, utvikler ofte
+                    antibiotikaresistens først, ofte etter at pasienten har vært utsatt for
+                    antibiotikabehandling gjentatte ganger. Dette er ikke noe stort problem i seg
+                    selv. Problemene oppstår først når bakterier fra normalfloraen overfører sine
+                    resistensgener til patogene bakterier de kommer i nærkontakt med.</p>
+          <p>- Vi begynner å forstå hva som skjer og hvordan; men likevel er det vanskelig å
+                    stoppe prosessen, sier Håvarstein. Professoren påpeker at målet på sikt er å
+                    utvikle behandlingsregimer og medisiner som kan motvirke og helst snu den
+                    negative utviklingen vi har i mange land i dag.</p>
+          <p>-En ting er å få noe til å fungere i laboratorium, noe annet er ute i det
+                    virkelige liv. Vi må skjønne grunnprinsippene, for å kunne utvikle en vaksine
+                    for eksempel. Sier Håvarstein og fortsetter: Vi må finne akilleshælen til
+                    bakteriene, forstå hvordan de fungerer.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/109.00009</textSigle>
+            <title>Bakterier - gode kommunikatører</title>
+            <domain>Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Straumsvåg, Elin Judit</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Peptid-feromoner og barkebiller</head>
+          <p>Mange husker kanskje vendettaen mot barkebillene for noen tiår siden. Her ble
+                    barkebillene overrumplet av et syntetisk feromon (signalstoff). En pirrende lukt
+                    narret alle "gutta" i en felle, og dermed ble barkebille-bestandene sterkt
+                    redusert.</p>
+          <p>Håvarstein er godt og vel inne på tanken om at samme prinsipp kan brukes mot
+                    bakterier. Det er ikke like enkelt å få kontroll over bakterier som biller, men
+                    middelet er nesten det samme, et feromon streptokokkene bruker til å kommunisere
+                    med.</p>
+          <p>Feromonet er et lite peptid (altså et protein) som streptokokkene skiller ut og
+                    som sprer seg ut i miljøet.</p>
+          <p>Andre streptokokker kan fange opp signalet via reseptorer på overflaten. På denne
+                    måten kan streptokokkene telle hverandre og vite hvor mange nære slektninger det
+                    finnes i samme miljø.</p>
+          <p>Dette utløser flere reaksjoner hos bakterien, blant annet horisontal
+                    genoverføring, utskillelse av giftstoffer som dreper konkurrerende bakterier og
+                    økt virulens (evne til å gi sykdom).</p>
+          <p>Et mottrekk fra menneskenes side, kunne være å forstyrre bakterienes
+                    kommunikasjon, slik at de ikke ble i stand til å samarbeide.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/109.00010</textSigle>
+            <title>Bakterier - gode kommunikatører</title>
+            <domain>Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Straumsvåg, Elin Judit</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Bakterier og offside</head>
+          <p>Hærer av bakterier kommuniserer og kriger mot hverandre. Giftstoffer produseres
+                    over en lav sko, og brukes i angrep mot både vertsorganisme og andre bakterier.
+                    Det er her Håvarstein ser for seg et lurt trekk. Det som kunne se ut som en
+                    klassisk offsides, hvis vi skal holde oss til fotballterminologien, kan nå i
+                    stedet bli et uventet motangrep.</p>
+          <p>- Kanskje vi kan lure bakterien til å gjøre noe annet enn den hadde bestemt seg
+                    for? Dette kan være en ny vinkling som kan vise seg å fungere. Vi kan få
+                    bakteriene til å jobbe for oss og ikke mot oss. Eller som det ville sett ut på
+                    gressmatten: Istedenfor at motstanderen scorer mot oss, kunne vi lure den til å
+                    skyte over sidelinjen. Spillerne fikk fortsatt spille ball, men harmløst for
+                    oss.</p>
+          <p>Forskerne vet at bakterier kommuniserer med feromoner, og de jobber med å forstå
+                    hvordan.</p>
+          <p>- Vi ser hva som skjer i monokulturer i laboratoriet, men vi ønsker å skjønne mer
+                    av hva som skjer i det naturlige miljøet, sier Håvarstein.</p>
+          <p>Peptider og språk</p>
+          <p>Streptokokkene kommuniserer med dem som produserer samme type peptidferomon, dvs.
+                    snakker samme eller nært beslektede språk. Det finnes imidlertid mange ulike
+                    språk, og ofte vil ulike arter og til og med ulike stammer av samme art ha
+                    forskjellige språk. Det finnes for eksempel to ulike hovedspråk blant
+                    pneumokokkene, mens det blant andre ikke-patogene streptokokker i munnhulen
+                    kanskje finnes bortimot hundre.</p>
+          <p>- Vi prøver å forstå hva som foregår, hva kommunikasjonen går ut på. Det kan
+                    kanskje føre oss videre og frem til et nytt terapiregime, sier Håvarstein, før
+                    han skynder seg å presisere at et nytt middel mot Streptococcus pneumoniae ikke
+                    er på trappene. Først når den nødvendige kunnskapen er bygget opp, kan denne
+                    omsettes i praktisk rettede tiltak.</p>
+          <p>- Penicillinet er og kommer nok i overskuelig framtid til å være den viktigste og
+                    beste måten å kurere en pneumokokkinfeksjon på, men vi kan kanskje være med å
+                    utvikle støtteterapier.</p>
+          <p>La oss så gå ti år tilbake i tid.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/109.00011</textSigle>
+            <title>Bakterier - gode kommunikatører</title>
+            <domain>Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Straumsvåg, Elin Judit</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Viktig vitenskapelig oppdagelse</head>
+          <p>I 1994 satt professor Leiv Sigve Håvarstein alene på kontoret sitt, og der foran
+                    den firkantete dataskjermen gjør forskeren sitt livs oppdagelse. Til nå. Hva
+                    følte du da? Tilta du? Ble du ikke spenna gærn?</p>
+          <p>- Levde lenge på det, kommer det rolig fra sørvestlendingen. Dette må være én av
+                    mange grunnleggende forskjeller mellom de som velger forskningens verden og
+                    journalistikken, tenker journalisten.</p>
+          <p>Etter at han, via genetiske studier på pneumokokker, greide å isolere og
+                    karakterisere peptid-feromonet som gjør bakterien kompetent for naturlig
+                    transformasjon, sitter forskeren altså helt rolig, vel vitende om at han har
+                    gjort et viktig bidrag til denne delen av biologien.</p>
+          <p>Men han trengte kanskje roen. Han måtte nemlig vente ni måneder før han kunne
+                    bevise og synliggjøre funnet. Lange og tidkrevende prosesser i laboratoriet
+                    måtte til, men Håvarstein innrømmer han var temmelig sikker på det han hadde
+                    oppdaget var riktig, og at alt kom til å fungere slik han hadde tenkt.</p>
+          <p>I dag kan han konstatere at artikkelen hans fra den gang er en av Norges mest
+                    siterte vitenskapelig artikler.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/109.00012</textSigle>
+            <title>Bakterier - gode kommunikatører</title>
+            <domain>Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Straumsvåg, Elin Judit</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Antagonister</head>
+          <p>Håvarstein har funnet ut at en mulig farbar veg videre, er å finne antagonister
+                    (stoff som opphever eller motvirker virkningen av et annet stoff) som blokkerer
+                    peptidferomonreseptoren til pneumokokken.</p>
+          <p>I det daglige låser folk opp og igjen dører, til det trenger vi nøkkel eller
+                    nøkkelkort. Håvarstein har tenkt seg bruken av "nøkkel" innen sitt fagområde på
+                    en annen måte. Han ønsker å finne nøkkelen og blokkere låsen.</p>
+          <p>- Med å blokkere dørlåsen, dette ment som et bilde, ønsker vi å bryte
+                    kommunikasjonen mellom bakteriene, sier professoren.</p>
+          <p>Dette kan være en løsning. Uansett fører all forskning vitenskapen og akademia
+                    fremover. Kanskje finner vi ikke det vi mente å ville finne, men kunnskap åpner
+                    mange dører. Håvarstein viser til 'celle-celle kommunikasjon. Viten om denne har
+                    eksplodert de siste ti årene. Kunnskap smitter.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/109.00013</textSigle>
+            <title>Bakterier - gode kommunikatører</title>
+            <domain>Popular:NaturalSciences</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Straumsvåg, Elin Judit</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Unknown</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Ædda, bædda - dum selv</head>
+          <p>Det kan nesten se ut som om bakteriene kan kaldflire av oss i dag. Tidligere
+                    trodde vi at de var isolerte og usosiale organismer, kun opptatt av seg selv.
+                    Slik er det ikke; Håvarstein kan fortelle at bakterier har evnen til å orientere
+                    seg om tilstedeværelsen av andre bakterier i miljøet.</p>
+          <p>Mennesket har et sanseapparat, reseptorer som fanger opp for eksempel lyd og
+                    smak. Bakterier snakker også sammen, men i stedet for å bruke lydbølger bruker
+                    de et kjemisk språk som står nærmere vårt smaksapparat i oppbygning.</p>
+          <p>Til forskjell fra oss har bakteriene ingen hjerne som kan tolke signalene fra
+                    omverdenen, men de klarer seg allikevel svært godt med de "sansene" de har.</p>
+          <p>Og tar vi i betraktning den horisontale genflyten og en formeringsevne og
+                    omstillingsevne som nesten ikke er til å fatte, er det ikke vanskelig å forstå
+                    at bakterier er vanskelige å bekjempe. Bakteriene er rett og slett veldig
+                    tilpasningsdyktige. Streptokokkene for å minne om dem igjen, de er noen
+                    skikkelige råtasser i dette.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/130.00000</textSigle>
+            <title>Et menneske - ikke bare en kvinne</title>
+            <domain>Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Jakobsen, Siw Ellen</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1998</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Et menneske - ikke bare en kvinne</head>
+          <head>Som 15-åring satt Toril Moi på melkebaren på Bryne og leste "Det annet kjønn"
+                    av Simone de Beauvoir. Den gang gav den franske eksistensialisten henne et
+                    prosjekt: Hun skulle bli en intellektuell, barnløs kvinne, forhåpentligvis med
+                    minst èn elsker om gangen. Ikke vet vi hvordan det gikk med elskerne, men det
+                    ser ut som om de Beauvoir ellers har hjulpet henne å realisere drømmen fra
+                    1968.</head>
+          <head>Siw Ellen Jakobsen; journalist, Norges forskningsråd</head>
+          <p>Unge Toril hadde aldri vært i utlandet og ble overveldet over det hun så i
+                    Stavanger. Men allerede da hadde hun bestemt at livet skulle by på mer enn mann
+                    og barn på Bryne. Hun ville først og fremst bli et menneske, ikke bare en
+                    kvinne.</p>
+          <p>30 år senere er Toril Moi en av få norske akademikerne som har gjort
+                    internasjonal karriere. Bøkene hennes oversettes til flere språk, og hun reiser
+                    verden rundt som gjesteforeleser. De siste 20 årene av sitt liv har hun bodd i
+                    Storbritannia og USA, hvor hun har forsket og undervist ved prestisjefylte
+                    universiteter. I dag er Moi professor i litteraturvitenskap ved Duke University
+                    i North Carolina. Der underviser hun i kjønn og kropp, dagligspråkets filosofi
+                    og allmenn og fransk litteratur.</p>
+          <p>I vår kom hun med sin tredje bok. Den har tittelen "Hva er en kvinne?", og her
+                    bruker hun Simone de Beauvoir som utgangspunkt for kritikk av moderne
+                    feministisk teori. Boken er basert på et av essayene som skal inngå i en samling
+                    med tittelen "What is a Women and Other Essays". Den kommer ut på Oxford
+                    University Press i 1999.</p>
+          <p>Alle essayene i samlingen tar opp grunnlagsproblemer i feministisk teori. Moi er
+                    generelt inspirert av fransk fenomenologi, dagligspråksfilosofi og psykoanalyse
+                    - fagfelter hvor forskere har uviklet teorier gjennom analyse av hverdagslige
+                    eksempler.</p>
+          <p>Da Moi kom til USA, hadde hun bak seg 10 år blant briter. Dem hadde hun undervist
+                    i fransk litteratur, blant annet ved Universitetet i Oxford. I 1983-84 var hun
+                    akademisk "løsarbeider" i England og skrev "Sexual/Textual Politics", boken som
+                    skulle bli et standardverk i feministisk teori. I "Sexual/Textual Politics" blir
+                    hele det feministiske teorifeltet, slik det fremstod i første halvdel av
+                    80-tallet, tatt opp til kritisk drøfting. Boken er til nå trykt i 13 opplag og
+                    har solgt godt over 60 000 eksemplarer. Den benyttes i undervisningen ved
+                    universiteter en rekke steder i verden og er oversatt til tysk, spansk, finsk,
+                    koreansk og kinesisk.</p>
+          <p>Selvsagt rommer Mois forfatterskap også en biografi om tenkeren som har preget
+                    henne aller mest. Den franske utgaven av "En intellektuell kvinne blir til" -
+                    Toril Mois bok om Simone de Beauvoir - har forord av den berømte sosiologen
+                    Pierre Bourdieu. Avisen Le Monde skrev om biografien da den kom at dette var en
+                    grundig, litt streng analyse med rikelige argumenter, men først og fremst en dyp
+                    hyllest til "Beveren", som Jean Paul Sartre kalte de Beauvoir.</p>
+          <p>Beauvoirs ord: "Jeg må ha et altoppslukende liv, jeg må handle, jeg må bruke meg
+                    selv, jeg trenger et mål å nå, vanskeligheter å overvinne" er ord som i stor
+                    grad må kunne sies å gjelde også Toril Moi.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/130.00001</textSigle>
+            <title>Et menneske - ikke bare en kvinne</title>
+            <domain>Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Jakobsen, Siw Ellen</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1998</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Sommerferie på Jæren</head>
+          <p>Men i sommer har hun vært på ferie hjemme, uten større mål enn å få slappet
+                    ordentlig av etter en forelesningstur til Sør-Korea og Taiwan. Jeg møtte henne
+                    en disig julidag like ved hennes barndomshjem på Jæren, der hvor Nordsjøen slår
+                    inn mot vakre, kritthvite sandstrender.</p>
+          <p>Sist hun var i Norge ble det ikke mye tid til å finne ro langs jærstrendene. Da
+                    var hun her for å lansere bok, forelese, holde forskerseminarer, stille opp på
+                    intervjuer og vise sin amerikanske venn vikingskipene. Alt på to uker. Da
+                    Forskning ringte denne gangen og bad om intervju, var tidsplanleggeren allerede
+                    full. Men Moi røpet at hun skulle en tur innom foreldrehjemmet.</p>
+          <p>Så her kommer hun feiende inn på Sola Strand Hotel hånd i hånd med lille Marlene,
+                    den 5-årige niesen som siste bok er tilegnet. I boken skriver Moi: "Jeg håper
+                    Marlene vil vokse opp i en verden der de frie kvinnene som Simone de Beauvoir
+                    drømte om, er blitt en selvfølgelig del av virkeligheten. I en slik verden vil
+                    det kanskje være mulig å forstå at det å være menneske er langt viktigere enn
+                    alle de særegenhetene som gjør menneskene forskjellige fra hverandre."</p>
+          <p>Budskapet er det sentrale i boken hennes: Vi er både mennesker og kjønn, ikke
+                    bare kjønn. Uansett om man hevder at kjønnsforskjeller er biologisk eller
+                    sosialt betinget, er generaliseringer om kjønn alltid undertrykkende, mener
+                    Moi:</p>
+          <p>- Begrepene biologisk og sosialt kjønn er begge reduksjonistiske og sørgelig
+                    utilstrekkelige. Uansett om jeg regner en kvinne for å være summen av biologisk
+                    pluss sosialt kjønn, bare biologisk kjønn eller bare sosialt kjønn, reduserer
+                    jeg henne til hennes kjønnsforskjell. Slik reduksjonisme er det motsatte av alt
+                    feminismen burde stå for. Alle former for kjønnsredusksjonisme benekter
+                    implisitt at en kvinne er et konkret, legemliggjort menneske av en spesiell
+                    alder, rase, klasse eller nasjonalitet med en unik samlig av erfaringer, og ikke
+                    bare et menneske som er kjønnet på en spesiell måte.</p>
+          <p>Simone de Beauvoir hjalp Toril Moi å finne en tredje vei, hvor kvinnen forstås
+                    som en åpen og stadig pågående tilblivelse. Beauvoir benekter ikke at kvinnen er
+                    et biologisk kjønn, men hun avviser at biologisk kjønn ensidig bestemmer sosialt
+                    kjønn.</p>
+          <p>- Da jeg leste ting hun hadde skrevet om igjen, så jeg at hun har et annet
+                    utgangspunkt enn det begrensende skillet mellom biologi og samfunn. Nemlig at
+                    kroppen er i en situasjon. I situasjonsbegrepet finner man en overskridelse av
+                    motsetningen mellom biologi og samfunn. Kroppen er en funksjon av individets
+                    prosjekt, som er vår frihet. Kvinners frihet og handlekraft forsvinner aldri
+                    helt, selv under de mest undertrykkende betingelser. Kroppen gripes av samfunnet
+                    og kan ha forskjellige betydninger ut fra hva ditt prosjekt i livet er og hvor
+                    du lever.</p>
+          <p>En kvinne født og oppvokst i Norge vil sannsynligvis ha som prosjekt å føde minst
+                    ett barn i løpet av livet. For moderlighetsidealet gjennomsyrer hele det norske
+                    samfunnet, mener Toril Moi.</p>
+          <p>- Norge hadde for noen år siden den høyeste reproduksjonsprosenten (andel kvinner
+                    som får minst ett barn) i hele verden, er ikke det ganske interessant? Moi er
+                    overbevist om at dette blant annet skyldes en særegen
+                    "moderlighetsideologi".</p>
+          <p>- Det blir tatt som en selvfølge at en kvinne ønsker å bli mor. Samfunnsmessige
+                    tiltak eller lovgivning som skal støtte kvinner, er da også i praksis bare
+                    lovgivning som støtter mødre. Hvorfor ikke heller lage lover som sikrer at
+                    norske kvinner får være frie og sterke seksuelle vesener?</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/130.00002</textSigle>
+            <title>Et menneske - ikke bare en kvinne</title>
+            <domain>Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Jakobsen, Siw Ellen</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1998</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Kvinnefremmende tiltak</head>
+          <p>Moi har ikke særlig tro på at en slik lov vil bli innført under Bondevik. Men
+                    kvinnefremmende tiltak behøver ikke nødvendigvis å ha med familien å gjøre.</p>
+          <p>- At kvinnens interesser og familiens interesser faller sammen er jo den mest
+                    tradisjonelle tankegangen som finnes. Det er viktig å jobbe for å få et samfunn
+                    hvor det å få barn er et ekte valg og ikke en effekt av ideologi, som det ofte
+                    er i dag. Jeg har truffet mange norske kvinner som mener at hvis de ikke har
+                    fått et barn i løpet av livet, så er det noe i veien med dem som kvinner. Det er
+                    da virkelig ille, er det ikke?</p>
+          <p>Sexister og feminister har til felles at de begge setter opp et
+                    kvinnelighetsideal, hevder Moi.</p>
+          <p>- Vi vet jo at sexister har mange idealer for kvinner. Men feministene er slett
+                    ikke bedre når de fremhever kvinners myke verdier som fredselskere og
+                    omsorgsgivere. I Frankrike er kvinnelighetsidealet veldig seksualisert, i Norge
+                    er det svært maternalisert. Jeg kan ikke si at jeg liker verken det ene eller
+                    det andre.</p>
+          <p>Noe av det mest positive i norsk feministisk forskning er Forskningsrådets
+                    program "Kjønn i endring: institusjoner, normer, identitet", mener Toril Moi.
+                    Hun var selv med på åpningen av programmet, som skal bidra til å utvikle nye
+                    problemstillinger i kvinne- og kjønnsforskningen. Programstyret inviterte til
+                    forskning som problematiserer det hierarkiske forholdet mellom hetro- og
+                    homoseksualitet og seksuelt mangfold.</p>
+          <p>- Det er et flott program som utfordrer tanken om at kjønn bare har noe med
+                    familie å gjøre. Endelig blir det åpnet for annet enn hetroseksuelle
+                    problemstillinger. Dette er det stort behov for i Norge. Men jeg hører dessverre
+                    at det er lite penger bevilget til dette programmet, legger hun til.</p>
+          <p>Kjell Magne Bondeviks Norge frister Toril Moi mindre enn noensinne. Hun synes det
+                    er mye rart i norsk politikk for tiden. Kontantstøtten til småbarnforeldre er
+                    blant de mest reaksjonære signalene, etter hennes mening.</p>
+          <p>Etter 10 år i Storbritannia og deretter nesten like lenge i USA, begge land hvor
+                    hun har bygd en solid akademisk karriere, blir også det akademiske Norge for
+                    trangt for henne. Her på berget blir det for få å diskutere Mois
+                    forskningsmessige problemstillinger med. Som akademiker i USA har hun dessuten
+                    en individuell frihet som hun ikke vil gi slipp på.</p>
+          <p>- Jeg kunne faktisk ikke tenke meg å komme tilbake til Norge, sier hun ærlig.</p>
+          <p>- Det er mulig jeg er feilinformert, men jeg har inntrykk av at arbeidsforholdene
+                    for akademikere er dårlige. Det er flere sider ved universitetslivet i Norge som
+                    gjør det vanskelig å få nok tid til å forske, til å lese og skrive nye ting, og
+                    det er det viktigste for meg som intellektuell.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/130.00003</textSigle>
+            <title>Et menneske - ikke bare en kvinne</title>
+            <domain>Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Jakobsen, Siw Ellen</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1998</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Ufrie forhold</head>
+          <p>- Duke-professoren tenker tilbake på de tre årene hun jobbet som forskningsleder
+                    på Senter for humanistiske studier ved Universitetet i Bergen som ganske ufrie i
+                    forhold til hva hun er vant med nå.</p>
+          <p>- Du måtte være på kontoret i vanlig kontortid, så fremt du ikke hadde en god
+                    grunn for å oppholde deg et annet sted. Ved Duke er jeg bare på kontoret når jeg
+                    har treffetid eller møter. Ellers jobber jeg hjemme, som de fleste andre
+                    amerikanske akademikere.</p>
+          <p>- Hadde jeg hatt fast kontortid, ville jeg hele tiden vært tilgjengelig for
+                    studenter og pratesyke kolleger. Hvordan skulle jeg da fått tid til å
+                    skrive?</p>
+          <p>Moi minnes også arbeidsår i Norge hvor det var vanskelig å få fri til å reise på
+                    en forelesning i utlandet, dersom det ikke passet helt inn med eksamensterminene
+                    eller undervisning.</p>
+          <p>- I USA bruker man ikke begrepet «få fri til«. Man bare organiserer ting slik at
+                    man kan gjøre det. Vi har dessuten ikke eksamensarbeid. Jeg underviser ikke i et
+                    pensum, men bestemmer selv hva jeg skal undervise i. Det betyr at jeg kan legge
+                    undervisningen nært opp til den forskningen jeg faktisk bedriver og det jeg selv
+                    er mest interessert i. Så lenge jeg bedriver forskning eller foreleser eller
+                    gjør noe annet som gir meg en tydelig profil, så regner Duke University med at
+                    det er til gode for dem.</p>
+          <p>Norske akademikerlønninger og de korte feriene gjør det heller ikke fristende for
+                    Toril Moi å vende nesen hjemover.</p>
+          <p>- Lønningene ved amerikanske universiteter er atskillig høyere enn i Norge.
+                    Ferien strekker seg fra 1. mai til 1. september, noe som i lange perioder gir
+                    meg mulighet til helt og fullt å konsentrere meg om forskningen.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/130.00004</textSigle>
+            <title>Et menneske - ikke bare en kvinne</title>
+            <domain>Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Jakobsen, Siw Ellen</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">1998</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Skal skrive om Ibsen</head>
+          <p>Og forskergleden blomstrer hos Toril Moi. Hun avslører at hun allerede er i gang
+                    med sin neste bok, og den skal handle om Henrik Ibsen.</p>
+          <p>- Når man er litteraturforsker, akkurat som når man er feministisk forsker, er
+                    det viktig å skrive om noe som betyr noe for en selv. Jeg har hatt et politisk
+                    engasjement i forhold til feministisk forskning som ble tent da jeg begynte å
+                    studere i 1971 og oppdaget at kvinnelige professorer og lektorer glimret med
+                    sitt fravær, selv på "jentefagene" fransk og spansk, som jeg studerte. Ibsens
+                    verker har, i likhet med kvinnekampen, vært svært viktig for meg.</p>
+          <p>Moi er naturligvis opptatt av forholdet mellom kjønnene hos Ibsen. Men mest av
+                    alt ønsker hun å forbinde spørsmålet om forholdet mellom kjønnene med Ibsens
+                    dramatiske form. Hun er opptatt av Ibsens bruk av elementer fra melodramaets
+                    estetikk.</p>
+          <p>- Et åpenbart eksempel på melodrama i "Et Dukkehjem" er brevet i postkassen.
+                    Krogstad har levert dette brevet som forteller sannheten om Noras svindleri.
+                    Brevet blir en tidsinnstilt bombe, akkurat som i et moderne actiondrama. I en av
+                    mine favoritt-actionfilmer er tidsbomben en atombombe på et tog. Hvis den går
+                    av, sprenges hele Denver i luften. Selvsagt stanses bomben ett sekund før den
+                    går av. Dette er jo typisk melodrama, slik du også har det i "Et Dukkehjem".
+                    Forskjellen er selvsagt at der stoppes ikke bomben. Den detonerer. Brevet blir
+                    lest, og vi får en uventet løsning.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/131.00000</textSigle>
+            <title>Det blodsugende lik, eller: Vampyrens historie, fortalt baklengs</title>
+            <domain>Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Pettersen, Arnfinn</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2003</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Det blodsugende lik, eller: Vampyrens historie, fortalt baklengs</head>
+          <p>Bakgrunn: Vampyrens historie begynte slett ikke med Bram Stokers bok Dracula. Den
+                    har en rik og blodig forhistorie, i så vel litteratur som tradisjon.</p>
+          <p>Vampyren er i dag en av de mest velkjente populærkulturelle figurene. På film,
+                    ikke minst i et utall Dracula-filmer, og i tv-serier som Buffy har vampyren
+                    befestet sin posisjon. Vampyren er i dag hva det er rimelig å kalle en
+                    populærkulturell stereotypi - en skikkelse som de aller fleste har en klar idé
+                    om hvordan ser ut: slengkappe og hoggtenner, høy, tynn og blek. Blant andre
+                    slike stereotypier finner vi cowboyen, piraten og detektiven.</p>
+          <p>Men hvor begynte det hele? Den mest utbredte oppfatning er at den moderne
+                    vampyrens opphav er å finne i Bram Stokers bok Dracula, som kom ut i 1897. Den
+                    introduserer greven hvis navn er blitt nærmest synonymt med vampyren. Det er
+                    ingen tvil om at Dracula er en milepæl i vampyrhistorien, sannsynligvis den
+                    viktigste. Men det betyr ikke at Stoker skapte vampyren, meget langt ifra.
+                    Hvordan så så vampyren ut før Stoker?</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/131.00001</textSigle>
+            <title>Det blodsugende lik, eller: Vampyrens historie, fortalt baklengs</title>
+            <domain>Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Pettersen, Arnfinn</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2003</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Glem Vlad!</head>
+          <p>Før jeg besvarer det, bare en liten bønn: Glem ideen om at Stoker baserte sin
+                    Dracula på den rumenske prinsen Vlad Tepes. Siden begynnelsen av 1970-tallet har
+                    denne forestillingen spredd om seg, i den grad at det i dag er etablert som en
+                    sannhet. Problemet er at det er feil.</p>
+          <p>Vi har inngående kjennskap til Stokers kilder og de gjør det klart at han ikke
+                    visste mer om den historiske Dracula enn det han bruker i sin bok, og det er
+                    ikke mye. Stoker tok navnet og adeligheten fra Vlad - selv om han degraderte sin
+                    Dracula til greve - men det er så godt som alt.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/131.00002</textSigle>
+            <title>Det blodsugende lik, eller: Vampyrens historie, fortalt baklengs</title>
+            <domain>Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Pettersen, Arnfinn</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2003</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Den moderne vampyrs fødsel</head>
+          <p>Det betyr ikke at Stoker tok sin vampyr ut av løse luften. Det ble produsert en
+                    rik vampyrlitteratur gjennom hele 1800-tallet. Blant høydepunktene er Sheridan
+                    LeFanus Carmilla fra 1872 og James Malcolm Rymers mastodont Varney the Vampyre,
+                    or, The Feast of Blood, som gikk som føljetong fra 1845 til 1847 og deretter kom
+                    ut i bokform.</p>
+          <p>Men selve høydepunktet, den moderne vampyrlitteraturens fødsel, skjedde i 1819.
+                    Da trykket New Monthly Magazine en fortelling som ganske enkelt het The Vampyre
+                    og som i følge magasinet var skrevet av selveste Lord Byron.</p>
+          <p>Den ble en kjempesuksess, kom raskt i flere opplag i bokform og ble oversatt til
+                    en rekke språk. Før 1820 var omme var fire ulike dramatiseringer satt opp på
+                    scenen. Og det bare i Paris. Ingen ringere person enn Goethe karakteriserte
+                    fortellingen som Byrons beste verk.</p>
+          <p>Den eneste som ikke var fornøyd var Byron selv. Han hadde nemlig ikke skrevet
+                    den. I det minste ikke i den formen som havnet på trykk.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/131.00003</textSigle>
+            <title>Det blodsugende lik, eller: Vampyrens historie, fortalt baklengs</title>
+            <domain>Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Pettersen, Arnfinn</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2003</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>En våt sommer</head>
+          <p>Forfatteren var en ung lege som het John Polidori. Og opphavet til affæren er å
+                    finne tre år tidligere. Da ble den nyutdannede Polidori hyret inn som Byrons
+                    livlege. Byron og Polidori satte kursen mot Sveits, hvor de slo seg ned i en
+                    villa ved Genève-sjøen. Like etter ankom et følge på tre stedet: poeten Percy
+                    Shelley, han elskerinne Mary Godwin (senere Shelley) og hennes stesøster Claire
+                    Clairmont.</p>
+          <p>Fortellingen om deres sommer i Sveits er en av litteraturhistoriens mest kjente
+                    ferieskildringer. Det er ikke så rart. To av de tilstedeværende er regnet blant
+                    de fremste engelskspråklige poeter noensinne, og to av de andre, Mary og
+                    Polidori, skulle skape to av skrekklitteraturens fremste skikkelser. Stemningen
+                    var den rette: Det regnet hele tiden og humøret var heller dårlig.</p>
+          <p>Byron foreslo at de skulle skrive hver sin spøkelseshistorie. Mary begynte på det
+                    som skulle bli Frankenstein, en av skrekklitteraturens største klassikere. Byron
+                    selv begynte på en fortelling om en ung mann på dannelsesreise i Syd-Europa, i
+                    følge med en adelsmann som viser seg å være vampyr. Men han la snart
+                    fortellingen til side. Polidori hadde imidlertid fulgt godt med og på bakgrunn
+                    av Byrons utkast skrev han senere The Vampyre.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/131.00004</textSigle>
+            <title>Det blodsugende lik, eller: Vampyrens historie, fortalt baklengs</title>
+            <domain>Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Pettersen, Arnfinn</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2003</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Byron og vampyren</head>
+          <p>Kjernen i Polidoris fortelling er at vampyren, før han dør, får sitt unge
+                    reisefølge til å love ikke å fortelle om hans død og hans gjerninger. Den unge
+                    mannen lover dette, men når han kommer hjem til England oppdager han at vampyren
+                    er der og har lagt an på hans søster. Bundet av sin ed, står han passiv og
+                    fortvilet og bevitner sin eneste slektning gå i fortapelsen. Ikke overraskende
+                    blir han gal.</p>
+          <p>Bortsett fra at fortellingen er basert på hans idé, gav Byron også et annet
+                    viktig bidrag til den moderne vampyrens oppkomst. Han og Polidori røk raskt
+                    uklar og Byron gav den unge legen sparken. Som hevn gav Polidori sin vampyr en
+                    rekke av det han mente var Byrons mest negative egenskaper - trekk som vampyren
+                    beholdt og som Stoker senere befestet.</p>
+          <p>Polidori kalte dessuten sin vampyr Lord Ruthven, et navn som pekte rett mot
+                    Byron. Byrons forsmådde elskerinne Lady Caroline Lamb gav nemlig våren 1816 ut
+                    boken Glenarvon. Denne var skrevet som en ren hevn mot Byron - noe samtiden var
+                    fullt klar over. Og i denne bar Byron-skikkelsen navnet Ruthven.</p>
+          <p>Det er derfor ikke overraskende at den moderne vampyren er blitt en sensuell,
+                    velkledd, forførerisk adelsmann. Det er egenskaper den hentet rett fra sitt
+                    opphav.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/131.00005</textSigle>
+            <title>Det blodsugende lik, eller: Vampyrens historie, fortalt baklengs</title>
+            <domain>Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Pettersen, Arnfinn</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2003</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Den store vampyrdebatten</head>
+          <p>Men at Lord Ruthven var den første moderne vampyr, betyr ikke at det ikke fantes
+                    vampyrer også før Byron. Dels finner vi vampyraktige skikkelser i poesien, hos
+                    menn som Goethe, Coleridge og Byron selv. Der møter vi den samme vampyren som i
+                    Munchs bilde Vampyr: den onde, umettelige forførersken, som suger livskraften ut
+                    av menn.</p>
+          <p>Men først og fremst finner vi vampyren i folketradisjonen. Gjennom siste halvdel
+                    av 1700-tallet raste en frisk debatt om vampyren og det er ingen grunn til å tro
+                    annet enn at menn som Byron, Shelley og Polidori kjente til denne. Kjernen i
+                    debatten var en bok med den klingende tittelen *Dissertations sur les
+                    Apparitions des Anges et des Espirits, et sur les revenants, et Vampires de
+                    Hongrie, de Boheme, de Moravie, et de Silésie, som betyr noe i retning av
+                    Avhandling om engler og ånders åpenbaringer, og om gjengangere, og vampyrer i
+                    Ungarn, Böhmen, Mähren og Silesia*.</p>
+          <p>Den kom ut i 1746 og var skrevet av den fremstående franske teologen Dom Augustin
+                    Calmet (1672-1757).</p>
+          <p>Boken gjorde den aldrende teologen til et objekt for hån over store deler av
+                    Europa. Grunnen var at Calmet, i motsetning til sine samtidige, som den
+                    italienske erkebiskop Guiseppe Davanzatti og en rekke tyske skribenter, ikke
+                    uten videre ville avvise at de mange rapporter om vampyri som på denne tiden
+                    strømmet ut fra det østlige Europa kunne ha et overnaturlig grunnlag. Calmet
+                    konkluderte med at de mange naturlige forklaringene som var foreslått - som pest
+                    og levende begravelse - ikke kunne forklare fortellingene.</p>
+          <p>Calmet definerte vampyrer som mennesker som hadde vært døde og begravd og som
+                    vendte tilbake fra graven for å forstyrre de levende ved å suge deres blod og
+                    til og med forårsake deres død. Det eneste motmiddel var å grave dem opp og
+                    kappe av dem hodet eller slå en stake gjennom hjertet på dem. Den var et
+                    spøkelse slik vi kjenner den fra før viktorianerne gjorde spøkelset til en
+                    flagrende ånd: Et fysisk lik som forlot sin grav - dog farligere enn spøkelser
+                    flest.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/131.00006</textSigle>
+            <title>Det blodsugende lik, eller: Vampyrens historie, fortalt baklengs</title>
+            <domain>Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Pettersen, Arnfinn</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2003</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Den tradisjonelle vampyr</head>
+          <p>I hovedsak er dette en presis beskrivelse av tradisjonens vampyr, selv om vi
+                    kjenner nok av eksempler på vampyrer som, selv om de angrep mennesker, ikke
+                    sugde blod fra dem. Men det er flere ting å merke seg ved denne vampyren, ikke
+                    minst hvis man sammenligner den med vampyren slik Polidori omskapte den.</p>
+          <p>Tradisjonens vampyr er ingen aristokrat, så langt i fra. Det er en fattig bonde.
+                    Og den er hverken velkledd eller bosatt i noe slott. Den var iført fillete hvite
+                    klær og den lå i en fattigslig grav på kirkegården ved landsbyen der den hadde
+                    bodd som levende menneske. De fillete hvite klærne er ganske enkelt likskjorten
+                    den var blitt begravd i.</p>
+          <p>I motsetning til den litterære vampyren utgjorde den ingen fare for bleke,
+                    engelske jomfruer. Den holdt seg nemlig i sine gamle hjemtrakter. Og dens ofre
+                    var venner og slektninger. Av utseende skilte den seg også fra den moderne
+                    vampyren. Den var hverken blek eller tynn, men snarere rødsprengt og
+                    oppblåst.</p>
+          <p>Beskrivelsene av tradisjonens vampyr har i det hele tatt så mange fellestrekk med
+                    et lik som har ligget en kort stund i jorden, at vi kan føle oss sikre på at de
+                    er basert på faktiske observasjoner av lik. Med andre ord: Mennesker har faktisk
+                    gravd lik opp av bakken i den tro at de var vampyrer. Hvorfor? Det kan neppe ha
+                    vært noen fornøyelse.</p>
+          <p>For å gjøre en lang historie kort, later det til at en av de viktigste rollene
+                    vampyren var tildelt i disse samfunnene var som epidemiforklaring. Når mange
+                    mennesker, gjerne personer som få dager før hadde vært i fin form, døde i løpet
+                    av svært kort tid, trengte man en forklaring. Kjennskapen til smitte og hvordan
+                    den overføres var fraværende. Man trengte en syndebukk og hvis man på en eller
+                    annen måte kunne knytte den første av de døde - den som hadde startet
+                    dødsfallene - til forestillinger om vampyri, var det en nærliggende
+                    forklaring.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/131.00007</textSigle>
+            <title>Det blodsugende lik, eller: Vampyrens historie, fortalt baklengs</title>
+            <domain>Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Pettersen, Arnfinn</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2003</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Vampyr-epidemien i 1731</head>
+          <p>Det mest kjente eksempelet på en slik ekshumering av lik, fant sted i Serbia,
+                    senhøstes 1731. Vi kjenner den fra et skriv som heter Visum et Repertum, som
+                    betyr noe sånn som Sett og oppdaget. Det er ført i Repertum, pennen, av Johannes
+                    Flückinger, regimentskirurg i den østerrikske hær.</p>
+          <p>Visum et Repertum er beretningen om hvordan Flückinger og noen av hans menn
+                    overvåket oppgravingen av en rekke personer som lokalbefolkningen mistenkte for
+                    å være vampyrer. Og ikke minst er det beskrivelser av likenes tilstand. I alt
+                    beskriver Visum et Repertum 16 lik, 11 av disse ble funnet å være vampyrer.</p>
+          <p>Visum et Repertum ble popularisert og var bestselgeren på bokmessen i Leipzig i
+                    1732. Den skapte enormt oppstuss det dannede Europa rundt, og var den viktigste
+                    grunnen til at vampyren ble et slikt hett tema århundret ut. Men opphavet til
+                    det hele lå enda noen år tilbake i tid. I 1727 ble nemlig fem lik gravd opp i
+                    den samme landsbyen, mistenkt for vampyri. Alle ble funnet skyldige, fikk staker
+                    hamret gjennom hjertet og likene ble brent.</p>
+          <p>Blant disse var Arnold Paole, en tidligere soldat som var den første som hadde
+                    dødd. Paole hadde mange ganger fortalt om hvordan han var blitt overfalt av en
+                    vampyr i sin tjenestetid og da de fire andre døde i løpet av kort tid etter at
+                    han hadde falt av en høyvogn og brukket nakken, konkluderte man med at Paole var
+                    opphavet til det hele. Vampyrepidemien i 1731 ble av lokalbefolkningen oppfattet
+                    som en fortsettelse av denne første epidemien og det hele kunne derfor føres
+                    tilbake til Paole.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/131.00008</textSigle>
+            <title>Det blodsugende lik, eller: Vampyrens historie, fortalt baklengs</title>
+            <domain>Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Pettersen, Arnfinn</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2003</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Lenger tilbake kommer vi ikke</head>
+          <p>Særlig lenger tilbake kan vi faktisk ikke følge vampyren. Vi kjenner spredte
+                    eksempler på vampyrepidemier tilbake i det 17. århundre, men den taper seg raskt
+                    i den store glemselen som kalles mangel på kilder. Det er ingenting ved
+                    forestillingen om vampyren som epidemiskaper som tilsier at den ikke kan være
+                    meget gammel, men vi vet ikke, vi kan bare gjette.</p>
+          <p>I og med Visum et Repertum og Arnold Paole hadde denne skikkelsen fra
+                    tradisjonens glemsel uansett bitt seg godt fast i vestens bevissthet. Og
+                    uavhengig av dens fortid sikret den seg en blodig fremtid som en av vår
+                    populærkulturs fremste superstjerner. Ikke dårlig for en fillete bonde fra en
+                    fattig landsby et sted i Øst-Europa.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/132.00000</textSigle>
+            <title>Ringenes herre og alvespråkene</title>
+            <domain>Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Grønli, Kristin Straumsheim</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <p>- Tolkien lagde språk omtrent som en komponist kan lage et musikkstykke. Hele
+                    stemningen og følelsen av Tolkiens verden er på en måte fanget i språkene. Mange
+                    nyter alvespråkene som man nyter musikk; de er kunstferdig utformet, og
+                    strålende vellykkede eksperimenter med eufoni, sier Helge K. Fauskanger.</p>
+          <p>Mens alvespråket er vakkert og flytende, er for eksempel svartmålet som orkene
+                    taler laget så stygt som mulig.</p>
+          <p>- I Ringenes herre er det en klar sammenheng mellom ens moralske standard og
+                    språket man bruker, sier Fauskanger.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/132.00001</textSigle>
+            <title>Ringenes herre og alvespråkene</title>
+            <domain>Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Grønli, Kristin Straumsheim</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>- Tiltrukket av estetikken</head>
+          <p>Han er cand. philol. i nordiske språk, og en av de få menneskene i verden som har
+                    satt seg skikkelig inn i språkuniverset i som er bakteppet for Ringenes herre. I
+                    1997 opprettet han et eget nettsted hvor han presenterer språkene i imponerende
+                    detalj.</p>
+          <p>- Jeg følte meg tiltalt av estetikken. Tolkien laget språkene som estetiske
+                    språk, kun av sin egen lyst. Jeg har trukket ut den rene lingvistiske
+                    informasjonen fra det publiserte materialet og presentert det i tilgjengelig
+                    form, sier Fauskanger.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/132.00002</textSigle>
+            <title>Ringenes herre og alvespråkene</title>
+            <domain>Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Grønli, Kristin Straumsheim</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Ardalambion</head>
+          <p>Den umiddelbare motivasjonen hans for å lage nettstedet var at det ikke fantes
+                    noen standardreferanse på nettet. På mailinglister fantes det enkelte som hadde
+                    studert språkene grundig, mens de andre tigget og bad om å få ta del i deres
+                    innsikt.</p>
+          <p>- Jeg lagde nettstedet for å gi nykommere grunnleggende opplysninger, forteller
+                    Fauskanger.</p>
+          <p>Ardalambion heter det, som på språket quenya fra Ringenes herre betyr "om Ardas
+                    tungemål". Midgard er nemlig bare ett kontinent i fantasiverdenen hvor
+                    handlingen i Ringenes herre finner sted. Arda er navnet på hele verdenen.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/132.00003</textSigle>
+            <title>Ringenes herre og alvespråkene</title>
+            <domain>Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Grønli, Kristin Straumsheim</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Midgard er Europa, Arda er verden</head>
+          <p>- Arda er nesten det samme som hele solsystemet, eller i alle fall planeten
+                    jorden i en forsvunnet tid. Tolkien selv sa at dette skal ha skjedd for 6 000 år
+                    siden, og det geografiske området er Europa, forklarer Fauskanger, men mener
+                    Tolkien kanskje burde satset på en tid enda lengre tilbake når man tar de
+                    geografiske forandringene med i vurderingen.</p>
+          <p>- Det som er Hobsyssel (Shire) i historien skal være England, og da må Mordor ha
+                    forsvunnet under Middelhavet ett eller annet sted. Tolkien har selv sagt at han
+                    skulle ønske han hadde tatt litt mer hensyn til hvordan kartet ser ut i dag. Men
+                    man skal ikke ta det så alvorlig dette her. Det er jo en mytologisk verden, sier
+                    Fauskanger.</p>
+          <p>For å unngå all pågangen etter at den første filmen kom, for eksempel fra folk
+                    som vil at han skal oversette ting til alvisk fordi de vil tatovere det på
+                    kroppen, har han i perioder sett seg nødt til å fjerne e-postadressen sin fra
+                    nettstedet. En annen stor mote er gifteringer med alviske inskripsjoner.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/132.00004</textSigle>
+            <title>Ringenes herre og alvespråkene</title>
+            <domain>Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Grønli, Kristin Straumsheim</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>- En stjerne skinner på timen for vårt møte</head>
+          <p>Elen síla lumenn' omentielvo, sier Frodo Baggins til alven Gildor Inglorion når
+                    de møtes i Hobbsyssel. Hilsenen er på språket quenya, og betyr: En stjerne
+                    skinner på timen for vårt møte. Tolkien skal en gang ha sagt at han skrev
+                    Ringenes herre fordi han ville ha et univers der folk kunne gå rundt og hilse på
+                    hverandre på den måten.</p>
+          <p>Ringenes herre er en bok som beskriver en fantasiverden - komplett med geografi,
+                    demografi, historie og språk. Språkene er viktige, selv om det er begrenset hvor
+                    mye vi får vite om dem i Hobbiten og Ringenes herre. Tolkien har selv sagt at
+                    han arbeidet like mye med å utvikle språkene, som han gjorde med å fortelle
+                    historiene.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/132.00005</textSigle>
+            <title>Ringenes herre og alvespråkene</title>
+            <domain>Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Grønli, Kristin Straumsheim</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Kunne forferdelig mye om språk</head>
+          <p>Helt fra han var liten ble Tolkien, som levde fra 1892-1973, eksponert for mange
+                    forskjellige språk. Han lærte latin, tysk og fransk fra sin mor. På skolen
+                    studerte han på egen hånd mellomengelsk, gammelengelsk, finsk, gotisk, gresk og
+                    italiensk, gammelnorsk, spansk, moderne walisisk og middelaldersk walisisk.</p>
+          <p>Han gjorde seg etter hvert også kjent med dansk, nederlandsk, lombardisk, norsk,
+                    russisk, svensk og mange gamle germanske og slaviske språk. I 1925 ble han
+                    professor i angelsaksisk ved universitetet i Oxford.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/132.00006</textSigle>
+            <title>Ringenes herre og alvespråkene</title>
+            <domain>Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Grønli, Kristin Straumsheim</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Nyvrøvl og naffarin</head>
+          <p>Som barn ble Tolkien først eksponert for modellspråk når han lærte et språk som
+                    søskenbarnene hans hadde funnet opp. Språket het animalisk, og bestod for det
+                    meste av dyrenavn. Hund nattergal hakkespett førti betydde for eksempel "Du er
+                    en tosk". Sammen med Mary, det ene av søskenbarnene, konstruerte Tolkien så et
+                    nytt og mer avansert språk; nevbosh, som betydde "nyvrøvl".</p>
+          <p>Dette språket ble så avansert av søskenbarnene kunne ramse opp limericker på det
+                    - med rim.</p>
+          <p>Allerede da Tolkien begynte å lære gresk, hadde han moret seg med å finne opp ord
+                    med gresk klang. Senere, når han var i tenårene, gav han seg i kast med å
+                    konstruere et språk på en systematisk måte, med spansk som utgangspunkt. Tolkien
+                    kalte det første språket naffarin, og konstruerte en egen lydstruktur og
+                    grammatikk.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/132.00007</textSigle>
+            <title>Ringenes herre og alvespråkene</title>
+            <domain>Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Grønli, Kristin Straumsheim</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Ble beruset av Kalevala</head>
+          <p>Siden lite av det gotiske vokabularet er bevart, var Tolkien en del år seinere i
+                    gang med å finne opp ord for å fylle hullene. Dette inspirerte ham i neste runde
+                    til å skape et hypotetisk historisk germansk språk. Han begynte også å utarbeide
+                    de konstruerte språkene sine bakover; han satte inn hypotetiske "tidligere" ord
+                    som han syntes var nødvendig for sammenhengen.</p>
+          <p>Rundt 1910 oppdaget Tolkien det finske Kalevala, eller Heltenes land; en samling
+                    dikt som er den viktigste skattkisten i finsk mytologi. I et brev til W.H. Auden
+                    fra 1955 husker han tilbake på opplevelsen:</p>
+          <p>Det var som å oppdage en komplett vinkjeller fylt med flasker med fantastisk vin
+                    av et slag og smak som jeg aldri hadde smakt før. Jeg ble beruset, og gav opp
+                    forsøket på å finne opp et "ikke nedtegnet" germansk språk. "Mitt eget språk" -
+                    eller min serie med oppdiktede språk - ble tungt forfinsket i fonetisk mønster
+                    og struktur.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/132.00008</textSigle>
+            <title>Ringenes herre og alvespråkene</title>
+            <domain>Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Grønli, Kristin Straumsheim</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Quenya trengte tunger</head>
+          <p>Tolkien lærte seg så mye finsk at han klarte å komme seg gjennom originalteksten
+                    av Kalevala. Det gamle finske språket skulle bli inspirasjonen til det lyriske
+                    quenya, eller høyalvisk, fra Ringenes herre, men alvene selv var ennå ikke
+                    kommet inn i bildet.</p>
+          <p>Tolkien hadde etter hvert utviklet quenya til å omfatte flere hundre ord, og
+                    begynte å skjønne at han ikke kunne fortsette uten å vite noe om de som snakket
+                    det. Han hadde tidligere skrevet noen dikt på quenya, men nå begynte han å
+                    konstruere en historie om brukerne av språket.</p>
+          <p>- Quenya er et gammelt ritualspråk fra Det signede rike langt inne i vesten, og
+                    ikke talespråket i Midgard, forklarer Fauskanger.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/132.00009</textSigle>
+            <title>Ringenes herre og alvespråkene</title>
+            <domain>Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Grønli, Kristin Straumsheim</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Blodstenket fjell</head>
+          <p>I filmen Ringens brorskap høres for eksempel Sarumanns stemme sende trolldom på
+                    quenya fra Isengard, mens brorskapet forsøker å krysse fjellet Caradhras: Nai
+                    yarvaxea rasselya taltuva notto-carinnar! raller stemmen hans over fjellet.
+                    Oversatt til norsk betyr dette "Måtte ditt blodstenkte horn rase ned over
+                    fiendehoder!" - ikke alltid så lett å få det riktig altså.</p>
+          <p>I likhet med alle "virkelige" språk tenkte Tolkien seg at quenya sprang ut fra et
+                    mer primitivt språk som angivelig ble talt i en tidligere periode. Ut fra dette
+                    "primitive eldarinsk", laget han et nytt alvespråk som var i bruk samtidig med
+                    quenya, men som ble talt av et annet alvefolk - gråalvene.</p>
+          <p>Dette språket kalte han til slutt sindarin, og fonologien var denne gangen basert
+                    på walisisk - det andre språket som passet Tolkiens estetiske smak for
+                    lydstruktur best.</p>
+          <p>Quenya ble senere inspirert av både latin og gresk. Både quenya og sindarin var
+                    ment å være europeiske i stil og struktur.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/132.00010</textSigle>
+            <title>Ringenes herre og alvespråkene</title>
+            <domain>Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Grønli, Kristin Straumsheim</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Satte språkene i sammenheng</head>
+          <p>Sindarin ligner som sagt walisisk fonologisk sett, og ble satt i sammenheng med
+                    quenya på samme måte som britisk (keltiske språk som fra tiden da romerne
+                    invaderte) henger sammen med latin. Begge språkene stammer fra indo-europeisk,
+                    slik quenya og sindarin stammer fra primitivt eldarin.</p>
+          <p>- Det er sindarin vi hører mest av i filmen, og det er dette språket som tales av
+                    alvene i Midgard, forteller Fauskanger.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/132.00011</textSigle>
+            <title>Ringenes herre og alvespråkene</title>
+            <domain>Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Grønli, Kristin Straumsheim</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Liv Tyler stotrer litt</head>
+          <p>Etter å ha blitt jaget av de sorte ringskrømtene på hest med en såret Frodo
+                    stopper Arwen (Liv Tyler) ved elven som ligger på grensen til alvenes rike.</p>
+          <p>- Vil dere ha ham, så kom og ta ham, sier hun, og ringskrømtene begynner å krysse
+                    elven.</p>
+          <p>- Nîn o Chithaeglir, lasto beth daer, Rimmo nin Bruinen dan in úlaer! fortsetter
+                    Arwen. Oversatt til norsk blir dette "Vann fra Tåkefjellene, lytt til det
+                    mektige ord; flom, Stribrumlas vann, mot ringskrømtene!"</p>
+          <p>Vannet stiger fra elven, og skyller med seg de sorte rytterne.</p>
+          <p>- Hun uttaler det ikke helt riktig; hun legger trykket på den bestemte artikkelen
+                    (in) i stedet for på preposisjonen (dan). For de som kan dette høres det litt
+                    rart ut. Regissør Peter Jackson har konsultert med eksperten David Salo når det
+                    gjelder replikkene, så det kunne blitt verre. Men man aner at skuespillerne ikke
+                    riktig vet hva enkeltordene betyr, sier Fauskanger.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/132.00012</textSigle>
+            <title>Ringenes herre og alvespråkene</title>
+            <domain>Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Grønli, Kristin Straumsheim</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Verden er en annen</head>
+          <p>Replikkene i filmen har vært årsak til lange kontroverser. Ringens brorskap åpner
+                    for eksempel med en svart skjerm og Galadriels stemme som sier:</p>
+          <p>I amar prestar aen.</p>
+          <p>Verden er en annen.</p>
+          <p>- Det uskyldige filmpublikum har ingen anelse om hvor mye kontrovers som denne
+                    setningen utløste, sukker Fauskanger, som selv mener setningen slik den blir
+                    sagt i filmen betyr "Verden forandrer de nok".</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/132.00013</textSigle>
+            <title>Ringenes herre og alvespråkene</title>
+            <domain>Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Grønli, Kristin Straumsheim</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Hjertebarnet</head>
+          <p>Sindarin brukes mest i filmen, men quenya var det viktigste språket for Tolkien,
+                    selv om det heller ikke var det store talespråket i Midgard.</p>
+          <p>- Han ekstrapolerte ofte fra quenya det han trengte i sindarin. Quenya er selve
+                    hjertebarnet i språkfamilien hans. Sammen representerer quenya og sindarin to
+                    forskjellige grener i hans sans for språk: Quenya er det veldig flytende, fine,
+                    og eufoniske. Sindarin er mer keltisk i stilen. Nesten mer keltisk enn keltisk
+                    selv, sier Fauskanger.</p>
+          <p>I tillegg til quenya og sindarin konstruerte Tolkien flere språk til innbyggerne
+                    i Midgard. Den lingvistiske bakgrunnen for Ringenes herre er med andre ord meget
+                    omfattende. Vokabularer for quenya er på rundt 3 000 kjente ord, og 3 000 for
+                    sindarin.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/132.00014</textSigle>
+            <title>Ringenes herre og alvespråkene</title>
+            <domain>Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Grønli, Kristin Straumsheim</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Historisk hobbitdokument</head>
+          <p>Selve historien konstruerte han både som et slags hypotetisk historisk dokument
+                    og en fantasiverden. Han skrev nemlig boken som om det var en oversettelse av et
+                    historisk dokument han kalte Den røde bok.</p>
+          <p>I Tolkiens tankeverden var denne skrevet på språket vestrønt. Dette er hobbitenes
+                    språk (i en særlig bondsk dialekt), og det er de som fortellerne av den
+                    dramatiske historien. Siden Tolkien skrev "oversettelsen" på engelsk, bestemte
+                    han seg for at språk og dialekter i Midgard måtte forholde seg til vestrønt slik
+                    andre språk og dialekter forholder seg til engelsk.</p>
+          <p>I gamle tider levde for eksempel hobbitene nær Rohans ryttere. De snakket et
+                    språk som hadde forandret seg lite. Med hobbitenes vestrønt oversatt til
+                    engelsk, oversatte Tolkien derfor språket til Rohirrim (folket i Rohan) til ord
+                    og navn som var ganske like gammelengelske ord og navn.</p>
+          <p>Språket i Dale (under Ensomfjellet) og Langvann langt nord i Midgard derimot, er
+                    representert som gammelnorsk i noen få navn, for det meste hos dvergene.
+                    Hobbitspråket vestrønt stammer fra menneskenes språk adûnaisk.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/132.00015</textSigle>
+            <title>Ringenes herre og alvespråkene</title>
+            <domain>Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Grønli, Kristin Straumsheim</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Ingen tilfeldigheter</head>
+          <p>Tolkien la mest arbeid ned i alvespråkene. Han skapte et vokabular i utrolig
+                    detalj, og ingenting var tilfeldig, som sønnen Christopher forklarer i Lost Road
+                    and Other Writings (s. 342):</p>
+          <p>- Han fant ikke tilfeldig opp nye ord og navn: I prinsippet konstruerte han dem
+                    ut fra den historiske strukturen, ved å bevege seg fra røttene eller primitive
+                    stammer, og legge til endinger og forstavelser eller forme sammensetninger. Han
+                    bestemte (eller fant ut, som han ville sagt), når ord kom inn i språket, og
+                    fulgte endringene de ville gått gjennom, og observerte mulighetene for
+                    formmessig eller semantisk påvirkning fra andre ord, forklarer han.</p>
+          <p>- Tolkien utviklet et scenario i sitt eget hode om språkenes utvikling over
+                    tusenvis av år. Det uralviske språket har flere grener. Han hadde en visjon av
+                    en hel språkfamilie, sier Fauskanger.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/132.00016</textSigle>
+            <title>Ringenes herre og alvespråkene</title>
+            <domain>Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Grønli, Kristin Straumsheim</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Alfabetet tengwar</head>
+          <p>Tolkien lagde også egne alfabeter til sine språk. I Ringenes herre er tengwar det
+                    viktigste alfabetet. Det kan minne litt om arabisk skrift. Bokstavene som er
+                    risset inn i ringen i filmen er svartmål skrevet med tengwarbokstaver. Det andre
+                    viktige alfabetet ligner på et runealfabet og heter angerthas.</p>
+          <p>- Både språkene quenya og sindarin, og de snirklete bokstavene i tengwaralfabetet
+                    fanger inn selve alviskheten, mener Fauskanger.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/133.00000</textSigle>
+            <title>Paris for den nysgjerrige</title>
+            <domain>Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Torgersen, Eivind</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2015</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Paris for den nysgjerrige</head>
+          <p>Med forskerbrillene på kan du fra toppen av Eiffeltårnet skue ut over noen av
+                    vitenskapshistoriens største øyeblikk. Følg forskning.nos tips til en
+                    vitenskapsbasert Paris-tur.</p>
+          <p>"Paris er alltid en god idé," sa skuespilleren Audrey Hepburn.</p>
+          <p>Det var neppe forskning og vitenskapshistorie hun hadde i tankene.</p>
+          <p>For deg som vil utforske de idéer og innfall som har spiret og grodd i den
+                    franske hovedstaden, kan vi heller si:</p>
+          <p>«Paris har alltid en god idé.»</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/133.00001</textSigle>
+            <title>Paris for den nysgjerrige</title>
+            <domain>Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Torgersen, Eivind</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2015</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Se jorda rotere om sin egen akse</head>
+          <p>For oss som har vært på månen og filmet oss selv utenfra, er det ikke tvil om at
+                    jorda roterer rundt sin egen akse. For våre forfedre med bena godt plantet på
+                    jorda, var det ikke like åpenbart.</p>
+          <p>I 1851 gjennomførte Jean Bernard Léon Foucault eksperimentet som bekreftet
+                    tidligere vitenskapsmenns teorier og laboratorieforsøk. I kuppelen i Pantheon
+                    festet Foucault en 67 meter lang metalltråd. I den andre enden en kule på 28
+                    kilo. Så satte han pendelen i bevegelse.</p>
+          <p>Etter hvert som timene gikk, så det ut som pendelen skiftet retning, men det
+                    gjorde den altså ikke. Det var jorda under den som roterte. Tegner man av
+                    bevegelsene til pendelen på gulvet under, vil den til slutt lage en sirkel. Over
+                    Nord- eller Sydpolen vil det ta ganske nøyaktig et døgn å pendle hele runden,
+                    mens det går langsommere og langsommere jo nærmere ekvator man gjennomfører
+                    eksperimentet. På ekvator vil pendelbevegelsen se helt statisk ut.</p>
+          <p>Kopien av Foucaults pendel som normalt henger i Panthéon, er nå til oppussing og
+                    er sannsynligvis ikke tilbake før i 2017. Originalen tilhører Musée des Arts et
+                    Métiers sammen med titusenvis av andre vitenskapshistoriske instrumenter og
+                    oppfinnelser</p>
+          <p>(Musée des Arts et Métiers, rue Réaumur 60. Åpent hver dag 10 - 18, torsdag til
+                    21.30, stengt mandag)</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/133.00002</textSigle>
+            <title>Paris for den nysgjerrige</title>
+            <domain>Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Torgersen, Eivind</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2015</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Radium - fra kosmetikk til nobelprisvinners bane</head>
+          <p>I 1903 ble Marie Curie den første kvinne som vant en nobelpris. Den gang i fysikk
+                    sammen med sin mann, Pierre, for parets studier av radioaktivitet.</p>
+          <p>Åtte år senere ble Marie Curie den første person til å motta to nobelpriser.
+                    Denne gangen i kjemi og alene, nå blant annet for å ha oppdaget de radioaktive
+                    grunnstoffene radium og polonium.</p>
+          <p>Den gangen visste ingen at radium er. Tvert imot tilsatte man stoffet i alt fra
+                    eksklusive kosmetikkprodukter til sigaretter. Men først og fremst ble radium på
+                    denne tiden brukt til medisinske formål. Under første verdenskrig jobbet Curie
+                    med å sende røntgenutstyr til fronten, og bidro selv til å konstruere,
+                    installere og bruke det. Hun døde av anemi, 67 år gammel. Høyst sannsynlig
+                    skyldtes det hennes skjødesløse behandling av radioaktive stoffer.</p>
+          <p>Litt sladder? I Rue Banquier 5 ligger elskovsredet der Marie Curie etter mannens
+                    død hadde hemmelige stevnemøter med kollegaen Paul Langevin. Han var gift, og
+                    skandalen satte nesten en stopper for at hun fikk motta sin andre nobelpris.</p>
+          <p>(Musée Curie, rue Pierre-et-Marie-Curie 1, onsdag - lørdag 13 - 17)</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/133.00003</textSigle>
+            <title>Paris for den nysgjerrige</title>
+            <domain>Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Torgersen, Eivind</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2015</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Den siste meteren</head>
+          <p>I dag definerer vi én meter som den avstanden lyset tilbakelegger i vakuum i
+                    løpet at et 299 792 458-dels sekund. Det ble vedtatt av Generalkonferansen for
+                    mål og vekt i 1983. Men for de fleste av oss er det nok enklere å ta turen til
+                    marmormeteren på Rue de Vaugirard 36.</p>
+          <p>I 1796 og 1797 plasserte myndighetene i Paris 16 slike på sentrale steder i byen.
+                    Dette er den eneste av dem som fortsatt står på sin opprinnelige plass. Alle 16
+                    var laget på mal etter bronsemeteren som ble støpt i 1795, den aller første
+                    meteren.</p>
+          <p>Frankrike var første land som tok i bruk meteren. Norge fulgte etter i 1875. Det
+                    finnes en tilsvarende meter på Place Vendôme 13, men det var ikke der den sto
+                    opprinnelig, så det blir ikke det samme.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/133.00004</textSigle>
+            <title>Paris for den nysgjerrige</title>
+            <domain>Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Torgersen, Eivind</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2015</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>En café au lait i absolutt frihet</head>
+          <p>Helt i bunnen av Jean-Paul Sartres eksistensialisme ligger menneskets absolutte
+                    frihet. En følge av denne friheten er at man hele tiden står overfor valg, og
+                    det er disse valgene som bestemmer hvem du er.</p>
+          <p>Det er til å få angst av, ikke sant, og denne angsten gjør at mange søker
+                    trygghet i konvensjonelle og tradisjonelle verdier. Det finnes derfor et
+                    grunnleggende skille mellom de som tar denne friheten på alvor og de som bedrar
+                    seg selv fordi de tror det er mulig å leve uten å måtte foreta risikable
+                    valg.</p>
+          <p>Om du skal velge Café de Flore eller Les Deux Magots der de ligger på hver sin
+                    side av Rue Saint Benoit, er kanskje ikke fullt så viktig. Avhengig av hvem du
+                    spør, så var begge favorittkafeen til Sartre, hans livsledsagerske Simone de
+                    Beauvoir og kretsen rundt dem.</p>
+          <p>Les Deux Magots skal ha vært Sartres favoritt under krigen og like etterpå, blant
+                    annet fordi Café de Flore var sterkt knyttet til den ekstreme høyrebevegelsen på
+                    1920- og 1930-tallet. Senere hadde Sartre og Beauvoir fast bord på Flore. Deux
+                    Magots har bedre, om ikke eksistensialistisk, utsikt til Place Jean-Paul Sartre
+                    - Simone de Beauvoir.</p>
+          <p>(Les Deux Magots, place Saint-Germain-des-Prés 6. Åpent hver dag 07.30 - 01.00.
+                    Eller Café de Flore, Boulevard Saint-Germain 172. Åpent hver dag 07.30 -
+                    01.30)</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/133.00005</textSigle>
+            <title>Paris for den nysgjerrige</title>
+            <domain>Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Torgersen, Eivind</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2015</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Pasteurisering av vin og vaksine mot rabies</head>
+          <p>Det er ingen premie for å gjette at det er Louis Pasteur som er mannen bak
+                    pasteurisering. Vi kjenner den best fra melkekartongen, men det var franske
+                    vinprodusenter som var de første til å nyte godt av metoden i 1865.</p>
+          <p>Vinbøndene i Jura øst i landet var i ferd med å bli ruinert av sur vin. Pasteur
+                    hadde allerede forsket på eddik og funnet ut at surheten sannsynligvis kom fra
+                    bakterier. Vinen ble derfor varmet opp akkurat mye nok til å ta livet av de
+                    fleste av de bakteriene som gjorde drikken sur.</p>
+          <p>Silkeprodusentene var sikkert like takknemlige da Pasteur kvittet dem med et par
+                    plagsomme sykdommer som gjorde at silkeormene deres døde eller sluttet å
+                    spinne.</p>
+          <p>Mye av utstyret Pasteur brukte til disse og andre store oppdagelser, deriblant
+                    vaksiner mot både rabies og miltbrann, står nå utstilt på Pasteur-museet, som
+                    igjen befinner seg i Pasteur-instituttet. Instituttet har ikke gjort skam på sin
+                    navngiver, og var blant annet de første som isolerte hiv-viruset. Ti nobelpriser
+                    har forskere herfra på samvittigheten.</p>
+          <p>(Musée Pasteur, rue du Docteur-Roux 25. Omvisninger mandag - fredag 14, 15 og 16.
+                    Stengt i august)</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/133.00006</textSigle>
+            <title>Paris for den nysgjerrige</title>
+            <domain>Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Torgersen, Eivind</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2015</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Trykkende i tårnet</head>
+          <p>I 1643 fant italieneren Evangelista Torricelli opp kvikksølvbarometeret som kunne
+                    måle trykket i atmosfæren. Franskmannen Blaise Pascal brukte disse barometrene
+                    til å bevise at lufttrykket er lavere høyere opp på grunn av den reduserte
+                    luftmassen.</p>
+          <p>Pascal overtalte svogeren sin til å gjennomføre målinger ved foten av og på
+                    toppen av fjellet Puy de Dome sør for Paris. Målingene stemte med teorien,
+                    kvikksølvnivået på toppen av fjellet var virkelig lavere enn i dalen
+                    nedenfor.</p>
+          <p>Dermed kunne Pascal på egen hånd ta en æresrunde i sentrum av Paris. Det gjorde
+                    han i toppen av det 52 meter høye Saint-Jacques-tårnet. Tårnet er alt som er
+                    tilbake av kirken Saint-Jacques-de-la-Boucherie, og ved foten av det står det en
+                    statue av Blaise Pascal. I toppen av tårnet er det installert et meteorologisk
+                    laboratorium.</p>
+          <p>Pascal har også fått en måleenhet oppkalt etter seg: Trykk måles i dag i pascal
+                    (Pa), som tilsvarer en newton per kvadratmeter.</p>
+          <p>(Tour Saint-Jacques, rue de Rivoli 39, onsdag - søndag 13.30 - 18, bare onsdag,
+                    lørdag og søndag i vintersesongen. Det kan være lurt å forhåndsbestille en
+                    omvisning, for eksempel her: Des Mots et Des Arts)</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/133.00007</textSigle>
+            <title>Paris for den nysgjerrige</title>
+            <domain>Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Torgersen, Eivind</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2015</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Seilas på kloakken</head>
+          <p>Om det er hardt, bløtt eller flytende - det du legger fra deg i toalettskåla i
+                    Paris, vil til slutt komme i kontakt med kloakkanlegget Eugène Belgrand
+                    moderniserte midt på 1800-tallet. Før den tid var ikke skillet særlig tydelig
+                    mellom det rene som kom inn og det skitne som rant ut.</p>
+          <p>Under Napoleon IIIs rehabilitering av byen fikk ingeniøren Belgrand i oppgave å
+                    lage et nytt kloakksystem. Han skilte blant annet tilførselen av drikkevann fra
+                    annet vann, og Belgrands system er fortsatt i bruk.</p>
+          <p>Helt fram til 1970-tallet var det populært blant turister å ta en båttur i
+                    kloakken, men i dag er det bare kloakkarbeidere som slipper til. Unntaket er
+                    kloakkmuseet.</p>
+          <p>(Le Musée des Égouts de Paris, pont de l'Alma, place de la Résistance. Åpent hver
+                    dag 11 - 16, mai - september åpent til 17)</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/133.00008</textSigle>
+            <title>Paris for den nysgjerrige</title>
+            <domain>Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Torgersen, Eivind</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2015</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Noahs utstoppede ark</head>
+          <p>I den botaniske hagen Jardin des Plantes ligger verdens nest eldste dyrehage som
+                    fortsatt er i drift. Men alderen tynger, og det er kanskje mer spennende å
+                    besøke de utstoppede slektningene i Grande Galerie de l'Évolution. Dette
+                    opprinnelig zoologiske museet holder også til i den botaniske hagen, og alt er
+                    en del det naturhistoriske museet, Muséum national d'histoire naturelle.</p>
+          <p>Tusenvis av arter er stoppet og stilt ut i evolusjonsgalleriet. I sentrum en
+                    prosesjon som ser ut til å være på vei om bord i Noahs ark.</p>
+          <p>I et eget rom i museet finnes en gruppe som sikkert gjerne skulle vært med -
+                    nemlig de truede og utryddete artene i La Salle des Espèces Menacées et des
+                    Espèces Disparues.</p>
+          <p>(Grande Galerie de l'Évolution, Geoffroy-Saint-Hilaire 36. Åpent 10 - 18, stengt
+                    på tirsdager)</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/133.00009</textSigle>
+            <title>Paris for den nysgjerrige</title>
+            <domain>Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Torgersen, Eivind</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2015</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Middag med alkymisten</head>
+          <p>Den yngre garde kjenner nok godt til navnet Nicolas Flamel fra Harry Potter og de
+                    vises stein. Men det er ikke sikkert de vet at Flamel levde på ordentlig fra
+                    cirka 1330 til 1418.</p>
+          <p>Huset han bygde i 1407, er i dag det eldste steinhuset i Paris. Det var her han
+                    skal ha gjort sine vitenskapelige eksperimenter i faget - eh - alkymi.</p>
+          <p>Legenden forteller at Flamel oppdaget De vises stein, en magisk gjenstand som
+                    kunne gjøre gull av mer eller mindre gråstein. Den gjorde også eieren udødelig,
+                    slik Flamel får æren for i Harry Potter-boka.</p>
+          <p>Det er mulig at virkeligheten ikke er like spennende, og nyere teorier antyder at
+                    Flamels alkymiske bedrifter ble diktet opp på 1600-tallet.</p>
+          <p>Lenge før sin død lagde Flamel sin egen gravstein, full av mystiske symboler. Den
+                    er i dag stilt ut i Musée de Cluny. Det gamle steinhuset til Flamel huser i dag
+                    en restaurant som er oppkalt etter ham.</p>
+          <p>(Auberge Nicolas Flamel, rue de Montmorency 51. Åpent hver dag 12 - 14.30 og 19 -
+                    22.30)</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/133.00010</textSigle>
+            <title>Paris for den nysgjerrige</title>
+            <domain>Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Torgersen, Eivind</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2015</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Nullmeridianen som nesten er glemt</head>
+          <p>Hvis du står i kø utenfor Louvre og venter på å komme inn til Mona Lisa, kan du
+                    fordrive tiden med å se på den tapte nullmeridianen.</p>
+          <p>Lengdegrader og breddegrader er jo vanligvis ikke noe man kan se. I hvert fall
+                    ikke Paris-meridianen, som ingen andre enn franskmennene har brydd seg om etter
+                    1884. Men det betyr ikke at det ikke lå mye arbeid og forskning bak.</p>
+          <p>Det startet allerede på 1600-tallet og ble perfeksjonert av astronomen Francois
+                    Arogo på 1800-tallet. På den tiden knivet Paris-meridianen med sitt motstykke i
+                    Greenwich om verdensherredømme, og britene vant i 1884. 20 år tok det
+                    franskmennene å bøye seg for vedtaket.</p>
+          <p>I 1994 fikk den nederlandske kunstneren Jan Dibbets i oppdrag å lage et
+                    minnesmerke over Arogo, og resultatet ble 135 bronsemedaljonger langs
+                    Paris-meridianen. Fra den nordligste til den sørligste er det 9,2 kilometer, og
+                    fem av disse krysser køen inn til Louvre. Se ned bak glasspyramiden. Meridianen
+                    går også, ikke tilfeldig selvfølgelig, gjennom Paris-observatoriet der Arogo var
+                    direktør fra 1843 til 1853.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/133.00011</textSigle>
+            <title>Paris for den nysgjerrige</title>
+            <domain>Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Torgersen, Eivind</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2015</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Vitenskapen bak de edleste dråper</head>
+          <p>Læren om vindyrking og vinfremstilling kalles på norsk ønologi. Er det et sted i
+                    verden dette kalles vitenskap, så må det være i Frankrike. Der er ønologi et
+                    høyskolestudium som leder til tittelen diplomingeniør i vindyrking og ønologi.
+                    Der lærer man blant annet om vinplantens biologiske egenskaper, jordsmonn,
+                    geokjemiske forhold, og sammenhengen mellom jordsmonn, lokalt klima og vinens
+                    egenskaper. Vinsmaking eller cocktail-kveld på Vinmuseet gir ingen akademisk
+                    grad, men sikkert mange gode munnfuller.</p>
+          <p>(Musée du vin, rue des Eaux 5. Åpent tirsdag - lørdag 10 - 18)</p>
+          <p>Har du flere gode tips til vitenskapelige opplevelser i Paris? Del dem med oss og
+                    med andre lesere i kommentarfeltet under.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/136.00000</textSigle>
+            <title>New York for den nysgjerrige</title>
+            <domain>Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Torgersen, Eivind</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2015</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <p>Først tar vi Manhattan...</p>
+          <p>Så tar vi Brooklyn og Queens. Og til slutt Ellis Island.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/136.00001</textSigle>
+            <title>New York for den nysgjerrige</title>
+            <domain>Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Torgersen, Eivind</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2015</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>En reise i universet slik det er akkurat ... nå!</head>
+          <p>I 1935 åpnet det første Hayden-planetariet for å gi publikum «en mer livlig og
+                    troverdig anerkjennelse av omfanget av universet og de fantastiske tingene som
+                    daglig forekommer i universet». Etter et par oppdateringer på den tekniske
+                    fronten, ble planetariet revet og bygget helt på nytt på slutten av 1990-tallet.
+                    I 2000 åpnet det på nytt dørene inn til en reise over - og ikke minst gjennom -
+                    stjernehimmelen. Stjerneteateret gjenskaper nattehimmelen slik den ser ut fra
+                    jorda, basert på millioner av astronomiske observasjoner.</p>
+          <p>Vi som heier på Pluto kan skule litt fornærmet under besøket. Pluto fikk nemlig
+                    ikke være med på gjenåpningen i 2000. Først seks år senere ble Pluto degradert
+                    til dvergplanet av et såkalt «ekspertpanel».</p>
+          <p>Hayden-planetariet hører til i Naturhistorisk museum, som var åsted for filmen
+                    Natt på museet. Innescenene er filmet i et studio i Vancouver, men bildene
+                    utenfra er fra det faktiske museet ved Central Park.</p>
+          <p>(Hayden Planetarium, American Museum of Natural History, Central Park West at
+                    79th Street. Åpent hver dag 10 - 17.45)</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/136.00002</textSigle>
+            <title>New York for den nysgjerrige</title>
+            <domain>Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Torgersen, Eivind</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2015</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Gi duene mat på Nikola Teslas hjørne</head>
+          <p>Nikola Tesla har blitt kalt «mannen som oppfant det tjuende århundret». Han ble
+                    født i det som i dag er Kroatia i 1856 og kom til USA i 1884. Her jobbet han
+                    først for Thomas Alva Edison, som han lenge måtte tåle å leve i skyggen av.
+                    Tesla er best kjent for sine mange revolusjonerende bidrag til elektrisitet og
+                    magnetisme. Han oppdaget tidlig de grunnleggende prinsipper for
+                    vekselstrømteknikken, og han ble etter sin død gitt æren for å ha funnet opp
+                    radioen.</p>
+          <p>Tesla ble ofte oppfattet som en romantisk og eksentrisk oppfinner - full av
+                    ideer, men uten pengene til å realisere dem. Istedenfor å hedre ham for en av de
+                    700 oppfinnelsene har New York valgt ut stedet der han omsorgsfullt matet duer
+                    de siste triste gjeldstyngede årene av sitt liv. Han skal ha brukt 2000 dollar
+                    på å hjelpe en av duene som var skadet i foten og den ene vingen. Tesla døde av
+                    hjertesvikt, alene på rom 3327 på New Yorker Hotel i 1943. Tenk på det neste
+                    gang bilen som bærer hans navn suser forbi i kollektivfeltet.</p>
+          <p>(Nikola Tesla Corner, 6th Avenue og 40th Street)</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/136.00003</textSigle>
+            <title>New York for den nysgjerrige</title>
+            <domain>Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Torgersen, Eivind</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2015</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Da posten bare var rør</head>
+          <p>Du synes kanskje e-post er fantastisk? Men det er ingenting sammenlignet med den
+                    gode gamle rørposten. For de unge: Rørpost er et system for å sende brev og små
+                    pakker i lukkede beholdere som skyves gjennom rør ved hjelp av trykkluft eller
+                    suges ved hjelp av vakuum. Forsendelsen anbringes vanligvis i en hylse som
+                    slutter lufttett til rørets vegger.</p>
+          <p>For 100 år siden var hele New York, som flere andre storbyer verden over, vevd
+                    sammen i et nett av slike rør. På grunn av befolkningstettheten, og intens
+                    lobbying fra leverandørene, brukte New York rørpost helt fram til 1953. På det
+                    meste ble 95 000 brev sendt gjennom rørene hver dag, noe som tilsvarte én tredel
+                    av all posten i byen.</p>
+          <p>Og et sted er det fortsatt i bruk: i byens offentlige bibliotek, avdeling for
+                    humaniora og samfunnsfag. Bestiller du en bok der, blir den fløyet ned til
+                    magasinet, der noen finner boka for deg og sender den opp igjen. Ikke i rør, men
+                    i en innretning som fungerer omtrent som et pariserhjul.</p>
+          <p>(New York Public Library - Humanities and Social Sciences Library, 5th Avenue på
+                    42nd Street. Åpent hver dag, mandag, torsdag og fredag 10 - 18, tirsdag og
+                    onsdag 10 - 20, søndag 13 - 17)</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/136.00004</textSigle>
+            <title>New York for den nysgjerrige</title>
+            <domain>Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Torgersen, Eivind</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2015</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Nøkkelen til låsherredømme</head>
+          <p>I New Haven, like nordøst for New York, ligger Yale, et av verdens beste
+                    universiteter. Men mange av oss kjenner sikkert navnet best fra alle de tusenvis
+                    av gangene vi har stukket nøkkelen inn i en Yale-lås. Inspirert av gamle
+                    egyptiske trelåser lagde far og sønn Linus Yale de første sylinderlåsene midt på
+                    1800-tallet.</p>
+          <p>Den gangen var det Hobbs-låsen som var foretrukket av bankene. Linus Yale Jr.
+                    inviterte representanter fra de største bankene til å se på når han lett som
+                    bare det tyvåpnet låsen de gjemte pengene sine bak. Dermed tok Yale over
+                    låsmarkedet, først i bankene og deretter med vanlige huslåser.</p>
+          <p>Det fungerer omtrent slik: I en sylinder som kan rotere i en fast del, er det
+                    boret ut hull til fjærbelastede stifter som er delt med varierende lengde.
+                    Nøkkelen stikkes inn i et sikksakkspor i sylinderen, og hakk i nøkkelen løfter
+                    stiftene til samme høyde slik at sylinderen kan rotere fritt. Slike og mange
+                    andre låser finner du på det anonyme John M. Mossman Lock Museum i General
+                    Society of Mechanics and Tradesmen.</p>
+          <p>(John M. Mossman Lock Museum, The General Society of Mechanics &amp; Tradesmen,
+                    20 West 44th Street. Åpent mandag - torsdag 11 - 19, fredag 10 - 17)</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/136.00005</textSigle>
+            <title>New York for den nysgjerrige</title>
+            <domain>Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Torgersen, Eivind</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2015</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Romferga som fant hvile på landfast hangarskip</head>
+          <p>«Enterprise» var Nasas første romferge. I 1977 tok den sin første tur, montert
+                    fast på en Boeing 747. «Enterprise» manglet nemlig både motorer og varmeskjold,
+                    og den ble bare en testmaskin for de kommende romfergene. Planen var at den
+                    skulle bygges om til en komplett romferge, men den kom aldri lenger enn til noen
+                    frie svev fra 747-en og ned til bakken.</p>
+          <p>«Enterprise» sto lenge på Smithsomians flymuseum utenfor Washington, DC, men i
+                    2011 ble den overført til Intrepid Sea, Air &amp; Space Museum i New York. En
+                    flytur med den gode gamle 747-en, og en seilas på en lekter på Hudson-elva,
+                    førte «Enterprise» til sitt nye hjem om bord på hangarskipet «Intrepid».
+                    Hangarskipet fungerer både som museumsobjekt og museum der det ligger ved Pir 86
+                    i bydelen Hell's Kitchen.</p>
+          <p>Litt kuriosa: Denne første romferga skulle egentlig hete «Constitution», men
+                    etter en massiv brevkampanje fra Star Trek-fans sørget president Gerald Ford for
+                    at Nasa endret navnet.</p>
+          <p>(Intrepid Sea, Air &amp; Space Museum, West Side Highway and 46th Street. Åpent
+                    hver dag 10 - 17, til 18 på lørdag og søndag)</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/136.00006</textSigle>
+            <title>New York for den nysgjerrige</title>
+            <domain>Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Torgersen, Eivind</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2015</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Matematisk mosaikk</head>
+          <p>Når du limer opp tapet på veggen, er du kanskje mest opptatt av å unngå bulker og
+                    stygge skjøter. Men har du tenkt på at det er nødvendig med en god plan for å
+                    lage et mønster som gjentar seg for eksempel hver sekstiende centimeter?</p>
+          <p>I matematikken kalles dette tessellering. Det er en form for mosaikk med litt
+                    strengere krav en det vi lagde i kunst og håndverktimene på skolen. Matematikere
+                    strekker seg lenger og holder bare på med mønstre som gjentar seg i det
+                    uendelige. Hvis figurene er identiske, og vi samtidig krever at sidene i
+                    figurene er like lange og at alle vinkler i figuren er like store, da er det
+                    bare tre typer som funker. Likesidete trekanter og sekskanter og selvfølgelig
+                    kvadrater.</p>
+          <p>Selv om vi tillater ulike figurer i samme tessellering, er det fortsatt bare et
+                    begrenset antall kombinasjoner som vil fortsette i det uendelige. Det er bare å
+                    prøve. For eksempel på tessellerings-stasjonen på matematikkmuseet Momath, der
+                    man kan leke seg med å bygge uendelige mønstre i litt mer barnslige
+                    fasonger.</p>
+          <p>(Momath - Museum of Mathematics, East 26th Street 11. Åpent hver dag 10 - 17)</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/136.00007</textSigle>
+            <title>New York for den nysgjerrige</title>
+            <domain>Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Torgersen, Eivind</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2015</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Sauehjerne på glass?</head>
+          <p>Dette er ikke først og fremst en shoppingguide. Men herregud! Det går jo ikke an
+                    å komme hjem uten en hodeskalle eller et skjelett, en sommerfugl, en edderkopp
+                    eller kanskje gamle fossiler. Eller sauehjerne på glass.</p>
+          <p>Gresshoppesnacks, menneskekropp-byggesett og utstoppede dyr i alle varianter står
+                    også i hyllene på The Evolution Store.</p>
+          <p>Og mens vi er i gang, hva med Brooklyn Superhero Supply? Partikkelpistoler,
+                    tyngdekraft på boks og usynlighetskapper, bare for å nevne noe av det som finnes
+                    i denne butikken drevet av frivillige. Ja, og selvfølgelig kryptonitt.</p>
+          <p>(The Evolution Store, Spring street 120. Åpen hver dag 11 - 19. Brooklyn
+                    Superhero Supply Co., 5th Avenue 372, Brooklyn. Åpen hver dag 11 - 17, stort
+                    sett)</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/136.00008</textSigle>
+            <title>New York for den nysgjerrige</title>
+            <domain>Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Torgersen, Eivind</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2015</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Brooklyn Bridge - en familietragedie</head>
+          <p>Ingeniøren er vitenskapsmannens praktiske fetter. Et av høydepunktene innen
+                    ingeniørkunsten på 1800-tallet var Brooklyn Bridge. Da den åpnet forbindelsen
+                    mellom Manhattan og Brooklyn i 1883, ble broen kalt «verdens åttende underverk».
+                    Den strekker seg 1834 meter over East River, og hovedspennet over selve elven er
+                    486 meter, noe som gjorde den til verdens lengste hengebro da den sto ferdig.
+                    Minst 20 mennesker mistet livet under den 14 år lange byggeprosessen.</p>
+          <p>Ingeniøren John Augustus Roebling, som tegnet broen, døde allerede før arbeidene
+                    kom i gang. Mens den tyske immigranten sto på kaia og planla hvor broen skulle
+                    stå, ble foten hans knust av en ankommende ferge. De ødelagte tærne måtte
+                    amputeres, men Roebling nektet annen videre behandling enn vannterapi. Han døde
+                    24 dager senere. Sønnen Washington Augustus Roebling overtok ledelsen.</p>
+          <p>Dette var i 1969, og allerede året etter pådro Roebling Jr. seg dykkersyken under
+                    arbeidet med fundamentene. Hans kone Emily, også hun ingeniør, ble i praksis
+                    leder for resten av konstruksjonen. Mannen fulgte byggingen fra en leilighet med
+                    utsikt til det voksende vidunderet. På åpningsdagen 24. mai 1883 var Emily
+                    Roebling den første som krysset broen.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/136.00009</textSigle>
+            <title>New York for den nysgjerrige</title>
+            <domain>Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Torgersen, Eivind</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2015</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Betaling inn og betaling ut</head>
+          <p>Ny teknologi tvinger seg gjerne fram når det er penger å spare. Eierne av
+                    undergrunnen i New York så seg lei på at egne ansatte jukset med billettpenger,
+                    og de slapp også å betale dem lønn da de introduserte automatiske bommer ved
+                    inn- og utgangene.</p>
+          <p>Andre ganger er det spesielle hendelser som driver fram teknologien.</p>
+          <p>Slik var det med verdensutstillingen i New York i 1939. Da var det behov for en
+                    helt ny t-banelinje, der man også så muligheten til å ta betalt når passasjerene
+                    forlot stasjonen. Resultatet ble myntbasert bom som krevde 10 cent for å komme
+                    inn og fem cent for å gå ut.</p>
+          <p>Denne installasjonen med inntekter i begge ender, og mange andre
+                    billettinnkrevere, står i dag utstilt på New York Transit Museum, som holder til
+                    i nedlagte Court Street t-banestasjon. World's Fair station heter i dag Mets -
+                    Willets Point. Den siste store omleggingen av t-banebommene ble gjennomført i
+                    1990, da man gikk over til MetroCard.</p>
+          <p>(New York Transit Museum, Boreum and Schermerhorn Streets, Brooklyn. Åpent
+                    tirsdag - fredag 10 - 16, lørdag og søndag 10 - 17)</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/136.00010</textSigle>
+            <title>New York for den nysgjerrige</title>
+            <domain>Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Torgersen, Eivind</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2015</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Tilskuereffekten - vitne til mord</head>
+          <p>Vi mennesker har en svakhet: Sannsynligheten for at vi hjelper noen, reduseres
+                    hvis det er andre til stede i situasjonen. Dette kalles tilskuereffekten
+                    (bystander effect). Effekten ble først påvist av de amerikanske
+                    sosialpsykologene John Darley og Bibb Latané i 1968.</p>
+          <p>De ble interessert i temaet etter drapet på Kitty Genovese i nærheten av hjemmet
+                    hennes i Kew Gardens i Queens i 1964. Det viste seg at over 30 naboer og
+                    forbipasserende må ha vært vitner til deler av ugjerningen. Uten å gjøre noe for
+                    å hindre at Winston Moseley overfalt og etter hvert voldtok og drepte den 28 år
+                    gamle kvinnen. Darley og Latane gjennomførte en rekke studier av hvordan andres
+                    nærvær påvirker vår tilbøyelighet til å hjelpe andre og fant ut at
+                    tilskuereffekten har å gjøre med spredning av ansvar.</p>
+          <p>(Austin Street 82 - 70, Kew Gardens, Queens)</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/136.00011</textSigle>
+            <title>New York for den nysgjerrige</title>
+            <domain>Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Torgersen, Eivind</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2015</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Fysikken bak et baseballkast</head>
+          <p>Det er ikke mange nordmenn som behersker amerikanernes nasjonalsport, baseball,
+                    verken som tilskuer eller utøver. Hvis du først skal prøve, kan du jo lære litt
+                    fysikk med det samme. Prøv deg som pitcher (det er han som kaster ballen, han
+                    som prøver å gjøre det umulig for batteren å treffe den) på New York Hall of
+                    Science.</p>
+          <p>Etter på kan du sette deg inn i hva som skjedde - eller ikke skjedde - og
+                    sammenligne baseballkastet ditt med tilsvarende forsøk med tennisball og
+                    softball. Størrelsen teller, og det samme gjør form og vekt. Og plutselig har du
+                    blitt lurt inn i fysikkens verden. I avdelingen The Sports Challenge kan du også
+                    prøve deg i en rekke andre fysiske aktiviteter, med tilsvarende vitenskapelig
+                    leksjon etterpå.</p>
+          <p>(New York Hall of Science, 111th Street 47-01, Queens. Åpent mandag - fredag 9.30
+                    - 17, lørdag og søndag 10 - 18)</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/137.00000</textSigle>
+            <title>Bråket om "Da Vinci-koden"</title>
+            <domain>Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Dyrendal, Asbjørn</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <p>I 2003 ga den populære spenningsforfatteren Dan Brown ut romanen "Da
+                    Vinci-koden". Siden har den merkelig nok ligget på toppen av
+                    bestselgerlistene.</p>
+          <p>Boken (romanen!) har også i løpet av kort tid fått en lang rekke kritiske
+                    tilsvar. Det finnes allerede minst ti bøker og et utall artikler som forteller
+                    deg at det er, vel, en roman. Hva i all videste verden er alt oppstyret om?</p>
+          <p>Nylig ble den amerikanske spenningsromanen "Da Vinci-koden" utgitt på norsk. I
+                    USA har den ligget på topp av salgslistene lenge, og håpet er vel at den skal
+                    gjøre det her hjemme også. Da hjelper det godt med kontroverser av det slag
+                    boken har skapt i USA.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/137.00001</textSigle>
+            <title>Bråket om "Da Vinci-koden"</title>
+            <domain>Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Dyrendal, Asbjørn</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Moderat elendig</head>
+          <p>For salgstallene stammer neppe alene fra romanens kvaliteter. Som
+                    spenningslitteratur er den moderat elendig, med dårlig språk, gjennomsiktig
+                    intrige og papirtynne hovedpersoner. Gåtene hovedpersonene strever seg gjennom
+                    løser leseren på sekunder.</p>
+          <p>Hvis man virkelig kjeder seg finnes det verre ting. Den kan for eksempel leses en
+                    sløv sommerdag på stranden. Tanken på å ta den frem igjen for denne anledningen
+                    minnet meg dog om at jeg skulle ryddet i sokkeskuffen.</p>
+          <p>"Da Vinci-koden" er et slags krysningsprosjekt mellom "dameroman" (dog uten sex),
+                    teselskapskrim og - som så mange andre bøker i "thriller"-genren -
+                    konspirasjonslitteratur. Det er på det siste punktet kontroverset har slått inn,
+                    og det er her det interessante ligger.</p>
+          <p>I løpet av det året som har gått siden boken ble lansert har den generert ikke
+                    mindre enn ti motbøker. Tidsskriftet Christianity Today har viet den noe som
+                    ligner et temanummer. Et kjapt Google-søk finner talløse (tusenvis!) kritiske
+                    artikler, samt et og annet tilsvar. Nesten mest imponerende: Netthandelen
+                    Amazon.com har i skrivende stund 2 924 leseranmeldelser av boken!</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/137.00002</textSigle>
+            <title>Bråket om "Da Vinci-koden"</title>
+            <domain>Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Dyrendal, Asbjørn</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Pseudohistorisk konstruksjon</head>
+          <p>Boken er bygget over en kjent pseudohistorisk konstruksjon, den
+                    konspirasjonsteoretiske "Holy Blood, Holy Grail". Her kan vi lese at Jesus fikk
+                    barn med Maria Magdalena, at slekten dannet Merovingerdynastiet, og at det er
+                    denne blodslinjen som er den egentlige gralen.</p>
+          <p>Familien forfølges av den katolske kirke og beskyttes av en esoterisk
+                    tempelridderorden. "Holy Blood, Holy Grail" bygget på eldre konspirasjonslore,
+                    og den har avfødt enorme mengder videre bearbeidelser, tildels i enda mer
+                    fantastiske retninger. "Da Vinci-koden" følger de mer moderate varianter.</p>
+          <p>Vi skimter umiddelbart at her er et potensial for at historikere og troende kan
+                    opprøres, men det er fortsatt bare snakk om en roman. Men Brown gjør bruk av et
+                    velkjent knep: han later som om kriminalintrigen er bygget rundt en skjult, men
+                    sann versjon av forhistorien. I intervjuer gjør han også et stort nummer av all
+                    den gransking han har gjort i forkant av boken, slik at bakteppet er "sant".</p>
+          <p>Dermed plasserer han sin egen bok og seg selv i pseudohistorikernes rekker og
+                    inviterer til debatt og kontrovers. Det er jo et godt salgstriks.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/137.00003</textSigle>
+            <title>Bråket om "Da Vinci-koden"</title>
+            <domain>Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Dyrendal, Asbjørn</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Omskriving av kristendommen</head>
+          <p>Dersom det er noe mer enn et salgstriks fra Browns side, skriver han seg inn i en
+                    lengre historie med halvesoterisk omskrivning av kristendommens historie. Slike
+                    varianter har vandret runden i forskjellige miljøer siden midten av 1800-tallet,
+                    og til tider har de hatt en viss suksess.</p>
+          <p>Brown gjør også budskapet til den "egentlige" Jesus mer esoterisk, mer likt
+                    moderne nyreligiøsitet. Han henter inn elementer fra gudinne-orientert religion
+                    og fra neopaganisme.</p>
+          <p>Det guddommelige feminine og seksualitet er blant de tema han gir den store
+                    skurken, den katolske kirke, skylden for å ha underslått og undertrykket.
+                    Intrigen bruker slik elementer fra både tradisjonell og nyere anti-katolisisme,
+                    og fuger det inn i en mer allmenn kritikk av mainstream kristendom.</p>
+          <p>Slik kan han appellere til et relativt bredt marked ved å understøtte
+                    forutoppfatninger hos noen, utfordre dem hos andre, og provosere resten.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/137.00004</textSigle>
+            <title>Bråket om "Da Vinci-koden"</title>
+            <domain>Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Dyrendal, Asbjørn</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Banale skikkelser</head>
+          <p>Hos meg erter han mest opp pedanten (eller fagnerden). Man kan riste litt på
+                    hodet når albinoskurken ikke har noen synsproblemer. Det går likevel helt greit.
+                    Det passer liksom godt med den banale måten forfatteren risser opp
+                    skikkelsene.</p>
+          <p>Jeg irriteres mer når intrigens lærde presenterer velkjent nonsens som belagt,
+                    men skjult, historie. Man blir fort irritert som fagmann når romanens berømte
+                    historiker klarer å plassere dokumenter fra to- og trehundretallet et par-tre
+                    århundrer for tidlig.</p>
+          <p>Vrøvlet om Leonardo Da Vinci kan sikkert tilgis ut fra intrigen, men den tåpelige
+                    forvrengningen av hvordan den nytestamentlige kanon ble til er, vel,
+                    irriterende. Det finnes interessante fellestrekk mellom kristendom og
+                    Mithras-religion, men de trekk Browns "research" har avdekket er ukjente for
+                    forskningen.</p>
+          <p>Noe helt enkelt: Brown lar sin "ekspert" datere Qumranrullene ("Dødehavsrullene")
+                    til en gang på 1950-tallet. Selv om det ble funnet stadig nye ting i Qumran også
+                    på 1950-tallet, er det vanlig å tidfeste det generelle funn til 1947 da det hele
+                    begynte.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/137.00005</textSigle>
+            <title>Bråket om "Da Vinci-koden"</title>
+            <domain>Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Dyrendal, Asbjørn</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Konspiratorisk feiloppfatning</head>
+          <p>Da har jeg mer til overs for at Brown følger den konspiratoriske feiloppfatning
+                    at Qumranrullene har noe med evangeliene og Jesus å gjøre. Det har de ikke. Det
+                    er mye gammeltestamentlig, men intet nytestamentlig, materiale i Qumran. Men i
+                    dette følger han for det første trofast de pseudohistoriske kilder han har
+                    bundet seg til, og for det andre trenger han det til intrigen.</p>
+          <p>Det er dog mer beklagelig at de kilder han bruker til sin alternative
+                    konstruksjon av Jesu budskap oftest peker i helt andre retninger, men slik lek
+                    med leseren får man vel finne seg i. Derimot kaster slikt et litt merkelig lys
+                    over enkelte anmelderes skryt om hvor omfattende research som er foretatt. Noen
+                    timer i sofaen med herrene Baigent og Leigh, samt et par gode glass til
+                    fantasier over kunstverk av Da Vinci burde være tilstrekkelig for svært
+                    meget.</p>
+          <p>Disse irritasjonsmomentene plasserer undertegnede i et selskap han ikke befinner
+                    seg i for ofte. Sammen med andre fagidioter, javel. Mesteparten av kritikerne
+                    ser imidlertid ut til å høre hjemme i forskjellige kirkesamfunn, og fortrinnsvis
+                    av den mer konservative typen.</p>
+          <p>Det er nok også her en viktig del av forklaringen på kontroverset ligger. I den
+                    amerikanske sammenhengen kommer boken inn i en større sammenheng. For det første
+                    er konservativ kristendom en betydelig kulturkraft i amerikansk samfunn. I
+                    allianse med sekulære konservative har disse bidratt til at de liberale miljøer
+                    har blitt utfordret på alle sentrale kulturelle og politiske arenaer.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/137.00006</textSigle>
+            <title>Bråket om "Da Vinci-koden"</title>
+            <domain>Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Dyrendal, Asbjørn</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Alternativ historie</head>
+          <p>Brown fremstår som en utflytende, sekulær liberalkristen med sans for alternativ
+                    historie, og inngår dermed i det konservative fiendebildet. Romanen blir,
+                    istedet for å tolkes som roman, tolket som et angrep på kristendommens
+                    trosfundament. Den kan inngå i et koordinert angrep på alt som er hellig, og det
+                    blir dermed imperativt å tilbakevise den.</p>
+          <p>Det å tolke skjønnlitterære uttrykk som del av et angrep på kristendommen er ikke
+                    noe uvanlig fenomen blant konservativt kristne. I mindre målestokk har det
+                    kommet slike regelmessige angrep på (og forsvar for) for eksempel Harry
+                    Potter-bøkene. Her har kritikken tildels tilkjent bøkene et nærmest demonisk
+                    opphav og dermed bokstavelig talt besettende effekt. Litteraturen er del av
+                    åndskampen og kampen mellom gode og onde ånder.</p>
+          <p>Browns bok kritiseres stort sett på et helt annet nivå. Den blir nettopp helst
+                    tilbakevist heller enn direkte demonisert. Det er selvfølgelig en takknemlig
+                    oppgave, ettersom hans historiske brølere skriker en i ansiktet med jevne
+                    mellomrom. Utviklingen av en lang rekke misjonsvirksomheter med formål å
+                    forklare og forsvare troen gjør også at det finnes etablerte institusjoner og
+                    eksperter som har det formål å tilbakevise slike bøkers påstander.</p>
+          <p>Samtidig forsvares boken også av andre kristne, nettopp med basis i at det tross
+                    alt dreier seg om en roman. Frykten for det sekulære ligger langt fremme i en
+                    del kritikk, men den er overdrevet gjentas det, igjen og igjen, også fra de mest
+                    kritiske. Brown må kunne leke med alternativ historie, Amerika er et land med
+                    ytringsfrihet!</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/137.00007</textSigle>
+            <title>Bråket om "Da Vinci-koden"</title>
+            <domain>Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Dyrendal, Asbjørn</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Ikke stueren faghistorie</head>
+          <p>At denne alternative historien ikke akkurat er stueren faghistorie bidrar nettopp
+                    til å gi en annerledes stemning og spenning i romanen. Når man opphever eller
+                    endrer grensene for det faktiske og mulige blir også intrigen mindre
+                    forutsigbar, og man kan konstruere spenning. Noen av dem mener til og med at
+                    boken dermed blir spennende.</p>
+          <p>Svaret fra andre kritiske røster er at det nok kan være, men at problemet ligger
+                    i akkurat det at Brown offentlig forsvarer påstander om at intrigens historie er
+                    basert på fakta. Og det er ikke helt uten omkostninger.</p>
+          <p>Den andre siden av kritikken går nemlig på den utbredte anti-katolske diskurs
+                    boken også deltar i. Den gir enda et rom for den oppfatning at den katolske
+                    kirke primært er opptatt av å opprettholde sin makt ved å - med alle midler -
+                    hemmeligholde viktige sannheter.</p>
+          <p>Boken inngår i en diskurs der mistenkeliggjøring og marginalisering av kirken
+                    står sentralt. Den kommer også i en tid der den anti-katolske diskurs er
+                    revitalisert. Kirken er allerede mistenkeliggjort og under angrep for sine
+                    fortielser av seksuelle overgrep. Problemene sies å være systemiske, og peker på
+                    spesifikt katolske problem, og i den sammenheng bare ett fasett av katolisismens
+                    problem. Iblant kan man ane en følelse av beleiring, der forsvarsposisjoner
+                    bemannes umiddelbart ved tegn til angrep.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/137.00008</textSigle>
+            <title>Bråket om "Da Vinci-koden"</title>
+            <domain>Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Dyrendal, Asbjørn</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Katolske kritikere</head>
+          <p>I amerikansk sammenheng er ikke det så underlig. Den katolske kirke og katolikker
+                    har slitt med å bli anerkjent som amerikansk nok, og har vært utsatt for helt
+                    reelle, blodige forfølgelser. Det er riktignok lenge siden, men når man "er"
+                    under angrep påkalles lett de historiske minner som kan konstrueres om lignende
+                    situasjoner. Dermed er det kanskje ikke så merkelig at mange av kritikerne er
+                    katolikker.</p>
+          <p>Det er ikke så mange av dem som forsvarer Opus Dei. Gruppen er omstridt også
+                    blant andre katolikker. Men det håpløst fortegnede bilde som Brown gir kan
+                    såvidt (og knapt) forsvares ut fra behovet for en skurk. Brown takker tidligere
+                    og nåværende medlemmer av Opus Dei for opplysninger. Det hjelper knapt om han
+                    faktisk har hentet inn informasjon når han overdriver og fortegner for så å gi
+                    skinn av at dette tilhører den del av boken som har basis i fakta. (Det er
+                    forsåvidt sant nok: Det er nok like riktig som påstanden om at alle dokumenter,
+                    kunstverk og hemmelige riter i boken er korrekt presentert. Vi burde ikke ta
+                    noen av delene alvorlig.)</p>
+          <p>Den kritikk som fokuserer på at lesere er dårlige til å skille fiksjon fra fakta,
+                    og at slike påståtte fakta som brukes mot den katolske kirke faktisk bygger opp
+                    under etablerte fordommer, forsøker altså å problematisere romanens virkninger.
+                    Den kan bygge opp under mistenksomhet og hat, og den kan bidra til destruktive
+                    handlinger.</p>
+          <p>Dette moralfokuset har nok også noe for seg. Virkelighetsoppfatninger bygges opp
+                    av så mangt. Populære romaner som bygger opp under fordommer blir også lett en
+                    del av reservoaret av allmennkunnskap.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/137.00009</textSigle>
+            <title>Bråket om "Da Vinci-koden"</title>
+            <domain>Popular:Humanities</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Dyrendal, Asbjørn</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2004</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Moralfokus</head>
+          <p>Siden amerikansk debatt, blant annet gjennom kulturkrigen, har blitt
+                    gjennomtrukket av slike moralfokus, så bidrar nok dette sterkt til kontroverset.
+                    Når kontroverset varmes opp, så stiger interessen. Boken blir en "snakkis", og
+                    salgstallene kan holdes høye. Her er det mest allmenne leddet i hva bråket
+                    dreier seg om: Det finnes en debatt der man kan ta side, der sterke lojaliteter
+                    er veletablert i forkant. Inngangsnivået for å delta er lavt. Man trenger slett
+                    ikke vite meget for å ta stilling, og "informasjon" for og imot er tilgjengelig
+                    ved noen tastetrykk</p>
+          <p>Anti-kirkelige stereotypier om katolisisme, esoterisk historieskrivning som
+                    utfordrer kristne generelt kombineres med en krimintrige forfattet etter enkel
+                    oppskrift. Det er en oppskrift på kontrovers, og i kaoset etter 11. september -
+                    med Irak-krig, terrorfrykt og økt oppmerksomhet rundt religion - er det kanskje
+                    ikke så rart at Brown klarer å skape bråk. Men hvis han virkelig har nedlagt så
+                    mye research som han påstår, er min gjetning at han og hans nærmeste ler av det
+                    hele på vei til banken med nye, fete sjekker.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/140.00000</textSigle>
+            <title>Editorials: Dagbladet</title>
+            <domain>Persuasive</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Egeland, John O.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Valgerds pode</head>
+          <p>Torsdag 24.02.2005, 05:51</p>
+          <p>Ungdomsopprøret mot regjeringens forslag til endringer i åndsverkloven har spredd
+                    seg til foreldregenerasjonen. Tobarnsmoren Valgerd Svarstad Haugland (48) fra
+                    Akershus oppfordrer til boikott av plater med kopisperre. Hun sier til Dagbladet
+                    at hun selv har kjøpt iPod til sin sønn og ønsker at han skal kunne kopiere sin
+                    kjøpte musikk over på den uten at han blir kriminell.</p>
+          <p>Vi har stor sans for at forbrukerne viser sin makt, både i markedet og
+                    politikken. Vi oppfordrer derfor Svarstad Haugland til å skrive under på et av
+                    de mange oppropene som nå florerer på Internett. Protestene er rettet mot
+                    regjeringens lovforslag, som gjør det forbudt å kopiere plater med kopisperre
+                    over på MP3. Hvis ikke kulturminister Valgerd Svarstad Haugland gir etter, kan
+                    tobarnsmor Valgerd Svarstad Haugland delta i neste demonstrasjonstog mot seg
+                    selv. Eventuelt ta det opp under to øyne.</p>
+          <p>DB - 2005-02-24 - Thor Gjermund Eriksen</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/140.00001</textSigle>
+            <title>Editorials: Dagbladet</title>
+            <domain>Persuasive</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Egeland, John O.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Ta islam tilbake </head>
+          <p>Onsdag 27.07.2005, 09:43</p>
+          <p>Ekstreme religiøse fanatikere har startet en krig mot Vesten. Med Koranen i hånd
+                    er selvmordsbombere kommet til et sted nær deg. I Madrid, London og Sharm
+                    el-Sheikh. Målet er å spre frykt i Vestens demokratiske samfunn. Vi skal ikke
+                    lenger være trygge på at personen som sitter ved siden av oss på bussen, ikke
+                    skjuler et dynamittbelte under den bulende jakka.</p>
+          <p>Terrorangrepene er skumle fordi vi opplever at noe av vår frihet er forsvunnet.
+                    Våre samfunn har mistet litt åpenhet og uskyld. De som spesielt merker dette på
+                    kroppen, er enhver muslim bosatt i Vesten. Han eller hun blir en mulig mistenkt.
+                    En potensiell gående bombe. Etter hvert som holdningene våre endres, fristes så
+                    vestlige regjeringer til å slå enda hardere ned på sin muslimske befolkning. De
+                    siste forslagene om ytterligere overvåking og romavlytting er eksempel på
+                    det.</p>
+          <p>Mistenkeliggjøringen av den muslimske befolkningen i Vesten leder til større
+                    avstand mellom muslimer og " oss andre ". Dette er akkurat det Osama bin Laden
+                    drømte om med 11. september: en sivilisasjonskrig mellom den muslimske verden og
+                    det globaliserte Vesten. Vestlig politi og militære er så godt som sjanseløse
+                    mot fanatikere som er villige til å dø for det de tror er Guds vilje. Det er her
+                    muslimske overhoder og ledere må ta fastere grep: de må ta tilbake religionen
+                    sin.</p>
+          <p>Stadig flere muslimske ledere fordømmer terroristangrepene i London, Madrid og
+                    New York. Seinest tirsdag gikk Oslos imamer offentlig ut og fordømte
+                    terrorbombene. Lederen for Oslos største moské, Nehmat Ali Bokhari, la til at
+                    vestlige ledere må ta sin del av skylda. Han har helt rett i det. Men Vestens
+                    politikk i Midtøsten er ikke eneste årsak til terroren. " Muslimske ledere må
+                    innrømme at det finnes en hellig-krig-kult innenfor egne rekker. Hvis de ikke
+                    klarer å bekjempe denne kreftsvulsten, kommer den til å infisere forbindelsene
+                    mellom muslimene og resten av verden, " skriver den amerikanske kommentatoren
+                    Thomas L. Friedman.</p>
+          <p>Bussene og T-banen i London og Paris, markedene i Riyadh, Bagdad og Kairo er ikke
+                    trygge før muslimske ledere utvetydig delegitimerer, fordømmer og isolerer
+                    ekstremistene blant dem. Det er ikke nok å skylde på Vesten.</p>
+          <p>DB - 2005-07-27 - Thor Gjermund Eriksen</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/140.00002</textSigle>
+            <title>Editorials: Dagbladet</title>
+            <domain>Persuasive</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Egeland, John O.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Røkkes mannfold</head>
+          <p>Mandag 03.10.2005, 05:36</p>
+          <p>"På kort sikt bringer ikke valgkomiteens forslag Aker nærmere målet som norske
+                    myndigheter har fastsatt for kvinneandel i styrer, " innrømmet Kjell Inge Røkke
+                    etter at konsernsjef Leif-Arne Langøy ble nytt styremedlem i Aker. Røkke er
+                    ellers kjent for å være offensiv og nytenkende, men på dette området avslører
+                    han seg som like konform og trygghetssøkende som resten av norsk næringsliv. Av
+                    ellevestyremedlemmer i Aker er bare en kvinne.</p>
+          <p>Røkkes begrunnelse for sitt tradisjonelle valg er at det er det riktige for
+                    selskapet akkurat nå. En slik tankegang gjør at 83 prosent av
+                    allmennaksjeselskapene ikke innfrir Stortingets krav om 40 prosent kvinneandel i
+                    styrene. De fleste av dem er ikke engang i nærheten av å nå målet. Det er den
+                    samme holdningen som har fått flere kvinner i næringslivet til å endre syn på
+                    kvotering de siste åra.</p>
+          <p>Da lovforslaget om kjønnskvotering først ble lagt fram, var mange
+                    næringslivskvinner like skeptiske som sine mannlige kolleger. De trodde
+                    utviklingen ville gå av seg selv. Nå har flere innsett at det ikke vil skje
+                    endringer uten lovpåbud. Nestleder i Statoil-styret, Kaci Kullmann Five, mener
+                    kvoteringsdebatten vitner om gamle fordommer og minner om diskusjoner på
+                    1970-tallet. Lenger er ikke likestillingslandet kommet.</p>
+          <p>Når suksessfulle næringslivskvinner som Kullman Five og rederieier Elisabeth
+                    Grieg går inn for kvotering, bør resten av næringslivet lytte. De vet hva de
+                    snakker om. De har selv opplevd mekanismene og holdningene som stenger kvinner
+                    ute både fra ledelse og styrerom. Ikke minst har de sett verdien av bedre
+                    kjønnsbalanse og større mangfold. Et næringsliv som ønsker å være
+                    konkurransedyktig, bør også se behovet for et bredere rekrutteringsgrunnlag enn
+                    det man benytter seg av i dag.</p>
+          <p>Det blir et rødgrønt flertall som i høst skal bestemme om Høyre-statsråden Ansgar
+                    Gabrielsens kvoteringslov skal tre i kraft. Næringslivet har seg selv å takke
+                    når det skjer. Den nymyke Kjell Inge Røkke må slutte å bare prate om kvinner i
+                    styret. Han må sette handling bak ordene.</p>
+          <p>DB - 2005-10-03 - Thor Gjermund Eriksen</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/140.00003</textSigle>
+            <title>Editorials: Dagbladet</title>
+            <domain>Persuasive</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Egeland, John O.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Kritikken mot Nordby</head>
+          <p>Fredag 26.05.2006, 07:41</p>
+          <p>oppdatert 07:42 Det er satt i gang en hekseprosess fullstendig ute av
+                    proporsjoner mot tidligere UDI-sjef Trygve Nordby. NRK lar f eks Trond Blindheim
+                    fra en markedshøyskole slå fast at Nordby vil bli en belastning for Røde Kors,
+                    der han er generalsekretær, fordi han har fått kritikk av Graver-utvalget for
+                    sin tolkning av departementets instrukser i en helt spesiell asylsak. Den samme
+                    Blindheim syntes for øvrig i sin tid at Jonas Gahr Støre var uegnet som
+                    utenriksminister i den rød-grønne regjeringen fordi han hadde en borgerlig
+                    bakgrunn.</p>
+          <p>Graver-utvalget har ikke felt noen generell dom over Trygve Nordbys
+                    embetsgjerning i UDI. Han kom i sin tid inn i direktoratet blant annet a med
+                    krav om at saksbehandlingstida i asylsaker skulle kortes ned. Mange så på ham
+                    som ryddegutten som skulle få fart på sakene, og også Graver-utvalget legger
+                    vekt på dette momentet i sin vurdering av behandlingen av de såkalte
+                    muffer-sakene. UDI-ledelsens tolkning av departementets mange instrukser må
+                    nettopp sees i lys av det overordnede krav om rask saksbehandling.</p>
+          <p>Problemet har vel vært at den politiske ledelsen både i og utenfor
+                    Kommunaldepartementet hadde ulike oppfatninger av hva rask saksbehandling skulle
+                    innebære. Fremskrittspartiet har hele tida ønsket at det skulle innebære at alle
+                    silkehansker skulle tas av. Asylsøkere uten helt åpenbare beskyttelsesgrunner
+                    skulle ut raskest mulig. Det var nok også statsråd Erna Solbergs mål. Trygve
+                    Nordby har sett annerledes på det, og ment at rask saksbehandling ikke burde stå
+                    i veien for human behandling. I møtepunktet mellom disse hensynene har han
+                    tolket departementets retningslinjer videre enn det strengt tatt var dekning
+                    for, og nå får han kritikk for det.</p>
+          <p>Men derfor er han naturligvis ingen belastning for Røde Kors. Det er ikke hans
+                    politiske kritikeres syn som bør gjennomsyre Røde Kors' virke. Derimot bør Røde
+                    Kors være besjelet av den liberalitet og den humanitet som Trygve Nordby har
+                    lagt for dagen. Mye tyder på at han strakk de retningslinjene han arbeidet etter
+                    i irakersakene for langt. Det kan være kritikkverdig for en embetsmann, men
+                    neppe for en generalsekretær i Røde Kors.</p>
+          <p>DB - 2006-05-26 - Thor Gjermund Eriksen</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/140.00004</textSigle>
+            <title>Editorials: Dagbladet</title>
+            <domain>Persuasive</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Egeland, John O.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Jens og gubbene</head>
+          <p>Lørdag 2. mars 2002 9:29,</p>
+          <p>oppdatert 9:31</p>
+          <p>Arbeiderpartiet ser ut til å gjøre alt for å skremme velgerne bort om dagen. Og
+                    de lykkes i en grad som vi sjelden har sett maken til. Med drøyt 17 prosent
+                    oppslutning i gårsdagens meningsmåling i Nationen, er det ingenting som tyder på
+                    at de klarer å stoppe lekkasjen. For å låne en formulering sentralbanksjefen
+                    ofte bruker: Det er større sannsynlighet for at det går ned enn at det går opp i
+                    tida som kommer.</p>
+          <p>Etter at lederstriden som har forgiftet partiet, fikk sin konklusjon ved at
+                    Thorbjørn Jagland trekker seg, kunne man forvente at noe ble gjort for å gi
+                    partiet en retning. Men det motsatte har skjedd: Nå framstår partiet totalt uten
+                    ledelse. Og den ødeleggende oppmerksomheten om lederstriden og fløykrigen er
+                    erstattet av at Ap spiller ut all sin forsteinethet i full offentlighet. Partiet
+                    har tapt velgere i alle kategorier, men meningsmålingene viser at de yngste
+                    velgerne er i ferd med å forlate partiet helt. Derfor er debatten om
+                    likestilling og gubbevelde om mulig enda mer alvorlig enn bråk i
+                    partiledelsen.</p>
+          <p>Det er nesten ikke mulig å tenke seg at unge kvinner eller menn vil gå til Ap
+                    etter at unge Bjarne Håkon Hanssen avslørte sine gammeldagse holdninger og etter
+                    at den eldre Thorbjørn Berntsen tar i bruk enda eldre herskemetoder når han
+                    sjikanerer og slår tilbake mot unge kvinner som har forstått at partiet må
+                    fornyes - eller dø.</p>
+          <p>Vi venter dessuten fortsatt på at Jens Stoltenberg skal vise de første tegn på
+                    lederskap. Riktignok er det hans rival Jagland som fortsatt er leder i navnet,
+                    men det er ikke lov for en framtidig partileder å sitte rolig og se på at
+                    gårsdagens menn kjeppjager framtidas velgere. Stoltenberg har hatt alle
+                    muligheter til å entre arenaen og ta et oppgjør med gubbevelde og forsteinede
+                    holdninger. Han kunne satt ord på det de unge velgerne ser og signalisert en
+                    modernisering. I stedet står han i fare for å samtykke - fordi han tier. Jens
+                    kan bli en partileder uten unge velgere i rekkene - fordi han ikke våger å ta
+                    lederskap.</p>
+          <p>DB - 2002-03-02 - John O.- Egeland</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/140.00005</textSigle>
+            <title>Editorials: Dagbladet</title>
+            <domain>Persuasive</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Egeland, John O.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Brendes klimaskifte</head>
+          <p>Fredag 9. november 2001 7:24,</p>
+          <p>oppdatert 7:27</p>
+          <p>Børge Brende (H) har allerede etter en knapp måned i statsrådsstolen markert seg
+                    som en aktiv og tilsynelatende offensiv miljøvernminister. " Dette skal bli
+                    miljøets tiår, " erklærte han i Dagbladet for tre dager siden. Der
+                    Stoltenberg-regjeringen og tidligere miljøvernminister Siri Bjerke framsto som
+                    passive og uten initiativ, varsler Børge Brende et klimaskifte i
+                    miljøpolitikken.</p>
+          <p>Det er store ord og gode prinsipper. Brende sier han vil bygge sin miljøpolitikk
+                    på dette grunnlaget: naturens tålegrenser, føre-var-prinsippet og forurenser
+                    skal betale. Dette er prinsipper som om de følges vil sikre miljøet for dem som
+                    kommer etter oss. Men samtidig er det i avveiningen mellom disse prinsippene og
+                    de konkrete politiske avgjørelsene den praktiske miljøpolitikken formes. Det er
+                    når regjeringen skal styre oljepolitikken, behandle verneplaner, vedta
+                    samferdselspolitikken og motstå ropet om særordninger for næringslivet vi vil se
+                    hvor mye Brendes prinsipper er verd.</p>
+          <p>Det er grunn til å merke seg at direktøren for FNs miljøkontor i Norge, Svein
+                    Tveitdal, mener at Børge Brendes inntreden som miljøvernminister viser at Norge
+                    " nå er på hogget i klimapolitikken ". FN-direktøren slår fast at Brende har
+                    kommet med signaler som kan få stor betydning. Og det er all grunn til å gi
+                    Brende ros for håndteringen av Storbritannias atomutslipp fra
+                    Sellafield-anlegget. Der Ap-regjeringen motvillig sendte høflige protestbrev til
+                    britiske myndigheter, bygger Brende allianser med Irland og de andre nordiske
+                    landene mot Storbritannias miljøforbrytelse.</p>
+          <p>Det er ingen stor overraskelse at Børge Brende har store ambisjoner i
+                    miljøpolitikken. Som Unge Høyre-leder for ti år siden var det nettopp han som
+                    startet prosessen med å gi Høyre en anstendig miljøprofil i sterk strid med
+                    deler av sitt eget parti, som var redd for at miljøkrav ville ramme
+                    næringslivet. Men samtidig vet vi av erfaring at det er langt fra riktige
+                    målsettinger og gode hensikter til virkelige resultater i politikken. Ikke minst
+                    i miljøpolitikken. Klarer han å følge opp sine egne ord, kan dette bli miljøets
+                    tiår. Vi skal følge godt med.</p>
+          <p>DB - 2001-11-09 - John O.- Egeland</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/141.00000</textSigle>
+            <title>Editorials: Nordlys</title>
+            <domain>Persuasive</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Amundsen, Hans-Kristian</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2008</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Tromsø, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <p>HVA ER verst, å gjøre feil vedtak og stå fast ved det, eller å gjøre det samme
+                    vedtaket og så toe sine hender i etterkant? Sannelig om vi vet, men bildet er
+                    dekkende for måten de rødgrønne behandler Olavsvern utenfor Tromsø. UNDER SITT
+                    besøk i Indre Troms tirsdag sa forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen at det
+                    ikke er aktuelt for regjeringen å gjøre en ny vurdering av Olavsvern. Basen skal
+                    legges ned, var beskjeden i NRK. HUN BLE spurt fordi sterke krefter i
+                    sjøforsvaret den siste tiden har gått åpent ut og sagt at marinen trenger
+                    Olavsvern i framtida. Det var i høst at Stortinget etter forslag fra
+                    Strøm-Erichsen og regjeringen besluttet at basen ved Tromsø skal vrakes. EN AV
+                    dem som nå har rykket ut mot dette er generalsekretær Bjørn Krohn i Sjømilitære
+                    Samfund. Han mener basen er helt nødvendig og må inngå i nordområdesatsingen til
+                    regjeringen. Vi er hjertens enig. Det har vi skrevet gjentatte ganger. EN AV
+                    politikerne som stemte for å legge ned Olavsvern var SVs Bjørn Jacobsen. Han
+                    hørte advarslene da Stortinget behandlet saken, men sa nei til videre drift. I
+                    dag sier han til NRK at Olavsvern må bestå. DET ER kvalmende, for å si det rett
+                    ut. Billig populisme, er det. Hvorfor i Herrens navn så han ikke basens
+                    betydning og potensial da vedtaket ble fattet? Jacobsen har negativ troverdighet
+                    i denne saken. VI STØTTER offiserene som gjør et siste forsøk på å hindre
+                    skandalen. Vi er også glad for at det politiske Tromsø står samlet bak kravet om
+                    å få gjort om vedtaket. Sunn fornuft sier at det er klokt. OLAVSVERN er en god
+                    base midt i hjertet av Nordområdene. Når den stenges skal Norge bruke milliarder
+                    av kroner på logistikkskip som skal frakte drivstoff, deler og mannskap opp til
+                    nordområdene. Forstå det den som kan. Vi gjør det ikke. Jo før regjeringen snur,
+                    jo bedre.</p>
+          <p>NL (Nordlys) - 2008-11-06 - Hans-Kristian Amundsen</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/141.00001</textSigle>
+            <title>Editorials: Nordlys</title>
+            <domain>Persuasive</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Amundsen, Hans-Kristian</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2008</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Tromsø, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <p>FLERE kommuner i Nord-Norge har færre enn 1.000 innbyggere, og flere vil det bli.
+                    Det kan gå litt opp enkelte år, men over tid går utviklingen dessverre i feil
+                    retning. Kommuner som Lavangen og Gratangen, for eksempel, nærmer seg grensen på
+                    1000 innbyggere. FAKTUM er at distriktskommuner flest taper innbyggere. Det er
+                    bare et " jagerflyplass-prosjekt " som i Evenes, eller tilsvarende, som kan
+                    forhindre en slik utvikling. Uansett hvor man snur seg i vår grisgrendte
+                    landsdel er det likedan. Unntatt i noen av byene. I TILLEGG taper også mange
+                    småregioner i Nord-Norge innbyggere i sum. Ofoten, Sør-Troms, Vesterålen og
+                    Lofoten er ikke noe unntak. I et slikt perspektiv er en debatt om Norgeskartet
+                    interessant. Kommunene taper inntekter for hver tapte innbygger - og deres
+                    mulighet til å opprettholde tjenester svekkes. Er det ikke da på tide å tenke
+                    større enheter? HØYRES nestleder Erling Lae fra Oslo-gryta mener det må bli
+                    slutt på frivilligheten på dette området. Han ønsker at Stortinget skal skjære
+                    igjennom og få ned tallet på antallet kommuner. STORTINGET vedtok " frivillighet
+                    " i 1995. Men i landets 430 kommuner har entusiasmen for sammenslåing vært
+                    minimal. Og stortingsflertallet har holdt fingrene av fatet. For tvang høres jo
+                    ut som maktmisbruk og harmoniserer dårlig med lokaldemokrati. ALT SOM smaker av
+                    " industriell " eller administrativ virksomhet må gjøres billigst mulig, nærmest
+                    hvor som helst, for å frigjøre penger til direkte service og omsorg overfor
+                    innbyggerne. Sagt på en annen måte: Viktigere enn å ha et rådhus og en teknisk
+                    etat i hver bygd, er det å ha skoler og sykehjem nærmest mulig brukerne. HØYRES
+                    nestleder Erling Lae har rett. Norge trenger en ny kommunekommisjon. Men vi er
+                    tvil om stortingsflertallet tør og vil manne seg opp til å mene det.</p>
+          <p>NL (Nordlys) - 2008-11-10 - Hans-Kristian Amundsen</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/141.00002</textSigle>
+            <title>Editorials: Nordlys</title>
+            <domain>Persuasive</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Amundsen, Hans-Kristian</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2008</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Tromsø, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <p>ETTER SEKS år med seismiske, geofysiske og andre undersøkelser av
+                    kontinentalsokkelen utenfor vestkysten av Svalbard, er russiske eksperter enige
+                    om at det er gode muligheter for å kunne utvinne olje og gass vest for Svalbard.
+                    DETTE KOM fra under olje- og gasskonferansen Arctic Shelf i Murmansk forrige
+                    uke, ifølge NRK Troms og Finnmark. Geofysiker Valentina V. Shlykova i selskapet
+                    Mage sier hun er optimist i forhold til å kunne utvinne olje og gass ved
+                    Svalbard. DETTE ER enda et skritt i samme retning. Sokkelen utenfor Svalbard er
+                    attraktiv. Det er dessverre ingen grunn til å tvile på at tiden tikker i norsk
+                    disfavør i forhold til olje og gass. Ingen kan gi et troverdig svar på hva Norge
+                    bør og skal gjøre den dagen en russisk rigg stikker boret i svalbardsokkelen
+                    uten å ha spurt Norge først. I NORGE er enigheten bred om at vi har rett til en
+                    økonomisk sone på linje med fastlandssonen. Det betyr i så fall at det norske
+                    skatteregimet skal gjelde rundt Svalbard hvis det blir utvinning av olje og
+                    gass. MED NOEN nyanser bestrider alle land med interesser i nord dette. Vi mener
+                    Norge står trygt reint juridisk i forhold til å hevde en 200 mils sone.
+                    Problemet er at vi realpolitisk nærmer oss et problem i nord. DET ER ingen
+                    nærliggende fare for konfrontasjon. Russerne og andre land er i dag opptatt av
+                    ikke å gi fra seg en mulighet. Derfor gjentar de at Norge ikke har rettigheter
+                    lenger ut enn til 12 mil. VI HAR tidligere skrevet at Norge tar en for stor
+                    sjanse hvis vi velger en " ligge på været " holdning. Vi kan ha rett så mye vi
+                    vil, men hvis ingen andre land i verden er enig med oss har vi et problem. AT
+                    RUSSERNE snakker åpent om potensialet for olje og gass utenfor Svalbard er en
+                    god påminnelse om ikke å sove i timen.</p>
+          <p>NL (Nordlys) - 2008-11-17 - Hans-Kristian Amundsen</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/141.00003</textSigle>
+            <title>Editorials: Nordlys</title>
+            <domain>Persuasive</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Amundsen, Hans-Kristian</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2008</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Tromsø, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <p>HÅLOGALANDSBRUA er usedvanlig viktig for hele Nordre Nordland og store deler av
+                    Troms. Det vil binde flere småregioner bedre sammen - og gi en mer velfungerende
+                    bo-, arbeids- og serviceregion. Brua bør inn i Nasjonal Transportplan (NTP).
+                    BRUSELSKAP og politikere i Narvik-regionen, støttet av Nordland og Troms
+                    fylkeskommuner, har jobbet i spann med Vegvesenet region Nord. De har lenge også
+                    jobbet mot det sentrale politiske miljøet, og både veisjef Torbjørn Naimak og
+                    politikerne formulerer seg nå som om de har tro på ganske snarlig realisering.
+                    BRUA ER et 2-milliarders-prosjekt. Det har vært og vil være meget krevende å
+                    komme i mål. På plansida og politisk er mye gjort, men massevis gjenstår. Brua
+                    må inn i transportplanen, og ikke minst må flyplass-kompensasjonen på plass.
+                    Ingenting av dette er gitt eller kommer av seg selv. SV-POLITIKER i Narvik,
+                    Hanne K. Winther beskriver bruprosjektet som " dette århundrets største sjanse "
+                    til vekst og utvikling - for næringslivet, luftfarten og samferdsel generelt,
+                    samt for sykehusene i regionen. ER DETTE tydeliggjort godt nok? Vi vet at
+                    fylkesrådet i Troms, akkurat som i Nordland, støtter opp under dette politiske
+                    prosjektet. Vi vet også at kommuner flest i regionen rundt prioriterer brua. Men
+                    dette er ikke synliggjort. Her har bruselskapet og Narvik kommune en jobb å
+                    gjøre. ETTER VÅR oppfatning burde man jobbet mye mer og bedre mot hver enkelt
+                    kommune i regionen, i Nordland og Troms. Et sterkere interkommunalt engasjement
+                    vil styrke saken - og løfte den til et naturlig nivå, over det snevre
+                    byperspektivet. VI MENER dette også er et prosjekt for Tromsø. Næringslivet, UNN
+                    og Tromsø kommune bør se verdien av å knytte et nærmere forhold til regionen i
+                    sør, og gi kraftfulle bidrag til at brua kan bygges. I denne som i andre saker i
+                    Nord-Norge er det en styrke å jobbe tett sammen.</p>
+          <p>NL (Nordlys) - 2008-11-23 - Hans-Kristian Amundsen</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/141.00004</textSigle>
+            <title>Editorials: Nordlys</title>
+            <domain>Persuasive</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Amundsen, Hans-Kristian</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2008</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Tromsø, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <p>TROMSØ kan få en unik attraksjon i verdens nordligste moské som er under
+                    planlegging. Arkitektonisk og kulturelt kan dette gi byen enda en dimensjon. Vi
+                    sier velkommen, og håper planen lar seg realisere. DA SAKEN ble kjent via media
+                    i går startet umiddelbart en heftig debatt. Det er bra. Også de mest usaklige
+                    innlegg tjener en hensikt. Det er uendelig mye bedre at fordommer blir uttrykt
+                    enn at motstand forties. Vi skal tåle debatt med både skarpe og ufyselige
+                    meninger. TROMSØ er en liten by langt nord i verden, men Tromsø er også en by
+                    som liker å være en global arena. I dette ligger en latent konflikt som vi ser
+                    kommer til uttrykk i debatten om den planlagte moskeen. VI ER overbevist om at
+                    en moské som dette hører hjemme i Tromsø. Mer i Tromsø enn i noen annen by her
+                    til lands. Tromsø er en by som skal preges av toleranse, åpenhet og forsoning.
+                    Solidaritets- og freds-engasjementet er mangeartet. AT DET nettopp er Tromsø som
+                    blir vert for landets mest synlige moské er et flott uttrykk for det. Vi håper
+                    at moskeen bygges og brukes i et slikt bilde. I arbeidet med å bygge bru. I
+                    streven etter økt forståelse mellom kristne, muslimer og folk fra andre
+                    religioner og trosretninger. DA FN feiret verdens miljøverndag i Tromsø i fjor,
+                    ble den økumeniske gudstjenesten i Ishavskatedralen et høydepunkt. Med biskop
+                    Per Oskar Kjølaas som vert, samlet kristne, muslimer og andre troende seg til
+                    bønn for vår felles klode. VI HÅPER en praktfull moské blir en tvilling til
+                    Ishavskatedralen som i dag lyser opp Tromsø. Tenk hvilket sterkt symbol det blir
+                    om to bygg fra de to verdensreligionene kan stråle mot hverandre over sundet! VI
+                    TROR menighetene og Tromsø by har en unik mulighet. Håndtert riktig snakker vi
+                    om at Tromsø kan legge alen til sin vekst. Vi våker og ber for at det må
+                    skje.</p>
+          <p>NL (Nordlys) - 2008-11-27 - Hans-Kristian Amundsen</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/141.00005</textSigle>
+            <title>Editorials: Nordlys</title>
+            <domain>Persuasive</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Amundsen, Hans-Kristian</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2008</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Tromsø, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <p>ANTALL kommuner blir sterkt redusert etter stortingsvalget neste høst, skriver
+                    Aftenposten. Høyre, Venstre, KrF, Frp og Arbeiderpartiet vil bruke tvang for å
+                    presse antallet ned. Vi applauderer det, men er ikke trygg på at det skjer. Selv
+                    Erna Solberg (H) presiserer at hun vil være forsiktig med å tre en ny reform ned
+                    over kommunene. FLERE kommuner i Nord-Norge har færre enn 1000 innbyggere, og
+                    flere vil det bli. Det kan gå litt opp enkelte år, men over tid går utviklingen
+                    dessverre i feil retning. Lavangen og Gratangen, for eksempel, nærmer seg
+                    grensen på 1000 innbyggere. Distriktskommuner flest taper innbyggere. STORTINGET
+                    gikk for " frivillighet " i 1995. Men i landets drøyt 400 kommuner har
+                    entusiasmen for sammenslåing vært minimal. Og stortingsflertallet har holdt
+                    fingrene av fatet. For tvang høres jo ut som maktmisbruk og harmoniserer dårlig
+                    med lokaldemokrati. VI MENER kommunene har fått en real sjanse nå. De har
+                    unnlatt å bruke den. Nå er det opp til Stortinget. Viktigere enn å ha et rådhus
+                    og teknisk etat i hver bygd, er det å ha gode skoler og sykehjem. Utviklingen
+                    presser fram en debatt om sammenslåing, og nå er det opp til politikerne å
+                    handle. VI STØTTER Høyre som vil strekke seg lenger enn tidligere for å oppnå
+                    målet om færre kommuner. Partiet tar til orde for et bredt politisk forlik på
+                    Stortinget for en reform etter dansk mønster, melder Nationen. I Danmark gikk
+                    antallet kommuner fra 270 til 98 etter " mild tvang ". NORGE er ikke Danmark,
+                    det er vi veldig klar over, men det er mulig å lære av danskene. Problemet er at
+                    så mange har interesse av at intet skjer. Byråkrati og politikere lokalt vil ha
+                    det som i dag. De må ikke få stanse en nødvendig endring.</p>
+          <p>NL (Nordlys) - 2008-12-08 - Hans-Kristian Amundsen</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/141.00006</textSigle>
+            <title>Editorials: Nordlys</title>
+            <domain>Persuasive</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Amundsen, Hans-Kristian</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2008</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Tromsø, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <p>MANDAG fikk vi se tegninger av det som kan bli et nordnorsk EM-stadion i 2016.
+                    Det var Bodø/Glimts stadionutvalg som la fram planene. Det ble lagt fram ulike
+                    løsninger og ulike forslag til plassering. DET VIKTIGSTE er at planene for at
+                    Bodø og Nord-Norge blir vert for EM-fotball om drøyt sju år tar form. Vi har
+                    tidligere hyllet Bodø/Glimt for initiativet, og vi er glad for at det nå følges
+                    opp med konkrete og, så vidt vi kan bedømme, både realistiske og realiserbare
+                    planer. DET BETYR mye for Nord-Norge at Bodø lykkes med EM-prosjektet. Vi er
+                    overbevist om at landsdelen får en vitaminsprøyte som virker langt ut over
+                    fotballen. Derfor er det like viktig som før at landsdelen slutter opp om
+                    Bodø/Glimts planer. IKKE MINST er det viktig å holde et trykk oppe nasjonalt.
+                    Det er under ingen omstendigheter akseptabelt at Norge søker EM sammen med
+                    Sverige uten at Nord-Norge er med. Det er grundig dokumentert at de store
+                    mesterskapene Norge har tatt på seg uten unntak er avviklet i sør. DESSUTEN har
+                    Bodø flere fortrinn sammenliknet med Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger.
+                    Nærhet mellom flyplass, havn, by og arena er en åpenbar fordel. EM-fotball i
+                    Bodø blir en kompakt opplevelse. NATUREN er et annen element. Vi kan bare tenke
+                    oss seiersfestene i ekte midnattssol. Og Bodø har god trening i
+                    kulturarrangementer oppe på Keiservarden. Neste sommer er det Katie Meluas tur å
+                    bli fløyet opp med helikopter. I SUM er Bodø i stand til å by på en ekte
+                    nordnorsk opplevelse. Det vil i seg selv komme hele landsdelen til gode i form
+                    av reklame for turisme og opplevelser, som det satses på over hele Nord-Norge.
+                    ENDA VIKTIGERE er den mentale biten. Forventning og stolthet er to gode
+                    drivkrefter for utvikling. Med et EM i Bodø får vi begge deler i Alta, Tromsø og
+                    Narvik - pluss i Bodø.</p>
+          <p>NL (Nordlys) - 2008-12-11 - Hans-Kristian Amundsen</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/142.00000</textSigle>
+            <title>Editorials: Verdens Gang</title>
+            <domain>Persuasive</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Olufsen, Bernt</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2000</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Eneveldig fotballsjef</head>
+          <p>Manchester Uniteds og Norges stjernespiss Ole Gunnar Solskjær ga i forrige uke
+                    uttrykk for en forsiktig kritikk mot at landslaget satser alt på " Drillo-stilen
+                    ". Solskjær brukte hverken hårde ord eller store bokstaver. Men det han sa, ble
+                    lagt merke til - av hele det fotballinteresserte Norge. En rekke klubbtrenere
+                    støtter Solskjær. Det er ikke det at Drillo-filosofien kreves død og begravet én
+                    gang for alle. Men det er en relativt utbredt oppfatning at landslaget må ha
+                    flere måter å spille på - også måter som for eksempel kan få det beste ut av for
+                    eksempel Ole Gunnar Solskjær. Egil " Drillo " Olsen er selvsagt (?) fornærmet.
+                    Men hva svarer vår nåværende landslagssjef, Nils Johan Semb? Jo, dette: " Jeg
+                    ligger ganske lavt i terrenget og tar litt avstand fra en overfladisk debatt i
+                    mediene. " I VG-Debatt sist lørdag etterlyste Svein Larsen en politisk diskusjon
+                    om fotballpresident Per Ravn Omdals støtte til Tyskland som VM-arrangør på
+                    bekostning av Sør-Afrika. Fotball er i flere sammenhenger noe som angår hele
+                    folket, og når den beveger seg klart innenfor politikkens domene - som i dette
+                    tilfelle - burde man forvente at politikerne engasjerte seg. Vi er helt enig med
+                    Larsen, og har tidligere på denne plass rettet kraftig kritikk mot Omdal og
+                    Norges Fotballforbund for opptredenen i VM-saken. Men det skal iallfall Omdal
+                    ha: Han stilte til debatt i mediene om saken, hvor dårlig han enn likte det. Vi
+                    forventer rett og slett av Nils Johan Semb at han gjør noe annet enn å " ligge
+                    lavt " i en debatt om den jobben han gjør og i fremtiden skal gjøre. Hvordan
+                    forholder han seg for eksempel til at offensive og artistiske fotballklubber som
+                    Rosenborg og Brann elskes av et relativt stort antall mennesker, mens laget
+                    Norge knapt vekker begeistring annet enn hos hjemmepublikumet akkurat de gangene
+                    man vinner særdeles viktige kamper? Mener han at han får det beste ut av
+                    stjernespillere som Solskjær og Tore André Flo? Uroer det ikke Semb at vi må
+                    reise til England for å se Solskjær på sitt beste? Seiersbonuser,
+                    sponsorinntekter, reklamekroner og andre penger til tross - fotballen er
+                    avhengig av at publikum er interessert og engasjert. Landslaget kan ikke opptre
+                    som engelske Wimbledon - et lag uten bane og (nesten) uten tilhengere. Et visst
+                    samspill med publikum - også om spillestilen - må forlanges av en som har tatt
+                    jobben som landslagssjef.</p>
+          <p>VG - 2000-07-27 - Bernt Olufsen</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/142.00001</textSigle>
+            <title>Editorials: Verdens Gang</title>
+            <domain>Persuasive</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Olufsen, Bernt</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2000</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Kronprins og samboer</head>
+          <p>Kongehuset Det mest oppsiktsvekkende ved nyheten om kronprins Haakons forestående
+                    samboerskap med Mette-Marit Tjessem Høiby, var måten det skjedde på: At den kom
+                    gjennom en offentlig meddelelse fra Slottet. Det er vanskelig å tolke det
+                    annerledes enn at forholdet mellom de to har fått en slags formell godkjennelse
+                    av kongeparet. Det må også bety at Mette-Marit Tjessem Høiby har sagt ja til å
+                    bli Norges neste dronning. Sannsynligheten for at dette vil skje, er like stor
+                    som at forholdet mellom de to blir varig. Vi stiller oss i rekken av dem som
+                    ønsker paret lykke til i den nye fasen av sitt forhold. Enkelte er nok skeptiske
+                    til at Norges tronarving skal gå inn i noe så " hverdagslig " som et
+                    samboerskap. De venter kanskje at en fremtidig konge skal holde fastere på de
+                    gamle former og normer. Det er til å forstå. Men samfunnsutviklingen går sin
+                    gang. Moral og omgangsformer skifter fra tid til annen. Det som er viktig for et
+                    ungt par i dag er ikke det samme som var viktig for et tilsvarende par i forrige
+                    generasjon. Det viktigste er etter vårt syn at Kronprinsen får anledning til
+                    selv å velge hvem han vil stifte familie med. For ham ville det vært en ulykke
+                    om han i likhet med sine forgjengere i tidligere århundrer hadde vært tvunget
+                    til å gifte seg med en foreldrene hadde valgt for ham, en han kanskje ikke var
+                    glad i. I vår medietid ville en slik ordning trolig også vært en meget dårlig
+                    løsning for det norske monarki og det norske samfunn. Å inngå samboerskap er i
+                    dag så vanlig at knapt noen reagerer på det. Det er grunn til å minne om at
+                    dette fenomenet er nokså nytt. Det er faktisk ikke så mange årene siden det ofte
+                    vanket betydelig moralsk fordømmelse av folk som " levde sammen i synd ". Det
+                    skrittet kronprins Haakon nå tar som medlem av kongefamilien, er faktisk mindre
+                    radikalt enn det daværende kronprins Harald i sin tid tok ved å velge en
+                    borgerlig kvinne som sin forlovede og senere hustru. Vi synes også det er på
+                    plass å minne om at Europas kongehus har hatt mange offentlige problemer knyttet
+                    til ekteskapsspørsmål. Ikke her i landet, men i mange andre kongehus. Selv ved
+                    større rystelser innenfor slottenes vegger har monarkiene bestått. Om noen nå
+                    føler uro ved at vår kronprins gjør noe nytt, håper og tror vi det fort går
+                    over. Vi ønsker kronprins Haakon og Mette-Marit Tjessem Høiby lykke til.</p>
+          <p>VG - 2000-09-03 - Bernt Olufsen</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/142.00002</textSigle>
+            <title>Editorials: Verdens Gang</title>
+            <domain>Persuasive</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Olufsen, Bernt</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2000</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Banker for sine eiere</head>
+          <p>Trykk her! Den planlagte fusjonen mellom DnB og Gjensidige Nor vil skape en liten
+                    finanskjempe i Norge. Det er ingen god nyhet hverken for de ansatte eller
+                    småkundene. Men næringslivet og politikere er positive til det de tror blir en
+                    konkurransedyktig nasjonal løsning. Helt siden den første moderne fusjonsbølgen
+                    innen finanssektoren på 1980-tallet har næringslivets og privatkundenes
+                    interesser stått mot hverandre. Nedbygging av filialnett og personlig service,
+                    samt dyrere banktjenester, har vært en uunngåelig konsekvens av den svekkede
+                    konkurransen. Siste eksempel er Postbanken, som ble slukt av DnB-systemet for
+                    fire år siden. Banken var blant landets billigste. Nå er den blant de dyreste.
+                    Derfor var politikerne til å begynne med skeptisk til fusjonstrenden. Større var
+                    ikke nødvendigvis bedre, og selv de fusjonerte storbankene viste seg å være for
+                    små i konkurranse med utlendinger om de største næringslivskundene. Nå er tonen
+                    en annen, ettersom politikerne har måttet se utlendinger plukke opp vrakrestene
+                    fra bankmassakren tidlig på 1990-tallet. I dag er mantraet en nasjonal løsning,
+                    koste hva det koste vil. Redselen for å bli et filialland overskygger alle andre
+                    hensyn. Det er forståelig. Det er i det minste i teorien en fordel med norskeide
+                    finansinstitusjoner som har kjennskap og nærhet til markedet, og som angivelig
+                    vil foreta andre vurderinger enn kyniske og usentimentale utlendinger.
+                    Spørsmålet er om den teorien lar seg forene med godt bankhåndverk, eller om
+                    erfaringen fra de senere årene viser at norskeide banker er mer kompetente til å
+                    vurdere og ta risiko. Lite tyder på det. Det kan også tenkes at den fusjonerte
+                    norske kjempen snarere vil bli et mer fristende bytte for utlendinger enn de to
+                    er hver for seg. Det vil staten prøve å hindre ved å beholde sin eiersits, men
+                    hvor lenge skal staten være bankeier?</p>
+          <p>De to bankene er i dag relativt likeverdige i styrkeforholdet. Det er vanskelig å
+                    se andre synergieffekter ved fusjonen enn rene kostnadsbesparinger i form av
+                    omfattende nedbemanning og nedleggelser. Den fusjonerte banken, som i kraft av
+                    sin størrelse er farlig nær et monopol, vil selvfølgelig igjen bedyre at det vil
+                    komme kundene til gode. Det har ikke skjedd tidligere. Vi tror kundene igjen vil
+                    få bank som fortjent. Det er bare aksjonærene som kan le hele veien til
+                    banken.</p>
+          <p>VG - 2003-03-17 - Bernt Olufsen</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/142.00003</textSigle>
+            <title>Editorials: Verdens Gang</title>
+            <domain>Persuasive</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Olufsen, Bernt</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2000</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Bokhandleren i Cappelen</head>
+          <p>Trykk her! Oppstyret omkring Åsne Seierstads " Bokhandleren i Kabul " har reist
+                    en rekke interessante problemstillinger rundt dokumentarformen, journalistisk
+                    etikk, privatlivets fred og norsk offentlighets forhold til mennesker som bor
+                    langt fra Norge, og dermed ikke leser norske aviser og bøker.</p>
+          <p>Det har også vært stilt spørsmål ved medienes forhold til personen Åsne
+                    Seierstad: Hvor var alle hennes kritikere da boken kom i fjor? Hvilke mekanismer
+                    er det som gjør at en person som blir så beundret, prisbelønt og hyllet i det
+                    ene øyeblikket, kan bli så sterkt angrepet i det neste?</p>
+          <p>En side ved saken som burde vært gjenstand for mer offentlig debatt, men som av
+                    forskjellige årsaker ikke er blitt det, er plasseringen av det redaksjonelle
+                    ansvar. Ingen journalist i noen norsk avis, TV- eller radiokanal, hadde vært
+                    nødt til å bære byrden av kritikk så alene som det Åsne Seierstad har gjort i
+                    denne saken. Den ansvarlige redaktør ville ha vært en minst like naturlig
+                    adressat.</p>
+          <p>Da bokhandlerens kritikk eksploderte for tre uker siden, avfeide imidlertid
+                    forlagssjef Anders Heger ethvert ansvar fordi det ikke er Cappelen som har de
+                    internasjonale rettighetene til boken. Når det gjaldt hvorvidt Shah Mohammad
+                    Rais burde ha fått lese, eller ha blitt orientert om innholdet i den norske
+                    utgaven, svarte Heger at det ikke var aktuelt fordi " han var anonymisert
+                    rimelig greit ".</p>
+          <p>Et løsere forhold til redaktøransvar og etiske retningslinjer for hva man
+                    publiserer, må man langt ut på Internett for å finne. Siden disse uttalelsene
+                    falt har Cappelen holdt lav profil, men jobbet hardt i det stille. Ifølge Dagens
+                    Næringsliv har forlaget bestilt 35000 nye eksemplarer av boken de siste ukene.
+                    Norske eksemplarer, som forlaget både har ansvaret for og tjener godt med penger
+                    på.</p>
+          <p>Onsdag var imidlertid Heger ute med en omfattende kronikk i Aftenposten hvor han
+                    går til angrep på alle som har kritisert boken nå, fordi de ikke kritiserte den
+                    før. I Cappelen var man, ifølge Heger, derimot fullstendig klar over alle de
+                    etisk betenkelige sidene ved utgivelsen på forhånd.</p>
+          <p>Ett år og 200000 solgte eksemplarer senere, er det bare å konstatere at andre og
+                    mer pekuniære hensyn ble utslagsgivende for Cappelen-sjefen i denne saken.</p>
+          <p>VG - 2003-09-19 - Bernt Olufsen</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/142.00004</textSigle>
+            <title>Editorials: Verdens Gang</title>
+            <domain>Persuasive</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Olufsen, Bernt</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2000</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Uklokt av Märtha</head>
+          <p>Det er ingenting i norsk lov som tilsier at medlemmer av kongefamilien ikke bør,
+                    kan eller skal engasjere seg på vegne av sine egne eiendomsinteresser.</p>
+          <p>Prinsesse Märtha Louise er blant de over 300 privatpersonene som har underskrevet
+                    et opprop mot et hytteprosjekt på Hankø. Underskriftene har vakt til dels sterke
+                    reaksjoner. La det ikke være tvil om at prinsessen er i sin fulle rett til å
+                    engasjere seg i en slik sak. Og det skyldes ikke bare at hun formelt har en
+                    løsere tilknytning til kongehuset enn tidligere.</p>
+          <p>Det er ingenting i norsk lov som tilsier at medlemmer av kongefamilien, eller for
+                    den saks skyld Kongen selv, ikke bør, kan eller skal engasjere seg på vegne av
+                    sine egne eiendomsinteresser. Prinsessens egen bestefar, den svært populære kong
+                    Olav, la selv inn protester mot å reise et større kontorbygg ved Bestumkilen i
+                    Oslo; ikke langt fra Bygdøy kongsgård. At det skulle finnes noen "uskreven
+                    regel" som prinsessen nå bryter, slik statsviter Carl Erik Grimstad hevdet i
+                    gårsdagens avis, har vi derfor litt vanskelig for å se.</p>
+          <p>Men en slik sak dreier seg om mer enn jus og sedvane. Den griper inn i en
+                    pågående debatt om allemannsretten i strandsonen og om den såkalte "
+                    strandadelen " som ikke ønsker sine egne eiendommer forstyrret av hverken nye
+                    bygg eller allmenn ferdsel i områdene rundt sine ferieparadis. Underskriverne på
+                    Hankø er riktignok omhyggelige med å understreke at det er allmennhetens og
+                    miljøets interesser som først og fremst ligger dem på hjertet.</p>
+          <p>Men det er vanskelig ikke å skjele til at femti nye hytter ved Hankø hotell av
+                    grunneierne rundt vil oppfattes som en potensiell forringelse av deres egne
+                    eiendomsverdier.</p>
+          <p>Både kongehuset generelt og prinsesse Märtha Louise spesielt, har en stadig
+                    vanskeligere balansegang mellom sin rolle som opphøyet gallionsfigur med plikter
+                    og privilegier på den ene siden, og et uttalt ønske om vanlige borgerrettigheter
+                    (og plikter!) på den andre.</p>
+          <p>Da vi på lederplass for noen måneder siden hevdet at det var riktig å la
+                    prinsessen få bygge ut sin eiendom i Lommedalen, var det blant annet fordi vi
+                    mener hennes spesielle status gjør det vanskelig for henne å føre juridiske
+                    korstog i private byggesaker.</p>
+          <p>Av de samme årsaker mener vi hun bør være varsom med hvilken type opprop hun
+                    underskriver på. </p>
+          <p>VG - 2005-05-11 - Bernt Olufsen</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/143.00000</textSigle>
+            <title>Editorials: Aftenposten 1</title>
+            <domain>Persuasive</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Haugsjerd, Hilde</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2009</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Et samfunn uten toleranse</head>
+          <p>NULLTOLERANSE for kriminalitet er en lokkende tanke, men som mange hildringer bør
+                    det forbli en utopi. Begrepet nulltoleranse innebærer at enkelte gjerninger skal
+                    straffes uansett hvor og når de utføres, og uavhengig av hvem og hvorfor. "
+                    Politiet må ta alle for alt ", sier New Yorks tidligere politimester Michael
+                    Scagnelli, på norgesbesøk for å spre inspirasjon. NEW YORK har 15 år med
+                    nulltoleranse overfor enkelte former for kriminalitet redusert hyppigheten
+                    voldsomt. Det er besnærende, og norsk politi har uten tvil mye å lære av sine
+                    amerikanske kolleger. De siste års mangel på reaksjon overfor anmeldte lovbrudd
+                    her i landet, selv i forhold der gjerningspersonen antas å være kjent,
+                    undergraver respekten for rettssamfunnet og fører til en generell følelse av
+                    utrygghet. På lengre sikt baner en slik tilstand også vei for populistiske
+                    holdninger til retts-systemet. MEN DEN ANDRE ytterligheten, nulltoleranse, er
+                    ikke veien å gå. For på andre områder er USA slett ikke noe forbilde: Ingen land
+                    i verden fengsler så stor del av befolkningen som dem. Det skyldes knapt at
+                    amerikanere oppfører seg mer kritikkverdig enn andre, men hvilke gjerninger
+                    myndighetene har valgt å definere som kriminelle, hvorvidt lovene håndheves og
+                    hvordan overtredelse straffes. I Norge har vi lenge vært så heldige å holde oss
+                    med justisministere som er ivrige tilhengere av utvidet bruk av konfliktråd. Det
+                    er en god vei å følge. Det er forskjell på å fylle fengslene med lovovertredere,
+                    og på ikke å reagere overhodet. Men dersom målet er å få flest mulig mennesker
+                    bak lås og slå, er nulltoleranse et verktøy. I dag sitter til enhver tid 3350
+                    mennesker som fanger i Norge. Hadde vi innført samme system som USA, ville vi
+                    måttet fengsle 35000. Til enhver tid. I bunnen ligger spørsmålet om hva slags
+                    samfunn vi vil ha. Den gamle løsgjengerloven var beryktet fordi den ble brukt
+                    til å kontrollere og fengsle mennesker med rusproblemer. Mye taler for at vi nå
+                    bruker narkotikalovgivningen på samme måte. DET VIKTIGSTE er borgernes
+                    oppfatning av at Norge er et trygt og rettferdig land å bo i, uansett hvem man
+                    er. Denne følelsen står i fare, både fordi grensene er åpnet og fordi det er
+                    lenge siden politiet har fungert godt nok. Skadelige organisasjoner og
+                    kriminelle gjenger må uskadeliggjøres, enten de gjengene herjer i gatene eller i
+                    næringslivet. Urett må holdes i tømme.</p>
+          <p>AP - 2009-09-18 - Hilde Haugsgjerd</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/143.00001</textSigle>
+            <title>Editorials: Aftenposten 1</title>
+            <domain>Persuasive</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Haugsjerd, Hilde</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2009</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Selvkritisk FN-rapport</head>
+          <p>I EN UVANLIG SELVKRITISK rapport til FNs menneskerettighetsråd påpeker
+                    Regjeringen at Norge har en rekke uløste problemer på menneskerettsfeltet.
+                    Regjeringen har kritiske synspunkter på forholdene i Norge på områder som
+                    familievold, overgrep mot kvinner, sosiale og økonomiske forskjeller mellom
+                    kjønnene, ulike minoriteters stilling og situasjonen for barn i norske fengsler.
+                    En hovedkonklusjon etter lesingen av denne rapporten må like fullt være at
+                    menneskerettighetene står sterkt i Norge sammenlignet med andre land. Det
+                    skyldes først og fremst at landet er lettstyrt, har sterke, velfungerende
+                    institusjoner med sterk legitimitet, og at landet har vært forskånet for store
+                    kriser. De bitre erfaringene til etterkommere av personer som samarbeidet med
+                    tyskerne under krigen, forteller mye om hva slags press krig og okkupasjon øver
+                    mot grunnleggende menneskerettigheter og rettferdighetsidealer, også etter at
+                    krigen er over. Dette var utfordringer det norske samfunn ikke maktet å løse
+                    bedre enn andre land i en tilsvarende situasjon. NÅR MENNESKERETTIGHETER tolkes
+                    så vidt som i denne rapporten til FN, blir det rom for å trekke inn uløste
+                    problemer og sosiale utfordringer av svært ulikt slag. Det kan være en fare for
+                    at selvpiskingen slår over i en nesten usmakelig form for politisk korrekthet
+                    når den fremføres av Regjeringen i et land som tross alt og ifølge FN selv er et
+                    av verdens beste å bo i. Regjeringen får like fullt ros fra flere uavhengige
+                    menneskerettsorganisasjoner for sin selvkritikk, og dette er en honnør vi vil
+                    slutte oss til. Et land som er så opptatt av brudd på menneskerettighetene
+                    verden over som Norge er, må også demonstrere evne og vilje til å rette et
+                    kritisk søkelys mot seg selv. Det gir større tyngde og troverdighet til den
+                    kritikk norske myndigheter fremfører mot andre. DESSUTEN ER DET VIKTIG å utvikle
+                    en romsligere kultur for selvkritikk blant FNs medlemsland. Regjeringen er
+                    riktignok påpasselig med å understreke hva den har gjort og også ønsker å gjøre
+                    videre for bøte på de ulike problemene. Man bør med andre ord ikke overse at
+                    rapporten langt fra bare er selvpisking; den løfter frem de problemfelt
+                    Regjeringen vil prioritere, og er dermed også en katalog over Regjeringens egne
+                    forbedringstiltak. Den selvkritiske tonen bør like fullt gjøre det enklere for
+                    andre land å følge opp med egen kritikk av indre forhold, som i sin tur kan bane
+                    vei for at menneskerettighetene får en styrket stilling.</p>
+          <p>AP - 2009-09-21 - Hilde Haugsgjerd</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/143.00002</textSigle>
+            <title>Editorials: Aftenposten 1</title>
+            <domain>Persuasive</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Haugsjerd, Hilde</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2009</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>FN trenger en klimaoffensiv</head>
+          <p>VANSKELIGHETSGRADEN er høy når FNs generalsekretær Ban Ki-moon i dag samler
+                    ledere fra hele verden til klimatoppmøte i New York. Møtet er tenkt som et
+                    avgjørende skritt på veien mot den store klimakonferansen som holdes i København
+                    i desember. Det er nå grunnlaget avklares for en internasjonal avtale om å
+                    begrense utslippene av klimagasser og bremse den globale oppvarmingen. Utsiktene
+                    til en effektiv klimaavtale er ikke de aller beste. Når det kommer til stykket,
+                    lar de enkelte land sine egne interesser veie tyngre enn behovet for å vise
+                    globalt ansvar. Klimaforandringene er en sak hvor de fleste tiltak gir få eller
+                    ingen synlige resultater på kort sikt. De positive virkningene kommer først et
+                    stykke inn i fremtiden. Da er de fleste av dagens politikere borte fra arenaen.
+                    Kostnadene er der imidlertid helt fra starten. STOR SPENNING knytter seg til Ban
+                    Ki-moons håndtering av arbeidet med en ny klimaavtale som skal avløse
+                    Kyoto-protokollen fra 1997. Mye er blitt sagt om generalsekretærens tafatthet og
+                    svake grep om viktige saker. En vesentlig del av denne kritikken har dessverre
+                    vært berettiget. Men det skal tilføyes at han har vist et sterkt engasjement for
+                    klimaet. Hvis Ban klarer å trekke medlemslandene med seg, vil han ikke bare vise
+                    FNs eksistensberettigelse som internasjonal problemløser, men også rette opp sin
+                    egen anseelse som leder av verdensorganisasjonen. Foran klimatoppmøtet har
+                    diskusjonen fulgt et mønster som er sørgelig velkjent. Kina, India og andre nye
+                    industriland vil ikke uten videre godta restriksjoner på sine utslipp. De peker
+                    på at ingen av landene i Europa og Nord-Amerika ble møtt med slike krav da de
+                    bygde opp sin nåværende velstand. Det pågår også en diskusjon der Europa
+                    anklager USA for å mangle ambisjoner og vilje til å tallfeste konkrete mål.
+                    IRONISK NOK har den økonomiske krisen bidratt mest til å redusere utslippene av
+                    klimagasser hittil i år. Ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA) er
+                    nedgangen i 2009 den største som er registrert i løpet av fire tiår - men det er
+                    neppe slik klimakampen bør vinnes. Mer optimistiske toner kommer fra
+                    Storbritannias tidligere statsminister Tony Blair, som før toppmøtet har
+                    presentert en ny rapport om klima og økonomi. Ifølge Blair kan målrettet satsing
+                    på moderne teknologi og alternative energiformer gi verden 10 millioner nye
+                    arbeidsplasser innen 2020. Det er en påminnelse om at klimapolitikk ikke bare
+                    handler om upopulære og smertefulle tiltak, men også åpner nye muligheter for
+                    vekst i land som er i stand til å gripe sjansen.</p>
+          <p>AP - 2009-09-22 - Hilde Haugsgjerd</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/143.00003</textSigle>
+            <title>Editorials: Aftenposten 1</title>
+            <domain>Persuasive</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Haugsjerd, Hilde</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2009</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Uakseptabelt valgoppgjør</head>
+          <p>OPPTELLINGEN etter årets stortingsvalg har vært skjemmet av for mye rot. Et
+                    utjevningsmandat som Kristelig Folkeparti hadde fått i Rogaland, gikk til
+                    Fremskrittspartiet, mens Frp tapte et tilsvarende mandat til KrF i Telemark. I
+                    Møre og Romsdal var Frps Mette Hanekamhaug først inne på Stortinget, så ute og
+                    deretter inne igjen. Nå tør Hanekamhaug av gode grunner ikke ta noe for gitt før
+                    Riksvalgstyret har behandlet valgresultatet i morgen. MED EN VALGORDNING som gir
+                    fra tre til 16 distriktsmandater og ett utjevningsmandat i 19 fylker, er enkelte
+                    jevne valgoppgjør ikke til å unngå. Dermed er det heller ikke overraskende at
+                    fintelling av stemmene kan føre til forskyvninger i mandatfordelingen. Det
+                    kritikkverdige ligger i at de ansvarlige for valgoppgjøret,
+                    Kommunaldepartementet og Statistisk sentralbyrå, ikke ser ut til å ha hatt
+                    tilstrekkelig innsikt i og oversikt over hva de har holdt på med. Det er
+                    oppsiktsvekkende at oppegående amatørvalgmatematikere avslørte at resultatene i
+                    Rogaland og Telemark var feil før SSB oppdaget det. Enda verre er det at de
+                    ansvarlige likevel insisterte på at deres egne beregninger var riktige. SSB, med
+                    Kommunaldepartementet i ryggen, holdt fast på sin egen prognosemodell lenge
+                    etter at det var talt opp så mange stemmer at mandatfordelingen burde ha vært
+                    beregnet på grunnlag av avgitte stemmer. DEPARTEMENTET OG SSB villedet dermed
+                    offentligheten. Frp og KrF kan saktens leve med at de begge fikk inn en annen
+                    stortingskandidat enn først antatt. Skaden ligger i at de valgansvarlige
+                    tviholdt på sine prognoser på en måte som skapte tvil om hele valgoppgjøret er
+                    til å stole på. En slik tvil kan ikke ansvarlige myndigheter etterlate seg. At
+                    systemet er så lite kvalitetssikret at en tastefeil i Telemark fører til
+                    mandatskifter frem og tilbake i Møre og Romsdal, er heller ikke akseptabelt.
+                    Generalsekretær Geir Mo i Frp pekte på hvor alvorlig dette kunne ha vært, da han
+                    sa " tenk om det var dette mandatet som avgjorde om det ble rødt eller blått
+                    flertall. "</p>
+          <p>DET ENESTE POSITIVE i alt rotet er at valgdeltagelsen viser seg å være litt
+                    høyere enn først antatt. Også her er forklaringen at beregningen av
+                    valgdeltagelsen altfor lenge bygget på prognoser i stedet for avgitte stemmer.
+                    Men selv de oppdaterte tallene viser at deltagelsen er klart lavere i Norge enn
+                    i våre naboland. Tidligere har vi antydet at det kan være riktig å åpne for
+                    stemmegivning gjennom nye kanaler i håp om å øke valgdeltagelsen. Så lenge det
+                    hersker så mange uklarheter om et valgoppgjør basert på tradisjonell
+                    stemmegivning, er tiden dessverre ikke inne for den type eksperimenter.</p>
+          <p>AP - 2009-09-23 - Hilde Haugsgjerd</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/143.00004</textSigle>
+            <title>Editorials: Aftenposten 1</title>
+            <domain>Persuasive</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Haugsjerd, Hilde</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2009</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>USA har meldt seg inn i verden</head>
+          <p>PRESIDENT BARACK OBAMA hadde ett budskap som overskygget alt annet, da han talte
+                    til FNs hovedforsamling i går: USA vil med full kraft bidra til at FN tar
+                    ledelsen i de største spørsmålene som verden må løse. Det innebærer kamp for
+                    nedrustning og fred, mot fattigdom og klimaforandringer. Obamas perspektiv var
+                    bredere enn i talen som han holdt under klimatoppmøtet tirsdag. Presidenten
+                    ville vise verdenssamfunnet at USA betrakter FN som et uunnværlig politisk
+                    redskap - dette i motsetning til forgjengeren, George W. Bush, som ofte ga
+                    inntrykk av at FN forverret internasjonale problemer i stedet for å løse dem.
+                    DEN IDEOLOGISK BEGRUNNEDE forestillingen om at USA har rett og plikt til å
+                    handle på egen hånd mistet det meste av sin gjennomslagskraft allerede før Bush
+                    gikk av. Nå har Obama brukt FNs talerstol til å ta et oppgjør med troen på
+                    ensidige maktdemonstrasjoner. Som alltid var Obamas tale velformulert og
+                    fremført med sterk overbevisning. Men det var alt annet enn en tannløs festtale,
+                    aller minst for de mange lederne av autoritære regimer som satt i salen. Obama
+                    skiller seg ikke så mye fra Bush når han snakker om menneskerettigheter og
+                    demokratiske verdier. Forskjellen ligger i at den nåværende presidenten tror det
+                    er mulig å fremme disse verdiene i fellesskap. Hvis vi skal dømme ut fra Obamas
+                    liste over utfordringer, kommer FN til å ha mange travle år foran seg. Allerede
+                    i dag leder Obama et møte i Sikkerherhetsrådet om problemene omkring nedrustning
+                    og spredning av atomvåpen. Her vil USA kreve en hardere linje mot Iran og
+                    Nord-Korea, dersom de to landene ikke bøyer seg for press. I desember holdes den
+                    store klimakonferansen i København, der målet er en omfattende og forpliktende
+                    avtale for å bremse den globale oppvarmingen. De nyeste signalene fra Kina og
+                    USA har vakt nytt håp om at dette kompliserte arbeidet kan bli kronet med hell.
+                    DEN ØKONOMISKE KRISEN og dens konsekvenser fikk stor oppmerksomhet i Obamas
+                    tale. Han gikk hardt ut mot dem som lener seg tilbake og bruker krisen som et
+                    påskudd for å redusere innsatsen mot fattigdom og klimaforandringer. Han advarte
+                    også alle som har kritisert amerikanernes egenrådighet mot å forlange at USA nå
+                    skal løse alt på egen hånd. Det var optimisten Obama som talte til FNs
+                    hovedforsamling om sitt favorittema - håp og forandring. Men budskapet inneholdt
+                    også en solid dose politisk realisme: Når USA ikke lenger gjør krav på noen
+                    særstilling, har heller ingen andre rett til å vike unna sine forpliktelser.</p>
+          <p>AP - 2009-09-24 - Hilde Haugsgjerd</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/144.00000</textSigle>
+            <title>Editorials: Dagens Næringsliv</title>
+            <domain>Persuasive</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Djuve, Amund</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2001</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Proteksjonisme og moral</head>
+          <p>Dagens Næringsliv (10:29)</p>
+          <p>LEDER: Kampen for økonomisk globalisering er et moralsk prosjekt. Tross unntak,
+                    er viktigste erfaring fra de siste 20 årene at land som åpner seg mot
+                    verdensmarkedene gir sine innbyggere bedre liv. For kloden har det betydd mindre
+                    barnedødelighet, rask stigende levestandard for hundrevis av millioner av
+                    mennesker, mindre sult og bedre miljø.</p>
+          <p>Likevel ble det torsdag dannet en norsk avdeling av bevegelsen Attac, en
+                    organisasjon som beskriver globaliseringen som selve roten til verdens
+                    urettferdighet. Verre: Organisasjonen har tilslutning av de fleste norske
+                    politiske partier og en serie frivillige organisasjoner.</p>
+          <p>Man må lure på hvor det politiske gangsynet er, når de høylydt applauderer den
+                    franske Attac-lederen Bernard Cassens forsvar av europeisk
+                    jordbruks-proteksjonisme og bagatellisering av gatevold. Attacs smale politiske
+                    plattform er tilsynelatende en blanding av det umulige og det ufarlige.</p>
+          <p>Hovedkravet, en internasjonal skatt på valutatransaksjoner, vil ifølge ideens
+                    opphavsmann, James Tobin, bare få effekt hvis Europa, USA, Hong Kong, Singapore
+                    og Japan blir med. Dermed vil den ikke bli noe av, før det inntreffer synkrone
+                    politiske jordskjelv i Amerika og Øst-Asia. Et annet krav, sletting av
+                    ulandsgjeld, har adskillig internasjonal støtte.</p>
+          <p>Debatten går egentlig om man skal avskrive gjeld i ethvert tredje verden
+                    diktatur, eller stille krav om demokrati og åpenhet, slik at ikke gevinsten
+                    havner på diktatorenes private bankkontoer. Det tredje Attac-kravet, å bekjempe
+                    skatteparadisene, står på dagsorden i flere av de internasjonale organisasjonene
+                    som Attac betrakter som sine hovedfiender.</p>
+          <p>Likevel bør man ikke undervurdere potensialet i en internasjonal kampanje for økt
+                    proteksjonisme. Attac er i hovedsak et sentrum-venstre prosjekt. Men den
+                    blomstrer parallelt med at innvandringsfiendtlige og ditto proteksjonistiske
+                    høyre-populistiske partier i Europa styrker seg.</p>
+          <p>Det eksisterer en fare for en vanhellig, euro-sentrisk allianse. Dette vil være
+                    en tragedie - ikke for verdens velfødde, men for de hundrevis av millioner
+                    lutfattige mennesker, som har en økende liberalisering av verdenshandelen som
+                    beste håp for et bedre liv.</p>
+          <p>DN - 2001-03-03 - Amund Djuve</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/144.00001</textSigle>
+            <title>Editorials: Dagens Næringsliv</title>
+            <domain>Persuasive</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Djuve, Amund</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2001</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Storebrors smak</head>
+          <p>Dagens Næringsliv (01:00)</p>
+          <p>LEDER: BLANT DEM SOM sprer humor i hverdagen, nå på senvinteren, er
+                    administrerende direktør Pål Trælvik (bildet). Sjefen i TVNorge har satt seg
+                    fore å forklare at tv-serien " Big Brother " er høyverdig fjernsyn. Serien
+                    formidler varme, menneskelige verdier og psykologisk innsikt, mener Trælvik.</p>
+          <p>Før helgen gjorde han Vårherre til sannhetsvitne: To maskuline herrer hadde
+                    diskutert de evige spørsmål for åpen skjerm, noe som ifølge Trælvik demonstrerer
+                    Storebror-fjernsyns dypere kvaliteter. Det ville selvsagt vært mindre morsomt
+                    hvis Trælvik sa tingene som de virkelig er: " Big Brother ", dette foreløpige
+                    høydepunkt i " kikker-tv " sjangeren, har vært en seermagnet i land etter land.
+                    Det er importert for å gi TVNorge penger på konto, penger som selskapet sterkt
+                    trenger.</p>
+          <p>Dette er helt greit.</p>
+          <p>Massemediene forandrer våre liv, følelser og handlinger. Radioen samlet Norge. TV
+                    skapte kjendisene og bladene som forteller om privatlivet til menneskene vi har
+                    på besøk i stuen hver kveld. Folk vet mer om kjærlighetslivet til Rune Rudberg
+                    enn hva de aner om sine naboer.</p>
+          <p>For ti år siden sto ingen og snakket ut i løse luften på bussholdeplassen. I dag
+                    skjer global politisk organisering over nettet.</p>
+          <p>" Storebror " utnytter ny kamerateknologi. Serien bearbeider både vår hang til
+                    kikking, drama, konkurranse og - muligens - sex. Dette er en så sterk cocktail
+                    at konseptet overalt har skapt debatt, og dermed solid forhåndsreklame. Det er
+                    ikke spesielt smakfullt. Spørsmålet er om det er skadelig.</p>
+          <p>Skulle drittsekk-tv ha skadelige effekter, må disse være at seerne selv blir
+                    drittsekker, eventuelt legger seg til drittsekk-holdninger. Slike effekter vil
+                    være meget vanskelig å måle. Medieforskningen forteller at folk er meget gode
+                    til å slå på sine mentale filtre, og ta tv-underholdning for hva det er. Med
+                    barn er bildet mer komplisert, men det er nesten alltid annen påvirkning enn tv
+                    som sterkest former unge menneskers utvikling.</p>
+          <p>Det er frivillig å være med i " Big Brother ". Det er frivillig å se programmet.
+                    Norge har ytringsfrihet. Dårlig smak har aldri vært noe kriterium for sensur.
+                    Eneste våpen for den som misliker Storebror-fjernsyn i alle sine varianter, er
+                    bevisst bruk av fjernkontrollen. Og mens vi venter, kan vi vel håpe på enda litt
+                    mer hverdagshumor fra direktør Trælvik.</p>
+          <p>DN - 2001-03-05 - Amund Djuve</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/144.00002</textSigle>
+            <title>Editorials: Dagens Næringsliv</title>
+            <domain>Persuasive</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Djuve, Amund</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2001</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Nedrigheter</head>
+          <p>Dagens Næringsliv (09:39)</p>
+          <p>LEDER: ER DET INGEN nedre grense for hvilke nedrigheter Fremskrittspartiets
+                    formann Carl I. Hagen kan tillate seg?</p>
+          <p>Nå truer han, ifølge Aftenposten, med å fortelle verden historier som vil være
+                    svært ubehagelige for det suspenderte partimedlemmet Vidar Kleppe, dersom Kleppe
+                    skulle finne på å stille på liste for et annet parti.</p>
+          <p>Hverken Hagen eller Kleppe er politikere Dagens Næringsliv rangerer høyt, og
+                    vinteren har ikke gjort dem mer smaklige. De begynner å minne sterkt om helt
+                    vanlig pøbel.</p>
+          <p>Hagens siste utspill som betyr at han mener å sitte med informasjon om Kleppe som
+                    er skadelig for hans tidligere politikervenn, kan ikke bety annet en at Hagen nå
+                    er fullstendig desperat.</p>
+          <p>Mot slike beskyldninger er Kleppe naturligvis helt ute av stand til å forsvare
+                    seg.</p>
+          <p>Vi har ikke noe imot at Fremskrittspartiet går i oppløsning og forlates med avsky
+                    av de merkelig mange tilhengere det har hatt. Det er derfor med blandede
+                    følelser spillet betraktes.</p>
+          <p>Vi ville ha foretrukket at velgerne rømte partiet på grunn av dets politikk som
+                    til tider er ufyselig og til tider ikke holder vann.</p>
+          <p>At de gjør det på grunn av delvis tragiske og delvis hensynsløse personforhold,
+                    er ikke like hyggelig, selvom det ønskede resultat er det samme.</p>
+          <p>Hagen har uttalt at han ikke tror vinterens stridigheter vil svekke mulighetene
+                    for å bli med i en regjering. Blir partiet bare mer " stuerent " spiller bruken
+                    av rengjøringsmidler ingen rolle - om hans ord står til troende.</p>
+          <p>Tiden leger selv slike sår, tror han. Vi har større tillit til norske politikere
+                    enn som så.</p>
+          <p>Etter vinterens Frp-blot vil det være en politisk bespottelse å tilby Hagen et
+                    varmt og rent regjeringskontor.</p>
+          <p>DN - 2001-03-19 - Amund Djuve</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/144.00003</textSigle>
+            <title>Editorials: Dagens Næringsliv</title>
+            <domain>Persuasive</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Djuve, Amund</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2001</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Politisk smittefare</head>
+          <p>Dagens Næringsliv (01:00)</p>
+          <p>LEDER: Det er ikke alt som fyker like lett over grensene som virus og andre
+                    smitteformer. Men, ideer og holdninger kan være enda vanskeligere å stenge ute
+                    enn munn- og klovsyke.</p>
+          <p>Det er det viktig å ha i bakhodet når lederen for Landbrugsraadet - den danske
+                    parallellen til Norges Bondelag - Peter Gemælke, sier til avisen Politiken at nå
+                    bør det bli slutt på støtten til næringen.</p>
+          <p>" I længden er det ikke holdbart at støtte produktionen sådan som det sker nu, "
+                    sier han.</p>
+          <p>Dette er selvsagt ikke uten sammenheng med den kommende utvidelsen av EU.
+                    Allerede nå sluker landbruksstøtten over halvparten av EUs budsjett. Det er for
+                    dyrt og det skaper overproduksjon. Med nye medlemmer som har et adskillig mindre
+                    effektivt landbruk, vil kostnadene bli utålelige. Noe må gjøres.</p>
+          <p>Så kan vel norske bønder lene seg tilbake og smile tilfreds: Se, enda et argument
+                    mot medlemskap i EU. Enda en grunn til å holde seg lengst mulig unna
+                    beslutningene i Brussel. Enda mer i tillegg til kugalskap og munn- og klovsyke,
+                    dårlig dyrehelse, overdreven bruk av medisiner, genmanipulering, matsminke og
+                    alt det andre vi ikke liker.</p>
+          <p>Den direkte støtten er med på å holde liv i bønder som ikke vil være
+                    konkurransedyktige i et fritt marked, påpeker Gemælke. I stedet vil han støtte
+                    bønder som gjør en innsats for miljøet, for den teknologiske utvikling eller for
+                    å holde liv i landområdene.</p>
+          <p>Lederen for Landbrugsraadet har ingen ønsker om at en dramatisk endring skal skje
+                    med det første. Første siktemål er å benytte anledningen til forberedelser når
+                    Danmark har formannskapet i EU i annet halvår 2002. Deretter bør siktemålet være
+                    den store landbruksreformen EU tar sikte på i 2006, mener han.</p>
+          <p>I det danske politiske miljøet er det stemning for å gå noe raskere frem med de
+                    nødvendige innenlandske reformer. Den som tror norsk landbruk vil forbli uberørt
+                    av de reformene som kommer i EU, er i beste fall naive.</p>
+          <p>Det er ingen grunn til å tro at unionen vil godta en helt annerledes
+                    støttepolitikk for landbruket i Norge, og enda mindre grunn til å tro at EUs
+                    omlegging ikke vil skape politisk grobunn for endringer her. Derfor er det ikke
+                    dumt å forberede seg.</p>
+          <p>DN - 2001-04-11 - Amund Djuve</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/144.00004</textSigle>
+            <title>Editorials: Dagens Næringsliv</title>
+            <domain>Persuasive</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Djuve, Amund</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2001</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Tåregass og klarsyn</head>
+          <p>Dagens Næringsliv (01:00)</p>
+          <p>LEDER: VOLDELIGE DEMONSTRASJONER mot internasjonale toppmøter er blitt rutine.
+                    Denne helgen var det Quebec i Canada. Senere i år vil andre politikere møtes til
+                    G8-treff i Genova og til EU-toppmøte i Gøteborg, bak høye gjerder, beskyttet av
+                    tusener av kampkledde politifolk, som er lette på avtrekkeren i
+                    tåregass-geværet.</p>
+          <p>Tv-bildene og avisoppslagene kan tyde på at en ny, politisk venstrebølge skyller
+                    over verden. Demonstrantene står for en bred front - fra misfornøyde
+                    fagforeningsrepresentanter til miljøaktivister og venstregrupperinger. Enkelte
+                    observatører mener å se en slik venstrebølge.</p>
+          <p>Noen gjør det med frykt, andre med entusiasme. " Hadde jeg vært en varm tilhenger
+                    av en kapitalistisk fremtid hadde jeg mistet nattesøvnen av sånt ", kommenterer
+                    avisen Klassekampen, som burde kjenne miljøet. Teorien kan ikke avskrives.</p>
+          <p>Det var minst 40.000 demonstranter i Quebec. Motstanden fra fagorganiserte i de
+                    rike land som frykter tap av arbeidsplasser, skal ikke undervurderes. Men
+                    styrken i protestene skal heller ikke overdrives. Avisoppslagene blir som de
+                    blir, fordi action er bedre bilder en stillstand. Antikapitalistiske
+                    mobiliseringer er ikke noe nytt, men mobiltelefoner og internett har gjort det
+                    lettere å organisere effektive demonstrasjoner.</p>
+          <p>Den som presenterer sitt budskap med brostein og molotovcocktails har dessuten
+                    best sjanse for å vinne kampen - om nyhetsplassen. Men man vinner sjelden
+                    opinionen. Mye tyder da også på at frykten for - eller håpet om - en ny
+                    venstrebølge er gal. De største internasjonale og folkelige demonstrasjonene i
+                    vestlige land det siste året var ikke rettet mot kapitalismen, men mot høye
+                    bensinavgifter.</p>
+          <p>USA har nettopp valgt sin antatt mest konservative president på flere tiår. I
+                    Europa holder de sosialdemokratiske regjeringssjefene storsalg av vedtatte
+                    sannheter. I Norge viser meningsmålerne at folk blir mer materialistiske, og
+                    mindre miljøopptatt. I 1993 var 49 prosent av befolkningen villig til å senke
+                    sin levestandard for å beskytte miljøet. I 2000 var bare 36 prosent villige til
+                    å gjøre et slikt offer.</p>
+          <p>Verdens kapitalister kan dermed foreløpig beholde nattesøvnen. Og den som har
+                    avskrevet Fremskrittspartiet før høstens stortingsvalg, bør kanskje tenke seg
+                    om, en gang til.</p>
+          <p>DN - 2001-04-24 - Amund Djuve</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/144.00005</textSigle>
+            <title>Editorials: Dagens Næringsliv</title>
+            <domain>Persuasive</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Djuve, Amund</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2001</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Leder: Liten rokade</head>
+          <p>Dagens Næringsliv (01:00)</p>
+          <p>LEDER: Onsdag til uken takker Egil Myklebust av som generaldirektør i Norsk Hydro
+                    og overlater stolen til sin underordnede Eivind Reiten. Myklebust forsvinner
+                    ikke ut av huset som andre avtroppende direktører vanligvis gjør, men inntar i
+                    stedet øverste enden ved styrebordet. Dermed vil han fortsatt være Reitens "
+                    sjef ".</p>
+          <p>Når Reiten blir generaldirektør i Hydro, blir han til gjengjeld kastet som
+                    styreformann i Telenor hvor han har holdt administrerende direktør Tormod
+                    Hermansen i ørene - i den grad det har vært mulig. Av mange er Hermansen ønsket
+                    som Reitens etterfølger i styret, slik at han skal holde oppsyn med sin
+                    etterfølger.</p>
+          <p>Å være ønsket som styreformann etter mangeårig innsats som øverste leder, er
+                    utvilsomt hyggelig. Argumentene for et slikt arrangement er også
+                    nærliggende.</p>
+          <p>Avgåtte ledere representerer kontinuitet, de har førstehånds kjennskap til
+                    konsernet eller bedriften, vet hvorfor de strategiske valg er truffet og er i
+                    liten tvil om veien fremover. Baksiden av medaljen er at de trolig har
+                    vanskeligere for å tenke nytt, lite villige til å akseptere endringer i strategi
+                    og veivalg, og kan ha problemer med å holde den nødvendige avstand det skal være
+                    mellom styret og daglig leder.</p>
+          <p>Et lederskifte representerer også en glimrende anledning nettopp til å gjennomgå
+                    strategier og tenkesett, til å se kritisk på alle deler av et konsern og å
+                    foreta endringer uten de følelsesmessige motforestillinger en tidligere sjef kan
+                    ha. Et tilleggsmoment er at direktørers overgang til styrene snarere øker enn
+                    minsker administrasjonens makt i forholdet til aksjonærene. Hvor uheldig det kan
+                    være, er Orkla et godt eksempel på.</p>
+          <p>En stund så det ut som " hydroløsningen " kunne bli valgt der også, men faren ser
+                    nå ut til å være over. Bare dersom Myklebust og eventuelt Hermansen vil føle seg
+                    som representanter for staten, som er største eier både i Hydro og Telenor, vil
+                    de gi eierne tyngde i styret.</p>
+          <p>Det er ingen grunn til å spå at ulykker eller katastrofer vil ramme selskaper som
+                    velger slike løsninger, men fornuftig er det ikke. Det er ikke voldsomt mange
+                    mennesker i Norge, men lengre rokader enn dette burde være mulige.</p>
+          <p>Eivind Reiten, påtroppende generaldirektør i Norsk Hydro.</p>
+          <p>DN - 2001-04-28 - Amund Djuve</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/145.00000</textSigle>
+            <title>Editorials: Stavanger Aftenblad</title>
+            <domain>Persuasive</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hetland, Tom</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Stavanger, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Kvinnedagen trengs</head>
+          <p>På terskelen til 8. mars-feiringen opplever vi på ny debatt om hva innholdet og
+                    budskapet for dagen skal være.</p>
+          <p>Foto: Jan Inge Haga</p>
+          <p>Aftenbladet.no Publisert 07.03.2007 07:16 - Oppdatert 07.03.2007 11:29 Det er på
+                    mange måter et sunnhetstegn. 8. mars er ikke utgått på dato. Det er fremdeles
+                    behov for å rette oppmerksomheten mot kvinners kår og stilling i samfunnet, i
+                    Norge og internasjonalt.</p>
+          <p>Vold mot kvinner et stort samfunnsproblem og et naturlig tema på kvinnedagen.</p>
+          <p>Vi er imidlertid ikke sikre på om det er klokt å trekke de tragiske
+                    familiedrapene på Storhaug inn i markeringen i Stavanger. Mange vil oppleve det
+                    som at en enkelt hendelse, som vi aldri vil få vite den hele og fulle bakgrunnen
+                    for, blir misbrukt i en politisk sammenheng.</p>
+          <p>Det FINNES ANDRE sider knyttet til vold mot kvinner som absolutt fortjener
+                    oppmerksomhet. I det siste har det for eksempel skjedd en rekke voldtekter på
+                    åpen gate som har oppskaket Oslo. Samtidig er det et trist faktum at de fleste
+                    voldtekter utføres av kjente menn.</p>
+          <p>Utviklingen på dette området er bekymringsfull. Det er tydelig at ikke alle menn
+                    vet hvor grensene går, og ikke er villige til å ta et nei for et nei. Dette
+                    skaper frykt, og berører i høyeste grad kvinners frihet.</p>
+          <p>Justisminister Knut Storberget (Ap) har varslet tiltak for å få flere
+                    voldtektsmenn pågrepet og dømt. Det er et mål vi slutter oss til. Samtidig kan
+                    vi heller ikke på dette området gå på akkord med rettssikkerheten. Kampen mot
+                    seksualisert vold må derfor føres også på andre områder enn politi- og
+                    rettsvesenet. Det handler om respekt, grenser og maktforhold. Ikke minst er
+                    dette en utfordring for innvandrermiljøer hvor tradisjonelle og autoritære
+                    holdninger om mannsdominans ennå står sterkt.</p>
+          <p>Å FEIRE KVINNEDAGEN med tapas, sjampanje og individuell mestring av hverdagen
+                    slik det legges opp til på Hall Toll, er en annen avsporing.</p>
+          <p>For det er fortsatt nok å ta fatt i på det økonomiske området. Kvinner må
+                    konstatere at menn ofte får bedre betalt for å gjøre akkurat den samme jobben,
+                    og maktposisjonene i næringslivet innehas fortsatt langt på vei av menn.
+                    Begrepet " kvinneyrke " lever også i beste velgående.</p>
+          <p>VI TROR UTVIKLINGEN i retning av et samfunn av herskap og tjenere - de sistnevnte
+                    ofte kvinner av utenlandsk opphav - er en alvorlig trussel mot den framgang
+                    likestillingen har oppnådd her til lands de siste tiårene. Kamp mot økte
+                    forskjeller er også kvinnekamp, og her blir søstersolidariteten satt på prøve.
+                    Når glamorøse vestkantfruer klager åpent i mediene over hushjelpene sine, hører
+                    vi ekkoet av en fortid vi trodde vi var ferdig med.</p>
+          <p>SA - 2007-03-06 - Tom Hetland</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/145.00001</textSigle>
+            <title>Editorials: Stavanger Aftenblad</title>
+            <domain>Persuasive</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hetland, Tom</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Stavanger, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>LEDER</head>
+          <head>Leder: Flere jobber i det offentlige</head>
+          <p>Vi skal vokte oss for generaliseringer, men flere vestlige, rike land enn Sverige
+                    har oppdaget at den økonomiske veksten har gitt arbeidsplasser i Kina, og ikke
+                    hjemme.</p>
+          <p>Aftenbladet.no</p>
+          <p>Jobber: Sveriges statsminister Göran Persson lover 10 000 nye arbeidsplasser i
+                    offentlig sektor. Det er et løfte det kan gå an å tro på, fordi det er framsatt
+                    som en forsmak på hva som kommer i det svenske forslaget til statsbudsjett. Det
+                    skal presenteres litt senere i år. For ordens skyld: det er ikke valgkamp i
+                    Sverige. Det skjer først neste år.</p>
+          <p>Sverige har alltid hatt en stor offentlig sektor. Til tider så stor at det har
+                    vakt bekymring. Da den store økonomiske nedturen startet på slutten av
+                    1980-tallet, eksportinntektene sank og statsgjelda økte, var den store
+                    offentlige sektoren tung å bære for en svekket svensk økonomi.</p>
+          <p>Nå går det atskillig bedre for svenskene.</p>
+          <p>Det interessante med forslaget fra Göran Persson er begrunnelsen. Statsministeren
+                    viser til antakelsene om at sysselsettingen ville øke når det ble fart på
+                    økonomien. Da ville arbeidsløsheten gå ned som en naturlig følge av økt
+                    økonomisk aktivitet, var de rådene hans regjering fikk for ett år siden.</p>
+          <p>Det skjedde ikke. Nå medgir Persson at han lyttet for mye til økonomene. Nå vil
+                    han prioritere langtidsledige unge og eldre, og ønsker også å opprette nye typer
+                    offentlige stillinger. Han tror ikke at den typen satsing vil skade landets
+                    økonomi. Tvert om.</p>
+          <p>Vi skal vokte oss for generaliseringer, men flere vestlige, rike land enn Sverige
+                    har oppdaget at den økonomiske veksten har gitt arbeidsplasser i Kina, og ikke
+                    hjemme. Selv om bildet er sammensatt, er dette en av grunnene til at Sverige
+                    finner grunnlag for å øke sysselsettingen i offentlig sektor.</p>
+          <p>Her hjemme vil Jens Stoltenberg gripe forslaget med begjærlighet. Med de svenske
+                    sosialdemokraters valgseier for tre år siden friskt i minne, og med rød-grønne
+                    valgløfter om satsing på velferd, skole og arbeid, kan det være mye å hente
+                    valgdagen ved å vise til hva svenskene akter å gjøre.</p>
+          <p>Göran Perssons løfter kan bidra til å gi det rød-grønne alternativet her hjemme
+                    økt troverdighet.</p>
+          <p>Det kan være mye å hente valgdagen ved å vise til hva svenskene akter å
+                    gjøre.</p>
+          <p>SA - 2005-08-08 - Tom Hetland</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/145.00002</textSigle>
+            <title>Editorials: Stavanger Aftenblad</title>
+            <domain>Persuasive</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hetland, Tom</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Stavanger, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>LEDER</head>
+          <head>Leder: Politikere må ta ansvar for å si nei</head>
+          <p> Norske helseutgifter er mer enn fordoblet på ti år, og likevel er det et rop
+                    etter mer penger.</p>
+          <p>Aftenbladet.no</p>
+          <p>Noe av veksten skyldes svært gode lønnsoppgjør for leger. Flere tusen ansatte i
+                    helsevesenet har i dag bedre lønn enn statsministeren. Slik lønnsvekst kan ikke
+                    fortsette.</p>
+          <p>Men helseminister Ansgar Gabrielsen mener det er naivt å tro på en snarlig stans
+                    i utgiftsveksten. Til Dagens Næringsliv sier han at " Norge har god råd. Da
+                    skapes forventningene om at vi alle kan dø gamle og i joggeskoene ".</p>
+          <p>Det kan være vi har urealistiske helseforventninger. Men da har politikere en
+                    plikt til å sørge for en forsvarlig forvaltning av oljepengene. Norge kan ikke
+                    forbruke ubegrenset på å holde befolkningen frisk og i live.</p>
+          <p>Samtidig er det naivt å tro at den enkelte vil være tilbakeholden med å kreve
+                    dyre helsetjenester, selv om tjenesten bare gir litt forbedring, eller kanskje
+                    bare forlenger livet noen måneder.</p>
+          <p>Derfor trengs tydelige prioriteringer. Og det er klart helseprioriteringer skjer
+                    allerede; på sykehus, i helseadministrasjon, i bevilgningsprosesser. Men det
+                    trengs tiltak og flere prioriteringer som bremser utgiftsveksten i helsevesenet
+                    i årene framover. Der har politikere og partier et klart ansvar for en helhetlig
+                    helsetenkning og helseprioritering. Det betyr ikke at mer administrativ
+                    helsemakt må samles i Oslo. Det betyr heller ikke at politikere uten videre skal
+                    støtte prioriteringer leger og helseadministratorer legger fram. Men hva som
+                    skjer i helsevesenet er viktig for alle nordmenn. Det trengs diskusjoner og
+                    vurderinger som menigmann kan følge med på, og der er politiske debatter
+                    viktige. Både politikere og partier må ta upopulær avgjørelser fra tid til
+                    annen.</p>
+          <p>Mange vil reformere sykehusreformen. Forskere er i ferd med å foreta en
+                    omfattende vurdering av dagens modell. Endringer trengs, men foreløpig peker
+                    partiene på vidt forskjellige løsninger. Og uansett er ikke en endring av
+                    administrasjon og eierskapsstruktur nok til å løse ressursspørsmålet i
+                    helsevesenet framover. Norge kan ikke bruke ubegrenset på å holde befolkningen
+                    frisk og i live.</p>
+          <p>SA - 2005-08-09 - Tom Hetland</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/145.00003</textSigle>
+            <title>Editorials: Stavanger Aftenblad</title>
+            <domain>Persuasive</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hetland, Tom</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Stavanger, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>LEDER</head>
+          <head>Leder: Tvil om helikoptervedlikehold</head>
+          <p>Samling på Sola er nasjonalt sett det beste også på lang sikt.</p>
+          <p>Aftenbladet.no</p>
+          <p>Helikopter: På ny sås det tvil om hvorvidt Stortingets opprinnelige beslutning om
+                    å samle all helikopteraktivitet på Sola vil bli gjennomført. Vi håper og tror
+                    imidlertid at det skal lykkes å overbevise alle parter om at den opprinnelige
+                    beslutningen også er den som bør gjennomføres. Spørsmålet er hvor sterk
+                    prestisje de ulike aktørene legger i saken. Når det nå presenteres et ønske om å
+                    utrede konsekvenser av total flytting til Bardufoss, er det en følge av det
+                    etter vår oppfatning ukloke og lite gjennomtenkte forslaget som
+                    opposisjonspartiene på Stortinget samlet seg om, og som vil innebære en deling
+                    mellom Sola og Bardufoss.</p>
+          <p>Utgangspunktet for den opprinnelige beslutningen ligger i planene for
+                    omorganisering og effektivisering av Forsvaret. Det tunge vedlikeholdet av
+                    kystvaktens helikoptre, de som skal stasjoneres på de nye fregattene, samt
+                    redningshelikopterne, vil kunne nyttiggjøre seg den kompetansen som allerede
+                    finnes på Sola. Samlokaliseringen med den sivile delen gir gevinster for alle
+                    parter.</p>
+          <p>Stortingsflertallets forslag fra i vår er basert på korttenkte distriktshensyn,
+                    og kan undergrave den langsiktighet som vedtaket om omorganisering bygger
+                    på.</p>
+          <p>Hadde det enda vært spørsmål om Sola eller Bardufoss, ville begge alternativer
+                    gitt nasjonal gevinst. Men dersom Sola taper, vil det kunne føre til en
+                    oppflising av miljøet som i sin tur fører til at teknisk aktivitet og
+                    vedlikehold like gjerne flyttes utenlands.</p>
+          <p>Stortingsflertallet, også støttet av flertallspartienes stortingsrepresentanter
+                    fra Rogaland, spiller derfor høyt med norske arbeidsplasser.</p>
+          <p>Vi er imidlertid overbevist om at en utredning som det her er snakk om også vil
+                    konkludere med at en samling på Sola er det beste både i forhold til de
+                    langsiktige planene for forsvaret, og for bevaringen av et nasjonalt,
+                    høykompetent helikoptermiljø.</p>
+          <p>Utfordringen er å få også representanter for de rød-grønne partiene til å innse
+                    akkurat det. Der har rogalands-representantene en jobb å gjøre.</p>
+          <p>Samling på Sola er nasjonalt sett det beste også på lang sikt.</p>
+          <p>SA - 2005-08-10 - Tom Hetland</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/145.00004</textSigle>
+            <title>Editorials: Stavanger Aftenblad</title>
+            <domain>Persuasive</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hetland, Tom</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2005</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Stavanger, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>LEDER</head>
+          <head>Leder: Nord-Irland må gripe sjansen</head>
+          <p>IRA har lagt ned våpnene. Det er et historisk vendepunkt og kan åpne for en
+                    etterlengtet og varig fred i Nord-Irland.</p>
+          <p>Aftenbladet.no</p>
+          <p>Vendepunkt: I mange år hadde IRAs medlemmer en tro på at terror kunne føre fram
+                    til den løsningen de ønsket for Nord-Irland. Nå har de akseptert og
+                    forhåpentligvis innsett at politisk vold ikke er veien å gå. Dessuten må det ha
+                    blitt mer og mer umulig å forsvare bruk av politisk vold i en tid der fanatiske
+                    islamister tar i bruk en vettløs terror som de aller fleste tar avstand fra.</p>
+          <p>Ytterliggående islamister bør innse raskere enn hva IRA-ledelsen gjorde, at bruk
+                    av terror er et fryktelig feilspor. Ikke noe politisk eller religiøst mål kan
+                    rettferdiggjøre bruk av en terror som rammer blindt, og som først og fremst går
+                    ut over uskyldige mennesker.</p>
+          <p>Den religiøse, politiske og sosiale konflikten i og om Nord-Irland har vart lenge
+                    og preget mennesker for livstid. Fremdeles kan ytterliggående krefter sabotere
+                    den fredsprosessen som forhåpentligvis nå fortsetter etter at IRA har lagt ned
+                    våpnene. Men om det fremdeles skulle forekomme enkelte voldsepisoder framover,
+                    har IRA-ledelsen stilt seg entydig bak fredsstrategien til det republikanske
+                    partiet Sinn Fein. Ledelsen oppfordrer sine medlemmer til å jobbe politisk
+                    videre med den såkalte Langfredagsavtalen fra 1998 som ga et indre selvstyre til
+                    Nord-Irland.</p>
+          <p>Det er viktig at tidligere IRA-medlemmer og Sinn Fein på den ene siden og det
+                    ytterliggående unionistpartiet DUP på den andre siden, klarer å møtes til
+                    fredsforhandlinger. Unionistpartiet DUP, med den probritiske pastoren Ian
+                    Paisley som leder, har ikke skrevet under på Langfredagsavtalen.</p>
+          <p>Mye har stått i stampe siden Norge ga Nobels fredspris til fredsarbeidet i
+                    Nord-Irland. IRA skulle lagt ned våpnene for lengst, og unionistene har hatt god
+                    grunn til å kritisere IRA. Men nå skal våpen brennes, og motstanderne bør være
+                    rause nok til å gripe en utstrakt hånd. At man ikke har kommet videre i
+                    forhandlingene, har gjort forholdene for befolkningen i Nord-Irland usikre.
+                    Begge parter bør se hva som tjener folket best og prøve å få til en fred som
+                    varer. Ytterliggående islamister bør innse raskere enn hva IRA-ledelsen gjorde,
+                    at bruk av terror er et fryktelig feilspor.</p>
+          <p>SA - 2005-07-30 - Tom Hetland</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/146.00000</textSigle>
+            <title>Editorials: Bergens Tidende 2</title>
+            <domain>Persuasive</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Steiro, Gard</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2014</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Grenselandet</head>
+          <p>Tyrkia som EU-medlem er den gode ideen det kanskje aldri blir noe av. Lille
+                    Thrakia, vest for Bosporosstredet, er helt klart en del av Europa, mens det
+                    store Anatolia i øst er i Asia. Tyrkias plassering på to kontinenter ligger til
+                    grunn for et av de «evige» spørsmålene: Er Tyrkia europeisk eller asiatisk? Det
+                    politiske svaret er at Tyrkia ønsker å være europeisk. Tyrkia har vært medlem av
+                    Europarådet siden 1949, og et såkalt assosiert medlem av EU siden 1963. Landet
+                    er også medlem av flere andre europeiske organisasjoner og av NATO. Det store
+                    spørsmålet er likevel: Blir Tyrkia noen gang fullverdig medlem av EU?
+                    Statsminister Recep Tayyip Erdogans besøk i Berlin denne uken ga ingen svar.
+                    Tyrkia har vært kandidatland i EU siden 1999, og forhandlingene om medlemskap
+                    har pågått siden 2005. Allerede da sto det klart at dette ville komme til å ta
+                    tid. Flere EU-land har dessuten signalisert at de neppe vil gi grønt lys for
+                    Tyrkia i det hele tatt. Skepsisen går langs to akser. Den ene - offisielle -
+                    handler om hvorvidt Tyrkia kan integreres i EU, altså om demokrati, rettssystem
+                    og økonomi. Den andre - og mindre uttalte - handler om hvorvidt Tyrkia er
+                    ønsket. Passer en stor, muslimsk stat i et fellesskap som i dag består av
+                    kristne eller sekulære stater? Noen ser her det muslimske Tyrkia som et problem
+                    for Europas kultur og verdier, andre som en mulighet for EU til å spille en
+                    viktig rolle også i den muslimske delen av verden. Det siste er den positive
+                    visjonen. Et velfungerende og demokratisk Tyrkia innenfor EU har så mange
+                    perspektiver ved seg. Landet vil for eksempel kunne gi viktige bidrag til
+                    integreringen av innvandrere i hele EU, samt få en viktig rolle som modell for
+                    land i den muslimske verden. Tyrkias utvikling de siste årene tyder dessverre på
+                    at dagens EU-land slipper å ta den prinsipielle diskusjonen. Statsminister
+                    Erdogan bruker stadig mer autoritære metoder for å hegne om sin ære og sin makt.
+                    Blant annet har statsministeren avsatt Istanbuls politisjef for å bremse
+                    etterforskningen av en korrupsjonssak som involverer hans sønn. Kansler Angela
+                    Merkel er selv kjent som en av Tyrkia-skeptikerne i EU. Hun vil ikke gi Tyrkia
+                    mer enn en «privilegert status», noe Recep Tayyip Erdogan ikke er interessert i.
+                    Ingenting tyder på at Erdogan lyktes med å få Merkel på andre tanker under
+                    besøket i Berlin. Tvert imot fikk gjesten en skur av kritikk fra en serie av
+                    tyske politikere for utviklingen under hans styre. Blant andre kom Cem Özdemir,
+                    som har tyrkisk bakgrunn og er en av De grønnes to partiledere, med skarp
+                    kritikk av Erdogan. Inntil for kort tid siden var det vanlig å se tyrkiske
+                    politikere peke nese til skeptikerne i EU, og si at Tyrkia fint kunne klare seg
+                    selv. Men nå er også den tyrkiske økonomien i vansker, etter noen år med høy
+                    vekst, og det blir i overkant spennende å se hvordan landet utvikler seg videre.
+                    Det er å håpe at høstens valg i Tyrkia bidrar til å bringe utviklingen inn i et
+                    godt spor igjen, enten Erdogan blir gjenvalgt eller ikke.</p>
+          <p>BT - 2014-02-06 - Gard Steiro</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/146.00001</textSigle>
+            <title>Editorials: Bergens Tidende 2</title>
+            <domain>Persuasive</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Steiro, Gard</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2014</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Avvis Arbeiderpartiets invitasjon</head>
+          <p>Staten og bøndene må enes om et jordbruksoppgjør til å leve med og av. Årets
+                    jordbruksoppgjør mellom bøndene og staten blir farlig spennende. Spennende fordi
+                    det er svært stor avstand mellom partene. Farlig fordi Arbeiderpartiet har
+                    invitert til omkamper på Stortinget, om bøndene ikke klarer å enes med
+                    landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp). Forrige uke la Arbeiderpartiet frem sin
+                    «landbrukspolitiske plattform», én dag før bondeorganisasjonene overleverte sine
+                    krav til staten. Landbrukspolitisk talsperson Knut Storberget, som frontet
+                    plattformen, slo fast at Arbeiderpartiet ønsker «et avklart landbrukspolitisk
+                    flertall i Stortinget.» Det er en tydelig invitasjon til KrF og Venstre om å
+                    bedrive politisk utroskap. Avstanden er stor mellom regjeringens og de to
+                    støttepartienes landbrukspolitikk. Den avstanden vil Arbeiderpartiet utnytte til
+                    fulle. Selv om samarbeidserklæringen mellom Venstre og KrF på den ene siden, og
+                    regjeringen på den andre siden, slår fast at hovedlinjene i norsk
+                    landbrukspolitikk står støtt, er det rom for justeringer.
+                    Jordbruksforhandlingene er et eksempel på det. Bondeorganisasjonene har
+                    presentert spenstige krav. Totalt krever bøndene 1,5 milliarder kroner mer etter
+                    årets oppgjør enn de fikk i fjor. Det tilsvarer en inntektsvekst på 35.000
+                    kroner pr. årsverk, noe som kommer på toppen av en gjennomsnittlig inntektsvekst
+                    på 7,5 prosent fra 2013 til 2014. Om de får gjennomslag vil det bety at statens
+                    bidrag til næringen passerer 15 millioner kroner. Listhaug og regjeringens svar
+                    blir ikke presentert før 6. mai, men landbruksministeren har signalisert at
+                    bøndene ikke kan forvente økte overføringer. Det er med andre ord stor
+                    sannsynlighet for at forhandlingene ender med brudd. Stortinget har alltid stilt
+                    seg bak regjeringens tilbud i jordbruksforhandlingene, dersom det blir brudd.
+                    Det er en grunn til det: Forhandlingene blir håpløse dersom den ene parten vet
+                    at brudd vil gi et bedre utfall. At Arbeiderpartiet inviterer til nettopp dette
+                    er svært uheldig. Det kan i ytterste konsekvens føre til at selve fundamentet
+                    for jordbruksforhandlingene faller sammen. Det er ikke en fordel for bøndene.
+                    Norsk landbruk står fremfor betydelige utfordringer: Tollmuren, som beskytter
+                    prisene på norske landbruksvarer, er stadig under press. Det varsles om en mulig
+                    biffkrise, som igjen vil teste tollmurenes styrke i møte med forbrukerens
+                    kjøtthunger. Om bøndene starter en konflikt med regjeringen, og søker omkamp på
+                    Stortinget, vil igjen norsk landbruk, matpriser og milliardoverføringer bli satt
+                    på agendaen. Det trenger ikke styrke bøndenes sak. Utfordringene til norsk
+                    landbruk er ikke først og fremst politiske, de er kommersielle. Det er en grense
+                    for hvor mye norske forbrukere er villig til å betale, og det er en grense for
+                    tålmodigheten når biff og smør er vekke fra hyllene. Bøndene bør derfor moderere
+                    sine krav og jobbe for en avtale regjeringen kan leve med. Men da må Listhaug
+                    også forstå at staten må gi en avtale bøndene kan leve av.</p>
+          <p>BT - 2014-04-28 - Gard Steiro</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/146.00002</textSigle>
+            <title>Editorials: Bergens Tidende 2</title>
+            <domain>Persuasive</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Steiro, Gard</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2014</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Den lille mannen og staten</head>
+          <p>Tiden jobber mot Frp-ernes tålmodighet med egen regjering. Den store styrkeprøven
+                    for Siv Jensen kommer når hun leverer sitt første statsbudsjett. I 41 år har Frp
+                    vært partiet for den lille mannen i hans kamp mot staten. Nå er partiet blitt
+                    staten. Det er en kinkig dobbeltrolle. Partileder og finansminister Siv Jensens
+                    store utfordring er å finne balansen mellom Frps evige motstand mot statlig
+                    innblanding, og partiets maktposisjon. Det vil bli stadig mer krevende.
+                    Partiledelsen må overbevise partiet om at de får uttelling for å sitte i
+                    regjering. Jensen og hennes statsråder brukte derfor store deler av helgens
+                    landsmøte på indremedisin: De demonstrerte sine små og store seirer, samtidig
+                    som de understreket at de så vidt er i gang. Slik skulle de kronisk misfornøyde
+                    partimedlemmene manes til tålmodighet. Bildet Jensen brukte i sin landsmøtetale
+                    var at hun ikke nøyer seg med å rive tapetet ned fra veggene. Hun skal bygge ny
+                    grunnmur. Det er mer tidkrevende, men til gjengjeld setter det varige spor.
+                    Systemendring er altså målet. Skrytelisten fra statsrådene var lang. Økt
+                    tvangsutsending, doblet konsesjonsgrense for kyllingproduksjon, mer penger til
+                    vei og fremskynding av E18 var noen av punktene. Men selv om Jensen hevder at
+                    regjeringen leverer hele tiden, kan man vel si at det er levert mer tapet enn
+                    grunnmur. Den eneste konkrete seieren Jensen kan vise til av betydning, er
+                    avskaffelsen av arveavgiften. Forslaget om en ny og kreativ bompengefinansiering
+                    som Jensen lanserte på landsmøtet, er nokså uferdig, og det er lite trolig at
+                    mindre utgifter til bilistene vil oppfattes som en endelig løsning på
+                    bompengesaken. Etter seks måneder er regjeringspartiet Frp knapt ute av
+                    startgropen, og de største kampene ligger foran dem. Om få dager starter årets
+                    jordbruksforhandlinger, og landbruksminister Sylvi Listhaug har en storstilt
+                    omstilling av landbruket som overordnet mål. Justisminister Anders Anundsen skal
+                    omorganisere Politi-Norge, og har lovet at ny straffelov blir satt i kraft
+                    allerede neste år. Siv Jensens internpolitiske styrkeprøve blir statsbudsjettet
+                    til høsten. Det er knyttet høye forventninger til at budsjettet får tydelige
+                    spor av Frp-politikk, samtidig som finansminister Jensen mister muligheten til å
+                    skylde på følgefeil fra Ap-veldet. Det betyr økende fare for at misnøye med stat
+                    og styring vendes innover. Det var en tydelig stolt, men rastløst avventende
+                    partiorganisasjon som møttes på Gardermoen denne helgen. Dette landsmøtets mest
+                    synlige innflytelse på regjeringens politikk vil være deres nei til OL i Oslo,
+                    fordi det vil vanskeliggjøre prosjektet for Høyre. Når de møtes igjen om ett år
+                    vil mye ha skjedd. Da står partiet dessuten foran en lokalvalgkamp som vil
+                    synliggjøre spriket mellom regjeringens kompromisspolitikk og Frps partiprogram.
+                    Partileder Jensens største utfordring er gapet mellom forventninger og
+                    gjennomført politikk. Jo lenger partiet har ansvar for å styre landet, jo mer
+                    vil forventningspresset øke. Og selv ikke hun vet hvordan partiet vil reagere
+                    hvis regjeringsdeltakelse ikke gir uttelling.</p>
+          <p>BT - 2014-05-05 - Gard Steiro</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/146.00003</textSigle>
+            <title>Editorials: Bergens Tidende 2</title>
+            <domain>Persuasive</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Steiro, Gard</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2014</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Kinesisk utpressing</head>
+          <p>Den norske botsøvelsen for tildeling av fredsprisen til en kinesisk dissident har
+                    gitt Kina blod på tann. Å gi etter for utpressing svarer seg ikke. Kina ønsker
+                    en garanti fra den norske regjeringen om at det aldri vil gratulere en fremtidig
+                    kinesisk fredsprisvinner som er mot de kinesiske myndighetene, ifølge NRK. Det
+                    ønskes enda til garanti for at det ikke vil bli gitt flere fredspriser til
+                    kinesiske opposisjonelle. Den norske regjeringen har lagt landet åpent for
+                    utpressing, og kineserne benytter anledningen til å stramme skruen. Uten et
+                    løfte om å avstå fra gratulasjoner er det vanskelig for Kina å tro at Norge
+                    mener alvor når det sies at landet vil bedre forholdene til Kina, sier Cui
+                    Hongjian til NRK. Han er professor ved Kinas institutt for internasjonale
+                    studier, en tankesmie som står styresmaktene nær. Men Kina vet at et slikt
+                    gratulasjonsforbud er umulig å garantere for en demokratisk, vestlig stat. Det
+                    må anses som et uttrykk for utilslørt kinesisk utpressingspolitikk. Regjeringens
+                    beslutning om å distansere seg fra Dalai Lama, den tibetanske lederen og
+                    fredsprisvinneren fra 1989, åpnet den kinesiske eske. Ingen representanter for
+                    norske myndigheter vil møte Dalai Lama når han kommer til Norge i morgen.
+                    Utenriksminister Børge Brende forklarte sist uke avgjørelsen med den helt
+                    ekstraordinære situasjonen mellom Norge og Kina, hvor det ikke har vært reell
+                    politisk kontakt siden den kinesiske oppisjonellle Liu Xiaobo ble tildelt Nobels
+                    fredspris i 2010. Regjeringen baserer seg på at boikotten av Dalai Lama kan
+                    medvirke til at forholdet til stormakten i øst ikke blir enda verre. Norge burde
+                    tåle de straffesanksjonene som måtte komme. Nobels fredspriskomité skal ikke
+                    måtte avstå fra å tildele verdens mest prestisjefylte fredspris av hensyn til
+                    noen stormakt, heller ikke Kina. Men i praktisk politikk har det nå vist seg at
+                    også Norge bøyer seg for press når overmakten blir stor nok. Kina er på vei til
+                    å bli verdens største økonomi, og øker stadig sin politiske makt. Såkalt myk
+                    makt er et av de viktigste våpnene, uttalte eller uuttalte trusler om hvilke
+                    konsekvenser det kan medføre å motsette seg stormaktens ønsker. Mest utsatt er
+                    Kinas egne minoriteter og opposisjonelle og Kinas nærområder. Men maktutøvelsen
+                    når stadig videre. Kina hadde ikke makt til å hindre pristildelingen til Dalai
+                    Lama i 1989. Å sitte på gangen i fire år i Beijing kan sikkert være like
+                    frustrerende som å sitte på gangen i Brussel i tyve år. I Beijing finnes det
+                    knapt kjøkkenveier til makten, og økonomisk samhandling er vesentlig
+                    vanskeligere. Den norske regjeringen har valgt en forståelig, men ytterst
+                    tvilsom vei i sin leting etter mer innflytelse i Beijing. Det foreløpige
+                    resultatet er at Kina har tiltatt seg større armslag i Oslo. Norge bør heller
+                    nøye seg med å bli sittende på gangen i Beijing enn å la denne farsen fortsette.
+                    Handelen har stort sett gått sin gang de siste fire årene, med ny rekord i fjor.
+                    Så pragmatiske er kineserne. Norge bør kanskje avfinne seg med å være politisk
+                    betydningsløs for Kina inntil videre.</p>
+          <p>BT - 2014-05-06 - Gard Steiro</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/147.00000</textSigle>
+            <title>Editorials, Aftenposten 2</title>
+            <domain>Persuasive</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hansen, Espen Egil</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2014</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>French har krav på å få avklart sin fremtid</head>
+          <p>EN SAK MED MANGE ubesvarte spørsmål går inn i en ny fase når den militære
+                    domstolen i Kinshasa i dag skal innlede behandlingen av en ny drapstiltale mot
+                    Joshua French. Nordmannen er tiltalt for å ha drept sin medfange Tjostolv
+                    Moland. Han ble funnet død den 18. august i fjor på cellen sin i
+                    Ndola-fengselet, der de to sonet dommer i forbindelse med drapet på en
+                    kongolesisk sjåfør i 2009. Begge har hele tiden benektet straffskyld.
+                    MOTSTRIDENDE opplysninger foreligger når det gjelder omstendighetene ved Molands
+                    død. Ifølge en kongolesisk rettsmedisinsk rapport skal Moland ha blitt dopet ned
+                    med sovemedisin før han ble kvalt med et tau. Etterforskere fra Kripos har på
+                    sin side konkludert med at Moland tok sitt eget liv og at han hadde en meget høy
+                    alkoholkonsentrasjon i blodet da døden inntrådte. Under opptakten til rettssaken
+                    har det oppstått mistanke om at den kongolesiske rapporten er basert på
+                    språklige og faktiske misforståelser. Det er derfor helt avgjørende at de
+                    rettsmedisinske ekspertene fra Kripos får anledning til å avgi forklaring. I
+                    motsatt fall kan det med god grunn reises tvil om den konklusjon som domstolen
+                    kommer frem til, kanskje allerede i slutten av denne uken. UNDER FORBEREDELSENE
+                    har French hatt hjelp av sin norske advokat, Hans Marius Graasvold. Han har
+                    gjennomgått saken sammen med den kongolesiske advokaten som forsvarer French i
+                    militærdomstolen. Parallelt har Norge hatt omfattende diplomatisk og politisk
+                    kontakt med Kongo. I spissen for dette viktige arbeidet står Norges
+                    spesialutsending til landet, Kai Eide, som får assistanse av tjenestemenn fra
+                    den norske ambassaden i nabolandet Angola. Vi mener at det er en klok avgjørelse
+                    å sørge for et sterkt norsk nærvær i disse kritiske dagene. Det er nyttig av
+                    praktiske grunner, samtidig som kongolesiske myndigheter får et tydelig signal
+                    om at French ikke er glemt i sitt hjemland. DE POLITISKE sidene ved saken er
+                    kompliserte og ømtålige. Av historiske årsaker er myndighetene i den tidligere
+                    belgiske kolonien følsomme overfor selv det minste tegn til forskjellsbehandling
+                    av europeere som er innblandet i kriminalsaker i Afrika. Det ville derfor være
+                    en feilslått strategi å reise til Kongo og gi inntrykk av å diktere en løsning.
+                    En annen faktor er motsetninger mellom landets politiske og militære
+                    myndigheter. Dette er et svært uoversiktlig terreng, der makt, prestisje og
+                    økonomiske interesser kommer i tillegg til sakens juridiske sider. Her finnes
+                    det ingen enkle svar. JOSHUA FRENCH har til nå sittet fem år i fengsel i Kongo,
+                    først i provinsbyen Kisangani og senere i hovedstaden Kinshasa. I lys av dette
+                    mener vi at tiden er mer enn moden for at kongolesiske myndigheter gir grønt lys
+                    for en overføring til Norge. I første omgang er likevel den viktigste oppgaven
+                    for Norge å bidra til at domstolen gir Joshua French en så balansert og
+                    rettferdig behandling som overhodet mulig. Den sentrale utfordringen blir å
+                    sikre at alle vesentlige momenter kommer på bordet og at retten tar seg tid til
+                    å vurdere dem grundig. Hvis så skjer, håper vi at denne tragiske saken kan komme
+                    et stort skritt nærmere en avslutning.</p>
+          <p>AP - 2014-01-06 - Espen Egil Hansen</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/147.00001</textSigle>
+            <title>Editorials, Aftenposten 2</title>
+            <domain>Persuasive</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hansen, Espen Egil</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2014</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Brannen i Lærdal er et tap for hele Norge</head>
+          <p>ET RYKENDE RUINLANDSKAP er alt som står igjen etter at store deler av Lærdalsøyri
+                    ble ødelagt av brann i helgen. Uerstattelig trehusbebyggelse er borte for
+                    alltid. Det er ikke bare et tap for lokalsamfunnet Lærdal, men også for det
+                    norske storsamfunnet. Våre tanker går til de mange som har sett et helt livsverk
+                    bli ødelagt på noen få, korte timer og som nå blir tvunget til å bygge opp en ny
+                    tilværelse fra grunnen av. INGEN MISTET LIVET, selv om mange pådro seg større
+                    eller mindre skader. Det er tross alt et lyspunkt midt i katastrofen. At det
+                    ikke gikk enda verre, skyldes fremfor alt en uredd og utrettelig innsats fra
+                    brann- og redningsmannskapene under vanskelige forhold. Mange tenker i dag på
+                    dem med takknemlighet. Det er også all grunn til å fremheve innsatsen som naboer
+                    og sambygdinger gjorde for å berge liv og materielle verdier. Det er i slike
+                    øyeblikk samholdet i et samfunn blir satt på prøve. Lærdal besto den prøven da
+                    det gjaldt som mest. Utfordringene er på ingen måte over med dette. Selv om det
+                    også er en nasjonal oppgave å hjelpe, vil de tyngste løftene måtte tas lokalt.
+                    De brannrammede må skaffes husrom og utstyr som kan erstatte det flammene tok.
+                    Mange trenger også en hjelpende hånd til å organisere livet sitt på nytt.
+                    BRANNEN I LÆRDAL har dimensjoner som fører tankene tilbake til de tallrike
+                    bybrannene som har hjemsøkt Norge opp gjennom historien. I lang tid var det - i
+                    hvert fall i deler av landet - vanlig å omtale 1904 som " året da Ålesund brant
+                    ". Det forteller mye om det dype inntrykket slike ulykker gjør på folk flest.
+                    Også i 2014 innser mange at de selv kunne ha vært rammet av noe lignende. Den
+                    dag i dag har mange norske byer og tettsteder gammel trehusbebyggelse som er
+                    svært utsatt for brann. Byer som Røros og Risør har store, sammenhengende
+                    områder som blir tatt omhyggelig vare på. Lærdalsøyri var også et slikt sted.
+                    Nedbrente bygninger kan som regel takseres, men et godt bevart historisk miljø
+                    har ingen eksakt pris. Derfor er det viktig å komme til bunns i grunnene til at
+                    det gikk så galt i helgen. DET ER FOR TIDLIG å si noe definitivt om
+                    brannårsaken, men generelt vet vi at mangelfulle elektriske anlegg ofte er et
+                    problem i eldre hus. Tett trehusbebyggelse er også ekstremt utsatt for værets
+                    luner. Når det blåser og vindretningen er ugunstig, sprer flammene seg med en
+                    utrolig hastighet. Det var utvilsomt en faktor som gjorde det særlig komplisert
+                    å stanse brannen i Lærdal. FOREBYGGING kan hindre brannkatastrofer, eller i
+                    hvert fall begrense dem. Men når ulykken først er ute, er rask varsling
+                    avgjørende. Det er også svært viktig at redningsetatene har riktig utstyr og
+                    ikke minst et samband som fungerer effektivt. Det siste har dessverre vist seg å
+                    være et svakt punkt i den norske beredskapen flere ganger de siste årene. I de
+                    nærmeste timene og dagene vil de viktigste oppgavene naturlig nok være å hjelpe
+                    de katastroferammede og drive nødvendig etterarbeid på brannstedet. Når den
+                    umiddelbare krisen er overstått, må man studere nøye om det kan trekkes noen
+                    lærdom av det som skjedde i Lærdal. Det må bli lenge til en slik tragedie igjen
+                    rammer et norsk lokalsamfunn.</p>
+          <p>AP - 2014-01-20 - Espen Egil Hansen</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/147.00002</textSigle>
+            <title>Editorials, Aftenposten 2</title>
+            <domain>Persuasive</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hansen, Espen Egil</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2014</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Levedyktig visjon, mangelfull gjennomføring</head>
+          <p>DENNE UKEN holder Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité høring om en av
+                    norsk politikks viktigste gjengangere. Et fullskala renseanlegg for CO2-utslipp
+                    fra oljeraffineriet og varmekraftverket på Mongstad ble lansert som Norges
+                    «månelanding» av statsminister Jens Stoltenberg (Ap) i hans nyttårstale i 2007.
+                    Men raketten kom aldri til månen. I fjor høst krøp Stoltenberg til korset og la
+                    ned deler av prosjektet. Det var etter alt å dømme en overmoden beslutning.
+                    Anslagene for hva et fullskalaanlegg på Mongstad ville koste, har økt ved hver
+                    korsvei. Samtidig er aktiviteten blitt mindre. Gasskraftverket går for halv
+                    maskin. Det er ingen forunt å si noe sikkert om det vil være lønnsomt i
+                    fremtiden. Og renseteknologien har vist seg svært komplisert å utvikle for et
+                    anlegg som er så stort og allerede i drift. KORT TID etter stortingsvalget i
+                    fjor høst offentliggjorde Riksrevisjonen en rapport som konkluderer med at svak
+                    styring av prestisjeprosjektet på Mongstad trolig har medvirket til høye
+                    regninger for staten og mangelfulle resultater. Den ga ikke kontroll- og
+                    konstitusjonskomiteen noe annet valg enn å engasjere seg i saken: Hva gikk galt
+                    med månelandingen på Mongstad? Den første høringsdagen i Stortinget gjorde oss
+                    ikke stort klokere. Kjente og alvorlige beskyldninger om bevisst sabotasje fra
+                    Statoils side ble gjentatt av Bellona-leder Frederic Hauge. Men de ble fremsatt
+                    uten at det kom nye opplysninger som overbeviser oss om at Hauge har rett.
+                    ZERO-leder Marius Holm argumenterte godt for at samarbeidsavtalen i 2006 ikke ga
+                    Statoil tilstrekkelig motivasjon for rask fremdrift i prosjektet og å holde
+                    kostnadene nede. Men heller ikke Holm ga klare svar på hvilke reelle
+                    alternativer staten hadde i forhandlingene med Statoil da avtalen ble inngått.
+                    Slik fikk også den kritikken et skjær av etterpåklokskap. BILDET av at
+                    posisjonene i denne betente saken er fastlåste, ble bekreftet av tidligere
+                    statsminister Jens Stoltenberg og Helge Lund, konsernsjef i Statoil. Hos begge
+                    var det svært lite selvkritikk å spore. «På alle nivåer i bedriften har vi tatt
+                    dette på alvor», forsikret Lund. Vi er fortsatt i sterk tvil om
+                    Mongstad-prosjektet ble styrt på en god måte. Mye taler for at prosjektet burde
+                    vært organisert slik at flere industrielle aktører ble sluppet til, med større
+                    dynamikk og mer konkurranse som resultat. Og all oppmerksomhet burde vært rettet
+                    mot det internasjonale oppdraget, ikke å bringe nasjonale utslipp ned på et
+                    enkelt varmekraftverk, men å bringe utviklingen av renseteknologi videre
+                    globalt. For den visjonen er viktigere enn noensinne. Det er det grunn til å
+                    minne om nå som månelandingen er blitt et skjellsord og omtales i nedsettende
+                    ordelag som «kræsjlanding» og «buklanding». Dersom verden skal nå
+                    togradersmålet, er CO2-rensing ett av de viktigste tiltakene. Få land har så god
+                    råd og et så stort moralsk ansvar for å bidra til det som oljenasjonen Norge. I
+                    tillegg kan CO2-rensing gjøre at Norge kan selge mer av den gassen som fortsatt
+                    ligger under havbunnen på norsk sokkel. «Månelandingen» er fortsatt en svært
+                    nødvendig visjon. For at gjennomføringen skal bli bedre i fremtiden enn den har
+                    vært siden 2006, er det all grunn for Stortinget til å grave videre i hva som
+                    har gått galt på ferden så langt.</p>
+          <p>AP - 2014-01-21 - Espen Egil Hansen</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/147.00003</textSigle>
+            <title>Editorials, Aftenposten 2</title>
+            <domain>Persuasive</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Hansen, Espen Egil</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2014</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Oslo, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Prisen for norsk markedsadgang</head>
+          <p>EU vil bruke de alvorlige konsekvensene av finanskrisen for alt de er verdt når
+                    det forhandles med rike Norge. I GÅR STARTET forhandlingene mellom Norge og EU
+                    om EØS-midlene, populært kalt EØS-kontingenten. Som tidligere når den femårige
+                    bidragsperioden skal forlenges, ventes tøffe tak mellom forhandlingspartene. Det
+                    dreier seg om betydelige beløp. I femårsperioden som utløper i vår, har
+                    EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein betalt tilsammen rundt 14 milliarder
+                    kroner. Norge har måttet punge ut med rundt 97 prosent av summen. Regjeringen
+                    har ikke offentliggjort sine posisjoner i årets forhandlinger, men statsminister
+                    Erna Solberg uttalte da hun besøkte Brussel i desember at hun " ikke ser behovet
+                    for at vi skal øke mer ". I gårsdagens forhandlingsmøte argumenterte den norske
+                    delegasjonen med at dagens bidrag er omfattende og sjenerøse. DET ER DET IKKE så
+                    vanskelig å være enig i. Men norske myndigheter har ment at også tidligere
+                    bidrag var sjenerøse. Likevel har Norge måttet godta økte overføringer ved alle
+                    tidligere revisjoner. Denne gang vil EU bruke de alvorlige konsekvensene av
+                    finanskrisen for alt de er verdt når det forhandles med rike Norge. Mens store
+                    deler av Europa opplever enorme økonomiske problemer og skyhøy arbeidsledighet,
+                    er Norge kommet tilnærmet skadefri gjennom krisen. EU vil bruke de alvorlige
+                    konsekvensene av finanskrisen for alt de er verdt når det forhandles med rike
+                    Norge. EUs forventninger til Norges bidrag ble klart formidlet av
+                    EU-kommisjonens president José Manuel Barroso under Solbergs førjulsbesøk i
+                    Brussel. Han påpekte at Norge drar fordeler av å være del av verdens største
+                    marked, og mente at Norge som et rikt land bør bidra etter evne for å få denne
+                    markedstilgangen. EØS-midlene er EFTA-landenes bidrag til sosial og økonomisk
+                    utjevning i Europa. Først gikk pengene primært til fattige EU-land i sør. Etter
+                    medlemskapsutvidelsen østover går mesteparten av pengene til tidligere
+                    kommuniststater. EU har siden antydet at man også ønsker seg et ekstra bidrag
+                    for å redusere konsekvensene av den høye ungdomsarbeidsledigheten i Europa.</p>
+          <p>Statsminister Solberg signaliserte under sitt Brussel-besøk at EØS-midlene i
+                    større grad kan brukes til å bekjempe ledighet. Men det betyr ikke at Norge
+                    åpner for ekstra bidrag til EU. UNDER FORHANDLINGSMØTET i går la den norske
+                    delegasjonen vekt på at utjevning, som har vært formålet med EØS-bidraget, har
+                    vært vellykket. Utviklingen i mottagerlandene har vært positiv. Dermed skulle
+                    det ikke være behov for å plusse på bidraget. Et annet argument norske
+                    myndigheter vil bruke så langt det rekker, er at EU selv har kuttet i sitt
+                    budsjett og i overføringene til Unionens fattigere regioner. Det er ikke
+                    urimelig å hevde at det ikke er EFTA-landenes ansvar å dekke opp for disse
+                    kuttene. Hvor lydhør EU vil være, er imidlertid en annen sak. Barroso og Unionen
+                    har rett i at Norge har store fordeler av å være en del av EUs indre marked
+                    gjennom EØS-avtalen. Den økonomiske gevinsten har vært langt høyere enn summen
+                    av norske overføringer. Dermed tyder mye på at Norge nok en gang må svelge økte
+                    bidrag til utjevningen i EU som en slags betaling for norsk markedsadgang. For
+                    selv om dette formelt ikke er noen kontingent for å delta i det indre marked, er
+                    det reelt sett prisen vi må betale for deltagelsen.</p>
+          <p>AP - 2014-01-23 - Espen Egil Hansen</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/148.00000</textSigle>
+            <title>Editorials: Adressa</title>
+            <domain>Persuasive</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Flikke, Gunnar</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Trondheim, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Nye perspektiver</head>
+          <p>LEDER: SV OG REGJERINGEN har funnet hverandre i distriktspolitikken. Tekst:
+                    Adresseavisen</p>
+          <p>11.04.02 11:29</p>
+          <p>Dermed har vi fått et nytt eksempel på hvordan tidligere fastlåste strukturer i
+                    norsk politikk mykes opp. Og nok en gang er det SV som velger den matnyttige
+                    veien fremfor å klatre på gamle barrikader. Vi så det først da Kristin Halvorsen
+                    og Frps Liv Jensen satt side ved side og forkynte et løft for barnehagene.
+                    Deretter ble miljøvernminister Børge Brende invitert til å tale på SVs
+                    landsstyremøte, og nå er turen komme til distriktspolitikken.</p>
+          <p>Mannen bak utspillet denne gang er Nord-Trøndelags Inge Ryan. Det var han som i
+                    Stortinget lanserte ideen om en distriktskommisjon, og det var statsministeren -
+                    på vegne av regjeringen - som applauderte forslaget. Resultatet er at SV er
+                    blitt et distriktspolitisk nøkkelparti for regjeringen. Nå er vi ikke overrasket
+                    over at statsministeren i prinsippet stilte seg positiv til Ryans forslag. KrF
+                    har helt siden Sem-erklæringen vært plaget av distriktspolitisk misnøye. Sett i
+                    dette lyset var det naturlig at statsministeren grep SVs utstrakte hånd, og at
+                    han la vekt på at primærnæringene generelt, og kystnæringene og de maritime
+                    næringer i særdeleshet, fortsatt vil være ryggraden i bygdenorges
+                    næringsutvikling. Det gjenstår imidlertid å se hva som kan komme ut av denne
+                    felles viljeserklæringen. Men noe av det mest verdifulle vil være at det kan bli
+                    rokket ved fastlåste myter. En av dem er at distriktsnorge er samfunnets
+                    sosialklient som holdes i live med formidable økonomiske overføringer. Dette i
+                    sterk kontrast til den urbane livskraftige delen av landet. Virkeligheten er
+                    langt mer nyansert. Det fiskes knapt en fisk i oslogryta, det pumpes ikke opp én
+                    liter olje, og tunge deler av vår gjenværende industri er spredt over det ganske
+                    land. I sum representerer dette en formidabel verdiskapning som kommer hele
+                    nasjonen til gode.</p>
+          <p>Det er forbausende at Arbeiderpartiet valgte å sette seg på sidelinjen i det
+                    øyeblikk tradisjonelt fastlåste fronter synes å bli myket opp. Det fortonte seg
+                    nærmest som politiske besvergelser da Aps Karl Eirik Schjøtt-Pedersen forsøkte å
+                    sannsynliggjøre at det er dagens regjering alene som har ansvaret for en
+                    akselererende fraflytting og voksende frustrasjon blant folk bosatt i ikke
+                    urbane strøk. For den som minnes folkeopprøret i Nord-Norge i forkant av siste
+                    valgkamp - som særlig rettet seg mot den regjeringen Schjøtt-Pedersen var
+                    sentralt plassert i - er slik argumentasjon på kanten av det redelige.</p>
+          <p>En effektiv distriktspolitikk dreier seg ikke bare om penger og offentlige
+                    overføringer. Det er i høy grad snakk om å erkjenne virkeligheten og skape
+                    optimisme. Hvis det samarbeid som vi nå aner skal ha et overordnet mål, må det
+                    være å bryte med de negative forestillingene om at dette landet er delt i to,
+                    hvorav den ene halvdelen er en kronisk pleietrengende sosialklient. Vi innser
+                    selvsagt at Frp vender ryggen til en slik mulig nyorientering, men at
+                    Arbeiderpartiet ikke ser at effektiv distriktspolitikk er noe langt mer enn
+                    fraktutjevning og almisser i form av " distriktspolitiske virkemidler ", er
+                    forbausende.</p>
+          <p>AA - 2002-04-11 - Gunnar Flikke</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/148.00001</textSigle>
+            <title>Editorials: Adressa</title>
+            <domain>Persuasive</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Flikke, Gunnar</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Trondheim, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Hurra for Keiko</head>
+          <p>For en uke siden svømte en diger, folkekjær, superkjendis inn i Skålvikfjorden på
+                    Nordmøre. Siden har vi vært vitner til litt av et eventyr. Spekkhoggeren Keiko
+                    har satt Midt-Norge, Nordmøre og Halsa på verdenskartet. Hurra for Keiko.</p>
+          <p>Tekst: Adresseavisen</p>
+          <p>09.09.02 07:58</p>
+          <p>Oppmerksomheten i internasjonal presse og kringkasting skal allerede være i ferd
+                    med å slå rekordene fra OL på Lillehammer i 1994. Vi har all grunn til å glede
+                    oss over at verden vender blikket mot våre fjorder. Vi har mye å vise frem, og
+                    vår natur er en fantastisk kulisse for dyret som er superkjendis fra filmene "
+                    Sett Willy fri ". Den enorme hvalen, som later til å være både frisk og mett, er
+                    blitt en kjempeattraksjon. Helt gratis kan vi nå høste enorm reklameeffekt av et
+                    dyr andre har brukt mangfoldige millioner kroner på å dressere til filmkjendis,
+                    for deretter å iverksette et gigantprosjekt for å få ham tilbake til naturen.
+                    Det er tilnærmet umulig å forholde seg til debatten Keiko selvsagt måtte utløse
+                    blant våre havforskere. Vi kan ikke utelukke at havforsker Nils Øien har rett
+                    når han sier spekkhoggeren bør avlives. Men vi tør fastslår at politisk vil det
+                    fremstår som en skandaløs tragedie. Vårt internasjonale renommè som fangstnasjon
+                    er ikke det beste. Blir Keiko skutt i en norsk fjord risikerer vi motaksjoner av
+                    slike dimensjoner at vi knapt tør tenke tanken.</p>
+          <p>Bare den realitet at en havforsker har stått frem med harpun i blikket, har fått
+                    blant annet britisk press til å fremstille oss nordmenn som om vi fortsatt har
+                    vikingblod i årene.</p>
+          <p>Uansett om Keiko ikke oppfører seg som en normal spekkhogger, stiller vi oss
+                    uforstående til at det skal være nødvendig å avlive dyret av den grunn. Keiko er
+                    tilsynelatende ved god helse, etter å ha tilbakelagt alle milene fra Island til
+                    Halsa. Om den nå aldri skulle få et normalt liv kan vi trygt gi Keiko
+                    oppholdstillatelse. La hvalfangstmotstanderne verden over få se at også vi
+                    nordmenn kan glede oss over det absurde drama som utspiller seg i
+                    Skånvikfjorden. Det er ikke første gang en spekkhogger stikker innom, selv om
+                    stjernen fra Hollywood er annerledes. Men i begeistringen Keiko åpenbart skaper
+                    lokalt, kan det være grunn til å advare mot de potensielle farer den
+                    representerer for nærgående skuelystne. Den er åpenbart glad i mennesker, men
+                    det er litt av et rovdyr vi snakker om. Derfor vil vi oppfordre alle til å holde
+                    litt avstand. For da går kanskje dette sirkuset bra, både for Keiko,
+                    lokalbefolkningen og tilreisende. Så for vi håpe den blir en stund, og finner
+                    seg til rette i vår landsdel. Skulle det nå være slik at hvalen ikke er i stand
+                    til å skaffe seg mat selv, så har den oppsøkt en fiskerinasjon med en
+                    oppdrettsnæring som for tiden har fôr nok.</p>
+          <p>Skulle Keiko utløse en turiststrøm av hittil ukjente dimensjoner til Nordmøre, er
+                    vel ikke det så ille. Og kommer det noen amerikanske filmstjerner for å møte
+                    Keiko igjen, så kan nordmøringene trygt sole seg i glansen.</p>
+          <p>AA - 2002-09-09 - Gunnar Flikke</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/148.00002</textSigle>
+            <title>Editorials: Adressa</title>
+            <domain>Persuasive</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Flikke, Gunnar</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Trondheim, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Adjø moderasjon</head>
+          <p>LEDER: Problemet er ikke at vi ikke unner folk flest en best mulig betaling for
+                    det arbeid de gjør. Men all erfaring tilsier at elleville lønnsoppgjør før eller
+                    siden ender med at vi alle får smake medaljens bakside.</p>
+          <p>Tekst: Adresseavisen</p>
+          <p>10.04.02 08:17</p>
+          <p>MED EN RAMME FOR ÅRSLØNNSVEKSTEN på fem prosent ble meklingen mellom
+                    Fellesforbundet og TBL avsluttet med et anbefalt forslag natt til tirsdag. Det
+                    gir en reallønnsvekst på 3,5 prosent, det høyeste på flere tiår. Samme natt ble
+                    også Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon og Handel og Kontor enige om
+                    en ny tariffavtale med en ramme på 4,8 prosent.</p>
+          <p>Selvsagt er det grunn til å være tilfreds med at to så viktige grupper unngikk
+                    streik, den ene til og med uten Riksmeklingsmannens hjelp. Men det er liten tvil
+                    om at partene i verkstedoverenskomsten var klar over hvilken betydelig risiko
+                    mange ansatte sto overfor ved enda en streik. Særlig gjaldt dette ansatte som
+                    lager deler til de store bilfabrikkene. Dermed er det grunn til å tro at
+                    arbeidsgiverne strakk seg langt for å unngå konflikt.</p>
+          <p>Ingen kan lenger snakke om moderasjon ved norske lønnsoppgjør. Oppgjøret
+                    innebærer at konkurranseutsatte næringer ytterligere forverrer sin situasjon. "
+                    Men vi har svelget det fordi vi vurderte at det var det beste resultatet vi
+                    kunne få med det presset som er i arbeidsmarkedet, " sa TBL-direktør Karl
+                    Nysterud.</p>
+          <p>Konsekvensen blir sannsynligvis at nedbyggingen av konkurranseutsatt sektor
+                    akselererer raskere enn forventet. Og ingenting tyder på at
+                    arbeidstakerorganisasjonene i offentlig sektor akter å gi ved dørene. Der er det
+                    fremsatt så skyhøye krav at alle offentlige budsjetter vil sprekke hvis
+                    resultatet ender i nærheten av forventningene.</p>
+          <p>Problemet er ikke at vi ikke unner folk flest en best mulig betaling for det
+                    arbeid de gjør. Men all erfaring tilsier at elleville lønnsoppgjør før eller
+                    siden ender med at vi alle får smake medaljens bakside. Særlig fylkene og
+                    kommunene får enda mindre muligheter til å betjene sine innbyggere med gode nok
+                    tjenester. Og i stedet for rentenedgang, kan vi i verste fall få en renteøkning
+                    som spiser opp det meste.</p>
+          <p>Norges Bank skal ha hovedstyremøte i dag. Vi tror ikke det blir noen renteendring
+                    nå. Selv om sentralbanksjefen tviholder på sin uavhengighet, tror vi han har
+                    lært så pass av fjorårets blunder at han ikke setter opp renten midt i et
+                    lønnsoppgjør. Dessuten er Fellesforbundets oppgjør isolert sett innenfor den
+                    ramme sentralbanken selv har brukt i sine regnemodeller for årets oppgjør.</p>
+          <p>Derfor blir de lokale lønnsoppgjørene særdeles viktig for å bedømme det endelige
+                    resultat, og det foreligger ikke i dag. I rammen på fem prosent er de lokale
+                    oppgjørene anslått til å ende på 1,9 prosent. Hvis arbeidsmarkedet er så stramt
+                    som Nysterud sier, er det liten grunn til å tro at det lokalt vil være mulig å
+                    holde igjen. Det vi kan håpe på, er at man lokalt ikke avtaler større
+                    lønnstillegg enn partene vet at bedriften kan tåle. Det finnes mange gode
+                    eksempler på at ansatte viser slik ansvarlighet.</p>
+          <p>Selv om inflasjonen nå er lav, vil mange frykte at årets lønnsoppgjør gjør det
+                    umulig å nå målet om en årlig prisvekst innenfor rammen på 2,5 prosent. Det
+                    betyr at Norges Bank må svare med renteøkning eller Regjeringen strammer inn når
+                    den legger frem statsbudsjettet for neste år. Vi får håpe at den kollektive
+                    forstanden seirer over uforstanden.</p>
+          <p>AA - 2002-04-10 - Gunnar Flikke</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/148.00003</textSigle>
+            <title>Editorials: Adressa</title>
+            <domain>Persuasive</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Flikke, Gunnar</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2002</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Trondheim, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Budsjett på stram line</head>
+          <p>LEDER: Finansminister Per-Kristian Foss er relativt dristig når han øker veksten
+                    i de offentlige utgifter så sterkt som han gjør i forslag til revidert
+                    nasjonalbudsjett.</p>
+          <p>Tekst: Adresseavisen</p>
+          <p>08.05.02 07:57</p>
+          <p>Selv om han holder seg innenfor de regler et bredt flertall tidligere har lagt
+                    til grunn for budsjettpolitikken, kan veksten i privat og offentlig forbruk til
+                    sammen føre til både renteøkning og en enda sterkere krone.</p>
+          <p>Isolert sett er ikke det reviderte budsjettet mer ekspansivt enn statsbudsjettet
+                    regjeringen Bondevik la frem før nyttår. Og reaksjonene den gang som nå var at
+                    dette var godt tilpasset norsk økonomi. Siden har vi fått et lønnsoppgjør som
+                    ligger godt over anslagene i fjor, noe som burde tilsi en innstramming i
+                    offentlige budsjetter.</p>
+          <p>Derfor er vi enige med Arbeiderpartiets parlamentariske leder Jens Stoltenberg
+                    når han sier at rentenivået er regjeringens ansvar - med mindre et flertall i
+                    Stortinget bruker muligheten til påplussinger som øker forbruket ytterligere.
+                    Det er derfor slik at regjeringen kunne brukt muligheten til å holde igjen på
+                    grunn av den sterke lønnsveksten. Det har den altså ikke gjort.</p>
+          <p>Vi forstår meget godt den bekymring som gjør seg gjeldende i konkurranseutsatte
+                    bedrifter, enten man lever av eksport eller er i konkurranse med utenlandske
+                    bedrifter som på grunn av den skyhøye kronekursen har et betydelig
+                    konkurransefortrinn. Enkelte bedrifter teller på knappene og vurderer å flytte
+                    virksomheten ut av landet. Derfor er det viktig at regjeringen følger opp og
+                    gjennomfører varslede lettelser i bedriftsbeskatningen. Når det er sagt, er det
+                    ikke vanskelig å slutte seg til forslag om å bruke 1,8 milliarder mer til drift
+                    og investeringer i helseforetakene i 2002, å styrke kommunenes inntekter med vel
+                    0,9 milliarder eller å gi Forsvaret 1,7 milliarder kroner ekstra. Sannsynligvis
+                    er behovet enda større, særlig gjelder dette i sykehussektoren og i Forsvaret.
+                    Det er gledelig at en rekke tollsatser forsvinner, og vi merker oss med
+                    interesse at småbåtregisteret skal gjøres frivillig. Det kan fjerne frykten for
+                    at fritidsbåter skal bli det neste store skatteobjektet. SVs Øystein Djupedal
+                    mener regjeringen har en lett oppgave fordi aktiviteten i økonomien er høy,
+                    økonomien bunnsolid og utsiktene lyse. Vi er imidlertid opptatt av at Stortinget
+                    ikke foretar ytterligere påplussinger som gjør budsjettet enda mer ekspansivt.
+                    Det skal ikke mer til enn at Ap og SV slår seg sammen med Frp i enkeltsaker før
+                    hele opplegget sprekker. Ap bedyrer at det ikke vil bruke mer penger enn
+                    regjeringen. Men de vil bruke dem på en annen måte. Her ligger det innebygd
+                    betydelige fristelser, men også et stort ansvar.</p>
+          <p>AA - 2002-05-08 - Gunnar Flikke</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/149.00000</textSigle>
+            <title>Editorials: Bergens Tidende 1</title>
+            <domain>Persuasive</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Eilertsen, Trine</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2010</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Kampen om maten</head>
+          <p>Skogbrannene i Russland har sendt de globale kornprisene til værs. Vi lever i en
+                    sårbar verden, med fare for nye matkriser. Publisert: 09.aug.2010 06:25</p>
+          <p>Oppdatert: 09.aug.2010 06:25</p>
+          <p>KLIMATOPPMØTET i København i fjor endte i en gedigen nedtur. President Obamas
+                    forsøk på å få vedtatt en amerikansk klimalov gikk samme vei. Lave forventninger
+                    og senkede ambisjoner preger klimaforhandlingene som pågår i Bonn, mens
+                    klimatoppmøtet i Mexico i november står i fare for å bli et nytt antiklimaks.
+                    Hadde vi ikke visst bedre, skulle vi tro at klimakrisen var avblåst. Men det
+                    globale klimaet lar seg slett ikke affisere av den slående mangelen på politisk
+                    handlekraft. I øyeblikket står store deler av Pakistan under vann, mens flere
+                    enn 500 skogbranner herjer i et rekordvarmt Russland. Klimatrusselen lever i
+                    beste velgående. Og med den: Faren for en ny matkrise. ET HOVEDPOENG i BTs store
+                    serie om den globale matkrisen i 2008 var at mange av de faktorene som driver
+                    opp matprisene er varige og strukturelle. Befolkningsvekst, velstandsøkning og
+                    endrede kostholdsvaner i den tredje verden, økende produksjon av biodrivstoff og
+                    spekulasjonen med mat er fortsatt drivere for økte matpriser, selv om
+                    finanskrisen har virket i motsatt retning de siste to årene. Den største
+                    utfordringen utgjør klimaendringene, som vil føre til mer tørke, mer
+                    jorderosjon, flere flommer og flere skogbranner. Det vil i sin tur gjøre det
+                    vanskeligere å produsere mat i store deler av verden. Og det i en tid da FNs
+                    matvareorganisasjon FAO stipulerer at jordens matproduksjon må opp med 70
+                    prosent frem mot 2050 bare for å holde tritt med befolkningsvekst og
+                    velstandsøkning. SKOGBRANNENE og tørken som herjer i Russland viser hvor sårbare
+                    vi er. Bare de siste dagene har den globale hveteprisen gjort sitt største hopp
+                    på over 50 år, etter at Russland - som står for åtte prosent av verdens
+                    hveteavlinger - stengte for eksport av hvete ut året. FAO og International Food
+                    Policy Research Institute mener riktignok at den globale forsyningssituasjonen
+                    er under kontroll, da hveteavlingene for tiden er gode i store eksportland som
+                    USA og Australia. Men frykten brer seg på markedet, noe som kan føre til
+                    eksportrestriksjoner også i andre land. Ethvert land er seg selv nærmest ved
+                    knapphet på mat og høye priser på verdensmarkedet. DET ER verdens fattige som er
+                    taperne når matprisene stiger. Over en milliard mennesker lever i dag med sult
+                    som en daglig utfordring, en moralsk uverdig situasjon for verdenssamfunnet. Vi
+                    vet mye om hva som må til for å øke verdens matproduksjon, som utbredt
+                    nydyrking, bedre markedstilgang for bønder i u-land, økt forskning på nye
+                    frøsorter og planter, effektivisering av jordbruket og bedre infrastruktur i
+                    sør. Men akkurat som på klimaområdet nøler verdens statsledere med de nødvendige
+                    tiltakene - enten fordi de er upopulære på hjemmebane, eller fordi ulike
+                    nasjonale interesser står steilt mot hverandre. Avlingssvikten i Russland er en
+                    ny, alvorlig advarsel til verdenssamfunnet. Det er dypt beklagelig at vi ennå
+                    ikke har velfungerende globale institusjoner som vet å respondere. Hva må gjøres
+                    for å unngå matkriser? Bruk kommentarfeltet.</p>
+          <p>BT - 2010-08-09 - Trine Eilertsen</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/149.00001</textSigle>
+            <title>Editorials: Bergens Tidende 1</title>
+            <domain>Persuasive</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Eilertsen, Trine</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2010</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Politikk for verdiskaping</head>
+          <p>Verdiskapingen i hele landet kunne øke dersom vi fikk et mindre sentralisert
+                    statstyre. Publisert: 10.aug.2010 06:00</p>
+          <p>Oppdatert: 10.aug.2010 06:46</p>
+          <p>VERDISKAPINGEN I OSLO er dobbelt så høy som i resten av landet, ifølge Statistisk
+                    sentralbyrå. Det skulle bare mangle at ikke hovedstaden merker seg ut. Oslo har
+                    verken olje eller fisk eller vannkraft, men forvalter det meste av landets
+                    rikdommer. Problemet er ikke størrelsen på Oslos målte produktivitet; det er den
+                    høyt utviklede norske sentralismen som ødelegger forholdet mellom hovedstaden og
+                    provinsen. Opphopningen av penger og makt i Oslo-regionen blir stadig sterkere,
+                    ikke minst som følge av en steinrik stat. Norge har heller ingen alternative
+                    sentra som kan utfordre denne opphopingen. De andre store byene har så sterke
+                    begrensninger i sin selvråderett at rest-Norge står i fare for å bli stadig mer
+                    provinsisalisert. Selv Vestlandet, landets rikeste region fra naturens side og
+                    den desidert mest betydningsfulle eksportregionen, er politisk maktesløst.
+                    Senterpartiet har gått seg vill i sin støtte til alt som smaker av småskala. I
+                    DEN RØD-GRØNNE regjeringen er de som skulle være provinsens fremste talspersoner
+                    marginaliserte. Særlig har Senterpartiet gått seg vill i sin støtte til alt som
+                    smaker av småskala, mens styringen av både småskala- og storskala-aktiviteter er
+                    blitt mer sentraliserte under det rød-grønne styret, og lokaldemokratiet
+                    svekket. Med Senterpartiet som medansvarlig har regionaliseringen forsvunnet fra
+                    dagsordenen, fylkeskommunene er verken fugl eller fisk. Det partiet har oppnådd
+                    er opprettholdelse av en foreldet kommunestruktur, med kommunene som statens
+                    klienter. Nye statlige arbeidsplasser utenfor Oslo-gryten har endt som vind og
+                    jag etter vind. FOR Å LYKKES BEDRE med å " ta hele landet i bruk " må de større
+                    byene i distriktene styrkes. Det innebærer at regionaliseringen må gjenopptas
+                    som politisk virkemiddel. Men det er ikke nødvendig å passivt bivåne sterkere
+                    sentralisering i påvente av eventuelle endringer i det politiske landskapet. Så
+                    lenge fylkeskommunen eksisterer, kan den brukes som et redskap for
+                    desentralisering. Senterpartiet kunne passende begynne med et initiativ til å
+                    utnevne Hordaland til et prøvefylke for vårt gjennomregulerte landbruk, med egen
+                    fylkeslandsbrukspolitikk, som kan utøves uten å skjele verken til flatbygdene i
+                    Hedmark eller arktisk landbruk i Finmark. Enklere omsetning av forholdsvis små
+                    gårdsbruk i Hordaland er et viktig middel til å ta hele fylket i bruk. Større
+                    lokal og regional frigjøring fra sentralmakten kan bidra til større verdiskaping
+                    på en rekke samfunnsfelt. Landet har bruk for en ny distriktspolitikk, en
+                    verdiskapingspolitikk. Hva mener du er en fruktbar verdiskapingspolitikk?</p>
+          <p>BT - 2010-08-10 - Trine Eilertsen</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/149.00002</textSigle>
+            <title>Editorials: Bergens Tidende 1</title>
+            <domain>Persuasive</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Eilertsen, Trine</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2010</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Politisk kraftkrise</head>
+          <p>Gårsdagens kuvending fra Ap er først og fremst resultat av skremmende dårlig
+                    politisk håndverk. Publisert: 11.aug.2010 06:00</p>
+          <p>Oppdatert: 11.aug.2010 06:58</p>
+          <p>DET KLOKESTE REGJERINGEN Stoltenberg kom frem til i går var at arbeidet med
+                    mastene ikke skal settes på vent under arbeidet med ny uavhengig utredning av
+                    sjøkabel. Problemet er at dette kunne regjeringen ha kommet med allerede i
+                    vinter da den politiske debatten gikk på sitt varmeste internt i regjeringen.
+                    Den iskalde vinteren vestpå gjorde at Sp og Ap gjerne ville få en beslutning på
+                    bordet allerede da, men møtte motstand fra SV. Også dersom gårsdagens beslutning
+                    om en skikkelig utredningsrunde hadde kommet 2. juli, kunne regjeringen ha
+                    kommet mye bedre ut av klemmen. I stedet har Terje Riis-Johansen, med statsråd
+                    Karl-Eirik Schjøtt-Pedersen på slep, brukt sommeren på å male seg inn i et
+                    hjørne. Spørsmålet er om Riis-Johansen kommer til å bli stående der når
+                    opphisselsen en gang har lagt seg. Allerede i går kom de første signalene om at
+                    hans ministerpost kan komme i spill. OLJE- OG ENERGIMINISTEREN brukte store
+                    deler av pressekonferansen i går til å understreke viktigheten av at politiske
+                    prosesser skal ha legitimitet. Det bør være unødvendig å påpeke at den
+                    legitimiteten bør være sikret før et vedtak er fattet - ikke etter. Det er også
+                    politisk barnelærdom at det er forskjell på hva som er teknisk mulig og politisk
+                    mulig. Underveis i prosessen har regjeringen til alt overmål skiftet retning på
+                    argumentasjonen flere ganger. Ved å slå fast at økonomiargumentet ikke lå til
+                    grunn, mistet også samfunnsøkonom Stoltenberg muligheten til å appellere til
+                    velgernes lommebøker. AT STYRKEN I MOTSTANDEN fra Vestlandet kom som et sjokk på
+                    statsråden, sier noe vesentlig om at lyttepostene departementet og regjeringen
+                    har i landsdelen er dårlige. At møtet med Hardangerordførerne kom på et så sent
+                    tidspunkt i saken, er også klanderverdig. Men her må også ordførerne ta en del
+                    av skylden. Da Statnett inviterte til møte om alternative traseer for en
+                    luftlinje tidlig i prosessen, ville de ikke engang møte. For Ap gjorde det ikke
+                    beslutningsprosessen enklere at tradisjonelle støttespillere, som Norsk
+                    Industri, viste seg vrangvillig og ba Stortinget bla opp ekstramilliarder til
+                    sjøkabling. NHO lot reiselivsdirektør Hilde Charlotte Solheim føre debatten for
+                    seg, og heller ikke LO har vært så sterke støttespillere som Ap er vant til. Det
+                    var en nokså tam Roar Flåthen som støttet regjeringen helt på tampen av
+                    sommeren. EN TYDELIG UKOMFORTABEL Stoltenberg sa gang på gang under
+                    pressekonferansen i går at regjeringen har fattet et klokt vedtak. Problemet er
+                    at etterpåklokskap er en impotent form for klokskap. Det er også en dårlig
+                    vinnerstrategi for et parti som siden i vinter har snakket om en ny satsing på
+                    Vestlandet. Foreløpig er satsingen å sammenligne med en flau bris.
+                    Miljøorganisasjon jubler. Slik reagerer bergenserne. Granvin (bt.no):
+                    Bygdefolket samlet seg for å feire regjeringens snuoperasjon. Les reaksjonene.
+                    Har regjeringen fattet et klokt vedtak? Bruk kommentarfeltet.</p>
+          <p>BT - 2010-08-11 - Trine Eilertsen</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/149.00003</textSigle>
+            <title>Editorials: Bergens Tidende 1</title>
+            <domain>Persuasive</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Eilertsen, Trine</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2010</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Kraft til Stortinget</head>
+          <p>Stortinget bør involveres i valg av retningslinjer for utbyggingen av
+                    kraftnettet. Publisert: 12.aug.2010 07:46</p>
+          <p>Oppdatert: 12.aug.2010 07:46</p>
+          <p>LOKALPOLITIKERE STÅR FREM på rekke og rad og krever kabling av kontroversielle
+                    utbygginger av kraftnettet. Regjeringens retrett i Hardanger blir naturligvis
+                    brukt som brekkstang mange steder i landet. Det viser behovet for en
+                    tverrpolitisk utredning om hvilke kriterier som skal legges til grunn i valget
+                    mellom kabling og luftlinjer. Etter mange års forsømmelser - under skiftende
+                    regjeringer - er det stort behov for forsterking av kraftforsyningsnettet. Disse
+                    forsømmelsene er medvirkende til at altfor mye av vannkraften er innelåst i
+                    ulike regioner, med fare for leveringssvikt og store prisvariasjoner.
+                    Overføringskapasiteten er enkelte steder så dårlig at den setter bom for ny
+                    energiproduksjon, det være seg vindkraft eller vannkraft. STATSMINISTER Jens
+                    Stoltenberg har slått fast at pengene ikke spilte noen rolle for
+                    kraftfremføringen i Hardanger - utgiftene ville jo bli belastet nettleien. Hvis
+                    pengebruken ikke spilte noen rolle i dette tilfellet, er det mange som vil
+                    påberope seg presedens. Hardanger er ikke det eneste verneverdige landskapet her
+                    til lands. Statsministeren trenger ikke gå lenger enn til Nordhordland for å
+                    høre truslene om strilekrig i kampen mot nye luftlinjer til Mongstad. Der er det
+                    ikke en gang tekniske og sikkerhetsmessige grunner til å motsette seg kabling.
+                    Regjeringen har bestilt en utredning med eksterne eksperter for å komme ut av
+                    skorfestet i Hardanger. Men det er ikke teknokratene som skal avgjøre hva som er
+                    politisk mulig. Jens Stoltenberg bør innføre en politisk basert verdisetting av
+                    natur- og kulturlandskap, med politisk baserte retningslinjer for det statlige
+                    forvaltningsapparatet. Og det bør han gjøre i samarbeid med Stortinget, slik
+                    opposisjonspartiene har foreslått. PÅ SAMME VIS som ved andre store reformer -
+                    pensjoner, skatter, olje - trenger kraftbransjen en tverrpolitisk reform. Det
+                    vil være en videreføring av den norske vasskraftpolitikken som ble innført med
+                    de mer enn hundre år gamle konsesjonslovene. Den tradisjonelle norske utgaven av
+                    konsensusdemokrati har tjent landet godt. Den rød-grønne regjeringen bør bruke
+                    Hardanger-saken til samme formålet. Alle kontroversielle luftlinjer kan ikke
+                    kables; det er det ikke økonomisk dekning for. Men det synes å være vilje til å
+                    betale noe mer over nettleien for å beskytte de største naturverdiene. I en del
+                    tilfeller bør også oljeindustrien betale sin skjerv av ekstrakostnadene når det
+                    økte kraftbehovet er utløst av industriinstallasjonene. Naturen skal også ha sin
+                    pris. Synspunkter? Si din mening.</p>
+          <p>BT - 2010-08-12 - Trine Eilertsen</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/149.00004</textSigle>
+            <title>Editorials: Bergens Tidende 1</title>
+            <domain>Persuasive</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Eilertsen, Trine</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2010</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">Bergen, Norway</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Katastrofevarsel</head>
+          <p>Hyppigere katastrofer svekker givergleden i verden. Derfor trengs overnasjonal
+                    koordinering av hjelpearbeidet. Publisert: 13.aug.2010 06:00</p>
+          <p>Oppdatert: 13.aug.2010 06:50</p>
+          <p>PAKISTAN SLITER med å få inn nok katastrofehjelp. Ifølge BBC er 1600 mennesker
+                    drept og flere millioner rammet. Desperate flombilder får likevel ikke fart på
+                    folks giverglede. Det som nå skjer i Pakistan varsler hva som kan komme til å
+                    skje når klimarelaterte katastrofer, flom, skogbranner, tørke og påfølgende
+                    sultkatastrofer avløser hverandre hyppigere - eller verre - blir kroniske. Vil
+                    da givertrøttheten som har preget deler av bistandsfeltet også ramme
+                    katastrofehjelpen? Og ikke minst: Hva vil skje med de mindre katastrofene som
+                    ikke når opp på medieagendaen? KATASTROFEHJELP har tradisjonelt vært en egen
+                    gren av gammeldags dugnadsarbeid: Krisen oppstår, rammer hardt, og appellerer
+                    til giverglede, både fra enkeltpersoner, organisasjoner og land. For nasjoner er
+                    katastrofehjelp i tillegg sett på som apolitisk, til tross for at det i praksis
+                    er dypt politisk å gripe inn med hjelp: Noen får, andre får ikke. Fire måneder
+                    etter jordskjelvet i Haiti, gikk store gjenger ut på gaten for å protestere mot
+                    en katastrofehjelp som de mente kun de rike hadde fått fordel av. KLODENS
+                    SÅRBARHET tvinger frem en ny diskusjon, både rundt katastrofe- og
+                    bistandshjelpen. Men også rundt behovet for overnasjonal koordinering. For å ta
+                    det første først: Vi må i langt større grad enn i dag ta inn over oss at
+                    klimaendringer først og fremst rammer verdens fattige. For forskere som møttes
+                    til seminar på CMI i går, var et av spørsmålene om dette kan bli et
+                    menneskerettighetsspørsmål. Det vil i fremtiden være vanskelig å komme bort fra
+                    at den rike verden, som har bidratt mest til klimaendringene, også bærer et
+                    ansvar når katastrofene inntreffer. Samtidig må man se kritisk på om den
+                    langsiktige nødhjelpen virker slik den er ment. FOR DET ANDRE: I en verden der
+                    katastrofene avløser hverandre kan vi verken lene oss på nestekjærlighet eller
+                    nasjonalstater. Når store ødeleggelser rammer brått, må hjelpen ha en
+                    forutsigbarhet som bare en overnasjonal institusjon kan borge for. I øyeblikket
+                    har ikke FN en slik rolle. FN mangler også troverdighet i store deler av verden
+                    til å gjøre en slik jobb. Det er veldig ofte stor mistillit mellom FN og
+                    bistandsorganisasjonene på den ene siden og et lands myndighet på den andre.
+                    Spørsmålet er likevel om det finnes alternativer. Hva har skjedd med
+                    givergleden? Skriv gjerne en kommentar.</p>
+          <p>BT - 2010-08-13 - Trine Eilertsen</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/150.00000</textSigle>
+            <title>Pengeverkstedet</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Kvadsheim, Hallgeir</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2022</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://pengeverkstedet.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Kan du trekke fra hjemmekontoret?</head>
+          <p>Visste du at jobben kan gi deg 1850 kr skattefritt for å jobbe hjemme? Men kan du trekke fra lunsjen når du ikke lenger 
+                spiser den i billig jobbkantine? Og hva med økte strømutgifter når man må jobbe hjemme?</p>
+          <p>Skatteetaten la i fjor ut en omfattende prinsipputtalelse til skatt og hjemmekontor:</p>
+          <p>https://www.skatteetaten.no/rettskilder/type/uttalelser/prinsipputtalelser/hjemmekontor-og-skatt</p>
+          <p>Bra!</p>
+          <p>Jeg synes Skattetaten har gjort flere gode kommunikasjonsmessige grep de siste årene. Denne guiden føyer seg fint inn i 
+                rekken. Men den er ganske omfattende, så jeg vil trekke ut det aller viktigste for deg:</p>
+          <div>
+            <head>Kan jobben betale meg for hjemmekontoret?</head>
+            <p>Ja, men da må du ha et rom som utelukkende benyttes til hjemmekontor. Da kan du få en skattefri 
+                        hjemmekontorgodtgjørelse på 1 850 kroner årlig. Du kan få enda mer, men da må det være knyttet til de faktiske kostnadene 
+                        til kontoret. Det vil si en andel av strøm, forsikring, husleie, kommunale avgifter mv. som kun relaterer seg til 
+                        hjemmekontorbruken.</p>
+            <p>Men hvis "hjemmekontoret" egentlig bare er en arbeidsplass ved et skrivebord, stue- eller kjøkkenbord i boligen, 
+                        kan ikke arbeidsgiver gi kontorgodtgjørelse eller leie skattefritt.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Kan de kjøpe utstyr til meg?</head>
+            <p>Hva med PC, kontorpult og headset? Ja, arbeidsgiver kan dekke utstyr til hjemmekontor skattefritt hvis hovedformålet 
+                        med kjøpet er bruk i arbeidet. Et headset kan jo både brukes på jobb (Zoom-møter) og privat (gaming), men jobb må være 
+                        hovedformålet. Nå som mange har hjemmekontor jevnlig, vil hovedformålet lettere være oppfylt.</p>
+            <p>Kjøp av solskjerming, panelovner/klimaanlegg, klær eller utstyr man normalt har i en privat husholdning, vil ha et 
+                        privat hovedformål og kan ikke dekkes skattefritt. Det gjelder imidlertid egne, mindre strenge regler for privat bruk 
+                        av datautstyr utplassert av arbeidsgiver.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Hva med kontorutstyr jeg selv kjøper inn?</head>
+            <p>Løpende utgifter til kontorrekvisita som forbrukes, og som utelukkende brukes i jobbsammenheng, kan refunderes uten 
+                        skatteplikt. Dette kan for eksempel gjelde toner til printer, printerpapir, skriveblokker, penner mv.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Hva om jeg får en ren utstyrsgodtgjørelse til hjemmekontor?</head>
+            <p>Gis det en godtgjørelse som du selv disponerer til eventuelt kjøp av utstyr, er dette skattepliktig som lønn. Kan du 
+                        derimot dokumentere overfor arbeidsgiver hva pengene er brukt til, vil kun et overskudd være skattepliktig som lønn. Dette 
+                        forutsetter at hovedformålet er til bruk i arbeidet.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Men fins det et smutthull?</head>
+            <p>Jadaaa! Den forrige regjeringen sørget i 2021 for å øke den årlige beløpsgrensen for skattefrie gaver fra arbeidsgiver fra 
+                        2 000 kroner til 5 000 kroner. I tillegg oppheves vilkåret om at denne typen gaver må gis som en generell ordning i bedriften. 
+                        Det betyr at denne gaveregelen kan brukes til utstyr til hjemmekontoret! Du kan ikke få det som penger, men et gavekort i en 
+                        møbelbutikk er innafor!</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Hva med lunsjen?</head>
+            <p>Mange sparer nok penger på å ta lunsjen hjemme i stedet for jobben. Men hva med alle som har en gunstig lunsjordning? 
+                        På en del arbeidsplasser betaler de ansatte en månedlig egenandel på noen få hundrelapper, og kan kose seg med "gratis" 
+                        kantine. Så lenge man dekker selvkost, er dette skattefritt  Gratis frukt, kaffe, te, juice eller lignende er uansett 
+                        skattefritt.</p>
+            <p>Kan ordningen gå motsatt vei? Kan arbeidsgiver dekke melk, frukt, juice etc, samt selvkost av lunsjmaten din? Nei, 
+                        slår skatteetaten dessverre fast: "...disse reglene kan ikke overføres til dekning av mat på hjemmekontor. Det samme gjelder 
+                        for overtidsmat på hjemmekontor."</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Kan jeg trekke fra hjemmekontor på skatten?</head>
+            <p>Ja, men nei. Du har rett til å trekke fra for eksempel kjøp av ny kontorpult på skatten, men slike kostnader inngår 
+                        egentlig i minstefradraget. Minstefradraget for 2021 er på 45 % av brutto lønnsinntekt, maksimalt 106 750 kroner. Dine 
+                        jobbrelaterte kostnader må overstige dette beløpet for at det skal lønne seg å trekke fra faktiske kostnader i stedet 
+                        for minstefradraget.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Hva med de økte strømprisene?</head>
+            <p>I begynnelsen av desember ble det "The return of the hjemmekontor" for mange av oss. Men hvem skal dekke økte kostnader 
+                        til strøm? Kraftprisen har gått rett til værs, og på toppen må vi bruke mye mer strøm siden vi jobber hjemme. Vi bruker mer, 
+                        jobben langt mindre. Likevel får vi altså ikke fradrag for dette, Vi kan jo prøve å få jobben til å dekke merkostnadene til 
+                        strøm, men da blir det nok skattepliktig.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Næringsrivende, derimot</head>
+            <p>Er du derimot næringsdrivende, kan du trekke fra kostnader til hjemmekontor. Har du et eget rom for hjemmekontor, 
+                        kan du trekke fra det rommets andel av felleskostnader som strøm, kommunale avgifter etc. Alternativt velge standardfradraget 
+                        på 1850 kr. På den måten kan du altså bake litt av den økte strømregningen inn i fradragene</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Trekke fra lunsjen min?</head>
+            <p>Kostnader til mat, f. eks. lunsj og overtidsmat, får man ikke fradrag for på hjemmekontor da dette anses som 
+                        private utgifter.</p>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/150.00001</textSigle>
+            <title>Pengeverkstedet</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Kvadsheim, Hallgeir</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2022</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://pengeverkstedet.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Øk jobbfradragene dine</head>
+          <p>Det kan lønne seg å bytte ut minstefradraget ditt med de faktiske kostnadene som du har på jobben din</p>
+          <p>De aller fleste av oss har utgifter i forbindelse med jobb som vi ikke får dekket av arbeidsgiver. Dette har blitt 
+                særlig aktualisert i perioden med økt bruk av hjemmekontor. Det kan for eksempel være faglitteratur, leie av hjemmekontor, 
+                overtidsmat eller flytteutgifter for å begynne i ny jobb. For å forenkle skatteprosessen, har myndighetene bestemt at alle 
+                automatisk får et minstefradrag som skal dekke alle slike kostnader.</p>
+          <div>
+            <head>Maks 106 750 kr</head>
+            <p>Minstefradraget er på 46 prosent av lønna (2020), men minimum 31 800 kroner og maks 106 750 kroner. Tjener 
+                        du 100 000 kroner, blir ditt minstefradrag altså 46 000 kroner. Alle som tjente over 232 050 kroner i 2021, nådde 
+                        maksgrensen og får dermed  106 750 kroner i minstefradrag. Du behøver ikke føre det opp, du får det automatisk og 
+                        du finner beløpet i skattemeldingen.</p>
+            <p>Men hvis du i fjor hadde jobbrelaterte kostnader som i sum ble høyere enn minstefradraget, bør du føre beløpene 
+                        som faktiske kostnader. Dette er spesielt aktuelt det året du flytter på grunn av jobben, siden regningen til flyttebyrået 
+                        kan overstige flere titusener.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Velge faktiske kostnader?</head>
+            <p>Du kan selv velge mellom minstefradrag eller fradrag for faktiske kostnader. Men tjener du over 232 050 kroner, 
+                        må du altså ha jobbrelaterte kostnader på over 106 750 kroner for at det skal lønne seg å føre opp faktiske kostnader.</p>
+            <p>Her er listen over noen aktuelle fradrag hvis du velger sistnevnte løsning:</p>
+            <p>ADVOKAT: Har du hatt høye kostnader i forbindelse med en arbeidstvist, kan de føres  i stedet for minstefradraget. 
+                        Det kan for eksempel gjelde en rettstvist for å få tilbake stilling eller bedre lønn. Det spiller ingen rolle om du vant 
+                        saken. Tapte du saken, og må ta motpartens saksomkostninger, kan disse også føres opp. Det avgjørende er at saken knytter 
+                        seg til skattepliktig inntekt.</p>
+            <p>ARBEIDSTØY: Betaler du selv, kan du trekke fra utgifter til arbeidstøy som ikke egner seg til privat bruk. Kravet er 
+                        at slitasjen er spesielt stor eller jobbklærne er dyrere enn vanlige klær (for eksempel verneutstyr). Kjører du taxi, får 
+                        du 2000 kroner i udokumenterbart fradrag for uniformen din.</p>
+            <p>BILKJØRING: Bruker du egen bil i yrket uten bilgodtgjørelse, kan du trekke fra 3,90 kroner per kilometer på yrkesreisene.</p>
+            <p>FAGLITTERATUR: Du kan trekke fra inntil 1850 kroner uten videre dokumentasjon for bøker som du må kjøpe for å holde deg 
+                        ajour innen yrket. Kan du dokumentere høyere beløp, kan du selvsagt benytte dette. Skyldes bokkjøpene grunnutdanning, 
+                        videreutdanning, spesialisering mv., gis det ikke fradrag.</p>
+            <p>FLYTTEKOSTNADER: Flytter du på grunn av jobb, har du et alternativ til minstefradraget.</p>
+            <p>I fjor flyttet hver åttende nordmann, viser tall fra SSSB. Du kan trekke fra flyttekostnadene på skatten hvis du flyttet 
+                        for å overta en ny stilling eller for å overta selvstendig næringsvirksomhet.</p>
+            <p>Og det er ikke bare regningen til flyttebyrået som kan deles med kemneren.</p>
+            <p>Du kan også trekke fra:</p>
+            <p>Reisekostnader, både for deg selv og familien.</p>
+            <p>Bilbruk: Er reisen foretatt innenlands med egen privatbil, beregnes fradragets størrelse etter de samme kilometersatser 
+                        som gjelder for bruk av privatbil i yrke.</p>
+            <p>Lagerleie.</p>
+            <p>Forsikring av innbo mv. under transport og lagring.</p>
+            <p>Renholds- og oppryddingskostnader.</p>
+            <p>Karanteneutgifter for kjæledyr.</p>
+            <p>Kostnader til montering av oppvaskmaskin mv. i den nye boligen.</p>
+            <p>Ta vare på bilag for telefonkostnader og reisekostnader i forbindelse med konferanser om den nye stillingen, siden 
+                        også disse utgiftene kan trekkes fra.</p>
+            <p>Merkostnader til kost og losji i forbindelse med overnatting under flyttingen gis det fradrag for. Reglene er de 
+                        samme som for merkostnader ved yrkesreiser/opphold utenfor hjemmet. Merk at disse kostnadene ikke inngår i minstefradraget.</p>
+            <p>På samme måte gis det fradrag for familieforsørgers merkostnader til kost og losji på det nye sted dersom familien ikke har 
+                        kunnet flytte samtidig.</p>
+            <p>Flyttekostnadene må kunne dokumenteres eller sannsynliggjørespå annen måte. Det spiller ingen rolle om du har hatt 
+                        inntektsgivende arbeid før flyttingen.</p>
+            <p>Med andre ord kan også studenter som flytter til sin første jobb få fradraget. Men som sagt: De totale kostnadene 
+                        må overstige minstefradraget</p>
+            <p>HJEMMEKONTOR: Hvis du har et eget rom som brukes til arbeid for arbeidsgiver, kan du trekke fra kostnader som påløper 
+                        ved å holde kontoret (lys, varme, andel av husleie etc). Enten som et flatt fradrag på 1850 kroner eller en forholdsmessig 
+                        andel av boligkostnader, ut fra leieverdi eller areal. Utgjør f eks hjemmekontoret 10 prosent av boligarealet, og du har 
+                        30 000 kroner i utgifter til rengjøring, strøm, og internett for hele boligen, kan du få et skattefradrag på 3000 kroner</p>
+            <p>OVERTIDSMAT: Hvis du har vært minst 12 timer borte fra hjemmet, kan du trekke fra dokumenterte kostnader til overtidsmat.</p>
+            <p>PC: Kjøper du PC hovedsakelig på grunn av jobben, kan regningen trekkes fra. Låner du PC av arbeidsgiver, slipper du 
+                        fordelsskatt selv om du bruker den privat.</p>
+            <p>STUDIEREISER: Kravet er at reisen må foretas for å holde deg á jour med utviklingen innen ditt yrke. Gjelder det 
+                        videreutdanning, kan du ikke trekke reisekostnadene fra.</p>
+            <p>VERKTØY: Må du selv holde verktøy i jobben, kan du føre opp utgiftene. Bygningsarbeidere kan få fradrag med inntil 
+                        2000 kroner uten videre dokumentasjon.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>TIPS:</head>
+            <p>For de fleste av disse kostnadene vil det være mer lønnsomt at arbeidsgiver dekker dem, mot at du går ned i lønn.</p>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/150.00002</textSigle>
+            <title>Pengeverkstedet</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Kvadsheim, Hallgeir</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2022</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://pengeverkstedet.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Få med rentefradraget!</head>
+          <p>Det er slett ikke sikkert at gjeldsrentene er ført opp riktig i skattemeldingen. Det gjelder blant annet privat gjeld og valutalån. 
+                Pass også på samboerfella når gjeld og renter skal fordeles.</p>
+          <p>Hurra for Norge! I enkelte land gis det overhodet ikke skattefradrag for renteutgifter., mens andre land har kompliserte systemer 
+                med bunnfradrag eller skille mellom boligrente og andre renter. Vi, derimot, kan i hovedsak trekke alle renter av egen gjeld på skatten. 
+                Det gjelder uavhengig av formålet med lånet og inkluderer vanlige boligrenter, renter av billån, men også kredittkortrenter, morarenter 
+                og renter på privat gjeld til slekt eller arbeidsgiver. Effekten er at staten "hjelper oss" med 22 prosent av renteutgiftene.</p>
+          <p>De eneste unntakene er skattemyndighetenes renter, det vil si renter på restskatt og eventuell tilleggskatt... Det kan selvsagt ikke 
+                kreves fradrag for avdrag på lån. Det er jo egentlig sparing.</p>
+          <div>
+            <head>Bankgjeld</head>
+            <p>De fleste banker er flinke til å innrapportere riktig gjeld og gjeldsrenter for deg til skatteetaten. Men du bør uansett 
+                        sjekke at opplysningene stemmer.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Private lån</head>
+            <p>Selv om du "bare" har lånt penger fra mor eller far, skal både gjelden og eventuelt rentene føres opp i selvangivelsen. 
+                        Hvis ikke går du glipp av et rentefradrag og mor og far risikerer straff for å skjule renteinntekter. Skriv hvem du skylder 
+                        pengene og før gjerne opp vedkommendes personnummer. Men si samtidig fra til dine långivere, slik at de kan føre opp lånet 
+                        i sin selvangivelse.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Borettslag</head>
+            <p>Har boligen din del av fellesgjelden til borettslaget, skal gjeld og renter føres opp i selvangivelsen. Forretningsfører 
+                        skal ha rapportert dette inn til skattemyndighetene, men ta en kontrollsjekk i selvangivelsen. Du skal ha fått en oppgave 
+                        tilsendt fra forretningsfører hvor det står hvor store renteutgifter du har betalt i løpet av fjoråret. Dette er nemlig ikke 
+                        så lett å beregne selv, siden renter og avdrag ofte er innbakt i den månedlige husleien som også dekker alt fra kommunale 
+                        avgifter til trappevask.</p>
+            <p>Det er slett ikke alltid rentene er rapportert inn riktig av borettslaget:</p>
+            <p>https://e24.no/privatoekonomi/i/pA2XPX/100-beboere-hadde-feil-paa-skattemeldingen-kunne-kostet-dem-titusener</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Lån fra arbeidsgiver</head>
+            <p>Selv om fordelen ikke er skattepliktig</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Overkurs</head>
+            <p>Hvis du innfrir et fastrentelån før bindingsperioden er over, kan det oppstå en såkalt overkurs. Det skjer hvis de 
+                        lange rentene, som er råvareprisen for fastrentelån, har falt etter at du bandt ditt lån. Da må du må betale en kompensasjon 
+                        til banken for å slippe å betale høye fastrenter ut perioden. Denne kostnaden kan imidlertid føres opp, på lik linje med andre 
+                        rentekostnader. Dermed dekker staten 22 prosent av tapet.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Valutalån</head>
+            <p>Tar du opp lån i fremmed valuta, er selvsagt rentene fradragsberettiget. Men enkelte avtaler forutsetter at restlånet 
+                        etter hvert forfall omregnet til norske kroner aldri skal overstige det opprinnelige lånebeløpet. Går kursen på den norske 
+                        krona ned, beregnes valutatap for hele restlånet. Dette valutatapet skal innbetales av låntakeren ved terminforfall. Tapet 
+                        er ikke renter.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Omkostninger til långiver</head>
+            <p>Omkostninger og/eller provisjon som långiver tar i forbindelse med renteoppgjør, gir fradragsrett på samme måte som 
+                        rentene. Eksempler på slike kostnader kan være formidlingsprovisjon, fornyelsesprovisjon, etableringsgebyr, behandlingsgebyr, 
+                        portoomkostninger, innfrielsesgebyr og omkostninger/gebyr ved fravikelse av prioritet. Det samme gjelder provisjon beregnet av 
+                        byggelånsbank der tilsagn om lån er gitt av Husbanken.</p>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/151.00000</textSigle>
+            <title>Fru Timian</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Westlie, Marit Røttingsnes</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2023</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://frutimian.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Lettvint kyllingcurry i langpanne</head>
+          <p>Det er helt på grensen å kalle denne middagen lettvint kyllingcurry i langpanne!
+                    Den er skikkelig lettvint – så det stemmer. Du lager den i en langpanne – så det
+                    stemmer også. Men så var det selve curryen! Det kreves vel egentlig en tykk saus
+                    for å fylle navnet, men jeg tar sjansen. Både kyllingen og grønnsakene blir
+                    iallfall smakssatt av en curryblanding.</p>
+          <p>Jeg har en stor forkjærlighet til langpannemiddager! De er så befriende enkle å
+                    lage, de samler de gode smakene sammen og de gir liten oppvask. Alle faktorer
+                    som spiller en viktig rolle iallfall i mine hverdager.</p>
+          <p>Det tar rett i underkant av en time å lage denne middagen, men da kan du sitte å
+                    lese avisen eller løse sudoku de siste 30 av dem. Eller kanskje hjelpe en av
+                    familiens håpefulle med hjemmeleksene.</p>
+          <p>Jeg synes det er skikkelig godt å servere syltet rødløk til. Den kan du gjerne
+                    lage en stor porsjon av, for den holder seg fint i kjøleskapet i allfall i to
+                    uker. Den er perfekt til også fredagens TACOSUPPE og SØTPOTET-TACO.</p>
+          <p>Her bruker jeg en hel kylling som jeg deler i porsjonsbiter. Når jeg vil ha
+                    skinnet på, på kyllingbitene, er det både enklest og billigst å kjøpe en hel rå
+                    kylling. Og når du først har prøvd å dele opp en kylling en gang eller to,
+                    bruker du ikke mange minuttene på selve oppdelingen.</p>
+          <p>Kyllingskroget kan du putte i fryseren til en dag du har tid til å koke
+                    kyllingkraft.</p>
+          <p>PS! Grønn currypaste kommer i ulike styrker. Her bruker jeg en variant som er
+                    kjøpt i en vanlig, norsk dagligvarebutikk og som ikke er spesielt sterk i
+                    smaken.</p>
+          <div>
+            <head>Ingredienser</head>
+            <div>
+              <head>Kyllingpannen</head>
+              <p>2 løk</p>
+              <p>2 fedd hvitløk</p>
+              <p>2 cm ingefær</p>
+              <p>2 rød chili</p>
+              <p>2 gulrot/gulrøtter</p>
+              <p>1 hel rå kylling ca. 1,6 kg</p>
+              <p>1 ts gurkemeie</p>
+              <p>1 ts salt</p>
+              <p>50 g grønn currypaste</p>
+            </div>
+            <div>
+              <head>Syltet rødløk</head>
+              <p>3 rødløk</p>
+              <p>3 dl vann</p>
+              <p>1 dl hvitvinseddik eller annen eddik på 7 %</p>
+              <p>150 g sukker</p>
+              <p>1 ts salt</p>
+            </div>
+            <div>
+              <head>Til servering</head>
+              <p>fullkornsris</p>
+              <p>rømme</p>
+              <p>persille</p>
+              <p>Slik lager du lettvint kyllingcurry i langpanne</p>
+              <p>Sett stekeovnen på 180 grader varmluft.</p>
+            </div>
+          </div>
+          <div>
+            <p>Start med den syltede rødløken</p>
+            <p>Skjær rødløken i så tynne ringer som du greier. Har du en mandolin, må du
+                        gjerne bruke den. Ha ringene i en bolle.</p>
+            <p>Kok opp vann, eddik, sukker og salt til alt sukkeret har løst seg opp. Hell
+                        den kokende væsken over rødløksringene og la det stå i 20-30 minutter. Den
+                        syltede rødløken holder seg fint i kjøleskapet i minst to uker.</p>
+            <p>Så til kyllingformen</p>
+            <p>Skrell og hakk opp løken og riv hvitløkfeddene og ingefæren på den fine siden
+                        av rivjernet og ha det i en langpanne.</p>
+            <p>Del gulrøttene i mindre biter og ha i. Chiliene kan du bare dele i to på
+                        langs. Skrap ut frøene og membranen om du ikke vil ha dem med.</p>
+            <p>Del opp kyllingen i 8 eller 10 biter, avhengig av om vingene er med eller
+                        ikke.</p>
+            <p>Skjær først av vingene, så kyllinglårene. De kan du igjen dele i to, sånn at
+                        overlår og klubbe blir to deler. Så skjærer du løs kyllingbrystene og deler
+                        dem igjen i to.</p>
+            <p>Ha kyllingbitene i langpannen også før du har over alt krydderet, inkludert
+                        chilipasten. Kni alt sammen sammen slik at smakene blandes. Så sprer du
+                        tingene utover langpannen og setter den i stekeovnen.</p>
+            <p>Stekes i ca. 35 minutter.</p>
+            <div>
+              <head>Tilbehøret</head>
+              <p>Kok risen etter anvisning på pakken. Om du heller vil, kan du bruke tykk
+                            naturell yoghurt istedenfor rømme.</p>
+              <p>Riv eller klipp opp litt persille å dryss over formen før servering.</p>
+              <p>God middag til deg!</p>
+            </div>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/151.00001</textSigle>
+            <title>Fru Timian</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Westlie, Marit Røttingsnes</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2023</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://frutimian.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Krydderkake med eplebiter og sjokoladeglasur</head>
+          <p>Er du én av dem som ikke greier å bestemme seg for om det er krydderkake,
+                    eplekake eller sjokoladekake som er tingen? Ja, da er det bare å lage
+                    krydderkake med eplebiter og sjokoladeglasur! Her snakker vi tre herlige kaker
+                    samlet i én og samme!</p>
+          <p>KRYDDERKAKEN MIN har i mange år vært min go-to-kake å ha med til alskens
+                    avslutninger og ulike kiosksalg. Den er superenkel å lage og jeg har ennå ikke
+                    møtt det menneske som ikke liker kaken.</p>
+          <p>I dagens versjon legger jeg et lag meg epleskiver midt i røren, sånn at
+                    resultatet blir en herlig blanding av krydderkake, eplekake og sjokoladekake.
+                    Stå i mot den som kan!</p>
+          <p>Dette er en superenkel kake å lage! Du trenger ikke en gang å lete frem
+                    kjøkkenmaskinen. En stor bolle er alt du trenger.</p>
+          <p>Kaken er kjempefin å fryse ned også. Den den i små serveringsstykker eller i
+                    større firkanter, så er du klar for neste kaffebesøk.</p>
+          <p>PS! Det er helt riktig at det ikke er egg i oppskriften. Jeg får bestandig så
+                    mange spørsmål om jeg har glemt å skrive egg</p>
+          <div>
+            <head>Ingredienser</head>
+            <div>
+              <head>Kakerøren</head>
+              <p>650 g eple(r)</p>
+              <p>200 g smør</p>
+              <p>550 g sukker</p>
+              <p>4 ts kanel</p>
+              <p>1 ts ingefær</p>
+              <p>1 ts malt anis</p>
+              <p>1 ts kardemomme</p>
+              <p>3 ts natron</p>
+              <p>725 g hvetemel</p>
+              <p>1 l kefir</p>
+            </div>
+            <div>
+              <head>Sjokoladeglasuren</head>
+              <p>100 g smør</p>
+              <p>250 g melis</p>
+              <p>1 ss kakao</p>
+              <p>2 ts vaniljesukker</p>
+              <p>4 ss kaffe sterk, ferdig utblandet</p>
+              <p>kakestrøssel</p>
+            </div>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Slik lager du krydderkake med eplebiter og sjokoladeglasur</head>
+            <p>Sett stekeovnen på 180 grader over- og undervarme og kle en stor langpanne
+                        med bakepapir.</p>
+            <p>Med norske epler, som har tynt skall, skjærer jeg eplene bare rett i skiver.
+                        Men om jeg bruker importepler, som har tykkere skall, skreller jeg dem før
+                        jeg sjærer dem i tynne skiver.</p>
+            <p>Smelt smøret. Ha alt det tørre i en miksebolle og bland det sammen før du
+                        tilsetter kefiren og det smeltede smøret. Rør til du får en glatt og
+                        klumpfri røre.</p>
+            <p>Hell halvparten av røren over i langpannen. Legg epleskivene over røren tett
+                        i tett. Fordel resten av røren over epleskivene og jevn røren utover.</p>
+            <p>Sett kaken på nederste rille i stekeovnen og stek i 35–40 minutter. Sjekk om
+                        den er gjennomstekt ved å stikke en tynn pinne ned i kaken. Kommer pinnen
+                        tørr ut, er kaken ferdig.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Sjokoladeglasuren</head>
+            <p>Når kaken er straks er ferdig, lager du glasuren. For den skal has på varm
+                        kake.</p>
+            <p>Smelt smøret i en romslig kasserolle. Sikt inn melis, kakao og vaniljesukker.
+                        Tilsett nok kaffe til at får en passe glatt glasur. Rør krafig med en
+                        ballongvisp slik at du får ut alle klumper. Hell glasuren utover kaken og
+                        bruk en skje eller stekespade for å jevne den utover. Så er det bare å
+                        drysse på med masse strøssel.</p>
+            <p>Her har jeg blandet sammen litt forskjellig strøssel som jeg fant i
+                        skapet.</p>
+            <p>Når kaken er avkjølt, er det bare å skjære opp i passe stykker og server.
+                        Kaken holder seg saftig og god i minst 3–4 dager.</p>
+            <p>Kos deg!</p>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/151.00002</textSigle>
+            <title>Fru Timian</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Westlie, Marit Røttingsnes</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2023</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://frutimian.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Glutenfrie boller</head>
+          <p>Nå begynner jeg endelig å få dreisen på å bake glutenfrie boller! Etter diverse
+                    forsøk med mer eller mindre gode glutenfrie boller, har jeg nå bakt flere runder
+                    med boller som jeg setter godkjent-stempel på.</p>
+          <p>Én av de viktigste tingene jeg har lært i forsøkene mine, er at væskemengden i
+                    deigene må være høyere enn når jeg baker "vanlig" gjærbakst. Jeg regner nemlig
+                    bestandig ut væskemengden jeg skal bruke i en deig i prosent av total melmengde.
+                    Og hvis jeg bruker samme type regnestykke på glutenfri bakst, blir resultatet
+                    noen knusk tørre klumper.</p>
+          <p>Fiberhusk trekker til seg og binder mye væske. Og de 20 grammene jeg tilsetter
+                    her i deigen, gjør at jeg må tilsette 1 desiliter mer væske.</p>
+          <p>Jeg bruker samme fremgangsmåte når jeg lager de glutenfrie bollene som når jeg
+                    lager mine vanlige HVETEBOLLER; jeg elter deigen lenge – og smøret blir eltet
+                    inn til slutt.</p>
+          <p>En eltefri deig oppfører seg også helt anderledes enn en vanlig gjærdeig. Den er
+                    veldig løs mens du elter den og vil oppleves som forholdsvis klissete når du
+                    ruller ut bollene, men med litt jyttemel for hånden mens du ruller ut, går det
+                    bra. Det kan også være et lurt triks å bruke engangshansker under
+                    utrullingen.</p>
+          <p>Bollene strammer seg til når de stekes, så du må ikke falle for fristelsen å
+                    tilsette mer mel mens du baker dem ut. Da blir resultatet tørt.</p>
+          <div>
+            <head>Ingredienser</head>
+            <p>350 g glutenfri fin kakemiks jeg bruker Møllerens</p>
+            <p>75 g sukker</p>
+            <p>20 g fiberhusk</p>
+            <p>0.5 pk gjær</p>
+            <p>0.5 ts kardemomme</p>
+            <p>0.3 ts salt</p>
+            <p>3.5 dl melk jeg bruker rett fra kjøleskapet</p>
+            <p>1 egg</p>
+            <p>50 g smør</p>
+            <p>1 egg, til pensling</p>
+            <p>2 ss jyttemel til utbaking</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Slik baker du glutenfrie boller</head>
+            <p>Ha alle de tørre råvarene i en miksebolle. Bruker du fersk gjær, smuldrer du
+                        den rett i bakebollen før du har i melken og egget.</p>
+            <p>Deigen er veldig løs, så jeg bruker ikke eltekrok, men en K-visp til deigen.
+                        Elt deigen på lav hastighet i 10 minutter. Del smøret i terninger og tilsett
+                        i deigen. Elt videre i ca. 10 minutter.</p>
+            <p>Stopp kjøkkenmaskinen innimellom og skrap ned langs kantene slik at alt blir
+                        med i eltingen.</p>
+            <p>Dekk bollen med et lokk og la deigen heve til dobbel størrelse. Det tar omlag
+                        1 time.</p>
+            <p>Dryss et tynt lag med jyttemel på bakebordet før du hvelver ut deigen. Press
+                        og klem den litt sammen for å forme den sammen. Del den så i 10 like store
+                        deler. Bruk en deigskrape eller kniv.</p>
+            <p>Det er nå dette kan være litt klissete, men prøv etter beste evne å rulle ut
+                        til boller som du plasserer på et bakepapirkledd stekebrett. Bruk litt
+                        jyttemel på bakebordet og over bollene når du ruller.</p>
+            <p>Dekk bollene med et klede og la dem etterheve i ca. 30 minutter.</p>
+            <p>Sett stekeovnen på 225 grader over- og undervarme.</p>
+            <p>Pisk lett sammen egget og pensle bollene før du steker dem på rillen under
+                        midten i ca. 12 minutter.</p>
+            <p>La de glutenfrie bollene avkjøles på en bakerist.</p>
+            <p>God bakst!</p>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/151.00003</textSigle>
+            <title>Fru Timian</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Westlie, Marit Røttingsnes</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2023</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://frutimian.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Linse- og kikertsuppe med tomat og spinat</head>
+          <p>Spør du meg, så vil jeg si at supper bestandig vil være et godt
+                    middagsalternativ. Sommer som vinter! Så også med denne linse- og kikertsuppen
+                    med tomat og spinat. Den er fort gjort å lage, den er supersunn og kjempegod.
+                    Billig å lage er den også! Mange gode grunner her, altså.</p>
+          <p>Det er ikke alle dagligvarebutikker som selger tørre linser, men du kan finne det
+                    i flere og flere butikker. De har det bestandig i innvanderbutikker og i store
+                    dagligvarebutikker. Og skulle du finne røde linser, og ikke gule som jeg bruker
+                    her, bruker du det istedenfor. De trenger som regel noen flere minutters
+                    koketid.</p>
+          <p>Tørre linser har lang holdbarhet, så kjøp gjerne med deg et lite lass når du
+                    finner det.</p>
+          <p>LES MER: Denne KJAPPE, ENKLE OG KJEMPEGODE LOFFEN er topp å servere til
+                    suppen!</p>
+          <div>
+            <head>Ingredienser</head>
+            <p>1 løk</p>
+            <p>3 fedd hvitløk</p>
+            <p>2 cm ingefær</p>
+            <p>2 ss olivenolje</p>
+            <p>1 ts salt</p>
+            <p>1 ts gurkemeie</p>
+            <p>0.5 ts spisskummen</p>
+            <p>0.5 ts paprikapulver</p>
+            <p>4 gulrot</p>
+            <p>0.5 rød chili</p>
+            <p>1 l vann</p>
+            <p>2 terning grønnsaksbuljong</p>
+            <p>200 g gule linser tørre, ikke hermetiske</p>
+            <p>2 tomat(er)</p>
+            <p>400 g hermetiske kikerter</p>
+            <p>200 g spinat</p>
+            <p>nykvernet pepper</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Slik lager du linse- og kikertsuppe med tomat og spinat</head>
+            <p>Skrell og finhakk løken, hvitløkfeddene og ingefæren og ha det i en kjele
+                        sammen med olivenoljen. La det surre på forholdsvis svak varme i 3-4
+                        minutter før du tilsetter krydderne og lar det hele surre videre i noen
+                        minutter mens du skreller gulroten og deler i småbiter og finhakker chilien.
+                        Skrap ut frøene fra den først, dersom du ikke ønsker at suppen skal bli
+                        veldig sterk.</p>
+            <p>Ha dette i gryten sammen med vannet, grønnsaksbuljongen og de gule linsene.
+                        Kok opp og la suppen koke i ca. 15 minutter.</p>
+            <p>Tørkede, gule linser trenger ikke å legges i bløt og de har bare rundt 15
+                        minutters koketid. Del tomatene i terninger og ha i suppen halvveis i
+                        koketiden.</p>
+            <p>Tilsett de hermetiske kikertene og spinaten og la det koke i 1-2 minutter,
+                        til kikertene er gjennomvarme og spinaten har ramlet sammen.</p>
+            <p>Ta en prøvesmak på suppen for å kjenne om den er passe krydret. Tilsett
+                        eventuelt litt mer salt og pepper.</p>
+            <p>God suppemiddag!</p>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/151.00004</textSigle>
+            <title>Fru Timian</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Westlie, Marit Røttingsnes</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2023</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://frutimian.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Glutenfri brownies med ekstra sjokolade</head>
+          <p>Det er herved slått fast; Det er akkurat like enkelt å lage knallgod glutenfri
+                    brownies som brownies bakt med vanlig hvetemel!</p>
+          <p>I en brownieoppskrift, som denne, kan du bare erstatte vanlig hvetemel med
+                    glutenfritt mel. Her bruker jeg Møllerens fine glutenfrie melblanding, og den
+                    funker aldeles utmerket. I en gjærdeig, hvor melet står for mesteparten av
+                    deigen, er det større utfordringer å bake glutenfritt, mens i denne røren, hvor
+                    sjokolade, egg og sukker utgjør det aller meste, trenger du ingen andre
+                    tilpasninger.</p>
+          <p>Skal du ha selskap der én ikke kan spise gluten? Da kan du lage og servere denne
+                    til alle! Så slipper du å lage to ulike kaker.</p>
+          <p>PS! På en del mørke sjokolader står det at de kan inneholde spor av gluten, så om
+                    du skal lage kaken til noen med cøliaki, må du passe på at du kjøper sjokolade
+                    som ikke kan ha spor av gluten i seg, for eksempel "Freia Mørk".</p>
+          <p>Når browniesen blir avkjølt, får den en god og litt seig konsistens.
+                    Knallgodt!</p>
+          <div>
+            <head>Ingredienser</head>
+            <p>200 g mørk sjokolade gjerne 70 %</p>
+            <p>125 g smør</p>
+            <p>3 egg</p>
+            <p>200 g mykt, brunt sukker</p>
+            <p>100 g glutenfri fin melblanding jeg bruker Møllerens</p>
+            <p>2 ts bakepulver</p>
+            <p>1 ts vaniljesukker</p>
+            <p>50 g sjokoladechips du kan også bruke vanlig hakket sjokolade</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Slik lager du glutenfrie brownies</head>
+            <p>Sett stekeovnen på 180 grader varmluft og kle en liten ildfast form med
+                        bakepapir. Her bruker jeg en som er 24 x 24 cm.</p>
+            <p>Smelt sammen sjokoladen og smøret i mikrobølgeovn eller ha det i en bolle som
+                        du setter over kokende vann i en kjele. Bollen skal ikke nå ned til
+                        vannet.</p>
+            <p>Mens det smelter sammen, pisker du sammen eggene og det brune sukkeret til en
+                        eggedosis. Det tar 5-6 minutter.</p>
+            <p>Sikt melet over eggedosisbollen og fold det sammen før du heller i den
+                        smeltede sjokolade- og smørblandingen og rører det sammen.</p>
+            <p>Hell røren i formen og fordel den utover. Dryss sjokoladechipsene – eventuelt
+                        opphakket sjokolade – over før du setter formen i stekeovnen.</p>
+            <p>Stek kaken i 27-30 minutter. Den skal ha fått en helt fast skorpe. Ettersom
+                        du steker med varmluft, kan kaken stekes hvor som helst i stekeovnen.</p>
+            <p>La kaken avkjøles i formen før du tar den ut og deler i 16 kakestykker.</p>
+            <p>Kos deg!</p>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/152.00000</textSigle>
+            <title>arkeologi.blogspot.com</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Stylegar, Frans-Arne</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2022</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">http://arkeologi.blogspot.com/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Kauriskjell</head>
+          <p>Arabiske kjøpmenn bruker kauriskjell som betalingsmiddel i 1845.</p>
+          <p>Én av de merkeligste gjenstandstypene i norske gravfunn fra jernalderen, er kauriskjell. De norske funnene er ikke 
+                mange, bare tre, og alle er fra Nord-Norge – fra Tjeldsund, Lurøy og Lødingen. I samtlige tilfeller er skjellene gjennomhullet 
+                og brukt som perler, og alle de tre gravene ser ut til å ha blitt anlagt i 600-årene e.Kr. Dessuten er de nord-norske skjellene 
+                av en bestemt type kauri, nemlig den som kalles pengekauri. Og den måtte man helt til Det indiske hav, til Maldivene, for å finne.</p>
+          <p>Siden det ikke er gjort funn av kauriskjell på Vestlandet eller overhodet i det sørlige Norge, er det all grunn til å tro at 
+                de nord-norske funnene har kommet via en østlig rute. Det samme viser funnfordelingen utenfor landets grenser: Det finnes kauri 
+                fra Ångermanland og fra Birka i Mälardalen, og dessuten fra Gotland og Öland – selv om noen, kanskje de fleste av disse, er av 
+                andre typer enn pengekauri. Det er gjort flere funn fra omtrent samme tid og noe tidligere såvel på angelsaksiske som på merovingiske 
+                gravplasser, men disse er av typen tigerkauri. Pengekaurien finner vi derimot igjen i gravfunn fra Latvia og Russland. Trolig har de 
+                nord-norske eksemplarene kommet via de øvre delene av Dnepr.</p>
+          <p>Men opprinnelsesstedet er altså mye lenger unna, i Det indiske hav. Maldivene var i århundrer et sentralt stoppested for sjøveis 
+                trafikk mellom India på den ene siden og Rødehavsområdet og Den arabiske halvøy på den andre. Fra Maldivene må kauriskjellene ha blitt 
+                fraktet den lange veien inn til det indiske eller arabiske fastlandet, og derfra med karavaner og på de store elvene helt til verdens 
+                nordlige utposter på kysten av Hålogaland. Det er i sannhet imponerende. Og husk at vi befinner oss i en epoke 100-200 år forut for 
+                vikingtiden.</p>
+          <p>Kauriskjell var en kjent handelsvare i eldre tid. Så langt øst som til Kina er de funnet - og altså helt nord til Troms. 
+                Arkeologen Egil Mikkelsen har arbeidet spesielt med funn av kauriskjell i tiden fra omkring 500 e.Kr. og fremover. Hans hypotese 
+                er at kauriskjellene spilte en viktig rolle innenfor den buddhistiske religionen og kulturen som rådet på Maldivene i starten av denne 
+                perioden, og at kaurieksporten fra øyriket kan ha skapt noe av det økonomiske grunnlaget for den rike monastiske kulturen der.</p>
+          <p>Mer om de nordnorske funnene av pengekauri kan man lese i Ingunn Dahlseng Håkonsens masteroppgave fra 2009, Perlehistorier 
+                (Universitetet i Tromsø).</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/152.00001</textSigle>
+            <title>arkeologi.blogspot.com</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Stylegar, Frans-Arne</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2022</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">http://arkeologi.blogspot.com/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Landet vi mistet</head>
+          <p>Også landskap kan ha sin virkningshistorie. Det er ikke minst tydelig i Bohuslän, som var norsk land frem til 1658. 
+                For selv om dette forholdet er kjent stoff for arkeologer og ikke minst historikere på begge siden av svenskegrensen, 
+                resulterer begivenhetene for 350 år siden ikke bare i at man tenker på Bohuslän som utvetydig svensk i dag – men også i 
+                vikingtiden og tidligere. Sjelden eksplisitt, men altfor ofte i praksis.</p>
+          <p>Få nordmenn, og det gjelder selv innbitte østfoldinger som herværende forfatter, tenker vel på det blide Bohuslän som
+                 noe annet enn et svensk sommerparadis og handelsmekka på den andre siden av Svinesund. Og i vårt hjørne av verden finnes 
+                 det vel knapt noen mer naturlig grense enn Iddefjorden. Men i århundrer frem til Roskildefreden i 1658 var altså Bohuslän 
+                 et norsk kjernelandskap – med  rike jordbruksbygder, klostre som Dragsmark og Kastelle, de viktige middelalderbyene Konghelle 
+                 og Oddevold og den mektige grensefestningen Båhus. Likevel er det i stor grad Jämtland og Härjedalen som huskes som tapte landskap. 
+                 Bohuslän er mer som Idre og Särna.</p>
+          <p>De svenske kravene etter seieren i 1658 var knallharde: Daværende danske indrefileter som Halland, Bornholm og kornkammeret 
+                Skåne skulle tilfalle Sverige, og det samme skulle norske kjernelandskap som Trøndelag og Bohuslän. I tillegg skulle hele Norge 
+                være svensk i 30 år. Sluttresultatet i Roskilde den 26. februar var noe mildere betingelser, men såvel Bohuslän som Trøndelag skulle 
+                forbli blå-gule. Det gikk ikke lang tid før det igjen brøt ut krig, og i en ny fredsslutning i København to år senere ble Trøndelag 
+                norsk på ny. Bohuslän, derimot, skulle for all fremtid forbli svensk – gjenerobringen under Tyttebærkrigen i 1788 ble bare en episode.</p>
+          <p>Det er altså dette faktum, den politiske omveltningen i 1658, jeg mener har en spesifikk virkningshistorie, i den forstand at Bohuslän 
+                like ofte blir fremstilt som en svensk periferi som et norsk, østlandsk sentralområde – selv når det er tiden lenge før 1658 som er tema. 
+                I og for seg kloke perspektiver som at Bohuslän var en relativt egenrådig landsdel, et omstridt grenseområde, og at landskapet først og 
+                fremst hører hjemme i en Kattegat-Skagerrak-sammenheng, tar på sett og vis utgangspunkt i det samme forholdet.</p>
+          <p>Eksemplene er mange, men jeg skal nøye meg med et som er hentet fra den arkeologiske diskursen rundt gravfeltet i Greby ved Gre bbestad 
+                i Tanum kommune. Det er symptomatisk at denne fagdiskusjonen i all hovedsak har vært – og er – svensk. Grebyfeltet er "ett af de vackraste 
+                i Sverige", skrev arkeologen Oscar Montelius etter at han hadde undersøkt noen av gravhaugene der i 1870. Feltet består av nesten 200 
+                gravhauger, noen runde og andre lange, foruten en serie runde og ovale steinsettinger og så mange som 40 karakteristiske, høye bautasteiner. 
+                Det monumentale gravfeltet er med rette sagnomsust. Montelius fant at inventaret i gravene – som viste seg å være fra folkevandringstid – 
+                pekte vestover, med forbindelser til Norge, De britiske øyer og Tyskland. Det i seg selv er kun påfallende i en rikssvensk sammenheng, 
+                for Greby ligger bare et steinkast eller to fra Ytre Oslofjord. Og både gravgodset og de oversjøiske forbindelsene som kan leses ut av 
+                det, er helt i tråd med hva man finner på gravplasser fra samme periode i Østfold og Vestfold og videre nedover sørlandskysten.</p>
+          <p>I ulike sammenhenger har det videre vært pekt på at Grebyfeltet er unikt i Vest-Sverige, først og fremst fordi det rommer et så 
+                stort antall gravminner, mens normalen ellers i Bohuslän er mindre gårdsgravfelt. Det er ikke direkte feil, dette. Men hvorfor begrense 
+                sammenligningsgrunnlaget til høyst moderne landegrenser? Det er tross alt bare litt over to mil i luftlinje til riksgrensen i Enningdalen. 
+                Og hva størrelse, datering og gravminnetypologi angår, slutter Grebyfeltet seg til store jernaldergravplasser som Hunn, Store-Dal, Gunnarstorp 
+                og Opstad i Østfold. Med utgangspunkt blant annet i Grebyfeltets betydelige omfang har det endatil vært foreslått at det kan ha eksistert en 
+                handelsplass i Grebbestad i jernalderen. Det finnes argumenter for at det har vært en handelsplass i nordre Bohuslän et sted, men de har først 
+                og fremst sammenheng med de rike funnene innenfor et noe større område i Kville og Tanum.</p>
+          <p>I sagamaterialet spiller Ranrike en ikke ubetydelig rolle. Man kan lese om vikingtids stormenn fra halvøya Sotenes innenfor Smögen 
+                og på Vätteland i Tanum. Om vi skal tro Landnåmsboken, var det ranrikinger selv blant nybyggerne på Island på slutten av 800-tallet. 
+                Senere, under borgerkrigene på 1100- og 1200-tallet, ble flere slag utkjempet i det nåværende Bohuslän. Kong Harald Øysteinsson falt 
+                der i 1157 og ble gravlagt i Foss kirke. Kong Sverre møtte motstand blant flere av høvdingene i landsdelen, med Simon i Skredsvik som 
+                den fremste. Før den tid hadde en tredje konge, Olav Kyrre, dødd på sotteseng på Håkeby i Tanum. Det var i 1093.</p>
+          <p>Det er ingen grunn til å legge skjul på at Bohuslän før sagatiden neppe var mer "norsk" enn Østfold var det. Viken som sådan 
+                var antagelig en region der det fantes småkonger og stormenn som kunne stå i et eller annet lojalitetsforhold til overkonger på 
+                ulikt hold, men tendensen i kildene er likevel at vikverjene – og deriblant ranrikingene – befant seg innenfor danekongenes maktsfære.  
+                Og en sagakjenner som Erik Lönnroth mente at flere av Snorres beretninger om de norske vikingtidskongenes forehavender i Bohuslän er 
+                oppdiktet nettopp i den hensikt å legitimere norsk overhøyhet i et landskap som i realiteten hadde en mer broket forhistorie.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/152.00002</textSigle>
+            <title>arkeologi.blogspot.com</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Stylegar, Frans-Arne</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2022</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">http://arkeologi.blogspot.com/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Steinhoggere og kirkebyggere</head>
+          <p>Kan steintypen som ble brukt til å bygge middelalderkirkene i landsdelen fortelle oss noe om de politiske forbindelsene mellom 
+                ulike stormenn og høvdinger for 900 år siden, og om hva slags håndverksmessig spisskompetanse man rådet over? Klart det.</p>
+          <p>Sørlandet har en fin perlerad med steinkirker fra middelalderen langs kysten fra Søndeled i øst til Vanse i vest. Brorparten 
+                av dem tidfestes vanligvis til 1100-årene. Både den geografiske og tidsmessige fordelingen gir næring til fantasien – hvem var 
+                det som reiste disse mektige byggverkene som i stor utstrekning fremdeles eksisterer?</p>
+          <p>Sikkert er det at steinkirkene representerte en betydelig investering, og at vi har å gjøre med en byggemåte som var helt uten 
+                tradisjon her til lands omkring år 1100. Sagaene forteller at det var konger som Olav Kyrre som lot bygge de første steinkirkene i 
+                byene på slutten av 1000-tallet. De hentet den nødvendige ekspertisen utenlands – faglærte murere, steinhoggere og arkitekter. Men 
+                hva med høvdinger på Agder og ellers i landet – hvor fikk de håndverkere og byggematerialer fra når de skulle følge kongens skikk 
+                og reise egne kirker?</p>
+          <p>Oftest forsøker man å besvare slike spørsmål ved å vise til likheter og forskjeller i stil fra kirke til kirke og på den måten 
+                finne spor etter de ulike bygghyttenes virksomhet. Noe forenklet har konklusjonen for Sørlandets del gjerne gått i retning av at 
+                bygghytter fra Stavanger har stått for noe av aktiviteten, og bygghytter fra Tønsberg for resten. Nå har vi imidlertid gått til 
+                grunnvollene, bokstavelig talt, her i Agderfylkene. VI har rett og slett fått analysert selve steinene som kirkene er bygd av. 
+                Resultatene er til dels overraskende, og virkeligheten ser ut til å ha vært mer sammensatt enn det man har trodd.</p>
+          <p>En steinkirke av for eksempel Oddernes kirkes størrelse kunne ta mange år å bygge, og prosessen var ressurskrevende. Fra selve 
+                planleggingen til bygningen stod under tak kunne det av og til gå flere tiår. Hva byggematerialene angår, ble det i stor utstrekning 
+                brukt naturlig bruddstein. Siden steinkirkene i landsdelen i dag stort sett er hvitkalket, er ikke dette så åpenbart, men er tydelig 
+                nok de gangene man fjerner kalken for å legge på ny. Det meste av byggesteinen er også hentet i nærmiljøet, gjerne fra morener eller 
+                urer. Ta nå Spangereid kirke, for eksempel. Der er det gammel tradisjon om at steinen ble hentet i Kjerkeura et par kilometer nord for 
+                kirken og fraktet på isen vinterstid ut til eidet. I noen tilfeller har man også åpnet brudd i fast fjell. All stein må ha blitt sortert 
+                på byggeplassen, og stein som ikke var egnet ble slått i stykker og lagt som fyll inne i muren.</p>
+          <p>Kvader kalles de firkantede, fint tilhogde blokkene som finnes i hjørnene og rundt vinduer og portaler i kirkene, og til kvader 
+                trengte man særlig egnet stein. De profilerte og dekorerte blokkene som av og til ses i steinkirkene på Agder, er kvader. Det er bruken 
+                av kvader vi har sett nærmere på i det nevnte prosjektet. Det viser seg nemlig at kvaderen av og til er hentet et helt annet sted enn i 
+                kirkens nære omgivelser.</p>
+          <p>Det gjelder blant annet Tromøy kirke, der mange av kvadersteinene er av larvikitt, som må ha kommet sjøveien fra et brudd i søndre 
+                Vestfold. Den samme forbindelsen til Vestfold finner vi i Tveit kirke, der en del av kvaderen er hogd i den karakteriske, rustrøde 
+                tønsbergitten. Men ikke alle spor peker ut av landsdelen. Tveit kirke har også enkelte kvader i marmor som må være brutt i Kalkfjellet 
+                like ved kirken. Siden også disse kvaderne er rikt dekorerte, må det ha vært profesjonelle håndverkere til stede da kirken ble bygd. 
+                Det samme gjelder Fjære. Både Øyestad og Tromøy kirker har enkelte kvader av fjæregranitt, og det samme har Fjære. Sannsynligheten 
+                taler for at det har vært drevet regulær bruddvirksomhet på denne bergarten i området på 1100-tallet.</p>
+          <p>Det kanskje mest interessante resultatet er likevel knyttet til bruken av kleberstein. Øyestad, Fjære og Vanse kirker har alle 
+                kvader av kleber. Trolig er også dette bruddstedet å finne i nærheten av Fjære. Dessuten ser det ut til at de gravplatene fra middelalderen 
+                som er bevart ved kirkene i Fjære, Oddernes, Vestre Moland, Landvik og Austre Moland også er kommet fra dette området. Sannsynligheten taler 
+                for at det også gjelder den praktfulle kleberdøpefonten i Fjære, og kanskje også den i Holt. I så fall vitner det ikke bare om at kleberforekomstene 
+                i Aust-Agder ble brukt til å produsere noe mer enn gryter og kar, men kanskje også om at det i Fjære fantes et håndverkermiljø av format gjennom 
+                lengre tid – i tjeneste hos høvdingene på Bringsverd, for eksempel?</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/153.00000</textSigle>
+            <title>reisekick</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Berg, Toril</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2023</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://reisekick.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Høydepunkter i kulturbyen Dresden i Tyskland</head>
+          <div>
+            <p>Dresden ble frem til annen verdenskrig regnet som en av Europas vakreste
+                        byer, og var kjent som Nord-Europas Firenze eller Elbflorenz. Byen ligger i
+                        Sørøst-Tyskland og deles i to av elven Elben. Dresden ble utsatt for massiv
+                        bombing av allierte bombefly 13. februar 1945, og mye av byen ble liggende i
+                        ruiner. Etter Berlinmurens fall begynte gjenoppbyggingen av Dresden for
+                        fullt. Nå er Dresdens skyline krydret med elegante tårn, spir og kupler fra
+                        mylderet av palasser, statsbygninger og kirker over hele byen.</p>
+            <p>Besøket ble arrangert av Tysklands Nasjonale Turistkontor. De har ikke lagt
+                        noen føringer for innholdet, og alle meninger er våre egne.</p>
+            <p>Det er mye spennende å se i denne byen, og det er viktig å plukke de stedene
+                        du virkelig har lyst til å se. Her er noen tips til fine opplevelser.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Frauenkirche – byens mest kjente</head>
+            <p>Frauenkirche er den mest kjente av kirkene i Dresden, og ligger på Neumarkt.
+                        Kirken ble totalt ødelagt under bombingen av Dresden i 1945. Først ble
+                        ruinene etterlatt på Neumarkt som et krigsminnesmerke, men på 1980-tallet
+                        ble 3 500 steiner flyttet til et lager for fremtidig gjenoppbygging. Dette
+                        arbeidet begynte omsider i 1994, og kirken ble innviet på nytt i 2005. </p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Frauenkirches dramatiske historie</head>
+            <p>Den enorme kuppelen med en høyde på 91 meter ble fort byens kjennemerke, og
+                        det er ikke få malere som har festet silhuetten til lerretet. Tvilen som en
+                        gang rådet om at kuppelen var ustabil, ble gjort til skamme da den
+                        prøyssiske hæren bombarderte kirken med granater i 1760. Granatene prellet
+                        av, og kirken sto som før. I 1849 ble Frauenkirche sentrum for det
+                        revolusjonære mai-opprøret. I flere dager var den omgitt av barrikader og
+                        gatekamper, før opprørerne som var igjen ble arrestert inne i selve kirken.
+                        Under bombingen av Dresden i 1945 ble Frauenkirche utbrent, og kuppelen
+                        raste sammen den 15. februar klokken 10.</p>
+            <p>Dersom du tar en titt på Frauenkirche eksteriør vil du se både mørke og lyse
+                        steiner. De mørke steinene er de originale, og de lyse steinene fra
+                        rekonstruksjonen. Du ser lett at det ikke er mye igjen av originalen.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Utsikt over Elben fra Brühlsche Terrasse</head>
+            <p>Brühlsche Terrasse er en luftig utsiktsplattform i gamlebyen over Elben. Den
+                        nesten 500 meter lange strukturen kalles «Europas balkong» eller
+                        Brühl-terrassen. Herfra har du en flott utsikt over elven Elben,
+                        Augustus-broen, Elben-engene og deler av Dresdens nye by.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Den katolske Hofkirche</head>
+            <p>Den katolske Hofkirche er en storslått og imponerende barokkbygning, og med
+                        et gulvareal på nesten 4800 kvadratmeter også den største kirkebygningen i
+                        Sachsen. Rekkverket og nisjene er dekorert med 78 steinfigurer som
+                        representerer apostler, helgener og kirkelige fyrster, hver av dem er 3,5
+                        meter høye. Kirken ble oppført mellom 1737 og 1755, og ble dessverre hardt
+                        skadet under bombingen i andre verdenskrig. Heldigvis ble kirken gjenoppbygd
+                        mellom 1945 og 1968, og den har siden 1980 vært katedralen til bispedømmet
+                        Dresden-Meissen.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>TIPS 1: Last ned Dresden-appen</head>
+            <p>I appen finner du det aller meste av den informasjonen du trenger.
+                        Kollektivtransport, informasjon om severdigheter, museer, restauranter,
+                        butikker, fritidsaktiviteter. Du kan bestille byvandringer og turer, og her
+                        er også info om overnatting, e-parkeringsbilletter og offentlige toaletter.
+                        Bare for å nevne noe.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Museene i Dresdner Schloss</head>
+            <p>Det er vanskelig å forestille seg at Dresdner Schloss ble rekonstruert for
+                        ikke så mange år siden. Slottet ble nesten fullstendig ødelagt under
+                        bombingen av Dresden i februar 1945. Nå rommer slottet hele 15 interessante
+                        museer, hvor du blant mye kan se mynter, våpener, porselen, skulpturer,
+                        kunst, klær fra middelalderen, juveler og en svært spesiell tyrkisk sal (se
+                        bildekarusellen under her).</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Tidenes diamant-ran i Dresden</head>
+            <p>25. november 2019 brøt noen seg inn og stjal kongelige smykker, inkludert den
+                        49 karat store Dresden-hvite diamanten. Selvfølgelig en katastrofe, for
+                        dette var virkelig av stor kulturell verdi for delstaten Sachsen. Den totale
+                        verdien er anslått til rundt 1 milliard euro, og gjenstandene er fortsatt
+                        borte.</p>
+            <p>I 2021 siktet tyske påtalemyndigheter seks menn for tyveriet, og anklaget dem
+                        for organisert ran og brannstiftelse. De tyske statsborgerne, i alderen 22
+                        til 28 år, tilhører en beryktet familie med arabisk migrasjonsbakgrunn.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Semperoper Dresden – kultursentrum</head>
+            <p>Gå ikke glipp av Semperoper, et av verdens vakreste og mest kjente operahus.
+                        Denne operaen nyter stor internasjonal anerkjennelse, og med sitt varierte
+                        repertoar er Semperoper en viktig og integrert del av Dresdens
+                        kulturliv.</p>
+            <p>Dersom du ikke får overvært en av forestillingene, kan du kanskje få med deg
+                        en av de guidede turene som arrangeres i bygget.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Dresdner Zwinger – palass og hager</head>
+            <p>Dette er en av Dresdens absolutt største attraksjoner, der bygningene minner
+                        oss om den glamorøse barokkperioden. Her kan du besøke de innholdsrike
+                        kunstgalleriene Sempergalleriet, Albertinum og Grünes Gewölbe med sine store
+                        samlinger med 1800- og 1900-tallskunst og kostbarheter fra de saksiske
+                        fyrstehus. Konserter og ulike utstillinger arrangeres året rundt.</p>
+            <p>Her ligger barokkomplekset Zwinger med sine paviljonger og utsøkte
+                        kunstsamlinger av blant annet meissenerporselen.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>TIPS 2: Kjøp Dresden museumskort</head>
+            <p>Kortet koster 25 euro og gyldig i to dager. Få adgang til alle de museene og
+                        utstillingene du vil se. Kortet gir deg også tilbud og rabatter på en rekke
+                        restauranter, museer, butikker, turer og arrangementer.</p>
+            <p>Du kan kjøpe Dresden museumskort her.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Rusle gatelangs i gamlebyen</head>
+            <p>På venstre bredd av Elben ligger Dresdens historiske sentrum med bygninger
+                        fra renessansen, barokken og 1800-tallet. Et besøk her er en opplevelse i
+                        seg selv. Rusle rundt uten de helt store planene. Kanskje stikke innom et
+                        museum, beundre Frauenkirche og operaen. Kose seg med en kopp kaffe eller et
+                        glass vin på en av de mange torgene. La humla suse.</p>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/153.00001</textSigle>
+            <title>reisekick</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Berg, Toril</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2023</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://reisekick.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Langweekend i Amsterdam – Nord-Europas Venezia</head>
+          <div>
+            <p>Amsterdam har flere kanaler enn du tror, det er kanaler overalt her! Byen har
+                        selvsagt direkte forbindelse med havet, og den er selvsagt kjent for å være
+                        tolerant, befolkningen kommer fra hele verden. Og – for noen opplevelser som
+                        venter på deg!</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Perfekt for gatelangs vandring</head>
+            <p>De store hollandske malerne, Anne Franks Hus, fenomenale renessansekirker, et
+                        helt kvartal fullt av usedvanlige museer, en by full av brune (og vanlige)
+                        kafeer, et ølmuseum (Heineken) som klarte å underholde oss, et historisk
+                        sentrum rundt Damplassen, omdiskuterte Red Light District og ikke en
+                        skyskraper å se. Perfekt for gatelangs vandring!</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Har bevart småbykarakteren</head>
+            <p>Til fots eller på sykkel, helst det siste, dette er syklistenes hjemby,
+                        syklister prioriteres foran fotgjengere, og uansett virker det som folk
+                        nyter byen, kanskje fordi byen har klart å bevare småbykarakteren til tross
+                        for at Amsterdam er en kosmopolitisk storby. Det beste beviset på dette er
+                        kanskje De ni gater – De Negen Straatjes – mellom Singel og
+                        Prinsengracht-kanalen.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Damplassen – og Royal Palace</head>
+            <p>Vi kommer med toget, og hvilken hovedstad kan skilte med en slik Centraal
+                        Station? Vi går rett ut på bråkete Damrak, ser lange fortauskafeer med folk
+                        som kjøper pommes frites(!), og så er Damplassen der, byens episenter med
+                        Royal Palace som et udiskutabelt blikkfang!</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>De ni gater, et shoppingmekka</head>
+            <p>Det er så mye som er like ved i Amsterdam. Det er lett å manøvrere seg
+                        gatelangs, avstanden mellom attraksjoner er kort, 5 minutter fra Damplassen
+                        er vi i De ni gater, hjertet i Amsterdams shoppingmekka med alle sine
+                        designer-, secondhand- og motebutikker. Ikke nok med det, miksen av
+                        hyggelige kafeer, pittoreske kanaler og kunstsjapper er helt
+                        uimotståelig!</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>En uvanlig tolerant hovedstad</head>
+            <p>Det er kort vei fra Dam til områder med sin helt spesielle karakter. Vi er
+                        kun fem minutter fra Red Light District, med alle sine smug, underlige hus
+                        og aktiviteter. I denne tolerante byen er det meste lovlig. Og midt i dette
+                        området ligger typisk nok Oude Kerk, den gamle, fantastiske kirken, du bare
+                        må besøke.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Museumplein er ikke til å unngå!</head>
+            <p>Sør i sentrum besøker vi den praktfulle, grønne lungen Vondelpark, omgitt av
+                        staselige herskapshus og plenty med uteserveringer. Like ved kommer vi til
+                        Museumplein, et kvartal stappfullt av kultur. Besøk Reichsmuseum med sin
+                        nasjonale kunst, Van Gogh-museet med hans utrolige liv og verker, og
+                        Stedelijk Museum med eksperimentell samtidskunst.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Opplev kule Heineken Experience</head>
+            <p>Like ved (nok en gang) Museumplein gjør vi noe vi ikke angrer på. Heineken
+                        Experience er verdt å besøke, både ølmuseum og magiske opplevelser i én og
+                        samme pakke. Smaksprøver selvsagt, artige digitale og fysiske opplevelser vi
+                        ikke hadde regnet med, kunsten å brygge godt øl og Heinekens unike posisjon
+                        i verden, alt dette ble servert på et svært så gøyalt fat.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Flerkulturelle Pijp – sør i sentrum</head>
+            <p>Når vi først er sør i sentrum, sjekker vi det flerkulturelle Pijp eller Old
+                        South, et strøk med artige butikker, eksotiske restauranter, og et livlig
+                        marked i den delen der studentene holder til. Ikke langt unna finner du
+                        Amstel, den største kanalen i byen.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Jordaan – en hipp og trendy bydel</head>
+            <p>Lengst nord i Amsterdams sentrum finner vi Jordaan, et tidligere
+                        arbeiderstrøk, som trekker til seg både kunstnere og intellektuelle som en
+                        svamp. Her er et virvar av koselige smug og brune kafeer, økologisk marked
+                        på Noordermarkt, flere av byens tidligere fattighus, byens herlige
+                        husbåtmuseum og et kult ostemuseum – og her er Anne Franks Hus!</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Anne Franks Hus – bestill billetter!</head>
+            <p>For oss blir det dessverre bare det ytre eksteriøret av Anne Franks hus vi
+                        får med oss. Bestill billetter på forhånd. Huset ligger i Prinsengracht 263,
+                        det var her jøden Anne Frank gjemte seg for jødeforfølgerne med sin familie
+                        og en vennefamilie. I dag er huset et museum.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Selvsagt: Tulipaner fra Amsterdam</head>
+            <p>Hvem kjenner ikke til sangen om Amsterdams tulipaner? Vi besøker
+                        Bloemenmarkt, verdens eneste flytende blomstermarked. Grunnlagt i 1862 ved
+                        Singel-kanalen rett ved Klokketårnet, og vi er innom Amsterdam Tulip Museum
+                        i Prinsengracht 116. Tulipanen kommer opprinnelig fra foten av Himalaia, og
+                        ble bragt til Amsterdam i Hollands storhetstid på 1600-tallet.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Skjult skatt 1 – en kirke inni et hus</head>
+            <p>Vår Herre på loftet-museet eller Museum Ons’ Lieve Heer op Solder like ved
+                        Damrak er en opplevelse. Etter reformasjonen i 1578 ble religionsfriheten
+                        avskaffet – og dette hemmelige kapellet ble bygd inni et herskapshus!
+                        Nydelig kapell og prangende interiør i resten av huset!</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Skjult skatt 2 – Begijnhof A5 i Spui</head>
+            <p>Begijnhof A5 er et sjarmerende gårdsrom omgitt av hus fra 16-1700-tallet. Her
+                        finner vi det gamle beginerklosteret fra 1300-tallet. Som om ikke det er
+                        nok, finner vi Amsterdams eldste hus her, en kirke fra 1400-tallet og et
+                        hemmelig kapell fra 1665. Beliggenhet i bydelen Spui.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>En super kanaltur – 1 times varighet</head>
+            <p>Unn deg en kanaltur, i løpet av en time er vi innom mange kjente kanaler,
+                        totalt består Amsterdam av mer enn 100 km med kanaler! En spennende
+                        opplevelse å se byens arkitektur, historiske monumenter og kanalkafeer fra
+                        vannet, det vrimler av fotomotiver underveis!</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Sjekk ut det sinnrike kanalsystemet!</head>
+            <p>Det er ikke så enkelt å forstå kanalsystemet med en gang, men når du ser det
+                        på et kart er det plutselig lett å manøvrere. 4 store kanaler omslutter det
+                        gamle sentrum i vest, alle ble anlagt på 1600-tallet. Alternativet til
+                        kanaltur er selvsagt en fortryllende spasertur mellom gavlhus og husbåter av
+                        alle mulige slag!</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Hotel V Nesplein var en perfekt base</head>
+            <p>Vi må si litt om hotellet vi bodde på, Hotel V Nesplein, i hjertet av
+                        Amsterdams teaterstrøk, og bare noen få skritt fra Damplassen. 4-stjerners
+                        boutique-hotell med kort vei til alt. De som jobber her, var ekstremt
+                        vennlige, rommet passet oss perfekt, det var stille og rolig i gaten, og
+                        restauranten The Lobby Nesplein er kjent for sitt gode kjøkken. Anbefales
+                        varmt!</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Amsterdam er full av bra spisesteder</head>
+            <p>Mat og drikke er en del av opplevelsen ved å reise, og vi prøver alltid å få
+                        med oss tradisjonell mat og drikke der vi er. Her er det nok av kjøttgryter,
+                        osteretter, supper og sjømat, og selvsagt må vi prøve indonesisk mat. Sjekk
+                        en brun kafé eller to, og på gata står folk i kø for å få med seg et
+                        kremmerhus med pommes frites. Her er våre tips til spisesteder i
+                        Amsterdam.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Kort og enkelt å reise til Amsterdam!</head>
+            <p>Noe mer å si om Amsterdam? Ja, mye mer: Dette er ikke bare en sykkelby,
+                        trikker er også et typisk trekk i sentrum, og kanskje noe av det aller mest
+                        iøynefallende: Amsterdam er bygd av teglstein, og øst i byen finner du tegn
+                        på at dette en gang var en stor sjøfartsby. Helt til slutt: Det er lett å
+                        komme hit fra Norge, en totimers flytur, og så 15 minutter med flytoget før
+                        du står midt i byen!</p>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/154.00000</textSigle>
+            <title>rundt ekvator</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Moltzau, Laila</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2019</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.rundtekvator.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Zarengold – Transsibirske jernbane fra Moskva til Beijing</head>
+          <p>Zarengold – også kjent som Tsars Gold, er en togreise på den transsibirske
+                    jernbane. Å kjøre fra den ene siden av Russland til Kina, er et av de mest
+                    fantastiske eventyrene du kan gjøre på et tog.</p>
+          <p>Du får utforsket noen av verdens mest dramatiske landskap på en 16-dagers reise
+                    fra Moskva til Beijing. Reisemåten kan minne litt om å være på cruise, hvor du
+                    hver dag stopper opp i en ny by.</p>
+          <p>Jeg har alltid hatt sansen for tog som transportmiddel. De er mer miljøvennlig
+                    enn bil og fly, og du kan se ut av vinduet, slappe av, kanskje kjede deg litt,
+                    og nyte at verden glir forbi. En tur med den transsibirske jernbane er noe vi
+                    hadde tenkt på i flere år. At valget falt på Zarengold, et privat chartret tog
+                    fra det tyske reiseselskapet Lernidee Trains &amp; Cruises, var egentlig en
+                    tilfeldighet.</p>
+          <p>Vi så på også på muligheten for å bestille reisen via de offentlige togene, men
+                    endte opp med at et privat tog ville gi en mer rolig og behagelig ferie.
+                    Spesielt med tanke på stoppene vi ville gjøre i Russland og Mongolia.</p>
+          <div>
+            <head>Hva er Zarengold?</head>
+            <p>Zarengold er et privat tog som starter i Moskva og ender i Beijing. Det er
+                        også mulig å ta turen andre veien. Turen er på 16 dager, og starter med
+                        omvisning i Moskva både “by night” og “by day”. Underveis gjøres stopp i
+                        Kazan, Ekaterinburg, Perm, Novosibirsk, Krasnojarsk, Irkutsk, Baikalsjøen,
+                        Ulan Ude, Ulan Bator, de mongolske fjellene og Gobi ørkenen. Turen avsluttes
+                        med 3 overnattinger i Beijing, med de største høydepunktene i byen.</p>
+            <p>Underveis overnattet vi på hotell i Irkutsk og i ger i Mongolia.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Ulike reisemetoder</head>
+            <p>Vi voksne hadde booket flybilletter fra Oslo til Moskva. Etter avslutning i
+                        Beijing tok vi alle 4 høyhastighetstog fra Beijing til Shanghai, med fly
+                        hjem derifra. Billetter og hotell i Shanghai booket vi selv.</p>
+            <p>Den eldste ungdommen i reisefølget ønsket å ta togreisen “helt ut” fra vest
+                        til øst. Han hadde følgende rute frem til Moskva:</p>
+            <p>Åndalsnes -&gt; Lillestrøm -&gt; Oslo -&gt; Gøteborg -&gt;Hamburg -&gt; Warsawa -&gt; Kiev -&gt;
+                        Moskva. Togbillettene frem til Moskva ble booket via internett bortsett fra
+                        den siste strekningen fra Kiev til Moskva. Der måtte det hjelp til fra et
+                        reisebyrå, da billettene blir tilgjengelig veldig tett på avgangen.</p>
+            <p>Første forsøk på å bestille billett for strekningen fra Warsava til Kiev kom
+                        aldri i posten, og måtte bookes på nytt med kureer.</p>
+            <p>Det viste seg at det var ganske krevende å bestille en slik lang togreise
+                        selv.</p>
+            <p>Den yngste ungdommen i reisefølget ville ta tog fra hjemstedet, og valgte
+                        følgende reiserute: Lørenskog -&gt; Oslo -&gt;Stockholm -&gt; ferje over til Helsinki
+                        -&gt; St. Petersburg -&gt; Moskva Billettene ble booket via reisebyrå.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Livet om bord på Zarengold</head>
+            <p>Vår avgang talte 23 vogner og 130 passasjerer. Dette fordelt over et bredt
+                        spekter av klasser, fra 4 køyers kupeer til 2 køyers med eget bad. Vi hadde
+                        gått for det rimeligste alternativet, Category 1 Standard, som var en 4
+                        køyers kupe. Den besto av to overkøyer og 2 underkøyer, hvor de sistenevnte
+                        gjøres om til sofa på dagtid. Det er lagringsplass under nederkøyene samt et
+                        rom ved overkøyene. Det er fornuftig å pakke i bagger, ikke kofferter.
+                        Vognen vår hadde 9 kupeer og to toaletter. Dusj var tilgjengelig i
+                        nabovogna. Dette fungerte greit med at man satte seg på liste på døra og
+                        fikk tildelt 15 minutter.</p>
+            <p>Hver vogn har 2 konduktører som rer opp senger, holder orden og hjelper med
+                        det som trengs.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>En del av et lite samfunn</head>
+            <p>Passasjerene var delt opp i grupper etter nasjonalitet. Vi var i den
+                        engelsktalende gruppen som talte 23 personer. Der var det folk fra India,
+                        England, Skottland, Belgia, Nederland, Guatemala, Australia og USA. I
+                        tillegg til oss 4 fra Norge. Vi ble etter hvert en fin sammensveiset gjeng,
+                        og har en gruppe på WhatsApp den dag i dag.</p>
+            <p>Det var ellers egne grupper for Frankrike, Spania/Portugal, Tyskland, Italia
+                        og Canada. Hver gruppe hadde sin egen guide i tillegg til at det var lokale
+                        guider i byene hvor stoppet.</p>
+            <p>Når dørene var stengt og toget begynte å bevege seg, ble vi en del av et lite
+                        samfunn. Under reisen var det mye man kunne gjøre i korridorene. Som å ta
+                        bilder, prate med folk, eller bevege seg gjennom det lange toget på vei til
+                        spisevognene eller til det lille biblioteket ombord.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Foredrag over høytaleren</head>
+            <p>Togdirektøren Christoph holdt hver dag foredrag om byene og stedene vi kom
+                        til samt særegenheter om Russland, Mongolia og Kina. I tillegg fikk vi
+                        nyttig info om Sibir, Baikalsjøen og Gobiørkenen. Ombord hadde vi også
+                        aktiviteter som vodkasmaking, russiskkurs, te-seremoni og konkurranser.
+                        Under middagen var det ofte lokale som underholdt ombord, både med fiolin,
+                        med opera og med lokal sang og musikk.</p>
+            <p>Hver kveld henges det opp en oversikt i gangen over Zarensgold sine aktiviter
+                        og stopp neste dag.</p>
+            <p>Kupeene har stikkontakter og det er også noen stikkontakter i gangene. Men vi
+                        erfarte at ved å sette mobiltelefonen på “flymodus”, varte batteriet lenger.
+                        Toget er en god mulighet til å koble fra alt, noe som er uunngåelig under
+                        deler av reisen da det er dårlig med signaler.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Mat og drikke ombord på Zarengold</head>
+            <p>Vi hadde 3 måltider daglig, bortsett fra de dagene hvor vi spiste lunsj i
+                        byene. Vi hadde også et besøk i en dasha hvor vi fikk middag, og en
+                        grillaften ved Baikalsjøen. Det var 4 spisevogner om bord og vår gruppe
+                        hadde sin faste vogn. Frokosten var servert som buffet mens lunsj og middag
+                        alltid var 3-retters. Maten var svært bra og besto av alt fra lokale
+                        russiske, til mer internasjonale retter.</p>
+            <p>Det var også en bar i den ene restaurantvognen hvor man kunne handle
+                        forfriskninger, sosialisere eller spille kort.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Aktiviteter – Transsibirske jernbane</head>
+            <p>Underveis var det lagt inn ett stopp hver dag. Vi ble hentet i buss på
+                        togstasjonen, og vår russiske guide Anna sammen med de lokale guidene viste
+                        oss høydepunkter i byene. Det ble champagne på grensen mellom Europa og
+                        Asia, vi var på flere konserter, og vi spiste middag i en privat dasha. Det
+                        ble også båttur og bading i Baikalsjøen, overnatting i Ger i Mongolia, og et
+                        stopp i Gobi-ørkenen. Høydepunktene i Kina var den kinesiske mur og den
+                        forbudte by.</p>
+            <p>Mer om dette senere.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Temperatur</head>
+            <p>Vi reiste i juli og det var høye temperaturer i deler av Russland, Mongolia
+                        og spesielte i Kina. Temperaturen var opp mot 30 grader, men det var
+                        heldigvis avkjøling på toget.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Er det dyrt å reise med Zarengold?</head>
+            <p>Zarengold er ikke den billigste måten man kan reise med transsibirske
+                        jernbane, men det er mye inkludert for pengene. Prisen bestemmes av flere
+                        faktorer. Tidspunkt, klasse og hvor du bestemmer deg for å kjøpe billetten.
+                        Du kan bestille gjennom et norsk reisebyrå som kan ordne alt for deg, eller
+                        du kan bestille direkte fra Lernidee Trains &amp; Cruises, som er noe
+                        billigere. Da kan du også ordne transport til Moskva og fra Beijing
+                        selv.</p>
+            <p>Vi betalte € 4410 per person. Dette inkluderer en 16 dagers tur med alle
+                        måltider og aktiviter (inkludert 6 netter på 4 og 5 * hotell).</p>
+            <p>Du må i tillegg beregne visumkostnader til 3 land (Russland, Mongolia og
+                        Kina).</p>
+            <p>Vil du sjekke ut muligheten for å reise med den transsibirske jernbane med
+                        offentlig tog, er dette nettstedet et godt utgangspunkt:
+                        https://www.seat61.com/Trans-Siberian.htm Her kan man få mange gode
+                        tips!</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Noen tanker i ettertid</head>
+            <p>Reiseselskapet Leernide og selve toget Zarengold hadde et flott og variert
+                        opplegg både på toget, i byene, og de stedene vi besøkte. Crewet som besto
+                        av togdirektør, nestkommanderende, gruppe-guider og lege var alltid
+                        behjelpelig med små og store problemer. Vi hadde med oss både kortstokk og
+                        bøker, da vi tenkte det fort kunne bli litt kjedelig med en sånn lang
+                        togtur. Saken er at vi ikke kjedet oss et eneste sekund.</p>
+            <p>En reise på den transsibirske jernbane anbefales!</p>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/154.00001</textSigle>
+            <title>rundt ekvator</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Moltzau, Laila</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2019</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.rundtekvator.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Rio de Janeiro – 6 høydepunkter du må få med deg</head>
+          <p>Ved Atlanterhavskysten i det sørlige Brasil ligger Rio de Janeiro vakkert til,
+                    mellom fjell og sjø. Med sinebystrender og urbane livsstil, er Rio ulik noen
+                    annen storby i verden.</p>
+          <p>Rio var Brasils hovedstad frem til 1962, hvor Brasilia overtok. Likevel har Rio
+                    beholdt sin status som kulturell storby og du finner et bredt tilbud av museer,
+                    kunstopplevelser, sportsarrangmenter og konserter.</p>
+          <p>Med sin naturlige skjønnhet tilbyr byen mange høydepunkter. I tillegg kan du bade
+                    og sole deg på strendene midt i byen.</p>
+          <div>
+            <head>1. Kristusstatuen</head>
+            <p>Kristus Frelseren, eller Cristo Redendor på portugisisk, er plassert på den
+                        710 meter høye fjelltoppen Corcovado.</p>
+            <p>Den berømte statuen som brer ut sine armer for å beskytte byen og dens
+                        omgivelser, ble valgt til ett av verdens syv nye underverk etter en
+                        avstemming i 2007. Statuen ble reist i 1931 og er 39,6 meter høy medregnet
+                        sokkelen.</p>
+            <p>Fra toppen er det en fantstisk utsikt over Sukkertoppen, byen og
+                        strendene.</p>
+            <p>Åpningstider er 08-19 i høysesongen.</p>
+            <p>Ankomst med det spesialbygde toget Trem do Corcovado som går hver halvtime
+                        fra kl. 08.00 eller med taxi.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>2. Sukkertoppen</head>
+            <p>Sukkertoppen eller Sugerloaf Mountain er en 396 meter høy fjelltopp i Rio de
+                        Janeiro. Fra toppen får man en strålende utsikt over byen. Man tar først en
+                        gondolbane opp til stasjonen Morro da Ucra. Deretter kan man fortsette til
+                        toppen Pão de Açúcar, med neste bane. Foruten den storslagne utsikten som
+                        kan nytes fra begge toppene er det restauranter, suvernibutikker og kolonier
+                        med apekatter.</p>
+            <p>Unngå å dra dit når det er overskyet. Det er en populær attraksjon så det
+                        anbefales å være der tidlig på morgenen. Solnedgangen kan også
+                        anbefales.</p>
+            <p>Åpningstider for billetter: 08.00 til 19:50.</p>
+            <p>Pris: ca. kr. 90 t/r</p>
+            <p>Gondolbanen ble åpnet i 1912 og var den første taubanen som ble innstalert i
+                        Brasi,l og den tredje i verden. Det tilbys flere guidede turer, både
+                        historiske turer, backstages og vip-turer.</p>
+            <p>James Bond-filmen Moonraker fra 1979 ble spilt inn på Sukkertoppen.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>3. Strendene Copacabana og Ipanema Beach</head>
+            <p>Bydelene Copacabana og Ipanema er mest berømte for de lange, brede
+                        sandstrendene. Her kan man sole seg, bade og slappe av. Det er mye
+                        sportsaktiviteter på strendene og det er et naturlig møtested for
+                        lokalbefolkningen. Fra fredag til søndag med start kl. 18 er det marked
+                        langs Avenida Atlântica foran Rio Othon Hotel. Her kan du gjøre gode kjøp av
+                        kunst, håndarbeide og suvenirer.</p>
+            <p>Gjør gjerne et stopp ved en av de mange strandbarene hvor du kan nyte en lett
+                        lunsj eller en gulkopp med chopp (fatøl). Eller ta en spasertur på stranden
+                        og nyt de fantastiske sandskulpturene.</p>
+            <p>Langs med Copacabana-stranden går Avenida Atlântica med sine tre kjørefelt i
+                        hver retning. Søndager sperres de tre løpene nærmest promenaden for biler.
+                        Dette er populært for sykelister, joggere og de som bare vil spasere.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>4. Copacabana militærbase- og fort</head>
+            <p>På neset mellom Copacabana og Ipanema ligger Copacabana Fort. Basen er åpen
+                        for besøkende og inneholder Museo Histórico do Exército, et museum om hærens
+                        historie, samt et kystfort som er det egentlige Copacabana-fortet. Fortet
+                        ble bygget i 1914, for å forsvare byen mot inntrengere sjøveien.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>5. Selarón-trappen</head>
+            <p>I 1990 begynte den chilenske kunstneren Jorge Selarón å renovere noen trinn
+                        av trappen foran huset sitt, som var i dårlig stand. Trappen går fra Rios
+                        utelivsdistrikt Lapa og opp til den kunstneriske bydelen Santa Teresa.</p>
+            <p>Han brukte keramiske fliser i forskjellige farger fra hele verden til å
+                        dekorere trappen. Det begynte med å være et tidsfordriv til hans største
+                        lidenskap, maleri, men ble snart en besettelse.</p>
+            <p>Trappen har to hundre og femten trinn som måler 125 meter i lengden. De er
+                        dekket av mer enn to tusen fliser, samlet fra mer enn seksti land rundt om i
+                        verden.</p>
+            <p>I mai 2005 fikk Selarón tittelen æresborger i Rio de Janeiro, for sitt
+                        arbeide med trappen. Han døde i 2013 under noe mystiske omstendigheter.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>6. Samba</head>
+            <p>Er du i Rio bør du få med deg et Samba-show. Brasilianske rytmer og kostymer
+                        slår aldri feil og man får gjerne se noen av kostymene som brukes under
+                        karnevalet.</p>
+            <p>Vi meldte oss på middag med show og startet med middag på et tradisjonelt
+                        brasiliansk steakhouse med ubegrenset kjøtt og delikatesser. Deretter ble vi
+                        kjørt til et teater i Leblon-området for å se dansere utføre en av de mest
+                        kjente dansene fra Brasil, Samba.</p>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/155.00000</textSigle>
+            <title>Indregards tenketanks</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Indregard, Sigve</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2015</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://indregard.no/blogg/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Konsept</head>
+          <p>I ukens Morgenbladet forslår jeg noen nye tv-konsepter. Jeg er mest fornøyd med denne:</p>
+          <p>Urix Men: Ole Torp, Hans-Wilhelm Steinfeld, Erling Borgen og Tomm Kristiansen drikker whisky, 
+                røker sigar og løser verdensproblemer mens de klapser unge, kvinnelige utenrikseksperter på baken. 
+                Steinfeld forteller grisevitser han hørte i Kreml på sekstitallet. Dette segmentet kan også få en 
+                egen spin-off-serie: Hø-hø med Hans-Wilhelm.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/155.00001</textSigle>
+            <title>Indregards tenketanks</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Indregard, Sigve</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2015</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://indregard.no/blogg/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Edderkoppfakta</head>
+          <p>En kloakkrensestasjon i Baltimore, Maryland har helt siden oppstarten i 1993 vært en turistattraksjon 
+                – for edderkopper. Særlig populært er sandfiltreringsstasjonen, et bygg som måler omtrent 16 000 kvadratmeter 
+                (altså to til tre fotballbaner, i den offisielle måleenheten for folk som skriver populærvitenskap).</p>
+          <p>I 2009 besøkte edderkoppforskere stedet for å dokumentere det hele. De fant store tepper med edderkoppspinn 
+                mellom takbjelkene. 70 % av taket i selve hovedkorridoren var dekket av spinn, et 8000 kvadratmeter (en veldig 
+                stor fotballbane) stort teppe av silke, omlag en centimeter tykt. Men egentlig var det ikke de tynne teppe-lignende 
+                spinnene som dominerte. Ulike volumetriske eller traktformede spinn målte totalt 5000 kubikkmeter (og hva skal vi 
+                oversette det til... la oss si 5 millioner melkekartonger, som om noen klarer å se for seg hvor mye det er).</p>
+          <p>Blant de mange fascinerende detaljene kan vi lese at forskerne så ut til å være overrasket over hvor lite 
+                avføring og avfall de fant på bakken. De skrev at det sannsynligvis skyldes omfanget på spinnene: Skitten fanges 
+                rett og slett opp i spinnets eget lille økosystem.</p>
+          <p>Forskerne tok også prøver og talte opp edderkoppene. Dermed kunne de estimere hvor mange edderkopper som totalt 
+                bodde i denne bygningen. Tallet er 106 millioner.</p>
+          <p>De konkluderer også med noen råd til eierne. Det første rådet er fabelaktig:</p>
+          <p>Personell som arbeider på verket bør forsikres om at edderkoppene er harmløse, og verkets enorme silkekappe 
+                bør fremstilles i et positivt lys, som et naturens under som setter rekorder.</p>
+          <p>Les rapporten for å få vite alt du måtte ønske om edderkopper som tar over hus.</p>
+          <p>Og les gjerne også What If, som var årsaken til at jeg fant denne rapporten.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/155.00002</textSigle>
+            <title>Indregards tenketanks</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Indregard, Sigve</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2015</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://indregard.no/blogg/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Putens</head>
+          <p>Jeg bedriver neologisming i ukens Morgenbladet:</p>
+          <p>Språket trenger et ord for denne formen for fotografisk merkevarekapital, som bygges via sjangeren midt mellom 
+                paparazziestetikk og tenåringsbladenes aseksuelle pornografi. La oss kalle den "putens".</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/155.00003</textSigle>
+            <title>Indregards tenketanks</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Indregard, Sigve</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2015</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://indregard.no/blogg/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Kongen og Keshvari</head>
+          <p>Fremskrittspartiets innvandringspolitiske talsmann Mazyar Keshvari tok kjapt ordet for å styre forståelsen av hvem 
+                som vant asylbarnforhandlingene:</p>
+          <p>Sett i ettertid var [det at en håndfull familier får komme tilbake] en svært lav pris å betale for de betydelige 
+                endringene vi har fått i denne avtalen.</p>
+          <p>Og videre:</p>
+          <p>For resultatene av Frps politikk er at Norge hadde en nedgang på antall asylsøkere i 2014, mens resten av Europa 
+                hadde en betydelig økning.</p>
+          <p>Dette er Frp på sitt beste, målt i effektiv kommunikasjon. Tonen er direkte uanstendig sett fra de fleste partier, 
+                og velgeres, ståsted. Han kaller en eventuell hjemkomst for Shaimaa fra Jemen for en "pris å betale", og skryter av at 
+                Norge tar imot færre asylsøkere enn før midt i Syria-krig og store flyktningbølger.</p>
+          <p>Men politisk er ikke innholdet så kontroversielt. Arbeiderpartiet var lenge mot en ny sjanse for de utsendte asylbarna 
+                (men har blitt for, nå som den uansett er her og gjelder så få). Også den forrige regjeringen tok mål av seg å redusere 
+                asyltilstrømningen. Det som er nytt med Frp bak spakene, er at de sier direkte det som tidligere har blitt pakket inn i 
+                rødgrønn vatt.</p>
+          <p>Keshvaris innlegg, og utviklingen på feltet generelt, er forøvrig et veldig godt argument for at det faktisk har noe 
+                å si hvem som sitter i regjering. Analytisk har vi en tendens til å overdrive betydningen av samarbeidsavtaler, plattformer, 
+                stortingsvedtak og lovverk. Men det er til syvende og sist ministeren som tar beslutninger og tolker avtaler.</p>
+          <p>Men jeg er ikke sikker på at Erna Solberg gjør lurt i å la Frp fortsette å tolke avtalene med KrF og Venstre så 
+                fritt som de har gjort. Så langt har Anundsen bare såvidt brutt avtalens tekst. Når Knut Arild Hareide snakket om at 
+                han hadde fått til mer på noen dager enn det SV klarte på åtte år i regjering, vitnet det imidlertid om at KrF faktisk 
+                trodde de hadde lært en gammel Frp-hund nye triks. Men nå må det  herske en uggen følelse i KrF og Venstre om at avtalens 
+                ånd har blitt forlagt i Nydalen.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/155.00004</textSigle>
+            <title>Indregards tenketanks</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Indregard, Sigve</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2015</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://indregard.no/blogg/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Hver mann, 0.7 stemmer ± 0.7</head>
+          <p>Figuren under viser oppslutningen om de ni største partiene i Norge per 2. mars, slik den ble målt av Ipsos MMI for 
+                Dagbladet i forrige uke. Strekene rundt hvert punkt viser den såkalte feilmarginen. Vi kan si med ganske stor sikkerhet 
+                at den virkelige oppslutningen ligger innenfor disse strekene.</p>
+          <div>
+            <head>Kampen rundt sperregrensen</head>
+            <p>Seks av partiene vaker rundt sperregrensen. Til sammen representerer disse seks mer enn hver fjerde velger.</p>
+            <p>Sperregrensen må gå. Slik det fungerer i dag, må mer enn hver fjerde velger ta hensyn til et taktisk moment 
+                        som er irrelevant for politikken de støtter. Er ditt elskede Venstre for langt bak til å nå sperregrensen, kan 
+                        det lønne seg å stemme Høyre i stedet for å få "riktig" regjering. Om De Grønne ser ut til å falle bak kan det 
+                        være KrF er beste kort for å hindre oljeutvinning i Lofoten. For ikke å snakke om den venstrevridde sosialdemokratens 
+                        dilemma: SV, Rødt, Ap?</p>
+            <p>Det skal mye til at alle seks havner over eller under sperregrensen. Mest sannsynlig er det at to-tre havner over, 
+                        og tre-fire under. Da har vi effektivt redusert betydningen av stemmen til ti-femten prosent av folket.</p>
+            <p>Og hva oppnår vi med det? Vi oppnår, med dagens meningsmåling som fasit, at Rødt får én i stedet for fire representanter, 
+                        De Grønne får én i stedet for seks, SV får to i stedet for seks, og tilsvarende motsatt vei: V får åtte i stedet for seks, 
+                        Sp får ti i stedet for ni, og KrF får, vel, ni uansett. De resterende mandatene som trengs for å få det hele til å gå opp 
+                        tas, litt på måfå, fra de tre store partiene.</p>
+            <p>Akkurat denne målingen slår veldig uheldig ut for de røde og grønne, som får åtte representanter færre enn en proporsjonal 
+                        fordeling skulle tilsi. Det kunne naturligvis like gjerne vært de borgerlige regjeringskameratene som bikket under. Det er 
+                        like urettferdig uansett.</p>
+            <p>Og det er en urettferdighet som virker helt meningsløs. Redselen for at et parti med en prosents oppslutning skal 
+                        få en representant på tinget, er absurd. Det er akkurat like sannsynlig at det bidrar til stabilitet som at det saboterer 
+                        for den, slik dagens eksempel tydelig illustrerer. Å hevde at dette hensynet til en potensielt økt stabilitet i visse 
+                        hypotetiske situasjoner veier tyngre enn stemmene til ti prosent av velgerne, er uredelig.</p>
+            <p>Det er nesten så man kunne mistenke de store partiene for å ha en egeninteresse i å beholde litt ekstra stemmevekt 
+                        til de store partiene.</p>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/155.00005</textSigle>
+            <title>Indregards tenketanks</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Indregard, Sigve</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2015</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://indregard.no/blogg/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Krf ønsker massakrerte barn?</head>
+          <p>Direkte avskrift av Nyhetsmorgen på NRK P2, fra ca. 8.30, 19. februar 2015. Intervjuer er Øystein Heggen.</p>
+          <p>– Du mener at det trengs en debatt om hva slags samfunn innvandringen til Norge har skapt, og at de andre partiene 
+                på Stortinget har lukket øynene for den voldelige, islamske ideologien. Dette sier du altså til Klassekampen. 
+                Hva mener du med det?</p>
+          <p>– Ja, jeg... Det jeg peker på, det er resultatet vi har fått av de andre partienes sin fremelsking av det multikulturelle 
+                fellesskapet, det kulturelle fellesskapet, det fargerike fellesskapet, som har vært et motto for alle de andre partiene gjennom 
+                femten-tjue år. I dag ser vi resultatet.</p>
+          <p>Og jeg registrerer at det eneste tilsvaret jeg får fra Kristelig folkeparti og Venstre, det er det at dette er et soloutspill 
+                ifra Per Sandberg. ...</p>
+          <p>[Klipp med Krfs nestleder Dagrun Eriksen fra Politisk kvarter. Hun mener Frps retorikk skaper fremmedgjøring og at Frp drar 
+                innvandringskortet fordi det går dårlig på målinger.]</p>
+          <p>– Er det dette kortet du drar når det går dårlig på målingene?</p>
+          <p>– Nei, men det er dette kortet Kristelig folkeparti og Venstre og alle de andre partiene trekker opp når man kommer inn på debatten 
+                om innvandring og integrering. Da er det alle dem som reiser denne debatten. Fremskrittspartiet har denne debatten kontinuerlig, vi, 
+                vi drar ikke noe kort i det hele tatt.</p>
+          <p>Nå har denne debatten gått i en uke–fjorten dager, og det er den samme, uansvarlige retorikken som kommer fra Kristelig Folkeparti, 
+                som har et meget stort ansvar for at tusenvis av unge mennesker, født og oppvokst i Norge, lever i frykt for tvangsekteskap, lever i 
+                frykt for kjønnslemlestelse.</p>
+          <p>Kristelig folkeparti har et enormt ansvar for at vi rekrutterer titalls mennesker, unge mennesker, født og oppvokst i Norge, 
+                som reiser ut og slutter seg til terrororganisasjoner, driver med krigshandlinger, massakrerer barn og kvinner der ute. Dette er 
+                det Kristelig folkeparti som har ønsket, og resultatet ser vi i dag.</p>
+          <p>Jeg har ingen intensjoner om å kritisere unge mennesker som ønsker å bli inkludert i Norge, men man har ikke lagt opp til det.</p>
+          <p>– Ja, jeg har vel ingen tro på at Krf har ønsket seg fremmedkrigere, og det er vel sånn at dette tross alt utgjør en mye mindre 
+                andel av det som totalt sett kanskje er en berikelse for samfunnet, at det multikulturelle samfunnet slett ikke har slått feil. Det 
+                er jo mange eksempler på at innvandrere har lykkes, og at det er samkvem mellom innvandrere og nordmenn.</p>
+          <p>– Uten tvil! Det er masse, masse, majoriteten av innvandrere til Norge, de inkluderer seg, gjør en fantastisk jobb for det norske 
+                samfunnet, men det kan ikke resultere i at Kristelig folkeparti og Venstre, og Fremskrittspartiet for den del, lukker øynene for det 
+                som ligger i dagen i dag: Det er at vi har stor mangel på integrering, statistikken forteller det; stor mangel på inkludering i forhold 
+                til arbeidslivet og organisasjonslivet. Dette er noe vi må ta tak i umiddelbart, for i framtida vil ikke dette bli løst hvis ikke vi 
+                tar tak i det nå.</p>
+          <p>– Du sier til Klassekampen at det er fri innvandring i Norge. Det er det jo, med skam å melde, slett ikke. Hvilket land er det i 
+                det hele tatt du har som forbilde når vi ikke skal ha det slik som det er i Norge; det er tross alt store begrensninger på innvandring?</p>
+          <p>– Det som skjer, hva som skjer i dag, det er at i Europa, så er det et lett (?) å komme til. Man har millioner av mennesker som lever 
+                illegalt i Europa, og i Norge så kan man anke opp og ned i systemet selv om man ikke har rettigheter for verken asyl eller andre grunner 
+                for opphold.</p>
+          <p>– Men det er vel ikke riktig å si fri innvandring, Per Sandberg?</p>
+          <p>– Det er nærmest fri innvandring til Norge, også når det gjelder familiegjenforening. Det er ikke slik at man får nei til asyl, så er 
+                man i en situasjon der at man skal sendes ut, nei, da kan man anke opp og ned i systemet. Nå har vi kommet i en situasjon der at enkelte 
+                partier faktisk ønsker å returnere mennesker som har fått endelig avslag på asyl også. Det vil jo gjøre situasjonen enda vanskeligere for 
+                å ha et system i Norge som skaper inkludering. Vi driver hele tiden og tar inn mennesker der at det kreves integreringsprosesser. Vi 
+                begynner på nytt og vi begynner på nytt, hele tiden.</p>
+          <p>– Ja, men, de har altså denne ankemuligheten, men det er vel likevel ikke riktig å si at det er fri innvandring, selv om noen av de 
+                som er i Norge har en ankemulighet. Men en annen ting er jo at Carl I. Hagen har jo trukket et kort ut av ermet som ikke har vært vist 
+                på en stund, nemlig dette med å bruke begrepet snikislamisering. Støtter du at det igjen er kommet inn i debatten?</p>
+          <p>– Jeg registrerer at NRK også er veldig opptatt av at Fremskrittspartiet drar kort. Nå må NRK og andre presse, media, se at denne 
+                debatten går kontinuerlig. Det er ikke enkeltepisoder som gjør at Fremskrittspartiet deltar i debatten. Dette er programfestet. Og når 
+                Kristelig folkeparti og andre sier at dette er et soloutspill fra Fremskrittspartiet og fra meg, så er det altså slik at 70-80 prosent 
+                av det norske folk deler mine bekymringer, og da må man gjerne kalle det et soloutspill. Dette er ikke å dra noe kort, dette er å ta opp 
+                en alvorlig debatt, som man har forsøkt på gjennom flere år, men som man legger lokk på gjennom at man karaktisere sine kritikere, og de 
+                som tar opp debatten.</p>
+          <p>– Ja, men du svarte ikke på spørsmålet om du er enig i bruken av "snikislamisering"?</p>
+          <p>– Nei, jeg mener at det finnes ikke noen snikislamisering i den forstand, for at det er åpent i dagen. Vi ser at man endre, og det er 
+                stort press på norsk kultur, det er et stort press på våre verdier, og det er denne kampen vi må reise oss og ta.</p>
+          <p>Se også en tidligere hit fra denne sjangeren: Siv Jensen forklarer hva norsk kultur er.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/156.00000</textSigle>
+            <title>Saksynt</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Tjomlid, Gunnar</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2022</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://tjomlid.com/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Er p-piller farlige? Og hvorfor har vi ikke p-piller for menn ennå?</head>
+          <p>I en ny podcastepisode av podcasten "Hvorfor det?" med podcastvert Ivo Vatnar Eikje, får vi servert en rekke negative 
+                påstander om p-piller. Men hvor mye av dette stemmer egentlig? Og er det ikke snart på tide å slutte med Rogan/Wee-ionspirerte 
+                podcaster hvor oppsiktsvekkende påstander er viktigere enn faktasjekk?</p>
+          <p>I podcastepisoden får vi høre Eikje snakke om hvordan hun har veldig dårlige erfaringer med p-piller. Da hun begynte på p-piller 
+                opplevde hun at følelseslivet ble flatt, hun gikk opp i vekt, og ble sliten. Ikke minst så påvirket det sexlysten negativt.</p>
+          <p>Dette er påstander vi ofte hører om p-piller, men det er vanskelig å vite om dette faktisk har noe med pillen å gjøre. Og forskningen 
+                tyder på at slike bivirkninger er relativt sjeldne, noe jeg skal komme tilbake til mot slutten av denne bloggposten.</p>
+          <div>
+            <head>P-piller for menn</head>
+            <p>Som gjest i podcasten har hun professor i molekylær ernæring ved Universitetet i Oslo, Bjørn Skålhegg, som har jobbet 
+                        med å utvikle en p-pille for menn. Sammen er de enige om at p-piller for kvinner, med de hormonelle endringer det medfører, 
+                        er en uting. Kanskje det er på tide at menn også tar sin del an ansvaret, mener Skålhegg, men i følge ham er det liten vilje 
+                        til å investere penger i slik forsking.</p>
+            <p>Vel, hans forskning, i hvert fall. For mens Skålhegg fremstiller det som om det ikke finnes noe vilje i forskningsverdenen 
+                        til å utvikle p-piller for menn, pågår det i realiteten mye forskning på dette feltet, og i forskningsmiljøene er man optimistiske 
+                        om at vi snart vil kunne få en slik p-pille på markedet.</p>
+            <p>Jeg er hundre prosent enig i at det burde finnes en p-pille for menn. Det er urimelig og urettferdig at kvinner skal bære 
+                        den byrden alene, og det er forståelig at det kan virke skummelt for mange å "proppe i seg hormoner" som tross alt påvirker 
+                        kroppen på ulike vis.</p>
+            <p>Likevel er det viktig å forholde seg til fakta i denne debatten. Podcasten markedsføres på både Facebook og TikTok med følgende 
+                        påstand:</p>
+            <p>Kvinner som begynner på p-piller i en ung alder har en 80 prosent økt risiko for å utvikle depresjon, men fortsatt er det ingen 
+                        som vil investere i p-piller for menn.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Høy risiko for depresjon?</head>
+            <p>Det er riktig at én studie fant en slik økning i risiko for depresjon, men dette var en relativ risikoøkning, ikke absolutt 
+                        risiko. Mange vil nok oppfatte dette som at det er 80% sjanse for depresjon hvis man går på p-pillen. Eller i det minste at det 
+                        er en betydelig risiko for å utvikle depresjon hvis man starter tidlig på p-piller.</p>
+            <p>Men i realiteten fant forskerne bare en 80% økning av et allerede svært lavt tall. Av hundre jenter/kvinner i alderen 15-19 år 
+                        som ikke gikk på pillen fant de at 1,7 per år fikk medisiner mot depresjon. Mens av hundre jenter/kvinner som gikk på pillen var 
+                        tallet 2,2.</p>
+            <p>Ser man på hvem som faktisk fikk en diagnose for depresjon, var tallet 0,3 per hundre kvinne-år hos de som gikk på pillen, 
+                        mens det hos ikke-brukere var 0,28 diagnoser per hundre kvinne-år. En helt marginal økning.</p>
+            <p>Med andre ord: Forskjellen var bare én ekstra jente/kvinne som ble behandlet for depresjon per to hundre kvinne-år. I absolutte 
+                        tall var det 0,5 prosentpoeng flere som ble medisinert for depresjon hos tenåringer på pillen enn samme aldersgruppe som ikke gikk 
+                        på pillen.</p>
+            <p>Hos eldre kvinner var forskjellen enda lavere. Så man på kvinner i alle aldre som gikk på kombinasjonspille og justerte for 
+                        alder, utdanningsnivå, vekt og sykdomshistorie med endometriose eller PCOS, var den relative risikoøkningen 10% for å få en diagnose 
+                        for depresjon, og 20% for å begynne å bruke medisiner mot depresjon.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Djevelen i detaljene</head>
+            <p>Studien synes å være robust. Den fulgte nesten alle danske kvinner, og som i Norge har danskene svært gode 
+                        registerdata på p-pilleresepter, medisinbruk, diagnoser osv, slik at tallene synes å være solide. Problemet er altså 
+                        at man bruker den mer sexy relative risikoøkningen til å selge budskapet, heller enn den vesentlig mer beskjedne absolutte risikoen.</p>
+            <p>Og ser man nærmere på tallene blir det enda mer komplisert, fordi studien fant at mens risikoen for depresjon toppet seg seks 
+                        måneder etter at man hadde begynt på pillen, så sank den deretter slik at etter fire år var risikoen faktisk lavere hos de som gikk 
+                        på pillen enn de som ikke brukte p-piller.</p>
+            <p>En årsak til dette funnet kan være at de som opplevde bivirkninger fra pillen slutten å gå på den, men minst én stor amerikansk 
+                        studie har funnet at bruk av p-piller faktisk beskytter mot depresjon:</p>
+            <p>"Longitudinal analyses indicated that associations between hormonal contraception and depressive symptoms were stable. 
+                        Hormonal contraception may reduce levels of depressive symptoms among young women."</p>
+            <p>Denne studien så dog kun på seksuelt aktive kvinner, i motsetning til den danske studien.</p>
+            <p>Dette er også en av usikkerhetsmomentene ved den danske studien, fordi jenter som debuterer seksuelt tidlig har en høyere risiko 
+                        for depresjon og angst. Dermed kan det at unge jenter som starter på pillen har høyere risiko for depresjon være knyttet til andre 
+                        forhold enn bruk av pillen i seg selv:</p>
+            <p>"For example, it could be that certain factors that are leading teenagers to contraceptive use are what’s behind the depression 
+                        risk, not the contraceptives themselves."</p>
+            <p>"The possibility that this link between love, sex (contraception), and feeling depressed is strengthened by the fact that the 
+                        contraception-depression link was strongest in adolescents, those who are at the developmental stage where trying to find a romantic 
+                        partner is paramount," Catherine Monk, an expert in psychiatry and gynaecology at Columbia University Medical Centre, who wasn’t 
+                        involved in the research, told Anna Almendrala at the Huffington Post.</p>
+            <p>I en nyere studie fra 2019 ble også sammenhengen mellom p-pillebruk og depresjons hos kvinnelige tenåringer studert, og der 
+                        fant man heller ikke at det medførte noen økt risiko for depresjon.</p>
+            <p>I tillegg så finnes det en rekke andre gode studier som ikke har funnet samme økning i risiko:</p>
+            <p>Dermed blir det svært unyansert og tendensiøst når man i podcasten kun får høre om denne ene studien som forteller det budskapet 
+                        podcastverten ønsker å fremme av personlige årsaker.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Livsfarlige p-piller?</head>
+            <p>Vi får også høre Skålhegg fortelle om hvor mange kvinner som rett og slett døde fordi de gikk på minipillen. Som er litt rart 
+                        ettersom det ikke er knyttet noe økt risiko for blodpropp til minipillen siden den ikke inneholder østrogen.</p>
+            <p>Kombinasjonspille kan riktignok gi økt risiko for blodpropp, men det er fortsatt sjeldent, og enda sjeldnere er det at kvinner 
+                        dør av det. Risikoen er høyest om man røyker. Og enda høyere om man blir gravid.</p>
+            <p>Risiko for å få slag fra p-pillebruk er også uhyre sjeldent.</p>
+            <p>Langvarig bruk av p-piller reduserer risiko for utvikling av kreft i eggstokker, livmorkreft og muligens tykktarmkreft, 
+                        i følge NHI.no. Dermed er spørsmålet om det virkelig er sånn at p-piller øker dødeligheten hos kvinner, slik Skålhegg insinuerer?</p>
+            <p>Sannsynligvis ikke. En britisk studie fra 2010 fulgte 46 112 kvinner i inntil 39 år, dvs 378 006 kvinne-år med data hos 
+                        kvinner som ikke gikk på p-pille, og 819 175 kvinne-år med data fra p-pillebrukere. Og hva fant de? En signifikant lavere 
+                        risiko for død hos kvinner som gikk på pillen.</p>
+            <p>Som vanlig er det viktig å se på total dødelighet heller enn bare én enkelt risikofaktor alene. Risikoen for å dø av 
+                        blodpropp kan være noe høyere, men når man samtidig får lavere risiko for å dø av en rekke andre ting, som kreft og barnefødsler, 
+                        kommer man ut på plussiden.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>"Naturlig" prevensjon</head>
+            <p>Det får vi ikke høre noe om i podcastepisoden. Derimot får vi høre hvor fornøyd Eikje er med å ha kjøpt et apparat som 
+                        måler temperaturen hennes hver morgen, slik at hun kan ha full kontroll på syklusen og planlegge sexlivet etter det. Men 
+                        denne formen for prevensjon er slettes ikke anbefalt.</p>
+            <p>Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens Legemiddelverk, sier til Lommelegen:</p>
+            <p>– Naturlig prevensjon er bare egnet for dem som godt kan tenke seg barn, men som vil prøve å utsette det. Naturlig 
+                        prevensjon er helt uegnet for yngre kvinner fordi det er temmelig plundrete, hemmer spontan seksualitet og er alt for 
+                        usikker, sier han.</p>
+            <p>Videre kan vi lese:</p>
+            <p>Det er spesielt tre naturlige prevensjonsmetoder du bør styre unna:</p>
+            <p>1. Kalendermetoden (der man beregner de fruktbare dagene på bakgrunn av menstruasjonsperiodens lengde</p>
+            <p>2. Å se på sekretet fra skjeden (du studerer tykkelsen/konsistensen på utflod)</p>
+            <p>3. Måling av morgentemperaturen</p>
+            <p>Trine Aarvold er lege ved Sex og samfunn og støtter Madsen:</p>
+            <p>– Vi i Sex og Samfunn anbefaler ikke bruk av temperaturmålere som prevensjonsmiddel. Det har veldig mange fallgruver 
+                        og er unøyaktig å bruke, sier Aarvold og forklarer:</p>
+            <p>– Eggløsning kan komme spontant blant unge kvinner, så det er vanskelig å si nøyaktig når du faktisk har eggløsning. 
+                        Det kan også være vanskelig å ikke ha sex i de usikre periodene, og denne typen prevensjonsmiddel har generelt dårlig sikkerhet.</p>
+            <p>Eikje sier at hun ikke vil bestemme hva slags metode andre kvinner velger å bruke, men gir tydelig uttrykk for at den 
+                        metoden har fungert helt fantastisk for henne, mens p-piller praktisk talt gjør deg deprimert og tar liv. Et budskap som 
+                        er det totalt motsatte av sannheten.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Bivirkninger fra p-piller</head>
+            <p>P-piller har et dårlig rykte, og noen kvinner opplever sannsynligvis ulike former for bivirkninger som gjør at 
+                        p-piller er vanskelig å bruke. Det er forståelig. Men er dette egentlig vanlig?</p>
+            <p>Mange frykter vektøkning ved bruk av p-piller, men evidensen for dette skjer er svak. Hvis det er en slik 
+                        effekt er den sannsynligvis svært liten og mest sannsynlig midlertidig.</p>
+            <p>Det er sjeldent at kvinner opplever redusert sexlyst. I en stor systematisk litteraturgjennomgang fant man at 21% 
+                        av kvinner opplevde økt sexlyst, mens bare 15% opplevde redusert sexlyst. Resten merket ingen endring.</p>
+            <p>Kan man bli mer slapp? Vi vet ikke. Forskningen spriker. Gir p-piller mer kviser? Vel, for noen kan det gjøre det, 
+                        men for de fleste reduserer det kviser, og er faktisk en godkjent behandlingsmetode mot kviser.</p>
+            <p>Gir pillen humørsvingninger? Tja, for de fleste synes det å redusere humørsvingninger. På den annen side kan det 
+                        gjøre at man føler seg sjeldnere glad, og selv om man da også sjeldnere føler seg nedfor, så er det for noen kanskje en 
+                        netto uting. Men 90-96% av kvinner opplever ingen effekt på humøret. Og en gjennomgang av de studier de siste 30 år fant 
+                        ingen tydelig effekt av p-pillen på humør.</p>
+            <p>Og lurer du på om p-pillen kan gjøre at du velger feil mann å gifte deg med fordi det påvirker hjernen din? Vel, da bør 
+                        du høre min podkastepisode hvor jeg gikk gjennom all denne forskingen ganske så grundig (med et lass kildehenvisninger i 
+                        show notes):</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Er menn negative til pillen?</head>
+            <p>Podcastvert Eikje og professor Skålhegg synes å være enige om at menn nok i stor grad er negative til ideen om en 
+                        p-pille for menn. Det vitenskapelige grunnlaget for dette er at Eikje har snakket med en mannlig venn som var skeptisk 
+                        til konseptet.</p>
+            <p>Jeg tror likevel at den oppfatningen hun har ikke er så uvanlig. For noen år tilbake ble en studie på en lovende 
+                        p-pille for menn avbrutt fordi den ga for mye bivirkninger. Det fikk mange, spesielt kvinner, til å harselere og irritere 
+                        seg over av den tilsynelatende urettferdigheten i at kvinner må tåle "masse bivirkninger", mens mannfolk ikke skal måtte 
+                        tåle det samme.</p>
+            <p>Men det var rett og slett ikke korrekt. Det var ikke slik at deltakerne i studien ville ha den avsluttet fordi noen 
+                        opplevde noen milde bivirkninger, slik det ble fremstilt flere steder.</p>
+            <p>Realiteten var at i løpet av studien utviklet en del menn svært alvorlige bivirkninger, fra alvorlig acne til svært 
+                        alvorlige humørsvingninger. Da en mann utviklet alvorlig depresjon, en annen forsøkte å ta livet sitt, og en mann mistet 
+                        sperm-produksjonen helt, avbrøt en ekstern komite studien av sikkerhetsårsaker. Man så rett og slett betydelig mer alvorlige 
+                        bivirkninger knyttet til humørsvingninger og depresjon enn det man gjør fra p-piller for kvinner.</p>
+            <p>Da de intervjuet mennene som ikke droppet ut av studien, sa de fleste at om dette produktet hadde vært tilgjengelig, 
+                        ville de ha brukt det. Andre studier har også vist at det er stor vilje blant menn til å bruke p-pille hvis et slikt produkt 
+                        blir tilgjengelig. En del menn er likevel svært bekymret for at en slik pille skal påvirke deres libido eller ha andre 
+                        bivirkninger, men en slik skepsis er alltid høyere før et nytt medikament kommer på markedet enn når folk har blitt mer 
+                        vant til det.</p>
+            <p>Ideen om at menn i all hovedsak er negative til å ta en p-pille for menn, er det altså ikke noe grunnlag for å hevde.</p>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/157.00000</textSigle>
+            <title>Det søte liv</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Ilstad, Kristine</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2019</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.detsoteliv.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Peach Cobbler (amerikansk ferskendessert)</head>
+          <p>Peach Cobbler er en skikkelig, amerikansk klassiker, som opprinnelig kommer 
+                   fra sørstatene, men som nå bakes over hele USA og også har fått internasjonal 
+                   berømmelse.</p>
+          <p>Dette er en ferskendessert som er utrolig lettvint å lage og som 
+                   kjennetegnes av fersken som bakes i ovnen med en herlig kakedeig over. 
+                   Faktisk er denne oppskriften slik at deigen legges under ferskenene i formen, 
+                   men i løpet av steketiden vil deigen legge seg på toppen.</p>
+          <p>Man kan bruke friske fersken eller hermetiske, men det er ikke tvil 
+                   om at resultatet blir best med friske fersken, som jo er i sesong akkurat 
+                   nå.</p>
+          <p>Serveres varm og nystekt med vaniljeis!</p>
+          <div>
+            <head>Ingredienser:</head>
+            <div>
+              <head>Ferskenfyll:</head>
+              <p>10 fersken (se tips)</p>
+              <p>2 dl sukker</p>
+              <p>1 ts kanel</p>
+            </div>
+            <div>
+              <head>Deig:</head>
+              <p>120 g smør</p>
+              <p>2,5 dl hvetemel</p>
+              <p>2,5 dl sukker</p>
+              <p>2 ts bakepulver</p>
+              <p>1,5 dl helmelk</p>
+            </div>
+            <div>
+              <head>Servering:</head>
+              <p>1 liter vaniljeis</p>
+            </div>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Fremgangsmåte:</head>
+            <p>Start med å flå skinnet av ferskenene (hvis du bruker friske 
+                           fersken):</p>
+            <p>Ha ferskenene i en stor kjele.</p>
+            <p>Hell over kokende vann så det dekker frukten godt. La ferskenene 
+                           ligge i det kokvarme vannet i 1 minutt. Hell deretter av det varme 
+                           vannet og fyll opp kjelen med iskaldt vann.</p>
+            <p>Det tynne, ytre skallet på ferskenene skal nå sitte såpass løst at 
+                           det lett kan gnis av. Jeg pleier å ta én og én av fersken opp av kjelen 
+                           med det kalde vannet og gnir forsiktig av skallet under rennende 
+                           kaldt vann. Skulle det bli noen biter av skall igjen på ferskenene, er 
+                           det bare å fjerne dette forsiktig med en kniv.</p>
+            <p>La de flådde ferskenene tørke av seg på et kjøkkenhånkle.</p>
+            <div>
+              <head>Ferskenfyll:</head>
+              <p>Del de flådde ferskenen i store båter (og fjern selvfølgelig 
+                                   stenene).</p>
+              <p>Ha ferskenbitene i en bolle.</p>
+              <p>Hell over sukker og kanel og rør forsiktig rundt.</p>
+            </div>
+            <div>
+              <head>Deigen og steking av kaken:</head>
+              <p>Finn frem en ildfast form (ca. 24 x 24 cm). Det er ikke 
+                                   så nøye om formen er akkurat i den størrelsen og en form på 
+                                   størrelse med en liten langpanne (20 x 30 cm) kan også fint 
+                                   brukes.</p>
+              <p>Finn frem smøret og legg små smørklatter i bunnen av formen.</p>
+              <p>Sett formen midt i ovnen ved 175°C til smøret smelter.</p>
+              <p>Bland mel, sukker og bakepulver i en boller. Tilsett melk og 
+                                   rør deigen raskt sammen med en sleiv eller spiseskje (ikke rør 
+                                   mer enn nødvendig, ellers blir deigen seig).</p>
+              <p>Når smøret har smeltet i formen, tas formen ut av ovnen og 
+                                   deigen fordeles over det smeltede smøret i klatter (smøret vil 
+                                   da straks legge seg delvis oppå deigen).</p>
+              <p>Ha deretter ferskenblandingen over deigen.</p>
+              <p>Sett formen tilbake midt i ovnen og stek kaken vd 175°C i ca. 
+                                   40 minutter.</p>
+              <p>Den ferdige kaken skal ha fått en gyllen overflate og 
+                                   ferskenene vil ha lagt seg i bunnen av formen.</p>
+              <p>Nydelig!</p>
+              <p>Serveres gjerne varm og nystekt sammen med vaniljeis.</p>
+            </div>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Tips:</head>
+            <p>Bruker du friske fersken (som jeg anbefaler), bør du passe på at 
+                           de er nokså faste slik at de tåler å bli flådd. Jeg brukte 10 fersken, 
+                           men det spiller ikke så stor rolle om du bruker et par færre eller 
+                           flere.</p>
+            <p>Bruker du hermetiske fersken, bør du la dem renne godt av seg på 
+                           kjøkkenpapir før du bruker dem slik at du ikke får med sukkerlaken.</p>
+            <p>Ferskenfyllet vil være nokså rennende når kaken tas ut av ovnen. 
+                           Dersom du liker kaken fastere, er det bare å lage den avkjøles i 
+                           kjøleskapet i noen timer før servering.</p>
+            <p>Peach Cobbler smaker aller best nylaget. Får du rester, kan de 
+                           gjerne oppbevares i kjøleskapet til dagen etter. Varm gjerne opp 
+                           formen litt i ovnen før servering, så smaker desserten som nylaget 
+                           igjen.</p>
+            <p>Se også oppskrift på Strawberry Cobbler med jordbær her på 
+                           Det søte liv.</p>
+            <p>Du burde virkelig teste ut å lage denne amerikanske klassikeren!</p>
+            <p>Så digg når vaniljeisen på toppen begynner å smelte ...</p>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/157.00001</textSigle>
+            <title>Det søte liv</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Ilstad, Kristine</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2019</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.detsoteliv.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Solbærkake i langpanne</head>
+          <p>Hei dere!</p>
+          <p>I dag vil jeg vise dere en veldig deilig og litt spesiell langpannekake.</p>
+          <p>Kaken er basert på oppskriften på "Bærkake i stor langpanne" som jeg har 
+                   hatt på Det søte liv siden 2010. Det har vært en del spørsmål til denne 
+                   oppskriften, så jeg bakte kaken på nytt, men nå med bare solbær. Jeg har 
+                   gjort noen justeringer når det gjelder steketiden, men for øvrig er oppskriften 
+                   uendret.</p>
+          <p>Mange har spurt meg om det er riktig angitt sukkermengde og om det stemmer 
+                   at det ikke skal være bakepulver i kaken. Svaret er ja til begge deler. Det er 
+                   veldig mye sukker i denne kakedeigen, helt enig, men det er fordi denne kaken 
+                   skal bli søt, kompakt og nærmest litt seig i konsistensen. Av samme grunn skal 
+                   det ikke være bakepulver i deigen. Denne søte kaken er veldig god i kombinasjon 
+                   med de syrlige bærene.</p>
+          <p>Oppskriften er beregnet til stor langpanne og gir mange kakestykker 
+                   som egner seg godt for frysing.</p>
+          <div>
+            <head>Ingredienser:</head>
+            <p>400 g smør</p>
+            <p>10 egg</p>
+            <p>15 dl sukker (se tips)</p>
+            <p>15 dl hvetemel</p>
+            <p>6 dl solbær (se tips)</p>
+            <div>
+              <head>Pynt (kan sløyfes)</head>
+              <p>2 dl melis</p>
+              <p>1-2 ss vann eller melk</p>
+            </div>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Fremgangsmåte:</head>
+            <p>Smelt smøret og avkjøl. Pisk egg og sukker til tykk eggedosis 
+                           (eggedosisen vil virke nokså tung og ikke så luftig som vanlig pga 
+                           det høye sukkerinnholdet). Hent frem en stor bakebolle og hell 
+                           eggedosisen i denne (dette blir en stor porsjon deig, og du må ha 
+                           plass til å røre). Bland smeltet smør og hvetemel vekselsvis inn i 
+                           deigen (jeg bruker elektrisk håndmikser til dette). Ikke rør mer enn 
+                           nødvendig for å få alt blandet.</p>
+            <p>Ha deigen i en stor, bakepapirkledd langpanne, ca 30x40 cm. Fordel 
+                           solbærene over deigen.</p>
+            <p>Stek kaken midt i ovnen, først ved 120°C i 45 minutter. Øk 
+                           deretter varmen til 150°C og stek kaken i 45 minutter til. Øk deretter 
+                           varmen på ovnen til 180°C og stek i ytterligere 15 minutter slik 
+                           at kaken får gyllen farge på toppen. Kaken bør nå være gjennomstekt, 
+                           men sjekk gjerne for sikkerhets skyld med en kakenål.</p>
+            <p>Ta kaken ut av ovnen og la den avkjøles helt i langpanne.</p>
+            <p>Jeg pyntet kaken med litt tynn melisglasur laget av 2 dl melis 
+                           og 1-2 ss vann eller melk. Dette er absolutt ikke nødvendig, for 
+                           kaken er søt nok som den er, men jeg synes kaken ble finere med litt 
+                           melisglasur på (.. beauty comes first ..). </p>
+            <p>Del kaken deretter i firkanter som løftes ut av langpannen.</p>
+            <p>Søte kakebiter med solbær.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Tips:</head>
+            <p>Ja, som allerede nevnt innledningsvis, er det mye sukker i denne 
+                           kaken, som nok noen vil reagere på. Dette altså fordi kaken skal få en 
+                           litt seig og kompakt, "kladdkake-aktig" konsistens. Det er altså ikke 
+                           feil i oppskriften. Kaken er beregnet på de som liker søte kaker, men 
+                           de syrlige bærene gjør at kaken likevel blir balansert på smak.</p>
+            <p>Kaken kan lages med både friske og frosne solbær. Bruker du frosne 
+                           solbær, trenger de ikke å tines før de has på kaken. Ikke øk mengden 
+                           bær utover 6 dl, for da risikerer du at kaken blir for bløt. Test 
+                           gjerne å lage denne kaken med rips også!</p>
+            <p>Som du ser, er steketiden litt spesiell i denne oppskriften. 
+                           Jeg har måttet prøve meg frem til dette for å oppnå gjennomstekt 
+                           kake som ikke blir brent på verken undersiden eller oversiden. Kaken 
+                           trenger lang steketid på lav varme for å bli helt gjennomstekt i 
+                           midten. Resultatet blir veldig bra hvis du følger anvisningen nøye.</p>
+            <p>Se som sagt oppskrift på Bærkake i stor langpanne som er basert 
+                           på tilsvarende oppskrift som denne. Kaken kan lages i liten langpanne 
+                           ved å halvere oppskriften, se oppskrift på Jordbær- og ripskake. Ønsker 
+                           du å lage en bærkake i langpanne som er mer luftig i konsistensen og 
+                           inneholder mindre sukker, anbefaler jeg deg å sjekke ut opp oppskriften 
+                           som heter Bærkake i langpanne.</p>
+            <p>Deilig å bake med bær!</p>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/157.00002</textSigle>
+            <title>Det søte liv</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Ilstad, Kristine</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2019</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.detsoteliv.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Nice Cream Bowl med sjokolade</head>
+          <p>God mandagskveld!</p>
+          <p>I det fine sommerværet fikk jeg i dag lyst til å lage meg en iskald 
+                   "Nice Cream Bowl" (skål med iskrem laget av frossen banan), som jeg 
+                   smaksatte med rå kakaopulver for å tilfredsstille sjokoladesuget.</p>
+          <p>For å lage denne versjonen litt ekstra sunn brukte jeg dessuten mandelmelk 
+                   og kokosblomstsukker. På toppen strødde jeg litt forskjellig nøtter og 
+                   frø, kakaonibs og noen friske bær.</p>
+          <p>Sunnheten til tross: NAM, så godt det ble!</p>
+          <div>
+            <head>Ingredienser:</head>
+            <p>3 modne bananer (fryst i biter)</p>
+            <p>2 ss kakao (se tips)</p>
+            <p>1 ss brunt sukker eller kokosblomstsukker (se tips)</p>
+            <p>0,5 dl mandelmelk (se tips)</p>
+            <div>
+              <head>Topping:</head>
+              <p>1 ss kokosflak</p>
+              <p>1 ss gresskarkjerner</p>
+              <p>1 ss pistasjnøtter</p>
+              <p>1 ss bipollen (se tips)</p>
+              <p>1 ss chiafrø</p>
+              <p>2 ss kakaonibs (se tips)</p>
+              <p>100 g friske blåbær og bjørnebær</p>
+            </div>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Fremgangsmåte:</head>
+            <p>Finn frem ingrediensene.</p>
+            <p>Ha frosne bananbiter i en food processor med hakkekniv. Kjør 
+                           blandingen sammen. I starten vil den virke kornete og tørr. Tilsett 
+                           kakaopulver, sukker av ønsket type og melk/mandelmelk og fortsett å 
+                           kjøre, til du får en smooth, kremete mykis.</p>
+            <p>Ha kremen i en stor skål (eller to små).</p>
+            <p>Topp med det du liker.</p>
+            <p>Jeg tok denne gangen litt av hvert av det jeg fant i skapet 
+                           mitt: økologiske kokosflak, gresskarkjerner og hakkede, usaltede 
+                           pistasjnøtter. I tillegg en god spiseskje chiafrø og bipollen. 
+                           Deretter godt med kakaonibs for å forsterke sjokoladesmaken og gi 
+                           litt crunch.</p>
+            <p>Og til slutt noen friske bær, som denne gangen ble bjørnebær 
+                           og blåbær.</p>
+            <p>Nytes straks!</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Tips:</head>
+            <p>Bruk gjerne rå kakaopulver hvis du får tak i, men vanlig bakekakao 
+                           kan også brukes.</p>
+            <p>Kakaonibs laget av rå sjokolade er supert hvis du får tak i, ellers 
+                           kan du også hakke litt vanlig, mørk sjokolade og strø over skålen.</p>
+            <p>Jeg ville teste ut å bruke kokosblomstsukker, og ble positivt 
+                           overrasket. Smaken var veldig god. Det går helt greit å bruke brunt 
+                           sukker eller brunt sukrinsukker i stedet hvis du foretrekker det.</p>
+            <p>Bipollen er også et nytt produkt for meg, som jeg likte godt! 
+                           Fås kjøpt i helsekostforretninger.</p>
+            <p>Jeg er veldig glad i mandelmelk, men havremelk eller helt vanlig 
+                           melk kan også brukes.</p>
+            <p>Målene er ikke så nøye i denne oppskriften. Poenget er at du moser 
+                           frosne bananbiter i food processor og så tilsetter smak. Smak deg 
+                           frem når det gjelder kakaopulver og søtning, så du får den styrken 
+                           du liker.</p>
+            <p>Oppskriften gir 2 middels store porsjoner eller 1 stor. Det du 
+                           måtte få til overs, kan du sette i fryseren til en annen gang.</p>
+            <p>Se også Nice Cream Bowl med skogsbær samt en rekke andre varianter 
+                           av Nice Cream her på Det søte liv.</p>
+            <p>Ja, jeg elsker kaker, men av og til er det dette jeg ønsker 
+                           meg mest!</p>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/157.00003</textSigle>
+            <title>Det søte liv</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Ilstad, Kristine</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2019</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.detsoteliv.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Eltefritt speltbrød med kjerner og frø</head>
+          <p>Annonse: Adlibris.no</p>
+          <p>Hei,</p>
+          <p>Oppskrift på et skikkelig godt, sunt og mettende brød som også er 
+                   kjempelettvint å lage - ja, det er virkelig gull nå som den travle hverdagen 
+                   er her igjen for fullt!</p>
+          <p>Dette er et veldig populært brød, som egner seg like godt i til frokost, 
+                   kvelds og i matpakken. Det lages med fint og sammalt speltmel, som anses å 
+                   være både sunnere og lettere fordøyelig enn hvetemel. I tillegg berikes 
+                   brødet med havregryn og en miks av kjerner og frø, som gjerne kan knuses 
+                   raskt i en food processor så de ikke merkes så godt.</p>
+          <p>Det geniale er at deigen bare kan røres sammen med en slikkepott på 
+                   noen få minutter! Lettere blir det ikke!</p>
+          <p>Jeg har tilpasset oppskriften til å passe til en stor brødform som rommer 
+                   2 liter. Til det har jeg brukt en superfin, lyseblå brødform fra IMK-serien 
+                   til Adlibris.no, som er en av nordens største nettbutikker.</p>
+          <p>I tillegg har jeg brukt en lekker matchende, lyseblå slikkepott.</p>
+          <p>Kjøkkenhånklet og trefjølen du ser på bildet er også fra IMK-serien.</p>
+          <p>IMK er Adlibris sin egen kjøkkenserie og står for "In My Kitchen". Serien 
+                   kjennetegnes av produkter som både er funksjonelle, veldig pene å se på, 
+                   og i tillegg meget prisgunstige. Jeg har nesten alle produktene i denne 
+                   serien, og er så fornøyd!</p>
+          <p>I en begrenset periode kan dere som følger Det søte liv få 10% avslag på 
+                   allerede lave priser på hele IMK-serien hvis dere handler fra denne 
+                   kampanjesiden HER. Her kan dere virkelig gjøre en knallgodt kjøp!</p>
+          <p>Men nå altså over til oppskriften på dette supre og lettvinte brødet!</p>
+          <div>
+            <head>Ingredienser:</head>
+            <p>450 g speltmel</p>
+            <p>200 g sammalt speltmel</p>
+            <p>50 g havregryn</p>
+            <p>50 g solsikkekjerner</p>
+            <p>50 g sesamfrø</p>
+            <p>50 g linfrø</p>
+            <p>25 g chiafrø</p>
+            <p>1 ss salt</p>
+            <p>0,5 pakke tørrgjær (ca 6 gram)</p>
+            <p>7 dl lunkent vann</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Fremgangsmåte:</head>
+            <p>Bland fint og sammalt speltmel i en bolle.</p>
+            <p>Finn frem havregryn, kjerner og frø.</p>
+            <p>Bland dette lett sammen og ta til side 3 ss av blandingen (dette 
+                           skal strøs oppå brødet som pynt).</p>
+            <p>Hvis du vil, kan du ha resten av blandingen med havregryn, kjerner 
+                           og frø i en food processor og knuse så dette blir helt finkornet. 
+                           Liker du derimot hele kjerner og frø i brødet, har du blandingen 
+                           bare rett i bollen med speltmelet.</p>
+            <p>Bland så inn salt og tørrgjær og bland godt så tørrgjæren fordeler 
+                           seg fint i det tørre.</p>
+            <p>Ha så i lunkent vann og rør deigen raskt sammen med en 
+                           slikkepott.</p>
+            <p>Velg gjerne en fin slikkepott fra IMK-serien, som jeg har 
+                           gjort her...</p>
+            <p>Det skal bli en løs og klissete deig. La deigen heve i romtemperatur 
+                           i 45 minutter.</p>
+            <p>Ha deigen deretter rett over i en stor, avlang brødform som rommer 
+                           2 liter. Spray gjerne formen lett med formfett og legg bakepapir i 
+                           bunnen av formen. Bruk slikkepotten til å jevne ut overflaten av 
+                           deigen som fortsatt vil være nokså klissete.</p>
+            <p>Dryss over blandingen av havregryn, kjerner og frø som du har holdt 
+                           til side.</p>
+            <p>Etterhev brødet i romtemperatur i 30 minutter.</p>
+            <p>Stek brødet nederst i ovnen ved 225°C i 50 minutter. Løsne det fra 
+                           formen og hvelv det forsiktig over på en stekeplate (se tips). Sett 
+                           brødet tilbake inn i ovnen, men nå på midterste rille, og la det 
+                           steke i 10-15 minutter til, eller helt til du ser at også undersiden 
+                           av brødet får en tørr og fin skorpe.</p>
+            <p>La brødet avkjøles i minst 20 minutter med et klede over før du 
+                           skjærer i det.</p>
+            <p>Så herlig med hjemmebakt brød som er så lettvint å lage!</p>
+            <p>Jeg liker best å spise brødet med hvitost eller brunost.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Tips:</head>
+            <p>Miksen av havregryn, kjerner og frø er veiledende, så bruk det du 
+                           måtte ha for hånden, men slik at total mengde blir som angitt i 
+                           oppskriften.</p>
+            <p>Vær forberedt på at noe av frømiksen på toppen av brødet vil 
+                           løsne når du hvelver brødet ut av formen, så det kan være praktisk 
+                           å gjøre det over f eks en fjøl eller kum for å unngå kjerner og frø 
+                           over hele kjøkkenet. Hvis du vil droppe kjerner og frø på toppen av 
+                           brødet, er det såklart bare å gjøre det.</p>
+            <p>Merk at dette er en nokså mettende brød, så det pleier å holde med 
+                           1-2 skiver av gangen. Brødet er imidlertid kjempefint å fryse! Skjær 
+                           det gjerne i skiver og frys dem ned enkeltvis med et stykke matpapir 
+                           mellom lagene, så kan du ta ut av fryseren akkurat det antall 
+                           brødskiver du trenger av gangen.</p>
+            <p>Husk også tilbudet om 10% avslag på hele den flotte IMK-serien til 
+                           Adlibris på kampanjesiden HER.</p>
+            <p>På kampanjesiden finner dere den lyseblå brødformen jeg har 
+                           brukt her, den blå slikkepotten, kjøkkenhånklet og fjølen + mye mer.</p>
+            <p>Dere som har fulgt meg en stund, vet at jeg ofte bruker både de 
+                           hvite springformene, de flotte kakefatene og serviset i flere farger, 
+                           så dette vet jeg at er knallbra produkter til utrolig gode priser!</p>
+            <p>PS: På kampanjesiden til Adlibris finner du også min kakebok "Det 
+                           søte liv - Kaker for enhver smak" på tilbud til kun kr 199.  Just 
+                           sayin'</p>
+            <p>Kos deg også til hverdags!</p>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/158.00000</textSigle>
+            <title>CrossFit-bloggen</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>CrossFit46</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2020</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://crossfit46.no/crossfit-bloggen/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Trening for eldre: CrossFit er for alle</head>
+          <p>Det har dessverre blitt en norm blant eldre at kun et fåtall eldre mennesker kan trene CrossFit.</p>
+          <p>Mange oppfatter CrossFit som vanskelig og mener derfor at det ikke egner seg for dem. Dette kunne ikke vært lengre 
+                fra sannheten. CrossFit kan gjøres tilgjengelig for alle uansett alder.</p>
+          <p>CrossFit er ikke bare gøy, men gir utrolig mange fordeler og helsegevinster.</p>
+          <div>
+            <head>CrossFit programmene tilpasses dine behov</head>
+            <p>Det er ikke forventet å utføre olympiske løft eller tunge markløft. Du kan derimot gjøre et stort antall 
+                        øvelser og få utrolige resultater. Alt dette mens du trener på en trygg og effektiv måte.</p>
+            <p>I motsetning til andre treningsmetoder, legger CrossFit vekt på funksjonelle øvelser. Dette styrker flere 
+                        muskler og ledd om gangen.</p>
+            <p>Ettersom treningsøktene endres daglig hjelper det med å holde motivasjon oppe og hindrer stagnasjon.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Hva er egentlig gevinstene for de eldre?</head>
+            <p>Først og fremst øker muskelmassen. Aktiv trening forhindrer beinskjørhet. Øker mobilitet i skuldre, hofter, 
+                        knær og ankler. Vekttap reduserer risikoen for blant annet type 2 diabetes og hjerte- og karsykdommer. Forbedrer 
+                        balanse og koordinering som også reduserer risikoen for å falle.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Funksjonelle øvelser</head>
+            <p>Som nevnt tidligere har CrossFit et stort fokus på funksjonelle øvelser. Trening fremmer ytelsen i de hverdagslige 
+                        aktivitetene som kan være å gå, løfte kasser, hagearbeid osv.</p>
+            <p>CrossFit kan også skaleres for å møte behovene til alle, uavhengig av deres nåværende omstendigheter 
+                        eller treningsnivå.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>CrossFit 46 tilpasser seg dine behov</head>
+            <p>Bryt normen og kast deg med, CrossFit 46 har dedikerte coacher som veileder deg til en bedre livskvalitet!</p>
+            <p>I tillegg mener vi at gode rutiner hindrer smitte. Vi tar dugnaden seriøst slik at du kan ha en trygg treningsøkt. 
+                        Velkommen til CrossFit 46.</p>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/158.00001</textSigle>
+            <title>CrossFit-bloggen</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>CrossFit46</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2020</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://crossfit46.no/crossfit-bloggen/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>CrossFit WOD: De 15 beste variantene du bør ta i bruk</head>
+          <p>Første gang man går inn på et CrossFit senter blir man kanskje overveldet over sportens "harde" omdømme. CrossFit er 
+                ikke bare slit, det er gøy også! Begynn enkelt og bygg deg opp med disse 15 CrossFit WOD (Workout of the day).</p>
+          <div>
+            <head>1. 10 til 1 nedtelling WOD</head>
+            <p>Gjør 10 kettlebell swings med moderat vekt, deretter følger du opp med 10 dumbbell thrusters – ta så en pause. 
+                        Neste sett gjør du akkurat det samme men du reduserer repetisjonene til 9 for begge øvelsene. Fortsett til du 
+                        når en repetisjon.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>2. Enkel Burpee Økt</head>
+            <p>Gjør så mange burpees du kan på 8 minutter.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>3. Kroppsvekt WOD</head>
+            <p>Utfør 3 runder med 10 repetisjoner for hver øvelse. Følgende øvelser utføres fra toppen til bunnen tre 
+                        ganger totalt:</p>
+            <p>Push-ups</p>
+            <p>Sit-ups</p>
+            <p>Ring rows</p>
+            <p>Air squats</p>
+            <p>Burpees</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>4. Squat, Pull-ups, Pressing og sprint</head>
+            <p>3 runder med følgene i høyt tempo: 12 front-squats med vekt, deretter 10 pullups og 8 push presses. 
+                        Avslutt med 400 meter sprint.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>5. "The running sandwich"</head>
+            <p>Løp 400 meter fulgt opp med 40 air squats, 20 burpees, 30 sit-ups og 8 pull-ups. Fullfør med 400 meter løping. 
+                        Hvis du trenger litt tips og triks til denne WODen, se her.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>6. Hoppetau og lunges</head>
+            <p>Utfør 5 raske runder med følgende øvelser: 15 lunges på hvert bein med en moderat vektskive/dumbbell, 60 hopp 
+                        med hoppetau.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>7. Push, pull, run!</head>
+            <p>Gjennomfør 5 runder med følgende: 10 pull-ups og 10 push-ups. Avslutt med 500m løping.</p>
+            <p>push pull run trening i crossfit 46</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>8. Burpee bokshopp</head>
+            <p>Sett en timer på 8 minutter, deretter gjør så mange runder du kan med: 8 burpee bokshopp (vanlig burpee rett til 
+                        bokshopp) og 15 kettlebell swings.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>9. 21, 15 og 9</head>
+            <p>Sett en timer på 8 minutter, deretter gjør så mange runder du kan med: 8 burpee bokshopp (vanlig burpee rett til bokshopp) 
+                        og 15 kettlebell swings.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>10. Squat routine</head>
+            <p>I det du utfører en squat står du i den nederste posisjonen i minst 2 minutter (eller så lenge du klarer). Deretter 3 
+                        runder med 10 burpees, 20 air squats og 15 sit-ups.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>11. Tabata push-ups og Lunges</head>
+            <p>Tabata er det å utføre en øvelse i 20 sekunder, deretter hvile 10 sekunder. Sett en timer på 8 minutter og gjør 
+                        Tabata push-ups og lunges. </p>
+            <p>Det er også sanger du kan høre på for denne type WOD.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>12. 12 for 12</head>
+            <p>Sett en timer på 12 minutter og utfør så mange runder du kan av følgende øvelser: 12 kettlebell swings, 12 bokshopp 
+                        og 12 ring dips. Ring dips kan erstattes med pushups hvis det blir for vanskelig</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>13. Vekter og hoppetau</head>
+            <p>Gjør hver enkelt øvelse i 3 minutter, deretter 1 minutt pause. Hoppetau, sit-ups med vekt, dumbbell thrusters og 
+                        tilslutt lunges med vekt.</p>
+            <p>Vil du se på andre treningsprogram til CrossFit kan du se mer på innlegget «CrossFit treningsprogram steg for steg»</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>14. Hoppetau, sumo deadlift og wallball</head>
+            <p>Denne WOD-en har tre parter. Hoppetau, sumo og wallball og hoppetau. Hver part skal utføres for seg selv. Start med 50 
+                        til 100 hopp med hoppetau. </p>
+            <p>Sumo Deadlift og wallball starter med 10 repetisjoner. For hver runde reduserer du repetisjonene med 1 til du bare 
+                        har en repetisjon igjen.</p>
+            <p>Avslutt med 50 til 100 hopp med hoppetau.</p>
+            <p>Sumo deadlift: Sørg for at ryggen er rett. Det skal utføres mange repetisjoner og er derfor ikke nødvendig å ta 
+                        seg helt ut på første runde.</p>
+            <p>Wallball: Posisjoner deg en armlengde fra veggen. Kast deretter ballen høyt opp på veggen, når du tar den imot 
+                        igjen går du ned i en squat.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>15. Burpees, push-up og løping</head>
+            <p>Utfør 5 sett av følgende: 5 burpees, fulgt opp med 5 push-ups, deretter løp i et minutt.</p>
+            <p>For å oppsummere trenger du ikke en avansert CrossFit WOD for å komme i gang. Det eneste du trenger er en god start 
+                        med enkle øvelser. Vi har nevnt 15 CrossFit WODs du kan ta i bruk fremover, prøv dem ut og gi oss gjerne en tilbakemelding!</p>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/158.00002</textSigle>
+            <title>CrossFit-bloggen</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>CrossFit46</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2020</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://crossfit46.no/crossfit-bloggen/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>CrossFit i Kristansand: 7 Gode Grunner Til Hvorfor du Bør Starte</head>
+          <p>Det som skiller CrossFit fra andre idrettsgrener er at man møter forskjellige utfordringer og krav til kombinasjon av både styrke 
+                og utholdenhet. Vi tilpasser øvelser til hver enkelt og sørger for at du kan trene hos oss uavhengig alder, kjønn, helsetilstand og 
+                fysisk form. Det oppmuntres til å sette klare personlige mål og vi tar utfordringer med et smil. CrossFit 46 gir deg 7 gode grunner 
+                til hvorfor du burde trene CrossFit i Kristiansand.</p>
+          <div>
+            <head>1. Bra treningsmiljø</head>
+            <p>Kristiansand blir ikke kalt «det glade sørlandet» uten grunn. Vi er stolte av det gode miljøet i byen vår og er svært 
+                        opptatt av å være frontfigurer på dette i CrossFit 46. Et godt miljø skaper ikke seg selv, men av menneskene som stiller opp 
+                        og bidrar. Med dette i tankene har vi skrevet ned noen punkter som står sentralt i våre verdier.</p>
+            <p>Vær et medmenneske. Ta ansvar for deg selv og området du trener i.</p>
+            <p>Fokuser på egen utvikling.</p>
+            <p>Aksepter og hjelp andre uansett treningsnivå.</p>
+            <p>Skap et sosialt og inkluderende miljø.</p>
+            <p>Vær lojal til felles regler og retningslinjer.</p>
+            <p>Kommuniser med hverandre. Har du et problem er det viktig å prate om det på en ordentlig måte.</p>
+            <p>Vær åpen og vis tillit.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>2. Kombiner studie og trening</head>
+            <p>Alt er sentralt i Kristiansand. Uansett hvor du bor vil du finne et treningssenter en kort spasertur unna – og Crossfit 
+                        46 er godt plassert på det populære og vakre stedet Lund. CrossFit i Kristiansand tilbyr ulike tidsplaner for deg som ønsker 
+                        å trene i gruppe, alene eller sammen med en venn. Treningsformen er både kort og effektiv, noe som passer perfekt til enhver 
+                        student med en travel hverdag. Treningssentre går ofte i samarbeid med universitetet og tilbyr billigere løsninger til 
+                        sørlandets flotte studenter!</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>3. Vakker og opplevelsesrik sommerby</head>
+            <p>Utenom CrossFit byr Kristiansand på mye forskjellig. Kristiansand er en fantastisk sommerby. Hvert år strømmer turistene 
+                        til byen for å dra nytte av strålende sol, innbydende sjøvann og vakker natur. Her koser vi oss med god mat på flotte restauranter, 
+                        venneturer i skogen, båt og fiskestang på havet. Det er ingen tvil om at vi er glad i byen vår og alt den har å tilby!</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>4. Kort vei til CrossFit-senteret ditt</head>
+            <p>Som nevnt er CrossFit sentralt i Kristiansand. Uansett på hvor du bor kan du beregne en 5-10 min spasertur til nærmeste 
+                        CrossFitsenter! Vi i CrossFit 46 holder til på Lund, som er en kort vei for mange. Om du ikke ønsker å spasere til trening – 
+                        er bussforholdene fantastiske og parkeringsmulighetene mange.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>5. Ta deg friheten til litt sol eller bading etter trening</head>
+            <p>Kristiansand er kjent for sydentemperatur om sommeren! Vi anbefaler å alltid pakke med seg badetøy i treningsbagen. Det er 
+                        lite som føles friskere enn en svømmetur etter en lang og hard treningsøkt. Det er flere bademuligheter i nærheten av Crossfit 46:</p>
+            <p>Bertesbukta, Baneheia Stampe og Bystranda!</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>6. Bli kjent med nye mennesker</head>
+            <p>Vi er opptatt av et godt fellesskap og muligheten til å bygge nettverk! CrossFit i Kristiansand skaper mulighet for å komme 
+                        i kontakt med nye mennesker. Vi ønsker at alle skal føle seg velkommen på trening, danne nye vennskap og skape en bedre og 
+                        sunnere hverdag. Ettersom CrossFit er designet for alle aldersgrupper har du mulighet til å knytte kontakter uavhengig aldersgruppe!</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>7. Sunne alternativer i nærheten</head>
+            <p>Det flotte med beliggenheten til CrossFit 46 er valgmuligheter innen restauranter. Det er gåavstand til sentrum hvor 
+                        det bys på flere spisesteder som serverer sunne alternativer! Vi anbefaler å ta en tur innom for eksempel; Panda Panda, 
+                        Foodie eller Will.I.Juice etter trening om du ønsker å spise ute. Her får du kjøpt salater, smoothies og andre mettende 
+                        lunsjretter som passer perfekt inn i en trenings fokusert og sunn hverdag!</p>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/158.00003</textSigle>
+            <title>CrossFit-bloggen</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>CrossFit46</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2020</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://crossfit46.no/crossfit-bloggen/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>10 Crossfit øvelser som tar styrken din til et helt nytt nivå</head>
+          <div>
+            <head>1. Markløft</head>
+            <p>Markløft trener mesteparten av musklene i beina, korsryggen og kjernen. Markløft er kongen av alle øvelser. 
+                        Denne øvelsen vil gir store helsegevinster for personer i alle aldre om den blir utført riktig. For personer 
+                        som ønsker å styrke sine olympiske løft er markløft et fantastisk tillegg i programmet.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>2. Barbell Thruster</head>
+            <p>Denne styrkeøvelsen styrker bein, hofter, rumpe, mage, armer, bryst og skuldre. Se for deg en type burpee men 
+                        med vekter. Thruster fremmer eksplosiv muskelstyrke men også muskulær utholdenhet.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>3. Pull-ups, Push-ups og air squats</head>
+            <p>Pull-ups, Push-ups og air squats er en klassiker i Crossfit og er svært effektiv. Denne øvelsen skal utføres uten pause. 
+                        Jo raskere og flere runder du klarer, desto bedre. Dette gjøres normalt som en AMRAP, mellom 15 – 20 minutter.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>4. Wall ball</head>
+            <p>Wall Ball kan brukes i hvilken som helst styrke eller kardiotrening. Denne øvelsen utfordrer alle muskler i kroppen 
+                        din. Også kjent som en Wall ball squat krever dette eksplosiv styrke samt muskulær utholdenhet.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>5. Man Makers</head>
+            <p>Man makers virker komplisert men er veldig enkel å lære. "Man Makers" er en effektiv alt-i-ett-trening. Øvelsen involverer 
+                        bein, hofter, rumpe, mage, armer, bryst og skuldre og rygg. Vi anbefaler "Man Makers" da den trener hele kroppen og styrker 
+                        det kardiovaskulære.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>6. Overhead Kettlebell Swings</head>
+            <p>Overhead kettlebell swings er en fantastisk øvelse som trener gluteus, hamstrings, hofter, kjerne og de stabiliserende 
+                        musklene på skuldrene og ryggen. Denne er også svært enkel å lære.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>7. Burpees og pull-ups</head>
+            <p>Start med 10 burpees og 1 pull-up. I neste runde gjøres det 9 burpees og 2 pull-ups. Gjør dette til du er ferdig med 
+                        1 burpee og 10 pull-ups. Denne øvelsen er utrolig bra da den trenger lite til ingenting utstyr.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>8. Box Jump</head>
+            <p>Box jump er en utmerket øvelse for å forbedre eksplosiv kraft, videreutvikle styrke gjennom underkroppen, forbedre 
+                        vertikal hopphøyde, styrke muskulær utholdenhet og generelt forbedre atletisk ytelse.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>9. Roing</head>
+            <p>Roing forbrenner utrolig mye kalorier uten å legge ekstra press på leddene. Denne maskinen bruker primært overkropp 
+                        men involverer underkroppen også. Tempoet kan lett styres for å tilpasse enhver person.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>10. Overhead Squat</head>
+            <p>Overhead squat er en bevegelse som trener hele kroppen. Dette inkluderer primært øvre rygg, skuldre, kjernestyrke og 
+                        bein. Evnen til å utføre en overhead squat er også en god test av ankel, kne, hofte og skuldermobilitet.</p>
+            <p>Ønsker du å øke muskelstyrken? Gjerne kom innom Crossfit 46 å slå av en prat!</p>
+            <p>Vi har et trygt og inkluderende miljø. Hos oss møter du dedikerte og kunnskapsrike trenere som vil se deg lykkes. 
+                        I tillegg mener vi at gode smittevernrutiner holder personer trygge, vi tar dugnaden seriøst.</p>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/159.00000</textSigle>
             <title>sophieelise.blogg.no</title>
-            <domain>blog</domain>
+            <domain>Blog</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -374,9 +27441,9 @@
       <teiHeader>
         <fileDesc>
           <titleStmt>
-            <textSigle>NO/001.00001</textSigle>
+            <textSigle>NO/159.00001</textSigle>
             <title>sophieelise.blogg.no</title>
-            <domain>blog</domain>
+            <domain>Blog</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -429,9 +27496,9 @@
       <teiHeader>
         <fileDesc>
           <titleStmt>
-            <textSigle>NO/001.00002</textSigle>
+            <textSigle>NO/159.00002</textSigle>
             <title>sophieelise.blogg.no</title>
-            <domain>blog</domain>
+            <domain>Blog</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -518,9 +27585,9 @@
       <teiHeader>
         <fileDesc>
           <titleStmt>
-            <textSigle>NO/001.00003</textSigle>
+            <textSigle>NO/159.00003</textSigle>
             <title>sophieelise.blogg.no</title>
-            <domain>blog</domain>
+            <domain>Blog</domain>
           </titleStmt>
           <sourceDesc>
             <analytic>
@@ -566,4 +27633,13306 @@
       </text>
     </TEI>
   </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/160.00000</textSigle>
+            <title>Bilivoka</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Holmen Tveten, Jørn-André</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2018</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://bilivoka.com/nb//</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Skulpturpark under vann på Grenada</head>
+          <p>Skulpturparker blir så mye mer spennende når de er under vann, ikke minst når de
+                    er i et krystallblått hav i Karibien!</p>
+          <p>I 2006 bestemte en britisk kunstner seg for å lage en skulpturpark under vann
+                    rett utenfor kysten av Grenada. Skulpturparken inneholder blant annet en rekke
+                    menneskeskulpturer, men også en benk, noen som sitter ved et bord med en
+                    skrivemaskin og mye annet spennende.</p>
+          <p>I tillegg til å være en turistattraksjon fungerer også parken som grobunn for
+                    korallrev og marint liv som lever rundt dette.</p>
+          <p>På tross av denne fantastiske ideen ser det ikke ut til å være en veldig kjent
+                    severdighet. Mens alle turistselskapene ville ta oss med på kryddersmaking,
+                    seilturer, sightseeing og andre aktiviteter var det nesten ingen som reklamerte
+                    med tur til skulpturparken. Det var i grunnen greit, for vi hadde vår egen plan:
+                    Etter å ha tilbragt flere dager med tusenvis av andre cruiseturister var vi
+                    klare for å reise mer som backpackere og lokale. Da vi gikk i land fra
+                    cruiseskipet i Grenadas hovedstad St. George’s fant vi derfor frem til de lokale
+                    bussene og hoppet inn sammen med de lokale. Mens taxisjåførene skulle ha opp til
+                    $20 for en tur kostet en bussbillett bare $1 per person.</p>
+          <p>Strålende fornøyde med våre backpacker-skills suste vi ut av hovedstaden i en
+                    liten minibuss med en rekke lokale. Vi var uten tvil de eneste turistene på
+                    bussen, noe musikken på radioen bekreftet. De sang om «gringos» og selv om våre
+                    spanskkunnskaper er tilnærmet ikke-eksisterende var det trygt å anta at teksten
+                    ikke var politisk korrekt…</p>
+          <p>St. George’s er en fin by, men vi var glade for å komme unna turistene i en lokal
+                    buss.</p>
+          <p>Etter 20 minutter ankom vi Dragon Bay som er det enkleste ankomststedet i
+                    nærheten av skulpturparken. Det er mulig å svømme herfra til parken, men det er
+                    cirka 500 meter og langt fra ideelt. Derfor fant vi en lokal person med båt og
+                    hørte om han kunne ta oss ut dit. Det kunne han for $20 per person, en pris som
+                    var vesentlig lavere enn de få tilbudene vi hadde sett av turistselskapene. Med
+                    en lokal kunne vi også få tips om hvor de forskjellige skulpturene var
+                    plassert.</p>
+          <p>Å komme under vann og se skulpturene var en nesten uvirkelig opplevelse. Selv om
+                    vi visste at disse var plassert her for bare noen år siden fikk vi følelsen av å
+                    nettopp ha oppdaget en by sunket i havet for tusenvis av år siden.</p>
+          <p>Da vi plutselig så en skulptur av en mann som skrev på en skrivemaskin ble vi
+                    riktignok påminnet at dette ikke er en urgammel forsvunnet by…</p>
+          <p>Mot slutten av snorklingen dukket det opp en katamaran med en haug av turister.
+                    De fikk hoppe i havet og svømme litt rundt, men de var ikke i nærheten av de
+                    fleste skulpturene, på tross av å ha betalt mye mer enn oss. Derfor fikk vi hele
+                    stedet så å si for oss selv i en hel time.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/160.00001</textSigle>
+            <title>Bilivoka</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Holmen Tveten, Jørn-André</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2018</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://bilivoka.com/nb//</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Årets lengste dag og noe å se frem til</head>
+          <p>I dag er det sankthans og en av årets lengste dager. Selv om dagene nå blir
+                    kortere og mørkere blir himmelen mer og mer spennende. Her er noen bilder for å
+                    minnes hva vi kan se frem til på stjernehimmelen.</p>
+          <p>I Norge er vi så heldige at vi har ganske lite lysstøy og de fleste kan se en
+                    spektakulær nattehimmel ved å reise relativt kort fra enn hvor de bor. Selv med
+                    hus, hytter og lys i nærheten er et mulig å se stjerner. Dette bildet er tatt i
+                    Bamble i Telemark rundt juletider i fjor, og det er mulig å se både pleiadene og
+                    Andromeda-galaksen i toppen av bildet. Begge disse himmellegemene kan sees med
+                    det blotte øye på en skyfri dag:</p>
+          <p>Melkeveien er også mulig å se med øyet, her også sett fra Bamble med de samme
+                    himmellegemene i bildet:</p>
+          <p>Månen gjør det som regel vanskelig å se stjernene, men den er spennende i seg
+                    selv. Ta frem en kikkert eller ta bilde med kamera og et teleobjektiv og du kan
+                    se mange detaljer på vår eneste naturlige satellitt:</p>
+          <p>Bildet nedenfor er fra Andesfjellene i Peru. Inka Trail til Machu Picchu er en av
+                    de flotteste reiseopplevelsene vi har hatt og en stor mulighet til å komme langt
+                    unna lysstøy og se stjernehimmelen:</p>
+          <p>Selv i de større byene er det mulig å se Melkeveien, dette bildet er tatt rett
+                    nord for Stavanger for et år siden:</p>
+          <p>Reiser du litt lenger unna blir himmelen enda klarere og store detaljer kan ses.
+                    Dette er fra områdene rundt Odda, der vi blant annet tok turen til Trolltunga,
+                    en av Norges naturopplevelser for deg uten høydeskrekk. Bildet i toppen av
+                    artikkelen er også tatt fra samme sted senere på kvelden.</p>
+          <p>Norge er ikke det eneste stedet man kan nyte stjernehimmelen. Da vi reiste jorden
+                    rundt i 2016-2017 bestemte vi oss for å klatre til toppen av Lion’s Head i Cape
+                    Town på natten for å ta bilde av Table Mountain med nattehimmelen i bakgrunn. På
+                    den tiden visste vi ikke om risikoen ved å bevege seg rundt med kamerautstyr på
+                    natten i en ikke helt trygg by, men det gikk heldigvis bra og vi har lært å ikke
+                    gjøre det igjen!</p>
+          <p>Zimbabwe har også mange spennende steder å observere stjernene fra, slik som
+                    Matobo nasjonalpark:</p>
+          <p>Her laget vi også en timelapse av nattehimmelen. Den store lyskuler som flyr over
+                    himmelen er selveste International Space Station!</p>
+          <p>Når vi først er i Afrika er det vanskelig å stoppe med bilder, så vi kjører på
+                    med noen flere spennende steder. Først ut, Namibia:</p>
+          <p>Videre har vi Mapungubwe nasjonalpark i Sør-Afrika. Dette bildet er faktisk tatt
+                    med en GoPro, så fancy kamerautstyr er ikke alltid helt nødvendig (men gir
+                    vesentlig bedre resultater)!</p>
+          <p>I denne nasjonalparken tok vi også et bilde som ble med i en artikkel fra Wild
+                    magazine og publisert på deres nettsider:</p>
+          <p>I Afrika var vi også i det litt mer kreative hjørnet og tok dette bildet i
+                    Zimbabwe:</p>
+          <p>På mørke kvelder er det også mulig å ta spennende bilder av landskap. Fordi det
+                    er så få lyskilder finnes det ingen skarpe skygger og alt blir seende ganske
+                    spesielt ut. Bildet nedenfor tok det over 10 minutter å ta for én eksponering
+                    fordi det var nesten helt mørkt:</p>
+          <p>Enkelte steder på himmelen kan man se diverse «lysklatter». Disse er både
+                    galakser, stjerneskyer og ansamlinger av stjerner. Den enkleste galaksen å se
+                    med det blotte øyet er selvfølgelig Melkeveien og kan identifiseres ved å se
+                    etter et belte av lysere stjerner på himmelen. Her er Melkeveien som sett fra
+                    Odda:</p>
+          <p>Siden vi er en del av Melkeveien selv ser vi den fra innsiden, men
+                    Andromeda-galaksen kan vi observere fra utsiden. Det er den lyseste galaksen vi
+                    kan se og kan observeres ganske nært beltet i Melkeveien. Den enkleste måten å
+                    finne den er mer en mobilapp, vi bruker Sky Guide. Det er ganske vanskelig å se
+                    med det blotte øyet, men ved å la øyne venne seg til mørket er det mulig å se
+                    den. Det blir også veldig mye enklere å bruke en kikkert. Til høyre for
+                    Andromeda er det også mulig å se galaksen Messier 110 i bildet nedenfor:</p>
+          <p>Orionskyen er også et annet spektakulært syn som kan ses på himmelen. Bruk
+                    kikkert og finn Orions belte, så kan du se denne. Her er det heller ikke
+                    nødvendig å reise jorden rundt for å få et klart syn, vi tok faktisk dette
+                    bildet fra Bamble, kun 15 minutters kjøring fra Norges 7. største tettsted:</p>
+          <p>På den sydlige halvkule finne det også noen spektakulære syn og vi avslutter
+                    derfor bildeserien med stjerneskyen Mensa som vi tok bilde av i Afrika:</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/160.00002</textSigle>
+            <title>Bilivoka</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Holmen Tveten, Jørn-André</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2018</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://bilivoka.com/nb//</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Verdens eneste drive-in-vulkan</head>
+          <p>Amerikanerne er kjent for de fleste former for drive-in. Restauranter er
+                    definitivt det vanligste, men drive-in-kinoer var også ganske vanlig på 50- og
+                    60-tallet. Da vi hørte at det fantes et drive-in-bryllup i Las Vegas trodde vi
+                    grensen var nådd for hva man kunne oppleve fra en bil. Det var før vi dro til
+                    St. Lucia.</p>
+          <p>St. Lucia er ikke kjent for så fryktelig mye. Mange er ikke en gang klar over at
+                    det er et land. Det er det, og det ligger i Karibien, bare for å ha avklart
+                    det.</p>
+          <p>Å reise til et karibisk øyparadis med grønne skoger og hullete veier for en
+                    drive-in-opplevelse høres kanskje rart ut. Men St. Lucia har ikke en hvilken som
+                    helst drive-in, de har nemlig verdens eneste drive-in-vulkan.</p>
+          <p>Noe av det mest kjente på St. Lucia er de høye fjellene kalt «Pitons». På vei til
+                    Sulphur Springs fra hovedstaden Castries kan man se disse.</p>
+          <p>Steder heter Sulphur Springs og ligger ved Soufrière, i overkant av en times
+                    kjøring fra Castries, hovedstaden i landet. På tross av kjøretiden er det kun
+                    litt over 40 km hit, men øyas bratte fjell og tette skoger gjør at dette er en
+                    veldig svingete tur. I luftlinje er det bare 20 km.</p>
+          <p>Området er utvilsomt unikt, men det kan være greit å ha litt realistiske
+                    forventninger. Vulkaner er noe de fleste assosierer med boblende rød lava.
+                    Sulphur Springs har som navnet tilsier svovel. Den er ikke rød, men heller brun
+                    og grå. I tillegg lukter det råtne egg! Selv om det ikke er spesielt
+                    appellerende gir det stedet en unik følelse og et helt annet inntrykk enn å bare
+                    ha sett bilder på Internett. Har du noen gang besøkt sjøløver på Namibias
+                    Skjelettkyst vet du hva vi snakker om (heldigvis luktet det ikke like sterkt
+                    her!).</p>
+          <p>Videre er “drive-in”-uttrykket åpent for tolkning. Man kjører inn i krateret, som
+                    definitivt er å kjøre inn i selve vulkanen. Men ikke forvent å se boblende
+                    svovel rett på utsiden av bilen. For å komme nærme de boblende områdene må man
+                    nemlig gå ut av bilen og gå et par titalls meter. Definitivt ingen lang tur, men
+                    så fort man går ut av bilen så forsvinner litt av poenget med
+                    drive-in-konseptet.</p>
+          <p>På tross av dette er det allikevel umulig å ikke bli fascinert av stedet. Som en
+                    sovende vulkan er den i aktivitet med boblende svovel, røyk og et landskap som
+                    kunne vært fra Mars. Allikevel har naturen vokst veldig tett på og nedover
+                    kanten av krateret vokser den tette grønne skogen frem. Sulphur Springs ser rett
+                    og slett ut som en omvendt oase.</p>
+          <p>I utkanten av vulkanen der det ikke er like varmt er det mulig å prøve naturlig
+                    gjørmebad. Et bad her gjør deg visstnok 12 år yngre, noe vi neppe vil garantere…
+                    Dessverre hadde vi ikke tid til å prøve dette, samt at det å se ut som
+                    14-15-åringer egentlig ikke er noe vi ønsker. Det hadde uansett vært artig å
+                    prøve, så vi må nok ta turen tilbake hit en gang!</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/160.00003</textSigle>
+            <title>Bilivoka</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Holmen Tveten, Jørn-André</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2018</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://bilivoka.com/nb//</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Færøyenes optiske illusjon som er ekte</head>
+          <p>På Vágar ser det ut som deler av vannet ligger høyere på den ene siden av fjellet
+                    enn den andre. Det er utrolig nok sant!</p>
+          <p>Den største innsjøen på Færøyene ligger rett ved sjøen og skilles kun av noen
+                    svært imponerende klipper. Ved første øyekast ser det ut som det er hav på begge
+                    sider av klippen, men fordi innsjøen ligger høyere enn havet blir perspektivet
+                    helt feil, noe det forsåvidt er. </p>
+          <p>Sauer var det første som møtte oss på tur. Det er dobbelt så mange sauer på
+                    Færøyene som det er mennesker!</p>
+          <p>Det utrolige naturfenomenet kan nås ved å gå en times tid fra hovedveien. Eller
+                    litt lenger når været ikke er på din side. Vi tok turen en regnfull morgen,
+                    utvidende om at den store innsjøen (ikke overraskende) var flat og stoppet ingen
+                    vind denne dagen. Det gjorde heller ikke Atlanterhavet, som var det eneste andre
+                    som fantes de nærmeste tusen kilometerne i vindens retning.</p>
+          <p>Enn hvem som fant opp uttrykket «Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær»
+                    har utvilsomt aldri prøvd å ta bilder på Færøyene. Dust. </p>
+          <p>På vei mot klippene finnes det noen små hus og en hel haug med sauer. Disse
+                    bildene ble riktnok tatt på vei tilbake, for så fint vær som dette kunne vi bare
+                    drømme om på vei bort…</p>
+          <p>Da vi ankom enden av innsjøen snudde flaksen og været ble plutselig bedre (vel,
+                    relativt sett…). Det gav oss muligheten til å ta noen bilder av dette utrolige
+                    stedet. </p>
+          <p>Klippene er utrolige her. Det er også «Dehaze»-funksjonen i Lightroom, for det
+                    var ekstremt tåkete denne dagen.</p>
+          <p>Det var en smule skummelt å lene seg over klippene i vinden her oppe, men sauene
+                    på øya så ikke ut til å være enige. Vi fant nemlig sauebæsj over alt, selv på de
+                    bratteste stedene helt på kanten av enorme stup.</p>
+          <p>Synet av de store klippene, havet og innsjøen i bakgrunnen var et sprøtt syn.</p>
+          <p>Det ser ut som havet er på begge sider av klippen, som får perspektivet til å se
+                    helt rart ut. I vikeligheten er det en innsjø i bakgrunnen som ligger litt
+                    høyere enn havet rundt.</p>
+          <p>Vi fikk også sett kanten av innsjøen, der den renner ut i Atlanterhavet.</p>
+          <p>Legg til en veldig lang eksponeringstid og dette stedet ser plutselig helt magisk
+                    ut!</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/161.00000</textSigle>
+            <title>tegnehanne</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Sigbjørnsen, Hanne</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2015</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">http://tegnehanne.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Fem grunner til å bli bøssebærer</head>
+          <p>Jeg ble spurt om jeg kunne skrive ned noen gode grunner til å gå som bøssebærer for TV-aksjonen nå på søndag. 
+                Selve saken er jo en god grunn i seg selv, men som en person som selv aldri har gått med bøsse før, så skjønner 
+                jeg jo at det ikke alltid er nok. Men for å ha nevnt det, så går alle pengene til livsviktig hjelp til over to 
+                millioner mennesker.</p>
+          <p>Å gi penger til denne saken er veldig bra, og veldig satt pris på, men her er fem gode grunner til å faktisk 
+                være den som går med bøssa:</p>
+          <p>Du kan glede en gammel person</p>
+          <p>Det viser seg at mange gamle mennesker elsker tv-aksjonen, og ofte tar ut penger, baker småkaker, koker 
+                kaffe og rett og slett gleder seg til bøssebæreren kommer på døren, så de kan bidra. Ja, jeg spiller skamløst 
+                på pathos her, men det skal faktisk 100 000 bøssebærere til for å dekke opp alle hjemmene.</p>
+          <p>DU kan være den som kommer neste år. Altså dette året, 2016, 23.oktober.</p>
+          <p>Du kan bli en kjærestemagnet</p>
+          <p>Jeg har vært i forhold så lenge Tinder har eksistert så jeg har aldri fått gleden av å oppleve det, men har 
+                forstått at bilderekvisitter som babyer, fjelltopper og hunder står sterkt i kurs. Nå kan du stille opp med noe 
+                som har universell tiltrekningskraft: Bøssa!</p>
+          <p>Alle liker tross alt ikke hunder, babyer eller fjelltopper, men alle liker engasjement.</p>
+          <p>Du kan være en del av noe større</p>
+          <p>Ved å melde deg opp som bøssebærer er du garantert moralsk overlegenhet på kontoret på mandag. Alle scenarier 
+                som kan oppstå den mandagen blir bedre av at du har gått med bøsse, og her er beviset:</p>
+          <p>Du har en unnskyldning til å finne på noe med den vennen som du aldri prioriterer ellers</p>
+          <p>Alle har noen venner som faller mellom sprekkene av jobb, familie og netflixmaraton. Dette er din mulighet til 
+                å gjenoppta kontakten med vedkommende.</p>
+          <p>Det er en perfekt anledning til å lære barna dine god moral</p>
+          <p>Jeg kan ingenting om barneoppdragelse, men en ting vet jeg, og det er at dette:</p>
+          <p>er mer effektivt for å skape et bra menneske enn dette:</p>
+          <p>For å melde deg opp som bøssebærer kan du klikke HER eller ringe 02025</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/161.00001</textSigle>
+            <title>tegnehanne</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Sigbjørnsen, Hanne</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2015</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">http://tegnehanne.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Ting som er vanskelig: Signere</head>
+          <p>Jeg hadde aldri gjort noen former for signering før denne boken kom ut, og jeg hadde store ambisjoner om 
+                hvordan det ville bli. Jeg skulle ikke bli en av de kjipe som bare skriver navnet sitt. Jeg skulle tilby en 
+                opplevelse, noe unikt og personlig.</p>
+          <p>Jeg prøver i det minste.</p>
+          <p>Min siste signering i Bergen har vært en av de mest vellykkede jeg har hatt, og på den første 
+                bokhandleren hadde jeg kø kontinuerlig i de to timene jeg var der. Der og da var det en eneste lang lykkerus.</p>
+          <p>I uken som har gått har jeg skjønt at denne lykkerusen lignet svært mye på en ekte rus, på den måten 
+                at den kan ha senket dømmekraften min litt. Angsten som har slått inn på tilfeldige øyeblikk i dagene derpå 
+                er også mistenkelig lik den som kommer av rødvinsfylla.</p>
+          <p>Den første slo inn bare timer etter signeringene.</p>
+          <p>Etter dette har flashbacks om stygge tegninger og kleine sitater slått meg med jevne mellomrom i så stor 
+                grad at jeg føler behov for å komme med noen unnskyldninger.</p>
+          <p>Til deg som sa at boken var til din kone som studerer så mye at hun får dårlig samvittighet for at hun 
+                ikke får mer tid med deg og sønnen deres: Jeg ANER ikke hvorfor jeg trodde dette var en god idé å tegne:</p>
+          <p>Alltid en god idé å minne folk på sine utilstrekkeligheter på julaften!</p>
+          <p>Du kom tilbake et kvarter senere med en ny bok jeg kunne signere, siden, og jeg siterer, «hun kommer 
+                bare til å bli lei seg av den tegningen». Hvis du sender meg en melding så kan jeg vippse deg for den 
+                første boken.</p>
+          <p>Og til deg som skulle kjøpe en bok til sønnen din. Jeg beklager.</p>
+          <p>Og til deg som sa du var lege.. Jeg innså feilen i det jeg skrev det, men da var det alt for sent.</p>
+          <p>Jeg kan vel bare skylde på presset i situasjonen. Det er ikke en optimal situasjon for kreativ 
+                tenking, akkurat.</p>
+          <p>Jeg tror det var de verste. Det var noen andre litt mislykkede forsøk på å tegne husdyr etter mobilbilder, 
+                forskjellige yrker jeg ikke kan noe om, og et tilfelle av en drapstrussel hvor jeg tegnet vedkommende i en 
+                pytt med blod. Også var det den boken jeg nøys i. Ellers tror jeg det gikk noenlunde bra.</p>
+          <p>Håper dette er en sånn ting som jeg blir bedre til med tiden.</p>
+          <p>– Hanne</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/161.00002</textSigle>
+            <title>tegnehanne</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Sigbjørnsen, Hanne</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2015</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">http://tegnehanne.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Livet</head>
+          <p>Jeg husker den tiden hvor jeg delte alt her. Det pleide å være en utløpskanal for alle tanker, 
+                følelser og innfall jeg hadde, og jeg savner det. De siste årene har jeg fått flere oppdrag, jeg har 
+                gitt ut en bok, tegningen har gått fra å være en hobby til å nesten bli en fulltidsjobb, og livet mitt 
+                er ganske forskjellig fra da jeg startet bloggen for 5-6 år siden. Alt dette har gjort at jeg har distansert 
+                meg selv fra bloggen og dere sakte men sikkert, men nå vil jeg prøve å rette opp i det.</p>
+          <p>Jeg vil derfor for første gang på lenge skrive et innlegg uten mål og mening. Jeg håper at det kan 
+                fjerne litt prestasjonsangsten rundt å publisere noe nytt. Så nå vil jeg bare skrive alt jeg tenker på om 
+                dagen, uten å tenke på oppbygning, tema, tegning/tekst-ratio og sammenheng.</p>
+          <p>Jeg kan jo begynne med hva jeg driver med om dagen. Jeg drar rundt på signeringer og tvinges til å 
+                promotere meg selv på alle plan. Selvpromotering er kanskje det verste jeg vet etter krigsfilmer og 
+                slengbukser, men i følge mennesker som kan det er det tydeligvis det viktigste jeg gjør.</p>
+          <p>Jeg er kanskje naiv, men jeg vil at markedsføring skal fungere slik:</p>
+          <p>Men det viser seg at det er dette som egentlig er markedsføring:</p>
+          <p>Jeg skal strengt tatt ikke klage over medieoppmerksomhet og gode anmeldelser, men det å måtte skrive om 
+                det selv strider mot alle ting oppveksten min på jantelov-Jæren har lært meg. Jeg er mest komfortabel med å 
+                dysse prestasjonene mine ned i grøftekanten, og la andre ta seg av skrytingen.</p>
+          <p>Skrytingen er noe jeg til og med har gjort meg avhengig av. Jeg er ikke stolt av det, men det å gi ut en 
+                bok har vist seg å være en prøvelse for egoet mitt. Dette skylder jeg på Jostein. Han er nemlig det mest 
+                støttende mennesket i hele universet, og ingen andre når opp til hans grad av kjærlighet og oppmerksomhet.</p>
+          <p>Jeg hadde forventet forholdet å stagnere litt med årene, det er jo tross alt fire år siden vi for første 
+                gang klina på Klippan-sofaen på det lille rommet mitt i kollektivet, men foreløpig har det gått veldig bra. 
+                Og det kommer fra en person som jevnlig pleide å google «monogami+mulig?».</p>
+          <p>Jeg synes mennesker som har vært i forhold lenge har en så utrolig kjedelig måte å beskrive følelsene 
+                sine for hverandre på. Det høres ut som de forteller om hvordan de kom seg gjennom en traumatisk opplevelse.</p>
+          <p>Jeg mener, det virker jo som de gleder seg til de skal dø og endelig kan slippe å omgås hverandre. 
+                Og la meg ikke en gang begynne på medias fremstilling av ekteskapet, en institusjon som ofte blir beskrevet 
+                i samme ordlag som et høysikkerhetsfengsel. Kort sagt så syns jeg langvarig kjærlighet har fått et ganske 
+                dårlig rykte.</p>
+          <p>Men jeg skal vente med å uttale meg ordentlig om det før vi har vært sammen i tjue år til. Fire år er 
+                tross alt ikke så lenge. Det er likevel lenge nok til at vi i tillegg til å være kjærester nå også har blitt 
+                businesspartnere.</p>
+          <p>Vi bestemte oss for å ignorere den frasen om at du ikke skal blande forretninger og fritid. 
+                Jostein er tross alt mye flinkere enn meg til ting som å:</p>
+          <p>Svare på mail</p>
+          <p>Ringe til folk og be om tjenester</p>
+          <p>Si nei</p>
+          <p>Alle kvaliteter en manager bør ha.</p>
+          <p>Siden dette viser seg å bli en oppsummering av livet mitt om dagen, så kan jeg jo også fortelle at jeg har 
+                møtt mange av dere i det siste, og at det har vært helt fantastisk! Det er skummelt å sitte på utstilling i 
+                bokhandlere, men dere har gjort det mye enklere.</p>
+          <p>Jeg bestemte meg ganske tidlig for å signere bøkene med individuelle tegninger i hver bok, og jeg må 
+                innrømme at det er ganger hvor jeg har angret bittert på dette. Interne vitser, for eksempel, er ikke alltid 
+                så lett å tegne.</p>
+          <p>Jeg vil si det har vært en 50/50 fordeling av helt ok og veldig stygge tegninger.</p>
+          <p>Uansett, ting har gått veldig bra i det siste. Urovekkende bra. Jeg vet ikke helt hvordan man lever et liv 
+                som føles så bra.</p>
+          <p>Nå sitter jeg bare og venter på at noe fælt skal skje. Oppdaterer dere når det skjer.</p>
+          <p>– Hanne</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/161.00003</textSigle>
+            <title>tegnehanne</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Sigbjørnsen, Hanne</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2015</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">http://tegnehanne.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>BOK!!</head>
+          <p>Nå er det lenge siden jeg har vært her. Håper dere har fått med meg at jeg ikke har sluttet å tegne, men at 
+                jeg de siste to årene har gjort det over hos Aftenposten. Det føles veldig godt å skrive her igjen. Aftenposten 
+                er et fint sted å være, men dette føles mer som hjemme. Her kan jeg jo gjøre hva jeg vil.</p>
+          <p>Men det jeg egentlig skal er å kunngjøre noe jeg synes er veldig gøy, og som jeg håper dere er 
+                litt glade for også. Nemlig TEGNEHANNEBOKEN!!</p>
+          <p>Jeg har nevnt det tidligere, men jeg har holdt litt tilbake fra å annonsere det ordentlig, da det ikke har 
+                føltes ekte før nå. Først nå når alle historiene er valgt ut, forsiden er satt, kontrakten er underskrevet og 
+                boken er i trykken – NÅ føler jeg at denne boken faktisk kommer til å finnes. Før det har jeg gått rundt med 
+                følelsen av at dette kunne skje hvert øyeblikk:</p>
+          <p>Det siste jeg vil er jo å være helt Trine Grung og annonsere hver eneste lille infall jeg får offentlig. 
+                Jeg er sikker på at hun har VG-desken på hurtigtast rett ved siden av drømmedagboken. Men nok om det</p>
+          <p>Nå har Tegnehanne eksistert i 5 år, og i løp av den tiden har jeg publisert spalter flere forskjellige
+                 steder. Nå har vi samlet mange av disse og laget en bok av det. Jeg vil påstå at om du på et tidspunkt de 
+                 siste fem årene har lest bloggen min fast, så vil du finne noe du liker i denne boken. Du vil i det minste 
+                 finne noe du ikke har lest før, da noen av spaltene bare er lest av meg og redaktøren.</p>
+          <p>Du kan for eksempel lese om bindreklamer</p>
+          <p>Eller om å snoke på facebooken til noen som har glemt å logge ut</p>
+          <p>Eller bare generelle betraktninger om hvordan det er å være meg</p>
+          <p>Tegnehanneboken er i salg i butikker fra 10.september, men du kan forhåndsbestille den allerede i dag. 
+                Hvis du gjør det innen en uke så får du den signert også. Og for å gjøre det litt mer interessant enn å bare 
+                skrive navnet mitt i boken din, så vil jeg gjøre hver signatur unik.</p>
+          <p>!! Oppdatering 2: VI HAR GÅTT OVER 500 FORHÅNDSBESTILTE!! Altså er det slutt på unike hilsener, men du 
+                får fortsatt signatur om du bestiller innen 3.september !!</p>
+          <p>Du kan altså få en tegning, et livsråd, en spådom (kan Lilli Bendriss, så kan vel jeg også), eller bare 
+                litt trivia om boken, serien eller meg som står bare i din bok! Jeg kan ikke gjøre personlige hilsener, men den 
+                vil være unik for din bok. I tillegg til en signatur da. Bare klikk her:</p>
+          <p>HER kan du forhåndsbestille den!</p>
+          <p>Altså innen en uke for å få den signert. Det blir før 3.september.</p>
+          <p>Jeg vet ikke om dere merker hvor desperat jeg er, men jeg vil virkelig at dere kjøper den, fordi jeg 
+                vil at forlaget skal være fornøyd med meg, og ikke tenke at det var et feilsteg å gi ut boken min.</p>
+          <p>Jeg er faktisk så desperat at jeg må ty til Blogawards-katten. Den funket jo veldig godt den gangen.</p>
+          <p>Takk på forhånd, jeg elsker dere!</p>
+          <p>– Hanne</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/162.00000</textSigle>
+            <title>Gladkokken</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Syversen, Jan Henrik</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2023</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://gladkokken.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Vegetarlasagne - Den perfekte kjøttfrie lasagne!</head>
+          <p>Ostesaus, tomatsaus, pesto og masse grønnsaker!</p>
+          <p>Når jeg serverer denne så er det ingen som savner kjøtt. I denne oppskriften viser jeg mine triks for 
+                    hvordan du lager en perfekt Lasagne uten kjøtt. Jeg bruker masse stekte grønnsaker, en hjemmelaget pesto 
+                    og en nydelig ostesaus. Når dette blir lagt lag på lag med pasta i mellom blir det utrolig godt.</p>
+          <div>
+            <head>Steg1</head>
+            <p>I denne Lasagnen er det flere sauser og masse grønnsaker. Det fine er at du kan gjøre i stand 
+                        alt i god tid før servering eller dagen før. Jeg starter med grønnsakene. Vask alle grønnsakene 
+                        og kutt i terninger eller skiver. Legg på et stekebrett og hell over olivenolje og balsamico. 
+                        Krydre med salt, pepper og sukker og sett i en forvarmet ovn på 200 grader. De trenger ca 30 minutter. 
+                        Legg de over i en bolle.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Steg2</head>
+            <p>Tomatsausen lager jeg ved å finne frem en stekepanne. Tilsett olivenolje og sett på medium varme. 
+                        Finkutt løk og hvitløk og stek i pannen til løken har blitt myk.Tilsett tomatpure og stek i noen minutter 
+                        til. Hell deretter i rødvin og la denne koke ned til væsken nesten er borte. Tilsett de hermetiske tomatene 
+                        og smak til med salt, sukker og chiliflakes. La småkoke i 10 minutter og legg over i en bolle.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Steg3</head>
+            <p>Pesto kan kjøpes ferdig, men aller best er det om du lager det selv. Det smaker mer og det er lett å lage. 
+                        Jeg legger ved link her til hjemmelaget pesto. Hjemmelaget Pesto - Kanskje den mest kjente dressingen fra Italia.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Steg4</head>
+            <p>Når det kommer til oster kan du velge litt selv, men jeg liker veldig godt kombinasjonen av parmesan, ridderost 
+                        og jarlsberg. I tillegg bruker jeg fersk mozzarella. Riv opp og gjør klart. Jeg bruker litt av osten i ostesausen og 
+                        resten mellom lagene og til topping.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Steg5</head>
+            <p>Å lage ostesausen er som å lage en vanlig hvitsaus. Start med å smelte smør i en kjele. Tilsett hvetemel og pisk 
+                        sammen til en jevn masse. Spe på med melk og smakt til med salt og litt malt muskat. Legg i litt av den revne 
+                        osten og skru ned varmen.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Steg6</head>
+            <p>Nå gjenstår den morsomste delen bortsett fra å spise den. Det er å sette den sammen. Start med litt saus og så legg 
+                        på plater, mer saus, grønnsaker, nøtter, pesto og nytt lag med pasta. Jeg fordeler så jeg får 4-5 lag med pasta. Det blir 
+                        ekstra godt hvis du legger litt ost mellom noen av lagene også. Avslutt med ostesaus, pesto og revet ost. Jeg liker å ta på 
+                        noen dråper olivenolje og litt nykvernet pepper.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Steg7</head>
+            <p>Stek i ca 30 minutter på 200 grader. La den hvile i 15 minutter før du skjærer den opp. Nå kan du nyte en fantastisk 
+                        god lasagne uten kjøtt. Det ligger også en instruksjonsfilm på min Instagram profil. Lykke til.</p>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/162.00001</textSigle>
+            <title>Gladkokken</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Syversen, Jan Henrik</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2023</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://gladkokken.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Hjemmelaget Spicy Ketchup - Perfekt oppskrift for å bruke opp tomater!</head>
+          <p>Jeg elsker hjemmelaget mat!</p>
+          <p>Jeg elsker hjemmelaget mat! Ketchup er jo veldig lett å kjøpe på butikken så om denne oppskriften er verdt å bruke tid på 
+                    får du velge selv. Hvis du velger å lage denne tror jeg du blir veldig fornøyd med resultatet. Jeg er veldig glad i tomater og 
+                    når jeg ryddet i kjøleskapet fant jeg ut at jeg hadde utrolig mange tomater. Da begynte jeg å søke på hvordan lage en perfekt 
+                    hjemmelaget ketchup. Resultatet ble en frisk, smaksrik og litt spicy ketchup perfekt til pommes, burgere og pølser.</p>
+          <div>
+            <head>Steg1</head>
+            <p>Finn frem alle tomatene du har. Jeg brukte en variasjon av flere typer tomater for jeg hadde ryddet kjøleskapet. 
+                        Det gjør ikke noe om de er litt modne. Vask dem godt og grovkutt tomatene. Legg alle tomatene i en blender og kjør 
+                        til en jevn masse.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Steg2</head>
+            <p>Finn frem en stor kjele og tilsett olivenolje. Finkuttet løk, hvitløk og chili og tilsett i kjelen . Stek til løken 
+                        har blitt blank og myk.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Steg3</head>
+            <p>Hell over alle tomatene fra blenderen og rør godt rundt. Tilsett eddik, sukker, salt og pepper og kok opp.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Steg4</head>
+            <p>For å lage dette uten e-stoffer eller andre stivelser skal du nå koke ned ketchupen til rett konsistens. Dette 
+                        tar litt tid. Jeg rører rundt av og til så det ikke er noe som brenner seg til kjelen. I starten er denne massen veldig 
+                        tynn, så blir det mer som en suppe og når den for kokt enda mer blir det konsistensen til en ketchup. Husk at det tykner 
+                        enda mere når den blir kald. Koketid 2-3 timer.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Steg5</head>
+            <p>Bruk en fin sil og sil igjennom ketchupen for å fjerne frø, løkrester +++ Nå har du en helt jevn masse. La nå 
+                        ketchupen kjøle seg helt ned. Smak til hvis du må justere litt på mengden krydder for en perfekt ketchup for deg.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Steg6</head>
+            <p>Hell over på passende flaske eller syltetøyglass. Oppbevares på luftett glass i kjøleskap. Nå kan du imponere 
+                        med hjemmelaget ketchup! Lykke til.</p>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/162.00002</textSigle>
+            <title>Gladkokken</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Syversen, Jan Henrik</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2023</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://gladkokken.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Entrecôte Café de Paris - Perfekt biff med pommes frites og nydelig saus</head>
+          <p>Dette her er farlig godt!</p>
+          <p>Når du får en perfekt biff med sprø pommes frites og en nydelig saus er jeg i himmelen. Nytes gjerne sammen med en god 
+                    rødvin og venner. Dette er fransk bistromat på sitt beste. Få gode ingredienser i perfekt harmoni. Denne retten gjør med glad!</p>
+          <div>
+            <head>Steg1</head>
+            <p>Denne retten har egentlig bare 3 elementer og derfor gjør jeg mitt aller beste for at alle 3 er så gode som mulig. 
+                        Jeg kjøper kjøtt av god kvalitet og krydrer rikelig med salt og pepper før det skal stekes/grilles. Pass på temperaturen 
+                        når du lager entrecôte. Jeg bruker høy varme først for å gi en flott stekeskorpe før jeg skrur ned varmen og lar 
+                        kjernetemperaturen komme opp til 56 grader. Det er også viktig å la kjøttet hvile i 10 minutter.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Steg2</head>
+            <p>Sausen er litt vanskelig å lage, men når du først får denne til er resultatet utrolig godt! Jeg linker derfor rett 
+                        til oppskrift på sausen hvor du kan få gode tips og se video av hvordan jeg lager sausen. Café de Paris entrecôte 
+                        saus - Den berømte franske sausen!</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Steg3</head>
+            <p>Å lagge pommes frites kan gjøres på flere måter! Jeg er veldig glad i metoden hvor den kokes forsiktig først 
+                        før den blir fritert 2 ganger etterpå. Først på 160 grader og deretter på 190 grader. Du kan også kjøpe ferdig pommes 
+                        frites og fritere eller varme i ovnen. Her er link til mine hjemmelagde pommes frites Pommes Frites - Sånn blir de perfekte!</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Steg4</head>
+            <p>Nå er det bare å skjære kjøttet opp i skiver og legge på en tallerken sammen med sprø pommes frites. Avslutt med å 
+                        helle over litt av den gode entrecôte sausen. Under kan du se en video av denne retten.</p>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/162.00003</textSigle>
+            <title>Gladkokken</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Syversen, Jan Henrik</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2023</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://gladkokken.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Spagetti Vongole - En av de beste Italienske pastarettene.</head>
+          <p>Få ingredienser i perfekt harmoni!</p>
+          <p>Jeg er veldig glad i det Italienske kjøkkenet! Det er kjent for sine gode råvarer tilbredt på en enkel måte for å gi råvarene 
+                    den oppmerksomheten de fortjener. I denne klassikeren er det få ingredienser, men resultatet er en magisk god pasta med herlige smaker. 
+                    Det kan være noe vanskelig å få tak i vongole skjell og da kan du også bruke hjerteskjell i denne retten. Det viktigste er å få den 
+                    riktige konsistensen og balansen. Her skal jeg vise deg min oppskrift og alle triksene for et perfekt resultat.</p>
+          <div>
+            <head>Steg1</head>
+            <p>Legg vongoleskjellene i en stor bolle med kaldt vann. Tilsett litt salt i vannet. La skjellene ligge en stund i kaldt 
+                        vann. Skjellene kan ha litt sand inne i seg så når får de "pustet" ut dette og du kan se at vannet blir litt grumsete. 
+                        Kast ødelagte skjell.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Steg2</head>
+            <p>Finn frem en stor kjele du har lokk til og en for å koke pasta. Start med å tilsette olivenolje av god kvalitet i 
+                        kjelen du har lokk til. Legg i finhakket sjalottløk, chiliflakes og hvitløk og stek i noen minutter til løken blir 
+                        myk og blank.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Steg3</head>
+            <p>Hell i hvitvinen og la koke noen minutter før du tilsetter Vongole skjellene. Bruk gjerne en tørr og fruktig hvitvin. 
+                        Skru på høy varme og sett på lokket. Skjellene skal dampes i ca 4 minutter før du er klare. Når skjellene er klare plukker 
+                        du de ut og legger i en bolle.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Steg4</head>
+            <p>Kok spagettien i 2-3 minutter under hva det står på pakken. Spagettien skal være underkokt og lages ferdig i sausen.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Steg5</head>
+            <p>Hell spagettien i kjelen med kraften fra vongoleskjellene. Tilsett litt og litt av kokevannet mens pastaen koker ferdig. 
+                            Du skal ende opp med en litt med en saus som har tyknet litt og klistrer seg godt til pastaen. Når spagettien er ferdig kokt 
+                            skrur du av varmen.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Steg6</head>
+            <p>Legg skjellene tilbake og bland godt sammen. Rett før servering smaker du til kraften med litt salt, pepper og litt 
+                            sitronsaft. Hell over litt god olivenolje og finhakket bladpersille.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Steg7</head>
+            <p>Nå er din Spagetti vongole klar for å nytes. En enkel, men perfekt pasta med herlig smak. Lykke til.</p>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/162.00004</textSigle>
+            <title>Gladkokken</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Syversen, Jan Henrik</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2023</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://gladkokken.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Mangosorbet med lime og chili - En forfriskende dessert!</head>
+          <p>Enkel og veldig god dessert!</p>
+          <p>Mango er utrolig godt, og her har jeg laget en nydelig og forfriskende dessert hvor mangoen virkelig får skinne. Den deilige 
+                    sødmen fra mango sammen med den bitre limen og den spicy chilien er en veldig god smakskombinasjon. Du kan lage denne i en ismaskin 
+                    eller ved å røre av og til når sorbeen fryser til. Dette er en av oppskriftene fra dessertkapittelet i min helt nye kokebok: 
+                    Mitt Matunivers</p>
+          <div>
+            <head>Steg1</head>
+            <p>Start med å skjær mangoene i biter. Legg dette i en blender sammen med resten av ingrediensene. Mango har en del fiber 
+                        så kjør blenderen i 5 minutter. Sil av for å slippe biter av chili eller kjernen fra mangoen. Sett deretter blandingen i 
+                        kjøleskapet i 1 time slik at den får kjølt seg ned.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Steg2</head>
+            <p>Bruker du ismaskin kan du helle den kalde blandingen rett i ismaskinen og kjøre til fin sorbet. Hvis du lager uten, setter 
+                        du bollen i fryseren og tar den ut hvert 20 minutt og rører godt. Dette gjøres for at det ikke skal bli krystaller i sorbeen 
+                        når den fryses. Når den har fått perfekt konsistens kan du enten servere, eller la den være i fryseren til senere. Da er 
+                        det best å helle den over i en lufttett boks. Ta ut og sett i kjøleskapet litt før servering slik at du får riktig konsistens.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Steg3</head>
+            <p>Legg en kule i et glass eller på tallerken og riv over frossen chili og limeskall.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <p>Tips: Hvis du vil kan du også helle over noen dråper vellagret rom.</p>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/162.00005</textSigle>
+            <title>Gladkokken</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Syversen, Jan Henrik</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2023</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://gladkokken.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Smørstekt Skrei med deilig tilbehør - Nå er sesongen her!</head>
+          <p>Nå kommer Skreien nedover norskekysten for å gyte</p>
+          <p>På grunn av de lange vandringene fra Barentshavet blir skreien muskuløs og fast i kjøttet etter å ha tilbakelagt mange tusen 
+                    kilometer. Derav kommer navnet ”skrei,” som sannsynligvis har opphav i det norrøne ordet skrida, som betyr å vandre. Her med noen 
+                    klassiske gode tilbehør. Saltbakte poteter, ertepure, sandefjordsmør og syltet gulrotsalat.</p>
+          <div>
+            <head>Steg1</head>
+            <p>Start med å sylte gulrøttene. Dette kan gjerne gjøres noen dager før også. Skrell gulrot med en potetskreller i tynne 
+                        skiver. Jeg brukte regnbuegulrot som gir en morsom og fin farge.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Steg2</head>
+            <p>Kok opp eddik, sukker og vann. Legg skivene av gulrot i et Norgesglass og hell over den kokende væsken. La kjøle seg 
+                        litt ned før du tar på lokke og oppbevarer den i kjøleskapet frem til servering.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Steg3</head>
+            <p>Jeg kjøper småpoteter og tar på olivenolje, salt og pepper. Stek i ovn ca 40 minutter til de har fått en fin gylden farge 
+                        og er myke inni.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Steg4</head>
+            <p>Nå skal vi lage ertepure. Bruk en ganske stor kjele og kok opp vannet. Tilsett ertene og la koke i 4 minutter. Sil av 
+                        vannet og tilsett smør og parmesan. Kjør glatt med en stavmikser. Smak til med salt og litt sitronsaft.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Steg5</head>
+            <p>Jeg har loin av Skrei noe som er den beste delen. Det er ryggen til fisken og er helt beinfri. Strø over litt salt og 
+                        la fisken stå på benken i 10 minutter før du begynner å steke. Smelt smør i en stekepanne og legg fisken i pannen. Stek 
+                        i 5-10 minutter snu underveis og øs over det smeltede smøret under steking. Fisken er ferdig når den begynner å flake 
+                        seg og er blank og fin i kjøttet.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Steg6</head>
+            <p>Rett før servering lager jeg Sandefjordsmør. Dette er en tradisjonsrik norsk saus som er basert på den franske 
+                        Beurre Blanc. Den er veldig enkel å lage å smaker fantastisk. Start med å finne frem en kjele og tilsett 1 ss smør. 
+                        Finhakk sjalottløk og legg i kjelen. La småputre til løken er helt myk. Tilsett fløten og la koke til fløten er redusert 
+                        til halvparten. Skru av varmen og pisk inn terninger av kaldt smør. Smak til med sitronsaft, hvit pepper og salt. Finhakk 
+                        gressløk og persille og tilsett rett før servering. Du kan holde denne sausen varm frem til servering, men det er veldig 
+                        viktig at den ikke koker.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Steg7</head>
+            <p>Nå er det bare å sette sammen retten og nyte. Legg på poteter, litt ertepure og torsken på tallerkenen. Hell over 
+                        litt av den gode sausen og topp med de syltede gulrøttene. Dette er et fantastisk måltid så nå er det bare å nyte. Lykke til.</p>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/163.00000</textSigle>
+            <title>Helsebloggen</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>forskning.no</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2023</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://blogg.forskning.no/helsebloggen</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Nei, vi må ikke snakke om det</head>
+          <p>Ungdom og psykisk helse er skikkelig i vinden. Men er forskningen min i seg selv med å forsterke problemet?</p>
+          <p>Jeg forsker på psykiske helseplager blant ungdomsjenter. Vanlige, moderate psykiske helseplager. Slitenhet. Stress 
+                    og sånn. Og jeg lurer på om det egentlig er riktig av meg å forske på det.</p>
+          <p>"Å, så spennende!" sier folk. "Å, for et viktig tema!" "Ååå, det er det mye av!" "Ååå, det er det behov for!" sier folk. 
+                    Jeg nikker og sier "Ja, kanskje det".</p>
+          <p>Så forteller folk om noe de har sett eller hørt. Noen de kjenner som strever psykisk. Ei ung jente som er mega stressa. Noe 
+                    om psykt flink. Noe om generasjon prestasjon. Eller de forteller om en tv-serie de har sett. En dokumentar om ungdom med psykiske 
+                    helseplager. Eller de sier at de har lest en nyhetssak om en ny rapport som har kommet. 25 prosent av jentene er deprimerte. Eller 
+                    var det 30 prosent?</p>
+          <p>Er det til det gode at vi forsøker å løse samfunnets helseutfordringer på individnivå, eller om vi burde se etter andre løsninger?</p>
+          <p>"Så bra at du forsker på det." sier folk. Jeg nikker igjen. "Ja. Kanskje det er bra". "Det må være spennende", sier folk. "Ja. 
+                    Det er spennende". Jeg klarer ikke å si mer. Et tankeras er på vei ned fra hjernen og jeg lukker munnen i det tankene treffer ganen. 
+                    Jeg får bare så vidt smakt på dem. Bang. Lukk munnen før det lekker ut.</p>
+          <p>Ungdom og psykisk helse er et tema som "alle" vil snakke om. Som alle har en mening om og en eller annen forklaringsmodell for. 
+                    Et tema som media i perioder skriver mye om. Og jeg. Jeg tenker at vi kanskje burde fokusere mindre på det. Men det kan jo ikke jeg 
+                    si – jeg som til og med er lønnet for å fokusere på det!</p>
+          <p>I løpet av stipendiatperioden min har jeg begynt å tenke at mye av det godhjertede engasjementet rundt psykisk helse og mye av 
+                    det vi godhjertet gjør for å bøte på stress og psykiske helseplager ikke er bra i det hele tatt. Men jeg vil ikke kvele det gode 
+                    engasjementet og folks iver etter at vi må gjøre noe med problemet. Så jeg sier ikke noe. Ikke ennå i alle fall.</p>
+          <p>Men jeg har lyst til å si "Nei".</p>
+          <p>"Nei, jeg vet ikke om det er så viktig". "Nei, jeg vet ikke om det er behov for det". "Nei, jeg vet ikke om det er så bra at 
+                    jeg forsker på det". Og jeg som tidligere jobbet som sosiallærer og ivret for psykisk helse i skolen tenker nå "Nei!" Nei jeg vil 
+                    ikke ha økt skolehelsetjeneste. Nei, jeg vil ikke ha skolepsykolog. Nei, jeg vil ikke ha stressmestring i skolen, jeg vil ikke ha 
+                    mindfulness, jeg vil ikke ha yoga, jeg vil ikke ha åpne samtaler om hvordan vi egentlig har det. Nei, jeg vil ikke ha mer blest om 
+                    psykisk helse. Nei. Jeg vil ikke ha mer.</p>
+          <p>Jeg vil ha samfunnsfag. Og historie. Og naturfag. Og RLE. Og gym. Og kunst. Og håndverk. Og norsk. Og engelsk. Og tysk. Og valgfag. 
+                    Og mat og helse. I alle fall mat. Til nøds helse. Er det noe mer jeg vil ha. Ja. Nynorsk. Nynorsk vil jeg ha – bare for at elevene skal 
+                    ha noe å være sint på. Utenom seg selv. Det er sunt å være sint på noe – utenfor seg selv. Nynorsken kan godt være vår tids fugleskremsel 
+                    og frustrasjons-søppelkontainer. Ja til nynorsk. Og skolestreik vil jeg ha. Streik for klima. Masse streik. Jeg vil ha sinte, opponerende 
+                    elever, som er sinte på voksne og sinte på samfunnet.</p>
+          <p>Andel ungdom som rapporterer om psykiske helseplager har økt gradvis de siste årene. Parallelt med økningen har oppmerksomheten rundt 
+                    psykisk helse økt. Man jobber for større åpenhet, mer kunnskap, lavterskeltilbud, tiltak i skolen, økt skolehelsetjeneste. Så langt ser 
+                    det egentlig ikke ut til å hjelpe – i det store bildet.</p>
+          <p>Jeg mener at vi nå må stille oss spørsmålet: Kan det være at noe av alt det vi gjør for å hjelpe ikke er en hjelp i det store bildet? 
+                    Kan det være at hjelpen er en del av det store problembildet? Kan det være at vi og måten vi er i verden på er en del av det store 
+                    problembildet? Jeg tror det.</p>
+          <p>Jeg tror noe av det kan forklares med Den Terapeutiske Kultur (Madsen, 2017). Om hvordan psykologien har beveget seg langt ut over 
+                    sine rammer og infiltrert omtrent alle spektre av samtidskulturen vår. Vi er overfokuserte på det psykiske. Er det til det gode at vi 
+                    forsøker å løse samfunnets helseutfordringer på individnivå, med psykologiske strategier, eller om vi burde se etter andre løsninger? 
+                    Har vi gått for langt i å få individet til å gå "inn i seg selv" etter løsninger på sine utfordringer?</p>
+          <p>Jeg tenker at økningen av psykiske helseplager hos unge jenter ikke nødvendigvis er et problem som har opphav hos dem selv. Ei heller 
+                    tilhører løsningen dem selv. Det mener dog noen av jentene som jeg har intervjuet i mitt prosjekt.</p>
+          <p>"Det er meg selv som stresser meg selv" sier de.</p>
+          <p>Jeg vil ikke ha mindfulness, jeg vil ikke ha yoga, jeg vil ikke ha åpne samtaler om hvordan vi egentlig har det.</p>
+          <p>Det er fristende, og det virker logisk og riktig, å tilby dem verktøy og kurs i å mestre stress og å mestre prestasjonspress. Men på 
+                    sikt er det ikke sikkert det er til det beste. Dersom vi hengir oss til terapeutiske løsninger og selvhjelpsstrategier kan det være at vi 
+                    gjør jentene en bjørnetjeneste. Et stressmestringskurs kan fort bli enda en ting som man skal klare. Tenk, jeg har til og med fått gå på 
+                    kurs, og fortsatt klarer jeg ikke å ta kontroll over stresset mitt. Jeg er virkelig helt udugelig.</p>
+          <p>Hva med å heller gå utover? Forsøke å forstå og å endre på det som stresser dem? Jeg har nok en hang til å tenke at vi må endre på 
+                    samfunnet og kulturen vår. Det er det som er problemet. Ja. Fint nok. Langsiktige politiske løsninger for å endre på konkurransestaten, 
+                    kapitalismen, målingskultur, individualisme og nyliberalisme. Madsen (2018) beskriver det som en venstrevridd idealpolitisk forklaringsmodell. 
+                    Vel. Dette blir en annen debatt. Jeg lar den ligge her.</p>
+          <p>Men.</p>
+          <p>Det er vel ikke noe etisk dilemma i at jeg tror vi må endre på måten vi arbeider med et problem på? Nei, egentlig ikke. Utfordringen 
+                    er at jeg også tror at det er en tredje komponent her. En komponent som gjør at jeg får lyst til å ikke snakke om temaet mitt i det hele tatt.</p>
+          <p>"ved å navngi en tendens ved samtiden (...) er det alltid en fare for at man i denne velmente manøveren bidrar til å sementere og 
+                    forsterke det man i utgangspunktet vil advare mot" (Madsen, 2018, s. 21)</p>
+          <p>Jeg tenker at det er sannsynlig at jeg, ved å være med å sette søkelys på unge jenter og psykiske helseplager, er med å forsterke 
+                    og sementere forestillinger i samfunnet. Forestillinger om at "vi må snakke mer om psykisk helse", "vi må vite mer om psykisk helse", 
+                    "vi må vite mer om psyken" "vi må vite mer om hvordan det er å være ung jente i dag". Jeg har til og med sagt sistnevnte selv i 
+                    radiointervju. Men nå tenker jeg at vi ikke trenger det, jeg vet jammen meg ikke om vi trenger å vite mer. Vi trenger hvert fall 
+                    ikke snakke mer om unge jenter i media. Jeg tror jeg sier nei hvis det blir et neste radiointervju. Er det uetisk av meg?</p>
+          <p>Ja, jeg tenker at det til og med kanskje er uetisk av meg å forske på dette. Jeg tenker at det kanskje var bedre om jeg ikke 
+                    holdt på med dette tema. Men så er nok det også en litt for enkel løsning. Kanskje det er bedre å slutte å snakke om det? Men 
+                    selvfølgelig er det ikke det.</p>
+          <p>Problemet, slik det framstår for meg selv, er at jeg ikke har lyst til å snakke om forskningen min. Når jeg blir møtt med 
+                    engasjement og lovord om det viktige temaet mitt – så blir jeg gretten inni meg. Gretten og mutt. Og så tenker jeg, "Nei. Jeg 
+                    vet jammen meg ikke om det er så viktig".</p>
+          <p>Jeg tenker at det hadde vært sunnere for oss alle å tenke på noe annet. Men jeg lukker munnen. Fort. Før grettenheten siver ut.</p>
+          <p>Kan vi jobbe for bedre psykisk helse uten å snakke om psykisk helse? Jeg ønsker at vi skal slutte å bruke psyke-ordene så mye. 
+                    Men da får vi hverken blest om eller pengestøtte til det vi holder på med. Ungdom og psykisk helse er virkelig poppis. Skikkelig i vinden.</p>
+          <p>Karusell-barnesangene ringer i hodet. "Skynd deg på, skynd deg på, nå skal karusellen gå". Jeg, det forskende nyliberalistiske mennesket, 
+                    er med på en karusell som jeg helst vil stoppe. Men jeg har akkurat puttet på penger og karusellen går.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/163.00001</textSigle>
+            <title>Helsebloggen</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>forskning.no</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2023</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://blogg.forskning.no/helsebloggen</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Seks grunner til at samarbeid er så vanskelig</head>
+          <p>Samarbeid mellom fagfolk i helse-, sosial- og oppvekstsektorene er nødvendig. Hva er det som stikker kjepper i hjulene, og forstyrrer 
+                    et godt samarbeid?</p>
+          <p>Samarbeid mellom fagfolk beskrives som et "must" for å tilby helhetlige og tilpassede tjenester (Barne- og likestillingsdepartementet, 
+                    2019; Bachke, Nilsen og Melby, 2019). Teoretisk synes dette enkelt, men i praksis krevende.</p>
+          <p>For å ta fatt i utfordringene arrangerte UiA seminaret "Profesjoner i samspill" (Profund) den 18. september 2019. Nær 900 førsteårsstudenter 
+                    fra profesjonsutdanningene barnehagelærer, lærer, sykepleier, vernepleier og sosionom deltok. Målet var å øke studentenes samarbeidskompetanse.</p>
+          <p>Proffene fra Forandringsfabrikken sto for mye av programmet. De brakte barne- og hjelpesøkers perspektiv på banen. På scenen sa en av 
+                    dem: "Vi har ikke noe forhold til ord som "brukermedvirkning, men vi vet hva samarbeid er, det forstår vi, og vil inviteres med på."</p>
+          <p>Uttalelsen satt i gang refleksjoner, og noen deles her.</p>
+          <div>
+            <head>Samarbeid - Intuitivt for barn</head>
+            <p>"Humans are ultra-cooperative", skriver Tomasello (2018, s. 8497). Med utgangspunkt i studier av barn argumenterer han 
+                        for at samarbeidsevnen utvikler seg naturlig, i takt med barns sosiale forståelse. For eksempel kan en se at barn gjerne 
+                        trer hjelpende til og inngår i et samarbeid om felles mål når de ser en som prøver på noe. De inngår da i det Tomasello 
+                        kaller for "shared intentionality" - et delt mål som etablerer et gjensidig forpliktende "vi" (Tomasello 2009). Det vokser 
+                        fram som en naturlig del av barns tidlige sosiale utvikling. Kanskje derfor vet barn mer intuitivt hva samarbeid er?</p>
+            <p>På denne bakgrunn kan en undres over at samarbeid må læres på ny, nesten som en særdisiplin i profesjonsutdanninger. 
+                        Hva er det som forstyrrer denne naturlige samarbeidsevnen?</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Hvorfor forstyrres profesjonelles intuitive samarbeidskompetanse?</head>
+            <p>Profesjonsidentitet: Når studenter går på en profesjonsutdanning, skapes en tydeligere identitet – en profesjonsidentitet. 
+                        For sterk identifisering med egen profesjon er ikke nødvendigvis gunstig i tverrprofesjonelt samarbeid. Dette utfordrer det 
+                        tverrprofesjonelle samarbeidets "vi".</p>
+            <p>Sektorisering av tjenestefeltet: Studenter møter et tjenestefelt inndelt i sektorer og avdelinger med sine tilhørende 
+                        strukturer av ledere, målindikatorer, budsjetter, kolleger, oppgaver, avgrensninger og ikke minst fagbyråkratiske systemer. 
+                        Strukturer utfordrer samarbeid på tvers fordi det tegner opp grenser for hva som utgjør vi-fellesskap. Det krever noe ekstra 
+                        å overstige disse grensene (Bachke, Melby og Nilsen, 2019).</p>
+            <p>Lojalitetskrav: Profesjonelle forventes å svare for sine handlinger i et fagbyråkratisk system, hvor de blir målt og veid. 
+                        Det kan kreve fagfolks lojalitet på bekostning av den de skal hjelpe (Sævereid, 2014; Nordahl, 2018). Dette utfordrer både hva 
+                        som skal oppfattes som målet, og hvem som utgjør det forpliktende vi-et.</p>
+            <p>Glemmer å inkludere den som søker hjelp: I hvilken grad inviteres de som trenger hjelp med i et gjensidig samarbeid? Faren 
+                        er at den hjelpetrengende ikke blir invitert med til å legge premissene for det samarbeide skal handle om (målet), og dermed 
+                        heller ikke blir en del av det samarbeidende "vi" (Aasland, 2014). På hvilke premisser bygges da det tverrprofesjonelle 
+                        samarbeidet? Bachke, Melby og Nilsen (2019, s. 39) peker nettopp på at det å ha "user as a focal point" i hele organisasjonen 
+                        er en suksessfaktor for samarbeid.</p>
+            <p>Forståelse av mål: I samarbeidet fagfolk imellom kan en da ta det for gitt at en jobber mot de samme mål, og at en har samme 
+                        forståelse av målene? Åpenbart er svaret nei. Det avgjørende er egentlig at en går inn en felles prosess hvor en er åpen for 
+                        andre perspektiver. Da er det mulig å få til løsninger som er bedre enn det en kunne forestilt seg på forhånd, eller fått til 
+                        hver for seg (Aasland, 2014) – som nettopp er det en håper på ved å samarbeide.</p>
+            <p>Språklig forvirring: I forskningslitteratur om samarbeid er det høyst uklar begrepsbruk. Det bidrar til usikkerhet om hva 
+                        samarbeid er og hvordan få det til (Bachke, Melby og Nilsen, 2019). Som en kan tolke ut av proffenes beskrivelse innledningsvis, 
+                        kan ordbruk skape avstand og fremmedgjøring. Kanskje blir også fagfolk begrepsforvirret?</p>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/164.00000</textSigle>
+            <title>Renates reiser</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Sandvik, Renate</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2016</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.renatesreiser.com/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>11 KONSEKVENSER AV Å REISE ALENE</head>
+          <p>Nå i november 2016 er det akkurat fem år siden jeg dro på min første utenlandstur
+                    alene. Reisemålet var England, jeg besøkte blant annet London, Stonehenge og
+                    Bath, og fikk raskt sansen for denne måten å reise på. Å selv stå for alle valg,
+                    og bestemme over både tid og gjøremål gjorde at jeg fikk akkurat det jeg selv
+                    ønsket ut av reisen, uten å måtte inngå kompromisser med andre. Siden da har jeg
+                    reist til over 30 land alene.</p>
+          <p>Forstå meg rett, jeg elsker å reise med gode venner og familie, og synes det er
+                    det beste i verden, men mesteparten av tiden er det umulig, og som jeg har
+                    skrevet tidligere, har jeg ingen interesse av å sette livet på vent til jeg
+                    finner noen jeg kan reise med. Det å gjøre ting alene, både på hjemmebane og når
+                    man reiser alene, synes jeg fortsatt er et slags tabu, og da spesielt når det
+                    gjelder kvinner. «Har du liksom ingen venner?» føler jeg kanskje det er mange
+                    som tenker. For mange er det å være alene ukomfortabelt, og jeg får alltid en
+                    rekke ulike reaksjoner når jeg forteller at jeg skal reise alene. De fleste
+                    handler derimot om at «Er det ikke ensomt og kjedelig å skulle møte verden
+                    alene, og ikke minst skummelt?».</p>
+          <p>Vi er blitt vanedyr/komfortdyr som foretrekker å ha det trygt rundt oss, og vil
+                    helst unngå å utfordre oss selv mer enn hva vi absolutt må. Men blir ikke det
+                    litt kjedelig i lengden? Det er dessuten ganske trist å skulle gå glipp av
+                    opplevelser du virkelig har lyst til, bare fordi ingen andre har muligheten til
+                    å gjøre de sammen med deg. Vi mennesker kan beskrives som flokkdyr som liker å
+                    dele opplevelsene våre med andre, og det er selvfølgelig ingenting galt i det.
+                    Men noen lurer kanskje på om det i det hele tatt er vits å reise dersom man ikke
+                    har noen kjente å dele opplevelsene med. Likevel, burde man ikke kunne sette
+                    pris på sitt eget selskap også?</p>
+          <p>Når man reiser alene, ser man verden bare gjennom sine egne øyne, og man blir
+                    dermed ikke påvirket av andres positive eller negative syn på det man opplever.
+                    Man oppfatter kanskje verden på en helt annen måte enn det man ville gjort
+                    dersom man hadde reist med andre. Å reise alene kan være både skummelt,
+                    utfordrende, og en sjelden gang litt farlig, men på andre siden er det få ting
+                    som er mer spennende og givende. Som med alle andre ting her i verden, har det å
+                    reise alene både sine negative og sine positive utfall og konsekvenser. I dette
+                    innlegget velger jeg å fokusere på de positive.</p>
+          <div>
+            <head>1. DU BLIR FLINKERE TIL Å ORIENTERE DEG OG FINNE FRAM</head>
+            <p>Når man ikke reiser med andre, blir man avhengig av å komme seg fram selv.
+                        Det kan absolutt være en stor utfordring å orientere seg på et sted man
+                        aldri har vært tidligere. Den beste måten å bli kjent med et nytt sted er
+                        likevel å bare begi seg ut i gatene til fots, og ta seg tid til å virkelig
+                        utforske. Når du går alene blir du ofte mer oppmerksom på omgivelsene dine
+                        enn når du går sammen med andre. Ikke vær redd for å gå deg vill, det finnes
+                        alltid mennesker du kan spørre om veien. I verste fall er det bare å ha
+                        navnet på stedet du overnatter nedskrevet, slik at du kan vise det til en
+                        taxisjåfør som kan kjøre deg tilbake, eller til lokale på gaten som kan peke
+                        deg i riktig retning.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>2. DU BLIR LETTERE KJENT MED ANDRE MENNESKER</head>
+            <p>Når man reiser sammen med andre, blir det ofte slik at man holder seg mest
+                        til hverandre. Når man reiser alene, føler jeg man blir mer åpen til å komme
+                        i kontakt med andre, både reisende og lokale. Flere steder tar de lokale deg
+                        under vingene og ønsker å beskytte deg, akkurat slik de ville gjort med sine
+                        egne barn. Jeg har hundrevis av historier om utrolig snille og hjelpsomme
+                        mennesker jeg har møtt på reisene mine. Fremmede som har stoppet meg på gata
+                        for å gi meg råd, eller hjelpe meg finne fram. Fremmede som har tilbydd meg
+                        mat, overnatting, transport og betalt for meg i do-køen. The list goes on.
+                        Uansett om man er mann eller kvinne, vil man føle at det ofte er lettere å
+                        åpne seg for verden, og la verden åpne seg for deg når man reiser alene.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>3. DU BLIR FLINKERE TIL Å GJØRE DINE EGNE VALG OG LØSE PROBLEMER</head>
+            <p>Å reise alene tvinger deg ut i situasjoner som er nye og ukjente, og som du
+                        er nødt til å takle alene. Det er ikke til å unngå at man begynner å sette
+                        spørsmål ved mange av sine valg når man reiser. Hvorfor i all verden tenkte
+                        jeg det var en god ide å ta buss i 20 timer for å komme fram, hvorfor valgte
+                        jeg ikke toget? Hvorfor dro jeg til dette landet i det hele tatt? Hvorfor
+                        valgte jeg dette tragiske hostellet når jeg kunne bodd på hotell for bare
+                        noen få kroner ekstra? Spørsmålene kan ofte bli mange, men faktum er at alle
+                        valgene du tar på en soloreise, er valg du tar selv. Du kommer garantert
+                        også til å reflektere på alle større valg du har tatt i ditt liv. Hvorfor
+                        studerte jeg ikke noe annet? Burde jeg slutte i jobben? Hva skal jeg gjøre
+                        med resten av livet mitt? Hva i all verden tenkte jeg på? Fordelen med å
+                        reise alene er at man har tid til å sette seg ned og virkelig reflektere
+                        over hvilke valg man ønsker å ta, både på reisefot og i livet ellers. Man
+                        får tid til å finne ut av hva man virkelig vil.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>4. DU LÆRER Å STOLE PÅ DINE INSTINKTER</head>
+            <p>Når du er alene, er det ingen andre som passer på deg og sikkerheten din.
+                        Alene og i nye omgivelser vil sansene dine jobbe ekstra hardt med å tolke
+                        situasjonen og det som skjer rundt deg. Dersom en situasjon ikke føles helt
+                        rett, så er den sikkert ikke det heller. Når du reiser alene blir du
+                        flinkere til å stole på magefølelsen. Takk ja til nye opplevelser, men vær
+                        ikke redd for å si nei dersom det ikke føles rett.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>5. DU LÆRER Å TILBRINGE TID PÅ EGENHÅND</head>
+            <p>Selv om det som oftest er lett å treffe andre når man reiser, vil man
+                        naturlig nok også tilbringe tid alene. Du vil komme til å lære at selv om
+                        man er alene, betyr det ikke nødvendigvis at man er ensom. Det er også en
+                        fantastisk følelse å vite at man faktisk klarer seg selv i verden, og at man
+                        ikke nødvendigvis er avhengig av en «bedre halvdel» eller andre med seg på
+                        reisefot (eller kanskje ellers i livet), for å ha det bra. Du gjør deg selv
+                        en stor tjeneste for senere i livet dersom du lærer å ha gøy på egenhånd.
+                        Det betyr selvfølgelig ikke at du skal sitte alene hele tiden, men du lærer
+                        at dersom det skjer, vil det ikke drepe deg.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>6. DU LÆRER Å LE AV DEG SELV OG TA DEG SELV MINDRE HØYTIDELIG</head>
+            <p>Du kommer garantert til å gjøre feil underveis i reisen, og da er det greit å
+                        ikke ta seg selv altfor høytidelig (uansett om man reiser alene eller ei).
+                        Jeg har gjort så mye dumt og rart på reisene mine at jeg har ikke engang
+                        tall på det. Noe av det kan du lese om i dette innlegget (og det er flere av
+                        those to come). Å dumme seg ut i nye situasjoner er ikke alltid noe man kan
+                        unngå, så ikke ta det så seriøst. Ingen er perfekt, så le, og tenk heller på
+                        at det sikkert blir en morsom historie å fortelle de hjemme.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>7. DU BLIR BEDRE KJENT MED DEG SELV</head>
+            <p>Når man kaster seg selv ut i ukjente situasjoner og bryter opp de daglige
+                        rutinene man har hjemme, vil man naturlig nok ende opp med å lære mye om seg
+                        selv. Man vil lære hvordan man reagerer på det som er nytt og ukjent, og
+                        ikke minst hvordan man reagerer på det uten påvirkingen fra andre kjente.
+                        Man får også tid til å gå i dybden på egne tanker og følelser, reflektere og
+                        lære å bli mer komfortabel med seg selv. Jeg kan ikke tro det finnes en sjel
+                        der ute som har reist til den andre siden av jorden alene, og kommet tilbake
+                        som den samme personen de var da de dro. Kanskje finner du til og med ut at
+                        du egentlig er en helt annen person enn den du er hjemme blant kjente?</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>8. DU BEGYNNER Å SETTE STØRRE PRIS PÅ DE SMÅ (OG STORE) TINGENE</head>
+            <p>Når man reiser alene legger man lettere merke til både små og store detaljer
+                        som man kanskje ikke ville tatt seg tid til å reflektere over dersom man
+                        hadde reist med andre. Å se barn lykkelig leke med et sykkeldekk og en pinne
+                        på landsbygda i Burma, en gruppe spretne kyr som ble sluppet ut på
+                        sommerbeite i Slovenia, å se en nydelig solnedgang eller stjernehimmel,
+                        eller å våkne til fuglsang. Slike små øyeblikk gjør at man tenker over hvor
+                        fin verden kan være. Andre ganger kan det være en uventet fornøyelse å finne
+                        varmt vann i dusjen, å kunne drikke rent vann fra kranen, å kunne kaste
+                        toalettpapir i selve doskålen, eller å finne dopapir i det hele tatt. Små
+                        ting vi hjemme tar fullstendig for gitt, men som store deler av verdens
+                        befolkning mangler. Man tror kanskje selv man har det ille av og til i
+                        hverdagen, men plutselig får man se hvor lite andre mennesker faktisk har og
+                        hvor ille tilværelsen faktisk kan bli. Det er umulig å ikke ta til seg. Ved
+                        å reise alene får man oftere øynene opp for dette, og lærer å sette større
+                        pris på både de små og store tingene.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>9. DU BLIR FLINKERE TIL Å TA VARE PÅ DEG SELV</head>
+            <p>Uansett om man er hjemme eller på reise, er det visse forholdsregler man tar
+                        for å føle seg trygg. Å ikke drikke seg overstadig beruset, vandre rundt i
+                        mørke bakgater alene om natten eller stole blindt på mennesker man nettopp
+                        har møtt. Vi kvinner får ofte høre hvor svake og sårbare vi er alene, og det
+                        gjør meg skikkelig frustrert. Hele livet får vi det i grunn inn med teskje
+                        hvor farlig det er for oss der ute. Men verden er faktisk ikke så farlig og
+                        skummel som enkelte skal ha oss til å tro. Husk, at for hver dårlige person
+                        det er der ute, finnes det minst hundre andre gode mennesker som stiller opp
+                        og hjelper deg dersom behovet er der. Ta forholdsreglene, men steng deg for
+                        all del ikke inne fordi verden virker så skummel.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>10. DU BLIR MER ÅPEN, TÅLMODIG OG TOLERANT</head>
+            <p>Hele verden er ikke som Norge, og når man reiser kommer man over mange ulike
+                        kulturer, og levemåter. Når man reiser helt alene, blir man som oftest enda
+                        mer oppmerksom på dette. Da har man ingen venner eller familie med seg som
+                        minner deg om levemåtene og kulturen hjemmefra. Man blir nødt til å gå inn i
+                        nye opplevelser med et åpent sinn, og man skjønner fort at man ikke kan
+                        (eller bør) dømme andre kulturer bare fordi de er annerledes fra vår egen.
+                        Du trenger ikke være enig i hvordan ting blir gjort, men du lærer mye om
+                        hvordan andre mennesker lever og har det, og lærer å godta at vi alle er
+                        forskjellige. Dessuten må man lære å takle situasjoner hvor fly, tog og
+                        busser blir forsinket eller kansellerte, hvor stedet du skulle overnatte
+                        plutselig var fullbooket eller at man plutselig blir syk. Ting går ikke
+                        alltid på skinner, og selv om det kan være fryktelig frustrerende, må man
+                        bare godta at slik er det. Prøv heller å gjøre det beste ut av
+                        situasjonen.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>11. DU BLIR TØFFERE OG FÅR STØRRE SELVTILLIT</head>
+            <p>Mange synes nok det å pakke sekken og reise ut i verden alene er skummelt nok
+                        i seg selv. Jeg har dessuten gjort ting på reisefot som jeg aldri ville sett
+                        for meg at jeg skulle gjort hjemme. Alt fra å prøve nye merkelige matretter
+                        og å starte samtaler med fremmede, til å sykle ned Dødsveien i Bolivia, gå
+                        tur med geparder i Zambia og rappellere ned en 37 meter høy sjøklippe på
+                        Færøyene. Flere av opplevelsene er gjort mens jeg har vært på reisefot med
+                        andre, men jeg har også gjort mye jeg fryktet mens jeg har reist alene. Jeg
+                        snorklet alene og ble nesten overkjørt av en båt på Gili Meno (men det gikk
+                        bra), jeg klatret opp og overnattet på en vulkan mens den hadde utbrudd på
+                        Lombok (men det gikk bra), jeg dro alene inn i utbryterrepublikken
+                        Transnistria i Moldova, og fikk nesten ikke lov til å reise ut igjen av
+                        grensevaktene (men det gikk bra), jeg besøkte den radioaktive sonen i
+                        Tsjernobyl (men det gikk bra, tror ikke jeg er selvlysende..?), kastet meg
+                        ut fra et fjell på 1,000 meters høyde i Slovenia for å teste ut paragliding
+                        (det gikk helt fint), og jeg har overnattet i fengsel (som egentlig var et
+                        hostell, så det gikk jo helt greit det også).</p>
+            <p>Det er uansett en skikkelig selvtillitsboost å ha gjennomført ting man er
+                        nervøse for alene. Å reise alene er dessuten en genial måte for oss kvinner
+                        å finne ut hvor sterke, tøffe og selvstendige vi kan være. Dersom man bare
+                        holder seg i trygge omgivelser, får man kanskje aldri sjansen til å se disse
+                        kvalitetene i seg selv.</p>
+            <p>Selv om vi mennesker er sosiale skapninger, er tiden vi tilbringer med oss
+                        selv veldig viktig. Det er feil å hele tiden skulle være avhengig av andre
+                        for å skape lykke og glede i våre egne liv. Det er kanskje ikke for alle,
+                        men dersom du drømmer om å reise alene, så legg vekk frykten for det ukjente
+                        og ta spranget ut i verden. Du kommer ikke til å angre, tro meg.</p>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/165.00000</textSigle>
+            <title>Camilla Aastorp</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Andersen, Camilla Aastorp</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2021</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.treningsfrue.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>UKAS PYRAMIDEINTERVALL!</head>
+          <p>Dagens intervalløkt er en pyramideintervall, og slike intervaller er mye brukt for å bygge opp en intervall. 
+                Lengden på selve dragene minker til et gitt punkt for så å øke i samme takt. Husk bare å spare litt på kruttet 
+                til de siste dragene. Denne testet jeg på onsdag, og det er bare å glede seg! Gjort unna på et blunk!</p>
+          <div>
+            <head>Oppvarming</head>
+            <p>Sørg for å varme godt opp, gjerne 10-15 min før du setter i gang. Noen trenger også kanskje enda mer 
+                        oppvarming, men for min del holder det mellom 12-15 min. Varmer jeg ikke godt nok opp er risikoen for at en 
+                        skade dukker opp større. Løp også gjerne et par drag på den hastigheten du skal begynne med slik at hodet og 
+                        kropp blir klar. Lykke til!</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Intervaller: pyramide, se under</head>
+            <p>Hastighet: høy</p>
+            <div>
+              <head>INTERVALLEN</head>
+              <p>Slik gjør du:</p>
+              <p>Som dere ser er dragene ulike, og dette vil også gjenspeile seg på tempo i intervallen. Du løper 
+                                raskere på de litt kortere dragene som er i midten av intervallen. Sørg bare for å ikke brenne av 
+                                alt kruttet i starten ettersom tempo skal være ganske så likt på begge sider av selve pyramiden. 
+                                Dette er en høy intensiv intervalløkt hvor du skal løpe i et ganske så raskt tempo.</p>
+              <p>Du starter med 45 sek løp før pause på 15 sek. Dette skal du gjøre 5 ganger. Så tar du 1 min pause. 
+                                Deretter begynner du på 40 sek løp etterfulgt av 20 sek pause. Dette skal du gjøre 5 ganger. 
+                                Pause 1 min. Slik fortsetter du deg gjennom hele intervallen. Som du ser øker pausene i takt 
+                                med et raskere tempo og kortere drag så her kan du øke litt om du ønsker det.</p>
+              <p>Jeg forslår at du prøver deg frem, men test gjerne å øke med 1 km/h pr bolk for deretter å gå ned 
+                                1 km/h når pyramiden snur (altså på midten når dragene blir lengre) Jeg har laget et eksempel under 
+                                i parentes så skjønner du tegninga, men finn din egen hastighet.</p>
+              <p>45/15 sek x 5 drag (13 km/h)</p>
+              <p>40/20 sek x 5 drag (14 km/h)</p>
+              <p>30/30 sek x 5 drag (15 km/h)</p>
+              <p>15/15 sek x 10 drag (16 km/h)</p>
+              <p>30/30 sek x 5 drag (15 km/h)</p>
+              <p>40/20 sek x 5 drag (14 km/h)</p>
+              <p>45/15 sek x 5 drag (13 km/h)</p>
+            </div>
+            <div>
+              <head>Avslutning</head>
+              <p>Ro ned og løp/gå i 5-10 minutter.</p>
+            </div>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/165.00001</textSigle>
+            <title>Camilla Aastorp</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Andersen, Camilla Aastorp</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2021</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.treningsfrue.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>TIPS PÅ EN GOD INTERVALL</head>
+          <p>Da var det fredag igjen, og vi er vel klare for å løpe litt? Moro med alle tilbakemeldingene på intervallene jeg legger 
+                ut, og ekstra gøy at dere testet de ut! Dagens løpeøkt er litt av en svettefest, men samtidig veldig motiverende ettersom 
+                dragene ikke er så lange. Jeg tror du vil oppleve at denne går unna!</p>
+          <div>
+            <head>Oppvarming</head>
+            <p>Start med lett oppvarming i 10-15 minutter før du løper noen drag på den hastigheten du skal løpe på. Det er 
+                        alltid godt å få hodet og kroppen skikkelig i gang før du begynner. Eventuelt om du kjører noen løpedrills før 
+                        selve oppvarmingen for å bli varm i hofte og ankler.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Hoveddel</head>
+            <p>2% stigning (pleier alltid å løpe på litt stigning pga knær)</p>
+            <p>2-3 x 10 x (50/10 sek drag)</p>
+            <p>2 min aktiv hvile mellom hver bolk</p>
+            <p>hastighet: høy</p>
+            <div>
+              <head>INTERVALLEN</head>
+              <p>Slik gjør du:</p>
+              <p>Her skal du løpe i 50 sek, hoppe av mølla i 10 sek. Dette skal du gjøre 10 ganger du før tar en 2 min 
+                                pause. Dette er en bolk som varer i 10 min totalt. Når du tar dine 2 min pause sørg for å holde deg i 
+                                aktivitet slik at pulsen ikke synker for mye. Eventuelt kan du også småløpe i pausene dine. Etter 2 min 
+                                pause starter du på en ny runde og repeterer 10 x 50/10 sek. Føler du at du har mer å gi tar du nye 2 min 
+                                pause og kjører en gang til.</p>
+            </div>
+            <div>
+              <head>Avslutning</head>
+              <p>Ro ned og løp/gå i 5-10 minutter.</p>
+            </div>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/165.00002</textSigle>
+            <title>Camilla Aastorp</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Andersen, Camilla Aastorp</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2021</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.treningsfrue.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>MOTIVERENDE INTERVALLØKT</head>
+          <p>Søsteren min nevnte i går at hun føler hun våkner mandag og legger seg fredag. Noen som kjenner seg igjen? Jeg kan i hvert 
+                fall si at det er slik jeg har det om dagen. Skulle gjerne hatt noen ekstra timer i døgnet, men samtidig går det greit så 
+                lenge jeg planlegger godt nok. Jeg får dessverre ikke løpt ukas intervaller i dag da halsen er litt rusk, men håper du er 
+                klar for å kaste deg på en fin løpeøkt. (Jørgen mente jeg hadde "girlflue", men det ordet kjenner jeg ikke igjen)</p>
+          <div>
+            <head>Oppvarming</head>
+            <p>Start med lett oppvarming i 10-15 minutter før du løper noen drag på den hastigheten du skal løpe på. Det er 
+                        alltid godt å få hodet og kroppen skikkelig i gang før du begynner. Eventuelt om du kjører noen løpedrills før 
+                        selve oppvarmingen for å bli varm i hofte og ankler.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Hoveddel</head>
+            <p>2% stigning (sker alltid å løpe på litt stigning pga knær)</p>
+            <p>5,4,3,2,1 min hvor vi deler opp hvert minutt med 45/15 sek</p>
+            <p>2 min aktiv hvile, men juster ned hvilen til 1,5 og 1 min på 3 og 2 min. Vi ønsker ikke at pulsen skal gå altfor mye ned.</p>
+            <p>hastighet: høy (her kan du evt også øke hastigheten i takt med at arbeidstiden minker om du kjenner du har mer å gå på.</p>
+            <div>
+              <head>INTERVALLEN</head>
+              <p>Slik gjør du:</p>
+              <p>Første draget er på 5 min, men husk å dele opp hvert minutt i 45/15 sek. Det vil si at du løper i 45 sek, 
+                                hopper av mølla i 15 sek for deretter å løpe nye 45 sek. Dette skal da gjøres 5 ganger, totalt 5 min. Så en 
+                                aktiv hvile på 2 minutter før du kaster der ut på 4 min (Del også opp denne i 45/15 sek) Slik fortsetter du 
+                                til du er ferdig med siste minuttet. Pausene synker i takt med at arbeidstiden blir lavere, og dette er for 
+                                at pulsen ikke skal bli for lav og komfortabel. Hastigheten justerer du selv, men forsøk å holde en høy hastighet 
+                                på denne.</p>
+            </div>
+            <div>
+              <head>Avslutning</head>
+              <p>Ro ned og løp/gå i 5-10 minutter.</p>
+            </div>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/165.00003</textSigle>
+            <title>Camilla Aastorp</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Andersen, Camilla Aastorp</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2021</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.treningsfrue.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>ENKEL OG EFFEKTIV INTERVALL PÅ MØLLE</head>
+          <p>Endelig fikk jeg løpt en intervall igjen, og selv om jeg ikke er hundre prosent bra i hamstring klarte jeg å løpe uten 
+                vondter. Brukte litt ekstra tid på oppvarmingen denne gangen, og sørget for at kroppen var god og varm før jeg startet. 
+                Tok det litt penere enn jeg vanligvis ville gjort, men heller det enn ikke å løpe. Klar for ukas intervall?</p>
+          <div>
+            <head>Oppvarming</head>
+            <p>Startet med lett oppvarming i 15 minutter før jeg løp noen drag på den hastigheten jeg skulle løpe på. Det er 
+                        alltid godt å få hodet og kroppen skikkelig i gang før du begynner. Merker at jeg trenger mer og mer oppvarming 
+                        jo eldre jeg blir.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Hoveddel</head>
+            <p>2% stigning</p>
+            <p>6 x 60/30 sek, 8 x 40/20 sek, 10 x 30/15 sek</p>
+            <p>2 min aktiv hvile mellom dragene</p>
+            <p>jeg økte hastigheten for hver bolk og økte med 1 km/h.</p>
+            <p>hastighet: høy</p>
+            <div>
+              <head>INTERVALLEN</head>
+              <p>6 x 60/30 sek</p>
+              <p>2 min aktiv hvile</p>
+              <p>8 x 40/20 sek</p>
+              <p>2 min aktiv hvile</p>
+              <p>10 x 30/15 sek</p>
+              <p>Slik gjør du:</p>
+              <p>Du starter med å løpe i 60 sekunder før du tar en 30 sek pause. (Hopp av mølla) Dette gjør du 6 ganger 
+                                for deretter å ta 2 min aktiv hvile. Sørg for at pulsen ikke går altfor mye ned i pausen så gå enten raskt 
+                                eller småløp.</p>
+              <p>Deretter kan du teste å øke hastigheten med 1 km/h for så å løpe 40 sek. Hopp av mølla og ta 20 sek pause. 
+                                Dette skal du gjøre hele 8 ganger. Ny aktiv hvile i 2 min for deretter å ta siste innspurt med 30 sek løp og 
+                                15 sek hvile 10 ganger. Økt hastigheten her også om du klarer.</p>
+            </div>
+            <div>
+              <head>Avslutning</head>
+              <p>Ro ned og løp/gå i 5-10 minutter.</p>
+            </div>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/165.00004</textSigle>
+            <title>Camilla Aastorp</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Andersen, Camilla Aastorp</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2021</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.treningsfrue.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>3 FORDELER VED INTERVALLTRENING + UKAS INTERVALL!</head>
+          <p>Intervalltrening er både effektivt og morsomt, og det bidrar til å øke hastigheten din på løpeturene. Fordelen med 
+                intervalltrening er at du kan holde en høy hastighet over lengre tid enn hva du f.eks klarer under en sammenhengende distanse. 
+                Veldig motiverende er det også. Her kommer ukas intervaller!</p>
+          <div>
+            <head>Oppvarming</head>
+            <p>Start med lett oppvarming i 10-15 minutter for deretter å småløpe de siste minuttene. Hjelper å få kroppen godt 
+                        i gang før dragene!</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Hoveddel</head>
+            <p>2% stigning</p>
+            <p>4, 6, 8, 6, 4 minutter delt opp i 40/20 sek</p>
+            <p>2 min aktiv hvile mellom dragene</p>
+            <p>hastigheten er den samme på 4,6,8 min. Deretter forsøk å øke på de to siste dragene (6,4 min) om du klarer!</p>
+            <div>
+              <head>INTERVALLEN</head>
+              <p>2% stigning 4 min (40/20sek)</p>
+              <p>2 min aktiv hvile</p>
+              <p>2% stigning 6 min (40/20sek)</p>
+              <p>2 min aktiv hvile</p>
+              <p>2% stigning 8 min (40/20sek)</p>
+              <p>2 min aktiv hvile</p>
+              <p>2% stigning 6 min (40/20sek)</p>
+              <p>2 min aktiv hvile</p>
+              <p>2% stigning 4 min (40/20sek)</p>
+              <p>Slik gjør du:</p>
+              <p>Her er hensikten å løpe med samme fart på de tre første dragene, det vil si 4, 6 og 8 minutter. Hvert 
+                                minutt skal deles opp i 40/20 sek, det vil si at på første drag som er 4 minutter løper du 40 sek, pause 
+                                20 sek x 4 som tilsvarer 4 minutter. 40 sek på og 20 sek av. Deretter tar du 2 min aktiv hvile før du 
+                                løper neste på 6 min, dvs 40/20 sek x 6. Osv osv.</p>
+            </div>
+            <div>
+              <head>Avslutning</head>
+              <p>Ro ned og løp/gå i 5-10 minutter. Tag meg gjerne på Instagram om du løper denne i løpet av uken! Kult å få 
+                                med seg hvem som tester den ut! Jeg skal løpe denne til uka, for nå er hamstringen heldigvis bedre.</p>
+            </div>
+            <div>
+              <head>3 positive ting ved å løpe intervaller:</head>
+              <p>Hjertet blir sterkere. All den harde treningen vil gjøre hjertet ditt sterkere og øke hjertets slagvolum. 
+                                Med det mener jeg at hjertet pumper ut mer blod per slag. Siden hjertet jobber mer effektivt trenger det 
+                                ikke slå så ofte, og derfor går også hvilepulsen ned etter en stund.</p>
+              <p>Du blir sterkere av å løpe intervaller.</p>
+              <p>Effektivt og fort gjort! Trening trenger ikke være så avansert eller ta flere timer. husk det!</p>
+            </div>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/165.00005</textSigle>
+            <title>Camilla Aastorp</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Andersen, Camilla Aastorp</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2021</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.treningsfrue.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>SLIK LAGER DU VERDENS BESTE HAVREGRØT!</head>
+          <p>Jeg elsker havregrøt, og har testet mange ulike versjoner. Har hatt min favoritt som kanskje har vært av den enkleste sorten, 
+                men dagens oppskrift var overraskende god. I tillegg hakket mer næringsrik og varierende spør du meg.</p>
+          <div>
+            <head>Oppskrift på havregrøt med chia</head>
+            <p>ca. 1,5 dl havregryn, lettkokte (eller glutenfrie)</p>
+            <p>1/2 banan</p>
+            <p>1 ss chia frø</p>
+            <p>1 ts kanel</p>
+            <p>klype salt</p>
+            <p>ca 2-2,5 dl melk eller havremelk</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Topping</head>
+            <p>1/2 banan</p>
+            <p>ferske eller fryste bringebær</p>
+            <p>peanøttsmør</p>
+            <p>honning</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Slik gjør du:</head>
+            <p>Tilsett alt i en kasserolle og la det småkoke i ca 7-8 minutter. Gjerne bruk middels varme så den ikke brenner seg. 
+                        Rør ofte og la det småkoke på slutten.</p>
+            <p>Tilsett den toppingen du måtte ønske, men selv elsker jeg både honning, peanøttsmør og frukt på toppen. Gjerne 
+                        også resten av bananen om du ønsker det. Enjoy og ha en nydelig uke!</p>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/165.00006</textSigle>
+            <title>Camilla Aastorp</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Andersen, Camilla Aastorp</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2021</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.treningsfrue.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>FINE OPPLEVELSER FOR FAMILIEN I DANMARK</head>
+          <p>Da er det søndag og siste dag her i Danmark. Vi har vært her siden onsdag kveld så det er egentlig perfekt å reise hjem 
+                nå med 4 dager fulle av fine opplevelser. Barna har storkost seg, og jeg tror vi alle 4 hadde godt av en liten høstferie.</p>
+          <p>I går hadde vi en kjempe fin dag med både tur og tivoli, og jeg fikk jammen sneket inn en liten treningsøkt på Europas 
+                største CrossFit Box, Aarhus CrossFit. Digg å svette litt, og ekstra moro å se en så stor CrossFit Box.</p>
+          <p>Vi startet dagen med frokost i feriehuset vårt her på Landal Søhøjlandet, og her kommer de jammen med frokost på døren 
+                hver dag. Ferske rundstykker, godt pålegg og juice. Kaffe og andre ting handler du bare i kiosken eller på en matbutikk i nærheten.</p>
+          <div>
+            <head>Himmelbjerget</head>
+            <p>Første stopp var Himmelbjerget, en av Danmarks mest besøkte naturområder. Det er ikke langt å gå fra parkeringen 
+                        (kun 200 m) og du kan fint ta både rullestol og barnevogn med til toppen. Selve toppen er 147 m over havet, og du kan 
+                        også ta med barna på toppen av tårnet. Fin utsikt, og en veldig lavterskel tur om barna ikke vil gå så langt. I tillegg 
+                        har du mange muligheter for å gå lengre tur i området om du ønsker det.</p>
+            <p>Etter Himmelbjerget dro vi hjem for litt mat, men du har også mange fine spisemuligheter i Silkeborg.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Tivoli Friheden</head>
+            <p>Etter mat tok vi turen inn til Aarhus by. En stor by full av liv, og vi angret litt på at vi ikke rakk å kose oss 
+                        mer her, men det får bli neste gang. Fikk med oss Halloween stemningen på Tivoli Friheden, så her ble vi noen timer 
+                        før vi spiste middag på Aarhus Street Food.</p>
+            <p>Fra 9-24. oktober er det skikkelig Halloween stemning på tivoliet, og det var en veldig fin avslutning på dagen. 
+                        Noen karuseller, litt is og moro var stas for gutta, og her er det enkelt å bruke noen timer sammen. De har åpent 
+                        frem til kl. 21.00 på kvelden.</p>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/166.00000</textSigle>
+            <title>Kristin Gjelsvik</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Gjelsvik, Kristin</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2020</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.kristingjelsvik.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>DET VAR EN GANG...</head>
+          <p>På vei til trening i dag, hørte jeg på radioen at Helsedirektoratet kunne fortelle at vi mest 
+                sannsynlig ikke ville komme tilbake til normalen igjen før om et år. Sånn ca... Et helt år! 
+                Jeg kjenner jeg blir litt demotivert av tanken. Jeg har tatt denne dugnaden på største alvor, 
+                og holdt meg hjemme mer eller mindre helt siden mars. Med noen unntak, selvfølgelig, men alt av 
+                restaurantbesøk, kino, date nights og lignende aktiviteter, har vi ikke hatt noe av siden før korona.</p>
+          <p>Kino er nok det jeg savner mest... Med Dennis, eller med fine venninner. For ikke å snakke om klemmene! 
+                Nå er jeg så heldig som får leve relativt sosialt i danseboblen – på avstand, riktignok – men fy 
+                søren som det klør i fingrene etter å klemme. Jeg er jo en klemmer. Jeg elsker å klemme. Og det føles 
+                så nitrist å ikke klemme på de fine folka jeg ser hver dag. Spesielt vanskelig er det når man er sliten og 
+                synes det er tøft. Eller når noen må forlate konkurransen. Det er så sørgelig at jeg har ikke ord. Nå skal 
+                jeg ikke klage – det er virkelig ikke det som er meningen med dette innlegget, men Covid får en virkelig 
+                til å innse hvor mye man savner de små tingene man ofte tar for gitt. Bare det at vi kan gå ut og spise på 
+                en digg restaurant, f.eks.... For et privilegium. Jeg har sagt det før, men sier det igjen... Vi er så heldige 
+                som bor i Norge. Det er jo overhodet ikke synd på oss hvis vi løfter blikket og ser utover!</p>
+          <p>Høsten i år er definitivt en helt annen enn forårets deilige høst... Da vi kunne hygge på Løkka, 
+                stikke på date, henge ut på café, og bare rusle rundt uten en bekymring for å bli smittet, eller smitte 
+                noen andre. Måtte dette året (!) gå fort! Men i mellomtiden får vi gjøre så godt vi kan for å gjøre det 
+                beste ut av situasjonen. Siden høsten 2019 var så innmari alright, tenkte jeg i dag å dele et lite tilbakeblikk. 
+                Det er så fint å se tilbake på denne herlige tiden, nå som det ikke er like lett å skape innhold, hah. Jeg vet 
+                dere er lei av unnskyldninger og lovnader om at bloggen skal ta seg opp. Jeg forstår så innmari godt at dere 
+                reagerer og synes det er irriterende. Derfor skal jeg ikke enda en gang love noe jeg ikke kan holde, men heller 
+                overraske dere positivt med innlegg når jeg har noe jeg ønsker å dele!</p>
+          <p>Men dere? Ikke glem at jeg er aktiv hver eneste dag på Instagram, så helt stille er det heldigvis ikke!</p>
+          <p>Sees plutselig, fininger! Håper dere har det bra tross jævla covid, og at dere tar vare.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/166.00001</textSigle>
+            <title>Kristin Gjelsvik</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Gjelsvik, Kristin</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2020</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.kristingjelsvik.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>THE BIG DAY!</head>
+          <p>Herregud! Nå er den store dagen her, og det var mildt sagt en smånervøs gjeng som troppet opp på 
+                H3 Arena i går for sine parkettprøver... Eller, jeg vet jo ikke om alle var nervøse, men noen av oss. 
+                Og i hvert fall undertegnede. Jeg gjorde alt feil i går. Det kunne faktisk ikke gått dårligere, og 
+                det var så forbaska kjipt å dra hjem med en følelse av å ikke få det til. Ikke for fem flate øre.</p>
+          <p>I dag får det enten briste eller bære, og jeg tror det vil bli bedre med det samme jeg får på meg både 
+                kostyme og et kilo sminke. Uansett hvordan det går i kveld, skal jeg kose rumpen av meg sammen med verdens 
+                beste gjeng!</p>
+          <p>I år blir jo alt fryktelig annerledes enn tidligere, og backstage gir deilige MGP-vibber! Her har 
+                vi fått hver vår sofa med 2 meters avstand som vi kan chille i mens vi venter, og heie på hverandre med 
+                heiarop og applaus. At vi ikke kan klemme er helt krise, men vi får overøse hverandre med kjærlighet på avstand!</p>
+          <p>Her er et lite bildedryss fra gårsdagen!</p>
+          <p>I kveld er jeg nummer 11 i rekken. 11, for søren. Det er leeenge å gå rundt og være nervøs, men 
+                da vet dere i hvert fall! Love you all!</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/166.00002</textSigle>
+            <title>Kristin Gjelsvik</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Gjelsvik, Kristin</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2020</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.kristingjelsvik.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>DET DEILIGE "SKAL VI DANSE"-SIRKUSET</head>
+          <p>Klyp meg i armen, og dra meg baklengs inn i fuglekassen... Siden sist vi "snakket" sammen 
+                har det skjedd litt av hvert, og det føles virkelig helt surrealistisk å kunne si høyt, at jeg er med 
+                på årets "Skal vi danse" ...</p>
+          <p>Livet har vært evig kaotisk siden katten kom ut av sekken – noe denne stakkars bloggen 
+                nok en gang har måtte lide for. Jeg vet det er forbaska irriterende at det er så få oppdateringer 
+                her inne, og jeg vet at jeg skuffer stort. Jeg kan vel nesten ikke kalle meg noe blogger lenger, 
+                men det har jeg faktisk tenkt å gjøre noe med. Jeg må bare legge opp livet slik at blogging er 
+                noe jeg faktisk kan kose meg med, og at det ikke bare blir et stressmoment og dårlig samvittighet. 
+                Jeg hater å ikke levere. Og jeg hater hvordan denne bloggen har utviklet seg. Men bare det at jeg faktisk 
+                har lyst til å fortsette, bør vel telle for noe? Jeg slenger inn en litt nervøs "he he" her, og så satser 
+                vi på bedre tider!</p>
+          <p>Men altså... "Skal vi danse" ! Jeg kan ikke tro det er sant! Tenk at jeg skal være med på 
+                dette her? Dette hadde jeg aldri sett for meg – eller i det hele tatt turt å drømme om – for bare 
+                to år siden. Og tenk... I flere år har jeg sittet klistret til TV-skjermen nesten hver eneste Skal vi 
+                danse-lørdag, og drømt meg bort i fargerike kostymer, spektakulære dance moves, og et deilig, 
+                sprudlende sirkus! Nå er det min tur, og jeg kunne ikke vært mer giret – eller "taggad" som de sier 
+                på svensk, stolt, glad, takknemlig og redd... Makan! Jeg bobler over av denne rare miksen av følelser, 
+                og nyter hvert sekund jeg får tilbringe i danseboblen.</p>
+          <p>Er det spesielt én ting "Skal vi danse-redaksjonen/produksjonen er gode på, så er det å caste 
+                en gjeng som matcher bra sammen. Jeg føler hver eneste sesong at det ser ut til at deltagerne har 
+                det så gøy sammen også utenfor dansen, og sånn har det blitt i år også. Dessverre med restriksjoner. 
+                Jævla covid! Men på tross av avstand, har vi fått en fantastisk kjemi. Her snakker vi proffdansere og 
+                kjente personligheter i skjønn forening, og jeg er så heldig som får tilbringe såpass mye tid med alle 
+                disse fantastiske menneskene. Helt utrolig hvor glad jeg har blitt i dem alle sammen på så kort tid... Og 
+                det er ikke bare dansegjengen som er vidunderlig – hele crewet er også til å spise opp, og når man er 
+                omringet av så mange fine mennesker på ett sted, nei da gjør det noe med deg som menneske. Dette er en 
+                tid jeg setter så enormt stor pris på, og selv om nervene er til å ta og føle på, overgår begeistringen 
+                den største redselen for parketten. Og da mener jeg den skikkelige parketten, vet dere... Den vi skal danse 
+                på, på lørdag. Førstkommende! Wææææ! Skal dere se på?</p>
+          <p>Jeg skylder dere et realt bildedryss, så nå håper jeg at alle disse deilige blinkskuddene 
+                fra supergjengen på dansesenteret kan være et fint plaster på såret. Se på disse herlige folka! 
+                Dessverre er ikke alle med, da vi trener på ulike tidspunkt, men flere bilder kommer etterhvert. 
+                Hvis dere synes det er kjekt med danse-updates, riktignok? Håper dere synes dette er like gøy som meg... 
+                I hvert fall nesten, haha!</p>
+          <p>Jeg er så støl åtte hjelp, og kjenner virkelig at jeg bruker muskler i kroppen jeg ikke 
+                en gang visste fantes, haha. Om bare 3 dager smeller det, så nå skal jeg gjøre alt jeg kan 
+                for å levere en forrykende paso doble til dere på lørdag. Koreografien er helt forbanna RÅ, så 
+                nå gjelder det bare å huske alt, helge med i svingene, ha riktig holdning, og holde tempo oppe... 
+                Phew! Blir svett bare av tanken!</p>
+          <p>Takk til dere som er her fremdeles... Jeg setter uendelig stor pris på dere. Nyyyt kvelden!</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/166.00003</textSigle>
+            <title>Kristin Gjelsvik</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Gjelsvik, Kristin</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2020</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.kristingjelsvik.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>VÅRT HERLIGE HJEMMEKONTOR</head>
+          <p>Hei gjengen</p>
+          <p>Håper dere har hatt en deilig helg! For vår del har det gått i rydding, rydding og atter 
+                rydding, men fy søren så bra det blir her nå. Jeg kan ikke fatte og begripe at vi har tatt vare 
+                på såpass mye rot... Garasjen var jo fylt opp av greier – såpass mye stasj at vi ikke hadde plass til 
+                bilen, så det sier jo sitt. Her er det mye greier som har blitt med oss gjennom den ene flytteprosessen 
+                etter den andre – ting som vi ikke var klar for å kvitte oss med den gangen, men som vi nå klarer å ta 
+                farvel med. Det er rart det der... Hvordan enkelte (les oss) så altfor lett knytter seg til ting og tang.</p>
+          <p>Men nok om ryddig og rot, og over til noe langt mer hyggelig... Hjemmekontoret vårt! Her begynner 
+                det nemlig å ligne på noe, og rommet har blitt et sted vi stortrives. Det er kjekt å jobbe når man 
+                har det fint rundt seg. Og nå i disse covid-tider, er det ekstra viktig å gjøre det litt koselig på 
+                hjemmekontoret, siden man tilbringer enda mer tid her enn ellers...</p>
+          <p>Hva synes dere?</p>
+          <p>Jeg digger denne arbeidssonen i huset, og det beste er at vi kan lukke døren bak oss etter 
+                endt arbeidsdag, og fokusere på familielivet uten at jobben flyter rundt oss. Så får man også følelsen 
+                av å gå hjem fra jobb, i stedet for å ta den med seg hjem, som vi stort sett har vært vant til.</p>
+          <p>Den store whiteboard’en er det smarteste vi har kjøpt til kontoret – for her skriver vi opp alt 
+                fra ting som skal gjøres og huskes, til mål for tiden fremover og gode idéer. Love it!</p>
+          <p>Har dere en fin dag, skjønne venner?</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/166.00004</textSigle>
+            <title>Kristin Gjelsvik</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Gjelsvik, Kristin</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2020</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.kristingjelsvik.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>DRØMMEN, DRAMMEN!</head>
+          <p>For et par dager siden, ble jeg introdusert for det mest geniale konseptet ever – 
+                en butikk i Drammen som heter "Barneskatter" , hvor man kan leie en stand og selge klær til både 
+                kvinner og barn, som man ikke lenger bruker. Altså!! Dette er gjenbruk på sitt aller beste, og det tok 
+                ikke lange tiden fra jeg fikk høre om butikken, før jeg hadde leiet meg en stand. Noe så perfekt? Halleluja!</p>
+          <p>Jeg elsker bruktskatter, og at jeg nå har mulighet til å selge unna det Falk har vokst ut av, 
+                og det jeg selv ikke lenger bruker så ofte, er jo perfekt! Både for miljøet, men også for lommeboken. 
+                Eller... I butikken har de jo et hav av nettopp brukte skatter, så jeg ser for meg at det blir mer en 
+                byttehandel for min del, haha. Men hvor fantastisk er ikke det? Dette er det hotteste tipset fra 
+                drømmebyen, Drammen, at the moment!</p>
+          <p>I dag beveget vi oss altså ned til ned til sentrum for å levere en ny ladning tøy til både 
+                liten og stor, og siden været var så nydelig, tok vi like så greit en liten spasertur langs Drammenselva. 
+                Det er altså så vakkert her, og i dag var en perfekt høstdag! Å spasere bortover med kaffekopp i hånden og 
+                solen rett i fleisen, gjorde rett og slett godt for kropp og sjel.</p>
+          <p>Høsten er virkelig vidunderlig vakker! Og det er Drammen også.</p>
+          <p>Nå skal vi spise pizza og holde oss våken så lenge som mulig, slik at vi får med oss hva som 
+                skjer på den store dagen i USA. Nå krysser vi alt vi har for at vi ikke våkner opp til de samme 
+                nyhetene som for 4 år siden! Jeg nekter at Trump skal kødde det til i 4 år til, ass!</p>
+          <p>Godt valg ( i USA), folkens!</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/166.00005</textSigle>
+            <title>Kristin Gjelsvik</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Gjelsvik, Kristin</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2020</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.kristingjelsvik.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>O JUL MED DIN FØRJULSGLEDE!</head>
+          <p>64% av dere har talt! Det er ikke for tidlig, haha! 2020 har mildt sagt vært et møkkaår, 
+                så hvorfor ikke gjøre det ekstra hyggelig rundt seg, og ønske julen velkommen allerede nå?</p>
+          <p>Jeg har i grunn alltid vært veldig nøye på at julen ikke skal starte før 1. desember. Dette er 
+                den gyldne datoen, og ikke søren om julen skal snike seg inn tidligere. Men så er det jo noe 
+                med denne julestemningen. Når den melder sin ankomst – gjerne så tidlig som i slutten av oktober – 
+                er det fryktelig dumt å tvinge den bort, og gjemme den i en skuff som man nekter å åpne før desember. 
+                For stemningen trives ikke i skuffen, og det hører til sjeldenheten at stemningen kommer like sterkt 
+                tilbake på et senere tidspunkt.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/167.00000</textSigle>
+            <title>-sykt normal-</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Halvorsen, Martine</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2023</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://martinehalvs.blogg.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>DET JEG IKKE HAR FORTALT</head>
+          <p>Hei,</p>
+          <p>Jeg sitter i den hvite skinnsofaen jeg aldri hadde valgt å kjøpe selv, snufser, snyter meg og 
+                hører på "Going with you" av Joshua Radin. Spotify står på shuffle play i spillelista jeg fant før 
+                vi reiste til LA for første gang, som heter A World to Explore.</p>
+          <p>Jeg har blitt forkjøla og det føles nesten ut som at jeg har sovet siden jeg kom til Helsinki i går. 
+                Uka hjemme har gått i hundre og helvete, og jeg krasjlandet litt når jeg kom tilbake hit. 
+                C er borte idag, jeg checker av to do-lista mi, subber rundt i joggisen og jeg har enda ikke vært 
+                utenfor døra.</p>
+          <p>Jeg har tenkt på at det kunne være gøy å lage en fast spalte her inne i år, nemlig en recap av måneden 
+                som har gått. Jeg elsker jo å prate med dere her inne, og selvom det ble mye mindre av det enn jeg håpte 
+                i fjor, så håper jeg at du vil henge her inne med meg når det skjer noe spess i år. Også synes jeg det er 
+                litt fint å kunne gå tilbake på slutten av året og se hva som har skjedd. Ja, akkurat som en dagbok</p>
+          <p>Så, la meg sette i gang…</p>
+          <p>Min januar:</p>
+          <p>Det nye året ble ringt inn, mens jeg og C hang ut av soveromsvinduet vårt her i Helsinki. Det er vel en 
+                av fordelene med å bo i byen, nemlig at vi fikk privat fyrverkerivisning fra vinduskarmen, mens filmen Troll 
+                sto på pause i bakgrunnen. Vi hadde nettopp kommet hjem fra Spengler Cup i Davos, og spist nyttårstaco. 
+                Og det var offisielt 1.januar, og det var ikke hvilket som helst 1.januar. Det skulle bli den første hvor 
+                jeg ikke hadde totalt krise og hetta for et nytt år og nye muligheter. Det føltes liksom helt greit at det 
+                skulle bli 2023, og jeg vet ikke om det føltes greit fordi jeg begynner å bli eldre, om det er fordi jeg har 
+                det ålreit nå eller at jeg bare ikke orket å ha panikk. Uansett hva svaret er, så føltes det skikkelig bra. 
+                Fint, liksom. Og det er sånn jeg vil beskrive januar. Fint, rart og… Hmm, jeg er ikke helt sikker.</p>
+          <p>På mange måter så føltes det ut som at januar varte i en evighet, på en annen måte så gikk det veldig fort. 
+                Jeg har hatt mer tid til meg selv enn på lenge, hatt flere spennende møter, landet noen skikkelig kule avtaler 
+                og trent masse. Allikevel vil jeg ikke kalle januar for en self care-måned, for om jeg skal være ærlig så har 
+                det føltes mer ut som om jeg har restituert. Lada liksom. Det har kanskje vært nødvendig etter året som har vært, 
+                for uten at jeg har fortalt det til noen, så skulle 2022 by på både min første depresjon, utbrenthet og mye 
+                annet jeg har kjempet for å ikke drukne i. 2022 var nok det mest sinnsyke året i mitt liv, på godt og vondt. 
+                Det startet i Los Angeles, ble avsluttet med Sveits og Helsinki på samme dag. Så ja, jeg tror årets første 
+                måned har vært til for å lade om, og det har jeg også gjort.</p>
+          <p>Så hva har skjedd i januar? Jeg ble finalist i to kategorier i Vixen, og jeg vant ikke, men det går bra. 
+                Det er så mange flinke folk i den bransjen jeg er en del av, og jeg sier det ikke bare for å virke raus en gang – 
+                Jeg mener det, med hånda på hjertet. Jeg har jobbet med å ferdigstille et stort og personlig prosjekt for 2023 
+                og tviholdt på et av årets nyttårsforsetter: Ikke bli stressa. Lol! Jeg skal forklare. Målet er å ikke alltid 
+                løpe etter, og sørge for at batteriene mine er lada og fylt på. Og det har jeg naila, ikke hver dag, men de 
+                fleste dagene. Jeg laget et opprop som fikk hele 35.000 signaturer fra dere, om å endre livmorshalsprogrammet 
+                og for at alle som ønsker å utføre en celleprøve skal få gjøre det, uansett alder. Svaret fra Helse- og 
+                omsorgsdepartementet var ikke som jeg ville, men jeg lover å ikke gi meg.</p>
+          <p>Jeg har fylt 25 år og fått suprisebesøk av familien min. Det var sinnssykt fint. Jeg har enda ikke fått 
+                eggløsning etter at jeg sluttet på prevensjon i slutten av oktober og jeg prøver å ikke tenke noe særlig på det, 
+                og håper at den vanker rett rundt hjørnet. Ikke fordi vi forsøker, men fordi jeg etter spontanaborten i sommer 
+                har fått et stort behov for å ha kontroll over kroppen min. Bli kjent med den liksom. Ha en syklus. Og foreløpig 
+                har det gitt mange svar faktisk. Både på når jeg egentlig har mensen, hvorfor jeg hver måned har noen dager der 
+                jeg føler meg som en heks og tankene mine gir meg juling og mye mer. Planen er å vente med barn til etter bryllup, 
+                og det tar meg inn på neste punkt! Vi har begynt å planlegge bryllupet vårt. Jeg vet ikke om vi har kommet så mye 
+                lenger, men vi, aka jeg, har hvert fall litt mer oversikt.</p>
+          <p>Og… Det er en ting jeg ikke har fortalt, og noe jeg egentlig ikke snakker så mye om. Men jeg hadde et 
+                ønske for måneden hvor jeg skulle fylle 25 år, og det var å investere i et nytt prosjekt. Og det klarte vi. 
+                Så i januar kjøpte vi en ny leilighet. Den femte i rekke faktisk, og det føles hinsides. At vi har fått til det. 
+                Han og jeg. Dæven!</p>
+          <p>Ja. Jeg tror det oppsummerer januar ganske greit jeg. Jeg har også tatt en ny celleprøve, og håper at den 
+                viser like gode svar som forrige kontroll i sommer.</p>
+          <p>Jeg føler meg nyforelsket om dagen, og det er skikkelig deilig. Det er ikke til å legge skjul på at følelsene 
+                går i sikksakk etter snart åtte år sammen, så det er deilig å kjenne på det pirret kjærligheten byr på i blant. 
+                For å være helt ærlig tror jeg at livet krevde litt for mye av meg til at jeg klarte å kjenne noe særlig på det 
+                i fjor, og at jeg bare har fått en påminnelse om hvordan det egentlig føles å dele livet med mannen i sitt liv. 
+                Fint er’e hvert fall.</p>
+          <p>Nå skal jeg ut og lufte meg litt, før det blir mørkt her. Finland ligger jo en time foran Norge, og om et 
+                par timer begynner kampen til C. Da skal jeg benke meg i sofaen, med snytepapiret og heie.</p>
+          <p>PS: Det er en ny episode ute av Sykt Ærlig med Martine idag! Den handler om å være frivillig barnløs, og å 
+                velge og sterilisere seg. Du finner den overalt hvor du finner gratis podkast, som alltid.</p>
+          <p>Vi snakkes,</p>
+          <p>–Marty</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/167.00001</textSigle>
+            <title>-sykt normal-</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Halvorsen, Martine</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2023</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://martinehalvs.blogg.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>DET ER PÅ TIDE Å TA EN PRAT</head>
+          <p>God tirsdag og godt nytt år!</p>
+          <p>Jeg sitter rundt kjøkkenbordet i leiligheten vår i Helsinki. Det har snødd i natt, og jeg skal innrømme 
+                at jeg hadde et lite håp om at asfalten skulle fortsette å være bar, til tross for at det var temmelig urealistisk. 
+                Asfalten var nemlig bar her da vi landa på nyttårsaften, men nå er det winter wonderland igjen. Og det er helt 
+                greit, det er fint å kunne glede seg til sommeren si!</p>
+          <p>Det er første gang i livet, at er nytt år føles helt ålreit. Jeg har nesten tatt så lett på det denne gangen, 
+                at jeg lurer på når det skal hente meg inn. Jeg pleier å både føle meg ustø og usikker når årets siste dager 
+                står for tur, og jeg pleier å være temmelig frynsete på årets aller siste. Og for så vidt 1. januar også. 
+                Litt som at jeg har panikk fordi arkene er så blanke at jeg ikke helt vet hvor jeg skal begynne. I år derimot… 
+                Jeg er sjokkerende rolig. Jeg gleder meg til og med. Kanskje det betyr at jeg for første gang på veldig, veldig 
+                lenge, er på et ordentlig bra sted? Jeg håper det.</p>
+          <p>Når jeg ser tilbake på 2022, så er det jo til å bli svimmel av. Vi rakk å bo i tre land og fire byer. Wow. 
+                Det i seg selv er jo sinnssykt krevende ikke sant, og i tillegg var det jo alt det andre. Alt det andre som 
+                livet krevde, ga oss og utfordret oss på. Så kanskje det er derfor jeg sitter her og hamrer løs på tastaturet 
+                med en viss tilfredsstillhet over meg. At det gikk bra liksom, og at jeg føler meg sterk. Hva nå? Nei, det føles 
+                livsfarlig å si – Så sørg for å holde det oss i mellom.</p>
+          <p>I 2022 jobbet jeg hardere enn noen gang og jeg flyttet jorden rundt – bokstavelig talt. Jeg fikk meg 
+                venner for livet, i både nye bekjentskaper og i gamle. Jeg tok min første tatovering, og den har jeg knapt 
+                vist til noen. Vi brukte alt vi hadde på å kjøpe to leiligheter på tre uker, vi overtok hjemmet vårt hjemme 
+                i Norge, jeg ble fri for celleforandringer, og jeg gikk gjennom en spontanabort. For et helvete sistnevnte var. 
+                Det gjorde at jeg ikke klarte å ta innover meg noe av det andre heller, for å være ærlig. Ironisk nok så sto jeg 
+                midt i spontanaborten da de ringte fra sykehuset og sa at de siste celleprøvene mine var fine. To timer før vi 
+                skulle reise på Stavernfestivalen. Og jeg sa det egentlig ikke til noen. Det ble liksom litt mye. Og det er 
+                sånn hele 2022 føles, nemlig mye. Men det er nok sånn noen ville beskrevet meg også, så det ligger kanskje 
+                noe i det. Og herregud! Jeg fikk jo ring på fingeren også, og ble forlovet med mannen i mitt liv. Som 
+                jeg helt oppriktig fortsatt egentlig lurer på om er en greie. En greie eller bare knallhard jobb. Det er 
+                jaggu flaks at vi er hardtarbeidende begge to.</p>
+          <p>Så året som startet i Los Angeles, sluttet i Helsinki. Vi har opplevd Spania flere ganger, 
+                Tampere, Greenville, New York, LA og alt den sinnssyke byen har å by på, Palm Springs, Malibu, Davos. Romjulen 
+                ble jo tilbragt der, i vakre, vakre Sveits. Jeg hadde hørt at det var et vakkert land, men at det var så vakkert 
+                visste jeg ikke. For et sinnssyk fet reise jeg fikk med meg der. Wow. Det føles nesten ulovlig ut å prate om de 
+                dagene, men jeg fikk minner for livet. For en fest det ble, og var. Det som kan vises ligger i høydepunkter under 
+                profilen min på Instagram, resten ligger som høydepunkt i minneboka.</p>
+          <p>På mange måter ble årets siste dager årets høydepunkt. Om det er fordi det ligger så friskt i minne eller 
+                ikke, det vet jeg ikke. Jeg demrer liksom fint tilbake til en sykkeltur på kveldstid, med stjernene over oss 
+                i Palm Springs også. Jeg tror bare forskjellen er at jeg plutselig connecta med det jeg gjorde da vi var i 
+                Sveits, og jeg faktisk klarte å ta det innover meg. Så det er kanskje en annen grunn til at ting føles litt 
+                mer ålreit nå, nemlig at jeg har stengt alt ute i hele 2022 – Holdt pusten på en måte. Nå skal det pustes 
+                hvert fall. Og jeg begynner endelig å kjenne at det kribler i hele kroppen av både motivasjon, lyst og glede 
+                igjen. Og jeg er en drømmer, men jeg er også en kontrollfreak, så jeg forsøker liksom alltid å finne grunner 
+                til ting. For jeg er nok ingen overtenker, men en overanalyserer. Hvorfor har jeg det så bra nå liksom? Er det 
+                at jeg har slutta på p-piller, at jeg har flaks eller er det den, den eller den grunnen? Jeg forsøker å la 
+                være, og bare være i nuet. Sånn som de sier at er så viktig. Det er jo tross alt litt det som er 
+                greia, eller hva?</p>
+          <p>Vi stortrives hvert fall i Helsinki, både i leiligheten som er totalt annerledes fra den hjemme, 
+                i klubben vi er så heldige å få være en del av nå og i livet generelt. Det føles ut som at vi har vært 
+                her hele sesongen, men sannheten er jo at vi bare har vært her i fire uker. Tenk å leve et helt liv på 
+                fire uker a! For ikke å snakke om på en sesong. For siden sesongen startet, har vi rukket å være i LA, 
+                South-Carolina, en svipptur hjemme, i Davos, også her. Det er kanskje ikke rart jeg har vært litt svett 
+                på ryggen. Takknemlig, og svett, haha!</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/168.00000</textSigle>
+            <title>Et kjøkken i Istanbul</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Bergum, Vidar</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2023</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.etkjokken.com/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Manoushe / Manakish (Za'atarbrød)</head>
+          <div>
+            <head>Klassisk frokostbrød fra det arabiske kjøkken.</head>
+            <p>Manoushe, også kjent som manakish, er et nydelig frokostbrød med za'atar fra Levanten. 
+                        Slik lager du det hjemme!</p>
+            <p>Manoushe er et av de mest sagnomsuste brødene fra den arabiske verden. Det er ikke det grann 
+                        rart. Den kombinerer tross alt noe alle liker og kjenner godt med nydelige og spennende smaker. 
+                        Hverdagssmaker for folk fra Midtøsten, eksotisk for alle oss andre.</p>
+            <p>Retten er kjær i store deler av Levanten og beskrives gjerne som arabisk (eventuelt libanesisk, palestinsk 
+                        eller syrisk) «pizza». Forbindelsen er lett å forstå, all den tid vi har å gjøre med et rundt, flatt brød med noe 
+                        oppå som stekes på høy varme.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Litt bakgrunn</head>
+            <p>Retten har fått sitt navn fra hvordan brødet opprinnelig ble formet. Med hendene, som gjorde at 
+                        avtrykk etter fingre kunne være synlig i det ferdige brødet. Navnet manoush skal være avledet fra det 
+                        arabiske ordet for å forme eller gravere.</p>
+            <p>Har du sett brødet omtalt både som manoushe og manakish, er forvirringen enkel å forklare. Forskjellen 
+                        er ren gramatikk. Manoushe er entall, manakish er flertall.</p>
+            <p>Brødet som former basisen for manoushe er nærmest like gammel som brødkunsten selv. Pitabrød. Akkurat 
+                        når manoushe kom inn i bildet er uklart, men noen hevder det er en relativt nykommer. Uansett, det som skiller 
+                        det fra andre flate brød er altså at det har topping. Vanligvis za'atar, ost eller kjøttdeig.</p>
+            <p>Idéen har antakelig oppstått i de gamle fellesbakeriene, hvor husets kvinner kom hver morgen for å bake 
+                        brødene de trengte den dagen. Når de var ferdige med å bake pitabrødene og lavashen de trengte til lunsj og 
+                        middag, toppet de resten av deigen med egg og ost for å servere familien til frokost. Etter hvert kom andre 
+                        toppinger til.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Manoushe i dag</head>
+            <p>I dag lages den fortsatt med forskjellige toppinger, men det er varianten med olivenolje og za'atar 
+                        de fleste tenker på når du snakker om manoushe eller manakish. De færreste lager den lenger selv. Du kjøper 
+                        den enten helt ferdig, eller tar med din egen za'atarblanding til bakeriet. Da lager de det til deg 
+                        med sin egen deig og din topping.</p>
+            <p>Som med pizza kan brødet lages på flere måter. Det vanligste er å lage den ganske tykk, men den kan 
+                        også være helt tynn. Og de fleste bruker nok i dag kjevle heller enn hendene, i alle fall om du går for 
+                        en tynn variant.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Frokosten alle elsker</head>
+            <p>For oss nordmenn inneholder manoushe et par eksklusive ingredienser – extra virgin olivenolje og za'atar. 
+                        I Midtøsten er dette hverdagslige ingredienser. Det er derfor ikke overraskende at manoushe er kjent som 
+                        fattigmannsmat. Relativt billige ingredienser og masse smak blir gjerne det.</p>
+            <p>Men så godt er manoushe at den er like elsket av alle samfunnslag.</p>
+            <p>Den spises fortsatt hovedsakelig til frokost. Aller helst toppet med tomat, agurk, labneh og kanskje noen 
+                        friske urter. Med en nybrygget kopp te til.</p>
+            <p>Luksusfrokost!</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Noen tips på veien</head>
+            <div>
+              <head>Fremgangsmåten</head>
+              <p>I Midtøsten bruker de fleste en standard hvit brøddeig til manakish. Alle har sin måte å lage 
+                            denne på. Min variant likner veldig på den jeg bruker til pidedeig. Å blande inn bare deler av melet 
+                            først gjør deigen litt lettere å jobbe med. Om du foretrekker kan du bruke en hvilken som helst annen 
+                            hvit brøddeig.</p>
+              <p>Manoushe fås i alle varianter, fra syltynne til relativt tykke varianter. Denne oppskriften gir et 
+                            tynt og nærmest sprøtt brød. Ønsker du et mykere brød, som kanskje er mer vanlig, kan du lage 4–6 brød 
+                            i stedet, eller 8 minibrød. La dem i så fall være ⅔–1 cm tykke.</p>
+              <p>Jeg synes det er sjarmerende at brødet bobler opp i stekeovnen. Vil du ha et flatere brød, prikk det 
+                            godt med gaffel før du har på za'atarblandingen.</p>
+            </div>
+            <div>
+              <head>Ingrediensene</head>
+              <p>Za'atar er en krydderblanding som brukes mye i Midtøsten. Den består av en lokal type villtimian 
+                            (som varierer i smaken fra sted til sted), ristede sesamfrø og sumak. Enkelte blandinger er tilsatt 
+                            andre krydder. Det finnes flere typer za'atar, jeg bruker en grønn type (det finnes også røde og brune). 
+                            Du får kjøpt za'atar på steder med veldig godt utvalg av internasjonale varer eller på nett.</p>
+            </div>
+            <div>
+              <head>Serveringstips</head>
+              <p>Manakish er nydelig med tomat, fetaost og bladpersille til frokost eller lunsj. Det er også et ekstra 
+                            godt brød å servere til mezeretter. Det passer mindre godt til gryteretter og andre retter med mye egen 
+                            smak. Rester kan ristes helt sprø og brukes i salater.</p>
+            </div>
+            <div>
+              <head>Gjør på forhånd</head>
+              <p>Manakish er klart best nystekt, så her bør du time det deretter. Ferdig eltet deig kan oppbevares 
+                            i tett beholder i kjøleskap i inntil 48 timer. Det samme gjelder ferdig rullede emner. Fortsett i 
+                            så fall der du slapp når du tar ut deigen.</p>
+              <p>Lykke til og afiyet olsun!</p>
+            </div>
+          </div>
+          <div>
+            <head>INGREDIENSER</head>
+            <p>350 g lunkent vann</p>
+            <p>6 g tørrgjær</p>
+            <p>600 g hvetemel</p>
+            <p>12 g salt</p>
+            <p>20 g olivenolje (jeg bruker en mild extra virgin)</p>
+            <div>
+              <head>ZA'ATAROLJE</head>
+              <p>100 g za'atar</p>
+              <p>175 g olivenolje (jeg bruker en mild extra virgin)</p>
+              <p>salt</p>
+            </div>
+          </div>
+          <div>
+            <head>SÅNN GJØR JEG DET</head>
+            <p>Bland sammen vann, tørrgjær og 350 g hvetemel. La stå til det begynner å boble godt, 30–45 minutter.</p>
+            <p>Ha i resten (250 g) av hvetemelet, salt og olivenolje. Bland godt sammen og kna til du har en relativt smidig deig. 
+                        Jeg lar kjøkkenmaskinen gå i ca. 10 minutter på medium hastighet. Dekk til og la heve til dobbel størrelse, 1–2 timer.</p>
+            <p>Sett inn en bakestein/pizzastein (om du har) og forvarm ovnen til 260 grader, over- og undervarme, eller 
+                        så høyt det går om ovnen din ikke blir så varm.</p>
+            <p>Del deigen i 8 emner (ca. 130 g/stk – se tips under om du ønsker et tykkere og mykere brød). Brett kantene 
+                        av hvert emne inn mot midten så du får stramme boller (se video under). Bruk litt mel underveis, men ikke mer 
+                        enn strengt tatt nødvendig. La heve med skjøten ned under fuktet håndkle i 20 minutter.</p>
+            <p>Lag za'atarolje ved å blande sammen za'atar og olivenolje. Smak gjerne til med salt (saltmengden i 
+                        za'atar kan variere fra ingenting til ganske mye).</p>
+            <p>Kjevle ut emnene til tynne brød på størrelse med en liten porsjonspizza (se tips under om du ønsker et 
+                        tykkere og mykere brød). Spre på 30–35 g (ca. 2 ss) za'atarolje og stek til gyllen i kantene, typisk 5–8 minutter, 
+                        avhengig av ovnen og om du bruker bakesten/pizzasten. Du kan steke 1–2 av gangen.</p>
+            <p>Server med det samme.</p>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/168.00001</textSigle>
+            <title>Et kjøkken i Istanbul</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Bergum, Vidar</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2023</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.etkjokken.com/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Kremet hverdagspasta</head>
+          <p>Nydelig hverdagspasta basert på ingredienser du allerede har i skuffer og skap.</p>
+          <p>Øverste hylle i kjøleskapet mitt er forbeholdt glass. Sauser, puréer og alt mulig annet. 
+                    Mye kjøpt, noe hjemmelagd.</p>
+          <p>De største glassene står fremst. De er nemlig inn og ut hele tiden. Tomatpuré, tyrkisk p
+                    aprikapuré (tatlı biber salçası) og tyrkisk chilipuré (acı biber salçası). Det tyrkiske kjøkken har 
+                    nemlig lært meg å bruke disse til stor effekt for å bygge smak i rettene jeg lager.</p>
+          <div>
+            <head>Derfor bruker tyrkerne så mye tomatpuré</head>
+            <p>Konservert puré var (og er) en praktisk måte å bevare tomat, paprika og chili gjennom vinteren på. 
+                        I gamle dager gikk naboer i september sammen om å soltørke grønnsakene, purere dem og blande dem inn 
+                        godt med salt. En uke for tomatpuré, en for paprikapuré, en for granateplesirup, osv. Så delte de på godene. 
+                        Slik holdt godsakene seg i månedsvis, om ikke åresvis.</p>
+            <p>Dette er en av de store forskjellene på det tyrkiske kjøkken og, for eksempel, det italienske, hvor de 
+                        i større grad tar vare på tomatene som passata eller hakkede tomater. Altså i en tilstand mye mer lik fersk. 
+                        Dermed brukes også tomatene ganske annerledes på vinterstid i disse to verdenskjøkkenene. Der italienerne lager 
+                        mye tomatbaserte sauser, foretrekker tyrkerne å bruke tomatpuré som byggesten i smaksbildet.</p>
+            <p>På vinteren er derfor tomatenes viktigste rolle i det tyrkiske kjøkken ikke å bevare sommersmakene 
+                        eller å tilføre saftighet, men å løfte umamien i retten. Altså den fyldige smaken vi ofte forbinder med kjøtt.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Fem måter tyrkerne bruker tomatpuré, paprikapuré og chilipuré på</head>
+            <p>Selv om du ikke gjør som tyrkerne, er det mye å lære av det tyrkiske kjøkkens bruk av disse 
+                        ingrediensene. Her er fem måter å la seg inspirere av:</p>
+            <p>Som smaksetter til enkle, sauterte retter. Veldig mange tyrkiske retter starter med å surre løk, 
+                        grønn paprika og tomatpuré i olivenolje. Helt uavhengig av om det hele skal bli til en saus. For eksempel 
+                        kan de fint ha strimlet kjøtt i denne blandingen som så serveres som en slags tyrkisk «biffsnadder» med ris 
+                        og salat til. Saus blir overflødig.</p>
+            <p>I marinader. Tomat-, paprika- og chilipuré gjør alle underverker for smaken til kebab. Det naturlige 
+                        sukkeret hjelper dessuten kjøttet med å bli enda mer perfekt karamellisert på grillen.</p>
+            <p>Som smaksetter for vegetarretter. Tomatpuré er en viktig ingrediens i de fleste tyrkiske retter med grønnsaker 
+                        eller belgfrukter som hovedingrediens. Siden det har så mye umami, tilfører det rettene mye smaksdybde som gjør 
+                        at ingen savner kjøtt, eller du slipper unna med bare små mengder kjøtt.</p>
+            <p>Som smaksetter for supper. Alle disse puréene er utmerket til å gi ekstra smaksdybde til supper uten 
+                        å gjøre dem tomatiserte. En liten klunk er nok til å gi suppa mer smaksdybde, som i forrige ukes 
+                        rotgrønnsakssuppe.</p>
+            <p>Som tilbehør. Det tyrkiske kjøkken har flere kraftige «sauser» som egentlig er mer som puré enn 
+                        det vi tenker på som saus. For eksempel lager tyrkerne muhammara med paprikapuré i stedet for grillede 
+                        paprika. På frokostbordet finner du gjerne en blanding av paprikapuré med krydder og hvitløk.</p>
+            <p>Som med all tomatpuré, lønner det seg som regel å balansere puréene med en teskje sukker. Dette bidrar til å dempe 
+                        eventuelle bitre undertoner.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>En litt kraftigere tomatpuré</head>
+            <p>Tyrkisk tomatpuré lages på en litt annen måte enn den du som regel får kjøpt i vanlig dagligvarebutikk. 
+                        Den er mørkere og litt kraftigere i smaken. Dessuten holder den seg lengre. Mye lengre.</p>
+            <p>Selv kjøper jeg hjemmelaget tomatpuré fra Antakya i sørøstre Tyrkia. Den er helt uten tilsetningsstoffer, 
+                        men holder seg i månedsvis etter åpning. Smaken er så god at jeg kan smøre den rett på brødskiva når jeg 
+                        lager toast, for eksempel.</p>
+            <p>Kommersielle varianter holder ikke like høy kvalitet, men jeg anbefaler likevel å prøve et glass tyrkisk 
+                        tomatpuré neste gang du er i en butikk som selger tyrkiske varer. Om ikke annet er det veldig praktisk med 
+                        tomatpuré som holder lenge!</p>
+            <p>Men nå over til ukas oppskrift, som jeg ofte lager når kjøleskapet er tomt. Her bidrar både tomatpuré 
+                        og paprikapuré (du kan bruke bare tomatpuré om du vil) til en pastasaus som blir både mettende og med mye 
+                        smak, selv om den er kjøttfri. Og i tyrkisk ånd er ikke sausen hovedelementet, men en kraftig smaksetter 
+                        for pastaen. Jeg liker den alene til lunsj, eller til middag med stekt kylling til.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Noen tips på veien</head>
+            <div>
+              <head>Fremgangsmåten</head>
+              <p>Nøkkelen ligger i timingen, så ikke la spagettien blir ferdig for tidlig. Det gjelder 
+                            også å ikke la retten ligge for lenge etter at du har blandet pastaen i sausen. Pasten vil 
+                            fortsette å trekke til seg væske og bli for myk, samtidig som sausen «forsvinner». 
+                            Så server den med det samme!</p>
+            </div>
+            <div>
+              <head>Ingrediensene</head>
+              <p>Det eneste du ikke finner på den lokale nærbutikken her er tyrkisk paprikapuré. 
+                            Har du det ikke, kan du bruke mer tomatpuré i stedet.</p>
+              <p>Jeg har brukt spagetti her, men du kan bruke hvilken som helst pasta, for eksempel 
+                            penne eller linguine.</p>
+              <p>I oppskriften har jeg også med ferske cherrytomater. Det tilfører saftighet, 
+                            men retten er veldig god også uten.</p>
+            </div>
+            <div>
+              <head>Serveringstips</head>
+              <p>Siden retten er enkel, er toppingen desto viktigere. Vær raus med parmesan og ikke dropp det 
+                            grønne elementet. Chiliflak er valgfritt.</p>
+              <p>Til lunsj spiser jeg retten akkurat som den er med en raus bolle grønn salat til. Aller helst 
+                            med bitre blader og en syrlig dressing. En god balanse til den fyldige pastaretten.</p>
+              <p>Til middag serverer jeg gjerne kylling til, for eksempel stekt kyllingbryst eller ovnsbakt kyllinglår. 
+                            Helt enkelt krydret med salt og pepper. Du kan også ha kylling i terninger i pastasausen, om du foretrekker. 
+                            Også da liker jeg godt en syrlig salat til.</p>
+            </div>
+            <div>
+              <head>Gjør på forhånd</head>
+              <p>I teorien kan du lage pastasausen klar på forhånd og bare varme den opp, men i 
+                            praksis er dette en rett du lager fra start til slutt på drøye 20 minutter rett før middag.</p>
+              <p>Lykke til og afiyet olsun!</p>
+            </div>
+          </div>
+          <div>
+            <head>INGREDIENSER</head>
+            <p>3 ss olivenolje, (jeg bruker en mild extra virgin)</p>
+            <p>1 stor løk, delt i to og skåret i tynne skiver</p>
+            <p>3 hvitløksfedd, finhakket</p>
+            <p>35 g tomatpuré</p>
+            <p>10 g tyrkisk paprikapuré (tatlı biber salçası), ev. mer tomatpuré</p>
+            <p>1 ts sukker</p>
+            <p>4 dl kokende vann</p>
+            <p>200 g cherrytomater, skåret i to eller fire</p>
+            <p>1 dl fløte</p>
+            <p>1 ts tyrkiske chiliflak (pul biber), pluss ekstra til servering</p>
+            <p>parmesan, til servering</p>
+            <p>finhakket frisk bladpersille, eller oregano, til servering</p>
+            <p>salt og pepper</p>
+            <div>
+              <head>PASTA</head>
+              <p>300 g pasta, jeg liker spagetti eller penne</p>
+              <p>vann</p>
+              <p>salt</p>
+            </div>
+          </div>
+          <div>
+            <head>SÅNN GJØR JEG DET</head>
+            <p>Kok opp raust med godt saltet vann til pastaen.</p>
+            <p>Varm en tykkbunnet gryte over medium varme. Fres løken i olivenolje til den er helt myk, men ikke 
+                    har fått farge, 10–12 minutter. Ha gjerne på lokket underveis, og pass på varmen så det ikke bruner seg.</p>
+            <p>Ha i hvitløksfedd, tomatpuré, tyrkisk paprikapuré (ev. mer tomatpuré) og sukker. Fres videre under 
+                    stadig omrøring i ett minutt.</p>
+            <p>Ha i kokende vann litt etter litt mens du rører godt. Ha så i cherrytomater, fløte og tyrkiske 
+                    chiliflak. Bland godt sammen på nytt. Smak til med salt og pepper (du trenger neppe mye). Kok opp 
+                    og la småputre i 10–15 minutter.</p>
+            <p>Kok spagettien til den er 1–2 minutter fra å være slik du liker den best.</p>
+            <p>Ha spagettien over i sausen og bland godt sammen. Ser det ut som det ble litt lite saus, ha i en 
+                    skvett vann (eller kokevann fra pastaen) og bland godt sammen på nytt. Trekk av varmen og 
+                    la stå i 2–3 minutter.</p>
+            <p>Server pastaen rykende varm med revet parmesan, urter og et lite dryss chiliflak på toppen.</p>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/169.00000</textSigle>
+            <title>Med koffert og kamera</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Dal, Yngvill</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2022</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://koffertogkamera.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>«Under» – En gastronomisk opplevelse på havets bunn</head>
+          <p>Takket være tidenes flotteste spleisegave fra hele familien, gikk en stor drøm i
+                    oppfyllelse. Opplevelsen overgikk alt vi hadde hørt om den magiske plassen der
+                    nede på havbunnen. Med bare 8 bord og enda flere kelnere ble det en det en
+                    eventyrlig reise gjennom kokkekunsten, naturen og historien. 20 retter og 20
+                    viner ble fantastisk presentert av kelnere som hadde en kunnskap og en
+                    yrkesstolthet vi aldri har sett maken til. Samtidig hadde vi den store gleden av
+                    følelsen av å ha både torsk, sei og lyr til middag men denne gangen som gjester.
+                    Bli med en tur ned under havoverflaten……</p>
+          <p>I nesten 6 timer skal vi spise og drikke oss igjennom matrett etter matrett på
+                    denne restauranten som selvfølgelig er en Michelin-restaurant. Den fikk stjerne
+                    i michelinguiden i både 2020 og i 2021. Under kan også skryte av å være verdens
+                    første og største undersjøiske restaurant.</p>
+          <p>Det er Snøhetta som har tegnet det fantastiske bygget som ser ut som det har
+                    veltet langt ned i havet her ute på Lindesnes. Her kan du sitte å se ut på de
+                    samme ingrediensene som du får servert gjennom hele kvelden. Noen herlige timer
+                    er du i ett med havet der ute. Straks skal vi også oppleve at det ikke bare er
+                    havets ingredienser den danske mesterkokken Nicolai Ellitsgaard serverer, men
+                    også lokale sjøfugler, villsau, sopp og bær.</p>
+          <p>Kveldens vinopplevelse er like viktig som maten og den starter her i
+                    champagnebaren. Vi valgte en dansk vin og cider-opplevelse og droppet den
+                    klassiske vinen. Det var halve opplevelsen! Her snakker vi om cidere og viner
+                    som i åresvis har vært gravd ned i jorden og som faktisk lukter jord når du
+                    åpner de.</p>
+          <p>Før vi går ned, blir vi geleidet bort et helt spesielt utsiktsvindu som viser deg
+                    vannspeilet før du stiger ned i det undersjøiske eventyret.</p>
+          <p>Så fikk vi endelig komme ned på havets bunn og hilse på alle fiskene. I åresvis
+                    har forskere «oppdratt» fisker, skalldyr og plankton gjennom lyd, lys og lukt
+                    til å til å opptre foran det enorme vinduet. Vi fikk oppleve både torsk og sei
+                    og noen makrellstimer. Er du heldig kan du store hummere, seler og pigghå smyge
+                    seg langs glasset så nære at du får lyst til å putte den rett på tallerken.</p>
+          <p>Bare for å ha sagt det med en gang, du går ikke hit om du ikke er nyskjerrig på
+                    sjømat, dette er en sjømatrestaurant. Her er ingen alternativer. Men som det
+                    meste her så var ikke blåskjellet et blåskjell. Skjellet kunne spises uten at
+                    jeg skal røpe hva det smakte.</p>
+          <p>Det serveres det ene skjellet etter det andre på vakre senger av is, sand, tang
+                    og tare. Nå kan jeg endelig si at jeg har smakt på alt som havet kan by på. Hver
+                    eneste dag er kokken selv ute å fisker fisk, fanger krabber eller høster tang og
+                    urter. Alt serveres gjestene samme kvelden.</p>
+          <p>For første gang i livet mitt så begynner jeg å skjønne betydningen av
+                    smaksopplevelsen i gourmetmat. Dette blir et måltid vi aldri vil glemme.</p>
+          <p>Dette var vel den mest imponerende retten. To stykk håndmalte spekeskinkebiter
+                    med noen smaksbomber på undersiden. De var virkelig et mesterverk både
+                    kunstnerisk og gastronomisk. Mellom hvert måltid kommer det en ny vin og med den
+                    følger det en historie om hvordan akkurat denne vinen er laget, fantastisk
+                    fortalt av vår kelner.</p>
+          <p>Det er en ting du ikke må gå glipp av, ta deg tid til toalettbesøk. Til og med
+                    toalettbesøk er et must her, hvor du pent følges til et toalett fullt med såper,
+                    kluter og kremer lekkert dopapir, før du pent geleides tilbake til stolen
+                    din.</p>
+          <p>Av og til ble du møtt med intense blikk fra det som lå på tallerknen.</p>
+          <p>Alle dere som er redde for å gå sultne fra bordet, glem det! Etter 20 retter og
+                    like mange glass forskjellige typer vin så skal jeg love deg at du triller når
+                    du går ut herfra, både med magen og i hodet. Det er lenge siden jeg har drukket
+                    så mye vin på en kveld.</p>
+          <p>Kvelden skal selvfølgelig avsluttes med en nydelig dessert. Jeg vil selvfølgelig
+                    ikke avsløre smaken av denne lett skummende desserten, dere må selv oppleve
+                    denne maten.</p>
+          <p>Tilslutt toppes det med makroner og ekte geletopper som er det beste som
+                    finnes!</p>
+          <p>Nei, dette er ingen baylies men en helt annen lokal variant, servert i utrolig
+                    flotte glass som gav en helt annen smaksopplevelse.</p>
+          <p>Et besøk her er ikke for en vanlig lommebok selv om det er verdt hver krone. Men
+                    et virkelig godt gavetips om man skal spleise på noe til jubilanten. Vi kommer i
+                    hvertfall aldri til å glemme denne opplevelsen.</p>
+          <p>Så rusler vi tilbake til hotellet bare et steinkast unna, fylt til randen med
+                    opplevelser, mat og drikke. Dette har vært en kveld man skulle ønske aldri tar
+                    slutt. Men blir virkelig behandlet som en stjerne for en kveld.</p>
+          <p>Tusen takk til alle barn, svigerbarn og barnebarn som gav oss denne gaven og
+                    denne helt utrolige opplevelsen. Dette innlegget er vår takketale til dere.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/169.00001</textSigle>
+            <title>Med koffert og kamera</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Dal, Yngvill</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2022</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://koffertogkamera.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Sveriges vakreste kallbadhus og kystpromenade – Varberg</head>
+          <p>Hav, strender, byliv og vakre bøkeskoger. Her kan du vandre eller sykle på
+                    Sveriges flotteste strandpromenade i solnedgangen, hoppe naken i havet eller
+                    nyte en småbyferie med sveriges kuleste marked. En drøy mil syd for Gøteborg
+                    finner du en av de flotteste plassene langs svenskekysten, hit kan du ta med
+                    hele familien på ferie. Varberg har absolutt alt å by på.</p>
+          <div>
+            <head>Apelviken</head>
+            <p>Rett utenfor Varberg by finnes det en fantastisk 5 stjerners campingplass
+                        bare et steinkast fra havet og en enorm sandstrand. Her kan du leie deg et
+                        stort campinghus eller parkere bobilen/vogna. Det er noen få meter å gå til
+                        restauranten og orker du ikke gå de 4 km inn til byen, så står syklene på
+                        rekke og rad og venter på deg.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Europas beste surfestrand</head>
+            <p>Apelviken er regnet for å være en av Europas beste surfestrender, her har du
+                        tilskuerplass når bølgene blir store nok noe vi fikk gleden av å oppleve når
+                        været slo om og vi knapt klarte stå oppreist i vinden. Brått så krydde det
+                        av seilbrett, surfebrett og kitere i den lille bukta.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Varbergs vakre kyststi</head>
+            <p>For å komme deg inn til byen så følger du bare den fantastiske kyststien i
+                        dette vakre landskapet. Går du til fots kan du velge den ytterste stien,
+                        eller du kan sykle og bruke den grusbelagte løypa. Det har blitt høst og
+                        fargene har blitt fantastiske!</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Steinindusti-historien</head>
+            <p>Steinindustrien var stor her i Varberg som så mange andre plasser langs denne
+                        kysten. Fra 1850 til 1950 kunne man høre lyden av hammer mot stein fra
+                        grytidlig morgen til seint på kveld. Det var et beintøft liv hvor folk bodde
+                        i utleieboliger som kunne huse opptil 10 familier med et felles kjøkken. Å
+                        ta ut Varberg-granitten livnærte familiene i Varberg, men det gikk hardt
+                        utover de vakre svabergene.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Majestetiske Subbe fyr</head>
+            <p>Helt ute på tuppen kommer vi ut til Subbe fyr. Subbe fyr har vært i drift
+                        siden 1934 og er et flash- fyr. To flasher hvert 30. sekund skal hjelpe
+                        sjøfarerne å finne den tryggeste ruten til Varberg gjennom Kattegat. Det er
+                        trist å se at et så vakkert fyr ser så slitent ut. Håper virkelig noen snart
+                        kommer og maler det flotte fyret.</p>
+            <p>Går du til fots så er det kjempefint å følge havet lengst ute langs
+                        sjøkanten. Det finnes mange spor etter steinindustrien blant annet denne som
+                        sannsynligvis ble brukt til å dra steinen ut i sjøen til båtene. Steinen
+                        måtte første lesses ombord i små prammer før de ble rodd ut til seilskutene
+                        som lå å ventet. Seilskutene hadde da først tømt sin sandballast som idag
+                        har blitt til mange fine sandstrender langs kysten.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Vakre Varberg kysthotell</head>
+            <p>På vår ferd videre inn mot byen passerer vi vakre Varberg kysthotell, et
+                        svært ekslusivt spahotell jeg håper å besøke en gang. Hotellet har egentlig
+                        en lang og egentlig tragisk historie bak seg som Europas største
+                        tuberkulose-sanatorium. På 20 tallet var det over 1000 pasienter på hotellet
+                        som var forbeholdt barn og unge som ble rammet av denne fæle sykdommen.</p>
+            <p>Hotellet har en nydelig strand bare et steinkast fra rommene. Her har du den
+                        vakreste utsikt utover havet mens du nyter «tången och salta bad»som de selv
+                        sier her. Her bader folk året rundt.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Sveriges vakreste kystpromenade</head>
+            <p>Strandpromenaden her i Varberg må være den vakreste strandpromenaden i hele
+                        Sverige. Den slynger seg helt fra Apelviken og inn til festningen og byen.
+                        Promenaden ble anlagt i 1912 av ”Sällskapet Varbergs Strandpromenader” og er
+                        nesten 4 km lang. Her vrimler det av folk hele tiden for folk i Varberg
+                        elsker sin promenade! Og det er også her vi finner alle nakenbadene, så glem
+                        badetøyet. Nå er du i Varberg!</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Her han man badet naken i 100 år</head>
+            <p>Varberg og nakenbadingen – Jeg gikk lengre enn langt for å finne et sted jeg
+                        ikke trengte bade naken. For i Varberg bader man naken, sånn er det bare.
+                        Her ligger nakenbadene på rekke og rad helt inn til byen. Goda Hopp er
+                        herrenes nakenbad og bare for å understreke historien bak dette «her har man
+                        badet naken i 100 år».</p>
+            <p>Nakenbadet Skarpe Nord finner vi litt lengre bort i veien. Her har kvinnene
+                        badet nakne i hundre år. Jeg klarer ikke la være å tenke på hvordan resten
+                        av verden var inntullet i de mest dekkende badedrakter mens folk badet
+                        sømmelig fra hver sitt badehus gjerne med en skillevegg i mellom, mens de
+                        her i Varberg badet i bare messingen.</p>
+            <p>Jeg trasker litt lengre bort i håp om å finne en mer sømmelig plass å bade,
+                        men neida, enda et nakenbad åpenbarer seg for de som ikke føler behovet for
+                        å gjemme seg bak en vegg. Jeg gir opp badingen og trasker videre inn mot
+                        festningen og byen.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Varberg festning</head>
+            <p>I det øyeblikket vi kommer inn til byen, troner dette festningsverket over
+                        oss. Varberg festning her en enorm lang historie. Helt fra begynnelsen av
+                        1200 tallet ble berget Wardberg brukt til å vokte over byen. Herfra skremte
+                        man fienden ved å tenne opp et enormt bål på berget til skrekk og
+                        advarsel.</p>
+            <p>På slutten av 1200 tallet bygde man en borg på klippen. Det var danske grev
+                        Jacob Nielsen som måtte forsvare sin by etter at han ble anklaget for
+                        delaktighet i mordet på den danske kongen Erik Klipping i 1286. Borgen stod
+                        ferdig på 1300 tallet. Det finnes fortsatt rester etter den tiden.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Her kan du bo fengslende i en gammel celle</head>
+            <p>Det var ikke bare krigere på festningen. Her bodde det mange mennesker som
+                        levde et helt vanlig liv. Her fantes det både skole og en kirke. Har du lyst
+                        til å oppleve hvordan det var å bo her så kan du faktisk leie deg inn på en
+                        av festningshusene fra 1700 og 1800 tallet. Der det før var et bakeri og et
+                        lasarett. Ønskes et litt mer fengslende opphold så kan man overnatte i en
+                        celle i det gamla kronohäktet fra 1856.</p>
+            <p>Hele festningsområdet kan by på fantastisk utsikt utover Kattegat.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Bytur og lørdagsmarkedet</head>
+            <p>Etter å ha tilbrakt et par timer på festningen tusler vi inn til sentrum av
+                        Varberg. Her kryr det av glade mennesker som bruker lørdagen til å handle,
+                        spise eller rett og slett bare møtes. Det er mange små fine butikker å
+                        stikke innom i denne koselige gata som strekker seg helt ned mot havna.</p>
+            <p>Det er så mange fine statuer i Varberg. Knutte Wester har laget 3 statuer av
+                        vattenbärare som står plassert midt i Brunnsparken. Statuen symboliserer
+                        historien den gangen barna ble satt til å frakte vannet hit til plassen fra
+                        Svartekällan på 1800 tallet.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Varberg kirke</head>
+            <p>Varberg kirke ble bygget i 1769-1772 etter at den gamle kirken Caroli Kirke
+                        fra 1600 tallet brant under bybrannen i 1767. Kirken er bygget av sten.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Sveriges kuleste marked</head>
+            <p>Varberg’s square kaller de markedet som er åpent hver lørdag året rundt. Et
+                        fantastisk marked du må få med deg. Jeg synes det mest imponerende her var
+                        all soppen. Det bugnet av sopp i nesten alle bodene. Kantarell,
+                        traktkantarell og steinsopp.</p>
+            <p>Her finner du også Varbergs lengste ostedisk. Ostlinjen har et helt
+                        fantastisk utvalg av franske, italienske, danske og svenske oster.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Høstfarget i English park</head>
+            <p>Denne parken er full av vakre blomster om sommeren, nå har høsten tatt over i
+                        Varberg. Men ta en tur likevel, her finner man flere flotte statuer som
+                        virkelig er verdt en titt.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Hummersesongen er igang</head>
+            <p>På fiskeskøyta Svanse viser far og datter stolt frem dagens fangst av hummer.
+                        Jeg fikk veldig lyst på en lobster-roll som er det beste jeg vet. Hummer
+                        stekt i ekte smør, servert i pølsebrød med en dæsj hvitløksmajones. Nam!</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Sveriges vakreste kallbadhus</head>
+            <p>Varbergs stolthet, det praktfulle kallbadhuset, er sveriges vakreste badehus.
+                        Kallbadhus har en lang tradisjon i Sverige. Helt siden 1800 tallet har
+                        svenskene kombinert badstue med isbading. Å dyppe seg i iskaldt vann skal
+                        øke blodsirkulasjonen og virke forfriskende, det siste tviler jeg ikke
+                        på.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Kallbadhusets historie</head>
+            <p>Varbergs første kallbadhus ble bygget i 1866, men ble ødelagt i en storm i
+                        1884. I 1886 kom det et mer moderne bad med omkledningsrom og dusjer, men
+                        dette måtte også gi tapt for en storm i 1902. Dagens badehus ble bygget i
+                        1903 og i 1996 ble det satt tilbake til sitt opprinnelige eksteriør ved
+                        hjelp av mangle bilder og tegninger. Så dette huset er historisk.</p>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/170.00000</textSigle>
+            <title>Norges svømmeforbund - blogg</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Norges svømmeforbund</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2020</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://svomming.no/forbundet_kategori/blogg/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Tilbake til bassenget</head>
+          <p>7. mai 2020 la Regjeringen frem en plan for den videre håndteringen av covid-19. Gledelig for NSFs klubber og 
+                utøvere var meldingen om at det fra 1. juni åpnes for organisert svømming, inkludert skolesvømming 
+                (ref:https://helsenorge.no/koronavirus/arrangement-og-aktiviteter)</p>
+          <p>28. mai 2020 ble det endelig publisert hvordan dette skal gjennomføres 
+                (ref: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/rad-og-informasjon-til-andre-sektorer-og-yrkesgrupper/idrett-og-organiserte-fritidsaktiviteter/)</p>
+          <p>I tillegg ble Helsedirektoratets veileder i smittevern for idrett oppdatert 28/5 
+                (ref: https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/smittevern-for-idrett-covid-19)</p>
+          <p>Med bakgrunn i dette oppdaterte NSF sine koronavettregler 29/5 (ref: https://svomming.no/forbundet/koronavettregler/)</p>
+          <p>Det er viktig at klubbene baserer seg på de til enhver tid gjeldende retningslinjer og veiledere for å kunne organisere 
+                treningen på en riktig måte.</p>
+          <p>Vi har lagt bak oss en lang periode hvor våre utøvere ikke har hatt tilgang til svømmehall. Mange har lagt til rette for gode, 
+                individuelle landtreningsøkter, og etterhvert i mindre grupper. Imidlertid er det nok også mange utøvere som ikke har fått trent 
+                noe i denne perioden.</p>
+          <div>
+            <head>Generelle treningsråd for alle grener i NSF</head>
+            <p>Når det nå åpnes for organisert trening i svømmehall er det noen viktige prinsipper som man må ta hensyn til:</p>
+            <div>
+              <head>Individualisering:</head>
+              <p>Dette handler om å legge til rette for hver enkel utøver. Utøverne vil komme tilbake til trening med 
+                                veldig variert treningsbakgrunn. I verste fall har noen vært gjennom 2,5mnd uten noen form for trening. I beste 
+                                fall har utøverne brukt perioden til å utvikle seg både fysisk, motorisk og mentalt gjennom daglige, varierte treningsøkter. 
+                                Din oppgave er å planlegge returen til vanntrening uavhengig av hva utøverne har gjort siden 12.mars. Mange trenere har 
+                                sikkert god kontroll på hva utøverne har, eller ikke har, gjennomført av trening. Mens andre har lite kontroll på dette. 
+                                Vi anbefaler at man har god dialog med hver enkelt utøver, slik at oppstartsplanen kan tilrettelegges mest mulig individuelt.</p>
+            </div>
+            <div>
+              <head>Spesifisitet:</head>
+              <p>Dette handler om at man blir god på det man øver på. Vil du bli god til å stupe, så må man trene stup. Mange utøvere 
+                                vil nok være supermotivert for å trene mye i svømmehall etter en så lang periode uten tilgang. Men; husk at det er lenge 
+                                siden de har trent spesifikt på sin egen idrett, og det er stor risiko for skader hvis man ikke tar hensyn til det. 
+                                Spesifisitet, ja, men gradvis. Oppretthold gode landtreningsøkter, som de er vant med, og øk spesifisiteten litt 
+                                etter litt.</p>
+            </div>
+            <div>
+              <head>Adaptasjon og progresjon:</head>
+              <p>Adaptasjon handler om at vi tilpasser oss den belastningen vi utsettes for. Utviklingen av yteevnen forutsetter 
+                                at det er en individtilpasset balanse mellom belastning og hvile. Derfor er det viktig at man ikke øker belastningen 
+                                for mye på for kort tid. Da vil man risikere overbelastning eller skader. Sørg derfor for at belastningen økes gradvis 
+                                i de første ukene etter oppstart (progresjon). Progresjonen må være individtilpasset, og man må se treningsbelastningen 
+                                i sammenheng med hvilke andre belastninger utøveren er utsatt for.</p>
+            </div>
+            <div>
+              <head>Variasjon og periodisering:</head>
+              <p>Variasjon er alltid viktig, men kanskje spesielt i oppstartsfasen etter et så langt avbrekk fra svømmehalltrening. 
+                                Gjennom variasjon i øktene gir man litt til alle, slik at de fleste får noe de synes er gøy og/eller kjenner en egenverdi 
+                                av å gjøre, som igjen øker motivasjon og idrettsglede. I tillegg sikrer man at utøverne får utviklet flere sider av seg selv. 
+                                Variasjon er også skadeforebyggende, da man unngår for mye gjentatte bevegelser, samt legger forutsetninger for bedre 
+                                utførelse av øvelser gjennom økt forståelse og stimulering av blant annet motoriske ferdigheter.</p>
+            </div>
+            <div>
+              <head>Generelt om planlegging av en tilvenningsperiode:</head>
+              <p>Oppstartsperioden kan sammenlignes med en tradisjonell tilvenningsperiode; altså perioden etter en ferie, hvor man 
+                                skal tilvenne seg normal trening igjen. Dette bør man ta hensyn til i planleggingen av denne perioden, avhengig av alder, 
+                                treningsalder, aktivitet i "koronaperioden" etc:</p>
+              <p>Treningsmengde øker gradvis. Moderat økning for yngre utøvere med få treningsår, kraftigere økning med mange treningsår.</p>
+              <p>For barn og ungdom bør det være minimum 50/50-fordeling av generell og spesifikk trening. Med generell trening mener vi 
+                                her løping, sykling, ballspill, bevegelighetstrening, basistrening, styrke. Opprettholde fordelingen over tid, og gradvis 
+                                øke den spesifikke treningen.</p>
+            </div>
+            <div>
+              <head>Utvikle, forbedre eller stabilisere tekniske ferdigheter</head>
+              <p>Bygge opp igjen, eller videreutvikle, den generelle aerobe utholdenheten (i vann og på land) med lav intensitet 
+                                (Intensitetssonene 1 og 2) og fortrinnsvis med kontinuerlig metode</p>
+              <p>Gradvis øke eksplosivitet og kraftutvikling i ekstreme leddutslag</p>
+              <p>Følg også med på Facebook for videoklipp av god oppstartstrening. Vi lenker til disse videoene fra denne 
+                                artikkelen så snart de er publisert.</p>
+            </div>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/170.00001</textSigle>
+            <title>Norges svømmeforbund - blogg</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Norges svømmeforbund</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2020</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://svomming.no/forbundet_kategori/blogg/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Hvilken klubbtype er dere?</head>
+          <p>I Norges Svømmeforbund har vi 290 klubber som tilbyr ulik aktivitet på ulikt nivå, til medlemmer med ulike ønsker, mål og 
+                ambisjoner. Det gjør oss til en organisasjon der det er rom for å være allsidig, og det er plass til alle, uansett om man vil 
+                lære seg å stupe, bli bedre i crawlteknikk, om man har en funksjonsnedsettelse, eller vil bli olympisk mester.</p>
+          <p>Noen klubber har basseng kun noen måneder i året, og har da fokus på å tilby svømmeopplæring med god kvalitet, slik at medlemmene 
+                blir trygge i vann. Noen klubber har opplæring i en eller flere av våre grener, samt at det er muligheter for å trene ut ifra medlemmenes 
+                ambisjonsnivå, om det er å kun trene, eller om man vil trene for å konkurrere.</p>
+          <p>Klubbene våre har medlemmer som trener for å ha det gøy, lære flere grener, for å holde seg i form, for å være en del av et fellesskap, 
+                og medlemmer som ønsker å konkurrere for å slå personlig rekord, kretsrekord eller verdensrekord.</p>
+          <p>Det er klubber som tilbyr kun stup, kun vannpolo eller kun svømming. Det er klubber som tilbyr flere grener, og også synkronsvømming 
+                og Open Water svømming. Noen klubber har kun aktivitet for barn, og noen kun for voksne. Noen klubber har ansatte, andre drives 
+                kun på frivillighet.</p>
+          <p>Klubbene våre har ulike ambisjoner, noen har mål om å få med nesten alle barna i bygda på grenskolen sin, andre har mål om å bli 
+                beste klubb i NM, og ta mange medaljer og norgesrekorder. Og noen klubber har mål om å få den neste olympiske mesteren.</p>
+          <p>Uansett hvilke mål, ambisjoner, bassengtilgang og ønsker klubben har, så jobber alle mot det samme målet om å skape idrettsglede 
+                for alle.</p>
+          <p>For å kunne skape god aktivitet for alle, uavhengig av funksjonsgrad, er det viktig at klubben er velfungerende. Det kan være vanskelig 
+                å få oversikt over alle formelle krav et idrettslag må ha på plass. For å gjøre det enklere for kubbene, har Norges Svømmeforbund laget 
+                fire ulike klubbtyper som klubber kan identifisere seg med, som skal være et hjelpemiddel til klubbene, så de ser hva de skal ha fokus 
+                på for å styrke klubbdriften og aktiviteten.</p>
+          <p>Når klubben har definert hvilken klubbtype de ligner mest på, kan de jobbe med utvikling ut ifra klubbens nå-situasjon og ambisjoner. 
+                Det skal være enkelt å sjekke hva klubben har på plass, og hva klubben kan gjøre for å utvikle seg – på sitt nivå.</p>
+          <div>
+            <head>De fire klubbtypene er breddeklubb, konkurranseklubb, NM-klubb og eliteklubb.</head>
+            <p>Med 290 ulike klubber, er det vanskelig å definere en klubbtype som klubben kjenner seg 100% igjen i. Velg derfor klubbtypen 
+                        som er mest lik der klubben er i dag. Det kan også være klubben er ulike klubbtyper i ulike grener, eks. at dere er en NM klubb 
+                        i svømmegruppen, men en breddeklubb eller konkurranseklubb i stup- eller synkrongruppen.</p>
+            <p>Breddeklubben har til hensikt å utvikle grunnleggende ferdigheter i en eller flere av NSFs grener, hos barn, ungdom og voksne, 
+                        gjennom et godt opplæringstilbud, og muligheter for videre trening på bredde og mosjonsnivå etter endt opplæring. Breddeklubben er 
+                        gode på opplæring, spesielt for barn, men også for ungdom og voksne. Klubben har fokus på mestring innen grunnleggende ferdigheter. 
+                        Medlemmene synes det er morsomt å være i klubben da de blir trygge i vann, men også fordi klubben har et godt miljø og har tilbud om 
+                        mange ulike aktiviteter, eks. ha flere grener eller Vill i vann.</p>
+            <p>Konkurranseklubben har til hensikt å utvikle og ivareta utøvere som konkurrerer aktivt på lokalt og regionalt og evt. nasjonalt 
+                        nivå (regionale konkurranser, mål om deltakelse regionale og nasjonale mønstringer). Konkurranseklubben tar godt vare på sine 
+                        medlemmer og det er økende aktivitet, både i bredden og toppen. Klubben har god rekruttering fra grenskolen. God deltakelse på 
+                        klubbstevner og økende deltakelse på lokale og regionale konkurranser, og kanskje også nasjonale konkurranser og mønstringer.</p>
+            <p>NM-klubb har til hensikt å utvikle og ivareta utøvere opp til et høyt nasjonalt nivå (finaler jr. NM, deltakelse og evt. finaler 
+                        senior NM, mål om medaljer i NM og mål om utøvere på jr. landslag). Klubben har tradisjon for å bite godt fra seg på Jr.NM og Sr.NM. 
+                        Klubben har en god trenings- og prestasjonskultur hvor utøverne presterer når det gjelder. Det er en tydelig rød tråd fra opplæringen 
+                        i grenskolen til de øverste treningspartiene. Klubben legger godt til rette for å ivareta og utvikle juniorutøvere, og også parautøvere 
+                        som vil satse. Klubben har fokus på bredden, og kan ha tilbud og ulike aktiviteter for de som ikke ønsker å satse til NM.</p>
+            <p>Eliteklubb har til hensikt å utvikle og ivareta utøvere på et høyt nasjonalt og internasjonalt nivå (utøvere på sr. Landslag, 
+                        som sikter mot finaler og medaljer i EM, VM og OL). Klubben har god oppfølging i treningsgruppene fra grenskolen og oppover, med 
+                        kompetente trenere på de yngre gruppene og fokus på aldersrelatert trening. Klubben har hele tiden nye utøvere som kvalifiserer seg 
+                        inn i landslagssystemet. Det flytter også til en del utøvere som ønsker å satse aktivt, i en tilrettelagt kombinasjon med studier/jobb. 
+                        Må sertifiseres av Norges Svømmeforbund.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Organisasjonshjulet – et hjelpemiddel til å se hele klubben</head>
+            <p>Organisasjonshjulet viser medlemmet i sentrum, og alle deler av klubben som må jobbes med for at medlemmet skal kunne drive aktivitet 
+                        ut ifra sine ønsker. Når klubben har valgt klubbtypen som er nærmest deres nå-situasjon, kan man lese mer om hva klubben må ha på plass, 
+                        og hva den bør jobbe med for å utvikle seg i de ulike delene av hjulet.</p>
+            <p>Ledelse: Klubbens ledelse består av årsmøtet, styret og evt. andre lederroller. Dette kan være hovedtrener, grenskoleansvarlig 
+                        og evt. daglig leder hvis klubben har dette.</p>
+            <p>Trenere: Trenere og instruktører er essensielt for å få til god aktivitet. Det er viktig med utdanning og kompetanse på klubbens 
+                        trenere og instruktører.</p>
+            <p>Organisasjon: Det er endel formelle krav som må på plass i klubben, i tillegg til anbefalte hjelpemidler for å gjøre klubbdriften 
+                        enklere.</p>
+            <p>Anlegg: Uten svømmeanlegg blir det vanskelig å drive med de fleste av våre grener. Det er derfor lurt å ha tilgang til basseng, 
+                        og se på muligheter for mer bassengtilgang i fremtiden.</p>
+            <p>Aktivitetstilbud: Dette er kjernen i klubbaktiviteten. Klubben kan drive med flere ulike grener, opplæring, trening for mosjon 
+                        og konkurranse, Vill i vann, aktivitetscamper og mye annen aktivitet for barn, ungdom og voksne.</p>
+            <p>Arrangement: Det er viktig med klubbarrangement, og for endel klubber også konkurranser. For approberte konkurranser må man 
+                        også ha dommere.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Tips til klubbene</head>
+            <p>Styret bør se på beskrivelsen av de ulike klubbtypene – og bestemme hvilken klubbtype de er nærmest. Les mer om de ulike 
+                        klubbtypene, og ta gjerne klubbtypesjekken.</p>
+            <p>Når dette er gjort bør klubben lese om de ulike områdene i organisasjonshjulet under sin klubbtype – og sjekke at det 
+                        som må være på plass, er på plass.</p>
+            <p>Klubben bør lage en handlingsplan for hva de skal ha fokus på fremover for å utvikle klubben. Hvis det mangler noen 
+                        formelle krav er det lurt å starte med dette.</p>
+            <p>Klubbene kan få bistand fra Norges Svømmeforbund til å velge klubbtype, til å få på plass formelle krav, og bistand til 
+                        utviklingsprosesser.</p>
+            <p>Husk at det viktigste er å skape god aktivitet for medlemmene uavhengig av alder, ambisjoner og funksjonsgrad, og at det 
+                        skal være givende og attraktivt å være tillitsvalgt, frivillig og ansatt i en klubb. Å velge klubbtype er et hjelpemiddel for 
+                        klubben, slik at aktiviteten blir det viktigste.</p>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/171.00000</textSigle>
+            <title>funkygine</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Vasstrand, Jørgine</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2022-2023</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.funkygine.com/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>DERFOR VAR IKKE VALGET VANSKELIG. BARE UTROLIG VONDT.</head>
+          <p>Flere av dere har lagt merke til at Trym ikke er hos oss lenger, og mange har
+                    lurt på hva som skjer. Senest i kveld tikket det inn en god del meldinger etter
+                    at jeg la ut en story hvor jeg var ute å løp med Tyra. De som har fulgt meg en
+                    stund, vet jo at jeg som regel løper med Trym og Morten med Tyra. Jeg skjønner
+                    med andre ord at dere lurer, så la meg forklare.</p>
+          <p>Min elskede Trym begynner så smått å dra på åra. Han nærmer seg ni menneskeår og
+                    det skulle vel bli noe sånt som rundt 63 hundeår... Hjemme hos oss er det stadig
+                    mer liv og røre, gjerne døgnet rundt til og med. De to eldste bidrar med sitt,
+                    og Milano er en veldig aktiv fyr. Det ser heller ikke ut som om Indigo har tenkt
+                    å bli særlig mye roligere. Tvert i mot. Han fyker rundt. Velter, klatrer og er
+                    både høyt og lavt.</p>
+          <p>Det siste halvåret har vi sett at det høye lydnivået, sporadiske vræl,
+                    stue-maraton, skremmeleker, og brytekamper av varierende alvorlighetsgrad kan
+                    bli i heftigste laget for en hund med begynnende gubbetendenser. Mens Tyra
+                    oppsøker kaos, legger seg godt til rette og ser ut til å trives med å være der
+                    det skjer, så trekker Trym seg unna. I tillegg syns jeg han er på vakt når
+                    ungene herjer som verst. Hunder er ikke mennesker og man skal aldri stole hundre
+                    prosent på hunder med barn. Det gjelder også Tyra, i aller høyeste grad! Ingen
+                    av våre hunder skal være alene med ungene, men når det gjelder Trym, så ble jeg
+                    rett og slett utrygg og kanskje til og med mer på alerten enn han. Det bidrar
+                    nok ikke til å berolige hverken meg eller ham.</p>
+          <p>Barn skal ha et trygt oppvekstmiljø. Det er vår primære oppgave som foreldre.
+                    Derfor var ikke valget vanskelig. Bare utrolig vondt. Samtidig vet jeg at å
+                    sende fra meg verdens mest kosete, kjærlige og snåle hund var det eneste rette.
+                    Og så dro han ikke så langt heller, så jeg treffer ham heldigvis ofte.</p>
+          <p>Trym har blitt byhund. Nå går han på bysafari og markerer gatehjørner, trekker
+                    Silas og Emil på løpetur, sniffer seg langs Akerselva, sleper Sanne og Ilia til
+                    Ullevålseter, vandrer gatelangs med Noah og nyter en stille, men aktiv
+                    pensjonisttilværelse hos brødrene mine.</p>
+          <p>Vi savner han, men det kjennes fortsatt som en veldig riktig avgjørelse.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/171.00001</textSigle>
+            <title>funkygine</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Vasstrand, Jørgine</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2022-2023</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.funkygine.com/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>ELSKER DEN!</head>
+          <p>Nå er det en stund siden jeg har bablet i vei om Airfryeren min og alt jeg lager
+                    i den! Grunnen til det er at jeg nesten ikke har laget mat i hele høst. Og det
+                    betyr ikke at vi ikke har spist ordentlig middag siden sommeren, det er bare at
+                    det er Morten som har stått for matlagningen mens jeg har terpet på jive og
+                    tango!</p>
+          <p>Men nå er jeg tilbake på kjøkkenet igjen og bruker min elskede Cosori Dual Blaze
+                    Airfyrer daglig! Det er faktisk ikke en overdrivelse, og jeg vil strekke meg så
+                    langt å si at den faktisk forenkler hverdagen vår. Både fordi den tilbereder
+                    maten 1,5 gang raskere enn ovnen, noe som forresten kan redusere strømforbruket
+                    ditt med 60 % prosent, men også fordi resultatet blir bedre. Og det med mindre
+                    bruk av fett i maten og ikke minst mindre å rydde opp! Beholderen er bare å
+                    slenge i vaskemaskinen etter bruk.</p>
+          <p>En annen digg ting er at Cosori Dual Blaze har dobbelt varmelement, så du
+                    behøver ikke lengre å snu maten. Den blir levert med 12 enkle og intuitive
+                    matprogrammer og kan tilberede absolutt alt. Den har en kapasitet på på 2,5 kg
+                    og passer til familier på 2-6 personer. Den blir også levert med en app som
+                    gir deg muligheten til å styre alle funksjonene via smarttelefon. Du kan også
+                    få varslinger når maten er klar og du kan lagre dine egne oppskrifter i appen
+                    med prefert tid og temperatur.</p>
+          <p>Om du lengter etter en egen airfryer eller kunne tenke deg å gi bort en i
+                    julegave så gir rabattkoden jørgine20 20 % på Cosori.no Siste bestillingsfrist
+                    for å motta pakker før jul er forresten 17.desember.</p>
+          <p>Og nå noen bilder fra årets første julete middag! Vegisterkaker,
+                    Hasselbackpoteter, rosenkål, rødkål og brun saus!!</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/171.00002</textSigle>
+            <title>funkygine</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Vasstrand, Jørgine</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2022-2023</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.funkygine.com/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>DET ER LITT KOKKO!</head>
+          <p>I desember 2020 testet jeg hundekjøring for første gang, og jeg elsket hvert
+                    eneste sekund av opplevelsen. De påfølgende månedene fikk jeg etter hvert være
+                    med Leif Tore, som driver Sjusjøen Husky Tours, på flere og flere turer.
+                    Langsomt men sikkert ble jeg pittelitt mindre amatør og i april 2021 utfordret
+                    han meg til å prøve meg på Gausdal maraton i januar året etter. Et hundeløp på
+                    300 km.</p>
+          <p>Vi begynte å trene enda litt til, og jeg ble enda litt mer glad i hunder og
+                    hundekjøring.</p>
+          <p>Så ble jeg gravid, og det var ikke akkurat planlagt. Med termin i januar ble det
+                    selvsagt nokså umulig å få til å delta i hundeløpet, og hele greia ble utsatt.
+                    Jeg fortsatte allikevel å kjøre, men selvfølgelig langt mindre enn det jeg ville
+                    gjort om jeg ikke hadde vært gravid.</p>
+          <p>Heldigvis var ikke Leif Tore lei av meg, så vi bestemte oss for at vi skulle
+                    prøve oss igjen denne vinteren. Og da ikke bare på Gausdal maraton, men også på
+                    Femundløpet. Noe som er litt kokko. Å tro at jeg, med såpass lite erfaring, skal
+                    klare å kvalifisere meg og ikke minst delta på et hundeløp på 450 km.</p>
+          <p>Men så tror jeg allikevel at man kan komme innmari langt med et brennende
+                    engasjement, stor treningskapasitet og ikke minst veiledning og støtte fra fine
+                    folk som ønsker at du skal få det til.</p>
+          <p>Så jeg prøver meg. Følger drømmen og hopper i det med både armer og bein. Vel
+                    vitende om at jeg i utgangspunktet er amatør og med stor ydmykhet både for de
+                    profesjonelle som driver med dette, og for sporten generelt. Jeg føler meg
+                    heldig som får ta del i dette, og har enorm respekt for de ekte hundekjørerne.
+                    Både fordi dette er vanvittig tidkrevende og ikke nødvendigvis spesielt
+                    lønnsomt, men mest av alt fordi de elsker hundene sine.</p>
+          <p>Jeg vet jo at mange er skeptiske til å bruke hunder på denne måten, men jeg håper
+                    å kunne vise frem hvor utrolig fint det er. Samspillet mellom hund og menneske.
+                    Hvor mye hundene elsker å løpe, og hvor mye de som står på sleden elsker å se
+                    hundene sine få gjøre det de liker aller best.</p>
+          <p>Og ja, det blir serie av det! På TV2, neste år en gang!!!!!!</p>
+          <p>Helt til slutt. Takk til han som introduserte meg for dette, har drasset på meg i
+                    utallige turer, og har troa på at jeg kan få det til! Leif Tore du er best. Og
+                    det er Ida også.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/171.00003</textSigle>
+            <title>funkygine</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Vasstrand, Jørgine</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2022-2023</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.funkygine.com/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>TAKK FOR MEG SKAL VI DANSE!</head>
+          <p>De siste 12 ukene har fredagene bestått av utallige gjennomganger av koreografi
+                    og aller siste finpuss før sending. I dag er derimot en helt vanlig fredag, og
+                    det samme gjelder morgendagen. Ingen sminking, glitter, kameraprøver, nerver
+                    eller spenning. Bare vanlig helg, og det kjennes utrolig deilig.</p>
+          <p>Jeg har savnet hverdagen enda mer enn jeg trodde, og selv om den er alt annet enn
+                    rolig og avslappende er det deilig å være en del av kaoset her hjemme igjen. Når
+                    det er sagt angrer jeg ikke et sekund på at jeg takket ja til å være med på Skal
+                    Vi Danse All Star. Det har vært en opplevelse for livet, og jeg er utrolig
+                    takknemlig for alt jeg har fått være med på, alt jeg har lært,
+                    mestringsopplevelsene og utfordringene.</p>
+          <p>Det er det jeg sitter igjen med, i tillegg til et bunnsolid vennskap til Santino
+                    så klart, ikke skuffelsen over å ikke ha stukket av med første plassen. Tro det
+                    eller ei, men det kjennes helt greit å ikke ha vunnet. Vi ble slått på
+                    målstreken av noen som har levert danseprestasjoner i øverste klasse fra første
+                    uke, og jeg har fått være med tidenes sesong av Skal Vi Danse.</p>
+          <p>Så kanskje jeg har vokst litt i løpet av disse ukene, eller i alle fall siden
+                    forrige gang, for jeg er altså så stolt over det vi har fått til og det kjennes
+                    ut som en like stor bragd uavhengig av utfallet! Og dere som begynner å kjenne
+                    meg, vet jo at det ikke er en selvfølge når det kommer til meg.</p>
+          <p>Ellers stormer det fint i media om dagen, og jeg har for lengst mistet oversikt
+                    over antall artikler som har blitt skrevet om de få kontroversielle linjene jeg
+                    la ut mandag kveld. Jeg har valgt å holde munn siden, ettersom jeg rett og slett
+                    ikke har noe mer å kommentere, men det har ikke hindret noen i å ta det
+                    fullstendig ut av konteksten det ble skrevet i. Mikse og trikse, spe på med
+                    andres uttalelser og blåse det opp til noe langt større enn det faktisk var.</p>
+          <p>Men, men… jeg tenker at det som vet, de vet. Og de som ønsker å misforstå, de
+                    hadde misforstått uansett. Sånn er det stort sett alltid.</p>
+          <p>Igjen takk til alle som har stemt, heiet og støttet oss gjennom denne
+                    opplevelsen! Det har vært helt rått, og jeg føler meg ordentlig heldig så har en
+                    så fin heiagjeng! Litta mimring på slutten her, så skal jeg gi meg! </p>
+          <p>Tango med lungebetennelse i første program! Rett fra Kypros til sending, og har
+                    fortsatt ikke kommet over at vi bommet på løftet, men herlighet så gøy det
+                    var!!</p>
+          <p> Program to! Litt mindre nervøs enn på premieren, Santino klarte å puste normalt
+                    igjen og en fest av en jivekoreografi! </p>
+          <p>Chachacha i program tre! Den uken slet jeg med å skjønne hva jeg drev med.
+                    Plutselig var det ny telling, og mer skulle ikke til for å vippe meg av pinnen,
+                    men vi landet på begge på beina!</p>
+          <p>Første program etter at Santino fikk skulderen ut av ledd. En rar og trist uke,
+                    men utrolig stolt over det vi fikk til sammen med Lars tross alt.</p>
+          <p>I program fem ble det enarms paso doble i Kill Bill kostyme! Sykt bra løst av
+                    Santino, og veldig lettet over at vi fikk danset sammen igjen!</p>
+          <p>Så var det slowfox! Til Morten! Og med Morten.</p>
+          <p>Lip sync i program syv! Med en hel skokk med nydelige gutter! Takk til både Jump
+                    crew gutta og brødrene mine for formidabel innsats og en helt vanvittig gøy
+                    lørdag!</p>
+          <p>Samba og gruppedans! Første uken med to danser. Jeg danset for hundekjøring og
+                    melkespreng! </p>
+          <p>All star i all star! Salsa med Atle og Santino!</p>
+          <p>Halloween i program 10! Første og eneste uken på topp alene etter argentinsk
+                    tango, og duodans med Chengiz og Rikke! </p>
+          <p>Semifinale med nerver på topp, duell mot Hetland og billett til finalen!!! Paso
+                    og Rumba på parketten! </p>
+          <p>Og ikke minst grinemaraton med Noah på balkongen.</p>
+          <p>Finalen!! Den desidert gøyeste av alle lørdager, og tro det eller ei den med
+                    minst nerver! Argentinsk tango, samba og moderne.</p>
+          <p>En siste takk til alle de som jobber i kulissene til Skal Vi danse! Med alt fra
+                    hår til kamera. Det er mange flinke folk det.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/171.00004</textSigle>
+            <title>funkygine</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Vasstrand, Jørgine</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2022-2023</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.funkygine.com/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>DANSEUPDATE OG FUNKYGINE FIBERBRØD!</head>
+          <p>Nok en danseuke er over, som betyr at vi er godt i gang med en ny! Krysser
+                    fingrene for en litt mindre dramatisk uke, og at vi finner gode løsninger hvor
+                    Santino får danset uten å belaste skulderen! Vi fikk jo til en bra åpning på
+                    dansen vår nå på lørdag, til tross for at bare en arm ble brukt, og resten hjalp
+                    jo Lars oss med! Så heldig jeg er som fikk danse med to så fine og flinke
+                    gutter.</p>
+          <p>Tusen takk for stemmer, støtte og fine meldinger folkens! Vi gleder oss til å
+                    fremføre nok en dans, og jeg skal terpe som bare juling på paso til neste
+                    sending!!</p>
+          <p>Og apropos trening, hektiske dager og masse på tapetet… nok søvn, nok væske, og
+                    ikke minst nok næringsrik mat! Uten mat og drikke, duger helten ikke. Haha, ikke
+                    at jeg er en helt akkurat, men dere skjønner poenget. Et variert, sunt og godt
+                    kosthold er avgjørende for å kunne prestere bra. Enten det er på dansegulvet, på
+                    skolebenken, på trening eller jobb. Og som den brødelskeren jeg er, så ville jeg
+                    bare minne dere på at grovt brød, med sunt pålegg er en perfekt måtte å fylle
+                    energilagrene på! Spesielt Funkygine Fiberbrød dere! Hvorfor?</p>
+          <p>Det smaker godt!</p>
+          <p>Er naturlig rikt på kostfiber og høyt proteininnhold</p>
+          <p>Det er 93 % grovt (ekstra grovt på grovhetsmerket)</p>
+          <p>Gir deg alle de næringsstoffene du trenger for å holde deg aktiv lenger</p>
+          <p>Det er nøkkelhullsmerket</p>
+          <p>Det inneholder mindre av de tingene man bør spise mindre av, og mer av de tingene
+                    man bør spise mer av</p>
+          <p>Et av Norges mest solgte brød (snikskryt)</p>
+          <p>Det er sammenbakt og saftig – holder seg lenge</p>
+          <p>Kan spises til alle dagens måltider, frokost, lunsj, middag og kveldsmat</p>
+          <p>Du får med et bilde av meg på kjøpet (hehe, denne er halvironisk)</p>
+          <p>Kanskje dere har flere gode grunner? Og vet dere hva! Denne uken fyller Funkygine
+                    Fiberbrød 3 år. Det ble lansert i september 2019 og siden den gangen har det
+                    blitt solgt 7,5 million brød. Helt sprøtt, og jeg er så glad for at så mange
+                    liker brødet mitt. Det er jo utelukkende på grunn av dere at brødet fortsatt er
+                    i butikkhyllene, og at det i tillegg er et av norges mest solgte brød!! Ikke nok
+                    med det. 2,5 millioner pakker med rundstykker har dere også puttet i
+                    handlekurven. På bare 1,5 år!!</p>
+          <p>Rått.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/172.00000</textSigle>
+            <title>Trent - med Pia Seeberg</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Seeberg, Pia</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2021</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">piaseeberg.no/blogg/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Live trening med Sats Norge</head>
+          <p>Dette var sykt!!! I går var jeg med på mitt første fysiske treningsevent på
+                    gudene vet hvor lenge, det var så gøøøy!! Takk til @satsnorge som ville ha meg
+                    på besøk, og til de spreke deltakerne som minnet meg på hvor sjukt heldig jeg er
+                    som har den jobben jeg har! Gleder meg til å nyte det beste av begge verdener i
+                    tiden som kommer, trening via både skjerm og i leeevende live.</p>
+          <p>Nå venter en chill søndag med mann og barn etter en travel uke med mye.. greier.
+                    Oh, forresten, ny vlogg ute på YouTube.</p>
+          <p>Nyt søndagen din.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/172.00001</textSigle>
+            <title>Trent - med Pia Seeberg</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Seeberg, Pia</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2021</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">piaseeberg.no/blogg/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Treningsuka som gikk – uke 20</head>
+          <p>Håper du har hatt en fin uke! Jeg har fått til gode økter, glad for det – aller
+                    mest krutt bruker jeg på onlineøktene mine – alt annet er bonus. Koser meg med
+                    det, og prøver å ta litt styrke og litt løp når det passer. Liker'e!</p>
+          <div>
+            <head>MANDAG</head>
+            <p>Hviledag</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>TIRSDAG</head>
+            <p>Trening etter fødsel-økt og en 30-minuttersøkt med den andre online
+                        treningsgjengen min.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>ONSDAG</head>
+            <p>I trent med Pia-gruppen hadde en 45-minutters økt med sklimatter – gøy!</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>TORSDAG</head>
+            <p>Trening etter fødsel-økt, og deretter litt styrke i kjelleren.</p>
+            <p>A1) Hip thrust 8 reps x 4</p>
+            <p>A2) Pull ups maks reps x 4</p>
+            <p>B1) Elevert splittbøy 8-10 reps x 4</p>
+            <p>B2) Elevert pike push ups 8 reps x 4</p>
+            <p>C1) Strake markløft 8 reps x 3</p>
+            <p>C2) Sidehev i sideplanke 10 reps x 3</p>
+            <p>Avsluttet med to runder av 15 eleverte pull ups og 15 pull overs med
+                        hantler.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>FREDAG</head>
+            <p>Trent på tretti-økt – sykt støl etter gårsdagens, merker at det går lenge
+                        mellom styrkeøktene for tiden.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>LØRDAG</head>
+            <p>800 m x 4 på bane.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>SØNDAG</head>
+            <p>Hviledag.</p>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/172.00002</textSigle>
+            <title>Trent - med Pia Seeberg</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Seeberg, Pia</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2021</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">piaseeberg.no/blogg/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Treningsuka som gikk – uke 19</head>
+          <p>Bedre sent enn aldri!! Har virkelig ambisjoner om å fortsette å dele
+                    treningsukene mine, aller mest fordi jeg selv syns det er fint å kunne se
+                    tilbake på. Innimellom glipper det, men gjør så godt jeg kan, haha. Her er
+                    forrige ukes trenings.</p>
+          <div>
+            <head>Mandag</head>
+            <p>Digital trening med onlingegjengen, 30 min, samt litt styrke i kjelleren.</p>
+            <p>A1) Glute bridge 21X2 8 reps x 4</p>
+            <p>A2) Chins maks reps x 4</p>
+            <p>B1) Markløft clean grep 31X1 8-10 reps x 4</p>
+            <p>B2) Renegade row med push ups 10 reps x 4</p>
+            <p>C1) Pendlay row med stang 21X2 8-10 reps x 3</p>
+            <p>C2) Nordic hamstring maks reps x 3 </p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Tirsdag</head>
+            <p>Trening etter fødsel-økt, samt intervaller med en kompis. Det ble, som vanlig
+                        nå for tiden, 800 m x 4, samt 400 m x 2. Dritslitsomt!</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Onsdag</head>
+            <p>40 minutters-økt med onlingegjengen – styrkefokus.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Torsdag</head>
+            <p>Trening etter fødsel-økt, hviledag ellers.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Fredag</head>
+            <p>30-minuttersøkt med onlingegjengen, etterfulgt av litt øvelser med
+                        hantler;</p>
+            <p>3 runder av;</p>
+            <p>15 Enarms ro</p>
+            <p>12 situps + press</p>
+            <p>12+12 step ups</p>
+            <p>12+12 Enarms snatch</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Lørdag</head>
+            <p>8 km løpetur i Kragerø!</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Søndag</head>
+            <p>Hviledag</p>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/172.00003</textSigle>
+            <title>Trent - med Pia Seeberg</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Seeberg, Pia</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2021</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">piaseeberg.no/blogg/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Treningsuka som gikk – uke 18</head>
+          <p>God søndag, babes! Deler treningsuka som gikk, i håp om at den kan inspirere
+                    flere.</p>
+          <div>
+            <head>MANDAG</head>
+            <p>30 min økt med Facebook-gjengen min.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>TIRSDAG</head>
+            <p>Trening etter fødsel-økt med en annen gruppe på Face – kjører to denne mnd.
+                        Deretter lit styrke i kjelleren, som besto av;</p>
+            <p>Hip thrust 8-10 reps x 4</p>
+            <p>Pull up maks reps x 4</p>
+            <p>Splittbøy med fremre bein elevert 8 reps x 4</p>
+            <p>Enarms press 6-8 reps x 4</p>
+            <p>Strake markløft 8 reps x 3</p>
+            <p>Sidehev i sideplanke-posisjon 10-12 reps x 3</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>ONSDAG</head>
+            <p>45 min lang treningsøkt med Facebook-gjengen, og litt intervaller på bane
+                        tidligere på dagen; det ble 800 m x 4. Seig og ganske ræva økt med gjorde
+                        jobben.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>TORSDAG</head>
+            <p>Trening etter fødsel-økt</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>FREDAG</head>
+            <p>30-minutters-økt med Facebook-gjengen.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>LØRDAG</head>
+            <p>Løpetur i Kragerø, cirka 8 km.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>SØNDAG</head>
+            <p>Får se hva det blir til i dag, heller mest mot hviledag egentlig, så jeg kan
+                        gå inn i den nye uka med fullt trøkk. Håper du har det bra – NYT
+                        søndagen!</p>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/172.00004</textSigle>
+            <title>Trent - med Pia Seeberg</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Seeberg, Pia</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2021</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">piaseeberg.no/blogg/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Når du legger igjen hjernen din hjemme…</head>
+          <p>Ny vlogg dere, de jeg åpenbart har surra litt. Hehe.</p>
+          <p>I vloggen gjør jeg testene fra Kompani Lauritzen, der jeg trodde jeg hadde gjort
+                    ok research. Trodde. Det viser seg nemlig at jeg på 3000 m har basert meg på
+                    tidene til kjendisene etter to runder – ikke tre. Makan. Så har jeg visst lagt
+                    igjen hjernen min hjemme og forhold meg til de tidene, og selv om jeg stusset på
+                    etter at jeg hadde løpt at de kjendisene var saaabla raske, så falt det meg ikke
+                    inn å sjekke opp ytterligere.</p>
+          <p>Det burde jeg åpenbart ha gjort, haha.</p>
+          <p>Hell i uhell, jeg er positivt overrasket over resultatet mitt – som igjen får meg
+                    til å tenke på at det er nørd at det er i sammenlikning med andre vi gjerne får
+                    en god eller dårlig følelse over egne resultater. Sånn skal det jo ikke være, og
+                    for all del, jeg var fornøyd uavhengig av kjendisene, men det var jo ekstra digg
+                    (selv om det var irriterende at jeg hadde kåla) å høre at jeg slett ikke gjorde
+                    det så «dårlig» som jeg følte der og da.</p>
+          <p>Herregud, når jeg nå har satt meg litt inn i de ulike tidene på 3000 meter på
+                    verdensbasis ser jeg jo at det jeg forholdt meg til bare var helt høl i huet,
+                    haha. Ikke rart jeg ymter frempå på slutten der om at den runden til kjendisene
+                    umulig kan ha vært like lang som en klassisk 3000 meter på bane. Lol.</p>
+          <p>Oh well, jeg skal ha for at jeg prøver. Og det håper jeg du gjør også, for dette
+                    var faktisk ganske gøy, ihvertfall nå i etterkant. Fint å ha litt konkrete tall
+                    å forholde seg til.</p>
+          <p>Try it!</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/172.00005</textSigle>
+            <title>Trent - med Pia Seeberg</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Seeberg, Pia</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2021</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">piaseeberg.no/blogg/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Treningsuka som gikk – uke 15</head>
+          <p>Hello! Her er treningsuka som gikk. Den har vært finfin! Legger merke til at det
+                    brått blir mindre styrketrening, spesielt på bein, når jeg prøver å løpe litt
+                    mer, men det er jo naturlig. Utover det koser jeg meg med treningen om dagen,
+                    deilig å være mer ute, og er fornøyd med at jeg har kommer i gang med
+                    baneløping. Testene jeg gjorde fra Kompani Lauritzen kommer forresten i dag.</p>
+          <p>Nå skal jeg nyte dagen på hytta før vi kjører hjemover relativt tidlig – alltid
+                    best å kjøre når mini sover. Håper du har en fin helg!</p>
+          <div>
+            <head>MANDAG</head>
+            <p>Livetrening med gjengen!</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>TIRSDAG</head>
+            <p>SOMA MOVE, samt intervaller på bane tidligere på dagen. Løp 800 m x 4, samt
+                        400 m x 2. Avsluttet med tre runder av..</p>
+            <p>6 chins i ringer</p>
+            <p>8 roing i ringer</p>
+            <p>15 push ups</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>ONSDAG</head>
+            <p>Trent på tretti med Facebook-gjengen min, samt litt overkroppsstyrke.</p>
+            <p>A1) Enarms press på ett kne 8-10 reps x 4</p>
+            <p>A2) Pull ups med strikk maks reps x 4</p>
+            <p>A2) Smak benkpress 8 reps x 4</p>
+            <p>A3) Roing i slynge for biceps 10 reps x 4</p>
+            <p>3 sett</p>
+            <p>8+8 Johaug situps</p>
+            <p>8 renegade row + push ups @10 kg x 2</p>
+            <p>16 Ettbeins v-up</p>
+            <p>8+8 Enarms clean and jerk @16 kg</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>TORSDAG</head>
+            <p>3000 m på bane, deretter 400 m x 3. Avsluttet med</p>
+            <p>17 push ups og 8+8 diagonalhev x 3.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>FREDAG</head>
+            <p>Trent på tretti med Facebook-gjengen.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>LØRDAG</head>
+            <p>En times rolig jogg i skogen.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>SØNDAG</head>
+            <p>Hviledag.</p>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/172.00006</textSigle>
+            <title>Trent - med Pia Seeberg</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Seeberg, Pia</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2021</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">piaseeberg.no/blogg/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Treningsuka som gikk – uke 14</head>
+          <p>Går visst litt i rykk og napp med å dele denne treningsuka, men jeg har
+                    ambisjoner om å gjøre det hver uke, altså – enten lørdag eller søndag. Ikke for
+                    å vise hvor mye (eller lite) jeg trener, men for å inspirere andre – kanskje man
+                    får lyst til å teste en av øktene f.eks? ? Her er treningsuka som gikk – fornøyd
+                    med den!</p>
+          <p>Søndag – hviledag.</p>
+          <p>Mandag – hviledag.</p>
+          <p>Tirsdag – SOMA MOVE med Facebook-gjengen min, samt styrkeøkten under.</p>
+          <p>A1) Splittbøy 8 reps x 4</p>
+          <p>A2) Pull ups maks reps x 4</p>
+          <p>B1) Front squat med hæler på skive 8 reps x 4</p>
+          <p>B2) Enarms roing 10-12 reps x 4</p>
+          <p>3 runder;</p>
+          <p>10 Pistols med hjelp</p>
+          <p>10 Roing i mølle</p>
+          <p>15 halve KB swing</p>
+          <p>10 Sidehev i sideplanke</p>
+          <p>Onsdag – 30 min livetrening med Facebook-gjengen min, også trente jeg enda litt
+                    styrke – god energi etter påsken, si.</p>
+          <p>A) Clean deadlift 8 reps x 4</p>
+          <p>A2) Press fra sittende posisjon 8 reps x 4</p>
+          <p>B1) Ettbeins strakmark 8 reps x 4</p>
+          <p>B2) Push press 9 reps x 4</p>
+          <div>
+            <head>Torsdag</head>
+            <p>Gjorde testene fra Kompani, deriblant 3000 meter-test, maks antall push ups,
+                        situps og kroppsheving.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <p>Fredag – livetrening med Facebook-gjengen, samt litt ekstra
+                        overkroppsstyrke</p>
+            <p>A1) Benk bredt grep 8 reps x 4</p>
+            <p>A2) Pendlay row 8 reps x 4</p>
+            <p>B1) Smale push ups til to kettlebells 8-10 reps x 4</p>
+            <p>B2) Roing med hantel arm til siden 8 reps x 4</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Lørdag</head>
+            <p>Treningsfri.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Søndag</head>
+            <p>3 runder av;</p>
+            <p>15 + 15 utfall bakover fra step</p>
+            <p>15 push ups</p>
+            <p>15+15 bulgarske splittbøy</p>
+            <p>15 + 15 enarms roing</p>
+            <p>15 thrusters</p>
+            <p>Håper du har hatt en fin treningsuke!</p>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/172.00007</textSigle>
+            <title>Trent - med Pia Seeberg</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Seeberg, Pia</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2021</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">piaseeberg.no/blogg/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>På tide med helg. Sånn skikkelig.</head>
+          <p>God fredag babes, og kanskje påskeferie for noen? Jeg sitter i bilen på vei til
+                    Kragerø, og er sååå klar for å logge av hjernen min, haha. Hvis det gir mening.
+                    Det bobler om dagen, på en god måte, men jeg føler hele tiden at jeg jobber for
+                    å makse tiden, få mest mulig gjort her og der.. I love it, men nå trenger jeg ei
+                    litta time out, hehe. SÅ, da blir det digg med en get away på hytta, som vi skal
+                    nå. Ooogså blir det ingen vlogg på søndag. Er inne i en skikkelig god flow om
+                    dagen føler jeg, og får som regel til to videoer i uka – elsker det! Men denne
+                    uken har det ikke vært så mye å melde retten og sletten, også har jeg jo denne
+                    regelen min om å prøve å ikke jobbe i helgene.. så da får vi vente til uka.</p>
+          <p>Delte akkurat en post på Instagram om å sammenlikne seg med andre i sosiale
+                    medier, nå mer enn noensinne på grunn av den hersens koronaen. I tillegg har vi
+                    ikke den vanlige sosiale omgangen som holder oss jordet, noe jeg tror kan gå
+                    litt til hodet på oss, uten at vi egentlig legger merke til det selv.. inn og
+                    les hvis du kjenner deg igjen, kanskje det kan gi deg en god følelse og litt
+                    inspirasjon inn i helgen.</p>
+          <p>Speaking of helg – nå går jeg i flymodus! Snakkes til uka, dere – nyt helgen!</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/172.00008</textSigle>
+            <title>Trent - med Pia Seeberg</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Seeberg, Pia</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2021</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">piaseeberg.no/blogg/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Treningsuka som gikk – uke 11</head>
+          <p>Hey babes! Her er treningsuka som gikk! Den har gått strålende, og jeg har hatt
+                    bra med energi fra start til slutt. Digg! Håper du har hatt en fin treningsuke –
+                    nå er jeg på vei til Kragerø med kjæresten for å jobbe litt på hytta. Begynner å
+                    komme seg der nå altså, og jeg tenkte å mekke en vlogg for å gi dere en update.
+                    Stay tuned!</p>
+          <p>God lørdag!</p>
+          <div>
+            <head>SØNDAG</head>
+            <p>Hviledag.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>MANDAG</head>
+            <p>Hviledag.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>TIRSDAG</head>
+            <p>Livetrening med Sterk med utstyr-gjengen min.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>ONSDAG</head>
+            <p>Styrke i kjelleren.</p>
+            <p>A1) Enarms roing 8 reps x 4</p>
+            <p>A2) Smal benkpress 10 reps x 4</p>
+            <p>B1) Pull up med strikk maks reps x 4</p>
+            <p>B2) Enarms brystpress i hip trust-posisjon 8-10 reps x 4</p>
+            <p>4 runder:</p>
+            <p>20 sek planke for innside lår venstre</p>
+            <p>20 sek planke for innside lår høyre</p>
+            <p>10 pike push ups</p>
+            <p>10 roing i slynge med rotasjon</p>
+            <p>10 kettlebell omvendt ro</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>TORSDAG</head>
+            <p>Livetrening med Sterk med utstyr-gjengen min.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>FREDAG</head>
+            <p>Styrke i kjelleren.</p>
+            <p>A1) Enarms press 10 reps x 4</p>
+            <p>A2) Smal benkpress 10 reps x 4</p>
+            <p>A3) Bicepscurl med stang 8-10 reps x 4</p>
+            <p>3 runder;</p>
+            <p>10 kcal ro</p>
+            <p>8 renegade row + push ups</p>
+            <p>10 kcal ro</p>
+            <p>8 Enarms clean and jerk</p>
+            <p>10 kcal ro</p>
+            <p>8 Enarms clean and jerk</p>
+            <p>2-3 min pause mellom rundene</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>LØRDAG</head>
+            <p>4×4 intervaller, totalt 45 min på mølla inkl. oppvarming og nedkjøring.</p>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/172.00009</textSigle>
+            <title>Trent - med Pia Seeberg</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Seeberg, Pia</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2021</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">piaseeberg.no/blogg/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Hjemmetrening med meg i april – bli med!</head>
+          <p>Egenreklame</p>
+          <p>Det er jo enda noen dager til april står på døra, but still.. tiden flyr! Så jeg
+                    er føre var og informerer dere om hjemmetreningsmuligheter med meg allerede nå –
+                    så kan dere planlegge inn moroa i kalenderen!</p>
+          <p>«Trent på tretti» er en treningsgruppe på Facebook der du kan trene både med og
+                    uten utstyr. Vi trener sammen tre ganger i uken, der hver økt varer i 30
+                    minutter, alle sammen er live i Facebook-gruppen. Treningen vil være inspirert
+                    av enkle CrossFit-prinsipper, og målet mitt er å ta dere på effektive
+                    hjemmetreningsøkter som jeg selv tyr til når jeg vil blåse ut litt ekstra.
+                    Øktene blir mandag kl. 11, onsdag kl. 18 og fredag kl. 09, men alle økter blir
+                    liggende i gruppa, så du kjører de når du selv ønsker.</p>
+          <p>Jeg gleder meg!</p>
+          <p>På slutten av måneden deler jeg et skriftlig dokument der alle øktene er
+                    tilgjengelig, og gruppen i sin helhet har du tilgang til ut mai. Så du får ikke
+                    bare trening i én måned, men to!</p>
+          <p>Håper jeg får trene med deg i april?</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/173.00000</textSigle>
+            <title>Julies matblogg</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Balas, Julie Ilona</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2019</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://juliesmatblogg.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Fiskars Hard Face</head>
+          <p>Det er få ting som er diggere enn å lage reklameinnlegg for produkter som er skikkelig bra. Og etter å ha 
+                    testet Hard Face-produktene fra Fiskars kan jeg trygt si at disse er nettopp det.</p>
+          <p>Serien består av gryter og stekepanner i forskjellige størrelser med ekstra tykk bunn for jevn 
+                    varmefordeling. Men det spesielle med produktene er at de har et spesielt slitesterkt non stick-belegg 
+                    – HardTec. Produktene tåler både at man bruker metallredskaper og en tur i oppvaskmaskinen. Men på grunn 
+                    av belegget er de også superenkle å vaske opp for hånd.</p>
+          <p>Den aller beste funksjonen spør du meg er lokket med silikonkant rundt som gjør at man kan helle av kokevannet 
+                    på enkel måte uten å bruke grytelapper eller brenne seg. Både håndtakene og silikonkanten på lokket holder seg 
+                    svalt selv om det er kokende vann i gryta.</p>
+          <p>Dette er gryten på 3,5 liter. Det er den perfekte størrelsen for å lage en suppe eller gryte til fire personer. Den 
+                    er også helt nydelig å lage saus i for ingenting svir seg fast. Og hvem lager vel egentlig små porsjoner saus?</p>
+          <div>
+            <head>Italiensk bondesuppe med hvite bønner og svartkål</head>
+            <p>Jeg laget denne gamle oppskriften på italiensk bondesuppe her for leden, men gjorde et par endringer. Siden jeg 
+                        hadde fått tak i fersk pølse brunet jeg denne i starten av prosessen sammen med baconet. I tillegg laget jeg en puré 
+                        av løk, hvitløk og fennikel i en foodprocessor – noe som gir suppen en litt tykkere følelse.</p>
+            <p>Jeg gjør justeringer som dette ofte med både mine egne og andres oppskrifter, og anbefaler å gjøre det samme. Er det 
+                        noe du synes virker mer logisk enn det som står oppført så burde man selvsagt følge sin egen intuisjon.</p>
+            <p>Til slutt sprøstekte jeg litt av svartkålen for å toppe suppen med. Jeg tok to håndfuller svartkål i strimler 
+                        og «masserte» inn litt olivenolje og havsalt i en bolle før jeg stekte det på middels temperatur i stekepannen 
+                        ca 10 minutter. Det blir nesten like godt som chips!</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>370 år med kvalitet fra Finland</head>
+            <p>Fiskars ble grunnlagt som jernverk i 1649, så de fyller hele 370 år som bedrift i år! Hard Face-produktene lages 
+                        på fabrikken deres i Sorsakoski, Finland. Her blir produktene laget med over to tonn press for å sikre at de virkelig 
+                        tåler de tøffeste jobbene på kjøkkenet. Les mer om Hard Face-produktene her!</p>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/173.00001</textSigle>
+            <title>Julies matblogg</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Balas, Julie Ilona</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2019</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://juliesmatblogg.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Eventcatering</head>
+          <p>I forrige uke gjorde jeg et eventcatering-oppdrag for Spalt PR. Har jo egentlig sluttet helt med catering, 
+                    men det var så gøy å bli spurt at jeg bare måtte gjøre det. Hadde med meg vin-kona på jobben, og sammen er vi 
+                    jo det beste eventcatering-teamet?!</p>
+          <p>Vi serverte kunden og gjestene en raus og høstlig vegetarmeny – Karamellisert flaskegresskar med geitost til 
+                    forrett, The Stew til hovedrett og mørk sjokolademousse med marengs til dessert. Vin-kona satt sammen en passende 
+                    vinmeny til rettene.</p>
+          <p>Det var så gøy å stå litt på kjøkken igjen, så vi får se om det kanskje blir noen flere oppdrag fremover.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/173.00002</textSigle>
+            <title>Julies matblogg</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Balas, Julie Ilona</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2019</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://juliesmatblogg.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Høsttakkefest i København</head>
+          <p>I slutten av august var jeg så heldig å bli sendt til Copenhagen cooking food festival av VisitDenmark. 
+                    Det er første gang jeg har vært på en pressetur helt alene hvor jeg legger opp dagene og programmet selv. 
+                    Det ble en helt perfekt liten helg i verdens beste by mens den viste seg fra sin beste side.</p>
+          <p>Sjekket inn på Hotel Kong Arthur, et ærverdig og litt tilbaketrukket hotell langs søerne. Det 
+                    ligger bare et par kvartaler unna Nørreport stasjon, så det er superenkelt å komme seg dit ved å ta 
+                    metroen fra flyplassen – hvis man flyr da. Sengen på rommet var behagelig, og veggene pyntet med malerier 
+                    av nakne damer. Helt greit for meg. Frokosten serveres i et slags koselig drivhus, og utvalget er enkelt men 
+                    helt perfekt. Her fikk jeg den beste hotellkaffen jeg har smakt! Sist, men ikke minst, i tilknytning til 
+                    hotellet ligger fantastiske Ni’mat spa.</p>
+          <p>Rett rundt hjørnet fra hotellet ligger Torvehallerne, helt perfekt for frokosttacos og en michelada fra 
+                    Hija De Sanchez og en kaffekombucha fra Coffee Collective etterpå.</p>
+          <p>Første stopp på programmet for Copenhagen Cooking-helgen var en stor høsttakkefest på Frederiksberg. 
+                    Her var det dekket et langbord gjennom hele hovedgata med plass til 2000 gjester. Forskjellige restauranter 
+                    serverte mat gjennom gata. Konseptet er at man skulle ta med eget servise og finne seg en plass langs bordet.</p>
+          <p>Valget mitt falt på mat fra Restaurant Lola, som er så ny at den ikke har åpnet enda. Restauranten startet av 
+                    Camilla Seidler er planlagt å åpne 1. november i Christianshavn. Dette skal være mer enn bare en restaurant. 
+                    Det tar også et sosialt ansvar, og skaper arbeidsplasser for «de som har falt litt utenfor». Maten de skal lage 
+                    er inspirert av hele verden, med fokus på økologi og det grønne. Konseptet skal være avslappet og raust. Gleder 
+                    meg til å sjekke det ut på ordentlig neste gang jeg er i København.</p>
+          <p>Menyen vi fikk servert besto av grillede sommergrønnsaker og urter fra Seerupgaard med en syrlig rabarbravinaigrette 
+                    til forrett. Så kom det en servering med saftig øko-kylling fra Kongeå med sprøtt skinn, sennepsglasert gresskar og squash. 
+                    Til dessert var det sitronfromasj med marengs.</p>
+          <p>Team Lola, takk for maten!</p>
+          <p>Etter høsttakkefesten var det ikke lange veien til naturvinsbaren Ancestrale på Vesterbro. Det er mulig å spise '
+                    et fullt måltid bestående av flere forskjellige retter. Jeg bestilte dagens ost, som besto av vesterhavsost med varmt 
+                    brunet smør og raspet hasselnøtt. Måtte nesten le for meg selv, for en perfekt og nydelig måte å servere ost på. Det 
+                    er ikke alle steder jeg synes egner seg for å henge alene, men her var det veldig god alene-stemning.</p>
+          <p>Våknet opp til strålende sol og så fint vær dag to av festivalen. Tok rutebåten over til Refshaleøen fra 
+                    Nyhavn, en så koselig liten tur.</p>
+          <p>Første stopp på Refshaleøen var Lille bakery, kanskje det koseligste bakeriet i København? Det er så mange 
+                    bra bakerier nå, og dette er definitivt et av de beste. SÅ gode brød, berlinerboller og velkomponerte små retter. 
+                    Kom sulten så kan du bestille litt av alt.</p>
+          <p>Andre stopp på Copenhagen Cooking-programmet var farmers market. De forskjellige produsentene og leverandørene 
+                    til restaurantene på Refshaleøen hadde samlet seg for å tilby direkte handel. Ingen diss av bondens marked i Norge, 
+                    men wow! Det var så godt utvalg av alle mulige deilige råvarer, skulle bare ønske jeg kunne handle med meg alt og 
+                    ta med hjem til Oslo.</p>
+          <p>Neste stopp på Refshaleøen var Reffen street food-marked. Et gigantisk område med matboder fra virkelig alle 
+                    verdenshjørner. På en varm og folksom dag må jeg ærlig innrømme at det er litt vel trangt og stressende. Men når 
+                    først finner det man vil ha er det digg å kunne sette seg i en av disse solstolene og se utover vannet med noe 
+                    digg i klypa.</p>
+          <p>Bonustips: lån deg en sykkel på hotellet!</p>
+          <p>Måtte selvfølgelig en liten tur innom La Banchina når man først var i området. Havnet midt mellom lunsj og 
+                    middag-serveringen, men drakk digg naturvin og spiste kaffeiskrem. Tok årets siste bad og fikk fregner på nesa. 
+                    Det er høyst mulig å bade her fortsatt, de har nemlig en liten badstue!</p>
+          <p>Ahh kan dere tro at det nettopp var sommer?! Måtte også en liten tur innom Baby baby bar som har stengt 
+                    for sesongen nå. Bare å glede seg til neste sommer.</p>
+          <p>Tok båten over til Nyhavn igjen og ruslet bort til favorittvinbaren min Pompette på Nørrebro for snackete 
+                    middag og et par glass vin sammen med bloggekollega Maj-Britt/Spiselandslaget. Kjenner du ikke til denne bloggen 
+                    fra før anbefaler jeg å ta en titt!</p>
+          <p>Morgenen etter ruslet jeg bort til Botanisk Have som ligger rett ved hotellet. Gikk litt rundt i selve hagen for 
+                    første gang og satt meg på en benk i skyggen for å lese ut den siste boka til Helle Helle. Har elsket og slukt alle 
+                    hennes tidligere bøker, men denne synes jeg ikke var så fengende.</p>
+          <p>Måtte også en liten obligatorisk tur inn i Palmehuset, som forresten var gratis fordi jeg hadde kjøpt Copenhagen 
+                    Card. Gratis inngang på de fleste museer, attraksjoner og kollektivtransport. Veldig praktisk!</p>
+          <p>Turens siste stopp på Copenhagen Cooking-programmet var en afternoon tea hos Dessertdragen kageværksted i Indre by. 
+                    Konditoren Nanna hadde dekket opp bord utenfor den lille butikken og bar ut kake etter kake. Alt smakte helt nydelig, 
+                    men etter femte kake måtte jeg kaste inn håndkleet.</p>
+          <p>Rakk en liten tur innom Glyptoteket (også gratis med Copenhagen Card!) som jeg aldri blir lei av. Tok en kaffe i den 
+                    nyedelige nye kafeen der, Picnic på Glyptoteket. Også et perfekt sted å henge når man er på solo-reise.</p>
+          <p>Ruslet gjennom Indre by til Atelier September hvor jeg kosa litt med hunden Skat og drakk en avkjølende is-matcha 
+                    før jeg måtte vende hjem igjen til Oslo.</p>
+          <p>København var perfekt som alltid. Dette er min favorittby over alle byer, så jeg har mange guider og blogginnlegg 
+                    herfra. Ta en titt på de 49 andre innleggene fra København her.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/173.00003</textSigle>
+            <title>Julies matblogg</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Balas, Julie Ilona</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2019</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://juliesmatblogg.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Litt matinspirasjon</head>
+          <p>Har vært så ufattelig uinspirert i det siste, men så dukket denne fine kokeboka opp i posten. Jeg bestilte den fra 
+                    Amazon, og det tok vel to-tre uker før den dukket opp. Perfekt timing.</p>
+          <p>Carla Lalli Music er matredaktør for Bon Appétit, og generelt veldig inspirerende. Jeg digger virekelig boken 
+                    hennes Where Cooking Begins – Uncomplicated recipes to make you a great cook. Den tar grundig for seg forskjellige 
+                    matlagingsteknikker, og alle oppskriftene har en intuitiv tilnærming, akkurat slik jeg liker å lage mat. Alle oppskriftene 
+                    har forslag til til hva du kan bytte ut slik at man ikke føler seg helt låst om man mangler et par ingredienser.</p>
+          <p>Har ikke laget noe fra boka enda, men har laget så mange eselører. Gleder meg til å sette i gang med litt ny 
+                    matinspirasjon igjen.</p>
+          <p>Hva er deres favorittkokebøker eller sted å hente matinspirasjon?</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/173.00004</textSigle>
+            <title>Julies matblogg</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Balas, Julie Ilona</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2019</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://juliesmatblogg.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Enkel ‘foodprep’ for to digge middager</head>
+          <p>Dette var egentlig ikke ment som et foodprep-innlegg, men tilfeldighetene skulle ha det til at samme digge kjøttsaus 
+                    og squashstrimler skulle bli til to helt forskjellige middager to dager på rad.</p>
+          <p>Det første ble til en stor en squashlasagne, og dagen etter ble det ostefylte squashruller med pesto i tomatsaus.</p>
+          <p>Denne oppskriften passer til to porsjoner av hver rett, eventuelt kan du lage dobbel porsjon av en av de!</p>
+          <div>
+            <head>Grunnoppskrift:</head>
+            <p>-1 gul løk</p>
+            <p>-4 hvitløksfedd</p>
+            <p>-2 stilker stangselleri</p>
+            <p>-2 ss smør</p>
+            <p>-800 g god kjøttdeig (feks fra Annis pølsemakeri)</p>
+            <p>-1 ts tørket oregano</p>
+            <p>-1 ts tørket timian</p>
+            <p>-1 ts tørket basilikum</p>
+            <p>-1,5 dl digg rødvin</p>
+            <p>-4 dl kjøttkraft</p>
+            <p>-4 bokser gode hermetiske tomater</p>
+            <p>-1 stor eller 2 små squash</p>
+            <p>-Salt og pepper</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Til lasagnen:</head>
+            <p>-2 mozzarellaost</p>
+            <p>-Litt revet parmesan</p>
+            <p>-Hjertesalat</p>
+            <p>-God olivenolje</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Til squashrullene:</head>
+            <p>-1 boks snøfrisk</p>
+            <p>-1 mozzarella</p>
+            <p>-Litt revet parmesan</p>
+            <p>-2-3 ss digg grønn pesto</p>
+            <p>-Fersk basilikum</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>fylte squashruller</head>
+            <div>
+              <head>Fremgangsmåte:</head>
+              <p>1. Start med å finhakke løk, hvitløk og stangselleri. Smelt smøret i en stor jerngryte og fres 
+                                blandingen til det er mykt og blankt.</p>
+              <p>2. Ha i kjøttdeigen og la det brunes litt før du hakker det opp i mindre biter. Pass på så det 
+                                får godt med stekeskorpe før du krydrer med oregano, timian og basilikum. Og litt salt og pepper!</p>
+              <p>3. Hell på en skvett rødvin og la det koke inn i 5 minutter. Hell så på kjøttkfraft og hermetiske 
+                                tomater. Kok opp, skru ned varmen, la det småputre i 45 minutter. Smak til med salt og pepper til slutt.</p>
+              <p>4. Skjær bort kantene på squashen, og del den i to så det ikke blir alt for lange squashbånd. Bruk aller 
+                                helst en mandolin og kutt 2 mm bånd. Hvis du ikke har mandolin kan du bruke en grønnsaksskreller eller kutte 
+                                for hånd hvis du er stødig på sånt!</p>
+              <p>5. Legg squashbåndene i et dørslag og salte godt med fint salt. La det renne av seg i 10 minutter. 
+                                Klem forsiktig ut vannet og tørk av med kjøkkenpapir. Ikke hopp over dette steget!</p>
+            </div>
+            <div>
+              <head>For å lage lasagnen:</head>
+              <p>1. Finn frem en liten ildfast form. Legg halvparten av kjøttsausen og squashbåndene lagvis. Begynn med saus 
+                                i bunn og avslutt med squash på toppen.</p>
+              <p>2. Topp med revet mozzarellabiter og raspet parmesan. Stekes midt i ovnen ved 190 grader i 45-60 minutter.</p>
+              <p>3. Serveres med en grønn salat med god olivenolje.</p>
+              <p>Lasagnen kan gjerne stekes dagen i forveien før den skal spises. Den blir ekstra god av å bli varmet opp 
+                                igjen for andre gang. Varmes opp ved 140-150 grader i en liten time.</p>
+            </div>
+            <div>
+              <head>For å lage squashrullene:</head>
+              <p>1. Varm opp resten av kjøttsausen i en jernpanne eller stekepanne som tåler ovn. 
+                                Forvarm ovnen til 175 grader.</p>
+              <p>2. Bland sammen snøfrisk, revet mozzarella, litt raspet parmesan og pesto i en bolle.</p>
+              <p>3. Legg en liten klatt i enden av et suashbånd og rull det tett over ostefyllet. Legg rullen ned i 
+                                kjøttsausen. Gjør dette til du har fylt alle squashbåndene.</p>
+              <p>4. Rasp litt parmesan på toppen før du setter hele stekepannen inn i ovnen og gratinerer det ved 175 grader 
+                                i 20-30 minutter.</p>
+              <p>5. Server med masse frisk basilikum.</p>
+            </div>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/174.00000</textSigle>
+            <title>Ida Jackson</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Jackson, Ida</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2023</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://idajackson.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Morsdag</head>
+          <div>
+            <p>Alle trigger-warninger i universet, les på eget ansvar.</p>
+            <p>Gråten kom som en vegg av vann.</p>
+            <p>Jeg burde skjønt det: Morsdag er alltid jævlig.</p>
+            <p>Morsdag etter et avbrutt svangerskap?</p>
+            <p>Som å være en 13-åring med kjærlighetssorg.</p>
+            <p>Jeg skjuler og avfølger folk i sosiale medier mens jeg gråter:</p>
+            <p>Alle som deler innlegg om mødrene sine.</p>
+            <p>Tenk å et godt forhold til sin mor, tenker jeg.</p>
+            <p>Heldige jævler.</p>
+            <p>Så jeg skriver til deg.</p>
+            <p>Dette er til deg som er mamma uten kart.</p>
+            <p>Dette er til deg som er mamma uten barn.</p>
+            <p>Dette er til deg som har fødselstraumer og barselstraumer som våkner når morsdags-blomstene dukker opp.</p>
+            <p>Bloddag, melkedag, tåredag, syng med meg, søstre:</p>
+            <p>Alle vi som minnes</p>
+            <p>ufrivillig stripping av hinner og feilsatte epiduraler,</p>
+            <p>lammelser i lårene, kanyler i årene,</p>
+            <p>oksygenmasker rundt neseryggen,</p>
+            <p>brystvorter som blør, følelser som flør, fostre som dør.</p>
+            <p>Det er vår dag, også.</p>
+            <p>Det er dagen for fistula,</p>
+            <p>dagen for keisersnitt-sår som ble sydd feil,</p>
+            <p>dagen for mastitt og melkekuler i armhulene,</p>
+            <p>dagen for korte tungebånd,</p>
+            <p>dagen for leger som sier at det "skal være sånn."</p>
+            <p>Dagen din.</p>
+            <p>Dagen min.</p>
+            <p>Jeg har ingen rose til deg.</p>
+            <p>Jeg tok abort første uken i september.</p>
+            <p>Denne uken tok sorgen meg igjen.</p>
+            <p>Jeg hadde ikke bare "klart å jobbe", jeg hadde jobbet beinhardt og målrettet – som en mamma.</p>
+            <p>Fordi mammaer er som Rambo: Hardere.</p>
+            <p>Så kom tåre-stormen:</p>
+            <p>Føkkings umulig å samle seg.</p>
+            <p>(Er det å samle seg</p>
+            <p>noe å samle på?)</p>
+            <p>Å snakke om komplekse traumer blir aldri etisk.</p>
+            <p>Barndommen min angår flere enn meg.</p>
+            <p>Mobbing?</p>
+            <p>Omsorgssvikt?</p>
+            <p>Overgrep?</p>
+            <p>Andre mennesker involvert.</p>
+            <p>Som tidligere mishandlet barn, har jeg ikke ytringsfrihet.</p>
+            <p>Jeg kan ikke si:</p>
+            <p>"Sånn var det" uten at overgriper får tilsvarsrett.</p>
+            <p>Og alle som har en overgriper, vet at tilsvaret lyder:</p>
+            <p>"Den gærne kjerringa lyver."</p>
+            <p>Alle forlag som har jobbet med tekstene mine, har spurt om de kan ta ut de verste partiene.</p>
+            <p>Fordi de etiske implikasjonene er så store.</p>
+            <p>Ingen skal vite om det verste.</p>
+            <p>Å anklage noen for det verste, er verre enn at det verste forblir hemmelig.</p>
+            <p>Morsdag er å huske det hemmelige.</p>
+            <p>Enten det var din hemmelige fødsel.</p>
+            <p>Ditt hemmelige første år som mor.</p>
+            <p>Eller de hemmelighetene som er oppveksten din.</p>
+            <p>Som du gulper på</p>
+            <p>mens du ser folk dele</p>
+            <p>om mora si med #momsrock</p>
+            <p>Jeg vet ikke hvem du er, men jeg kjenner deg.</p>
+            <p>Jeg vet at du har en kropp som husker mer enn hukommelsen din.</p>
+            <p>Jeg fant et dikt i skuffen:</p>
+            <p>(Jeg skrev det i sommer da jeg var veldig gravidkvalm)</p>
+            <p>Jeg publiserer det her, på bloggen, så er bare jeg ansvarlig.</p>
+            <p>Jeg publiserer det her, på bloggen, mens vi alle er enige om at dikt</p>
+            <p>er diktet opp.</p>
+            <p>(Selv om dette</p>
+            <p>er diktet NED.)</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Kvalmen min er alltid en penis i kjeven</head>
+            <p>Jeg kaller på Knausgård og Espedal.</p>
+            <p>Jeg kaller på Bjørneboes spøkelse</p>
+            <p>Alle disse overgrepene som får være kunst</p>
+            <p>og skjønnlitteratur og prisvinnende jug.</p>
+            <p>Jeg kan ikke skrive om kuken i kjeven uten å måtte svare i PFU.</p>
+            <p>Syng muse</p>
+            <p>om falske anklager,</p>
+            <p>falske minner</p>
+            <p>og tilsvarsrett.</p>
+            <p>Multippel personlighetsforstyrrelse er en scam,</p>
+            <p>men det finnes to utgaver av meg,</p>
+            <p>minst.</p>
+            <p>En som husker kuken</p>
+            <p>En som lever</p>
+            <p>med et kukformet avtrykk.</p>
+            <p>Jeg kaller på Katy Ackers spøkelse og jeg sier</p>
+            <p>Seksuelle overgrep</p>
+            <p>Er en hverdagslig sak</p>
+            <p>Jeg var som småjenter flest</p>
+            <p>Jeg trodde jeg ikke hadde noen skjede</p>
+            <p>Jeg kunne ikke få inn en halv Tampax</p>
+            <p>Jeg hadde alltid soppinfeksjoner</p>
+            <p>Jeg var forstoppet</p>
+            <p>En gang svimte jeg av i timen</p>
+            <p>fordi jeg aldri gikk på do</p>
+            <p>Kjeven min var stram</p>
+            <p>Tungen min var stiv</p>
+            <p>Jeg kunne ikke krølle den uten å brekke meg</p>
+            <p>Så fort jeg fikk bryster, krummet jeg ryggen</p>
+            <p>Jeg kunne ikke spise hvit mat</p>
+            <p>Melk</p>
+            <p>Fisk</p>
+            <p>Potetmos</p>
+            <p>Umulig</p>
+            <p>Jeg hoppet over tannpussen</p>
+            <p>Jeg kunne ikke kysse noen</p>
+            <p>Uten å spy</p>
+            <p>Hver gang jeg traff en voksen mann,</p>
+            <p>tilbød jeg meg å suge kuken hans</p>
+            <p>Jeg var som småjenter flest</p>
+            <p>Selv på avstand kunne de se hva jeg var</p>
+            <p>og de ropte det</p>
+            <p>HORE</p>
+            <p>IDA JACKSON</p>
+          </div>
+          <div>
+            <p>Jeg vil skåle en morsdags-skål for deg som forlot den jævelen.</p>
+            <p>(Ungene dine kommer ikke til å takke deg, fordi de vet ikke hva du reddet dem fra.)</p>
+            <p>Jeg vil skåle en morsdags-skål for deg som knyttet deg til babyen din selv om sykehuset skilte dere, det var streik 
+                        på barselshotellet, mannen din spilte Angry Birds under keisersnittet og Ammehjelpen ikke visste råd.</p>
+            <p>Jeg vil skåle en morsdagsskål for deg som gikk på med enda en IVF-behandling, selv om det å spontanabortere på 
+                        en kjip jobb med en kjip sjef var et overgrep vi ikke har skrevet om i arbeidsmiljøloven.</p>
+            <p>Jeg vil skåle en morsdagsskål for deg som så ditt eget barn vokse opp, og skjønte:</p>
+            <p>Dette barnet er ikke redd for meg.</p>
+            <p>Dette barnet lever et helt fremmed liv jeg aldri kan forstå.</p>
+            <p>Jeg har skapt dette gode, trygge og fremmede livet.</p>
+            <p>Jeg har rømt fra faenskapet og bygget noe så bra at ingen rundt meg kan skjønne hva det var jeg gikk gjennom.</p>
+            <p>Denne ensomheten er premien min for å bygge noe bedre enn det jeg kom fra.</p>
+            <p>Jeg vil skåle en morsdagsskål for deg som er ensom i en veltilpasset verden du ikke kommer fra.</p>
+            <p>Som er omgitt av folk som tror – på ramme alvor – at det verste som kan skje et barn, er at de ikke kommer inn på 
+                        skolen de hadde ønsket seg.</p>
+            <p>Jeg vil skåle en morsdagsskål for all my fucked up peeps.</p>
+            <p>Jeg vil skåle en morsdagsskål for alle som ble fucked up by creeps.</p>
+            <p>Det er trøsten vår:</p>
+            <p>Det slutter her, mamma.</p>
+            <p>Barna våre kommer aldri til å forstå.</p>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/174.00001</textSigle>
+            <title>Ida Jackson</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Jackson, Ida</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2023</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://idajackson.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Da jeg oppdaget bransjen der kvinner tjente millioner i smug – og hva du kan lære av dem som en 
+                    "vanlig" bedrift</head>
+          <p>Dette innlegget er den av en serie om Feminist og kapitalist – en digital bootcamp som gjør at du får 
+                    stiftet sjappa di + satt riktig pris &amp; ansatt hjelp.</p>
+          <p>Tidligere innlegg:</p>
+          <p>1. Derfor Feminist og kapitalist – et manifest</p>
+          <p>2. Feil folk gjør når de starter konsulentfirma</p>
+          <p>3. Feil folk gjør i start-up-bedrifter som skal ha investor</p>
+          <p>4. Derfor har du satt feil pris</p>
+          <p>5. Gründerfrihet er jug</p>
+          <p>I 2020 oppdaget jeg at Norge hadde masse kvinnelige gründere som tjente masse penger – innenfor en bransje 
+                    som var helt hemmelig.</p>
+          <p>Jeg snakker selvfølgelig om det bransjen selv kaller for "onlinebusiness."</p>
+          <p>Hva er det?</p>
+          <p>Jo:</p>
+          <p>En heldigital bedrift der både produkt, markedsføring og kundeopplevelse er digitalisert, slik at du ikke må 
+                    ha et kontor, et lager eller noen som pakker og sender varer.</p>
+          <p>Det kan høres (til forveksling likt) ut som SaaS, men forskjellen er at en online-business er bygget med 100% 
+                    hyllevare på programvare-fronten.</p>
+          <p>Det betyr at produktet ikke er koden eller designet, men innholdet.</p>
+          <p>Jeg kaller online-business for innholdsbedrifter (bedre norsk), men mange kaller det for nettkurs, 
+                    onlinekurs, medlemsskap og online coaching.</p>
+          <p>Innholdsbedrifter er fremtidens forretningsmodell.</p>
+          <p>Og med fremtiden mener jeg nå, siden det internasjonale markedet løper foran det norske (vi er litt trege.)</p>
+          <p>Det første 10-året på nettet tilhørte utviklerne, fordi du måtte kunne FTP-e og SSH-e for å kunne publisere 
+                    på nett.</p>
+          <p>Det andre 10-året tilhørte brukervennlighets-designerne, fordi 99% av nettet var umulig å navigere hvis du ikke 
+                    var KANONFLINK til å gjøre ting lett å forstå.</p>
+          <p>Det tredje tiåret tilhørte grafikerne, fordi du måtte være proff designer for å ikke lage ting som var stygt. 
+                    Dette var Instagram sitt tiår, der det vakre vant oppmerksomheten.</p>
+          <p>Nå er vi inne i innholdets tiår. Det (aller meste) av kode er skrevet. Det trengs (nesten ikke) brukervennlighets-tips 
+                    lenger, fordi sjangeren "nettside", "app" og "nettbutikk" er etablert. Nå rydder UX-gjengen staten isteden.</p>
+          <p>Grafisk design? Det er uendelig med templates. Word Art kommer aldri tilbake.</p>
+          <p>Spørsmålet er ikke lenger: "Kan du bruke disse verktøyene riktig?"</p>
+          <p>Spørsmålet er: "Hvem kan lage de beste greiene med dem?"</p>
+          <p>I en tid der AI kan skrive grei kode, lage forståelig menystruktur, velge greie fonter og farger, tegne grei grafikk 
+                    og skrive grei tekst, er det åpenbart at det å lage noe overraskende, dypt, lærerikt og annerledes innhold, er det mest 
+                    verdifulle i den digitale økonomien.</p>
+          <p>Derfor er det åpenbart at fremtiden er innholdsbedrifter.</p>
+          <p>Siden 2020 har jeg brukt tid, krefter og penger på å studere og lære av de beste i dette feltet.</p>
+          <p>Noen navn hvis du er ny:</p>
+          <p>– Marie Forleo</p>
+          <p>– Simone Grace Seol</p>
+          <p>– Sabrina Philpp</p>
+          <p>– Bossbabe</p>
+          <p>Prinsippene i innholdsbedrifter, er enkelt:</p>
+          <p>Tiden for å ta betalt for å gjenta seg selv, er forbi.</p>
+          <p>99% av all konsulentvirksomhet, kursvirksomhet og foredragsvirksomhet, handler om å si det samme til forskjellige 
+                    mennesker i ulik kontekst.</p>
+          <p>Men vi har video og lydopptak nå.</p>
+          <p>Ja, live har en verdi, men å si at live foredrag ikke kan erstattes av nettkurs, er som å si at konsert er så essensielt 
+                    at det ikke finnes et marked for MP3.</p>
+          <p>Innholdsbedrifter driver ikke med "markedsføring" i tradisjonell forstand, fordi innholdet som går ut gratis og innholdet 
+                    som er produktet, produseres av det samme teamet.</p>
+          <p>Nesten alle firmaer jeg har jobbet med, har et skille mellom "salg og marked" og "de som gjør den ekte jobben."</p>
+          <p>Dette skillet hviskes ut i innholdsbransjen. Marie Forleo har en YouTube-serie med TV-kvalitet på produksjonen, som 
+                    selger produktene hennes -mer TV-kvalitetsinnhold med Marie der hun lærer deg strategi, prosjektledelse og copy-writing.</p>
+          <p>Dette er en enorm revolusjon i hvordan teamet blir skrudd sammen. Det er som om bilmekanikeren kunne selge bil gjennom 
+                    å skru.</p>
+          <p>Til nå har onlinebedrifter blitt beskrevet som løsningen på å slutte med 1-1-konsulent-timer. Altså at du som 
+                    ernæringsfysiolog kan lage et kurs der du sier det samme som du ville sagt i en rådgivningstime.</p>
+          <p>Men jeg ser på innholdsbedriftene som noe mye større enn dette:</p>
+          <p>Jeg ser på det som en ny sjanger som river i stykker fortellingen om hva TV-serier skal være, hva lydbøker og podcaster 
+                    skal være, på hva bøker skal være, og ikke minst: På hva læring og undervisning er.</p>
+          <p>Jeg ser på det som det viktigste stedet for kunstnerisk utvikling de siste 5 årene. Det er her den internasjonale eksperimenteringen 
+                    skjer, det er her profesjonaliseringen skjer, og det er her folk tjener penger.</p>
+          <p>Til nå har denne bransjen gått under radaren i Norge, fordi det ikke er noen store teknologiinvesteringer her + alle de store aktørene 
+                    er damer. Men også fordi det meste som har skjedd innen onlinebusiness i Norge til nå, er veldig folkelig og ikke ser ut som "business" 
+                    i tradisjonell forstand.</p>
+          <p>Det gjør at bedrifter som omsetter for mange millioner ikke blir lagt merket til av Dagens Næringsliv, E24 og andre som skriver om sånt, 
+                    fordi gründerne ikke viser seg frem på NHOs årskonferanse.</p>
+          <p>Det handler også om at de første aktørene i denne bransjen i Norge, har vært redde for oppmerksomhet, redde for profesjonalisering og redde 
+                    for å bli hengt ut som skurker pga teknikker de har brukt for å selge – eller bare generell jantelov-noia.</p>
+          <p>Dette har resultert i en estetikk der man later som man er en helt vanlig, liten influenser, mens man egentlig er et firma 
+                    som omsetter for 5-10 millioner i året.</p>
+          <p>For meg var det magisk å oppdage norsk online-gründermiljø! Å komme fra Saas – der det bare var menn som ikke tjente penger, 
+                    til en verden der det bare var damer som tjente masse penger?</p>
+          <p>Halleluja!</p>
+          <p>Men hvem er de, Ida?</p>
+          <p>Hvis du er journalist fra DN eller E24 og vil dekke denne bransjen, anbefaler jeg å sjekke ut:</p>
+          <p>– Helene Ragnhild</p>
+          <p>– Improving lives</p>
+          <p>– Tina Holt</p>
+          <p>– Julie Winge</p>
+          <p>Dette er fire av de mest bunnsolide, lønnsomme og største kvinnelige gründerne i Norge – betraktelig større enn noen av 
+                    dem du ser posere i Shifter. Det er nemlig ikke sånn at vi må VENTE på at de kvinnelige gründerne skal materialisere seg. 
+                    De finnes. Vi må bare gi dem oppmerksomhet.</p>
+          <p>"Ida, jeg har hørt det er mye snusk hos den nettkurs-gjengen, altså. Mye useriøse greier!"</p>
+          <p>"Ja, som i håndverker-bransjen. Helt utrolig at folk kan starte rørleggerfirma når det er så mye juks!"</p>
+          <p>"Altså..."</p>
+          <p>"Sjanger og forretningsmodell har ingenting å si for om noe blir snuskete eller ikke. Det finnes seriøse aktører, det finnes 
+                    useriøse aktører. Ferdig snakka."</p>
+          <p>Når det er sagt, blir det mye useriøst når en bransje er i oppstart der alle som starter bedrift, ikke har gjort det før. 
+                    Det blir drama, det blir baksnakking, det blir hemmelighold og det blir intrige. Men dette er sånn alle ting begynner. Jeg husker 
+                    da norsk blogging var bittesmått og ingen hadde hørt om Fotballfrue, og hvor mye drama vi hadde da. Og så plutselig var blogging en 
+                    diger industri, og ingen husket de første årene.</p>
+          <p>Sånn blir det også i innholdsbransjen. Det er faktisk en profesjonalisering jeg vil gå i bresjen for.</p>
+          <p>Løsningen er enkel:</p>
+          <p>Å sette innholdsbedriftene på agendaen.</p>
+          <p>Å feire at det siste tiårets mest lønnsomme forretningsmodell, ikke ble utviklet av noen med "innovasjon" i tittelen, 
+                    men av (primært damer) på sosiale medier.</p>
+          <p>Noen måter "vanlige" bedrifter lære av innholdsbedrifter:</p>
+          <p>Kan du lage en digital gruppe-time og lære bort de tingene du vanligvis forklarer folk en og en?</p>
+          <p>Kan du lage en startpakke med ferdiginnspilte videoer kunder kan kjøpe når firmaet ditt er fullbooket?</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/175.00000</textSigle>
+            <title>Trines matblogg</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Sandberg, Trine</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2022</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://trinesmatblogg.no//</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>PASTA MED GRØNNKÅLPESTO OG LUNE TOMATER</head>
+          <p>Grønnkål er proppfull av næringsstoffer og noe av det sunneste du kan spise. Lag
+                    pesto av grønnkålen, og server den sammen med pasta, lune tomater og parmesan.
+                    Kjapt, sunt og veldig godt!</p>
+          <div>
+            <head>INGREDIENSER</head>
+            <div>
+              <head>PASTA &amp; TOMATER</head>
+              <p>500 g Pasta penne eller annen pasta</p>
+              <p>200 g cherrytomater , delt i to</p>
+              <p>nøytral olje</p>
+              <p>1-2 klyper sukker</p>
+              <p>1-2 klyper salt</p>
+              <p>1-2 klyper chiliflak</p>
+              <p>parmesan , revet</p>
+            </div>
+            <div>
+              <head>GRØNNKÅLPESTO</head>
+              <p>100 g grønnkål (uten stilker)</p>
+              <p>2 fedd hvitløk , grovt hakket</p>
+              <p>30 g parmesan , finrevet</p>
+              <p>1 1/2-2 dl extra virgin olivenolje</p>
+              <p>30 g pinjekjerner , ristet</p>
+              <p>1-2 ss sitronsaft</p>
+              <p>salt og pepper</p>
+            </div>
+          </div>
+          <div>
+            <head>SLIK GJØR DU</head>
+            <p>Kok pastaen etter anvisningen på pakken, til den er al dente, det vil si til
+                        den er myk, men med tyggemotstand.</p>
+            <p>Rist pinjekjernene i en tørr stekepanne, til de er gylne. Skyll grønnkålen og
+                        fjern de grove stilkene (oppgitt mengde er ferdig renset). Kjør grønnkål,
+                        hvitløk, revet parmesan og olivenolje raskt med stavmikser, til du får en
+                        jevn blanding. Tilsett pinjekjernene og kjør pestoen litt til, til du får
+                        ønsket konsistens. Tilsett eventuelt litt mer olivenolje om nødvendig. Smak
+                        til med sitronsaft, salt og pepper.</p>
+            <p>Ha den ferdigkokte pastaen i et dørslag og la vannet renne av. Ha litt olje i
+                        bunnen av kjelen og ha i tomatene. Krydre med salt, sukker og chiliflak, la
+                        de surre et par minutter til de er lune og legg til side. Ha pastaen tilbake
+                        i kjelen og tilsett ca. halvparten av pestoen. Vend forsiktig sammen, og
+                        server pastaen umiddelbart sammen med de lune tomatene, revet parmesan, godt
+                        brød og resten av grønnkålpestoen.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>TIPS</head>
+            <p>Når du skal koke pasta er det viktig at du benytter en stor kjele og rikelig
+                        med vann. Kok opp vannet, tilsett salt (ca. 1 ss pr. liter vann) og deretter
+                        pastaen. Rør et par ganger slik at pastaen ikke klistrer seg sammen. Bruk
+                        koketiden på pastapakken som utgangspunkt, men la smaken avgjøre om den
+                        faktisk er ferdig. Pastaen er ferdig når den er al dente, det vil si at den
+                        er myk men fortsatt har litt tyggemotstand. Sil av pastaen i et dørslag og
+                        rør eventuelt inn litt olivenolje for å forhindre at den kleber seg sammen.
+                        Ta gjerne vare på litt av pastavannet og bruk det i pestoen (isteden for
+                        litt av olivenoljen).</p>
+            <p>Bytt gjerne ut de lune tomatene med konfiterte tomater.</p>
+            <p>Les mer om grønnkålpesto, samt oppbevaring og holdbarhet her.</p>
+            <p>VELBEKOMME!</p>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/175.00001</textSigle>
+            <title>Trines matblogg</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Sandberg, Trine</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2022</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://trinesmatblogg.no//</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>LAKS MED SOYASAUS &amp; AGURK- OG EPLESALAT</head>
+          <p>Fisk er «fastfood» og er derfor en hverdagsfavoritt hjemme hos oss. I denne
+                    oppskriften er laksen marinert i en soyasaus og bakt i ovnen og har for
+                    anledningen fått følge av en smakfull agurk- og eplesalat.</p>
+          <div>
+            <head>INGREDIENSER</head>
+            <div>
+              <head>LAKS &amp; SOYASAUS</head>
+              <p>600-700 g laksefilet eller ørretfilet, i porsjonsstykker</p>
+              <p>3/4 dl soyasaus</p>
+              <p>1-2 ts flytende honning</p>
+              <p>1-2 ts sesamolje</p>
+              <p>1 fedd hvitløk , finhakket</p>
+              <p>1/2 rød chili , finhakket</p>
+              <p>1 ss ingefær , finrevet</p>
+              <p>½ lime , saften</p>
+            </div>
+            <div>
+              <head>AGURK- OG EPLESALAT</head>
+              <p>1 agurk , i tynne strimler</p>
+              <p>1 grønt eple , i tynne staver</p>
+              <p>2 vårløk , finsnittet</p>
+              <p>3 reddiker , i tynne skiver</p>
+              <p>100 g matyoghurt</p>
+              <p>1-2 ss extra vigin olivenolje</p>
+              <p>1/4-1/2 lime , saften</p>
+              <p>1 klype sukker</p>
+              <p>salt og pepper</p>
+              <p>1 ts sorte sesamfrø (kan sløyfes)</p>
+              <p>frisk koriander</p>
+            </div>
+            <div>
+              <head>TILBEHØR</head>
+              <p>4 porsjoner villris eller annet tilbehør</p>
+              <p>1 lime , i båter (kan sløyfes)</p>
+            </div>
+          </div>
+          <div>
+            <head>SLIK GJØR DU</head>
+            <p>Sett stekeovnen på 175 grader, over- og undervarme. Kok risen etter
+                        anvisningen på pakken.</p>
+            <p>Krydre fisken med salt og pepper og fordel dem i en smurt ildfast form. Rør
+                        sammen ingrediensene til soyasausen, og smak til med chili og limesaft.
+                        Fordel soyasausen over laksestykkene. Stekes ved 175 grader (over- og
+                        undervarme) i 10–15 minutter. Laksen skal fortsatt ha en “rosa” kjerne.</p>
+            <p>Mens laksen koser seg i ovnen, lager du salaten. Del agurken i to, bruk en
+                        teskje og skrap ut den bløte kjernen i midten. Skjær opp agurken i tynne
+                        strimler (bruk gjerne ostehøvel el.) og ha dem i en liten salatbolle. Skjær
+                        også opp de øvrige ingrediensene som angitt og ha dem i bollen. Rør sammen
+                        yoghurt og olivenolje, og smak til med lime, sukker, salt og pepper. Vend
+                        dressingen forsiktig inn i salaten og strø gjerne noen sorte sesamfrø og
+                        frisk koriander over salaten til slutt.</p>
+            <p>Server laksen sammen med salaten, risen og gjerne en limebåt. Ha gjerne
+                        soyasausen i en liten skål ved siden av, drypp over laksen – og nyt!</p>
+            <p>VELBEKOMME!</p>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/175.00002</textSigle>
+            <title>Trines matblogg</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Sandberg, Trine</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2022</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://trinesmatblogg.no//</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>CÆSARSALAT MED KYLLING</head>
+          <p>Cæsarsalat er en av verdens mest spiste salater og det er ikke rart. Det er jo så
+                    godt! Opprinnelig består Cæsarsalat av romanosalat, dressing, parmesan og
+                    krutonger, men jeg tilsetter i tillegg kylling og sprøtt bacon slik at det
+                    metter litt mer. Prøv den du også!</p>
+          <div>
+            <head>INGREDIENSER</head>
+            <div>
+              <head>SALATEN</head>
+              <p>3-4 kyllingfileter</p>
+              <p>nøytral olje til steking</p>
+              <p>salt og pepper</p>
+              <p>4-6 skiver bacon</p>
+              <p>300 g romanosalat , hjertesalat, isbergsalat eller blandet salat</p>
+              <p>parmesan , høvlet</p>
+              <p>krutonger</p>
+            </div>
+            <div>
+              <head>DRESSING</head>
+              <p>150 g majones (ca.)</p>
+              <p>2 ss parmesan , finrevet</p>
+              <p>1 ansjosfilet (kan sløyfes)</p>
+              <p>1 fedd hvitløk , knust</p>
+              <p>2 ts dijonsennep</p>
+              <p>1 ts sitronsaft</p>
+              <p>salt og pepper</p>
+            </div>
+            <div>
+              <head>KRUTONGER</head>
+              <p>3-4 skiver landbrød eller loff, gjerne daggammel</p>
+              <p>3/4 dl olivenolje (ca.)</p>
+              <p>flaksalt</p>
+            </div>
+          </div>
+          <div>
+            <head>SLIK GJØR DU</head>
+            <p>Sett stekeovnen på 175 grader, over- og undervarme. Krydre kyllingfiletene
+                        med salt og pepper, og stek dem i nøytral olje i middels varm stekepanne på
+                        begge sider i ca. 2 minutter, til filetene er gylne og fine på begge sider.
+                        Legg kyllingen over på et ildfast fat og la den steke ferdig i stekeovnen,
+                        til den har en kjernetemperatur på ca. 67 grader. Det tar 10–15 minutter,
+                        men vil være avhengig av størrelsen på filetene og hvor lenge du har brunet
+                        dem i stekepannen. Alternativt kan du steke ferdig kyllingen i stekepannen
+                        (bruk gjerne steketermometer). La kyllingen hvile i ca. 10 minutter, og
+                        skjær den deretter opp i skiver. Du kan også skjære kyllingen i strimler og
+                        steke den i stekepannen, eller benytte ferdig grillet/stekt kylling.</p>
+            <p>Stek baconskivene i tørr stekepanne til de er gylne og sprø. Legg dem
+                        deretter over på litt kjøkkenpapir. Del dem opp i mindre biter.</p>
+            <p>Sett ovnen på 225 grader, over- og undervarme. Skjær opp brødet i omtrent
+                        like store terninger. Fordel brødterningene på et bakepapirkledd bakebrett.
+                        Drypp olivenoljen over krutongene og dryss deretter over litt flaksalt.
+                        Stekes midt i ovnen i 10-12 minutter, til brødterningene er gylne og sprø i
+                        kantene. Rør i brødterningene et par ganger underveis i stekingen.</p>
+            <p>Rør sammen ingrediensene til dressingen, og smak til med sitronsaft. Dersom
+                        du ønsker å benytte ansjos i dressingen kan du kjøre ansjosfileten, parmesan
+                        og hvitløk i en stavmikser før du tilsetter de øvrige ingrediensene.</p>
+            <p>Skyll salaten og kjør den gjerne i en salatslynge. Riv salaten i grove biter
+                        og ha den i en stor salatbolle. Drypp ca. halvparten av dressingen over og
+                        vend den inn i salaten. Anrett salaten i en stor salatbolle eller et stort
+                        fat, eller fordel den på fire tallerkener. Høvle over tynne skiver med
+                        parmesan og dryss på krutongene. Fordel deretter kyllingskiver og bacon på
+                        salaten. Krydre gjerne med litt nykvernet sort pepper, og server resten av
+                        dressingen ved siden av.</p>
+            <p>VELBEKOMME!</p>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/175.00003</textSigle>
+            <title>Trines matblogg</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Sandberg, Trine</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2022</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://trinesmatblogg.no//</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>RISOTTO MED ASPARGES OG SPINAT</head>
+          <p>En perfekt kokt risotto skal være kremete, fyldig og ha litt tyggemotstand. Det
+                    er slett ikke vanskelig, men krever litt tålmodighet og at du rører regelmessig.
+                    Risottoen kan nytes alene eller som tilbehør til for eksempel fiske- eller
+                    kyllingretter.</p>
+          <div>
+            <head>INGREDIENSER</head>
+            <div>
+              <head>RISOTTO</head>
+              <p>1-2 ss smør</p>
+              <p>2 sjalottløk , finhakket</p>
+              <p>2 fedd hvitløk , finhakket</p>
+              <p>2 1/2 dl risottoris</p>
+              <p>1 dl hvitvin eller eplejuice</p>
+              <p>7-8 dl kyllingkraft</p>
+              <p>50 g parmesan , finrevet</p>
+              <p>1-2 ss extra virgin olivenolje</p>
+              <p>1-2 ss smør</p>
+              <p>1 sitron , saft og skall</p>
+              <p>salt og pepper</p>
+            </div>
+            <div>
+              <head>TILBEHØR &amp; TOPPING</head>
+              <p>1 bunt asparges</p>
+              <p>100 g babyspinat el.</p>
+              <p>frisk basilikum</p>
+              <p>parmesan i flak</p>
+            </div>
+          </div>
+          <div>
+            <head>SLIK GJØR DU</head>
+            <p>Stek sjalottløk og hvitløk i smør i en vid gryte, til løken er blank og myk.
+                        Tilsett risen og la den surre med til riskornene er blanke. Tilsett
+                        hvitvinen og la den koke inn under omrøring. Bruk en stor øse og spe på med
+                        litt av den varme kraften i flere omganger, og rør godt underveis. Væsken
+                        skal koke nesten inn mellom hver speing. Fortsett å tilsette kraft til risen
+                        er al dente, dvs. at det skal være myk, men ha litt tyggemotstand. Det tar
+                        ca. 25 minutter. Hvor mye væske du trenger, varierer, så det er ikke sikkert
+                        at du bruker opp all kraften. Dersom du skulle gå tom for kraft, kan du
+                        tilsette varmt vann i stedet.</p>
+            <p>Mens du sper ut risottoen, kan du gjøre klar grønnsakene. Skjær eller knekk
+                        av aspargesene der de knekker naturlig. Skjær stilkene i mindre biter, men
+                        behold aspargestoppen hel. Stek aspargesen i litt smør et par minutter, til
+                        den er nesten mør. Legg til side. Stek deretter spinaten til den så vidt
+                        faller sammen.</p>
+            <p>Når risen er al dente, tilsettes finrevet parmesan, smør og litt av din beste
+                        olivenolje. Smak til med litt sitronsaft, salt og pepper. Tilsett deretter
+                        mesteparten av grønnsakene (hold gjerne av aspargestoppene) og en neve grovt
+                        hakket basilikum, og vend forsiktig sammen. Fordel aspargestoppene og noen
+                        basilikumblader over risottoen, sammen med parmesanflak og finrevet
+                        sitronskall – og server umiddelbart.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>TIPS</head>
+            <p>Nyt risottoen som egen rett (2 porsjoner) eller som tilbehør til for eksempel
+                        kylling eller fiskeretter (4 porsjoner).</p>
+            <p>Konfiterte tomater og/eller en god spekeskinke smaker også godt til denne
+                        risottoen.</p>
+            <p>Dersom du ønsker å lage en vegetarisk risotto, kan du bytte ut kyllingkraften
+                        med utblandet grønnsakfond og erstatte parmesanen med annen ost.</p>
+            <p>VELBEKOMME!</p>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/175.00004</textSigle>
+            <title>Trines matblogg</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Sandberg, Trine</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2022</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://trinesmatblogg.no//</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>ITALIENSK GRØNNSAKSUPPE MED HVITLØKSKREM</head>
+          <p>En smart måte å få i seg nok grønnsaker på er å lage en god og fyldig
+                    grønnsakssuppe. Da går de som regel ned på høykant hos både store og små. Her
+                    kommer en italiensk-inspirert variant, med sunne saker, fine farger og gode,
+                    rene smaker. Prøv den du også!</p>
+          <div>
+            <head>INGREDIENSER</head>
+            <div>
+              <head>SUPPEN</head>
+              <p>1 gul løk , i små terninger</p>
+              <p>1 rød paprika , i små terninger</p>
+              <p>3 fedd hvitløk , finhakket</p>
+              <p>nøytral olje til steking</p>
+              <p>1 ss tomatpuré</p>
+              <p>3 gulrøtter , i små terninger</p>
+              <p>2 stilker stangselleri , i små terninger</p>
+              <p>2 vårløk , finsnittet</p>
+              <p>400 g hermetiske cherrytomater</p>
+              <p>8 dl grønnsaksbuljong eller utblandet fond</p>
+              <p>1/2-1 ts timian</p>
+              <p>200 g hvite bønner (ferdig kokt)</p>
+              <p>50 g spinat , grovt hakket</p>
+              <p>½ sitron , saften (smak til)</p>
+              <p>1-2 klyper sukker</p>
+              <p>salt og kajennepepper</p>
+              <p>chiliflak</p>
+              <p>frisk persille eller andre urter</p>
+            </div>
+            <div>
+              <head>HVITLØKSKREM</head>
+              <p>150 g crème fraîche eller rømme</p>
+              <p>1 fedd hvitløk , knust</p>
+              <p>1-2 klyper finrevet sitronskall</p>
+              <p>1 klype salt</p>
+              <p>chiliflakes</p>
+            </div>
+          </div>
+          <div>
+            <head>SLIK GJØR DU</head>
+            <p>Skjær opp alle grønnsakene slik at du har alt klart før du setter i gang.</p>
+            <p>Finn frem en mellomstor gryte og stek løken på middels varme til den er blank
+                        og myk. La paprika og hvitløk steke med det siste minuttet. Tilsett
+                        tomatpuré og la det surre med et par minutter under stadig omrøring. Ha så i
+                        gulrøtter, stangselleri, vårløk, hermetiske cherrytomater, grønnsakkraft
+                        (eller utblandet fond/buljong) og timian. La suppen småkoke uten lokk i ca.
+                        20 minutter, til gulrøttene er møre. Skyll bønnene i kaldt vann og ha dem i
+                        gryta sammen spinaten. Smak til med sitronsaft, sukker, salt, kajennepepper
+                        og eventuelt litt mer timian, til du får en fin balanse mellom de ulike
+                        smakene. Suppen er ferdig når bønnene er gjennomvarme.</p>
+            <p>Rør sammen creme fraiche/rømme og hvitløk, og smak til med finrevet
+                        sitronskall og salt. Alternativt kan hvitløken erstattes med ca. 1/2 dl
+                        finrevet parmesan.</p>
+            <p>Server suppen rykende varm med hvitløkskrem og godt brød som tilbehør (for
+                        eksempel havrescones med ost og timian). Gi gjerne suppen et dryss med
+                        friske urter før servering.</p>
+            <p>VELBEKOMME!</p>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/175.00005</textSigle>
+            <title>Trines matblogg</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Sandberg, Trine</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2022</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://trinesmatblogg.no//</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>EGGESALAT</head>
+          <p>Hjemmelaget eggesalat er et smakfullt pålegg som du rører sammen i en fei.
+                    Ypperlig å servere til påskebrunsjen, julelunsjen eller hvis du bare har lyst på
+                    noe ekstra godt til helgefrokosten.</p>
+          <div>
+            <head>INGREDIENSER</head>
+            <p>6 egg , hardkokte</p>
+            <p>50 g rømme eller creme fraiche</p>
+            <p>50 g majones</p>
+            <p>2 ts dijonsennep</p>
+            <p>1/2 ts Sriracha eller annen chilisaus</p>
+            <p>1 klype sukker</p>
+            <p>2 - 3 ss rød paprika , finhakket</p>
+            <p>1 vårløk , finhakket</p>
+            <p>salt og pepper</p>
+            <p>persille eller gressløk , finhakket</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>SLIK GJØR DU</head>
+            <p>Kok eggene i ca. 9 minutter og ha dem deretter umiddelbart over i kaldt vann.
+                        La eggene avkjøles noen minutter i det kalde vannet og fjern deretter
+                        skallet. Del eggene opp i små terninger. Skjær også opp paprika og vårløk
+                        som angitt.</p>
+            <p>Rør sammen rømme/creme fraiche og majones, og smak til med sennep, chilisaus,
+                        sukker, salt og pepper. Rør inn paprika og vårløk, og vend deretter inn
+                        eggene. Gi salaten et lite dryss med friske urter før servering.</p>
+            <p>Nytes gjerne alene oppå deilig hjemmebakt brød eller rundstykker, eller som
+                        tilbehør til røkt laks, spekemat el. Den er også et populært innslag på
+                        buffeter.</p>
+            <p>Eggesalaten oppbevares tildekket i kjøleskapet, og er holdbar i 4-5
+                        dager.</p>
+            <p>VELBEKOMME!</p>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/175.00006</textSigle>
+            <title>Trines matblogg</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Sandberg, Trine</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2022</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://trinesmatblogg.no//</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>CUPCAKES MED SITRON OG PÅSKEEGG</head>
+          <p>Lag smakfulle cupcakes med et hint av sitron og en deilig ostekrem til påske.
+                    Pynt dem gjerne med påskeegg eller fargerikt strøssel.</p>
+          <div>
+            <head>INGREDIENSER</head>
+            <div>
+              <head>CUPCAKES</head>
+              <p>125 g smør , romtemperert</p>
+              <p>175 g sukker</p>
+              <p>2 egg</p>
+              <p>200 g hvetemel</p>
+              <p>1/2 dl melk</p>
+              <p>2 ts bakepulver</p>
+              <p>1 ts vaniljesukker</p>
+              <p>1 sitron , finrevet skall</p>
+              <p>2 ss sitronjuice</p>
+            </div>
+            <div>
+              <head>OSTEKREM &amp; DEKOR</head>
+              <p>50 g smør , romtemperert</p>
+              <p>100 g kremost , naturell</p>
+              <p>250 g melis</p>
+              <p>sjokoladestrøssel</p>
+              <p>sjokoladeegg el. dekor</p>
+            </div>
+          </div>
+          <div>
+            <head>SLIK GJØR DU</head>
+            <p>Sett stekeovnen på 180 grader, over- og undervarme. Finn frem muffinsbrett og
+                        12 muffinsformer. Dersom du ikke har muffinsbrett kan du benytte doble
+                        muffinsformer isteden. Mål opp alle ingrediensene slik at du har alt klart
+                        før du setter i gang.</p>
+            <p>Ha romtemperert smør og sukker i bakebollen og visp det til det er kremete.
+                        (Hvis smøret kommer rett fra kjøleskapet og er hardt, kan du skjære det i
+                        skiver med en ostehøvel.) Tilsett eggene, ett av gangen, og tilsett deretter
+                        melken og de tørre ingrediensene vekselvis. Ikke visp røra mer enn det som
+                        er nødvendig for at alt skal bli godt blandet sammen. Tilsett revet
+                        sitronskall og sitronsaft til slutt. Fordel deretter røra i muffinsformene,
+                        slik at de er ca. 2/3 fulle.</p>
+            <p>Stekes på midterste rille i ca. 18 minutter, til de er gjennomstekte. Stikk
+                        en ren fyrstikk midt i en kake. Dersom det ikke henger røre igjen på
+                        fyrstikken er kaken ferdig stekt. Avkjøles i muffinsbrettet på rist i noen 5
+                        minutter, og løft dem deretter forsiktig ut av muffinsbrettet og la dem
+                        avkjøles helt på risten.</p>
+            <p>Når cupcakesene er avkjølte, kan du lage ostekremen. Kjør det romtempererte
+                        smøret i noen minutter med vispen til det blir kremete. Ha i kremosten og
+                        kjør maskinen et par minutter og tilsett deretter melisen. Kjør det på
+                        middels tempo til alt er godt blandet og du har en jevn og luftig ostekrem.
+                        Ha gjerne ostekremen i en sprøytepose eller plastpose.</p>
+            <p>Dekorer cupcakesene med kremen eller smør den utover med kniv, dryss over
+                        litt brunt kakestrøssel og dekorer med sjokoladeegg eller annen dekor.
+                        Dersom du ønsker å lage «reder» som på bildene må du doble oppskriften på
+                        ostekremen. Da blir de i overkant søte etter min smak, men junior synes de
+                        ble helt perfekt.</p>
+            <p>Oppbevar pyntede cupcakes i boks med lokk i kjøleskapet. La dem gjerne stå i
+                        romtemperatur ca. 30 minutter før servering. Cupcakes smaker best når de er
+                        ganske nylagede, men kan fryses hvis det blir noen til overs.</p>
+            <p>LYKKE TIL!</p>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/176.00000</textSigle>
+            <title>MatogVinnett</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Broll, Jørn G.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2022</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.matogvinnett.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Chablis 1er Cru Montée de Tonnerre 2020</head>
+          <p>Jeg kom over denne fine Chablisen på Vinmonopolet nylig. Et godt funn av en vin som 
+                har det lille ekstra, god frukt, friskhet og en spesielt god konsentrasjon.</p>
+          <p>Maison Desvignes Ainé &amp; Fils ligger i den lille landsbyen Ligny-le-Châtel i Chablis på 
+                nordspissen av Burgund. I 2019 ble gården solgt til den store franske vinprodusenten Les Grands Chais 
+                de France og ble samtidig slått sammen med flere renomerte vinprodusentene som François Martenot, 
+                Paul Sapin og Moillard i Les Grands Chais de Frances .</p>
+          <p>Størsteparten av Desvignes vinmarker er plantet i kommunen Chapelle-Vaupelteigne i Chablis, men 
+                i 1990 utvidet de med vinmarker i Pommard, der de også kjøpte Chateau de Ligny, der selskapets hovedkontor 
+                ligger i dag. Mesteparten av vinmarkene er plantet i kommunen Chapelle-Vaupelteigne og Chablis i Chablis 
+                og Chablis 1er Cru i Beauroy appellasjonen. Montee de Tonnerre er et Premier Cru-område på østsiden av 
+                elven Serein, i hjertet av Chablis.</p>
+          <p>Vinmarken er klassifisert som Premier Cru og deler mange geologiske likheter med Chablis Grand Cru-åsen 
+                som ligger i nærheten. Jordsmonnet består i hovedsak av Kimmeridge kalkstein, sjøfossiler fra Juratiden. 
+                Vinmarken ligger rundt bakkene på en høyde hvor Pied d’Aloup-underklimaet på toppen av bakken vender mot øst, 
+                mens den nedre skråningen, som er dekket av Kapellot-vingården, er sydvendt. Cote de Brechain-vingården vender 
+                nesten rett vest. Druer fra disse 3 vinmarkene blandes i Montee de Tonnerre 1er Cru. Vinene herfra er både mineralske 
+                og intense, med nøtte- og honningtoner, noe som kommer tydeligere frem med alderen.</p>
+          <div>
+            <head>smaksnotater</head>
+            <p>Montée de Tonnerre er en veldig god vin med spesielt fin intensitet, syrestruktur, rike 
+                        og saftige smaker av sitrus, grapefrukt, våt stein, flint, balansert med tørre konsentrerte smaker. 
+                        God intens lengde, struktur og syrlighet på utgang. En meget god vin som drikker bra nå men kan også 
+                        tjene på å lagres i 4-5 år. Drikk den gjerne til avocadopasta med knasende god kylling eller sakte ørret. 
+                        Temperer vinen til 9℃.</p>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/176.00001</textSigle>
+            <title>MatogVinnett</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Broll, Jørn G.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2022</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.matogvinnett.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Nittardi La Doghessa 2019 &amp; Nectar Dei 2018</head>
+          <p>Det er en stund siden jeg har smakt vinene til Nittardi så det var på høy tid å få smakt de igjen. 
+                La Doghessa og Nectar Dei er to viner fra to forskjellige områder, Maremma og Castellina, med litt 
+                forskjellige uttrykk, men begge verd å få med seg!</p>
+          <p>Det var Peter Femferd og hans italienske kone, Stefania Canali, som fikk fart på gården etter de 
+                overtok den i 1981. Bygningene var den gang i ruiner men ble gradvis reparert og spede 3 hektar har 
+                blitt til dagens 40 hektar med vinmarker og i prosessen har Nittardi blitt en av Chiantis topp produsenter. 
+                Siden 2013 er det Peters sønn, Leon, som har hatt det daglige ansvaret på gården.</p>
+          <p>Nittardis vinmarker er unikt plassert i åsryggene og skogene mellom Castellina in Chianti og Panzano 
+                i det sørlige Chianti Classico. Det tar omlag 1 times kjøretur rett sør for Firenze til gården. Her har 
+                de totalt 120 hektar stor eiendom, 20 hektar av disse er vinmarker, 5 hektar er beplantet med oliventrær 
+                mens resten (103 hektar) er skog. I tillegg har de også 37 hektar marker i Maremma, en omlag 1,5 timers 
+                kjøretur lenger sør, for hvorav 20 hektar er vinmarker som er beplantet med Sangiovese, Cabernet Sauvignon, 
+                Cabernet Franc, Petit Verdot, Merlot, Syrah, Tannat, Vermentino og Roussanne. Totalt eier de altså 40 hektar 
+                med vinmarker, halvparten i Chianti Classico og halvparten i Maremma. Alle markene er sertifisert økologisk 
+                og totalproduksjon er rundt 150 000 flasker årlig.</p>
+          <p>I tillegg til å lage flotte viner, driver også Peter gallerier i Frankfurt, med samarbeidspartnere i Spania, 
+                Frankrike og Italia. Hans sans for kunst har også gitt seg til kjenne i at hver enkelt av hans flasker er pakket 
+                inn i papir med forskjellige motiver fra kjente kunstnere, i tillegg til at etikettene på flaskene er utsmykket 
+                med lignende kunst. Hvert år inviteres en ny kjent kunstner (Yoko Ono, Dario Fo, Günter Grass for å nevne noen) 
+                til å utsmykke etiketter og innpakning til vinene. Rundt omkring på gården er det også en utstrakt skulpturpark 
+                med kunst  fra mange kjente kunstnere.</p>
+          <p>Det har vært mange eiere av gården før Femfert tok over. En av de mer berømte eierne var maleren Michelangelo 
+                Buonarroti (bedre kjent som «Michelangelo») som alltid hadde med viner i gave når han dro for å besøke paven i Roma. 
+                En tradisjon som Peter Femfert har bragt videre.</p>
+          <div>
+            <head>fakta</head>
+            <p>– ca. 60 % av vinene eksporteres i hovedsak til Tyskland, USA, Canada, Kina, Korea, Norge og Sverige</p>
+            <p>– det gamle navnet på huset Nittardi var «Nectar Dei» (gudenes nektar)</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Casanuova di Nittardi Chianti Classico Vigna Doghessa 2019</head>
+            <p>Dette er en 100% Sangiovese og hvilken vin! 2019 er en klassisk god årgang som 1985 og 1988 og til prisen, 
+                        sammenlignet med «Nektar Dei» gir den spesielt mye for pengene. Den kommer fra enkeltvinmarken “Vigna Doghessa” 
+                        i kommunen Castellina in Chianti (Siena) på en sørvendt ås 450 meter over havet med et jordsmonn fullt av 
+                        skifersteiner, som gir vinen en sterk mineralitet og behagelig friskhet. Som alle vingårdene er Doghessa 
+                        sertifisert økologisk. Vinen har fått 14 måneders modning på nye (10%) og brukte franske eikefat (500 liter), 
+                        4 måneder i betongkar og til slutt noen måneder på flaske.</p>
+            <p>«La Doghessa» er innbydende på duft med en eim av jordbunn, sort pepper og er lett eiket. På smak er den pirrende, 
+                        leskende med syrlig frukt, krydret, fyldig, aromatisk, kjøttfull, sursøte kirsebær og moreller. Det er en spesiell frisk 
+                        og levende vin med god balanse, tanninstrukturen er pirrende, syrespillet er friskt og frukten er rik, så vinen har 
+                        fremdeles mange år (10+) foran seg. Dette er en superfin vin og et godt kjøp som gir mye for pengene. Servèr ved 16℃ 
+                        etter en runde i dekanteren, 2-3 timer, jeg digget å nippe til den uten mat men den vil også passe til ovnstekt lammecarrè.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Nittardi Nectar Dei 2018</head>
+            <p>Dette er vinen som hvert år har blitt levert til paven helt siden 1600 tallet. Den er laget på Cabernet Sauvignon 
+                        50%, Petit Verdot 20%, Merlot 15%, Syrah 10%, en hemmelig drue på 5%. Jordsmonnet her er sandrik med stein og leire. 
+                        Mosten har gjæret i 5 og 10,5 tonns rustfrie ståltanker etterfulgt av 24 måneder på franske barrique fat (30 % nye), 
+                        6 måneder i et enkelt betongkar og 12 måneder på flaske.</p>
+            <p>Fra glasset slår det imot en rik duft av våt jordbunn, modne kirsebær og sjøbris. Smaken er fløteaktig, kompakt 
+                        og sammensatt, det er en spesiell myk og lang inngang før syren sniker seg frem og sier ifra, flott lengde og god, 
+                        lett varm frukt på utgang som sitter lenge. Pent integrerte tanniner. Virker godt moden og drikkeklar nå. Serveres 
+                        best ved ca. 18°C dekanter minst 2 timer før servering og drikk den gjerne til kraftige retter som entrecot de beuf 
+                        og indrefilet med rødvinsglasert løk.</p>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/176.00002</textSigle>
+            <title>MatogVinnett</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Broll, Jørn G.</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2022</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.matogvinnett.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Erste Lagen &amp; Single Vineyard Summit 2022</head>
+          <p>Forrige uke var jeg igjen på plass i Østerrike på Schloss Grafenegg, en times kjøretur vest for Wien, for å smake 250 viner 
+                fra Østerrikes Erste Lagen (Cran Cru) viner sammen med 300 journalister, sommelierer og innkjøpere.</p>
+          <p>I år feiret også Österreichische Traditions Weinguter (ÖTW) 30 år som forening. ÖTW er en privat klassifisering 
+                av vinene i Østerrike som innbefatter de beste vingårdene fra Kamptal, Kremstal, Traisental, Wagram, Wien og Carnuntum. 
+                De klassifiserer toppvinene med Erste Lage (Premier Cru). Det første initiativet til klassifiseringen kom fra AWMB på 
+                slutten av 1980-tallet, men klassifiseringen ble først, etter 20 års forarbeid, etablert i 1992. I øyeblikket er det 90 
+                av de beste vingårdene i dette området, av totalt 1200 vingårder, som er innlemmet i klassifiseringen. Druene som benyttes 
+                i klassifiseringen er;  Kamptal, Kremstal, Traisental og Wagram – Grüner Veltliner &amp; Riesling, fra Wien – Wiener Gemischter 
+                Satz, Grüner Veltliner, Riesling &amp; Weissburgunder og i Carnuntum – Zweigelt &amp; Blaufränkisch.</p>
+          <p>Siden starten av klassifiseringen har Michael Moosbrugger ledet ÔTW men fra i år er det Michael Malat fra Weingut Malat som har 
+                tatt over ledervervet.</p>
+          <p>Det dyrkes 36 druesorter, 22 hvite og 14 røde i Østerrike som er godkjent for produksjon av Qualitätswein (kvalitetsvin) eller 
+                Qualitätswein med spesiell modenhet og type høst (Prädikatswein – søt vin) og Landwein. Andelen røde viner har doblet seg de ti 
+                siste årene og representerer nå en tredjedel av Østerrikes vingårder, totalt 46 000 hektar. Østerrikets mest kjente drue er Grüner 
+                Veltliner som står for omtrent 1/3 av produksjonen med Riesling på en god andreplass. Andre druer som dyrkes er; Pinot Blanc, 
+                Chardonnay, Muskateller, Traminer, Neuburger, Rotgipfler, Zierfandler, Roter Veltliner – samt de røde variantene; Pinot Noir, 
+                Merlot, Cabernet Sauvignon, Syrah, Zweigelt, Blaufränkisch, St. Laurent og Blauer Wildbacher.</p>
+          <p>Erste Lage klassifiseringen er bare gitt til 15% av vingårdene, mens det kommende Grosse Lage (Grand Cru) nivå vil bli på 2-5%. 
+                Når Grand Cru vil bli etablert er fortsatt usikkert, men kanskje om ti til tretti år frem i tid. Produsenter som er medlem kan allerede 
+                nå merke flaskekorkene med Erste Lage, på samme måte som de gjør det med VDP merkingen i Tyskland. Selv om Erste Lage ennå ikke er en del 
+                av den østerriske vinlovgivningen er det på sikt det som er målet for klassifiseringen.</p>
+          <p>Oppsummert er de hvite vinene, Gruner Veltliner og Riesling fra 2021 årgangen spesielt gode. Listen under er et utvalg jeg har plukket 
+                ut som noen av de beste vinene fra smakingen.</p>
+          <div>
+            <head>Kremstal</head>
+            <p>Proidl Senftenberg Ehrenfels Grüner Veltliner 2021 kremet smak av honningmelon, meget god vin med fruktig, 
+                        syrlig, saftig, intens og med god lengde</p>
+            <p>Petra Unger Oberfeld Grüner Veltliner 2021 Spesielt god, frisk, mye sitrus, appelsinskall, veldig frisk og 
+                        klar fruktsødme, lett modent preg</p>
+            <p>Stift Göttweig Gottschelle Grüner Veltliner 2021 God fylde i smakene integrert syre, kremet deilig fin munnfølelse</p>
+            <p>Stadt Krems Wachtberg Grüner Veltliner 2020  Deilig moden melon og honningtoner frisk svært intens i avslutningen 
+                        noe tilbakeholden snikende syre</p>
+            <p>Nigl Senftenberg Hochäcker Riesling 2021 Deilig duft av appelsin med frisk flott syrlig frukt, modne appelsiner 
+                        og en deilig lett fruktsødme på smak. Syrespillet pirrer og pirrer med en superfin lengde som skriker etter mer vin!</p>
+            <p>Petra Unger Gaisberg Riesling 2021 spesielt flott, kremet, fruktig og frisk Riesling. Intense smaker som varer og 
+                        varer, frisk superfin balanse, lang og frisk ettersmak</p>
+            <p>Stift Göttweig Silberbichl Riesling 2021 Nydelig duft av fersken på duft, frisk, frukt og deilig vin med spesiell 
+                        flott syrlighet, intense smaker som sitter lenge</p>
+            <p>Mantlerhof Steingraben Riesling 2020 Mer dempet syre, flott kremet, rik og fruktig riesling, frisk leskende gode smaker 
+                        fruktsødme pent syrespill god lengde. Passer til Asiatisk mat</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Kamptal</head>
+            <p>Allram Gaisberg Riesling 2021 spesielt frisk og kremet nydelige honningmelon toner, smak av mandarin, 
+                        sitrende syre, balansert og frisk, spesielt flott vin</p>
+            <p>Allram Heiligenstein Riesling 2020 meget god, runde, leskende altoppslukende smaker, pent balansert, 
+                        fin syre, intense smaker som varer lenge, spesielt god</p>
+            <p>Birgit Eichinger Heiligenstein Riesling 2021 Leskende god vin med svært godt syrespill og intensitet, 
+                        spesielt gode smaker som varer og varer</p>
+            <p>Birgit Eichinger Gaisberg Grüner Veltliner 2021 Nydelig frisk på duft, Elegant, frisk, lette smaker av 
+                        fersken og melon fin friskhet</p>
+            <p>Hirsch Grub Grüner Veltliner 2021 Veldig flott vin med rund og leskende frukt frisk syre god 
+                        munnfølelse god lengde, pent balansert</p>
+            <p>Schloss Gobelsburg Lamm Grüner Veltliner 2020 lett eiket, runde leskende smaker, flott balanse, elegant 
+                        syre, god lengde</p>
+            <p>Bernhard Ott Stein Grüner Veltliner 2020 Flott vin, spesielt fin fedme, fruktig smak av fersken, godt syrespill 
+                        og god intensitet, fin lengde på smakene, tørr finish</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Carnuntum</head>
+            <p>Dorli Muhr Spitzerberg-Obere Roterd Blaufränkisch 2019 Leskende rik frukt av røde bær god tanninstruktur, noe 
+                        stram på utgang. En vin som trenger lagring i minst 10 år, et flott utviklingspotensiale</p>
+            <p>Taferner Göttlesbrunn Haidacker 2020 Mørk fin strukturert og elegant vin i god balanse og med en 
+                        fin syrestruktur</p>
+            <p>Artner Höflein Steinäcker Zweigelt 2020 Silkemyk inngang god mørk frukt, elegant, fruktig noe utviklet allerede, 
+                        fin syrlig og rik utgang</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Øvrige</head>
+            <p>Markus Huber Rothenbart Riesling 2021 Flott melonaktig, kremet, saftig, flott syrlighet og god intensitet 
+                        som sitter lenge</p>
+            <p>Leth Brunnthal Riesling 2021 Meget god leskende frukt av akasiehonning, flott syre, intense smaker, spesiell god</p>
+            <p>Mayer am Pfarrplatz Ried Preussen Riesling 2021 Spesiell god syre og leskende smaker av syrlige modne epler og 
+                        fersken, saftig tørr utgang</p>
+            <p>Leth Fels am Wagram Scheiben Roter Veltliner 2021 Spesielt god, krydret aroma, rik frukt, oljet leskende frisk fin 
+                        intensitet. Denne kan lagres i opptil 20 år</p>
+            <p>Weingut Edlmoser Himmel Wiener Gemischter Satz 2020 God fruktighet, noe reduktig på duft, medium syre, 
+                        leskende fin god lengde</p>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/177.00000</textSigle>
+            <title>BeYoga - yogablogg</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Strand, Jannice</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2022</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.beyoga.no/yogablogg</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Hva er MediYoga ???</head>
+          <p>MediYoga - ofte kalles for "medisinsk yoga"</p>
+          <p>MediYoga er en myk, men allikevel kraftig yoga som passer alle.</p>
+          <p>Vi tilpasser og sitter gjerne på stol, ligger kun på gulv alt ettersom din form i dag.</p>
+          <p>Selv de som har fysiske begrensninger som for eksempel prolaps, whiplash, sitter i rullestol, 
+                    MS, ME, osv kan ha nytteverdi av å utføre MediYoga .</p>
+          <p>Mediyoga går i dybden og kan gi deg styrke på alle plan, samt starte en selvhelbredende prosess inne i deg på alle plan.</p>
+          <p>MediYoga er en sammensetning av medisin og yoga og jobber for å være en bro mellom de to. Stress og mental uhelse øker, 
+                og nylig var det alarmrapporter fra blant annet Chile om at unge mennesker føler seg så dårlige, akkurat som en rapport fra 
+                Norge om norske videregående eleveres dårlige mentale helse. Moderne medisin er dyktig innen akuttmedisin, og flere og flere 
+                overlever alvorlige sykdommer, men mangler kunnskap på å takle økningen av livsstilsrelaterte sykdommer som for eksempel 
+                utmattelsessyndrom.</p>
+          <p>Yoga jobber mer mot å finne årsaken bak sykdommene istedenfor å kun ta symptomene.</p>
+          <p>MediYoga kan gjøres liggende, sittende, sakte, aktivt, kort og langt avhengig av valgt program. Kort sagt, MediYoga passer 
+                alle som vil ha det bedre, uansett utgangspunkt. Kan du puste, kan du gjøre MediYoga.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/177.00001</textSigle>
+            <title>BeYoga - yogablogg</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Strand, Jannice</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2022</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.beyoga.no/yogablogg</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Ta kontroll over tankene dine, ellers vil de kontrollere deg</head>
+          <p>Har du lett for å dra deg inn i negative tanker ?</p>
+          <p>Visste du at vi tenker ca 60 000 tanker om dagen? </p>
+          <p>Det kan bli ganske mange negative tanker i løpet av en dag!!??</p>
+          <p>Mange sliter med at mange av tankene er negative og trekker selvfølelsen ned til å bli deprimerte og vonde. -Og hvis du i 
+                tillegg møter en utfordrende livssituasjon, så kan det bli enda mer vanskelig å administrere tankene..</p>
+          <p>Tanker kan være fantastiske, de kan hjelpe deg kreativt, administrativt .. De kan gi deg minner om noe flott du har 
+                opplevd eller minner om noen du er glad i.</p>
+          <p>Men tankene dine kan skape frykt, angst og bekymring. Spesielt når tankene dine ikke er bevisste og ikke er kontrollerte, 
+                da er sinnet ditt klar for å dra deg inn i mørke rom - som kun stopper deg fra å kunne ha det godt og utfordre deg i 
+                riktig retning.</p>
+          <p>Buddha sa :</p>
+          <p>“Your worst enemy can not harm you as much as your own unguarded thoughts”.</p>
+          <p>Så du må begynne som Buddha sa så fint - å vakte tankene dine..</p>
+          <p>Du må begynne å ta kontrollen over tankene dine, og du må prøve å se situasjonen som du synes er vanskelig .. - Vi alle er 
+                jo kjent med faktumet at vi ikke alltid kan kontrollere situasjonene som skjer rundt oss og med oss, men vi kan alltid kontrollere 
+                hvordan vi føler og reagerer på disse situasjonene som skjer med oss og rundt oss.</p>
+          <p>Jeg håper du ser at dette er super spennende å jobbe med !!??</p>
+          <p>Innse at du har full kontroll over din egen tilstand, for da vil du også se at du har full kontroll over dine tanker.  
+                OG - da vil du kunne se at du kan løse vanskligheter i livet ditt med de riktige tankene. </p>
+          <p>Å vite hvordan du skal kontrollerer tankene dine, er egentlig å lære deg selv hvordan du skal reagere på situasjonene ...</p>
+          <p>Du lærer deg å lage en pause - en pause før du reagerer - du ser på situasjonen først - evaluerer - så kan du se 
+                hvordan du skal respondere.</p>
+          <p>Da er svaret ditt mer gjennomtenkt.</p>
+          <p>Det er viktig å vite at det er 100% normalt å ha tanker og følelser som ikke alltid er positive. La deg gjenkjenne 
+                følelsen og si "hei der er denne tanken igjen" eller "å hei, her er denne følelsen igjen" -da har du identifisert tanken 
+                og følelsen - og det blir lettere å flytte fokuset bort fra negativitet og mer over til løsning og positivitet.</p>
+          <p>I Yoga Sutra står det</p>
+          <p>“Vitarka badhane pratipaksha bhavanam’’ (II.33)</p>
+          <p>Vitarka = improper thoughts; Badhane = troubling ; Pratipaksha = opposite; Bhavanam  = side.</p>
+          <p>"When improper thoughts trouble you, Contemplate and take another view—look at the situation from another perspective."</p>
+          <p>Å fokusere på det positive betyr ikke at du skal ignorere utfordringene dine eller late som om livet ditt er perfekt.. 
+                - men når du hver dag har takknemlighet og ser positive ting - fylles tankene med glede og kjærlighet og angst og uro forsvinner 
+                mer og mer.</p>
+          <p>Si høyt til deg selv hver dag, 1 eller flere ting du er takknemlig for</p>
+          <p>Begynn allerede nå !</p>
+          <p>Hva er du takknemlig for akkurat nå ?</p>
+          <p>Våren ?</p>
+          <p>Den friske luften vi har i Norge ?</p>
+          <p>Vann du kan drikke fra springen ?</p>
+          <p>Hva det enn er, ingen ting er for lite eller for stort :*</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/177.00002</textSigle>
+            <title>BeYoga - yogablogg</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Strand, Jannice</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2022</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.beyoga.no/yogablogg</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Vår Ayurvediske Klokke</head>
+          <p>Sinnet vårt og kroppen vår, har det best med en rutine som følger de forskjellige Doshas. Den ayurvediske klokken er en 
+                24-timers guide som tar sikte på å pleie vår naturlige døgnrytme.</p>
+          <p>I løpet av en 24 timers periode blir hver dosha (Vata, Pitta, Kapha) mer aktiv på bestemte tider av dagen/natten.</p>
+          <p>Denne ayurvediske klokken du ser over viser hver aktive dosha på sitt respektive tidspunkt og hvilke aktiviteter 
+                vi bør gjøre for å hjelpe sinnet vårt, kroppen og sjelen vår best, slik at vi kan tilpasse oss vår naturlige rytme, 
+                og som kan gi oss mer energi, vitalitet og hvile til riktig tid.</p>
+          <p>Hva er det første du gjør om morgenen når du våkner??</p>
+          <p>Enten du skroller på telefonen eller nyter morgenkaffen mens du leser en god bok, det du gjør om morgenen har en 
+                stor effekt på hvordan dagen din blir..</p>
+          <p>I følge Ayurveda er en daglig rutine (Dinacharya) avgjørende for å opprettholde en balanse i kropp, sinn og sjel. 
+                Å lage deg en sunn og konsekvent dinacharya lar kroppen være synkronisert med naturens sykluser og vil kunne gi deg 
+                optimal vellvære.</p>
+          <p>En liten hemmelighet, ikke bare tar rutinen deg i balanse, den vil også hjelpe deg å nå målene dine. De mest 
+                suksessrike menneskene i verden bruker en disiplinert morgenrutine for å skape sitt drømmeliv.</p>
+          <p>Så hvordan kan du lage deg en morgenrutine som vil gi deg en perfekt balanse og hjelpe deg til ditt drømmeliv ;) ?</p>
+          <div>
+            <head>Stå opp med Solen!!!</head>
+            <p>Det å stå opp sammen med soloppgangen en perfekt måte å starte dagen på - litt vanskelig for Norge vinterstid ;)</p>
+            <p>- Men ifølge Ayurveda bør du våkne før kl. 06.00, like før Kapha begynner å styre dagen. (Se den Ayurvediske Klokken over)</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Visualisering / Meditasjon</head>
+            <p>Denne delen er utrolig kraftig og enklere enn du tror...</p>
+            <p>Når du visualiserer på det du ønsker mer av i ditt liv, fokuserer du på følelsen av glede - i stedet for å fokusere 
+                        på det du ikke har - derfor vil du tiltrekke deg flere positive ting (og til slutt din perfekte fremtid) inn i livet ditt.</p>
+            <p>Prøv f.eks denne 6-fase meditasjonen med Vishen Lakhiani, mens du fortsatt ligger i sengen ?</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Tungeskraping og "Oil Pulling"</head>
+            <p>Å skrape tungen forsiktig med en ayurvedisk tungeskraper er en enkel og sunn praksis å legge til i din daglige rutine 
+                        rett før du pusser tennene. Denne praksisen eliminerer dårlig ånde som forårsaker bakterier, trekker giftstoffer ut av 
+                        kroppen og forbereder fordøyelsessystemet ved å stimulere smaksløkene.</p>
+            <p>"Oil pulling" er et annet flott ayurvedisk morgenritual for å styrke tannkjøttet, bleke tenner, rense ut plakk, 
+                        gjenoppbygge emalje og eliminere dårlig ånde. </p>
+            <p>Det er enkelt: Bruk f.eks oljen vi har til salg i vår Boutique, skyll den kraftig rundt i munnen -så spytt den ut 
+                        (et annet sted enn i vasken, vi spytter ut i matavfall søppel, eller i hagen på sommeren). Du kan skylle munnen mellom 
+                        3-15 minutter - du bygger opp styrke og utholdenhet med tid.</p>
+            <p>Når du er ferdig, puss tennene .</p>
+            <p>(Du kan shoppe både tungeskraper og Oil Pulling olje av oss)</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Neti &amp; Nasya</head>
+            <p>Nesepassasjen din er inngangen for Prana, Vår livskraftsenergi, som skal få komme inn i kroppen vår.</p>
+            <p>Dette er grunnen til at Ayurveda legger spesiell vekt på å holde det rent, sunt og klart ved 
+                        bruk av Neti og Nasya.</p>
+            <p>Neti-gryten er laget av enten plast, keramikk, rustfritt stål eller kobber, den ligner en tekanne. Gryten fylles 
+                        med saltvann og helles deretter i et av neseborene. Det vil da strømme gjennom nesepassasjen, og skyller ut 
+                        overflødig slim og akkumulert rusk og rask som går ut gjennom det andre neseboret. Den samme prosessen gjør du 
+                        deretter i det andre neseboret.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Morgen Yoga ... om det så er bare 5 min ..</head>
+            <p>Selv om du kun har beveget deg i 5 minutter, vil du få opp kortisolnivået som vil hjelpe deg med å føle deg mer 
+                        våken klar til å starte dagen.</p>
+            <p>Du kan gjøre alle typer trening, men yoga på matten er spesielt kraftig for å optimalisere hormonener, få pranaen 
+                        til å flyte, redusere stress i kroppen og gi bedre sirkulasjon, styrke og fordøyelse.</p>
+            <p>TIPS : Du bør gjøre en skånsom praksis hvis du er Vata, en mer beroligende praksis hvis du er Pitta og mer 
+                        energisk hvis du er Kapha.</p>
+            <p>Ta denne testen her for å få et overblikk av din Dosha</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Pranayama Øvelser</head>
+            <p>Yogiske Pusteøvelser er en annen fin måte å starte dagen på.</p>
+            <p>Nadi Shodana er en fin måte å balansere energiene våre på (Det er forskjellige måter å praktisere Nadi Shodana, 
+                        for å få forskjellige effekter)</p>
+            <p>Denne skal gi balanse og ro om du føler deg stresset..</p>
+            <p>1. Brett inn pekefinger og langefinger på din høyre hånd og plasser ringefinger på venstre nesebor 
+                        og tommel på høyre nesebor.</p>
+            <p>2. Åpne opp og pust inn gjennom venstre nesebor, og lukk venstre deretter med ring finger.</p>
+            <p>3. Åpne og pust sakte ut gjennom høyre nesebor. Fortsett å holde høyre nesebor åpent, pust inn igjen med 
+                        høyre, lukk høyre igjen, Så åpne og pust sakte ut gjennom venstre.</p>
+            <p>4. Gjenta syklusen 3-5 ganger, øk gradvis til 10 runder..</p>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/177.00003</textSigle>
+            <title>BeYoga - yogablogg</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Strand, Jannice</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2022</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.beyoga.no/yogablogg</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Hva er nøkkelen til en vellykket hjemmepraksis ??</head>
+          <p>Å ha en hjemme-praksis kan virke umulig, men om du gjør det - vil resultatene vil gi masse næring og 
+                en herlig effekt ..</p>
+          <p>Fruktene av yoga er mange. Om du trener regelmessig og du vil utvikle større fysisk styrke og fleksibilitet, 
+                velvære i kropp og sinn, følelsesmessig velvære, mental klarhet, puste-frihet, selvbevissthet og kanskje til og 
+                med en åndelig dybde. Dette er ikke noe vi bare sier, men det er løfter. Men nøkkelen til å høste disse fordelene 
+                er regelmessighet. Det betyr at du må møte opp på matten - hver dag, med deg selv..</p>
+          <p>Vi kan si at alle Yogalærere er enig i at hjemmetrening kan være avgjørende. Det trenger ikke å være lenge og stort, 
+                det trenger ikke være komplisert og det trenger ikke være samme praksis hver dag.</p>
+          <p>Alt som trengs er litt disiplin, engasjement og konsistent oppmøte.</p>
+          <p>Har ikke medlemskap og har aldri vært hos dere før, vil prøve meg online .. trykk her</p>
+          <p>Hvem vil ikke ha den daglige yoga-bliss også hjemme i stuen? Hvem vil ikke nyte muligheten av å føle på følelsen av å 
+                komme hjem til kroppen og pleie deg selv på daglig basis? Hvem vil vel ikke føle seg bedre, lykkeligere, sterkere og smartere?</p>
+          <p>Hvis du nikker ja til alt jeg skriver her, men ikke har en hjemme- praksis, kan det hende du mangler en annen 
+                nøkkel-ingrediens: selvtillit.</p>
+          <p>Ofte, når jeg oppfordrer folk til å ha praksis hjemme, ser de på meg som om jeg nettopp har gitt de den største vanskeligste 
+                20-kilos posen med sement og bedt de slepe den opp en bratt bakke.</p>
+          <p>Jeg kan fortelle en hemmelighet: det er ingen sement og bakken er ikke så bratt. </p>
+          <p>Alt du trenger er litt vilje til å starte, og kanskje noen gode ledetråder  ..</p>
+          <p>Har medlemskap, trenger bare linken til videoteket.. trykk her</p>
+          <p>En av de største grunnene til at folk ikke praktiserer yoga hjemme er mangel på plass. Men realiteten er at yoga skjer innenfra, 
+                og mengden fysisk plass du trenger er mye mindre enn du sannsynligvis tror.</p>
+          <p>Har du plass til matten, så har du plass til yogapraksis.</p>
+          <p>Du trenger ikke et spesielt rom eller område for å praktisere yoga. Ethvert lite område hvor du kan være på en flat overflate 
+                vil fungere bra. Selv små plasser - kan være et fint pusterom for deg .. og et sted som du kan stille deg inn på lyden av pusten 
+                og bevege kroppen din.</p>
+          <p>Se etter et område i hjemmet ditt hvor du kan rulle ut en matte og ha litt ekstra plass (ca størrelsen av en fot ) rundt hver side. 
+                Å flytte salongbordet til et annet rom kan åpne opp litt plass foran sofaen, eller kanskje du kan rulle ut yogamatten ved fotenden av 
+                sengen. Ideelt sett bør gulv være laget av et hardt materiale, som tre eller fliser, men teppe kan absolutt fungere..</p>
+          <p>Uansett hvor du ender opp med å lage en plass, se om du kan lage litt stemning rundt deg.. Bare det å tenne et stearinlys kan få 
+                yogapraksisen hjemme til å føle mer inspirert.</p>
+          <div>
+            <head>Yoga Utstyr ..</head>
+            <p>Hvis du har plan og skal begynne med en hjemmeyogapraksis, ikke bekymre deg for å betale ut store penger for 
+                        studioverdig utstyr. Yoga har faktisk blitt praktisert i over 3000 år – lenge før fancy yogamatter var tilgjengelig.</p>
+            <p>Faktisk trenger du ikke engang en matte, og du kan bruke ting du allerede har hjemme som yogarekvisitter.</p>
+            <p>I stedet for blokker kan du bruke bøker, og i stedet for en yogastropp kan du bruke et langt kjøkkenhåndkle eller et slips 
+                        eller skjerf. Du kan lage en flott hjemmepraksis som gir en rekke fordeler uten en eneste ting enn din egen kropp og pusten din.</p>
+            <p>Men ;) det skal også bli nevnt, yoga-utstyr kan være nyttige verktøy for å kunne hjelpe deg og støtte deg under flyten, 
+                        holde deg i yogastillinger lenger, strekke deg dypere og kan hjelpe deg til å unngå skader.</p>
+            <p>Her er noe vi vil anbefale deg :</p>
+            <p>Yogamatte</p>
+            <p>Yogablokker</p>
+            <p>Yogastropp</p>
+            <p>Bolster</p>
+            <p>Teppe</p>
+            <p>Kanskje en yogastol</p>
+            <p>Shoppe yogautstyr her</p>
+            <p>Ta gjerne kontakt med oss om du har spørsmål til hjemme praksis og hvordan du skal logge deg på ..</p>
+            <p>Gleder oss til å se deg ;)</p>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/178.00000</textSigle>
+            <title>Ølbloggen</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Pelsholen, Patrick</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2023</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.olbloggen.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Fatøl på boks!?</head>
+          <p>Jeg har lenge prøvd å forstå opprinnelsen til hvordan flere store norske bryggerier produserer øl de kaller "Fatøl" som 
+                selges på boks. Vil ikke det også si at en vinimportør kan selge en rødvin bag-in-box på flaske?</p>
+          <p>Nå fikk jeg endelig svaret på hvor denne fatøl-betegnelsen kommer fra!</p>
+          <p>Jørn Idar Kvig driver ølpodcasten Ølprat med Høyt Skum. En podcast jeg kan anbefale alle ølinteresserte å sjekke ut. 
+                Du finner den blant annet på Spotify. Her får Jørn Idar besøk av gjester fra hele verden og fra alle deler av ølbransjen.</p>
+          <p>Mandag denne uka, 20. februar 2023, kom episode #078 ut med Tore Hage som gjest. Tore er en øllegende fra Ringnes og har 
+                jobbet med øl og gjær i 40 år. Han har derfor vært med på det meste og sett utviklingen av ølstiler, fusjoner av bryggerier, 
+                samt åpninger og nedleggelser av bryggerier i øl-Norge.</p>
+          <div>
+            <head>Hvordan kan man selge fatøl på boks?</head>
+            <p>Så tilbake til mitt opprinnelige spørsmål. Hvordan kan bryggerier kalle et øl på boks for "Fatøl"? Og hva 
+                        kjennetegner et øl med denne betegnelsen?</p>
+            <p>Min beskrivelse vil være at ølet er litt mørkere Lagerøl enn en Pils. Med mindre humlearoma og -smak, og 
+                        gjerne med en maltsmak i form av kjeks.</p>
+            <p>I nevnte podcast-episode forteller Tore at opprinnelsen er fra danske Faxe og deres halvliter "dåse" med øl. Dåse er den 
+                        danske betegnelsen for boks. Faxe mente at om forbruker kunne ta med en halvliter hjem, så ble jo dette et fatøl.
+                         Dermed var fatøl på boks blitt en greie: Faxe Fadøl.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Hvordan kan man kalle et boksøl for fatøl?</head>
+            <p>Etter hvert kom denne trenden til Norge og de norske bryggeriene begynte å kalle sine halvliter 
+                        glassflasker for "Fatøl" her også.</p>
+            <p>Med tiden har dette utviklet seg til en egen kategori. Stilen er nær ølstilen Vienna Lager. Noen kaller ølstilen 
+                        "Classic", men betegnelsen "Fatøl" er blitt beholdt. Det var åpenbart uaktuelt å kalle ølet Vienna Lager, med tanke 
+                        på at forbruker kunne bli forvirret og tro det hadde sammenheng med for eksempel wienerbrød eller wienerpølse.</p>
+            <p>Så der har vi det. Fatøl er rett og slett en Vienna Lager. Flere store bryggerier lager øl i denne stilen, 
+                        uten å bruke ordet "Vienna". Et par kjente kommersielle eksempler på Vienna Lager er Brooklyn Lager og Samuel 
+                        Adams Boston Lager.</p>
+            <p>Husk å følge Ølbloggen på Facebook. Alle nye poster blir umiddelbart postet der, så slipper du å gå glipp av noe.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Hva er Cold IPA?</head>
+            <p>Det dukker stadig opp forsøk på nye ølstiler, noe som er positivt for øl generelt. Øl er under stadig utvikling 
+                        og det er noe av det som gjør det spennende. Vi har gått fra å drikke stort sett bare Lager i store deler av verden, 
+                        til nå å drikke et bredere spekter av øl. Når det gjelder de ølinteresserte, så er det uten tvil IPA som er den 
+                        dominerende stilen, og om vi ser hva håndverksbryggeriene lager mest av så er det gjerne underkategorien New 
+                        England IPA (NEIPA) som er mest populær akkurat nå. Men for bare noen tiår siden var ingen som hadde hørt om 
+                        NEIPA, og det er derfor også umulig å spå hva vi drikker 50 år frem i tid.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Tidligere forsøk</head>
+            <p>Det er blitt gjort en rekke forsøk på å lage underkategorier av IPA. Mange av oss husker kanskje Brut IPA som 
+                        fikk sitt inntog mot slutten av 2017? Brut IPA var en tørrere IPA, som hadde en lysere farge og lavere bitterhet 
+                        enn andre amerikanske IPAer. Her skulle humlen virkelig få skinne. En god dose bryggerier forsøkte å lage Brut IPA, 
+                        men stilen døde raskt ut og ble aldri en suksess. Et av problemene her kan ha vært stilen aldri ble ordentlig 
+                        definert, og bryggeriene hadde ulike tolkninger av hva en Brut IPA var. Det førte til ulike oppfatninger av hva 
+                        en Brut IPA var og ulike erfaringer fra øldrikkerne.</p>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/178.00001</textSigle>
+            <title>Ølbloggen</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Pelsholen, Patrick</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2023</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.olbloggen.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Nykommeren Cold IPA</head>
+          <p>Det nyeste tilskuddet nå for tiden er Cold IPA som er på "alles" lepper. La oss ta en titt på hva en Cold IPA er og hva som 
+                skiller den fra andre IPAer.</p>
+          <p>Først og frem har målet vært å lage en enda mer ekstrem West Coast IPA. En Cold IPA brygges med Lagergjær, men 
+                fermenterer på høyere temperatur. Gjerne opp mot Ale-temperatur (rundt 20℃). Det første bryggeriet til å lage stilen 
+                var Wayfinder Beer fra Portland, Oregon med deres Relapse IPA. Den ble brygget i 2018, men det er først nå i 2022 at 
+                stilen virkelig er å få tak i. Det lanseres flere i juli-slippet til Vinmonopolet. Ved å bruke Lagergjær blir ølet 
+                tørrere og lar de amerikanske humlene spille en større rolle i ølets aroma- og smaksprofil. Det er også essensielt 
+                at gjærtypen som benyttes ikke gir for mye smak av estere eller svovel, så det kan for eksempel benyttes samme gjær 
+                som i Kölsch eller California Common. I tillegg brukes gjerne ris eller mais for å lage en lettere maltbase, som igjen 
+                lar humlen bli mer synlig, pluss at ølet tørrhumles for å forsterke humlekarakteren ytterligere.</p>
+          <p>Ølstilen defineres som humleintens med en tydelig bitterhet, samtidig som den er "crisp", ren og tørr. Dette skal være 
+                en ny måte å vise frem amerikanske humlesorter på.</p>
+          <p>Forfatteren og foredragsholderen Jeff Alworth var i Oslo under en festival tidligere i år, og han er bosatt i Portland. 
+                Han hadde derfor tatt en prat med de som brygget ølet først. Så jeg måtte spørre han: "Hvis ølet ikke fermenteres på lav 
+                temperatur, hvorfor har de da valgt å kalle stilen COLD IPA?". Svare deres, ifølge Jeff: "Fordi ølen var kald når de 
+                smakte på den!".</p>
+          <p>Det kommer stadig nye underkategorier av eksisterende ølstiler.</p>
+          <div>
+            <head>Hva er forskjellen på en India Pale Lager og en Cold IPA?</head>
+            <p>Det er nærliggende å tro at Cold IPA har en nær relasjon til en India Pale Lager (IPL), men det stemmer ikke. En 
+                        IPL er kort fortalt en undergjæret øl tilsatt generøse mengder humle. Den blir brygget med Lagergjær og fermenterer 
+                        på lav temperatur over lengre tid. Det gir et tørt og rent øl uten for mye fruktige smaker fra gjæringen.</p>
+            <p>Mens en India Pale Lager forsøker å gjøre IPA til en Lager, ønsker Cold IPA å gjøre en West Coast IPA enda mer 
+                        "West Coasty". I en Cold IPA kan du forvente en øl med intens aroma og smak av amerikansk humle i form av sitrusfrukter 
+                        og med en tydelig bitterhet. Samtidig er ølet gyllent og klart, der malten bidrar til å gi en mild brødsmak til ølet.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Ingen offisiell stil</head>
+            <p>I likhet med India Pale Lager, er Cold IPA er ingen offisiell ølstil ennå, og det finnes derfor ingen "retningslinjer" 
+                        for verken alkoholprosent, bitterhet, farge og smaksprofil å følge. De offisielle ølstilene blir definert av Beer Judge 
+                        Certification Program (BJCP) og Brewers Association.</p>
+            <p>Så nå gjenstår det å se om dette blir en større suksess enn Brut IPA ble da?</p>
+            <p>Husk å følge Ølbloggen på Facebook. Alle nye poster blir umiddelbart postet der, så slipper du å gå glipp av noe.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Er denne IPA-invasjonen bærekraftig?</head>
+            <p>Hver måned lanseres det nye øl på Vinmonopolet og antallet har så og si eksplodert de siste årene. Bare nå 
+                        i juli ble det lansert hele 380 øl. Vi ser også at det er humledominerte øl som India Pale Ale (IPA) og Pale Ale 
+                        det går mest i. Faktisk er det hittil i år blitt lansert hele 875 ulike IPA og 64 Pale Ale. Totalen er altså på 
+                        vanvittige 939 øl av disse to ølstilene! Det aller meste som lanseres er de humleintense New England IPA.</p>
+            <p>Dette er en ølstil som først ble introdusert av bryggeriet The Alchemist fra Vermont i USA, med deres Heady 
+                        Topper i 2003. Men det er nok først rundt de siste fem årene at ølstilen har tatt av her hjemme. Ølstilen karakteriseres 
+                        av intens humlearoma og -smak, lav bitterhet og med uklar, lys farge. Det er humle som spiller hovedrollen og vi får ikke 
+                        nok av denne herlige planten.</p>
+            <p>Men jeg må da spørre, er virkelig denne invasjonen av IPA på det norske markedet bærekraftig? Jeg baserer mine konkrete 
+                        data nå utelukkende av salg på Vinmonopolet, siden dette er tilgjengelig og informativt. Det skal også nevnes at en rekke 
+                        IPA og Pale Ale blir solgt både på utesteder, i dagligvarebutikker og i spesialølbutikker som Gulating. Så mitt tall på 
+                        totalt antall IPA og Pale Ale på 939 forskjellige varianter viser ikke hele bildet engang. Tallet er garantert over 
+                        1.000 ulike varianter.</p>
+            <p>Riktignok selges majoriteten av antallet IPA-varianter i Norge enten på Vinmonopolet eller på utesteder, siden 
+                        alkoholprosenten gjerne er høyere enn det dagligvare tillater.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>IPA-salget på Vinmonopolet</head>
+            <p>Det er i år blitt solgt 1.783.889 liter øl på Vinmonopolet fra januar til og med juni. Av dette er nærmere 32%, eller 
+                        564.349 liter IPA og Pale Ale. Altså er nærmere en tredjedel av alt øl solgt på Vinmonopolet IPA eller Pale Ale, så det 
+                        høres jo vel og bra ut, og at IPA er bærekraftig? Men vent nå litt. Det en ting til. Dette salget av IPA og Pale Ale er 
+                        fordelt på 1.205 ulike øl!</p>
+            <p>564.349 liter / 1.205 ulike øl = 468 liter per øl.</p>
+            <p>Det selges altså under 500 liter av hver eneste variant.</p>
+            <p>For å drille det enda mer ned: de færreste IPA og Pale Ale har en fast listing på Vinmonopolet, fordi de er små batcher 
+                        som produseres én gang. Av varer som IKKE ligger i Vinmonopolets basisutvalg (og som derfor ikke er pliktige å finnes i noen butikker) 
+                        er det solgt 228.389 liter fordelt på 1.168 ulike øl.</p>
+            <p>228.389 liter / 1.168 ulike øl = 196 liter per øl.</p>
+            <p>Wow. Under 200 liter per øl. Fordelt på 440 ml per boks, som er vanlig for disse nye IPAene, så snakker vi 445 bokser per 
+                        variant, noe som er under 20 kasser per type om de rommer 24 bokser per kasse.</p>
+            <p>Et glass på bordet fylt med øl. Glasset har teksten "In Hops We Believe"</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Tilbud og etterspørsel</head>
+            <p>Det vi nå har sett er enkel økonomi og en klassisk tilbud- og etterspørsel-fordeling som er blitt jevnet ut 
+                        og vel så det. Det har i lang tid vært et skrikende behov for "MER IPA" fra forbrukerne. Etterspørselen er der. 
+                        Dette har naturligvis ført til økt tilbud av IPAer. I tillegg har tilbudet vært todelt:</p>
+            <p>Norske og utenlandske bryggerier nedprioriterer andre ølstiler, siden alt folk nå vil ha er IPA. Hvorfor brygge noe 
+                        veldig få drikker, når "alle" vil ha IPA?</p>
+            <p>Nye tilbydere kommer til, både i form av nye norske bryggerier, men i hovedsak fra norske importører som nå tar inn 
+                        øl fra nye bryggerier rundt om i verden. De ser det samme som bryggeriene. Hvorfor ta inn ølstiler ingen etterspør, 
+                        når "alle" ønsker IPA?</p>
+            <p>Det som nå har skjedd er at dette har pågått i lang tid, og tilbudet av IPA er nå mye høyere enn etterspørselen. 
+                        Etterspørselen øker riktignok, men klarer ikke å holde seg i nærheten av stabil i forhold til tilbudet som har eksplodert. 
+                        En naturlig konsekvens er at salget per variant daler, selv om det totale salget av IPA øker.</p>
+            <p>I økonomiens verden kunne det ført til redusert pris, siden tilbudet er mye høyere enn etterspørselen. Når det kommer 
+                        til håndverksøl i dette landet er ikke dette helt tilfellet, siden humle er en dyr ingrediens som fører til høye 
+                        produksjonskostnader, i tillegg til alkoholavgiften vi har. Dette gjør at prisene ofte ikke kan reduseres noe særlig. 
+                        I hvert fall ikke nok til å gi noe utslag på salget.</p>
+            <p>Hvor dette skal ende vet ingen, men noen må på sikt tape på dette. Vi kan neppe fortsette å se hundrevis av nye IPA 
+                        lansert hver eneste måned, uten at salget vil gå ytterligere ned per variant. Og hvor små batcher skal bryggeriene ha? 
+                        De som tror at det bare er å hente inn eller brygge noe øl i stilene IPA og Pale Ale for å lansere på Vinmonopolet for 
+                        å bli rik må nok tenke seg om to ganger. Når kan vi fastslå at vi har "nok" IPA?</p>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/179.00000</textSigle>
+            <title>Martine Lunde</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Aarsrud, Martine Lunde</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2019</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://martinelunde.blogg.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>LÆRLING FOR EN DAG!</head>
+          <p>Nå er det ekstremt lenge siden jeg har blogget, og jeg skjønner at folk lurer på
+                    hva som skjer med bloggen videre. Det tenker jeg å ta en annen dag, men akkurat
+                    nå sjekket jeg innom for å fortelle dere om noe. Jeg skjønte fort at en
+                    instapost holdt ikke, og derfor vil jeg fortelle dere om det her i stedet. Slik
+                    at jeg får forklart ordentlig, og ikke minst slik at kanskje flere synes dette
+                    er interresant.</p>
+          <p>I september ble jeg invitert til å få tilbringe en hel dag som lærling i
+                    yrkesfag, i regi av Industrilærling.no. Yrkesfag kan jo være en utdanning til
+                    mange forskjellige yrkesretninger, og det tok litt tid før jeg forstod hva jeg
+                    skulle være med på. Da jeg endelig fikk beskjed om at jeg skulle tilbringe dagen
+                    på forskjellige fabrikker, og få teste meg i blant annet sveising ble jeg ganske
+                    nervøs. Det er jo innmari langt i fra noe jeg noensinne har drevet med
+                    tidligere!</p>
+          <p>Jeg dro da til Porsgrunn og ble tatt imot av en kjempehyggelig jente som skulle
+                    være vår guide for dagen. Hun har selv vært lærling, og jobber som elektriker i
+                    dag. Hvor tøft er ikke det? Det var veldig fint å bli møtt av en jente og jeg
+                    kan fortelle med en gang at det ikke er altfor mange jenter som velger disse
+                    yrkene. Hadde jeg visst mer om det å være lærlig for noen år siden, alle yrkene
+                    og ikke minst jobbmulighetene er dette noe jeg HELT klart hadde vurdert. Den
+                    første bedriften vi dro til var da en bedrift som driver med sveising og rør til
+                    industri.</p>
+          <p>Jeg må bare si med en gang at sveising var utrolig morsomt. Og ikke minst den
+                    mestringsfølelsen jeg fikk etterhvert!</p>
+          <p>Her var det bare å få på seg alt av utstyr, verneklær, sko, briller og hjelm
+                    måtte på! Jeg fikk raskt lov til å prøve meg på sveising sammen med noen av
+                    guttene som jobber som lærlinger hos denne bedriften, og det var så kult dere!
+                    Jeg ble skikkelig gira på å gjøre en så god jobb som mulig, og ble utrolig stolt
+                    når jeg så hvor raskt jeg forbedret meg ettersom jeg kom lenger ut i arbeidet.
+                    Jeg fikk også prøve å styre en slags kran for å forflytte et ferdig rør, og her
+                    skjønte jeg at jeg måtte ha litt mer opptrening for det var søren ikke lett..
+                    Haha! Enda godt det var fullt av flinke folk tilstede som kunne veilede meg.</p>
+          <p>Litt senere på dagen dro vi videre til selveste Jotun som har fabrikk i
+                    Sandefjord, og dette var jeg ekstremt spent på å se! Altså, jeg har vært på
+                    sminkefabrikker - noe som er veldig annerledes fra maling. Haha! Jeg skulle
+                    faktisk få se hvordan maling blir laget og det var en så mye større prosess enn
+                    det man klarer å se for seg når man kjøper et spann med maling. Det var så
+                    sinnsykt mange folk som jobbet der, og alle hadde sitt felt som de måtte passe
+                    på. Det gjøres jo alt mulig der, alt fra å jobbe med fargene på selve malingen
+                    til det å jobbe med maskinene som fyller maling i spann. Her fikk jeg også prøve
+                    meg på ulike oppgaver, og ble veiledet rundt av de som jobbet der.</p>
+          <p>En ting jeg fort la merke til var at det så og si kun var gutter som hadde disse
+                    jobbene. Litt teit å si kanskje, men jeg tror nok at mange har en oppfatning av
+                    at ting som dette er et "gutteyrke". Noe jeg vil si er helt feil! Jeg koste meg
+                    som bare det, og synes alt jeg fikk lære og se var superspennende. Som sagt, så
+                    er det ikke nok jenter som velger å bli lærling i yrkesfag. Om du sitter nå og
+                    er usikker på hva du skal velge og kanskje ikke vet hvilken studieretning som
+                    passer deg, så vil jeg absolutt sjekke ut de forskjellige karrieremulighetene du
+                    får ved å gå yrkesfag. Det var så mye spennende jeg fikk være med på denne
+                    dagen, og herregud så mye jeg lærte! Industrilærling.no tok meg så godt i mot,
+                    og nå håper jeg egentlig at fler jenter også vil få øynene opp for denne
+                    studieretningen.</p>
+          <p>Jeg tenker at vi trenger fler jenter i industrien (også gutter så klart), og om
+                    dette høres spennende ut kan dere klikke dere inn HER!</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/179.00001</textSigle>
+            <title>Martine Lunde</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Aarsrud, Martine Lunde</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2019</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://martinelunde.blogg.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>JEG SKAL DANSE MED..</head>
+          <p>Hei dere!</p>
+          <p>Nå er jeg en tur hos bestemor og bestefar, og har akkurat spist her. Straks skal
+                    jeg hjem for å fikse meg, og så skal jeg til dansesenteret igjen. På lørdag skal
+                    jeg være med på All Star sendingen til Skal vi Danse, noe jeg gleder meg veldig
+                    til. Jeg savner det å danse ekstremt mye, så jeg ser så frem i mot litt dansing
+                    denne uken.</p>
+          <p>Jeg skal danse med Isabel, noe som blir veldig spennende, og ikke minst gøy. Vi
+                    har en utfordrende dans, i og med at vi begge synes det er litt kleint å skulle
+                    være sexy på kommando. Haha! Det blir derfor masse øving denne uken, for på
+                    lørdag skal vi lage show. Benjamin er jo dødsflink, så jeg er helt sikker på at
+                    dette blir bra!</p>
+          <p>Jeg gleder meg hvert fall veldig til trening i dag!</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/179.00002</textSigle>
+            <title>Martine Lunde</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Aarsrud, Martine Lunde</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2019</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://martinelunde.blogg.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>MIN HELG</head>
+          <p>Hei fininger!</p>
+          <p>Denne helgen har vært så bra! Jeg har gjort masse gøy, og tilbragt tid med både
+                    venner og familie. Denne helgen har virkelig vært perfekt, og skulle ønske flere
+                    helger var som dette.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/179.00003</textSigle>
+            <title>Martine Lunde</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Aarsrud, Martine Lunde</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2019</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://martinelunde.blogg.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>FREDAG</head>
+          <p>På fredag arrangerte Therese og jeg overraskelsesbursdag for moren hennes. Vi dro
+                    til byen tidlig, og fikk handlet med oss alt fra ballonger til champagne. Vi
+                    fikk stresset oss til leiligheten hennes, og pyntet fort som bare det.
+                    Etterhvert kom gjestene, og kvelden ble skikkelig vellykket. Vi koste oss med
+                    kake, og 80 talls musikk. Haha, sånn er det på voksenfest!</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/179.00004</textSigle>
+            <title>Martine Lunde</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Aarsrud, Martine Lunde</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2019</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://martinelunde.blogg.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>LØRDAG</head>
+          <p>På lørdagen var det klart for konfirmasjon. Fetteren min, Jonathan skulle
+                    konfirmere seg. Jeg ELSKER konfirmasjoner og dåper. Jeg får endelig brukt
+                    festdrakten min, det er god mat og kaker. Kan det bli bedre? Nope. Det var så
+                    koselig, og maten var fantastisk. Jeg spiste meg så mett at jeg kun orket ett
+                    kakestykke. Det er veldig ulikt meg, men det sier litt om hvor god maten var. I
+                    tillegg var det kjempekoselig med familien samlet, og jeg tror Jonathan koste
+                    seg veldig. Han var så fin!</p>
+          <p>På kvelden dro jeg på Skal Vi Danse. Det var så rart å være der igjen, og ikke
+                    minst gøy å se alle deltagerne. For et nivå det er i år, jeg er SÅ imponert! Jeg
+                    skal innrømme at jeg ble dratt tilbake, og faktisk ble nervøs på deltagerne sine
+                    vegne i det dansen startet. Godt jeg er ferdig med det, eller?? På lørdag står
+                    jeg på parketten igjen, ÆÆ!</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/179.00005</textSigle>
+            <title>Martine Lunde</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Aarsrud, Martine Lunde</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2019</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://martinelunde.blogg.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>SØNDAG</head>
+          <p>I dag startet jeg dagen på dansesenteret, og der fikk jeg møte personen jeg skal
+                    danse med på lørdag. Jeg tenker at jeg forteller dere hvem dette er imorgen, og
+                    i mellomtiden kan dere jo gjette! Dette blir så gøy, og jeg er skikkelig gira♡
+                    Etter det dro jeg og spiste med Therese, og deretter dro hun meg med for å se
+                    Optimist, en musikal som går nå. Nå skal jeg rydde litt her, og så skal jeg
+                    legge meg. Jeg er så trøtt, og har en lang dag fremfor meg imorgen. Uka som
+                    kommer blir morsomt for og si det sånn!</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/179.00006</textSigle>
+            <title>Martine Lunde</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Aarsrud, Martine Lunde</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2019</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://martinelunde.blogg.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>HELGENS PLANER</head>
+          <p>Hei!</p>
+          <p>Er det bare meg, eller har denne uken gått ekstremt fort? Jeg føler det er to
+                    dager siden jeg var i Trondheim, men det er allerede en uke siden. Denne helgen
+                    har jeg noen veldig morsomme planer, og tenkte derfor å fortelle dere om det nå.
+                    Jeg hadde egentlig planer om å ligge i sengen hele helgen, men det er jeg for
+                    rastløs til. Derfor ser min helg sånn her ut:</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/179.00007</textSigle>
+            <title>Martine Lunde</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Aarsrud, Martine Lunde</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2019</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://martinelunde.blogg.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>BERGEN</head>
+          <p>I dag var jeg i et møte med regnskapsfører, før turen gikk til Bergen. Det er
+                    bare en uke siden Aleks og jeg så hverandre sist, men jeg tar meg likevel en tur
+                    til Bergen nå. Jeg får bare vært her i to dager, men det er bedre enn ingenting.
+                    Jeg får ikke reist til Bergen før om en god stund nå, så derfor må vi presse det
+                    inn i denne helgen her. Jeg har gledet meg så mye til å komme tilbake til Bergen
+                    igjen, for jeg har det alltid så bra der. Jeg elsker å være der, og skulle ønske
+                    jeg kunne vært der mye oftere. Kanskje det en gang ender med at jeg flytter dit?
+                    Haha, hadde det ikke vært for været hadde jeg sikkert bodd der allerede. Jeg
+                    gleder meg også til å være med Aleksander igjen, og ikke minst skal vi bo på
+                    hotell den ene natten. DET GLEDER JEG MEG TIL!</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/179.00008</textSigle>
+            <title>Martine Lunde</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Aarsrud, Martine Lunde</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2019</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://martinelunde.blogg.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>MILANO</head>
+          <p>Aldri tro på meg når jeg sier jeg skal ta det rolig. Hehe.. Jeg reiser til Italia
+                    på søndag, og dit skal jeg på jobb. Jeg holder på med et STORT prosjekt, og det
+                    må nå ferdigstilles. Det er så rart at vi snart har kommet i mål med dette, for
+                    det her har jeg holdt på med siden januar. Endelig begynner ting å skje, og
+                    snart kan jeg fortelle dere om det. Dette er et prosjekt jeg egentlig er livredd
+                    for å vise dere, for jeg er så stressa for at ting skal gå galt. Dette har holdt
+                    meg våken til sent på kveld alt for mange ganger, og jeg har nesten utsatt det
+                    fordi det stresser meg. Nå har jeg endret tankemønster og tenker at jeg bare
+                    skal kjøre på! Jeg blir i Italia i to dager, og det med manageren min. Vi var
+                    der en gang tidligere i år også, noe som var superkoselig. Jeg gleder meg veldig
+                    til enda en tur med henne!</p>
+          <p>Hva er deres planer i helgen?</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/179.00009</textSigle>
+            <title>Martine Lunde</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Aarsrud, Martine Lunde</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2019</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://martinelunde.blogg.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>JEG HAR SAVNET DERE</head>
+          <p>Heeeei!</p>
+          <p>Nå har jeg tatt meg en halv dag fri, og tenkte derfor at jeg kunne oppdatere dere
+                    litt igjen. Egentlig hadde jeg planer om å ta meg helt fri noen dager, men det
+                    klarer jeg ikke. Haha! En halv dag fikk holde, og nå vil jeg blogge igjen. Det
+                    er jo en god stund siden sist. Dagene mine har vært himla hektiske i det siste,
+                    men GUD så gøy jeg har hatt det. Som noen kanskje har fått med seg, så har jeg
+                    nå blitt programleder. Hvor sykt? Hvem hadde sett den komme liksom? Ikke jeg i
+                    hvert fall! Jeg er fortsatt i sjokk over at jeg har fått denne muligheten, og
+                    jeg har seriøst aldri kost meg så mye på jobb før. Programlederrollen er noe jeg
+                    har kost meg skikkelig i, og hver dag på jobb har vært helt fantastisk. Hele
+                    produksjonen, Dajana, Tomas og deltagerne har virkelig gjort dette til en av de
+                    beste månedene i mitt liv.</p>
+          <p>Arbeidsdagene har likevel vært lange. Og når jeg skriver lange, så mener jeg opp
+                    til 13 timer. Vi hadde mellom 10-13 timers arbeidsdager hver eneste dag, men vi
+                    hadde det jo så gøy at vi glemte at vi var slitne. Nå derimot merker jeg det på
+                    kroppen, så det er digg nå med noen dager med avslapping. Jeg håper at folk har
+                    forståelse for at jeg har tatt en pause fra bloggen, for etter en 13 timers
+                    arbeidsdag trengte jeg å slappe av. Det virker kanskje ikke så slitsomt å stå
+                    foran et kamera i så mange timer, men tro meg. Man må hele tiden være på og
+                    prestere, og kameraet suger energi. Haha! Bloggen er ikke den eneste jobben min,
+                    og i dette tilfelle måtte jeg prioritere programlederjobben. Det var helt nytt
+                    for meg, masse å sette seg inn i og jeg ville at dette skulle være hovedfokuset
+                    mitt i denne perioden.</p>
+          <p>Jeg har en del ting som skjer dagene som kommer, men det tenkte jeg å lage et
+                    eget innlegg om. Nå skal jeg i et møte, og så skal jeg kanskje ut en tur. Jeg
+                    har savnet så sykt å være med vennene mine, så det trenger jeg nå. Jeg gleder
+                    meg til å skrive ferdig masse innlegg nå, for det er mye jeg vil fortelle dere
+                    om. Mye har skjedd i livet mitt i det siste, og jeg føler ikke jeg har fortalt
+                    dere ordentlig om det enda. Jeg har hvert fall savnet å oppdatere her, og ikke
+                    minst savnet dere. Om det er noe dere vil jeg skal skrive om, så fortell meg
+                    gjerne i kommentarfeltet! Jeg har mange forslag selv, men jeg vil så klart at
+                    dere skal være med å bestemme.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/180.00000</textSigle>
+            <title>EF blogg</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>EF</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2016</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.ef.no/blog/language/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>En instagram guide i #Berlin</head>
+          <p>Ta bilde og legg det ut, ellers skjedde det ikke! Vi har alle hørt denne
+                    setningen, eller noe lingnende – om du ikke kan bevise på sosiale medier at du
+                    hatt det gøy, er det som om det aldri har skjedd. Så, om du flytter til en ny
+                    by, eller drar dit på helgetur er det viktig å legge ut et minne alle kan se –
+                    og gjerne med #EFMoment og #EFAndTheCity – hashtaggene. Denne gangen er det
+                    Berlin som står for tur i vår instagram guide. Den tyske hovedstaden er full av
+                    historie, arkitektur og kreativitet som vil gjøre instagram-gamet ditt enda
+                    sterkere og bedre.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/180.00001</textSigle>
+            <title>EF blogg</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>EF</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2016</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.ef.no/blog/language/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Utendørskunst: #EASTSIDEGALLERY, AKA, #BERLINMUREN</head>
+          <p>Advarsel: dette vil muligens fylle opp hele instafeeden din. Dette er et av
+                    Berlins mest elskede og fotograferte attraksjoner, og det er også et av de
+                    viktigste stedene for en påminnelse av historien. Muren som delte byen i to er
+                    idag gjort om til en kilometer land feiring av Berlins frihet, kreativitet og
+                    kultur. Fotografer kan tilbringe en hel dag her og ta bilder av verdens største
+                    utendørsgalleri. Så frem med kamera og snap og instagram i vei!</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/180.00002</textSigle>
+            <title>EF blogg</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>EF</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2016</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.ef.no/blog/language/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>HISTORIETIME: #CHECKPOINTCHARLIE</head>
+          <p>Dette er det mest ikoniske og kjente historiske monumentet i Berlin. Det er en
+                    liten bygning i midten av veien: Checkpoint Charlie var tidligere kjent for å
+                    være krysspunktet mellom øst og vest Berlin frem til 1990. Bygningen markerer
+                    stedet der amerikanske og sovjetiske tanks stod ansikt til ansikt med hverandre,
+                    og trusselen om en tredje verdenskrig. Dette er en skikkelig påminnelse på den
+                    kalde krigen.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/180.00003</textSigle>
+            <title>EF blogg</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>EF</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2016</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.ef.no/blog/language/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>IKONISKE LANDEMERKER: #BRANDENBURGERTOR</head>
+          <p>Ingen tur til Berlin er komplett uten en tur til Brandenburgertor. Dette er den
+                    originale byporten som før i tiden linket Berlin til Brandenburg by, og her
+                    finner du byens største og eldste park. Selvom dette ikke trenger noe ekstra for
+                    å bli et fantastisk instagrambilde, er det viktig å få med seg at det står en
+                    tre meter høy bronse statue av frihetsgudinnen på toppen av porten. Det er
+                    nydelig i dagslys, men enda finere i mørket, når det er opplyst og virkelig
+                    skinner. #vakkert</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/180.00004</textSigle>
+            <title>EF blogg</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>EF</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2016</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.ef.no/blog/language/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>HISTORIE MØTER NATUREN: #TIERGARTEN OG #SIEGESSÄULE</head>
+          <p>Etter du har beundret Brandenburgerporten er det bare å gå videre mot
+                    #Tiergarten, en nyyyyydelig park med innsjøer og fontener, og i høstmånedene er
+                    stedet fylt av nydelige røde og oransje blader, perfekt for et instagram bilde!
+                    I senter av parken finner du en åtte meter høy bronse statue av Victoria. Ta
+                    bilde av henne fra alle vinkler eller gå opp for en fantastisk utsikt over byen.
+                    #omg.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/180.00005</textSigle>
+            <title>EF blogg</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>EF</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2016</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.ef.no/blog/language/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>KULTUR OG BYGNINGER: #ARKITEKTUR</head>
+          <p>Nå er det på tide å besøke #Reichstag. Jepp, det er enda en bygning, det er
+                    nemlig det som skjer når du besøker en by som Berlin. Denne bygningen er enorm
+                    og noe du MÅ ta bilde av. Neste stopp er #AltesMuseum (gammelt museum): et
+                    vakkert bygg med en neo-klassisk inngang overfylt av elegante bronse statuer.
+                    Selvom du kanskje ikke har tid til å dra inn på museet er du bare helt nødt til
+                    å ta bilde av det utenfor.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/180.00006</textSigle>
+            <title>EF blogg</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>EF</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2016</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.ef.no/blog/language/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>UTFORSK DET MODERNE BERLIN: #STUNNINGSUNSET</head>
+          <p>Etter all kultur og arkitektur er det vell på tide å tilføre litt mer kreativitet
+                    i instafeeden din, så la oss dra til #Viktoriapark. Dette er en grønn og fin
+                    park med en ekte foss! For å få enda mer likes må du dra til #OberbaumBrücke ved
+                    solnedgang for å ta bilde av det spektakulære synet av elven og byen.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/180.00007</textSigle>
+            <title>EF blogg</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>EF</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2016</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.ef.no/blog/language/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>5 steder du må se i Bristol på bokstaven B</head>
+          <p>Jeg er alltid klar for en utfordring, så denne oppgaven om å finne ting i Bristol
+                    på bokstaven B var litt spesiell, men veldig morsom! Her kommer min liste over
+                    ting du må gjøre i Bristol.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/180.00008</textSigle>
+            <title>EF blogg</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>EF</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2016</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.ef.no/blog/language/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>1. B for Bearpit</head>
+          <p>Før var dette et litt lugubert og skummelt strøk folk pleide å unngå, idag er
+                    Bearpit gjort om til et kjempe fint nabolag med hus, butikker, grøntarealer,
+                    kunstgallerier og mye mer. Hvor finner du det? Ved Broadmead shoppingdistrikt i
+                    midten av en rundkjøring – jeg tuller ikke.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/180.00009</textSigle>
+            <title>EF blogg</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>EF</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2016</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.ef.no/blog/language/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>2. B for Brunel’s Suspension Bridge</head>
+          <p>Du kan ikke reise til Bristol og ikke gå over denne kjente broen – det er byens
+                    mest kjente landemerke! Broen tilbyr fantastisk utsikt over Leigh Woods.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/180.00010</textSigle>
+            <title>EF blogg</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>EF</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2016</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.ef.no/blog/language/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>3. B for Broadmead</head>
+          <p>Midt i hjertet av byen finner vi Broadmead shopping distrikt, som er blitt veldig
+                    stort etter at Cabot Circus senteret åpnet rett ved siden av for syv år siden.
+                    Disse destinasjonene tilbyr alt du trenger for å gå bananas og svi av en god
+                    slant med penger. Her finner vi klesbutikker til sushi restauranter til kinoer.
+                    Broadmead er kjempe stort og du kan bruke en hel dag her.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/180.00011</textSigle>
+            <title>EF blogg</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>EF</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2016</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.ef.no/blog/language/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>4. B for Blaise Castle</head>
+          <p>Blaise (uttales blaze) slottet ligger i midten av en kjempe stor park på den ene
+                    kanten av byen – dra mot Mall retail district i nord -Bristol og du vil gå forbi
+                    det på veien. Slottet ligger i midten av en skog og ser ut som noe King Arthur
+                    kunne bodd i. Nyt en piknik i solen eller kle deg ut som en ridder og gjør dine
+                    middelalder fantasier til virkelighet.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/180.00012</textSigle>
+            <title>EF blogg</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>EF</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2016</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.ef.no/blog/language/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>5. B for The Bristol Downs</head>
+          <p>Dette området er teknisk kjent som ” The Downs “. Åsene danner en stor park på
+                    toppen av åsen ovenfor Clifton Village. Alt fra festivaler til fotballkamper
+                    skjer her, og om sommeren er dette et perfekt sted å henge med venner eller ta
+                    seg en løpetur.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/180.00013</textSigle>
+            <title>EF blogg</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>EF</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2016</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.ef.no/blog/language/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Dublin: En reiseguide</head>
+          <p>De sjarmerende, brosteinsbelagte gatene er fulle av utallige tavernaer fylt med
+                    irske menn som synger for full hals sammen med sin gitar – det er ikke vanskelig
+                    å forelske seg i Dublin. Irlands hovedstad har sin egen personlighet :
+                    sjarmerende, karismatisk. Dublin bør være høyt oppe på reise-listen – og her er
+                    hva du skal gjøre når du kommer dit.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/180.00014</textSigle>
+            <title>EF blogg</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>EF</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2016</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.ef.no/blog/language/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Live musikk på Temple Bar</head>
+          <p>Irland har lenge vært kjent for musikken sin, og Gerard Butler i P.S I love you
+                    satt Irland på kartet til enhver jente født etter 1990 (har jeg rett, damer?).
+                    Når kvelden faller på, følg flokken og dra bort til de varme lysene over the
+                    Temple Bar Area, syd for elven. Barene og pubene er fylt med vennlige mennesker
+                    og live musikk. Barene har en flott energi. Dra til Porterhouse, som er Dublins
+                    første mikrobryggeri over tre plan. Her kan du nyte et deilig glass
+                    hjemmebrygget øl.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/180.00015</textSigle>
+            <title>EF blogg</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>EF</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2016</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.ef.no/blog/language/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Lokalt brygg hos Guinness</head>
+          <p>Guinness er kjært i Irland, og ligger i hjertet av Dublin, hvor bryggeriet
+                    startet i 1758. Det tunge, mørke ølet har blitt et globalt ikon og den
+                    uoffisielle irske maskoten. Du MÅ smake ølet når du først er i Dublin, og den
+                    beste plassen å gjøre det på er i syvende etasje hos Guiness hvor du ser ut over
+                    hele Dublin. Her kan du også lære om bryggeprosessen og dra på en reise gjennom
+                    ølets historie. Skål!</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/180.00016</textSigle>
+            <title>EF blogg</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>EF</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2016</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.ef.no/blog/language/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Opplev kulturen</head>
+          <p>Dublin er hjemmet til et slott, noen flotte katedraler og en vakker kystlinje, så
+                    det er din absolutte plikt som en god turist å se alt. Først må du dra til
+                    slottet, deretter må du se Irlands største kirke – Saint Patricks Cathedral.
+                    Sjekk også ut den nydelige hagen ved St Stephens Green, som ligger i hjertet av
+                    Dublin. Sjekk også ut kunst, historie og prøv irsk whiskey når du er der.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/180.00017</textSigle>
+            <title>EF blogg</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>EF</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2016</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.ef.no/blog/language/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>The Norseman</head>
+          <p>Kombiner en velsmakende middag med kveldens underholdning på The Norseman, Temple
+                    Bar. I underetasjen fremfører lokale musikere dere musikk i koselige omgivelser,
+                    imens man kan spise på den sjarmerende restauranten i over etasjen. De
+                    hjemmelagede paiene er utrolig gode og burgerne er noe som må prøves. Morgenen
+                    etterpå må du dra til Whitefriar Grill: som har 10 ulike måter å tilberede egg
+                    på. Altså et perfekt sted å nyte en deilig brunch på.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/180.00018</textSigle>
+            <title>EF blogg</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>EF</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2016</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.ef.no/blog/language/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Vær i ett med naturen</head>
+          <p>Ta øynene vekk fra mobilen og se opp rundt deg. Om det er en klar dag kan du se
+                    at horisonten er fyllt med fjelltopper. Irland er kjent for sitt nydelige
+                    landskap og omkranser Dublin. Om du kjører en time utenfor byen vil du se
+                    landskap så vakkert at det vil slå pusten ut av deg.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/180.00019</textSigle>
+            <title>EF blogg</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>EF</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2016</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.ef.no/blog/language/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Fakta om Cape Town</head>
+          <p>Mens dagene her hjemme er korte og solen går tidlig ned, er det ikke slik i Cape
+                    Town. Her er dagene lange og solen er fremme nesten hele året. Fra det
+                    fortryllende Table Mountain til byens verdenskjente strender og vaggende
+                    pinguiner – er Cape Town en by full av overraskelser. Byen har en fascinerende
+                    historie og dens spektakulære utsikt og landskap har gjort den til en
+                    multikulturell smeltedigel full av kreativitet, energi og entusiasme. Her kommer
+                    noen fakta om byen langs kysten av Sør-Afrika.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/180.00020</textSigle>
+            <title>EF blogg</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>EF</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2016</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.ef.no/blog/language/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Språkskolen vår i Cape Town</head>
+          <p>Lys og moderne bygning med utsikt til Table Mountain</p>
+          <p>Nylig renovert interiør og klasserom</p>
+          <p>Privat og solfylt hage med grillområde</p>
+          <p>Utforsk enkelt Cape Towns vibrerende bykjerne til fots, inkludert butikker og
+                    restauranter på Long Street</p>
+          <p>Table Mountain fjellturer, vinturer, organiserte safarier i Kruger
+                    nasjonalpark</p>
+          <p>15 minutters kjøretur til byens beste strender</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/180.00021</textSigle>
+            <title>EF blogg</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>EF</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2016</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.ef.no/blog/language/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <p>Cape Towns unike kombinasjon av urban og sofistikert natur gjør dette til et
+                    fascinerende sted å lære engelsk. Fra uberørte strender til vinområder i
+                    fjellene fra å oppleve vilt dyreliv på safari til et internasjonalt uteliv kan
+                    Cape Town overraske den mest bereiste. Vårt intime kurssenter ligger på moderne
+                    Kloof Street med utsikt til Table Mountain og med kort avstand til urbane
+                    kafeer.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/180.00022</textSigle>
+            <title>EF blogg</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>EF</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2016</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.ef.no/blog/language/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>10 ting du må spise i California</head>
+          <p>Det kan virke som at i California kan nesten alle problemer løses med en
+                    kombinasjon av avokado, yoga, og søte hunder: Men tross alt så er jo mat, helse
+                    og menneskets beste venn (eller godt selskap generelt) egentlig alt du trenger i
+                    livet. La oss innrømme det, vi er alle litt sjalu på Californias avslappede
+                    livsstil.</p>
+          <p>I dag skal vi se forbi solskinnet og de pelskledde vennene og heller gi maten den
+                    respekt og oppmerksomhet den fortjener: Gjør deg klar for appetittvekkende og
+                    geniale påfunn laget av de beste meksikanske, amerikanske og asiatiske
+                    ingrediensene. Selv om menyen er nummerert, det er ikke en rangering og du bør
+                    definitivt prøve alt på listen, (minst to ganger).</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/180.00023</textSigle>
+            <title>EF blogg</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>EF</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2016</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.ef.no/blog/language/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>1. RAMEN BURRITO</head>
+          <p>En av de beste tingene med California er at det er så mange kulturer og
+                    nasjonaliteter som flettes sammen på en daglig basis. Og heldigvis er dette
+                    reflektert i statens matretter: la meg presentere Ramen Burrito. Bare se for deg
+                    ramen nudler, egg, biff og vårløk sammen i en herlig tortilla #yum</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/180.00024</textSigle>
+            <title>EF blogg</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>EF</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2016</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.ef.no/blog/language/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>2. RAMEN BURGER</head>
+          <p>Vi holder oss til Ramen temaet, og nå må du se for deg nudler pakket sammen i små
+                    knuter: dette mesterverket kan sammenlignes med Michelangelos David statue..bare
+                    bedre! Dette er herlig kjøtt sammen med en fantastisk shoyu saus og nudler – en
+                    fantastisk, og spesiell burger.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/180.00025</textSigle>
+            <title>EF blogg</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>EF</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2016</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.ef.no/blog/language/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>3. SUSHIRRITO</head>
+          <p>Hvis du er i det hele tatt er kjent med den fantastiske, rare og eklektiske
+                    kultur som finnes i San Francisco , vil du ikke bli overrasket over å høre at
+                    dette er fødestedet til den såkalte Sushirrito – den ultimate sushi – burrito
+                    combo. Tross alt, så elsker Californiere asiatisk og meksikansk mat. Dette må du
+                    bare prøve!</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/180.00026</textSigle>
+            <title>EF blogg</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>EF</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2016</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.ef.no/blog/language/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>4. FISKE TACOS</head>
+          <p>Takket være den ekstremt store meksikanske populasjonen i California og det
+                    faktum at California tidligere var en del av Mexico, er det ikke rart at du
+                    finner mye meksikansk mat her. Taco er en av statens matretter, og siden vi er
+                    ved havet så er det ikke rart at det har blitt laget en fisketaco – det er jo et
+                    must!</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/180.00027</textSigle>
+            <title>EF blogg</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>EF</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2016</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.ef.no/blog/language/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>5. MAC &amp; CHEESE PIZZA</head>
+          <p>Dette er akkurat det det høres ut som: karbo overload på magisk vis! Karbo på
+                    karbo er vell ikke en dårlig ting når det involverer to av de beste rettene! Ord
+                    kan ikke beskrive denne nytelsen, det må oppleves!</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/180.00028</textSigle>
+            <title>EF blogg</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>EF</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2016</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.ef.no/blog/language/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>6. CARNE ASADA FRIES</head>
+          <p>Om du er glad i karbohydrater, men elsker kjøtt er dette noe for deg! Tenk på
+                    nachos men med pomfritts istedenfor, toppet med salsa, guacamole, rømme og ost –
+                    himmelsk! Retten ble oppfunnet i San Diego, det er perfekt som snacks etter du
+                    har tatt deg en ettermiddags surfetur eller hva du enn gjør der.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/180.00029</textSigle>
+            <title>EF blogg</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>EF</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2016</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.ef.no/blog/language/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>7. TRIPLE A</head>
+          <p>Triple A er ikke en restaurant eller et band. Det refererer nemlig til avokado,
+                    mandel og artisjokk som også er Californias nasjonal frukt, nøtt og grønnsak.
+                    Gjør stas på nasjonal maten ved å spise den – disse tre passer perfekt i nesten
+                    ethvert måltid! Mmmm.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/180.00030</textSigle>
+            <title>EF blogg</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>EF</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2016</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.ef.no/blog/language/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>8. IN-N-OUT BURGER</head>
+          <p>California gav oss McDonald´s, så det er jo naturlig å se på staten som burgerens
+                    hjemby. Men, In-N-Out Burger gjør virkelig enhver burger elendig i forhold: det
+                    er fastfood, men pomfrittsen er “hjemmelaget” og de ansatte går med antrekk som
+                    om det er tatt rett ut av en film fra 1950-tallet. Pluss at det finnes en
+                    hemmelig meny som tilbyr helt fantastiske valgmuligheter. Her må du bare
+                    spise!</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/180.00031</textSigle>
+            <title>EF blogg</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>EF</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2016</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.ef.no/blog/language/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>9. PHO</head>
+          <p>Så, jeg har jo sagt det før, men i California er det plenty av nasjonaliteter.
+                    Pho ble veldig populært for noen år siden, og det er en Vietnamesisk nudelsuppe
+                    – den blir også spist om man er syk eller hangover.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/180.00032</textSigle>
+            <title>EF blogg</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>EF</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2016</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.ef.no/blog/language/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>10. BURRITO</head>
+          <p>Jeg må avslutte dette med den grunnleggende burritoen fordi du ikke kan tenke på
+                    Californisk mat uten å tenke på meksikansk mat. Det er tonnevis av små
+                    familiedrevne steder og foodtrucks som tilbyr burritos større enn armen din og
+                    for en billig penge. Ett bitt, og du vil forstå meningen med livet og lurer på
+                    når du vil være sulten nok for neste burrito, som nemlig smaker som et stykke av
+                    himmelen. nam!</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/181.00000</textSigle>
+            <title>Allans verden</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Kristensen, Allan</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2022</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://allansverden.blogg.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>DET GÅR SÅ DET SUSER!!!</head>
+          <p>Tiden går – bloggen min allansverden består, og det sånn til de grader også da! August måned ligger an til 
+        å bli beste måned noensinne hva gjelder besøkstall, og det gleder jo selvsagt et bloggerhjerte. Det går så 
+        det suser faktisk!!! På søndag var jeg på 2. plass på topplista til blogg.no. Det var egentlig helt umulig 
+        for meg å klare det, så jeg gjorde det! Og jeg trives her høyt oppe på toppen av topplista. Jeg er faktisk 
+        helt oppe på en 8. plass på topplista i dag. Det er helt aldeles ubegripelig fantastisk bra;)</p>
+          <p>Har ellers vært på Bardumartna'n i helga. Det var gøy, og jeg fikk kjøpt min sedvanlige spekepølse 
+        og heksehyl, som jeg pleier å gjøre på Bardumartna'n, så da må man vel kalle Bardumartna'n en suksess!</p>
+          <p>Denne uka skifter vi til september måned, og det blir litt av hvert slags rart på bloggen min. 
+        Det kommer et spennende middagstips, og det skal bakes kake, i allansverden altså. Gled dere til å
+        lese om vidunderlige kulinariske saker og ting, med oppskrifter og beskrivelse av fremgangsmåter, slik 
+        at du kan lage det samme hjemme hos deg:) Ellers kommer det til å være en god del tull og tøys og fjas 
+        og fjotteri og useriøst svada, slik det pleier å være på bloggen min, ikke så mye nytt hva gjelder innhold 
+        med andre ord. Men kanskje blir det enda verre denne uken enn det pleier å være til vanlig, hvis det da i 
+        det hele tatt er mulig. Vi får se:) Ønsker dere alle en fin uke fremover. Hyggelig at du besøker bloggen min. 
+        Velkommen tilbake:)</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/181.00001</textSigle>
+            <title>Allans verden</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Kristensen, Allan</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2022</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://allansverden.blogg.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>SJEKK TOPPLISTA TIL BLOGG.NO!!!</head>
+          <p>Det er nesten ikke til å tro! Tenk å våkne opp en søndagsmorgen, være i så utrolig godt humør og 
+        føle at livet leker og verden er et fantastisk sted. Ja, som dere skjønner har jeg ikke vært på fest i går, 
+        så langt derifra. Det er jo Bardumartna her i helga, og var martnafest i går kveld, fest i et telt, og jeg 
+        var selvsagt ikke på fest i et telt. En toppblogger besøker fasjonable utesteder og fester ikke inne i telt. 
+        Og det angrer jeg såvisst ikke på i dag, at jeg ikke var på fest i et telt. Er det forresten noen som synes 
+        at toppbloggeren under hadde passet inn på en fest inne i et telt? Åpenbart ikke! Hadde han derimot passet 
+        inn på en fasjonabel vinbar på Majorstua, Aker Brygge eller Bjørvika, i lag med andre bloggerkjendiser? 
+        Jo, så absolutt!!!</p>
+          <p>Hadde jeg nå derimot vårt på fest i et telt i går, er det langt fra sikkert at jeg ville ha følt at livet 
+        leker og verden var et fantastisk sted idet jeg slo øynene opp og løftet hodet oppe fra puta. Men, hvis jeg 
+        nå hadde funnet frem mobilen og kikket på topplista til blogg.no, ville nok livet ha lekt og verden vært et 
+        fantastisk sted uansett, selv om man hadde vært på fest i et telt kvelden i forveien, men det var jeg altså ikke!!! 
+        For når jeg nå tar denne topplista til blogg.no nærmere i øyesyn, er det ingen tvil om at verden er et fantastisk 
+        sted og bloggerlivet leker. Sjekk ut topplista til blogg.no i dag!!!</p>
+          <p>For på 2. plass på topplista til blogg.no er faktisk ingen ringere enn den o store prominente toppbloggeren 
+        Allan Kristensen, tro det eller ej!!! 2. plass på topplista til blogg.no!! Det høres litt uvirkelig ut – 
+        det er nesten ikke til å tro. Det er egentlig som å være på førsteplass, for på førsteplass i dag er 
+        Mammapaahjul, en imponerende dame og blogger, som fortjener å være på førsteplass, og som pleier å være 
+        der, og da er det helt greit å være nr. 2!!! Det er som å være nr. 1:) Jeg hadde egentlig tenkt å blogge 
+        om noe helt annet i dag, faktisk fortelle dere om en tur bort for å lete etter noe som er blitt tapt, 
+        eller kanskje det ikke var det likevel. Men det må nesten vente. Jeg må utsette det innlegget. 
+        Når man blir nr. 2 på topplista til blogg.no, må man jo bare lage et helt innlegg viet denne fantastiske 
+        plasseringen, skryte og sole seg i glansen av seg selv, og det kjennes veldig godt å kunne gjøre det. 
+        Du er jammen en prominent toppblogger du Allan, om jeg skal si det selv!!! Det er helt åpenbart at en slik 
+        fantastisk plassering vil gjøre meg godt – veldig, veldig godt!!! Jeg kommer nok til å nevne en gang iblant 
+        på innleggene mine at jeg har vært nr. 2 på topplista til blogg.no, men det betyr samtidig at jeg nå ikke lenger 
+        kommer til å skryte av at jeg har vært nr. 8 på topplista til blogg.no, to ganger, og det blir det nå slutt med, 
+        og det er sikkert mange som synes det er helt ok. Noen og enhver er sikkert lei av høre om de to 8. plassene, 
+        jeg begynner faktisk selv å bli lei av nevne det – nå skal jeg heller fortelle om denne fantastiske 2. plassen. 
+        Tenk på det.... 2. plass på topplista til blogg.no. Jeg nærmer meg toppen, jeg er på toppen, det som egentlig er 
+        umulig. Det tar ikke så lang tid likevel, det umulige! Fantastisk!</p>
+          <p>Herregud hvor deilig det er å være prominent toppblogger og være på 2. plass på topplista til blogg.no. 
+        Ja, dere hørte rett... 2. plass. Og det skal dere få høre mer om, mange ganger. Og hvor godt denne 2. plassen 
+        gjør meg! Det blir en tur ned på Bardumartna'n senere i dag, så er det sagt, så folket vet! Jeg tar ikke med 
+        meg penn og papir. Det må dere selv gjøre hvis dere vil ha autografen til bloggeren som i dag er på 2. plass 
+        på topplista til blogg.no!</p>
+          <p>Ha en fin dag alle sammen. Takk for at du er innom og leser bloggen min og har bidratt til dagens 
+        fantastiske plassering på topplista til blogg.no. Det er vel også slik at hvis man gir folket det som 
+        folket vil ha, og det kan du lese mer om her, så blir folket fornøyd og leser blogg. Og da er vi alle 
+        happy og fornøyde:)</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/181.00002</textSigle>
+            <title>Allans verden</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Kristensen, Allan</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2022</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://allansverden.blogg.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>FINNMARKSFERIE I BOBIL</head>
+          <p>Finnmark er Norges nordligste og østligste landskap. Det er spesielt, vakkert, ugjestmildt, 
+        eksotisk, stort og mye annet. I dag skal dere få tips om en kjempefin rute man kan ta for å oppleve 
+        mye av Finnmark i bobil, eller personbil, eventuelt med campingvogn, eller på (motor(sykkel, eller hva 
+        det nå måtte være. Jeg liker jo å kjøre på hoverboard, og det kan du lese mer om her, men jeg vil ikke 
+        anbefale roadtrip Finnmark på hoverboard. Finnmark blir rett og slett for stort! Jeg velger meg bobil, 
+        ikke noen hvem som helst slags bobil. Det må selvsagt bli roadtrip Finnmark med bobilen Bob.</p>
+          <p>Gjør dere klar. Bli med Bob på tur gjennom Finnmark. Bobilen Bob bor i Bardu i Midt-Troms, og vi 
+        starter derfra og kjører nordover mot Nordkjosbotn, og svinger der inn mot Skibotn. Vi fortsetter 
+        nordover, passerer, Manndalen, Birtavarre, Olderdalen, Storslett, Burfjord og kommer etterhvert til Alta. 
+        På vei oppover kjører vi over Kvænangsfjellet. Fantastisk utsikt oppe på toppen av Kvænangsfjellet, 
+        og er noen fine stoppesteder der man nyte utsikten over havet og fjellene i Kvænangen. Det er dog ikke 
+        alltid utsikten er like fin!</p>
+          <p>Når man er kommet til Alta, kan man velge flere ruter videre nordover. Klikk her for å se Bob på 
+        sin ferd oppover Finnmark. Vi går for indre Finnmark, vidda. Vi kjører mot Maze og tar etterhvert av 
+        mot Karasjok, og i Karasjok kan man blant annet besøke Sametinget.</p>
+          <p>I Karasjok setter vi gps'en på Tana og kjører da langs Tanaelva oppover til vi kommer til Tana Bru. 
+        Vi kjører over Tana Bru og over til Varangerhalvøya og fortsetter ferden langs den nordlige delen av 
+        Varangerfjorden. Vi passerer Nesseby. Nesseby kirke er fra 1858 og fikk stå urørt under nedbrenningen 
+        av Finnmark og Nord-Troms under 2. verdenskrig.</p>
+          <p>Å kjøre langs Varangerfjorden er en kjøretur mellom himmel og hav på veg mot storhavet og verdens ende. 
+        Vi passerer Vadsø og ender opp i Vardø. Vi kommer ikke lenger. Klikk her for å lese mer om 
+        bobiltur til Vardø.</p>
+          <p>Det er en ting man bare må gjøre hvis man først har kjørt til Vardø! Og det er å ta kjøreturen 
+        til Hamningberg. Det er et must!!! Man kan ikke reise opp til disse trakter uten å ta turen til Hamningberg. 
+        Dermed basta! Klikk her for å lese om bobilen Bobs tur til Hamningberg!</p>
+          <p>Vi gjør oss ferdig med besøket vårt i Vardø, og Hamningberg, og kjører tilbake langs Varangerfjorden 
+        til Varangerbotten. Her svinger vi inn mot Sør-Varanger og Kirkenes. Jeg anbefaler å ta en liten 
+        avstikker, eventuelt en overnatting i Bugøynes. Bugøynes er "Lille Finland", befolket av finske 
+        innvandrere på 1800-tallet, og er i dag eneste fiskevær i Sør-Varanger.</p>
+          <p>På vei mot Kirkenes passer vi Neiden, ei lita østsamisk bygd. Ta deg en kaffepause ved Neidenfossen:) 
+        Det er også verdt å besøke Sankt Georgs kapell i Neiden, Finnmarks eldste kirkehus, fra 1565, og det eldste 
+        ortodokse kirkebygg i Norge. Dette henger sammen med at østsamene fra gammelt av var russisk-ortodokse kristne.</p>
+          <p>Kirkenes er by og administrasjonssenter i Sør-Varanger kommune. Vi tar turen videre til Grense Jakobselv 
+        og helt inn mot grensen til Russland. Klikk her for å lese om tur til Grense Jakobselv med bobilen Bob. 
+        Liker man natur og mye av denslags, kan man jo ta seg tur inn til Pasvik og gå flotte turer. Men det blir 
+        nesten for mye natur for en blogger som har vært nr. 8 på topplista til blogg.no, som jo er enda mer glad i 
+        røde løpere, kanapeer og champagne, så vi kjører tilbake til Varangerbotten, selv om det ikke er så mye 
+        kanapeer og røde løpere der heller. Så kjører vi tilbake til Tana Bru, fortsett ingen røde løpere å 
+        skimte, så vi prøver å komme oss til Alta for å sjekke om det ikke kan være mer tilrettelagt for en prominent 
+        toppblogger der. Selveste Kokkejævelen, som jo har vært blogger, holder jo til i Alta, så det kunne være 
+        grunn til å tro at det kunne være en kanape eller to å oppdrive i "Nordlysbyen" Alta. Men vi tar en annen 
+        rute tilbake til Alta. Vi kjører fra Tana Bru over Ifjordfjellet ned Ifjord og så til Børselv og Lakselv. 
+        Vi kjører videre langs Porsangerfjorden til Indre Billefjord, og litt sør for Indre Billefjord tar vi av mot 
+        Trollholmsund for å besøke trollene i Trollholmsund. På bildet under ser vi alle trollene, og så går det en 
+        blogger der midt blant trollene. Han er ikke mye skvetten, bloggeren, vandrer rolig og fryktløst rundt der nede, 
+        omgitt av masse troll. Tøff blogger altså!!!</p>
+          <p>Vi kjører så videre fra Trollholmsund og fortsetter vår ferd sørover, og på tur nedover mot Skaidi er det 
+        mulig å ta avstikkere til Honningsvåg og Nordkapp, til Havøysund, og til Hammerfest. Klikk her for å lese 
+        om Bobilen Bob som besøker byer og steder som begynner på bokstaven "H".</p>
+          <p>Når man ankommer Skaidi følger man så E6 over Sennalandet og ned til Alta. Og i Alta er det jo på sin 
+        plass å besøke butikken til Kokkejævelen. Kokkejævelen har jo vært på toppen av topplista til blogg.no, 
+        altså helt på toppen, enda lenger opp enn en 8. plass, men han blogger ikke lenger, men jeg tenker at det 
+        kan være på sin plass å besøke butikken til en slik legendarisk blogger, om ikke annet for å se om han vander 
+        rundt på røde løpere omkring i butikken! Han har i alle fall mye godt å spise i butikken, også noe man kan 
+        bruke som kanape. Jeg forlater butikken fornøyd.</p>
+          <p>Og så fortsetter jeg kursen sørover, hjemover. Jeg vinker farvel til Finnmark for denne gang! 
+        Finnmark er mye! Det er annerledes! Og det hender det er fint vært der også. Det er ikke mye som 
+        slår midnattsola oppe i Finnmark – magisk!!!</p>
+          <p>Håper dere alle får en fin dag. Takk for at du er innom bloggen min på besøk – velkommen tilbake:)</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/182.00000</textSigle>
+            <title>Maria Zähler</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Zähler, Maria</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2023</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://mariazahler.home.blog/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Uansvarlig økonomisk politikk: Vanlige folk vil få svi for statens overforbruk</head>
+          <p>Kutt i offentlig forbruk vil gjøre det mulig å kutte i avgifter for vanlige folk og skatter for næringslivet. 
+                Dessverre gjør de rødgrønne det motsatte.</p>
+          <p>Man skulle kanskje tro at flere nå ser at at det er tid for å kutte i avgiftene, nå mens folks privatøkonomi er 
+                under sterkt press som følge av skyhøy prisvekst. Men her står vi i Fremskrittspartiet temmelig alene.</p>
+          <p>Innvendingene vi møter dreier seg som regel om at det særnorske høye avgiftsnivået er helt nødvendig for å finansiere 
+                felles velferd. At det finnes et betydelig potensial for kutt i offentlig forbruk, uten at man trenger å gå løs på sentrale 
+                velferdstjenester, er ikke noe man hører mye om. I det hele tatt er det skremmende lite fokus i norsk offentlighet på dette.</p>
+          <p>Nå, når folks kjøpekraft er under angrep, ville en effektivisering av offentlig pengebruk være en naturlig strategi for å 
+                finne midler til ulike tiltak for å verne om folks økonomi, som for eksempel avgiftskutt. Regjeringen hadde helt rett da de 
+                sa at det var viktig å stramme inn på pengebruken, og da de snakket om en ansvarlig økonomisk politikk.</p>
+          <p>Problemet er bare at når det kom til stykket, så valgte regjeringen heller å stramme inn livreima i vanlige folks privatøkonomi 
+                og for norsk næringsliv, i stedet for å stramme inn livreima for staten.</p>
+          <p>Statsbudsjettet for 2023 har en utgiftsside på svimlende 1748 milliarder kroner. Statsbudsjettet har altså vokst dramatisk, 
+                bare fra det allerede skyhøye nivået i 2022 på 1576 milliarder kroner.</p>
+          <p>Til sammenligning er utgiftssiden på Sveriges statsbudsjett for 2023 på 1195 svenske kroner. Svenskene er dobbelt så mange 
+                som oss, og vårt budsjett er mye større enn deres. Selvfølgelig er det betydelig rom for effektivisering.</p>
+          <p>Likevel har regjeringen ikke lagt inn et eneste krav til effektivisering av offentlig sektor i sitt budsjett. De har i stedet 
+                valgt å en kraftig økning i forbruket, og sender regningen til næringslivet, der man fra før ser problemer. Mange bedrifter melder 
+                om oppsigelser og permitteringer, lavere investeringer og svakere lønnsomhet. Regjeringens drastiske skattesmell på nær 50 milliarder 
+                kroner kommer til å gjøre en vanskelig situasjon verre. Det blir dyrere å være norsk bedriftseier, dyrere å ansette. Og investorer 
+                møter en helt ny uforutsigbarhet med regjeringens brå vendinger.</p>
+          <p>Trass i all retorikken rundt dette med å "ta de rike", så er det faktisk vanlige folk som kommer til å ta støyten også på dette 
+                området til slutt, når det blir færre arbeidsplasser. Regjeringen setter norsk økonomi over styr. Det er ikke ansvarlig styring.</p>
+          <p>Det er viktig med balanse i offentlige budsjetter. Selvsagt må vi unngå at budsjettpolitikken bidrar til økt press på rente og 
+                inflasjon. Og da er ikke svaret økte skatter og avgifter – ikke i dagens Norge – ikke før man har gjort alt man kan for å ta offentlig 
+                forbruk ned.</p>
+          <p>Vi bør effektivisere mer i offentlig sektor, og sette grenser for hva skattebetalerne skal bekoste. Ikke alle gode formål er 
+                viktige nok til at man skal tvinge skattebetalerne til å bekoste det. Vi må prioritere tøffere. Det betyr at det må kuttes på 
+                kultur, pressestøtte, bistand, i diverse støtteordninger til ulike organisasjoner og subsidier, og vi må slanke offentlig 
+                administrasjon. Det er ikke ansvarlig økonomisk politikk å ikke begrense dette forbruket – særlig i den situasjonen vi står i nå.</p>
+          <p>Ja, jeg forstår at mange synes det er fint og flott at staten forsørger alskens kunstnere, at NRK får seks milliarder kroner, 
+                at alt fra folkehøyskolelinjer i cosplay og drag til frivillige organisasjoner for ditt og datt får pengestøtte, at vi bruker 40 
+                milliarder kroner på bistand, klimatiltak med tvilsom effekt til titalls milliarder kroner, og et veldig stort offentlig 
+                administrasjonsapparat til gud vet hvor mange penger. Men – vi kan ikke lenger late som om vi har penger til alt. Det kommer 
+                en dag der vi kommer til å trenge disse pengene mer. Nå må vi kutte, både for å få ned presset i økonomien, og for å trygge 
+                morgendagens velferd. Og da begynner man naturligvis med det som er minst viktig, og ikke velferden til de mange. Jeg skjønner 
+                at det er mange gode formål der ute, men staten kan ikke gjøre alt for alle. Nå må det settes grenser.</p>
+          <p>Regjeringens politikk har vist seg å innebære en innstramming i økonomien til vanlige folk og for næringslivet. Det vi i stedet 
+                trenger nå er innstramminger i statens overforbruk, slik at privatøkonomi og næringsliv kan skjermes i større grad, og slik at vi 
+                kan stimulere til økt privat verdiskaping. Det er ansvarlig økonomisk politikk i 2023, og det eneste riktige.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/182.00001</textSigle>
+            <title>Maria Zähler</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Zähler, Maria</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2023</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://mariazahler.home.blog/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Hvorfor konservatisme?</head>
+          <p>Jeg tror ikke at velgere flest er fryktelig opptatt av hva politikere kaller seg. De er opptatt av hva politikerne kan gjøre 
+                for dem. Men diskusjoner om ideologi er noe som opptar mange som er spesielt interessert i politikk, og kanskje særlig oss som er 
+                engasjerte som aktive politikere. Det gjelder uten tvil undertegnede.</p>
+          <p>Det er mange sterke følelser forbundet med ideologi i partiene. I mitt eget FrP er det mange meninger om hva vi er, og hva vi 
+                bør kalle oss. Jeg vil imidlertid tro at de fleste, som meg selv, ikke har noe problem med at partiet betegner seg som liberalistisk 
+                – men det betyr ikke at det er enden på visen. Det er mange liberalister med en sterk ideologisk overbevisning i partiet mitt, men 
+                det er også mange som ikke er så opptatt av slike ting, også har du også en hel del som snarere gir uttrykk for et mer konservativt 
+                grunnsyn.</p>
+          <p>Det viktigste for meg i mitt partivalg er praktisk politikk. Derfor kommer ikke jeg til å kaste bort mange kalorier på å debattere 
+                ideologi internt i partiet. Men jeg er en nerd, spesielt interessert, og jeg vil sette ord på hva jeg tenker om det likevel.</p>
+          <p>Liberalismen har bygget vestlig sivilisasjon fra opplysningstiden av. De moderne, vestlige nasjonalstater er i vesentlig grad et 
+                resultat av gårsdagens liberalisme og nasjonalisme, to ideologier som særlig satte preg på Europa på 1800-tallet.</p>
+          <p>Idéen om det frie mennesket, enkeltindividets rettigheter og begrensning av statens makt, er helt sentralt for det liberale 
+                demokratiet vi lever i. Selv om individets frihet gjerne kunne stått enda sterkere, er nettopp begrensninger av statlig styring 
+                helt sentralt for det vestlige demokratiet.</p>
+          <p>Jeg vil mene at det liberale på sett og vis er viktigere enn selve folkestyret. Demokratiet er begrenset, og må være det. Tyranni 
+                er tross alt tyranni, aldeles uansett om det er et mindretall eller flertall som tyranniserer og forbryter seg mot enkeltmennesker og 
+                berøver folks frihet. Det har historisk vært mye skepsis mot demokratiet, nettopp fordi et system der majoritetens ord er lov fort kan 
+                bli et flertallstyranni. Derfor er liberalismen i mine øyne helt uunnværlig. Det er en grunnplanke i mitt menneskesyn, og i min 
+                ideologiske bevissthet.</p>
+          <p>Men liberalismen er ikke nok alene. Ikke for meg.</p>
+          <p>De som ser på seg selv som rene liberalister – og bare det – bør ta innover seg hva det betyr. Den klassiske liberalismen 
+                omfavner ikke omfattende et skattefinansiert velferdssystem, folketrygd og gratis skole til alle – ting som de aller fleste i 
+                Norge er skjønt enige om. Også de fleste i FrP. Vi er jo tross alt et parti som faktisk legger vesentlig vekt på en del offentlige, 
+                skattefinansierte velferdsgoder, som rene klassiske liberalister per definisjon må være imot.</p>
+          <p>Jeg tror at mange av mine egne partifeller – men også veldig mange nordmenn generelt – er ganske konservative i mange spørsmål, 
+                uten å egentlig vite det. Jeg er i alle fall helt sikker: Jeg er konservativ.</p>
+          <p>Konservatismen har nå i generasjoner vært liberalismens partner på borgerlig side, i tautrekkingen med sosialdemokratene og 
+                sosialistene til venstre. Men konservatismen kan ikke defineres på samme måte som andre ideologier. Den er flyktig, på en måte.</p>
+          <p>Noe av det som kjennetegner konservatisme er nettopp fraværet av ideologiske prinsipper. Mange har sagt det før meg, men 
+                konservatismen er muligens ikke å regne som ideologi. Det handler mer om en holdning til samfunnet, en måte å betrakte og 
+                respondere på endringer på, og en vektlegging av kontinuitet, stabilitet og tradisjoner. Dette har jeg alltid funnet svært 
+                tiltalende.</p>
+          <p>"Tradition is not the worship of ashes, but the preservation of fire", sa den østerrikske komponisten Gustav Mahler. Dette 
+                er et sitat som sier oss veldig mye.</p>
+          <p>Tradisjoner, den nedarvede skikken, normene og verdiene, og de lange linjer. Dette er ting som gir livene våre en dypere mening. 
+                Det ser vi jo ikke minst nå, når julen står for dør. Tradisjonene forbinder oss med våre forfedre, og med hverandre. Det skaper samhold. 
+                En følelse av at vi alle er i samme båt. Skikk og bruk varierer fra hjem til hjem, og fra landsdel til landsdel, men veldig mye går igjen. 
+                Også er det så mye av kulturarven vår som er dypere enn mat, klær og musikk. Vi bindes sammen av sosiale koder, vårt syn på riktig og 
+                galt, våre verdier, etikk og moral.</p>
+          <p>Dette spiller naturligvis en helt avgjørende rolle for et samfunn som det norske. Vår samfunnsmodell er helt avhengig av at vi har 
+                mye tillit til hverandre. Og tilliten vi har til hverandre er bygget på bevisstheten om at vi deler noe dypt og grunnleggende. Det er 
+                dette konservatismen så ofte legger vekt på.</p>
+          <p>Konservatisme handler naturligvis om å konservere. Det er korrekt. Men noen tror at en konservativ alltid motsetter seg endringer. 
+                Det stemmer ikke. Det man som konservativ motsetter seg er endringer for endringenes skyld. Endringer må være godt begrunnede og utredede, 
+                og de må ikke innføres for raskt. Ellers kan vi risikere å skape uforutsigbarhet, ustabilitet og uro i samfunnet.</p>
+          <p>Vi konservative ser samfunnet som et slags økosystem, som vi må være forsiktige med å tukle med. Ellers kan vi komme til å gjøre skade 
+                på bestående goder. Og bestående goder må bevares. Av og til må det justeringer til, for å bevare en god helhet. Vi forandrer for å bevare.</p>
+          <p>Jeg vil forandre Norge. Men ikke for mye, og ikke for grunnleggende. De forandringene jeg ønsker meg, er i grunnen bare kursjusteringer, 
+                som kan sikre at barn som vokser opp i Norge i fremtiden, får den samme tryggheten og friheten som jeg selv har hatt i Norge, men kanskje 
+                også noe enda bedre. Dette har vært min fremste motivator for offentlig engasjement. Hvordan ser Norge ut om 100 år? Vil vi fortsatt være 
+                et av verdens beste land å leve i? Det er tankene og spørsmålene politikere virkelig bør stille seg.</p>
+          <p>Et godt samfunn er verdt å bevare, og da må det også noen endringer til. Vi må tilrettelegge for mer verdiskaping i det private næringsliv. 
+                Vi må bruke skattebetalernes penger mer effektivt, og sørge for at skatte- og avgiftsnivået ikke blir for tungt å bære – hverken for folk 
+                eller bedrifter, dersom vi skal sikre et robust velferdssystem. Vi må føre en innvandringspolitikk som sikrer at vi ikke tar imot for 
+                mange som bare lever på offentlige overføringer, og at vi ikke får for stor kulturell fragmentering og segregering, for å bevare 
+                bestående goder; den høye tilliten og samholdet, og den norske velferdsmodellen som nettopp avhenger av tillit og samhold. Dette 
+                er grunnleggende konservative standpunkter, fordi motivasjonen handler om å ta vare på bestående goder, forvalte det vi har arvet, 
+                til det beste for kommende generasjoner med nordmenn.</p>
+          <p>Konservatisme handler også om skepsis til oppskrifter på det perfekte samfunn, slik ideologier gjerne lover å kunne tilby. Vi vil 
+                ikke igangsette eksperimenter og å forme samfunnet fra topp til bunn etter spesifikke ideologiske prinsipper. Konservative foretrekker 
+                en mer organisk utvikling. Samfunns-økosystemet må styres varsomt.</p>
+          <p>Det er muligens også derfor vi er tilhengere av markedsøkonomi. Fordi markedet er det som oppstår når man lar folk være i fred. 
+                Markedet oppstår samfunnsorganisk, ikke politisk. Selv om politikere kan gjøre mye for å tilrettelegge for markedet, blant annet med 
+                infrastruktur, og kan tukle med og undertrykke markedet, oppstår markedet organisk, uavhengig av politiske vedtak.</p>
+          <p>Konservatisme handler, som ordet indikerer, om å konservere. Det er å se sitt forvalteransvar. Vi forvalter et samfunn vi har 
+                til låns, og som skal overleveres i god stand til neste generasjon. Da kan man ikke bare tenke på seg selv og sitt. Da må man også 
+                forstå at vi er et samfunn, et fellesskap, og at vi trenger en identitet og vår historie, i tillegg til vår individualitet. Uten dette 
+                blir vår eksistens meningsløs og nihilistisk.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/183.00000</textSigle>
+            <title>Bunny trash</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Bunny</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2023</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://bunny.blogg.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>STRELITZIA.</head>
+          <p>For noen dager siden skrev jeg om planten paradisfuglblomst som er en strelitzia, jeg hadde aldri 
+                hørt om eller sett den før, og ble rett og slett forelsket i selve blomsten. Som da nevnt er det 
+                flere, faktisk fem arter av denne, og de stammer originalt fra Sør-Afrika.</p>
+          <p>Strelitzia er en grønn trendplante som har tatt Norge med storm. Det skjønner jeg veldig godt, 
+                da jeg som nevnt ble forelsket ved første blikk da jeg oppdaget den som kalles paradisfuglblomst. 
+                Det er den som er typen 'strelitzia reginae' og har orange og blå blomst. De andre har hvite blomster, 
+                og er mer vanlige, men også vakre, på sin måte. Den man ser mest av er 'strelitzia nicolai', 
+                (hvit og lilla blomst) også kjent som 'villbananen', og noen ganger 'strelitzia augusta' 
+                eller 'strelitzia alba' som har hvit blomst (hvitfuglblomst).</p>
+          <p>Så nå etter å ha satt meg litt mer inn i denne planten, som faktisk var ny for meg, så kan jeg 
+                oppsummere litt om strelitzia generelt og litt om planting og stell.</p>
+          <p>Strelitzia har fantastisk vakre og store blader, og kan bli høy som et tre. Perfekt for de som 
+                vil ha et tropisk innslag i hjemmet, og en ypperlig plante for de som vil gi liv til interiøret. 
+                Med sine store, bananplanteliknende blader blir den raskt et grønt og frodig blikkfang. Den kan bli 
+                imponerende stor, flere meter høy, med rett stell. En leser sendte meg melding her om dagen om hvor 
+                raskt disse vokser, hun hadde nylig kjøpt en liten plante, satt den i større potte, og vips så var den 
+                stor, haha..</p>
+          <p>Men la det være klart, ikke forvent blomster, skjer det så skjer det, men såvidt jeg skjønner er 
+                det sjeldent det skjer, og dessuten blomstrer kun eldre planter.</p>
+          <p>Tilstrekkelig med lys og vann er det viktigste Strelitzia trenger for å ha det bra. Velg en potte med 
+                hull i bunnen, og plasser den på en lun og lys plass. Og som tropiske planter flest, vil også strelitzia 
+                ha det lyst. Sett den på et sted hvor lyset kommer til hele dagen, men unngå direkte sollys i timesvis. 
+                Vanlig stuetemperatur fungerer fint, men liker ikke kald trekk og tåler ikke temperaturer under 10 grader. 
+                Ved rundt 15 grader vil den slutte å vokse, så høyere enn 15 grader bør det være.</p>
+          <p>Strelitzia liker å ha det fuktig rundt seg. Spray gjerne planten med lunkent vann jevnlig, og ikke sett 
+                planten rett ved varmekilder (peis, ovn) der det ofte er tørr luft. Med nok lys og vann vokser Strelitzia 
+                seg frodig og fin uten mye næring, men du kan gjerne gi litt flytende, korttidsvirkende næring cirka én gang 
+                i måneden i sommerhalvåret.</p>
+          <p>Planten er tørst, bør derfor vannes relativt mye. Jorden skal være jevnt fuktig, men ikke bløt. 
+                Akkurat hvor mye avhenger av både størrelsen på planten, plasseringen og tiden på året. Planten trenger 
+                mer vann i sommerhalvåret enn på vinteren, for eksempel. Det beste er også å vanne fra bunnen, og det er 
+                derfor viktig å velge en potte med hull i bunnen. Løft på potten for å sjekke om den er lett eller tung. 
+                Det gir deg som regel en bedre indikasjon på om det er på tide å vanne enn å bare kjenne på jorda med fingeren. 
+                Sørg for å fjerne eventuelt overflødig vann etter en stund, slik at det ikke blir stående vann igjen i potten 
+                over tid.</p>
+          <p>Brune kanter på bladene tyder på for lite vann!!</p>
+          <p>Man kan fint sette Strelitiziaen ut når sommervarmen kommer, den trives ute i både sol og skygge 
+                så lenge temperaturen ikke synker til under 10 grader. Sjekk ofte røttene, de vokser fort, og når det er 
+                mye så pottes den om til litt større potte, hvis ikke hemmes veksten raskt. Strelitzia kan også deles, slik 
+                at man får flere planter. Ta planten ut av potten, og finn et sideskudd med røtter. Del sideskuddet forsiktig 
+                fra morplanten, og pass på at du får med røttene. Plant avleggeren i en ny potte med litt god jord, og vips så 
+                har man en ny liten plante.</p>
+          <p>Forrige plante: Edelweiß.</p>
+          <p>Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på 
+                Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/183.00001</textSigle>
+            <title>Bunny trash</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Bunny</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2023</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://bunny.blogg.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>HJEMME IGJEN ETTER 16-ÅRSJUBILEUM!</head>
+          <p>Nå er vi, jubilantene, hjemme igjen etter en weekendtur på minicruise ut Oslofjorden over Skagerrak og 
+                Kattegat og inn Bay of Kiel og retur igjen med Color Lines båt "Fantasy". Turen nedover var veldig moro, 
+                for da var det passe vind og sjø.</p>
+          <p>Båten gynget godt og alkoholen ble kastet gjennom blodomløpet og de fleste ombord vinglet noe 
+                veldig allerede etter bare fire timer ombord. Alkohol funker fort når det bølger, *ler*.. Snuppen 
+                min og jeg fikk bare tømt ei halv flaske vodka og ei halv flaske shots fredagskvelden, utenom det som ble 
+                kjøpt på puben og i diskoteket. Mtp at flaskene ble kjøpt på taxfree så var jo dette veldig rimelig 
+                beruselse tatt i betraktning, haha..</p>
+          <p>I går på returen var det stille sjø, så da sjanglet ikke folket like mye, ikke snuppen min og jeg 
+                heller, men hellige kaninmåne hvor vi har kost oss. Mama Bella Pizza Ristorante heter de italienske 
+                restaurantene på "Magic" og "Fantasy"-båtene, og vi elsker disse resturantene. Vi spiser middag der begge 
+                veier, for vi kan i bunn og grunn ikke få nok av disse tynne sprø pizzaene med deilig fyll og masse smak. 
+                Bare det å spise der gjør hele turen verdt det. Anbefales virkelig!! Ikke er der dyrt heller, så da er det 
+                bare å gafle innpå..</p>
+          <p>Men vi har gjort så mye mer på turen, denne helga har gått veldig fort. Vi fikk fire timer på 
+                land i Kiel, og der ble det shopping. Det er rart. Noen ganger når vi drar på shoppingtur så finner vi 
+                lite og ingenting, mens andre ganger finner vi mer enn mye. Denne gangen tok det heeeelt av, snuppen min 
+                visste ikke hvor han skulle gjøre av seg stakkar, der var jo sååå mye klær han ville ha. Og SÅÅ mye tilbud. 
+                Det ble en megapose med klær på oss hver før vi gikk ombord igjen, så nå blir det lenge til neste gang jeg 
+                handler klær altså. Vi spiste også frokost i Kiel. Denne gangen fant vi en kafé med så mye godt, og da ble 
+                det kjøpt litt ekstra. Da vi skulle betale bare kikket vi på hverandre "hø, var dét alt?" Billig mat i Tyskland, 
+                ingen tvil om det.</p>
+          <p>Så ellers da. Vært på diskotek ombord, på pub med livemusikk, spist og festet i to døgn, haha.. vi bruker 
+                vanligvis ikke drikke og feste begge veier, altså to kvelder, men denne gangen gjorde vi det. Har man jubileum, 
+                så har man jubileum. Da må man jo markere anledningen så det merkes. Vi gamblet litt på Casino også, men de helt 
+                store gevinstene uteble, men moro og spennende var det uansett. Båten var full også, utrolig masse mennesker, 
+                og mye liv. Normalt synes jeg det er FOR mye når båten er full, men nå har vi ikke vært ombord uten restriksjoner 
+                på lang tid, så dermed føltes det bare deilig å se masse rølp og "rare" mennesker som sjanglet og koste 
+                seg, haha..</p>
+          <p>Vi oppgraderte lugaren vår også, så denne gang hadde vi dobbeltseng med utsikt over handlegata og 
+                livet der, vi bodde vis a vis sushirestauranten. Jeg fikk ikke oppdatert bloggen underveis, nettet ombord 
+                var rævva, så jeg fikk pengene tilbake der, og mobildata er alt for dyrt å bruke. Sånn er det med det. 
+                Avslutningsvis fikk vi tømt taxfreen før vi gikk i land, så en kan trygt si at vi fikk utnyttet turen til 
+                det maksimale, og fått full uttelling hva moro, festligheter og kos angår.</p>
+          <p>Må også si at turen har tatt på kroppen, så i skrivende stund har jeg vannrett posisjon på sofaen 
+                hjemme med to overlykkelige småjenter liggende oppå meg. Det er alltid så fantastisk godt å komme hjem 
+                til dem igjen. Uansett, knallbra minicruise, helg og jubileum.</p>
+          <p>Fredagen var altså 16årsjubileum for snuppen min og meg. Hvis det var noen som lurte. Rart å tenke på 
+                at nå har vi begynt på vårt 17ende år sammen... snuppen min måtte ut å lufte seg, så nå er han på vei hjem 
+                med sushi, og slik runder vi av jubileumshelga vår. Ha en fin kveld alle sammen!</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/183.00002</textSigle>
+            <title>Bunny trash</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Bunny</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2023</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://bunny.blogg.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>GRATULERER MED DAGEN (NESTEN) ALLE MØDRE!</head>
+          <p>Den som glemmer at det er morsdag i dag er ikke mye våken, for nå flommer det virkelig over på alle 
+                plattformer med hyllest til alle mødre. Jeg er med på den, og jeg har gratulert min mamma med morsdagen. 
+                Men jeg vil skrive noen ord om baksiden med dette, at uansett hvor en står å går så er det oppslag plakater 
+                og så videre der en oppfordres til å kjøpe konfekt og blomster til sin mamma. Handelsstanden melker dette 
+                for alt det er verdt, men jeg sier fuck handelstanden og kynismen.</p>
+          <p>Vet dere, bare det å bli husket på morsdagen tenker jeg er det viktigste. At en god mor blir verdsatt, 
+                så en melding, en telefonsamtale, et kort, gjerne et hjemmelaget kort holder i massevis, gleden blir ikke 
+                større eller mindre om man kommer med dyr konfekt liksom. Klart, de fleste elsker blomster og sjokolade, 
+                men den gode samtalen, et personlig kort eller sådan, kan ofte være verdt mer, bety mer for et mammahjerte. 
+                En god mor sitter ikke å forventer noen konfekteske eller blomster til 500 kroner.</p>
+          <p>Som barn brukte jeg alltid å klippe ut et papirhjerte som et kort, der jeg skrev på til mamma hvor 
+                glad jeg var i henne, så brukte jeg lage toastet brødskive med brunost på og kaffe, så vekket jeg mamma 
+                med frokost på senga, og hjemmelaget hjertekort. Alltid tidlig oppe denne dagen gitt. Nå blir det ikke 
+                noe frokost fra meg lengre, men hun hører alltid fra meg på denne dagen, aldri glemt.</p>
+          <p>Men, til det jeg synes er den verste baksiden med at disse dagene blåses opp. For det er ikke alle som 
+                har en mamma som min, eller din. Det er mange som har foreldre, som ikke har satt barna sine først. Det er 
+                veldig mange fosterbarn og barnevernsbarn her i landet. Voksne som ble traumatiserte som barn, barn som er 
+                traumatiserte må, og mange av disse blir traumatisert i dag. Vi snakker om de som har fått barn som ikke 
+                burde ha barn. Folk som har valgt alkohol og rus foran barna sine, barn som har vokst opp med vold, misbruk 
+                og overgrep.</p>
+          <p>Noen har ikke foreldre i det hele tatt. All kontakt er kuttet til barnets beste. Praktisk talt kan 
+                enhver lage barn, men enhver er ikke en bra forelder. Jeg har sett mye, det er mange skjebner der ute. 
+                Selv er jeg heldig, mamma har alltid gjort sitt beste. Men jeg hadde en far som valgte alt annet foran barna 
+                sine. Det være alkohol, kvinner, omgangskrets, whatever.. når jeg så plakater med "har du husket farsdagen", 
+                så fnøs jeg bare, den påminnelsen om farsdag ga aldri noen god følelse. Med årene ble det bedre, og han lever 
+                uansett ikke i dag. Men likevel, slik er det mange som også har det iht morsdagen.</p>
+          <p>Så har man også de som har mistet barna sine. Altså hun dama som hadde en eneste sønn, og han døde i en 
+                ulykke i fjor. Slike skjebner.. det heter seg at få ting er verre enn å overleve sine barn, å være forelder 
+                og følge sine egne barn i graven. Det å sitte der med sorgen når morsdagen kommer, og ingen har sendt kort 
+                eller ringt.. tomhet.</p>
+          <p>Gratulerer med dagen alle mødre som har satt sine barn fremfor alt, stilt opp i tykt og tynt, gjort sitt 
+                beste for at barna skal vokse opp til å bli gode voksne med gode verdier. Tatt seg av dem selv, med kjærlighet 
+                og omsorg. Gratulerer med dagen alle tøffe sterke mødre som har tatt alle utfordringene, med å få barn på skolen 
+                hver dag, stoppet strømper og vasket utallige underbukser. Og en ekstra tanke til de mødre som har mistet sine 
+                barn til sykdommer og ulykker og opplevd den dypeste sorg en mor kan bære. Jeg føler det er viktig å huske 
+                dere også.</p>
+          <p>Sist men ikke minst, takk mamma!</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/184.00000</textSigle>
+            <title>Stiløping i Oslo</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Berg, Toril and Nilsen, Bernt Roald</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2020</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://oslosti.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Kom i stiform uten fiksfakseri</head>
+          <p>En enkel treningsplan for flyt på stien</p>
+          <p>Å trene seg i form til å løpe i skogen burde være en ganske enkel affære. Er det ikke bare å løpe i skogen, a? Det er 
+                lett å bli usikker og forvirret når det er så mye informasjon og snakk om intensitetssoner, terskelfart, laktatprofil, 
+                nøkkeløkter, maksimalt oksygenopptak... osv. Det har i hvert fall jeg blitt. Skal du vinne løp og bli best i verden er dette 
+                naturlig nok ting du bør ta stilling til. Men vi som ikke er tilknyttet Olympiatoppen og bare løper fordi det er gøy trenger 
+                vel ikke å forholde oss til det?</p>
+          <p>I fjor skrev jeg en artikkel for Runners World om å leke seg i form. Premisset var enkelt: Det er én ting vi med sikkerhet 
+                kan si at alle gode løpere gjør: de løper. Og det er akkurat det vi også skal gjøre: bare løpe.</p>
+          <p>Treningsfilosofien min baserer seg på Olympiatoppens artikkel Hvordan trener verdens beste utholdenhetsutøvere, og hva kan 
+                vi lære av dem? I artikkelen kan vi lese at en toppidrettsutøver gjennomfører 10–15 % av treningsmengden med høy intensitet. 
+                Det tilsvarer rundt én og en halv til to timer i uka. Resten av treningen gjennomføres i lav til moderat intensitet. Så hva 
+                kan vi mosjonister lære av dette? Jo, det krever ikke så mye å komme i god form. Alt du trenger å gjøre er å løpe bittelitt 
+                med høy intensitet, så kan resten være kos.</p>
+          <p>En toppidrettsutøver løper 15–20 timer i uka. Mest sannsynlig gjør ikke en mosjonist det, så la oss si at du løper 6 timer 
+                i uka. Siden du har mindre treningsmengde og lenger tid til å restituere mellom hver økt, kan du løpe litt større andel av turene 
+                dine med høyere intensitet. Dermed skal én til en og en halv time av de 6 timene utføres med høy intensitet. Det tilsvarer ca. 
+                20% av treningsmengden din, resten løpes rolig.</p>
+          <div>
+            <head>Intensitetssoner uten fiksfakseri</head>
+            <p>Så hvordan vet vi hva som er høy intensitet og hva som er rolig løping? Olympiatoppen har definert det med fem 
+                        intensitetssoner basert på pulsmåling. Men det er vel ingen grunn til å gjøre det så komplisert? Jeg definerte mine 
+                        egne intensitetssoner basert på hvordan treningen føles.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Kosesonen (Olympiatoppens Sone 1–2)</head>
+            <p>En helt uanstrengt løpetur hvor prat og kos trumfer fart og prestasjoner. Det er lov å stoppe for å se på utsikten, 
+                        raste, utforske naturen og nye stier (eller lage dødsirriterende lange stories på Instagram). Det meste av treningen bør 
+                        foregå i kosesonen, rundt 80% av treningen.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Flytsonen (Olympiatoppens Sone 3)</head>
+            <p>Du flyter på stien, løper ganske fort, men komfortabelt, og du kan holde farten i en god stund. Å si noen ord i ny og 
+                        ne går greit, men prate kan du gjøre en annen gang. Du trenger ikke å løpe mer enn 30–60 minutter i flytsonen i 
+                        uka (10–15% av treningen.)</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Melksyresonen (Olympiatoppens Sone 4)</head>
+            <p>Nå klarer du knapt å snakke. Melkesyra brenner i beina og du puster og peser. Korte intervalldrag på stien løpes 
+                        i denne sonen. Løper du en tjue minutter til en halvtime i denne sonen hver uke vil du merke god fremgang 
+                        (5–10% av treningen).</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Smertesonen (Olympiatoppens Sone 5)</head>
+            <p>Nå er det syrefest. Du hiver etter pust. Hele kroppen verker etter å stoppe. Du går i kjelleren for å holde 
+                        farten oppe og klarer kun å løpe i denne sonen i en kort stund. Vi prøver for det meste å unngå smertesonen (0–5% av treningen.)</p>
+          </div>
+          <div>
+            <p>Videre i Olympiatoppens artikkel om hvordan verdens beste utholdenhetsutøvere trener, står det at treningsøktene med høy 
+                        intensitet gjennomføres som intervalltrening og som hurtig langkjøring. I tillegg løper de en rolig langtur på over to timer 
+                        hver uke. Basert på det har jeg forenklet det hele enda mer og formulert hele treningsplanen i en setning:</p>
+            <p>Løp en lang tur, en rask tur og noen korte turer.</p>
+            <p>Dét er det. Om det blir 40 kilometer eller 100 kilometer i uka er ikke så farlig, så lenge du har fulgt "treningsplanen" 
+                        og gjennomført en langtur og en rask tur, så kommer du garantert gradvis i bedre form. Langturen utføres i kosesonen og kan 
+                        være alt fra to til tre mil eller mer. Den raske turen foregår i melkesyresonen og kan være en løpetur med motbakkedrag eller 
+                        tusenmetere på en gangvei eller noe helt annet som får opp pulsen. De korte turene er alt fra 5 til 12 kilometer jogging eller 
+                        gåturer i kosesonen og kanskje en tur i flytsonen.</p>
+            <p>Er stiløping nytt for deg vil du merke utrolig stor fremgang ved å bare løpe i skogen. Ta det gradvis. Løp litt lenger for 
+                        hver gang og til slutt kan du løpe ganske langt. Når du er mer erfaren og ønsker å spisse formen så er det bare å løpe litt 
+                        fort en gang i blant. Så enkelt er det.</p>
+            <p>Under kan du se et eksempel på en treningsuke som følger denne tilnærmingen til stiløping.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>En uke med stiløping uten fiksfakseri</head>
+            <p>Jeg har løpt mye i mange år og har ligget på rundt 100–150 kilometer med stiløping i uka. Grunnlaget er derfor relativt 
+                        godt. Nå løper jeg litt mindre, mellom 50–80 kilometer i uka. Dette er en treningsmengde som gjør at jeg helt fint kan løpe 
+                        langt og lenge og fullføre de fleste ultraløp når jeg måtte ønske det. Her er et eksempel på en nokså vanlig uke med løping 
+                        for meg. Noen ganger løper jeg mindre andre ganger mer. Skal du konkurrere eller løpe styggfort, må det litt kraftigere kost 
+                        til og jeg ville trent mer som jeg har beskrevet i artikkelen: Hvordan trene til fjelløp.</p>
+            <div>
+              <head>Mandag</head>
+              <p>Sykkeltur til marka med bakkedrag på sti</p>
+              <p>8 km og ca. 300 høydemeter</p>
+              <p>Her sykler jeg til Lofthus og løper inn i Marka derfra. En klassisk runde som går til Storhaug, langs Langevann, 
+                                til Trollvann og tilbake til Lofthus. Mye gromsti for penga. På denne turen gir jeg på i alle motbakker og får litt 
+                                naturlig intervalltrening og dekker ukens trening i melkesyresonen.</p>
+            </div>
+            <div>
+              <head>Tirsdag</head>
+              <p>Stirsdag med Sky Blazers</p>
+              <p>12 km og ca. 500 høydemeter</p>
+              <p>Akkurat nå er det dessverre ikke Stirsdag, men dette er en løype jeg løper nesten hver uke. Jeg pleier 
+                                å ta det helt rolig.</p>
+            </div>
+            <div>
+              <head>Onsdag</head>
+              <p>Hviledag</p>
+              <p>Det er nå kroppen henter seg inn og bygger muskler, sies det.</p>
+            </div>
+            <div>
+              <head>Torsdag</head>
+              <p>Rask tur opp og ned Grefsenkollen</p>
+              <p>12 km og ca. 400 høydemeter</p>
+              <p>Dette er ukas raske tur. Denne runden liker jeg å tenke på som et skyrace i miniatyr. Ruta starter midt på Grünerløkka 
+                                og går opp til Akebakkeskogen og traverserer Grefsenåsen og til toppen av Grefsenkollen, for så å "stupe" ned til Løkka 
+                                igjen via Lofthus og Muselunden.</p>
+            </div>
+            <div>
+              <head>Fredag</head>
+              <p>Store Gryta Rundt</p>
+              <p>7 km og ca. 250 høydemeter</p>
+              <p>Her løper jeg fra parkeringsplassen på Solemskogen og en runde rundt vannet Store Gryta. Østsiden av vannet er et 
+                                lite stykke villmark midt i Lillomarka.</p>
+            </div>
+            <div>
+              <head>Lørdag</head>
+              <p>Langtur fra Løkka til Barlindåsen</p>
+              <p>24 km og ca. 700 høydemeter</p>
+              <p>En helt rolig langtur til en klassisk åskam i Lillomarka.</p>
+            </div>
+            <div>
+              <head>Søndag</head>
+              <p>Fotosafari i Grefsenkollen</p>
+              <p>5 km og noen høydemeter</p>
+              <p>Dette kan knapt anses som en treningstur, men musklene får blod i omløp og sjelen får spa. Her løper jeg opp til 
+                                Grefsenkollen med kamerastativ og bruker ganske lang tid på å loke rundt i åsen og ta bilder. Så løper jeg ned igjen.</p>
+              <p>Som du ser går alle løpeturene i Lillomarka og gjerne i Grefsenkollen. Dette er ikke fordi det er noe bedre sted enn 
+                                noe annet, men fordi det er det som passer inn i hverdagen min. Når jeg har tid tar jeg gjerne turen lenger inn i 
+                                Nordmarka eller til Østmarka.</p>
+              <p>Oppsummert er det bare å løpe, mest rolig, noen ganger litt fortere, andre ganger litt lenger.</p>
+              <p>Lykke til med treningen! Vi løpes!</p>
+            </div>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/184.00001</textSigle>
+            <title>Stiløping i Oslo</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Berg, Toril and Nilsen, Bernt Roald</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2020</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://oslosti.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Utsnitt fra stiens late dager</head>
+          <p>En fotoserie fra skogens skyggefulle stier.</p>
+          <p>Nå som sommeren er forbi og høsten har meldt sin ankomst er det godt å kunne se tilbake på sommerens late dager på stien. I år 
+                har jeg hverken løpt på eksotisk sti i utlandet eller i den norske fjellheimen, men holdt meg til nærmarkas kronglete stier. Fra 
+                den hete asfaltjungelen har jeg løpt til den skyggefulle skogen. Kjent dunsten av knusktørr barnål, harpiks, lyng og vannfattig myr. 
+                Lukten av barndommens skog. En bekymringsløs tid hvor skogens mørke sider holdes i sjakk av utallig nyanser grønt. Solen kjemper seg 
+                forbi grantoppene og gjennom bjørkas trekroner før noen skarve solstråler treffer skogbunnen. I markas kaos leder det sparsomme lyset 
+                oppmerksomheten til skogens ulike bestanddeler. En bregne her, en stein der og en markblomst borti der. Alle får sin velfortjente 
+                oppmerksomhet nå og da.</p>
+          <p>På sommerens løpeturer har jeg prøvde å fange noen av disse solstrålene i håp om å kunne gjenskape litt av sommeren på stien. 
+                Her er et knippe av bildene jeg har tatt. Nyt stien.</p>
+          <p>God tur!</p>
+          <p>Takk for sommeren. Vi løpes!</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/184.00002</textSigle>
+            <title>Stiløping i Oslo</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Berg, Toril and Nilsen, Bernt Roald</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2020</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://oslosti.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Stiløping rundt Dausjøen</head>
+          <p>17 km over stupbratt berg og langs Dausjøens ville bredder.</p>
+          <div>
+            <head>Dausjøen Rundt</head>
+            <p>17 kilometer</p>
+            <p>450 høydemeter stigning</p>
+            <p>Teknisk skogssti og terreng</p>
+            <p>Stille skogsvann og stuppbratt berg</p>
+            <p>Butikk på Kjelsås</p>
+            <p>Trikk til Kjelsås</p>
+            <p>Jeg har alltid oversett Dausjøen. Aldri tenkt på det som et sted verdt å løpe. Så en dag kom jeg over en liten 
+                        passasje i H.O. Christopheresens bok På gamle veier og nye stier i Oslomarka:</p>
+            <p>"Fra Vårnhus går jeg ned på Dausjøen, Maridalens skjulte hjerte, som pumper Nordmarka livgivende vann ned i Maridalsvannet. 
+                        På østsiden av Skarselva hever bergveggen seg steilt opp, det villeste parti i all Maridalens ynde. Den korte elvestubben mellom 
+                        Dausjøen og Maridalsvannet er både romantisk og omskiftelig. Først er elveløpet trangt og vilt, som en typisk fløtningselv langt 
+                        inne i Nordmarka. Men lenger nede rinner den vesle elven stilt som en dansk å."</p>
+            <p>Det hørtes jo unektelig ut som et sted verdt en løpetur. Jeg begynte å studere kartet for å finne en rute. Det var sparsomt 
+                        med stier rundt vannet og enkelte steder så terrenget ganske bratt ut, men noen tråkk skulle jeg vel klare å oppdrive? Så en 
+                        regntung sommerdag tok jeg trikken til Kjelsås og løp mot Dausjøen. Det tok ikke lang tid før jeg søkkvåt og begeistret sto 
+                        på kanten av Dausjøbergets stupbratte fjell og skuet utover Maridalen. Ferden gikk videre ned til vannkanten og nordover til 
+                        en sugen myr, en eng av brennesle på vestsiden og til slutt vill sti ned til Dausjøelva. Turen gikk så som så, men jeg satt 
+                        igjen med en følelse av at Dausjøen var noe for seg selv, en liten bøyg jeg ikke hadde knukket i Maridalen. Siden har jeg 
+                        loket i kratt og myr før jeg omsider har funnet en rute som er verdt å dele med dere. Bli med på ferden til de dødes 
+                        tjern i Maridalen:</p>
+            <p>Hele Maridalen er gravd ut av en isbre fra siste istid og langs Dausjøens bredder er terrenget svært variert, over 
+                        Dausjøberget løper vi på et smalt tråkk gjennom en flott lyngfuruskog og ned til mer tettgrodd vegetasjon i vannkanten. 
+                        Her er stien smal og til tider fraværende, men byr på artig klyving og gamping gjennom myr, opp berg, forbi fossefall og 
+                        rundt kampestein. I nordenden av vannet ligger Sørbråtemyra med flere meget sjeldne plantearter og rik sumpskog. På vestsiden 
+                        av Skarselva og Dausjøen går turen inn i et gammelt hogstfelt, før løpeturen tar oss ned til klassisk markaterreng ved Dausjøen 
+                        og til kulturlandskap ved Dausjøelva. Langs elva finner vi jettegryter som bevis på isbreens utgravinger for tusener av år siden. 
+                        En flik av den gode gamle Greveveien krysser elva, mens stien langs elvebredden tar oss ned til den nye Greveveien, landeveien 
+                        langs Maridalsvannet som leder tilbake til Kjelsås.</p>
+            <p>Og hva med Dausjøens navn? Hvor kommer det fra? Noen mener det er her de kastet Svartedauens offer, enkelte hevder en 
+                        tømmerfløter gikk gjennom isen og endte sine dager her, andre tror det er det blikkstille vannet som har gitt Dausjøen sitt navn. 
+                        Uansett opprinnelse, er det et navn med karakter. Et navn som innbyr til mystisk og trolsk stemning. Et navn som passer til en 
+                        krevende tur på gjengrodd sti, over stokk og stein, gjennom lyng og eng, forbi stup og dype vann. Oppskriften på en perfekt tur, 
+                        om du spør meg.</p>
+            <p>God tur!</p>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/185.00000</textSigle>
+            <title>Caroline Berg Eriksen</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Eriksen, Caroline Berg</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2016</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.carolinebergeriksen.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>diy: home made body scrub</head>
+          <p>Dette er årstiden hvor de fleste av oss opplever litt tørr hud, ikke bare i ansiktet, men også på 
+                kroppen. En varm dusj og såpe hver dag bidrar ikke akkurat til å holde på fuktigheten, så det er viktig 
+                at du er flink til å smøre kroppen din godt inn etter hver gang du dusjer. En annen ting som jeg er utrolig 
+                glad i, er å bruke en god skrubb et par ganger i uken. Det finnes veldig mange gode kroppsskrubber å få kjøpt 
+                i dag, og jeg har allerede mange favoritter som jeg gjerne går til innkjøp av, men noen ganger er det også 
+                utrolig hyggelig å bare lage det selv! Denne skrubben lager du enkelt av ingredienser du kanskje har hjemme 
+                allerede. Den lukter friskt og syrlig, og olivenoljen i den etterlater huden utrolig myk. Jeg liker å ta med 
+                meg krukken i dusjen, bli ordentlig god og varm i huden først og deretter skrubbe meg. Det er så deilig! Og 
+                du, dette er kjempefint å gi bort i gave også :) Oppskriften fant jeg HER.</p>
+          <p>du trenger</p>
+          <p> 7 dl. sukker, 2 dl. olivenolje, 1 ts. vaniljepulver, saften av 1 sitron, skallet av 3 sitroner</p>
+          <p>slik gjør du</p>
+          <p>Ha alt sukkeret i en stor bolle og tilsett olivenoljen. Skvis over saften av 1 sitron og bruk et 
+                rivjern til å raspe skallet av 3 sitroner. Bland alt godt sammen og dryss over vaniljepulver også.</p>
+          <p>Ferdig på 1-2-3! Oppbevares i romtemperatur og gjerne på glassbeholdere. Fungerer også som en 
+                supersjarmerende gave.</p>
+          <p>– brukes hver gang du vil skjemme deg selv litt ekstra bort –</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/185.00001</textSigle>
+            <title>Caroline Berg Eriksen</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Eriksen, Caroline Berg</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2016</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.carolinebergeriksen.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>what a night!</head>
+          <p>Tusen takk til helt fantastiske venner for tidenes feiring i går! Du vet at du koser deg når du sitter 
+                ved bordet, spiser, drikker og skravler i 6 timer! Jeg fikk jo til og med taler og så mange fine ord at 
+                jeg ble helt rørt. Det er virkelig så mye mer enn jeg hadde forventet! Det er ikke gitt at du skal få så 
+                gode venner i voksen alder, så jeg er evig takknemlig og vet at vennskapet vårt vil vare livet ut!</p>
+          <p>Jacob &amp; Gabriel serverer alltid magisk mat og i går landet alle sammen på en 5-retter. Altså, nam!</p>
+          <p>I dag lå vi i sengen til klokken ti alle tre og nå har vi nettopp spist en sen frokost med egg og alt 
+                som hører til. Jeg ser det er litt liv i skibakken her i dag, så jeg er veldig fristet til at vi skal ta 
+                oss en tur, solen skinner til og med! Men det jo langrennski Nelia har, vi tenkte å vente til neste år med 
+                slalåm. Er det noen som har noen erfaring med hvor gamle barna bør være før de prøver seg på det? Jeg føler 
+                i hvert fall at nærmere 3 år er en passe alder – sammen med oss selvfølgelig! Herlighet, når jeg tenker meg 
+                om har jeg faktisk ikke stått på slalåm siden før graviditeten. Tror jeg. Det begynner i hvert fall å bli 
+                altfor lenge siden, så jeg kjenner at jeg savner det og Siljan Skisenter burde være en perfekt plass for 
+                de første klønete turene før ting sitter igjen. Det ser jo aldri ut til at det er noen der! Men hvis ikke 
+                det blir her, så får jeg satse på at det er som å sykle: at jeg aldri har glemt det. For i påsken blir det 
+                kanskje en tur til fjells, gleder meg til det allerede! Akkurat i dag får det vel holde med en gåtur i det 
+                fine været:) Ha en deilig søndag!</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/185.00002</textSigle>
+            <title>Caroline Berg Eriksen</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Eriksen, Caroline Berg</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2016</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.carolinebergeriksen.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>finally together again</head>
+          <p>Nå koser jeg meg! Jeg har jo egentlig kost meg de siste 12 dagene også, det har vært helt fantastisk 
+                å være så nære familien min, men nå kjenner jeg at det er uendelig godt å ha fått Lars-Kristian hjem igjen. 
+                Og denne gangen skal dere få slippe klissete bilder ;) Ser dere jeg har fått bursdagsgaven min? Den står 
+                fortsatt innpakket ved siden av meg, men jeg skal pakke opp så snart denne bloggposten er ute. Er veldig 
+                spent på hva det er, og tror jeg har en liiten anelse. Jeg har seriøst røntgensyn når det kommer til pakker. 
+                Jeg gjetter det nesten alltid, til Lars-Kristians store fortvilelse ;)</p>
+          <p>Vi slår på stortromma med en helnorsk fredagskveld i dag – Idol på skjermen og taco på bordet. 
+                Akkurat som det skal være! Jeg tipper vi er flere som har det akkurat på samme måte akkurat nå? Jeg vil 
+                uansett bare si GOD fredag til alle sammen! Nyt kvelden!</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/185.00003</textSigle>
+            <title>Caroline Berg Eriksen</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Eriksen, Caroline Berg</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2016</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.carolinebergeriksen.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>dagen min og dagen din</head>
+          <p>God morgen fantastiske lesere, og tusen takk for alle de fine bursdagshilsenene i går! Jeg ga meg 
+                selv en bursdagsgave og tok meg rett og slett en fridag, det var deilig! Så nå er jeg altså 29 år, har 
+                fulladet batteriene og er mer enn klar for å ta fatt på mitt siste år i 20-årene. Og så er jeg uendelig 
+                klar for å få hjem Lars-Kristian igjen. </p>
+          <p>I går ble jeg, tradisjonen tro, vekket med kake, gaver og gratulasjoner på sengen og jeg føler meg 
+                virkelig som verdens heldigste. Neste gang jeg er hjemom blir det massasje på meg, så jeg gleder meg 
+                allerede :) Jeg feiret kvelden ved å ta med meg mamma på middag og show i Oslo går. Etter at jeg ble 
+                mor selv, føler jeg at dagen min er like mye mamma sin. Det er tross alt hun som kjempet for at jeg 
+                skulle få komme til verden for 29 år siden, og det er hun og pappa som har gitt meg en bedre barndom 
+                enn jeg noen gang kunne spurt om. </p>
+          <p>Jeg er stor fan av Cecilie Steinmann og for noen uker siden ble jeg invitert til førpremiere av hennes 
+                nye show på Latter – Märtha the Musical. Da jeg fortalte at jeg hadde bursdag samme dag, fikk jeg i tillegg 
+                middag i restauranten deres og det var jo så utrolig hyggelig! Vi ble møtt med Champagne på det fineste bordet 
+                og utrolig deilig mat før showet startet, så jeg hadde jo virkelig tidenes feiring!</p>
+          <p>Forestillingen var fantastisk  morsom! Jeg ser at den ikke fikk så bra av anmelderne, men den anmeldelsen 
+                var ikke rettferdig etter min mening – og det sier jeg ikke fordi jeg så forestillingen gratis. Jeg har lyst 
+                til å ta med meg Lars-Kristian på den også, for jeg lo så jeg nesten tisset på meg flere ganger. Og hesten 
+                til Märtha var jo helt magisk! Haha! Spilt av Jakob Schøyen Andersen, sønnen til min barndomsheltinne Hege 
+                Schøyen. Må si han virkelig følger i sin mors fotspor, han var dødsbra! I tillegg var musikken fengende og 
+                danserne i showet var overraskende gode, så vi storkoste oss :)</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/185.00004</textSigle>
+            <title>Caroline Berg Eriksen</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Eriksen, Caroline Berg</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2016</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.carolinebergeriksen.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Happy birthday, sweetie!</head>
+          <p>Tipper du får deg en god overraskelse når du leser denne bloggposten, jenta mi!  Det er baksiden 
+                ved å gi meg log in til bloggen din ;) </p>
+          <p>28. januar, for 29 år siden, kom du til verden! En dag jeg for alltid vil være takknemlig for :) 
+                Vi er gift, vi er samboere, vi er kjærester, vi er bestevenner. Vi er alt ! Men ikke minst, vi er et team! 
+                Ingen kan knekke oss, og ingen kan splitte oss! Jeg savner deg og Nelia utrolig mye her nede i Spania! 
+                Dagene går alt for sakte :O Heldigvis er det ikke mer enn én dag før vi sees igjen :D Jeg elsker deg 
+                utrolig mye, og gleder meg så alt for mye til å se dere igjen! Elsker deg over alt på jord, hilsen 
+                Lars-Kristian</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/185.00005</textSigle>
+            <title>Caroline Berg Eriksen</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Eriksen, Caroline Berg</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2016</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.carolinebergeriksen.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>a splash of color</head>
+          <p>God kveld! I dag har vi vært på et etterlengtet besøk hos kafeen til Anette i Gamlebyen. Verdens 
+                beste kaffe får jeg der, hos Stockfleths i Oslo og Stockmand i Skien. Men jeg kan jo ikke legge skjul 
+                på at søster sin er en ekstra favoritt, ikke bare fordi hun er søsteren min, men også fordi hun har så 
+                mange eksotiske muligheter. I dag fikk jeg caribbean coffee med smak av kokos og jeg prøvde også ut 
+                meksikansk kaffe med chili og ingefær. So so so good!</p>
+          <p>Nelia fikk vegansk blåbærmuffins to ganger og koste seg nesten i stykker.</p>
+          <p>Følg gjerne kafeen på Facebook HER om du her nysgjerrig på konseptet og hva de har å tilby :) </p>
+          <p>Nå tror jeg rett og slett at jeg skal ta kvelden snart, i dag føler jeg at noen har vasket meg og hatt 
+                meg i en tørketrommel: skrukkete og ristet rundt omkring. Haha! Ganske kjedelig følelse ;) Tror det henger 
+                litt igjen fra den lange dagen i går og at jeg ikke fikk sovet ut i dag… men i morgen har jeg bursdag! 
+                Og da er det vel min tur til å ligge litt lenge – i hvert til halv åtte! Craziness!</p>
+          <p>Håper dere har hatt en kjempefin lillelørdag! Er så glad for alle fine ord og tilbakemeldinger som har 
+                tikket inn den siste tiden, det betyr veldig mye for meg. </p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/185.00006</textSigle>
+            <title>Caroline Berg Eriksen</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Eriksen, Caroline Berg</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2016</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.carolinebergeriksen.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>cord dungaree dress</head>
+          <p>God morgen! Herlighet, i går var ikke helt dagen etter klokken ni. Da jeg var på vei hjem til 
+                Sarpsborg var Tusenfrydtunnelen  stengt og det var omkjøring nesten helt til Oslofjordtunnelen før 
+                jeg kunne peile meg inn mot retning Sarpsborg. Så jeg var jo trøtt som en strømpe og ikke hjemme før 
+                halv tolv. Men hele dagen var så bra, så jeg sovnet med et smil om munnen og våknet litt for tidlig. 
+                Nå ser jeg frem til en treningsøkt, men først må jeg ut på linsejakt. Jeg hadde tydeligvis tatt med 
+                meg en tom pakke med linser og ikke en full… hei distré! Da jeg fomlet rundt på badet etter øynene mine 
+                i dag tidlig, ble jeg nesten redd da det bare var én eneste linse igjen. Jeg får enten skaffe meg en 
+                sjåfør, det går ikke an å kjøre med det ene øyet lukket. -3.25 er ikke noe å spøke med! </p>
+          <p>Starter dagen med å vise dere et av mine favorittplagg for tiden: seleskjørtet. Kan brukes med 
+                både skjorte, genser og tykk strikk under :)</p>
+          <p>Nå sitter jeg og klemmer i stykker Nelia, jeg var jo borte absolutt hele dagen i går og fikk nesten 
+                ikke sett henne, så i dag skal vi være sammen :) Etter at jeg har gjort alt jeg må, skal vi besøke tante 
+                på jobb og kanskje stikke innom noen andre på veien også. Ville bare innom for å ønske dere en fin dag! </p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/185.00007</textSigle>
+            <title>Caroline Berg Eriksen</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Eriksen, Caroline Berg</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2016</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.carolinebergeriksen.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>møter, terningkast og juice</head>
+          <p>Hei fra Oslo! Nå sitter jeg på Joe &amp; The Juice og tar en jobbpause mellom slagene, elsker Joe’s AMG, 
+                den er så god at jeg drakk den opp sammen med en liten shot før jeg rakk å ta noen bilde, og nå bestilte 
+                jeg nettopp en kaffeshake også. Skal sitte her og få unna litt ting, så kaffe i en liten annen form enn sort 
+                kommer godt med :) I dag har jeg hatt så mange fine ting på planen og enda er ikke dagen over! Jeg blir hentet 
+                om bare en halvtime, og da skal jeg avgårde til Gardermoen for å gjøre en siste jobbrelatert ting før ferden 
+                omsider går hjemover. Gleder meg allerede til mammas kyllingsalat som jeg vet venter hjemme!</p>
+          <p>Jeg har blitt kortere på håret igjen og akkurat nå kjennes forandringen overveldende, selv om den er 
+                helt lik som for et par måneder siden. Håret mitt vokser virkelig i rekordfart og det er alltid fint å vite. 
+                Det er så mye lettere å se det nå som det er såpass kort enn da jeg hadde lenger hår. Gleder meg til å 
+                style håret mitt i morgen, så regner jeg med at jeg er fornøyd, jeg elsket det jo forrige gang! Lekte 
+                litt med tanken på lenger hår igjen i dag, men dette kjennes fortsatt mer meg. I hvert fall enn så lenge :)</p>
+          <p>Fant meg et nytt favorittblad hos Gevir i dag, dette var virkelig helt fantastisk! Så mye god mat, 
+                jeg ble så inspirert!</p>
+          <p>Det er helt fantastisk å lese tilbakemeldingene deres på videoen jeg la ut tidligere i dag! Det varmer 
+                og gjør at jeg vil lage mye mer videoblogg, så jeg tror 2016 blir året hvor jeg absolutt kommer til å bruke 
+                nettopp video flittigere. Gleder meg allerede!  En annen ting som varmer er å lese denne ukens Se &amp; Hør som 
+                jeg bare måtte plukke med meg etter kommentar fra en av dere. Jeg har fått terningkast 6 av Jan Thomas 
+                og det er jo kjempegøy! Det er alltid gøy å se han trille terning, men når du er en del av terningspillet, 
+                er det også veldig skummelt. Ikke verst å være klar for rød løper i Hollywood og å være en inspirerende og 
+                sexy helhet – tusen, tusen takk :) </p>
+          <p>Tipper forresten pappa blir stolt når han leser dette også, jeg vet nemlig at Se &amp; Hør er hans 
+                guilty pleasure nummer 1! Haha :) </p>
+          <p>PS! Terningkastet er IKKE sponset! LOVER :O</p>
+          <p>Håper dere har hatt en fin dag! Jeg stikker innom igjen litt senere.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/186.00000</textSigle>
+            <title>Escapeaway reiseblogg</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Escapeaway</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2017</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.escapeaway.no/reiseblogg/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>OPPLEV ITALIAS VARME KILDER</head>
+          <p>Vi kan takke romerne for deres forkjærlighet for de varme kildene. For takket
+                    være denne lidenskapen oppførte romerne kurbad alle steder på deres vei der de
+                    fant helsegivende kilder, da de nøt å slappe av i disse badene, å sosialisere
+                    seg og å bli gjenstand for helse, kraft og mot gjennom vannets mange egenskaper.
+                    I dag dukker det ikke opp et nytt hotell uten at det har en spa-avdeling, og det
+                    er sjelden man ser en renovering av et eldre hotell som ikke blir “pimpet” med
+                    en spa-avdeling der man før hadde tennisbane eller felleslokale. I dag har vi
+                    heldigvis fått teknologi til å oppføre et spa selv om det ikke nødvendigvis er
+                    en kilde der. Vi har nok en gang falt pladask for det varme vannet! Det
+                    spesielle med Italia er at det fortsatt pipler direkte ut av jorden mange
+                    steder.</p>
+          <p>I dag er le terme (også kalt stabilimenti termali eller spa – etter den belgiske
+                    byen av samme navn) offentlige eller private bygninger som er bygget i
+                    forbindelse med naturlige, varme kilder (terme), der man tilbyr forskjellige
+                    behandlingsformer som utnytter vannets helsegivende effekter. Disse
+                    behandlingene blir ofte supplert av muligheter for å motta andre, mer medisinske
+                    behandlinger (både akademiske og alternative), samt å få massasje og gå i sauna.
+                    Noen steder finnes det fortsatt “gratis” kurbad, der man med andre ord ikke har
+                    utbygget hele kilden med saunaforhold, garderober og behandlingsrom, men der man
+                    simpelthen kan dyppe kroppen i naturlige omgivelser.</p>
+          <p>De termiske egenskapene brukes ikke kun innenfor velvære og mer eller mindre
+                    alternative helbredelsesforløp i dag, men også innenfor hydrologi, farmakologi,
+                    biokjemi, fysiologi og alle andre deler av medisinstudiet som har noe med
+                    termale behandlinger å gjøre, som revmatologi, ortopedi og gynekologi,
+                    dermatologi, pediatri, geriatri, m.fl. Det er altså en stor industri som tjener
+                    på jordens magi.</p>
+          <div>
+            <head>Hva er dette fenomenet?</head>
+            <p>De kildene som romerne var så begeistret for å besøke og besette, er kilder
+                        som springer naturlig ut fra undergrunnen, og avhengig av deres utspring og
+                        underjordiske forløp har forskjellige egenskaper og temperaturer. Det er
+                        egentlig snakk om regnvann som gjennom en lang årrekke renner gjennom
+                        undergrunnen, og som samles opp og berikes av forskjellige mineraler fra
+                        jorden. Vannet i Terme di Saturnia i det sørlige Toscana er for eksempel en
+                        svovelholdig kilde som springer ut fra et vulkansk krater, og spruter ut 800
+                        liter vann på ca. 37,5° i sekunder, mens kilden ved Petriolo, også sør for
+                        Siena i Toscana, skiller seg ut ved et høyt innhold av
+                        svovel-salt-sulfat-bikarbonat, som er alkaisk og hypertermisk, og samtidig
+                        holder en temperatur på 43° C.</p>
+            <p>Drar du til Piemonte (Acqui Terme) finner du vann som naturlig holder en
+                        temperatur på 75° C og 50° C da det kommer så raskt opp fra jorden at det
+                        ikke rekker å kjøles ned, og fordi det kommer fra en meget dyp, indre kilde
+                        som er i berøring med magma. I tillegg til å være svovelholdig er det også
+                        et meget saltholdig vann da det på sin underjordiske ferd har plukket med
+                        seg en del salt fra underjordiske saltvannslommer under Po-sletten i
+                        Nord-Italia.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Hvor finner jeg disse kurbadene og naturlige kildene?</head>
+            <p>De absolutt mest kjente kurbad-destinasjonene i Italia er øya Ischia utenfor
+                        Napoli, byen Montecatini Terme i det nordvestlige Toscana, og Abano Terme
+                        ved Padova i Nord-Italia. I Nord-Italia kan du dessuten besøkte Acqui Terme
+                        i Piemonte, som er en tradisjonell kurby med flere varme kilder, og midt på
+                        et av byens torg springer en av disse frem med svovelholdig vann på 75° C. I
+                        Toscana er kilden Saturnia ytterst populær, ikke minst takket være
+                        muligheten til å kunne ta seg en dukkert utenom de etablerte kurbadene og
+                        altså bare gå i vannet. Det er spesielt ettertraktet å komme hit i ly av
+                        mørket og bade i den varme kilden mens ildfluene danser under
+                        stjernehimmelen og fullmånen smiler til jorden. Toscana har mange andre
+                        kurbadebyder, bl.a. Casciana Terme, Chianciano Terme, Gambassi Terme og
+                        Rapolano Terme. Det finnes også naturlige varme kilder i Sør-Italia, bl.a.
+                        finner du dem på den Eoliske Øya Vulcano utenfor Sicilias nordkyst.</p>
+            <p>Og så er det gratiskildene, som enten kommer i form av en mindre innsjø eller
+                        en foss som ved Saturnia, og som du finner midt i en skog, i en veisving, på
+                        en bakketopp eller uventet ved en liten strand ved havet – som ver Terme
+                        Libere di Sorgeto på Ischia. I Toscana kan du spørre etter Bagno Vignoni
+                        (Siena), Petriolo (Grosseto), San Filippo (Siena), San Casciano (Siena)
+                        eller Terme di Petriolo (Grosseto). I regionen Lazio kan det samme la seg
+                        gjøre ved Ficonella (ved Roma), ved Piscine Carletto (Viterbo) og ved San
+                        Sisto (også Viterbo). Mens du i Sør-Italia skal til Campania, nærmere
+                        bestemt Fumarole (Napoli) eller Sorgeto på Ischia, eller til Calabrias
+                        Cerchiara (Cosenza). På Sardinia finner du også en gratis kilde ved
+                        Forddongianus (Oristano).</p>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/186.00001</textSigle>
+            <title>Escapeaway reiseblogg</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Escapeaway</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2017</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.escapeaway.no/reiseblogg/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>STEDER I ITALIA DU KANSKJE IKKE HAR HØRT OM, MEN HELT KLART BØR BESØKE!</head>
+          <p>Italias skjønnhet og kultur er så stor og kompakt at landet umulig kan beskrives
+                    godt nok med ord eller bilder. Det må i så tilfelle uendelig mange ord og bilder
+                    til for å gjøre et forsøk. I stedet for å begynne på en enorm “Coffee Table
+                    Book” som det utvilsomt ville endt opp med å bli, foretrekker jeg å fokusere på
+                    noen av de mindre kjente perlene som jeg mener til sammen utgjør det
+                    ekstraordninære ved Italia. I mine øyne er Italia nemlig et ekstraordniært
+                    feriemål da det (nesten) ikke spiller noen rolle hvor du drar eller hvor du ser,
+                    for uansett er det noe fantastisk å oppdage.</p>
+          <p>Italia rommer utrolig mange severdigheter som ikke alltid havner øverst på
+                    reiseguidenes lister over anbefalinger. De forsvinner liksom blant de store
+                    mastodontene. Hvis jeg skulle reist til Italia i morgen ville jeg planlagt et
+                    besøk til noen av disse mindre kjente, men ytterst severdige attraksjonene:</p>
+          <div>
+            <head>Parken Parco dei Mostri ved Bomarzo i Lazio</head>
+            <p>I Lazio finner du tre vidunderlige historiske fotspor: etruskernes, romernes
+                        og middelalderens. I Bomarzo finner du et fjerde spor, nemlig dette unike
+                        “kunstverket” Parco dei Mostri – Monsterparken, som ble skapt av prinsen
+                        Pier Francesco Orsini i 1552. Når du trer inn i denne parken møtes du av
+                        overraskelse på overraskelse i form av fantasifulle og mytologiske dyr og
+                        figurer som er hugget ut i vulkanske steiner.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Slottet Castello di Sammezzano i Toscana</head>
+            <p>Det er nok kun de færreste som vet at det i Toscana finnes et maurisk slott
+                        kalt Sammezzano. Slottet befinner seg i Reggello ved Firenze, og er et
+                        enestående eksempel på et gjennomført maurisk slott. Slottet ble innredet
+                        som et perfekt lite “Alhambra” i det 18. århundret av en lidenskapelig
+                        spansk herre som hadde stor sosial og politisk betydning i datidens Firenze.
+                        Dessverre er slottet kun åpent for offentligheten ved spesielle
+                        anledninger.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Byen Cività di Bagnoregio i Lazio</head>
+            <p>Byen Cività di Bagnoregio er å finne på den fornemme listen over de vakreste
+                        middelalderbyene i Italia: I Borghi più belli d’Italia, og det forstår jeg
+                        godt. Byen kalles ofte for Den Døende Byen, fordi dens fundament av porøs
+                        tuffstein ofte har vært nær ved å kollapse. Byen har rundt 15 innbyggere i
+                        dag, og når via en gangbro fra nabobyen Bagnoregio.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Den arkeologiske parken Pantalica ved Siracusa på Sicilia</head>
+            <p>Vest for Siracusa på Sicilia finner du et utrolig skue kalt Pantalica. Byen
+                        Siracusa har havnet på UNESCOs liste over verneverdig kulturarv sammen med
+                        dette stedet. Det er snakk om en nekropolis som ble oppført for over tusen
+                        år siden av et folk som man i dag vet meget lite om. Ved Pantalica er
+                        arkeologien grodd sammen med naturen, og historien med mysteriet. Det er
+                        snakk om en kalkveggsfasade, et fremspring, som dekker et komplekst system
+                        av grotter som sannsynligvis fungerte om gravplasser.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Byen Viganella i Piemonte</head>
+            <p>Denne byen er kjent for å ha en kunstig sol. Det er et ambisiøst prosjekt som
+                        løser et utbredt problem; nemlig den manglende solen i enkelte fjellområer.
+                        I Viganella har man altså oppført en kunstig sol i form av et enormt speil
+                        som reflekterer solen lys ned på byen – akkurat slik man har gjort med
+                        Solspeilet i Rjukan. Prosjektet har kostet cirka 100.000 euro og tiltrekker
+                        besøkende og nysgjerrige fra hele verden.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Landsbyen Bussana Vecchia i Liguria</head>
+            <p>Den ble kalt for “Spøkelsesbyen”. I år 1887 ble Bussana Vecchia rammet av et
+                        voldsomt jordskjelv som etterlot byen i en så dårlig stand at man så seg
+                        nødt til å evakuere dem som overlevde. En ny bydel ble oppført lengre nede i
+                        skråningen (Bussana Nuova), og Bussana (nå kalt “gamle” – Vecchia) lå øde i
+                        flere tiår. Men i 1950-årene dro en gruppe tyske kunstnere til ruinene og
+                        gjenoppbygde landsbyen slik at den i dag fremstår som et lite,
+                        internasjonalt samfunn med middelalderlige omgivelser og en innbydende
+                        stemning.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Pålehytter på Museo delle Palafitte ved Ledrosjøen</head>
+            <p>Pålehytter er kanskje ikke det første du tenker på i forbindelse med Italia.
+                        Men det viser seg at man har gjort flere pålehytte-funn ved flere an
+                        innsjøene i Nord-Italia. Et av de største funnene ved gjort ved Ledrojøens
+                        østlige bredder i 1929, der man fant intet mindre enn 10 000 påler under
+                        vannets overflate. Dette skulle vise seg å være restene av en
+                        pålehyttelandsby, som formodes å stamme fra bronsealderen. I dag ligger det
+                        et museum her, som hele familien vil ha fornøyelse av å besøke.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <p>Det var et lite utvalg av de utallige mulighetene du har av unike utflukter
+                        på din Italia-ferie. Jeg håper det har gitt deg inspirasjon til din neste
+                        reise til Italia!</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>FERIE I EGEN VILLA I ITALIA</head>
+            <p>Hvis du er en av dem som er ute etter en selvstendig, uavhengig og privat
+                        ferie i Italia, der du kan komme deg langt bort fra alskens regler, tiltak
+                        og turister, der alle løper om kapp til bassenget så snart solen gavmildt
+                        deler ut sine varme stråler, så behøver du ikke å lete lenger. Du har nemlig
+                        nå muligheten for å bo i din helt egen villa på din ferie i Italia, hvor
+                        vertsparet består av deg og din(e) reisefelle(r) og frokostbufféten er opp
+                        til deres egne kreative evner på kjøkkenet – deres helt eget kjøkken, vel å
+                        merke.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Privatliv og avslapning til fornuftige priser</head>
+            <p>Men har jeg råd til å leke herre i mitt eget personlige, italienske
+                        herskapshus på ferien min, vil mange utvilsomt spørre seg selv når de ser de
+                        mange fordelene ved å bo i egen villa på reisen til Italia. Ja. Rett og
+                        slett. Selv om fordelene ved å bo i egen villa, som ubrutt privatliv og
+                        avslapning, tidvis kan komme på svimlende summer, kan du faktisk få disse
+                        luksuriøse godene til ganske fornuftige priser. Hvis antallet reisende
+                        tilsvarer villaens kapasitet er det faktisk ikke store forskjeller på å bo i
+                        egen villa på ferien din og å bo i f.eks. feriesentre eller
+                        leilighetskomplekser. I motsetning til feriesentre o.l. får du bare mer for
+                        pengene ved å bo i en villa, hvis formålet altså er å bli avskjermet fra det
+                        mer turistpregede Italia på din ferie.</p>
+            <p>Da villamulighetene er mange i Italia kan det bli et luksusproblem å velge
+                        hvilken villa man vil bo i, men uansett hva valget faller på finnes det en
+                        luksusløsning på ditt luksusproblem.</p>
+            <p>På din ferie til Italia kan du med et opphold i en av de mange villaene langs
+                        kysten og stranden la havbrisen kjærtegne deg mildt i ansiktet, la vannet
+                        avkjøle deg i de glohete sommermånedene og la den glitrende sanden begrave
+                        dine tær med lindrende og avslappende fornemmelser.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Fortryllende natur og historiske villaer</head>
+            <p>Hvis du til gjengjeld foretrekker eksotiske omgivelser i et varmt klima
+                        finner du ikke bedre villaer enn dem på øyene Sicilia og Sardinia eller dem
+                        i Amalfikystens fortryllende natur, der du garanteres glødende varmegrader,
+                        spektakulære utsikter og imponerende villaer, som alle er med på å gi deg en
+                        avslappende og variert ferie.</p>
+            <p>I tillegg til disse villamulighetene kan du foreta en ekstraordinær reise
+                        tilbake i tid og innkvartere deg i en av de mange historiske villaene som
+                        ble bygget for mer enn hundre år siden. Villaer som du bl.a. kan finne i
+                        Veneto, Toscana, Villa La Volpe og mange flere steder.</p>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/187.00000</textSigle>
+            <title>Kokkejævel</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Sandøy, Asbjørn</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2021</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://kokkejaevel.blogg.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>HOTELLFROKOST</head>
+          <p>Det er slett ikke på denne måten jeg har tenkt å leve resten av livet, men i disse viktige innledende ukene 
+                tror jeg det er lurt av meg å holde meg strengt til oppsatt kalorimengde slik at jeg har full kontroll på prosessen. 
+                Nå spiser jeg riktignok mer til vanlig til frokost enn på bildet, for hjemme har jeg både (lett)majones, tomat og agurk, 
+                men det funker dette også. Smør/margarin har jeg (heldigvis) aldri spist, så er vant til at brødmaten er 
+                litt småtørr, he he.</p>
+          <p>Flyet går 11:55, men jeg er ikke hjemme i Alta før nærmere seks. Håpløst flytilbud her oppe, og jeg må  blant annet 
+                innom Tromsø en tur for og sitte der et par timer og vente til flyet til Alta går. Det tar to timer å komme seg fra Alta 
+                til Gardermoen, mens det tar fem timer å komme seg fra Kirkenes til Alta. Ingen hadde godtatt dette sørpå.</p>
+          <p>Matpakka er selvfølgelig klar. Tidligere betydde timevis på flyplasser tusenvis av ekstra kalorier, både i form av 
+                feit mat, fetende drikke og kanskje noe søtt i tillegg. Da er det greit å ha noen slagna knekkebrød å trekke fram når 
+                klokka blir 12:00 og 16:00, ha ha. Ha.</p>
+          <p>Tenk, på den scenen der satt jeg og ble "bokbada" i går kveld. En spesiell, men veldig artig opplevelse som jeg er 
+                glad for at jeg ble invitert til. Virka som publikum koste seg også.</p>
+          <p>Hjemme er det sykdom. Etter å allerede ha gjennomført en ukes forkjølelse har Lillebror har bare blitt verre og 
+                verre den siste uka. I går ble det legebesøk bare for å utelukke noe alvorlig, for han har det virkelig ikke bra nå. 
+                Heldigvis var det verken korona, RS-virus eller lungebetennelse, bare slikt sm en hver liten gutt bare må gjennom for 
+                å bygge opp et immunforsvar, men det er vondt å se at han begynner å gråte hver gang han hoster fordi halsen er så betent. 
+                Selv om jeg vet det er "sunt" å være litt syk av og til, så håper jeg han snart er på bedringens vei.</p>
+          <p>Nå skal jeg straks dra ut til flyplassen. God lørdag alle sammen!</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/187.00001</textSigle>
+            <title>Kokkejævel</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Sandøy, Asbjørn</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2021</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://kokkejaevel.blogg.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>EG SAKNAR DIG!</head>
+          <p>Vi kranglet da jeg dro.</p>
+          <p>Har vært så mye.</p>
+          <p>Så ofte.</p>
+          <p>Så lenge.</p>
+          <p>At det flyter over.</p>
+          <p>Av og til.</p>
+          <p>Også for oss.</p>
+          <p>Gleder meg til i morgen.</p>
+          <p>Trenger ikke mange.</p>
+          <p>Dere.</p>
+          <p>Mine.</p>
+          <p>Mer enn nok.</p>
+          <p>For meg.</p>
+          <p>Elsker fortsatt.</p>
+          <p>Deg.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/187.00002</textSigle>
+            <title>Kokkejævel</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Sandøy, Asbjørn</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2021</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://kokkejaevel.blogg.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>FYLLESYK HVER JÆVLA DAG!</head>
+          <p>De siste ukene, gjennom disse innleggene i forbindelse med Kokkejævelkuren, har jeg vært nokså åpen opp mitt omtrent 
+                daglige ølkonsum gjennom mange år. Etter at Lille Vakre plutselig bare døde så har det vel egentlig bare vært på søndager 
+                jeg har vært kjørbar fra morgen til kveld.</p>
+          <p>Jeg har gjort mange forsøk på livsstilsendring opp gjennom, men aldri på noe tidspunkt har det vært aktuelt 
+                for meg å kutte ut hverdagspilsen. Klarte ikke å se for meg en hel uke, de siste årene, en hel dag, uten øl. Den som 
+                ga meg glede, motivasjon og belønning. Roet nervene, skuldrene og magen litt på tunge dager, men også veldig mye dårlig 
+                samvittighet og masse skam og selvforakt. Jeg var overbevist om at jeg var alkoholiker, (den kanskje største 
+                tabusykdommen av dem alle), og at sykdommen var blitt kronisk og ingenting å gjøre med.</p>
+          <p>Likevel sto jeg opp klokka fem, stilte på jobb klokka seks og jobba så lenge det enn måtte være nødvendig. 
+                6-7 dager i uka. I år etter år etter år. Så lenge jeg holdt meg til mine fire, noe jeg stort sett gjorde, så var 
+                jeg aldri fyllesyk. Fire øl på en godt vant mann på, etter hvert, langt over hundre kilo er ikke det samme som fire 
+                øl på vever kvinne på 67 kg. Det er det mange som glemmer når de fordømmer meg i kommentarfeltet når jeg forteller om dette.</p>
+          <p>På tirsdag er det fire uker siden jeg tok min siste hverdagspils. Jeg var da blitt så bælfeit, 138,5 kg, at selv 
+                jeg forsto at jeg ikke kunne fortsette på denne måten veldig mye lenger. Klarte jo ikke en gang å sette meg ned på 
+                gulvet og leke med Lillebror. For å kunne gå tilstrekkelig ned i vekt, og bli der, så simpelthen bare måtte hverdagspilsen 
+                ofres, og det har vært overraskende enkelt!</p>
+          <p>Jeg som trodde jeg var en innbarket alkoholiker som kom til å sitte her  på kveldene og skjelve og svette i abstinenser. 
+                Jeg har faktisk ikke kjent på savnet eller suget i det hele tatt. Klart det har vært kvelder som har vært vanskelige fordi 
+                selve livet har vært vanskelig, og hvor jeg normalt ville drukket øl for å komme meg helskinnet gjennom dagen, men heller 
+                ikke på disse kveldene, (og det er en del av dem), har jeg lengtet etter øl. Jeg har bare reflektert over at jeg for bare 
+                noen uker siden garantert ville satt meg i bilen for å kjøpe, selv om jeg kanskje hadde bestemt meg for å ikke drikke akkurat 
+                den dagen.</p>
+          <p>Det har rett og slett vært irriterende enkelt. Det jeg trodde var en avhengighet jeg ikke hadde krefter til å bekjempe, 
+                viste seg å bare være en jævla dårlig vane som etter hvert hadde utviklet seg til en slags tvangstanke, på samme måte som 
+                overspisingen er/har vært.</p>
+          <p>Til mitt forsvar må det jo også sies at jeg er på et helt annet stadium av livet nå enn jeg, naturlig nok, noen 
+                sinne har vært, og det slett ikke er sikkert at det hadde vært like enkelt hvis jeg hadde gjort dette for si tre, fire, 
+                fem eller ti år siden. Det spiller heller ingen rolle. Hovedsaken er at jeg gjennomfører nå og at det ikke er noe fare for 
+                at jeg havner på dårlige vaner igjen. På samme måte som når jeg slutta over natta med 40 om dagen for 10-12 år siden, og 
+                ikke har tatt et eneste drag siden, kommer jeg heller ikke til å gå til bake til gamle synder med hverdagspilsen. Kroppen 
+                har rett og slett fått nok og går videre, uten å se seg tilbake.</p>
+          <p>Dette ble et helt annet innlegg enn jeg hadde tenkt! Da jeg skrev overskriften, (skriver alltid overskriften først), 
+                så var tanken at å skrive om at jeg, spesielt den siste uka, har følt meg fyllesyk hver eneste morgen når jeg våkner. 
+                Litt trøtt, tørst og med lett hodepine. Ikke slik voldsom skallebank, men en slik murrende hodepine som må kan få hvis 
+                man har tatt et eller to glass for mye.</p>
+          <p>Jeg vet med sikkerhet at jeg ikke har tatt et eneste glass for mye, siden jeg jo ikke har tatt noen i det hele tatt, 
+                men jeg har en teori om at det kanskje er hjernen som reagerer på det nokså voldsomme energiunderskuddet. De siste ukene 
+                har jeg fått i meg om lag 1500-2000 kcal mindre pr dag enn jeg har brukt, og det er klart at hjernen etter hvert legger 
+                merke til at glykogenlagrene ikke lenger til en hver tid renner over av melk og honning og sier i fra om at</p>
+          <p>"Hei der, tjukken! Ligg ikke der med den stadig mindre magen din og tro du ser særlig deilig ut. Kom deg heller opp 
+                og gi meg frokost for pokker!"</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/187.00003</textSigle>
+            <title>Kokkejævel</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Sandøy, Asbjørn</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2021</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://kokkejaevel.blogg.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>HÆ, HELE 2,2 KG NED I UKE 8!?!</head>
+          <p>Innrømmer faktisk at jeg skvatt litt til da jeg så vekta i morges, for hadde slett ikke forventet en slik voldsom 
+                nedgang åtte uker inn i mitt nye kostholdsregime. Hadde selvfølgelig forventet nedgang siden jeg holder meg trofast til 
+                kostholdsplanen, men da mer i størrelsesorden 500-1000 gram, ikke 2200 gram!</p>
+          <p>Uansett, godt med en positiv overraskelse, for det er ikke til å komme bort fra at det er fryktelig mange fristelser 
+                nå i førjulstiden, både hva mat, julesnop, drikke og bakverk angår, men jeg har imidlertid bestemt meg for å spare alt slikt 
+                til mellom jul og nyttår. Det går egentlig helt greit. Jeg blir ikke lykkeligere av julemarsipan i november, jeg blir 
+                bare feit av det.</p>
+          <p>Denne uken har jeg ikke gjort noen endringer i kostholdet. Dere husker jeg måtte øke matinntaket i uke 6 fordi jeg 
+                rett og har holdt meg på samme mengde nå i to uker i strekk. Det fungerer fint. Har også fortsatt med den grove havregrøten 
+                til kvelds som jeg begynte med i forrige uke. Topper den med sukrinstrø og kanel. Har blitt helt hekta, og er dessuten deilig 
+                med litt variasjon fra knekkebrødene.</p>
+          <p>Hvorfor jeg plutselig gikk ned så mye denne uken? Jeg tror det rett og slett handler om økt bevegelse. Jeg har jo (med vilje) 
+                gjennomført alle disse ukene med vektnedgang uten annen mosjon enn den jeg får fra jobben, og uken i uken som har gått har det 
+                vært velsignet  mye å gjøre i julegavebutikken. Ergo har jeg vært mye mer i bevegelse enn tidligere samtidig som jeg ikke har 
+                økt matinntaket. Matematisk skulle det gi økt vektnedgang, og det har det altså også gjort.</p>
+          <p>Hvorfor jeg ikke mosjonerer eller trener? Vel, det gjør meg ekstra sulten og fokuset mitt disse ukene har vært å få 
+                kontroll på mat- og drikkeinntaket mitt. Noe som er vanskelig nok om jeg ikke i tillegg skulle gått rundt med ekstra sult 
+                eller belønningshunger fordi jeg har vært så "flink" å trene. På sikt vil jeg nok prøve å trene litt, men akkurat nå har 
+                jeg mer enn nok med å skape meg gode kostholdsvaner jeg kan leve med resten av livet.</p>
+          <p>Nå må jeg jobbe! Har endelig bare blitt åtte minus, så skal henge opp en girlander rundt inngangsdøra. Har tenkt på 
+                det lenge, men har vært så bikkjekaldt de siste dagene at det har vært helt uaktuelt å være mer ute enn absolutt nødvendig. 
+                Etterpå blir det pakkings. Mange ordre i dag også. Håper også på mer og mer besøk av lokalbefolkningen. Har betalt en formue 
+                for å reklamere i Altaposten med åpningstidene, (Åpnet hver dag fram til jul, søndager også, fra 10-18), så håper på god 
+                trafikk i ukene fram mot jul:)</p>
+          <p>Jeg bruker NHI.no sin energikalkulator for å beregne hvor mye energi jeg trenger. For å gå ned 1 kg kroppsfett på en uke 
+                må du tilføre kroppen ca 7000 kcal mindre enn den forbruker. Så enkelt (og så vanskelig), men hokus pokus er det ikke.</p>
+          <p>Total vektnedgang etter 8 uker: 16,8 kg</p>
+          <p>Hvordan har det gått med deg i uken som gikk?</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/187.00004</textSigle>
+            <title>Kokkejævel</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Sandøy, Asbjørn</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2021</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://kokkejaevel.blogg.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>DESEMBERBLOD</head>
+          <p>Det er ingen hemmelighet at å drive for seg selv kan være en nokså nervepirrende øvelse, især når store deler av det 
+                jeg  kaller et levebrød er å selge nisjeprodukter som ofte ikke har stort annen markedsføring enn mine egne rosende ord. 
+                Julen er naturligvis høysesong for slike varer og en god julehandel han fort stå for 2/3 av hele årsomsetningen.</p>
+          <p>Fjorårets suksess fungerer aldri to år på rad. I dette markedet må man hele tiden evne å fornye seg, både sortiment 
+                og markedsføringsmessig, samtidig som man også naturligvis må være en tradisjonsbærer for folks folks positive førjulstradisjoner. 
+                Du må evne å holde deg relevant. År etter år etter år.</p>
+          <p>Om du lykkes eller ikke vet du egentlig ikke før butikken stenger lille julaften. Det er så mye som må klaffe, samtidig. 
+                Du må våge å gamble på et tilstrekkelig stort varelager, men samtidig må du holde litt igjen så du ikke går på ræv hvis du 
+                blir sittende inne med for mye etter julesalget.</p>
+          <p>Hvert eneste år på denne tiden begynner jeg å blø neseblod. Årsaken er åpenbar og kjent. Blødningene varer til midten 
+                av desember. Da ser jeg gjerne hvilken vei det bærer og det er for sent  å eventuelt bestille opp nye varer, og ikke mer 
+                jeg kan gjøre fra eller til.</p>
+          <p>Normalt trenger jeg bare å sette meg ned en halvtimes tid med nesa opp og puste rolig, men i dag ville det pokker ikke 
+                stoppe. Blodet dryppet taktfast ut av nesen i halvannen time før det koagulerte til og fra, men fortsatte med smådrypp i 
+                mange timer. Først og fremst jævlig irriterende! "Heldigvis" har det vært ganske rolig i butikken i dag, for jeg er jo alene 
+                og må ut og betjene kunder når de kommer, og det tar seg dårlig ut når innehaveren ser ut som en skrekkfilm.</p>
+          <p>Nei, det går seg nok til i år også, men er jo litt ekstra nervepirrende med ikke bare et nytt levebrød, men også forsøke 
+                å redefinere seg selv som menneske etter alt som har skjedd.  At man plutselig etablerer seg med småunger igjen er jo 
+                også en risikofaktor.</p>
+          <p>Nå er klokka seks og jeg skal kjøre hjem. I morgen tidlig er det veiing. Det blir veldig spennende! Jeg har ikke sprukket 
+                denne uken heller, men det virker som om vektnedgangen har stabilisert seg litt, men jeg vet ikke. Vi får se i morgen tidlig.</p>
+          <p>Ha en nydelig kveld!</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/188.00000</textSigle>
+            <title>VamPus' Verden</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Lunde, Heidi Nordby</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2023</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://vampus.blogspot.com/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Kunstdebatt i kjelleren</head>
+          <p>Krenkelseskulturen når nye høyder, når ragebaiting av Nasjonalmuseets direktørs uttalelser gjør at folk som for et kvarter 
+                siden knapt nok visste at et bilde eksisterte, plutselig bruker det som profilbilde på sosiale medier. Kulturkrigerne har blitt 
+                de nye "woke" - årvåkne i sin påpasselighet at enhver pirking i det nasjonale er det samme som å pirke i deres egen identitet. En 
+                debatt fullstendig ut av proporsjoner - slik kulturkrigen har vært hele tiden!</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/188.00001</textSigle>
+            <title>VamPus' Verden</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Lunde, Heidi Nordby</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2023</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://vampus.blogspot.com/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Falsk solidaritet?</head>
+          <p>Når FrPere skriver harmdirrende om likestilling og feminisme, kan du banne på at det handler om muslimer!</p>
+          <p>Før jul ble det spilt inn en video med over tretti stortingsrepresentanter som viser solidaritet med frihetskampen i Iran. Dette 
+                harselerer Frps Erlend Wiborg med i et innlegg i Subjekt, og kaller det "falsk solidaritet" fordi vi blant annet ikke støtter FrPs forslag 
+                om å forby at barn kan ha på seg hijab i Norge. For å være helt ærlig tror jeg iranske kvinner som risikerer livet sitt når de demonstrerer 
+                i Iran driter i debatten om hijab på barn i Norge. Men initiativet til videoen var tatt av søsteren til min svigerinne, som begge 
+                opprinnelig er fra Iran. Så FrPs Erlend Wiborg sier egentlig at HANS engasjement for likestilling og kvinner i Irans frihetskamp er 
+                større enn en kvinne fra Iran som har jobbet for likestilling og Irans frihetskamp siden hun kom til Norge som flyktning. Hennes 
+                initiativ er falsk solidaritet, i motsetning til hans brennende hjerte for likestilling og kvinners rettigheter.</p>
+          <p>Herregud...</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/188.00002</textSigle>
+            <title>VamPus' Verden</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Lunde, Heidi Nordby</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2023</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://vampus.blogspot.com/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Støres sugerør</head>
+          <p>Ifølge statsminister Jonas Gahr Støre er det gal bruk av sykehusets ressurser dersom du blir frisk raskere med behandling der 
+                det er ledig kapasitet. Det er å ha "et privat sugerør inn i sykehusenes budsjetter" Men når pengene følger deg som pasient er det 
+                strengt tatt du som har et sugerør inn i offentlige budsjetter. Det var også meningen. Men det er tydeligvis mer sosialt og solidarisk 
+                med helsekø. I verdens rikeste land kan vi nemlig ta oss råd til at du går på full sykelønn mens du venter på det venstresida mener er 
+                en mer moralsk overlegen medisinsk behandling i det offentlige.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/188.00003</textSigle>
+            <title>VamPus' Verden</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Lunde, Heidi Nordby</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2023</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://vampus.blogspot.com/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Når de gode styrer</head>
+          <p>Da Jens Stoltenbergs statssekretær ble portrettintervjuet i Dagens Næringsliv beskrev hun forskjellen fra sin tidligere jobb 
+                i Røde Kors og det å jobbe ved statsministerens kontor slik: "Forskjellen på Røde Kors og Statsministerens kontor, er at nå skjønner 
+                ikke alle at vi er de gode". Intet mindre. Denne holdningen mener jeg er påtakelig på venstresida - pidestallspolitikere som ser på 
+                seg selv som moralsk overlegne alle andre. Selvsagt er det mange årsaker til regjeringens manglende popularitet, men jeg tror denne 
+                holdningen ikke akkurat bidrar.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/188.00004</textSigle>
+            <title>VamPus' Verden</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Lunde, Heidi Nordby</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2023</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://vampus.blogspot.com/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Europa: Mens vi venter på EØS-utredningen</head>
+          <p>Mens vi i Norge evaluerer alternativer til EØS-avtalen, kan vi snart regne et av alternativene som ferdigevaluert: Brexit 
+                og Storbritannias nyvunne selvråderett. Lite av det som ble lovet har slått til, og det meste har blitt verre.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/188.00005</textSigle>
+            <title>VamPus' Verden</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Lunde, Heidi Nordby</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2023</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://vampus.blogspot.com/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Shabana Rehman: Den fryktløse jenta</head>
+          <p>Det første som slår meg når jeg tenker på Shabana Rehman, er statuen "Fearless girl", den fryktløse jenta. Reist i en annen 
+                sammenheng, utfordrer hun den ikoniske, smått fryktinngytende oksen på Wall Street, med et trassig blikk og hendene i livet. 
+                Statuen av henne ble satt opp i forbindelse med kvinnedagen i 2017, og var et PR-stunt for å oppfordre finansbransjen til å 
+                ansette flere kvinner. Men hennes betydning vokste til noe større, som også endret vårt syn på oksen i møte med den lille jenta. 
+                Da den fryktløse jenta ble satt opp foran oksen, endret den nesten karakter. Tidligere så oksen ut som om den var midt i et tilløp, 
+                men i møtet med den fryktløse jenta ser det mer ut som at den har stoppet opp og nøler. Vil den vike unna, eller vil hun?</p>
+          <p>Da Shabana Rehman løftet Mullah Krekar skjedde det samme. Hun sa selv at hennes intensjon var å vise at om en kvinne kan løfte 
+                denne mannen, kan han ikke være særlig farlig. Men det var ikke bare Krekar hun løftet den kvelden. Det var oss.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/188.00006</textSigle>
+            <title>VamPus' Verden</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Lunde, Heidi Nordby</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2023</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://vampus.blogspot.com/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Toppverv i utlandet</head>
+          <p>Forrige uke ble det kjent at Erna Solberg har takket nei til internasjonale toppverv og ønsker gjenvalg som leder i Høyre 
+                og statsminister i Norge. Man skulle tro at det kanskje stoppet flommen av påstander om at norske politikere kun bryr seg om 
+                nettopp toppverv i utlandet og derfor dilter etter internasjonale organisasjoner. Men nei da!</p>
+          <p>Her tar jeg til motmæle mot alle påstandene i kommentarfelt og debatter om at norske politikere kun bryr seg om toppverv i 
+                utlandet og ikke er opptatt av nasjonale interesser. Det er ikke bare på grensen til konspirasjonsteorier og falskt, men bidrar 
+                til å mistenkeliggjøre og undergrave det politiske miljøet, som jeg opplever jobber for norske, nasjonale interesser hver eneste 
+                dag. Les mer her.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/188.00007</textSigle>
+            <title>VamPus' Verden</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Lunde, Heidi Nordby</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2023</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://vampus.blogspot.com/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>ABC Nyheter: Karikaturdrap</head>
+          <p>Satiremagasinet Charlie Hebdo setter sinnene i kok blant iranske ledere etter en serie karikaturer av blant annet Irans 
+                øverste leder, ayatolla Ali Khamenei. Den sterkeste tegningen er etter min mening av mannen som går forbi en rekke nakne 
+                føtter, som man forstår tilhører mennesker som er hengt av regimet. Er det bare meg, eller lukter det sure tær her, spør 
+                mannen i tegningen.</p>
+          <p>Magasinet har tidligere betalt en høy pris for sine karikaturer. Lørdag er det åtte år siden tolv i redaksjonen ble drept 
+                og elleve såret i et terrorangrep etter at de hadde publisert respektløse karikaturer av profeten Muhammed. Likevel fortsetter 
+                de ufortrødent.</p>
+          <p>Jeg tar et lite tilbakeblikk på den opprinnelige karikaturstriden og norske myndigheter og mediers lite ærerike respons 
+                den gangen - les her. </p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/188.00008</textSigle>
+            <title>VamPus' Verden</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Lunde, Heidi Nordby</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2023</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://vampus.blogspot.com/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>ABC Nyheter: Tysk bombe i Oslo</head>
+          <p>Når Norges største gasskunde står på NHOs årskonferanse og anbefaler oss å omstille oss så raskt som mulig for å være en 
+                relevant industriell partner også i fremtiden, så burde flere lytte. De som i dag fremstår som olje- og gassnæringas beste venn, 
+                er næringas største fiende når det gjelder omstilling til fremtidas muligheter og norske bærekraftige arbeidsplasser.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/188.00009</textSigle>
+            <title>VamPus' Verden</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Lunde, Heidi Nordby</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2023</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://vampus.blogspot.com/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Dagsavisen: En myte at det lønner seg å jobbe</head>
+          <p>Det er en nesten umulig debatt, som ofte grøftes av de som med vilje vil misforstå. Venstresida angriper arbeidslinja med 
+                at det er en forbanna myte at det lønner seg å være syk, minstepensjonist eller uføretrygda. Dermed bruker de stråmannsargumentasjon 
+                - bruker falske påstander som de så argumenterer mot. Det er ingen som påstår at noen blir lønnsvinnere av sosiale ytelser. Men 
+                venstresida gjør folk en kraftig bjørnetjeneste ved å late som at det alltid lønner seg å jobbe. Det kommer stadig flere eksempler 
+                på at mange vil tape inntekt på å forsøke seg i arbeidslivet ved å kombinere arbeid og trygd. Hvis vi ikke er i stand til en voksen 
+                debatt om dette, så fortsetter vi å bygge opp under myten om at det alltid lønner seg å gå ut i arbeid - når det vitterligen ikke 
+                gjør det.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/188.00010</textSigle>
+            <title>VamPus' Verden</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Lunde, Heidi Nordby</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2023</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://vampus.blogspot.com/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Sps latskap, bløff og uansvarlighet</head>
+          <p>I et debattinnlegg flere steder i landet leverer Senterpartiets Geir Pollestad kreativ kritikk av Høyres skattepolitikk, 
+                fordi vi i vårt alternative statsbudsjett gjør som vi har sagt fra strømkrisens begynnelse – omfordeler ekstraordinære kraftinntekter 
+                grunnet krig og kraftkrise i Europa som strømstøtte til både husholdninger og næringsliv. Jeg har svart ut med samme innlegg i de samme 
+                avisene, blant annet Nordlys:</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/188.00011</textSigle>
+            <title>VamPus' Verden</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Lunde, Heidi Nordby</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2023</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://vampus.blogspot.com/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Ingen politisk risiko for investorer?</head>
+          <p>Det gjør ikke inntrykk på hverken statsminister Jonas Gahr Støre eller finansminister Trygve Slagsvold Vedum at børsdirektør 
+                Øivind Amundsen mener at utenlandske investorer vil tenke seg om lenge og nøye før de returnerer til det norske kapitalmarkedet.</p>
+          <p>Amundsen viser til at regjeringens prosess rundt grunnrenteskatt for havbruk førte til større tap av verdier enn terrorangrepet 
+                på World Trade Center i 2001, finanskrisen og Lehman Brothers-konkursen i 2008, oljeprisfallet i 2014, utbruddet av koronapandemien 
+                i 2020 eller ved Russlands invasjon av Ukraina. Likevel ble Erna Solberg nærmest beskyldt av statsminister Støre for å finne på en 
+                politisk risiko for investeringer i Norge under finansdebatten i Stortinget.</p>
+          <p>Regjeringspartienes representanter kunne i debatten ikke svare på når eller hvilken situasjon som måtte oppstå å fjerne den såkalte 
+                midlertidige, situasjonsbestemte forhøyede arbeidsgiveravgiften for svært etterspurt høykompetent arbeidskraft. Det betyr at den kan 
+                bli permanent. Ingen politisk risiko?</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/188.00012</textSigle>
+            <title>VamPus' Verden</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Lunde, Heidi Nordby</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2023</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://vampus.blogspot.com/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Markedsøkonomiens dårlige venner</head>
+          <p>Vi skal alltid lytte til de som har skoa på i næringslivet og sørge for en politikk som legger til rette for inkluderende vekst 
+                og verdiskaping. Næringslivet og resten av samfunnet er gjensidig avhengig av hverandre - skatt betaler for arbeidstakernes barnepass 
+                (barnehager), deres utdannelse, helsehjelp og også for nødvendig infrastruktur for frakt av varer, for å nevne noe. For at næringslivet 
+                skal betale sin skatt med glede, som vi alle bør, så må skattene være både så lave som mulig og så godt utformet som mulig. Men selv 
+                Adam Smith advarte mot politiske privilegier til næringslivet som sto mot fellesskapets interesser. Markedsøkonomiens dårligste 
+                venner er ikke sosialistene, men næringslivsaktører som kjemper for særinteresser, beskyttelse mot konkurranse og andre privilegier. 
+                Så.</p>
+          <p>Hvem skal redde markedsøkonomien fra kapitalistene, spør jeg i Dagsavisen. Du kan lese hele innlegget her.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/188.00013</textSigle>
+            <title>VamPus' Verden</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Lunde, Heidi Nordby</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2023</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://vampus.blogspot.com/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Nationen: Sko full av stein</head>
+          <p>Noen vil huske debatten om hvorvidt Storbritannia skulle bli med i EFTA og via denne EØS-avtalen som erstatning eller alternativ 
+                til fullt EU-medlemskap da de forhandlet om Brexit. Jeg kan vel være så ærlig å si at de britiske tilhengerne av en slik modell bidro 
+                til min motstand. En ting er at Storbritannia med sine 67 millioner innbyggere er mer enn ti ganger større enn Norge. Det ville åpenbart 
+                gjort noe med maktforholdet internt i EFTA, der britene var tydelige på at de ville være i førersetet.</p>
+          <p>En annen ting var at de også uten skam sa at de aktivt ville bruke vetoretten sin i EØS til å motsette seg EU-lovgivning. Det 
+                betyr at også vi andre ville blitt stilt utenfor reguleringer og markedsadgang vi ønsket, noe som helt klart er mot våre nasjonale 
+                interesser og selvsagt undergraver verdien av EØS-avtalen for alle. Det ville vært som å ha en stein i skoen hver eneste gang vi 
+                forsøkte å gå fremover.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/188.00014</textSigle>
+            <title>VamPus' Verden</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Lunde, Heidi Nordby</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2023</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://vampus.blogspot.com/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>EU: Et vellykket eksperiment</head>
+          <p>Dette er et tilsvar på Per Olaf Lundteigens kronikk i Drammens Tidende om at EU-eksperimentet ikke tåler dagens virkelighet. 
+                Tvert i mot, skriver jeg - dersom EU er et eksperiment, så er det i så fall et svært vellykket et.</p>
+          <p>Les hele innlegget her.</p>
+          <p>For det første er det vel på tide å slutte å kalle en sammenslutning som har sitt historiske opphav gjennom Det europeiske 
+                kull- og stålfellesskap som ble stiftet i 1951 for "et eksperiment". Siden den gang har det europeiske fellesskapet endret og 
+                utviklet seg nettopp for å tåle dagens virkelighet.</p>
+          <p>For hver krise EU har møtt, har EU utviklet kapasiteter for å kunne forebygge eller håndtere nye kriser, enten det var nye 
+                reguleringer og virkemidler i kjølvannet av finanskrisen eller nå opprettelsen av helseberedskapsmyndighet i kjølvannet av pandemien. 
+                EU blir stadig dypere integrert på flere områder, og har i mange land større tillit i befolkningen enn deres egne nasjonale myndigheter.</p>
+          <p>Men forventningene til EU er samtidig langt større enn det EU i utgangspunktet var ment å være, nemlig et overnasjonalt og mellomstatlig 
+                samarbeid for å løse felleseuropeiske utfordringer på tvers av landegrensene. Da EU ble tildelt Nobel fredspris i 2012, var nobelkomiteens 
+                begrunnelse at "Unionen og dens forløpere har gjennom mer enn seks tiår bidratt til å fremme fred og forsoning, demokrati og 
+                menneskerettigheter i Europa". Så om EU er et eksperiment, så er det i så fall et svært vellykket eksperiment, selv med institusjonenes 
+                mange feil og mangler.</p>
+          <p>Når det gjelder Europabevegelsen så holder Lundteigen mot oss at vi er sammensluttet vår moderorganisasjon internasjonalt. Selv om 
+                Lundteigen ønsker norsk isolasjon og proteksjonisme gjennom å bryte med det europeiske fellesskapet og si opp EØS-avtalen, ville det 
+                være litt underlig om den norske grenen av Europabevegelsen skulle bryte med vårt internasjonale fellesskap.</p>
+          <p>Europabevegelsen ble stiftet i 1948 i kjølvannet av en ødeleggende verdenskrig av fremsynte, ansvarlige europeiske ledere. Winston 
+                Churchill var blant dem som lovet hverandre at dette aldri måtte skje igjen på stiftelsesmøtet i Haag i 1948. Der var også den norske 
+                dikteren Arnulf Øverland, som året etter stiftet Europabevegelsen i Norge. Siden den gang har vi jobbet for fred og frihet gjennom et 
+                gjensidig forpliktende samarbeid i Europa som fremmer menneskerettigheter, demokrati, fred og bærekraftig utvikling.</p>
+          <p>Europabevegelsen internasjonalt er det største europeiske nettverket av organisasjoner som arbeider for et styrket europeisk 
+                samarbeid og har vært en viktig pådriver for at alle europeiske land skal ha direkte stemmerett i Europaparlamentet. Fred, frihet og 
+                demokratiutvikling i Europa målet, EU er det mest realistiske virkemiddelet for å oppnå nettopp dette gjennom nettopp internasjonalt, 
+                forpliktende samarbeid.</p>
+          <p>I møte med de store globale utfordringene som påvirker både Norge som nasjon og oss som enkeltmennesker, så mener vi at vi står 
+                sterkere når vi står sammen. Fordi fellesskap fungerer. Også når det ikke er perfekt.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/189.00000</textSigle>
+            <title>Det finnes ingen kur mot reisefeber</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Wiig, Kathtarina</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2020</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://katharinasunikereiser.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>På druen i Sør-Afrika</head>
+          <p>Det produseres vin i store deler av Sør-Afrika, men det er Kapplandets jorder som
+                    gir de beste vinene og har den vakreste beliggenheten. Bølgende vinmarker mellom
+                    majestetiske fjell og vingårder i Cape Dutch-stil er symbolsk med det som
+                    refereres til som Vinlandet.</p>
+          <p>På programmet i dag står de tre byene Stellenbosch, Paarl og Franschhoek, som
+                    alle har sine unike rariteter, sjarm, opplevelser og vingårder.</p>
+          <p>Siden jeg ikke er spesielt glad i vin (jeg liker det ikke i det tatt for å være
+                    ærlig, men kan godt bli med på smaking om sjansen byr seg), er det andre
+                    opplevelser som venter. Men jeg gir deg fortsatt noen gode råd på vinopplevelser
+                    i området.</p>
+          <p>Vi har en avtale om omvisning og vinsmaking på Babylonstoren. Ved ankomst er det
+                    ingen å se. Ingen vet heller hvor personen som skal møte oss er. Til slutt gir
+                    resepsjonisten opp og ber oss ta en tur i den vakre hagen på egen hånd.</p>
+          <p>Som sagt så gjort. Vi rusler mellom trær og busker, hilser på noen små skilpadder
+                    i hagedammen, ler av kalkunene som vandrer fritt omkring og koser oss i solen.
+                    Duften som smyger seg ut fra bakeriet er umulig å motstå og disken bugner av
+                    godsaker. Kanelbollene kommer rett ut av ovnen og vi fyller både en og to poser
+                    med fristelser. Innen vi ankommer Paarl, ti minutters kjøretur unna, er posene
+                    tomme.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/189.00001</textSigle>
+            <title>Det finnes ingen kur mot reisefeber</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Wiig, Kathtarina</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2020</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://katharinasunikereiser.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>De tre bukkene bruse</head>
+          <p>Lille Paarl ligger idyllisk til, omgitt av fjell på alle kanter. Elven Berg snor
+                    seg muntert gjennom hele Paarl Valley. Vinruten her byr på 30 små vingårder, så
+                    den har mye å by på for vinelskere.</p>
+          <p>På La Concorde ligger ett av verdens største vinlagre, med plass til i alt 120
+                    millioner liter samt fem av verdens største vintønner under samme tak. Du kan
+                    bli med på en guidet tur, men den bør bestilles i god tid i forveien.</p>
+          <p>Ved foten av det dominerende Afrikaans Taal-monumentet ligger Zandwijk, den
+                    eneste vingården i Sør-Afrika som fremstiller kosher-vin.</p>
+          <p>En av de mest fotograferte bygningen i Paarl er første stopp. Vi ankommer
+                    Fairview Cheese &amp; Wine Farm, kjent for sitt geitetårn. Herlige geiter koser
+                    seg i tårnet og i sitt eget mattrau. De lar seg ikke affisere av at vi
+                    fotograferer, men lukker øynene og nyter solens varme stråler.</p>
+          <p>Tårnet er som hentet ut fra et eventyr, og det er til og med en bro mellom
+                    innhegningene som geitene kan krysse. For oss minner det De tre bukkene bruse,
+                    og vi håper at en av geitene skal gidde å lette på rompa og krysse broen for
+                    oss. Den gang ei, geitene er godt fornøyd med å slappe av i tårnet.</p>
+          <p>Det skal riktignok sies at en av dem tilslutt kommer bort for å bli klødd litt
+                    bak øret.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/189.00002</textSigle>
+            <title>Det finnes ingen kur mot reisefeber</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Wiig, Kathtarina</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2020</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://katharinasunikereiser.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Osteelskerens paradis</head>
+          <p>Fra geiter til kuer. Neste stopp er Dalewood Fromage, en familiedrevet gård som
+                    lager de lekreste oster helt fra bunn av. De har en egen oppskrift, som det tok
+                    mange år og perfeksjonere. Osten er inspirert av magi og romantikk fra vingårder
+                    i nærheten.</p>
+          <p>Utvalget er stort, og inkluderer Brie, Camembert og Blue i ulike varianter,
+                    former og størrelser. Helt spesielt for Dalewood er Huguenot, Boland og
+                    Lanquedoc – typisk sørafrikansk.</p>
+          <p>Alle produktene er økologiske, uten noen tilsetninger og perfekt for
+                    vegetarianer.</p>
+          <p>Har du lyst på noe godt til vinen, anbefales et besøk i den lille butikken på
+                    Dalewood!</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/189.00003</textSigle>
+            <title>Det finnes ingen kur mot reisefeber</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Wiig, Kathtarina</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2020</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://katharinasunikereiser.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>En liten dose Frankrike</head>
+          <p>Bakenfor fjellene ved Stellenbosch ligger Franschhoek, også kjent som «Det
+                    franske hjørnet». Her er det massevis av vin å smake på, underjordiske
+                    vinkjellere, deilige pannekaker på fortauskafeer, flotte restauranter og piknik
+                    ved elvebredden som gjelder.</p>
+          <p>Byen er liten, så det er ikke noe problem å la bilen stå og i stedet begi deg til
+                    fots fra den ene vingården til den andre. Du kan plukke opp et kart på
+                    turistkontoret i Main Street.</p>
+          <p>For en opplevelse utenom det vanlige, anbefales en dag på Franschhoek Wine Tram.
+                    Denne hopp på/hopp av-turen er en av de beste måtene å oppleve den ekte essensen
+                    av Franschhoek Valley – vakre vingårder, scenisk landskap, gjestfrihet, mat i
+                    verdensklasse, utmerkede viner og 300 år gammel historie.</p>
+          <p>Vi avslutter besøket i Vinlandet ved det storslåtte minnesmerke og et museum
+                    (Huguenot Memorial Museum) over de første hugenottene som ankom i 1688 med
+                    kunnskaper om vindyrking i bagasjen. Det er de som har gitt byen navn.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/189.00004</textSigle>
+            <title>Det finnes ingen kur mot reisefeber</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Wiig, Kathtarina</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2020</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://katharinasunikereiser.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Våre stopp inkluderte:</head>
+          <p>Babylonstoren</p>
+          <p>Goat Tower at Fairview Cheese &amp; Wine Farm</p>
+          <p>Dalewood Fromage</p>
+          <p>Huguenot Memorial Museum</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/189.00005</textSigle>
+            <title>Det finnes ingen kur mot reisefeber</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Wiig, Kathtarina</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2020</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://katharinasunikereiser.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>VERDT Å VITE</head>
+          <p>Sør-Afrikas vinsuksess er en kombinasjon av fremragende kvalitet, relativt lave
+                    priser og entusiasme i vinindustrien.</p>
+          <p>Sør-Afrika er i dag verdens åttende største vinprodusent.</p>
+          <p>Det finnes over 350 vingårder, som produserer mer enn 6000 forskjellige
+                    viner.</p>
+          <p>Du kan prøvesmake vin hos vinforhandlere, leverandører og på vingårdene i et
+                    uformelt og avslappet miljø. Her handler det om å nyte et godt glass vin – og
+                    verdsette det for det det er.</p>
+          <p>Pinotagedruen ble skapt i Sør-Afrika i 1925, som en krysning mellom pinot noir og
+                    cinsault (i Sør-Afrika kjent som hermitage), derav navnet. Pinotage krever ikke
+                    så lang lagring som cabernet sauvignon-druen, og er svært fruktig, frisk og
+                    behagelig, bløt og rund samt nesten uten garvesyre.</p>
+          <p>Stellenbosch Wine Route er den eldste, etablert i 1971. Vinruten har over 100
+                    vingårder som medlemmer.</p>
+          <p>Paarl Wine Route byr på 30 små vingårder.</p>
+          <p>Den mest unike opplevelsen er nok Franschhoek Wine Tram.</p>
+          <p>Turistkontorene i byene (Stellenbosch, Paarl og Franschhoek) hjelper deg gjerne
+                    med kart og håndbøker over vinrutene sine.</p>
+          <p>Vinlandet frister med alle slags typer overnatting; fra gjestehus til lekre
+                    lodger på vingårdene, i byene og ute på landet.</p>
+          <p>South African Wine Directory er en omfattende oversikt med nyheter, omtaler,
+                    vinklubb og rekke lenker til vingårder og vinruter.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/189.00006</textSigle>
+            <title>Det finnes ingen kur mot reisefeber</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Wiig, Kathtarina</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2020</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://katharinasunikereiser.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <p>Vi hever glasset og skåler for Sør-Afrika!</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/189.00007</textSigle>
+            <title>Det finnes ingen kur mot reisefeber</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Wiig, Kathtarina</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2020</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://katharinasunikereiser.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>I Sør-Afrika er det alltid håp</head>
+          <p>Kapp det gode håp. Et symbolsk og viktig rundemerke for sjøfarerne som kom
+                    nordfra. Etter Kapp det gode håp seilte de ikke lenger rett sørover, men vendte
+                    skutene østover. Mot det fjerne Østen.</p>
+          <p>I dag er Kapp det gode håp en av Sør-Afrikas største attraksjoner. Stedet er
+                    ikke, som mange tror, det sørligste punktet i Afrika. Det heter Cape Algulhas og
+                    ligger 15 mil lenger øst. Men det er Kapp det gode håp som er mest kjent og
+                    besøkt.</p>
+          <p>Navnet oser av mystikk og guttedrømmer: Historier om dramatiske seilas og fatale
+                    skipsforlis.</p>
+          <p>Vi har fulgt veien langs Atlanterhavskysten, som er usedvanlig flott. Flere
+                    steder henger veien ut over havet. Den har tatt oss gjennom flere koselige
+                    småbyer og vi har stoppet på en rekke utsiktsposter.</p>
+          <p>Til slutt ankom vi Kapp det gode håp naturreservat (en del av Table Mountain
+                    nasjonalpark), som er den nest mest besøkte naturparken i Sør-Afrika, bare
+                    overgått av Kruger nasjonalpark.</p>
+          <p>Vi betaler inngangspenger og kjører mot Cape Point. Naturreservatet er spekket
+                    med variert flora og fauna. Det er mer enn 250 fuglearter i området og noen få
+                    antiloper. Vi er riktig så heldige og må stoppe for et par struts som er i ferd
+                    med å krysse veien.</p>
+          <p>Cape Point dukker opp foran oss. Vid utsikt, bratte klipper og store bølger som
+                    slår oppover fjellsiden ønsker oss velkommen. Det er ganske åpenbart hvorfor den
+                    portugisiske oppdageren Bartolomeu Diaz kalte Kapp det gode håp for «Stormkapp»
+                    da han som første europeer seilte forbi her i 1488.</p>
+          <p>Navnet Kapp det gode håp ble senere gitt av Kong Joãn II av Portugal. Det skulle
+                    angi at man etter å ha seilt forbi hadde et godt håp om å nå India.</p>
+          <p>Værgudene er ikke på vår side i dag. Vinden tar kraft i alt som går på to bein,
+                    og indiske turister holder på hatter og skjerf mens de poserer foran det
+                    obligatoriske skiltet med Cape of Good Hope.</p>
+          <p>Vi utfordrer skjebnen litt og tar turen enda lenger ut på klippene. Det er ikke
+                    hver dag du kan speide ut mot tre verdenshjørner og fornemme fjerntliggende
+                    kontinenter hinsides et brusende hav!</p>
+          <p>Det er nettopp her ved Kapp det gode håp at historien om Cape Town begynner. I
+                    løpet av 1600-tallet vokste skipstrafikken til og fra Asia, og ble det behov for
+                    en stasjon underveis der fartøyene kunne fylle på med forsyninger. Den
+                    nederlandske sjømannen Jan van Riebeeck og 90 nybyggere gikk i land i Table Bay
+                    i 1652. Alle var sendt hit av Ostindia kompaniet, som bygde opp en bosetting
+                    her. Nå er byen kjent som Cape Town, med flere millioner besøkende hvert år.</p>
+          <p>Planen var å ta turen opp den imponerende klippen, som byr på enda mer
+                    spektakulær utsikt over havet. Der ligger også et fyrtårn fra 1859. Når jeg står
+                    og speider utover mot det ville havet, er det ingen tvil om hvorfor fyrtårnet
+                    ble bygd. Sikten rundt Kapp (spesielt i tåke) var, og er, ganske dårlig. Ikke
+                    mindre enn 23 skip har gått ned her, inkludert det legendariske spøkelsesskipet
+                    Den flygende hollender, som forsvant i 1641.</p>
+          <p>Legenden sier at når det virkelig stormer rundt Kapp, kan du se skipet som seiler
+                    forbi. Kapteinen skal flere ganger ha mislykkes i forsøket på å runde Kapp det
+                    gode håp. Til slutt skal han ha sverget på at han skulle lykkes, selv om Gud
+                    eller Djevelen sto imot ham, og om han måtte prøve til dommedag. Gud skal derfor
+                    ha dømt ham til å seile hvileløst rundt på de syv hav til dommedag.</p>
+          <p>Selv om det blåser ekstremt under besøket vårt, er det ingen tegn av Den flygende
+                    hollender, så det er ikke å anse som en skikkelig storm.</p>
+          <p>Vi tenker å ta den mindre spøkelsesaktige taubanen til fyrtårnet, som ruver 249
+                    meter over oss. Den planen går også i stykker da taubanen er stengt på grunn av
+                    vinden.</p>
+          <p>Siden vi ikke har noe ønske om å rusle rundt her til dommedag, velger vi å
+                    returnere til Cape Town. Men vi speider etter Den flygende hollender mens vi
+                    kjører langs østkysten tilbake til Moderbyen!</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/189.00008</textSigle>
+            <title>Det finnes ingen kur mot reisefeber</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Wiig, Kathtarina</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2020</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://katharinasunikereiser.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Opplev Sør-Afrikas ekte Ubuntu (giverglede)</head>
+          <p>Knysna (uttales Naisna) ligger vakkert til mellom fjell, skog og hav, ved en stor
+                    lagune. Byen skjermes av to store sandsteinsklipper, The Heads. Her får
+                    besøkende oppfylt alle sine ønsker. Vakre strender, havturer, seilsport, golf,
+                    tennis, shopping og fotturer.</p>
+          <p>I Knysna Waterfront ligger den ene luksusbåten side om side med den andre.
+                    Moderne biler står parkert og turistene bruker kortene sine flittig i butikkene,
+                    som selger klær, suvenirer og smykker. Selv om det er tidlig, begynner det å
+                    fylles opp på restaurantene, og servitørene kommer med frokost, kaffe og store
+                    glass med nypresset juice.</p>
+          <p>Med andre ord er Knysna et ferieparadis, vel verdt et stopp når du kjører Garden
+                    Route.</p>
+          <p>Men Knysna har også en mer skjult side. En side som det ikke snakkes så mye om
+                    turistbrosjyrer og guidebøker. Byens township (getto) er nærmest en hemmelighet;
+                    den passer lissom ikke inn den offisielle presentasjonen av Knysna, som skal
+                    lokke turistene.</p>
+          <p>Vi har booket tur med Peggy’s Art &amp; Tours, og etter litt frem og tilbake,
+                    finner vi endelig frem.</p>
+          <p>Det lille kontoret i andre etasje er overfylt av kunst i alle former og
+                    varianter. Vi ønskes velkommen av en smilende dame, med mer farger enn regnbuen.
+                    Selv om dette er første gang vi er her, føles det som vi allerede er en del av
+                    familien.</p>
+          <p>Guiden vår, Konga, gjør entre. Den sprudlende damen er som et fyrverkeri og
+                    entusiasmen smitter lett over på oss. Det er hun som skal ta oss med på tur
+                    rundt i township’en.</p>
+          <p>Peggy’s Art &amp; Tours ble grunnlagt av kunstneren Peggy Dlephu og er aktiv i
+                    samfunnsarbeid med barn i fokus. Hun bruker kunsten til å hjelpe der det trengs.
+                    Vi kom godt forberedt, med to bæreposer fulle av tegneark, notatbøker, blyanter,
+                    fargestifter og kulepenner.</p>
+          <p>Ansiktet til Konga stråler enda mer da hun får overrakt posene. Alt materiell de
+                    får, samles opp og fordeles elevene i township’en før skolestart på nyåret og
+                    etter sommeren.</p>
+          <p>Konga viser vei til bilen som venter på å ta oss med til den gettolignende delen
+                    av Knysna. Ordet getto gir som regel assosiasjoner til et depressivt sted med
+                    mye fattigdom.</p>
+          <p>Sjåføren tar oss med oppover i høyden. Jo høyere opp vi kjører, jo tydeligere
+                    blir klasseskillet mellom byens og gettoens beboere.</p>
+          <p>Vi blir med Konga ut av bilen og ser utover falleferdige hus og hauger med
+                    søppel. En gris kommer ruslende vår vei, grynter og forsvinner ned i en haug med
+                    avfall.</p>
+          <p>Konga forteller at et liv her betyr frihet.</p>
+          <p>Jeg ser meg rundt. Hus som lener seg mot hverandre, og jeg frykter de faller fra
+                    hverandre hvert øyeblikk. Unger som skulle vært på skolen sitter utenfor husene,
+                    snørrete og urene. Tre menn sitter i veikanten og deler en flaske med noe som
+                    garantert er hjemmebrent.</p>
+          <p>Det ser ikke ut som frihet for meg.</p>
+          <p>Men etter hvert som vi utforsker gettoen mer og mer, kommer tett innpå menneskene
+                    her og hører Kongas historier, skjønner jeg hva hun mener.</p>
+          <p>For gettoen er ikke bare fattigdom og elendighet. Den er også håp. Livsglede. Et
+                    samfunn som er nært bundet sammen. De har sine egne lover og regler, men de der
+                    for hverandre.</p>
+          <p>De gjør det beste ut av det de har.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/190.00000</textSigle>
+            <title>Det glade kjøkken</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Vollan, Rolf-Anders</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2023</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://detgladekjokken.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Stekt sei i rømmesaus</head>
+          <p>Sei i rømmesaus vekker mange gode barndomsminner. Dette minner meg om alle fisketurene vi hadde da jeg var 
+                liten, hvor den ene småseien etter den andre ble dratt opp på berget, til stor entusiasme blant oss yngre. 
+                Deretter ble fisken sløyd og gjort til, skinnet ble skrapt og vi stekte fisken i en panne eller aluminiumsfolie 
+                sammen med rømme. Var det ikke anledning til å steke på bål, gjorde vi det kanskje da vi kom hjem. 
+                Så utrolig godt!</p>
+          <p>Sei i rømmesaus vil kanskje aldri smake like godt som når den er nyfisket fra bergene hjemme, men er 
+                fortsatt en enkel å god måte å få i seg litt fisk i en travel hverdag. Velger du en skinnfri og beinfri 
+                seifilet vil det som tar lengst tid være å koke potetene.</p>
+          <p>Visste du at sei er noen av de billigste fiskesortene du får kjøpt på butikken? Trenger du litt mer 
+                inspirasjon med denne fisken kan kanskje oppskriften på sei i parmesan- og paprikasaus og stekt sei i sitronsaus 
+                med ovnsbakte gulrøtter friste.</p>
+          <div>
+            <head>INGREDIENSER</head>
+            <p>500 gram seifilet uten skinn i bein</p>
+            <p>1 ts salt</p>
+            <p>1/2 ts pepper</p>
+            <p>1/2 ts paprikapulver</p>
+            <p>4 ss hvetemel</p>
+            <p>2 ss smør</p>
+            <p>1 boks seterrømme</p>
+            <p>1/2 dl melk (ved behov)</p>
+            <p>Frisk persille</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Tilbehør</head>
+            <p>500 gram poteter</p>
+            <p>250 gram gulrøtter</p>
+            <p>1 stk brokkoli</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>FREMGANGSMÅTE</head>
+            <p>Start med å koke potetene, det er trolig det som tar lengst tid. Skrell gulrøttene og del dem 
+                        opp i skiver. Brokkolien deler du opp i buketter.</p>
+            <p>Legg seifiletene over på en fjøl, og krydre de med salt, pepper og paprikakrydder. Ha hvetemelet i 
+                        en dyp tallerken og vend fiskefiletene i melet.</p>
+            <p>Stek fisken i en varm stekepanne i litt smør, cirka 3-4 minutter på hver side. Steketiden avhenger 
+                        av hvor tykke fiskefiletene er, og hvor høy varme du har.</p>
+            <p>Mens fisken steker damper eller koker du gulrøttene og brokkolien.</p>
+            <p>Når fisken er nesten helt ferdigstekt fordeler rømmen i pannen med fisken. La rømmen koke noen 
+                        minutter til fisken er ferdig. Spe i litt melk dersom du synes sausen blir veldig tykk. Dryss over 
+                        finhakket persille rett før servering.</p>
+            <p>Server stekt seifilet med rømmesaus, kokte poteter, gulrøtter og brokkoli. 
+                        Så godt og så enkelt!</p>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/190.00001</textSigle>
+            <title>Det glade kjøkken</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Vollan, Rolf-Anders</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2023</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://detgladekjokken.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Pizza parma</head>
+          <p>Pizza parma er en av de mest klassiske italienske pizzaoppskriftene jeg kan tenke meg. Parmaskinken 
+                er en spekeskinke av svin, som kommer fra Parmadistriktet i det nordlige Italia. Dette er en nydelig pizza 
+                med enkle og rene smaker.</p>
+          <p>I denne oppskriften har jeg brukt tipo 00 hvetemel. Mens vanlig siktet hvetemel har en utmalingsgrad 
+                på 78%, så har tipo 00 en utmalingsgrad på 55%. Utmalingsgrad angir hvor stor andel av skallet som blir 
+                brukt når melet males, og jo mindre andel som blir brukt jo finere vil melet være. Om du ikke har tipo 0 eller 
+                tipo 00 bruker du vanlig siktet hvetemel.</p>
+          <p>Dersom du vil teste en litt annen bunn, har jeg også en oppskrift på eltefri pizza med spekeskinke 
+                og en pizza parma med surdeig her på bloggen.</p>
+          <p>Som du ser av bildet har jeg lagt på spekeskinken etter at pizzaen kom ut av ovnen. I tidligere 
+                oppskrifter har jeg ofte stekt den med spekeskinken, men synes jo spekeskinken smaker enda bedre når 
+                den ikke er stekt.</p>
+          <p>Håper du ble fristet til å teste ut oppskriften!</p>
+          <div>
+            <head>INGREDIENSER</head>
+            <div>
+              <head>Pizzabunn</head>
+              <p>5,5 dl tipo 0/00 eller siktet hvetemel</p>
+              <p>1/2 ts salt</p>
+              <p>1/3 pose tørrgjær</p>
+              <p>2,5 dl vann</p>
+              <p>1 ss olivenolje</p>
+            </div>
+            <div>
+              <head>Pizzasaus</head>
+              <p>1 stk sjalottløk</p>
+              <p>1 stk hvitløksfedd</p>
+              <p>1 ss tomatpuré</p>
+              <p>1/2 ss rødvinseddik</p>
+              <p>1 boks hermetiske tomater</p>
+              <p>1 ts italiensk krydderblanding</p>
+              <p>Salt og pepper</p>
+              <p>Olivenolje til steking</p>
+            </div>
+            <div>
+              <head>Topping</head>
+              <p>200 gram mozzarella</p>
+              <p>3 stk aromasopp eller sjampinjong</p>
+              <p>100 gram parmaskinke</p>
+              <p>Ruccola</p>
+              <p>Ristede pinjekjerner</p>
+            </div>
+          </div>
+          <div>
+            <head>FREMGANGSMÅTE</head>
+            <p>Sett pizzadeigen. Bland melet, tørrgjæren og saltet i en bakstbolle. Ha i kaldt vann 
+                        og gå i gang med å elte deigen. Best resultat får du om du bruker en kjøkkenmaskin med 
+                        påmontert eltekrok. Beregn rundt 20 minutter eltetid. De siste 5 minuttene tilsetter du olivenoljen. 
+                        Deigen er tilstrekkelig eltet når den er elastisk og lett klissete. Du skal kunne dra i den som en 
+                        tyggegummi, uten at den revner.</p>
+            <p>Dekk bollen til med et lokk eller en plastfolie. Sett deigen til heving på et lunt sted i 
+                        1,5 – 2 timer.</p>
+            <p>Lag pizzasausen. Skrell og finhakk sjalottløken og hvitløksfeddet. Surr sjalottløken i en 
+                        klunk olivenolje i en liten kjele. Når løken begynner å bli myk tilsetter du hvitløken. Surr 
+                        videre i 20-30 sekunder og ha i tomatpuréen. La tomatpuréen frese noen sekunder i kjelen, så fjerner 
+                        du litt av råsmaken fra tomatene. Tilsett deretter rødvinseddiken, de hermetiske tomatene, 
+                        italiensk krydderblanding og kok opp.</p>
+            <p>La pizzasausen koke i 30-45 minutter, til sausen tykner og smakene fra krydderet kommer 
+                        frem. Smak til sausen med salt og pepper. Skru ned varmen og la sausen stå til den ska. 
+                        smøres på pizzaen.</p>
+            <p>Gjør klar soppen. Børst av soppen og skjær den opp i skiver. Tørrstek soppen i en varm stekepanne 
+                        til den slutter å væske. Ha så i bittelitt smør, og krydre soppen med salt og pepper.</p>
+            <p>Utbaking. Sett stekeovnen på 300 grader med vanlig over- og undervarme, med pizzastein eller 
+                        pizzastål nest øverst i ovnen. Bruker du vanlig stekeplate kan du sette den inn nest nederst i ovnen.</p>
+            <p>Hvelv pizzadeigen over på et melet underlag, og del den i to like store deler. Trykk hvert emne 
+                        lett utover til flate bunner (eller bruk et kjevle). Ved å bruke hendene vil du beholde mye mer av 
+                        luften i deigen, men krever også mer teknikk.</p>
+            <p>Smør to-tre spiseskjeer tomatsaus utover pizzabunnene. Fordel så biter eller skiver av 
+                        mozzarellaen utover bunnene, og følg på med den stekte soppen.</p>
+            <p>Stek pizzaen. Ha pizzaen over på stekebrettet, pizzasteinen eller -stålet som står i ovnen. 
+                        Stek pizzaen i 7-9 minutter, til den er gyllen. Ha parmaskinken over den nystekte pizzaen. Dryss 
+                        over frisk ruccola og pinjekjerner, og server umiddelbart!</p>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/190.00002</textSigle>
+            <title>Det glade kjøkken</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Vollan, Rolf-Anders</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2023</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://detgladekjokken.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Kylling piccata</head>
+          <p>Kylling picatta (chicken piccata) er en italiensk klassiker, og er kyllingfileter som er panert, 
+                brunet og servert i en deilig saus av kyllingkraft, sitron, smør og kapers. Du må gjerne også tilsette 
+                litt hvitvin i oppskriften, slik jeg har gjort her, men den kan også erstattes med samme mengde kyllingkraft. 
+                Selv om jeg har brukt kylling i denne oppskriften er det heller ikke uvanlig å bruke kalvekjøtt når en 
+                lager piccata.</p>
+          <p>Kylling piccata kan lages på 20-30 minutter, 30 minutter om du lager potetmos – 20 minutter om du 
+                velger pasta. Jeg serverer den gjerne som en helgerett, men kan jo også serveres på en hverdag om du vil 
+                kose deg litt ekstra. Dessuten en fin måte å bli kvitt en skvett hvitvin du måtte ha stående.</p>
+          <div>
+            <head>INGREDIENSER</head>
+            <p>600 gram kyllingfilet</p>
+            <p>2 ts salt</p>
+            <p>1/2 ts pepper</p>
+            <p>4 ss hvetemel</p>
+            <p>75 gram smør</p>
+            <p>4 ss olivenolje</p>
+            <p>1/2 stk gul løk</p>
+            <p>1 fedd hvitløk</p>
+            <p>1 dl hvitvin</p>
+            <p>2 dl kyllingbuljong</p>
+            <p>1/2 stk sitron</p>
+            <p>2 ss kapers</p>
+            <p>Frisk persille</p>
+            <p>Salt og pepper</p>
+            <div>
+              <head>Tilbehør</head>
+              <p>Potetmos eller pasta</p>
+              <p>Salat</p>
+            </div>
+          </div>
+          <div>
+            <head>FREMGANGSMÅTE</head>
+            <p>Skal du servere potetmos til er det lurt å sette potetene på kok til å begynne med. Skal du 
+                        servere pasta til, kan du sette den på mens kyllingen steker.</p>
+            <p>Skjær kyllingen i to på langs, slik at filetene blir halverte i høyde. Krydre kyllingfiletene 
+                        med salt og pepper, og vend dem i siktet hvetemel.</p>
+            <p>Ha i en spiseskje smør og olivenolje i en varm stekepanne. Stek halvparten av kyllingen i 
+                        stekepannen, i 3-4 minutter på hver side, til de er gjennomstekte. Legg kyllingen til side og stek 
+                        resten av kyllingen i litt mer smør og olje (etter behov). Legg til side når de er gjennomstekte.</p>
+            <p>Skrell løken og hvitløksfeddet. Løken kuttes i halvmåner og hvitløken finhakkes. Surr løken i et 
+                        par minutter i samme panne som du har stekt kyllingen i. Ha i hvitløken og surr videre i 30 sekunder.</p>
+            <p>Tilsett hvitvinen og la den koke inn i løken. Når vinen har kokt nesten helt inn, tilsetter du 
+                        kyllingbuljong, friskpresset sitronsaft og kapers. La sausen koke et par minutter.</p>
+            <p>Skru ned varmen på sausen, og legg i kyllingefiletene og resten av smøret. Smak til med salt 
+                        og pepper. Dryss over finhakket frisk persille rett før servering.</p>
+            <p>Server kylling piccata med salat, potetmos eller pasta og som tilbehør. Håper det smaker!</p>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/190.00003</textSigle>
+            <title>Det glade kjøkken</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Vollan, Rolf-Anders</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2023</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://detgladekjokken.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>“One pot” meksikansk kylling</head>
+          <p>I går hadde jeg en avstemning på Instagram, og seirende ut kom denne oppskriften på “one pot” meksikansk 
+                kylling. Hvem sier vel nei til en middagsrett som kan lages i en og samme gryte?</p>
+          <p>Jeg får ofte spørsmål om hvor jeg finner inspirasjon til alle oppskriftene mine. Og selv om jeg gjerne 
+                skulle sagt at disse finner jeg opp av egen fantasi, så er bildet sammensatt. Ikke bare er det mye innholdet 
+                i kjøleskapet og skap og skuffer som er med på å bestemme, det kan også være anledningen og hva jeg egentlig 
+                har lyst på. I tillegg er det jo ingen hemmelighet at man lar seg inspirere av både TV, sosiale medier, 
+                mattrender, matnettsteder (både norske og utenlandske), magasiner og kokebøker.</p>
+          <p>Når det gjelder denne oppskrift på “one pot” meksikansk kylling, så lot jeg meg inspirere av denne 
+                oppskriften hos RecipeThing. Noen av ingrediensene er de samme, men jeg har også lagt til min egne. I 
+                tillegg gjorde jeg det litt annerledes da jeg laget marinaden, og måtte også endre litt på mengden av de 
+                ulike ingrediensene.</p>
+          <div>
+            <head>Noen små tips på veien</head>
+            <p>Kyllingen. Bruk gjerne kyllinglår med skinn, da den har mer smak enn den uten. Du kan også 
+                        bruke overlår om du får tak i, eller utbenede lår om du ønsker. Er lårene store kan du med fordel 
+                        dele de over leddet med en skarp kniv. Kyllingbryst kan også brukes i denne oppskriften om du 
+                        foretrekker.</p>
+            <p>Marinaden. Legg kyllingen i marinade allerede kvelden i forveien eller om morgenen, så 
+                        sparer du tid samme dag. Du kan også utelate tiden for marineringen, men kyllingen vil da få 
+                        mindre smak.</p>
+            <p>Retten skal også ovnsbakes. Bruk derfor en støpejernsgryte som også har et lokk som 
+                        tåler varme (ikke plast).</p>
+            <p>Tørrkoking. Sjekk at gryten ikke koker seg helt tørr i stekeovnen. Spe med ekstra kyllingkraft 
+                        eller vann ved behov.</p>
+            <p>Ble det vel spicy? Ble gryten sterk kan du servere den med en klatt rømme.</p>
+            <p>Håper du ble inspirert!</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>INGREDIENSER</head>
+            <p>600 gram kyllinglår</p>
+            <p>Olje til steking</p>
+            <div>
+              <head>Marinade</head>
+              <p>2 ts spisskummin</p>
+              <p>2 ts paprikapulver</p>
+              <p>1 ts hvitløkspulver</p>
+              <p>1,5 ts salt</p>
+              <p>1/2 ts kajennepepper</p>
+              <p>2 ss olje</p>
+              <p>1/2 stk lime, kun saften</p>
+            </div>
+            <div>
+              <head>Gryte</head>
+              <p>1 stk gul løk</p>
+              <p>1 stk spisspaprika</p>
+              <p>2 ss tomatpuré</p>
+              <p>1,5 dl basmatiris</p>
+              <p>3,5 dl kyllingkraft eller kyllingbuljong</p>
+              <p>1 boks hermetiske tomater</p>
+              <p>1 liten boks mais</p>
+              <p>1 boks sorte bønner eller kidneybønner</p>
+            </div>
+            <div>
+              <head>Garnityr</head>
+              <p>1/2 stk lime</p>
+              <p>Frisk koriander</p>
+            </div>
+          </div>
+          <div>
+            <head>FREMGANGSMÅTE</head>
+            <p>Start med å legge kyllinglårene i marinade. Dette kan gjerne gjøres allerede dagen i 
+                        forveien, men har du ikke tid kan du gjøre det rett før du steker den. Kyllingen vil da få 
+                        mindre smak, naturlig nok. Er lårene store kan du dele lårene i to, ved leddet som skiller 
+                        overlåret fra resten. Ha alle ingrediensene til marinaden i en bolle, ha i kyllinglårene og 
+                        bland godt. Dekk til bollen og sett den kaldt frem til du går i gang med middagen.</p>
+            <p>Sett stekeovnen på 180 grader, vanlig over- og undervarme.</p>
+            <p>Stek kyllingen kjapt i litt olje i en varm støpjernsgryte. Den trenger kun noen minutter 
+                        på hver side, slik at den får litt god stekeskorpe. Eventuelt resterende marinade i bollen tar 
+                        du vare på til litt senere..</p>
+            <p>Mens kyllingen freser skreller du og finhakker løken, og kutter opp paprikaen i 
+                        terninger ( fjern hinner og frø inni).</p>
+            <p>Legg kyllingen over på et fat, og stek så løken og paprikaen i samme gryte som du har stekt 
+                        kyllingen i. Om det er litt brente rester bør de fjernes først, men husk at mye av smaken sitter 
+                        i dette stekefettet. Ha i tomatpuréen etter et par minutter og bland godt. Ha så i risen, kyllingkraften, 
+                        de hermetiske tomatene, maisen og eventuelle rester av marinade. Ha de sorte bønnene over i et 
+                        dørslag og skyll godt av de, før de tilsettes i samme gryte. Kok opp gryten.</p>
+            <p>Når gryten koker rører du i med en sleiv. Legg så kyllingen tilbake i gryten, slik at den ligger 
+                        halvveis oppå risblandingen.</p>
+            <p>Legg på et lokk, og sett hele gryten inn i stekeovnen i 25 minutter. Fjern så lokket og la 
+                        gryten steke videre i 15 minutter. Bruk en skje til å sjekke at risen er ferdigkokt mot 
+                        slutten av koketiden. Har den fortsatt bittelitt tyggemotstand, kan det være nok å la den hvile i 
+                        10 minutter før servering.</p>
+            <p>Server gryten med lime og frisk koriander. Håper det smaker!</p>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/190.00004</textSigle>
+            <title>Det glade kjøkken</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Vollan, Rolf-Anders</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2023</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://detgladekjokken.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Torsk med soyasmør, ertepuré og sprøstekt spekeskinke</head>
+          <p>Nå om vinteren synes jeg det er ekstra godt med hvit og mager fisk, og i går ovnsbakte jeg torsk 
+                som jeg serverte med soyasmør, ertepuré og sprøstekt spekeskinke. En aldeles nydelig fiskemiddag på en 
+                hverdag. Synes spesielt det kan være litt godt med et krydret tilbehør eller saus til hvit fisk, og her 
+                spiller soyasmøret en viktig rolle.</p>
+          <p>Det er fortsatt litt tidlig på vinteren for å finne skrei i butikken hvor jeg pleier å handle, 
+                men kommer du over det må du gjerne bruke det. Skreien er torsk som har vokst opp i Barentshavet, som 
+                kommer inn til Norge for å gyte. Den har mer muskler enn den vanlige torsken, og er fastere og hvitere 
+                i fiskekjøttet. Sei hadde nok også gått fint i denne oppskriften, og er jo også et mye billigere alternativ 
+                enn torsk.</p>
+          <p>Rester av torsk igjen? Bruk fiskerestene i plukkfisk med makaroni, plukkfisk med chorizo eller hjemmelaget 
+                fiskegrateng.</p>
+          <p>Håper du ble fristet til å teste ut denne fiskeoppskriften!</p>
+          <div>
+            <head>INGREDIENSER</head>
+            <p>600 gram torsk, uten skinn og bein</p>
+            <p>Salt og pepper</p>
+            <p>Olivenolje</p>
+            <p>Soyasmør</p>
+            <p>75 gram smør</p>
+            <p>1/2 stk chili</p>
+            <p>1 fedd hvitløk</p>
+            <p>1 stk lime</p>
+            <p>3 ss soyasaus</p>
+            <p>Frisk persille</p>
+            <div>
+              <head>Ertepuré</head>
+              <p>350 gram frosne erter</p>
+              <p>2 ss smør</p>
+              <p>1/2 dl melk</p>
+              <p>1/2 ts salt</p>
+              <p>1⁄4 ts hvit pepper</p>
+            </div>
+            <div>
+              <head>Tilbehør</head>
+              <p>8 skiver spekeskinke</p>
+              <p>Poteter</p>
+            </div>
+          </div>
+          <div>
+            <head>FREMGANGSMÅTE</head>
+            <p>Start med å sette på ovnen på 190 grader, vanlig over- og undervarme.</p>
+            <p>Skjær opp torsken i fire like store stykker, og legg fiskestykkene over i en smurt ildfastform. 
+                        Kvern over litt salt og pepper.</p>
+            <p>Kok opp vann til potetene, og ha potetene i vannet når det koker. Jeg valgte små poteter som 
+                        krever 15-20 minutters koketid.</p>
+            <p>Sett ildfastformen med fisk i ovnen, når ovnen er varm. Beregn 14-15 minutters baketid, avhengig av 
+                        størrelsen på fiskestykkene.</p>
+            <p>Gå i gang med soyasmøret når fisken er satt i ovnen. Smelt smøret på lav varme i en liten kjele. 
+                        Del chilien i to og skrap eventuelt ut frøene inni (om du ikke liker litt ekstra spicy soyasmør). Kutt 
+                        chilien i hele eller halve ringer. Skrell og finhakk hvitløken. Når smøret er smeltet har du den 
+                        oppkuttede chilien og hvitløken i smøret, og slår samtidig av varmen. La smøret få stå slik mens 
+                        fisken står i ovnen.</p>
+            <p>Kok opp lettsaltet vann til ertene. Når vannet fosskoker har du i ertene, og koker videre 
+                        i 2-3 minutter. Hell av vannet ved hjelp av et dørslag. Ha ertene tilbake i kjelen, tilsett litt 
+                        smør og melk, og bruk en stavmikser til å lage en jevn og fin ertepuré. Om puréen er tykk tilsetter 
+                        du litt mer melk eller smør. Smak til med salt og pepper, og la den stå på lav varme til servering.</p>
+            <p>Stek spekeskinken i bittelitt olje i en varm stekepanne, til den er sprø. Noen minutter er 
+                        tilstrekkelig.</p>
+            <p>Rett før servering gjør du ferdig soyasmøret. Skvis over limesaft, tilsett soyasaus (bruk gjerne 
+                        en som er saltredusert siden både soyasaus og smør kan være ganske salt). Dryss over finhakket 
+                        persille.</p>
+            <p>Server torsken med ertepuré, soyasmør, sprøstekt spekeskinke og poteter. Håper det smaker!</p>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/191.00000</textSigle>
+            <title>Psykobloggen</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Mental Helse</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2018</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://mentalhelse.no/aktuelt/psykobloggen</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Asperger – den usynlige veggen</head>
+          <p>Min usynlige vegg heter Asperger og har vært min trofaste venn og uvenn fra jeg kom til verden. Han er fremdeles 
+                ved min side og har lovet troskap til jeg forlater denne verden. Jeg er en av 30 000 i Norge som lever med Asperger 
+                syndrom. Og nå vil jeg gjerne fortelle verden hvordan jeg opplever samspillet med omgivelsene. For Asperger er en 
+                usynlig sosial funksjonshemning.</p>
+          <p>Asperger syndrom består av en samling symptomer – man trenger ikke å ha alle symptomene for og få en diagnose</p>
+          <p>Begrenset evne til sosial omgang</p>
+          <p>Vansker med å oppfatte sosiale spilleregler</p>
+          <p>Spesielle og begrensede interesser</p>
+          <p>Uvilje mot endring i omgivelser og rutiner</p>
+          <p>Kommunikasjonsproblemer og forståelsesvansker</p>
+          <p>Ujevn evneprofil</p>
+          <p>Motorisk klossethet</p>
+          <p>Langsomt psykomotorisk tempo</p>
+          <p>Persepsjonsvansker, oppfatter sanseinntrykk annerledes.</p>
+          <p>Søvnvansker</p>
+          <p>Over eller under aktiv</p>
+          <p>Jeg er født annerledes med autisme og da jeg var liten fikk jeg diagnosen barneautisme for Aspergerdiagnosen ble ikke 
+                brukt før i 1994. Fordi jeg er født annerledes har jeg ofte gjennom livet opplevd utenforskap. Jeg var ikke som andre og 
+                greide ikke å tilpasse meg innenfor A-4-modellen. Derfor har jeg alltid slitt med å gli inn i nye miljøer.</p>
+          <p>Gjennom livet har jeg i arbeidslivet og foreningslivet opplevd utenforskap. Med utenforskap mener jeg at man glir ikke 
+                naturlig inn i det sosiale miljøet på tross av at man har mye å bidra med og har en positiv innstilling. Man blir ikke en 
+                del av "familien". Folkene snakker forbi deg og helst med hverandre. Du står der på tribunen og slipper ikke inn på banen. 
+                Og da blir man heller ikke kjent med menneskene i miljøet. Dette ender som oftest med mistrivsel og tilbaketrekning. Hver 
+                gang jeg opplever dette svir det like mye. Dette svir fordi jeg uforskyldt er født med en utviklingsforstyrrelse.</p>
+          <p>Dette handler ikke om ondskap. For dette handler om frykt og usikkerhet for annerledeshet, dvs. frykt og redsel for det 
+                ukjente. Da så få som 30 000 i Norge har Asperger kan man ikke forvente at folk har erfaring med og kunnskaper om dette. Jeg 
+                har møtt på mange snille og hjelpsomme mennesker med denne frykten.</p>
+          <p>Når dette er sagt har jeg mange gode opplevelser fra arbeidsliv, foreningsliv og flere andre sosiale arenaer. I flere miljøer 
+                har jeg glidd inn fra dag 1 og fått venner for livet. Og jeg har vært blant de heldigste med Asperger for jeg har et stort nettverk 
+                fylt med mennesker som har sett hvem jeg er bak Aspergerveggen/funksjonshemningen. Og jeg har vært så heldig og fått utlevert gode 
+                evner på flere områder som har beriket livet mitt.</p>
+          <p>Det må en holdningsendring til om vi skal vinne kampen mot frykten for mennesker som av ulike årsaker faller utenfor A-4-modellen. 
+                Jeg skriver i 2018 – dessverre har vi en lang vei å gå i kampen for full inkludering av mennesker med ulike funksjonshindringer. Da 
+                tenker jeg på inkludering i arbeidsliv, foreningsliv, nabolag, familieliv og alle andre samfunnsarenaer.</p>
+          <p>For å nå målet om full inkludering må vi som opplever barrierene gå ut i verden og fortelle om våre erfaringer og at det er ingen 
+                grunn til å frykte oss. Vi må vise verden at vi er mennesker som deg og meg på godt og vondt.</p>
+          <p>Tør man å møte menneskene bak funksjonshemningen er kampen vunnet. Jeg har begynt. Blir du med?</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/191.00001</textSigle>
+            <title>Psykobloggen</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Mental Helse</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2018</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://mentalhelse.no/aktuelt/psykobloggen</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Tanker rundt åpenhet</head>
+          <p>Det er mye snakk om psykisk helse og hvor viktig det er med åpenhet, men jeg tror det kan være vanskelig å forstå greia med noen 
+                som er psykisk syke dersom man ikke har vært det selv eller dersom man ikke har en del erfaring med det. Å lese om angst i en skolebok 
+                blir liksom litt fjernt om man ikke har noe kjennskap til det fra før av. Så jeg tenkte litt på det og skreiv ned noen misoppfatninger 
+                eller myter som jeg tror mange kan kjenne seg igjen i:</p>
+          <div>
+            <head>1. Man er gal om man går til psykolog.</head>
+            <p>Å gå til psykolog sitter langt inne hos mange fordi man fort tenker noe er feil eller at man er defekt og svak. Men psykolog er 
+                        ganske ufarlig. Det er mer eller mindre en samtalepartner som hjelper å finne ut av ting, pusher litt og støtter litt. En som ser 
+                        deg og hjelper deg gjennom en vanskelig periode av livet. Om en singel person har mistet kontakt med foreldrene sine og sliter så 
+                        bør det vel være helt naturlig å ville snakke med noen? Man trenger ikke å ligge i fosterstilling for å søke hjelp, det hadde vært 
+                        så bra om folk skjønte at man kan søke hjelp før det går så langt.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>2. Depresjon er smittsomt.</head>
+            <p>Dette stemmer vel til en viss grad. Dersom man er pårørende og lever med en person som sliter så kan det være ekstremt tungt og 
+                        sikkert lurt å ha noen å støtte seg på selv. Men å stille opp som en venn? Ha med en deprimert person på fest? Ikke smittsomt. Å snakke 
+                        om ting betyr ikke at du får samme sinnsstemning selv. Som en venn kan du også velge å ta en pause om det blir for mye. Stikke innom en 
+                        time, stikke hjem igjen, ringe en kveld. Det er bedre å være der litt enn å bare forsvinne helt.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>3. Man blir verre av å snakke om det.</head>
+            <p>I mange tilfeller blir man bedre av å snakke om det. Det kan være skummelt å høre destruktive tanker og destruktivt selvbilde 
+                        bli ytret med ord, men det gjør ikke noe farlig for deg som person. Det kan være veldig trist og du kan bli bekymret, men den 
+                        andre trenger noen som vet hva som foregår. At noen tåler det er gull verdt.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>4. Man ligger bare der.</head>
+            <p>Alt av psykiske lidelser er forskjellig fra person til person. Noen kan fort si at "du er ikke deprimert før du ligger i 
+                        senga i uker i strekk uten å orke å gå på do og spise osv". Det stemmer ikke og slike utsagn fører i større grad til 
+                        bagatellisering. Selv om man ikke kan kalle seg deprimert av vanlige sinnsstemninger som å være lei seg, så kan man fungere 
+                        i hverdagen både med depresjon og angst. Noen går på piller. Andre har bra dager blant de dårlige. Alle rundt ser ikke alt 
+                        som skjer.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>5. Det er bare å skjerpe seg eller å ignorere det.</head>
+            <p>Jeg har selv prøvd å rømme fra det og det førte til utmattelse og eksplosjon. For en som sliter er det ikke bare å tenke 
+                        positivt. Dette er råd som kan være gode for noen som er i en periode med mange utfordringer. Om man derimot er psykisk syk 
+                        er det lov å akseptere at man er det. Å godta at man har det tungt er veldig viktig for å få det bra igjen – å rømme fra det 
+                        blir bare å utsette og forverre situasjonen.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>6. Det er bare å møte angsten.</head>
+            <p>Niks! Å bli dratt på fest med sosial angst kan gi panikkanfall og gråting på dass. Ikke så kult. Denne er litt vanskelig, 
+                        for det finnes en viss balanse her – man kan ikke grave seg ned for alltid heller. Men om en av dine nærmeste kommer og 
+                        forteller for første gang at de sliter så er det kanskje ikke helt passende å dra dem ut på fest med en gang. Å pushe andre 
+                        kan derimot være veldig bra etter hvert.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>7. Man må være åpen med alle.</head>
+            <p>Veldig mange kjendiser går ut i media og prater om den tunge tiden og det kan være vanskelig å vite hva som er reelt 
+                        og ikke. Det er generelt mye snakk om åpenhet rundt psykisk helse. Men det er ikke et must. Det er helt greit å holde det 
+                        til nærmeste, ingen er tvunget til å skrive en facebook-status om det slik at alle vet. For noen er dette veien å gå, men det 
+                        lureste er nok å kjenne etter selv. Ingen trenger å være overdrevent åpne hvis det forverrer situasjonen.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <p>Var bare noen tanker som kverna litt i hodet i dag. Det er bare litt trist å se når folk som sliter blir misforstått eller 
+                        møtt på en dårlig måte. Jeg er på ingen måte noen ekspert innenfor dette, men har en del erfaring både fra meg selv og venner 
+                        som sliter, så jeg tenkte det kunne være greit å dele.</p>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/191.00002</textSigle>
+            <title>Psykobloggen</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Mental Helse</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2018</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://mentalhelse.no/aktuelt/psykobloggen</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Hva driver du med for tiden?</head>
+          <p>Skammer du deg når du blir stilt spørsmålet; Hva driver du med for tiden? Du er ikke alene.</p>
+          <p>Har du en psykisk lidelse kjemper du ikke bare mot sykdommen din, du kjemper også en daglig kamp mot fordommer.</p>
+          <p>"Hva driver du med for tiden?"</p>
+          <p>Du har sikkert kjent på det; Når et enkelt spørsmål blir det mest skremmende spørsmålet noen kan stille deg.</p>
+          <p>Hvorfor?</p>
+          <p>Fordi du vet at svaret ditt vil lede til påstander som:</p>
+          <p>"Du ser jo velstelt ut, du har tydeligvis overskudd nok til å stelle deg, så da kan du vel jobbe også?"</p>
+          <p>"Kan du ikke bare prøve å jobbe litt deltid, da? Du har jo aldri egentlig prøvd å jobbe ...?"</p>
+          <p>Og så kjenner du på skammen. Denne murrende og kalde klumpen i magen som gir deg dårlig samvittighet. For burde du kanskje 
+                ha jobbet likevel? Eller er det kanskje noe galt med deg som ikke klarer å jobbe når du har en psykisk lidelse?</p>
+          <p>Og så må du nærmest forsvare en psykisk lidelse som bringer med seg enorme smerter og utfordringer – du må forsvare noe du 
+                sikkert hater og på denne måten undergrave deg selv som person.</p>
+          <p>For påstandene fra folk kan være invaderende og nådeløse, rett og slett, inntrengende, og ofte respektløse. Fordommene brenner 
+                deg rett i ansiktet, brutalt og hardt, hver gang. Du skal aldri få glemme skamfølelsen.</p>
+          <p>Folk skyter inn løsninger, fasiter og forslag til hvordan du skal leve livet ditt. For de vet best. De har skjønt noe du ikke har. 
+                De er smartere enn deg. Det er bare du som er litt mindre intelligent enn andre. </p>
+          <p>Folk tror ikke du allerede har prøvd absolutt alt annet før du har havnet i den situasjonen du er i nå. For du har jo valgt deg 
+                ut en slags livsstil som psykisk lidende, og lever livet deretter. Som om du på et tidspunkt i livet besluttet å være psykisk lidende 
+                fordi du ikke gidder å jobbe. Folk tror du later som. Folk tror du er lat. At du spiller en rolle som psykisk lidende.</p>
+          <p>Ifølge statistisk sentralbyrå, er psykisk lidelse i dag den vanligste diagnosen som blir gitt av fastlegen. Det er dessuten estimert 
+                at rundt halvparten av befolkningen kommer til å ha en psykisk lidelse i løpet av livet.</p>
+          <p>Selvstigmatiseringen er dessuten ikke til å komme unna; Hører man det ofte nok av andre at man er lat som ikke jobber, da kan man 
+                fort ende opp med å tvile på seg selv og bli sin egen negative kritiker. Selvstigmatiseringen blir å bite seg selv i halen, og bidrar 
+                igjen til mer stigma rundt det å ha en psykisk lidelse.</p>
+          <p>Det er dog en trend i mediene at offentlige personer "står frem" med sine psykiske vansker, og psykisk helse står stadig på 
+                agendaen i for eksempel podcaster, tv-programmer og filmer. NRK sin dokumentarserie "Jeg mot meg" er et godt og viktig bidrag i 
+                kampen mot fordommer.</p>
+          <p>Det er ingen tvil om at det er mer åpenhet rundt psykisk helse i dag enn det var for bare få år siden, det snakkes mer åpent om 
+                psykisk helse på en annen måte enn før, hvorfor er det da så mange psykisk lidende som opplever å bli stigmatisert i hverdagen?</p>
+          <p>Hadde det ikke vært en fin tanke dersom man applauderte en psykisk lidende som maktet å komme seg opp av sengen på en dårlig dag, 
+                fremfor å kritisere? Hvor flott hadde det ikke vært om man heller støttet, lyttet og prøvde å forstå den syke, fremfor å komme med 
+                nådeløse irettesettelser og "velmente" råd uten kunnskap? Hvorfor løfter vi ikke de psykisk lidende opp – istedenfor å dytte dem 
+                enda mer ned?</p>
+          <p>Å være psykisk lidende blir dessverre forbundet av mange med å være svak. Det handler mye om følelser, det er svært personlig 
+                og ekstremt sårbart. Å vise denne sårbarheten kan være vanskelig – fordi man frykter å bli møtt av fordommer. Det er lett å glemme 
+                at sårbarhet er like menneskelig som alle andre deler av oss. </p>
+          <p>Holdninger til psykiske lidelser bidrar dessverre til en barriere mellom den syke og arbeidet med å skape seg en meningsfull og trygg 
+                hverdag. Du blir redd for mennesker, redd for å møte vennegjengen, du kvier deg for å være med i bursdager og du går mindre ut blant folk.</p>
+          <p>Hverdagslige aktiviteter blir vanskelige å være med på. Rett og slett fordi du frykter dette helt enkle spørsmålet; Hva driver du med 
+                for tiden? Et ellers ufarlig og svært vanlig spørsmål å stille i sosiale lag, ofte ment som en icebreaker.</p>
+          <p>Men så er spørsmålet kanskje ikke så enkelt likevel, hvis du har en psykisk lidelse – og ikke klarer å jobbe akkurat nå.</p>
+          <p>Så hva skal du svare når de spør? </p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/192.00000</textSigle>
+            <title>Det vonde liv</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Gjermund Glesnes</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2020</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://detvondeliv.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>REISE TIL: GODSTOLEN (ELLER NATTBORDET)</head>
+          <p>Sommerens mer luftige reiseplaner er dynket i korona, og også utsiktene til
+                    storslagne eventyr til vinteren er heller disige. Det betyr at reisefeberen må
+                    få andre utløp.</p>
+          <p>Reiseprogrammer på TV er én fin ventil, men min favoritt er og blir en skikkelig
+                    god reisebok.</p>
+          <p>Den beste reiselitteraturen tar deg nemlig med på ekte reiser – med alle
+                    uforutsette oppturer og nedturer som følger med – der TV-programmene ofte er
+                    like nitid planlagte som en spillefilm. (I Harar i Etiopia ble jeg fortalt at
+                    teamet til Travel Channel-programmet Bizarre Foods var der i en uke før
+                    programleder Andrew Zimmern spilte inn episoden på en dag.)</p>
+          <div>
+            <head>Umulige reiser</head>
+            <p>De beste reiseskildringene er (etter min mening, dette er jo en subjektiv
+                        liste) noe helt annet enn reiseguidebøker. De skildrer i liten grad
+                        severdigheter og hopper galant bukk over åpningstider og restauranttips.</p>
+            <p>I stedet tar de ofte for seg reiser du selv ikke har mulighet til. Enten
+                        fordi de er altfor farlige og strabasiøse, eller de skildrer en verden som
+                        ikke lenger fins.</p>
+            <p>Nå som vi ikke kan reise langt utenfor godstolen uansett, er det sikkert bare
+                        en styrke. For hva skal vi med mer reisefeber nå som halve verden har muret
+                        seg inne i frykt for koronafeber – og resten av den kan påføre oss ti dagers
+                        karantene raskere enn nabomannen sier «atsjo»?</p>
+            <p>Nok snikksnakk. Her er mine tips til gode reisebøker mens du sitter her i
+                        tvunget nesten-innlendighet.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>«Bruken av verden» av Nicolas Bouvier</head>
+            <p>«Bruken av verden» starter i Beograd og avslutter i Khyberpasset mellom
+                        Afghanistan og Pakistan. Grensa til Iran passeres før du har lest en
+                        tredjedel. Det er altså ingen alminnelig Syden-tur sveitsiske Bouvier og
+                        illustratøren Thierry Vernet tar deg med på i boka – som attpåtil skildrer
+                        en tur de gjorde i 1953–54.</p>
+            <p>Likevel er den etter min mening verdens aller, aller beste reiseskildring, og
+                        en av mine desiderte favorittbøker uansett sjanger.</p>
+            <p>I løpet av de 17 månedene de to vennene kjører sin gamle Fiat, møter de så
+                        mange underlige mennesker at de kunne fylt et bibliotek. Og Bouvier skildrer
+                        dem så humringen aldri er langt unna, samtidig som han isper handlingen noen
+                        av de mest poetiske beskrivelsene du noen gang vil lese.</p>
+            <p>Som for eksempel i Tabriz, Iran, der de fikk rikelig tid til å gå på kino
+                        siden snø dekket veien: «For lengst døde filmstjerner overlevde her i all
+                        hemmelighet. Guttene svermet for Mae West, jentene for Valentino. Noen
+                        ganger, når forestillingen ble for lang, økte maskinisten hastigheten i et
+                        foruroligende tempo: Kjærtegn så ut som ørefiker, keiserinner i
+                        hermelinskåper stormet ned trappene. Publikum, som var opptatt med å rulle
+                        sigaretter eller knekke pistasienøtter, fant ingen grunn til å
+                        protestere.»</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>«The Unconquered» av Scott Wallace</head>
+            <p>Få områder fascinerer meg i nærheten av like mye som Amazonas. Og ingen bok
+                        har tatt meg like intenst med inn i den enorme jungelen som «The
+                        Unconquered». Det har sine grunner. På oppdrag for National Geographic får
+                        forfatter Scott Wallace bli med på en ekspedisjon inn i et av områdene som i
+                        utgangspunktet er stengt for folk. Ekspedisjonen skal lokalisere – men ikke
+                        komme i kontakt med – den mystiske flecheiros-stammen, som er kjent for å
+                        jage bort alle inntrengere med giftpiler.</p>
+            <p>Som om ikke oppdraget bør på spenning nok, er ekspedisjonslederen Sydney
+                        Possuelo en underlig skrue, og definitivt en krevende mann å være isolert
+                        sammen med dypt inne i jungelen. Og selvfølgelig dukker det ene etter det
+                        andre problemet opp der inne i halvmørket.</p>
+            <p>Et must for alle som drømmer om Amazonas, og gjerne kan nøye seg med å bare
+                        drømme!</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>«Nilen» av Terje Tvedt</head>
+            <p>Terje Tvedt er professor og dermed ikke noen typisk forfatter av
+                        reiseskildringer. Like fullt tar «Nilen – historiens elv» så definitivt
+                        utgangspunktet i en reell reise. Forskeren reiser med bil, båt, russisk
+                        militærhelikopter, tog og småfly fra Alexandria ved Nilens utløp og gjennom
+                        Sudan og Sør-Sudan, helt til Nilens ulike kilder i (blant annet) Etiopia,
+                        Eritrea, Rwanda, Kongo og Burundi.</p>
+            <p>På veien trekker han paralleller til alt fra antikk historie og
+                        koloniimperier til dagens storpolitiske floker. Det blir en voldsom leksjon,
+                        men alltid lesverdig – hver sving i historien om Nilens utforskning og
+                        erobring byr på fantastiske fortellinger. Selve reiseskildringene kommer
+                        aldri i nærheten av dem Bouvier serverer i «Bruken av verden», men det gjør
+                        ingenting. Reisen Tvedt tar deg med på, spenner over årtusener. Og når boka
+                        er ferdig, fikk i hvert fall jeg lyst til å gyve løs på den en gang til.
+                        Umiddelbart.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>«Dark Star Safari» av Paul Theroux</head>
+            <p>Paul Theroux (faren til programlederen Louis) har skrevet flere klassiske
+                        reisebøker. Den første av dem, «The Great Railway Bazaar», er trolig den
+                        mest kjente. Men pyttsann. Jeg velger likevel denne skildringen av selve
+                        klassikerreisa over klassikerreiser, fra Kairo til Cape Town.</p>
+            <p>Theroux gir nemlig aldri etter i svingene. Til tross for at han var 60 år da
+                        han reiste, gir han blanke i advarsler om at «travel in all parts of Sudan,
+                        particularly outside of Khartoum, is potentially hazardous» eller «You’ll
+                        have a terrible time» da han forteller at han akter å reise sørover til
+                        Kenya med bil i stedet for fly. Og selvfølgelig med Theroux:
+                        Menneskeskildringene og dialogene er en fryd å lese – også (eller spesielt?)
+                        når det er vriompeisen Theroux de møter.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>«Armenia» av Philip Marsden</head>
+            <p>Armenia er fantastisk. Men kulturen som skapte blant annet klosteret Geghard,
+                        er en opplevelse også i bokform.</p>
+            <p>Armenia var verdens første offisielt kristne land, og har helt fantastiske
+                        severdigheter. Det er likevel ikke severdighetene antropologen og
+                        reiseforfatteren Philip Marsden tar for seg. Det er ikke engang landet
+                        Armenia.</p>
+            <p>Marsden tar med leseren fra Venezia til Damaskus og Aleppo i Syria, rundt
+                        hele Svartehavet, og ankommer først landet i (den norske) tittelen to
+                        tredjedeler uti boka. Omveien gjør boka bare enda mer interessant. Historien
+                        har nemlig spredt det historiske folket – Armenia var den første kristne
+                        staten i verden – rundt halve verden. Så hvordan kan man bedre lære dem å
+                        kjenne enn å oppsøke armenere i støvete kontorer, glemte landsbyer og på
+                        fordrukne besøk hos skomakere? I tillegg blir det en fantastisk reise av
+                        slikt!</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>«Golden Earth» av Norman Lewis</head>
+            <p>Briten Norman Lewis er en av mine absolutte yndlingsforfattere. Ikke som i
+                        yndlings-reiseskildrere, men som i forfattere, punktum. Så selvfølgelig er
+                        boka hans om Burma, nå Myanmar, et smykke! Lewis reiste nemlig i 1950, med
+                        en tanke om å få sett landet før det fulgte Kinas eksempel og gikk i
+                        selvisolasjon. Og havnet rett i et Burma i borgerkrig, der landsbygda
+                        allerede var kontrollert av opprørere.</p>
+            <p>Lewis klarte seg likevel. Han haiket med hæren og handelsmenn, og med et tog
+                        som (selvfølgelig) måtte stoppe fordi skinnegangen ble sprengt i stykker. Og
+                        selvfølgelig: Til tross for alle problemene, endte han opp med å elske
+                        landet. (Akkurat som meg.)</p>
+            <p>Og kjøp gjerne også Emma Larkins fantastiske bok om juntaens Myanmar,
+                        «Finding George Orwell in Burma».</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>«Stemmene fra Marrakech» av Elias Canetti</head>
+            <p>Marrakech er fortsatt et sted for seg selv. Selv om Canettis karavaneby
+                        trolig bare kan oppleves i bokform.</p>
+            <p>Elias Canetti er ikke som alle andre reisebok-forfattere. Han var
+                        nobelpris-vinner! Så er da heller ikke denne lille Marrakech-boka helt som
+                        de fleste reiseskildringer. Den korte boka tar oss riktignok med inn i
+                        souq-ene og basarenes labyrint. Men i enda større grad enn i andre
+                        reisebøker ser vi alt gjennom forfatterens hode. Han lærer seg ikke språket,
+                        og skaffer seg ikke en guide som gjør det.</p>
+            <p>Det kunne ha blitt skikkelig pinlig. Men det blir det ikke. Fordi Canetti
+                        skildrer som en gud. Menneskene og dyrene. Butikkene og lydene. Akkurat sånn
+                        som vi gjør det. Når vi er på ferie. Ikke som journalister, men rett og
+                        slett som reisende.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>«Napoli 1944» av Norman Lewis</head>
+            <p>Jeg vet at jeg allerede har listet opp en bok av Norman Lewis. Men denne må
+                        med! Det Napoli vår britiske venn – i 1944 etterretningsoffiser – skildrer,
+                        er nemlig enda mer ekstremt og kaotisk enn dagens unntaksby.</p>
+            <p>I dagboksform skildrer «Napoli 1944» en by hvor akvariefiskene allerede har
+                        blitt middag, politimennene var i lomma til camorraen (det er altså ikke noe
+                        nytt) og folk brukte teppene de allierte hadde gitt dem, som jakker. Min
+                        favoritt er likevel karen som livnærer seg ved å spille «onkelen fra Roma» i
+                        brylluper for å gi vertskapet en ekstra aura av respektabilitet.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>«I Patagonia» av Bruce Chatwin</head>
+            <p>«Du vil altså treffe mister Tuffnell,» sa bartenderen. «Det er ikke lett. For
+                        det første er det en vei som knapt kan kalles en vei, og så er det et tråkk
+                        som ikke engang er et tråkk.»</p>
+            <p>Slik begynner seksjon 47 av i alt 97 i Bruce Chatwins hyppig bejublede
+                        reiseskildring om en reise, for en stor del til fots, fra Buenos Aires til
+                        Ildlandet og det sørlige Chile. (Strengt tatt begynner boka i bestemoras
+                        spisestue.)</p>
+            <p>Det er ikke det beste sitatet i boka, men den sier en del. For engelskmannens
+                        bok tar deg med til steder og folk du neppe møter på turistkontoret:
+                        Bøndene, gjeterne, indianerne, emigrantene, Butch Cassidy, Charles Darwin og
+                        alle de andre som gjør Patagonia så mytisk.</p>
+            <p>Denne boka gir deg i hvert fall ikke mindre lyst til å reise dit. Selv om du
+                        neppe kommer til å få et eneste praktisk tips i den. En stor leseopplevelse,
+                        derimot, det får du.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>«Ibenholt» av Ryszard Kapuscinski</head>
+            <p>Sannhetsgehalten i en del av Kapuscinskis skriverier er (i beste fall)
+                        omstridt, men likevel: Ingen liste over de beste reisebøkene uten å nevne
+                        den polske kjempen! Blant en rekke kjære leseopplevelser velger jeg meg
+                        denne, hvor den polske journalisten øser av 30 års reiser i Afrika.</p>
+            <p>Det gir en lenestolreise inn på kontinentets bakkeplan. Du får bli med til
+                        leiligheten hans i et «very bad place» i Lagos, Nigeria, hvor mange av
+                        beboerne bare eide én ting, «noen har en skjorte, noen en machete» og lære
+                        at «den som har en skjorte, kan få seg jobb som nattevakt» mens
+                        macheteeieren kan bli hyret til å fjerne ugress.</p>
+            <p>Du får lese hans foredrag om folkemordet i Rwanda, om Ugandas diktator Idi
+                        Amin, og om statskupp og revolusjon – men også om mannen som vandret
+                        sørover, fordi broren hans hadde gått sørover en gang for lenge siden.</p>
+            <p>Jeg tviler på at mannen noen gang fant broren. Men at «Ibenholt» gir en vei
+                        inn til å forstå litt mer om Afrikas nære fortid, det er ganske sikkert.</p>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/192.00001</textSigle>
+            <title>Det vonde liv</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Gjermund Glesnes</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2020</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://detvondeliv.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>10 ting jeg har lært om ferie med en 3-åring</head>
+          <p>I forhold til de andre innleggene i denne serien, om å reise med en baby,
+                    ettåring og to-åring, føler jeg meg på litt gyngende grunn nå.</p>
+          <p>Koronapandemien har jo ført til at vi har stort sett har tilbragt det siste
+                    hjemme. Vi har faktisk reist så lite i forhold til vanlig, at det ikke bare er
+                    vi voksne som har merket det.</p>
+          <p>– Skal vi ikke snart reise på ferie? har Johanne (3) spurt. Igjen og igjen.</p>
+          <p>– Det har vi også lyst til, har vi svart, og lagt skylden på koronaen som
+                    «sikkert snart er over».</p>
+          <p>Koronaåret 2020 har gjort at jeg ikke kan skrive selvopplevde tips om f.eks. å
+                    fly med en treåring, eller hva du bør passe på i Syden.</p>
+          <div>
+            <head>1. 3-åringen er bevisst konseptet ferie</head>
+            <p>Det er mye en treåring ikke skjønner. Som privatøkonomi, reisetider og
+                        vaksinekrav. Men begrepet «ferie» har de tydeligvis full koll på. Det har
+                        skjedd i løpet av det siste året, og gitt seg utslag i både spørsmål som det
+                        ovennevnte, og et par anfall av ektefølt harme fordi andre i barnehagen har
+                        hatt ferie og ikke hun.</p>
+            <p>Full forståelse har treåringen likevel ikke. Én ting er at hun ikke forstår
+                        at feriereiser fortsatt er noe foreldrene gjør for sin egen del. (Med noen
+                        svært få unntak vil så små barn kunne få like store opplevelser i eget
+                        nabolag.) I tillegg sitter perspektivene ennå ikke helt…</p>
+            <p>– Kan vi dra til Italia i dag? (Italia er Johannes drømmeland.) Eller, nei.
+                        Til Afrika?</p>
+            <p>– Nei, vi må nok vente litt. Husker du at vi har fortalt om koronaen?</p>
+            <p>– Ja, ja, det husker jeg. I morgen, da?</p>
+            <p>Den nyvunne bevisstheten rundt både ferie og hva andre barn gjør, kan
+                        selvfølgelig også være problematisk. Det er jo ikke alle foreldre som har
+                        råd – eller mulighet – til å reise. Derfor bør «globetrotter-foreldre»
+                        virkelig være flinke til å framsnakke andre ungers hjemmeferie. Og
+                        hjemme-foreldre bør fremsnakke de fine ferieopplevelsene de har.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>2. Lekekamerater er gull verdt</head>
+            <p>Den aller mest merkbare utviklingen det siste året, har vært måten småen
+                        leker med lekekamerater. Plutselig kan de leke iherdig i timevis – mens vi
+                        voksne er kjærkomment overflødige for en liten stund.</p>
+            <p>Dermed har jevnaldrende lekekamerater fått en helt annen betydning også på
+                        ferie. Det har ikke vært en nødvendighet; husets treåring har kost seg også
+                        med oss to gamlingene. Men både Danmarks-ferien i Mols med fetter Sigurd og
+                        oppdagelsen av lekekamerater på hytta, har vist én ting: Å reise med
+                        medbragte kamerater – eller legge til rette for å bli kjent med noen – vil
+                        gjøre ferien ekstremt mye mer avslappende for de voksne, og morsommere for
+                        familiens minste.</p>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/193.00000</textSigle>
+            <title>SunnivaRose</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Rose, Sunniva</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2022</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://sunnivarose.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Vi gjør det fordi det er riktig 3</head>
+          <p>Aller først: Tusen, tusen takk til alle hjerter, likes, lykkeønskninger og heiarop (planen er å 
+                svare alle, men det vil ta litt tid) jeg har fått fra dere siden vi slapp nyheten om at vi vil få det 
+                første kjernekraftverket til Norge! Det er mange der ute som er veldig positive til kjernekraft i Norge, 
+                og jeg føler meg enda sikrer enn i går morges om at tiden er moden for kjernekraft i Norge.</p>
+          <p>I tillegg til gratulasjoner har det også kommet noen "advarsler" av typen Dette kommer ikke til å bli lett... 
+                Og jeg er veldig klar over at vi prøver å hoppe over der gjerdet er ca høyest. Vi gjør ikke dette fordi det kommer 
+                til å bli lett, vi gjør det fordi vi helt oppriktig mener det er riktig. Å skulle bruke kunnskapen min til akkurat 
+                denne oppgaven føles veldig godt - dette er det beste jeg kan gjøre for å bidra til at verden kanskje kan bli litt 
+                bedre, tror jeg.</p>
+          <p>Jeg ble heller ikke overrasket over Olje- og energiministerens kontante nei til kjernekraft i Norge, selv om jeg 
+                jo syns at han burde vært en smule mer undrende i sin tilnærming. Ekstra underlig blir den klare motstanden når han 
+                på mandag denne uken kom med følgende hjertesukk på Stortinget:</p>
+          <p>Energiens dilemma er, satt på spissen, at ingen vil ha vindkraft på land, ingen vil ha kraftmaster, ingen vil ha 
+                ny vannkraft og det er også skepsis til vindkraft til havs. Men alle vil ha nok og billig strøm.</p>
+          <p>Det er dessverre ikke mulig å få både ny og rimelig fornybar kraft i en skala som monner, uten at det får noen 
+                konsekvenser for natur og andre interesser.</p>
+          <p>...for hvis Aasland fullfører resonnementet sitt så trekker han samme konklusjon som oss: Kjernekraft er den 
+                energiformen som aller best svarer på disse utfordringene.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/193.00001</textSigle>
+            <title>SunnivaRose</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Rose, Sunniva</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2022</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://sunnivarose.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Norsk Kjernekraft AS 25</head>
+          <p>Oi, hvor begynner jeg...?</p>
+          <p>I løpet av de nesten to årene som har gått siden forrige innlegg har jeg med jevne mellomrom fått spørsmål om 
+                hva som skjer med bloggen. Svaret mitt på dette har vært et ærlig "jeg vet ikke", og at "jeg tror ikke den er død, 
+                men i en dyp Tornerose-søvn" (SunnivaRose-søvn). Og så dukket denne dagen opp, som for meg er en klar anledning til 
+                å forsøke å vekke bloggen fra dvalen: Jeg har nemlig fått ny jobb. Drømmejobben. Den jobben jeg på sett og vis har 
+                jobbet jevnt og trutt mot de siste 11 årene, men som jeg aldri trodde jeg kunne få i Norge (og dermed aldri, siden jeg 
+                er mer eller mindre bundet til Norge i en god del år fremover) - det har rett og slett vært en drøm i ordets rette forstand. 
+                Men jeg starter altså som Kommunikasjonsdirektør i Norsk Kjernekraft AS, og jeg er så spent og stolt og alt mulig at jeg 
+                holder på å sprekke!</p>
+          <p>Dette er hva styreleder Jonny Hesthammer sier:</p>
+          <div>
+            <head>M VEST OG KJERNEKRAFT</head>
+            <p>M Vest-gruppen har etablert selskapet Norsk Kjernekraft AS. Vi ønsker med dette å bidra til at Norge får etablert 
+                        små, trygge og moderne kjernekraftverk som kan sikre pålitelig og billig strøm, samtidig som vi ivaretar klima, natur 
+                        og miljø. Kjernekraft har stort inntjeningspotensial, og sammen med solide og langsiktige investorer skal vi nå posisjonere 
+                        selskapet for vekst i takt med videre kapitalisering av selskapet. Vi tenker langsiktig og industrielt, og skal bygge sten 
+                        på sten i årene som kommer.</p>
+            <p>På laget har vi vært så heldige å få med oss tre særdeles dyktige medarbeiderne. Dette er den anerkjente kjernefysikeren 
+                        Dr. Sunniva Rose (kommunikasjonsdirektør), ingeniør innen brannsikring og risikoanalyse Steffen Sæle (sjefsingeniør) 
+                        og kjemiker fra Norsk Nukleær Dekommisjonering Håvard Kristiansen (operasjonsdirektør). Selv har jeg rollen som styreleder, 
+                        og sammen med meg i styret har jeg Susanne Møgster Sperrevik, Åse Skålnes Strømme og Christian Tveit. Altså et vanvittig 
+                        solid team, som alle gleder seg til å ta fatt på denne spennende reisen.</p>
+            <p>Informasjon om selskapet finner dere her (her vil det komme mer informasjon etter hvert): www.norskkjernekraft.com.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>HVORFOR NORSK KJERNEKRAFT AS</head>
+            <p>Norsk Kjernekraft AS er startet fordi tiden er moden for kjernekraft i Norge. Vi kommer til å trenge svært mye strøm i 
+                        årene som kommer, og kjernekraft har klare fordeler når det gjelder økonomi, klima, helse, natur og miljø. Det har også nordmenn 
+                        fått med seg, og en ny undersøkelse fra Norstat viser at det nå er flere nordmenn som er for kjernekraft i Norge enn som er imot.</p>
+            <p>Både og FN har nylig gjennomført omfattende livsløpsanalyser som viser at helsemessig er kjernekraft den tryggeste energikilden 
+                        vi har og at avfallet kan trygt lagres i undergrunnen. I tillegg viser analysene at kjernekraft har de laveste utslippene av 
+                        klimagasser og den laveste negative påvirkningen på natur og miljø. Disse vesentlige funnene kan ikke ignoreres. Norge er kjent 
+                        for sin fantastiske natur, og den må vi søke å bevare, samtidig som vi skal gjøre vårt beste for å nå nullutslippsmålet. Der 
+                        kan kjernekraft spille en sentral rolle, slik vårt naboland Sverige nå planlegger.</p>
+            <p>Fra et økonomisk ståsted, så viser våre analyser at et lite, modulært kjernekraftverk fra f.eks. GE Hitachi har vel så stort 
+                        inntjeningspotensial som et lite oljefelt i Nordsjøen på 50 millioner fat olje, men med mye bedre forutsigbarhet. 
+                        Utbyggingskostnadene er omtrent de samme, noe som gir spennende muligheter for kapitalsterke investeringsmiljøer. For 
+                        forbrukerne, vil kjernekraft redusere behovet for utenlandskabler, noe som vil bidra til billigere og mer pålitelig strøm. 
+                        For kommunene, så gir kjernekraft flest og best betalte jobber i tillegg til at jobbene er lokale og varer utover byggefasen. 
+                        Slike små, modulære kraftverk kan vi ha på plass i Norge i løpet av 10 år om vi vil, helt uten statlige subsidier. Nå skal vi, i 
+                        samarbeid med solide og langsiktige investorer, posisjonere selskapet for vekst i takt med videre kapitalisering av selskapet.</p>
+            <p>Vi hører ofte argumentet om at vi ikke trenger kjernekraft i Norge, men det er ikke riktig. Spørsmålet om "hvorfor vi skal ha det" 
+                        må snus til å svare på "hvorfor vi ikke skal ha det". Det meste av energien vi bruker (60%) er i dag utenfor strømnettet (i hovedsak 
+                        transport og oppvarming). Dette skal elektrifiseres samtidig som vi blir flere innbyggere og skal etablere kraftkrevende industri 
+                        som hydrogenproduksjon, karbonfangst- og lagring, batterifabrikker med mer. Selv med omfattende energieffektivisering, strukturelle 
+                        endringer og forbrukskutt estimerer DNV strømbehovet i 2050 til å være 65% større enn i dag.</p>
+            <p>Dersom denne økningen skal skje med variabel sol- og vindkraft, så må vi kunne eksportere og importere strøm avhengig av været. 
+                        Det gjør oss avhengig av utenlandskabler til et Europa i energikrise, og som vil slite mye mer enn Norge med å nå sine nullutslippsmål. 
+                        Dette  vil svekke forsyningssikkerheten på sikt. Flere utenlandskabler fører også til en utjevning av strømprisene mellom Norge 
+                        og kontinentet, noe som betyr dyrere strøm og tap av arbeidsplasser. Dersom vi etablerer kjernekraft i Norge, så blir 
+                        forsyningssikkerheten styrket og behovet for utenlandskabler reduseres. Det gir pålitelig strøm til overkommelig pris med minimale 
+                        inngrep i vår verdifulle natur.</p>
+            <p>Når kjernekraft beviselig er den tryggeste energikilden med den laveste negative påvirkningen på klima, helse, natur og miljø, 
+                        så er det ikke lenger noen gode argumenter for at vi ikke skal kunne finansiere bygge og drifte moderne, små, modulære 
+                        kjernekraftreaktorer som kun krever plassen til en fotballstadion, men som gir strøm tilsvarende nesten 100 km² med vindkraft. 
+                        For forbrukerne vil dette gi seg utslag i pålitelig strøm, lavere strømpriser og bevaring av verdifull urørt natur. Derfor har 
+                        vi startet Norsk Kjernekraft AS.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <p>---</p>
+          </div>
+          <div>
+            <p>Når det gjelder bloggen så vil den nesten helt sikkert ikke bli som den var - både fordi jeg er på et annet sted i livet 
+                        enn da jeg begynte for 11 år siden, og fordi våre medievaner forandrer seg. Mye av de personlige innleggene jeg tidligere ville 
+                        delt som innlegg her kommer heller som story på Instagram - det er der jeg har vært aktiv de siste årene, og det kommer jeg til å 
+                        fortsette med. Men så ser jeg at nå som jeg faktisk skal jobbe 100% med kjernekraft, så kommer bloggen til å ha en rolle, ikke på 
+                        daglig basis, men relativt jevnlig, tror jeg.</p>
+            <p>Jeg må uansett si at jeg er enormt stolt over det jeg vi har fått til så langt, og utrolig spent på fremtiden. Håper dere 
+                        vil følge med på reisen!</p>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/193.00002</textSigle>
+            <title>SunnivaRose</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Rose, Sunniva</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2022</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://sunnivarose.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Boklansering, bokcover og videoblogg 3</head>
+          <p>Da min gode venn Anders (Knatten, ikke EKTEmannen Hafreager) for ni år siden foreslo at jeg skulle starte en blogg, var min umiddelbare 
+                respons LOL! Om jeg noensinne skulle starte en blogg skulle det i alle fall være en ROSAblogg! Dette skulle selvsagt aldri skje, men så 
+                skjedde det allikevel; jeg startet en rosa blogg (ikke orddelingsfeil, jeg mener rosa [mellomrom] blogg) om kjernefysikk og forskning og 
+                sånn, og det var faktisk viktig for meg at jeg skulle være hele meg. Det betyr rosa, sminket, pyntet I TILLEGG til faget mitt. Det var 
+                viktig for meg å understreke at det (selvsagt) ikke er noen motsetning mellom det å være interessert og flink i realfag OG glad i sko, 
+                sminke, interiør og klær. Grunnen til at dette var så viktig var nettopp at jeg i flere år opplevde at det ikke var greit å være "rosa", 
+                at jeg automatisk ble sett på som litt dum (jeg ble jo til og med ropt opp i ansiktet etter en forelesning i tredje semester: Men Sunniva, 
+                du er jo IKKE DUM?!?? etter at jeg hadde påpekt at foreleseren gjorde en feil) når jeg også brukte hjernekapasitet på "overfladiske" ting. 
+                Så jeg gikk jo etterhvert rundt og trodde at jeg var litt dum, og at jeg ikke hørte ordentlig til på fysikk, og da jeg til slutt hadde "bevist" 
+                at jeg i alle fall hadde noe å komme med (toppkarakter på masteroppgave må jo liksom bety noe), måtte jeg faktisk stolt vise at jeg både var 
+                "rosa" OG var flink i faget.</p>
+          <p>Tilbakemeldingene jeg har fått opp gjennom årene, spesielt fra jenter er at jeg gjør det litt lettere for dem med det at jeg viser hele 
+                meg. At jenter på vgs begynner å studere realfag, noe de virkelig ikke trodde var noe for dem, fordi de hadde inntrykk av at det ikke var 
+                "plass" til den superfeminine kvinnen på fysikk og matte. Dette handler jo om mangfold – det er ikke greit om folk faktisk tror at "dolla" 
+                jenter er mindre smarte enn de ikke-"dolla", og vi trenger selvsagt begge typer, pluss alle de i mellom.</p>
+          <p>Da vi tok bilder til boken min var det helt klart at jeg brukte lang tid på å legge sminke, ordne meg, og ikke minst var jeg sikker på 
+                at jeg skulle ha på meg min sennepsgule satengkjole (fordi jeg syns den er sykt lekker OG fordi den passet selv om kroppen hadde vært gravid 
+                ikke såååå lenge før bildene ble tatt). Og boken ble rosa, med gullskrift, og meg i nevnte kjole på forsiden (iiik, jeg har til og med bare 
+                armer og knær!!!).</p>
+          <p>Jeg mener ikke akkurat at jeg er Hadia Tajik, men vi har begge gitt ut bøker nå nylig, vi er begge stylet på forsiden, og vi snakker 
+                begge personlig om faget vårt. Jeg er ikke med på at jeg gjør det vanskeligere for andre kvinner ved å pynte meg på forsiden. Jeg er ikke 
+                med på at man ikke kan ta meg like seriøst – for jeg ser ingen motsetnign mellom det å være flink i realfag, elske rosa, og høye hæler. 
+                Jeg forventer selvsagt å bli tatt seriøst enten jeg har bukt lang tid og krøllet håret, eller om jeg har det i en enkel hestehale, om jeg 
+                har enkle joggesko, eller glitrende Louboutins. Heldigvis opplever jeg ikke (lenger) å bli sett på som dum, eller en man ikke kan ta helt 
+                på alvor.</p>
+          <p>Forrige uke var det boklansering for "Vi er stjernestøv", der jeg ble bokbadet av fantastsiske, smarte, tøffe og kule Julie, som er 
+                biolog og forsker på humler. Hun er ikke rosa som meg (det er kanskje ikke så mange voksne damer som er like glade i rosa som det jeg er), 
+                men hun hadde røde negler og rød leppestift – ingen tvil om at det var feminint og pyntet. Selv hadde jeg samme kjole som jeg har på 
+                bokomslaget og glitrende stilletthæler. Siden det er coronadrit var det veldig begrenset med gjester på eventet, men heldigvis ble det 
+                filmet, så alle som ikke kunne være der kan se det nå i ettertid. Jeg mener Julie og jeg har en ganske interessant samtale, som hverken 
+                blir bedre eller verre av det vi har på oss. Det vil si; jeg tror alle presterer aller best når de føler seg vel, og for meg innebærer 
+                det at jeg skal føle meg vel på scenen at jeg pynter og ordner meg. Sånn sett tror jeg samtalen er bittelitt bedre enn hvis vi hadde på 
+                oss androgyne, grå klær, ingen neglelakk, ingen sminke, og null hårstyling.</p>
+          <p>I starten snakker min fantastiske redaktør, Liv. Samtalen mellom Julie og meg begynner etter ca 8 minutter.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/194.00000</textSigle>
+            <title>Kristine Aure</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Aure, Kristine</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2019</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://dedication.blogg.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>JEG HAR BEGYNT Å JOBBE I ELITEPT</head>
+          <p>Dette har jeg gledet meg til å fortelle dere. Jeg har begynt å jobbe i ElitePT! Jeg er, som mange av 
+                dere allerede vet, udannet personlig trener og kostholdsveileder, i tillegg til at jeg har grunnfag i ernæring 
+                og en bachelorgrad i sykepleie. Det å hjelpe mennesker, da både med tanke på livsstilsendringer, å finne mat- og treningsgleden, 
+                få en sunnere hverdag, ja en bedre helse og et bedre liv generelt, er noe jeg brenner lidenskapelig for! Om jeg kan skape en 
+                positiv forandring hos en annen person, gjør det virkelig meg til et mer lykkelig menneske!</p>
+          <p>Hvorfor jeg sa ja til å jobbe i ElitePT? Jo, det skal jeg fortelle deg. Jeg har tidligere blitt kontaktet av andre firmaer 
+                som driver med online coaching, men da sagt nei. Det som skiller seg ut med ElitePT og som gjør at jeg synes de er det beste 
+                coaching alternativet i Norge er i hovedsak to ting</p>
+          <div>
+            <head>1. De tilpasser alle oppsett for den enkelte</head>
+            <p>Vi har alle forskjellige mål, forskjellige utgangspunkt, forskjellige kropper, forskjellige preferanser, forskjellig 
+                        hverdag og en hel rekke andre ulike faktorer som påvirker. Dette gjør at en fastsatt plan, som dessverre mange selger på 
+                        nett, aldri vil fungere i lengden. Hos ElitePT får du spesialtilpasset og skreddersydd kostholdsoppsett og / eller en 
+                        treningsplan for akkurat deg. For at du skal nå målene dine og få en varig livsstilsendring, må oppsettet ditt spesialtilpasses, 
+                        slik at du trives og kan gjøre enkle endringer til en del av din hverdag.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>2. Genial app</head>
+            <p>ElitePT har kanskje den beste coaching appen. Om du har meg som coach, eller en annen coach i ElitePT, foregår denne 
+                        coachingen gjennom appen. Det gjør det veldig effektivt og enkelt for deg. Du får treningsprogrammet ditt opp i appen, noe 
+                        som gjør at du enkelt kan følge og logge treningen din direkte i appen når du er på trening. Er det slik at du ønsker å se 
+                        utførelse av en treningsøvelse, er alle øvelsene på programmet ditt koblet til en video, slik at du bare trenger å trykke 
+                        på den. I appen har du også kostholdsoppsettet ditt, og du kan enkelt chatte med coachen din gjennom appen 24 / 7.</p>
+            <p>I tillegg er det et stort pluss at jeg har hørt ene og alene positive ting om ElitePT. De har nå hatt over fem tusen 
+                        kunder, noe som har gjort at de har opparbeidet seg kompetanse og kunnskap om hvordan du skal lykkes med å nå målsetningene dine.</p>
+            <p>Jeg gleder meg virkelig til fremtiden og å til å sette i gang. Det er dette jeg brenner for! Jeg ønsker så gjerne å hjelpe 
+                        andre med å nå målene sine. Om det så er å få mer energi, gå ned i vekt, klare den første pull upsen, få en bedre fordøyelse, 
+                        løfte ti kilo mer i knebøy, eller noe helt annet. For all del, jeg kan ikke gjøre jobben for deg, men jeg kan være der, guide deg, 
+                        motivere og hjelpe, slik at veien mot målet blir enklest og best mulig. Jeg er rett og slett så glad for at får jeg dele av min 
+                        kunnskap, energi og trenings- og matglede, og på den måten kan hjelpe deg med å få et bedre liv!</p>
+            <p>Er det sånn at du har et mål du ønsker å oppnå, har jeg nå et introtilbud på Startpakken hvor du får 900,- i rabatt! Sendt meg 
+                        en mail på kristine@elitept.no eller legg igjen epostadressen din under, så tar vi en uforpliktende samtale. Det er kun jeg og ingen 
+                        andre som ser mailadressen din om du legger denne i e-post feltet i kommentarfeltet. Du kan også lese mer om meg som coach her.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <p>Kristine</p>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/194.00001</textSigle>
+            <title>Kristine Aure</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Aure, Kristine</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2019</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://dedication.blogg.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>HVORFOR JEG BAKER SUNNERE BAKST UTEN SUKKER</head>
+          <p>Her om dagen fikk jeg en kommentar på instagram som fikk meg til å tenke. Jeg baker, som dere vet, en del sunnere bakst uten 
+                sukker. Jeg lager også “vanlig” bakst, men mye av det jeg lager er sunnere varianter.</p>
+          <p>Noen mener at det å bake med bakevarer som mandelmel, sukringold, havremel og lignende, er unaturlig. Men er det noe mer 
+                unaturlig å bake med disse ingrediensene enn å bake med prosessert hvetemel og sukker? Jeg synes ikke det. Jeg vil også påstå 
+                at det ene eller det andre er usunt.</p>
+          <p>Hvorfor jeg baker sunnere bakst uten sukker, handler ikke om at jeg gjør det for å spare kalorier eller fordi det er sunt. 
+                Grunnen til at jeg foretrekker å bake en del uten hvitt mel og sukker, er rett og slett fordi det gjør at jeg føler meg bedre. 
+                Spiser jeg mye sukker, hvetemel og prosesserte matvarer får jeg vondt i magen, hodepine, energien blir dårlig, jeg promper mye 
+                og sliter med hjerneteppe.  Det gjør altså at jeg føler meg dårlig. Disse symptomene får jeg derimot ikke om jeg baker med andre 
+                ingredienser. Kroppen min liker seg altså bedre på sunnere bakst.</p>
+          <p>Ettersom jeg elsker å bake, er ingredienser til sunn bakst får jeg aldri nok av! Men jeg har selvfølgelig noen ingredienser 
+                jeg bruker mer enn andre. Ingrediensene jeg bruker mest er havremel, sukringold, bakepulver, egg, eggehvite på kartong, 
+                sukrinmelis, vaniljepulver, agave sirup, meierismør, fibersirup, kakaopulver, mandelmel, salt, kokosolje, peanøttsmør, 
+                sukkerfri sjokolade og kesam. Er du ny til sunnere bakst, vil jeg anbefale at du starter med enkle og gode ingredienser 
+                som havremel og sukringold. Har du et mel og et søtstoff, kommer du en lang vei.Vil du supplere med et par ingredienser 
+                til, ville jeg gått for mandelmel, fibersirup, sukkerfri sjokolade og kokosolje. I bunn og grunn er et mel og et søtstoff 
+                hovedingrediensene du trenger.</p>
+          <p>Som dere alle vet, tar jeg meg gjerne en liten sjokoladebit hver dag og spiser smågodt eller is om jeg føler for det, 
+                men blir det får mye av det, føler jeg meg rett og slett ikke bra. Det er derfor jeg baker sunnere bakst. Da kan jeg spise 
+                bakst og likevel føle meg tipp topp.</p>
+          <p>Men dere, husk likevel at mat alltid er førsteprioritet. Kjøtt, fisk, egg, grønnsaker, grovbrød, poteter og lignende 
+                skal være hoveddelen av et kosthold. Jeg har snakket om 80 / 20 regelen før. Og den gjelder her. Spist ordentlig mat 
+                mesteparten av tiden, så kan noe av kostholdet være andre typer matvarer som sjokolade, sunnere bakst, Ben&amp;Jerrys og boller. 
+                Det er i hvert fall det som er et sunt kosthold i mine øyne og det som gjør at jeg føler meg på mitt beste. En salig blanding 
+                – mest ordentlig og naturlig mat, men en dose sunnere bakst og en dæsj sukker her og der.</p>
+          <p>Det var det jeg hadde på hjertet i dag. Nå skal dagen nytes med god mat, en godispose og hygge. Håper du får en nydelig lørdag</p>
+          <p>Kristine</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/194.00002</textSigle>
+            <title>Kristine Aure</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Aure, Kristine</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2019</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://dedication.blogg.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>DEN ULTIMATE FREDAGSBURGEREN</head>
+          <p>Fredag og helgen er her. Hvorfor ikke slå til med en real burger?</p>
+          <p>Jeg serverte den ultimate fredagsburgeren til en venninne som kom på lunsjbesøk i dag. Vi gjorde faktisk så stas på lunsjen 
+                at vi tok et glass rødvin til maten. Det kaller jeg en bra start på helgen!</p>
+          <p>Se på denne herligheten da. En ordentlig saftig burger toppet med brie og glasert rødløk, og servert med søtpotetfries. 
+                Her blir det fest i munnen!</p>
+          <div>
+            <head>Den ultimate fredagsburgeren</head>
+            <p>Til 2 sultene personer</p>
+            <div>
+              <head>Burger</head>
+              <p>400 g karbonadedeig</p>
+              <p>Salt og pepper</p>
+              <p>4 skiver brie</p>
+            </div>
+            <div>
+              <head>Glasert rødløk</head>
+              <p>1 stor rødløk, eller to små</p>
+              <p>1 ss fibersirup, eventuelt sukringold eller brunt sukker</p>
+              <p>2 ss balsamicoedikk</p>
+              <p>2 ss vann</p>
+            </div>
+            <div>
+              <p>Start med glasert rødløk.</p>
+              <p>Kutt rødløken i tynne skiver. Stek den i en panne på medium varme til løken har blitt blank. Ha så i fibersirup, 
+                                balsamicoedikk og vann.</p>
+              <p>Bland godt sammen og la småkoke i 2 -3 minutter til løken blir myk.</p>
+              <p>Lag så harmburgerene.</p>
+              <p>Form to hamburgere med hendene. Her kan det lønne seg å ha litt kaldt vann på hendene dine når du former burgere, 
+                                slik at karbonadedeigen ikke setter seg fast.</p>
+              <p>Ha på salt og pepper på begge sidene av burgerne.</p>
+              <p>Stek på middels varme i en stekepanne i 2 -4 minutter på hver side avhengig av hvor godt du liker burgeren din 
+                                stekt. De siste to minuttene legger du over skivene med brie, slik at de smelter noe ned i burgeren.</p>
+              <p>Legg burgerne på en tallerken. Topp med karamellisert rødløk.</p>
+              <p>Karamellisert løk, bire og søtpotetfries. Yes, det kaller jeg den utlimate fredagsburgeren. Nå er helgen klar 
+                                for å nyte resten av helgen! Jeg skal hvert øyeblikk en tur på The Well, før det blir middag med hyggelige mennesker 
+                                ute etterpå. For en fredag!</p>
+            </div>
+            <div>
+              <p>God helg dere!</p>
+              <p>Kristine</p>
+            </div>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/194.00003</textSigle>
+            <title>Kristine Aure</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Aure, Kristine</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2019</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://dedication.blogg.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>KREMET TUNFISKSALAT</head>
+          <p>Dagens lunsj ble en enkel kremet tunfisksalat. Tunfisk er noe mange har et negativt forhold til, men med riktlig tilbehør eller 
+                forberedelser, kan tunfisk være skikkelig godt.</p>
+          <p>Denne varianten er laget med creme fraiche, men du kan gjerne bruke kesam eller yoghurt naturell om du ønsker en magrere variant. 
+                Det tar ikke mange minuttene å slenge sammen en kremet tunfisksalat. På knappe fem minutter har du en deilig salat klar! Du kan også 
+                lage en stor porsjon porsjon, slik at du har tunfisksalat klar for flere dager. Den vil holde seg godt i tre -fire dager i en lufttett 
+                boks i kjøleskapet.</p>
+          <div>
+            <head>Kremet tunfisksalat</head>
+            <p>Til 1 porsjon</p>
+            <p>1 boks tunfisk</p>
+            <p>1/3 vårløk, eventuelt rødløk</p>
+            <p>3 ss creme fraiche, eller kesam / yoghurt</p>
+            <p>1/3 sitron</p>
+            <p>1/3 ts dijon sennep</p>
+            <p>Salt og pepper</p>
+          </div>
+          <div>
+            <p>Finhakket vårløken.</p>
+            <p>Bland så sammen med resten av ingrediensene.</p>
+            <p>Server.</p>
+            <p>Kremet tunfisksalat kan du ha som pålegg på knekkebrød, lomper, brød eller lignende, eller bruke som topping på en salat. 
+                        Du kan også dyppe grønnsaksstenger i tunfisksalaten. Tidligere har jeg dyppet gulrot og stangselleri i den. Det er godt!</p>
+            <p>Ha en fin fin torsdag videre.</p>
+            <p>Kristine</p>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/194.00004</textSigle>
+            <title>Kristine Aure</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Aure, Kristine</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2019</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://dedication.blogg.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>TIPS TIL PULL UPS OG CHINS</head>
+          <p>Pull upps og chins, altså kroppsheving på godt norsk, er en av mine favoritt øvelser. Dette er, i følge både meg og de aller 
+                fleste andre i treningsbransjen, en av de beste øvelsene for overkroppen. Nybegynner som viderekommen, du bør absolutt ha en av 
+                variant av pull ups eller chins i programmet ditt. Men jeg klarer det ikke, tenker du kanskje. Vel, det finnes mange 
+                vanskelighetsgrader slik at alle kan gjøre disse øvelsene!</p>
+          <p>Først en avklaring. Chins er når du bruker underhåndsgrep og pull ups er når du bruker overhåndsgrep. 
+                Her gjør jeg altså pull ups.</p>
+          <p>Grunnet til at jeg foretrekker disse øvelsene ovenfor andre lignende øvelser som nedtrekk, er at nedtrekk utføres i en lukket 
+                kjede, mens pull ups og chins gir god muskelaktivering, kontroll og stabilitet. Du får trent en rekke muskler i overkroppen, da 
+                øvelsen går over flere ledd og aktiverer flere muskelgrupper samtidig. Mange tenker at pull ups og chins kun trener rygg, men her 
+                får du også trent, trapezius, biceps, latissimus dorsi, rombene, den store brystmuskelen; gjort enkelt –  bryst, skuldre og forside 
+                overarm, samt muskulatur i hender og i underarm. Du får også trent grepsstyrken din, noe som er overførbart til en rekke idretter 
+                som fotball og basket, samt i hverdagslivet når du skal bære tunge handleposer eller bare holde en kopp i hånden.</p>
+          <p>Håndposisjonen din, altså om du tar chins som er med underhåndsgrep eller pull ups som er med overhåndsgrep, vil påvirke 
+                hvilke muskelgrupper som har størst aktivering.</p>
+          <p>Pull ups, altså overhåndsgrep, har størst aktivering av nedre del av trapezius.</p>
+          <p>Chins, da underhåndsgrep, har større grad av aktivering av den store brystmuskelen  og overarmene.</p>
+          <p>Her er noen forskjellige varianter av pull ups og chins</p>
+          <p>– Variasjon av håndposisjonen; overhåndsgrep, underhåndsgrep eller nøytralt hammergrep</p>
+          <p>– Du kan gjøre øvelsen i et rack stativ</p>
+          <p>– Du kan gjøre øvelsen i ringer</p>
+          <p>– Du kan gjøre øvelsen med trenignsstrikk for å gjøre belastningen lettere</p>
+          <p>– Du kan gjøre negative kroppshevinger hvor du hopper opp til stangen og senker deg så rolig ned. Denne er fin for nybegynnere</p>
+          <p>– Du kan gjøre øvelsen i apparat / maskin, hvor maskinen hjelper deg opp og gjør øvelsen lettere</p>
+          <p>– Du kan gjøre øvelsen med ekstra belastning, for å gjøre øvelsen tyngre</p>
+          <p>– Du kan gjøre øvelsen med eksentrisk fase, hvor du bruker langt tid på vei ned, gjerne rundt 5 sekunder, for å gjøre øvelsen tyngre</p>
+          <p>Trener du pull ups og chins? Hva er i så fall favorittvarianten din?</p>
+          <p>Kristine</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/195.00000</textSigle>
+            <title>urbantoglandlig</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Larsen, Mette Gry</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2023</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.urbantoglandlig.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Ting å gjøre i Lofoten – magisk natur, strender, fiskevær</head>
+          <p>En god start når du skal finne ting å gjøre i Lofoten kan være å tenke
+                    kombinasjonen av pittoreske og historiske fiskevær, hvite strender med
+                    krystallklart vann og maleriske fjell som stuper ned i havet. Det kan simpelthen
+                    ta pusten fra noen og enhver og er det jeg kaller magi. De gode følelsene
+                    slipper ikke unna en slik ferie ispedd både natur og historie.</p>
+          <p>Vi hadde bestilt plass på Kabelvåg Feriehus og Camping for noen dager. Vi tenkte
+                    at å kjøre helt ut til Å med Hjalmar-bobil ikke var noe sjakktrekk. Noe vi fikk
+                    bekreftet da vi kjørte dit. Det var flere enn oss som ville besøke Å, og veien
+                    ut dit var trang. Vi kunne uansett ikke overnattet der med Hjalmar-bobil. Det
+                    var rett og slett ikke tilrettelagt for det. Nærmeste bobilcamping til Å er
+                    Moskeneset camping.</p>
+          <p>Ved å leie personbil et par dager kunne vi kjøre inn i kroker og kriker av
+                    Lofoten. På turen med personbil fant vi dessuten et sted som vi ønsket å ligge
+                    noen dager bare for å ta inn hvite strender omgitt av fiskebåter og formidable
+                    fjell. Da skulle selvfølgelig Hjalmar-bobil være med.</p>
+          <p>Å reise med bobil er jo som å ha med hytte på ferie. Vi digger bobilferie – også
+                    i Lofoten.</p>
+          <p>Selvfølgelig er det fine muligheter til å parkere bobil på flere plasser i
+                    Lofoten, også utenom campingplasser, men valget vårt på denne ferieturen var
+                    Kabelvåg feriehus og Camping og Ramberg Gjestegård rett ved en lang hvit drøm av
+                    ei strand.</p>
+          <p>Du kan forberede deg på storslått natur hvor du enn snur og vender deg. Å skulle
+                    male alt det vakre for dine øyne er ikke enkelt, men ved hjelp av masse bilder
+                    håper jeg du kan få et inntrykk av drømmeferien vår til Nord-Norge med bobil og
+                    med Lofoten som hovedmål.</p>
+          <div>
+            <head>Uansett årstid er det fantastisk flott i Lofoten</head>
+            <p>Da vi planla vår første bobilferie til Nord-Norge la vi vekt på at vi ville
+                        se midnattsola, selvfølgelig. Vi har til gode å se Nordlys – Aurora Borealis
+                        – den dansende grønne, naturgitte himmelvelvingen som vi har forstått best
+                        kan ses fra september til mars. Men det får bli en annen ferietur.</p>
+            <p>Med Kabelvåg camping som utgangspunkt ble det to dagers tur med den leide
+                        personbilen, hvor vi tok avstikkere til:</p>
+            <p>Å – ytterst i Lofoten (fastlandet)</p>
+            <p>Reine</p>
+            <p>Rambergstranda</p>
+            <p>Nusfjord</p>
+            <p>Lofotr vikingmuseum på Borg</p>
+            <p>Vikstranda</p>
+            <p>Hov og Gimsøy</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Å – et av de best bevarte fiskevær i Lofoten</head>
+            <p>I enden av Europavei 10, tidligere kalt Kong Olav Vs vei, ligger Å. Blant
+                        mange fiskevær i Lofoten er Å et av de best bevarte. Idag fungerer det som
+                        et fiskeværsmuseum. Når du parkerer bilen så sørg for å ta turen helt
+                        ytterst på Å. For å nyte utsikt og et herlig skue, ytterst mot havet.</p>
+            <p>Tørrfisken som Å er viden kjent for, er norges første eksportartikkel 1000 år
+                        tilbake i tid.</p>
+            <p>I Å finner du blant annet Tørrfiskmuseet som forteller hele historien om
+                        hvordan Lofotskreien blir til tørrfisk.</p>
+            <p>Lofotfisket kjenner vi som verdens største torskefiskeri.</p>
+            <p>Som du sikkert kjenner til er det Italia som er kjent som den største kunden
+                        av tørrfisk. Tørrfisken er sågar blitt en beskyttet merkevare i EU. Nigeria
+                        er også en stor kunde av tørrfisk og torskehoder (se mer om det lenger nede
+                        i artikkelen).</p>
+            <p>Trandamperiet er også åpent for besøk.</p>
+            <p>Måkene besøker Å og flere andre fiskevær i Lofoten i hopetall og de vet hvor
+                        de vil bygge sine reir. Godt forankret over vinduer og i takmøner ligger de
+                        og nyter utsikten og mulighet for en matbit.</p>
+            <p>Da vi var på besøk fikk vi også høre skvaldringen deres, kjatra gikk i ett og
+                        de demper seg såvisst ikke for noen turister som stikker innom (smiler).</p>
+            <p>På dette utsiktspunktet spiste vi medbrakt niste og nøt oversikten over
+                        fiskeværet, bebyggelsen og havet. Herfra kunne vi se rett over på
+                        tørrfiskmuseet i Å.</p>
+            <p>Ta gjerne en titt i videosnutten som ligger langt nede i artikkelen.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Hvem har ikke hørt om Reine i Lofoten</head>
+            <p>Etter Å tok vi turen innom Reine. Et utrolig sjarmerende og aktivt
+                        fiskevær.</p>
+            <p>I Reine ruver fjellene, og du har kanskje hørt om topptur til Reinebringen
+                        som du når via stier og sherpatrapp. Gevinsten når du står på toppen er en
+                        fantastisk utsikt over Moskenes kommune som Reine er en del av. Selv har jeg
+                        kun sett toppen av fjellet fra bilder.</p>
+            <p>Vi var ikke lenger her enn at vi kunne rusle rundt i sentrum og innta en kopp
+                        kaffe. Jeg kjenner på at vi skulle ha brukt litt mer tid i dette
+                        fiskeværet.</p>
+            <p>Rorbuer er viden kjent i hele Lofoten og mange av dere har sikkert hatt ferie
+                        i slike.</p>
+            <p>Jeg var uvitende om at Nigeria har tørrfisk som en del av sin nasjonalrett.
+                        Derfor blir store mengder tørrfisk og tørkete torskehoder eksportert til
+                        Afrika. Torskehoder som tørkes kan males til fiskemel som kan brukes i
+                        diverse matvarer. Det er et proteinrikt produkt.</p>
+            <p>Årlig vandrer Atlanterhavstorsken, godt kjent som skreien, til Lofoten for å
+                        gyte. Det er vel kjent at skreien var opphavet til de fleste fiskeværene i
+                        Lofoten: Henningsvær, Nusfjord, Reine, Å, Kabelvårg, Stamsund og
+                        Ballstad.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>På bobilferie i Lofoten – få med deg Rambergstranda</head>
+            <p>Selvfølgelig sto Ramberstranda på listen over steder vi ville besøke. Aller
+                        mest fordi Tor hadde vært på besøk her da han var ungdom. Vi tok en uanmeldt
+                        snartur innom nevøen til en svoger av oss som bor i Ramberg, nær den hvite
+                        stranden som vi hadde hørt mye om.</p>
+            <p>Herlighet for en strand!</p>
+            <p>Vi var heldig med været hele uken som vi tilbragte i Lofoten, men direkte
+                        sydentemperatur var det ikke, selv om det kunne minne om det, tatt strendene
+                        i betrakning.</p>
+            <p>Stranda gjorde så sterkt inntrykk på oss at vi valgte å dra tilbake hit for
+                        et litt lengre opphold. Vi følte på oss av vi måtte få Ramberg og stranden
+                        inn under huden, så her tilbrakte vi 3 dager.</p>
+            <p>På Rambergstranda Gjestegård lot vi feriefølelsen virkelig slå rot i oss med
+                        turer i området. En dukkert i iskaldt vann ble det også (på fruen vel og
+                        merke), men oppholdet her vil jeg fortelle mer om i en egen skildring om
+                        strender vi besøkte i Lofoten. Strendene fortjener stor oppmerksomhet selv
+                        om du må regne med at havet vil virke særs avkjølende ved et bad. Mange
+                        benytter noen av disse strendene til vannsport som blant annet
+                        vindsurfing.</p>
+            <p>Paret vi besøkte nikket bekreftende da vi fortalte at ville ta en tur innom
+                        Nusfjord. Det ville etter deres synspunkt være et godt valg.</p>
+            <p>Mens vi kjører fra et sted til et annet, inntar vi naturopplevelser av de
+                        sjeldne. Majestetiske fjell som stuper rett i havet, finkornete strender og
+                        fiskevær sett på avstand.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Nusfjord – også kalt Lofotens skjulte perle</head>
+            <p>Dette fiskeværet møter oss i fargene oker og rødt. Jeg har latt meg fortelle
+                        at dette lille fiskeværet var hjemmet til 1500 fiskere på begynnelsen av
+                        1900-tallet. Imponerende!</p>
+            <p>Det er kanskje ikke så rart at Nusfjord omtales som Lofotens skjulte perle
+                        med tanke på at veiforbindelsen ut hit ble anlagt først på 1960-tallet.</p>
+            <p>Her er det ikke mange moderne bygninger å se. Rundt havna i fiskeværet er de
+                        gamle byggene bevart som de sto i sine glansdager. Idag inneholder de
+                        muligheter til overnatting, bespisning m.m. Med Nusfjord som utgangspunkt
+                        kan du velge opplevelser både i fiskeværet, til fjells og til vanns.</p>
+            <p>Vi valgte å besøke Karoline restaurant i Nusfjord for en treretters middag
+                        som virkelig rullerte i smaksløkene våre. Dette var et prima valg.</p>
+            <p>Som du ser var rettene fristende presentert og jeg kan fortelle deg at smaken
+                        svarte til forventningene. Her fikk vi erfare at «vi spiser med øynene»
+                        også.</p>
+            <p>Servicen var helt upåklagelig!</p>
+            <p>Restauranten og byggene i Nusfjord bærer med seg elementer av det som preger
+                        fiskeværets autensitet.</p>
+            <p>Et fiskevær vi dessverre ikke fikk besøkt på denne Lofoten-ferien var
+                        Henningsvær. Der var det nemlig utbrudd av en viss pandemi.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Langs ferden var vi også innom Lofotr vikingmuseum på Borg</head>
+            <p>Vikingene startet det som fortsatt holdes i hevd i Lofoten, nemlig tørrfisk.
+                        Det sies at tørrfisken bygde landet vårt for nesten tusen år siden.</p>
+            <p>Her kan du kjenne duften av bål og tjære. Om du ønsker det kan du få flere
+                        opplevelser av hvordan de levde i vikingtiden her inne.</p>
+            <p>Det fortelles at høvdinghuset ble bygget om og forlenget på 700-tallet av en
+                        rik og mektig høvdingeætt. Etter at stedet ble forlatt av vikingene på
+                        slutten av 900-tallet var det fortsatt aktivitet på Borg-høyden.</p>
+            <p>Ikke ukjent ble kirker bygget på plasser hvor norrøne guder ble dyrket. Det
+                        vites at det sto en kirke på denne høyden på 1300-tallet.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>En visitt på Hov – Gimsøya</head>
+            <p>Den andre dagen vi hadde privatbil tok vi en tur til Vikstranda som ligger
+                        side om side med Hauklandsstranda i Vestvågøy kommune.</p>
+            <p>På kvelden var vi på et særs trivelig middagsbesøk hos min ungdomsvenninne
+                        fra Drøbak/Frogn. Jeg var sågar forloveren hennes på 1980-tallet (smiler ved
+                        minner som dukker opp i tankene). Hun og mannen bor på Gimsøya.</p>
+            <p>Hadde jeg foretatt en bedre research på Hov, så hadde vi nok valgt å ta et
+                        par dager på denne stranda med Hjalmar-bobil. Vi kjørte dog veien om Hov på
+                        vei tilbake til Kabelvåg for å oppleve midnattssola. Et mektig skue.
+                        Midnattssola fikk vi heldigvis se flere ganger da vi campet på
+                        Rambergsstranda.</p>
+            <p>Det skal sies at vi har flere opplevelser som vi kan skrive hjem om fra
+                        ferien med Hjalmar-bobil til og fra Nord-Norge så det er bare å følge
+                        lenkene som jeg legger til i denne artikkelen etter hvert som de er
+                        publisert. Melder du deg inn i e-postklubben min får du alle nye
+                        reisekildringer tilsendt på e-post!</p>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/195.00001</textSigle>
+            <title>urbantoglandlig</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Larsen, Mette Gry</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2023</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.urbantoglandlig.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Historisk og kortreist rusletur til Isegran på Kråkerøy</head>
+          <p>For meg er en historisk rusletur til Isegran en kortreist affære. I tillegg til
+                    at Isegran er et sted med historisk sus, er det også et vakkert utfartssted
+                    kloss inn til hjembyen min, Fredrikstad. Her finner du en finfin oversikt over
+                    byen og et fantastisk utsiktspunkt til flere av byens severdigheter.</p>
+          <p>Forflytter du deg rundt på øya, kan du nyte synet av Cicignon, bybroa og
+                    Gamlebyen, og det er ikke hva som helst av bydeler altså. Rundt Fredrikstad
+                    suser historien og møter deg hvor du enn snur og vender deg. Jeg kjenner
+                    allerede på stoltheten av å kunne vise deg hva jeg ser på min rusletur på
+                    Isegran.</p>
+          <p>Etter endt rusletur på Isegran kan du ta byfergen over til Cicignon med sine
+                    fasjonable og ruvende gamle boliger og næringsbygg. I sommersesongen er det
+                    herlig båttrafikk på Øster- og Vesterelven her hvor Glomma deler seg og omfavner
+                    Kråkerøy.</p>
+          <p>Når du går i land på Cicignon er det kun en deilig spasertur opp til Kafé Øks som
+                    jeg gjerne vil anbefale deg; Der får du en duft av et kulinarisk Frankrike som
+                    du kan lese mer om i min artikkel her.</p>
+          <p>Fergen kan du hoppe ombord i ved gangbroen som går fra Kråkerøy over til byen.
+                    Videre kan du være med på et lite elvecruise oppover Vesterelven, over til
+                    Smertu, til Isegran og derfra over Østerelven til Gamlebyen. Høres ikke det
+                    fristende ut?</p>
+          <div>
+            <head>Fossefall har vi ikke i Fredrikstad, men strømmen i elven kan gjøre nytte
+                        for seg</head>
+            <p>Det var få mølleanlegg i Fredrikstad i gamle dager, og byens omland er ikke
+                        velsignet med store fossefall, men med Glomma like utenfor stuedøren, var
+                        det naturlig å utnytte strømmen i elven.</p>
+            <p>I 1660 ble det derfor besluttet at det skulle bygges en strømmølle på
+                        nordsiden av Isegran. En innflyttet jyde, Christen Jensen, påtok seg
+                        oppgaven på egen bekostning. Møllenes viktigste funksjon var melforsyning
+                        til garnisonen i Fredrikstad.</p>
+            <p>Isegran Fort omtales for første gang i 1287. Senere ble fortet restaurert og
+                        i 1670-årene ble Isegran forsterket for moderne krigføring og admiral Peter
+                        Wessel Tordenskiold brukte det som en viktig base under den store nordiske
+                        krigen.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>En historisk rusletur til Isegran gir deg kunnskap og noe vakkert å hvile
+                        øynene på</head>
+            <p>På Isegran står blant annet Fredrikstads eldste trebygning – det over 300 år
+                        gamle «Empirehuset». På nedsiden av huset og ut mot elven ligger den
+                        renessansepregede hagen som er gjenskapt her. I sin form er hagen av en type
+                        som var vanlig på 1750 tallet. Den hagen er et kapittel for seg og som jeg
+                        gjerne forteller deg mer om i et eget innlegg.</p>
+            <p>Det er med stolthet jeg viser deg en bitteliten del av vakre Isegran som
+                        ligger mellom Gamlebyen, Cicignon og Kråkerøy. Stedet hvor du kan rusle
+                        rundt og dvele ved fortiden, både her på Isegran, men også føle den
+                        hisoriske nerven der du ser rett over mot Gamlebyen og Cicignon.</p>
+            <p>Dersom du skulle ønske mer informasjon for en reise til min hjemby er det
+                        bare å spørre! Jeg har gode kontakter med folk som kan Fredrikstad og vet å
+                        vise frem alt vi er stolte av!</p>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/196.00000</textSigle>
+            <title>Marna Haugen</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Haugen, Marna</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2021</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.marnahaugen.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>INDEPENDENT</head>
+          <p>I desember i fjor begynte jeg å jobbe selvstendig. Det satt langt inne å ikke lenger stå i et byrå, 
+                men alle lampene mine i hodet sa at det er på tide nå. Jeg ble som et barn som ville gjøre "alt selv" og 
+                irriterte meg over å ikke ha innsyn i det som faktisk er jobben min. Jeg ville ha mer råderett over egen 
+                tid, mer kontroll og ikke minst mer kontakt med kundene mine.</p>
+          <p>Jeg er faktisk stor jente nå, og vet ganske mye om den bransjen jeg jobber i.</p>
+          <p>Og hvordan ha det gått? Jeg kan si det sånn, jeg har ikke angret et sekund. Jeg har lært så utrolig 
+                mye og jeg elsker å kjenne at jeg faktisk kan styre skuta selv og i mitt egen tempo. Du skulle sett meg 
+                hver gang jeg leser en kontrakt og oppdager en faktisk felle der man blir direkte utnyttet økonomisk, da 
+                hopper jeg opp og utbryter; Håhå! Ånei, du lurer ikke meg! -Men så har jeg de øyeblikkene der jeg helt selv 
+                klarer å lande en bra avtale, på en bra måte, og får gleden av å jobbe med skikkelig bra folk. Og det er 
+                heldigvis mye av og gjør at jeg kjenner jeg er skikkelig stolt over det vi klarer å få til.</p>
+          <p>Jeg er så glad for at jeg hørte på magefølelsen min og turte å hoppe i det. Selv om flere mente at jeg 
+                ikke ville klare det alene. Men det gjorde jeg! Og det er jeg dritstolt over!</p>
+          <p>/Marna</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/196.00001</textSigle>
+            <title>Marna Haugen</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Haugen, Marna</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2021</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.marnahaugen.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>SLIK SKRELLER JEG AV HUD PÅ FØTTENE TIL SANDALSESONGEN!</head>
+          <p>Og helt plutselig banka det på sandalsesongen, i dag har vi hatt over tjue grader her hjemme!</p>
+          <p>Det betyr at føttene må avdekkes og jammen skal jeg si det er stusselige greier som møter meg når jeg 
+                drar av sokkene.. Bleike tær med rester av neglelakk og masse hard hud. Her må det stelles! Jeg mener skrelles!</p>
+          <p>Hva jeg ser VS hva føttene mine ser..</p>
+          <p>For jeg bruker nemlig Exfoliating Foot Mask på føttene mine, det har jeg gjort i flere år og den fotmasken 
+                skuffer aldri! Den fjerner hard hud og sprekker på føttene. Etter noen dager faller all død hud av og jeg 
+                sitter igjen med babymykhud på føttene. De blir superfine og friske, litt ny lakk og så tåler de både sandaler 
+                og dagens lys!</p>
+          <p>Slik gjør jeg det:</p>
+          <p>Jeg starter alltid med et fotbad slik at huden er godt gjennomfuktet.</p>
+          <p>Eksfoliating Foot Mask er en maskesokk som jeg tar utenpå føttene, med en god sokk over. Da kommer all 
+                masken som er inni sokken godt til alle kriker og kroker og jeg kan gå rundt i huset med de på underveis om 
+                jeg vil. Jeg tar masken virke i 2 timer.</p>
+          <p>Skyll av med masse vann.</p>
+          <p>Etter noen dager begynner huden å flasse av, da tar jeg fotbad eller en lang dusj og rubber med et håndkle, 
+                da kommer det masse hud av og prosessen går fortere (man kan droppe dette).</p>
+          <p>Fotbad gjør at huden blir mykere og ingrediensene i fotmasken trekker lenger inn. Da blir resultatet best!</p>
+          <p>Masken er inni sokkene, en gele med masse fruktsyrer som gjør at død hud slipper taket fra frisk hud 
+                og faller av. Jeg tar alltid ullsokker utenpå maskesokken slik at ingrediensene kommer ekstra godt til overalt 
+                på foten.</p>
+          <p>Etter en uke ser det slik ut:</p>
+          <p>Her er flassingen godt i gang og jeg har dusja godt og lenge før jeg skrubber føttene. Til høyre har jeg 
+                fått av all den døde huden, til venstre er klar for rubbing!</p>
+          <p>Å fjerne hud fra føttene er ekstremt tilfredsstillende.. Haha jeg er hekta. Og så blir det så fint etterpå! 
+                Ny lakk på tærne og det er bare å hoppe i sandalene.</p>
+          <p>For å vedlikeholde resultatet bruker jeg Moisturising Foot Mask etter at flassingen er ferdig. 
+                Den tilfører fuktighet dypt i huden, gjør den supermyk og holder huden glatt. Masken inneholder kokosolje, 
+                glyserin og andre pleiende ingredienser som gir huden på føttene nytt liv. Og maskesokken gjør at jeg kan 
+                ha masken på så lenge jeg vil og la ingrediensene trekke inn, uten søl.</p>
+          <p>-alle produkter kan kjøpes separat, men pakkeprisene er lavere enn på enkeltprodukter så det kan lønne seg  ;) </p>
+          <p>-Supert gavetips! Også til gutta! (Jeg skal ta maske på Ørjan senere i dag, han elsker å ta den)</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/196.00002</textSigle>
+            <title>Marna Haugen</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Haugen, Marna</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2021</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.marnahaugen.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>KLEKKETRANG</head>
+          <p>Jeg leser en bok om dagen, "Untamed", som handler om kvinner som finner seg selv et sted i livet der man 
+                har satt seg selv i bås av livets forventninger, boken har beskrivelser om hvordan man bit for bit blir formet 
+                som menneske uansett hvor i verden man bor eller hvilken kultur man hører til og hvordan man kan finne tilbake 
+                til sin indre stemme.</p>
+          <p>Jeg kjenner jeg blir sint på meg selv for alle de gangene jeg har holdt kjeft og ikke stukket hodet mitt 
+                fram slik jeg egentlig vil. Alle disse uskrevne reglene vi hele tiden forholder oss til. Konsekvenser om man 
+                går mot strømmen. Jeg trodde virkelig ikke at tøffe meg skulle havne her, på et sted i livet der jeg ikke kjenner 
+                igjen meg selv. Er det en identitetskrise? Er det alderen?</p>
+          <p>Jeg tar med i regnestykket at vi har faktisk levd over et år med corona nå, det er ganske støyende i livet 
+                for mange, også mitt. Jeg kan for eksempel ikke huske sist jeg var alene hjemme.</p>
+          <p>Jeg er ikke deprimert eller lei meg. Jeg er bare ikke fornøyd. Jeg føler at jeg har et skall rundt meg 
+                som presser på og jeg har et behov for å bryte ut av det. Som en kylling som skal klekkes, hvor enn teit det 
+                må høres ut. Etter kreftbehandlingen hadde jeg en periode der jeg var så full av iger og livsgnist, jeg var 
+                ikke redd for noe og jeg elsket det! Jeg vil tilbake dit, det var en digg følelse jeg vil kjenne på igjen. Det 
+                var vel koronaen som stoppet det, når jeg tenker meg om. Eller ikke. Hvem vet.</p>
+          <p>Så hva gjør jeg nå? Venter på at samfunnet skal åpne igjen? Er det løsningen?</p>
+          <p>Meditasjon?Det har jeg tenkt mange ganger sikkert er bra. Det er bare ikke eh, gjennomførbart når alle er 
+                hjemme heeele tiden. Eller? Fins det andre måter?</p>
+          <p>Hva gjør du for å ta vare på deg selv?</p>
+          <p>Takk for at du leser!</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/196.00003</textSigle>
+            <title>Marna Haugen</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Haugen, Marna</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2021</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.marnahaugen.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>SUPERENKEL STRIKKEPUTE!</head>
+          <p>Denne puta klarte til og med JEG å strikke! Det tok meg riktignok et år, ikke selve strikkingen 
+                da men til jeg fikk snurpet den sammen (tok fem minutter), puttet en faktisk pute i og fikk plassert puta 
+                på hytta til mamma. Sånn, et levende bevis på at også jeg kan prestere strikkemessig, selv om jeg vet jeg 
+                risikerer søte, skakke blikk strikkemesterene imellom. "Søtt" kommer de til å si. Jeg digger den og er
+                megastolt!</p>
+          <p>Nøstet er et tykt garn jeg kjøpte på Europris i fjor, som endrer farge underveis.</p>
+          <p>Jeg målte lengden med puten og når stykket var langt nok surret jeg det rundt puta og sydde igjen på 
+                sidene med samme tråd som jeg strikket med.</p>
+          <p>Sånn, da kan jeg huke strikking av listen og gå tilbake til ting jeg kan. Men husk, jeg HAR strikket. 
+                Det er det viktigste!</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/196.00004</textSigle>
+            <title>Marna Haugen</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Haugen, Marna</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2021</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.marnahaugen.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>SLIK LÆRER JEG JENTENE MINE Å STELLE HUDEN SIN</head>
+          <p>Ansiktsmasker er perfekt underholdning når kusiner, døtre, veninner, store som små, er på besøk i 
+                sommer. Leah og jeg tok både ansiktsmaske og hårkur her en kveld, og niesen min som var på besøk var helt 
+                i ekstase over å få være med. Hudpleie er jo gøy! Men det er klart at hudpleie også er viktig, og jeg syns 
+                det er veldig fint å kunne lære jentene mine å stelle huden sin. Det er viktig at de får prøve seg fram litt 
+                selv, men med litt kunnskap om hva de gjør og hvorfor.</p>
+          <p>Så her kommer en kjapp oversikt over hvilke masker man bruker til hvilken hud, eller situasjon:</p>
+          <p>-Og en superfin rabattkode kommer litt lenger nede :)</p>
+          <p>Peel Off Face Mask er en eksfolierende maske, det vil si at den trekker til seg urenheter og døde hudceller 
+                i huden. Masken skal legges på ansiktet i et tynt lag og skal tørke helt før den fjernes. 
+                NB unngå bryn og hårlinje.</p>
+          <p>Når masken er tørr så dras den av huden og den tar da med seg både døde hudceller og talg som har sittet 
+                fast i porene. Litt bart også 😉 Effektive greier! Jeg digger å se på masken etterpå og alt den har fjernet.</p>
+          <p>Nose Strip Mask og PORE MASK er perfekte å kombinere, eller multitaske, som jeg liker å kalle det.</p>
+          <p>Nose Strip er et plaster som settes på nesen og bokstavelig talt tar med seg sorte prikker rett ut 
+                fra poren. Den skal settes på med den svarte siden inn, på ren og VÅT hud. Da suger den seg skikkelig fast 
+                og gjør jobben sin godt. La masken virke i 40 minutter.</p>
+          <p>PORE MASK er en leiremaske som jeg elsker å bruke før jeg skal sminke meg eller når jeg føler jeg har 
+                fet t-sone. Leiren absorberer skånsomt talg og forurensinger i huden. Den minsker porene og forebygger utviding 
+                av porene.</p>
+          <p>Funfact om porer: I poren sitter det en talgkjertel som sender talg opp til hudoverflaten via et lite 
+                hår som vokser ut av poren. Talget skal smøre huden. Blir det for mye talg så hoper det seg opp. En pore kan 
+                utvide seg sykt mye og jo mer talg den har i seg jo mer synlig blir den.</p>
+          <p>PORE MASK er også utmerket som lokalbehandling av kviser, ta litt leiremaske på og la virke over natten!</p>
+          <p>Under her har jeg tatt av NOSE STRIP og jammen fikk den med seg flere sorte prikker. Har du sett de videoene 
+                som ligger på instagram der man bruker denne masken? Det er helt sinnsykt hvor mye den KAN fjerne, om man har 
+                mye sorte prikker på nesen. Jeg testet det på en gutt en gang, haha det var helt sykt bra resultat.</p>
+          <p>Etter soling er huden supertøtt og tørst som et uvær, da er det helt nydelig å ta på sheet masken til May 
+                Beauty. Den heter BIO CELLULOSE og inneholder hyaluronsyre som er hudens egen fuktbinder. Det baste man kan 
+                ta på for fuktighet mes andre ord.</p>
+          <p>Masken er laget av nedbrytbar fermentert kokos og sitter godt på huden uten å falle av. Fuktigheten trekkes inn i huden uten å fordampe og nå om dagen er huden grisk på fuktighet!</p>
+          <p>Hot tips: Hell ut alle maskerester som ligger igjen inni pakken og smør på huden, gratis maske:)</p>
+          <p>Varene sendes tollfritt og rabattkoden kan også brukes på pakker, som dette face kittet. Da blir prisen 
+                enda bedre :) </p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/196.00005</textSigle>
+            <title>Marna Haugen</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Haugen, Marna</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2021</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.marnahaugen.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>HEMMELIG KULP MED INFINITYPOOL!</head>
+          <p>Altså, hva er oddsen for å ramle over et infinitypool, en naturkulp, midt på fjellet? Dette var helt 
+                magisk, det var bare å vrenge av seg fillene og hoppe uti!</p>
+          <p>Her er ruten: Vi fulgte skiltet mot Leppejuv, fra Norefjell Ski&amp;Spa (2 km å gå). Når vi kom til elven, 
+                som kommer rennende fra juvet oppe i fjellsiden, så fulgte vi stien opp til høyre, ca 6-800 meter bare. 
+                Denne kulpen med infinitypool er den nederste av en rekke kulper, så man kan vrake og velge i små private 
+                basseng. Men det er klart, dette er det fineste og det med utsikt.</p>
+          <p>Jeg mistenker at dette er en liten hemmelig perle som ikke mange vet om, anbefales om man er på Norefjell!</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/196.00006</textSigle>
+            <title>Marna Haugen</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Haugen, Marna</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2021</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.marnahaugen.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>SPANIA ER AVLYST</head>
+          <p>Vi har hatt en drøm om å kunne reise til Spania denne sommeren og kjøpe oss en leilighet! Vi har brukt mye 
+                tid på videovisninger og ordning av papirer, det eneste som står igjen er å faktisk kunne reise til Spania og 
+                se på noen av de leilighetene eller husene vi har sett oss ut. Tenk så gøy, en hytte i Spania! -Som hele familien 
+                kan bruke og Ørjan kan spille golf på vinteren. Men, nå ble Spania mørkerødt og jeg har bare èn vaksine, så vi 
+                har utsatt det. Altså, Spania drar ikke noen steder. Vi kan godt vente litt til :)</p>
+          <p>Så da ble det en liten tur til Norefjell på oss istedet, mens vi planlegger resten av ferien for nå hadde 
+                vi jo ikke noe annet å gjøre. Og hva gjør man når man ferierer i Norge? Jo, man leier bobil. Haha! Jepps, vi 
+                fikk leid en bil som står i Åndalsnes, så vi lager oss en morsom rute med ungene opp dit, bytter bil og så 
+                sjekker vi været før vi bestemmer oss for kjøreretning i bobilen.</p>
+          <p>I fjor så ferierte vi i fellesferien og da var alt så fullt, og vi droppet både Loen og Geiranger, for å 
+                nevne noen få. Men nå går vi jo mot mot august, og Norge er heldigvis et stort land så jeg har en laaang 
+                tentativ ønskeliste og både plan A og plan B.</p>
+          <p>Dessuten så liker jeg å besøke steder som jeg har litt for meg selv, man må bare tenke litt alternativt. 
+                Som skisenter midt på sommeren, Norefjell er awesome!</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/196.00007</textSigle>
+            <title>Marna Haugen</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Haugen, Marna</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2021</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.marnahaugen.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>TJØMEPULS</head>
+          <p>Så langt har vi hatt hjemmesommer, men den feriefølelsen kommer ikke sånn 100% før man drar bort en tur, 
+                det kjenner jeg nå!</p>
+          <p>Vi jobber med et familieprosjekt, derfor har vi ikke planlagt den norgesferien vi trodde vi skulle ha for 
+                å holde oss fleksible, så enn så lenge blir ferien småturer og kortreiste opplevelser. Akkurat nå er vi på 
+                Tjøme og besøker en venn på hytta, altså dette ER jo som syden jo!</p>
+          <p>Jeg unner virkelig alle som er så heldige å ha hytte på et sted som dette, å feriere her. For en herlig 
+                livsstil. Ingen aner hvor lang tid det tar med båt hit eller dit, for ingen ser på klokka. DET er ferie det!</p>
+          <p>Og så unner jeg alle som er så heldige å ha venner eller familie med hytte, som oss selv, 
+                å få komme på besøk</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/197.00000</textSigle>
+            <title>bryggesjauerfrue</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Kjosbakken, Silje Josten</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2017</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://web.archive.org/web/20181103172650/http://bryggesjauerfrue.blogg.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Villet politikk</head>
+          <p>Følgende innlegg er publisert hos Nationen</p>
+          <div>
+            <head>Villet svekkelse av arbeidsrettigheter</head>
+            <p>Det skulle bli i Norge - gjennom EØS-avtalen - at konkurranseideologene i EU først skulle få gjennomført 
+                        havnedirektivet de forsøkte seg på i europeiske havner, to ganger tidlig på 2000-tallet.</p>
+            <p>I desember 2016 avsa Høyesterett dommen i den ikke så ukjente Holship-saken; Rammeavtalen mellom Norsk 
+                        Transportarbeiderforbund og NHO Logistikk og Transport som sikrer havnearbeidernes fortrinnsrett til arbeid 
+                        i havnene, erklæres i strid med EØS-avtalen og følgelig ulovlig.</p>
+            <p>I 2001 la EU-kommisjonen frem et forslag til direktiv som krevde at det skulle være konkurranse om lossing 
+                        og lasting av skip i alle store havner. Det skulle være lov å bruke de allerede lavtlønnede sjøfolkene til 
+                        lossing og lasting av skipene.</p>
+            <p>Den europeiske transportarbeiderføderasjonen mobiliserte mot havnedirektivet og det ble gjennomført en rekke 
+                        aksjoner mot det. Samme år som forslaget ble lagt frem var det politisk streik i de store havnene i Europa og i Norge 
+                        stoppet arbeidet i 45 havner.</p>
+            <p>Havnearbeiderforbund over hele Europa jobbet hardt over lang tid for å sikre støtte fra andre forbund for å kunne 
+                        legge press på medlemmene i EU-parlamentet.</p>
+            <p>Og det virket. To ganger klarte havnearbeiderne og støttespillere å stoppe havnedirektivet. Først i 2003, deretter i 2005.</p>
+            <p>Fortrinnsretten til lossing og lasting av skip gir mye makt. Det er vanskelig å organisere sjøfolk og store deler av 
+                        skipsfarten er uten tariffavtaler, særlig på de skipene som seiler under bekvemmelighetsflagg. Sjøfolk som er organisert 
+                        er organisert i det samme internasjonale forbund som havnearbeiderne, i Den internasjonale transportarbeiderføderasjonen 
+                        (ITF). De har inspektører rundt om i verdens havner som varsler hvis et skip bryter deres minsteregler for lønns- og 
+                        arbeidsvilkår. Oppdages brudd på disse reglene blir skipet boikottet i alle havner hvor det er registrerte havnearbeidere. 
+                        Last blir hverken losset eller lastet før det blir orden på sjøfolkas lønns- og arbeidsvilkår igjen.</p>
+            <p>Denne solidariteten er viktig fordi den har hindret rasering av standardene i internasjonal sjøfart. Nettopp også derfor 
+                        er det så viktig at fortrinnsretten til havnearbeiderne nå blir gjort gjeldende gjennom lovfesting av ILO 137.</p>
+            <p>Å slippe konkurransen løs i havner ved å sette havnearbeidere opp mot sjøfolk når skip skal losses og lastes, vil fjerne 
+                        den grunnleggende solidariteten dem imellom. Helt i tråd med EUs liberale konkurransepolitikk.</p>
+            <p>Det skulle altså bli i Norge - som ikke engang er medlem av EU - at EUs regler skulle gis forrang foran tariffavtalen og 
+                        ILO konvensjonen som skulle sikre havnearbeidernes fortrinnsrett. Det skulle bli i Norge at vår høyeste domstol skulle dømme 
+                        en tariffavtale ulovlig.</p>
+            <p>EØS-avtalen skulle komme til å sette havnearbeiderne 100 år tilbake i tid.</p>
+            <p>Uten fortrinnsretten til registrerte havnearbeidere i norske havner vil vi få se at lavtlønnede sjøfolk pålegges 
+                        overtidsarbeid til en lønn på 40 til 50 kroner i timen, om noe lønn for arbeidet i det hele tatt. Dette vil medføre 
+                        at det innføres utenlandske lønns- og arbeidsvilkår for lossing og lasting av skip i norske havner.</p>
+            <p>Vi så en tendens allerede før dommen fra Høyesterett, men med denne dommen ser det ut til at det er blitt en aksept for 
+                        sosial dumping, og politikere og havneeiere retter seg etter trusler om søksmål.</p>
+            <p>Mens de registrerte havnearbeiderne har vært utestengt fra havna har ITF flere ganger løpet av det siste året avdekket 
+                        sosial dumping i Oslo havn ved at sjøfolka er satt til å utføre lossing og lasting av skip liggende til kai. Det fremkommer 
+                        også av rapporter at mannskapet ikke er blitt betalt for arbeidet.</p>
+            <p>EØS-avtalen ser ut til å være arbeidsgiveres billett til billig arbeidskraft og -rasering av hardt tilkjempede rettigheter 
+                        i arbeidslivet. En tilsynelatende villet politikk.</p>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/197.00001</textSigle>
+            <title>bryggesjauerfrue</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Kjosbakken, Silje Josten</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2017</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://web.archive.org/web/20181103172650/http://bryggesjauerfrue.blogg.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Når heises sjørøverflagget i Oslo havn?</head>
+          <p>Publisert i Dagsavisen, 8. august 2017</p>
+          <div>
+            <head>Dersom det ikke snart tas grep, risikerer Oslo havn å få stempel som en lovløs havn.</head>
+            <div>
+              <head>Følger Oslo ILO-konvensjon 137?</head>
+              <p>Så sent som i januar 2016 skrev Geir Lippestad (Ap), byråd for næring og eiendom at Oslo Havn KF opplyser om at 
+                                "all aktivitet i havna drives i henhold til ILO-konvensjon 137", i et brev til Samferdsels- og miljøkomiteen som 
+                                svar på et spørsmål fra Guri Melby (V).</p>
+              <p>Å ratifisere en ILO-konvensjon betyr at man påtar seg en folkerettslig forpliktelse til å etterleve konvensjonens 
+                                bestemmelser.</p>
+              <p>Norge ratifiserte ILO-konvensjon 137 om havnearbeid i 1974. I tillegg har byrådet og Rødt i sin samarbeidsavtale 
+                                blitt enige om at ILO 137 skal følges i Oslo. Dette vedtok også havnestyret i siste møte den 15. juni i år.</p>
+              <p>Ifølge ILO 137 skal registrerte havnearbeidere ha fortrinnsrett til losse- og lastearbeid. Konvensjonen sier at 
+                                "Denne konvensjonen gjelder personer som til vanlig er disponible for arbeid som havnearbeidere og som er avhengig 
+                                av dette arbeid som sin viktigste årlige inntekt." Konvensjonen sier også at "det skal være vedkommende lands politikk 
+                                å oppmuntre alle dem som berøres av dette til å skaffe havnearbeiderne fast eller regelmessig sysselsetting så langt 
+                                det er mulig."</p>
+              <p>Da lurer jeg på om Lippestad vil opplyse oss om hvor det i nevnte konvensjon står at sjøfolk (de som har sitt yrke 
+                                på sjøen) eller innleide fra bemanningsbyrå kan benyttes i stedet for dem konvensjonen skal beskytte. Nemlig registrerte 
+                                havnearbeidere.</p>
+              <p>I løpet av det siste året er det ved flere anledninger blitt avdekket at sjøfolk blir satt til å gjøre jobben 
+                                havnearbeiderne inntil nylig har utført. Og det bør være ille nok i seg selv, men det fremkommer også at de ikke 
+                                engang blir betalt for det.</p>
+              <p>Er det slik Oslo havn skal vinne konkurransen mot Drammen, Moss og Fredrikstad? Ved å tillate utnyttelse av lavtlønnede 
+                                sjøfolk? Er det slik det skal være i "Porten til Norge", Norges største havn? Seriøse terminaloperatører blir skviset ut til 
+                                fordel for operatører som er villig til å kutte i (lønns)kostnadene. Er det slik Oslo skal bli en "attraktiv havn"?</p>
+            </div>
+            <div>
+              <head>Førstemann til bunnen</head>
+              <p>Tidligere i år hadde Den internasjonale transportarbeiderføderasjonen (ITF) konferanse i Sør-Afrika (ITF organiserer 
+                                sjøfolka bl.a.). De ser svært alvorlig på situasjonen i Norge og Oslo havn spesielt. Så alvorlig at ITFs koordineringskomité 
+                                i Norge er gitt fullmakt til å kunne erklære Oslo havn for en bekvemmelighetshavn (Port of Convenience, POC). Det vil i 
+                                korte trekk si en havn hvor vanlige lønns- og arbeidsvilkår ikke blir fulgt. Oslo vil i så fall bli den første havnen i 
+                                Europa med dette stempelet. Og dét er ikke mye å være stolt av!</p>
+              <p>En erklæring som dette er svært alvorlig og det vil gå utover Oslos gods- og passasjertrafikk. Ingen seriøse rederier 
+                                vil vedkjenne seg anløp i lovløse havner ? sjørøverhavner.</p>
+              <p>Å ville fjerne fortrinnsretten til havnearbeiderne handler ikke om modernisering ? i hvert fall ikke om ikke sosial 
+                                dumping er å anse som modernisering. Ei heller handler det om automasjon eller at havnearbeiderne er overflødige. Noen 
+                                gjør jobben havnearbeiderne inntil nylig har utført og det ser nå ut til å være en aksept for at det er sjøfolkene som 
+                                blir satt i arbeid mens skipet ligger til kai.</p>
+              <p>Hvis vi overser viktigheten av ILO 137 og lukker øya for sjøfolk som utfører losse- og lastearbeid om bord i skip vil 
+                                vi også se (hvis vi åpner øya igjen) at flere og flere terminaloperatører følger etter. For eksempel på Norges største 
+                                containerterminal, tyrkiskeide Yilport, de kan lett si opp kontraktene med sine pin-men (de som i dag utfører jobben 
+                                havnearbeiderne gjorde inntil de ble utestengt i februar 2015) og få sjøfolka til å gjøre jobben de i dag gjør. For den 
+                                kan gjøres om bord likeså vel som i land. Er det kanskje det vi kaller kostnadseffektivt? Mer effektivt blir det nok ikke. 
+                                Men det blir mye billigere!</p>
+              <p>Så er det dette med konkurranse da, når det ikke er noen form for reguleringer ? hvor billig kan det bli? Hvor billig 
+                                skal vi la det bli? Hvor lang tid tar det før sjøfolk kjører rundt på terminalen i trucker? Hvor lang tid tar det før det 
+                                er de som står under krana på kaikanten og løsner kjettinger og containerlåser?</p>
+            </div>
+            <div>
+              <head>Vis muskler</head>
+              <p>Kommunen og havna har full mulighet til å pålegge operatører å følge gjeldende regler, samt ILO 137. Det har de gjort 
+                                historisk og også i forbindelse med anbud av drift av containerterminalen som Yilport vant i 2014. Ved to ulike skriftlige 
+                                spørsmål fra potensielle tilbydere av denne terminaldriften svarer Oslo Havn KF at "operatør er forpliktet til å bruke 
+                                havnearbeidere i henhold til ILO-konvensjon 137."</p>
+              <p>Lossekontoret, som havnearbeiderne er fast ansatt i, er et non-profit foretak som er blitt drevet av aktører i havna 
+                                og havnearbeiderne i fellesskap. Problemet kan se ut til å være nettopp det at administrasjonskontoret er drevet som en 
+                                ideell bedrift uten mål om profitt, for "alle" vil vel ha profitt?</p>
+              <p>Havnearbeiderne er lei av å stå på utsiden av gjerdet og se på at lavtlønnede sjøfolk utfører jobben de selv har krav 
+                                på. 1. september er satt som frist. Om de ikke ser at operatørene, havnemyndighetene og kommunen respekterer ILO-konvensjonen 
+                                Norge og Oslo har gjort gjeldende, vil de gå videre til koordineringskomiteen som igjen kan komme til å erklære Oslo havn for 
+                                en bekvemmelighetshavn. Dette begynner å haste.</p>
+              <p>Sjørøverflagget er strøket og klart ? skal den rødgrønne makta i Oslo Rådhus sørge for at ILO 137 respekteres og følges 
+                                i Oslo eller vil flagget heises på Akershusstranda?</p>
+            </div>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/197.00002</textSigle>
+            <title>bryggesjauerfrue</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Kjosbakken, Silje Josten</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2017</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://web.archive.org/web/20181103172650/http://bryggesjauerfrue.blogg.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Sosial dumping i Oslo havn!</head>
+          <p>Jeg er redd ansvarlig byråd, Geir Lippestad er blitt løyet til. Men hva kan man forvente når man ber fagforeningsknusere om råd.</p>
+          <p>"Oslo Havn KF mener at Arbeidsretten i sin dom av 8. oktober 2014 har slått fast at lossing og lasting i de tretten norske havnene 
+                som er omfattet av den såkalte 'Rammeavtalen' kan utføres uten plikt til å bruke innleide bryggearbeidere. En konsekvens av denne dommen 
+                er at flere kunder i Oslo Havn KF valgt å losse og laste ved hjelp av egne ansatte. Disse er fast ansatte og har fått tilbud om tariffavtale. 
+                Losse- og lastearbeid utføres dermed av fast ansatte på vanlige arbeidsvilkår. (..) Ut over dette er det kundene som avgjør hvem som skal 
+                laste og losse skipene deres, under forutsetning av at operatøren/kunden har eksklusiv rett til å bruke den aktuelle kaien." (mine uthevinger)</p>
+          <p>Sitatet er hentet fra et brev ansvarlig byråd Geir Lippestad har sendt til Samferdsels- og miljøkomiteen i forbindelse med et spørsmål om 
+                ILO 137 som byrådspartiene og Rødt har vedtatt skal følges, i samarbeidsavtalen etter valget i fjor.</p>
+          <div>
+            <head>Egne ansatte?</head>
+            <p>Som et direkte tiltak etter Arbeidsrettsdommen det over refereres til er en rekke operatører i Oslo havn blitt tildelt 
+                        'eksklusiv rett'. Den aktuelle operatøren har også det:</p>
+            <p>I følge NHO LT og Oslo Havn KF kan man nemlig benytte seg av unntaksbestemmelsen i Rammeavtalen så lenge 
+                        operatør/arbeidsgiver har 'eksklusiv rett' til kaien(e). Så enkelt kan det altså gjøres. Gi en operatør 'eksklusiv rådighet' 
+                        over et gitt område på kaia og havnearbeidernes rett til utførelse av lossing og lasting er ikke-eksisterende. Dette har 
+                        ansvarlig byråd Geir Lippestad også bekreftet til Oslo bystyres organer.</p>
+            <p>Den 14. juni ble det utført en inspeksjon på et skip som lå til kai på området det vises til i utklipp over. Et område 
+                        som skulle tilsi at operatør losser og laster ved hjelp av 'egne ansatte. Disse er fast ansatte og har fått tilbud om 
+                        tariffavtale. Losse- og lastearbeid utføres dermed av fast ansatte på vanlige arbeidsvilkår.'</p>
+            <p>I ettertid av inspeksjonen er det kommet en rapport (som jeg besitter) med skremmende tre brudd på sjøfolkas tariffavtale. 
+                        Ett av bruddene tar for seg to punkter med direkte henvisning til forholdet mellom registrerte havnearbeidere og sjøfolka ombord 
+                        på båtene. Det fremkommer at dekksmannskap utfører havnearbeidernes jobb! Og det uten kompensasjon.</p>
+            <p>Ingen kan bli overrasket over dette. Vi har ventet på det. Og tenk; dette var bare en tilfeldig inspeksjon.</p>
+            <p>Dette er en konsekvens av at havnearbeiderne - som har en rett til å utføre dette arbeidet - er blitt utestengt. 
+                        Det er Oslo Havn KF og Oslo Kommune som har lagt til rette for utestengelsen. De har lagt til rette for at private 
+                        aktører kan bedrive sosial dumping på kommunal grunn.</p>
+            <p>Vet det sittende byrådet hva de går god for? Er det klar over at de er med på å legge til rette for sosial dumping i Norges 
+                        største havn?</p>
+            <p>Vi må få på plass et nytt havnestyre og vi må få et bystyrevedtak på at INGEN brukere i Oslo havn får 'eksklusiv rådighet' 
+                        som klausul i sine kontrakter. Kan her minne om at mottaksplikten i Havne- og farvannsloven i praksis opphever 'eksklusiviteten' 
+                        Oslo Havn KF kaster etter operatører i havna.</p>
+            <p>Før jeg går ut med navn på operatør, skal rederiet få muligheten til å svare for seg og betale mannskapet lønnen de har 
+                        krav på. Men når det gjelder bruk av mannskap til lossing og lasting er skaden allerede skjedd. Sosial dumping i Oslo havn er 
+                        et bevist faktum. Sosial dumping i Oslo havn er pinlig for Oslo Kommune som i dag styres av den politiske venstresiden (?). Det 
+                        er faktisk en skam.</p>
+            <p>Det eneste effektive virkemiddelet vi har mot sosial dumping i norske havner, er registrerte havnearbeidere i jobb!</p>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/198.00000</textSigle>
+            <title>Fitness brands - blogg</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Fitness brands</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2022</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://content.fitnessbrands.no/blogg/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>ALT DU TRENGER Å VITE FOR Å LAGE TRENINGSROM</head>
+          <p>Treningsrom til bedrift</p>
+          <p>Mer overskudd, økt konsentrasjon, bedre humør og lavere sykefravær! Trening gir glede og er en av de 
+                sikreste oppskriftene for økt fellesskap og trivsel på arbeidsplassen. Dette bør du tenke på når du skal 
+                investere i treningsrom på jobben.</p>
+          <p>Det er ikke lenger bare de største arbeidsgiverne som tilrettelegger med treningsfasiliteter på jobb. 
+                Flere arbeidsplasser legger ressurser i å være en attraktiv arbeidsgiver og investerer i helse og nærvær 
+                for sine ansatte.</p>
+          <div>
+            <head>Dette bør du tenke på</head>
+            <p>Det er som regel de mest aktive ansatte som også ønsker seg treningsrom. Sørg for å investere i 
+                        treningsutstyr som gjør at det finnes treningsmuligheter for alle ansatte, også for de som trenger 
+                        et "push" for å komme i gang. Lavterskel er stikkordet.</p>
+            <p>Et treningsrom med kun rack/knebøystativ, hantler, manualer og funksjonell trening skremmer bort 
+                        mange nybegynnere som ikke vet hvordan utstyret brukes, eller vet hvordan de skal komme i gang med 
+                        treningen.</p>
+            <p>Ikke undervurder styrketreningsapparatene betydning for de som trenger å opparbeide treningsrutiner 
+                        og tilvenning til et mer aktivt liv. Veien til treningsrutiner for nybegynnere innenfor styrketrening 
+                        har ofte lettere å forholde seg til apparater, gjerne sirkeltreningsapparater. Det er enkelt, trygt og 
+                        mange opplever rask mestring og dermed treningsglede!</p>
+            <p>Gode styrketreningsapparater med god biomekanikk blir også brukt av de som er vant til å trene. 
+                        Sirkeltreningsapparater gjør at de ansatte kan ha felles treningsøkter, uansett treningsnivå.Life Fitness 
+                        treningsapparater fra Fitness BrandsDet er et "must" å ha kondisjonsapparater som tredemølle og/eller 
+                        ellipsemaskin/crosstrainer, mange sverger også til en romaskin eller to. Dette er noen av de mest brukte 
+                        kondisjonsapparatene. Enkelte bedrifter ønsker spinningsykler. Noen bedrifter er ofte spinning en populær 
+                        fellestrening.</p>
+            <p>Tenk kvalitet for bærekraft og levetid på treningsutstyret. Det er forskjell på om du kjøper utstyr 
+                        til hjemmetrening, eller til bruk for mange. Har du et romslig budsjett, velg teknologi for treningsopplevelser 
+                        som virtuelle løyper, film, musikk og annen underholdning på skjerm på cardioutstyr.</p>
+            <p>Bedriften vil da også kunne formidle bedriftsinfo via skjerm/konsoll på cardioutstyret. Husk at erfarne mosjonister 
+                        er vant til å ha like bra utstyr på treningsrommet på jobben, som på treningssenteret.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Mange muligheter i valg av treningsutstyr; god - bedre - best!</head>
+            <p>Naturlig nok er mange opptatt av bærekraftige produkter, dette gjelder også for treningsutstyr! Materialvalg, 
+                        kvalitet og pris henger sammen! Vær oppmerksom på at billige hantler og vektskiver ofte gir fra seg sterk gummi-lukt. 
+                        Velg originalprodukter for trygg og sikker bruk.</p>
+            <p>Alt av tilbehør som hantler, vektskiver, matter, TRX slynger, strikker og tilbehør – sørg for lagringsplass 
+                        slik at det er enkelt for brukerne å holde det ryddig.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Valg av gulv</head>
+            <p>Vurder hva som er viktig for virksomheten, lokalet og ansatte. Skal det være både praktisk og pent? Ønsker du 
+                        et gulv som er lett å vaske, da bør du velge noe annet enn "rågummi-gulv".</p>
+            <p>Tykt, tynt, antiskli eller glatt? Noen gulv har ekstra god friksjon for å unngå å skli (ref.svette/vann).  
+                        Visste du at det også finnes antibakterielle gulv. Noen gulv er også lagd for lyd- og støtdempende bruk. Det finnes 
+                        gulv på rull og fliser. I mindre rom kan det være enklere å velge fliser som ligger stødig. Alt avhenger av ditt bruksområde.</p>
+            <p>Fargevalg på treningsutstyret – visste du at det finnes annet enn sort treningsutstyr – hva med fargevalg som matcher 
+                        bedriftens logo, eller er estetisk innbydende?</p>
+            <p>Trenden på lokasjon av treningsrommet er "opp fra kjelleren", og inn i rom med vinduer og dagslys for optimal 
+                        trivsel for ansatte.</p>
+            <p>Husk lydanlegg og god ventilasjon.</p>
+            <p>Når treningsrommet er oppe og står, sørg for å ha en plan med informasjon, introduksjon og "kom-i-gang" timer.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Skal du lage treningsrom – slik er prosessen:</head>
+            <p>1. Dialog og forventningsavklaring omkring muligheter og rammer – budsjett, kvadratmeter, analyse av 
+                        målgruppens ønsker og behov.</p>
+            <p>2. Valg og sammensetning av treningsutstyr tilpasset bedriftens ansatte.</p>
+            <p>3. Innredning og uttrykk – vi tegner og visualiserer treningsrommet.</p>
+            <p>4. Levering og montering.</p>
+            <p>5. Opplæring i bruk av treningsutstyret.</p>
+            <p>6. Service- og vedlikeholdsavtale.Life Fitness TIYR treningstilbehørFitness Brands bistår 
+                        med behovsanalyse, design og layout av kvalitetsprodukter innenfor treningsutstyr, treningsgulv og skreddersydde 
+                        helhetsløsninger. Vi har lengst fartstid i bransjen og sørger for å veilede trygt igjennom planlegging, levering og 
+                        service. Din suksess er vår suksess!</p>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/198.00001</textSigle>
+            <title>Fitness brands - blogg</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Fitness brands</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2022</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://content.fitnessbrands.no/blogg/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>5 KOMPONENTER FOR Å SKAPE EN GOD KUNDEREISE PÅ TRENINGSSENTER</head>
+          <p>Kundeopplevelse er et av de heteste temaene i treningsbransjen.</p>
+          <p>Hele treningsbransjen anerkjenner at for å få nye medlemmer må alle aspekter av treningsopplevelsen være meningsfullt 
+                tilpasset medlemmenes behov. Selv når kunden ennå ikke er sikker på hva disse behovene kan være. Og det handler ikke bare 
+                om lojalitet. Ulike studier har vist at kunder i overveldende grad er villige til å betale mer hvis det betyr at de føler 
+                seg verdsatt og ivaretatt.</p>
+          <p>Derfor må treningsbransjen analysere hvordan man kan levere meningsfulle kundeopplevelser. Store opplevelser skjer ikke 
+                ved en tilfeldighet. De skjer fordi en virksomhet har en dyp forståelse av kundenes behov og forventninger, og har de riktige 
+                prosessene og kulturen for å levere den gode opplevelsen.  Kundeopplevelsen må designes og forberedes. I denne prosessen er 
+                det nyttig å bryte ned opplevelsen i fem hovedkomponenter.</p>
+          <div>
+            <head>DE VIKTIGSTE KOMPONENTENE</head>
+            <p>Strukturen som ligger til grunn for en god treningsopplevelse:</p>
+            <div>
+              <head>1.Produktet</head>
+              <p>I treningsbransjen er "produktet" selve treningsmetodikken som helseklubben tilbyr. Det er viktig å 
+                                skreddersy produktet til den sannsynlige kundebasen, forstå kundene og deres behov og tilby dem en unik 
+                                og skreddersydd opplevelse. Dette bør inkludere følgende (men er det ikke begrenset til dem!):</p>
+              <p>Treningsprogrammer</p>
+              <p>Rutiner</p>
+              <p>Strategier for å levere spesifikke resultater</p>
+              <p>Utstyr som kan støtte selv de mest krevende treningsøktene.</p>
+              <p>Å foredle produktet er det som skaper forskjellene mellom et crossfit senter, et treningsstudio for 
+                                kroppsbygging eller en tradisjonell helseklubb. Det aller første steget å begynne å planlegge opplevelsen. 
+                                Et godt eksempel på et veldefinert treningsprodukt er Orangetheory Fitness, et selskap med et spisset produkt 
+                                for svært spesifikke behov: personlig tilpasset gruppetrening med høy intensitet, basert på vitenskap og drevet 
+                                av teknologi.</p>
+            </div>
+            <div>
+              <head>2.Treningssenteret</head>
+              <p>Treningssenteret er der magien skjer. Omgivelsene forbedrer ikke bare humøret, men kan også påvirke atferd. 
+                                De ulike rommene i et treningssenter må være nøye utformet for å bidra til å levere opplevelsen på medlemmets 
+                                reise. Og det går utover noen fancy neonlys. Å designe et treningsrom er en kompleks prosess som involverer 
+                                mange beslutninger, fra å velge riktig utstyr i forhold til treningsprogresjon, til å ha den rette lukten. 
+                                De minste detaljene kan utgjøre en forskjell. Et godt utgangspunkt er å tenke på:</p>
+              <p>De minste detaljene kan utgjøre en forskjell. Et godt utgangspunkt er å tenke på:</p>
+              <p>Hva er begrensningene i plassen du har?</p>
+              <p>Hvilket utstyr bør du bruke?</p>
+              <p>Hvordan skal utstyret plasseres?</p>
+              <p>Hvilken type belysning bør du ha?</p>
+              <p>Bør du ha musikk?</p>
+              <p>Hvordan vil folk bevege seg rundt i anlegget?</p>
+              <p>I dagens konkurranseutsatte verden er designforventningene høyere. Selv om best mulig treningsutstyr er en 
+                                selvfølge hvis du ønsker å tiltrekke og beholde medlemmer, er det også viktig å huske at folk føler seg verdsatt 
+                                når omgivelsene får dem til å føle seg bra. Når du designer treningsrommet, kan det å ha den rette inspirasjonen 
+                                ta ideen din til neste nivå. Hos Life Fitness kaller vi det #Gymspiration.</p>
+            </div>
+            <div>
+              <head>3. RELASJONER</head>
+              <p>I et treningssenter er det menneskelige relasjoner mellom alle som deltar i opplevelsen: mellom medlemmer, 
+                                instruktører og ansatte. Det kan til og med skapes relasjoner mellom kunden og merket! Å skape en sterk sosial 
+                                krets kan være en av de beste måtene å forbedre medlemsbevaring og øke motivasjonen. Derfor bør 
+                                erfaringsplanleggingsprosessen vurdere hvilken type relasjoner som bør skje i regi av treningssenter.</p>
+              <p>Bør instruktører proaktivt koble seg til medlemmer?</p>
+              <p>Bør klubben organisere aktiviteter for å provosere medlemsforbindelser?</p>
+              <p>Bør klubben holde seg på siden og la medlemmene skape uformelle forbindelser på egenhånd?</p>
+              <p>Alt avhenger av opplevelsen som skal leveres til medlemmene. Det er visse spørsmål treningssentre 
+                                bør stille seg selv:</p>
+              <p>Bør klubben fremme nye forbindelser?</p>
+              <p>Hvis ja, hvordan?</p>
+              <p>Hvilken type relasjoner forventer medlemmene å ha?</p>
+              <p>Hvordan motiverer du folk?</p>
+              <p>Hvem er autoriteten under en treningsøkt?</p>
+              <p>Hvor ofte bør du kommunisere med medlemmene dine?</p>
+            </div>
+            <div>
+              <head>4. Prosessene</head>
+              <p>Som sagt, store opplevelser skjer ikke ved en tilfeldighet. De er avhengige av en rekke nøye planlagte prosesser 
+                                der spillere fra alle nivåer i en virksomhet deltar. I denne nøkkelkomponenten i en opplevelse blir strategier, 
+                                prosesser og bedriftskultur bærebjelkene for konsekvent å levere en god opplevelse.</p>
+              <p>Det er flere ting å tenke på når man planlegger disse prosessene:</p>
+              <p>Har bedriften riktig kultur?</p>
+              <p>Forstår ansatte deres bidrag til opplevelsen?</p>
+              <p>Finnes det klare strategier for å levere erfaringene?</p>
+              <p>Har bedriften de riktige tilbakemeldingskanalene for å forstå hvilke prosesser som må forbedres?</p>
+              <p>Å gjøre et dypdykk i medlemmenes preferanser vil ikke bare avsløre hvilke prosesser som kreves, men også hva 
+                                deres forventninger er. For eksempel er medlems-onboarding en velkjent prosess for hvert treningsanlegg. Det er 
+                                imidlertid ikke bare en enkelt måte å levere det på. Den perfekte ombordstignings-prosessen for en avansert løfter 
+                                kan være veldig kort: en liten tur rundt anlegget. Men den perfekte ombordstignings-prosessen for en nybegynner 
+                                kan kreve en kroppssammensetningsanalyse, etterfulgt av en personlig treningsøkt og en 15-dagers oppfølging. 
+                                Nøkkelen til å levere den riktige opplevelsen er å forstå medlemmenes forventninger, og lage prosesser basert 
+                                på ulike kundereiser.</p>
+            </div>
+            <div>
+              <head>5. Teknologi</head>
+              <p>Sist, men ikke minst, er teknologi den femte komponenten i vår treningsopplevelsesmodell. Teknologi 
+                                refererer til verktøyene, programvaren og gadgetene som lar alle de andre komponentene skinne. Riktig 
+                                digitaliseringsnivå vil avhenge av medlemmenes preferanser og forventninger. Det er ingen ensartet tilnærming 
+                                her. Et nettsted kan for eksempel bestemme at for å levere den perfekte opplevelsen, trenger de fargeskiftende 
+                                lys, pulsovervåking og en medlemsapp for å bestille kurs. Moderne digitale verktøy er ideelle for å skape nye 
+                                relasjoner, motivere medlemmer eller øke driftseffektiviteten til nettstedet ditt. Imidlertid kan et annet nettsted 
+                                bestemme at den perfekte opplevelsen for medlemmene deres er rent analogisk og menneskebasert, med svært lite 
+                                teknologi som bare letter et par prosesser (reservasjoner og tilgjengelighet).Teknologi må brukes med et klart 
+                                formål; det må være et middel for å nå et mål.</p>
+              <p>Konklusjon; Ved å dekonstruere alle treningstilbud ved å bruke disse fem komponentene kan vi se på treningsopplevelsen 
+                                på en mer strategisk måte. Ved å analysere hver av pilarene kan du åpne nye veier for innovasjon og forbedringer i alle 
+                                aspekter av kundeopplevelsen ved treningssenteret.</p>
+              <p>Din suksess er vår suksess!</p>
+            </div>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/198.00002</textSigle>
+            <title>Fitness brands - blogg</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Fitness brands</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2022</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://content.fitnessbrands.no/blogg/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>ANSATTES VELVÆRE PÅ JOBBEN</head>
+          <p>Aktive ansatte bidrar til sunt og godt arbeidsmiljø</p>
+          <p>Treningsprogrammer øker ansattes produktivitet, teambygging og fellesskap. Det kan også redusere "turnover" og arbeidsgiverens 
+                faktiske helsekostnader i form av redusert sykefravær.</p>
+          <div>
+            <head>Attraktiv arbeidsgiver med eget treningsrom for ansatte</head>
+            <p>Ønsker du å tiltrekke deg ettertraktede ansatte og være en attraktiv arbeidsgiver? I rekrutteringen av medarbeidere 
+                        vil frynsegoder og virksomhetens holdning til goder som treningsrom bety noe i valget av fremtidig arbeidsgiver.</p>
+            <p>Økt velvære og trivsel for ansatte gir som regel gir et tydelig signal til omverdenen om fokus på ansattes ve og vel. 
+                        Dette vil være et konkurransefortrinn i jakten på, og beholde gode medarbeidere.</p>
+            <p>Kontorgym og treningsfasiliteter for bedrifter bør være oppdatert med dagens treningstrender for å appellere til 
+                        ansatte. Enten du trenger å bytte ut treningsutstyret, oppdatere et treningsområde eller bygge et nytt treningsrom, kan 
+                        Fitness Brands bidra for å møte ansattes behov.</p>
+            <p>Les om INEOS som lagde treningsrom til ansatte.</p>
+            <p>Life Fitness funksjonelt treningsutstyrFitness Brands bistår med behovsanalyse, design og layout av kvalitetsprodukter 
+                        innenfor treningsutstyr, treningsgulv og skreddersydde helhetsløsninger. Vi har lengst fartstid i bransjen og sørger for 
+                        å veilede trygt igjennom planlegging, levering og service.</p>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/198.00003</textSigle>
+            <title>Fitness brands - blogg</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Fitness brands</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2022</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://content.fitnessbrands.no/blogg/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>IN-ROOM-FITNESS</head>
+          <p>IN-ROOM-FITNESS for hotell, spa og reiseliv.</p>
+          <p>Les fakta om Inroom-Wellbeing-Solutions &amp; In-Room-Fitness.</p>
+          <p>Velværeløsninger på rommet er en spennende mulighet for hotell til å ytterligere fokusere på forbedring av kundereisen 
+                og nye profit-center. En ny bevissthet om velvære former vår post-pandemiske kultur, og dette er den perfekte tiden for 
+                hotell å få mest mulig ut av en voksende sektor.</p>
+          <p>Personlig velværeløsninger lar hotell og reiselivsbransjen tilpasse seg det økende fokuset på helse for gjestene.</p>
+          <p>Implementering av in-room wellbeing kan være en kostnadseffektiv måte for hotell å skille seg fra konkurrentene og skape 
+                lojalitet og sosialt engasjement fra reisende. Denne rapporten ser på noen av metodene hotell- og reiselivsbransjen kan heve 
+                kundeopplevelsen på rommet.</p>
+          <p>Ved å designe løsninger som bygger på privatlivet og komfort på hotellrommet, kan hotellet bli gjestenes pålitelige 
+                partner for økt velvære.</p>
+          <p>Noen hotell har implementert ulike plassrelaterte strategier for å generere fortjeneste. Det inkluderer å tenke nytt 
+                om plass for å sikre at reisende har tilstrekkelig privat sfære, sikkerhet og komfort, generere ekstra inntekter for å 
+                utnytte eksisterende plass. En ny trend, "workspitality", identifisert av industrimerket Horwath HTL, som tilbyr 
+                co-working spaces.</p>
+          <p>Andre hotell har utlån av treningsutstyr i tillegg få treningsklær levert på hotellrommet. Hilton tilbyr sitt populære 
+                Five Feet to Fitness™-konsept, som lar gjestene trene på hotellrommet med mer enn 11 forskjellige treningsutstyr- og tilbehør, 
+                og Westins Sleep-Well-initiativ gir gjestene en signatur Sleep Well-meny på rommet, med mat som inneholder mye aminosyrer, 
+                vitaminer og mineraler.</p>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
+  <teiDoc>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/199.00000</textSigle>
+            <title>Pengesnakk</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Kristoffersen, Lise Vermelid</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2019</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.pengesnakk.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>7 sparetips til småbarnsforeldre</head>
+          <p>Har du hørt at det er dyrt å få barn? Det er ikke nødvendigvis helt sant. I dag
+                    deler jeg 7 sparetips til småbarnsforeldre, som jeg bruker selv. Jeg har lagt
+                    inn linker der jeg har skrevet om disse temaene før.</p>
+          <div>
+            <head>1. Kjøp brukt!</head>
+            <p>Dette gjelder både klær og utstyr. Alt sønnen vår, arveprinsen, trengte som
+                        baby hadde noen brukt tidligere. Unntaket var en ny og flott vogn, en
+                        madrass og 2 smokker. Nå er han 3 år, og fortsatt er nesten alt han eier
+                        brukt av andre før han. Gjenbruk er bra for miljøet, og du kan spare mye
+                        penger på å kjøpe brukt. Et smart tips til babyklærne er å hoppe over
+                        annenhver størrelse. Brett opp ermene i starten, så kan barna bruke plaggene
+                        lenger.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>2. Opprett konto og ønskeliste</head>
+            <p>Det er fint å opprette en konto til barnet tidlig. Fordi jeg var tidlig ute
+                        med å skaffe alt han trengte til småbarnstiden, manglet vi ingen ting. Når
+                        besteforeldre da spurte hva vi ønsket oss til dåp og første jul, kunne vi si
+                        at de ikke skulle kjøpe noe, men heller gi et beløp på konto. For det er
+                        ikke like populært å fortelle at man ikke vil ha gaver. Selv om dere har alt
+                        dere trenger, vil familien gjerne gi noe til barna. Derfor er det også lurt
+                        å ha en liste der du skriver opp hva barnet trenger snart, slik at dere kan
+                        ønske dere de tingene til bursdag og jul. Det blir nok av leker uansett. Hva
+                        med heller å ønske seg regntøy, sandaler eller barnehagevotter?</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>3. Spar i fond</head>
+            <p>Skal du spare til barn anbefaler jeg å gjøre det i fond. Fondsparing er mye
+                        mer lønnsomt enn banksparing. Å spare i aksjemarkedet innebærer risiko. Har
+                        du lang horisont, som ved sparing for dine barn, er risiko mindre.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>4. Velg bort dyre aktiviteter</head>
+            <p>Når det gjelder aktiviteter og turer stiller jeg meg selv spørsmålet: "hvem
+                        gjør vi det for?". Det som fenger mest kan like gjerne være det som koster
+                        minst. Tid sammen, og dager uten mye planer er det beste sønnen min vet. Jeg
+                        har tidligere skrevet om hvordan man kan ha en forbruksfri helg, og delt 71
+                        måter å ha gratis moro. Mange av tingene er fine å gjøre med barna.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>5. Kjøp færre ting</head>
+            <p>Minimer mengden ting og tang. Barna våre trenger ikke flere leker. Rydd vekk
+                        halvparten av det som finnes fremme! Sønnen min leker bedre når han ikke har
+                        68 ting å velge mellom til enhver tid. Når du eller barna har lyst på noe
+                        nytt, kan dere finne frem det som er pakket bort, istedenfor å kjøpe noe
+                        nytt.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>6. Bruk mindre engangsartikler</head>
+            <p>Det kan være vanskelig å slutte med våtservietter om man alltid har brukt
+                        det. Vi begynte aldri med det og klarer oss fint uten. Vi har kluter, og
+                        synes det har fungert godt til både stell og rundt kjøkkenbordet. Ved å
+                        bruke tøybleier istedenfor engangsbleier sparer vi miljøet for ett tonn
+                        søppel. Selv om de er dyrere å kjøpe inn, lønner de seg i lengden da man
+                        ikke trenger å ha så mange. De kan også selges videre etter endt
+                        bleieperiode.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>7. Lag babymaten selv</head>
+            <p>Når det gjelder maten til babyen er det mye å spare på å lage den selv. Får
+                        du til å amme har du rimelig mat til babyen de første månedene. Stavmikseren
+                        er din beste venn når babyen er klar for annen næring enn melk. Det meste
+                        dere voksne spiser kan gis til barna. Mos det med stavmikser eller gi babyen
+                        noe de kan holde selv, som brokkoli og banan. Kjøpegrøt er lettvint, men det
+                        er mye rimeligere å lage den selv.</p>
+            <p>I podcastepisoden som er tilgjengelig fra klokken 6 mandag morgen snakker jeg
+                        mer utdypende om alle punktene. Ønsker du å legge til et sparetips til
+                        småbarnsforeldre er du velkommen til å gjøre det i kommentarfeltet, eller i
+                        facebookgruppen Pengesnakkerne.</p>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/199.00001</textSigle>
+            <title>Pengesnakk</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Kristoffersen, Lise Vermelid</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2019</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.pengesnakk.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Minimere garderoben og få mer ut av mindre</head>
+          <p>Vet du om alle fordelene det gir deg å minimere garderoben?</p>
+          <p>Bedre tid</p>
+          <p>Sparer penger</p>
+          <p>Miljøvennlig</p>
+          <p>Enkelt å velge antrekk hver eneste dag</p>
+          <p>Du kan bruke favorittklærne hele tiden</p>
+          <p>Ryddig og oversiktlig</p>
+          <p>Inspirerende og kreativt</p>
+          <p>Jeg digger å ha kapselgarderobe, og følger reglene i prosjekt333, som jeg fant på
+                    bloggen BeMoreWithLess. Til enhver tid har jeg kun 33 plagg fremme, og det har
+                    så mange fordeler. Kanskje har du ikke lyst til å redusere garderoben din til å
+                    inneholde få plagg. Men det vil gi deg mange av fordelene om du rydder vekk alle
+                    plagg du ikke bruker akkurat nå. Enten det er fordi de ikke passer været, smaken
+                    din, størrelsen din eller de må repareres. Det er lurt å flytte vekk alt du ikke
+                    bruker, for å heller gi rom til klærne du bruker og liker.</p>
+          <div>
+            <head>Slik minimerer du garderoben:</head>
+            <p>Rydd en plass til alle klærne dine</p>
+            <p>Ta ut alt fra skap og skuffer</p>
+            <p>Ha en eske eller pose for det som skal pakkes bort de neste månedene</p>
+            <p>Ha også en eske for det som skal gis bort. Du må ikke kvitte deg med en
+                        eneste ting om du ikke vil, men det er sannsynlig at du kommer over plagg du
+                        ikke lenger er interessert i når du først tømmer skapet</p>
+            <p>Velg ut de plaggene du vil ha i garderoben denne sesongen, og legg de tilbake
+                        i det tomme skapet</p>
+            <p>Ta en sjekk. Blir plaggene du valgte ut hele antrekk? Har du en ok fordeling
+                        mellom type plagg? Passer klærne deg i størrelse? Passer klærne sesongen og
+                        været de neste 3 månedene? Passer klærne sammen? Passer klærne hverdagen
+                        din? Tenk gjennom dette, men ikke overtenk. Mest sannsynlig passer det du
+                        allerede har tatt frem bra</p>
+            <p>Tell over at du med yttertøy, sko, vesker, skjerf, smykker og annet tilbehør
+                        har en garderobe bestående av 33 plagg. Du trenger ikke å telle undertøy,
+                        nattøy, treningstøy og smykker du alltid har på.</p>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+    <TEI>
+      <teiHeader>
+        <fileDesc>
+          <titleStmt>
+            <textSigle>NO/199.00002</textSigle>
+            <title>Pengesnakk</title>
+            <domain>Blog</domain>
+          </titleStmt>
+          <sourceDesc>
+            <analytic>
+              <h.author>Kristoffersen, Lise Vermelid</h.author>
+            </analytic>
+            <imprint>
+              <pubDate type="year">2019</pubDate>
+              <pubDate type="month" />
+              <pubDate type="day" />
+              <pubPlace>
+                <idno type="URI">https://www.pengesnakk.no/</idno>
+              </pubPlace>
+            </imprint>
+          </sourceDesc>
+        </fileDesc>
+      </teiHeader>
+      <text>
+        <div>
+          <head>Slik kan du spare penger på mat</head>
+          <p>I denne episode av Pengesnakk podcast kan du høre hvordan du kan spare penger på
+                    mat.</p>
+          <p>Utgangspunktet for episoden er de tipsene dere som får e-postene mine sendte meg
+                    før sommeren. Dere sendte meg så mange bra sparetips! Jeg har plukket ut de som
+                    handler om hvordan vi kan spare penger på mat.</p>
+          <p>Alle tipsene jeg deler i podcasten skal du også få her. Hvor mange av de 72
+                    tipsene bruker du for å spare penger på mat?</p>
+          <div>
+            <head>Bli en matredder</head>
+            <p>Ikke kast mat!</p>
+            <p>Spis opp maten. Bruk opp ingredienser og spis rester.</p>
+            <p>Kjøp mat som er nedsatt pga dato. Ofte er det ikke noe galt med varen, og den
+                        kan ofte fryses ned eller tilberedes før nedfrysing.</p>
+            <p>Ta en jevnlig sjekk i frysen og kjøleskapet så du faktisk bruker opp det du
+                        har før det utgår på dato.</p>
+            <p>Hold det ryddig i kjøleskapet og fryseren. Da beholder du oversikten og
+                        reduserer eget matsvinn.</p>
+            <p>Bruk appen "Too Good To Go" til å kjøpe billig mat og redusere matsvinn på
+                        samme tid!</p>
+            <p>Oppbevar grønnsaker riktig, og f.eks vårløken holder seg en måned i
+                        kjøleskapet! Mindre matsvinn er nesten en form for sparing i alle fall.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Planlegg</head>
+            <p>Planlegg måltider.</p>
+            <p>Skriv ukemeny. Sett av tid, for eksempel en søndag, og planlegg hva du skal
+                        ha til middag den kommende uka.</p>
+            <p>Se hva du har i fryser og kjøleskap samt i skapet med tørrvarer. Ta
+                        utgangspunkt i det du allerede har. Kanskje du har noen meieriprodukter
+                        eller grønnsaker som bør spises snart? Sjekk også kalenderen, kanskje det er
+                        en dag eller to som blir spesielt travel og det er mest praktisk å ha
+                        planlagt en restemiddag?</p>
+            <p>Handle kun det du mangler for å lage ukens middager.</p>
+            <p>Handle kun en gang i uken.</p>
+            <p>Lag en 6-ukers middagsplan, da vet du hva du skal handle inn til enhver
+                        tid.</p>
+            <p>Planlegg inn en restemiddag i ukemenyen.</p>
+            <p>Lag lunsjliste på søndager. Kjøp inn på mandag.</p>
+            <p>Mange tenker bare at de liker ikke nistebrød, og bruker enormt mye på
+                        impulskjøp av mat ute. Med god planlegging kan man lage digg og billig
+                        nistemat hjemme søndag, ha porsjoner i frysen, og grabbe fra en travel
+                        morgen, så er det tint til lunsj. (Eksempel: lunsjmuffins, lefser med laks
+                        og kremost)</p>
+            <p>Ha restemiddag en til to ganger i uken. Det er alltid noe igjen etter
+                        tidligere måltider som kan brukes som base. Alternativt, legg frem det du
+                        har og kall det kjøleskapbuffé.</p>
+            <p>Ha en dag hver annen uke hvor det er om å gjøre å lage middag på det som
+                        finnes i tørrskapet og i fryseren.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Skriv handleliste</head>
+            <p>Ha med handleliste, og kun kjøpe det som står på lappen.</p>
+            <p>En handleliste som er skrevet på forhånd med hånd. Husk frokost, lunsj,
+                        middag og kvelds.</p>
+            <p>Handle mat på et tidspunkt hvor det ikke er så mange folk i butikken, for
+                        eksempel mandag eller tirsdag kveld.</p>
+            <p>Dra i butikken når du er mett. Alltid spise før man går i matbutikken. Handle
+                        ikke mat sulten. Ikke handle på tom mage.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Lag matpakke</head>
+            <p>#teammatpakke, du sparer enormt mye.</p>
+            <p>Ta med påsmurt matpakke! Billigere enn å kjøpe lunsj ute. Og ikke minst – man
+                        faller ikke for unødvendige fristelser. Helt plutselig er man ute lengre enn
+                        man tenkt seg og må spise. Da er det digg å ha noe godt i sekken istedenfor
+                        å må bruke penger på en café. Ha alltid en matpakke på lur, særlig på reise
+                        enten det er med bil, buss, tog, fly eller båt. Mat på bensinstasjoner,
+                        flyplasser og tog-kafeer er dyrt!</p>
+            <p>Ha med matpakke på jobb, eller kjøp et brød/knekkebrød og ha pålegg i
+                        kjøleskapet om du har det på jobb.</p>
+            <p>Et annet tips er å kjøpe pålegg som man kan ha i kjøleskapet på jobben – en
+                        slags team matpakke det og. Sparer tid på morgenen da jeg kan smøre
+                        knekkebrød med det jeg har i kjøleskapet i lunsjen. Sparer 20-25 kr hver dag
+                        sammenlignet med kantinematen.</p>
+            <p>Ha med egen flaske med vann istedenfor å kjøpe når du skal ut.</p>
+            <p>Lag ekstra til middag som du kan ha med til lunsj dagen etter</p>
+            <p>Ha med matpakke og vannflaske på reise. Det er en helt fantastisk følelse å
+                        gå forbi kioskene og serveringsstedene på flyplassen og vite at du sparer
+                        hundrevis av kroner ved å ha med egen mat/drikke.</p>
+            <p>Jeg har alltid vann og eple i veska. Skal jeg i farta over mange timer har
+                        jeg matpakke og kaffe med meg. Før brukte jeg mange penger på kiosk.</p>
+            <p>På utflukter pakk ned litt variert tilbehør i tillegg til brødskivene og
+                        vannflasken. F.eks. frukt, gulrøtter, kjeks, bakverk, mellombar, nøtter etc.
+                        På den måten blir det mye mindre mas om å kjøpe noe på veien fra barna, og
+                        lettere å unngå fristelsen av å kjøpe noe.</p>
+            <p>Köp aldrig kaffe eller annat på kiosk. Ha istället alltid frukt/ bröd(ni
+                        norrmän likar bröd) i väskan.</p>
+          </div>
+          <div>
+            <head>Følg med på tilbud og gode priser</head>
+            <p>Bruk appen "Mattilbud".</p>
+            <p>Kjøp inn i større kvanta når det er tilbud på varer du vet du bruker jevnlig.
+                        Når det er relevant: Frys ned i porsjonspakker.</p>
+            <p>Storhandle ut i fra gode tilbud. Men husk!! Ikke øk forbruke på en dagligvare
+                        bare fordi du kjøpte mye av det (feks juice/brus og lignende).</p>
+            <p>Kjøp ikke masse av en ting fordi det er billig, blir bare dyrt om du
+                        allikevel ikke spiser det.</p>
+            <p>Hamstre eks. vaskemiddel, mel, leverpostei, ost (jeg rasper gjerne 8 kg
+                        Norvegia en kveld og fryser ned til bruk på pizza, gratenger etc) når det er
+                        på tilbud.</p>
+            <p>Kjøp mat som er nedsatt pga av dato. Kan fryses ned også.</p>
+            <p>Ved kjøp av grønt og frukt så kjøp den billigste versjonen – den eneste
+                        grunnen til at det er lav pris på f.eks. first price gulrøtter er at de ikke
+                        er like estetisk fine å se på.</p>
+            <p>Kjøpe mat på tilbud, husk fortsatt brukbar etter dato.</p>
+            <p>Sjekk tilbudsavis for din lokal matbutikk når du skal kjøpe pålegg og middag.
+                        Jeg har spart flere tusen etter at jeg har begynt med det. Vi har fire barn
+                        som er glad i ostesmørbrød fra micro eller ovn, pizza, lasagne div. grateng.
+                        Kjøper for eksempel flere pakker med ost når kg-prisen er ca halvparten av
+                        den vanlige og sparer store summer bare på det. 10-/ og 20- kroners markeder
+                        er også kjekke for å gjøre kupp av hermetikk og tørrvarer. Trikset er også å
+                        holde seg kun til handlelisten man har satt opp på forhånd.</p>
+            <p>Prøv ut billigmerker og rimelige alternativer på omtrentlig samme vare. Ikke
+                        alt faller i smak eller virker like bra, men finner du noe du liker hold deg
+                        til det. Gjør det selv om du har penger på konto, ikke bare mot slutten av
+                        lønningen.</p>
+            <p>Kjøp kjøttdeig i større kvanta eller når det er tilbud. Vei opp det du bruker
+                        til en vanlig middag. 200 gr pr person for eksempel. Ha i brødposer og klem
+                        flate. Fryses i stabel. Sparer penger, tid og plass i fryseren! Disse flate
+                        kjøttdeigpakkene tiner på null tid og er klar til å brukes med en gang de
+                        tas opp fra fryseren.</p>
+          </div>
+        </div>
+      </text>
+    </TEI>
+  </teiDoc>
 </teiCorpus>
\ No newline at end of file