<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<TEI xmlns="http://www.tei-c.org/ns/1.0">
    <teiHeader>
        <fileDesc n="ICC-NO-E1A-001">
            <titleStmt>
                <title>funkygine</title>
                <respStmt>
                    <resp>compiled by ICC</resp>
                    <name>ICC: JE</name>
                </respStmt>
            </titleStmt>
            <publicationStmt>
                <distributor><note>NOT FOR DISTRIBUTION</note>
                    <note>https://www.funkygine.com/ (accessed 29.01.2023)</note></distributor>
                <idno>ID</idno>
            </publicationStmt>
            <sourceDesc>
                <bibl type="blog">
                    <author>Vasstrand, Jørgine</author>
                    <title>funkygine</title>
                    <pubPlace>https://www.funkygine.com/</pubPlace>
                    <publisher>online</publisher>
                    <date when="2023">2022-2023</date>
                </bibl>
            </sourceDesc>
        </fileDesc>
        <profileDesc>
            <particDesc>
                <person>
                    <sex>f</sex>
                    <birth>
                        <date when="1989">1989</date>
                    </birth>
                    <occupation>blogger</occupation>
                </person>
            </particDesc>
        </profileDesc>
        <revisionDesc>
            <change when="2023-01-29" who="JE">Markup complete</change>
        </revisionDesc>
    </teiHeader>
    <text xml:lang="no">
        <body>
            <div>
                <head>DERFOR VAR IKKE VALGET VANSKELIG. BARE UTROLIG VONDT.</head>
                <p>Flere av dere har lagt merke til at Trym ikke er hos oss lenger, og mange har
                    lurt på hva som skjer. Senest i kveld tikket det inn en god del meldinger etter
                    at jeg la ut en story hvor jeg var ute å løp med Tyra. De som har fulgt meg en
                    stund, vet jo at jeg som regel løper med Trym og Morten med Tyra. Jeg skjønner
                    med andre ord at dere lurer, så la meg forklare.</p>
                <p>Min elskede Trym begynner så smått å dra på åra. Han nærmer seg ni menneskeår og
                    det skulle vel bli noe sånt som rundt 63 hundeår... Hjemme hos oss er det stadig
                    mer liv og røre, gjerne døgnet rundt til og med. De to eldste bidrar med sitt,
                    og Milano er en veldig aktiv fyr. Det ser heller ikke ut som om Indigo har tenkt
                    å bli særlig mye roligere. Tvert i mot. Han fyker rundt. Velter, klatrer og er
                    både høyt og lavt.</p>
                <p>Det siste halvåret har vi sett at det høye lydnivået, sporadiske vræl,
                    stue-maraton, skremmeleker, og brytekamper av varierende alvorlighetsgrad kan
                    bli i heftigste laget for en hund med begynnende gubbetendenser. Mens Tyra
                    oppsøker kaos, legger seg godt til rette og ser ut til å trives med å være der
                    det skjer, så trekker Trym seg unna. I tillegg syns jeg han er på vakt når
                    ungene herjer som verst. Hunder er ikke mennesker og man skal aldri stole hundre
                    prosent på hunder med barn. Det gjelder også Tyra, i aller høyeste grad! Ingen
                    av våre hunder skal være alene med ungene, men når det gjelder Trym, så ble jeg
                    rett og slett utrygg og kanskje til og med mer på alerten enn han. Det bidrar
                    nok ikke til å berolige hverken meg eller ham.</p>
                <p>Barn skal ha et trygt oppvekstmiljø. Det er vår primære oppgave som foreldre.
                    Derfor var ikke valget vanskelig. Bare utrolig vondt. Samtidig vet jeg at å
                    sende fra meg verdens mest kosete, kjærlige og snåle hund var det eneste rette.
                    Og så dro han ikke så langt heller, så jeg treffer ham heldigvis ofte.</p>
                <p>Trym har blitt byhund. Nå går han på bysafari og markerer gatehjørner, trekker
                    Silas og Emil på løpetur, sniffer seg langs Akerselva, sleper Sanne og Ilia til
                    Ullevålseter, vandrer gatelangs med Noah og nyter en stille, men aktiv
                    pensjonisttilværelse hos brødrene mine.</p>
                <p>Vi savner han, men det kjennes fortsatt som en veldig riktig avgjørelse.</p>
            </div>
            <div>
                <head>ELSKER DEN!</head>
                <p>Nå er det en stund siden jeg har bablet i vei om Airfryeren min og alt jeg lager
                    i den! Grunnen til det er at jeg nesten ikke har laget mat i hele høst. Og det
                    betyr ikke at vi ikke har spist ordentlig middag siden sommeren, det er bare at
                    det er Morten som har stått for matlagningen mens jeg har terpet på jive og
                    tango!</p>
                <p>Men nå er jeg tilbake på kjøkkenet igjen og bruker min elskede Cosori Dual Blaze
                    Airfyrer daglig! Det er faktisk ikke en overdrivelse, og jeg vil strekke meg så
                    langt å si at den faktisk forenkler hverdagen vår. Både fordi den tilbereder
                    maten 1,5 gang raskere enn ovnen, noe som forresten kan redusere strømforbruket
                    ditt med 60 % prosent, men også fordi resultatet blir bedre. Og det med mindre
                    bruk av fett i maten og ikke minst mindre å rydde opp! Beholderen er bare å
                    slenge i vaskemaskinen etter bruk.</p>
                <p>En annen digg ting er at Cosori Dual Blaze har dobbelt varmelement, så du
                    behøver ikke lengre å snu maten. Den blir levert med 12 enkle og intuitive
                    matprogrammer og kan tilberede absolutt alt. Den har en kapasitet på på 2,5 kg
                    og passer til familier på 2-6 personer. Den blir også levert med en app som
                    gir deg muligheten til å styre alle funksjonene via smarttelefon. Du kan også
                    få varslinger når maten er klar og du kan lagre dine egne oppskrifter i appen
                    med prefert tid og temperatur.</p>
                <p>Om du lengter etter en egen airfryer eller kunne tenke deg å gi bort en i
                    julegave så gir rabattkoden jørgine20 20 % på Cosori.no Siste bestillingsfrist
                    for å motta pakker før jul er forresten 17.desember.</p>
                <p>Og nå noen bilder fra årets første julete middag! Vegisterkaker,
                    Hasselbackpoteter, rosenkål, rødkål og brun saus!!</p>
            </div>
            <div>
                <head>DET ER LITT KOKKO!</head>
                <p>I desember 2020 testet jeg hundekjøring for første gang, og jeg elsket hvert
                    eneste sekund av opplevelsen. De påfølgende månedene fikk jeg etter hvert være
                    med Leif Tore, som driver Sjusjøen Husky Tours, på flere og flere turer.
                    Langsomt men sikkert ble jeg pittelitt mindre amatør og i april 2021 utfordret
                    han meg til å prøve meg på Gausdal maraton i januar året etter. Et hundeløp på
                    300 km.</p>
                <p>Vi begynte å trene enda litt til, og jeg ble enda litt mer glad i hunder og
                    hundekjøring.</p>
                <p>Så ble jeg gravid, og det var ikke akkurat planlagt. Med termin i januar ble det
                    selvsagt nokså umulig å få til å delta i hundeløpet, og hele greia ble utsatt.
                    Jeg fortsatte allikevel å kjøre, men selvfølgelig langt mindre enn det jeg ville
                    gjort om jeg ikke hadde vært gravid.</p>
                <p>Heldigvis var ikke Leif Tore lei av meg, så vi bestemte oss for at vi skulle
                    prøve oss igjen denne vinteren. Og da ikke bare på Gausdal maraton, men også på
                    Femundløpet. Noe som er litt kokko. Å tro at jeg, med såpass lite erfaring, skal
                    klare å kvalifisere meg og ikke minst delta på et hundeløp på 450 km.</p>
                <p>Men så tror jeg allikevel at man kan komme innmari langt med et brennende
                    engasjement, stor treningskapasitet og ikke minst veiledning og støtte fra fine
                    folk som ønsker at du skal få det til.</p>
                <p>Så jeg prøver meg. Følger drømmen og hopper i det med både armer og bein. Vel
                    vitende om at jeg i utgangspunktet er amatør og med stor ydmykhet både for de
                    profesjonelle som driver med dette, og for sporten generelt. Jeg føler meg
                    heldig som får ta del i dette, og har enorm respekt for de ekte hundekjørerne.
                    Både fordi dette er vanvittig tidkrevende og ikke nødvendigvis spesielt
                    lønnsomt, men mest av alt fordi de elsker hundene sine.</p>
                <p>Jeg vet jo at mange er skeptiske til å bruke hunder på denne måten, men jeg håper
                    å kunne vise frem hvor utrolig fint det er. Samspillet mellom hund og menneske.
                    Hvor mye hundene elsker å løpe, og hvor mye de som står på sleden elsker å se
                    hundene sine få gjøre det de liker aller best.</p>
                <p>Og ja, det blir serie av det! På TV2, neste år en gang!!!!!!</p>
                <p>Helt til slutt. Takk til han som introduserte meg for dette, har drasset på meg i
                    utallige turer, og har troa på at jeg kan få det til! Leif Tore du er best. Og
                    det er Ida også.</p>
            </div>
            <div>
                <head>TAKK FOR MEG SKAL VI DANSE!</head>
                <p>De siste 12 ukene har fredagene bestått av utallige gjennomganger av koreografi
                    og aller siste finpuss før sending. I dag er derimot en helt vanlig fredag, og
                    det samme gjelder morgendagen. Ingen sminking, glitter, kameraprøver, nerver
                    eller spenning. Bare vanlig helg, og det kjennes utrolig deilig.</p>
                <p>Jeg har savnet hverdagen enda mer enn jeg trodde, og selv om den er alt annet enn
                    rolig og avslappende er det deilig å være en del av kaoset her hjemme igjen. Når
                    det er sagt angrer jeg ikke et sekund på at jeg takket ja til å være med på Skal
                    Vi Danse All Star. Det har vært en opplevelse for livet, og jeg er utrolig
                    takknemlig for alt jeg har fått være med på, alt jeg har lært,
                    mestringsopplevelsene og utfordringene.</p>
                <p>Det er det jeg sitter igjen med, i tillegg til et bunnsolid vennskap til Santino
                    så klart, ikke skuffelsen over å ikke ha stukket av med første plassen. Tro det
                    eller ei, men det kjennes helt greit å ikke ha vunnet. Vi ble slått på
                    målstreken av noen som har levert danseprestasjoner i øverste klasse fra første
                    uke, og jeg har fått være med tidenes sesong av Skal Vi Danse.</p>
                <p>Så kanskje jeg har vokst litt i løpet av disse ukene, eller i alle fall siden
                    forrige gang, for jeg er altså så stolt over det vi har fått til og det kjennes
                    ut som en like stor bragd uavhengig av utfallet! Og dere som begynner å kjenne
                    meg, vet jo at det ikke er en selvfølge når det kommer til meg.</p>
                <p>Ellers stormer det fint i media om dagen, og jeg har for lengst mistet oversikt
                    over antall artikler som har blitt skrevet om de få kontroversielle linjene jeg
                    la ut mandag kveld. Jeg har valgt å holde munn siden, ettersom jeg rett og slett
                    ikke har noe mer å kommentere, men det har ikke hindret noen i å ta det
                    fullstendig ut av konteksten det ble skrevet i. Mikse og trikse, spe på med
                    andres uttalelser og blåse det opp til noe langt større enn det faktisk var.</p>
                <p>Men, men… jeg tenker at det som vet, de vet. Og de som ønsker å misforstå, de
                    hadde misforstått uansett. Sånn er det stort sett alltid.</p>
                <p>Igjen takk til alle som har stemt, heiet og støttet oss gjennom denne
                    opplevelsen! Det har vært helt rått, og jeg føler meg ordentlig heldig så har en
                    så fin heiagjeng! Litta mimring på slutten her, så skal jeg gi meg! </p>
                <p>Tango med lungebetennelse i første program! Rett fra Kypros til sending, og har
                    fortsatt ikke kommet over at vi bommet på løftet, men herlighet så gøy det
                    var!!</p>
                <p> Program to! Litt mindre nervøs enn på premieren, Santino klarte å puste normalt
                    igjen og en fest av en jivekoreografi! </p>
                <p>Chachacha i program tre! Den uken slet jeg med å skjønne hva jeg drev med.
                    Plutselig var det ny telling, og mer skulle ikke til for å vippe meg av pinnen,
                    men vi landet på begge på beina!</p>
                <p>Første program etter at Santino fikk skulderen ut av ledd. En rar og trist uke,
                    men utrolig stolt over det vi fikk til sammen med Lars tross alt.</p>
                <p>I program fem ble det enarms paso doble i Kill Bill kostyme! Sykt bra løst av
                    Santino, og veldig lettet over at vi fikk danset sammen igjen!</p>
                <p>Så var det slowfox! Til Morten! Og med Morten.</p>
                <p>Lip sync i program syv! Med en hel skokk med nydelige gutter! Takk til både Jump
                    crew gutta og brødrene mine for formidabel innsats og en helt vanvittig gøy
                    lørdag!</p>
                <p>Samba og gruppedans! Første uken med to danser. Jeg danset for hundekjøring og
                    melkespreng! </p>
                <p>All star i all star! Salsa med Atle og Santino!</p>
                <p>Halloween i program 10! Første og eneste uken på topp alene etter argentinsk
                    tango, og duodans med Chengiz og Rikke! </p>
                <p>Semifinale med nerver på topp, duell mot Hetland og billett til finalen!!! Paso
                    og Rumba på parketten! </p>
                <p>Og ikke minst grinemaraton med Noah på balkongen.</p>
                <p>Finalen!! Den desidert gøyeste av alle lørdager, og tro det eller ei den med
                    minst nerver! Argentinsk tango, samba og moderne.</p>
                <p>En siste takk til alle de som jobber i kulissene til Skal Vi danse! Med alt fra
                    hår til kamera. Det er mange flinke folk det.</p>
            </div>
            <div>
                <head>DANSEUPDATE OG FUNKYGINE FIBERBRØD!</head>
                <p>Nok en danseuke er over, som betyr at vi er godt i gang med en ny! Krysser
                    fingrene for en litt mindre dramatisk uke, og at vi finner gode løsninger hvor
                    Santino får danset uten å belaste skulderen! Vi fikk jo til en bra åpning på
                    dansen vår nå på lørdag, til tross for at bare en arm ble brukt, og resten hjalp
                    jo Lars oss med! Så heldig jeg er som fikk danse med to så fine og flinke
                    gutter.</p>
                <p>Tusen takk for stemmer, støtte og fine meldinger folkens! Vi gleder oss til å
                    fremføre nok en dans, og jeg skal terpe som bare juling på paso til neste
                    sending!!</p>
                <p>Og apropos trening, hektiske dager og masse på tapetet… nok søvn, nok væske, og
                    ikke minst nok næringsrik mat! Uten mat og drikke, duger helten ikke. Haha, ikke
                    at jeg er en helt akkurat, men dere skjønner poenget. Et variert, sunt og godt
                    kosthold er avgjørende for å kunne prestere bra. Enten det er på dansegulvet, på
                    skolebenken, på trening eller jobb. Og som den brødelskeren jeg er, så ville jeg
                    bare minne dere på at grovt brød, med sunt pålegg er en perfekt måtte å fylle
                    energilagrene på! Spesielt Funkygine Fiberbrød dere! Hvorfor?</p>
                <p>Det smaker godt!</p>
                <p>Er naturlig rikt på kostfiber og høyt proteininnhold</p>
                <p>Det er 93 % grovt (ekstra grovt på grovhetsmerket)</p>
                <p>Gir deg alle de næringsstoffene du trenger for å holde deg aktiv lenger</p>
                <p>Det er nøkkelhullsmerket</p>
                <p>Det inneholder mindre av de tingene man bør spise mindre av, og mer av de tingene
                    man bør spise mer av</p>
                <p>Et av Norges mest solgte brød (snikskryt)</p>
                <p>Det er sammenbakt og saftig – holder seg lenge</p>
                <p>Kan spises til alle dagens måltider, frokost, lunsj, middag og kveldsmat</p>
                <p>Du får med et bilde av meg på kjøpet (hehe, denne er halvironisk)</p>
                <p>Kanskje dere har flere gode grunner? Og vet dere hva! Denne uken fyller Funkygine
                    Fiberbrød 3 år. Det ble lansert i september 2019 og siden den gangen har det
                    blitt solgt 7,5 million brød. Helt sprøtt, og jeg er så glad for at så mange
                    liker brødet mitt. Det er jo utelukkende på grunn av dere at brødet fortsatt er
                    i butikkhyllene, og at det i tillegg er et av norges mest solgte brød!! Ikke nok
                    med det. 2,5 millioner pakker med rundstykker har dere også puttet i
                    handlekurven. På bare 1,5 år!!</p>
                <p>Rått.</p>
            </div>
        </body>
    </text>
</TEI>